Presidenten [11:26:17 ]: Det blir en
rekke endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser
i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.
Endringene var som følger:
Spørsmålene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8, fra henholdsvis
representantene Frank Edvard Sve, Kristian August Eilertsen, Margret
Hagerup, Julia Brännström Nordtug, Kjersti Toppe, Bjørn Larsen,
Erlend Svardal Bøe og Stig Atle Abrahamsen til helse- og omsorgsministeren,
må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 9, fra representanten Bård Hoksrud
til samferdselsministeren, er overført til fiskeri- og havministeren
som rette vedkommende.
Spørsmål 13, fra representanten Hanne Beate
Stenvaag til kommunal- og distriktsministeren, må utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmål 14, fra representanten Geir Jørgensen
til digitaliserings- og forvaltningsministeren, vil bli besvart
av energiministeren på vegne av digitaliserings- og forvaltningsministeren,
som er bortreist.
Spørsmål 17, fra representanten Mahmoud Farahmand
til justis- og beredskapsministeren, er trukket.
Spørsmål 1
Fra representanten Frank Edvard Sve til helse-
og omsorgsministeren:
«Den økonomiske situasjonen for Helse Møre
og Romsdal er mildt sagt vanskeleg og framstår totalt ute av kontroll. Dette
er svært alvorleg for helse- og sjukehustenestene til befolkninga
i heile Møre og Romsdal, dersom utbyggingskostnadene og underskotet
i drifta skal dekkast inn gjennom å kutte i legar, sjukepleiarar
og andre sjukehustilsette.
Kva har statsråden tenkt å gjere for å sikre
forsvarlege helse- og sjukehustenester i fylket vårt, utan at dette
skal gå ut over dei tilsette ved sjukehusa?»
Spørsmål 2
Fra representanten Kristian August Eilertsen
til helse- og omsorgsministeren:
«En kartlegging fra NTB viser at 18 av 53 akuttsykehus mangler
leger med spesialisert kompetanse innen sykdommer og helseproblemer
hos eldre (geriatri). Flere distriktssykehus har ingen eller kun
én geriater, til tross for Stortingets vedtak i 2018 om at alle
akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. Samtidig øker antallet
eldre kraftig, og fagmiljøene advarer om at dagens mangel går ut
over kvaliteten på behandlingen. Tidvis drives mange avdelinger
ved sykehusene som et sykehjem, uten at sykehuset har kompetanse
innenfor eldreomsorg og demens. Regjeringen har varslet planer for
helsepersonell, men resultatene lar vente på seg. Mangelen på planer
er ikke problemet, men mangelen på tiltak og handlekraft.
Hvordan vil statsråden sikre geriatrisk kompetanse
ved alle akuttsykehus i Norge, særlig i distriktene, og sørge for
at eldre pasienter får et likeverdig behandlingstilbud i hele landet?»
Spørsmål 3
Fra representanten Margret Hagerup til helse-
og omsorgsministeren:
«Før valget lovet helse- og omsorgsministeren
i VG et krafttak for kvinnehelse, med løfter om økt forskning, kortere ventetider
for kvinner med endometriose, utvidet kreftscreening og bedre tilbud
ved overgangsplager. Mange kvinner opplevde dette som et viktig
og lenge etterlengtet løfte om at deres helseutfordringer endelig
skulle tas på alvor.
Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete
tiltak som nå er satt i gang for å oppfylle disse løftene?»
Spørsmål 4
Fra representanten Julia Brännström Nordtug
til helse- og omsorgsministeren:
«Over 800 000 personer har helseforsikring
i Norge, og under Arbeiderparti-regjeringen har antallet økt med
hele 200 000 personer, ifølge Finans Norge. Dette kan tolkes som et
uttrykk for den tillit folk har til å få helsehjelp fra det offentlige
når behovet oppstår.
Hva tror statsråden at budsjettforslaget Arbeiderparti-regjeringen
har fremlagt for sykehusene, vil medføre flere eller færre personer
med privat helseforsikring?»
Spørsmål 5
Fra representanten Kjersti Toppe til helse-
og omsorgsministeren:
«Statsråden har vore og besøkt sjukehusa i
Helse Førde. Til Nationen ber statsråden folket om å puste med magen,
og seier at han ikkje vil vera nokon museumsvoktar over lokalsjukehusa.
Statsråden uttalar også at det er betre at beslutninga om lokalsjukehusa
si framtid vert tatt i Sogn og Fjordane enn av folk i Oslo.
Meiner statsråden at lokalsjukehusa er som
museum, ser ikkje statsråden at det i denne saka er betre at statsråden
i Oslo parkerer forslaga no, og meiner statsråden at å miste ortopedi og
barsel er utvikling?»
Spørsmål 6
Fra representanten Bjørn Larsen til helse-
og omsorgsministeren:
«I foretaksmøte 4. juli 2025 følte statsråden
et behov for å være tydelig overfor Helse Nord med hensyn til funksjonsfordelingen
ved Helgelandssykehuset. Statsråden presiserte opprettelse av en
intermediær sengepost i Mosjøen, og at denne burde være på plass
i løpet av året. Dette bekreftet også statsråden i Mosjøen 19. juni.
Jeg forstår nå at dette er utsatt til 1. kvartal 2026. De ansatte
er ivrige og ønsker å snarest komme i gang for å oppfylle statsrådens
løfter.
Hvordan følges dette opp, slik at dette er
på plass senest 31. mars?»
Spørsmål 7
Fra representanten Erlend Svardal Bøe til helse-
og omsorgsministeren:
«Høyre innførte pakkeforløpene for kreft for
å sikre at pasientene skulle få rask og helhetlig hjelp. Det er
et mål om at 70 pst. av pakkeforløpene for kreft skal gjennomføres innen
standard forløpstid. Oppnåelsen for pakkeforløpene er for første
gang nede i 60 pst. Det betyr at stadig flere kreftsyke ikke får
nødvendig helsehjelp, når de skal ha det. Pakkeforløpene for kreft
skal gi forutsigbarhet og trygghet, ikke usikkerhet.
Hva mener statsråden er grunnen til at tallene
er historisk lave under Arbeiderparti-regjeringen?»
Spørsmål 8
Fra representanten Stig Atle Abrahamsen til
helse- og omsorgsministeren:
«Siden regjeringen Støre tiltrådte, har man
brukt 1,4 mrd. kr mer av offentlige midler på tannhelse, samtidig har
etterslepet på behandling innen tannhelse økt med over 42 000 personer,
og mange eldre og pleietrengende får ikke behandling innen rimelig
tid.
Mener statsråden at man har prioritert rett
innenfor tannhelse?»
Presidenten [11:26:43 ]: Disse spørsmålene
er utsatt til neste spørretime.
Spørsmål 9
Presidenten [11:27:32 ]: Dette spørsmålet,
fra representanten Bård Hoksrud til samferdselsministeren, er overført
til fiskeri- og havministeren som rette vedkommende.
Bård Hoksrud (FrP) [11:27:46 ] : «Kan statsråden redegjøre
for hvorfor regjeringen har holdt tilbake informasjon om at prosjektet
Stad skipstunnel var stoppet og Kystverket instruert om å stanse
videre forhandlinger med tilbyderne i prosjektet om mulige kostnadsreduksjoner,
samtidig som Arbeiderpartiets representanter reiste langs kysten
og lovet bygging av tunnelen i valgkampen?»
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:28:11 ] : Regjeringen
valgte å ikke igangsette forhandlinger med tilbyderne om Stad skipstunnel
fordi tilbudene lå langt over kostnadsrammen som Stortinget har
fastsatt. Kystverket vurderte at det ikke var mulig å forhandle
ned prisen til et nivå i nærheten av den vedtatte kostnadsrammen.
Den vurderingen mener jeg fortsatt er riktig. De store kostnadsøkningene
betydde at saken måtte tilbake til Stortinget for ny behandling.
Første mulighet for det var i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.
Regjeringen har fulgt opp prosjektet Stad skipstunnel
i tråd med hva som tidligere er varslet til Stortinget. I statsbudsjettet
for 2025 viste vi til at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget
dersom det ikke kom inn pristilbud innenfor den vedtatte kostnadsrammen.
Det ble også opplyst om at Stortingets kostnadsramme var lavere
enn tallene som kom fram fra den siste kostnads- og usikkerhetsanalysen
til Kystverket.
I statsbudsjettet for 2026 er det vist til
at Kystverket vurderer at kostnadsrammen må økes til 9 400 mill. kr
dersom prosjektet skal videreføres med realistiske budsjettrammer. Dette
innebærer nesten en fordobling av Stortingets kostnadsramme. Regjeringen
har på denne bakgrunnen vurdert at det ikke er realistisk å gjennomføre
prosjektet innenfor den vedtatte kostnadsrammen. Vi kan heller ikke
se at nytten av prosjektet kan forsvare de høye kostnadene.
Regjeringen følger nå opp stortingsvedtaket
fra trontaledebatten om å ferdigstille forhandlingene med tilbyderne samt
arbeide for å finne kostnadsreduserende tiltak. Jeg tar sikte på
å legge fram resultatet av dette arbeidet for Stortinget så snart
som mulig, men tidligst i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2026.
Bård Hoksrud (FrP) [11:30:00 ] : Jeg hører bortforklaringene
fra statsråden, og jeg har lyst til å utfordre statsråden på hvordan
man kan forklare at Arbeiderpartiets representanter reiste rundt
og lovet bygging av Stad skipstunnel samtidig som regjeringen allerede
hadde besluttet å stoppe prosjektet. Jeg skjønner at regjeringen
ikke forteller hva som kommer i budsjettet, før det kommer, men
med alle de positive lekkasjene som kom før valget, ser ikke statsråden
at mange velgere på Vestlandet opplever at statsråden og regjeringen
i beste fall framstår som uredelige, og i verste fall kanskje som noen
som ikke farer med sannheter? Det er faktisk sånn at kanskje 10 000–20 000
stemmer i noen fylker kunne betydd at vi hadde hatt et helt annet
flertall – hvis Arbeiderpartiet hadde vært redelig og fortalt at
man altså ikke ville sørge for å gå videre med Stad skipstunnel.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:30:53 ] : Det er helt
vanlig og tradisjon for at det som tilhører statsbudsjettet, som
oftest kommuniseres i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet.
