Aleksander Øren Heen (Sp) [11:20:02]: Eg takkar for svaret, men det er jo ein stor bekymring no i desse lokalsamfunna knytt til både det at ein fjernar eit viktig tenestetilbod lokalt, og at dette gjeld ein stor del av drifta på dei aktuelle sjukehusa, og at det som då blir igjen, er eit mykje mindre tilbod og ein svekt beredskap. Det går òg ut over moglegheita for å kunna yta akutte tenester i ein alvorleg situasjon. Me har altså eit område her no mellom Hønefoss og Voss som blir utan ortopedisk beredskap.

Det er eit område som òg samferdselsministeren bør vera kjent med at har lange tunnelar og krevjande topografi, og det har skjedd og skjer hendingar på dette vegnettet som gjer at det er behov for ein sterk beredskap. Er det noko som samferdselsministeren i diskusjonane i regjeringa òg vil vektleggja? At dette er eit noko spesielt område med fleire av verdas lengste tunnelar – det blir sett stadig nye rekordar på det – vil han vektleggja det i dei diskusjonane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:21:08]: Jeg er helt sikker på at helseforetakene også hensyntar sitt geografiske område og hvordan infrastrukturen ser ut, når de gjør den typen vurderinger. Samtidig gjør helseforetakene noen vurderinger av hvilke tjenestetilbud som skal være på de ulike sykehusene. Jeg tipper at representanten også er enig med meg i at det i hvert fall ikke er irrelevant for helseforetaket å gå inn og se på kostnadene sine når man har en utvikling der det er overskridelser. Det tilhører foretaksmodellens rolle og det styrets oppgave å se på om det er noe man kan gjøre: Kan man ta ned kostnadene på noe vis her uten at det blir for store og vesentlige ulemper for befolkningen og de ansatte? Det er den vurderingen jeg oppfatter at helseforetaket nå er i gang med.

Aleksander Øren Heen (Sp) [11:21:50]: Eg vil følgja opp litt, for no er statsråden inne på økonomi og at det er det som er drivaren bak, og det er heilt riktig. I lag med budsjettforlikspartnarane i Stortinget blei det lagd meir pengar på bordet til helseføretaka, og me hadde eit håp om at det skulle gjera at ein fekk stoppa denne typen prosessar. I staden for ser me at i tillegg til dei endringane som er føreslått på Lærdal, er det òg føreslått endringar i dei prehospitale tenestene langs Sognefjorden. Det er òg snakk om å flytta ein ambulansestasjon 50 km lenger nord, noko som gjer at store delar av den kommunen eg no bur i, områda Sogndal og Balestrand, får veldig lang responstid på ambulanse. Dette er for å spara 5,6 mill. kr. Direktøren i Helse Førde seier at dei ser raude felt i risikovurderinga, men at det er mogleg å gjennomføra dette likevel.

Då er det klart at ein anerkjenner at dette gjev svekt beredskap, men ein gjer det likevel for å spara pengar. Er det noko regjeringa ser på som alvorleg: at ein både svekkjer innhald på sjukehus og dei prehospitale tenestene i det same området?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:22:55]: Hvis vi begynner litt der hvor representanten startet, med budsjettet, er det riktig at sykehusbudsjettet ble økt med 3,4 mrd. kr. Regjeringen fordeler bevilgningene til de regionale helseforetakene basert på den nasjonale inntektsfordelingsmodellen, og de regionale helseforetakene fordeler midlene videre etter egne inntektsfordelingsmodeller som er basert på prinsippene og analysene som er gjort i den nasjonale modellen. Styret i Helse vest og Helse Førde behandlet budsjettet for 2026 den 17. desember, og endelige resultatkrav vil bli fastsatt i februar.

Det er vanskelig for meg – særlig for meg, da, men det ville sikkert ha vært vanskelig for min kollega som jeg er her for også – å gå inn i de vurderingene som nå ligger på bordet i det helseforetaksstyret. De skal gjøre en vurdering, og jeg har tillit til at de gjør grundige vurderinger av alle de forhold som representanten tar opp, for det er klart at det også vil være noe som vil være viktig i en sånn beslutningsprosess.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:27:15]: Jeg beklager at jeg ikke fulgte reglementet, jeg får skjerpe meg til neste runde.

Jeg takker statsråden for et veldig grundig svar på et veldig kort spørsmål – det er tydelig at det hadde stor effekt. Jeg håper de som driver næring i distriktene utenfor Ring 2, får med seg svaret som statsråden ga.

Jeg har lyst til å følge opp litt med tanke på hvilke konsekvenser kø og kaos kan ha. Vi har nettopp fått tall på at flere tusen ansatte i transportnæringen, uansett reisemåte, blir utsatt for vold, trusler og veldig uheldige hendelser. I den forbindelse fikk jeg spørsmål fra en journalist om jeg trodde at kø og kaos i seg selv var et grunnlag for det. Oppfølgingen fra journalisten etter at jeg svarte at nei, det kan være noe, men dog allikevel, var spørsmålet, som jeg viderefører: Er dette noe vi bare må finne oss i, er det en trend i tiden at folk ikke kan oppføre seg?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:28:24]: Jeg er enig, vi må ha nulltoleranse når det gjelder trakassering og voldelig atferd mot dem som jobber i transportsektoren, enten det er drosjesjåføren, vedkommende som står på ferjekaia – billettøren eller hvem det måtte være der – eller om det er togkonduktøren. Derfor har vi vært veldig opptatt av det når den typen saker har kommet, vi har gitt veldig tydelige styringssignaler om hva som er våre forventninger. Alle i Norge har krav på et trygt arbeidsmiljø uansett hva de jobber med. Det må vi legge til grunn. Når dette skjer, må Vy, som f.eks. har ansvar for konduktørene, gjøre en jobb for å sørge for at deres ansatte har en trygg hverdag.

Når det gjelder et konkret eksempel, kan jeg nevne at Vegvesenet satte i gang et arbeid med å opplyse ferjepassasjerer om hvordan man oppfører seg på en ferjekai, fordi det har vært tendenser til at man har kjeftet på ansatte medarbeidere, som jo er der for å gi passasjerene en trygg reisehverdag. Dette må vi bare jobbe med.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:29:23]: Jeg er helt enig i den beskrivelsen som statsråden gir. Med det snøværet som har vært i det siste, er jeg helt overbevist om at en del brøytebilsjåfører har vært utsatt for både det ene og det andre, selv om det ikke er transport som sådan.

Jeg møtte tilfeldigvis en tidligere statssekretær fra Senterpartiet – som nå jobber i Oslo-politiet – på et lokaltog som til stadighet er forsinket. Når det gjelder hvilket politidistrikt, tror jeg det var Stovner, men det er jeg ikke sikker på. De patruljerer jevnlig på togene for å sjekke at ting går ordentlig for seg. Mener statsråden at det er noe som politiet skal bruke tiden sin på, eller er det andre konkrete eksempler på folk som kan holde ro og orden og sikre arbeidsmiljøet til de ansatte?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:30:19]: Jeg skjønner hvor representanten vil med spørsmålet sitt, men det er nok ikke mitt lodd å bestemme hvor politiet skal gjøre jobben sin. Hvis de mener det er riktig å bruke tid på å være om bord i et tog, er de der. De kan være på jakt etter kriminalitet, så slik må det være. Hvis representanten er opptatt av om vi fra transportsektorens side kan bruke andre krefter for å holde orden, er selvfølgelig svaret på det ja. Man bruker vektertjenester i kollektivtransporten av og til når det er behov for det. Men jeg tror ikke det ene utelukker det andre.

Bård Hoksrud (FrP) [11:33:54]: Når EU kommer til å gjøre det, kunne det jo vært en mulighet til å kunne gjøre det tidligere i Norge. Jeg oppfatter at statsråden sier at han har tenkt å innføre det, men kunne man ikke da gjort det med en gang? Fremskrittspartiet mener at vektgrensen for B-førerkort skal heves for alle kjøretøykategorier. Vi har fremmet forslag om det i Stortinget, og flertallet på Stortinget bestemte før sommeren det statsråden sa var unntak, at også vektgrenser for bobiler skal heves til 4 250 kg. Så hvis statsråden legger opp til en rask gjennomføring av denne endringen, kan det faktisk være på plass til bobilsesongen starter til våren.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:34:29]: Jeg kjenner til denne debatten. Bobil som også er kommet inn, skal innføres i EU-systemet fra 26. november 2029. Så er spørsmålet, som representanten sier, hvorfor vi ikke kan gjøre det raskere. Det er slik at fram til nytt førerkortdirektiv er innlemmet i EØS-avtalen, har ikke vi nasjonalt handlingsrom til å gjennomføre slike endringer. Gjeldende førerkortdirektiv angir felles bestemmelser om førerkort i EØS-landene, og det gir ikke adgang til å fastsette slike nasjonale tilpasninger. Det kan man jo si er synd, men slik er det.

