Joel Ystebø (KrF) [12:16:03] (ordfører for saken): Engasjementet for Jotunheimen videregående skole har vært stort. KrF mener at denne saken er et eksempel på hvordan dagens godkjenningsordning, som gir svært stor myndighet til kommune, kan føre til avslag selv der det foreligger lokal støtte og ikke minst dokumentert behov. Jeg er glad for at regjeringen til slutt besluttet å godkjenne søknaden fra Jotunheimen videregående skole om å etablere seg som en kristen privatskole i Lom. KrF mener at det var det eneste rette.

Kunnskapsministeren begrunner godkjenningen med at loven kan ivareta distriktspolitiske hensyn som i dette tilfellet. Samtidig er det verdt å merke seg at dette er den eneste søknaden med negativ høringsuttalelse fra vertskommunen eller vertsfylket, som kunnskapsministeren har godkjent. Siden lovendringen er det totalt 27 skoler som har søkt om godkjenning, og som har hatt negativ høringsuttalelse, og alle har fått avslag bortsett fra Jotunheimen privatistskole.

Senterpartiet varslet i VG 1. desember 2025 at de ville stemme for å endre privatskoleloven slik at fylkeskommunenes tilrådinger blir mindre tungtveiende, dersom regjeringen ikke ga Jotunheimen videregående skole medhold i sin klage og godkjente søknaden. Jeg er skuffet over at Senterpartiet ikke ser de store problemene med dagens kommunale tilnærmede vetorett, og hvor hemmende den er for etableringen av lokale friskoler over hele landet.

KrF registrerer også at kommunenes vetorett kun synes å gjelde når fylkeskommunen eller vertskommunen er negativ til etableringen av nye friskoler. Når kommunen eller fylket er positiv til etablering, har vi en rekke eksempler på søknader som likevel blir avslått, noe oversikten statsråden har sendt til komiteen, viser.

Privatskoleloven ble endret i 2023 slik at vertskommunen eller vertsfylkeskommunen i praksis har fått en tilnærmet vetorett i etablering av nye friskoler. Når jeg hører en rekke andre fra andre partier snakke om dette, høres det noen ganger ut som vi politikere godkjenner friskoler fordi vi er greie, som om det handler om å gjøre noen en tjeneste. Men retten til å velge utdanning for sine barn er ikke noe vi politikere deler ut av velvilje; den er nedfelt i menneskerettighetene. Friskoler er derfor ikke et politisk privilegium, men et helt nødvendig virkemiddel for å sikre denne grunnleggende retten i praksis.

Når retten gjøres avhengig av lokalpolitiske stemninger og skiftende flertall, reduseres den til det motsatte av en rettighet. Da blir barnets og foreldrenes valgmuligheter et spørsmål om geografi og politisk velvilje, ikke prinsipp. Friskoler er ikke et angrep på fellesskolen, men et alternativ som bidrar til pedagogisk utvikling, mangfold og kvalitet i hele skolesektoren. Derfor foreslår vi å fjerne den lokale vetoretten – ikke fordi vi er greie, men fordi det er riktig.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [12:19:21]: Eg meiner fellesskulen er vårt første konkurransefortrinn. Her møtast barn og unge, uavhengig av bakgrunn, utgangspunkt eller interesser, i same klasserom for å lære av kvarandre og med kvarandre. Fellesskulen har etter mitt syn alltid hatt ei viktig rolle i samfunnet vårt, men når verda er uroleg, ordskiftet er skarpare og motsetningane teiknar større, meiner eg at denne rolla blir endå viktigare. Det har ein verdi at elevar med ulik bakgrunn møtest i same skule, at barn og unge som elles kanskje aldri ville bli kjende, blir kjende med kvarandre, får nye perspektiv og lærer av erfaringane til kvarandre. I eit verdssamfunn der mange prøver å skape eit skilje mellom oss og dei, er fellesskulen vårt fremste konkurransefortrinn

For å gjere det klart: Som det kjem fram av saka, støttar ikkje Arbeidarpartiet forslaget vi diskuterer i dag om å liberalisere privatskulelova. Etter vårt syn er det viktig å hegne om fellesskulen, og også at private tilbod kan vere eit godt supplement fleire plassar. At lokale og regionale folkevalde kjenner sitt lokalmiljø, sin situasjon, sine utfordringar og moglegheiter best, er ingen hemmelegheit, det er heilt openbert. Dei endringane som blei gjorde i privatskulelova i 2023, som Venstre føreslår å fjerne, hadde bakgrunn i eit ønske om meir lokaldemokrati. Det går ut på at vertsfylket eller vertskommunen sin uttale skal bli lagt vesentleg vekt på. Det er ikkje nokon vetorett, og det er framleis mogleg å endre privatskular, sjølv om det ikkje er støtte for det lokalt.

Arbeidarpartiet står for det regjeringa gjorde i 2023, og meiner det var ei viktig og riktig endring i privatskulelova. Vi har mange utfordringar i norsk skule i dag, men ei for streng privatskulelov er ikkje ei av dei. Arbeidarpartiet er meir opptatt av å jobbe for meir og betre læring, sikre betre balanse mellom bok og skjerm og å gjere undervisinga meir praktisk og variert. Her er vi allereie i gang, samtidig som mykje står att. Eg er glad for at vi har ei Arbeidarparti-leia regjering som tek tak i dei store utfordringane i skulen og jobbar for at ungane våre både lærer meir og betre.

Simen Velle (FrP) [12:22:06]: Dette forslaget ble fremmet av Fremskrittspartiet etter en ganske opphetet debatt som har pågått i Innlandet fylkeskommune det siste drøye året. Det startet med at Arbeiderpartiet, Høyre og MDG i fylkestinget i Innlandet bestemte seg for å legge ned skoler, noe som førte til et enormt engasjement lokalt på Lom. Jeg har selv hatt gleden av å besøke skolen på Lom, som til Stortingets opplysning aldri ble lagt ned, den ble bare erstattet, med engasjement og penger fra frivillige og lokalt næringsliv. Engasjementet har sørget for at elevene har fått beholde det nødvendige skoletilbudet på det stedet de bor. Fremskrittspartiet stemte ikke for den nye skolestrukturen i Innlandet. Fremskrittspartiet skulle i utgangspunktet ønske at det var fritt skolevalg og elevene selv som bestemte hvilke skoler som eksisterer, og ikke. Men i lys av at Fremskrittspartiet ikke har flertall for det, valgte vi å gå mot den nye strukturendringen.

Nå skal jeg gjøre en ting jeg i mine snart fire måneder som stortingsrepresentant har til gode å få gjort, og det er å gi litt skryt til regjeringen. For regjeringen har snudd og besluttet at Jotunheimen privatistskule skulle få lov til å bli en kristen privatskole. Det er også grunnen til at jeg tar ordet nå. For det originale forslaget som Fremskrittspartiet fremmet i saken om Jotunheimen privatistskule, trengs ikke å fremmes, det står derfor heller ikke i innstillingen. Jeg hadde behov for å oppklare det. Så dette er en gledens dag for barna på Lom. De får muligheten til å få gjennomført skoleløpet sitt på en skikkelig måte. Jeg vil takke regjeringen for at den en gang i ny og ne viser seg å være ganske fornuftig. Jeg ønsker å ta opp forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:24:20] (komiteens leder): Høyre ønsker en sterk og god offentlig skole, og det absolutt store flertallet av norske elever går i den offentlige skolen. Samtidig er elever ulike, og noen barn og familier ønsker seg et alternativ. Friskoler kan gi et viktig fagtilbud eller ulike pedagogiske opplegg som øker mangfoldet og valgfriheten til elevene. Derfor var vi mot endringen Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjennomførte i 2023, som i realiteten ga fylkeskommuner og kommuner vetorett mot friskoler, til tross for lokalt engasjement og etterspørsel fra foreldre og elever, akkurat som i Lom.

Det er 27 skoler som har søkt om godkjenning med en negativ høringsuttalelse fra vertskommunen og fylket siden lovendringen. Alle har fått avslag bortsett fra én. Den ene godkjente kunnskapsministeren kun etter at Senterpartiet i VG varslet at de ellers ville stemme for lovendring her i dag. Vi trenger et rettferdig og forutsigbart regelverk for etablering av friskoler. Høyre mener elevenes og familienes valgfrihet må ha større vekt enn i dag. Jeg synes derfor det er litt paradoksalt at partier som var villig til å saksbehandle og godkjenne en enkeltskole på Stortinget, ikke samtidig vil endre loven, slik at den samme muligheten gis til andre lokalsamfunn.

Jeg vil raskt kommentere en annen sak. I en instruks til Utdanningsdirektoratet har kunnskapsministeren i realiteten kraftig strammet inn på hva en skole etter privatskoleloven må bevise for å bli godkjent som en skole med et annet livssyn. Skolene må nå ikke bare dokumentere at elevene etterspør skolen, men også at de etterspør livssynet skolene representerer. Det er nærmest umulig å forstå det på en annen måte enn at en kristen skole eller en livssynshumanistisk skole må bevise at det er tilstrekkelig mange elever i området som er kristne eller livssynshumanistiske. En slik tolkning av privatskoleloven har aldri vært intensjonen til Stortinget, for det skal ikke være en religiontest for å kunne velge et alternativ til den offentlige skolen.

I innstillingen har vi en flertallsmerknad, fra Høyre, Venstre, KrF, FrP og Senterpartiet, der vi slår fast at det ikke er slik loven skal tolkes, og i dag fremmer vi et løst forslag i salen. Vi har endret ordlyden noe siden innsending, så jeg leser opp forslaget her:

«Stortinget ber regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet slik at den presiserer at privatskoleloven § 2-1 første ledd ikke skal tolkes slik at en søker må dokumentere at det er konkret behov for en skole som drives på grunnlag av det aktuelle livssynet.»

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [12:27:15]: Nå ser det ut til at lokalmiljøet i Lom endelig kan få litt ro og stabilitet rundt den videregående skolen, og det er SV veldig glad for. Enten det er skolenedleggelser på Sagene her i Oslo eller i Gudbrandsdalen som diskuteres, ser vi hvor viktig skoler i nærmiljøet er for å bygge gode samfunn. Når skolen er truet, mobiliseres det. Jeg er imponert over hvordan lokale krefter her har greid å berge skolen sin. Skolepolitikk er også distriktspolitikk. Jeg vil gi ros til statsråden her, som skar gjennom og nå har slått fast at også distriktspolitiske hensyn må tillegges vekt når nye private skoler skal vurderes.

Det er veldig trist at vi har havnet der vi har. SVs standpunkt er og har vært at skolen i Lom burde vært en offentlig videregående skole. For SV er det uaktuelt å åpne opp for en generell oppmykning av privatskoleloven, som Venstre på Stortinget øynet en mulighet til å foreslå og få gjennomslag for i denne saken. Ingen elever i Gudbrandsdalen får det bedre hvis resultatet blir en privatiseringsbølge i norsk skole. Det er det bra at vi har fått stoppet.

Den norske fellesskolen utjevner forskjeller og er et sted hvor alle elever kan møtes på likefot, uansett hva foreldrene deres jobber med, hvilket språk de snakker hjemme, eller hvor mye penger de tjener. Privatskolene tar egenbetaling fra foreldrene og sorterer elever etter lommeboka. Vi har sett resultatene av massiv privatisering av skolen i Sverige. Elevene splittes opp, skoleresultater svekkes, de får større sosiale forskjeller, og de med færrest ressurser, får velge sist. Mange flere barn opplever at skolen er et sted som holder dem tilbake istedenfor å gi dem muligheter.

Skolenedleggelsen i Lom viser at den offentlige skolen er under kraftig press. Svaret på det må være å styrke fellesskolen, ikke kutte i den, og det kommer SV til å fortsette å stå på for. Det løse forslaget som er fremmet i saken, kommer SV til å stemme imot.

Erling Sande (Sp) [12:29:27]: Stortinget drøftar her to representantforslag som omhandlar privatskulelova og spørsmål kring etablering og godkjenning av private skular.

For Senterpartiet er det viktig å peike på at fellesskapsskulen er ein grunnleggjande arena, det er ein berebjelke for demokratiet vårt og for å sikre like moglegheiter for alle i landet vårt. Samtidig har Senterpartiet alltid peika på at det har stor verdi at vi har skular som byggjer på alternative livssyn og pedagogikk, og det er viktig at det mangfaldet òg blir sikra inn i framtida.

Debatten i dag er prega av endringa i privatskulelova som trådde i kraft i 2024. Hensikta med endringa var å gje vertskommunen ei større tyngd i handsaminga av søknader om godkjenning av private skular. Det er likevel viktig å understreke følgjande: Det var aldri snakk om ein vetorett til kommunane, og det er heller ikkje ein vetorett. Då det blei skapt usikkerheit kring om privatskulesøknader konsekvent blei avviste dersom vertskommunen var imot – seinast med avslaget til Jotunheimen privatistskule frå Udir – blei denne debatten som vi har her i dag, viktig. Det var grunnleggjande for Senterpartiet at regjeringa tydeleg slo fast at det aldri var meint å vere ein vetorett, og at t.d. omsynet til det å ha eit skuletilbod i området faktisk kan vege tyngre enn den eventuelle motstanden frå vertskommunen. Samtidig skal lokaldemokratiet ha ei tydeleg stemme.

Eg forventar at direktoratet merkar seg regjeringa si tydelege grunngjeving for godkjenning av Jotunheimen privatskule. Ein privatskulesøknad som oppfyller krava i lova og har ein tydeleg distriktspolitisk dimensjon, bør kunne få godkjenning sjølv om vertskommunen er imot. Regjeringa skal ha honnør for å ha vore tydeleg i denne saka, fyrst med godkjenninga av Jotunheimen privatskule og deretter med grunngjevinga for det. Det er heilt i tråd med intensjonen til lovgjevar, det er i tråd med synet til Senterpartiet, og det betyr i praksis at vi frå Senterpartiet si side ikkje ser behov for å endre lova.

Sjølv om Jotunheimen privatskule får godkjenning frå hausten 2026, er det 18 elevar som til sommaren risikerer å ikkje få eit fyrstegongsvitnemål ved enda skulegang. Desse er på sitt siste skuleår ved Jotunheimen privatistskule. No har skulen fått godkjenning som privatskule, og då er det heilt meiningslaust at desse elevane skal tape på at fylket fyrst legg ned skulen, og det så tek eit år før staten rekk å godkjenne privatskulen. Desse ungdomane har følgt eit fullverdig opplæringsløp, og det er difor mitt tydelege bodskap til kunnskapsministeren: Sørg for at desse elevane får vitnemål. Eg håper òg det forslaget får tilslutning av eit fleirtal her i salen i dag, slik at vi ser dei elevane dette gjeld.

Hege Bae Nyholt (R) [12:32:35]: En iskald januarmorgen startet reisen oppover Gudbrandsdalen, og med sjåfør Sigurd trygt bak rattet ankom vi Lom akkurat idet sola sto høyest på himmelen. Der har vi tatt imot av elever, lærere, rektorer og aksjonsgruppen ved Hanna og Sondre. Vi smilte, vi skålte i kaffekoppene, og det var noe å feire, for innbyggerne i Lom har slåss for bygda si og for skolen sin. Først sloss de for at skolen ikke skulle legges ned, og siden, når det ikke lenger var mulig, sloss de for å sikre at elevene hadde et skoletilbud, gjennom en enorm dugnadsinnsats.

Vi vet at når skoler legges ned, må elever helt ned i 15-årsalderen enten bo på hybel eller pendle timevis hver dag. Det er en stor belastning på unge mennesker og familiene deres, men det får også ringvirkninger for lokalsamfunnet, det private næringslivet og fritidslivet, for ungdommer er ikke bare skoleelever. De jobber på det åpne bakeriet, de er turninstruktører, de reiser til Skjåk og spiller håndball, osv., og det er det ikke tid til hvis du sitter mesteparten av tiden på en buss. Aksjonsgruppen, venneforeningen og det lokale næringslivet klarte gjennom dugnad å sikre at det var mulig å ha et skoletilbud for elevene i Lom.

Statsrådens godkjenning av søknaden fra Jotunheimen videregående skole viser at dagens sikkerhetsmekanismer fungerer, men en sikkerhetsventil skal som hovedregel ikke brukes. For når det knaker i velferdsstatens sammenføyninger, står private aktører klare til å ta plass. Hverdagsvelferden folk opplever, som skal svare til behovene til folk, svekkes. Den offentlige velferdsstaten er arvesølvet vi er stolte av, det er det som har gjort Norge til et godt sted å bo, det er det som har vært suksessoppskriften vår, og i dag bygges hverdagsvelferden ned mange steder. Lokalskoler er en del av den hverdagsvelferden. Foreldre, barn, eldre, pårørende, syke, mødre og fedre, alle som bruker og trenger hverdagsvelferden, tvinges over til private velferdsaktører når vi bygger ned det offentlige. Skolen som samfunnsbyggende institusjon, som utdanner demokratiske borgere, svekkes og uthules hvis vi ikke sikrer fellesskolen. Det er underfinansiering av kommunene over tiår som har ført til at hverdagsvelferden bygges ned. Rødt var i budsjettforliket med på å sikre en historisk høy overføring til kommunene, og det er vi stolte av. Vi trenger robuste kommuner og robuste fylkeskommuner for å sikre hverdagsvelferden til folk over hele landet og for å sikre en fellesskole og en velferdsstat for kommende generasjoner.

Guri Melby (V) [12:35:38]: Det viktigste i denne saken mener jeg er: Hva er det som er kjernen i fellesskolen? Det var Åse Kristin Ask Bakke som sa at det handler om at elever med ulik bakgrunn møtes i samme klasserom, side ved side, lærer det samme, har de samme mulighetene. Det grunnleggende spørsmålet er: Er den viktigste forutsetningen for dette at skolen er offentlig, eller er den viktigste forutsetningen at inngangsbilletten til den skolen er lav, og at innholdet og kvaliteten er god?

Selv om min og Venstres mening er at den offentlige skolen er kjernen i skolesystemet vårt, ser vi ikke på det at det finnes privatskoler, friskoler, som en trussel mot denne fellesskolen, for nøkkelen er at disse skolene må være like tilgjengelig for alle. Derfor har vi i Norge en sterk offentlig finansiering av friskoler, som sikrer alle like muligheter til å benytte seg av dette tilbudet dersom det er det som passer best for dem.

På tross av at vi har hatt et regelverk som har åpnet for friskoler i mange, mange år, har vi ikke en massiv privatisering av det norske skolevesenet. I dag er det cirka 5 pst. av elevene som går i privatskoler, så 95 pst. av elevene velger den offentlige skolen. Det tror jeg vi skal ha med oss.

Hvorfor trenger vi en friskolelov? Jo, det er åpenbart en ventil for både elever og familier som ønsker et alternativ. Det kan være et pedagogisk alternativ eller et livssynsalternativ. Det kan også være en ventil for lokalsamfunn som opplever at skolen deres blir lagt ned, slik de gjorde i Lom. Vi kan diskutere hvorfor det vedtaket kom, om det handler om kommuneøkonomi eller andre ting, men det kom. Det de gjorde da, var at de mobiliserte, og de fikk i gang et privat skoletilbud.

Veldig mange her har snakket om hvor bra det er, og hvor viktig det er. Jeg har møtt dem som står bak denne skolen, og ble skikkelig imponert over den jobben de har gjort. Jeg må likevel også si at jeg blir ganske rystet over den prinsippløsheten mange parti her viser når de kan reise opp til Jotunheimen, ta på seg bunad og feire at denne skolen får lov til å drive, men ikke bryr seg om at denne muligheten er strupt for alle andre lokalsamfunn. Er det virkelig sånn at vi skal sitte her i Stortinget og saksbehandle de sakene som får størst medieoppmerksomhet, men ikke bruke de samme prinsippene når det er andre som ønsker å gjøre akkurat det samme?

Selv om Erling Sande kan påstå at det ikke var meningen at den nye friskoleloven skulle være en slags vetorett for kommunene, viser det seg at det i praksis er det. Alle får nei, f.eks. Torgar Montessoriskole i Brønnøy, som gir en mulighet til å tilby alternativ pedagogikk i et område på 400 kilometer, der det ikke finnes noen andre alternativ. Hva sier Rødt og Senterpartiet til de andre lokalsamfunnene som fortsatt kommer til å få nei til sine skoler, fordi de ikke vil fjerne ett ord i privatskoleloven?

Kari Nessa Nordtun (A) [12:38:58]: Regjeringen har som mål å styrke læringen i skolen slik at elevene lærer mer og bedre. Det er et politisk ansvar og et politisk valg å sørge for at vi tar vare på og styrker den norske fellesskolen. Samtidig har vi en privatskolelov som skal legge til rette for at foreldre og elever kan velge andre skoler enn offentlige. De private skolene skal være et tydelig alternativ til det offentlige skoletilbudet.

Etter forslag fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vedtok Stortinget våren 2023 en endring i privatskoleloven om at det ved søknadsbehandlingen skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket. Det er de lokale folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene som best kjenner de lokale forholdene, og som er nærmest til å vurdere konsekvensene av en etablering eller endring i skoletilbudet i sine områder. Bakgrunnen for at kommunens og fylkeskommunens uttalelse skal tillegges vesentlig vekt, er å styrke lokaldemokratiet og folkestyret.

Vertskommunen eller vertsfylket har ikke en vetorett i saker om etablering av nye privatskoler. I særlige tilfeller kan en skole gis godkjenning selv om dette ikke støttes av vertskommunen eller vertsfylket. Distriktspolitiske hensyn er et eksempel på et hensyn som kan tale for at en skole i et slikt tilfelle likevel bør godkjennes. Det skal mye til for at slike hensyn skal være avgjørende.

I Jotunheimen-saken var det sterke hensyn som trakk i ulike retninger. Etter en samlet vurdering konkluderte jeg med at de distriktspolitiske hensynene måtte veie tyngst. I denne saken ble det lagt avgjørende vekt på at skolen er sentral for å opprettholde bosetting og det lokale næringslivet i regionen.

Jeg mener dagens lov fungerer godt og ser ikke behov for å sette i gang endringer, slik forslagsstillerne foreslår.

Godkjenningsordningen i dagens lov er i det store og hele den samme som i privatskoleloven av 2007, som ble vedtatt på bakgrunn av privatskoleforliket mellom den rød-grønne regjeringen og KrF. Jeg er opptatt av at privatskoleloven skal forvaltes slik Stortinget har gitt føringer om, slik at ikke livssynsgrunnlaget i loven uthules. For å forsikre meg om at Utdanningsdirektoratet praktiserer loven i tråd med det, sendte jeg dem en instruks i desember 2024. Jeg vil understreke at instruksen ikke setter krav til at elever eller foresatte må dokumentere at de formelt tilhører eller identifiserer seg med et bestemt livssyn.

Behovet for den omsøkte skolen er kun ett av flere momenter som er relevant i den skjønnsmessige vurderingen, men vil som utgangspunkt ikke alene kunne begrunne et avslag. Jeg ser derfor ikke behov for å trekke instruksen tilbake.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:56:51]: Hvis ikke en videregående skole i Lom oppfyller de distriktsmessige hensyn Senterpartiet har understreket at skal gjelde i våre merknader til privatskoleloven, hadde ikke loven fungert etter sin intensjon. Solidaritet og arbeidet for at alle skal ha samme mulighet, uavhengig av forutsetninger, økonomi eller bosted, er selve kjernen i vårt politiske engasjement.

Da Jotunheimen privatskole åpnet, ble det skrevet historie i Lom. Det var et folkehav, det var bygdemobilisering, det ble flagget, og fortjente godord ble utdelt. Dette har blitt lagt merke til i hele landet. Det har gått fra oppstart av skolesaken i Innlandet fylkeskommune i oktober 2023 til fakkeltog og kjemping mot nedlegging av den offentlige skolen i 2024 via nedlegging oktober 2024, oppstart av privatistskole i 2025 til regjeringens godkjenning av privatskolen 19. januar 2026. Nå vil skolen motta statsstøtte fra skoleåret 2026/2027 og være godkjent for inntil 120 elevplasser. Det er svært viktig at regjeringen sikrer at nåværende elever ved Jotunheimen privatistskole som fullfører og består sitt skoleløp i 2026, får rett på førstegangsvitnemål på lik linje med andre elever som fullfører videregående opplæring.

Folket og forkjemperne for skolen tok saken i egne hender da Høyre, Arbeiderpartiet og MDG gjennom et særdeles dårlig politisk håndverk la ned flere videregående skoler etter at Senterpartiet hadde kjempet en innbitt kamp i fylkestinget.

Den offentlige fellesskolen er hovedpilaren i det norske utdanningssystemet. Fellesskolen er et viktig konkurransefortrinn for Norge. Likevel: Friskoler utgjør et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet og gir barn og unge i ulike deler i samfunnet mulighet til å velge andre alternativer i skoleløpet. Distriktspolitiske hensyn som bosetting, rekruttering og tilgang til utdanningstilbud bør vektlegges for at en skole bør godkjennes.

Kampen for skolen viser hva Bygde-Norge kan stille opp med når de blir tråkket på. De må møtes med støtte, ikke motstand. De tok ansvar, de mobiliserte og brukte sin unike gjennomføringskraft for å sikre et skoletilbud for ungdommen, bredere enn noen gang. Det var en seier for lokaldemokratiet og for ungdommen.

Noen ganger må vi politikere være faste i klypa slik at alvoret blir forstått. Det har vi i Senterpartiet vært i denne saken, og det er et godt og klokt vedtak statsråden har gjort.

Jeg er imponert over arbeidet som er lagt ned, og særdeles fornøyd med beslutningen som er tatt. Nå kan Jotunheimen vidaregåande skule bruke all energi på å utvikle skolen videre. Jeg er rimelig sikker på at det blir utviklet til noe bedre, så denne historien er ikke slutt på dette området.

Joakim Myklebost Tangen (FrP) [13:00:11]: Framstegspartiet har i alle år kjempa for at elevar og foreldre skal få auka sin valfridom og ha eit mangfaldig skuletilbod. Det er difor viktig for oss at det skal vere enkelt å etablere friskular, då dette er eit godt supplement til den offentlege skulen. Dette inkluderer bl.a. å redusere vektinga av uttalene til kommunane og fylka, som i praksis no dei siste åra har betydd eit veto mot etablering etter endringane som blei gjort i 2023. Vi vil òg motsetje oss regjeringa si innstramming av livssynskrav.

Dei vanlegaste grunnane til at kommunane eller fylka er negative til etablering av friskular, er at dei meiner det går utover deira eigne skular, og at rammeoverføringa frå staten kan bli redusert. Dette er konsekvensar det er vanskeleg å kome bort frå når det blir etablert ein friskule i området, men i tillegg er det verdt å merke seg at kommunane ikkje blir trekte fullt for elevar som går over til ein friskule. Etter at den endringa i lova blei gjort i 2023, verkar det nesten meir som det er ideologien som har styrt, ikkje departementet sine faglege vurderingar av kva som er det beste for elevane i desse sakene.

Framstegspartiet er heilt imot instruksen om innstramming av livssynskrav som blei send Utdanningsdirektoratet. Konsekvensen av denne instruksen var at ei rekkje skular fekk avslag frå Utdanningsdirektoratet grunna manglande livssynstilknyting. Dette medførte bl.a. at Akademiet ikkje fekk etablere seg på Ski og i Lillestrøm. Det er òg ei rekkje andre skular som har fått avslag med denne grunngjevinga, som har kome opp i debatten her frå andre representantar. Vi i Framstegspartiet synest den grunngjevinga er heilt, heilt urimeleg.

Praktiseringa som har vore sidan 2024, då Utdanningsdirektoratet fekk ny instruks frå departementet, har medført at færre friskular har fått etablere seg, og at den grunnleggjande retten elevane og foreldra har til å velje skule, har blitt svekt, då færre har fått lov til å etablere seg, og tilbodet har blitt mindre. Det bidreg sjølvsagt til mindre mangfald i tilbodet til elevane.

Framstegspartiet meiner det er riktig at vi skrotar den instruksen og lovendringa som har blitt gjort, og sørgjer for at elevane og foreldra får reell valfridom, uavhengig av kor i landet dei bur.

Finn Krokeide (FrP) [13:03:07]: Det var stor glede i hele Ottadalen og spesielt i Lom den 19. januar i år. Etter en lang og seig kamp mot overmakten, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og MDG i Innlandet, seiret lokalsamfunnene i Ottadalen til slutt, og Jotunheimen vidaregåande skule fikk offentlig godkjenning som privatskole. Lokalsamfunnenes kamp ble foranlediget av at Arbeiderpartiet løp fra valgløftene sine i forhandlinger med Høyre – et tospann der man blir stadig likere hverandre, og som samarbeider i stadig flere saker. Resultatet denne gangen av samarbeidet mellom norsk politikks nye radarpar ble nedleggelsen av den videregående skolen i Lom.

Gjennom en oppvisning i skaperkraft, dugnadsånd og samhold mellom lokalsamfunnene i Ottadalen ble det på en helt enestående måte etablert en privatistskole på det som må være rekordtid for et sånt prosjekt. Vågå, Lom og Skjåk lot seg ikke knekke. Det neste slaget sto om offentlig godkjenning som privatskole. Igjen sto makkerparet Arbeiderpartiet og Høyre i Innlandet på motsatt side, og særlig Høyre var tydelig i sin motstand mot denne privatskolen. Den skulle ikke ha noen offentlig godkjenning. Dette private initiativet skulle man ikke ha noe av.

Dette foranlediget at Fremskrittspartiet fremmet et representantforslag om å gi Jotunheimen privatistskule offentlig godkjenning som privatskole, noe som sammen med det andre forslaget som nå er til behandling, medførte at Arbeiderpartiet i regjering så skriften på veggen, og at det ikke var noen vei utenom å gi skolen offentlig godkjenning, noe som ble klart den 19. januar i år. Det hardføre folket i fjellbygdene i Ottadalen hadde vunnet igjen.

Den oppryddingen Arbeiderpartiet nå har gjort av den situasjonen som ble skapt av Arbeiderpartiet og Høyre i Innlandet, er imidlertid ikke helt fullendt ennå, for det går elever på Jotunheimen vidaregåande skule som risikerer ikke å få førstegangsvitnemål når de fullfører sitt utdanningsløp til sommeren. Den situasjonen som her har oppstått rundt usikkerheten om elevene vil få førstegangsvitnemål når de går ut av skolen i Lom, er på ingen måte elevenes skyld eller deres ansvar. Denne situasjonen er politisk skapt av Arbeiderpartiet, Høyre og MDG i Innlandet. Det bør derfor også finnes en politisk løsning på den.

Den politiske løsningen ligger i forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og Rødt, hvor regjeringen bes sikre at nåværende elever ved Jotunheimen vidaregåande skule som fullfører videregående i 2026, får rett på førstegangsvitnemål. Jeg vil derfor avslutte med å appellere til representantene fra Arbeiderpartiet og Høyre i denne sal om å ta ansvar for å rydde opp i den situasjonen ved å støtte dette forslaget, slik at elevene på Jotunheimen vidaregåande skule blir garantert retten til førstegangsvitnemål.

Erling Sande (Sp) [13:06:00]: Eg har nokre kommentarar til debatten som no går mot slutten. Innleiingsvis kritiserte både saksordføraren og representanten Melby frå Venstre Senterpartiet fordi vi hadde uttalt tydeleg til VG at behandlinga av søknaden om Jotunheimen privatskule var ein prøvestein med tanke på privatskulelova og den debatten som har oppstått kring om kommunane har eit veto i desse sakene.

Eg synest representanten Melby i replikkvekslinga viste tydeleg kvifor det var ein god prøvestein. Det er fordi vi i dette tilfellet har ein søknad som blir vurdert å fylle dei krava ein stiller til privatskular. Skulen er distriktspolitisk viktig. Det som blir vekta, er eit omtrent knappast mogleg fleirtal i fylkeskommunen i deira innspel. Det er viktig å presisere når det gjeld det offentlege skuletilbodet, at fylkeskommunen si rolle er å avgjere det vidaregåande offentlege skuletilbodet, men at dei i desse sakene skal melde sitt syn til direktorat og departement. Når alle krava er oppfylte, men eit knappast mogleg fleirtal i fylkeskommunen blir brukt som argument, finst det vel knappast ein betre prøvestein på om lova fungerer etter intensjonane.

Det er difor svært gledeleg at departementet har vurdert at den skulen kvalifiserte, og at ein fekk dei nødvendige løyva til å etablere ei vidaregåande utdanning privat i Lom. Som det så rett blei påpeika av representanten Fasteraune, har dette vore jobba kjempehardt for, lokalsamfunn og næringsliv har stått skulder ved skulder, og det lokale engasjementet har sikra at ungdomane no har eit skuletilbod.

Eg trur kritikken frå Venstre og KrF til ein viss grad òg handlar om at det er ulike syn politisk mellom våre parti på korleis ein vektar mellom ein sterk offentleg fellesskapsskule og livsynsskular og skular med pedagogiske alternativ som eit supplement. Det er heilt fair, men då er det jo verdt å minne om at ein del av dei posisjonane som våre tre parti hadde felles ved tusenårsskiftet, er det kanskje Senterpartiet som står opp for no, mens Venstre og KrF har bevega seg betydeleg.

Når det gjeld det lause forslaget som omhandlar instruksen til departementet og kravet om å dokumentere behovet for ein skule med eit visst livssyn, står vi i lag med fleirtalet i merknadene som peikar på at det ikkje er riktig intensjon at det skal vere ein del av vurderingane i ein instruks. Vi vil difor støtte forslaget, slik det no er formulert av representanten Tybring-Gjedde.

Øystein Mathisen (A) [13:09:11]: En kjerne i denne debatten og det vi snakker om her, er noe av det vanskeligste som kan skje både i et kommunestyre og i et fylkesting, nemlig debatten om å måtte legge ned en skole. Jeg har selv vært kommunepolitiker i mange år. Jeg er heldig med å ikke ha måttet stå i en sånn debatt som mange har måttet stå i. Man må veie mange hensyn opp mot hverandre, det er tøffe debatter, og det er svært nært folk og barns liv. Kommunene er førstelinjen i veldig mye av velferden vår, og kommunepolitikerne må ta tøffe, helhetlige avgjørelser for hvordan de skal balansere de økonomiske rammene de har, og alle tjenestetilbudene de må levere på.

Ordlyden som ligger i loven om vesentlig vekt, synes jeg skal speile den store og tunge oppgaven de har fått. Vi har gitt dem de økonomiske rammene og de tunge oppgavene de har fått, og det er ingen lett jobb. Jeg skal ikke stå her på Stortingets talerstol å bestemme og tenke at jeg vet bedre om prioriteringene som må gjøres ute i alle de norske kommunene og alle de norske fylkeskommunene. Det er viktig at de har tilliten til å gjøre den jobben, for det er noe av det vanskeligste og tøffeste en kommune- og fylkestingspolitiker må stå i.

Flertallet er ofte knapt, men det er knapt i disse avgjørelsene i mange saker. Til tross for det, er dette likevel det nærmeste vi har i et demokrati med et flertall som må styre.

I denne perioden har det blitt opprettet flere privatskoler, så det som ligger om vesentlig vekt, er ikke noe absolutt. Det er ikke noe som har stoppet. Vi har også en nylig sak der ministeren gikk mot et lokalt flertall. Det viser at det heller ikke er noen vetorett på dette.

Jeg er veldig opptatt av at endringene og måten vi tolker saker på her i stortingssalen, ikke må gjøre jobben vanskeligere for kommunepolitikerne der ute. Jeg er glad jeg ikke trenger å stå i alle disse debattene om skolestruktur der ute, og jeg er glad jeg heller ikke er ministeren som må ta avgjørelsen når det kommer på dens bord, da mange hensyn må vektlegges.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:11:27]: Jeg har behov for å legge til en viktig utdyping i lys av det Senterpartiets representant Sande sa fra talerstolen i stad. Jeg vil vise til formålet med privatskoleloven, som nettopp er å medvirke til at det kan opprettes og drives private skoler, slik at elever og foreldre kan velge andre skoler enn de offentlige. Privatskolene må drive sin virksomhet på et av de grunnlagene som er listet opp i loven, og blant disse grunnlagene er livssyn.

Som sagt er godkjenningsordningen i det store og hele den samme som kom i stand etter forliket i 2007, og kjernen i lovgivningen er å ivareta muligheten for å etablere private skoler som representerer et tydelig alternativ til den offentlige skolen.

Presiseringen i instruksen til Udir av desember 2024 hadde som formål å sikre at loven praktiseres i tråd med de føringene som lovgiver har gitt, og forhindre at livssynsgrunnlaget uthules. En slik presisering bør være helt ukontroversiell. I instruksen bes Udir bl.a. om å vurdere om skoletilbudet som søkes godkjent, samlet sett framstår som gjennomførbart og reelt i henhold til livssynsgrunnlaget.

Jeg vil også understreke, egentlig som svar til Senterpartiet, at instruksen ikke setter krav til at elever eller foresatte skal måtte dokumentere at de formelt tilhører eller identifiserer seg med et bestemt livssyn. Det følger av instruksen at søker konkret bør underbygge at det er et reelt behov for skoletilbudet det søkes om, med hensyn til både godkjenningsgrunnlag og elevtall. Ingen avslag er begrunnet utelukkende med henvisning til manglende behov for en livssynsskole. Det følger av lovens forarbeider at behovet for den omsøkte skolen skal vektlegges som en del av den skjønnsmessige vurderingen, men at det som utgangspunkt ikke alene vil kunne begrunne et avslag.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [13:13:52]: Jeg vil starte med å understreke at det at man skal ha et reelt alternativ, og at livssyn skal representere et reelt alternativ, er jeg enig i at er riktig i tråd med forarbeidene, hvor det ble innført som et kriterium. Men hva skolene må dokumentere for å kunne være det reelle alternativet, er ikke opp til kunnskapsministeren alene å definere i en instruks til Utdanningsdirektoratet. Det må forankres på Stortinget.

Det framgår allerede fra forarbeidene at en skole bl.a. må synliggjøre verdigrunnlaget sitt i stiftelsesdokumenter, i læreplanen som helhet og i relevante fag. Det å innføre et krav om at de attpåtil må dokumentere at elevene, eller potensielle elever, etterspør skolen på grunn av livssynet den representerer, er da et nytt kriterium som har blitt sendt til Udir gjennom en instruks som jeg ikke kan se noe som helst sted i forarbeidene.

Det er vel en grunn til at bare noen måneder etter at denne instruksen ble sendt, sendte kunnskapsministeren på høring forslag til to nye lovendringer. Den ene lovendringen er at de som søker om å bli en friskole, selv må dokumentere tilhørighet til livssynet. En som søker om å bli en kristen skole, må selv tilhøre en menighet, f.eks. Det ble kraftig kritisert i høringsrunden. Det andre kriteriet var nettopp det kriteriet vi debatterer i dag, nemlig at man også må dokumentere at elevene etterspør livssynet. Det ble også kritisert i høringsrunden.

Jeg vil tro at en av årsakene til at kunnskapsministeren sendte disse to lovforslagene på høring, var nettopp fordi hun så at det ikke bare var gjennom en instruks å presisere dette for Utdanningsdirektoratet; det måtte også forankres på Stortinget. Derfor er jeg glad for at det nå er et flertall på Stortinget som sier at det ikke er slik loven skal tolkes. Ja, det skal være et reelt alternativ, og ja, det skal representere et annet livssyn, men det betyr ikke at skolene selv i en skjønnsmessig vurdering må dokumentere at elevene etterspør det livssynet.

Det må jeg si jeg er glad for, for jeg synes det har fått en del absurde utslag i en del avslag som har kommet. Det er avslag der fylkeskommunen eller vertskommunen er for skolen, men de får likevel avslag, og hvor avslaget bærer preg av nettopp det jeg tror stortingsflertallet her ikke ønsker, nemlig at det skal være en slags test på elevenes livssyn om en skole kan etablere seg eller ikke.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:16:25]: Jeg skal være kort, for jeg ser at man er klar for neste sak i salen. Jeg har behov for å presisere og svare på det er som komitélederen løfter på talerstolen nå, nemlig forslaget som har vært på høring. Det er foreslått i det forslaget å gå lenger enn det som følger av dagens lov og forarbeider. Kunnskapsdepartementet har foreslått at Utdanningsdirektoratet kan legge avgjørende vekt på behovet, men instruksen åpner ikke for at behovet skal kunne tillegges avgjørende vekt; den forholder seg til gjeldende lov.