Vi mener bestemt at dette er en sak som hører hjemme innenfor de
ordinære budsjettprosessene. På samme måte som med andre budsjettsaker
har vi lagt fram vårt forslag til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2026.
Jeg vil også poengtere at vi jo har varslet
at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom pristilbudet
ville overstige Stortingets kostnadsramme, og det ble også gjort kjent
at tilbudene som kom inn 10. juni, lå over den vedtatte kostnadsrammen.
Så dette er helt i henhold til vanlige budsjettprosesser
– at man legger fram helheten i budsjettet i forbindelse med budsjettframleggelsen.
Bård Hoksrud (FrP) [11:31:41 ] : Sånn jeg oppfatter det, var
det deler av dokumentene fra Kystverket som man valgte å ikke legge
fram da det ble etterspurt fra aktører osv. Det hadde vært interessant
om statsråden kunne si noe om det.
Så skjønner jeg hvordan budsjettarbeidet fungerer,
men det er jo påfallende at man gjennom hele valgkampen har kommet
med den ene lekkasjen etter den andre om alle de gode sakene, mens
man her plutselig har valgt stikk motsatt strategi, selvfølgelig,
fordi det sannsynligvis ville betydd noe med tanke på velgerne som
stemte på Arbeiderpartiet ved valget. De ville kanskje ikke stemt
på Arbeiderpartiet hvis man hadde visst hva Arbeiderpartiet gjorde.
Dette er et prosjekt som har bred støtte. Stortinget
har allerede gitt tydelige føringer gjennom anmodningsvedtak nå, og
da må statsråden forsikre oss om at hun skal følge opp i tråd med
de vedtakene som Stortinget har fattet. Hun sier at man skal komme
tilbake i revidert nasjonalbudsjett, men det kunne vel være mulig
å gjøre dette enda raskere, sånn at Stortinget enda raskere kunne
tatt stilling til det og sett på alle konsekvensene av dette prosjektet
og hvordan man kan få ned kostnadene.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:32:46 ] : Jeg vil gjenta
at jeg tror det er helt vanlig – og vi kan også gå tilbake til da
representantens parti var i regjering – at man legger fram helheten,
og at flere av sakene kom i forbindelse med framleggelse av statsbudsjett.
Så har man noen lekkasjer, og det hører også med og er veldig vanlig
i en valgkamp at man har noen positive saker man tar ut.
Når det er sagt, er dette et prosjekt som har
doblet seg i pris – 9,4 mrd. kr er det siste. Det er helt riktig
at vi skal følge opp Stortingets vedtak, men det å gjøre det kjappere
og raskere og samtidig klare å få det ned på den kostnadsrammen
som Stortinget opprinnelig har satt, på 5,3 mrd. kr, vurderer vi som
svært vanskelig. Kystverket var også veldig tydelig på at det å
klare å få det ned og innenfor den kostnadsrammen som Stortinget
har gjort vedtak om, er omtrent umulig.
Så får vi se hva forhandlingene viser. Jeg
skal ikke stå her og forskuttere utfallet av det. Det kan jo være
mulig å håpe på det, men som sagt: De vurderingene som ligger til
grunn, er at det ikke er mulig å komme innenfor den kostnadsrammen som
lå i Stortingets vedtak.
Spørsmål 10
Tom Staahle (FrP) [11:33:55 ] : «Hovedbanen er Norges eldste
jernbanestrekning, den er 67,8 km lang og ble åpnet i 1854. I dag
omtales strekningen som R13/R13X. I perioden 2019–2025 har punktligheten
på strekningen ifølge Bane NOR falt fra 93,5 til 88,3 pst. Et tog
er punktlig hvis det er mindre enn 4 minutter forsinket ved ankomst
endestasjon. Pendlere har i flere år etterlyst dobbeltspor og tiltak
for å bedre situasjonen på strekningen.
Når kan reisende på R13 forvente at kapasiteten
øker og punktligheten blir bedre?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:34:36 ] : Hovedbanen er en viktig
strekning på jernbanenettet, og det gjøres mye for å bedre punktlighet
og kapasitet. Regjeringens viktigste prioriteringer for jernbane
ser man i Nasjonal transportplan 2025–2036, og det er å øke bevilgningene
til drift, vedlikehold og fornying for å redusere antallet innstillinger,
øke punktligheten og gi et bedre tilbud til dem som bruker toget.
I NTP la regjeringen også enkelte prinsipper
til grunn for innsatsen til vedlikehold og fornying, bl.a. at innsatsen
skal prioriteres tydeligere mot de strekningene hvor trafikken er størst,
og hvor konsekvensene av feil er størst. Regjeringen har foreslått
en bevilgning på 7,5 mrd. kr til drift og vedlikehold og 7,9 mrd. kr
til fornying og mindre investeringer i statsbudsjettet for 2026.
På bakgrunn av dette har Bane NOR gjennomført
en rekke vedlikeholds- og fornyingstiltak på Hovedbanen i 2025,
og det er planlagt flere viktige arbeid i høst, bl.a. fornyelse
av kontaktledning, spor og sporveksler. Dette arbeidet vil bidra til
færre stoppende feil og bedre punktlighet.
Integrering av tilbringertjenesten, populært
kalt Flytoget, i 2028 vil gi flere avganger og vesentlig økt transportkapasitet på
strekningen Oslo S–Lillestrøm. Videre er det planlagt flere større
investeringer, såkalte effektpakker, for å gi tilbudsforbedringer
som også vil komme togtrafikken på Hovedbanen til gode, herunder
det som er omtalt som effektpakken Bedre lokal- og regiontilbud
på Østlandet, som skal gi flere avganger og kortere reisetid for
mange reiserelasjoner på hele Østlandet.
På lengre sikt er også effektpakken Utvikling
av Hovedbanen Nord prioritert for oppstart i andre seksårsperiode
i NTP, som innebærer flere investeringer, og som i sum vil gi plass
til flere gods- og persontog.
Tom Staahle (FrP) [11:36:43 ] : Jeg er glad for at samferdselsministeren
mener at Hovedbanen er viktig. For dem som reiser på Hovedbanen,
er det spøkefullt sagt at det ikke er gravd på Hovedbanen siden
1854. Det er i hvert fall den opplevelsen mange som reiser med Hovedbanen,
har.
Så er det dette med å få høyere punktlighet.
Jeg håper statsråden deler min oppfatning av at når folk stiller
seg opp på en perrong og venter på et tog, er det med en forventning om
at toget kommer. Da jeg sjekket forholdene for R13, spurte jeg Bane
NOR om kansellering og innstilte tog var med i statistikken for
punktlighet. Stor var overraskelsen da svaret var nei. Et par dager
etterpå kommer det en sak på NTB, hvor vi kan lese at Vy så langt
i år har innstilt over 32 000 tog på grunn av planlagt arbeid, uten
at det har påvirket statistikken for punktlighet og regularitet.
Det er vel egentlig slik at det er tog som
opprinnelig er satt opp i rutetabellen, folk forholder seg til når
de stiller seg opp på perrongen og venter. Da lurer jeg på om statsråden
er enig i at dette rett og slett er triksing med tall, og om statsråden
mener at det inngir tillit til jernbanen og Bane NORs håndtering
av punktlighetsstatistikken.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:38:00 ] : Det aller, aller viktigste
vi jobber med i min sektor med tanke på jernbane, er å få toget
til å komme og gå når det skal. Vi er enig i at vi har et stykke
arbeid å gjøre for å komme opp på et akseptabelt nivå. Punktligheten
for 2024 var et godt stykke unna punktlighetsmålet på 90 pst. Hittil
i år ser det noe bedre ut, men vi er fortsatt et lite stykke unna
det som er punktlighetsmålet, og som jeg oppfatter at et samlet
storting har sluttet seg til. Vi mener at den oppskriften som skal
til for å løse dette, er å bruke penger på drift, vedlikehold og
fornying og få eksisterende infrastruktur til å levere bedre.
Den måten vi måler dette på, er ikke noe nytt.
Slik har det vært målt over tid, også under foregående regjering
og foregående statsråd fra Fremskrittspartiet. Vi trikser ikke med tall,
men det som selvfølgelig er viktig å si, er at det ikke er oppsiktsvekkende
at vi må bruke tid i sporet for å få jernbanen til å fungere bedre.
Det er en del av oppskriften.
Tom Staahle (FrP) [11:39:01 ] : Ambisjonen fra regjeringen
og partiene på venstresiden er at folk skal bruke kollektivtransport.
I det ligger det en målsetting om å redusere bilbruk og at folk
skal bruke buss og tog. I Oslo og Akershus er det mer enn 1,5 million
mennesker, og antallet trafikkbevegelser over fylkesgrensene er
mange, og mange går med tog. Om ambisjonen er at folk skal bruke
tog, er det ikke da slik at dette også må følges opp med konkrete
investeringer? Det er jo mangelen på investeringer over tid som
har resultert i at vi mangler punktlighet i dag, og at folk opplever
at togene ikke går. Er det ikke et tankekors for statsråden at det
fortsatt er sporveksler og teknologi fra en helt annen tidsalder
og utstyrsmangel som håndterer togtrafikken på det sentrale Østlandet,
og som gjør at folk står som kveg i de togvognene som kanskje –
eller kanskje ikke – dukker opp på en perrong nær deg?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:39:52 ] : Jeg vil advare mot å
fortegne bildet av norsk jernbane. Det er utfordringer, det er helt
åpenbart at det er det. Det er ikke oppsiktsvekkende for meg, for
det er nettopp det som er bakgrunnen for at vi nå bevilger betydelig
mer penger til drifts-, vedlikeholds- og fornyingsarbeid. Det er
nettopp det som skal til for å bytte ut gamle sporveksler, gamle
kontaktledningsanlegg og alt det representanten beskriver. Det er
vi helt innforstått med at må til.
Så har vi gjort helt konkrete tiltak, som Fremskrittspartiet har
vært imot, nemlig å integrere flytogtilbudet slik at vi får tatt
ut kapasiteten for langt flere togpassasjerer og pendlere i denne
regionen, istedenfor å opprettholde det som kan omtales som et mer
eksklusivt tilbud for færre passasjerer. Man må gjøre konkret handling
for å få resultater, og der er i hvert fall vi på plass.
