Amalie Gunnufsen (H) [11:34:06]: Da er det fristende å følge opp med spørsmålet: Hvorfor tror statsråden at det er nødvendig for Hennig-Olsen og Tangen videregående skole i Kristiansand allikevel å innhente en sånn type signatur fra foreldre? Hvis jeg skal begynne med å si hva jeg tror, er det fordi det er så mange fallgruver i et regelverk som dette, og det er også sanksjonsmuligheter, så dette skjemaet er sendt hjem til elevene for at bedriften skal være helt sikker på at den ikke bryter regelverket. Det mener jeg er litt betegnende. Vi har hatt et forbud mot alkoholreklame i 51 år, og det siver fremdeles ut fallgruver for næringslivet og utilsiktede konsekvenser. Kan statsråden si hvorfor han tror bedriftene allikevel garderer seg på denne måten?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:35:06]: Det er litt vanskelig for meg å spekulere i. Det er et nytt regelverk, og jeg har forståelse for at det blir reist spørsmål ved hvordan regelverket skal forstås. Derfor har vi hatt mye dialog med bransjeorganisasjonene, og vi har vært opptatt av at veilederen fra Helsedirektoratet skulle på høring. Den har vært på høring, og de har tydeliggjort den. Men når dette regelverket er klart og tydelig, og jeg også nå fra Stortingets talerstol sier at bedriftsbesøk som er en del av undervisningsopplegget til en skole, ikke rammes av dette markedsføringsforbudet, tror jeg at tydeligere enn det kan det ikke sies. Jeg skal ikke spekulere. Jeg registrerer at den bedriften vi her snakker om, ganske tidlig markerte seg som en motstander av denne forskriften. Jeg mener å huske at bedriften hadde besøk av daværende statsministerkandidat Erna Solberg, kanskje også representanten, i forrige valgkamp, og var sterkt imot forskriften. Det er helt legitimt, det er en del av et demokrati, men akkurat på dette punktet er forskriften ikke til å misforstå.

Amalie Gunnufsen (H) [11:36:15]: Det er kanskje ikke så rart at bedriften er imot denne endringen. Dette forslaget gjør f.eks. også at man ikke engang kan vurdere næringsinnholdet i produktene de selger, mens andre produkter får vurdert næringsinnholdet. Hennig-Olsen har ingen insentiver for å produsere sunnere produkter lenger, fordi all iskrem regnes som usunn.

Så må jeg si at dette forslaget har hatt andre utilsiktede konsekvenser, utover Hennig-Olsens isfabrikk. I påsken var det plutselig ikke lov med påskeeggjakt for barn under 18 år. Det er fordi det er mange usikkerheter knyttet til dette regelverket, som også har gått på hvordan bedriftene kan sponse idrettslag. Det er fallgruvene jeg er bekymret for, selv om jeg ikke tviler på de gode intensjonene til statsråden.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:37:13]: Det siste er jeg veldig glad for å høre at representanten sier, for vi bør alle være opptatt av barn og unges folkehelse. En av fem barn i Norge har overvekt eller fedme, og vi vet at markedsføring påvirker barns kosthold. Vårt mål er å redusere slik negativ påvirkning. Foreldre har over tid vært opptatt av at dette må reguleres strengere, og jeg vil igjen si at det er fullt mulig for de kommersielle aktørene å selge sine produkter. Dette er på ingen måte noe salgsforbud. Jeg tror vi liker å spise iskrem alle sammen, og det gjør barn også. Det vi her snakker om, er målrettet kommersiell markedsføring som er laget på en måte som gjør at den er spesielt egnet for å appellere til barn og unge, med det formål at barn og unge skal kjøpe flere produkter som, hvis man spiser for mye av det, ikke er bra for folkehelsen. Det er det vi snakker om. Det er fullt mulig å sponse idrettsarrangementer med firma, logo og navn, det er fullt mulig å ha bedriftsarrangementer, men ikke drive med markedsføring rettet mot barna.

Seher Aydar (R) [11:42:05]: Reiseavstandene er allerede ganske lange i Nordland, og det jeg får lyst til å rope ut til helseministeren her, er at også nordlendinger trenger gode fødselstjenester som ikke er så langt unna dem. Sommeren er høysesong for fødsler.

Vi stenger ikke akuttmottak om sommeren, men til tross for at fødsler også er akutte hendelser, blir altså fødetilbud sommerstengt. I tillegg er avdelingene som er åpne, ofte ganske tynt bemannet.

NRK har skrevet at de som føder om sommeren, opplever at informasjon om egen helse og barnet i barseltiden er dårligere om sommeren enn ellers i året. VG har publisert en sak som viser at de fleste avvik ved norske fødeavdelinger skyldes mangel på ressurser, høyere arbeidsbelastning, travle vakter og for mange oppgaver på en gang. Det går heldigvis bra med de fleste. Norge er fortsatt på verdenstoppen når det gjelder fødselsomsorg, men varsellampene blinker, og de har blinket lenge. Jordmødre og gravide drar i snora, og de venter på at helseministeren skal komme inn på rommet og faktisk hjelpe. Og da er spørsmålet: Kommer hjelpen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:08]: Jeg er ikke helt sikker på om jordmødrene vil ha helseministeren inn på rommet for å hjelpe. Jeg ser at representanten Toppe her mildt sagt ble sjokkert av den tanken, så jeg kan berolige begge to om at helseministeren ikke skal gripe inn så langt.

Men det representanten sier, er jo i stort riktig. Representanten sa at representanten helst ville rope ut og si at folk i nord skal ha et like godt helsetilbud som oss i sør – ja, selvsagt. Rop det ut, for jeg er helt enig i det. Utfordringen er jo mangelen på helsepersonell, og vi kan ikke trylle fram helsepersonell som ikke finnes. Hvis det var mulig å holde disse avdelingene åpne også gjennom sommeren med forsvarlig bemanning, hadde vi selvfølgelig gjort det. Så her må vi jobbe langsiktig med å rekruttere flere og beholde dem vi har.

Senest i forrige uke diskuterte Stortinget fødselsomsorgen. Det er mange gode forslag som kommer fra Stortinget som vi nå er med på, og som vi legger inn i vårt planverk – hvordan vi skal bedre det. Det handler bl.a. om et skikkelig jordmorløft og å utdanne flere, legge til rette for at flere kan stå i jobb lenger og ta ned arbeidsbelastningen. Det mener jeg vi må få til.

Seher Aydar (R) [11:44:11]: Jeg må være enig i at helseministeren ikke kan hjelpe med selve fødselen, men å sørge for at rammene for at jordmødrene kan gjøre jobben sin, blir bedre, det kan helseministeren faktisk gjøre noe med. Den krisen vi ser i fødselsomsorgen, har ikke oppstått i et vakuum. Den er jo et resultat av man leker butikk i sykehusene. Det er det de fødende og jordmødrene som betaler prisen for.

Dyktige fagfolk sørger for at mange har en god og trygg opplevelse når de føder. De er noen helter, og det er ikke noen tvil om det. Men mange jordmødre vurderer eller har vurdert å slutte på grunn av høyt arbeidspress og dårlig samvittighet. Det er stort press på fødeavdelinger i sommer. Det er paradoksalt at de svekkes samtidig som det er stort press. Er helseministeren enig i at fødselsomsorg faktisk er akuttmedisin, ikke et tilbud vi kan velge bort, selv om det ikke lønner seg økonomisk på kort sikt? Og er det ikke sånn at når vi vet at det er utfordringer med bemanningen, og at det betyr dårligere tilbud hver eneste sommer, at man da må gjøre noe før neste sommer?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:45:14]: Dette skyldes ikke økonomiske prioriteringer, det skyldes mangel på fagfolk, for jordmødre skal ha ferie, som alle andre. Det viktigste er jo: Har norske kvinner et godt fødselstilbud eller ikke?

Vi gjorde en stor undersøkelse. Helsedirektoratet spurte over 20 000, hvis jeg ikke husker feil, kvinner som har født, og vi gjorde en ekstraundersøkelse, for det ønsket Stortinget seg, hvor man spurte spesifikt de kvinnene som hadde født om sommeren. Jeg ble veldig overrasket over at damene som fødte på sommeren, faktisk var litt mer fornøyde enn dem som fødte ellers i året. Så vi må i hvert fall nyansere denne debatten litt, men det er viktig at vi jobber for å beholde de jordmødrene vi har.

Vi har økt utdanningskapasiteten. Vi tester nå ut nye modeller for sammenhengende svangerskaps-, føde- og barselstjenester, bl.a. Min jordmor i Drammen. Der ser vi at sykefraværet har gått ned, arbeidsbelastningen har gått ned, trivselen har gått opp, og de fødende kvinnene er mer fornøyde. Vi må selvfølgelig gjør flere sånne tiltak framover.

Kjersti Toppe (Sp) [11:50:10]: Senterpartiet er veldig einig i at det vert gitt eit slikt oppdrag, slik at vår eine og viktige helseteneste kan ha gode beredskapsplanar i den situasjonen vi står i. Men eg ser òg at f.eks. Legeforeningen, då dette oppdraget vart gitt, kommenterte at det vi ikkje har kapasitet til i kvardagen, kan vi heller ikkje trylla fram i krise. Dei viser til at regjeringa ikkje kan be sjukehusa om å løysa eit nytt og svært krevjande beredskapsppdrag med planverk og omprioriteringar aleine, utan at det blir tilført ressursar. Kan statsråden forstå innvendingane bl.a. frå Legeforeningen om at dette òg handlar om kapasiteten vi har i fredstid?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:51:08]: Absolutt, det er et helt betimelig spørsmål. Vi har om lag 10 000 somatiske sengeplasser tilgjengelig i dag. Vi bruker mer penger på helse enn stort sett alle andre land rundt oss. Heldigvis, vil jeg si, har vi et desentralisert helsetjenestetilbud. Jeg mener det også er viktig ut fra beredskapshensyn, ikke bare at det skal være trygt og godt og attraktivt å bosette seg og leve livene sine i hele Norge, det er også et viktig mål som jeg vet vi deler. Vi har mer helsepersonell enn veldig mange andre land. Vi har høyere legedekning og sykepleierdekning, og det er veldig bra. Det er villet politikk, for kvalitet og beredskap koster penger.

Jeg vil si at vi stiller veldig sterkt fra starten, og jeg tror denne debatten hadde sett veldig annerledes ut i mange andre europeiske land som har vesentlig færre ressurser i helsetjenesten sin enn vi har. Hvis det kommer helt nye oppdrag som går utover det beredskapsansvaret sykehusene allerede har, f.eks. at vi må bygge ut vesentlig flere dekningsrom, mener jeg vi må diskutere om det er tiltak som vil kreve ekstrabevilgninger fra Stortinget.

Kjersti Toppe (Sp) [11:52:12]: Det Legeforeningen og andre er bekymra for, er at ein opplever at tenestene i dag har for få senger, knapp bemanning, liten intensivkapasitet og lite reservekapasitet, og at det i ein sånn situasjon kan vera litt for enkelt å berre be helseføretaka om å ordna planar for dette. Så er eg einig i at fokus på lokalsjukehus er viktig. Der er det god beredskap i dag, men det er bekymringsfullt når f.eks. vedtaket om å ta bort kirurgisk avdeling ved Lærdal inneber nedbygging av sengekapasitet. Det er òg svekt beredskap. Vil statsråden sørgja for at ein tar heile landet i bruk med desse planane, inkludert beredskap ved lokalsjukehus?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:53:16]: Svaret på det er ja. Jeg er veldig glad for at representanten presiserte, for det er altså ikke noe akuttilbud som er flyttet fra Lærdal til Førde, det er helt riktig, som representanten sa. Jeg har full respekt for at vi har ulikt syn på den saken. Det gjelder altså elektiv ortopedisk behandling, pasienter som er planlagt uker og måneder i forveien. Mange av dem vil nå få behandlingen på sentralsykehuset i Førde, også i Sogn og Fjordane. Til gjengjeld har vi flyttet noen andre oppgaver til lokalsykehuset i Lærdal. Vi har, så vidt jeg vet, ikke lagt ned et eneste lokalsykehus. Jeg er opptatt av at vi skal opprettholde gode lokalsykehus i framtiden, men da må det også være bærekraftig tilbud der, og vi må tilpasse oss de behovene som er i befolkningen.

Jeg mener at flere av de tjenestene befolkningen bruker ofte og mye, spesielt den aldrende befolkningen, med fordel kunne flyttet fra store universitetssykehus ut i distriktene, til lokalsykehusene. Jeg mener det hadde gitt bedre og mer effektiv ressursutnyttelse. Det håper jeg vi kan samarbeide om i arbeidet med den kommende helsereformen og skape noen ordentlig bra resultater sammen.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:57:31]: Prosessen som ledet fram til beslutningen om å flytte på palliativt senter, har fått sterk kritikk fra fagfolk på Haukeland sykehus. Jeg skal ikke gå så mye mer inn i organiseringen av det palliative senteret.

Det som statsråden heller ikke svarte på til mitt spørsmål nå, er om det at vi ser så mange flere krefttilfeller – i Vestland var det 5 000 nye krefttilfeller i fjor, ifølge Kreftregisterets tall, det er en rekord – og at vi tar ned antallet sengeplasser når det allerede med dagens kapasitet er sånn at folk blir liggende på korridor og på dobbeltrom mens man nesten ikke har noe immunforsvar. Dette er naturligvis en stor utfordring, og jeg håper at statsråden, når vi er ferdig her, vil gå tilbake og undersøke om det faktisk er mulig å ta ned åtte sengeplasser i denne situasjonen.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:58:36]: Som jeg sa, har Helse Bergen kommunisert at de skal gjennomføre konkrete tiltak for å sikre at det er tilstrekkelig areal, altså rett og slett nok plass til det antallet pasienter som trenger tilbudet. De skal sikre at det er god kvalitet i tilbudet, og de skal sikre pasientsikkerheten.

Jeg har stor forståelse for at det er ulike meninger om dette, og jeg har ingen grunn til å tvile på at de delene av fagmiljøene som ikke er enig i denne endringen, tar feil. Jeg skjønner deres argumentasjon godt. Så er det nå engang slik at helseforetaket må gjøre en helhetlig vurdering, og de har altså kommet til at å gjøre det på denne måten vil gi et best mulig tilbud og et likeverdig tilbud til pasientene. Da er det vanskelig for meg som helse- og omsorgsminister å si at den vurderingen er feil, men vi skal selvfølgelig følge med på og sikre at kvaliteten er god, at det er tilstrekkelig kapasitet, og at pasientsikkerheten ivaretas.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:59:40]: Det framstår som rimelig åpenbart at det ikke er forsvarlig å ta ned kapasiteten når behovet går opp. Det håper jeg vi i hvert fall kan ha en enighet om.

Dette stammer jo fra budsjettene som sykehusene får. Helse vest og Helse Bergen har ikke økonomi til å gjøre nødvendig utbygging. Staten har sørget for at sykehusene har blitt gjeldsslaver til staten, så de har ikke råd til å bygge ut nok. Samtidig som de må være med og betale økte renter og avdrag på tidligere investeringer, er de nødt til å ta ned kapasiteten over hele linjen. Nå ser vi at det rammer dem som er så alvorlig syke.

Vil statsråden i revidert statsbudsjett se om det ikke kan være mulighet for å øke det, så man unngår denne typen konsekvenser?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:00:41]: Nå ligger forslaget til revidert nasjonalbudsjett i Stortinget, så det er Stortinget som skal beslutte det. Jeg er glad for at det har vært en realvekst i sykehusbudsjettene under denne regjeringen. I år øker sykehusbudsjettene med et sted mellom 3,5 mrd. kr og 4 mrd. kr. Det er viktig at vi over tid kompenserer både for kostnadsvekst og for demografi.

I tillegg til at vi har økt sykehusbevilgningene, har vi gjort vesentlige forbedringer i finansieringsopplegget. La meg ta to eksempler. Tidligere, og jeg tror under hele den perioden Fremskrittspartiet hadde finansministeren, fikk sykehusene bare kompensert 80 pst. av demografikostnadene. Det har denne regjeringen tatt opp. Nå kompenserer vi sykehusene for 100 pst. av demografien. Det er milliarder av kroner over noen år. Det var også Fremskrittspartiet, med finansministeren, som endret rentebetingelsene for sykehusene, slik at de skulle betale markedsrente til staten. Det har denne regjeringen lagt om. Nå er rentebetingelsene knyttet til statens innlånsrente. Vi har bedret sykehusbudsjettene, og vi kommer til å fortsette med det.

Bård Hoksrud (FrP) [12:05:08]: Dette er interessant å høre. Jeg hører godt hva statsråden sier, men det er interessant å spørre: Hvem skal betale regningen, og hvordan skal man betale den regningen? En ny elektrisk lastebil er mye dyrere i innkjøp. Infrastrukturen koster masse penger, nettilknytning koster, og mange små og mellomstore transportører har ikke de store marginene til å kunne betale den regningen. Har statsråden regnet på hva det vil koste transportnæringen samlet, og kan han garantere at regningen ikke bare sendes videre til lastebileierne og sjåførene? Eller mener denne regjeringen at det er skattebetalerne som bare kan få denne regningen i fanget? Det er konsekvensen hvis man bare skal gjennomføre dette. Man må lage ordninger som gjør at det faktisk er mulig.

Noen steder er det ikke engang teknisk mulig. Jeg var på Toten og møtte noen av transportørene der. Der vil f.eks. elektrifisering koste enormt mye penger – mange millioner for å klare å legge til rette for den infrastrukturen. Betyr det at statsråden mener at de bare må flytte bedriften sin til et helt annet sted fordi de skal oppfylle kravet om nullutslipp?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:06:13]: Vi er godt klar over at Norge er helt avhengig av transportnæringen, og vi er selvfølgelig opptatt av at disse skal fylle kritiske samfunnsfunksjoner. Vi er opptatt av at klimapolitikken skal gjennomføres til lavest mulig kostnad for samfunnet, og det gjelder selvfølgelig også for transportnæringen.

Som jeg sa i mitt første innlegg: Det er f.eks. satt av 3,7 mrd. kr til døgnhvileplasser og ladeinfrastruktur i forbindelse med det. I tillegg til det tror jeg representanten også er kjent med at vi i Enova-sammenheng har et betydelig program som er rettet mot å bygge ut ladeinfrastruktur. I den ordningen er det mulig å få dekt en god del av merkostnadene ved å kjøpe nullutslippslastebiler og -vogntog. Det er likevel slik på dette området, som vi for så vidt også har akseptert sammen, Fremskrittspartiet har også vært enig i den kraftige stimulansen vi har brukt på personbiltrafikken, at vi må stimulere til omstilling av markedet. Her er selvfølgelig målet, som på det andre området, at vi skal komme over i et velfungerende marked hvor dette er det billigste alternativet.

Bård Hoksrud (FrP) [12:07:20]: Det er jo interessant. Ja, vi er enig i at når det gjelder bil, var det enklere, for vi har hatt regjeringer tidligere, og Arbeiderpartiet har styrt i mange av disse årene, hvor avgiftene for bil har gått kraftig opp, noe som gjør at det var veldig enkelt å redusere avgiftene og dermed ha positive virkemidler for å gjøre noe.

Når det gjelder tungbil, er situasjonen en helt annen. Det er mye mindre avgifter til staten, så insentivet for å bruke den måten og de gode tiltakene er litt mindre, med mindre man er villig til å bruke masse penger. Jeg har lyst til å spørre, for jeg utfordret statsråden på et eksempel på Toten, som er en kjempeutfordring: Er statsråden villig til å si at han er villig til å bla opp, at staten skal bidra med 20–30 mill. kr for at man skal kunne klare å få nettilgang til næringslivet, som altså blir pålagt elektrifisering gjennom krav om nullutslipp, spesielt fra offentlig sektor, fordi man forventer at det skal være nullutslipp? Det er over 60 000 registrerte lastebiler og vogntog i Norge, og nesten 60 000 av dem er fortsatt ikke-elektriske. Hvordan tenker statsråden at man skal klare å lykkes med det med så mange biler?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:08:26]: Omstilling vil ta tid. Vi har et salgsmål om at fra 2030 skal alle solgte nye lastebiler være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass, men det vil jo fortsatt være en betydelig andel lastebiler som ikke har nullutslippsløsninger. Det foreligger ikke noe forslag fra denne regjeringen om å forby det, så det er ikke nødvendigvis en helt riktig problemstilling. Vi stimulerer jo til overgang i markedet, samtidig som vi priser CO₂-utslipp. Det er det også bred tilslutning til i denne salen. Det gjør at alternativkostnadene ved å fortsette som før, med fossilt drivstoff i framtiden, vil være høyere enn å ved gå over og være med på omstillingen. Vi er vel enige om, i hvert fall de fleste av oss, at vi skal omstille også denne sektoren, og det er veldig hyggelig å se at den omstillingen er godt i gang.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [12:10:23]: Jeg takker for svaret. For to uker siden møtte jeg E39-nettverket, som samler næringsforeningene i Stavanger-regionen, Lister og Kristiansand. Budskapet var tydelig: Ferdigstilling av E39 mellom Kristiansand og Stavanger har stor samfunnsøkonomisk nytte, og det er bred enighet om at den må bygges. Det er sjelden at vi ser en så tydelig og samlet støtte til et samferdselsprosjekt. Kommuner og fylkeskommuner og næringsliv og politikere – på tvers av partiene – står skulder ved skulder for å få realisert E39, og det bør også veie tungt.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden ta hensyn til denne brede enigheten som et viktig argument for å prioritere og sikre framdrift på strekningen Figgjo–Ålgård, som en del av det viktige løftet for E39 mellom Kristiansand og Stavanger?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:11:18]: Denne regjeringen har jo nettopp prioritert E39 Figgjo–Ålgård høyt, og derfor har vi også omtalt den i proposisjonen for 2026, og derfor er vi også i gang med kvalitetssikring av prosjektet. Men det er også et poeng at når man får kostnadsøkninger i prosjektene, må man ettergå det og se om det er tiltak man kan gjøre for å gjennomføre kostnadskutt. Det øker jo – alt annet ellers likt – sjansen for å gjennomføre prosjekter.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [12:11:47]: I Stavanger Aftenblad kunne vi lese i går at det står at E39 Figgjo–Ålgård har falt fra fjerdeplass til tiendeplass på Statens vegvesens prioriteringsliste. Så langt jeg kan se, er det ikke kommet noen nye opplysninger om prosjektet. I tillegg sa jo ministeren at Stortinget skal få lagt fram og vedta kostnadsrammen før utbygging eventuelt skal skje.

Så lurer jeg litt på: Hva er grunnen til denne omprioriteringen, og vil det påvirke framdriften i dette prosjektet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:12:21]: Det er jo slik at Vegvesenets porteføljeprioritering er Vegvesenets vurdering av prosjektets modenhet, hvor langt det har kommet i prosess og kost–nytte. Så er det jo storting og regjering som beslutter hvilke prosjekter man er villig til å legge fram for oppstart, så vidt de da er klare for det. Uten at jeg har det helt klart for meg nå, vil det ikke være overraskende at prosjektet har falt nedover på listen, fordi det nå har vært en betydelig kostnadsøkning i prosjektet. Det pleier å tikke litt dårlig ut i forhold til kost–nytte-analyser. Så det kan være det. Derfor er vi opptatt av å få gjennomført kvalitetssikringen og selvfølgelig også se om det er muligheter for å gjøre kutt i kostnader.

Bjørnar Laabak (FrP) [12:16:38]: Norgespris var i og for seg en del av valgkampen til Arbeiderpartiet, det er det jo ingen tvil om. Den var dårlig utredet med tanke på hvordan den treffer. For første kvartal i år står det nå en ny statistikk på regjeringens sider – 8,5 mrd. kr har man spart på norgespris, og det er spart 2,8 mrd. kr på dem som har strømstønad.

Det finnes en hel rekke personer, som minstepensjonister, personer med ulike bistandsbehov m.m., som ikke er digitale. Hvem skal bistå dem? Man sier også på regjeringens sider at norgespris gir trygghet for folk flest. Når det gjelder Elhub eller det å ta kontakt med nettselskapet: Mange vet ikke hva forskjellen på nettselskap og strømselskap er, f.eks. Har ikke regjeringen noen følelse med hvilke sluttbrukere som ikke tar del i norgespris?

Statsråd Terje Aasland [12:17:42]: For det første vil jeg tilbakevise noen påstander som kom i innlegget nå. At ordningen var dårlig utredet, og at en ikke visste hvordan en traff, osv.: Det er direkte feil. Vi visste veldig godt at dette var en ordning som var frivillig basert for den enkelte husholdning, og en måtte ut fra den enkeltes posisjon selv avgjøre om en ville velge det eller ikke, altså norgespris. I tillegg var vi opptatt av å kunne videreføre strømstøtteordningen slik at de som ikke velger norgespris, også får en beskyttelse med tanke på ekstremt høye strømpriser.

Jeg mener også at det er godt opplyst om de ulike ordningene. Det er godt opplyst for digitale mennesker, og de fleste som er digitale eller trenger noe hjelp til å være digitale i en eller annen sammenheng, kan fullt ut finne den informasjonen som man ønsker for å gjøre vurderingen, og det gis også hjelp til vurderingen. Samtidig kan man i tillegg kontakte nettselskapet sitt for å be om norgespris eller få en vurdering av hvordan det ville ha slått ut.

Bjørnar Laabak (FrP) [12:18:47]: Det virker ikke som man tar inn over seg at det finnes en rekke mennesker som ikke er digitale, og som ikke har et nettverk rundt seg som kan bistå med å bestille norgespris, slik man aktivt må gjøre. Jeg traff en minstepensjonist på 83 år her i januar, og det var ikke så veldig enkelt. Jeg skrev en kjapp fullmakt til nettselskapet hennes. Nei, den måtte sendes, og hun måtte igjen ha hjelp til å fylle ut det skjemaet som hun hadde fått tilsendt. Da er det problematisk.

Jeg bisto også en ung dame som bor i en omsorgsbolig, med egen strømmåler – for det vet jo statsråden: at dersom man ikke har egen strømmåler, kan man ikke bestille norgespris.

Ja, dette fungerer for dem som får hjelp og bistand, men her har man innført et system som ikke var som strømstøtteordningen – den gjaldt alle. Så innførte man norgespris, hvor det faktisk er sånn at man gjør flere avhengige av hjelp enn nødvendig.

Statsråd Terje Aasland [12:19:54]: Aller først er jeg glad for at representanten hjelper sine medborgere i å orientere seg om norgespris eller ikke – og jeg håper det er opp til den enkelte å velge om en vil det eller ikke – det til tross for at representantens eget parti stemte imot norgespris. Jeg mener det er en fin ordning, den fungerer etter hensikten, den er tilgjengelig for alle, og sånn sett er den veldig godt opplyst, både gjennom informasjonen som er kommet ut, og gjennom den opplysningen som mediene også har drevet med knyttet til ordningen norgespris. Jeg mener at den er godt opplyst, det er mulig å ta valg, og så vil det selvfølgelig være noen som i møte med det digitale har utfordringer. Det gjelder ikke bare norgesprisen, det gjelder veldig mye i samfunnet vårt – det meste, egentlig. Da trenger man bistand og hjelp for det, og da er det viktig for den enkelte å søke den hjelpen hvis en lurer på det.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [12:24:00]: I 2017 ble områdeplan for Sørby/Virik i Sandefjord vedtatt. Både før og etter har den vært inne i kommuneplanens arealdel, og den la til rette for 800 nye boliger. Av dem er 150 bygd i dag. Planen er utformet slik at matjord som ligger på området, skal gjenbrukes og flyttes, og det er et svært sentrumsnært område i Sandefjord, som kan øke fortettingen i byen. Da utbygger skulle i gang med neste byggetrinn og la fram sin detaljreguleringsplan for det neste delfeltet, kom Statsforvalteren inn med innsigelse og ville stoppe prosjektet. På hvilken måte mener statsråden at dette er i tråd med statsrådens egne uttalelser om at det skal brukes færre innsigelser, mer forutsigbarhet og mer trygg styring innenfor boligpolitikken?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:24:58]: Jeg må understreke at jeg kjenner ikke den aktuelle saken i detalj. Jeg legger vel også til grunn at hvis dette er noe som har skjedd i nyere tid, er det prosesser som går lokalt for å finne ut om man lokalt kan løse denne innsigelsen, slik som egentlig i praksis nærmest er en hovedregel i arealforvaltningen i Norge.

Dersom det er en sak som ender opp med å bli klaget inn for departementet, vil det være mitt arbeid å håndtere den. Det gjør også at jeg er nødt til å avgrense i hvor stor grad jeg går inn og diskuterer den i dag.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [12:25:37]: Da kan vi gjøre det litt mer nasjonalt og litt mer generelt. I plan- og bygningsloven § 5-5 sies det tydelig at man ikke kan fremme innsigelse mot noe det allerede er fremmet innsigelse mot de siste ti årene, eller om en plan der det er vedtatt en tidligere plan det har vært mulig å fremme innsigelse mot, som statsråden var inne på i stad. Det synes jeg er ganske tydelig. Denne planen ble jo da også vedtatt i 2017, for ni år siden, men innsigelsen kom i år. Uten riktig bruk av denne loven kan man altså glemme alt som heter forutsigbarhet. I denne saken har utbyggeren brukt om lag 30 mill. kr i pålagte infrastrukturtiltak rundt om. I denne saken ser jeg ikke et snev av forutsigbarhet. Da er det betimelig å spørre statsråden om dette er forutsigbarheten som Sandefjord kommune eller resten av Kommune-Norge blir nødt til å forholde seg til de neste tre årene med Støre-regjeringen.

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:26:40]: Hvis vi skreller bort det som finnes av retorikk, er vi nede på en problemstilling som jeg omtalte i mitt innlegg. Det er slik at dersom det har skjedd endringer i nasjonal politikk etter at planen var vedtatt, kan det være et moment som gjør at Statsforvalteren kan vurdere innsigelse, selv om den hovedregelen som blir referert her fra talerstolen, er veldig klar, en regel som jeg synes er en god regel, og som gjør at det tilhører sjeldenhetene at nettopp dette skjer. Det er det skjerpede jordvernmålet, vil jeg tro, slik som denne saken beskrives her, som ligger til grunn for at innsigelsen er lagt på bordet. Jeg tenker at den saken nå skal finne sin løsning på en eller annen måte, og det er for tidlig for meg å komme med noen konklusjoner rundt det.

Hege Bae Nyholt (R) [12:30:01]: Jeg takker for svaret.

Rundt om i Kommune-Norge tas det en rekke beslutninger som griper direkte inn i livet til folk. Det har noe å si om man anlegger et nytt busstopp, kutter i sykehjemsplasser eller legger ned en skole. Kommunepolitikere er ofte i en situasjon hvor det er trange budsjetter, og hvor de må ta vanskelige avgjørelser. Det ønsker de å gjøre på best mulig grunnlag. Det har noe å si hvor mange som blir rammet, og det har noe å si hvis man kan man framskrive hvilke konsekvenser det valget man tar, vil ha.

I Alver kommune gikk det som nevnt litt gærent da kommunen ba KI-assistenten om å komme med forskning, for det viste seg at KI-en hadde hallusinert, altså funnet på sine egne svar. Statsråd Tung, som ministeren vikarierer for, uttalte at bruken av KI i skolesakene i Alver ikke gikk så bra, men heier likevel på kommuner som tør å bruke KI. Ser statsråden at det kan være problematisk å bruke KI som beslutningsgrunnlag i kommunale saker, til tross for at det sjekkes av et menneske?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:31:04]: Det vil alltid kunne skje feil. Som jeg sa i mitt innlegg, må det alltid være mennesker som kontrollerer det som er grunnlaget for beslutninger når man velger å bruke ulike typer teknologi, også KI.

Jeg har ganske lang erfaring som kommunepolitiker selv, og som ordfører valgte jeg å sende flere saker tilbake til administrasjonen fordi jeg mente at de var for dårlig utredet til at det var rett at kommunestyret behandlet dem. Det var lenge før KI var en del av vår virkelighet. Jeg mener veldig sterkt at de samme reglene må gjelde. Saker som skal behandles i et politisk organ, må være forsvarlig og godt utredet. Når man velger å bruke ny teknologi, som jeg tror det er en stor fordel at vi lærer oss til, må man sørge for at det er mennesker som har kontrollert det som legges fram, og at det holder den kvaliteten det bør.

Hege Bae Nyholt (R) [12:32:02]: Jeg oppfatter at regjeringen, ved statsråd Tung, er ambisiøs i synet på bruken av KI. I 2024 sa statsråd Tung at 80 pst. av offentlig sektor skulle bruke KI ved utgangen av 2025 – vi nærmer oss utgangen. Da var begrunnelsen at det kan spare både tid og penger og attpåtil sikre bedre tjenester.

Nå har jo statsråden her gjentatte ganger sagt at det trengs et menneske. Kan vi stole på at det vil være tidsbesparende å innføre KI? Vi har jo helt klart erfaring som tilsier at vi ikke kan stole på KI. Jeg har selv vært med på å innføre ulike digitale løsninger i barnehagen, og jeg har sett innføringen av Helseplattformen i sykehussektoren i Trøndelag. Det vi så, var at det var en merbelastning på de ansatte. Vil økt bruk av KI føre til mer arbeid for de ansatte, for usikre beslutningsgrunnlag og avgjørelser tatt på feil grunnlag i en lang periode framover?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:33:04]: Offentlig sektor er helt avhengig av tillit fra innbyggerne, og det er åpenbart at alvorlige feil i forvaltningen svekker den tilliten. Kraftig teknologi som kunstig intelligens stiller høye krav til kompetanse og kvalitetssikring, og de samme kravene til offentlig saksbehandling gjelder når vi tar i bruk ny teknologi.

Vi i Norge er flinke på å ta i bruk ny teknologi, både i næringslivet, i offentlig sektor og i vårt private liv og virke. Det er bra. Som kommunalminister vet jeg ganske mye om hva som vil være den største utfordringen som mange kommuner vil stå overfor i tiårene framover. Det handler om tilgang på nok arbeidsfolk og viktig kompetanse. Å bruke hjelpemidler som kan være med å rasjonalisere arbeidet, er bra. Jeg er helt sikker på at vi som nasjon kommer til å ta store steg på dette området, sånn som vi har gjort på andre områder når ny teknologi har vært til rådighet.

Tom Staahle (FrP) [12:38:10]: Vi kan faktisk konkludere med at mens Fremskrittspartiet satt i regjering, var det Freyr som fikk støtte på 190 mill. kr. De store satsingene har altså skjedd etter at FrP gikk ut av regjering.

