Tom Staahle (FrP) [11:29:28]: Jeg takker finansministeren for svaret. Dette er jo en sak som opptar mange, både her på Stortinget og der ute, og det har vært mye diskusjon i media knyttet opp mot arbeidet med sparebankutvalgets melding. I Finansmarkedsmeldingen for 2025 slås det fast at finansministerens departement vil sikre at egenkapitalbeviset fortsatt kan godkjennes som ren kjernekapital. Finanskomiteen har vært tydelig på at egenkapitalbeviset må bevares som et velfungerende kapitalinstrument, og finansministeren har selv uttalt at opprettholdelse av egenkapitalbevisene ligger til grunn for det videre arbeidet.

Hvordan mener statsråden at disse klare politiske føringene korresponderer med sparebankutvalgets innstilling, som foreslår endringer aktørene selv oppfatter som en svekkelse av egenkapitalbevisets rolle og sparebankmodellenes særpreg?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:30:20]: Jeg tror vi må skille mellom to ting her nå. Spørsmålet handlet om hvorvidt det var urimelig at ansatte i Finansdepartementet var med i sekretariatet for utvalget, og mitt svar på det er at det er rimelig, det er helt vanlig, og det var også tilfellet da Fremskrittspartiet hadde finansministeren. Da var det også helt vanlig at man hadde utvalg som kom med utredninger, og at det i sekretariatet satt folk fra embetsverket. Så det er ikke i strid med god forvaltningsskikk. Det er tvert imot i tråd med en god og lang tradisjon i Norge, under ulike regjeringer og ulike statsråder.

Det andre spørsmålet er jo hva man mener om de ulike tiltakene utvalget har kommet med. Der er svaret at regjeringen vil komme til Stortinget med en sak når vi har drøftet og gått gjennom utvalgets innstilling, og selvfølgelig også sett på alle høringsuttalelsene som har kommet. Da vil vi også legge fram våre forslag til konklusjoner og invitere Stortinget til drøfting og vedtak om det.

Tom Staahle (FrP) [11:31:17]: Vi ser fram til det. Disse to spørsmålene henger sammen, for det er hvem som forbereder den saken som til syvende og sist kommer til Stortinget, som er selve essensen i spørsmålsstillingen, og som finansministeren har svart på. Så får vi se på hvordan dette ivaretas fram mot det som legges fram for Stortinget, og vi skal følge det med stor interesse.

Men dette har skapt stor debatt ute i bransjen, og det er grunnlaget for at spørsmålet blir stilt her fra denne talerstolen. Sparebankene har en betydelig rolle i sine lokalsamfunn, historisk og som bidragsytere til frivillig sektor og lokale bedrifter. Hvordan vurderer finansministeren de langsiktige konsekvensene av sparebankutvalgets forslag for grunnfondskapitalen, den eierløse samfunnskapitalen som er bygget opp gjennom over 200 år, herunder risikoen for systematisk utvanning med emisjoner under bokført verdi? Og hvilke konkrete tiltak vil statsråden eventuelt iverksette for å sikre at denne kapitalklassen ikke forvitrer, og at gavevirksomhet, lokalt eierskap og sparebankenes samfunnsrolle svekkes over tid?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:32:18]: Sparebankene har en veldig viktig funksjon i de norske finansmarkedene, sparebankene har en viktig funksjon i forhold til norske bedrifter, og mange av dem har også en veldig god lokal forankring. Alt dette er regjeringen opptatt av. Det er også grunnen til at jeg mener det er bra at vi nå har fått en omfattende innstilling fra et faglig utvalg. Det er gjerne slik med faglige utvalg at de kommer med forslag som det er ulike meninger om. Det har altså vært en høring og vi har fått mange innspill, og det finnes argumenter for ulike løsninger.

Igjen: Dette skal regjeringen gå igjennom, vi jobber med det i Finansdepartementet, og så skal vi fremme våre konklusjoner for Stortinget. Men vi er selvfølgelig opptatt av å trygge og sikre sparebankene, også den samfunnsmessige funksjonen sparebankene har, og grunnfondskapitalen og den funksjonen sparebankene har knyttet til å gi gaver til allmennyttige formål.

Lars Rem (FrP) [11:36:47]: Riksrevisjonens Dokument 3:11 fra 1. juni 2023 går gjennom drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier og konstaterer at faktorer relatert til drift og vedlikehold er medvirkende til omtrent 30 dødsulykker i året. Bare på rv. 4 er vi de tjue siste årene snart oppe i det tallet, dessverre, med 70–100 alvorlig skadde. Hundrevis har fått revet bort familiemedlemmer og ødelagt livet sitt. Synes statsråden dette tyder på at vi øker vedlikeholdet og trafikksikkerheten på våre veier?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:37:36]: Jeg tror representanten og jeg er enige om at vi har ingen liv å miste i trafikken. Derfor jobber vi alle kontinuerlig for å redusere antallet trafikkulykker. Det er mange elementer i det arbeidet. Det handler både om kompetansen til sjåfører, det handler om atferd, og det handler selvfølgelig om veiens beskaffenhet. Det handler om vintervedlikehold, sommervedlikehold, bygging av veier – alt det som må gjøres for at vi skal lykkes.

Så er jo, som representanten sikkert legger merke til hvis han leser sitt manus på nytt, dette en rapport fra 2023. Det betyr at det er mye historie her før min tid som statsråd. Det skal jeg likevel ikke bruke mye tid på. Jeg tror vi alle er enige om at vi skal gjøre dette bedre i framtiden. Derfor har vi økt innsatsen til drift og vedlikehold, og dermed også til vintervedlikehold.

Til slutt er det greit å minne om at de fleste ulykker skyldes atferdsrelaterte ting, som rus, høy fart og uoppmerksomhet, og så vil også veiens beskaffenhet være medvirkende.

Lars Rem (FrP) [11:38:37]: Heldigvis – de aller fleste lastebilsjåfører i Norge roter seg ikke ut på krevende vinterveier for å gjøre private ærender. De er ute for å fylle butikkene med matvarer, fylle drivstoff til pumpene og medisin til apoteker, og de gjør et veldig samfunnsviktig oppdrag. Og med den pekefingeren som statsråden kanskje ikke mente så alvorlig, sitter det en del yrkessjåfører, spesielt i Innlandet, som føler seg litt fornærmet og kanskje er lite grann såret over det svaret. Det har blitt gjengitt ganske mye i NLF. Har statsråden vurdert en enkel unnskyldning til yrkessjåførene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:39:36]: Det blir jo skapt den type inntrykk når man trekker ut noen få setninger av et helhetlig svar og lager store overskrifter av det. Jeg har deltatt på NLF-møter etter det og har forklart hva jeg mente, og det oppfatter jeg at ble godt akseptert. Det må også huskes på at i denne sammenheng ble det spurt konkret om utenlandske sjåfører og utfordringer med det, og det var også en del av det jeg svarte på.

Remi Sølvberg (R) [11:42:46]: Takk for svaret.

Denne saken kommer nettopp opp etter at vi kunne lese en sak i media om en person som hadde prøvd å reise med SAS sine Embraer E195-fly, der det ble sagt at vektbegrensningen var 80 kilo. Samtidig oppgir andre flyselskaper som flyr samme type, en vektbegrensning på 230 kilo. Går vi til Widerøe sine småfly, Dash 8, er det en vektbegrensning på 300 kilo. Dermed mener jeg dette beviser at det ikke er teknisk nødvendig.

Rullestolen er deres bein, og det er ingen vektbegrensninger på beina til verken statsråden eller meg. Mener vi nå at vi kan fortsette å oppleve dette, at folk blir stoppet på vei inn i fly på grunn av vekt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:43:53]: Bare hvis det kan begrunnes i de regelverkene jeg innledet med. Det må da være av hensyn til evakuering av flyet og sikkerhet. Andre begrunnelser vil ikke stå seg, med tanke på at det er en rettighet å få lov til å ha med seg rullestoler om bord i et fly.

Jeg hører det representanten sier. Jeg har ikke den detaljkunnskapen om disse ulike erfaringene det vises til. Nettopp derfor er det en god idé at jeg har bedt Luftfartstilsynet sammen med den svenske motparten se på om det er noe her som ikke praktiseres likt. Det er ingenting i den kunnskapen jeg sitter med, i hvert fall, som tilsier at det er noe annet enn regelverket man ønsker å følge.