Spørsmål 11
Geir Inge Lien (Sp) [11:40:50 ] : Steinberg stasjon i Drammen
kommune vil etter nyttår få eit sterkt svekt tilbod samanlikna med
i dag. Dei siste åra er det gjort vesentlege investeringar på stasjonen,
og han er no ein viktig del av nerven i lokaltrafikken i regionen,
og eg spør:
«Vil statsråden sikre fremtiden til
Steinberg stasjon ved at dagens togtilbud ikke reduseres slik som
Bane Nor har foreslått, og videre ved utbygging av økt parkeringskapasitet
for de reisende?»
Presidenten [11:41:33 ]: Presidenten
vil minne om at spørsmålet er det som står skrevet ned.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:41:39 ] : Bane NOR er etter jernbaneregelverket
ansvarlig for å tildele infrastrukturkapasitet på det norske jernbanenettet.
Bane NOR har verken mandat til eller planer om å legge ned stasjoner,
men Bane NOR har ansvaret for ruteplanene, og at de faktisk er realistiske,
slik at togene holder ruten og at de reisende kan stole på toget.
Bane NOR har i den forbindelse anledning til å justere stoppmønsteret
når den årlige ruteplanen skal fastsettes.
De siste årene har ruteplanene blitt stadig
mindre realistiske fordi det kjøres langt flere tog på svært presset
infrastruktur, og flere reisende gir lengre stopp på mange stasjoner. Jernbanesystemet
i Norge er – som vi også har vært inne på tidligere her – sårbart
for feil, og særlig på strekninger med enkeltspor vil forsinkelser
forplante seg raskt når det er tett trafikk, og det er selvfølgelig
også få omkjøringsmuligheter. Små forsinkelser eller avvik fra oppsatt
rute kan gi store ringvirkninger for trafikkavviklingen, selv langt
unna der forsinkelsen oppstår.
Bane NOR opplyser at deres beregninger viser
at det ikke er tilstrekkelig kjøretid til å stoppe enkelte tog på
linje R12 Kongsberg–Eidsvoll for passasjerutveksling på Steinberg.
Noen tog må kjøre forbi. Bane NOR har derfor besluttet å redusere
antallet stopp ved Steinberg stasjon fra desember 2025, fra 43 stopp
i døgnet til 30. Bane NOR opplyser at endringene er vurdert å gi
færre forsinkede tog og en vesentlig bedre punktlighet for linjen
mellom Kongsberg og Eidsvoll. Bane NOR forventer også reduksjon
i følgeforsinkelser for annen region-, fjern- og godstrafikk på
Sørlandsbanen. Her har punktligheten vært lav og fallende de siste
årene.
Bane NOR har samtidig forsøkt å minimere konsekvensene
for de reisende gjennom at man forsøker å opprettholde en tilnærmet
30-minutters frekvens i medstrøms rushtid. Syv av ti tog vil fremdeles
stoppe på Steinberg, og flertallet av de reisende vil ha et rimelig
godt togtilbud. Det vil også være halvtimesintervall med buss mellom
Steinberg og Mjøndalen og Drammen.
Ifølge Jernbanedirektoratet er det i overkant
av 80 000 reisende til og fra Steinberg stasjon i året, eller et
snitt på i overkant av 350 personer per arbeidsdag. Årlig reiser
det 6,6 millioner passasjerer til og fra øvrige stasjoner mellom Kongsberg
og Eidsvoll, tilsvarende om lag 28 700 personer per arbeidsdag.
Det indikerer at det er en stor gevinst for svært mange, sammenlignet
med hvor mange som får et togtilbud med færre avganger i døgnet.
Det er også sånn at parkeringen på Steinberg
er full på enkelte dager, men Bane NOR opplyser at det er ledig
kapasitet også på Hokksund stasjon, som ligger ca. tre kilometer fra
Steinberg.
Geir Inge Lien (Sp) [11:44:34 ] : Ei av utfordringane på stasjonen
er nettopp mangelen på parkeringsplassar. Bane NOR Eiendom eig areal
rundt stasjonen som kunne ha vore brukte til pendlarparkering, men
Bane NOR meiner at alle eigentleg skal sykle eller gå til stasjonen
– det har vorte ein slags politikk. Det er ein fin tanke, men realiteten
er at dei fleste ikkje vil ha råd eller kanskje ha moglegheit til
å bu akkurat i det området, og at dei då ønskjer å ha moglegheita til
å køyre bil, og må gjere det. Meiner statsråden at det er realistisk
at vanlege folk som ønskjer å bruke toget, eine og åleine skal bruke
sykkel eller gå til stasjonen?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:45:27 ] : Nei, det mener jeg ikke,
og derfor er det tilrettelagt for parkering på de fleste av våre
stasjoner. Selv om vi har samfunnsmål om at vi skal få flere til
å bruke gange, sykkel og kollektiv, er det åpenbart sånn at mange
må bruke bilen til og fra stasjonene. Parkeringen på Steinberg er
full på enkelte dager, men Bane NOR opplyser at det er ledig kapasitet
på Hokksund stasjon, som ligger ca. tre kilometer fra Steinberg.
Bane NORs registreringer viser at 25 pst. av dem som parkerer på
Steinberg, kjører kortere enn en kilometer. Mange kjører også forbi
Hokksund til Steinberg, fordi Steinberg ikke er avgiftsbelagt.
Geir Inge Lien (Sp) [11:46:03 ] : Det er, etter det eg kjenner
til, kapasitet til å kunne gjere noko med parkeringstilhøva der.
Stortinget har vedteke at stasjonen der skal
ha den opninga som han har i dag. Vi som faktisk køyrer toga, vil
oppretthalde stoppmønsteret som gjeld i dag, og ikkje minst er det
eit sterkt folkeleg ønske om å behalde togtilbodet som i dag. Der Bane NORs
byråkratar vil redusere togtilbodet, vil Senterpartiet lytte til
dei som bruker stasjonen og dei som køyrer toga der dagleg. Kva
side er den ansvarlege statsråden på i denne saka?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:46:40 ] : Jeg er alltid på passasjerens
side, men i mitt svar har jeg redegjort for at dette angår veldig
mange passasjerer. Det er selvfølgelig ikke sånn at det sitter noen
byråkrater og lager vanskelige rutetabeller for å straffe passasjerene,
det er et helt motsatt utgangspunkt. Her har man sett på hvordan
man kan få bedre driftsstabilitet og større punktlighet, og det
vil gagne flere passasjerer.
Det er selvfølgelig for meg fullt mulig å forstå
at de som da får et dårligere tilbud, ikke er fornøyd med det –
det er jo helt naturlig. Samtidig er det naturlig at det også gjøres
avveininger av hvordan man skaffer et best mulig togtilbud til flest mulig
passasjerer, og det er det Bane NOR har gjort her.
Spørsmål 12
Anne Kristine Linnestad (H) [11:47:28 ] : Det er togets dag
i dag, forstår jeg.
«Flytogets BM71 var planlagt oppgradert og
skulle kjøres til 2040. Etter sammenslåingen med VY er oppgraderingen
skrotet, og nye togsett skal settes inn.
Hva ville staten spart på å oppgradere eksisterende
materiell og benytte dette til 2040, fremfor å kjøpe nytt fra 2032?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:47:54 ] : De eldste flytogene
ble bygget sent på 1990-tallet og når forventet teknisk levetid
i 2030. Norske tog og Jernbanedirektoratet vurderer at det som gir
det beste togtilbudet til passasjerene, og som er mest lønnsomt
for staten, er å styre mot en planlagt utfasing på 2030-tallet.
Flytogene er ikke tilpasset det høyfrekvente
regiontogtilbudet som regjeringen ønsker å innføre fra desember
2027. I tillegg må man forvente at eldre tog har større vedlikeholdsbehov
og flere stoppende feil. Det påvirker negativt både togtilbudets
driftsstabilitet og hvor mange tog som til enhver tid står klare
for drift.
Norske tog har gjennomført beregninger av kostnadene som
påløper staten ved å oppgradere og bruke flytogene fram til 2042,
sammenlignet med en styrt utfasing av togene tidlig på 2030-tallet.
Anslagene konkluderer med at oppgradering og bruk til 2042 koster
mindre i kroner og øre enn om man erstatter togene tidlig på 2030-tallet.
Den økonomiske analysen setter imidlertid ikke
en pris på fordelene for de reisende ved at nye tog erstatter de
eldre flytogene, som vil gi positive effekter i form av bedre komfort,
økt driftsstabilitet og langt høyere transportkapasitet.
Totalen tilsier etter Norske togs og Jernbanedirektoratets vurdering
at det er til det beste for passasjerene at togene ikke oppgraderes
for bruk fram til 2040.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:49:34 ] : Dette er andre gangen
jeg spør, og jeg får et akkurat like dårlig svar. Jeg hadde et skriftlig
spørsmål for et par uker siden, og så får jeg akkurat like dårlig
svar nå.
Når Flytoget selv har en oppgraderingsplan
hvert tiende år og sier at dette kunne de fint klare, blir det i
mitt hode noe spesielt at fordi de går inn i Vy-tilbudet, så er
ikke det lenger realistisk. Og for å være helt ærlig: Som togpendler
– eller arbeidsreisende – på Østfoldbanen vil jeg dog si at komfort
er ikke det som er viktigst. Om du sitter og ikke rekker ned med beina
på grunn av at det er gammelt togsett med for høye seter, eller
om du står som sild i tønne, er det ikke det som er det viktigste
for oss. Det viktigste er at toget går, og at det kommer seg av
gårde. Da synes jeg det er spesielt at man ikke kan komme med et
tall på hva det skal koste norske skattebetalere å kjøpe nye tog
på midten av 2030-tallet, framfor å oppgradere dem vi har. Har statsråden
egentlig en forklaring på hva skattebetalerne vil bli belastet med?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:50:45 ] : Om det er et dårlig
svar, eller om det er representanten som ikke liker svaret, kan
vi jo diskutere etterpå. Poenget er at det er helt ulik tilnærming
til hva Flytoget skulle bruke disse togene til, og hva vi nå skal
bruke disse togsettene til. Flytogets business case tok utgangspunkt
i en annen bruk enn det å innlemme Flytogets ruteleie i det ordinære
regiontogtilbudet fra 2028. Den nye grunnrutemodellen med integrert
tilbringertjeneste kommer alle de reisende på Østlandet til gode,
noe som også gir andre forutsetninger for kost–nytte-vurderinger.
Så kan vi bruke noen eksempler her. Hvis man
tenker at man alltid skal holde liv i det gamle togmateriellet,
for enhver pris, er det jo det man har gjort i Norge. Nå kjører
vi 69-sett, som er om lag 50 år gamle. Det er ikke så veldig vellykket
for passasjerene, heller ikke for driftsstabiliteten, så jeg er
ganske trygg på at dette er en riktig vurdering.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:51:33 ] : Det er ikke det at
jeg ikke liker svaret, det er bare at det ikke er et svar på det
jeg spør om.
Men noe helt annet: ESA har åpnet formell sak
mot Norge på bakgrunn av regjeringens valg om å direktetildele flere jernbanestrekninger
til Vy uten konkurranse. LO-forbundet Norsk Lokomotivførerforbund
sier i etterkant av ESAs beslutning at dersom direktetildeling ikke
er mulig, må EØS-avtalen sies opp.
Vil statsråden virkelig fortsette å direktetildele
jernbanestrekninger til Vy, eller er regjeringen villig til å si
opp EØS-avtalen for å få dette til?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:10 ] : Svaret på det siste
er nei, og det er ingenting av det vi har gjort innenfor norsk jernbanepolitikk,
som vi mener ikke forholder seg til EØS-avtalen og de direktivene
som ligger der. Det kan godt være at det er juridisk uenighet om
hvordan paragrafer skal forstås og fortolkes – det er jo ganske
åpenbart, siden ESA har sendt oss et brev om det – men vi mener
at vi er på trygg grunn, og at vi er innenfor det handlingsrommet
som vi har, når vi har brukt direktetildeling. Det er denne regjeringens prefererte
politikk å bruke direktetildeling, men det er også en juridisk innramming
som vi må forholde oss til.
Spørsmål 13
Fra representanten Hanne Beate Stenvaag til
kommunal- og distriktsministeren:
«Daglige medieoppslag i Tromsø viser hvordan
folk som trenger bolig, fortrenges fra leiemarkedet på grunn av
en massiv vekst i korttidsutleie. Sårt tiltrengt arbeidskraft må
flytte, og det har vært en stor økning i personer som trenger midlertidig
bolig, inkludert barnefamilier. Det kalles Airbnb-eksplosjonen.
Tromsø kommune har laget en utredning som viser at kommunen i dag
ikke har noen reell måte å påvirke situasjonen på.
Hvor lenge skal Tromsø og andre kommuner med
turisttrykk vente på å få redskaper for å regulere korttidsleie?»
Presidenten [11:52:46 ]: Dette spørsmålet,
fra representanten Hanne Beate Stenvaag til kommunal- og distriktsministeren,
er utsatt til neste spørretime.
Spørsmål 14
Presidenten [11:52:40 ]: Dette spørsmålet,
fra representanten Geir Jørgensen til digitaliserings- og forvaltningsministeren,
vil bli besvart av energiministeren på vegne av digitaliserings-
og forvaltningsministeren.
Geir Jørgensen (R) [11:52:52 ] : «Vi har de siste årene sett
en stor etablering av kraftkrevende kryptosentre i Nord-Norge. I
Kirkenes opererer nå fem kryptosenter, og NVE advarer om at det
er snakk om et titalls kryptosentre bare i Øst-Finnmark.
Vil regjeringen følge intensjonen om et midlertidig
forbud mot kraftsløsende kryptoutvinning, slik som statsråden sa til
E24 11. oktober, eller ser regjeringen på andre måter å sikre at
norsk vannkraft ikke sløses bort på å utvinne kryptovaluta for å
berike kryptomilliardærer i andre land?»
Statsråd Terje Aasland [11:53:30 ] : Jeg vil takke representanten
for spørsmålet, for da kan vi få presisert det vi har av tiltak,
og det vi jobber med. Representantens spørsmål berører både mitt
og digitaliserings- og forvaltningsministerens ansvarsområder, og
jeg svarer selvfølgelig på vegne av oss begge.
Et egnet klima, tilgang på kraft og stabile
rammevilkår gjør Norge til et attraktivt land for datasenterbygging.
Dette er i utgangspunktet bra, med tanke på både vår nasjonale sikkerhet
og beredskap og verdiskaping, og det går jeg ut fra at representanten
er enig i i det store. Dette innebærer imidlertid også at Norge
peker seg ut som en arena hvor det er lett å utvinne krypto. Utvinning
av kryptovaluta kaster lite av seg i form av arbeidsplasser og inntekter,
og regjeringen har en klar intensjon om å begrense utvinning av
kryptovaluta i Norge mest mulig.
Dette er bakgrunnen for at vi allerede nå utreder
et midlertidig forbud mot slike etableringer i form av en statlig
planbestemmelse. Vi mener tiltaket vil kunne bidra til sterkt å ramme
mulighetene for at nye datasentre skal kunne utvinne krypto i Norge,
men det er for tidlig å si noe eksakt om hvordan dette forbudet
skal innrettes.
Kommunal- og distriktsdepartementet har invitert
flere aktører til å gi tilbud om å utrede og utarbeide en statlig
planbestemmelse med et midlertidig og avgrenset forbud mot etablering
av datasentre som hovedsakelig driver med kraftkrevende utvinning
av kryptovaluta. Det tar sikte på at utredningen og utarbeidingen
av en slik statlig planbestemmelse foreligger i slutten av januar
2026.
Tanken er å innføre et midlertidig forbud,
og jeg deler representanten Jørgensens oppfatning av behovet for
det. En statlig planbestemmelse som forbyr nye datasentre for kryptoutvinning,
betyr at slike datasentre enten må få tillatelse fra Kommunal- og
distriktsdepartementet, eller at de bare kan bygges hvis de står
i en godkjent kommunal plan. Kommunene driver den konkrete arealplanleggingen
og må følge de bestemmelsene som regjeringen fastsetter når de utarbeider
sine arealplaner. Jeg tror det er et godt spor for å få løst den
utfordringen som vi ser at etablering av kryptosentre gir.
Geir Jørgensen (R) [11:55:55 ] : Da takker jeg for svaret,
og så undres jeg fortsatt videre på: Hvor blir det av handlekraften?
Hvor blir det av tempoet? Dette er på ingen måte nytt. Vi har stått
her mange ganger – både undertegnede og flere andre representanter
– og etterlyst handling når det gjelder kryptosentrene.
Vi i Rødt er også på lag med industrien, og
vi er på lag med fagbevegelsen, som i lang tid har krevd handling
nå. Senest i går kom Harald Solberg, direktør i Norsk Industri,
og sa følgende til E24: «Vi trenger ikke kryptosentre. De gir ingen vesentlig
verdiskapning for Norge.»
Dette haster det altså å komme i inngrep med.
Kan statsråden anslå når man er ferdig med utredninger og omveier
her og kommer i gang med et regelverk som setter en stopper for denne
kraftsløsende virksomheten?
Statsråd Terje Aasland [11:56:53 ] : Som jeg redegjorde for
i svaret mitt, tar vi sikte på at denne utredningen kan foreligge
i januar, og at vi kan iverksette tiltak så raskt som mulig etter
det.
Jeg er også opptatt av at vi skal kunne hindre
etablering av krypto, spesielt der man på en måte tilsniker seg
en plass for å drive med det. Vi ser at det gis avslag på tilknytning
til krypto på grunn av kapasiteter og så videre i nettet. Reguleringsmyndigheten
for energi, RME, har innhentet nærmere informasjon fra Statnett
som viser at det har kommet inn forespørsler knyttet til elleve
datasentre som oppgir at de skal utvinne krypto. Da kan jeg understreke:
Ingen av disse har fått reservere kapasitet, og de står heller ikke
i kapasitetskøen. Så kan det selvfølgelig være gjort reservasjoner
som Statnett ikke kjenner til, men det er et arbeid vi følger opp.
RME kommer også i nær framtid til å ha møter og dialog med de nordlige
nettselskapene, i både Finnmark, Troms og nordlige Nordland, for
å få bedre innsikt i den faktiske situasjonen. Vi har til hensikt
å iverksette et midlertidig forbud mot etablering av krypto.
Geir Jørgensen (R) [11:58:02 ] : Det vi vel åpenbart ser her,
når dette er varslet som et tiltak, er en betydelig strategisk posisjonering
nå framover – nettopp for å få kommet i gang før et eventuelt midlertidig
forbud er på plass, sånn som statsråden annonserer her.
Kan statsråden si noe om hvorvidt et slikt
midlertidig forbud – eller et totalforbud, som vi i Rødt ønsker
og skal jobbe for – kan gis noen form for tilbakevirkende kraft,
sånn at vi framover kan ta litt bedre kontroll over de verdifulle
vannkraftressursene vi har i Norge, sånn som vi har klart å gjøre det
i dag?
Statsråd Terje Aasland [11:58:48 ] : Jeg tror representanten
også erkjenner at det er krevende å gjøre tiltak med tilbakevirkende
kraft som får direkte innvirkninger, men vi skal selvfølgelig vurdere
også den situasjonen.
Så er det slik, som jeg sier, at RME, altså
reguleringsmyndigheten, nå gjør et arbeid i dialog med nettselskapene for
å få oversikt over i hvilket omfang dette nå er til stede, og hva
vi kan forvente at vil komme den nærmeste tiden. Det er viktig å
få den oversikten, sånn at vi raskt kan iverksette tiltak som sørger
for at verdifull kraft ikke blir utnyttet til kryptoutvinning. Det
gjelder spesielt mindre datasentre som utvinner krypto, noe vi har
sett tendenser til. Der er det også viktig at de som gir tilknytning,
eventuelt, er oppmerksomme på regjeringens arbeid, sånn at vi ikke
får flere tilknytninger enn det som strengt tatt er helt, helt nødvendig
nå.
