Liv Gustavsen (FrP) [11:26:05]: Helsesøster spiller en viktig rolle for barn og unge på skoler og i institusjoner. Det er vi alle enige om. Statsråden viser til gjeldende regelverk, men jeg opplever fortsatt at det er litt uklarhet i praksis. Dersom en mindreårig jente på barnevernsinstitusjon forteller en helsesykepleier at hun har vært utsatt for overgrep, men helsesykepleieren ikke tror på henne eller lar være å melde saken videre, er det i tråd med lovverket? Og hvis ikke: Hvilke konkrete tiltak vil da statsråden iverksette for å sikre at meldeplikten faktisk etterleves i slike alvorlige saker? La meg si det annerledes: Mener statsråden at det er akseptabel praksis at en helsesykepleier selv vurderer troverdigheten til et barn og lar være å melde fra om mulig voldtekt, eller er dette et brudd på meldeplikten? Hvis det er det, hvordan skal det i så fall følges opp?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:27:05]: Som jeg redegjorde for i svaret, er det forskjeller i disse pliktene. Plikt til å avverge disse forholdene har vi etter gjeldende rett i dag, både etter helsepersonelloven og etter straffeloven. Som jeg sa, er det også slik at det er en rett, men ikke en plikt til å kunne gi andre typer opplysninger til politiet, men da er det klare utgangspunktet at pasienten selv må samtykke til at helsepersonellet kontakter politiet. Det skjer jo i en del tilfeller. På spørsmålet om dagens regelverk er tilstrekkelig, har i hvert fall ikke vi på nåværende tidspunkt kunnskap om at regelverket er mangelfullt, eller at regelverket praktiseres på feil måte, men dersom det skulle være eksempler på det som representanten kjenner til på generelt grunnlag, er det selvfølgelig noe vi kan se nærmere på.

Liv Gustavsen (FrP) [11:28:08]: Takk for at man ønsker å se på det. Det er veldig bra, for her tror jeg at det generelt er mye med tanke på hvordan det gjøres i praksis. Som statsråden sier, er straffeloven § 196 veldig tydelig, men også helsepersonelloven § 33. Helsepersonell har en klar meldeplikt ved mistanke om vold og overgrep mot barn. Hva mener statsråden om tilfeller der helsesykepleier lar være å melde til politiet? Mener statsråden at dagens system i praksis sikrer at slike lovbrudd får konsekvenser for den enkelte ansatte, eller får det ingen konsekvenser?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:28:57]: Som sagt kjenner jeg ikke den konkrete bakgrunnen for dette spørsmålet, og jeg legger jo til grunn at alt norsk helsepersonell forholder seg til gjeldende rett, de rettighetene en har, og de pliktene en har. Som jeg også har sagt, har ikke vi kunnskap om at dette regelverket er mangelfullt eller utydelig. Hvis representanten har eksempler på det, eller innspill og forslag til hvordan regelverket eventuelt bør praktiseres, er jeg selvfølgelig interessert i å lytte til det, men vårt klare utgangspunkt er at regelverket følges, at regelverket er tydelig slik det er, og at de som er satt til å forvalte dette regelverket, og som jobber i tjenesten, vet hvilke plikter de har og bruker dette regelverket aktivt.

Kjersti Toppe (Sp) [11:33:28]: Takk for svaret.

Ei avvikling av urologitilbodet ved Ringerike vil bety ei stor svekking av lokalsjukehuset, når om lag 40 pst. av den kirurgiske aktiviteten på dagtid vil forsvinna. Det er flott å høyra at føretaket skal vurdera tilsvarande aktivitet, men det er ikkje bestemt, og det skal greiast ut. Det som er bestemt i føretaket, er at urologitilbodet skal forsvinna.

Eg høyrer argumentasjonen om fagmiljøet, men det er jo spesielt at ein ikkje har vurdert å ha igjen nokon polikliniske tilbod i urologi, slik ein ser at ein får til andre plassar i landet. Vil statsråden vurdera om ikkje noko av urologitilbodet kan desentraliserast til Ringerike igjen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:34:34]: Min generelle tilnærming er at det vi kan desentralisere, bør vi desentralisere, og det må vi sentralisere, må vi sentralisere. Det vil hele tiden bli gjort endringer i tjenestetilbudet, avhengig av tilgang på kompetanse, pasientenes behov, innbyggerantall, demografi og ny teknologi. I en del tilfeller innebærer det helt nye muligheter for å desentralisere helsetjenester som tidligere måtte sentraliseres, og det er veldig positivt at flere innbyggere kan få tilgang til spesielt de helsetjenestene de trenger ofte og mye, uten å måtte reise så langt. Egentlig ser jeg altså et stort potensial for lokalsykehusene våre framover.

Samtidig tror jeg vi må være åpne for at det også sannsynligvis vil innebære noen endringer i oppgavedelingen. Her er utfordringen faglig begrunnet, nemlig at en har et sårbart miljø, og det har vært vanskelig å rekruttere og vanskelig å få kontinuitet i pasientbehandlingen. Da mener jeg at det er medisinske spørsmål som helseforetaket og det lokale sykehuset er bedre til å vurdere enn det jeg er.

Kjersti Toppe (Sp) [11:35:41]: Eg er faktisk skuffa over svaret, for poliklinisk urologi er nettopp eit tenestetilbod som er fullt mogleg å desentralisera. Det er skuffande at det ikkje er ein plan om å ha nokon dagar i løpet av ein månad – ikkje det eingong kan ein planleggje for på Ringerike. Det tenkjer eg ein kunne ha gitt eit politisk styringssignal om å få til dersom ein ønskjer ei desentralisert spesialisthelseteneste i Noreg.

Det eg òg er uroa over, er at det er sett i gong store prosessar når det gjeld funksjons- og oppgavefordeling, der ein ikkje seier at akuttfunksjonar eller fødetilbod skal liggja fast. Dette skapar uro for rekruttering til dette og andre lokalsjukehus, og eg vil spørja om statsråden synest det er i orden at føretaket lager så stor uro for kva tilbod som skal vera på Ringerike sjukehus i framtida.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:36:47]: Jeg tror ikke foretaket gjør dette for å skape uro. Det er en reell utfordring med et sårbart fagmiljø, og det har vært forsøkt en rekke tiltak som ikke har gitt god effekt. For pasientene flest er vi opptatt av at vi får god behandling. Noen ganger betyr det at vi må reise litt lenger for at vi skal ha sterke og gode fagmiljøer som gjør at flere får god og riktig behandling. Det må tross alt være det viktigste målet i helsepolitikken.

