Stortinget - Møte tirsdag den 17. desember 2024 *

Dato: 17.12.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 91 S (2024–2025), jf. Prop. 34 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [13:40:19]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2024 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsforhandlingane i det statlege tariffområdet 2024) (Innst. 91 S (2024–2025), jf. Prop. 34 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen og ordførar for saka): I denne saka behandlar me Prop. 34 S for 2024–2025 frå Digitaliserings- og forvaltingsdepartementet. Eg kjem i innlegget mitt til å konsentrere meg om merknadene frå komiteen som omhandlar lønsforhandlingane i det statlege tariffområdet for 2024. Eg viser elles til dei samla merknadene til komiteen i saka, som omtalar prosessen rundt lønsforhandlingane.

Komiteen viser i innstillinga til at avgjerder i interessetvistane mellom Akademikerne og Unio og staten og LO Stat og staten låg føre 20. november i år. Nemnda bestemte vidare at LO Stat skal ha den avtalen YS Stat blei einig med staten om under meklinga.

Vidare gjer eg greie for merknadene frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet og fleirtalet i komiteen. Så legg eg til grunn at dei andre partia gjer greie for sine eigne.

Det er eit fleirtal i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Raudt som i innstillinga viser til at dei nøytrale medlemane i Rikslønnsnemnda hadde forståing for synspunktet til staten om behovet for ei samordna lønsdanning i staten. Dei nemnde medlemane av nemnda meinte at ei slik endring av hovudtariffavtalen som staten la ned påstand om, irekna fire likelydande avtalar for det statlege tariffområdet, bør finne si avklåring og løysing gjennom forhandlingar mellom partane.

Det er frontfaget som legg rammene for lønsoppgjeret i det statlege tariffområdet. I den forbindelse vil Arbeidarpartiet og Senterpartiet understreke ansvaret staten har for å sikre ei samordna og koordinert lønsdanning i det statlege tariffområdet. Me viser òg i innstillinga til Fafo-rapport 2024:12 Utredning om konsekvenser av ulike hovedtariffavtaler i staten. Dagens situasjon med ulike avtalar må følgjast nøye for å hindre at tilsette får ulik løn for likt arbeid, avhengig av kvar hen dei er organiserte.

Eit anna fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, viser òg til at det er ansvaret til arbeidsgjevaren å ta vare på dei uorganiserte, og at desse med bakgrunn i lønspolitikken til den enkelte verksemda skal sikrast ei lønsutvikling på lik linje med dei organiserte arbeidstakarane. Me tek til etterretning at staten framleis har ulike tariffavtalar. Dette gjer det nødvendig at Stortinget må avgjere kva for avtale dei uorganiserte skal følgje. Fleirtalet meiner det er riktig at dei følgjer det største avtaleområdet i den enkelte verksemda, slik ordninga har vore sidan 2022.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Organisasjons- og forhandlingsfrihet er grunnleggende i det norske samfunnet. I tillegg er det er arbeidsgivers ansvar, slik vi ser det, å ta vare på alle sine ansatte, både organiserte og uorganiserte. Organisasjonsfriheten innebærer både retten til å organisere seg i den fagforeningen man ønsker og retten til å velge å stå utenfor fagforeninger. Det skal være opp til den enkelte selv å finne den løsningen som passer best for seg. Det er i dag grunnlag for flere tariffavtaler, og staten forhandler derfor med flere parter. Å pålegge staten å inngå likelydende hovedtariffavtaler, vil være å gripe direkte inn i både den enkelte organisasjons rett til å forhandle og i avtalefriheten. For Høyre er det derfor viktig å opprettholde et system med differensierte avtaler, nettopp fordi ulike arbeidstakergrupper har forskjellige behov og interesser som må ivaretas.

Tobias Drevland Lund (R) []: Lønnen for statsansatte har fulgt et lønnsregulativ siden tjenestetvistloven ble vedtatt i 1958. Regulativet har vært et verktøy for de sentrale parter i fordelingen av et sentralt og et generelt tillegg, og det har sikret alle statsansatte en viss lønnsvekst. Dette er nå erstattet av at statsansattes lønn er individuelt avtalt. I tråd med Stortingets gjentatte oppfordringer om å oppnå et resultat med likelydende tariffavtaler i staten, leverte staten likelydende krav til partene. Etter at tre av fire hovedsammenslutninger på ulikt vis forkastet statens krav, ble hovedtariffavtalen for perioden, samt økonomien i årets oppgjør, fastsatt av Rikslønnsnemnda. Statens krav var at en fjerdedel av potten skulle fordeles sentralt og resten lokalt. Dette ble resultatet for LO Stat og YS, mens Akademikerne og Unio også i år får fordelt hele sin pott lokalt.