Spørsmål 15
Line Marlene Haugen (FrP) [12:00:01 ] : «Kunnskapsministeren
svarte nylig på mitt skriftlige spørsmål om hvordan skolene skal
håndtere situasjoner der lærere må følge en elev ut av klasserommet
etter fysisk inngripen. Statsråden svarte at dette må «avgjøres
lokalt» – altså at skolene selv må finne ut hvordan både den urolige
eleven og resten av klassen skal ivaretas.
Når regjeringen samtidig er imot spesialskoler
og alternative opplæringsarenaer – hva mener statsråden egentlig skal
skje når problemet fortsetter og læreren står alene?»
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:00:33 ] : Aller først: Regjeringen
er ikke imot spesialskoler eller alternative opplæringsarenaer,
slik representanten hevder. Bruk av andre arenaer for læring kan
være nyttig for den enkelte, både som del av tilpasset opplæring
og som tiltak i individuell tilrettelegging. Derfor har vi mange
slike tilbud i dag rundt omkring i landet vårt.
Arbeiderpartiet mener at de aller fleste elever
i norsk skole skal få opplæringen sin i det store fellesskapet.
Vi ønsker ingen sorteringskole. Vi kjemper for fellesskolen, og
den er etter min mening Norges fremste konkurransefordel som samfunn.
Derfor har det vært så viktig for regjeringen å sikre at lærerne
og andre ansatte har den nødvendige støtte i lovverket for å kunne
gjøre jobben sin best mulig for klassefellesskapet.
De nye reglene som trådte i kraft dette skoleåret,
gir ansatte i skolen en mulighet, på visse vilkår, til å gripe inn
fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk eller vesentlig forstyrrer
opplæringen til andre elever. Lovendringen innebærer en utvidelse
av i hvilke tilfeller ansatte har muligheten til å bruke fysisk
makt.
Hvordan, og hva slags inngrep som kan benyttes,
må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I noen tilfeller kan
det være et alternativ å ta eleven ut av klasserommet. Det er selvfølgelig
opp til læreren og eventuelt annet personell å avgjøre hvordan man
skal ivareta både eleven som blir tatt ut av klassen, og resten
av klassen. Denne vurderingen gjøres, og må gjøres, lokalt i det
enkelte tilfellet.
Jeg har forståelse for at slike situasjoner
kan være krevende. Regjeringen har varslet at det vil bli utarbeidet
veiledning til reglene om fysisk inngripen, og det ligger nå bl.a.
informasjonsvideoer på udir.no om fysisk inngripen.
Regjeringen bruker i 2025 nærmere 2,9 mrd. kr
på kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage
og skole. Gjennom tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling
er det tilrettelagt for at kommuner kan iverksette nødvendige kompetansetiltak
basert på lokale behov.
La meg understreke: Selv om det er et grunnleggende prinsipp
at alle skal kunne få et tilbud i ordinær klasse, er det viktig
at elever med behov får tilrettelegging, gjerne i mindre grupper,
når det er fornuftig, og det gjøres allerede i dag.
Jeg er dessuten åpen for at vi kan ha behov
for flere verktøy i opplæringsloven. Jeg har derfor satt i gang
et arbeid for å se om det er noe vi kan endre i regelverket for
at lærerne skal få et enda bedre arbeidsmiljø, og at klassen skal
få oppleve et enda bedre skole- og læringsmiljø.
Line Marlene Haugen (FrP) [12:03:07 ] : Det er nettopp dette
som er problemet, den lokale vurderingen. Det er et stort problem,
for i praksis vil en lærer stå alene selv om det er blitt en utvidelse
ved lovendringen. I en klasse på 30 står en ofte alene med elever
som har krav på individuell tilrettelagt opplæring, og alle elever
skal ha tilpasset opplæring. Så har du de som lager uro. Det en
opplever at statsråden gjør, er å legge ansvaret tilbake på skolene
og kommunene uten at de får mer ressurser gjennom utvidelsen ved
lovendringen. Det synes jeg er skremmende.
Da må jeg nesten spørre igjen: Hvordan mener
statsråden én lærer alene med 30 elever skal kunne klare å følge
opp hele klassen og samtidig håndtere de utfordrende elevene? Det
er det jeg føler jeg ikke har fått svar på.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:04:05 ] : Det er viktig for
meg å understreke at det ikke er noen plikt til fysisk inngripen,
men for oss i Arbeiderpartiet har det vært viktig å legge til rette
for at man kan gripe inn, når denne lovendringen nå kommer på plass.
Da vi tok over etter at FrP og Høyre hadde styrt i flere år, så
fikk ikke lærerne engang la sin side av saken bli hørt dersom de
ble anklaget for å gå over streken. Der har vi endret lovverket
og i tillegg tatt flere konkrete grep.
Det som er utrolig viktig, er at det er de
lokale som vet hvor skoen trykker mest. Da jeg selv var lokalpolitiker
gjennom 12 år, klarte vi nesten å doble antall ansatte i helsestasjonene
og skolehelsetjenesten, nettopp for å gi lærerne de verktøyene som
de rapporterte til oss at de trengte. Et godt partssamarbeid er
helt nødvendig for å kunne sette inn målrettede tiltak som i størst
mulig grad treffer de lokale behovene.
Line Marlene Haugen (FrP) [12:04:58 ] : Ja, det lokale behovet
kjennes best på skolene, men igjen, det er ikke blitt tilført noen
øremerkede midler. Ressursene som er i skolen, er allerede ribbet
til beinet. Her endres en lov uten at regjeringen tar høyde for
at det også krever en god del mer ressurser å ivareta et godt og
trygt læringsmiljø i klasserommet. Da må jeg nesten bare stille
spørsmålet: Hvor mange elever tenker en at må falle utenfor, og
hvor mange lærere må egentlig gi opp før regjeringen innser at det
ikke bare er å endre en lov? Her må det ressurser til, og det må
være en plan for bruk av pengene som blir tildelt skolene og kommunene.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:05:45 ] : Vi er helt tydelige
på at vi skal gjøre alt vi kan for at våre elever og unger skal
få det best mulige læringsmiljøet de kan få. Det skal være et trygt
og godt læringsmiljø, og hvordan man skaper det, kan variere ut
fra den enkelte kommune. Vi har i tillegg øremerkede penger, 80 mill. kr,
til f.eks. beredskapsteam som er helt nytt av i år for å hjelpe
kommunene i arbeidet med kriminalitetsforebygging og innsats der
man ser at behovet er størst.
Det samme har vi gjort med skolemiljøteam,
hvor vi ser at man har behov for mer målrettet innsats der behovene
er størst, og der man kan sette sammen flere faggrupper for å bistå
skolene hvis de har utfordringer knyttet til skolemiljø eller kriminalitet.
Vi tar enkelte grep – mer enn det som er blitt
gjort tidligere, vil jeg understreke – og vi er absolutt med på
å videreutvikle dette. Jeg er også veldig opptatt av å støtte partene
og lærerne og de ansatte i deres kontakt med skoleeiere.
Spørsmål 16
Helge André Njåstad (FrP) [12:07:03 ] : «I NRK Vestland 15. oktober
kan me lesa at Kystverket meiner rapporten frå Forsvarsmateriell
ikkje bidrar med ny kunnskap om u-båten med kvikksølv og ammunisjon
utanfor Fedje i Vestland.
Er statsråden einig med Kystverket i at rapporten
ikkje bidrar med ny kunnskap?»
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:07:24 ] : La meg være
tydelig på at Kystverket verken har sagt eller ment at rapporten
fra Forsvarsmateriell ikke bidrar med ny kunnskap om U-864. Det
Kystverket og jeg har sagt, og som også går fram av artikkelen i
NRK som representanten viser til i sitt spørsmål, er at rapporten
er en del av et større utredningsarbeid. I dette arbeidet bidrar
flere etater fra forsvarssektoren med innspill.
I tillegg har Kystverket gjennomført ett tokt
for å undersøke vraket, og skal gjennomføre et nytt tokt på nyåret.
De har også bedt om ytterligere utredninger fra Forsvarets forskningsinstitutt.
På bakgrunn av funnene fra disse toktene og innspill fra etatene
i forsvarssektoren vil Kystverket legge fram en rapport med anbefalinger
om videre håndtering. Denne vil bli klar våren 2026.
Jeg vet at dette er en sak der mange kjenner
på en bekymring fordi det ligger store mengder kvikksølv på sjøbunnen. Jeg
deler denne bekymringen og vil være tydelig på at det som er viktig
for regjeringen i denne saken, er å håndtere vraket og kvikksølvforurensningen
på en måte som gir lavest mulig risiko for spredning av kvikksølv.
Alle tiltakene vil innebære en viss risiko
for spredning. De fleste utredninger som har vært gjennomført, viser
at tildekking av vraket og sjøbunnen gir lavest risiko, men vi ser nå
at de ulike etatene i forsvarssektoren har ulike vurderinger.
I 2022 leverte et ekspertutvalg en rapport
der de anbefalte å avklare usikkerhetene knyttet til bl.a. hvor
mye kvikksølv som er mulig å hente opp, og så hente opp så mye som
mulig før vraket og den forurensede sjøbunnen dekkes til med rene masser.
Dette er vi nå i gang med å gjøre.
Vi vil nå la Kystverket fullføre oppdraget
de har fått. De skal levere sin endelige rapport våren 2026, og
her vil Forsvarsmateriells rapport inngå i kunnskapsgrunnlaget.
Dersom de faglige rådene her viser at det er betydelig risiko for
detonasjon av torpedoer, som igjen kan føre til høy risiko for spredning
av kvikksølv, skal vi selvsagt lytte til det.