Jeg er også glad for at det nå vurderes hvilke tilbud som kan etableres både på Ringerike sykehus og på Kongsberg sykehus. Det er selvfølgelig mulig å tenke seg at man kunne hatt et urologisk dagtilbud, og så har vel helseforetaket vurdert at det er mest hensiktsmessig å samle det urologiske fagmiljøet andre steder. Dette er spørsmål som det lokale sykehuset og styret må vurdere, og det er jeg helt sikker på at de også gjør.

Det foreligger ingen planer om å endre akuttilbudet, og hva gjelder fødetilbudet, har vi jo fra Stortingets side vært tydelig på at fødetilbudet skal bestå i denne planperioden, så fremt det er faglig forsvarlig.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [11:40:41]: Jeg frykter at retningslinjene fra Ullevål handler mer om penger enn om pasienthensyn. Hva annet kan forklare behovet for å lage rutiner som pålegger en pause i stedet for å vurdere hver enkelt pasient i møte med sin behandler? For mange betyr en slik pause sterke smerter som ender med en sykemelding.

Så hører jeg påstander om at dette er en dyr medisin. Sammenlignet med andre medisiner er den ikke det. For denne prisen klarer flere å være i jobb. Utgiftene for medisinen ser vi på helsebudsjettet, mens vi ser utgiftene for arbeidsfraværet på Navs budsjetter. Nav bruker 1,6 mrd. kr på sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd til migrenepasienter alene. Hva tenker statsråden om at mange migrenepasienter presses ut av arbeidslivet i praksis og ender opp på Nav?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:41:38]: Jeg vil at alle pasienter, uansett om de er migrenepasienter eller andre pasienter, skal få den beste behandlingen i Norge. Det fortjener de. Det er derfor vi har laget velferdsstaten, og velferdsstaten skal stille opp. Men jeg synes vi skal være litt forsiktig med å politisere det som er medisinskfaglige spørsmål. Det er ingen tvil om at de medisinskfaglige anbefalingene er at en innimellom har en behandlingspause for å vurdere effekten av denne behandlingen. Det er bl.a. en tydelig anbefaling fra European Headache Federations retningslinjer for bruk av disse hemmerne.

Så antyder representanten at dette kan være et innsparingstiltak, men blåreseptordningen finansieres gjennom folketrygden, så sykehusene sparer ingenting ved at de gjør disse behandlingsstoppene for å vurdere om pasientene skal ha et annet tilbud. Helseforetakene og sykehusene sier at de gjør individuelle vurderinger. Det var også Stortinget opptatt av i 2022, og det legger jeg til grunn at sykehusene kommer til å fortsette med.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [11:42:42]: Selvsagt vil ingen pasienter sette en sprøyte på seg selv med medisiner hvis de ikke virker. Da ønsker man noe helt annet, og det pasientene forteller, er at det er helt greit med en behandlingspause når er det skjer trygt og etter en individuell vurdering. Med historiene vi får fra bl.a. Ullevål, er ikke fra pasienter som føler seg trygge og ivaretatt etter en individuell vurdering. OUS skriver jo selv:

«For avansert behandling, som CGRP-hemmere, er behandlingspause en forutsetning for videre bruk.»

Det er et politisk ansvar å sikre at migrenepasientene har en god behandling som kan sørge for deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet. Stortinget har vært tydelig på at migrenepasienter med hyppige anfall og sterke smerter ikke skal miste medisinen i tre måneder annethvert år uten en individuell vurdering. Så da spør jeg statsråden igjen: Vil statsråden nå gi helseforetakene beskjed om at en behandlingspause for migrenepasienter kun skal skje etter en individuell vurdering i møte med behandler?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:45]: Når representanten leser opp deler av retningslinjene ved OUS, kan jeg få lese opp resten av retningslinjene, for der står det også:

«Unntak fra interne retningslinjer gjøres ut fra individuelle hensyn hos den enkelte pasient.»

Vår vurdering er at sykehusene følger opp det som har vært Stortingets intensjon, og at en gjør individuelle vurderinger. Norge har et langt høyere forbruk av CGRP-hemmere enn våre naboland. Vi har fire ganger så høyt forbruk per innbygger enn de har i Sverige, så dette er en behandling vi bruker utstrakt i Norge. Men som sagt: Når samtlige av de faglige retningslinjene er så tydelig på at det er fordelaktig å ha et behandlingsstopp for å vurdere videre behandling, mener jeg vi må la det være opp til fagfolkene, ikke oss politikere her i Stortinget, å vurdere dette ut fra den individuelle situasjonen til pasienten.

Bjørn Larsen (FrP) [11:47:36]: Statsråden uttalte i svar til meg i forrige uke at det var utenkelig at styret i Helse nord ikke hadde avklart vedtaket i styresak 18. desember 2019 med departementet. Dette er ganske alvorlig, for etter helseforetaksloven skal styring kun skje i foretaksmøtet. Mener statsråden at uformell avklaring og påvirkning av styret er i tråd med loven, eller erkjenner statsråden at en slik praksis vil være et brudd på lovens styringsmodell?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:48:07]: Jeg registrerer bare at funksjonsfordeling på Helgelandssykehuset har vært diskutert over mange år, og det var diskutert da Fremskrittspartiet både satt i regjering og sågar hadde en statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet. Det at Helse nord på egen hånd har vurdert et så stort og viktig spørsmål, som en vet kommer i foretaksmøte, uten å ha sondert med departementet, tror jeg er veldig lite sannsynlig. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet også i denne saken bedriver ansvarsfraskrivelse – fører én politikk i posisjon, en annen politikk i opposisjon og går veldig høyt på banen og tar avstand fra et vedtak som ble fattet i et foretaksmøte, mer eller mindre umiddelbart etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen. Det synes ikke jeg høres særlig troverdig ut, og jeg synes også Fremskrittspartiet skal være åpen og ærlig om den rollen de har hatt i denne saken tidligere.