Bård Hoksrud (FrP) [11:35:09]: Det er greit at statsråden svarer det, for jeg opplever at det har vært et stort flertall i Stortinget som har vært veldig tydelig på at dette ønsker vi å innføre, og vi ønsker å innføre det kjapt. Det har selvfølgelig også vært en diskusjon om man da må ha en spesiell opplæring i tillegg til det man har i dag. Fra Fremskrittspartiets side ønsker vi ikke det. Men det betyr altså at det statsråden sier, er at det er tidligst i 2029 det er en mulighet. Har man noen muligheter til også å kunne fremme et lovforslag eller på annen måte sørge for at man kan framskynde dette og følge opp det som er Stortingets flertalls ønske?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:35:45]: Vi hadde den debatten i stortingssalen da det forslaget var oppe til debatt. Jeg sa om lag det samme da, at vi ikke har et handlingsrom til å gjøre de endringer på egen kjøl. Derfor må vi vente på at dette blir en del av EU-systemets rettsregler og en del av EØS-avtalen.

Det jeg kan love, er at vi i hvert fall skal gjøre vårt for at vi skal være helt synk med EU-systemet og i hvert fall ikke komme bakpå på noen som helst vis i dette spørsmålet. Jeg skjønner at dette er viktig for dem som kjører bobil.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:39:07]: Eg ferdast dessverre ganske mykje på vegane. Eg køyrer ca. 1 100 kilometer i veka og ser veldig mykje rart. Både på E6 nordover, på rv. 15 osv. er det ganske mykje vegarbeid. For eksempel på Tretten, der det er eit par hundre meter kor det har stått eit 50-skilt i ei 80-sone. Det var jo vegarbeid på Tretten då dei bygde ny bru der, og vegen er altså akkurat like brei der som resten av vegen, men det er nedskilta frå 80 til 50 i to hundre meter. Det er ganske så uforståeleg, og det har etter mitt skjøn ingenting med vegarbeid å gjere. Det same gjeld på rv. 15 lenger nord. Der har det vore akkurat same opplegget. Dei mest farlege er jo desse skilta som vert sett igjen, og gløymt igjen. Når ein kjem på glatt føre og det plutseleg i 110-sona står eit 70-skilt, då skjønar alle kva som skjer med nye, moderne bilar.

Spørsmålet vidare er: Har Statens vegvesen tenkt å ha system som fangar opp dette betre? Det må vere sånn at det er folk i Statens vegvesen som ferdast på desse vegane og klarar å fange opp dette betre?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:40:10]: Ja, som jeg sa i det første svaret mitt, følger Statens vegvesen opp det med kontroller, og det brukes ganske store ressurser på kontroller. Men vi kan jo ikke – og det tror jeg representanten er enig i – ha en ressursinnsats som gjør at man er overalt hele tiden, så det vil jo kunne oppstå situasjoner hvor dette ikke er i tråd med regelverket.

Nå vet ikke jeg om det eksempelet representanten Sve trekker fram, er sånn, men det kan noen ganger være forvirring knyttet til dette med at skiltene faktisk skal stå fordi det kan være en eller annen svakhet ved rekkverket, eller et eller annet som ikke nødvendigvis den alminnelige trafikant vet om. Vi må også ta høyde for at det kan være tilfellet i noen av disse sammenhengene.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:40:51]: Eg hadde eit spørsmål tidlegare til statsråden angåande det med digital skilting, som er veldig fornuftig i forhold til anleggsarbeid som går i veka, men der det er opphald i helgane. I dagens verd ville det vore ei enkel sak med digital skilting å gå frå å nedskilte til 50-60-70 og opp att på 80 når det ikkje er anleggsarbeid.

Det var eit positivt svar frå statsråden, eigentleg. Eg har fått veldig mange meldingar om at dette er noko som ein eigentleg burde vurdere. Er dette noko som statsråden vil sjå litt nærare på? Digital skilting vil ta vekk ganske mykje av utfordringa innanfor skilting, på veldig mange område.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:41:29]: Det vil i alle fall være enklere for anleggsentreprenørene å håndtere daglige endringer i skilting i forbindelse med arbeidstid og arbeidstidsopphør. Men dette vil jo også ha en kostnadsside, og det er noe som må vurderes inn i de enkelte anbudsprosesser osv. Om staten skal ha dette som et generelt krav p.t., er jeg ikke så sikker på, men at vi går i den retningen, tror jeg representanten har rett i.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:45:08]: Jeg takker statsråden for svaret. Det inneholder en del positive elementer.

Lange køer, manglende informasjon, svikt i bagasjehåndteringen og i ytterste konsekvens at reisende mister flyavganger sine, skjer altfor ofte ved Tromsø lufthavn, Langnes. Fremskrittspartiet aksepterer ikke at dette får bli den nye normalen ved flyplassen, for Tromsø lufthavn er kritisk infrastruktur i Nord-Norge. Veldig mange ruter, særlig på kortbanenettet, går videre fra Tromsø lufthavn. Det er også en veldig viktig flyplass for pasienter i hele Nord-Norge som skal til behandling eller har legitime ved UNN Tromsø. Så spørsmålet til statsråden er: Vil han sørge for at Avinor gjennomfører de nødvendige tiltakene som han beskrev i sitt første svar, så raskt som overhodet mulig, for å bedre infrastrukturen og bedre passasjerflyten ved Tromsø lufthavn, Langnes?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:46:01]: Representanten og jeg er enige om at her må noe gjøres, og derfor er det hyggelig at noe allerede pågår, og at man har påbegynt planlegging og utviding av kapasiteten. Det nevnes også et tiltak som ikke er åpenbart populært, og det er å begrense rutetrafikken og ikke ta inn flere, eller i hvert fall håndtere den. Det ville sikkert turistnæringen være negativ til, men ut fra det jeg hører representanten si, tipper jeg han er enig med meg i at de primærbehovene som lufthavnen har, vil være det aller, aller viktigste. I valget mellom en overbelastet lufthavn som kanskje ikke klarer å levere, eller å si nei noen fly, får man gjøre de vurderingene. Dette er jo tiltak som man kan gjøre. Det er på ingen måte optimalt. Det optimale hadde vært at flyplassen sto der med den kapasiteten som den hadde behov for, akkurat nå. Det klarer vi ikke å levere på, så da må vi gjøre det beste vi kan ut av situasjonen.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:46:51]: Statsråden svarer ikke på om han er villig til å presse på for at dette skal skje raskt. Han beskrev veldig mange fornuftige og positive tiltak, både på utsiden av terminalen og i selve terminalen. Så spørsmålet er: Hvor raskt kan man få disse tiltakene på plass? For vi har ikke mulighet til å vente tre, fire, fem år. Tromsø lufthavn er som sagt en pengemaskin for Avinor, og man burde være villig til å investere penger på en flyplass som genererer inntekter for Avinor-systemet. I forlengelsen av det, siden man snakker om selve trafikken til flyplassen: Man har jo et par andre flyplasser ikke så langt unna, bl.a. Bardufoss lufthavn og Alta lufthavn, som man kan rute noe av trafikken til, og man kan også gjøre noen rutejusteringer. Vil statsråden vurdere, ganske snart, hvordan kapasiteten ved Bardufoss lufthavn og Alta lufthavn kan ses i sammenheng med kapasiteten ved Tromsø lufthavn og utnyttes bedre?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:47:49]: For det første sa jeg i mitt svar at det nå legges opp til å bruke 1 mrd. kr de to nærmeste årene til å håndtere flyoppstillingsplasser. Så det er raskt, det skal i gang nå.

Med Avinor-systemet er jo den grunnleggende tenkningen rundt den modellen at det er en selvfinansierende enhet hvor vi finansierer de ulønnsomme lufthavnene med inntektsstrømmene fra de lønnsomme. Det er ikke noen carte blanche i systemet sånn at hvis du går i pluss, kommer alle investeringene til deg. Da ville Gardermoen hatt veldig gode tilganger på investeringsmidler hele tiden.

Representanten kjenner nok til at etter pandemien har luftfarten vært i en krevende situasjon. Vi er ennå ikke tilbake på de trafikktallene som var før pandemien, og det har svekket inntektsmodellen i Avinor. Det er en del av bildet som gjør at det ikke bare er å knipse i gang nye investeringsprosjekter. Det ville i så fall være å velte kostnadene over på luftfarten.

Bård Hoksrud (FrP) [11:51:44]: Nå sa statsråden – i hvert fall to ganger, tror jeg – at det har høy prioritet. Denne regjeringens definisjon av «høy prioritet» er jeg litt spent på, for dette er en sak de har holdt på med i over ett år. Det har vært satt ned ekspertutvalg, og Helsedirektoratet har sett på saken. Svenskene har valgt å gå bort fra å bruke denne metoden. Jeg har lyst å sitere en lege, Thea Melsen Sudmann, som beklager dette:

«Det smerter meg å gjennomføre denne testen på pasientene mine. Det å frata noen førerkortet på bakgrunn av en test som vi vet er dårlig egnet, opplever jeg som vanskelig, selv om dette er et krav i regelverket som jeg er forpliktet til å følge.»

Det er alvorlig at man sier dette. Det er flere hundre mennesker som har mistet førerkortet sitt uten grunn. Det har nesten vært som å slå kron og mynt om å få beholde eller miste førerkortet sitt.

Kan statsråden akseptere at flere hundre mennesker har mistet førerkortet på grunn av en test som ikke følger opp det den egentlig skal gjøre?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:47]: At trafikantene oppfyller nødvendige helsekrav, er åpenbart en forutsetning for trafikksikkerhet for oss alle. Som redegjort for, er både helse- og omsorgsministeren og jeg oppmerksomme på at dagens testing av synsutfall kan være upresis. Vi vurderer derfor å erstatte den med en bedre test og om mulig utvide bruken av kjørevurdering. Ny kunnskap gir muligheter for nye og bedre tiltak for å sikre at trafikantene oppfyller de nødvendige helsekravene, og for å sikre at gjeldende regelverk, rutiner og praksis ikke skal gi feilaktig utslag.

Formålet med helsekravene – i dette tilfellet å sikre at trafikantene har nødvendig synsevne til å kjøre bil – må likevel også løpende ivaretas. Vi kan derfor ikke slutte å teste synsutfall i påvente av nytt regelverk. Det ville være en uakseptabel risiko for både sjåføren som testes og ikke minst også for andre trafikanter.

Jeg kan også nevne at ifølge en opplysning jeg nå har fått, har Sverige nylig endret metode for synsfeltundersøkelser til Esterman-metoden. De har tidligere brukt en annen undersøkelse av sentralsynsfelt, som åpnet for å tillate et noe større utfall enn tidligere. Så her er det tydeligvis flere land som er på leting etter det som er den beste metoden.

Bård Hoksrud (FrP) [11:53:52]: Det er nok flere land som er på leting etter den beste løsningen, men vi har et av de strengeste regelverkene i Europa. Vi er enig i det som sies om helsekravene, men når det viser seg at sannsynligvis to tredjedeler av de som mister førerkortet, ikke skulle mistet det, gjør det noe med folks hverdag og livssituasjon. Det er svært utfordrende at staten bruker en ordning som er som russisk rulett, og at det er tilfeldigheter som avgjør om man får fortsette å ha førerkortet eller ikke.

Statsråden må svare meg på utfordringen om «høy prioritet». Er det ett år, to år eller tre år? Hvor lang tid er «høy prioritet», og hva betyr det at man jobber raskt med saken? Jeg har stilt statsråden spørsmål om dette før, og jeg har stilt helseministeren spørsmål om dette før, så det er ikke en ny problemstilling. Man ser et direktorat som bruker veldig lang tid, og jeg opplever heller ikke at ekspertutvalget har hatt dialog med organisasjonene som er veldig opptatt av dette.

Vil man nå sørge for at dette blir gitt høy prioritet, og at det blir rask framdrift?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:54:56]: Jeg kan bekrefte at vi ønsker rask framdrift, og at det har høy prioritet.

Litt om hvordan dette har slått ut: Dette er bekymringsfullt, og det er derfor vi går inn i dette. Helsedirektoratet opplyser at statistikken for årene 2018–2021 viser at omtrent 550 personer har mistet førerretten årlig fordi de ikke oppfylte helsekravene for syn. Denne kategorien omfatter alle krav til synsfunksjoner, ikke bare synsfelt. Hvor stor andel det er av disse som gjelder synsfeltutfall, er ikke spesifisert i direktoratets tall, men Helsedirektoratet opplyser at de ikke har noe grunnlag for å slå fast at noen har mistet førretten ved en feil. De avgjørelsene som er tatt, skal være fattet etter gjeldende regelverk. Men debatten går.

Amalie Gunnufsen (H) [11:58:44]: Det er gledelig at ting går bedre i landet under ett, men det er jo en mager trøst for dem som er avhengige av Sørlandsbanen for å komme seg på jobb i tide. Totalt skulle det vært 5 860 togavganger på Sørlandsbanen i 2025. Per desember 2025 viste statistikken at det var 2 466 innstillinger. Det er aller mest krevende nettopp for dem som er avhengige av toget hver dag for å komme seg på jobb i tide.

I høst har det vært måneder der nær hvert fjerde tog har vært innstilt på grunn av feil på togsettet. Det er helt riktig som statsråden sier, at vi vil få nye tog sommeren 2028, men det er to og et halvt år til. Det er akkurat derfor mitt forrige spørsmål var: Hvilke kortsiktige grep ser statsråden at vi kan gjøre? Jeg vil gjerne stille et tilleggsspørsmål: Om statsråden bodde i Hægebostad og jobbet i Kristiansand, hadde statsråden da – etter å ha hørt disse tallene – turt å togpendle?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:59:45]: Jeg nevnte i mitt svar at direktoratet nå rapporterer at det gjøres en rekke tiltak for å bedre situasjonen og få flere tog i trafikk. Det handler mest sannsynlig om å ha en vedlikeholdsinnsats på togmateriellet for å få det til å fungere bedre.

Det er en kjensgjerning – det er i hvert fall min oppfatning – at det i Norge ble brukt for lang tid på å komme til konklusjonen om å kjøpe inn nytt togmateriell. Det burde vært gjort på et tidligere tidspunkt. Nå er de togene satt i bestilling, og de kommer fortløpende. Dessverre har det også vært forsinkelser på noen leveranser. Det er veldig dårlige nyheter for togpassasjerene, samtidig som vi får håpe at de holder ut og ser at det kommer lys i den andre enden av tunnelen, og at det ikke er toget som kommer imot.

Amalie Gunnufsen (H) [12:00:34]: Som sagt var spørsmålet mitt nettopp om de kortsiktige tiltakene, for det er folk som på grunn av det fantastiske togtilbudet vi egentlig har på Sørlandsbanen, har valgt å bosette seg i små kommuner i Indre Agder, som vi ønsker at det skal flytte folk til, fordi de har muligheten til å ta Sørlandsbanen og jobbe i byene. Men det er omtrent ikke et reelt alternativ lenger. Man ser jo allerede at trafikkgrunnlaget på Sørlandsbanen er fallende, og det er all grunn til å tro at det også har å gjøre med den manglende punktligheten og alle kanselleringene på toget.

Det er altså sånn at vi kjører rundt med over 25 år gamle tog på Sørlandsbanen. Det er et stort vedlikeholdsbehov, og noe av vedlikeholdet tas jo mens vi snakker sammen akkurat nå. Det gjør også at en rekke tog er kansellert som følge av vedlikeholdet som må tas.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:01:36]: Det er dessverre sånn at også det å fikse togsettene og ta dem ut av trafikk for vedlikehold gir innstillinger av togsett. Det er også sånn at det å fikse infrastruktur og gjøre tiltak på banen betyr at vi må ha tid til å jobbe i sporet. Det kan føre til innstillinger. Det er sånn i jernbanesammenheng at også det å fikse jernbanen kan ha konsekvenser for passasjerene. Det er ingen måte å komme rundt det på; det må allikevel fullt ut gjøres.

Anne Grethe Hauan (FrP) [12:04:32]: Me har sett fleire døme på at tog står, deriblant i dag. Kapasiteten sviktar, og mykje av godstransporten er samla i nokre få knutepunkt. Når det skjer, får det raskt store konsekvensar, ikkje berre for transport, men òg for forsyning og beredskap generelt. Kva vurderingar har regjeringa gjort av sårbarheita i dagens godssystem, og kvifor blir ikkje Kopstad brukt som eit konkret tiltak for å styrkja beredskapen, sjølv om det er privat?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:05:03]: Regjeringen, og for så vidt også Stortinget, har i forbindelse med Nasjonal transportplan gjort vurderinger av hva slags godsstrategi vi skal ha. Det er særlig pekt på Alnabru og Trondheim som viktige knutepunkter. Så er det i Nasjonal transportplan lagt opp til at vi skal gjøre kapasitetsøkninger, eller øke muligheten for å framføre gods, på strekningen Oslo–Trondheim og også Oslo–Narvik, og der er man allerede i gang med bl.a. krysningsspor på Kongsvingerbanen. Det er denne godsstrategien som ligger til grunn i Nasjonal transportplan, og som vi forholder oss til.