Helge André Njåstad (FrP) [12:09:47 ] : Eg blir tryggja av
at då er Kystverket feilsitert og feiloppfatta, men det er mange
som oppfattar at Kystverket har vore skeptisk til den nye rapporten,
som peikar på at det er stor risiko for at torpedoane kan bli detonerte
ved ei slik løysing. Ei av utfordringane ein har hatt lokalt, er
at det er eit mandat frå regjeringa som berre handlar om heving
av kvikksølv og så tildekking, og at ein utelukkar å heva heile
ubåten og dermed eliminera risikoen for detonering. Viss dei faglege
råda som kjem til statsråden neste vår, peikar på at ei heving av
heile ubåten vil vera det beste, er det noko ved mandatet som utelukkar
at den løysinga kan veljast?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:10:31 ] : Regjeringen
er opptatt av og vil sørge for en håndtering som gir lavest mulig
risiko for spredning av kvikksølvforurensningen. Forsvarsmateriells
vurdering tar vi på største alvor, og vi vil ikke gjennomføre tiltak
som vil innebære høy risiko for detonasjon av eksplosiver og spredning
av kvikksølv. Det er motstridende risikovurderinger fra de ulike
etatene i forsvarssektoren, og det er jo det som Kystverket nå har
fått i oppdrag å gjennomføre en ytterligere risikovurdering av.
Dersom risikovurderingen tilsier at tiltaket ekspertutvalget anbefalte, og
som regjeringen har gått inn for, likevel ikke bør gjennomføres,
vil vi selvsagt vurdere andre tiltak for å sørge for lavest mulig
risiko for spredning av kvikksølvforurensning.
Helge André Njåstad (FrP) [12:11:20 ] : Det var eit langt svar
på eit eigentleg enkelt spørsmål, så eg kan formulera det som eit
ja/nei-spørsmål. Viss det er fagleg best og har minst risiko å heva
heile ubåten og ikkje berre heva lasten og dekkja til, er regjeringa
open for det? Kan statsråden bekrefta at viss det er fagleg best
og har minst risiko å heva heile ubåten, er ein villig til å vurdera
det?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:11:44 ] : Jeg er veldig
tydelig på at jeg ønsker at Kystverket skal fortsette sitt arbeid
med det oppdraget de har fått og også vurdere de nye elementene
som har kommet, med uenigheten fra de ulike forsvarsetatene. Når
vi får den helhetlige vurderingen på bordet, skal jeg svare på hvordan
vi velger å håndtere dette videre.
Det viktigste er at vi skal sørge for lavest
mulig risiko for spredning av kvikksølvforurensning, og det er målsettingen. Det
tenker jeg er det vi jobber etter, og så skal jeg komme tilbake
til anbefalt løsning når vi har fått den vurderingen fra Kystverket
på bordet.
Spørsmål 17
Fra representanten Mahmoud Farahmand til justis-
og beredskapsministeren:
«Sikkerhetsklareringer har de siste årene vært
mye omtalt, ikke minst etter at ansatte i politiet, Forsvaret og
andre etater har mistet sine klareringer etter mange års tjeneste.
Det er en selvfølge at nasjonens sikkerhet må veie tyngst, men det er
også avgjørende at alle får en rettferdig og individuell behandling
basert på klare og forståelige kriterier.
Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for
å sikre at klareringsprosessen både bidrar til å trygge nasjonen
og gir en rettferdig og individuell vurdering?»
Presidenten [12:12:20 ]: Dette spørsmålet
er trukket.
Spørsmål 18
Aleksander Stokkebø (H) [12:12:33 ] : «Trusler med våpen i
Egersund. En ung mann i 20-årene som må hentes av ambulanse etter
knivstikking på en buss i Sandnes. En kvinne som blir offer for
tilfeldig knivstikking på gaten i Haugesund. Dette er hendelser
fra bare de siste ukene. Volden blir grovere – og antall og andel
hendelser i Sør-Vest politidistrikt har økt markant. Distriktet
har store utfordringer med å håndtere den økende kriminaliteten,
samtidig som politidekningen er lav.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen
i Sør-Vest politidistrikt?»
Statsråd Astri Aas-Hansen [12:13:14 ] : Uten å karakterisere
disse konkrete hendelsene som representanten trekker fram, vil jeg
være tydelig på at trusler med våpen og knivstikking er alvorlige
straffbare handlinger som sprer utrygghet og frykt, og som kan gi
alvorlige konsekvenser for liv og helse. I Norge skal folk være
trygge, kriminalitet skal bekjempes.
Arbeiderpartiregjeringen har prioritert dette
over tid og har prioritert politiet over tid. I inneværende år fikk
politiet over 2,4 mrd. kr i økt bevilgning, bl.a. for å sikre en
stabil grunnfinansiering av politiet og å styrke arbeidet mot de
kriminelle nettverkene. Dette har satt politiet bedre i stand til
å øke sitt forebyggende arbeid, til å øke tilstedeværelsen og til å
gi en bedre beredskap i prioriterte områder.
I forslag til statsbudsjett for neste år prioriterer
regjeringen en ytterligere økning av bevilgningen til politiet på 196 mill. kr.
Totalt foreslår vi grep som skal øke inntekter og effektivisere
politiet, sånn at det i sum vil gi et økt handlingsrom på 404 mill. kr
for politiet i 2026-budsjettet, dersom Stortinget slutter seg til
det. Dette er midler som kan benyttes til andre og viktigere politioppgaver.
Vi forventer resultater av pengene som prioriteres.
Økningen vil bidra til at politiet får mest mulig effekt av tidligere satsinger
mot bl.a. kriminelle nettverk og barne- og ungdomskriminalitet.
Med forslaget for 2026 er politiets budsjett økt med 31 pst. siden
Støre-regjeringen overtok etter Solberg-regjeringen i 2021, og bemanningen
i politiet og PST er styrket med over 300 årsverk. Jeg forventer
at det bidrar godt inn i politiets arbeid med bl.a. å inndra verdier
fra kriminelle, å sørge for at flere saker oppklares, og at det
bidrar til Norges beredskap.
Det er Politidirektoratet som har ansvaret
for å fordele midlene mellom politidistriktene og andre enheter
i etaten, i tråd med føringer som er gitt av Stortinget og departementet. Politidekningen
i det enkelte politidistrikt avhenger av flere komponenter som inngår
i denne – kall det fordelingsnøkkelen, og det er politimesterne
i hvert distrikt som så har ansvaret for å fordele midlene innenfor
politidistriktets budsjett og prioritere etter lokale forhold og
behov. Jeg har tillit til at det skjer på en god måte.
Aleksander Stokkebø (H) [12:16:16 ] : Jeg lurer litt på hvor
pengene har gått, for det har ikke blitt flere politifolk i Sørvest
politidistrikt, snarere et lavere antall årsverk, mens kriminaliteten
øker. Det er behov for å satse på flere politifolk nasjonalt, men
det er også nødvendig å stille spørsmål ved hvordan ressursene fordeles.
Evalueringer har pekt på at dagens modell ikke fanger opp de særskilte
utfordringene i storbyene og befolkningstunge politidistrikt.
Som politimester Vik så godt har sagt det:
Det er folk som er ofre for kriminalitet, det er folk som begår
lovbrudd, det er folk som skal ha pass, og det er folk som har behov
for beredskap og trygghet. Ser statsråden utfordringene med dagens
budsjettmodell – utfordringene den skaper for storbyene og Sørvest
politidistrikt – og burde ikke befolkning vært en større driver
for ressursfordelingen?
Statsråd Astri Aas-Hansen [12:17:13 ] : Jeg kan slutte meg
til politimester Viks beskrivelse av hvorfor vi har et politi. Det
er selvfølgelig på grunn av alle oss som bor i dette landet, og
som har krav på både trygghet, kriminalitetsforebygging, kriminalitetsbekjempelse
og også en god beredskap. Når det gjelder hvor mange politipersoner
det skal være på jobb i Sørvest politidistrikt, hvor i distriktet
de skal jobbe, hva de skal jobbe med, og hvilken bakgrunn de skal ha,
mener jeg det er politimesteren som må disponere det. Jeg stoler
også på politimester Vik og er enig i at det er han som er nærmest
denne prioriteringen.
Når det gjelder hvordan fordelingsnøkkelen
er, er det noe politidirektøren, sammen med politimesterne, må se
på om er riktig – om det er riktige komponenter inn i denne fordelingsnøkkelen,
som som sagt går på både befolkningstetthet, kriminalitetsbildet,
geografiske forskjeller og annet.
Aleksander Stokkebø (H) [12:18:19 ] : Det er viktig at politiet
har nok ressurser til å forebygge og håndtere kriminaliteten. Jeg
pekte på en av utfordringene med den vanlige budsjettfordelingsmodellen,
og nå har vi også en budsjettfordelingsmodell for påtaleenhetene
i politiet på gang, noe som er enormt viktig. Også i fordelingen
av ressurser der er befolkning knapt tatt inn som en faktor. I stedet
legger man opp til en modell hvor det sentrale er hvordan man som
politidistrikt koder og kategoriserer straffesakene. Man får en
situasjon der ulik praksis og ulik tolkning av hvordan man skal kode
en straffesak avgjør fordelingen av store deler av politibudsjettet.
Man skal ha tillit til fagfolk, men det er
også et politisk ansvar å sørge for at det er nok politikraft der
det trengs. Tilbakemeldingene er tydelige, både fra politijurister
og fra mange politidistrikt, på at befolkning bør være en større
faktor.
Ser statsråden de uheldige utslagene noen av
modellene i dag gir, og hvordan vil hun bidra til at de blir mer
treffsikre?
Statsråd Astri Aas-Hansen [12:19:26 ] : Jeg er enig i at vi
alltid skal være åpne for å se på om en har modeller som speiler
realitetene der ute. Det som er viktig for meg og for representanten
og alle vi som er politikere og som også er opptatt av justispolitikk,
er nettopp at vi får best mulig trygghet og kriminalitetsbekjempelse
ut av alle de pengene som bevilges til politiet. Bevilgende myndighet
legger først og fremst føringer på hva det er vi skal oppnå med
politiet: Hvilke mål er det vi mener politiet skal nå med de bevilgningene
og de lovhjemlene en har? Så må vi som er rundt om i hele landet,
kunne gi tilbakemeldinger på om en opplever at en treffer de målene
og de prioriteringene som gis fra Stortinget. Den lydhørheten vil
jeg ha, og den er jeg trygg på at også politidirektøren og politimesterne
har med seg inn i sitt arbeid.