Rødt tar Rikslønnsnemndas resultat til etterretning, men det må bemerkes at hovedsammenslutningene har en svak rolle med årets resultat. De sentrale partene har ikke klart å enes om et resultat som sikrer lavtlønnsprofil eller likelønnsprofil. Det vil nå være opp til lokale parter uten streikerett å forsøke å ivareta slike hensyn. Det er for øvrig ingen grunn til å tro at partene lokalt er mer enige enn det de er sentralt. Tvert imot vil en slik tanke være i motstrid med hovedtanken bak hovedsammenslutningsmodellen slik den er utformet i tjenestetvistloven.

Samfunnet er tjent med at lønnen til statsansatte henger med i samfunnsutviklingen, uavhengig av om noen f.eks. ytrer seg kritisk eller tar opp vanskelige spørsmål. Den økte individualiseringen av statsansattes lønn kan skape usunne lojalitetsbånd og er heller ikke i tråd med tjenestetvistlovens intensjoner. Fra departementets side har man ikke ønsket å endre den nye og midlertidige modellen for uorganiserte for årets oppgjør. Det tilligger Stortinget å fatte vedtak om avtaletilhørighet for de uorganiserte. Det er bare å konstatere at den midlertidige ordningen nå gjennomføres for tredje år på rad, og at den varslede vurderingen av ordningen foreløpig ikke er kommet til Stortinget.

Nå er det fortsatt slik at det er et lite stykke igjen til de statsansatte har like avtalevilkår. Rødt mener at Stortinget også må gå i seg selv og be om at den varslede vurderingen også ser på om modellene som er valgt for de uorganiserte, bidrar til å opprettholde, framfor å løse, situasjonen med ulikelydende tariffavtaler. Jeg viser ellers til Rødts merknader i denne saken.

Statsråd Karianne O. Tung []: Statens mål i dette lønnsoppgjøret var likelydende hovedtariffavtaler, et oppgjør innenfor en ansvarlig økonomi i tråd med frontfaget og å sørge for kontroll med lønnsutviklingen i staten. Ved rikslønnsnemndas kjennelser i november er lønnsoppgjøret i staten avsluttet, og det kan iverksettes.

Oppgjøret er avsluttet innenfor en økonomisk ramme på 5,2 pst., som tilsvarer årslønnsøkningen som er anslått i frontfaget. Det er jeg svært fornøyd med. Frontfagsmodellen bidrar til å sikre vår konkurranseevne og gir oss et godt grunnlag for å sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet framover.

Rikslønnsnemnda har bestemt at Akademikerne og Unio sine hovedtariffavtaler fra forrige periode skal videreføres. Nemnda har videre bestemt at LO Stat skal ha en hovedtariffavtale som er lik den avtalen som YS Stat ble enig med staten om under meklingen. Rikslønnsnemnda har dermed opprettholdt situasjonen med ulike hovedtariffavtaler også for denne tariffperioden.

Det er uheldig at situasjonen med ulike avtaler fortsetter. Jeg er enig med flertallet i komiteen om at dagens situasjon med ulike avtaler må følges nøye for å hindre at ansatte får ulik lønn for likt arbeid, avhengig av hvor de er organisert. For oss er det viktig at rikslønnsnemndas nøytrale medlemmer, som utgjør flertallet, har uttalt at de har forståelse for statens behov for en samordnet lønnsdannelse i staten og med det behovet for likelydende avtaler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at staten forhandler med flere parter, at det derfor er grunnlag for flere tariffavtaler, og at det å pålegge staten å inngå like hovedtariffavtaler vil gripe inn i partenes avtalefrihet. Det er fire hovedtariffavtaler i staten, én med hver av hovedsammenslutningene. Disse avtalene reforhandles mellom partene annethvert år. I år var statens krav at disse avtalene skulle være likelydende.

Jeg er ellers glad for at en samlet komité støtter forslagene som regjeringen har lagt fram. Jeg har spesielt merket meg at komiteen støtter modellen regjeringen foreslår for å håndtere de uorganiserte, men at man samtidig oppfordrer partene til å følge opp modellen på egnet måte.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: I forrige uke avdekket Nordlys at en fylkespolitiker fra Arbeiderpartiet, Linda Beate Randal, har fått en gullkantet arbeidsavtale hos Innovasjon Norge. Arbeidsavtalen sikrer Randal både direktørlønn, etterlønn og frynsegoder. Samtidig hever hun en halv million kroner i årlig politikerlønn. Avdekningen viser også at Randal var ansatt og fikk utbetalt lønn i fem måneder av Innovasjon Norge mens hun drev valgkamp på heltid. Min utfordring til statsråden er: Hva slags tanker gjør hun seg om dette, og om de beskyldningene som ofte fremsettes i det offentlige rom om at politikere sørger for seg selv og følger andre spilleregler enn den øvrige befolkningen?