Bjørn Larsen (FrP) [11:49:13]: Jeg legger merke til at statsråden fortsetter å ta opp denne problemstillingen. I styremøtet i Helse nord 9. januar 2024 la de fram en styresak om at man ønsket å få etablert ett sykehus på Helgeland. Den saken ble trukket i styremøtet og kom ikke til behandling. Etter det ble det lagt fram et annet forslag, med to sykehusmodeller. Det betyr, hvis man skal følge opp det som statsråden sier, at statsråden har vært inne og styrt styret i Helse nord fram til det vedtaket man ønsket. Når statsråden selv legger til grunn at sånne vedtak avklares med departementet, hvordan kan da befolkningen og Stortinget ha tillit til at styret i Helse nord faktisk gjør selvstendige vurderinger, og ikke bare følger politiske signaler gitt utenfor foretaksmøtet og i strid med helseforetaksloven?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:50:18]: Eierstyring skjer i foretaksmøte, men alle spørsmål som er så store som dette, spesielt når det gjelder funksjonsfordeling og endring av sykehusstruktur – større endringer i tilbudet – skal behandles i foretaksmøte, og det er ikke unaturlig at det er sonderinger om hva som er mulig å få til og ikke. Det er innenfor helseforetaksmodellen. Strukturen på Helgeland har vært diskutert i 30 år. Det er argumenter for ett sykehus, det er argumenter for to sykehus. Det ble i 2020 tatt en beslutning – også etter en langvarig prosess, der Fremskrittspartiet satt i regjering og kanskje tapte den saken internt, det vet ikke jeg – om at man skulle ha en sykehusmodell med to akuttsykehus, i Sandnessjøen og i Mo i Rana. Vi har vært opptatt av at det skulle være forutsigbarhet og kontinuitet i dette og derfor i foretaksmøte stadfestet den overordnede strukturen.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:55:29]: Men Ventetidsløftet er jo et resultat av de problemene Arbeiderpartiet selv skapte med ventetidene, for ventetidene gikk for alvor kraftig opp da Arbeiderpartiet kom i regjering. Nå er det, helt riktig, tilbake igjen på det nivået som da Høyre satt i regjering, så det Arbeiderpartiet egentlig har gjort med Ventetidsløftet, er jo å rydde opp etter seg selv. Problemet er at Ventetidsløftet har skapt en del utfordringer. Det har bidratt til dårligere sykehusøkonomi, flere som får nei, og ansatte som sliter seg ut med å jobbe overtid.

Statsråden og jeg har kranglet mange ganger om andelen avviste pasienter, og det er, for all del, mange avvisninger som er riktige, og folk skal ha hjelp også på et annet nivå, men mange avvisninger kan også være veldig katastrofale. Det ser vi ikke minst i psykisk helsevern. Der har andelen som får nei til psykisk helsehjelp, økt med 50 pst. fra 2021 til 2025. Dette er folk som trenger hjelp, men som ikke får det. Synes statsråden det er greit at det er flere som ikke får hjelp i psykisk helsevern med Arbeiderpartiet i regjering?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:56:33]: La meg først si at det er litt selektiv historiefortelling her. Ventetidene begynte å gå opp i 2017. Så kom pandemien. Det snudde opp ned på sykehusene våre, og veldig mange konsultasjoner og planlagte behandlinger ble utsatt på ubestemt tid. Det gjorde at det ble et etterslep som vokste seg stort, som ikke bare Norge, men stort sett alle land jeg kommer på, har hatt problemer med å ta ned. Norge har tatt de ventetidene ned mer effektivt enn det mange av våre naboland har klart, og derfor ser også nå våre naboland til Norge, på hvordan vi har organisert dette gjennom Ventetidsløftet. Det er jeg glad for.

Det er altså beviselig sånn at ventetidene har gått ned. Det er beviselig sånn at det er færre som venter på helsehjelp. Jeg er helt uenig i at dette har gått ut over sykehusøkonomien og sykefraværet. Snarere tvert imot ser vi at sykefraværet på mange sykehus nå er på vei nedover. Trivselsundersøkelser scorer vi høyt på.

Når det gjelder andelen avvisninger, så er dette er noe vi jobber med, men dette er altså medisinske spørsmål som spesialisthelsetjenesten vurderer – hvem som skal få hjelp i sykehusene, og hvem som skal få hjelp i kommunen. Det er ikke et politisk spørsmål.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:57:39]: Jeg synes det er synd at ikke statsråden brukte mer tid på å snakke om det som var spørsmålet mitt, om psykisk helsevern. Denne uka kunne vi i NRK lese den tragiske historien om Lina som ble funnet død i Sverige. Hun var alvorlig psykisk syk. Hun mistet livet sitt i Sverige, men problemene startet i Norge med manglende hjelp og oppfølging.

Denne uka fikk jeg et brev i min postkasse fra en mor som opplever at hennes liv har gått i grus fordi hennes datter på 23 år med alvorlige spiseforstyrrelser ikke får den hjelpen hun trenger. En av grunnene er mangel på kapasitet og oppfølging. Dette brevet er den virkeligheten veldig mange mennesker står i, og den er ganske annerledes enn det jeg oppfatter at statsråden gir inntrykk av her, for det er alvorlig når folk i psykisk helsevern ikke får hjelp, det er alvorlig når døgnplasser blir lagt ned, og det er alvorlig når lavterskeltilbudene ikke bygges opp.

Da lurer jeg litt på hva statsråden sier til alle de menneskene som står i disse situasjonene, når statsråden snakker om masse fine tiltak, men folk ikke ser at det psykiske helsearbeidet blir bedre i Norge. Hva vil statsråden si til dem?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:58:46]: Jeg er lei meg for alle som ikke får god nok behandling av vår felles helsetjeneste. Jeg synes ikke representanten skal karikere det jeg sier, for jeg har i denne replikkvekslingen sagt flere ganger at det er for mange pasienter som venter for lenge på helsehjelp. Vi har, som representanten er godt kjent med, satt i gang en rekke tiltak – opptrappingsplanen for psykisk helse, utbygge lavterskeltilbud i alle landets kommuner, øke behandlingskapasiteten, én vei inn til psykisk helsevern, slik at pasienter ikke blir kasteballer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og vi har lagt fram egne tiltak for dem som sliter med spiseforstyrrelser. Jeg er helt enig i at det er for mange eksempler nå på folk som forteller at de ikke har fått god nok hjelp, og jeg har møtt flere av dem og deres familier. Det gjør sterkt, sterkt inntrykk på meg.

Men jeg skulle håpe at denne debatten i større grad kunne handle om hvilke nye tiltak vi kan gjøre, for jeg er helt sikker på at partiet Høyre også har konkrete forslag og ideer til ting vi kan samarbeide om for å styrke kvaliteten på tjenestene våre. Det gjør vi altså best med å fokusere på løsningene – og ikke så tvil om offisielle ventetidstall fra det norske folkehelseinstituttet.

Tom Staahle (FrP) [12:02:39]: Også jeg er klar over at det er en klar arbeidsdeling mellom Norges Bank, som setter renten, og hva regjeringen kan eller skal ta ansvar for. Det som er utfordringen, er at Arbeiderpartiet i valgkampen på reklameplakater på trikken her i Oslo reklamerte for at de skulle sørge for lavere rente. Man har altså etablert et faktum ute blant velgerne om at man har lovet en lavere rente til folk flest.

Bolig er noe av de viktigste man investerer i. Etter andre verdenskrig var det stor boligmangel i Norge. Husbanken ble opprettet i 1946, og det ble innført sterk statlig regulering og støtte til boligbyggelag. Prinsippet om at flest mulig skulle eie sin egen bolig, ble nærmest hamret i veggen.

Boliglånsundersøkelsen til Finanstilsynet for 2025 viser en økning i gjeldsgraden for nye lån. Det henger nok sammen med utlånsforskriften, som har økt til 90 pst. Allikevel vet vi at mange sliter med å komme inn i boligmarkedet, og at byggekostnadene er særdeles høye.

Er det slik at dagens regjering med sin nye, dog stadig endrede, skattemodell på bolig, manglende grep for å bygge nye boliger og manglende satsing på Husbanken har gått bort fra prinsippet om at man skal eie sin egen bolig?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:03:49]: Arbeiderpartiet har lagt til rette for at en veldig stor andel av Norges befolkning kan eie sin egen bolig. Det har vært en viktig del av Arbeiderpartiets politikk i flere tiår. Vi var også helt avgjørende for opprettelsen av f.eks. Husbanken.

Arbeiderpartiet står selvsagt fortsatt ved en politikk der folk skal kunne eie sin egen bolig. De tiltakene vi nå har gjennomført for å få til mer rettferdig beskatning av bolig, mener jeg er helt i tråd med det, for det var urettferdig at veldig mange mennesker opplevde at deres bolig ble overvurdert takstmessig, og at de dermed betalte mer i skatt enn de ville gjort med et mer rettferdig system. Det er faktisk dobbelt så mange som får lettelser med den nye modellen som det er folk som får økt formuesskatt på bolig.

Vi er opptatt av å legge til rette for økt boligbygging. Det gjør vi gjennom Husbanken. Rammene er utvidet betydelig. Men vi må også se på hvordan vi kan få ned kostnadene, og det handler om effektivisering av byggesaksbehandling og tilgang på tomter.

Tom Staahle (FrP) [12:04:54]: Jeg tror nok at folk der ute opplever at virkeligheten er en litt annen.

I et svar til representanten Vedum tidligere i dag sa statsråden: «[D]et er kroner folk lever av (…).» Regjeringen skriver i sin plan for Norge, som ble framlagt før jul: «Mange familier har hatt presset økonomi og økte bo- og levekostnader.» Da ville det også vært naturlig å ta grep som gjør at presset i økonomien for den enkelte reduseres, og at bo- og levekostnadene prioriteres i de valg regjeringen gjør.

En sentral del av levekostnadene for de fleste er jo mat. Vi ser at man i Sverige nå setter ned matmomsen, og vi har hatt en lang polemikk om matmomsen tidligere i dag. Likevel har ikke regjeringen eller finansministeren indikert at de vil gjøre noe med det. Det jo slik at hvis man halverer matmomsen, vil en gjennomsnittsfamilie på fire personer sitte igjen med 12 000–13 000 kr i året. Ville ikke det være et bidrag til å sikre at folk har kroner å leve av, finansminister?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:05:58]: Denne regjeringen har tatt grep, betydelige grep, for å bedre folks økonomi. Det handler om norgespris, det handler om økt barnetrygd, det handler om redusert elavgift, men det handler først og fremst om å føre en ansvarlig økonomisk politikk der vi har lagt til rette for at flere har kommet i jobb. Vi har også lagt til rette for å bidra til at selv om prisene øker, øker lønningene mer, slik at folk får økt kjøpekraft. Det skjedde i 2024, det skjedde i 2025, og anslagene for 2026 er at det også vil skje i år, selv om det selvfølgelig er økt usikkerhet nå på grunn av krigen i Midtøsten. Så vi har vist vilje til å ta grep, og vi er selvfølgelig fortsatt innstilt på å gjøre det, for å trygge folks økonomi. Men hvis man først skal bruke 16 mrd. kr på å kutte noen skatter eller avgifter – det koster 16 mrd. kr å halvere momsen – mener vi at vi får mer igjen ved å redusere f.eks. skatten på arbeid, altså inntekt, fordi det gir en bedre sosial profil og treffer bedre.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:10:23]: Det er veldig mye usikkerhet, og det er selvfølgelig ikke regjeringens skyld at man har den krigen man har nå i Midtøsten, eller at Hormuzstredet er stengt. Likevel er det norske politikere og den norske regjeringen sitt ansvar å se hvilke konsekvenser det kan få for folk i Norge.

Noe av det som bekymrer oss i Senterpartiet veldig, er at på grunn av en krig Trump har startet, kan plutselig et lite anleggsfirma gå overende, fordi kostnadene blir for store. Når det gjelder transportnæringen, ser vi at SAS allerede har begynt å kansellere veldig mange flyvninger. Nå har de sikret lite av sitt drivstoff, men over tid kan plutselig Widerøe begynne å gjøre det samme, Norwegian kan begynne å gjøre det samme, og det skaper store konsekvenser for folk og næringsliv i landet. Det er derfor Senterpartiet har utfordret regjeringen på å ha en arbeidsgruppe eller «task force» for å se på ulike virkemidler og ha en beredskap hvis denne situasjonen blir ytterligere mer krevende.

Da er mitt spørsmål: Vil statsråden sette i gang et arbeid for å ha ulike verktøy å trekke på, hvis denne situasjonen kommer helt ut av kontroll?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:11:30]: Jeg forstår uroen. Vi følger det veldig nøye. Jeg har også sagt flere ganger – jeg sa det på lørdag, jeg sa det i dag her i stortingssalen – at vi selvfølgelig ikke vil utelukke å vurdere tiltak dersom vi mener det er nødvendig, som en del av arbeidet med budsjettet.

Vi hadde en lignende situasjon sommeren 2022. I dagens kroneverdi var da bensinprisen oppe i 30 kr literen. Vi er et stykke derfra nå, når vi ser på gjennomsnittsprisen så langt i mars, men igjen: Vi vil vurdere hva vi eventuelt gjør avhengig av hvordan utviklingen går. Det er nok kompetanse i Finansdepartementet til å vurdere både avgifter og andre tiltak som eventuelt måtte bli nødvendig.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:12:27]: En av de bransjene som har hatt det krevende over flere år, er anleggsbransjen. Det har vært små marginer, selvfølgelig også fordi den private etterspørselen har vært svakere på grunn av høy rente, så de har tæret på reservene. Fram til nå har en egentlig tenkt at det er litt omstilling, noen selskaper legger ned, andre starter opp, sånn er det, men nå de siste månedene er det stadig flere selskaper som har utfordringer, og vi får flere konkurser. Det som er det urimelige nå, er hvis næringsdrivende rammes av et sjokk de ikke er skyld i i det hele tatt, som nå er i ferd med å skje, hvis vi får den type drivstoffpriser, og kommunene også har få offentlige prosjekter.

Vurderer regjeringen å sette i gang tiltak for å holde gravemaskinene i gang rundt omkring i Norge, f.eks. at man gir kommunene mulighet til å sette i gang en del veivedlikehold og den type prosjekter, som gjør at man kan holde hjulene i gang, og at de anleggsfirmaene har jobb istedenfor lediggang?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:13:23]: Vi er veldig opptatt av at det skal være ting å investere i, ting å bygge, anleggsvirksomhet i Norge, for det bygger landet – både private investeringsprosjekter og offentlige investeringsprosjekter. Det jeg kan berolige representanten med, er at de planene vi har nå, f.eks. innenfor forsvar, innebærer store byggeprosjekter. De tingene vi gjør innenfor samferdsel, innebærer store samferdselsinvesteringer og vedlikehold. Det vi også ser, er at investeringene i private bedrifter øker, så det som driver veksten i norsk økonomi nå, er faktisk privat etterspørsel, og investeringsetterspørsel er en del av det. Det viktigste er at det er oppdrag, og regjeringen bidrar til at det er både private og offentlige oppdrag til norske anleggsbedrifter.

Oda Indgaard (MDG) [12:16:42]: Selv om dette bare gjelder planlagte traseer, er det sånn at alle planlagte traseen har areal som blir båndlagt, folks liv blir satt på vent, og planer for stedsutvikling blir utsatt til ut i evigheten. Selv om statsråden har avlyst kuttene, er usikkerheten vedvarende der ute. Frykten er at det vil kunne komme kuttforslag. Det tegnes et bilde av en sektor med mangel på stramme nok oppfølginger av store prosjekter og måltall, og krevende styringslinjer, når sånne signaler kommer som lyn fra klar himmel for statsråden.

Da Thor Gjermund Eriksen overraskende gikk fra Bane NOR i fjor, uttalte han følgende til VG:

«Vi kunne fått til så veldig mye mer for ressursene vi har innen jernbanen, med tydeligere styring, realistiske mål og bedre samsvar mellom ansvar og myndighet til å utføre oppgavene.»

Hva slags læring og endringer er innført mellom departement, direktorat og Bane NOR for å tydeliggjøre roller og ansvar og for sørge for at vi kan få mindre usikkerhet og mer jernbane for pengene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:17:37]: Det har over lengre tid vært jobbet med å utvikle styringssystemet i sektoren. Det handler om hvordan vi samhandler og styrer fra Samferdselsdepartementet via Jernbanedirektoratet og til Bane NOR, og også hvordan vi håndterer Bane NOR gjennom såkalte oppdragsbrev. Dette har vi jobbet med de senere årene, og denne saken illustrerer at det er rom for å jobbe mer med styringssystemet. Det vi særlig ser for oss å dykke mer ned i, er budsjettarbeidet. Det må selvfølgelig være sånn at budsjettarbeidet i Bane NOR henger godt sammen med budsjettarbeidet i regjering og storting. Det skal vi jobbe mer med framover, for å få det til å bli enda bedre.

Det vil alltid være sånn at Bane NOR vil kunne gjøre justeringer på framdrift på mindre prosjekter. Prosjektene som er omtalt her, som på mange måter er NTP-porteføljen i jernbanen, må via Stortinget i det ordinære budsjettsporet, hvis det skal gjøres endringer i planporteføljen – enten på framdrift, omprioritering på rekkefølge, stans eller hva det måtte være.

Oda Indgaard (MDG) [12:18:47]: Jeg vil over til en annen pekelek i togområdet. Vi får nå høre at på Sørlandsbanen holdes togene sammen med kun gaffateip. Det er altså sånn regjeringen fikser togene for øyeblikket. Samferdselsministeren lovte i svaret til mitt spørsmål tidligere i mars at fra mandag 9. mars forventer Jernbanedirektoratet tilstrekkelig tilgang på togsett sånn at avtalt togtilbud kan kjøres. I dag, 18. mars er dette status: Tog 706 er innstilt mellom Stavanger og Oslo på grunn av problemer med toget. Tog 708 er innstilt mellom Stavanger og Oslo på grunn av problemer med toget. Tog 3023 er innstilt mellom Nærbø og Stavanger på grunn av problemer med toget. Tog 2067 er innstilt mellom Nelaug og Arendal på grunn av problemer med toget.

Jeg kan fortsette nesten ut i evigheten, og jeg er usikker på om det i det hele tatt har gått et eneste tog fra Stavanger stasjon i dag. Det kan vel knapt være en togpassasjer igjen som tror at toget er til å stole på. Mener samferdselsministeren at reisende skal leve med denne situasjonen i to år til, og hvorfor vurderer ikke samferdselsministeren å kansellere kontrakten med Go Ahead, hvis de ikke oppfyller vilkårene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:19:53]: For å svare på det enkle først: Vi forventer at vi skal ha et togtilbud som driftes i tråd med avtalene staten har inngått. Det er vårt utgangspunkt hele tiden.

På Sørlandsbanen er det noen utfordringer med togsettene. Det er to nivåer i det. Det ene er ansvaret selskapet har. Representanten må gjerne bruke begrepet pekelek, men det er togselskapene som har ansvar for å drifte og vedlikeholde eget materiell. Det ser ut til at Go Ahead har hatt problemer med det arbeidet.

Det andre nivået handler om å skaffe nye tog, og det er mitt ansvar – og storting og regjering sitt ansvar. Regjeringen har bestilt til sammen 85 nye togsett. De kommer de nærmeste årene, og når det etter hvert kommer nye togsett, vil det selvfølgelig også være mulig å bytte ut materiellet. Sørlandsbanen er en av strekningene som etter hvert vil få nytt togmateriell. Da vil togkundene oppleve et helt annet tilbud i hverdagen, et bedre og driftsstabilt tilbud. I mellomtiden skal vi holde togsettene sammen – helst ikke med gaffateip.

Anna Molberg (H) [12:22:29]: Vi har alle et mål her, som jeg håper også statsråden er helt med på. Når det først ble som det ble med passasjen over Åkersvika, er vi nødt til å bygge det som bygges kan, rett og slett for å minimere forsinkelser og ikke minst minimere kostnader. Hvis Bane NOR kunne startet prekvalifisering av leverandører for Hamar stasjon, kunne utbyggingsperioden og kostnadene blitt redusert. Det var sånn det ble gjort med Ilseng fengsel i Hamar-området. Jeg håper statsråden virkelig vil vurdere dette.

For å realisere Hamar stasjon raskest mulig er det også mulig å frikoble prosjektet fra signalsystemet ERTMS. Man kan rett og slett benytte eksisterende signalsystem og innføre ERTMS senere. Dette åpner regjeringen selv for i statsbudsjettet. Hvis statsråden er enig i det som står i regjeringens egne budsjettdokumenter, er det ingenting som hindrer byggestart etter planen, gitt finansiering. Er statsråden enig i dette?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:23:36]: Hamar stasjon var omtalt i statsbudsjettet for inneværende år. Det som står i statsbudsjettet, er at vi må komme tilbake med en kostnadsramme. Så har det etter den tid oppstått en situasjon med utbyggingen på Hamar, og det gjør at vi nå i hvert fall må gå noen runder med hvordan vi skal håndtere den situasjonen. Normalt har man bygget infrastruktur sånn at man har bygget fra Oslo og nordover, fra Oslo og østover, eller fra Oslo og sydvestover. Spørsmålet her er om vi skal gå i gang med Hamar stasjon på et tidligere tidspunkt for å sørge for at vi forsikrer Hamar-samfunnet om at byutviklingen kommer, og om det er klokt å sette i gang det prosjektet for å få utløst det Hamar venter på, tidligere enn det som ville vært normalt hvis man skulle tatt det i den rekkefølgen som vi bygger infrastruktur. Det må vi komme tilbake til når vi har gjort en vurdering av det, og det er mest sannsynlig aktuelt at vi håndterer det i et kommende statsbudsjett.

Anna Molberg (H) [12:24:38]: Jeg var selv på Hamar stasjon nå på mandag, og jeg ble litt overrasket over at det der henger en ny storskjerm der Bane NOR har en flott reklame av prosjektet Hamar stasjon, med fine bilder av hvordan det skal se ut. Man får et klart inntrykk av at nye Hamar stasjon er rett rundt hjørnet. Det er mildt sagt ganske usikkert om dagen, og det er også usikkert nå, når jeg hører statsrådens svar til meg i spørretimen. I valgkampen kom samferdselsministeren til Hamar med alle sentrale politikere fra Arbeiderpartiet i Innlandet. Da var gladnyheten et faktum: Det kommer penger til stasjonen, en kjempenyhet. Det var altså midt i valgkampen, med applaus og brede smil, også fra oss i Høyre. Men hva skjer nå? Dette har jeg egentlig et ganske enkelt spørsmål til: Kan statsråden gi et tydelig svar til alle i Hamar som nå lurer på hva som skjer? Fortsetter prosjektet på Hamar stasjon etter planen, uten forsinkelser?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:25:40]: På det tidspunktet undertegnede var på Hamar stasjon – før valget, som representanten viser til – og på det tidspunktet vi la fram statsbudsjettet, var ikke den informasjonen som oppsto på nyåret, så klar – eller var ikke klar, egentlig. Det var selvfølgelig allerede da beskrevet risiko for forsinkelser, men ut på nyåret kom det en veldig tydelig tilbakemelding fra Bane NOR om at de totalt sett så for seg en forsinkelse på fem år, som representanten og jeg er enige om at vi må gjøre det vi kan for å forsøke å ta ned tiden på. Så må man nødvendigvis se på Hamar stasjon i lys av de forsinkelsene og på hva som er riktig å gjøre nå. Det er vi beredt til å sette i gang et arbeid med. Jeg er for så vidt innforstått med at det betyr veldig mye for regionen, for Innlandet og for Hamar å få en avklaring på Hamar stasjon. Det er også mitt ønske å bidra til det.

Amalie Gunnufsen (H) [12:29:43]: Dette er med respekt å melde det motsatte av det statsråden avslutter med. Det oppleves uforutsigbart både for dem som er helt avhengig av veien for å komme seg til og fra jobb, for dem som er avhengig av veien for å frakte nyttetransport, og for lokale folkevalgte. Statsråden har i denne saken vært veldig opptatt av å si at saken er godt lokalpolitisk forankret. Jeg tror ikke jeg har snakket med én lokalpolitiker på Sørlandet, meg selv inkludert, som opplever at det bompengenivået vi har nå, er godt lokalpolitisk forankret.

Man kan snakke om mange tusen kroner i året for en person som er avhengig av å pendle mellom f.eks. Kristiansand og Mandal, eller motsatt vei. Det har rett og slett ikke husholdningsøkonomien kapasitet til.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:30:40]: Takstvedtak, grunnlag for bompengeproposisjonen, må alltid forankres i lokalpolitiske vedtak, og det har også skjedd i denne saken. Jeg kan ikke dykke ned i om det betyr at den enkelte representant eller parti, eller hva det nå måtte være, har forstått fullt ut konsekvensen av sine vedtak. Jeg legger til grunn at man har forstått det.

Det er riktig, som representanten sier, at det er utfordringer med dette bompengeprosjektet. Det knytter seg særlig til det faktum at vi nå ikke har trafikkgrunnlag på prosjektet, noe som gjør at vi ser en finansiering som vi har forutsatt når man planla prosjektet. Det er en felles utfordring, men det er en særlig stor utfordring for lokalpolitikerne, og særlig regionalpolitikerne i Agder, som kan risikere å sitte igjen med en regning på 2,4 mrd. kr etter endt nedbetaling. Det er vi interessert i å finne løsninger på sammen.

Amalie Gunnufsen (H) [12:31:36]: Det er interessant å spørre seg hvorfor trafikkgrunnlaget er så dårlig. Jeg vil tro at en av årsakene er nettopp det høye nivået på bompenger. Den andre årsaken er at veien har hatt lavere progresjon enn det man hadde forventet. For eksempel ble strekningen Kristiansand–Mandal ferdigstilt i 2022, men man begynte ikke på Lyngdal før i 2025. Selvfølgelig vil effekten av å velge den nye veien være større jo mer av strekningen som er bygd.

Jeg synes det er trist at statsråden skyver fylkeskommunen foran seg. Fylkeskommunen har gjort vedtak på at de ønsker å forlenge nedbetalingstiden, sånn at man kan få målt effekten av lavere takster. Fylkeskommunen tar allerede en stor finansiell risiko uten å ha mulighet til å regulere takstene, så det argumentet går akkurat like mye begge veier.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:32:35]: Jeg er enig med representanten i at det er sånn at vi ikke får sett det fulle og hele bildet av prosjektets betalingsevne før vi har fått ferdigstilt flere deler av prosjektet. Det har representanten rett i. Så er det selvfølgelig sånn at Agder fylkeskommune må gjøre en grundig saksutredning basert på det som er oversendt fra oss, og gi tilbakemelding på veien videre – sånn vi gjør i alle bompengeprosjekter. Det betyr ikke at jeg ikke har tillit til politikerne i Agder. Jeg har stor tillit til at politikerne i Agder kan være med i prosessen, og det er nettopp derfor vi har henvendt oss til dem. Det er nettopp derfor vi ber om ordinære prosesser, hvor de kobles på, de får oversendt utredninger, og de får oversendt forslag til vedtak som har kommet i Stortinget. Så må de ta konkret stilling til det.

Det er også greit å minne om at det å bare sette ned bompengetakster, ikke nødvendigvis er løsningen for å få opp betalingsevnen i prosjektet. Det har vi sett fra andre tilsvarende prosjekter.

Geir Jørgensen (R) [12:37:32]: Rødt er enig i at regjeringen har vært opptatt av rammevilkårene for norske sjøfolk, og at vi skal ha skip under norske flagg. Vi har vært enige om det, men vi har vært uenige om størrelsen på ordningen. Men det er fram til at dette forslaget kom. Jeg leser statsrådens svar dithen at dette ikke er regjeringens politikk, men at dette er noe som kommer fra EU og ESA. Det berører 14 000 norske sjøfolk og 650 skip under norsk flagg – et antall som er stadig minkende. Da blir det naturlige spørsmålet:

Før dette forslaget ble sendt ut på høring, hva har regjeringen gjort overfor EU, EØS og de som kommer med dette til oss, for å få unntak eller eventuelt få stanset alt dette som vi ser kommer til nesten å rasere norsk sjøfart framover?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:38:37]: Fra regjeringens side har det aller viktigste vært å sørge for en videreføring av denne tilskuddsordningen. For å kunne få til det, må man, som jeg orienterte om, gjøre den EU- og EØS-nøytralt. Det er EUs praktisering av statsstøttereglene. Ordningen må også godkjennes av ESA for å være i tråd med unntaket for skipsfart i EUs forbud mot statsstøtte. Nå er vi som sagt midt i prosessen med å videreføre den.

I denne prosessen har vi også hatt dialog med andre land som har utfordret, eksempelvis Sverige. Vi har også hatt tett og god dialog med ESA gjennom flere runder for å se på hvordan man kunne renotifisert den ordningen vi har i dag. Tilbakemeldingen er klar: De landene som har prøvd å utfordre på akkurat dette, har ikke fått det til. Vi har også fått tilbakemelding om at vi er nødt til å gjøre den endringen for å kunne ha en tilskuddsordning også i det videre.

Geir Jørgensen (R) [12:39:40]: Jeg fikk på en måte ikke svar på det jeg spurte om. I mitt forrige spørsmål refererte jeg til Rederiforbundet, sjømannsorganisasjoner, LO og slike, som jeg opplever ikke blir hørt her. Også Sjøfartsdirektoratet, som er regjeringens fremste faglige ekspertise på området, har uttalt seg i denne saken. De skriver i sitt høringssvar:

«Vi vurderer at forslaget kan gi betydelige konsekvenser for antall skip under norsk flagg, norske sjøfolk og konkurransesituasjonen for NOR og NIS.»

Da må jeg igjen stille følgende spørsmål til statsråden: Har dere lagt trykk på EU for å få stanset denne ordningen før denne forskriften ble sendt ut på høring?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:40:30]: Som sagt har det aller viktigste her vært å sikre at vi skal ha en tilskuddsordning også i framtiden. Gjennom det arbeidet vi nå har gjort overfor både ESA og andre EU-land som har notifisert sine ordninger på nytt, er meldingen klar: Slik EU praktiserer statsstøttereglene nå, må det gjøres EU- og EØS-nøytralt.

Så til det som representanten innledet med i spørsmålet sitt: De eventuelle konsekvensene er vi fullt ut klar over, og de må håndteres gjennom det forskriftsarbeidet som gjøres. Fra regjeringens side er vi opptatt av at vi fortsatt skal ha en sterk maritim politikk, vi skal legge til rette for at norske sjøfolk skal ha de gode ordningene de har hatt så langt. Vi må som sagt gjøre noen lovmessige endringer, men gjennom forskriftsarbeidet kan man se på hvordan man kan sikre at man ikke bidrar til å gjøre det som kommer i framtiden, dårligere enn det vi har i dag.

Finn Krokeide (FrP) [12:45:00]: Denne saken dreier seg altså om store mengder sprengstoff og tungmetaller som staten har dumpet på bunnen av Mjøsa. Det har staten gjort rett utenfor et område med attraktiv beliggenhet, hvis utnyttelse og bruk er av stor betydning for Gjøvik kommunes muligheter til videre byutvikling. Det er med andre ord svært viktig for den videre utviklingen av Gjøvik kommune at det ryddes opp i denne situasjonen. Kan statsråden garantere at staten vil ta det fulle økonomiske ansvaret for å rydde opp i den sitasjonen staten her har skapt ved å dumpe ammunisjon i Mjøsa?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:45:39]: Jeg må få vise til svarbrev hvor det framgår at en nå foretar undersøkelser for å få oppdatert informasjon og for å få bedre kontroll. Jeg vil anta at det en da ønsker, er at en får denne oversikten før en eventuelt går videre med nye typer spørsmål.

Finn Krokeide (FrP) [12:46:10]: Jeg merker meg at det ikke er noen garanti om å ta det økonomiske ansvaret for opprydding. Avslutningsvis: Fra et lokalt perspektiv har denne saken båret preg av en defensiv og avventende holdning fra statlige myndigheter, noe som egentlig er litt pussig når man skulle tro at staten ville være proaktive i å rydde opp i den situasjonen de selv har skapt. Informasjonen fra departementet har vært vag. Det har vært vist liten vilje til å ta noen form for lederskap og ansvar for å få ryddet opp i situasjonen. Dette har jeg da også løftet i Stortinget tidligere gjennom skriftlige spørsmål. Mitt siste spørsmål blir: Vil statsråden sørge for at staten nå tar et større initiativ og lederskap i den videre prosessen?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:46:59]: Som nevnt har Forsvarets forskningsinstitutt og Miljødirektoratet vurdert at den beste løsningen er at deponert ammunisjon i Mjøsa får ligge i ro, og så er det også gjort kjent at FFI har vurdert at ammunisjonen allerede er delvis dekket av sedimenter. Så har man som sagt undersøkelser på gang, og en har etter det opplyste også foretatt jevnlige undersøkelser gjennom om lag 20 år. Min klare oppfatning er at dette er noe man følger nøye med på, og som en også framover vil monitorere tett. En gjør nye undersøkelser nå for å få oppdatert informasjon og for å få bedre kontroll.

Stian Storbukås (FrP) [12:52:02]: Jeg tar det til etterretning. Jeg mener jeg fremmet spørsmålet, men det er en annen sak.

Oppfølgingen må da være at det i media framkommer at ifølge Sivilforsvaret selv er mangelen på tilsyn grunnet i mangel på kapasitet. Vi vet at totalberedskapsmeldingen sier at man skal øke antallet tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8 000 til 12 000. Samtidig har vi en statsminister som stadig går rundt og sier at vi nå ruster opp i Norge. Det er vel og bra, men jeg kan ikke se den samme opprustningen finne sted i Sivilforsvaret eller i sivil beredskap. Mener statsråden vi er godt opprustet i den sektoren?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:52:53]: Vi har gitt uttrykk for, både gjennom styrkingen av Sivilforsvaret og gjennom tydelige forventninger til kommuner og andre eiere av tilfluktsrom, at slik den sikkerhetspolitiske situasjonen er nå, må vi øke motstandsdyktigheten og beredskapen ytterligere. Det kommer også klart fram i regjeringens plan for Norge, nasjonal sikkerhetsstrategi og totalberedskapsmeldingen. Det gir seg også utslag i at antallet tilsyn av tilfluktsrom per år har økt betraktelig fra 2019 og fram til i dag. Samtidig tenker jeg at det å kunne stille opp gjennom f.eks. veiledning – så lenge resultatet er at man følger forskriften gjennom det – også er en god bruk av ressurser.

Stian Storbukås (FrP) [12:53:54]: Jeg setter veldig pris på at statsråden er klar på at man vil prioritere tilsyn. I en debatt i går i Dagsnytt 18 sa statssekretær Kallset at man var i gang med oppgradering av eksisterende tilfluktsrom. Det er også bra. Samtidig ble det sagt – litt oppsiktsvekkende – at hovedprioriteten på tilfluktsrom skulle være knyttet til militære anlegg og kritisk infrastruktur. Det reiser jo et spørsmål jf. hva statsråden sier om at man ønsker å verne sivilbefolkningen, for det ble sagt at man skal ruste seg til den typen krig som kommer. Jeg tror ikke vi har den definisjonsretten, for å si det veldig mildt. Vi vet at i Finnmark mangler halvparten av kommunene tilfluktsrom. Er det slik at man går bort fra ideen om å ha tilfluktsrom i sentrale strøk?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:54:51]: Jeg er enig med representanten i at definisjonsmakten over hva det er som møter oss, har verken representanten eller jeg. Det som er viktig, er at vi er forberedt på kriser og i verste fall krig. Der vil tilfluktsrom være ett element i beskyttelsen, sammen med mange andre. Nå er det viktig at vi sikrer at de tilfluktsrommene vi har, blir oppgradert og i stand til å beskytte, og så kommer det som sagt en forskrift som skal ut på høring, og som vil vise retning for hva vi forventer av tilfluktsrom framover. Vi må se på hvor man skal ha tilfluktsrom også ut fra det trusselbildet vi står i, og hva vi kan se som en risiko framover.