Spørsmål 19
Maren Grøthe (Sp) [12:20:53 ] : «Arbeiderparti–Senterparti-regjeringa
lanserte Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg
21. februar 2024, referert til i Prop. 1 S (2024–2025) og (2025–2026).
På side 42 i strategien står det: «Sekretariatet for Kirkebevaringsfondet
legges til Trondheim og lokaliseres i Waisenhuset.» Nidaros domkirkes
sokn har på bakgrunn av Statsbyggs forventning om restaurering av
bygget startet prosjektet til en kostnad på 20 mill. kroner så langt.
Mener statsråden regjeringen har overholdt
lovnaden overfor Nidaros domkirkes sokn og Waisenhuset?»
Statsråd Lene Vågslid [12:21:39 ] : Når ei statleg verksemd
skal forplikte seg til ei husleigeavtale, er dette å binde opp store
budsjettmidlar i mange år framover. Ved anskaffingar i staten av
denne typen er det pålagt å vurdere dei økonomiske konsekvensane
av avtala. Spørsmålet om bruk av Waisenhuset i Trondheim var ikkje
tilstrekkeleg utgreidd før strategien for bevaring av kulturhistorisk
verdifulle kyrkjebygg blei lansert. Difor melde Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa
i Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2024 at ein tok sikte
på å leige lokale for kyrkjebevaringsfondets administrasjon i Waisenhuset.
Med bakgrunn i strategien og intensjonen om
å leige Waisenhuset blei ikkje anskaffinga av kontorlokale lagd
ut på den opne marknaden i Trondheim. Riksantikvaren, i samråd med
Statsbygg, utarbeidde ein kravspesifikasjon med rom- og funksjonsprogram,
og det blei bedt om eit tilbod frå Nidaros domkyrkjes sokn, som
eigar av Waisenhuset og difor einaste tilbydar.
Våren 2025 blei det lagt fram eit tilbod frå
Nidaros domkyrkjes sokn, og tilbodet er evaluert av Statsbygg. Departementet
har gått grundig gjennom dokumentasjonen. Det er der tilbode ein
leigepris på 5 200 kr kvadratmeteren. I Trondheim sentrum ligg prisen
for god kontorstandard på mellom 2 400 kr og 3 500 kr per kvadratmeter.
Tilbodet som staten fekk, er svært kostbart,
særleg i forhold til standarden på lokala, men òg samanlikna med
kontorleigemarknaden elles i Trondheim. Difor meiner eg at me ikkje
kan forsvare å inngå ei så langsiktig og dyr leigeavtale, òg med
tanke på at det kviler på regjeringa og Stortinget å vise økonomisk
ansvar. Om ein i tillegg inngår ei slik avtale utan konkurranse,
kan ein kome i ein situasjon som kan dreie seg om ulovleg statsstøtte.
For å svare representanten direkte på spørsmålet,
meiner eg at lovnaden – med den presiseringa som forgjengaren min, Kjersti
Toppe, tok inn i revidert nasjonalbudsjett for 2024 – er følgt opp.
Regjeringa har, slik ein alltid skal gjere, gjennomført ein grundig
prosess med intensjon om å leige lokale, som har leidd fram til
eit tilbod me ikkje kan gå vidare med, når me veg det opp mot kostnader
og risiko for staten. Det vil no bli invitert til ein open anbodskonkurranse
om kontorlokale for sekretariatet, som skal liggje i Trondheim.
Der er òg Nidaros domkyrkjes sokn velkome til å delta.
Maren Grøthe (Sp) [12:24:28 ] : Det var en politisk beslutning
at administrasjonen av kirkebevaringsfondet skulle legges til Trondheim,
men også til Waisenhuset. Det var et tydelig ønske at man skulle
styrke Trondheim som kirkehovedstad, men også kirkekvartalet rundt
Nidarosdomen, og ikke minst ta vare på og utnytte det historiske
bygget som Waisenhuset er. Derfor var jo regjeringen – i februar
2024, da man var så tydelig på at man skulle inn i Waisenhuset – fullt
klar over at dette var et bygg med et betydelig behov for oppgradering
og restaurering. Jeg mener det er viktig at staten skal følge opp
de forpliktelsene de har gitt. Det er avgjørende for at vi i framtiden
har høy tillit, også som en forutsigbar samarbeidspartner. Resultatet
nå er at vi har en litt uskyldig menighet som sitter igjen med en
betydelig kostnad som følge av dette bruddet. Nidaros domkirkes
sokn har også vært i dialog med Statsbygg, men kanskje opplevd manglende
vilje til faktisk å sette seg ved forhandlingsbordet.
Vil statsråden likevel sikre at kirkebevaringsfondet
nå flytter inn i Waisenhuset, fordi det er et politisk ønske om
det, og hvis ikke, hva vil statsråden gjøre for å rette opp overfor menigheten,
som sitter igjen med store kostnader?
Statsråd Lene Vågslid [12:25:44 ] : Det første spørsmålet har
eg nok allereie svart på. Me meiner det blir for dyrt, og difor
kjem me til å lyse ut ein open anbodskonkurranse som òg Nidaros
sokn kan delta i.
Når det gjeld kostnader, har Nidaros domkyrkjes
sokn – ifølgje dei opplysningane eg har – sidan 2022 investert om
lag 20 mill. kr i dette bygget. Det er bl.a. til totalrehabilitering
av tak og fasade. Grovkalkylen for prosjektet knytt til sjølve kontorlokala
gav ein berekna prosjektkostnad på vel 22 mill. kr. Etter det eg
er kjent med, er ikkje dei pengane soknet har brukt til tak og fasade,
ein del av prosjektkostnadene knytte til kontordelen. Eg vil likevel
understreke at om soknet har hatt utgifter direkte knytte til formuleringane
i bevaringsstrategien, vil eg gjerne ha dialog med dei om det.
Maren Grøthe (Sp) [12:26:45 ] : Regjeringen var tydelig i strategien
på at målet var at man skulle inn i Waisenhuset. Deretter fulgte
både Statsbygg og Riksantikvaren opp med å gjennomføre møter, befaringer
osv. Nidaros domkirkes sokn trodde, forståelig nok, på de lovnadene
som ble gitt fra regjeringen den gangen. Waisenhuset har derfor
bl.a. blitt holdt tomt, fra februar 2024 til oktober 2025, siden
det var avsatt og reservert til kirkebevaringsfondets sekretariat.
Nidaros domkirkes sokn mente bl.a. at det ville være illojalt å gå
til andre leietakere i den perioden. Det har åpenbart store kostnader
for et lite sokn. Det kommer på toppen av kostnader for arkitekt,
rådgivere, befaringer og prosjektledelse for innflyttingen.
Jeg vil også spørre om statsråden vil beklage
til Nidaros domkirkes sokn for at man opplever at man ikke har hatt
god nok dialog på veien, og ikke minst at resultatet nå blir at
de sitter igjen med store kostnader som går ut over det øvrige menighetsarbeidet.
Statsråd Lene Vågslid [12:27:43 ] : Eg viser til mitt førre
svar. Viss det viser seg at Nidaros sokn har hatt kostnader knytte
til formuleringane i bevaringsstrategien, går eg gjerne i dialog
med dei om det. Det har vore ein jamn dialog, og den har vore krevjande.
Eg meiner det var klokt av forgjengaren min å leggje inn ei presisering
i revidert budsjett for 2024, der ein tek høgde for kva dette kjem
til å koste. Når kvadratmeterprisen er så forskjellig frå det som
er for god kontorstandard i Trondheim, ville det vore uansvarleg
av meg og regjeringa å ikkje gjere dei kostnadsvurderingane.
Spørsmål 20
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:28:38 ] : «Norsk Fosterhjemsforening
uttaler at det er fosterhjemskrise i Norge. Over 400 barn lever
under omsorgssvikt og venter på et trygt hjem å bo i. Dette er barn
som staten har en plikt til å finne trygghet for og bolig til.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre fosterhjem
for de hundrevis av barna som venter på et trygt sted å bo, og hvordan
vil statsråden sørge for at fosterhjemsforeldre får mer spesialisert
veiledning og bedre støtte til å gjøre sitt viktige samfunnsoppdrag?»
Ove Trellevik hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Lene Vågslid [12:29:19 ] : Takk for spørsmålet. Eg
deler bekymringane til representanten – me har altfor mange barn
i Noreg som ventar på ein fosterheim. Ved utgangen av andre tertial
i inneverande år var det 374 barn som venta på fosterheim i Bufetats
regionar. Det har vore ein betydeleg auke dei siste åra, og det
skyldast bl.a. at det har blitt meir krevjande å rekruttere nye
fosterheimar.
Det er ikkje heilt rett å seie at desse ungane
lever under omsorgssvikt. Eg legg til grunn at barna har eit forsvarleg
tilbod mens dei ventar på ein fosterheim, men det er likevel veldig
alvorleg at dei blir gåande lenge i ein uavklart situasjon. Dei
fleste av barna som ventar på ein fosterheim, bur allereie i ein
beredskapsheim. Nokre av ungane bur i ein fosterheim og skal ut
av han. Nokre av ungane kan bu i ein institusjon og skal ut til
ein fosterheim. Bufdir har sagt at éin av ti av ungane som ventar
på fosterheim, bur med foreldra mens kommunane prøver ut hjelpetiltak
i heimen.
Med tiltaka frå fosterheimsmeldinga – som er
vedteken i Stortinget, med brei støtte – og kvalitetsløftet for
barnevernet får fosterforeldra betre økonomiske rammevilkår og meir makt
til å ta avgjerder i kvardagen. Tiltaka skal òg forbetre samarbeidet
mellom kommunane og staten og fosterheimane. Det er veldig viktig
at kommunane stiller opp med det dei kan for sine fosterheimar.
Det er òg viktig at andrelinjetenesta bidreg
til å spille kommunane gode i sitt arbeid med å lage gode rammer
rundt fosterheimane. Kompetansestøtteteamet, som no er under etablering
i regionane til Bufetat, blir veldig viktig. Dei skal understøtte
fosterheimsarbeidet til kommunane, ut frå dei konkrete behovet dei
har i kvar sak, men dei skal ikkje minst òg – som representanten
etterspør – bidra med rettleiing direkte til fosterforeldra, noko
som har vore veldig sterkt etterspurt, bl.a. frå Fosterheimsforeininga.