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg kjenner meg ikke igjen i verken insinuasjoner eller omtaler vedgående Randal eller undertegnede. For øvrig er Innovasjon Norge underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og spørsmål i sakens anledning må rettes dit.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Likevel har statsråden ansvaret for forvaltningen i sin helhet og de spillereglene som gjelder generelt i staten. Dette er et særlovselskap som er 51 pst. eid av staten. Jeg registrerer at statsråden avviser problemstillingen. Problemet er vel kanskje at det er veldig lett for politikere å avvise problemstillinger. Folk der ute opplever situasjonen ganske så annerledes. Dersom statsråden ikke ønsker å gjøre seg noen tanker om denne problemstillingen, vil hun i det minste ta et initiativ til en gjennomgang for å sørge for at det er like vilkår for alle borgere, og at man ikke etterlater seg inntrykket av at politikere ordner for seg selv?

Statsråd Karianne O. Tung []: Som forvaltningsminister er jeg særdeles opptatt av at innbyggerne, befolkningen, næringslivet og samfunnet skal ha tillit til forvaltningen. Når det gjelder spørsmål som er knyttet til Innovasjon Norge – her blir det også sagt at 51 pst. av Innovasjon Norge er eid av staten – må spørsmålene rettes til Nærings- og fiskeridepartementet.

Tobias Drevland Lund (R) []: Resultatet etter årets forhandlinger er at hovedtariffavtalene for alle praktiske formål er like, men at den økonomiske fordelingen er svært ulik. De nåværende avtalene har betydelige svekkelser av kollektive elementer som lønnstrinn og lønnstabell, og LO Stat og YS er nå på avtaler som ligner veldig på Akademikernes avtale.

I vedtak 817 fra behandlingen av lønnsoppgjøret i staten i 2022 vedtok Stortinget å be regjeringen sette ned et lønnsutvalg for å se på lønnssystemet i staten. Dette arbeidet har som kjent ikke ført fram.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er det fortsatt et mål for regjeringen å ha likelydende tariffavtaler i staten, og hvordan vil statsråden arbeide for det?

Statsråd Karianne O. Tung []: Hovedmålet til staten ved årets lønnsoppgjør var å sørge for likelydende avtaler, nettopp fordi vi ønsker lik lønn for likt arbeid, helt uavhengig av hvor man er organisert. Det baserer seg også på en tilbakemelding fra ledere i statlige virksomheter, hvor man ser at det nå er i ferd med å danne seg en praksis ved at man får ulik lønn for likt arbeid, og at ledere av statlige virksomheter er nødt til å ta av sine driftsbudsjetter for å kompensere for de lønnsforskjellene som utvikler seg på de ulike arbeidsplassene. Det er en utvikling vi ikke kan leve med. Det gjør at vi risikerer å miste kontrollen over lønnsutviklingen i offentlig sektor. Når det er 170 000 ansatte i offentlig sektor og godt og vel 110 mrd. kr som utbetales i lønn, er det klart at det er store penger det er snakk om. Det er vårt mål å sørge for å arbeide for likelydende avtaler i fortsettelsen, og det er et arbeid vi skal gjøre sammen med hovedsammenslutningene.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker statsråden for svaret. Hun har alt vært litt inne på det at rammene i staten for årets oppgjør tilsvarer rammene for frontfaget på 5,2 pst. Tallene fra TBU, det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, viste imidlertid at årslønnsveksten i staten i fjor var på 6,4 pst., til tross for at rammene også i fjor var på 5,2 pst. Dette er en historisk overskridelse av rammene i det statlige tariffområdet, som gir grunn til bekymring for inntektspolitikken og også statens kontroll med pengene.

Nå har jo statsråden svart litt på det, men er statsråden bekymret for disse overskridelsene?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Karianne O. Tung []: Ja, det er klart jeg er bekymret. Det var derfor staten hadde et så tydelig mål med årets lønnsoppgjør og et ønske om å få til likelydende avtaler, nettopp fordi man ønsker lik lønn for likt arbeid, helt uavhengig av hvor man er organisert. Vi har nå fått en Fafo-rapport som har sett på flere elementer, og vi får beregningene fra TBU. Det er klart at fjorårets beregning for så vidt også innbefatter både politi og forsvar, som hadde en helt særegen situasjon i fjor, særlig forsvar, med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, med overtid osv., som gjør at man får litt overslag på tallene. Det klare og store målet er imidlertid å jobbe for likelydende avtaler, nettopp for å sørge for kontroll med lønnsutviklingen, men ikke minst det viktige politiske prinsippet om at man skal ha lik lønn for likt arbeid, helt uavhengig av hvor man er organisert. Etter min mening er det det organisasjonsfrihet helt reelt handler om.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel