Hans Andreas Limi (FrP) [10:07:09]: Jeg takker statsministeren for en god beskrivelse av prosessen, men jeg tror arbeidsgiverne der ute, spesielt gjelder det de små og mellomstore bedriftene, er bekymret for denne økte belastningen. Det gjelder ikke bare på likviditet, men det at de må forskuttere, betyr at de også må administrere denne ordningen, og det betyr altså ekstra belastning på dem som i utgangspunktet kanskje ikke har de helt store administrative ressursene. Da tror jeg de forventer noe mer enn håp. Når regjeringen har bidratt, som statsministeren sier, til å få dette oppgjøret i havn gjennom å signalisere at det skal iverksettes tiltak, tror jeg at de bedriftene som får denne regningen og belastningen, forventer at de får konkrete tiltak fra regjeringen, og at de også får en tidshorisont for når de kan forvente at de slipper den ekstra byrden. Så igjen: Hva er de konkrete tiltakene, og når kan arbeidsgiverne forvente at de ser effekten av disse?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:08:09]: Jeg minner om at det ikke er regjeringen som har inngått avtale her. Det er partene som har gjort det. Det er Norsk industri som har funnet at de kunne gå med på dette. Det var diskusjoner i forkant av oppgjøret, hvor denne saken kom opp. Det ble gjenstand for forhandlinger. Riksmekleren har vært inne på helt vanlig måte. Så spørsmålet om belastningen for bedriftene går jeg ut fra at organisasjonen til bedriftene har vurdert når de har forhandlet og kommet til den løsningen.

Men i den nære dialogen vi har med Nav – en stor organisasjon som gjør mye viktig og godt arbeid, men som også er i utvikling på saksbehandling og teknologi – håper jeg at vi kan bidra til at dette raskt går ned i tid, men jeg kan ikke sette noen dato for det. Intensjonen her er å gi et bidrag til den avtalen som, jeg gjentar, partene har inngått.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:08:56]: Norges Bank varslet på rentemøtet i mars at de vil sette opp renten én eller to ganger dette året, og de pekte bl.a. på at lønnsveksten i år blir høyere enn det de anslo i desember. Enigheten i frontfaget på 4,4 pst. kan gi en lønnsvekst i år på rundt 5 pst, og er noe som kan øke sannsynligheten for renteøkning ytterligere. Det er fullt forståelig at folk ber om lønnsøkning for å kompensere for prisveksten. Den skyldes delvis at regjeringen ikke har evne eller vilje til å gjennomføre prisdempende tiltak som skatte- og avgiftskutt.

LO-lederen, som også er sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet, mener at Norges Bank motarbeider lønnsoppgjøret hvis de øker renten ytterligere. Er statsministeren enig med sitt sentralstyremedlem?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:09:44]: For det første er det litt oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet plutselig er veldig opptatt av renten og hva som ikke skal kludre til den prosessen. Jeg minner om at de gikk til valg på å kutte 150 mrd. kr. uten inndekning, noe som hadde ført til en ukontrollert oljepengebruk som hadde gjort renteutfordringen mer betydelig. Det tror jeg velgerne fikk med seg.

Det jeg får, er i grunn det sentralbanksjefen sa veldig godt på radioprogrammet Politisk kvarter i dag: Det skal være, og det er bra at det er, debatt om renten. Den debatten bør ledende samfunnsaktører kunne delta i. LO-lederen er leder for 1 million medlemmer. At hun kan ha meninger om renten, mener jeg er helt riktig. Hun har ikke bedt om å instruere Norges Bank på noen måte, og denne regjeringen er tydelig på at mandatet nå er til diskusjon. Det er bra, og det kommer inn ulike synspunkter til det. Det er ingen tvil om at Norges Bank er uavhengig, og at de setter renten. Det er en del av vår modell, og vi kommer ikke til å instruere Norges Bank. Jeg er fullt innforstått med at LO, NHO og andre aktører i samfunnet kan være med i debatten om hva som er riktig politikk for å sette renten.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:10:45]: Fremskrittspartiet annonserte i hvert fall ikke på trikken i valgkampen.

Det er vel slik at vi kan åpne for en debatt om mandatet til Norges Bank, og det er Stortinget som regelmessig skal gjennomgå det mandatet. Per i dag har Norges Bank et mandat som er gitt av Stortinget. Kan statsministeren se at det er uheldig at et så sentralt medlem av sentralstyret i regjeringspartiet uttaler seg på en måte som kan virke som at man ønsker å styre rentesettingen til Norges Bank?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:11:24]: Det var veldig hvor pertentlig Fremskrittspartiet har blitt med å gå inn i samfunnsdebatten. Her er man altså opptatt av om noen kan mene noe om rentepolitikken. Hva de mener, er en annen sak. At man går ut og kritiserer en aktør for å si sitt synspunkt i denne situasjonen, synes jeg er merkelig.

I Arbeiderpartiets sentralstyre sitter medlemmer med ulike synspunkter. Stortingspresidenten sitter der, men han er ikke stortingspresident når han sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre og diskuterer. LO-lederen har synspunkter på vegne av LOs medlemmer. Det er nyttig og historisk viktig for oss å lytte til de synspunktene.

Jeg mener det er helt innenfor at vi har debatt. Jeg kan ikke på noen måte beklage for det. Jeg merket meg at NHOs sjefsøkonom hadde andre syn eller LOs sjefsøkonom på disse spørsmålene, og det er bra. Det er samfunnsdebatt, og det skal vi ha – om mandatet. Så får vi se om innspillene som er ute på høring nå, hvor det kommer innspill fra mange hold, legger grunnlag for å gjøre endringer. Jeg kan ikke forskuttere noe av det. Sentralbanken er uavhengig, og setter renten. Det er deres ansvar.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:12:24]: Høy prisvekst og derav høy rente bidrar til økonomiske utfordringer for folk og bedrifter, og spesielt rammes byggenæringen hardt. Nybyggingen har nå falt med om lag 40 pst. siden 2021, og næringen har vært rammet av svært mange konkurser.

Regjeringen har gitt et løfte om 130 000 nye boliger – eller mer presist, som det står på regjeringens nettside: «sette i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030». I 2025 ble det ifølge Boligprodusentenes Forening igangsatt 15 542 boenheter, som er 44 pst. under det som er beregnet behov. Så det er langt frem til målet.

Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å nå målet om 130 000 nye boliger, og når kan byggenæringen og boligmarkedet forvente at disse blir iverksatt?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:13:14]: Jeg holder med målet om 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Nå har jeg akkurat flyttet inn i et bygg det tok 15 år å bygge. Det tar tid å bygge bygg. Jeg tror boliger kan bygges atskillig raskere enn regjeringskvartal, så vi opprettholder det målet. Det har vært krevende tider i byggenæringen og lav byggeaktivitet over tid. Vi ser at det nå er noen positive tegn med økning i antallet igangsatte boliger i 2025 sammenlignet med 2024, og vi tar en rekke grep for det.

La meg bare nevne: forenkling og modernisering av byggteknisk forskrift, viktig for dem som bygger, forenkling og digitalisering av plan- og byggeprosesser, arbeid som skal bidra til innovasjon og produktivitetsvekst i næringen, studentboligbygging, som er et viktig tiltak, og ikke minst forsvarssatsingen, som har et stort element av bygg og anlegg rundt forbi. Og så har vi økt lånerammen i Husbanken. Den er rekordhøy, 34 mrd. kr i både 2025 og 2026. Her er et annet eksempel på at det er viktig å bidra til at renten ikke går videre opp, og at vi har en ansvarlig politikk gjennom både vedtak i Stortinget og finanspolitikk fra myndighetene.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:14:19]: Nå er vel ikke regjeringens politikk akkurat et svar på det statsministeren nå sier, og det budskapet statsministeren har, for situasjonen er jo at vi har veldig høy rente i Norge allerede. Vi har altså et av de høyeste rentenivåene i hele Vest-Europa, og det er fare for at renten kommer til å gå ytterligere opp på grunn av det som skjer i Midtøsten, men også på grunn av den politikken regjeringen fører.

Det er altså slik at bolignæringen, som sliter, nå har hørt ganske lenge fra regjeringens side at det jobbes med tiltak – mange av de tiltakene nevnte statsministeren selv i sitt svar – men de ser ikke noe konkret. Så hva kommer av konkrete tiltak som kan bidra til at vi får opp boligproduksjonen? Selv om den økte litt i 2025 sammenlignet med året før, er vi altså langt under det som er behovet i markedet, og det er veldig mange førstegangsetablerere som sliter med å komme inn på markedet fordi det bygges for få boliger.

Hva er de konkrete tiltakene til regjeringen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:15:26]: Nå har jeg listet opp veldig mange av dem, så dem behøver jeg ikke gjenta. Jeg tror vi nå ser tegn til at dette begynner å bedre seg, og så må vi bidra til at forholdene ligger til rette for at kommunene gjør sin jobb med planprosesser, stiller tomter til ledighet osv. En av grunnene til at vi har et høyere rentenivå enn naboland, er at det går veldig godt i Norge. De er høy aktivitet, lav ledighet, høye investeringer og stort trykk. Mange steder er det mangel på arbeidskraft til utsatte jobber. Det legger den type press på økonomien.

Så har Norges Bank sitt ansvar, og vi skal følge med på det. Det er en oppgavedeling i norsk økonomi mellom det regjeringen gjør gjennom sin politikk, finanspolitikk, og det er faktisk også noe som ligger til denne salen. Det er klart at det å fra én dag til en annen gå ut og fatte vedtak på flere milliarder kroner i bevilgning uten inndekning, ikke er noe godt bidrag i seg selv. Derfor skal vi komme til et revidert nasjonalbudsjett som tar ansvar for ansvarlig styring. Oppskriften på det Fremskrittspartiet driver med, med de enorme skatteletteløftene sine uten inndekning, er ikke veien å gå for å få stabilitet, heller ikke for byggenæringen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:16:42]: Det er mye uro blant folk med tanke på økonomien og arbeidsplassen deres. Statsministeren kjenner Frankrike og fransk politikk veldig godt, og i 2018 ble det opprør i Frankrike. Hundretusener av folk tok på seg gule vester og gikk ut i gatene. Det som var forløperen til det store opprøret, var forslaget fra myndighetene om å øke drivstoffavgiftene. Høye drivstoffpriser rammer hardt enten det er franskmenn, eller det er nordmenn. Det rammer hardest dem som i utgangspunktet sitter med lite, og som hver måned er bekymret for om de har nok til å betale regningene sine. Før påske vedtok Stortinget å senke kostnadene for folk og næringsliv. Mener statsministeren nå at det kan være et bidrag for å hjelpe folk?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:17:40]: Det er riktig at jeg kan litt om Frankrike, og også om de gule vestene. Det som var interessant med det, var at ja, det som utløste protestene, var en økning i drivstoffavgiftene, men det ble beskrevet som dråpen som fikk begeret til å renne over. Hva var i begeret? Det var en politikk som hadde økt forskjellene mellom folk, mellom de som levde i de store byene, og de som levde ute på landet – en sosialpolitikk som kuttet i ordninger som ga folk trygghet i hverdagen, og nedleggelse av en lang rekke offentlige funksjoner som traff franskmenn. Dette vitner om at helheten i politikken er viktig, og vi har gjennomført politikk for å stabilisere strømprisene til folk – først en strømstøtteordning som vi sammen var med på å utvikle, og så en norgespris som gir stabilitet. Jeg kan varsle om at den kommer til å bli dyrere enn planlagt i år, men det gir stabilitet for folk og vi stiller opp og tar ansvar – billigere barnehager, gratis SFO, en lang rekke tiltak. Så ja, her har vi bidratt til å gi folk trygghet i hverdagen, og det skal vi fortsette å gjøre gjennom ansvarlige budsjetter i Stortinget.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:18:42]: Jeg skjønner at statsministeren ikke ønsker å karakterisere avgiftsvedtaket som ble gjort før påske. Det kommer til å hjelpe folk. Norge er et langstrakt land, vi bor spredt – heldigvis, takket være en god politikk og der vi bruker politikken – og det skapes verdier rundt omkring i hele landet. Så er det spesielt noen næringer som er mer avhengige av drivstoff enn andre – typisk landbruket hvor de skal så, fiskeren som skal ut og fiske, lastebilnæringen som skal transportere varer og anleggsbransjen som skal vedlikeholde veier og holde Norge åpent. Det vi har sett de siste ukene, er at det har blitt mange flere varslinger om oppbud og krevende tider, spesielt i anleggsbransjen. Nå er det fem avgiftsvedtak som står igjen å gjennomføre fra det som ble vedtatt før påske. Sist uke kunne ikke regjeringen fra Stortingets talerstol si at alle de fem avgiftsvedtakene blir gjennomført. Kan statsministeren garantere at de siste avgiftsvedtakene blir gjennomført, for de er spesielt viktig for næringslivet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:19:44]: Ja, regjeringen følger Stortingets vedtak, og vedtaket er fra 1. mai. La meg bare si det slik: Det er vår fulle intensjon å gjennomføre det fra 1. mai. Det gjelder på månedsbasis, og da kommer det vedtaket – det skal vi gjøre alt vi kan for.

Så er det riktig at en god del næringer rammes. Min kontakt med landbruksnæringen, som har vært ganske omfattende de siste dagene, er jo at et veldig viktig sted for å håndtere slike spørsmål er i landbruksoppgjøret, hvor man kan vurdere slike uforutsette prisøkninger når man diskuterer der. Spørsmålet er om vedtakene i denne sal er treffsikre, og det er der man kan stille spørsmål om avgiftslettelser. Ja, det har hatt betydning for mange, vi ser det på pumpeprisene – de går fortsatt litt opp og ned etter det vedtaket. Men det finnes jo folk som ikke kjører bil. Det finnes folk som ikke bruker drivstoff i det daglige, men som også har økonomiske utfordringer. Så hva som er mest treffsikkert for å hjelpe folk i en utsatt situasjon, mener jeg vi må ta en helhetlig diskusjon på. Det var Arbeiderpartiets forslag, og det skal vi følge opp også videre.

Men selvfølgelig skal vi følge opp vedtak som er fattet med flertallet i Stortinget.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:20:48]: Akkurat når det gjelder transportkostnader, er det veldig treffsikkert å prøve å få ned kostnadene. For både fiskeri-, anleggs- og transportnæringen er nettopp det å redusere kostnadene et veldig målrettet tiltak. Det er bra å oppleve at statsministeren også her er helt tydelig på at alle vedtakene skal bli gjennomført – at den tvilen er ryddet bort – for det er krevende for mange næringer nå.

Vi har de siste årene sett at forbruket av drivstoff går ned med 7–8 pst. hvert år på grunn av en villet politikk – at man skal få en ny bilpark og andre ting som bruker mindre drivstoff. Politikken med gulrot funker. I den uroen vi har nå, mener statsministeren det fortsatt er klokt å trappe avgiftene videre opp, eller er det klokt nå å sette en pause fordi det er så mye uro rundt oss? Vi ser jo nå at omstillingen går veldig, veldig fort, selv uten at det kommer nye avgiftsøkninger.

Mitt konkrete spørsmål til statsministeren er: Vil det komme forslag om nye avgiftsøkninger i statsbudsjettet til høsten, eller er det en ny linje fra Arbeiderpartiet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:21:52]: Dette er et litt kjedelig svar, men det er det egentlig helheten som avgjør. Avgifter tjener stort sett to formål. Det ene er å påvirke adferd – at man skal bli mer oppmuntret gjennom en gulrot, at man kanskje skal bli mindre oppmuntret til å kjøpe ting gjennom avgift. Det andre er inntekter til velferdsstaten som vi kan fordele til viktige formål, til aktiviteter i hele landet. Det er balansen vi må treffe. Jeg vil advare litt mot å tro at enhver politikk som reduserer avgifter, er bra for folk, for det kan ende opp med å ramme mange av de tilbudene som er viktige for folk. Norgespris koster penger og må finansieres, gratis SFO må finansieres og koster penger, billigere barnehage koster penger, og det er ulike typer inntekter til det, men vi er også bevisst på at avgifter kan ha sosiale effekter og kan treffe skjevt. Vi er veldig opptatt av at vi tenker grundig gjennom helheten før vi vedtar det. Jeg har ikke noen signaler om at det kommer økte avgifter i statsbudsjettet. Statsbudsjettet kommer i oktober, og da vil det være en trygg og ansvarlig helhet.

Geir Pollestad (Sp) [10:23:04]: I dag tidleg har norske bønder vore på plass framfor Stortinget for å markera viktigheita av norsk matproduksjon. I ei farlegare verd treng Noreg auka matberedskap, men høge drivstoffkostnader og høge avgifter påverkar matproduksjonen. Det gjev høgare matprisar, og det bidreg til å svekkja sjølvforsyninga av mat i Noreg. Mitt spørsmål er om regjeringa framover vil føra ein avgiftspolitikk som bidreg til å halda matprisane nede, og som byggjer opp under målet om å auka sjølvforsyninga av mat i Noreg.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:23:47]: Jeg tror igjen jeg skal vise til svaret jeg ga til representanten Vedum – at dette må ses i en helhet. Det er jo flere tiltak som skal bidra til å nå målet om matforsyning og trygg matproduksjon i hele landet. Som sagt tror jeg det er veldig viktig at vi viser respekt for det forhandlingsinstituttet jordbruksoppgjøret er. Det har representanten erfaring med. Det har jordbruksorganisasjonene forventninger til. Vi hadde møte i kontaktutvalget i forrige uke hvor vi så at det nå reiser seg noen spørsmål som følge av den internasjonale krisen som det blir naturlig å ta inn i de forhandlingene. Vi er opptatt av å følge de målene vi har, både for bondens inntekt, for vår egen forsyning og for vår egen beredskap. Da er det en lang rekke tiltak vi må vurdere for å nå de målene, og avgifter er selvfølgelig et av dem.

Geir Pollestad (Sp) [10:24:36]: Måndag hadde eg møte med ei rekkje entreprenørar i Rogaland. Dei var opptekne av drivstoffprisane. Ein av desse entreprenørane hadde oppdrag for norske bønder. Han hadde sett seg nødt til å ta kontakt med bøndene og be om å få kompensert noko av dei auka drivstoffprisane. Bøndene hadde sagt ja til det. Etter krigsutbrotet i 2022 sende Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa ut eit brev som oppfordra offentlege aktørar til å justera kontraktane som følgje av auka drivstoffavgifter. Det har ikkje skjedd no, og det set veldig mange entreprenørar i ein krevjande situasjon. Kva er bakgrunnen for at regjeringa ikkje har valt å oppfordra offentlege aktørar til å kompensera sine leverandørar for auka prisar?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:25:27]: Jeg mener ikke det er et naturlig grep. Nå er jo ikke det som skjer rundt krigen i Midtøsten, naturlig, det er en veldig dramatisk begivenhet, men med de virkningene vi har sett her hjemme, mener jeg vi skal være varsomme med å gripe inn for å utslette de ulike aktørenes reaksjon på det. Energi blir dyrere. Det er grunn til å være urolig for at det kan bli enda dyrere når det ikke kommer drivstoff ut av Persiagolfen, det er blokade og det ene med det andre, men vi har ikke sett det som en riktig inngripen fra regjeringen at offentlige etater skal kompensere de drivstoffavgiftene. Det ville hatt konsekvenser for den virksomheten de offentlige etatene har, enten det var sykehus, universiteter eller kommuner, og det må være et ansvar vi har som regjering og som storting.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:26:30]: Å tegne seg til oppfølgingsspørsmål i muntlig spørretime er litt som å tegne seg til å hoppe på et tog i fart, fordi temaet utvikler seg jo en del, så jeg får gå for den beste broen jeg kommer på fra forrige spørsmål, og det handler om priser. Det er ikke bare ved bensinpumpen at prisene har økt. Både mat, strøm – som vi har vært inne på – bolig og andre levekostnader har økt i tre år, og hver eneste gang er det de som har lavest inntekt, som rammes hardest. Det er rett og slett fordi de bruker en større del av inntekten sin på disse livsnødvendige godene: mat, strøm, drivstoff, bolig. Men selv om det har vært sånn i tre år, har Arbeiderpartiet vært uvillige til å øke de laveste ytelsene i velferden, altså for minstepensjonister, uføre og folk på AAP, og de var heller ikke villige til det da vi forhandlet budsjett før jul.

Så spørsmålet er nå: Med nye prisvekster, som både har kommet, men som vi også kan forvente at ruller gjennom verdensøkonomien og treffer oss gang på gang det neste halve året, selv om Hormuzstredet åpnes i morgen: Er Arbeiderpartiet nå villige til å øke de laveste ytelsene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:27:34]: Jeg synes jo vi har gjort en god del for en viktig sosial profil i måten vi stiller opp som velferdsstat – det vi har gjort overfor studenter, pensjonister, bostøtte og andre tiltak som har vært viktige nettopp for å nå dem som strever mest. Det forslaget Arbeiderpartiet la fram her før påske, var jo at vi sammen skulle gå inn og se på tiltak som er treffsikre for å nå dem som trenger at vi stiller opp i en vanskelig tid. Så valgte stortingsflertallet en annen vei. Det må vi håndtere. Vi skal diskutere revidert budsjett når vi legger det fram, men vi er åpne for å vurdere framover hva som er rette tiltak.

Så må vi passe på én ting: Vi må ikke gjøre vedtak hvor vi gir penger ut med den ene hånden – noen hundrelapper, kanskje tusen kroner – til dem som trenger det, og så bidrar vi, hvis vi gjør det på en gal måte, til at renten går opp, og det kommer en annen hånd og tar inn kanskje flere tusen. Da går ikke dette opp i riktig retning. Så det med å ha en trygg økonomisk styring og ansvarlig økonomisk politikk høres kjedelig ut, men det er veldig viktig nettopp for dem som trenger det mest.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:28:38]: «Høres kjedelig ut» – det er for så vidt ikke kjedelig.

Sentralbanksjefen er også veldig tydelig på at det er en tydelig rolledeling her: Sentralbanken setter renten og pengepolitikken, og vi har ansvaret for finanspolitikken. Jeg mener at sentralbanksjefen i mange omganger de siste årene har vært tydelig på at sentralbanken har bare ett våpen, en rente, som gjelder likt for alle i hele Norge, mens vi politikere har ansvaret for fordelingsprofilen, for å rette opp i de eventuelle kostnadene ved en høy rente.

Nå kan det godt være – jeg er helt enig med statsråden i at vi har lov til å diskutere rentesettingen – at renten blir for høy, det kan være at arbeidsledigheten blir for høy, det kan være at det påvirker leieprisene, og at de blir for høye. Vi kan ikke instruere sentralbanken, det skal vi ikke gjøre, men vår rollefordeling er å gjøre noe i finanspolitikken med de uheldige effektene. Økte forskjeller er en sånn uheldig effekt. LO – gang på gang de siste årene – har prioritert lavlønnstillegg, for man vet at de lavest lønte blir hardere rammet, men et sånt lavlønnstillegg har vi ennå ikke fått noe gehør for når det gjelder ytelsessystemet. Der er det likt for alle. Ser Arbeiderpartiet det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:29:44]: For det første mener jeg det er mange tiltak som ikke er likt for alle. Vi har fattet vedtak hvor vi bruker velferdsstaten til å treffe dem som trenger det mest. Så er det noen viktige prinsipper i denne diskusjonen, som jeg også tror vi er enige om, at det er noen universelle sider ved velferdsstaten, hvor legitimiteten til velferdsstaten går ut på at det er ytelser som gjelder til alle. Enten det er den med høy inntekt eller med lav inntekt, så skal du ha et helsetilbud som er der, som er tilgjengelig, og som ikke forskjellsbehandler.

Dette tror jeg er én grunn til at vi fortsatt har god grunn til å støtte et flertall – sammen – som ønsker en annen politikk enn Fremskrittspartiets politikk, som vil øke forskjellene mellom folk, som vil bruke velferdsstaten, som vil ta tiltak som treffer dem som er i en vanskelig situasjon. Det kommer vi fortsatt til å ha, men det må gjøres på en ansvarlig måte, så vi ikke gjør vondt verre. Men vi kan komme med velmente tiltak for grupper i Norge som gjør noe med statens utgifter, som igjen kan resultere i at renten går opp, og det er det vi må gjøre avveininger av, og det er regjeringens ansvar.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:30:43]: Jeg kan understreke og bekrefte – selv om Klassekampens forside kan få det til å virke annerledes – at jeg er veldig glad for at det ikke er FrP som styrer Norge. Vi har sett i praksis hva som prioriteres hvis FrP har makt. Det er skattelette til de aller rikeste.

Jeg er fortsatt opptatt av disse minsteytelsene. Det er sant at det er mange ting som skal være universelle, men er man minstepensjonist, ikke lenger er i arbeid og har hatt en lav arbeidsinntekt – i dag gjelder dette oftest kvinner, ofte kvinner som på 1970- og 1980-tallet var mye hjemme med barn, det er heldigvis ikke så vanlig lenger, men det gjør at mange av dem som går ut som pensjonister nå, er minstepensjonister – fungerer trygdeoppgjøret på den måten at så lenge prisveksten er høyere enn det man får i trygdeoppgjøret, vil man som minstepensjonist miste kjøpekraft. Det har skjedd gang på gang de siste tre årene. Jeg er redd for at vi nå har en ny prisvekst foran oss – vi står egentlig midt i en ny prisvekst – og da er det veldig viktig at vi klarer å gjøre litt det samme som LO gjør: ser at her trengs det et løft på bunnen, nettopp for dem som går på de laveste ytelsene.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:31:46]: Det blir god anledning til å diskutere det og å gjøre det på riktig måte. Igjen: Pensjonistene gikk i minus år etter år etter år. Det kan skje ett år, men når det skjedde år etter år, endret vi modellen for det i vår regjeringstid. Jeg mener at trygdeoppgjørene samlet sett de siste årene har vært gode. Så har vi vært villige til å innføre tiltak som skal treffe særlig utsatte grupper. Der er diskusjonen mellom Rødt og regjeringen og de andre budsjettpartnerne god. Det er en viktig diskusjon vi skal ha når statsbudsjettet kommer.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:32:18]: Det er sant at det har vært en forbedring i trygdeoppgjørene, men det er fortsatt sånn at man baserer seg på gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Det betyr at så lenge prisveksten er høyere, vil man miste kjøpekraft. Men man kan også gjøre et enkelt poeng av at 4,4 pst. vekst i en inntekt på 200 000 kr er mange færre kroner, og når man skal handle i butikken, er det kroner og ikke prosenter man bruker. Jeg ser også fram til å fortsette denne diskusjonen med Arbeiderpartiet i forhandlinger.

Et annet tiltak som Rødt kommer til å legge på bordet, handler om skatt. Nå har det vært mye snakk om avgifter. Det er viktig, og det er bra, men for vanlige folk som er i arbeid, er det å få beholde mer av pengene sine kanskje den enkleste og mest helhetlige måten å gjøre det på. Der er egentlig alle de fem partiene enige: Det å kutte i skatten for lave og vanlige inntekter er god politikk. Spørsmålet blir:

Er det noe som Arbeiderpartiet er villig til å diskutere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett eller neste år?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:33:18]: Neppe i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Jeg er veldig glad for at det som sto på førstesiden i Klassekampen, som jeg leste til kaffen i dag tidlig, nå er moderert av representanten. Jeg synes det var et litt underlig selskap – men det er nå så.

16 mrd. kr er kuttet i skatten til de med midlere og lavere inntekter på denne regjeringens vakt. Noe av det har vi vært sammen om, og det er bra. Så det er absolutt et tema jeg mener vi skal ha til diskusjon. Vi støtter opp om en arbeidslinje – det skal lønne seg å arbeide – og vi vet at hvis gjør noe med skatten på arbeid for dem med lavest inntekter, så gjør vi gulroten større for det å arbeide. Nå er det en skattekommisjon som jobber, og det blir interessant å se hva de kommer med. Vår linje har hele tiden vært å prioritere det. Det gjelder ikke den partneren som representanten likevel ikke er opptatt av å være sammen med, som går for å gi de store skattekuttene – milliardkutt – til dem på toppen, noe som øker forskjellene. Det er vi enige om.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:34:07]: Det er godt å høre. La meg avslutte med noe som er nesten like viktig som å kutte avgifter og å sørge for det vi kan gjøre i finanspolitikken, for å få ned prisene, og det er å ha en viss kontroll over prisene. For et år siden utfordret statsministeren om matvareprisene. Da sa han at han ikke kunne være helt sikker på at prisen på maten i butikken var rett. Det var etter en diskusjon om hvorvidt det er mye kjedeintegrasjon og markedsmakt. Dette gjelder kanskje også i drivstoffmarkedet, for bensinstasjonene. Spørsmålet er om statsministeren nå er sikrere på at prisene i matbutikken er rett. Hvis ikke – har regjeringen noen nye tiltak for å få kontroll på matprisene, sånn at den prisspiralen som går gjennom verdensøkonomien akkurat nå, ikke gir seg uttrykk i enda flere sånne små kroner på toppen, som folk møter i butikken?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:35:02]: Jeg tror at økte priser treffer folk aller sterkest gjennom mat. Ser vi på statistikker over matprisenes andel av folks månedsutgifter, har ikke de gått opp. I noen tilfeller kan de også være lavere. Men det er virkelig noe som svir, og matprisene har økt de siste årene.

Tolvmånedersveksten i matvareprisene var i mars lavere enn prisveksten ellers for første gang siden 2022. Det er det verdt å merke seg. Det kan bety at en god del av tiltakene regjeringen har satt inn – styrking av Konkurransetilsynet, bedre handelsskikk, følge nøye opp, kalle dem inn og holde dem ansvarlig – virker. Men som jeg har sagt til representanten Martinussen og andre her i salen tidligere: Dette følger vi veldig nøye, og de skal også føle at vi følger det. De skal vite at hvis vi finner at denne konkurransen ikke virker fordi noen ikke opptrer i tråd med god handelsskikk, skal det også vente en reaksjon.

Arild Hermstad (MDG) [10:36:09]: Veldig mye av premisset for «dieselkameratenes» vedtak om å sette ned avgiftene før påske, er at bensin og diesel er veldig mye dyrere i dag enn det har vært tidligere. Det er feil. En pumpepris på 25 kr i dag tilsvarer omtrent pumpeprisen i 1994. Før 1994 var prisen høyere. Kollektivpriser har derimot økt kraftig. I 1980 kostet en bussbillett i Oslo 4 kr, nå koster den 46 kr. Det er en mer enn dobbelt så sterk økning som det konsumprisindeksen har vist. I budsjettforhandlingene har MDG jobbet for et nasjonalt reisekort til 499 kr. Mitt spørsmål er:

Er statsministeren enig i at lavere kollektivpriser er minst like viktig for å styrke privatøkonomien til dem som trenger det mest, som å senke bensin- og dieselprisen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:37:06]: Det er jeg egentlig enig i. For veldig mange av dem som bor slik at kollektivtilbudet er det som avgjør om man kommer seg på jobb, er det selvfølgelig viktig. Det er en daglig utgift som skal finansiere både tilbudet, fornyelsen av kjøretøyparken og alt det som følger etter. Det er en illustrasjon på at hvis man mener at dette tiltaket for å redusere prisen på pumpa er et universelt tiltak som hjelper nordmenn flatt gjennom, så er det feil. Det er veldig mange som ikke kjører bil, og som ikke får noe utfall av det tiltaket – men det er neppe ett enkelt tiltak som er av en slik kategori at det treffer alle. Det er derfor vi har ment at vi må ha en helhetlig gjennomgang for å se på hvordan vi nå kan hjelpe og bidra for folk.

Det med kollektivprisene har vi diskutert. Også her tror jeg vi har et grunnlag for å kunne finne gode løsninger, og det ser jeg fram til å diskutere videre i forbindelse med kommende budsjetter også.

Arild Hermstad (MDG) [10:38:03]: Jeg takker for svaret. Jeg tror vi er enige om at oljekrisen, som er utløst av Iran-krigen, og for så vidt også krisene knyttet til andre råvarer som er viktige for samfunnet, treffer folks lommebok. Men det ville truffet enda hardere om ikke 30 pst. av befolkningen allerede kjører elbil i Norge. Jo mindre avhengig samfunnet er av olje og gass, jo mindre påvirker stengingen av Hormuzstredet og krigen i Ukraina folks lommebok. Samtidig svir økte bensin- og dieselpriser for en del folk. Flere av dem som kjører bensin- og dieselbil, har ikke økonomi til å bytte til elbil. Man er altså avhengig av den dieselbilen man har. Man kjører egentlig ganske mye, men man har ikke råd til den engangsinvesteringen som skal til. Så mitt spørsmål til statsministeren er:

Hvilke tiltak tenker regjeringen å gjennomføre for å hjelpe folk til å bli mindre avhengig av bensin og diesel i hverdagen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:38:59]: Det er et stort spørsmål, men jeg tror at det som skjer i Midtøsten nå, kommer til å føre til at avhengigheten av fossile brensler generelt kommer til å gå ned. Man vil ønske å gjøre seg mer uavhengig, for man er også geopolitisk veldig truet, for å si det sånn. Det er en enkelt forbruker. Så jeg tror – bevisst eller ubevisst – at avhengigheten av energiformer som lener seg på olje og gass som kan være avhengig av Persiabukta, vil gå ned. Fortsatt er det attraktivt å investere i en elbil. Folk fortsetter å gjøre det. Nybilsalget av elbiler ligger nå langt oppe på 90 pst. At vi generelt sett får en elektrifisering i samfunnet, tror jeg kommer til å påvirke det.

Så har vi jo norgespris, som er den prisen man betaler for strøm. Det handler om stabilitet i prisen når man lader bilen tilknyttet din egen husholdning. Det er flere slike tiltak som bør gjøre det til et mer stabilt og attraktivt tilbud for folk.

Arild Hermstad (MDG) [10:39:58]: Jeg noterer at det ikke var så mye nytt å melde på dette spørsmålet, men det gleder meg at statsministeren tok opp geopolitikken, og at vi må håpe og tro at det kan føre til en global omstilling vekk fra fossil energi.

Håp og tro er bra, men handling er bedre, og vi vet at en verden med desentralisert fornybar energi er mye tryggere og mer økonomisk stabil enn en verden som er avhengig av olje og gass. Det nytter ikke å stanse solen med å blokkere Hormuzstredet, og Russland klarer ikke å stoppe vinden med å stenge en gassrørledning. Mange fagmiljøer sier at det kan akselerere overgangen til fornybar energi at man ser den sårbarheten. Spørsmålet er likevel: På hvilken måte tenker statsministeren at Norge kan bidra til at andre land, spesielt i Europa, kan akselerere overgangen fra fossilt til fornybart?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:40:55]: Jeg tror vi har en rolle i å levere sikker, stabil energi til Europa. Det gjør vi i hovedsak gjennom gass. Jeg mener, og dette er jo et litt lengre resonnement, at det at vi er en stabil leverandør av gass, er et viktig bidrag til at Europa har trygghet til å utvikle sitt energiskifte. Mangelen på gass førte til at vi fikk åpnet kullkraftverk igjen, at vi fikk usikkerhet rundt energiforsyningen, og at mye industri ble stengt ned.

Så er jo Norge en fornybar nasjon, vi leverer aluminium med det laveste CO₂-utslippet. Da jeg besøkte Hydro Husnes for en uke siden, så jeg hvordan den utviklingen går. Vi er i gang med havvind, som også kommer til å åpne for flytende havvind, en ny teknologi som kommer til å være viktig. Vi er verdensledende på fangst og lagring av CO₂, som nå virkelig tar tak også i Europa. Det diskuteres bygging av infrastruktur for fangst og lagring av CO₂ basert på norske erfaringer. Listen er lang – den har utgangspunkt i de erfaringene Norge har som energinasjon.

Arild Hermstad (MDG) [10:41:58]: Hvis jeg har forstått det riktig, er ikke statsministeren tilhenger av at Norge, hvis vi bidrar med mer gass til det europeiske markedet, skal selge den gassen billigere til Europa. Vi ønsker jo en markedspris for den gassen. Det betyr også at vi vil påføre Europa en større sårbarhet og risiko hvis vi bruker veldig mye av våre krefter, både institusjonell kapital og alle de politiske virkemidlene vi har, på å forlenge gassleveransene.

Hvis vi hadde flyttet ressursene vi bruker på dette, over til fornybar energi, energioverføring og annet som gjør at man kan bli mindre avhengig av energi, ville det også vært bra for europeisk økonomi. Europeisk økonomi er i dag utsatt, og den er veldig tett knyttet til norsk økonomi. Går det dårlig for Europa, går det dårlig for Norge også. Spørsmålet mitt er: Er ikke egentlig det å satse på å være en trygg leverandør av gass, en oppskrift på et veldig mye mer usikkert og svakere stilt Europa som også rammer Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:43:03]: Jeg er enig i at det går dårlig for Norge når det går dårlig i Europa, så selv om vi isolert sett får mer igjen for det vi selger av noen energiråvarer, er det ikke bra. Vi er tjent med stabile priser over tid som bidrar til et energiskifte, et teknologiskifte, som får ned klimautslippene, og hvor tysk industri og europeisk industri går bra. Bildelprodusentene på Raufoss er avhengig av at bilene i Tyskland blir bygget, og hvis tysk økonomi går ned, går det også ut over oss.

Men jeg er altså ikke enig i at norsk stabil leveranse av gass til Europa, både til energiforsyning og til industri, øker sårbarheten i Europa. Vi kommer til å trenge gass til industriformål også framover. Jeg tror ikke du finner én ansvarlig politiker i Europa i dag som sier at norsk leveranse av gass øker sårbarheten i Europa. De sier takk og lov for at det er ett demokratisk land som står ved leveransene, og som kan gjøre det på en stabil og forutsigbar måte. Det er det svaret jeg i alle fall får når jeg snakker med mine kollegaer.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:48:05]: Hvis målet er trygg økonomisk styring, som statsministeren sier, vil jeg gjerne henlede oppmerksomheten på Tromsø kommune, som er en av de 15 største kommunene i Norge og den eneste av dem som går med underskudd. De har blitt styrt av Arbeiderpartiet i mange år. Tromsø har allerede kuttet over 50 mill. kr innenfor utdanning og oppvekst og over 300 mill. kr innenfor helse og omsorg, som har ført til nedbygging av 26 sjukehjemsplasser, redusert tjenestetilbud i hjemmetjenesten og redusert timetall til brukerne av BPA. Samtidig har Arbeiderpartiet økt eiendomsskatten betydelig de siste ti årene, og den største økningen kom i 2026, men det var altså ikke nok.

Mener statsministeren at Tromsø kutter i velferden fordi de vil?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:49:00]: Tromsø gjør omstillinger fordi de må. De kan ikke ha et merforbruk på denne måten, og de har også satt det i gang. Situasjonen i Tromsø skyldes høye investeringer over tid, fra før det flertallet som nå styrer, kom i kontorene, og også gjennom perioden. Tromsø er en by med veldig høy aktivitet. Det skjer ting også på demografi. Det er mange store, viktige investeringer. De må gjennom de tiltakene, og det er for å få en økonomi i balanse. Det har vært gjort kraftfulle tiltak gjennom fjoråret og også i år. Jeg har tro på at de kommer til å komme i mål med det.

Her har vi eksempler på annet, hvis vi går tilbake til 2023, da daværende Høyre-leder lovet at det ikke skulle komme økninger i avgifter på vann og avløp, kommunale avgifter. Det var liksom malen som ble lagt. Det har vært økninger på det i så å si alle Høyre-styrte kommuner. Her må man komme tilbake og se på hverdagen og praksisen. Det er en politikk også Høyre har ført.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:50:04]: Det er interessant å registrere at Arbeiderparti-styrte kommuner kutter fordi de må, Høyre-styrte kommuner kutter fordi de vil. Det er helt åpenbart at kommunene kutter fordi de ønsker å gjøre bedre økonomisk styring til en mal i kommunene. Vi kan igjen bruke Tromsø, Arbeiderpartiets utstillingsvindu, som eksempel. Det kan nå bli den største kommunen på dagens ROBEK-liste. Statsministeren sa her om dagen at «[d]et inntreffer ikke noe i dagliglivet til folk den dagen du kommer inn på ROBEK», men det gjør det jo. Tromsø kommune har allerede foretatt massive kutt i velferd. Allikevel har de en veldig høy eiendomsskatt, og det har åpenbart ikke hjulpet.

Det er mange Høyre-kommuner som har stoppet gebyrhopp, f.eks. Bodø kommune, som har stoppet gebyrhopp på vann og avløp. Det er en villet politikk, fordi man vil at innbyggerne skal sitte igjen med mer. Hvis man ikke får nok midler, er det da sånn at kommunene nå skal ha skattehopp?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:51:12]: Kommunene gjør jo sine beslutninger om bl.a. eiendomsskatt. Når vi snakker om at Høyre kutter fordi de vil: Jeg bare registrerer at Høyre i Oslo har hatt en situasjon på grunn av en halv milliard ekstra kroner som kommer inn, så kutter de på en lang rekke områder til sårbare grupper, og så kutter de eiendomsskatten til dem som har store boliger. Det er et politisk valg jeg er uenig i. Vi må kunne diskutere det som prioritering. Det er en ulik prioritering man gjør.

Det jeg sa om Tromsø, er at om det skulle ende med at Tromsø kom på ROBEK, har det jo ikke konsekvenser i dagliglivet til folk fra én dag til en annen. Tromsø må gjøre tilpasninger. De er i gang med tilpasninger. De har gjort store tilpasninger gjennom fjoråret, og de kommer til å gjøre det framover. Jeg var i Tromsø i helgen og snakket med kommunepolitikere der. De er klar over den oppgaven de må gjøre for å komme i den balansen. Når deres regnskap er vedtatt, vil Statsforvalteren i Troms og Finnmark vurdere om de skal på den ROBEK-listen, men omstillingen må fortsette, og det er til det beste for innbyggerne over tid.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:52:14]: I Tromsø betaler innbyggerne i dag høyere eiendomsskatt enn for fire år siden, og det kuttes samtidig i velferden. I Oslo, som statsministeren er opptatt av, hadde kommunen etter åtte år med Arbeiderparti-styre et milliardunderskudd og dro inn rekordhøye 2 mrd. kr i eiendomsskatt. Etter valget i Oslo er underskudd snudd til overskudd, det er investert 400 mill. kr i kampen mot ungdomskriminalitet, vi har kuttet prisen på månedskortet og fjernet eiendomsskatten for 27 000 boliger. Det betyr at økt skatt ikke betyr økt velferd, eller at skattekutt betyr mindre velferd.

Oslo er også i den interessante situasjonen at selv om statsministeren ønsker å snakke om hva Oslo kommune fikk i budsjettforliket, starter jo Oslo i minus, fordi regjeringa allerede har tatt 600 mill. kr av Oslos egne skatteinntekter ut av kommunens økonomi. Man har fjernet 100 mill. kr fra Osloskolen, som skal gå til grendeskoletillegg i andre deler av landet. Man underfinansierer barnevernet med 500 mill. kr. Hvorfor skal folk akseptere en økt skatteregning i Arbeiderparti-styrte kommuner når velferden ikke blir bedre?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:53:25]: Den endringen vi gjorde i kommuneøkonomien, fordelte disse ressursene på en mer rettferdig måte. Det er en ganske teknisk gjennomgang. Det første til at også kommuner jeg tror representanten er opptatt av, hvor Høyre styrer – om det er Drammen, Lillestrøm eller Tønsberg – har fått bedre økonomi. Da er Oslo i en situasjon, som storby og hovedstad, med en annen type økonomi, så det var en rettferdig justering av det.

I tillegg ble Oslo gjennom de endringene vi gjorde i kommuneøkonomien i fjor, tilført en halv milliard ekstra kroner, og de har hatt en økonomisk mulighet til å foreta sine valg. Da bare registrerer jeg og politikerne her i Oslo at mens det kuttes i tilbud til sårbare grupper i byen, senkes eiendomsskatten for dem som har de dyreste boligene. Det mener jeg er en sosial profil som er gjenkjennelig for Høyre. Jeg er uenig i den og mener det ikke er det man skal forfølge. Hvis man går gjennom kommunene, er det en lang rekke Høyre-kommuner som har brutt det løftet de ga i 2023 – de har økt avgiftene ganske betydelig.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:54:26]: Det er interessant å registrere at da Arbeiderpartiet styrte Oslo, lovte de at ingen OBOS-boliger skulle få eiendomsskatt. Det fikk OBOS-boliger, og nettopp derfor var det også nødvendig å gjøre noe da vi kom inn i rådhuset.

Jeg tror ikke noen lokalpolitikere kutter fordi de har lyst, jeg tror de kutter fordi det er nødvendig. Uavhengig av hvilket parti de kommer fra, er lokale folkevalgte over hele landet vår førstelinje i demokratiet. De ser på nært hold hvordan politikken best kan utformes for å skape gode samfunn. Som partileder er jeg uenig med mye av Arbeiderpartiets politikk også lokalt, men jeg har respekt for at de ønsker det beste for sine innbyggere.

Statsministeren bruker partipolitisk spinn til å snakke ned de Høyre-ordførerne som faktisk gjør en innsats og tar kampen for velferden både i dag og i framtida, og det mener jeg er litt unorsk. Mener statsministeren virkelig at ordførere kutter fordi de ønsker at innbyggerne skal få dårligere velferd?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:55:30]: Nei, det mener jeg ikke. Jeg besøker mange kommuner, også Høyre-kommuner, og møter ordførere. Jeg har respekt for det arbeidet de gjør. Det er lokalpolitikere, de er valgt. Igjen: Det bildet jeg peker på, er at man gjør en avveining i en stor by som Oslo. Man kutter til sårbare grupper, gir kutt til dem som har dyre boliger. Jeg mener det er et galt valg.

En av grunnene til at vi nå begynner å se bedre resultater i kommunene, er at de får økt skatteinngang, det går bra i norsk økonomi, det kommer tilbake igjen, og at vi i fjor hadde et rekordstort kommuneøkonomivedtak som ga en håndsrekning til kommunene der ute. Det gjaldt Høyre-styrte kommuner og kommuner styrt av andre partier. Jeg er helt trygg på – og det kan vi være helt enige om – at lokalpolitikere gjør de vedtakene de mener er best og riktig for folk. Ingen ønsker at situasjonen og velferden skal bli dårligere, men noen ganger har de valg, og når de tar valg hvor de prioriterer dem som har en god og sterk økonomi, og kutter hos dem som har en utsatt økonomi, mener jeg det er feil valg.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:00:53]: Det er ingen som prøver å snakke ned det viktige vaktoppdraget og sikringsoppdraget politiet har. Problemet er at det tar voldsomt med ressurser, og politiet melder selv at det går på motivasjon løs og kapasiteten løs til å løse andre oppdrag. Det er der man trenger langt flere kollegaer til å løse oppdragene.

Statsministerens svar er som justisministeren sitt, at man er fornøyd med å ha ansatt mange i sivile stillinger, som er vel og bra, mens politiet skriker etter flere kollegaer. I går kunne ikke justisministeren svare på om hun støttet FrPs forslag, og statsministeren sier nå at man egentlig ikke ønsker å gå inn for en annen løsning. Med regjeringens satsing vil man stå på stedet hvil i politidekning framover. Hvis man skal nå et mål på tre stk. per 1 000 innbygger, vil det ta 220 år.

Kan statsministeren svare på om han er enig i at kanskje ikke alle politifolk trenger akkurat den samme utdanningen når de skal ut i arbeid og gjøre vidt forskjellige oppgaver?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:02:01]: Det synes jeg er vanskelig å være helt enig i. Jeg er opptatt av at det kan være fleksibilitet i utdanningene ved ulike linjevalg, men jeg sett i andre land at man har skille mellom hva politifolk har kompetanse til å gjøre. Noen har kort utdanning, som folk med ett års utdanning, og skal f.eks. gå med våpen, med alt det fører til.

Dette er et forslag jeg ikke vil avvise rett over bordet. Det er fremmet her i dag. Jeg sier bare at det er mange spørsmål å stille til det, og jeg hører også at politiet selv stiller spørsmål ved om det er en god vei å gå. Jeg tror at et politi som har den brede kompetansen og tilliten som vi har i Norge i dag, er en utrolig viktig ressurs.

Det er flere ting å gjøre for å utnytte ressursene bedre i politiet, bl.a. det vi gjør nå med digitalisering. De har datasystemer fra tilbake til 1990-tallet i deler av politiet. Gjør vi riktig jobb der, kan vi frigjøre ressurser som kan brukes på mer operative oppgaver. Vi må også forstå at operative oppgaver også kommer til å handle om helt nye oppgaver, som vi ikke har sett før, og som det kreves tilleggsutdanning for. Jeg tror fortsatt at vi skal hegne om ressursen med det godt utdannede politiet som vi har, med den treårige utdanningen.

Kirsti Bergstø (SV) [11:07:15]: Jeg er glad vi deler ambisjonen om at alle skal ha et trygt sted å bo. Mange eier i Norge, men det er også stadig flere – faktisk flere enn noen gang – som leier her i landet. Det er over en million mennesker som leier sitt hjem i dag. Dette tallet er forventet å øke, og vi ser at det er alle slags folk. Det er både studenter, eldre, barnefamilier og enslige. Det er en sammensatt gruppe, og veldig mange flere er nå leietakere over tid. Det er i en situasjon der alt blir dyrere, også leieprisene – E24 meldte her om dagen at de har økt med mer enn 30 pst., og det er bare siden pandemien. Det er bokstavelig talt leietakerne som betaler prisen.

Da er mitt spørsmål igjen: Hvordan mener statsministeren at vi skal møte situasjonen som veldig mange leietakere nå befinner seg i med økt pris og dyrere sted å bo?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:08:17]: Det gjelder her at alle skal ha et trygt sted å bo, uavhengig om man eier eller leier. Vi har vært opptatt av å bidra til et godt leiemarked. Det gjelder selvfølgelig å komme i gang med boligbyggingen og legge til rette for målet om 130 000 nye boliger. Det kan være boliger som også skal gå til leie. Det å få nye boliger inn på de stedene hvor folk søker bolig, er viktig.

Vi jobber nå med en ny boligleielov, som skal styrke leiers rettigheter, men også ivareta balansen mellom leier og utleier. Så har vi et eget tema som det er verdt å ta opp, og det møtte jeg også da jeg var på besøk i Tromsø i helgen, nemlig korttidsleie, altså leie som blir vanskelig tilgjengelig fordi det er lagt beslag i en type leiemarked, Airbnb osv. Det må vi også ta tak i. Sånn vi ser det, er det aktuelt å endre plan- og bygningsloven for å gjøre det lettere for kommunene å følge opp ulovlig korttidsleie.

Kirsti Bergstø (SV) [11:09:19]: Jeg kan nevne at SV nå har inne til behandling et forslag om nettopp regulering av korttidsutleie, for vi ser at det presser folk ut fra muligheten til å leie et sted over tid der presset er stort. Vi ser også at det går hotellene i næringen. Jeg vil oppfordre veldig sterkt til å kunne stå sammen og få til noe som trengs der.

Vi kjenner veldig godt til arbeidet med husleielov. Et nytt utvalg ble satt ned fordi vi krevde det i forhandlingene, og vi så et viktig lovarbeid komme på plass. Men da forslaget til ny husleielov ble sendt på høring, kom det mange høringssvar som pekte på at leietakere ikke har god nok trygghet i dag. Vi i SV har fått mange historier fra leietakere over hele landet om deres utrygge situasjon. Jeg lurer på når det kommer en oppdatert husleielov som kan sikre tryggheten for leietakerne?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:10:24]: Her er det flere saker vi kan snakke godt om. Jeg er kjent med SVs forslag, og vi jobber med en boligleielov som vi skal komme med. Vi er opptatt av å få gode innspill til den med forslag, for her vil det være mye erfaring blant dem som leier, som har hatt positive og negative erfaringer. Noen steder er det snakk om markedsdominans, også innenfor leie, som kan påvirke prisene, så her er vi åpne for rett og slett å legge fram lovforslaget med så mange gode innspill som mulig.

Kirsti Bergstø (SV) [11:10:55]: Jeg ser fram til et godt samarbeid også der.

Vi vet at veldig mange land har mer regulering enn Norge har, og hvor mye makt markedet har, avgjør jo hvor stor makt den enkelte har over sin økonomi og sine livsvalg. Vi vet at det er mange krefter som bidrar til å drive fram mer markedsmakt, som vil øke forskjellene i landet vårt. Ulikheten er stor. Vi ser at noen arver milliarder; andre arver fattigdom. Mens DNB-sjefen fikk økt lønnen sin med 1,8 mill. kr i fjor, er arbeidsfolk avhengige av en sterk fagbevegelse som sikrer deres inntekt, og et SV som klarer å få på plass økte ytelser. I en situasjon der også boliger er en forskjellsmaskin, er det viktig å få snudd den. Det er det bare venstresiden som kan gjøre, så derfor lurer jeg på om statsministeren tror vi skal klare å få ned forskjellene, eller om han tror at politikken til Arbeiderpartiet vil kunne gjøre det i tiden som kommer.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:12:02]: Jeg tror vi kan redusere forskjeller gjennom politikk. Det er derfor jeg tror på en velferdsstat som er i stand til å være til bruk og ikke til pynt, og på å kunne handle også for å støtte opp under dem som trenger tilrettelegging og støtte for å få muligheten til å ta vare på seg selv og egen økonomi. Vi har nå til gagns brukt de mulighetene siden 2021, stort sett i enigheter også med SV.

Kan vi fjerne og utslette kreftene som bidrar til økte forskjeller? Nei, det tror jeg er en utfordring. Jeg tror det er grunnen til at vi må tro på politikk og demokratisk politikk, for det er kraftige maskiner som ligger i teknologisk utvikling, som ligger i en forskjellsutvikling, og som ligger i det at noen har kortere vei til startstreken i livet enn andre. Så det er en vedvarende oppgave der vi også må engasjere oss politisk. Men jeg tror fortsatt på et samfunn hvor vi alle sammen har tilgang til gode skoler, til gode helsetilbud, til god opplæring og kompetanse og til å komme i jobb. Det aller viktigste er at vi kan velge å være i gode og trygge jobber.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [11:17:01]: Det er all grunn til å gi honnør for både billigere barnehage og økt barnetrygd, som regjeringen ofte peker på, men det er jo budsjettforlikene som har gitt dette og ikke regjeringens forslag i seg selv. En fersk rapport fra Fafo sier at matkøer brer om seg i store deler av landet. Det er minst like mange organisasjoner som deler ut mat i dag som i 2023, og andelen som hentet matposer lenger enn to år, har økt fra 22 pst. til 39 pst. Etterspørselen har ikke gått ned, sier Inger Lise Skog Hansen i Fafo. Det framstår heller ikke som et midlertidig krisetiltak, men mer som et institusjonalisert og varig innslag i det norske velferdssamfunnet, sier hun. Hva tenker statsministeren om at dette har skjedd under hans tid i regjering, og spesielt ettersom regjeringen gikk til valg på at det nå skulle være vanlige folks tur?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:18:07]: Jeg vil først berømme dem som tar den jobben, og som deler ut mat og støtte til dem som trenger det. Det er mange mennesker som gjør en veldig viktig og engasjert jobb der.

Hvis vi går inn og ser på dem som står i de matkøene – som jeg har lest og sett statistikk på, og jeg har også selv vært og besøkt dem – vil vi se at det er mange flyktninger og asylsøkere. Det er mange ukrainere i Norge som registrerer at det er gratis mat, og de tar imot det tilbudet, for de er jo i en situasjon som også kan være utsatt. Jeg vil ikke umiddelbart si at det at det finnes utdeling av mat, er et uttrykk for at det er sosial nød. Når det er utdeling av mat – som ofte kommer fra overskudd som er i butikkene, mat som ikke kan destrueres – og noen tar imot det, kan det være mange gode og naturlige grunner til det. Jeg vil ikke trekke den automatiske slutningen at det sånn sett er blitt verre, men det er sårbare grupper i vårt land som tar imot det tilbudet, og det får vi også si at er bra for dem.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [11:19:07]: Det leder meg egentlig videre til et nytt spørsmål. Nylig lanserte Kirkens Bymisjon en rapport om bostedsløshet. Tidligere har det vært et fenomen som har knyttet seg sterkt til enslige, gjerne med psykiske utfordringer, rusproblemer og dårlig boevne, men nå meldes det om at stadig flere barnefamilier er bostedsløse, og at det er folk i arbeid som ikke har et fast bosted. Det går spesielt hardt ut over barna. Som i forrige spørsmål peker regjeringen på økt boligbygging, men det vil ikke hjelpe de barna og disse familiene, og derfor vil jeg spørre hva regjeringen nå gjør for å sikre alle familier et sted å bo. KrF har fremmet et forslag på Stortinget om en handlingsplan mot bostedsløshet for barnefamilier. Er det noe regjeringen vil se på?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:20:07]: Det er ikke noe jeg uten videre vil si jeg er imot. Jeg synes bostedsløshet er et av de vanskeligste og vondeste temaene å se, særlig for barnefamilier, så der er jeg helt enig. Jeg viser nå til mine tidligere svar og at dette selvfølgelig henger sammen med at vi får bygget flere boliger, at vi får lagt bedre til rette for leie, eller at vi får bygget flere studentboliger. Vi har, som jeg har sagt, satset på Husbanken og gjort den mer tilgjengelig for folk. Det er også sånn at bostøtten er et av de mest tilgjengelige virkemidlene vi har for å hjelpe husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter. Den er blitt økt og har vært noe av det vi har gjort i møte med strømpriser og annen dyrtid. Det er selvfølgelig viktig at kommunene nå får det bedre økonomisk. 17 mrd. kr til kommunene i fjor ga kommunene mer handlefrihet til å løse dette viktige oppdraget som de har. Vi har satt i gang et samarbeid med kommunene for å se på bedre bruk av kommunale utleieboliger, og jeg tror det er slik at det i vår periode er kommet opp mot 10 000 flere kommunale boliger. De må ha en standard som er akseptabel, men det er også et utviklingstrekk vi kan forsøke å forsere.

Guri Melby (V) [11:25:35]: Jeg må korrigere statsministeren litt, for jeg tror det er fristen for høyere utdanning som går ut i dag, ikke fristen for videregående utdanning. Det er mange som nå sitter og teller på knappene og lurer på hva slags utdanning de skal søke på. Skal de følge det som både næringsliv og veldig mange andre sier at det er et stort behov for, nemlig teknologi og realfagskompetanse, samtidig som de ser at ledigheten blant denne gruppen av unge er eksepsjonell høy?

Jeg merker meg at statsministeren trekker fram akkurat det samme tilbudet som hans statsråd gjorde, nemlig denne ungdomsgarantien, Ungdomsløftet. Statsministeren var veldig tydelig da det ble lansert, og sa: Vi slipper dere ikke, vær trygge på det. Men åtte måneder senere viser det seg altså at ungdomsledigheten har doblet seg mens Støre har vært statsminister. Spørsmålet er da: Skal Arbeiderpartiet bare fortsette med samme medisin, eller er man også åpen for å se på andre tiltak, f.eks. det som handler om å skape nye arbeidsplasser, det som skal gjøre det enklere å etablere nye bedrifter? Kan det hende at noen av dem som i dag søker på jobb og ikke får seg jobb,

heller burde utfordres til å starte selv? Kan vi gjøre den veien enklere?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:26:42]: Ja, det er jeg helt åpen for. Nå skapes det jo mange nye bedrifter, virksomheter, i Norge. Norge er et godt land å skape bedrifter i, så der er det høy aktivitet. Så tror jeg at når det gjelder veien inn til arbeidsmarkedet, må vi også kommunisere til unge mennesker at den drømmejobben som passer akkurat med utdanningen, lysten og motivasjonen din, ikke alltid er den første jobben du får. Det å komme seg inn i arbeidsmarkedet krever også at du følger med på utviklingen, kommer inn, får en erfaring og så kan gå videre. Så er det flere veier inn. Kompetansen som nyutdannede har, samsvarer ikke alltid med det arbeidsgivere etterspør, så det å få til god dialog mellom utdanningspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken, aktive organisasjoner for arbeidstakere og for bedriftene og gode vilkår for oppstart er helt klart blant de tiltakene vi bør jobbe videre med.

Guri Melby (V) [11:27:35]: Med respekt å melde, når Jonas har søkt på 200 jobber, er jeg ganske sikker på at ikke alle de 200 er drømmejobben, men at det søkes ganske bredt. Det er mange som er veldig fleksible og søker innenfor mange bransjer uten at de lykkes likevel.

Så har vi en offentlig sektor der vi vet at det er mange trygge jobber. Vi vet at vi trenger lærere, vi trenger barnehagelærere, vi trenger sykepleiere, og vi trenger folk innenfor helse. Utfordringen er hvordan vi skal få brukt de unge som en ressurs i samfunnet vårt, både nå og i framtiden. Så mitt spørsmål til statsministeren er egentlig hva statsministerens råd er til dem som i dag sitter og skal velge utdanning. Skal de velge det vi politikere sier at vi trenger mer av, sånn som realfag, som ikke gir noen jobbgaranti, eller mener statsministeren at de skal velge sikre utdannelser som vi vet gir jobb i morgen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:28:29]: Både representanten og jeg er tilhengere av et samfunn hvor ikke myndighetene kan gi jobbgaranti til alle som velger. Da er vi inne i en helt annen samfunnsmodell. Men det at vi har en økonomi som går bra, at vi har gjennomgående lav arbeidsledighet, at hovedutfordringen ute i arbeidsmarkedet er at det nå er for få folk, og det er konkurranse om å få tak i folk, er i hvert fall et utgangspunkt for at de med kompetanse har muligheter for å komme i jobb.

Så tenker jeg at kunstig intelligens og nye teknologier som skal inn i arbeidsmarkedet, nå framover kommer til å føre til kanskje enda større endringer enn vi har vært vant med til nå. Det ser jeg som den absolutt tyngste samfunnsendringen vi står overfor. Det kan bety at en lang rekke jobber som er i dag, kommer det ikke til å være behov for. Det kan vi se en del andre steder. Men det vil jo alltid være sånn med teknologisk utvikling at da åpner det seg muligheter for å gjøre andre oppgaver som samfunnet trenger. Det kan ikke politiske myndigheter bestemme, men vi kan legge til rette for det. Det er en av grunnene til at jeg er veldig for at vi har en aktiv velferdsstat som tar det ansvaret, også her.