Jeg registrerer statsrådens svar, og da er spørsmålet: Er det slik at statsråden legger til grunn for de pengene som bevilges til virkemiddelaktørene, at virkemiddelaktørene på selvstendig grunnlag skal vurdere innkomne søknader om støtte basert på de kriteriene som er etablert, men hensynta de erfaringene som er gjort av tilsvarende investeringer tidligere? Hvis det er slik, er spørsmålene: Mener statsråden at det er det til enhver tid sittende regjeringspartiet som er ansvarlig for hver enkelt av de flere tusen tildelinger virkemiddelaktørene gjør? Og kan statsråden da komme tilbake til Stortinget med en liste over hvilke andre tildelinger som har feilet, som denne regjeringen tar ansvar for?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:39:12]: Det premisset har jeg hørt mange ganger fra FrP, hvor man prøver å lage et bilde av at det er regjeringen som sitter og bestemmer eller gir ulike tildelinger fra virkemiddelapparatet. Sånn fungerer det ikke. Det burde FrP vite, som også har sittet og styrt i regjering i ganske mange år. Man har noen kriterier, man har noen oppdrag til de ulike virkemiddelaktørene som de styrer etter, og så er det virkemiddelaktørene selv som gjør vurderingen basert på både markedsmessige vilkår og de oppdragene de har fått.

Så er det viktig å minne om at når man bruker virkemidler, handler det om at man også ønsker å få fart på ny industriutvikling. Man ønsker å ta industrien på alvor. Og det er ikke sånn at det alltid lykkes – sånn er det å drive business også i Norge. Vi er likevel nødt til å fortsette å forsøke, for vi trenger det med tanke på arbeidsplassene våre. Vi trenger også å utvikle de kritiske verdikjedene framover. Det handler også om sikkerhet.

Tom Staahle (FrP) [12:40:15]: Det er synd at ikke finansministeren står her, for ut fra det svaret finansministeren ga meg 13. mai, virket det som han la ansvaret for det på den sittende FrP-regjeringen. Det er bakgrunnen for at vi står her i dag.

I desember 2023 var FrP, ved både Limi og Bjørnstad, særdeles tydelig på at statlig offentlig finansiering av batteriproduksjon var feil. Videre: I revidert budsjett for 2024 la regjeringen fram en grønn industripakke på 5 mrd. kr, med stor risiko, som FrP stemte imot.

Det er også verdt å merke seg at da Morrow kom på banen, ble det lagt fram en årsrapport for 2023. I rapporten er det lagt fram en revisorberetning av statsautorisert revisor fra BDO. I den og i note 3 framkommer det tydelig at selskapets drift var i alvorlig trøbbel, og at det ikke var grunnlag for videre drift.

Når varsellampene lyste og erfaringene fra tilsvarende investeringer i andre selskap av denne karakter lå på bordet, er det jo forunderlig at det ble bevilget mer enn 1,5 mrd. kr til Morrow Batteries den 17. desember 2024. Spørsmålet til statsråden er da: Tar denne regjeringen ansvar for å ha kastet ut flere milliarder kroner til dette prosjektet i 2024, som allerede var erklært dødt i 2023?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:41:26]: Igjen: Denne beskrivelsen av norsk industri har jeg hørt fra representantens kollegaer mange ganger, og jeg har svart på ganske mange spørsmål her i salen og på skriftlige spørsmål om akkurat det samme. Vi blir nok ikke helt enige om hvordan verden ser ut.

Når man nevner 2023, er det greit at man prøver å være høy og mørk her, men representanten Marius Arion Nilsen sendte i 2023 et spørsmål til da statsråd Vestre der han maste på penger til Morrow. Han ba også regjeringen avklare når og hvordan de ville komme med risikoavlastende tiltak for å møte konkurransen fra amerikanske og europeiske støtteordninger. Det kan ikke leses som noe annet enn at man var utålmodig på vegne av Morrow. Så det tenker jeg at man bør ha med seg, på samme måte som mesteparten av støtten som ble gitt til Freyr, skjedde på FrPs vakt.

Erlend Larsen (H) [12:45:35]: Takk for svar så langt. Norge hadde detaljerte og gode beredskapsplaner i perioden fra 1946 til midt på 1990-tallet. Etter det ble totalforsvaret i praksis lagt ned, og en generasjon har vokst opp med manglende forståelse for betydningen av beredskap.

Nå har det gått mer enn fire år siden den storstilte invasjonen av Ukraina, som fikk de fleste til å våkne fra Tornerose-søvnen. Det er ikke nok å ha mat i butikkene, maten må komme dit. I dag kan sjåføren på meieriet som skal fortsette å hente melk i krig, være deltidsansatt i kommunens brannvesen og samtidig være soldat i Heimevernet. Ingen kan fylle tre funksjoner i krig.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Har statsråden laget systemer som sikrer at de som i krig skal utøve en funksjon, som å være sjåfør på meieriet, ikke samtidig har andre krigsviktige funksjoner, som å være i brannvesenet og i Heimevernet?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:46:29]: Nå tror jeg representanten vet veldig godt at mitt konstitusjonelle ansvar er forsyningssikkerheten. Det jobber vi veldig godt med, og det jobber vi bredt med. Vi jobber selvfølgelig med beredskap på tvers av hele regjeringen. Det er det som går igjen i all politikk som nå utvikles. Det er jo en grunn til at man har hatt en totalberedskapskommisjon, og vi har hatt en melding, politikk som er utviklet her. Forsvaret styrkes, og det jobbes med det. Ikke minst gjør vi det samme på det sivile området.

På mitt område, i den rollen som jeg fikk i 2024, jobber vi nå på høygir for både å få oversikt og koordinere oss godt nok. Når det gjelder de felles planforutsetningene som jeg nevnte i stad, kan det høres ut som et kjedelig ord, men det er veldig viktig at man jobber etter de samme retningslinjene også om det skulle oppstå krig eller krise. Så dette er en hovedprioritering for regjeringen. Det er også bra at man har en regjering som anerkjenner norsk landbruk, som sikrer at vi har matproduksjon over hele landet. Det er også et viktig bidrag inn i beredskapsarbeidet.

Erlend Larsen (H) [12:47:32]: Det kort oppsummerte svaret kunne vært å innføre krigstjenestekort igjen, slik det var før.

Over til mitt neste spørsmål: I 1952 ble Industriberedskapsutvalget etablert for å lage planer for industriens produksjon dersom det skulle bli krig. Det ble altså lagt planer i fredstid for å produsere viktige produkter for sivile og militære behov i krigstid. Inn under dette lå planer for tilgang til råvarer. Kunnskap om historien gjør det enklere å planlegge for framtiden. Alt var ikke bedre før, men jeg har ennå til gode å se at noe har blitt bedre. Næringsministeren har ansvar for at næringslivet kan fungere i krise og krig, slik at de kan opprettholde produksjonen av kritiske varer og tjenester. Forsyningssikkerhet inkluderer tilgang på innsatsfaktorer som kraft og råvarer.

Mitt spørsmål er: Kan statsråden redegjøre for hvordan departementet følger opp forsyningssikkerhet, næringslivets beredskapsevne og kritiske verdikjeder, og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å redusere Norges sårbarhet i krise og krig?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:48:29]: Jeg opplever at spørsmålet går ganske på tvers av flere departementer, men jeg skal svare på det som handler om meg.

Jeg tror det er viktig at vi planlegger ut fra 2026, den tiden vi lever i, og de erfaringene vi har ganske nær oss i tidsregning, ikke bare ser tilbake på krig og kald krig.

Vi jobber nå med å få enda bedre beredskapslager. Det er viktig for mat, og det er viktig for drivstoff. Vi hadde en sak i Stortinget i forrige uke hvor det var enighet om hvordan vi skal jobbe med drivstoff framover. Det som kom fram i en rapport jeg bestilte fra FFI, som vi fikk nå i mars, er at det at man nå har opprettet lagring av korn, det at vi har en desentralisert struktur på landbruket, også er en viktig del av beredskap når det gjelder mat. Det synes jeg også Høyre burde ta inn over seg når man utvikler sin nye politikk, som jeg har fått med meg at man nå reiser land og strand rundt og gjør.

Monica Molvær (H) [12:52:28]: Jeg takker for svaret.

I 1937 skrev Arnulf Øverland diktet «Du må ikke sove». Andre verdenskrig traff en generasjon som trodde de levde i etterkrigstiden, og Norge var ikke forberedt. Mange av tiltakene som nevnes her, har gode intensjoner, men spørsmålet er om det er nok. Finland har levd i en annen situasjon enn det vi har gjort i Norge, og det har blitt en naturlig del av kulturen at beredskap er noe man er forberedt på. Finnmark forbereder seg også. Jeg blir sjokkert når jeg snakker med folk om egenberedskap og blir oppmerksom på hvor få som faktisk har tatt sine forholdsregler og fulgt rådene til DSB om hva du skal ha hjemme.

Her må vi følge opp på tvers av alle departement. Hvordan vil statsråden gjøre det med sin sektor for at skolen skal være med og bidra her?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:53:17]: Barnehagen og skolen støtter bl.a. opp om dette viktige arbeidet gjennom demokratiopplæring og kritisk tenkning. Det er forankret i rammeplanen for barnehager og er ikke minst en overordnet del av læreplanverket.

Nasjonal sikkerhetsstrategi tar også utgangspunkt i tre strategiske hovedprioriteringer: Vi skal raskt styrke forsvarsevnen, vi skal gjøre samfunnet vårt mer motstandsdyktig, og vi skal styrke vår økonomiske sikkerhet. Punkt to handler om å øke motstandskraften mot alvorlige hendelser og uønsket påvirkning. Dette handler på den ene siden om beredskapen og å sikre barnehager og skoler. På det området finnes det flere tydelige krav om beredskapsplaner og øvelser. KD har også i flere år fulgt opp arbeidet for å styrke etterlevelsen av disse kravene.

Monica Molvær (H) [12:54:17]: Jeg takker for svaret.

Jeg er ikke sikker på om dette er nok. I Seattle lærer barna allerede fra barnehagen hvordan de skal opptre når et jordskjelv treffer. De får grunnleggende kunnskap allerede der. Brannbamsen Bjørnis er en av dem som reiser rundt og møter tusenvis av barn hvert eneste år og gir dem grunnleggende beredskapstenkning og kunnskap om hvordan man skal ha brannsikkerhet i eget hjem. Barna reiser hjem og gir foreldrene voksenopplæring og utfordrer dem, slik at de også får kunnskapen. Det er slik vi også er nødt til å tenke med totalberedskap: Hvordan skal vi klare å få beredskap inn som en naturlig del av skolen, slik at det også fører til handling i hjemmene til folk, der folk tar sine egne forholdsregler og blir en del av den norske beredskapen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:55:03]: Som sagt finnes det allerede tydelige krav knyttet til dette, bl.a. om beredskapsplaner og øvelser i forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og fritidsordninger. Vi har over tid fulgt opp arbeidet for å styrke etterlevelsen av disse kravene. Den nyeste rapporteringen fra skolesektoren viser at 97 pst. av skolene har beredskapsplaner, og at 70 pst. av skolene har holdt eller planlegger å holde beredskapsøvelser i løpet av skoleåret. Det er en økning på 4 pst. fra forrige skoleår. Det er jeg glad for, men det er langt ifra nok.

I lys av både den geopolitiske situasjonen og at vi kan se tendenser til mer ekstremvær og naturhendelser i framtiden, vil jeg være tydelig på at jeg også er åpen for en diskusjon om hvorvidt det er andre former for kunnskap og ferdigheter som barn og unge bør lære mer om på skolen, og jeg gleder meg til å fortsette den.

Finn Krokeide (FrP) [12:59:29]: Takk for svaret. Jeg stilte også nylig et spørsmål til statsråden om denne omorganiseringen av Innlandet politidistrikt, og det henvises da til skriftlig spørsmål nr. 2793, som statsråden besvarte i går. Der besvarte statsråden bare deler av spørsmålet, for den delen av spørsmålet som gikk konkret på svekkelsen av beslutningsmyndigheten til politistasjonssjefene på Gjøvik og Lillehammer, svarte ikke statsråden på. Dette er politistasjoner som før politireformen var hovedsete for hvert sitt politidistrikt.

Så nå stiller jeg spørsmålet for andre gang fra Stortinget til statsråden: Ser statsråden – med det konstitusjonelle ansvaret for politiet – noen betenkeligheter ved at politistasjonssjefen i byene Gjøvik og Lillehammer ikke lenger skal styre over etterforskere og politipatruljer i sitt område?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:00:17]: Jeg har tillit til at dette blir håndtert på en god måte i det enkelte politidistrikt. Jeg er trygg på at man har drøftinger mellom politidistriktet og organisasjonene, og at en også trekker med kommunene lokalt og får det som er gode løsninger, som sikrer at en har en god håndtering av det brede samfunnsoppdraget som politiet er tildelt, og at en samtidig klarer å nå de målene som settes, de politiske målsettingene som en uttrykker, og også de politiske ambisjonene som en er tydelig på.

Finn Krokeide (FrP) [13:01:11]: Politistasjonssjefen på Gran politistasjon har også uttalt seg til lokalmedia om denne foreslåtte omorganiseringen i Innlandet politidistrikt. Til Avisen Hadeland er han tydelig på at det har vært nødvendig å disponere over etterforskerne ved politistasjonen for å fylle ut turnusen, og at det derfor er bekymring knyttet til at disse nå foreslås flyttet til en annen avdeling, og da med en annen ledelse.

Spørsmålet blir da: Kan justis- og beredskapsministeren, som har det konstitusjonelle ansvaret for å styre politietaten, garantere at en omorganisering ikke vil gjøre en allerede krevende bemanningssituasjon ved Gran politistasjon enda mer krevende?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:01:58]: Igjen: Jeg er blitt gjort kjent med at det forslaget, som er utarbeidet av Innlandet politidistrikt, innebærer både strukturelle og organisatoriske endringer internt i distriktet, at en ser på hvordan distriktet best mulig kan utnytte sine ressurser, og at det ikke er snakk om å ha færre ansatte eller kutt i oppgaver eller lavere aktivitet. Formålet er at distriktet skal få bedre muligheter for tjenesteplanlegging og utnyttelse av sine ressurser der det er størst behov.

Så er det sånn at måten vi styrer politiet på, er noe som skiller Arbeiderpartiet fra FrP. Vi styrer på resultater. Vi går ikke inn i de enkelte detaljene, men – igjen – i distriktenes inndeling. Noe av dette vil uansett komme på mitt bord.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [13:06:03]: Senterpartiet er også enig i at vi skal ha tilstedeværelse av norsk politi i hele landet, men la meg ta et eksempel. I Indre Sogn gikk man fra 13 politifolk til 5 etter nærpolitireformen. I Årdal er det i praksis allerede ingen faste politifolk som jobber lenger. Det er ikke tilstedeværelse i hele landet.

Regjeringens politikk legger nå opp til at politiet, på Arbeiderpartiets vakt, forlater store deler av landet i områder der det er store avstander. Mener statsråden at dette er akseptabelt, og hva er statsrådens budskap til de lokalsamfunn som nå får svekket trygghet og beredskap uten politi til stede?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:06:39]: Igjen: Det som er Arbeiderpartiets tydelige politikk, er at i Norge skal alle være trygge, uansett hvor de bor og hvilken bakgrunn de har. Da er det viktig at vi har et nært og synlig politi, med tilstedeværelse over hele landet, som sikrer gode polititjenester til alle våre innbyggere. Det er det som er et tydelig politisk signal, og dette er noe vi også strategisk styrer etter.

Når det gjelder det som representanten i sitt spørsmål kaller effektiviserings- og sentraliseringsplaner, handler det om å få gode polititjenester der hvor folk bor. Igjen: Dette er noe som etter hvert vil løftes opp til både Politidirektoratet og departementet, og da er det en politisk oppgave å se på at dette faktisk innfris på en god måte.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [13:07:39]: Det er fortsatt ikke politifolk i Årdal.

Er dette det vi kan forvente av regjeringens politikk framover: mer strukturelle endringer og en skrivebordsreform som ikke er i tråd med realitetene i landet? Det foreslås altså endringer uten at det ses i sammenheng med tjenestene politiet skal utføre.

I Vesterålen er f.eks. responstiden over fem timer for den ene patruljen i Lofoten, om det skjer noe på Andøya. Nå kan det virke som politiet skal trekkes enda lenger unna. Det pågår må mange store prosesser, som politirolleutvalget i justissektoren. Hvordan forsvarer statsråden at man setter i gang skrivebordsreformer og strukturendringer uten å se ting i sammenheng og avvente det pågående arbeidet?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:08:17]: Jeg er glad for å få dette spørsmålet, for da kan jeg være tydelig på at det å sette i gang reformer og endringer – eller hvilke begreper representanten bruker – ikke er hva dette handler om. Dette handler om å gjøre et godt og grundig arbeid for å se på hvordan vi kan få et best mulig politi. Som vi politisk er tydelige på: Vi skal ha trygghet i hele landet, og da er det viktig at politiet selv ser på hvordan de kan løse sitt samfunnsoppdrag, og hvordan en kan løse de oppgavene som framgår av politiloven § 2. Det er prosesser som vil ta tid, og som til syvende og sist – når det gjelder struktur – vil lande på justisministerens bord. For meg er det viktig at vi også ser det sammen med politirolleutvalget, som virkelig skal tegne retning for politiet framover.

Mahmoud Farahmand (H) [13:11:57]: Jeg takker for svaret. Dessverre bekrefter statsråden at vi i praksis ikke vet hva som må beskyttes, slik det framstår nå. Statsråden beskriver en rekke prosesser, men det jeg hører i andre enden, er at det er et ganske stort hull når det gjelder mangel på kunnskap om hva som skal ivaretas. Jeg er helt enig i at sikkerhetsloven er en kontinuerlig prosess, og at å identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner er en kontinuerlig prosess, men vi må også kunne være klare på hvor langt man har kommet nå, selv om man skal jobbe med dette vedvarende framover.

Igjen: Seks år etter ikrafttredelsen er ikke pliktene oppfylt – det er slik jeg leser statsrådens svar. Statsråden nevner ikke ett departement som har kommet i mål, og sier ingenting om frister heller. Mitt spørsmål er ganske enkelt: Vil statsråden innen rimelig tid legge fram for Stortinget en oversikt over hvilke departementer som har fullført kartleggingen, og hvilke som ikke har det?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:12:53]: Jeg setter pris på at Stortinget er opptatt av arbeidet med sikkerhetsloven, og jeg har også svart på spørsmål om dette i Stortinget tidligere. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det naturlig at dette arbeidet har fått høy oppmerksomhet. Mange departementer er kommet langt i sitt arbeid, og det er bra. Og igjen, som også representanten anerkjenner, dette er samtidig en kontinuerlig prosess. Den nasjonale verdikartleggingen er aldri gjort endelig – en gang for alle. Sammen bidrar alle departementene til å trygge Norge, og dette er et arbeid som naturlig nok har høy prioritet.

Mahmoud Farahmand (H) [13:13:36]: Igjen: Jeg har full forståelse for at det er en kontinuerlig prosess, og respekterer det. Men hvis vi per nå ikke har laget en ufullstendig oversikt over hva som skal beskyttes, og ikke iverksetter tiltak for å beskytte disse entitetene eller innsatsfaktorene og har kontinuitetsplaner for dem, vil vi slite i en konflikt eller krise. Da kan man ikke si at dette er kontinuerlig arbeid. Sikkerhetsloven er ikke en intensjonsavtale, den medfører visse plikter. Jeg skulle gjerne ha visst hvilke departementer som har kommet i mål, og hvilke som ikke har det – eller hvor langt de har kommet – og hva statsråden har tenkt å gjøre konkret for å komme i mål, slik at vi får en oversikt her og kan legge til ressurser der det trengs.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:14:22]: Arbeidet med å sikre våre verdier er høyt prioritert i hele regjeringen. Både Regjeringens plan for Norge og Nasjonal sikkerhetsstrategi er tydelige på det, og Norges viktigste infrastrukturer må være sikre og robuste. I tillegg til sikkerhetsloven er det også i sektorregelverket strenge krav til sikkerhet, innenfor bl.a. energiforsyning, elektronisk kommunikasjon og transport.

Så vurderer regjeringen som sagt kontinuerlig hvordan vi kan styrke dette arbeidet ytterligere. Da er det også viktig at en setter av ressurser til det. I budsjettet for 2026 er det, for å trekke fram et eksempel, satt av over 400 mill. kr for å sikre den digitale infrastrukturen, og nye krav om bedre reparasjonsberedskap i strømnettet er på høring. Dette er sånn vi jobber, og som stadig vil bli meldt tilbake til Stortinget, f.eks. i budsjetter og i sektorlovgivningsoppfølging.

Amalie Gunnufsen (H) [13:18:56]: Jeg er enig i at det er komplekse årsaker, og så er det forskjellige løsninger. Som statsråden selv sier, har arbeidsledigheten blant masterutdannede bare siden 2023 gått fra 6,6 pst. til å bli 9,5 pst. Det er en ganske stor oppgang på kort tid. Nesten én av ti av de som er nyutdannede, sliter med å få jobb nå. Ledigheten blant nyutdannede har lenge vært høyere enn ellers, og ledigheten blant unge i Norge har ikke blitt målt så høyt siden 1972.

Vi er begge enige i at dette er en stor utfordring, og jeg er helt enig med statsråden i det hun sier om dimensjonering, men man ser i parallell at man har gjort noen innstramminger i innleieregelverket. Jeg mener ikke at dette alene er en løsning, men det er en vei inn for unge. 24 pst. av dem som blir ansatt i bemanningsbransjen, var studenter før de begynte å jobbe i en bemanningsbedrift.

Statsråd Sigrun Aasland [13:20:01]: Jeg tror vi er enige i alvoret, som representanten påpeker, og så er jeg enig i at det er ulike ståsteder på hvor løsningene ligger. For Arbeiderpartiet var innstramming i bruk av bemanningsbyrå, der det særlig er strammet inn i byggebransjen, helt avgjørende for å sikre et trygt arbeidsliv. Et trygt arbeidsliv er også viktig for unge nyutdannede. Der vektlegger vi kompetanse – rett kompetanse og god og relevant utdanning – heller enn oppmyking av viktige regelverk og trygghet for unges arbeidshverdag.

Amalie Gunnufsen (H) [13:20:36]: Fra 2022 til 2024, etter innstrammingen i innleieregelverket, er det 11 500 færre under 34 år som har fått den viktige veien inn i arbeidslivet. Hele 48 pst. av dem som kommer til bemanningsbransjen, er unge under 34 år, og i all hovedsak er det de som kommer rett fra skolebenken, og de som kommer fra arbeidsledighet. Poenget er at vi trenger flere veier inn i arbeidslivet, og nå har man gjort denne veien smalere.

Helt til slutt må jeg også si at hvis statsråden er så opptatt av å dimensjonere studietilbudet, er det rart at Norsk studentorganisasjon er bekymret for dette, og at OECD mener Norge ikke gjør nok for å sikre den kompetansen vi trenger. Arbeiderpartiet har styrt høyere utdanningssektoren siden 2021, så det er godt man har ambisjoner på dette nå, men det er jo for seint når man ser at ungdomsledigheten er så høy som den allerede har blitt.

Statsråd Sigrun Aasland [13:21:40]: Selv om to ting skjer samtidig, betyr ikke det at den ene tingen forklarer den andre. Innstramminger i innleie i byggebransjen, der det særlig har vært strenge innstramminger, er antagelig i svært liten grad en forklaring på at flere bruker lengre tid på å komme i jobb. Det har helt andre årsaker.

Jeg er enig med både Norsk studentorganisasjon og OECD i at vi alle må bli bedre, særlig når vi har stor knapphet på arbeidskraft og for mange utenfor, for å sørge for enda bedre kvalitet i gode utdanninger og enda bedre samsvar mellom utdanning og arbeid.

Jeg registrerer at der Høyre ønsker å gjøre arbeidsmarkedet mer utrygt for unge mennesker, er det fortsatt en viktig forskjell mot Arbeiderpartiet, som ønsker å bygge god og relevant kompetanse i hele landet og sørge for en trygg inngang til arbeidslivet.

Bjørn Arild Gram (Sp) [13:24:49]: Det er jo fornuftig i en situasjon med knapphet på arbeidskraft at en kikker på hvor det er store behov, og at utdanningsinstitusjonene er oppmerksomme på det. Det temaet jeg nå tar opp, er på et område med stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det er et veldig lavt søkertall og et enda lavere opptak – for det er heller ikke alle som søker som blir tatt opp, her er det opptaksprøver eller kvalifikasjonskrav – men arbeidsmarkedet for kirkemusikere roper jo etter kvalifiserte søkere. Det er flere hundre som går av med pensjon de neste årene. Vi risikerer at en viktig del av kulturarven og det levende kirkemusikklivet rundt omkring i landet svekkes kraftig hvis vi ikke sørger for at det utdannes nok. Spørsmålet er om statsråden kan presisere litt mer hva som ligger i det hun nå svarte, slik at vi sikrer at ikke bare hver institusjon tilpasser seg lavere søkertall og ingen tar ansvar for at vi får nok utdannede kirkemusikere.

Statsråd Sigrun Aasland [13:25:55]: Den analysen deler jeg, og jeg tror det gjelder særlig i årene som kommer, fordi der vi før har lagt til studieplasser på områder der vi trenger mer kompetanse, må vi i framtiden i større grad prioritere fordi vi ikke har nok studenter til å fylle alle studieplassene dersom vi bare legger til. Innenfor kirkemusikk er det, som representanten sier, etterspørsel i arbeidsmarkedet, og det har vært utfordringer med søkertall. Da er jeg opptatt av at vi klarer å ivareta gode og sterke fagmiljøer, der de som studerer, får en god oppfølging og en god utdanning. Jeg har høye forventninger til at utdanningsinstitusjonene selv også bidrar inn i prioriteringen. Hadde det vært slik at det var for lite studietilbud innen kirkemusikk i landet vårt, ville jeg insistert på at det skulle fortsette, f.eks. på NTNU, der de nå legger det ned. Men vi må sørge for at vi prioriterer ressursene, og at vi har tilstrekkelige tilbud, men ikke sprer det for tynt utover.

Bjørn Arild Gram (Sp) [13:26:56]: Siden statsråden nevner NTNU: Man avvikler altså nå det siste man har. Det var den institusjonen med nest flest søkere til kirkemusikkutdanning i Norge. Det var få som ble tatt opp, men det kjennetegner jo alle de vel fem institusjonene som på et eller annet vis utdanner kirkemusikere, kantorer og organister, at det er veldig få som går igjennom. Jeg tror det bare er fem som nå har søkt på bachelorutdanning til sammen – så det er veldig få. Er det ikke da et poeng, tross alt – selv om det er få søkere og studieplassene blir dyre, f.eks. på NTNU – at man likevel opprettholder det studietilbudet, slik at man i hvert fall klarer å fange opp de forholdsvis få som ønsker å gå på det studiet? Det er spørsmål én.

I tillegg lurer jeg på om statsråden har noen ytterligere planer for å bidra til at det blir nok søkere og et godt tilbud i sum, nasjonalt, innenfor dette viktige området.

Statsråd Sigrun Aasland [13:28:01]: Jeg har stor respekt for at utdanningsinstitusjonene våre står i vanskelige prioriteringer, men jeg har også vært tydelig overfor universiteter og høyskoler på at dersom de vurderer å legge ned studier som ikke finnes andre steder, eller som står i fare for å forsvinne helt, vil jeg vite om det, slik at vi kan sørge for en bedre arbeidsdeling. I dette tilfellet finnes det gode utdanningstilbud innen kirkemusikk på andre utdanningssteder, og derfor støtter jeg den prioriteringen som styret ved NTNU har gjort.

Det er viktig at de studentene som søker seg til disse utdanningstilbudene, opplever å få god kvalitet, tilstrekkelig antall medstudenter og god faglig oppfølging underveis i studiene sine. Jeg tror også at vi framover kan bli enda bedre på å gi unge mennesker enda bedre råd om hvor det er store kompetansebehov, og hvor vi trenger at folk velger å ta en utdanning.

Remi Sølvberg (R) [13:32:57]: Jeg forstår at regjeringens lovendringsforslag fremmer et behov for å vise handlekraft i møte med barne- og ungdomskriminalitet. Det er et gjentagende problem at vi ser at barn og unge ikke får plass i barnevernsinstitusjon når de trenger det, og at det dokumenteres brudd på bistandsplikten. Det bekrefter også Riksrevisjonen i en rapport fra i fjor.

Det tenker jeg konkluderer med det Rødt har advart mot lenge: Verken Barne- og familiedepartementet eller Bufdir har kontroll over kvalitet, kapasitet og kostnader i institusjonsbarnevernet. Det har vi sett. Hvorfor velger da statsråden å foreslå endringer som åpner for mer tvang i barnevernet, framfor å øke grunnkapasiteten og sørge for økt bemanning i de institusjonene vi har?

Statsråd Lene Vågslid [13:33:46]: Me klarar å gjere fleire ting samtidig. Eg er heilt einig med representanten i at det er viktig å styrkje grunnkapasiteten. Eg er veldig glad for at me det siste året har fått ned antal brot på bistandsplikten betydeleg, sjølv om eg ikkje vil seie at me er heilt friskmelde enno. Difor er arbeidet med både å ha god styring og kostnadskontroll og ikkje minst å sikre at dei ungane som treng institusjonsplass, får det, ein av mine viktigaste prioritetar.

Samtidig er eg bekymra over dei få ungane me snakkar om her som har behov for betre beskyttelse, mot andre eller òg mot skade dei kan utsetje seg sjølve for, og oppteken av at barnevernsinstitusjonane får den nødvendige verktøykassa. Eg meiner at lovforslaget som no er til behandling i Stortinget, er veldig godt ramma inn med tanke på særleg barns rettssikkerheit, som det er lagt stor vekt på i lovforslaget.

Remi Sølvberg (R) [13:34:48]: Jeg håper at Rødt og Arbeiderpartiet sammen kan følge opp bemanning på barnevernsinstitusjoner framover. Det ser jeg fram til.

Tilbake til det statsråden nevnte: Fra 1. januar i år fikk altså institusjonene nye hjemler for innsyn i elektronisk kommunikasjon og adgang til bruk av fysisk makt overfor barn, for å avverge skade. De foreslåtte endringene gir nå ytterligere adgang for inngrep overfor barn på institusjon.

Anser statsråden at en slik stykkevis og delt innføring med svært inngripende tiltak i barnevernet trenger en helhetlig gjennomgang før eventuelle nye innføringer blir vurdert? Hvis ja, hvorfor sørger ikke regjeringen for at det har blitt gjennomført – at vi viser fram hva vi har tenkt å gjøre, i forkant av dette?

Statsråd Lene Vågslid [13:35:49]: Eg er ikkje einig i at ein ikkje har gjort det. Dei endringane som er iverksette no i inneverande år, byggjer jo på behandling av Kvalitetsløftet, som Stortinget har vedteke. I forkant av lovproposisjonen var forslag på høyring på vanleg vis. Kvalitetsløftet, som blei behandla i familie- og kulturkomiteen i fjor, var òg på høyring. Eg meiner desse endringane er behandla på ein god og ryddig måte.

I tillegg er regjeringa og Arbeiderpartiet opptekne av å følgje opp kunnskapsgrunnlag me har fått, som Storberget-rapporten, som kom i fjor. Der ser me at det er behov for å gjere meir for både å beskytte barn betre og å gje dei betre omsorg. Derfor tydeleggjer me òg omsorgsansvaret som ligg til institusjonane, i det lovforslaget som er til behandling no. Alt i alt er dette for at me skal få eit betre og tryggare barnevern som beskyttar barn betre.

Synne Høyforsslett Bjørbæk (R) [13:40:54]: Takk for svaret. Jeg registrerer at statsråden snakket en del om målsettingene for politikken, men spørsmålet mitt gjelder det faglige grunnlaget for den politikken regjeringen fører. Nå skjer det en del politiske endringer som øker presset på de små brukene. Da er spørsmålet om departementet har utredet om dette kan ha noe å si for evnen til å opprettholde matproduksjon i en krisesituasjon over hele landet. Produktivitet er viktig, men beredskap handler også om robusthet, og for de fleste vil det være naturlig å tenke at desentralisering, altså matproduksjon der folk bor, øker robustheten.

Så på nytt: Finnes det faglige utredninger som konkluderer med at større og færre bruk styrker matberedskapen? Og bør ikke de jordbrukspolitiske virkemidlene stå i stil med målene?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:41:52]: Takk for et godt spørsmål. For eksempel er jo ikke markedshager, som jeg nevnte, større og færre bruk. Det er heller å bringe inn en ny type produksjon i vår felles matberedskap i Norge, der man kan få ganske mye dyrking av grønnsaker på små arealer.

Det er absolutt gjort faglige vurderinger. Vi kan ta et annet eksempel som er viktig for mange som driver med matproduksjon, også i mindre skala. Det er muligheten til å kombinere matproduksjon med familieliv og arbeid. For mange som driver i litt mindre skala, har det vært viktig å kunne ha gode avløsertilskudd selv om man får foreldrepenger fra Nav. Det styrker mulighetene for å drive et mangfoldig landbruk i Norge.

Så svaret er: Ja, vi gjør absolutt faglige vurderinger av hele rekken av tiltak som settes inn, og det står også i avtalen at det er gjort vurderinger for å sikre økt selvforsyning, korrigert for det vi importerer av korn, soya og andre råvarer til kraftfôr.

Synne Høyforsslett Bjørbæk (R) [13:42:53]: Hvis det er gjennomført en utredning av dette, er det veldig interessant. Da vil jeg gjerne utfordre statsråden på hva slags konkrete vurderinger som faktisk er gjort av sårbarhet, produksjonsspredning og beredskap. Hvis produksjonen konsentreres på færre gårder i færre områder, kan jo også sårbarheten øke.

Matberedskapen handler ikke bare om størst mulig totalproduksjon i normale tider. Det handler også om robusthet når samfunnet settes under press. Hva skjer f.eks. hvis forsyningslinjene bryter sammen, hvis tilgangen på strøm, drivstoff, kraftfôr og reservedeler blir begrenset? Da vil produksjonen per bonde nødvendigvis gå ned, og da blir det en styrke å ha de små produsentene, jordbruk i hele landet og nærhet til ressursene. De siste 20 årene har antall aktive gårdsbruk gått ned med 30 000. Om denne utviklingen fortsetter, vil vi i 2050 ha i underkant av 20 000 aktive gårdsbruk, mot 70 000 i år 2000. Er dette en utvikling som regjeringen er bekvem med?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:44:04]: Jeg kan gi to konkrete eksempler på det faglige som ligger til grunn her. Det er veldig viktig å ha produksjon i alle landsdeler, som representanten tar opp. Det vi eksempelvis gjør med årets avtale, er å forsterke mulighetene for produksjon av grønnsaker og poteter i flere deler av landet der det er mulig, også i distriktssonene, inklusive Nord-Norge. Et annet konkret eksempel som vi håndterer faglig, og som er bevisst politikk, er hvordan vi sørger for at det finnes nok produksjon av f.eks. melk i våre to nordligste landsdeler. Der har vi nå gjort noe helt nytt, ved å innføre en rekrutteringskvote der en del av søkerne også søker om mindre volumer.

En lang rekke av de eksemplene jeg nå har gitt, viser med all mulig tydelighet at det føres en politikk for et mangfoldig norsk jordbruk, og at det er veldig viktig at vi har produksjon i hele landet, fra sør til nord.