Anne Grethe Hauan (FrP) [12:05:43]: Når staten gjev klarsignal til at prosjekt kan planleggjast vidare, set det i gang ganske store prosessar. Bedrifter og andre aktørar bruker tid, kompetanse og pengar på planlegging og førebuing, i tillegg til at staten følgjer opp. Når sånne prosjekt blir ståande på vent over tid, utan tydelege avklaringar, har det ein kostnad, ikkje berre økonomisk, men òg i form av usikkerheit og svekt tillit. Har regjeringa vurdert kva det kostar, og kva signal det gjev, når prosjekt med tydeleg samfunnsnytte stoppar opp etter at aktørar har fått klarsignal til å gå vidare?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:06:19]: Dette prosjektet er jo et eksempel på at staten har ordninger for å bidra. De kan dekke 50 pst. av kostnadene på jernbanesiden, altså anleggskostnadene. Vegvesenet kan også være med og dekke kostnader på veisiden. Det er likevel sånn at selv om vi har den type ordninger, vil det ikke oppstå nye penger til formålet. Det må prioriteres innenfor Statens vegvesens budsjetter.

Dette er ikke nødvendigvis tiltak som ligger på verken samferdselsministerens eller Stortingets bord. Dette er ofte mindre investeringer som ligger innenfor fullmakten til Statens vegvesen. De har mange prosjekter de skal prioritere mellom, og da kan f.eks. et ras- og skredsikringsprosjekt være vurdert viktigere enn dette – det vet ikke jeg. Det er den type vurderinger Vegvesenet i så fall gjør.

Haagen Poppe (H) [12:10:04]: Det er signaler det gleder meg å høre.

Konkursen i Sandefjord rammer nå omkring 174 studenter. Som statsråden nevner, er det ikke veldig mange andre som har dette utdanningstilbudet. Av andre er den desidert største OSM i Arendal, på Gullknapp, og i overkant av 80 av studentene fra Sandefjord har nå søkt seg inn der. Som statsråden sier, er problemet der at de ikke får lov til å operere i nærheten så hyppig som de ønsker seg, og som behovet tilsier, og man har et sterkt behov for en stedlig flytårntjeneste. Boeing har anslått et pilotbehov globalt de neste 20 årene på 674 000 nye piloter. Bare de norske anslår 100–200 piloter hvert eneste år. Vil det være aktuelt for statsråden å øke eller omfordele de ikke-statlige tilskuddene til flyplasser der man ser et vesentlig økt behov for flere flybevegelser, når det er et samfunnsbehov for opplæring?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:11:10]: Hvis representanten tenker på de midlene som Samferdselsdepartementet har og som overføres til fylkeskommunene, er jo det til å håndtere lufthavner som er private og har trafikk. Det er altså flyplasser med passasjerdrift de midlene går til, så det vil ikke være riktig å bruke den typen midler til det formålet. Jeg tror jeg vil spole tilbake til det jeg sa i mitt opprinnelige svar, som var at vi nå går i gang med en kartlegging for å få en oversikt over hva som kan være det aktuelle behovet for piloter i Norge. Det vil i hvert fall sette oss i stand til å ta denne diskusjonen på en enda bedre måte. Luftfartstilsynet gjør nå sitt for å sørge for at man klarer å få til ganske smidige overganger for disse som har kommet i en veldig uheldig situasjon, og prøver å hjelpe til slik at de kommer inn i et utdanningsløp hos en annen aktør, når det er mulig. Det er selvfølgelig sikkert noen dilemmaer og problemstillinger knyttet til det, men vi må jo fra samfunnets side forsøke å hjelpe dem som har kommet i en veldig uheldig situasjon.

Haagen Poppe (H) [12:12:13]: Flyskolen OSM Aviation Academy forsyner i dag de norske flyselskapene med ca. 40–50 pst. av pilotene de har behov for, så det er et stort samfunnsmessig behov som dekkes av at man har en flyplass på Gullknapp. Den flyplassen har imidlertid ikke livets rett uten at man får opp flybevegelsene, og for å få opp flybevegelsene må man ha en stedlig flytårntjeneste. Som statsråden nevner, er ikke den ordningen vi har i dag ment å gå til f.eks. å ivareta at man har behov for opplæring. Til sammenligning fikk f.eks. Notodden i 2025 en bevilgning på 19,3 mill. kr uten at det i det hele tatt var noen som helst form for kommersiell aktivitet der. Det er redusert til 10 mill. kr i inneværende år, og det er en erkjennelse, antar jeg, av at jeg har rett i det jeg sier. Er statsråden enig i at en flyplass som mottar statlig støtte basert på et aktivitetsnivå, bør fratas den når det ikke er aktivitet lenger, og vice versa når det er økt aktivitet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:13:21]: Det er riktig at det er et signal fra staten til Notodden, eller primært fylkeskommunen, om at disse midlene primært skal gå til private lufthavner som har rutedrift, altså tilbud til passasjerene. Noen ganger kan man jo være «in between» eller imellom noe fordi man jobber med å etablere noe, så det er jo ikke sånn at hvis man i en eller annen situasjon kommer uten rutetilbud, mister man pengene med en gang, men hvis man over tid ikke klarer å levere på det, kan vi ikke bruke samfunnets ressurser på den måten.

Arild Hermstad (MDG) [12:17:27]: Jeg takker for svaret.

Trump-administrasjonens sabelrasling overfor Grønland setter Europa og NATO-samarbeidet i en alvorlig skvis. Skulle det ende med at USA annekterer Grønland, vil det kunne bli et brudd på NATOs artikkel 1, som slår fast at partene skal avholde seg fra trusler om eller bruk av makt seg imellom. Den 5. januar i år uttalte også utenriksministeren til Aftenposten at ideen om NATO vil være brutt hvis USA annekterer Grønland. Dagen etter slo imidlertid forsvarsministeren fast i et intervju med Nettavisen at NATO-samarbeidet ikke kommer til å rakne.

Spørsmålet er: Deler utenriksministeren forsvarsministeren vurdering eller fastholder han at ideen om NATO vil være brutt ved en amerikansk annektering av Grønland?

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:18:19]: Det er absolutt ingen uenighet mellom forsvarsministeren og meg her. Vi kommer til å jobbe det vi kan for å ta vare på NATO og det transatlantiske fellesskapet, som er viktig for vår sikkerhet. Det er også riktig, som representanten Hermstad påpeker, at nettopp artikkel 1 i NATO-pakten slår fast både hvordan NATO-pakten er basert på FN-pakten, og hvordan man skal avstå fra bruk av makt og til og med trusler om bruk av makt også innad mellom medlemslandene. Det er det jeg viser til med ideen om NATO – det er rett og slett bare å redegjøre for hva NATO-pakten sier.

NATO er viktig for oss, og det er grunnen til at vi nå gjør det vi kan for å unngå at dette skal gå i en utvikling ingen ønsker seg, med veldig tydelig støtte for Kongeriket Danmarks suverenitet og respekt for at spørsmål mellom Grønland og Danmark innenfor riksfellesskapet må avklares av dem og dem alene, ingen andre. Jeg er veldig glad for at nesten alle de 31 medlemslandene i NATO som ikke er USA, også har kommet med tilsvarende støtteerklæringer ikke bare til Danmark, men også til prinsippet om nasjonal suverenitet.

Arild Hermstad (MDG) [12:19:26]: Takk for svaret igjen.

Jeg registrerer og er for så vidt også enig i at det er viktig at Norge ikke skal være det landet som gjør at NATO-pakten svekkes, og at vi også må fastholde at det er nødvendig å holde det gående så lenge som overhodet mulig. Likevel er det heller ingen tvil om at vi må ha åpne øyne for at det som nå skjer, er veldig alvorlig. Vi ser også at EU ser behovet for å styrke samarbeidet mellom landene. Forsvarskommissæren Kubilius mener at medlemslandene bør opprette en kraftfull stående europeisk militær styrke på 100 000 soldater. Det er ett ledd av dette. Jeg vet at regjeringen mener vi skal være tett på i dette samarbeidet, men det er jo begrenset hvor tett på man kan være når man ikke deltar i de demokratiske institusjonene som skal jobbe fram dette grunnlaget.

Spørsmålet er: Hvis NATO-alliansen svekkes til et nivå der den ikke lenger oppleves som en garanti for Norges sikkerhet, hva er regjeringens plan B for å trygge Norges suverenitet?

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:20:33]: La meg først slå fast at NATO har 32 medlemsland. Det er ingen tvil om hvilket som er det største, nemlig USA, men det er altså 31 andre land. De har også forpliktelser overfor hverandre. Garantien er gjensidig mellom alle de 32 landene som er med. Selv i en helt hypotetisk situasjon hvor forholdet mellom USA og de andre landene ble dårligere, gjenstår resten av den forpliktelsen mellom de andre. Man har altså kommandostrukturer, protokoller, rutiner, erfaringer og øvelser som går langt utenpå det noen andre har når det gjelder kollektivt forsvar. Derfor er vårt kollektive forsvar solid forankret i NATO, og det vil det fortsatt være.

Likevel: Det er helt riktig at EU blir viktigere i sikkerhetspolitikken – ikke som et alternativ, men som en fordypning og forsterkning av samarbeidet mellom de europeiske landene. Der er det viktig at både Norge, Storbritannia og Island – altså NATO-land utenfor EU – har et tettest mulig samarbeid med dem om de tingene som hører hjemme i EU, som den europeiske pilaren innenfor det brede transatlantiske samarbeidet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:24:52]: Her åpner statsråden for at det er en mulighet for at de vil gi konsesjon. I Arbeiderpartiets partiprogram står det:

«Arbeiderpartiet vil ikke erstatte SK1 og SK2 til Danmark og ikke legge til rette for nye utenlandskabler, for å redusere prissmitten fra Europa.»

I Fædrelandsvennen, som jeg tidligere refererte fra, skriver statsråd Terje Aasland, fra Arbeiderpartiet: «Vårt partiprogram er helt tydelig på at de to eldste kablene til Danmark ikke skal erstattes (…).» Så det er helt tydelig, det er ingen forbehold. Men her har regjeringen forbehold.

Hvorfor skal regjeringen og Statnett fortsette å utrede hvis man uansett ikke skal erstatte dem? Hva er grunnen til at regjeringen fortsetter dette arbeidet og ikke stopper det?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:25:42]: For det første må jeg igjen få lov til å understreke at det nå ikke er noen konsesjonssøknad eller et ja eller et nei til fornying av disse kablene vi egentlig diskuterer. Det vi diskuterer, er om regjeringen skal gå inn og pålegge Statnett å stoppe en utredning om hva som ville være tilfellet i tilfelle man reinvesterer i disse kablene, og hva som ville være tilfellet i tilfelle man velger ikke å reinvestere i disse kablene. Å få den kunnskapen og den informasjonen på bordet, tror jeg er viktig for oss alle i alle tilfeller, også fordi det er viktig å forstå hvordan det ville påvirke norsk forsyningssikkerhet å miste de kablene man har i dag. Så for Arbeiderpartiet er partiprogrammet vårt veldig tydelig. Vi får ta stilling til en eventuell konsesjonssøknad den dagen den kommer, men å stanse en kunnskapsinnhenting tror jeg ikke er klokt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:26:47]: Vi kunne lese i Nettavisen tidligere i uken at nettleien til norske kunder har gått kraftig opp på grunn av utenlandskabler. RME, Reguleringsmyndigheten for energi, statsrådens tidligere arbeidsgiver, var helt tydelig på at utenlandskablene hadde ført til økte kostnader for folk i Norge.

Statnett er regjeringens eget organ, så regjeringen kan gi beskjed til Statnett og si at utredningen bør stoppes, for det er kostbart. Mitt første spørsmål er: Hvor kostbart er det fortsette utredningen? Mitt neste punkt er: Hvis regjeringen absolutt vil ha en utredning, kunne man sagt at man skulle utrede med utgangspunkt i at man ikke skal fornye disse kablene. Det kunne vært bestillingen. Det som er bestillingen fra regjeringen nå, er stø kurs – utred slik at man kan fatte et vedtak om å bygge nye kabler. Hvis det står i Arbeiderpartiets partiprogram at man ikke skal bygge nye kabler, hvorfor skal man da ikke styre Statnett med et klart mål om at nye kabler ikke skal bygges? Det er bare én grunn til det, og det er at man vil holde muligheten åpen for å bygge enda flere utenlandskabler, som vil føre til større kostnader for det norske folk.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:27:53]: Først må jeg korrigere representanten Vedum litt, for dette handler ikke om å bygge nye utenlandskabler. Det handler om hvorvidt man skal reinvestere i noen kabler som Norge allerede har. Som energiministeren har vært veldig tydelig på, er det uaktuelt å fornye disse kablene f.eks. i et tilfelle hvor det ikke tjener Norges interesser. Vi jobber for å gjennomføre det partiprogrammet vi har gått til valg på, på samme måte som at jeg er sikker på at representanten Vedum hver eneste dag jobber for å gjennomføre mest mulig av det partiprogrammet han selv har gått til valg på.

Det å utrede ulike alternativer – og dette vet sikkert representanten, som er tidligere finansminister – er viktig og klokt. Da vet man hvilke beslutninger man står overfor. Man vet hvilke valg man tar, og man vet hvordan de to tilfellene man eventuelt skal velge mellom, påvirker forsyningssikkerheten vår. Det tror jeg er kunnskap det er klokt å få på bordet av hensyn til Norge og norske beslutninger.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:32:57]: Det kan godt hende at ideen om å jevne ut over tid har noe for seg, men utfordringen er at dette akkumulerte premieavviket er blitt enormt – 70 mrd. kr er jo veldig mye penger. Når det avviket er så stort og man skal hente det igjen og prøve å beregne pensjonskostnadene litt mer i overensstemmelse med det som blir realiteten, vil man jo likevel ikke bygge ned premieavviket med mindre man faktisk overfinansierer pensjonskostnadene i årene framover for å veie opp for de 70 mrd. kr som per i dag er i det akkumulerte premieavviket. Er det å overfinansiere pensjonskostnadene i årene framover for å veie opp for dette akkumulert avviket noe som ligger inne i planene,?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:34:00]: Det akkumulerte premieavviket er for tiden 66 mrd. kr. Det er et høyt beløp, og det betyr at å ta ned dette premieavviket, som vi har signalisert i kommuneproposisjonen og er i gang med, vil ta noe tid. Derfor er det også fint at Arbeiderparti-regjeringen her i Stortinget samarbeider med partier som er opptatt av å ha orden i kommuneøkonomien og styrke den. Vi har fått på plass en historisk styrking i 2025, med 15 mrd kr i vekst i frie inntekter, fulgt opp med 8,35 mrd. kr i 2026. Dette er en stor jobb å komme i mål med, men vi har varslet at vi skal gjøre den, og vi er i gang.

Jeg tror jeg vil gjenta det jeg sa i mitt første svar: De ulempene som ligger her, må veies mot fordelene ved at kommunene har kunnet budsjettert stabilt over tid istedenfor å ha svingninger som ville kunne påvirke velferdstilbudet til folk rundt om i norske kommuner fra år til år.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:35:06]: Jeg vil si meg uenig i at fordelene har vært større enn ulempene. Det har mye mer handlet om å skyve ulempene fram i tid. Situasjonen i dag er altså den at i Tromsø kommune, hvor man for noen år siden hadde en kassakreditt på kanskje 40–50 mill. kr som man ikke engang brukte, måtte man i 2023 bruke hele 664 mill. kr i kassakreditt, og i budsjettet for 2026 er rammen økt til så mye som 900 mill. kr.

Opplysninger jeg har fått fra departementet, sier at det kanskje er så mye som 3 mrd. kr som kommunesektoren har i ekstra utgifter på renteutgifter ved å måtte bruke den ordningen med kassakreditt, og det er jo det samme som vi fikk til i nye frie midler til kommunesektoren på statsbudsjettet. Er ikke dette en ordning som det haster med å ta på alvor – og ikke bare si at her har fordelene og ulempene veid hverandre opp?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:36:12]: Ja, det er en ordning som det er viktig å få på plass, det å få gjort noe med dette premieavviket. Det er nettopp derfor vår regjering har tatt det initiativet som ble tatt i kommuneproposisjonen, og som vi også følger opp i statsbudsjettet for 2026.

Når man snakker om rentekostnader, er det en viktig sak for alle oss som bor i Norge. Det er viktig for norske kommuner, og det er viktig for alle offentlige virksomheter og private virksomheter. Over alt det vi nå diskuterer, ligger behovet for å ha trygge og ansvarlige budsjetter og det at vi styrer trygt, sørger for at prisveksten kan fortsette å gå ned, og at Norges Bank gjennom det kan se grunnlag for å sette renta videre ned.

Finn Krokeide (FrP) [12:39:51]: Det er veldig klart og tydelig at Arbeiderpartiet ikke vil forholde seg til hva innbyggerne i Gran kommune vil og mener om denne overføringen av kommunen deres til Akershus. Måten prosessen med søknaden om fylkesbytte har blitt håndtert på i Gran kommune, bærer også sterkt preg av nettopp det. Den eneste innbyggerundersøkelsen om spørsmålet viste at 51 pst. av granasokningene ville bli i Innlandet, og kun 42 pst. ønsket at kommunen skulle overføres til Akershus.

Statsråden kan vel ikke være uenig i at den manglende folkelige forankringen for å overføre Gran kommunen til Akershus er et demokratisk problem og en demokratisk svakhet ved regjeringens standpunkt – om å overføre Gran kommune til Akershus.

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:40:32]: Hvis vi skal bruke en innbyggerundersøkelse som grunnlag for en debatt, synes jeg det er viktig at vi gjengir innbyggerundersøkelsen korrekt. Det er slik at sju av ti svarte at det er viktig eller litt viktig at Gran, Lunner og Jevnaker kommuner tilhører samme fylke. Vi vet nå hvilket fylke de to andre kommunene er i, så det er styrende. Så er det slik at 49 pst. ønsker at Gran fortsatt skal tilhøre Innlandet, og 45 pst. ønsker at Gran skal tilhøre Akershus. Det var utgangspunktet da undersøkelsen var foretatt.

Så registrerer jeg at Fremskrittspartiet er opptatt av distriktsrepresentasjon, men hadde Fremskrittspartiet fått gjennomslag for sitt forslag om å fjerne arealtillegget i valgloven, er det ganske mange fylker som hadde kommet dårligere ut – Hedmark hadde mistet en representant, Troms hadde mistet en, Nord-Trøndelag hadde mistet en, Sogn og Fjordane hadde mistet en, Nordland hadde mistet en og Finnmark hadde mistet to. Så jeg tenker at mitt gode råd til Fremskrittspartiet er at man ser gjennom hele politikken sin før man kritiserer enkeltbeslutninger – det ville hatt langt større effekter om den politikken hadde blitt gjennomført.

Finn Krokeide (FrP) [12:41:44]: Da skal jeg gi et godt råd til statsråden, og det er å sette seg inn i Sentios innbyggerundersøkelse, for da ville han sett at de tallene jeg presenterer her, er de Sentio mener er de korrekte.

Men over til noe annet: Etter et initiativ fra Nannestad kommune om å se på muligheten for kommunesammenslåing på Øvre Romerike, uttaler Arbeiderparti-ordføreren i Lunner til lokalmedia at han heller vil samle Hadeland til én kommune. Da spørsmålet om kommunesammenslåing på Hadeland var oppe til folkeavstemning i 2015, var tallenes tale ganske klar blant innbyggerne i regionen – de ønsket ikke noen storkommune på Hadeland. Som vi ser av prosessen med fylkesbytte, betyr ikke folkeviljen noe når Arbeiderpartiet vil gjøre strukturelle endringer på Hadeland. Mitt spørsmål er derfor: Hvor viktig har hensynet til en sammenslåing av kommunene Gran, Lunner, Jevnaker og Nittedal vært for regjeringens beslutning om å overføre Gran kommune til Akershus – i strid med folkeviljen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:42:41]: Det har for meg ikke hatt noen betydning. Når det kommer til spørsmål om kommunesammenslåing, og også til de spørsmålene som vi her diskuterer, legger jeg stor vekt på hva kommunestyrets holdning er. Så er det det enkelte kommunestyre og den enkelte kommune som gjennomfører sine innbyggerundersøkelser og må bruke dem som grunnlag i de prosessene de har. Kommunal- og distriktsdepartementet velger å støtte opp om prosesser der kommuner ser på muligheten for å slå seg sammen hvis kommunene mener det er rett vei å gå. Vi gir tilskudd til kommunene for å få gjort innbyggerundersøkelser for å gjøre nødvendige utredninger. Vi har lagt til grunn en frivillig linje i sterk kontrast til den kommunereformen som Høyre og Fremskrittspartiet hadde, der man valgte å bruke tvangsmidler for å tegne opp et nytt kommunekart. Så kommunestyrenes ønsker og vedtak, som er de formelle vedtakene i en kommune, betyr mye for meg og for regjeringen, og jeg tror det er en klok linje å legge seg på.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:47:10]: Akkurat rundt dette regelverket er det én ting som er sikkert, og det er at det er mye usikkerhet.

Siden statsråden av en eller annen grunn ikke har villet svare om hvilke kommuner dette vil gjelde – han har delvis svart på det nå – har vi i Senterpartiets stortingsgruppe bl.a. søkt innsyn hos statsrådens eget departement og Miljødirektoratet. I svar på innsynsbegjæring sommeren 2025 opplyste embetsverket i Klima- og miljødepartementet følgende: Miljødirektoratet planlegger å lage en nettbasert oversikt over alle avløpsanlegg og en vurdering av om de omfattes av revidert avløpsdirektiv eller ikke. Oversikten – og dette er viktig – vil bli publisert på direktoratets nettsider, og denne oversikten vil være offentlig tilgjengelig for alle. Det planlegges for at publisering av oversikten vil skje i løpet av 2025.

Nå som 2025 har blitt 2026, når vil denne oversikten som embetsverket i statsrådens eget departement har varslet, bli offentlig?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:48:18]: Som representanten også poengterer, skal altså Miljødirektoratet publisere en sånn digital oversikt. Det nevnte jeg i mitt svar i stad i tillegg, og det mener jeg er bra og viktig for å sørge for at flest mulig kan få innsikt i hvordan regelverket vil treffe for dem.

Likevel: Det er nå vi skal i gang med en del av samtalene vi f.eks. skal ha med EU om hvordan vi skal implementere dette regelverket i Norge. At vi starter med å ha de samtalene for å få en så god oversikt som mulig, mener jeg er en viktig og relevant måte å jobbe med det på. Det vil også gi mer klarhet i hvordan dette regelverket vil treffe for ulike kommuner. Jeg kommer til å jobbe for at det blir så bra som mulig, både for at vi skal få så mye miljønytte ut av dette regelverket som mulig, og også for at dette ikke skal bli dyrere for små og store tettsteder rundt omkring i hele Norge enn det som strengt tatt er nødvendig.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:49:17]: EUs reviderte avløpsdirektiv vil åpenbart medføre store konsekvenser for kommuner og innbyggere i hele landet. Det er både økonomiske konsekvenser og også rent tekniske konsekvenser, som statsråden selv har vært inne på, som er en del av usikkerheten i disse prosjektene. Det er også de tekniske løsningene.

Da har jeg et konkret spørsmål: Dersom Ap-regjeringen ikke hadde blitt tvunget inn i EU-folden og gitt lovnader til EU om at Norge skal sette fart på godkjenning og innføring av diverse EU-direktiver, ville statsråden fremmet tilsvarende nasjonale forskrifter og direktiver med samme krav og føringer som vi faktisk blir tvunget inn i i dag?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:50:08]: Det er et litt rart spørsmål representanten stiller, for enten vi liker det eller ikke – og noen liker det, noen liker det ikke – er Norge en del av EØS-avtalen. Jeg mener den avtalen er bra for Norge, bra for norsk næringsliv. Når jeg nå ser på konsekvensanalysen av hva det f.eks. har kostet britene å tre ut på den måten de har gjort, er jeg usikker på om alternativet er bedre.

Det er riktig at det rammeverket vi har med EU, gjør at vi må gjennomføre noe regelverk sammen med EU, og revidert avløpsdirektiv er et eksempel på det. Representanten har ikke engang nevnt at de kostnadene det har å rense bedre, også selvfølgelig har mange nyttevirkninger for oss som samfunn. Oslofjorden er det beste eksempelet, men det er også flere gode eksempler på fjorder, f.eks. på Vestlandet, som vil nyte godt av at man renser bedre og rydder bedre opp enn det man klarer i dag. Vi skal sørge for at vi maksimerer de nyttevirkningene så godt som mulig, til en så lav kostnad som det er mulig å gjennomføre dette regelverket med.

Bjørn Larsen (FrP) [12:54:30]: Ministeren sier at Vefsn kommune er positive til dette næringstiltaket, og så vidt jeg husker, var også representanten Skjæran i valgkampen positiv til dette som et næringstiltak. Konsultasjoner er gjennomført, og da er spørsmålet: Hva er det som gjenstår? Når det gjelder det man snakker om her, er det en flyttelei som går gjennom et område som ligger bra langt unna Øyfjellet stasjon, der gondolen skal lande. Hva konkret kan statsråden si om hva som gjenstår for at departementet kan fatte et endelig vedtak, og hvorfor er det ikke allerede gjort når konsultasjonsplikten allerede er oppfylt? Og kan vi regne med å få et svar på dette før sommeren, gjerne med et årstall?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:55:22]: Som jeg sa i mitt første svar, er det sånn at de sakene som havner på departementets bord – det var 13 innsigelsessaker i 2025; det er mange år siden det har vært så få – er de sakene som er aller, aller mest krevende. I den saken vi diskuterer i dag, må vi være sikre på at aktivitet og ferdsel fra gondol ikke påfører reindriften i området store ulemper. Det tar tid å avklare det. Jeg mener at jeg var veldig tydelig i mitt svar på hva som er mitt ønske, og det har ikke endret seg etter valget, men det å få fram effektive avbøtende tiltak har vært et krevende arbeid som vi ikke er helt ferdig med. Jeg vil selvsagt avgjøre saken så snart det er praktisk mulig.

Bjørn Larsen (FrP) [12:56:16]: Tiltakshaveren opplever at Sametinget underveis har fått anledning til å fremme nye momenter som ikke var en del av den opprinnelige innsigelsen, og at dette i praksis har vært brukt som en omkamp om allerede avklarte og faglig vurderte forhold – men la nå det ligge.

Situasjonen her er at Landbruks- og matdepartementet har uttalt seg negativt i saken gjennom sitt direktorat. Samtidig krever staten via Statskog leie av en grunn fra tiltakshaver, mens saken fortsatt er uavklart. Med andre ord: Jo lenger man drar ut saken i departementet, jo mer leie får Statskog inn på dette området som man da ikke får lov å ta i bruk.

Mener statsråden at dette er en ryddig rolleforståelse fra statens side, og ser statsråden at dette kan oppfattes som en urimelig og belastende dobbeltrolle, der staten er både beslutningstaker og økonomisk motpart?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:57:08]: Jeg har ikke i det hele tatt påvirket den saksbehandlingen som vi har gjort i departementet. I arealsaker som berører samiske rettighetshavere, f.eks. reindriften, har vi en særlig forpliktelse til å ta oss den nødvendige tid i konsultasjon med de samene som saken gjelder. Denne prosessen har vi forpliktet oss til bl.a. gjennom ILO-konvensjon nr. 169, om urfolk, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget i sin tid. Vi har også en menneskerettslig forpliktelse til å sørge for at resultatet i saken ikke fratar samene retten til å fortsette å utøve sin kultur. Denne forpliktelsen er forankret i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.

Det er dette som er bakgrunnen for at dette tar tid. Jeg håper at vi innen rimelig kort tid kan ta en beslutning i denne saken. Jeg vil også berømme alle i Vefsn for engasjementet for å utvikle Vefsn og arbeidslivet og verdiskapingen der videre, også representanten Bjørn Larsen.

Hanne Beate Stenvaag (R) [13:01:33]: Takk for svaret, og takk for forsikringer om at det jobbes videre med å få så gode tilpasninger som mulig.

Så tror jeg folk flest forstår at det er ganske store forskjeller på bosetting i Norge – langs en lang kyst og med en lav befolkning – og tett befolkning mange andre steder i Europa. La det ikke være noe tvil om at vi i Rødt også er for avløpsrensing, ikke minst i områder hvor det er behov for det, sånn som f.eks. i Oslofjorden, men sånn vi ser det, er ikke disse kravene tilpasset en norsk virkelighet, og de vil ikke minst kunne påføre norske kommuner enorme utgifter, som jo vil komme til husholdningene. Er dette en bekymring som statsråden deler?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:02:28]: Jeg er naturligvis bekymret for at store kostnader som husholdningene må bære, både kan svekke legitimiteten til et viktig miljøregelverk i seg selv og samtidig utfordre folks betalingsevne for de tjenestene som de får. Derfor kommer jeg alltid til å være opptatt av at når vi gjennomfører denne type regelverk, skal det ikke bli en krone dyrere enn det trenger å bli, og vi skal hele veien ha et blikk på at husholdningene der ute faktisk kan være med og bære de kostnadene.

Samtidig vil jeg kanskje korrigere litt noe av det representanten sier. Jeg tror ikke jeg eller representanten er de beste til å beskrive miljøvirkeligheten rundt omkring langs den norske kysten. Det er riktig at vi er annerledes enn en del andre land i Europa, men så vidt jeg er kjent med, er det f.eks. gjort rapporter fra Irland, som har relativt lik resipient som oss, som viser at også strengere krav til rensing for mindre tett bebyggelse en del steder vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og vil ha miljømessig gode effekter.

Hanne Beate Stenvaag (R) [13:03:32]: Det er jo et stort paradoks med direktivet at vi stiller svært strenge regler til utslipp fra husholdninger, men at det ikke finnes noen tilsvarende regler f.eks. for oppdrettsnæringen. En oppdrettskonsesjon, som vi har mange av, på rett over 3 000 tonn produsert laks hvert år slipper ut like mye organisk avfall som Tromsø bys kloakkproduksjon hvert år, ifølge Naturvernforbundet. Vil regjeringen vurdere strengere utslippsregler også for oppdrettskongene, eller er det bare vanlige folk som skal få en ekstraregning?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:04:04]: Det er selvfølgelig sånn at det er summen av belastning som skaper den utfordringen som vi står i en del steder. Når vi ser på Oslofjorden, f.eks., er det ingen tvil om at det å få på plass bedre rensing av avløp er helt kritisk for å snu situasjonen, men det alene vil ikke være nok, hvis vi ikke samtidig klarer å fortsette en del av de grepene som vi har gjort overfor landbruket, og jobbe sammen med landbruket for å få til omstilling der, f.eks. noen av de tingene vi har gjort knyttet til fiskeri, og f.eks. det å få bukt med nedbygging i strandsonen. Vi vet jo av erfaringene fra Oslofjorden at vi ikke kommer til å komme i mål, og det må selvfølgelig prege diskusjonen vår i andre deler av landet hvor vi har utfordringer. Det må også, særlig i de delene av landet hvor det drives relativt mye oppdrett, være en del av diskusjonen der. Det er vi selvfølgelig åpne for, for det nytter lite å rense hvis en har andre påvirkningskilder – som i sum gir en så stor belastning at tilstanden for fjorder, f.eks., går feil vei.

Geir Inge Lien (Sp) [13:08:42]: Eg takkar for svaret. Det er ein del usikkerheit her. Mellom 30 mrd. kr–50 mrd. kr er store summar. Meiner statsråden at det er rett at millionbyen Hamburg og Haram kommune i Møre og Romsdal med sine 9 000 innbyggjarar skal ha like reinsekrav til avløp?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:09:07]: Nei, det mener jeg i utgangspunktet ikke er riktig, men av og til når jeg hører enkelte som er skeptiske til det nye direktivet, framstår det som om absolutt alle som kommer over minimumsgrensen for tettsted, har akkurat de samme kravene etter det reviderte avløpsdirektivet. Det er ikke riktig. Det er en av de grunnene som gjør det viktig å jobbe med hvordan vi skal gjennomføre dette direktivet i Norge.

Det betydelig flere vil få krav om etter det nye direktivet, handler særlig om sekundærrensing. Men det er flere typer rensegrader, og det er flere ulike krav man vil bli stilt overfor avhengig av hvor stort et tettsted er. Det gjør i praksis at Hamar og Hamburg ikke vil ha de samme pliktene og de samme kravene etter det nye, reviderte avløpsdirektivet.

Geir Inge Lien (Sp) [13:10:05]: Det gjaldt Haram kommune i Møre og Romsdal.

Kva slags kostnadsaukingar kan innbyggjarar og næringslivet i Møre og Romsdal forvente seg om dette reviderte avløpsdirektivet vert innført?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:10:21]: Det avhenger, som jeg har nevnt, av hvordan man gjennomfører disse kravene, hvordan man definerer tettbebyggelse f.eks. og hvilke steder i Norge som ville bli stilt overfor ulike plikter. Men avløpsrensing framover i Norge og i Møre og Romsdal og Haram kommune kommer til å bli dyrere enn det det er i dag, fordi vi har et stort etterslep å ta igjen og fordi vi har betydelige investeringer som vi burde ha gjort før, men som vi dessverre har utsatt over lang tid. Det er et faktum som vi må forberede oss på uansett innføring av revidert avløpsdirektiv eller ikke. Vi må forberede oss på både å forberede husholdningene på at vi er nødt til å gjennomføre disse investeringene, og også forberede oss ved å sørge for at vi gjennomgår alle deler av regelverket som vi kan, slik at vi kan få gjort det på en så billig måte som mulig, så gebyrene ikke øker en krone mer enn det som faktisk trengs.

Guri Melby (V) [13:14:59]: Takk for svaret. Vi deler målsettingen her, at vi skal få mest mulig beredskap og mest mulig sikkerhet ut av hver eneste krone vi investerer. Da må vi også være sikker på at pengene går dit de skal, og dit Stortinget har bestemt. Statsråden har jo selv kalt det svært alvorlig at overskridelsene i Forsvarsbygg ble holdt skjult for statsråden, men så vidt jeg kjenner til, har ikke statsråden sagt noe om hva han konkret skal gjøre med det, utover det som allerede er varslet, sånn som det med sektorreformen i Forsvaret, som jo er et arbeid som har pågått over lengre tid, og at fokus skal være på bedre samhandling. Statsråden sa selv at det kan være behov for en sterkere etatsstyring dersom man ser at det trengs. Spørsmålet mitt er: Ser man nå et behov for nettopp det, eller er det andre grep statsråden har tatt siden han ble kjent med at Forsvarsbygg tilbakeholder informasjon om budsjettoverskridelser? Hva har man tenkt å gjøre den neste måneden?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:15:58]: La meg igjen understreke at det ikke er budsjettoverskridelser, men overskridelser av rammeavtalens verdi og/eller varighet som er foretatt. Riksrevisjonen dokumenterte status for oppfølging av kontroll av rammeavtaler i forsvarssektoren i en rapport fra oktober 2024. Forsvarsdepartementet og etatene i forsvarssektoren har gjort mange grep for å forbedre arbeidet med rammeavtaler, som jeg redegjorde for i brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for en ukes tid siden. I saken om overforbruk har Forsvarsdepartementet bedt etatene redegjøre for hvordan en skal få dekket sitt behov på en måte som er i tråd med anskaffelsesregelverket. Forsvarsbygg skal i tillegg redegjøre for hvilken internkontroll og hvilke styringstiltak som iverksettes for å legge til rette for etterlevelse av anskaffelsesregelverket og fullmakter, samt pålitelig rapportering til departementet. Men det er 2 000 rammeavtaler. Feil kan forekomme, men det er nettopp det departementet nå følger tettere opp.