Det nye tilbodet til kommunane skal vere i drift frå 1. januar,
og det ser eg fram til.
La meg gjenta: Fosterheimskøa er alvorleg.
Det er ikkje ein enkel kvikkfiks for dette, men no har me mange
tiltak som er under utrulling, og som vil bidra til å avhjelpe situasjonen –
men me veit veldig godt at me ikkje er i mål.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:32:04 ] : Jeg setter pris på
at statsråden gir så tydelig uttrykk for at hun også er bekymret.
For meg er det oppsiktsvekkende at så mange barn venter på å komme
i en situasjon hvor de kan legge seg om kvelden og være trygge,
og hvor de har omsorgspersoner rundt seg, slik barn skal oppleve
å ha i en familie. Dette er barn og unge som kan være i en veldig
sårbar fase, og som, hvis vi ikke klarer å gi et godt nok tilbud,
kan ha større utfordringer med sin vekst og utvikling som mennesker.
Familiene som stiller opp som fosterforeldre,
tar på seg et veldig stort ansvar. Fosterhjemsforeningen sier at
nesten syv av ti fosterforeldre sier at de ikke kan, eller er usikre
på om de kan, anbefale andre å bli fosterhjem. Det er veldig alvorlig.
Høyre ønsker å gi fosterforeldre bedre rettigheter.
Vil statsråden utdype hvordan hun vil sikre rammevilkårene for fosterforeldrene
bedre i årene fremover?
Statsråd Lene Vågslid [12:33:06 ] : Eg er glad for at òg representanten
har god dialog med Fosterheimsforeininga. Dei er det viktig at me
både lyttar til og har god dialog med. Det er fleire av dei tiltaka
som blei vedtekne i samband med behandlinga av fosterheimsmeldinga,
som eg meiner at òg Høgre støtta, som no blir viktige for fosterforeldra
sjølve.
Det eine er det openberre: Me må bli betre
på rettleiing. Kompetansestøtteteamet, som kjem på plass over nyttår,
har eg difor stor tru på.
Eg meiner òg at det å gje fosterforeldre auka
makt til å ta avgjerder i kvardagen betyr mykje. Det eg trur at
eg og representanten er heilt einige om, er at desse ungane skal
ha det som andre ungar. Når ein bur i ein fosterheim, skal det vere heimen
din. Då er f.eks. det at me no arbeider med å få til auka makt til
å ta avgjerder i digitale tenester for barn, kjempeviktig.
I tillegg vil me ha auka bruk av spesialiserte
hjelpetiltak i fosterheimane. Me vil ha auka bruk av familieråd.
Samla sett trur eg at mange av dei tiltaka som no er på veg, vil
både auke rekrutteringa av fosterheimar og gjere dette meir stabilt.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:34:21 ] : Da Stortinget behandlet
fosterhjemsmeldingen, var nok Høyre enda tydeligere på at vi ønsker
å gi fosterforeldre partsrettigheter og rett til pensjon og sykepenger
fra første dag. Det er noe vi har vært opptatt av lenge.
Vi har sett en eksplosiv økning i antallet
brudd på bistandsplikten. Det betyr at veldig mange barn og unge
venter på plass i institusjon. Vi har som sagt hundrevis av barn
som venter på plass i fosterhjem. Det er også tilfeller av at utsatte barn
må sove på ledig glattcelle eller på sofaen hos barnevernsvakten
fordi det ikke finnes trygge plasser å oppdrive.
I statsbudsjettet står det at regjeringen er
opptatt av og vet at det er behov for private aktører i det statlige
barnevernet. Hvorfor vil ikke regjeringen gjøre det samme når det
gjelder fosterhjemskapasitet, og la private få bidra med å skape
trygge hjem for de hundrevis av barn som nå står i kø og venter på
en trygg seng å legge seg i og et trygt hjem å vokse opp i?
Statsråd Lene Vågslid [12:35:28 ] : Private kan òg levere enkelttenester
til fosterheimsomsorga, men Arbeidarpartiet meiner at det er viktig
for rettstryggleiken at det er barnevernstenesta som har avtalen
med fosterheimane.
Brot på bistandsplikt er noko av det eg har
brukt mest tid på sidan eg blei statsråd i februar, og fleire gode
spørsmål har kome frå kollegaer i Høgre om akkurat dette temaet.
Det eg er glad for, er at me no ser ein ganske stor nedgang når
det gjeld desse brota. For oss handlar dette om det me er einige
om – det handlar om sårbare ungar som treng ein stabil livssituasjon.
Dei kjem med ein ryggsekk som er tyngre enn kva veldig mange andre
har. Difor var det viktig at me fekk igjennom kvalitetsløftet for
barnevernet i Stortinget, som no set ei ny retning for institusjonstilbodet,
i tillegg til at me skal styrkje rekrutteringa av fosterheimar.
Spørsmål 21
Geir Pollestad (Sp) [12:36:41 ] : «Vil klimatiltak som øker
bondens kostnader og som gir dyrere mat, bidra til økt selvforsyning,
økt etterspørsel etter norsk mat og reduserte utslipp av klimagasser?»
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:37:03 ] : Jeg er trygg
på at representanten Pollestad, som også er tidligere landbruks-
og matminister, er kjent med at landbrukspolitikken har flere mål.
Jordbruket, som alle andre sektorer i samfunnet vårt, skal redusere
sine utslipp. Så langt viser statistikken at det er langt igjen
til å nå det målet som er satt for jordbruket, og det har Riksrevisjonen
også påpekt i sin gjennomgang.
Gjennomgående er hovedvirkemiddelet i klimapolitikken
å prise utslippene. Jordbrukets utslipp er i liten grad priset.
Dette er altså et klima- og miljøvirkemiddel. Samtidig er Pollestad
her inne på at konsekvensene også må vurderes opp mot virkningen
for de andre målene for landbrukspolitikken. Vi tar derfor sikte
på å sende på høring innføring av en avgift som skal bidra til reduserte
utslipp til vann og luft. Jeg er trygg på at effekter og konsekvenser
vil bli tydelig belyst av høringsinstansene, og at det vil bidra
til å gi et godt grunnlag for det videre arbeidet.
En avgift vil jo gi økte produksjonskostnader
og skal stimulere til mer effektiv bruk av gjødsel, men på grunn
av totalkalkylen og det inntektsmålet vi har for jordbruket, vil
en kostnadsøkning bli kompensert for jordbruket som sektor.
Geir Pollestad (Sp) [12:38:42 ] : Her vart det sagt at prising
av utslepp er hovudverkemiddelet. Ja, men i jordbruket er det klimaavtalen
for jordbruket – altså klimaavtalen mellom regjeringa og jordbruket
– som er hovudverkemiddelet. Det er jo dette regjeringa no legg
opp til å gå vekk frå.
Under ei høyring i næringskomiteen heldt Norsk
Landbruksrådgiving eit glitrande innlegg som viste kvifor innføring
av avgift på mineralgjødsel er ein dårleg idé. Tidlegare i dag har
me høyrt finansminister Jens Stoltenberg snakka om at det er ein
god idé å innføre ei slik avgift. Han viste bl.a. til at norske
bønder driv med betydeleg overgjødsling. Då er mitt spørsmål til
landbruksministeren: Kven tenkjer ein har mest greie på agronomi
og jordbruk av Norsk Landbruksrådgiving og økonomane i Finansdepartementet?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:39:38 ] : Jeg synes finansminister
Stoltenberg svarte både godt, ydmykt og til og med med et glimt
i øyet på spørsmålet fra Vedum om gjødsling.
Den faglige sammenhengen er i hvert fall at
vi ønsker å redusere utslipp til luft gjennom lystgass, men også
innholdet av fosfor i vassdragene våre er et tema som denne avgiften skal
forsøke å gjøre noe med. Det er sånn at vannkvaliteten i bekker
og elver rundt om i landet vårt varierer. Det handler ikke bare
om jordbruket, men utslipp fra jordbruket er en av flere faktorer
som kan føre til at det blir for lite oksygen i vassdragene våre,
og at en dermed får fiskedød og det at andre organismer som er avhengig
av et høyere oksygeninnhold, ikke klarer seg. Det er en tematikk
som vi tar på alvor, og så jobber vi godt sammen med jordbruket
for å ha målrettede klima- og miljøtiltak over jordbruksavtalen.
Geir Pollestad (Sp) [12:40:38 ] : Det kan godt vera at finansministeren
sa dette med glimt i auga, men for bøndene i landet og for sjølvforsyninga
i Noreg er dette alvor. Eg kunne vel skimta at landbruksministeren
hadde stjerner i auga då han såg på finansministeren sin.
Noko må jo openbert ha skjedd, for i eit oppslag
i Bondebladet frå 5. februar 2025 kan ein lesa at Sandtrøen vil
ha klimagulrot føre pisk for å nå jordbrukets klimamål. Viss ein les
i saka, vil ein sjå at Sandtrøen er tydeleg på at klimaavgift er
ein dårleg idé i norsk jordbruk. No har altså landbruksministeren
lagt seg på linja til Finansdepartementet, og no er det pisk som
gjeld. Jordbrukets klimaavtale er sett til sides, norske bønder
skal piskast, her skal prisane skruast opp. Korleis kan ein foreina
det med auka sjølvforsyning av norsk mat?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:41:39 ] : En kan være trygg
på at det er mange gulrøtter, også økonomisk, for klima og miljøtiltak
i jordbruksavtalen som er inngått sammen med Norges Bondelag, hvor
nettopp de målrettede tiltakene på klimasiden øker med så mye som
100 mill. kr for å stimulere bonden til å ta valg som faglagene
også er enig i. Dette inngår i en større helhet. Som Pollestad vet
selv, som tidligere statsråd, er man ett kollegium i regjering som gjør
valg sammen.
Jeg er sikker på at det kommer til å bli en
demokratisk og god høring, og målet om økt selvforsyning står selvfølgelig fast,
i tråd med både det Stortinget har vedtatt, det regjeringen har
levert i Meld. St. 11 for 2023–2024, og Arbeiderpartiets partiprogram.
Presidenten [12:42:31 ]: Den ordinære
spørjetimen er omme.