Remi Sølvberg (R) [11:44:36]: Jeg var i denne salen i desember da CRPD ble en del av norsk lovverk. Den 1. januar 2026 trådte endringene i menneskerettighetsloven i kraft, sånn at CRPD nå har forrang framfor annen norsk lov ved motstrid. Dette mener jeg griper inn her.

Vi har en mengde artikler – artikkel 5, artikkel 9, artikkel 20, om personlig mobilitet, artikkel 30, om deltakelse i samfunnsliv, og disse artiklene fra EØS/EU-regelverk – som sier nettopp at det ikke skal være begrensninger med mindre det er teknisk umulig. Mange av disse stolene er ikke teknisk umulige å få inn i disse flyene. Hvem har da ansvaret her? Må vi få det inn for en domfellelse før vi kan få en endring, eller har statsråden tiltro til at Luftfartstilsynet nå kan få gjennom endringer her?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:45:45]: I og med at denne debatten er reist, og jeg nå også her i salen har henvist til at vi ber Luftfartstilsynet se på dette, vil man jo kunne få mer kunnskap om saken. Jeg skal ikke begi meg inn på lovforståelse og lovtolkning mellom de ulike konvensjoner og lovverk, men jeg tror representanten og jeg er enige om at flysikkerhet må komme først i denne typen diskusjoner.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:49:29]: Auka miljøkrav og krav om å innfri dei, fører openbert til auka kostnader. Ein rapport MEF, Maskinentreprenørenes Forbund, kom med i fjor sommar, viste at det innanfor anleggsdrift er 89 pst. dyrare med nullutsleppskøyretøy enn med vanleg, konvensjonell drift. Klimatiltaka gjev altså store utfordringar.

Ei anna utfordring som gjer at det vert høgare prisar, og som veldig mange aktørar nemner, er at det har vorte større og større kontraktar, og at det er færre, men større aktørar som har kontraktane, og som har underleverandørar under seg. Det er også færre som kjem seg inn i marknaden. Det er store kostnader knytt til å innfri dei 30 prosentane som statsråden viste til. Dette gjer at mange berre gjev blaffen i å vere med på anboda. Dei klarer det rett og slett ikkje.

Er det mogleg for statsråden å vurdere å ha mindre kontraktar, altså ha eit mindre kontraktsomfang, og fleire kontraktar?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:50:33]: Som jeg sa i mitt første svar, er det som bidrar til kostnadsøkninger, sammensatt. Det er både omfanget på arbeidsoppdragene, det er kvaliteten på de oppdragene som utføres, det er den generelle kostnadsveksten i samfunnet, men klima- og miljøkrav kan også være en del av det. Så vi må i hvert fall være forsiktige med å si at det er bare det ene eller det andre som driver kostnadene opp.

Fra vår side har vi vært opptatt av at man, i etterkant av at ansvaret for fylkesveiene fullt og helt ble overført til fylkeskommunene, sørger for å jobbe med kontraktsstrategi for å få mest mulig ut av pengene. Men jeg tror ikke at jeg, her og nå, er i stand til konkret å si om det å dele opp kontraktene i framtiden bør være en følge av dette. Jeg tror vi må høste litt erfaringer med de nye kontraktene som er inngått, før vi tør å si at det er den neste løsningen som skal på bordet.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:51:28]: Vi veit jo at det er ein enorm prisvekst. Blant anna drivstoffprisane har gått til himmels – kostnadene har auka betydeleg, så det statsråden seier, er riktig. Men utgangspunktet er at det som vert meldt tilbake, er at ein får mindre brøyting for pengane enn ein gjorde for nokre år sidan, på grunn av den enorme kostnadsveksten. I tillegg har ein miljøkrava. Dette gjer at ein får mindre vintervedlikehald igjen for pengane på grunn av dei krava som finst, og den kostnadsveksten som har vore. Mange er opptekne av at det vert best mogleg konkurranse, størst mogleg konkurranse og at ein får flest mogleg aktørar inn i dette beredskapsarbeidet. Det er i den samanheng at mange peikar på at det i dag er for store og for få kontraktar, og at dei store entreprenørane på ein måte skvisar underleverandørane litt, og det vert vanskeleg for dei å verte med. Ein kan faktisk sjå at det har vorte ein del konkursar i selskap som har drive mykje med brøyting.

Det å hauste erfaringar er greitt, men kan ein sjå på moglegheita for å ha mindre kontraktar, altså kontraktar med eit mindre omfang?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:32]: Jeg tror jeg først skal si noe om dette med omstilling, som vi er igjennom på veldig mange samfunnsområder – vi skal over til null- og lavutslippsløsninger. Det er viktig at denne omstillingen skjer, men det er selvfølgelig også viktig at den skjer på en balansert måte. Derfor har denne regjeringen vært opptatt av å ha pilotprosjekter, støtteordninger og noen krav, men vi er forsiktige med å innføre f.eks. nullutslippskrav fullt og helt for anleggsmaskiner før markedet er modent for det og før bransjen er moden for det. Det er nettopp det perspektivet som representanten Sve er inne på: Vi ønsker ikke å stille oss i en situasjon hvor vi setter mange av de mindre bygg- og anleggsbedriftene i Norge ut av forretningslivet fordi vi innfører krav. Så det er et viktig hensyn å ta i det videre arbeidet. Men om det skal lede til at vi skal ha mindre kontrakter, er jeg litt usikker på. Vi må høste noen erfaringer før vi kan si noe presist om det.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [11:57:16]: Jeg takker for svaret.

Statsråden nevner at flere kontroller vil øke trafikksikkerheten på vinterveiene, men kontrollene fanger kun opp enkeltpersoner som bl.a. bryter regler. De forhindrer ikke møteulykker, og de bygger ikke trygge veistandarder. De gir heller ikke bedre fysiske veiskillere på de mest ulykkesutsatte strekningene.

Med tanke på at åtte av ti som omkom i januar, omkom i møteulykker, og at dette er det høyeste januartallet på ti år, kan ikke kontroller alene sies å være tilstrekkelig. Kan statsråden redegjøre for hva som vil bli gjort med veikvaliteten som på kort sikt vil redusere risikoen for møteulykker?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:58:03]: Det er et bredt spekter av tiltak som må gjennomføres for å øke trafikksikkerheten og få ned antallet dødsulykker. Noe av dette innebærer selvfølgelig fysisk infrastruktur, og det bygges enormt mye ny vei. Det at vi får ny vei på plass, vil selvfølgelig ta ned antallet ulykker, men det er ikke nok alene. Det er dessuten heller ikke tenkelig at vi bygger oss ut av problematikken. Vi kommer nok ikke til å ha firefelts motorveier eller midtdeler på alle veier i Norge. Vi har bl.a. et enormt fylkesveinett. Vi må derfor også jobbe med føreratferd og kontroller.

Jeg er uenig med representanten i at kontroller bare håndterer de individene som der og da gjør en feil. Det er også preventive effekter av å ha kontroller i veikanten. Så jeg tror vi må se på kontroller også i den sammenhengen. Automatisk trafikkontroll er også veldig virkningsfullt, det er noe av det mest virkningsfulle vi har. Det får ned farten, det reduserer antall ulykker, og det er et veldig effektivt verktøy å bruke.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [11:59:00]: Jeg hører hva som blir sagt fra statsråden, men det som er fakta, er at forfallet på veiene våre har vært godt dokumentert i mange år. Nå ser vi at antall ulykker med tungbil har økt og faktisk har doblet seg. Mine spørsmål til statsråden er igjen: Hva vil statsråden gjøre for å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet og hindre ytterligere økning av tungbilulykker? Vil statsråden også love konkrete bevilgninger i 2027-budsjettet for å bedre veikvaliteten der tungkjøretøy ferdes mest? Jeg må også understreke at jeg selvfølgelig ønsker ferdigstilt E39 fra Oslo til Stavanger.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:59:47]: Vi kan dokumentere veldig tydelig at vi har økt innsatsen til drift og vedlikehold av riksveiene. Vi har også økt innsatsen til fylkesveier gjennom den spesifikke ordningen som ligger i Nasjonal transportplan, men ikke minst har denne regjeringen – sammen med gode budsjettpartnere – økt innsatsen for å finansiere fylkeskommunene.

Jeg tror vi må være litt forsiktige med å trekke konklusjoner om disse ulykkene nå tidlig på året. Som kjent har Statens vegvesen en gruppe som undersøker disse ulykkene, og i etterkant av ulykkene får vi svar på hva som er årsakene. I de ovennevnte sakene vet i hvert fall ikke jeg hva som kan være årsaken. Det ville være å spekulere, og det bør vi holde oss for gode til. Vi får vente og se på hva som har vært årsakene. Det kan være førerfeil, det kan være noe med veiens beskaffenhet. Er det veiens beskaffenhet, må vi forsøke å gjøre noe med det. Det igjen er avhengig av hvor veien er. Er det fylkesvei, er det statlig vei? Det vet jeg ikke.

Bård Hoksrud (FrP) [12:03:45]: Det er interessant at statsråden har vært samferdselsminister i snart 1 600 dager, og han skryter og mener at denne regjeringen gjør mye på samferdsel. I Fredrikstad Blad har det vært en undersøkelse blant leserne, og blant over 2 200 som er spurt, får altså regjeringen og litt samferdselsministeren terningkast én. Det betyr vel at folk ikke akkurat føler at man leverer.

Vi har utfordringer med Fredrikstadbrua, en statsråd som ikke svarer på hva som skjer med rv. 19, fra Moss og opp til E6, som det altså er utfordringer på, og som Stortinget har vedtatt og et flertall har sagt at skal komme. Denne statsråden klarer altså ikke å få dette prosjektet til Stortinget, sånn at vi kan få behandlet det, sånn at vi kan komme videre og sørge for å få bygd ut. Det gjelder ikke minst Fredrikstadbrua, som altså er nedklassifisert, og det gjelder sikkerhet og beredskap på alle mulige måter. Statsråden har jo vært ordfører der, så jeg lurer på hvorfor viljen til faktisk å gjøre noe med et så viktig prosjekt for næringslivet ikke er til stede.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:04:51]: Her var det mye på en gang. Den typen meningsmålinger, hvor man velger selv hvordan man svarer, og som ikke er statistiske, kan få litt ulike utfall. Nå er det vel sånn at når man spør om en samferdselsminister leverer, skal det noe til å få full score, for det er som kjent alltid større behov og flere ønsker enn det er mulig å ha penger til å prioritere.

Når det er sagt, og for å svare på noe av det representanten tar opp, er det slik at denne regjeringen har lagt til rette for en ny planprosess for rv. 19 i Moss fordi man har funnet ut at det den foregående regjeringen, som representanten har nær tilknytning til, hadde lagt opp til, ikke holder. Derfor er prosessen startet på nytt igjen.

Når det gjelder ny bro i Nedre Glomma-regionen, er den en del av Bypakke Nedre Glomma, og den stemte representantens parti imot. Representanten har ingen svar på hvordan man skal løse de samfunnsutfordringene der nede, så jeg synes representanten skal være forsiktig med å være altfor høy og mørk i disse debattene.

Bård Hoksrud (FrP) [12:05:47]: Jeg skjønner at statsråden sier jeg ikke skal være altfor høy og mørk, og når statsråden sier at dette ikke er noen signifikant meningsmåling, er jeg enig i det. Men å få 1 pst. terningkast seks er vel ikke akkurat veldig flatterende og viser kanskje at man ikke helt leverer.

Til det statsråden sier om bompenger: Fremskrittspartiet er ikke imot at vi skal bruke penger på å bygge vei, og vi er villige til å bruke statlige penger på å gjøre det. Men det er en del av alt det andre man putter inn i disse bypakkene som gjør at andelen som faktisk går tilbake til bilistene, blir mindre og mindre, og mer og mer går til helt andre tiltak. Der kunne jeg ha nevnt mange ville eksempler for statsråden, der jeg hadde håpet han ville være med på å si at det får holde.

Når det gjelder Stokke–Torp–Sandefjord, som er et prosjekt på jernbane som denne regjeringen og stortingsflertallet har sagt at skal prioriteres, er man nå i ferd med å pakke ned planleggingen fordi det ikke er ressurser der lenger. Dette henger ikke på greip. Statsråden er fornøyd med det han gjør; jeg tror ikke folk der ute er fornøyd med det statsråden gjør.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:06:50]: Det er nå engang sånn at økonomien må henge sammen, og det er nå engang sånn at man i et statsbudsjett må prioritere mellom ulike formål. Det er ingen Sareptas krukke her som står med masse penger som er ubrukt.

Det er satt i gang enormt mange samferdselsprosjekter også på vår vakt. Vi har satt i gang tidenes største samferdselsprosjekt i moderne tid, Arna–Stanghelle, og vi har satt i gang f.eks. E45 Kløfta nå nylig, som er et viktig tiltak i Finnmark. Vi har satt i gang Lovraeidet–Rødsliane, som er et viktig tiltak, og vi har selvfølgelig også satt i gang en masse prosjekter som ligger under Nye veiers portefølje. Det er ikke slik som representanten prøver å framstille det, at det ikke skjer noe på vår vakt.

Så er det vel sånn – når representanten sier man kan betale med statlige midler – at det er fylkesveier som skal bygges i nedre Glomma. Det er jo interessant hvis Fremskrittspartiet nå skal gå inn og finansiere alle fylkesveiene spesifikt der nede. Jeg vet ikke om det er riktig oppfattet.

Geir Inge Lien (Sp) [12:10:45]: Det er stor lokal frustrasjon rundt dette. Ny stasjon på Hamar skal bidra til å byggje opp ein ny bydel og er viktig for utvikling både av Hamar og Hedmark. I valkampen og i statsbudsjettet kom statsråden med 200 mill. kr i planmidlar til Hamar stasjon og signaliserte dermed at oppgraderinga skulle kome i gang så snart som mogleg. No fryktar både investorar og lokalmiljø ei utsetjing som vil få svært negative konsekvensar for regionen. Vil statsråden sjå på moglegheita for å dele opp prosjektet, slik at ein kan ferdigstille Hamar stasjon mens ein ventar på avklaring om kryssinga?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:11:31]: La meg først si at jeg deler frustrasjonene som representantene fra Innlandet gir uttrykk for, og jeg skjønner veldig godt at både de som venter på et bedre togtilbud på persontogsiden og gods, og lokale politikere er frustrert over det. Samtidig må vi ta inn over oss at Bane NOR sier at det har oppstått ting i prosjektene som gjør at man ikke tør å sette sikkerheten i fare. Det er vi alle sammen tjent med å forholde oss til. Jeg er opptatt av at man allikevel forsøker å ha så rask framdrift som overhodet mulig, og det er det gitt beskjed om til Bane NOR og Jernbanedirektoratet.

Når det gjelder Hamar stasjon, hadde vi på det tidspunktet vi la det fram i statsbudsjettet, selvfølgelig forsikret oss om at det ikke var en gjensidig avhengighet som ville gjøre det vanskelig. Det var det som ble sagt til oss på det tidspunktet. Det var jo allerede kunngjort at det var risiko for framdriften i prosjektet, men det skulle kunne være uavhengig av hverandre. Det er for så vidt to ulike prosjekter, men normalt bygger vi oss innenfra og ut. Derfor får vi nå gå inn i en diskusjon og se om det er mulig å ha høyere framdrift på Hamar stasjon enn for resten av prosjektet. Det får vi komme tilbake til.

Geir Inge Lien (Sp) [12:12:37]: I Hurdalsplattforma – sett i lys av dette – var Senterpartiet og Arbeidarpartiet einige om å gjennomgå selskapsstrukturen i jernbanesektoren. Det var eit mål om ei heilskapleg og oversiktleg organisering. Det ser vi i dag er nødvendig, ut frå det som skjer.

Statsråden har tidlegare sett seg fornøgd med dei få grepa som har vorte tekne, og problema har hopa seg opp i jernbanen. Overskridingar, utsetjingar og frustrete passasjerar er fasiten etter fire år. Vil statsråden vere med Senterpartiet og sjå på eit ytterlegare strukturgrep, som f.eks. å leggje ned direktoratet eller gjere andre grep, f.eks. knytte til Bane NOR eller Norske Tog, for å få ei meir strukturell og oversiktleg organisering av tog og bane i Noreg?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:13:28]: Det aller, aller viktigste vi kan gjøre for å få bedre driftsstabilitet på jernbanen og få et togtilbud som befolkning og næringsliv kan stole på, er at vi bruker nok penger på drift, vedlikehold og fornyingsarbeidet. Der har denne regjeringen, sammen med Senterpartiet, tatt et veldig viktig steg i riktig retning. Vi har økt innsatsen betydelig – først 3,2 mrd. kr i budsjettene for 2025, og litt over 1 mrd. kr til i 2026 – en milliard er det faktisk. Så det har vært en betydelig opptrapping.

Når det gjelder struktur og organisering, har vi jo gått gjennom det og gjort ulike grep. Blant annet tok vi Spordrift tilbake igjen i Bane NORs organisering, vi gikk over til direktetildeling, vi sørget for å få et stort og sterkt statlig togselskap, og vi har også gjort andre grep for å stramme opp styringsstrukturen. Jeg er nok av den oppfatning at hvis vi nå bruker for mye ressurser og krefter på en ny strukturdebatt, vil vi bokstavelig talt spore av. Jeg tror ikke det er det som kommer til å løse utfordringene i norsk jernbane. Jeg tror det vil generere mer energilekkasje og dårligere framdrift i prosjektene.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:17:10]: Dersom ein skal gjere tiltak for å få ned antalet hardt skadde og drepne i trafikken, må ein utbetre dei vegane som faktisk har dei utfordringane, sjølvsagt i tillegg til mange av dei andre tiltaka statsråden nemnde. I Møre og Romsdal har vi E39 Solavågseidet–Blindheim–Moa. Blindheimstunellen er Noregs mest trafikkerte eittløpstunell. Der er det mange ulykker med hardt skadde og også dødsulykker. Vi hadde ei sak i Stortinget for ikkje altfor lenge sidan. Då ville ikkje statsråden støtte det, men ein skal altså gå vidare med eit prosjekt for Møreaksen som ikkje har dei vurderingane inne. Om ein ønskjer å få ned antalet hardt skadde og drepne i trafikken og å gjere noko med det, ser ikkje statsråden at ein er nøydd til å gripe fatt i områda med veldig høg trafikk og eit veldig høgt antal hardt skadde og drepne, omprioritere og ta grep der? Det er noko som openbert vil verke.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:18:11]: Denne regjeringen har vært veldig tydelig på at vi ønsker en vridning av ressursene i retning av å bruke mer penger på å ta vare på eksisterende infrastruktur, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. Derfor har vi i motsetning til foregående regjering brukt mer penger på drift og vedlikehold, og det har vi også gjort i NTP-en. Vi har vridd ressursbruken. Det er en ganske markant forskjell på denne NTP-en og den forrige NTP-en når det gjelder hvordan vi tenker om å ta vare på eksisterende infrastruktur. Det skal selvfølgelig gjenspeile seg i de konkrete prosjektene vi prioriterer, og det har vi også gjort i statsbudsjettene så langt når det gjelder å prioritere drifts- og vedlikeholdsarbeid.

Når det gjelder Møreaksen, står det i NTP-en en ganske tydelig bestilling. Der sier vi at:

«Regjeringen vil gi Statens vegvesen et oppdrag om å vurdere en annen gjennomføringsrekkefølge der E39 Molde–Julbøen, samt også ev. hengebrua mellom Otrøya og Molde i delprosjektet E39 Vik–Julbøen, realiseres først.»

Vi har gitt en føring i NTP-en, og det må vi forholde oss til.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:19:07]: I Molde-området, altså Molde–Vestnes, er det ei utfordring med auka trafikk. Vegvesenet har sagt at innan fem år må det stå ferdig nye ferjekaier både på Molde-sida og på Vestnes-sida. Alle skjøner at nokon ny tunell bak Molde by – med referanse til Møreaksen – ikkje vil vere ferdig innan dei fem åra. Det betyr at ein må byggje der ferjekaia er i dag. Det er i dag store utfordringar med massevis av lyskryss på E39 ut av Molde austover, som lagar veldig mange problem for trafikken i rushtidene. Det vi peikar på, er å få ta vekk mange av dei lyskryssa – enkle grep og tiltak som kan gjerast i eit null- til femårsperspektiv. Er det tiltak statsråden kan vurdere i lag med Vegvesenet, for å sjå på moglegheitene til å få gjort noko med det? Å byggje rundkøyringar og fjerne lyskryss har sterk tilslutning i regionen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:20:02]: Jeg kjenner jo ikke de detaljerte forholdene på samme måte som representanten, som kommer fra det fylket, men jeg er sikker på at Vegvesenet i dialog med lokale myndigheter vil være lydhør for å se på om det er små grep man kan gjøre for å bedre flyten, men det skal selvfølgelig også balansere med trafikksikkerhet. Det er mange hensyn å ta i så måte.

Vi skal nå i gang med arbeidet med ny NTP. Da vil det bli diskusjoner om nye prioriteringer. Det er sånn vi styrer denne sektoren. Det prosjektet som representanten har vært opptatt av, som heter E39 Solavågseidet–Moa, er ikke en del av porteføljen per nå, men det kan jo bli det ved en framtidig prioritering. Det får vi se.

Kristian August Eilertsen (FrP) [12:23:40]: Innbyggere i Nord-Norge kjører nå med hjertet i halsen på de nordnorske vinterveiene. Man er kjempebekymret for å møte på en turist i en leiebil som kan utsette en selv for alvorlig fare og i ytterste konsekvens død. Vi har allerede sett eksempler på at det har skjedd i Nord-Norge. Det er også en kjensgjerning at standarden på veinettet i Nord-Norge er veldig begrenset. Det er dårlig standard mange plasser. Særlig på fylkesveier vil jeg være så direkte å si at det er begredelig standard. Det øker ulykkesrisikoen når vi snakker om sjåfører som har veldig begrenset erfaring med å kjøre på vinterveier.

Da er et naturlig spørsmål til statsråden: Vil han ta et initiativ internasjonalt for å endre eller justere på de forpliktelsene Norge har, for å kunne stille strengere krav til utenlandske turister og andre sjåfører som kommer til Norge og kjører på veldig krevende vinterveier, som vil være med på å sikre særlig innbyggerne i Nord-Norge, men også resten av landet, fra alvorlig dødsrisiko?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:24:43]: Dersom man skulle gå den veien, ville man måtte ta inn over seg at det er et veldig krevende og langsiktig arbeid som vil ta svært lang tid, om det overhodet er mulig å få gjennomført. Det handler om internasjonale konvensjoner. Når det gjelder EU-systemet, er vi forpliktet og knyttet til EØS-avtalen, men jeg antar at representanten er opptatt av en del av de andre turistene som kommer fra andre deler av verden. Da må man altså få til endringer av internasjonale konvensjoner, og det tror jeg ikke vi har tid til her. Jeg tror vi må handle raskere. Derfor må disse tiltakene som nå er presentert – økt kontroll og bedre informasjonskilder i hele verdikjeden – starte når disse booker reiser i sine hjemland. Da må de gjøres oppmerksomme på hva slags forhold de skal begi seg ut i på norske vinterveier. Det må være standarder for de som tilbyr leiebil. Så er det et annet aspekt som også har kommet opp, og det handler om at det er en del useriøse aktører i denne næringen. Det må vi også gripe fatt i, slik at vi får trygge, gode tilbud til også turistene.

Kristian August Eilertsen (FrP) [12:25:46]: At noe er tidkrevende og vanskelig å få til, betyr ikke at man skal la være å gjøre det. Da burde man begynt med det i går – eller iallfall begynne i dag, for å få gjort noe med det. Det er rett og slett en provokasjon for innbyggerne i Nord-Norge når man vet hva man må gjennom av glattkjøringskurs og mørkekjøring når man skal ta sertifikatet, og hva slags forpliktelser man må forholde seg til. Så er det ingen muligheter for å kontrollere om andre har vært gjennom samme opplæring for å kjøre på de samme veiene, og ofte i de samme bilene som vi bruker i Nord-Norge. Det blir man mektig provosert av.

Spørsmålet gjelder også standarden på veiene i Nord-Norge. Vi vet at den er begrenset. Det er også noe man kan gjøre noe med på kort sikt, sammenlignet med disse internasjonale konvensjonene. Spørsmålet til statsråden er: Har han forståelse for at innbyggerne i Nord-Norge blir provosert over at man utsettes for en alvorlig dødsrisiko i møte med utenlandske sjåfører i Nord-Norge, når man vet hva slags krav og forpliktelser man må forholde seg til under kjøreopplæringen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:26:47]: Det er nettopp derfor jeg tok initiativ til å sette i gang et arbeid som Vegvesenet tok tak i veldig raskt, om å gå i gang med å jobbe med de ulike aktørene, fordi vi så dette som en utfordring. Vi tar det på største alvor. Når det er sagt, er det jo sånn, som representanten sikkert er klar over, at på samme måte som norsk førerkort blir anerkjent uten tilleggskrav i Europa og ellers i verden, anerkjenner vi førerkort som er utstedt i andre land. Da er det slik at våre internasjonale forpliktelser i hovedsak ikke gir oss handlingsrom til å kreve eksempelvis særskilte glattkjøringskurs for lovlig å kunne kjøre på norske veier. Det er det som er vår utfordring her. Da må vi jobbe med alle de andre tiltakene som kan gi raskere effekter.

Så må jeg bare legge til at dersom man mot formodning skulle få til at man skulle kunne gjennomføre den typen krav, vil det by på en rekke praktiske utfordringer i virkelighetens verden. Hvordan skulle man faktisk gjennomføre en sånn ordning?

Anne Kristine Linnestad (H) [12:30:23]: Takk for et ganske så grundig svar.

Det er ingen tvil om at dette kommer til å bli svært belastende for næringsliv og lokalsamfunn på begge sider av fjellet. Ved en så stor belastning vil trafikkmønsteret definitivt måtte endres. Da lurer jeg litt på hvilke tiltak som er planlagt på andre strekninger for å kunne ta imot den økte trafikken, f.eks. på rv. 7 over Hardangervidda, rv. 13 Vikafjellet og Hellavegen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:30:57]: Når det gjelder Vikafjellet, uten at det kanskje direkte kan relateres til dette prosjektet, er det besluttet å sette opp en rekke skredtårn, gjøre bedre vinterdrift der oppe og få sikrere framkommelighet der. Vikafjellet er som kjent en ganske krevende veistrekning det ikke så langt har vært mulig å prioritere i Nasjonal transportplan, fordi det er et dyrt prosjekt med sånn sett relativt lav nytte, i den forstand at det er få som transporteres over fjellet. Likevel handler veldig mye om trafikksikkerhet. Derfor er det nå valgt en mer kostnadseffektiv modell der, med f.eks. skredtårn.

Det jobbes med lokale myndigheter, og Vegvesenet har holdt på det med dette nå i minst tre års tid, kanskje opp mot fire års tid. Det har vært dialog og prosess, og som jeg sa innledningsvis, har jeg selv deltatt i møtevirksomhet der borte, i dialog med næringsliv, i dialog med lokale myndigheter. Da har man forsøkt etter beste evne å finne et balansepunkt som lar seg gjennomføre.

Anne Kristine Linnestad (H) [12:32:00]: Jeg vil tilbake til statsrådens første svar, for han nevnte da flere tiltak og utbedringer som skal gjøres inne i Lærdalstunnelen. Det han ikke nevnte, var røykvarsling og brannsikkerhet. Da jeg nettopp i forrige uke var på tur i akkurat det området og kjørte 120 mil på vestlandsveier, kom det meg for øre at Statens vegvesen ikke kommer til å sette inn røykvarslere i den nye Lærdalstunnelen, fordi systemet er for dårlig. De var redde for at det skulle bli for mange falske alarmer, og dermed skulle man ikke ha røykvarsler. I mitt hode vil det være det samme som å sette inn en haug med røykvarslere i huset sitt, men ikke putte inn batteri.

Jeg lurer på om statsråden kan si at det ikke stemmer eller gi en forklaring på hvordan man i vår digitale verden ikke kan lage et system som er godt nok for røykvarsling i verdens lengste tunnel.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:33:05]: Der må statsråden melde pass. Den teknologikunnskapen har jeg ikke, men jeg kan oppfordre representanten til å sende meg et skriftlig spørsmål, så skal vi sørge for at hun får et godt svar.

Haagen Poppe (H) [12:35:36]: De kreative næringene i Storbritannia har i flere år stått for rundt 6 pst. av BNP. En betydelig del av sysselsettingen i Norge har det samme potensialet. Ibsen er, som statsråden nevner, en av verdens mest oppførte dramatikere. Hans stykker settes opp på scener fra Tokyo til Buenos Aires, og dette er en unik mulighet til å trekke internasjonalt besøkende til Norge og styrke norsk reiseliv og kulturnæring i hele landet. DNB mener at reiseliv kan være en av Norges viktigste vekstnæringer framover. Da må vi satse og bruke de mulighetene som ligger foran oss, bedre enn det dagens regjering legger opp til. Mitt spørsmål er: Hva har statsråden gjort konkret så langt for å sikre at vi utnytter denne muligheten nasjonalt, men også internasjonalt? Ibsen-jubileet er en stor mulighet til å tiltrekke flere turister til Norge – hva har statsråden tenkt å gjøre for det?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:36:39]: Reiseliv ligger ikke under denne ministerens konstitusjonelle fagområde, det tilhører bl.a. nærings- og fiskeriministeren. Så hvis man skal diskutere reiselivspolitikk og hvordan man tiltrekker seg turister, må nok representanten stile spørsmålet til en annen politiker.

Det er viktig å påpeke at det etter Ibsenåret i 2006 kom mye kritikk knyttet til organisering og finansiering av jubileet. Vi ønsker ikke å kopiere modellen fra den gangen. Det som er viktig å huske på, er at Ibsen ikke bare er en av verdens mest spilte dramatikere, han er også verdens nest mest spilte dramatiker etter Shakespeare. Han står godt på egne bein internasjonalt, men det er helt naturlig at vi selvfølgelig markerer jubileet 200 år etter hans fødsel. Regjeringen har brukt betydelige midler på å støtte opp om organisasjoner, museer, og scener som bruker og har ansvar for å formidle Ibsen – Skien kommune og her i Oslo er noen eksempler.

Haagen Poppe (H) [12:37:42]: Starten på det forrige svaret er kanskje litt av problemet her, at man har en kulturnæring som ikke er godt nok knyttet til kulturen som sådan. Vi har en hovedkomité for Nasjonaljubileet 2030, som har som mål at man skal løfte jubileumsarbeidet i alle sektorer i samfunnet, og som statsråden nevner, har Nasjonalbiblioteket arbeidet med å koordinere Ibsenåret 2028. Men tilbakemeldingen jeg får, er at forventningene fra regjering og finansiering ikke står i stil med ambisjonsnivået til institusjonene, og at enkelte føler at de ikke har ryggdekning til å gå i gang med nødvendig planlegging. Slik Høyre ser det, bør jo statsråden selv bringe Kulturdirektoratet, NRK, Norsk filminstitutt og alle de andre institusjonene vi har, i tale: Hva har de egentlig foretatt seg av Ibsen-forberedelser, og ikke minst: Hva kan andre ministre gjøre på sine felt? Vil statsråden bidra til en slik klargjøring overfor Stortinget og folket?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:38:44]: Denne statsråden kommer ikke til å instruere Kulturrådet eller Filminstituttet til å lage filmer eller ta initiativ til å måtte vise Ibsen på en spesiell måte. Det ville være veldig underlig, selv om det er et nasjonaljubileum for ham. Så er det klart at institusjonene står fritt til å gjøre hva de ønsker.

Jeg var i Skien i går, der vi la ned tidskapsel for det nye biblioteket. Regjeringen har også bidratt med penger til disse institusjonene: 95 mill. kr til restaurering av Ibsens barndomshjem, Venstøp, som en del av Telemark Museum, og i tillegg Sølvåren Ibsen formidlingssenter ved det nye Ibsenbiblioteket i Skien – der er det også blitt gitt et betydelig beløp for å få det til. I tillegg har vi styrket og på mange måter reddet den biten som Folkemuseet gjør, med 5 mill. kr i økte driftsmidler til IBSEN Museum & Teater ved Folkemuseet. De hadde ikke midler før vi gjorde det. 2 mill. kr i økte driftsmidler går til Ibsens barndomshjem i Venstøp i Telemark. Dette betyr altså ikke at vi ikke bruker penger på Ibsen – det gjør denne regjeringen.

Tom Staahle (FrP) [12:42:23]: Jeg hører ministeren snakke om rettigheter, men nå har både Stortinget og regjeringen et overordnet ansvar for å sikre Norges sikkerhet og våre grenser. Politiet selv sier at de kun har delvis oversikt over utlendinger med ulovlig opphold som er registrert i utlendingsforvaltningens datasystemer, f.eks. asylsøkere med endelig avslag. For andre grupper, som personer med avslag på søknader om familiegjenforening eller studietillatelse samt enkelte som blir bortvist eller utvist, har politiet ikke et oppdatert bilde over dem som har reist i henhold til vedtaket og innen utreisefristen. Det indikerer jo at vi har et alvorlig problem, statsråd. Vi vet at personer som stoppes ved grenseoverganger, f.eks. Gardermoen, som får meldeplikt, ikke overholder den, men vandrer da rundt i gatene i Norge og kan begå kriminalitet og er en utfordring for det norske samfunnet.

Hva tenker statsråden dette sier om Norge, og ser statsråden den risikoen som ligger i en så svak kontroll, med tanke på den sikkerhetsmessige situasjonen Norge og verden står i?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:43:27]: Personer som er i Norge uten oppholdsgrunnlag, personer som har søkt asyl eller søkt opphold, men ikke fått innvilget det, skal returnere fra Norge. Det er også slik at en utlending vil kunne utvises fra Norge f.eks. på grunn av sitt ulovlige opphold, men også hvis en har begått straffbare forhold, som f.eks. trygdemisbruk. Det som er viktig for regjeringen, er at vi har et godt og effektivt utvisnings- og retursystem, at vi er gode på det for personer uten lovlig opphold. Dette er et høyt prioritert område for regjeringen og for utlendingsmyndighetene, inkludert politiet.

Tom Staahle (FrP) [12:44:11]: Da ser jeg fram til at statsråden kommer med konkrete virkemidler og tiltak som kan behandles her i Stortinget, slik at vi kan få fattet vedtak om det, for i ord virker det som vi er enige om mye, men det virker som vi er ganske uenige når det gjelder handling.

Det leder meg litt videre til statsrådens egen tale under utdelingen av Samfunnssikkerhetsprisen for 2025. Der uttalte statsråden følgende:

«Den verden vi befinnes oss i dag, er som dere alle kjenner til, mer farlig og uforutsigbar. Å styrke samfunnets motstandskraft i møte med den sikkerhetspolitiske situasjonen er viktig, og nødvendig.»

Da lurer jeg på om statsråden nå vil ta initiativ overfor Stortinget for et sterkere vern av grensekontrollen, sikre at de som oppholder seg ulovlig innenfor våre grenser, pågripes, sperres inne og kastes ut av landet, og om hun vil iverksette umiddelbare tiltak for å følge opp dette, og at de tiltakene blir lagt fram for Stortinget.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:45:05]: Vi har, og vi skal ha, kontroll på grensene. På grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen har vi en styrket grensekontroll. Blant annet har vi kontroll ved ferjene. Det kontrollregimet er noe som regjeringen har forlenget.

Så er jeg helt enig i at vi må sørge for at personer uten lovlig opphold i Norge skal returnere fra Norge. En har regler og tiltak for kontroll av personer som ikke skal være her, f.eks. personer som ikke bidrar til avklaring av egen identitet. En kan internere, en kan gi meldeplikt, en kan kreve pass inndratt hvis personen har det. Vi ser likevel at vi må styrke returordningene. Derfor har regjeringen – og jeg – tatt et initiativ til sammen med de andre nordiske landene å se på hvordan vi i enda større grad faktisk kan få gjennomført returer.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:48:40]: Tusen takk! Jeg er klar over at man ikke kan instruere i enkeltsaker. Spørsmålet høres teknisk ut, men det handler jo nettopp om det statsråden var inne på, nemlig en oppfølging av Baumann-rapporten, hvor det var et mål og som hovedregel heller å gi tilleggstid som straff før man kan få permanent oppholdstillatelse, framfor utvisning der det gjelder barn. Så melder NOAS at de ser en tendens til at familier blir henvist til å kunne videreføre familielivet i hjemlandet, fordi den ene forelderen som opprinnelig kommer fra samme land, har blitt norsk statsborger og dermed formelt sett ikke er flyktning lenger. Da lurer jeg på om statsråden mener det er rimelig å legge større vekt på at den gjenværende forelderen har blitt norsk statsborger, enn at personen har flyktet fra det landet som man blir henvist til å kunne fortsette familielivet sitt i.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:49:41]: Som jeg sa i mitt første svar, ønsker jeg å avvente UDI og UNEs egne innberetninger når det gjelder praksisen etter utlendingsforskriftens § 14-1 a. Det kommer i deres årsrapporter, og jeg ønsker å kunne gå inn i det før jeg uttaler meg nærmere om hvordan en har fulgt opp lovgiverens intensjon.

Så har Justis- og beredskapsdepartementet nylig mottatt et notat fra NOAS om forvaltningens praktisering av denne forskriftsbestemmelsen, så vi holder nå på å gå nærmere inn i dette notatet for å se hva NOAS der påpeker.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:50:25]: Det er nettopp litt av hensikten med å ta det opp her, for det kan framstå som at fordi man ikke spesifikt har omtalt akkurat den situasjonen som handler om at noen har blitt statsborgere, blir tolkningen strengere enn det som var intensjonen bak oppfølgingen av Baumann-utvalget. Jeg vil takke for svaret og håper at statsråden har et spesielt øye for denne lille detaljen, men som likevel er utrolig viktig for dem det gjelder, ikke minst for de barna som dette kan få store konsekvenser for.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:51:10]: Jeg skal ha det for øye, og som sagt har vi nå fått dette skrivet fra NOAS som vi går inn i.

Når det gjelder barns rettssikkerhet generelt, vil jeg minne om at regjeringen har foretatt flere tiltak for å styrke barns rettssikkerhet, bl.a. er det fastsatt en lavere terskel for nemndsmøtebehandling i visse utvisningssaker, hvor utlendingen har barn i Norge. Det er innført en ordning med rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i utvisningssaker ved straffbare handlinger som gjelder foreldre med barn i Norge, og det er økt antall timer som inngår i det frie rettsrådet i utvisningssaker som berører barn.

Liv Gustavsen (FrP) [12:55:14]: Det er godt å høre at loven ivaretar dette, men slik oppfatter ikke barnevernet der ute at det fungerer i praksis. Når dette skjer, at det er en omsorgsoverdragelse, så skjer det veldig fort, og man sperrer passene. Da går det automatisk, så å måtte vise til lover og regler for å gjøre unntak fungerer ikke i praksis.

Slik jeg oppfatter det, erkjenner statsråden at dette kan være et problem, men hun sier at lovverket egentlig ivaretar det. Kan statsråden da gi en garanti for at man følger det opp, sånn at det kommer til å bli tatt hensyn til, slik at vi kan være sikre på at barn ikke blir tatt ut av landet, og at man bruker lovverket som det blir vist til? Det gjøres ikke i dag. Det er barnevernet som rapporterer dette til oss.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:56:18]: Politiets saksbehandlingsløsninger og det regelverket som knytter seg til hastevedtak uten forhåndsvarsel, gir politiet mulighet til å handle raskt i saker som dette. Det er også det som er poenget, nemlig at en skal kunne hindre at barn blir tatt med ut av landet. Pass- og ID-kortmyndigheten er organisert til å fatte vedtak i tidskritiske situasjoner. Det er de organisert for.

Jeg tenker at det selvfølgelig er en usikkerhetsfaktor knyttet til hvor raskt politiet varsles om disse sakene. På mitt ansvarsområde, som er politiet og pass- og ID-kortmyndighetene, handler det om hvordan de agerer fra de får varselet, men de er avhengig av at noen varsler om det.

Liv Gustavsen (FrP) [12:57:16]: Jeg forstår at jeg og ministeren er enige. Det er veldig godt å høre, men når vi faktisk vet at barn har blitt tatt med ut av landet for å unndra seg barnevernets vedtak, kan vi ikke gjemme oss bak lover, regler og systemtekniske rutiner. Barns trygghet må alltid veie tyngst – tyngre enn automatisk varsling. Mener statsråden virkelig at dagens praksis er forsvarlig, i og med at man har lover og regler i ryggen, når den i verste fall fortsatt kan gi et forsprang og sette barn i fare?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:57:54]: Jeg deler representantens bekymring knyttet til situasjoner hvor barn tas med ut av landet og kan utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Derfor er det viktig at vi er oppmerksom på at vi har regelen om at en kan sperre passet, og at politiet kan gjøre det på nærmest et øyeblikk, men da må politiet få varsel om det. Pass- og ID-kortmyndigheten må få varsel om det.

Jeg vil samtidig minne om at det å etterleve utreiseforbudet, har vi nå straffesanksjonert. Regjeringen har foreslått at brudd på utreiseforbud skal være straffbart, og Stortinget har vedtatt det. Det er en endring som vil tre i kraft 15. april i år, og da får en håpe at også trusselen om straff bidrar til at en ikke tar med seg barn ut av landet i tilfeller som dette.

Helene Røsholt (H) [13:01:54]: Når bemanningstallene inkluderer spesialavdelinger som i hovedsak arbeider med etterforskning, risikerer vi å gi både Stortinget og befolkningen et bilde av operativ kapasitet som ikke samsvarer med den faktiske patruljeberedskapen. Mener statsråden at det er hensiktsmessig å operere med samlede IP-tall i styringstall og offentlig kommunikasjon når disse ikke reflekterer reell døgnkontinuerlig patruljekapasitet? Vil statsråden tar initiativ til en tydeligere rapportering, som skiller mellom formell IP-godkjenning og faktisk tilgjengelig operativ patruljetjeneste?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:02:33]: Politiets innsatspersonell er delt inn i kategorier basert på kompetanse. Kategori 1 er tjenestepersoner i beredskapstroppen. Kategori 2 er tjenestepersoner i livvakttjenesten. Kategori 3 er tjenestepersoner i utrykningsenhetene. Så har vi kategori 4, som er andre tjenestepersoner med våpengodkjenning. Tidligere hadde man en femte kategori. Politidirektoratet har vurdert det slik at en skal ha dette i én kategori, kategori 4.

Det som er viktig for meg, er at vi er tydelige i målkravene til politiet. Ett av målene som departementet har satt for politiet, er at samfunnets trygghet og sikkerhet er ivaretatt. I den siste årsrapporten fra Politidirektoratet, fra 2024, rapporterer de at politiet vurderer måloppnåelsen som god.

Helene Røsholt (H) [13:03:35]: Det har blitt stadig færre IP-godkjente på Arbeiderpartiets vakt, altså i løpet av de siste fire årene. Det viser tallene helt klart. Det må da nødvendigvis bety færre tilgjengelige patruljer ute på norske veier og torg. Både operativ tilstedeværelse og etterforskning er lovpålagte kjerneoppgaver etter politiloven, og når de samme mannskapene i praksis må dekke begge funksjoner, utfordres kapasiteten i begge ender.

Hvordan vil statsråden konkret sikre at styrkingen av én oppgave ikke skjer på bekostning av den andre? Mener statsråden at et gjennomsnitt som tilsvarer om lag åtte–ni patruljebiler per distrikt, er tilstrekkelig for å innfri innbyggernes forventninger til rask respons og trygghet i hele landet og det «kraftfulle politiet», som statsråden selv henviste til i sitt innlegg i Aftenposten den 26. november 2025?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:04:25]: Politidirektoratet har som sagt opplyst at det ikke er noe som tyder på at nedgangen i antallet godkjente innsatspersonell har påvirket politiets nasjonale resultater når det gjelder responstid i hasteoppdrag.

Når det gjelder hvordan man skal benytte tjenestepersoner i det enkelte politidistrikt, stoler jeg på at politimesteren vurderer og beslutter det som til enhver tid er mest hensiktsmessig, og at det som da er styrende, er det gjeldende trusselbildet.

Erlend Wiborg (FrP) [13:07:59]: Jeg takker statsråden for svaret, jeg vil bare følge opp litt så jeg er helt sikker på at det ikke kan misforstås. Kan statsråden garantere at ingen personer som har fått avslag på sin søknad og har en utreiseplikt, har mottatt eller mottar kvalifiseringsstønad?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:08:22]: Jeg kan ikke stå her og garantere, for det kan skje at noen har fått en stønad uten at de har krav på det. Jeg tror representanten skjønner at jeg ikke kan garantere at det ikke har skjedd, men det er altså slik at personer uten lovlig opphold ikke har rett på kvalifiseringsstønad og skal ikke ha det.

Det er kommunen som er ansvarlig for å gi kvalifiseringsprogram og andre tjenester, etter sosialtjenesteloven. Jeg legger til grunn at kommunen gir innbyggerne de tjenestene de har krav på, og at kommunen ikke innvilger kvalifiseringsprogram til personer som ikke har rett til det.

Erlend Wiborg (FrP) [13:09:00]: Statsrådens egne partifeller rundt i landet har begynt å tilby stadig flere personer som oppholder seg ulovlig i Norge, velferdsytelser. Vi kan se det i mange kommuner og fylker, altså at Arbeiderpartiets representanter jobber for at personer som oppholder seg illegalt i Norge, får velferdstjenester, noe som går på bekostning av alle andre som oppholder seg lovlig i Norge.

Jeg ber statsråden svare på om hun vil oppfordre sine partifeller til å slutte å tilby disse velferdstjenestene til personer som oppholder seg illegalt i Norge.

Statsråd Kjersti Stenseng [13:09:44]: Jeg er usikker på akkurat hvilke tilfeller representanten refererer til, så derfor vil jeg svare generelt på det. Jeg vil gjenta det jeg har sagt: Jeg er helt enig med representanten i at hvis man oppholder seg ulovlig i Norge, skal man ut av landet, og man skal ikke få tjenester man ikke har krav på.

Jeg vil også gjenta det jeg sa om at kommunene er ansvarlige for det, og jeg er opptatt av at de ikke skal innvilge kvalifiseringsprogram eller andre ytelser folk ikke har rett til, når de oppholder seg ulovlig i Norge. Nav-kontoret kan kreve at en person dokumenterer lovlig opphold for å være sikker på at de ikke gir tjenester til folk som ikke har krav på det.

Mímir Kristjánsson (R) [13:12:13]: Jeg tror det er mange som kjenner seg igjen i at det å vente på staten i Norge, er litt som å vente på Godot. Når folk venter på staten, har staten utrolig god tid. Det kan både nordsjødykkere, krigsseilere, oljepionerer og Kielland-ofre skrive under på. Så snur det plutselig, og staten får veldig dårlig tid. Det opplever f.eks. Nav-ofrene nå, som ser at klagenemnda deres skal legges ned, til tross for at ingen andre enn staten føler seg ferdig med den saken.

Det samme gjelder for oljepionerene. Etter at staten har brukt 50 år på å gi dem oppreisning, må de i løpet av 2 år – kreftsyke, ødelagte gamle mennesker – sette seg inn i en kompensasjonsordning, skaffe dokumentasjon, forstå hva de skal søke om, og søke.

Hva er grunnen til at dette må gjøres ferdig på to år, og hvorfor kan ikke nemndas virketid utvides til i alle fall fem år, slik ofrene selv vil?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:13:10]: Vi har vært opptatt av å legge oljepionerkommisjonens anbefaling til grunn når vi har utformet innretningen av kompensasjonsordningen. Den skal være enkel, den skal være rask, og den skal være enkel for dem som skal søke. Når man tidligere har fått utredning og vurdering av sin medisinske tilstand, legges den til grunn. Det er også årsaken til at vi nå har fått i gang utbetalinger så raskt som vi har fått.

Vi mener at det løpet som er lagt nå, er enkelt og raskt. Vi ser at det er veldig mange søknader som allerede har kommet inn, og utbetalingene er allerede i gang. Jeg mener det er et løp som er både forsvarlig, bra og skal sørge for at de som skal få sin rettmessige kompensasjon, får det.

Mímir Kristjánsson (R) [13:14:02]: Her tikker klokken på mange forskjellige måter. Én måte den tikker på, er jo at oljepionerer, som Tord Lillehavn, rett og slett faller fra. En annen måte den tikker på, er at vi stadig får ny og oppdatert kunnskap om de sykdommene som ligger til grunn for kompensasjonsordningen. Flere organisasjoner, bl.a. LO-forbundet Styrke og Kreftforeningen, har vært opptatt av å få på plass en såkalt sikkerhetsventil i denne ordningen, fordi de vet at det med stor sannsynlighet vil bli identifisert og ytterligere dokumentert i årene som kommer, at flere kreftformer er knyttet til benzeneksponering enn det man tidligere har trodd. Da viser de særlig til blærekreft, tykk- og endetarmskreft og hudkreft.

Når dette skal gjøres ferdig på to år, og når det ikke har en sikkerhetsventil som gjør at den oppdaterte, nye kunnskapen kommer inn i ordningen, risikerer mange av dem man senere finner ut at har krav på oppreisning, ikke å få den oppreisningen.

Vil statsråden ta initiativ til å etablere en slik sikkerhetsventil, sånn at kompensasjonsordningen kan oppdateres i tråd med ny medisinsk kunnskap?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:15:07]: Vi legger den ordningen som ble vedtatt av Stortinget, til grunn nå når sekretariatet følger opp behandling av søknader og utbetaling av kompensasjonsbeløpet. Vi fulgte hele tiden kommisjonens anbefaling da vi utformet sjukdomslisten. Det er lagt til grunn at det skal være sjukdommer hvor det basert på internasjonal forskning er påvist sammenheng mellom eksponering for de kjemikaliene som er nevnt her – boreslam, hydrokarboner og benzen – og sjukdommen.

Når man skal søke om kompensasjon, er det nok at man påviser en mulig sammenheng. Jeg mener at det i det tidsaspektet som ligger her nå, er god mulighet for dem som var eksponert for hydrokarboner, benzen og boreslam, til å påvise en mulig sammenheng og derfor også raskt få utbetalt den kompensasjonen de har krav på.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:20:01]: Jeg takker for et grundig svar. Jeg er helt sikker på at statsråden også tar denne situasjonen på stort alvor.

I fjor la Bufdir fram to rapporter som beskrev årsaker til mangel på fosterhjem og hvilke barn som venter på fosterhjem. De peker på mange av de strukturelle endringene som er i økonomi og arbeidsliv, de peker på at det er mer krevende å ta på seg et fosterhjemsoppdrag i dag enn tidligere, og de peker på behovet for spesialisert hjelp til mange av disse barna. De er små, og de kan allerede ha opplevd mye i et veldig kort liv.

Det første spørsmålet mitt blir: Hvordan følger statsråden konkret opp disse oppdragene som Bufdir har levert, og som er ganske tydelige på hva som må til, f.eks. å styrke partsrettighetene til fosterforeldre?

Statsråd Lene Vågslid [13:21:03]: Takk for eit godt oppfølgingsspørsmål.

For det fyrste har representanten heilt rett i at det er krevjande tider å rekruttere fosterheimar i, rett og slett fordi me lever i ei dyrtid, der bustadprisane er høge, og der terskelen for å seie ja til å ta imot eitt barn til i ein familie der ein har ungar frå før, kan vere noko høgare enn tidlegare.

Eg har veldig stor tru på kompetansestøtteteamet som er etablert. Eg er heilt overtydd om, gjennom både samtale med fosterforeldre og Norsk Fosterhjemsforening, at det å gje fosterforeldre betre støtte og hjelp og også rettleiing i oppdraget har mykje å seie, for eg er òg bekymra over at ein del som er fosterforeldre, er det berre éin gong. Då må me, som representanten er inne på, fylgje opp både dei rapportane me har fått frå Bufdir og bruke dei kommunale læringsnettverka som me har fått på plass på fosterheimsområdet, og ikkje minst fylgje opp betre med rettleiing.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:22:09]: Takk også for det svaret.

Vi hører om barn som venter i over 300 dager på å få et fosterhjem, og det er utrolig vondt å tenke på lang ventetid for små barn som kanskje også skal bytte barnehage og skole, og som trenger stabilitet.

Vi har vært opptatt av at Bufetat skal ha bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem, og har fremmet forslag i Stortinget om det. Det har ikke regjeringen vært enig med Høyre i. En bistandsplikt vil bety det samme som når et barn skal ha en institusjonsplass, og spesialiserte fosterhjem er jo for disse særlig sårbare, særlig utsatte barna, som også trenger forsterket omsorg. Vil regjeringen se på det på nytt?

Og helt til slutt: Vil regjeringen også på nytt se på hvorvidt kommunene kan inngå avtaler med private tjenesteytere på fosterhjemsområdet?

Statsråd Lene Vågslid [13:23:14]: Eg vil gjenta det eg sa i det fyrste svaret mitt: Me ser heldigvis ei positiv utvikling i forhold til at det er færre som ventar no enn det var for få månader sidan. Samtidig er talet framleis for høgt, og eg er òg bekymra over den tida det tek. Difor er det viktig at me tek i bruk spesialiserte tiltak i fosterheimar, slik me har vedteke i kvalitetsløftet for barnevernet. Regjeringa ynskjer òg auka bruk av spesialiserte fosterheimar, og me har auka løyvingane til føremålet, men me har hatt utfordringar med å rekruttere nok spesialiserte fosterheimar.

Regjeringa har vurdert bistandsplikt for fosterheimar, og det meiner me ikkje er eit rett verkemiddel for å møte denne utfordringa. Det handlar bl.a. om at det ikkje vil vere ein automatikk i at ei plikt f.eks. vil gje auka tilgang på eigna heimar. Eg har meir tru på at me jobbar breiare med dei tiltaka me no har lansert.

Tor André Johnsen (FrP) [13:28:11]: Når ministeren nå dessverre, helt unødvendig, har påført næringen denne usikkerheten og de økte kostnadene det medfører med nye strenge krav, er det i hvert fall litt positivt at ministeren prøver å rydde opp, som er litt skryt til ministeren der. Men slik vi oppfatter det nå, er det ikke snakk om ja eller nei til om det skal være en risikoavlastning. Det er snakk om hvordan ordningen skal innrettes, hvordan den skal bli, og når den skal innføres. Det er i så fall ganske nytt hvis ministeren nå kan bekrefte at det skal komme på plass før jordbruksoppgjøret. Tidligere har det vært kommunisert at det skal skje i forbindelse med forhandlingene om oppgjøret. Så det er i så fall en god nyhet, for jeg regner med at ministeren er klar over at setteløken kjøpes om høsten. Den må være i jorda i mars–april, dvs. før oppgjøret. Det er i så fall en positiv nyhet hvis ministeren nå kan bekrefte at han kommer til å sørge for at dette blir i orden før han skal inn i forhandlinger med Senterpartiet, MDG, SV og Rødt i jordbruksoppgjøret, slik at næringen får en redusert risiko.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:29:18]: Svaret er igjen ja. I Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet har vi satt full fart på saken, og Landbruksdirektoratet jobber nå med detaljer i hvordan ordningen kan komme til å se ut. Som jeg sa tidligere i spørretimen i dag, ønsker vi fra Landbruks- og matdepartementet å kommunisere ut detaljer i hvordan ordningen kan se ut, i midten av mars, dvs. om litt over to uker.

Så fra vår side, fra regjeringen, er svaret ja på at vi ønsker å ha en risikoavlastningsordning, men som alt annet som krever bevilgninger over statsbudsjettet og en justering av inneværende års budsjett, må jo Stortinget samtykket i at vi får den ordningen på plass. Men ja, vi har nå sagt at vi kommer til å foreslå det, og – som Johnsen er opptatt av – ikke da som en del av jordbruksoppgjøret, men vi sier at de pengene må komme inn i revidert nasjonalbudsjett.

Tor André Johnsen (FrP) [13:30:18]: Ministeren skal få litt mer ros av meg i dag, for han er jo flink til å bruke talepunkter, spesielt til det med barnemat. Der har han jo nesten vært litt kynisk, vil jeg si, ved å skyve barnemødre og bekymrede barneforeldre foran seg for å skape usikkerhet rundt om det er trygt å spise barnemat og norsk løk. Så jeg lurer litt på hvem disse barnematprodusentene ministeren viser til, er, og hvor de er lokalisert. Vi hadde jo Nestlé på Hamar tidligere, men den fabrikken er dessverre for lengst lagt ned og flyttet ut av landet. Er det ikke sånn at de barnematprodusentene som ministeren sannsynligvis viser til, allerede må forholde seg til gjeldende EU-regelverk, som har blitt innført i EU for flere år siden? Sånn sett sprer jo ministeren litt ubegrunnet frykt.

Når ministeren først var inne på sjokolade – og det nevnte han også i stad: Det er litt interessant at med et norsk forbruk av løk og sjokolade så får vi i oss 40 ganger så mye kadmium ved å spise sjokolade som å spise løk.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:31:22]: Jeg takker for et godt spørsmål om flere matvarer. Regelverket fungerer jo både for importert mat og for det som produseres av næringsmiddelindustri her hjemme, som kommer ut i butikken til deg og meg. Det vil jo si at dette regelverket, som kommer til å virke fra 1. juli, gjør at vi ikke kan importere barnemat fra andre land som har et høyere nivå av f.eks. klorpropanol, som er en rest bl.a. når man friterer olje. Det vil ikke være lov å ha store mengder av det. Grunnen til at det er spesielt viktig for små barn, er at deres organer er under utvikling, og de har jo selvfølgelig en veldig liten kroppsvekt i forhold til det de eventuelt får i seg av den forurensningen. Derfor er vi særskilt opptatt av å se hvordan all mat kan bli så trygg som mulig, og at det er gjengs standard i Norge, som i andre land vi bør sammenligne oss med.

Så denne regjeringen står opp for trygg mat – til både store og små.