Guri Melby (V) [13:16:58]: Jeg vil gjerne benytte det siste spørsmålet til å løfte blikket litt. USA har vært bærebjelken i norsk sikkerhet siden 1945. Gjennom både Marshallhjelpen, NATO, atomparaplyen, evnen til å forsterke nordflanken, forhåndslagre i Trøndelag, felles øvelser og kapasiteter som F-35, f.eks., har USA vært med på holde avskrekkingen troverdig og linjen over Atlanterhavet åpen, så betydningen av USA for norsk sikkerhet og forsvar kan vi ikke komme utenom. Nå er det en reell mulighet for at USA vil ta Grønland. Akkurat hva det betyr, vet vi ikke, men vi mener at vi likevel må diskutere. Utenriksministeren har sagt at da vil ideen om NATO være død, så alvoret i situasjonen kan egentlig ikke overdrives. Mitt spørsmål er om statsråden har bedt forsvarssektoren gjøre noen som helst endringer eller justeringer i norsk forsvarspolitikk siden den siste runden med Grønland-trusler startet for omtrent to uker siden.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:17:55]: La meg først understreke at Norge står helt og fullt bak Kongeriket Danmark i denne saken. Vi er også tydelige overfor USA når det gjelder hva vi mener om det, men vi har også over lengre tid jobbet innenfor NATO for å få økt fokus på tilstedeværelse, situasjonsforståelse og bygging av sikkerhet i Arktis. Vi mener vi nå må justere opp det arbeidet. Det jobbes nå tett sammen med NATO for å øke tilstedeværelsen i Arktis, for å imøtekomme også de bekymringene USA legger til grunn for sikkerheten i Arktis. For Norge er dette viktig også ut fra Norges egen sikkerhetspolitiske situasjon. Økt alliert tilstedeværelse i Arktis, bedre situasjonsforståelse og det å kunne avskrekke Russland i Arktis har blitt viktigere. Når polisen smelter, øker også tilstedeværelsen i Arktis av nasjoner som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Derfor er det nødvendig å styrke den sikkerheten. Det er den linjen Norge ligger på, og vi samarbeider fortsatt meget tett i det daglige operativt med USA for å ivareta den sikkerheten.

Julie E. Stuestøl (MDG) [13:21:24]: Jeg er glad for at statsråden omsider tar på alvor at rapporten fra Oslo Economics peker på flere avvik mellom lovgiverviljen i Stortinget i 2019 og forvaltningspraksis. Jeg er også glad for at regjeringen derfor omsider gir en ny instruks til UDI.

Samtidig er den nye instruksen veldig streng. I denne instruksen oppstilles det en hovedregel hvor uriktige opplysninger om flere identiteter i utgangspunktet fører til tilbakekall. Forbeholdet med forholdsmessighetsvurderingen settes med andre ord til side, og forhold som langvarig statsløshet vil ikke beskytte individet fra å miste statsborgerskapet sitt. Den reviderte instruksen framstår derfor strengere enn det som var lovgiverviljen bak endringen av statsborgerloven i 2019. Instruksen er også strengere enn det Høyesterett har vært i sin forståelse av forholdsmessighetsvurderingen i en dom fra i fjor.

Jeg spør: Føler statsråden seg trygg på at denne nye instruksen er i tråd med Stortinget som lovgiver sin vilje fra 2019?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:22:26]: Når vi nå har tatt rapporten fra Oslo Economics og det arbeidet de har gjort, på alvor, gått gjennom det og også sett behovet for den revideringen i instruksen som nå ble gjort den 12. januar, er det for at vi skal forsikre oss – så langt som mulig – om at instruksen følger opp det som er Stortingets intensjon. Jeg er ganske trygg på at det arbeidet skal være med og presisere og sørge for at Stortingets vilje blir fulgt opp.

Julie E. Stuestøl (MDG) [13:23:01]: Jeg er ikke helt beroliget, men jeg er derimot svært urolig over alle eksemplene på mangelfulle forholdsmessighetsvurderinger som har vært gjort i det siste.

En kvinne i 20-årene som gjør en så god jobb med integrering av flyktninger at hun var med på å ta imot Bosettings- og integreringsprisen på vegne av Moss kommune i fjor, har fått vedtak om tilbakekall og utvisning til et land der hun som følge av etnisitet og sivilstatus vil være i en svært sårbar situasjon. Familie, venner og kollegaer fortviler og forstår ikke hvorfor dette skjer.

En mann i 30-årene som siden han kom alene som ungdom til Norge fra Irak, har tatt høyere utdanning og ønsker å fortsette å betale tilbake til samfunnet gjennom den faste jobben som landskapsarkitekt, leve livet med samboer og etablere familie, sendes til arbeidsledighet og utrygghet i Irak, der han kun har vært én gang siden han flyktet som tenåring.

Feilen som vektlegges som vesentlig av UDI i begge saker, er fødselsår oppgitt da de kom som barn for henholdsvis 11 og 18 år siden. Hva gjør statsråden for å forsikre seg om at igangsatte saker og saker hvor det allerede er fattet vedtak, gjennomføres i tråd med riktig forståelse av regelverket?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:24:09]: UDI har bekreftet at de i vedtak og retningslinjer har benyttet formuleringer som gir et inntrykk av en hevet terskel for når et tilbakekall av statsborgerskap er å anse som uforholdsmessig. UDI opplyser også til oss at de formuleringene i praksis ikke har hevet terskelen for å anse tilbakekall som uforholdsmessig.

UDIs vedtak i tilbakekallsaker kan påklages til UNE, og klagesaker skal behandles i nemndsmøte i UNE. Det gis også fritt rettsråd uten behovsprøving ved forvaltningsbehandling. Det betyr at personer får dekket utgifter dersom det er ønske om eller behov for å ta en sak til domstolen. I den praksisen UNE har gjennomført, opplyser de også til oss at de ikke har hevet terskelen for å anse tilbakekall som uforholdsmessig, i strid med lovgivers vilje.

Monica Molvær (H) [13:28:10]: Jeg takker for svaret og er glad for satsingen som er gjort, spesielt på fagskoler. Her er det mange gode intensjoner, men det som betyr noe, er det som faktisk løser utfordringene vi står i. Når vi ser at ordninger som skulle gjøre det enklere for folk å stå lenger i jobb, bytte spor underveis og fylle på kompetanse, ikke er prioritert høyt nok i budsjettet, har vi en stor utfordring framfor oss, og det haster for næringslivet.

Hva slags konsekvenser tror statsråden det har for norsk næringsliv når man ikke får tak i nok kompetanse?

Statsråd Sigrun Aasland [13:28:40]: Jeg takker for spørsmålet og deler representantens uro for tilgang på arbeidskraft og tilgang på kompetent arbeidskraft. Nettopp derfor er det så viktig å sørge for at tilgangen er god i hele landet både på fagskolenivå og på universiteter og høgskoler. Derfor er det viktig å ha gode bransjeprogram i samarbeid med partene i arbeidslivet, og derfor er det også viktig å sørge for at tilgang på kompetansepåfyll er bedre for dem som har kort utdanning og ofte de laveste lønnsnivåene.

Piloten vi gjennomfører nå, sammen med Norsk Industri og Fellesforbundet, skal gi viktig lærdom for hvordan vi kan komme enda tettere på arbeidslivet og gi relevant kompetansepåfyll. Så har vi de siste årene styrket bransjeprogrammene med 45 mill. kr i statsbudsjettene for 2025 og 2026.

Monica Molvær (H) [13:29:33]: Jeg takker for svaret. Kompetansepolitikk kan nesten ikke ses isolert. Når skattepolitikken svekker norsk eierskap og gjør det mindre attraktivt å investere i Norge, mister vi også verdifull kompetanse. Færre folk, kompetanse som forsvinner, og større behov for arbeidsinnvandring har noe å si for sammensettingen og for beredskapen. Mener statsråden at vi kan tette kompetansegapet uten å se kompetansepolitikk, skattepolitikk og beredskap i sammenheng, og hvordan skal regjeringen sikre at kritisk kompetanse faktisk blir værende i Norge?

Statsråd Sigrun Aasland [13:30:10]: En klok kvinne sa at alt henger sammen, og det er jeg enig med representanten i at det gjør. Beredskapssituasjonen vi står i nå, vil også gi oss nye kompetansebehov.

Denne regjeringen er alltid opptatt av å sørge for at vi har et godt, effektivt og rettferdig skattesystem. Derfor er jeg glad for at representantens parti har sagt ja til å delta i den nye skattekommisjonen. Jeg tror imidlertid at veien fra eierbeskatning til kompetansepåfyll i representantens spørsmål er noe uklar.