Stortinget - Møte fredag den 13. desember 2024 *

Dato: 13.12.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 78 L (2024–2025), jf. Prop. 9 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 9 [11:27:31]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (justering av terskelverdi og varighet) (Innst. 78 L (2024–2025), jf. Prop. 9 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil 7 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [] (ordfører for saken): Vi er glade for at vi kan legge fram en tilråding som sikrer at folk har et rammeverk mot de høye strømprisene. Ordningen har gjort at vi har brukt nesten 50 mrd. kr de siste årene for å trygge husholdninger mot uholdbare priser og uforutsigbarhet. Når vi får timer og dager med de utslagene vi har sett, må vi stille opp. Vi må jobbe videre for løsninger som tar oss ned til normale nivåer.

Jeg vil takke for samarbeidet i komiteen, og jeg ser fram til debatten.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Vi er samlet her for å diskutere en forlengelse av strømstøtten neste år. Bakgrunnsbildet er for mange dramatisk. De siste dagene har det vært helt spinnville strømpriser, særlig på Sørlandet og Sørvestlandet, i det vi kaller prisområde NO2.

La det være klart: Prisene folk må betale i dag, er altfor høye og helt uakseptable. Strømstøtten skjermer husholdningene for de verste pristoppene, og Høyre er helt klar på at vi må ha strømstøtte også neste år. Det er urettferdig at bedrifter i Kristiansand over tid må betale betydelig mer for strømmen enn en bedrift i Oslo. Høyre har derfor lenge bedt Støre-regjeringen komme med raske tiltak for å hindre og avbøte en situasjon hvor NO2 kommer dårligere ut. Det fikk vi også flertall for i Stortinget, men Støre-regjeringen har ikke fulgt det opp godt nok.

Vi er ikke maktesløse i møte med høye strømpriser. Både strømstøtte, fastprisavtaler for bedriftene og ekstra støtte til energieffektivisering i områder med høy strømpris er viktige virkemidler. Det samme er rask nettutvikling mellom og innad i prisområder. Det viktigste politiske virkemiddelet over tid er likevel mer kraftproduksjon for å opprettholde et stort kraftoverskudd – det gir lavere strømpriser. Her har regjeringen ikke levert. De siste tre årene har det til sammen blitt gitt konsesjon tilsvarende mindre enn et stort vannkraftverk: 0,45 TWh. Støre-regjeringen styre dermed mot varig høye kraftpriser. Vi må samtidig ikke la panikken gripe oss.

Når det gjelder fornyelse av kabler til Danmark, som har vært mye diskutert, har det rett og slett ingen innvirkning på dagens strømpriser. Her vil Høyre velge den løsningen som er best for norske husholdninger og norske bedrifter over tid. For å vurdere det trenger vi mest mulig kunnskap på bordet. Eventuelle nye kabler vil være der fra en gang på 2030-tallet og flere tiår framover. Beslutningen må tas på bakgrunn av hva som er best for folk i Norge og for Sørlandet over tid, og ikke på bakgrunn av strømprisene en enkelt dag.

Vi må se det større bildet. Det er snittet av strømprisen som betyr mest for folks privatøkonomi. Det snittet er kommet betydelig ned sammenlignet med da gassleveransene fra Russland til Europa ble strupet i forbindelse med krigen mot Ukraina, og Europa har omstilt seg. Med en kraftfull energipolitikk i Norge vil vi kunne få prisene enda lenger ned også her til lands.

Det er mye som har blitt dyrere de siste årene, tidvis strømprisene. Maten har blitt dyrere, og for mange er renten på boliglånet den største byrden. Høyres løsning er derfor å gi åtte ganger mer skattelette enn Støre-regjeringen for folk med middels inntekt. Folk må beholde mer av inntekten sin selv, og de vet hvordan de skal innrette seg i en tid med høye priser. Derfor får en vanlig familie nå 7 000 kr mer å rutte med med Høyres opplegg, og det vil komme godt med i den situasjonen vi er inne i.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Me har dei siste dagane sett utslag på straumprisen som er å vera sett på som uakseptable. Det finst ikkje lenger gode nok forklaringar på kvifor Noreg skal vera så påverka av europeiske kraftprisar. Vasslagra er fulle, vassmagasina har høg fylling, det har ikkje vore veldig kaldt, men likevel har me import med svært høge straumprisar.

Dette meiner me gjev ein litt ny situasjon, eit litt nytt situasjonsbilde, enn det me har sett tidlegare, der det kun har vore enklare forklart, og dette krev òg nye tiltak.

Me tek difor til orde for at meir kraft må av børs. Me vil skapa ein reell fastprismarknad ved å påleggja store produsentar av regulerbar kraft at dei må selja ein del av den krafta gjennom fastprisavtalar.

Me ønskjer òg meir vasskraftutbygging, og me må bruka eigarskapen i Statkraft for å få fortgang på fleire vasskraftprosjekt og for å sikra gjennomføring av konsesjonsgjevne urealiserte prosjekt, som òg har betre lønsemd enn f.eks. havvind. Me må òg stoppa fornying av danmarkskabelen, og allereie no seia det tydeleg ut og få eit fleirtal for det. Me må reforhandla vilkåra for bruk av englandskabelen, slik at det er utveksling som står i fokus, og me må gjera, som me gjer her i dag, sørgja for at me har straumstønad til hushaldningane, sånn at ein kjem seg gjennom dei verste månadene om vinteren. Me må òg fortsetja å bruka flaskehalsinntekter for å jamna ut nettleiga i dei områda der det er veldig høge flaskehalsinntekter, og der det òg er stor vekst i straumprisane.

Dette er fleire tiltak som me ser på no, og som me vil følgja opp utover vinteren for å få ny politikk på dette området, for det må gjerast strukturelle grep for å få oss inn i ei litt ny tid og ei litt ny retning i kraftpolitikken.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Gårsdagens ekstrempriser på opp mot 13 kr/kWh viser konsekvensen av en tett tilknytning til et dysfunksjonelt europeisk kraftsystem. Fyllingsgraden i Norge er normal, flere steder er den høyere enn normalt, og de prisene vi ser, er en konsekvens av prissmitte. Fremskrittspartiet har flere ganger tatt til orde for grep som reduserer og begrenser prissmitten fra kontinentet, flere grep som begrenser regulering av krafteksport til egne prisregioner på utenlandskablene og et minstekrav for vannmagasinene. Det kommer vi til å fortsette med, men fram til vil få strømprisene ned til et mer fornuftig nivå, tar vi til orde for en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh for husholdninger og fritidsboliger, og vi ønsker òg tiltak for næringslivet.

Regjeringen svekker nå strømstøtten. Det er riktignok en KPI inflasjonsjustering, men det er lite musikalsk all den tid det er vedvarende høye strømpriser. Og når man har et innslagspunkt på 75 øre/kWh, som blir det nye, så er det mer enn to en halv gang så mye som historiske normalpriser.

Totale inntekter, som finansministeren oppgav fra kraftbransjen det siste året, var på 91 mrd. kr når de tok med grunnrente, utbytte og alt, og 24 mrd kr går tilbake i støttetiltak. Det er altså et overskudd på 67 mrd. kr. Det er fullt mulig, det er rom, det er handlingsrom og det bør gjøres slik at man har en strømstøtte som gjør at folk ikke må velge mellom julegaver eller å varme opp huset sitt i disse dager.

Vi i Fremskrittspartiet står på vårt standpunkt, som vi har stått på i flere år. Vi har ikke inflasjonsjustert det. Vi ønsker fremdeles 50 øre/kWh. Og hvis regjeringen vil gjøre noen reelle, håndfaste og umiddelbare grep, så går de den veien og bedrer strømstøtten – ikke svekker den. Den diskusjonen man nå har om danmarkskabler, som kanskje skal fases ut i 2026, men som fint kan ha en mye lenger levetid, viser et arbeiderparti som ikke helt forstår alvoret i situasjonen.

Jeg tar til slutt opp forslaget Fremskrittspartiet har sammen med Kristelig Folkeparti.

Presidenten []: Da har representanten Marius Arion Nilsen tatt opp det forslaget han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: De elleville strømprisene som vi så i går i deler av landet, er totalt uakseptable. Heldigvis har vi en strømstøtte, som har blitt forbedret gjennom årene – og forhandlinger med SV – som tar det meste av de vanvittige prisene for husholdningene, men den tar ikke de vanvittige prisene for næringslivet. Vi er nødt til å få en total forandring av hvordan dette systemet fungerer.

SV har flere ganger tatt til orde for å opprette et statlig selskap som skal kjøpe kraften direkte fra produsentene og selge den videre til forbrukerne, både i private hjem og i næringslivet, til fornuftige priser, på langsiktige kontrakter. Dette har vi kalt Statstrøm, og det vil være med på å gi folk trygghet for at de kan få varmet opp sine hus, vasket sine klær og kokt maten sin uten at de blir flådd av den grunn. Sånn vil vi kunne bli kvitt de strømsalgsselskapene som i dag – flere av dem – lever av å lure folk til å inngå helt vanvittige avtaler. Vi vil med dette også få tatt en stor del av kraften bort fra børsen, og det vil i stedet være slik at prisen på det reguleres i forhandlinger mellom staten og produsentene. Dette er også et forslag som Fellesforbundet har støttet.

Vi håper at det som har skjedd de siste dagene, kan være en vekker for regjeringspartiene til å være med på å innføre et sånt system. Vi har allerede i dag et sånt system for deler av den kraftkrevende industrien. De inngår langsiktige fastprisavtaler med produsentene av strøm, så det burde derfor ikke være vanskelig å innføre et tilsvarende system også for vanlige forbrukere og andre deler av næringslivet. Det vil gi oss den tryggheten vi trenger.

SV kommer til å stemme for forslagene nr. 2, 3 og 5 fra Rødt i innstillingen, samt det løse forslaget, nr. 6.

Sofie Marhaug (R) []: Nå er vi igjen samlet til strømdebatt og revidering av strømstøtten. Den ble formulert som et ekstraordinært tiltak, men nå har vi altså ekstraordinært høye strømpriser for tredje år på rad. Det betyr jo at de høye, ustabile strømprisene har blitt en del av den norske hverdagen, og det er et politisk problem. For det er ikke sånn, som representanten fra Høyre prøvde å gi inntrykk av, at vi har høye strømpriser på grunn av at vi har kraftunderskudd og for lite vindkraft. Det stemmer ikke. Det er et stort kraftoverskudd i Sør-Norge nå. Så grunnen til at vi har høye strømpriser i disse dagene, handler om prissmitten, det handler om den fysiske tilkoblingen på europeiske markeder, og det handler om den juridiske og økonomiske bindingen vi har til den europeiske kraftbørsen som styrer prisene i Sør-Norge, i stedet for at det faktisk er den vannkraften vi har bygget ut som er bestemmende for prisene her hjemme.

Rødt stiller i dag flere forslag til å ta de strukturelle grepene som Senterpartiet etterspurte i sitt innlegg. Det gjelder bl.a. forslag nr. 5, som sier noe om å reforhandle avtaler for de utenlandskablene vi allerede har. Vi tar til orde for å frikoble strømprisene i Norge fra de europeiske strømprisene, for å innføre et prissystem som speiler kostnadene i Norge. Husk at det koster, i 2024, 12,31 øre per kWh i snitt å produsere strøm i Norge. Det er konsesjonskraftprisen for 2024. Det koster ikke 13 kroner per kWh å produsere strøm i Norge. Likevel var det maksprisen i går for enkelte kunder.

Så er det sånn at noen partier, f.eks. Venstre, for under en måned siden leverte et budsjettforslag der de fjernet strømstøtten totalt. Det er et fullstendig bomskudd å foreslå noe sånt. Krisen er på ingen måte over. Rødt kommer selvfølgelig til å støtte strømstøtten subsidiært og forslaget om å forbedre strømstøtten subsidiært, men vi må gjøre strukturelle grep, for nå er vi her for tredje år på rad og gjør små justeringer i et system som ikke fungerer.

Til sist skal jeg redegjøre for det løse forslaget som Rødt også fremmer i dag. I januar i år ble Stortinget enig om et vedtak om å se på tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og avbøte en situasjon med store prisforskjeller. Det vedtaket opplever vi at ikke har blitt fulgt opp. En av de tingene statsråden skulle se på, var bruk av flaskehalsinntekter, og det har ikke skjedd. Derfor fremmer vi nå et løst forslag som sier noe om akkurat det. Vi kan være med på... (presidenten klubber.)

Presidenten []: Da er tiden ute. Skal representanten ta opp forslagene i saken, inkludert det løse forslaget?

Sofie Marhaug (R) []: Ja.

Presidenten []: Da har representanten Sofie Marhaug tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Vi har nå hatt noen dager med ekstreme strømpriser. Venstre kommer til å stemme for at vi nå viderefører strømstøtteordningen også til neste år, med den justeringen som ligger i forslaget. Det er riktig at vi i budsjettet for neste år har hatt andre forslag, men det er ut fra en helhet, hvor de pengene regjeringen har lagt til strømstøtte, også brukes til energiøkonomisering, skatteletter, styrket barnetrygd og andre formål. Når den helheten ikke blir vedtatt, stemmer vi for dette forslaget. Det er selvfølgelig også ut fra forventningen regjeringen legger i sitt budsjett, om lavere priser framover.

Igjen har jeg lyst til å si at selv om det nå har vært høye og ekstreme priser i noen dager, er ikke svaret på det å kutte samarbeidet vi har med Europa. Tvert imot er det vi trenger, mer fornybar energi i Norge og sterkere satsing på energiøkonomisering i Norge. Vi trenger en raskere utbygging av nett, sånn at prisforskjellene i Norge blir lavere, men vi trenger også å fortsette det samarbeidet vi har i Europa. Vi bør få på plass fornybardirektivet, energiøkonomiseringsdirektivet, det som går på bygninger, Klar for 55-pakken og REPowerEU, som også innebærer at vi må bygge ut raskere med fornybar energi i Norge.

Det er ingen løsning å si nei til fornyelse av danmarkskablene. Vi har et samarbeid i Norden som har tjent Norge godt gjennom flere tiår. Det er klart at både med å sikre forsyningssikkerhet og etter hvert som energiomstillingen skjer i Europa, vil vi kunne dra nytte i perioder hvor det er lavere priser, og få det også inn hit.

Denne reaksjonen med at vi nå må avslutte alt samarbeid, er helt feil medisin i den situasjonen vi er i. Vi har ekstremt høy pris nå. Vi må huske hvorfor det har vært sånn i tre år. Det er fortsatt det russiske angrepet på Ukraina som virker inn, og at man har et Europa som skal kutte all russisk gass. Derfor er det dyr LNG som må brukes. Der må vi få en omstilling, så vi ikke er avhengige av det, og det er det som er løsningen som gjør at vi vil få lavere priser også over tid, selv om det vil fluktuere.

Helt til slutt: Venstre vil også stemme for det løse forslaget fra Rødt, som jeg ser på som en presisering av et enstemmig vedtak fra januar i år.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Vi i Miljøpartiet De Grønne støtter forslaget om å forlenge strømstøtteordningen. Det er behov for forutsigbarhet for folk i en tid med ustabile strømpriser. Jeg vil samtidig understreke at vi ikke synes denne ordningen er innrettet på en spesielt god måte. Når størrelsen på utbetalingen er basert på størrelsen på forbruket, ender vi med en ordning som bruker mye offentlige midler på å belønne høyt strømforbruk. Det svekker insentivene til energisparing. Når staten subsidierer en vare, risikerer man økt forbruk av varen, man risikerer mer knapphet på strømmen, og man risikerer da en enda høyere strømpris, som er nettopp det problemet vi står i fra før av. Ordningen fører også typisk til at de med høyest inntekt får utbetalt mest, som vi synes er en ganske usosial modell.

Vår egen modell er istedenfor en grønnere og mer rettferdig strømstøtteordning, der samme sum deles ut med en lik sats til alle personer. Dette er et forslag vi har fremmet før. Det vil gi mer strømstøtte til mange av dem som har relativt lav inntekt, og sterkere insentiver til sparing.

I tillegg kan jeg opplyse om at vi i Miljøpartiet De Grønne kommer til å stemme for det løse forslaget til Rødt her i dag, som vi også ser på som en fortsettelse av tidligere vedtatt politikk – selv om Miljøpartiet De Grønne naturligvis har en annen energipolitikk enn Rødt, og det er mulig vi legger andre kompenserende tiltak til grunn enn det Rødt ser for seg for NO2.

Vi ser på kraftutveksling med utlandet som en positiv ting. Selvfølgelig er det slik at når vår kraft gjør at bestemødre i England faktisk klarer å overleve, vil det påvirke våre priser, på samme måte som at når utenlandsk kraft hjelper våre bestemødre til å overleve i kalde tider, gir det en påvirkning på deres prissituasjon og vår prissituasjon. Slik er det. Noen ganger er det vi som bærer den børen – og det har vi gjort en stund – andre ganger er det andre i Europa som bærer den børen. Det er prisen for internasjonal solidaritet.

Vi tror det er en god idé at regjeringen vurderer ulike kompenserende tiltak for områder med veldig høy strømpris, og vi mener f.eks. da fra vårt perspektiv at en raus støtteordning for raske investeringer i energisparing for både næringsliv og husholdninger, kunne vært et eksempel på et godt kompenserende tiltak.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: For n-te gang diskuterer vi endringer i strømstøtteordningen. En kan vel si at det er litt absurd timing at en nå skal vedta å svekke strømstøtteordningen, når prisene har skutt i været som de har gjort i de siste dagene. Da jeg leste budsjettforslaget, var det litt spesielt å lese om f.eks. barnetrygden, som en velger å ikke prisjustere og kutter med nesten en milliard, mens strømstøtten må man prisjustere. Den økes fra 73 øre til 75 øre og går rett ut til forbrukerne.

Jeg synes det er trist at flertallet velger å gå den veien når en ser den utfordringen det er for veldig mange. Jeg har i hvert fall blitt kontaktet av ekstremt mange som er bekymret for strømprisen de siste dagene, og det er sikkert ikke nødvendigvis like reelt for alle, men det er også noe psykologisk som slår inn for veldig mange. Det skaper en stor utfordring, og vi vet at de som har minst, er de som sliter mest. Derfor fremmer vi igjen det forslaget Kristelig Folkeparti har forsøkt å få flertall for mange ganger: en lovendring som sier at en får 100 pst. kompensert når prisen er over 50 øre. Det er fristende å si at det er dobbelt sosialt fordi vi også velger å skattefinansiere løsningen. Anslagene viser at det koster 6,3 mrd. kr, som er en stor sum, men man øker trinnskatten på trinn 4 og trinn 5 for dem som tjener over 1 mill. kr, med 2,9 pst. Med en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre vil en få utbetalt ganske mye mer i støtte, men da vil de som har høye inntekter, ikke få utbetalt mer, mens de som har dårlig råd, vil få utbetalt mye mer. Det er altså både sosialt i form av at strømmen blir billigere og ved at det finansieres av dem som har mer inntekt.

For å sette det i perspektiv: Hvis en bare tar med grunnrente og utbyttet fra Statkraft for inneværende år, uten å se på momsinntektene og andre avgifter som staten får inn i tillegg, får en inn rett over 30 mrd. kr i 2024, og så betaler en ut ca. 7 mrd. kr i strømstøtte. Det er altså et overskudd på 23 mrd. kr bare på grunnrente og Statkraft. For neste år er det beregnet til 16 mrd. kr før en tar med utbyttet fra Statkraft, som jeg også tror det er grunn til å tro at kan være ganske høyt. Staten har enorme inntekter. Vi må se på strukturelle grep – jeg synes virkelig en burde sett mer på eget prisområde rundt kabelen. Norge er gode på fordeling. Akkurat her får vi enorme handelsinntekter på grunn av at strømprisene blir veldig høye, men vi er ikke så gode på den fordelingen. Rødt ønsker å gripe mye mer inn i markedet. Det er jeg uenig i, men jeg mener at man burde vært bedre på fordelingen. Da er Kristelig Folkepartis grep dobbelt sosialt.

Selvfølgelig må vi på lang sikt tenke mer utbygging av kraft og mer utbygging av nett. Det er de virkelige løsningene, men på kort sikt – og det er det vi snakker om, det er en midlertidig strømstøtteordning – burde en virkelig gått for en forbedring, ikke en svekkelse.

Statsråd Terje Aasland []: Det er lett å være enige om at de prisene som har vært de siste dagene, er ekstremt høye og egentlig uakseptable. Problemet er hvordan en skal løse opp i det, og da er strømstøtteordningen helt avgjørende. Den virker etter sin hensikt med de omleggingene regjeringen har gjort og fått gjennomslag for i Stortinget, spesielt den siste gangen, hvor vi gikk fra en gjennomsnittlig månedlig vurdering av støtten til timebasert støtte. Den treffer husholdningene direkte i den timen hvor strømprisene er høye. Det var egentlig en enormt viktig regulering vi gjorde sist. Da vi også økte støttegraden til 90 pst., ble det utvilsomt med på å skjerme noe for den økonomiske belastningen ekstremt høye strømpriser gir, og det skal den selvfølgelig gjøre. Derfor er jeg glad for at det blir et flertall for å forlenge denne strømstøtteordningen ut 2025. Vi har sagt hele veien at den ordningen bør vare så lenge vi kommer til å oppleve ekstremt høye strømpriser fra tid til annen. Det er regjeringens klare politikk på dette.

I den perioden vi har hatt strømstøtteordningen, har vi samlet sett egentlig redusert strømregningen for folk med 47 mrd. kr, og går en ut fra prognosene vi har nå, har vi kuttet strømregningen til folk med godt over 50 mrd. kr i denne sammenhengen. I tillegg har vi brukt flaskehalsinntektene og tilbakeført til høyprisområdene. Der har vi brukt 9,2 mrd. kr. Det er egentlig ganske store penger, og det er egentlig en veldig god ordning i en situasjon hvor det er usikkerhet knyttet til strømprisene.

Så langt i år er snittprisen i NO2 58 øre. Jeg merker meg det løse forslaget fra Rødt, som jeg gjerne tar en runde på og utreder, men jeg setter spørsmålstegn ved hvorfor NO1 ikke også er tatt med. Der er snittprisen 49 øre. Det kan hende at det er mot NO2 medias oppmerksomhet har vært rettet, og ikke så mye mot NO1. Da skriver en jo forslag i Stortinget basert på det som er medias overskrifter. Min bekymring er at det er høye priser i både NO2 og NO1.

Vi har innført en fastprisordning for næringslivet. Det første året hadde jeg kontinuerlige diskusjoner med en næringsdrivende. I går var det et fint oppslag med ham i Varden. Han hadde lært av tidligere feil og hadde nå en fastpriskontrakt på et sted mellom 50 øre og 60 øre, så det går også an å sikre seg for bedriftsledere.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg kan opplyse statsråden om at NO2 er en kraftproduserende region med stort kraftoverskudd. NO1 har ikke et stort kraftoverskudd. Det er forskjellen, og det er der størsteparten av inntektene kommer. Hvis ikke statsråden ser forskjellen og ser urettferdigheten i at et overskuddsområde har de høyeste prisene samtidig som de genererer de største inntektene, så blir det litt urolig.

Kraftinntektene var rekordhøye i fjor, og i svar på statsbudsjettet fra Finansdepartementet fikk man vite at man ga tilbake 21,7 mrd. kr i strømstøtte. Det tallet var jo helt feil. Riktig tall var 7,26 mrd. kr. Derfor er spørsmålet mitt: Er det feil tall statsråden opererer med når han kan få seg til å si det han nettopp sa fra talerstolen, pluss ikke kommer med noe kompenserende tiltak og samtidig svekker strømstøtteordningen? Har man feil tall fra Finansdepartementet?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er egentlig litt forundret over hele problemstillingen til Fremskrittspartiet her. I Fremskrittspartiet har de jo foreslått en lik makspris for hele landet. Det er utgangspunktet, og de ønsker vel da kanskje en lik pris for hele landet også? Det er greit å få avklart de standpunktene fra Fremskrittspartiet. Eller er det sånn at de områdene av landet som har mest kraftproduksjon, eller kanskje de fylkene som har størst kraftproduksjon, skal ha de laveste prisene, og at de andre delene av landet som ikke har den samme muligheten for å produsere, skal ha høyere priser? Er det sånn Fremskrittspartiet tenker? I så fall vil det være en svært underlig tanke.

Når jeg refererer tallene 47 mrd. kr tilbakebetalt som kutt i strømregningen til folk, så er det konsekvensen av strømstøtteordningen. Strømstøtteordningen fungerer faktisk sånn at det er de som har de høyeste strømprisene til enhver tid, som får mest igjen av strømstøtteordningen. Det er en veldig rettferdig ordning, og da er det helt klart: I snitt i inneværende år er det NO2-kundene som har fått mest tilbake på strømregningen sin fra strømstøtteordningen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Nå er dette en spørrerunde til statsråden, men jeg kan berolige ham med at Fremskrittspartiet aldri har sagt en makspris. Vi ønsker en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre, og vi ønsker at det skal gjelde over hele landet. Så er jo strømprisene mye lavere i nord fordi man ikke har den tette tilknytningen til Europa.

Men igjen: Det gjør meg litt forundret og litt urolig at man bagatelliserer den situasjonen man opplever i en region som er en stor kraftprodusent – kraftproduserende region – og så med den største eksportøren der de største inntektene kommer, og samtidig har de høyeste prisene. Selv med strømstøtte var prisene godt over 2 kr pluss avgifter, pluss moms og nettleie. Det er enormt kostbart. At ikke regjeringen tar det innover seg og ser utfordringene.

Næringslivet får ingenting. Man betaler 13 kr per kWh, som er en ekstrem sum. Ser man virkelig ikke utfordringene både næringslivet og folket sliter med med disse ekstreme prisene vi har, og urettferdigheten i at det er den regionen som produserer mest, som får høyest priser?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er også, i likhet med representanten, bekymret for den prissmitten som vi får med den situasjonen vi har nå knyttet til utenlandsforbindelsene våre, og derfor sa jeg også nei til NorthConnect og avviste konsesjon til den, noe den forrige regjeringen med Fremskrittspartiet i Olje- og energidepartementet var veldig for. Man endret energiloven for å legge til rette for at private kunne investere i utenlandskabler, og en la et veldig godt grunnlag for at NorthConnect skulle bli bygd.

Den eneste driveren den forrige regjeringen hadde i energipolitikken, var å legge opp til økt eksport av norsk vannkraft. Vi har stoppet det. Vi kommer ikke til å bygge flere utenlandsforbindelser. Vi kommer ikke til å eksponere norsk vannkraft og store produsentkapasiteter i NO2 – orientere seg mer mot eksport. Vi mener at det skal gå til gunst for det norske folk og norske bedrifter for å bygge ut det. Derfor har vi sagt også nei til det. Når det gjelder mulighetene for næringslivet, viser jeg til hva som er tegnet av fastpriskontrakter mellom 50 og 60 øre, som vi hørte om i går, og det mener jeg er et rimelig nivå hvis næringslivet vil sikre seg.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Historiske normalpriser på strøm er på 30 øre per kWh, og vi har mye kraftintensiv industri som er i en global konkurranse. Så har man et Europa og et Norge som lydig følger etter, som dessverre har fått energikostnader som er mangedoblet. Fremskrittspartiet ønsker ikke disse kablene du snakker om nå. Vi har endret standpunkt og beklaget at vi videreførte Stoltenberg-regjeringens kabelprosjekter til kontinentet.

Prissmitten vi nå ser, er ekstrem. Det er høy fyllingsgrad i norske vannmagasiner i dag. Det vil si at denne situasjonen kan gjenoppstå gang på gang. Tidligere har det vist seg at lave vannmagasiner gir en direkte korrelasjon og prissmitte. Men selv med veldig høye magasiner får vi dette. Så jeg etterlyser atter en gang en vilje fra regjeringen til å se på grep og muligheter for å kunne ta tak i og få redusert prissmitten fra kontinentet.

Statsråd Terje Aasland []: Som jeg sa, kommer vi ikke til å bygge flere utenlandsforbindelser med dagens regjering, for det er det som er grunnlaget for prissmitten. Det er et veldig trygt og godt vedtak om det. Og så vet representanten like godt som meg at vi trenger mer fornybar kraft i tiden framover, for kraftforbruket kommer til å øke. Da henger det sammen med hvordan en legger til rette for ikke minst å sikre den kraftforedlende industrien vår en sikker tilgang på langsiktige kontrakter også i tiden framover. Det betyr at det må være en viss form for kraftoverskudd.

Med Fremskrittspartiets nei til å støtte utbygging av havvind og nei til landvind er det ikke så mye potensial igjen. Da lener en seg på kjernekraft. Det kom en svensk rapport her i forrige uke. Den viser at for å bygge ut 5 GW kjernekraft trengte svenskene en subsidie på 410 mrd. kr. Så kan du jo regne strømpris ut fra det. Det blir hinsides priser som ikke industrien kan betale.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi har de siste dagene hørt ganske sterke ord fra statsråden om den totalt uholdbare situasjonen på Sør-Vestlandet og Sørlandet. Det er vel ord som jeg ikke skal gjenta her i salen, men jeg er enig i beskrivelsen som statsråden har kommet med.

Men handling betyr mer enn ord, også for dem som skal betale strømregningen. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil han gjøre helt konkret på kort sikt for å bedre situasjonen for dem som nå er utsatt for til dels dramatisk høye strømpriser?

Statsråd Terje Aasland []: Ja, når prisene blir så høye som i går, blir det noen reaksjoner som en kanskje skulle unnlate å uttale seg om. Jeg ble referert i Financial Times, og der var det «a shit situation» som var utgangspunktet. Jeg går ut fra at jeg kan referere til det uten å bli klubbet. Jeg mener at det egentlig er en ganske god omtale av situasjonen. Det er egentlig ganske krevende, for det er også med på å danne grunnlag for utrygghet, noe jeg mener at vi må unngå.

Vi har strømstøtteordningen og mulighetene for å inngå fastpriskontrakter nå, hvor det nå er inngått ca. 1 200 fastpriskontrakter for næringslivet. En portefølje på 12–13 TWh er tatt ut av markedet og omsettes nå direkte mellom strømsalg og forbruker. Det tror jeg er veldig bra.

Vi bruker også flaskehalsinntektene, og det siste jeg gjorde nå, var å forlenge den midlertidige forskriftsendringen, sånn at vi kan bruke flaskehalsinntektene i tiden framover til også å prioritere de områdene av landet som har høye priser.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg registrerer at statsråden ikke har noen nye, konkrete tiltak å komme med for å få oss ut av det som han selv omtaler som en «shit situation». Vi har registrert de siste dagene at det pågår en debatt i Arbeiderpartiet om man skal forlenge eller ikke forlenge danmarkskablene, og jeg har et spørsmål til statsråden i den anledning. Er det i det hele tatt aktuelt for statsråden å gå inn for en forlengelse av disse to kablene dersom utredningene viser at de fortsatt vil gi høye priser i Norge?

Statsråd Terje Aasland []: Det er jo et rent hypotetisk spørsmål. Jeg vet ikke hva utredningen kommer til å vise. Jeg har ikke fått noen konsesjonssøknad, ei heller fått noen utredning på mitt bord om det.

Når det gjelder forslaget som Arbeiderpartiets programkomité kommer til å diskutere, handler det ikke om alle danmarkskablene, men om de to som eventuelt skal fornyes, og jeg er veldig glad for at den debatten også kommer opp i Arbeiderpartiet. Det er helt nødvendig å ta den, og jeg har sagt veldig tydelig tidligere at hvis det viser seg at en eventuell fornyelse av disse konsesjonene innebærer at man får en situasjon som er til ugunst for norske strømkunder eller ødeleggende for det norske kraftsystemet, vil jeg selvfølgelig ikke gi konsesjon til den type kabler.

Sofie Marhaug (R) []: Den strømpriskrisen vi har nå, er ikke medieskapt. Den er en helt reell krise som folk opplever på lommeboken, og som næringslivet opplever også. Vi er i ferd med å miste konkurransefortrinnet, eller vi har mistet konkurransefortrinnet i Sør-Norge, med billig fornybar vannkraft, når det er europeiske priser, gassprisen eller til og med kullkraftverk i Tyskland, som setter prisen på vannkraften i overskuddsområdet NO2.

At statsråden bagatelliserer de høye strømprisene i NO2, synes jeg er veldig spesielt. Det som jeg ønsker å utfordre statsråden litt på, er at han pleier å svare at vi trenger mer nett, men mer nett til nord vil jo først og fremst gi høyere strømpriser lenger nord. Det vil ikke først og fremst gir lavere strømpriser i NO2. Er statsråden enig i den beskrivelsen, at det er det som vil være markedseffekten av mer nett?

Statsråd Terje Aasland []: Når en stiller spørsmål, bør en i hvert fall ha et riktig utgangspunkt. Punkt én: Jeg bagatelliserer ikke de høye strømprisene i NO2. Jeg synes det er ille at vi har enkelttimer som slår ut sånn som vi nå har sett de siste dagene, selv om gjennomsnittsprisen i NO2 har vært 85 øre. Jeg har heller ikke sagt at den strømpriskrisen vi har nå, er medieskapt, men jeg uttalte meg på bakgrunn av det forslaget Rødt har fremmet i dag, hvor en kun omtaler NO2 og ikke også NO1 i den samme situasjonen. Det synes jeg var litt underlig, og lurte på om Rødt sånn sett hadde skrevet forslaget sitt basert på medieoppslag. Men det kan vi ta opp ved en senere anledning.

Jeg er like bekymret for høye strømpriser i NO2 som jeg er i NO1. Det er en ulempe uansett. Derfor har vi et veldig tydelig mål om at vi skal avlaste den situasjonen som er nå, med strømstøtteordningen og fastpriskontrakter for næringslivet, og så må vi langsiktig bygge mer kraft og mer fornybar energi i Norge og et bedre nett, så kraften flyter dit hvor en trenger den.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg er helt enig i det siste. Den langsiktige løsningen er å bygge ut mer kraft, mer nett, slik at vi forhåpentligvis får større robusthet i Nord-Europa. På lengre sikt kan kraftsituasjonen være helt annerledes og veldig mye bedre, men det er jo å komme gjennom årene framover som vil være det tøffe, f.eks. for næringslivet – i NO1, men ikke minst i NO2, som har vært ekstra eksponert.

Jeg registrerer at statsråden hele tiden opererer med strømpriser uten avgifter og moms og alt av nettleie. Som tidligere forbrukerminister vil jeg si at en må være litt forsiktig med villedende markedsføring. Men iallfall: Hvis man tenker på de avgiftene forbrukerne betaler, er det fort nesten halvannen krone når man er på det gjennomsnittsnivået som har vært i 2024.

Det langsiktige tror jeg vi langt på vei er enige om. Når det gjelder det kortsiktige, mener jeg en bør se på mer strukturelle ting. Min opplevelse har vært at regjeringen bare har skrinlagt alt som går på å se på f.eks. egne prissoner på utenlandskabler osv. Er det riktig oppfattet, eller er statsråden villig til i løpet av denne perioden å se på strukturelle grep når det gjelder f.eks. en egen prissone på utenlandskabler?

Statsråd Terje Aasland []: Nå er det jo strømprisen vi diskuterer, og da er det naturlig å referere til strømprisen som utgangspunkt. Ellers er jeg klar over at mange ganger med pålegg utover det gjør at det er høyere priser enn det vi diskuterer her, men det er strømprisen som er diskutert.

Vi har gjennom strømprisutvalget også fått veldig mange ulike vurderinger, deriblant om det går an å sette egne prisområder på kabelpunktene til utlandet – kanskje på noen av dem, eller om vi må gjøre det på alle. Utgangspunktet er at så lenge det ikke er en fysisk begrensning der, har tilbakemeldingene vært at det ikke er noen effekt i å gjøre det. Vi har likevel ikke avslått å tenke rundt hvilke grep som kan gjøres i den situasjonen som er, for det er sammensatte problemer som må løses, og de må løses på en trygg basis, på lang sikt, sånn at det ikke hindrer investeringer i ny kraftproduksjon nå. Det er det kompliserte i forhold til det.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Seher Aydar (R) []: Det er folk med vanlige og lave inntekter som sliter mest når kulda slår inn. Jeg vil minne alle på SIFO-rapporten, som peker på at høye strømpriser er den viktigste driveren bak det de kaller matfattigdom, altså det som før ble kalt sult. Når folk må velge mellom strømregningen eller mat på bordet, har vi et alvorlig problem. Og det er ikke naturkraft som har gjort det slik. Det er sånn på grunn av den kraftpolitikken som føres i Norge, en kraftpolitikk som har skapt energifattigdom. Det er heller ikke sånn at prisene går i taket fordi det har blitt dyrere å produsere strøm. Det koster fortsatt 12 øre å produsere den. Det er faktisk også fullstendig mulig å innføre en makspris og gå inn for flere av Rødts forslag for å ta kontrollen tilbake, til beste for folk og industri. Vi hadde det jo sånn før 1990. Så det er ikke science fiction, det er noe som har blitt gjort før, og det er noe som blir gjort i flere kommuner, der de har makspris på 40 øre.

Jeg hører at representanten fra Høyre sier at det ikke er grunn til panikk. Folk har nylig betalt regningen for november. For veldig mange mennesker var den regningen veldig høy. Og når vi ser hvordan prisene ser ut for desember og den kalde vinteren, er folk med rette bekymret. De er bekymret fordi de ikke vet om de har råd til å betale neste regning. Det tar fra dem nattesøvnen. Det går ut over både den fysiske og psykiske helsen og livskvaliteten hvis du må skru av varmen i hjemmet ditt, eller hvis du må velge om du har råd til mat på bordet til familien din. Da får du litt panikk. Jeg er nok ikke den eneste som har en app for å sjekke strømprisen. Det har jeg, og det vet jeg at veldig mange har. Jeg sjekket den i går. Da jeg gikk inn på appen, sto det, og jeg skal referere:

På grunn av stor pågang kan enkelte oppleve forsinket visning av prisene og forbruk.

Og:

Det er store svingninger i strømprisene nå.

Hva sier det? Det sier noe om stressnivået i befolkningen vår knyttet til strømprisene. Det må vi ta på alvor. Vi må heller ikke bare si at vi tar det på alvor, vi må faktisk gjennomføre politikk som løser det problemet. Det er fullstendig mulig. Rødt legger forslag på bordet. Det er mulig å gjennomføre en politikk som er til beste for folk, ikke bare en politikk som skal please EU.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal fullføre det første hovedinnlegget mitt. Jeg hadde kommet til det løse forslaget Rødt fremmer, og jeg har forstått det sånn at flere partier kan støtte det forslaget dersom leddsetningen «i påvente av mer strukturelle endringer i strømmarkedet» tas bort. Det er helt i orden for Rødt. Vi legger med dette bort den setningen og foreslår å stryke den, sånn at flere partier kan slutte seg til det løse forslaget som vi fremmer i dag.

Vi fremmer også en del forslag som nettopp går på de strukturelle endringene, og innser at det ikke er flertall for det. Vi mener likevel at det må strakstiltak til i NO2. Jeg gjentar: Dette er ikke noe som er motivert av overskrifter i media. Vi har til og med fremmet lignende forslag før, som jeg tror statsråd Aasland har glemt, siden dette var helt nytt for han. Det handler om at det faktisk er en strukturell ubalanse, ikke bare mellom NO2 og resten. Grunnen til at det står så dårlig til der, er at det er det prisområdet som i størst grad er koblet på de europeiske strømprisene.

Det er riktig at det også er høye strømpriser i de områdene som grenser til NO2, på grunn av koblingen til Europa. Det gjelder NO1, som statsråden var opptatt av, men det gjelder også NO5. Særlig når det blir ekstra kaldt, blir prissmitten større. Dette kan selvfølgelig statsråden fordi han forstår det, slik andre energipolitikere gjør, men kilden og det største problemet er fortsatt i NO2. Det er derfor vi peker på NO2 og på umiddelbare, ekstraordinære tiltak. For det har ikke blitt løst. Det har vært etterspurt før, og vi opplever dessverre at regjeringen ikke leverer på det punktet.

Jeg opplever at det er en utålmodighet på dette i flere partier. Det er også en viss usikkerhet med hvordan vi får lov å bruke flaskehalsinntektene fra de kablene som er knyttet til EU, og ikke bare Storbritannia, men det er en annen diskusjon. Vi ber her, i et forslag som vi håper og tror flere kan støtte, om ekstraordinære tiltak for å dempe de høye prisene i NO2, der vi nå har fått en vedvarende konkurranseulempe, på tross av at det er et område som har overskudd av kraft og fornybar vannkraft, som blir prissatt som om det var europeisk gass eller til og med kull.

Presidenten []: Då er justering av forslag nr. 6 notert.

Ingvild Kjerkol (A) []: De prisene som vi så i noen timer i går, var hinsides, og jeg skjønner veldig godt at folk reagerer. Vi har en strømstøtte som de siste årene har spart folk får nesten 50 mrd. kr i strømregninger. Den er lagt om til timebasert støtte, sånn at den slår inn for hver eneste time der prisen går over 73 øre per kWh. Derfor smertet ikke toppen i går så hardt som den kunne ha gjort.

Vi ønsker i dag å forlenge denne ordningen ut hele 2025. Det er i motsetning til partiet Venstre, som vil avvikle strømstøtten i sitt alternative budsjett, men som stemmer for å forlenge den i dag. Det kan jo folk tenke sitt om. Vi har også en ordning for lavere nettleie i områder med høye strømpriser. Den har spart folk for 9,2 mrd. kr i nettleie. Det kom som et forslag fra Arbeiderpartiet i sin tid, som vi fikk igjennom med bruk av flaskehalsinntektene.

Det er heldigvis kommet på plass en ordning for fastprisavtaler for næringslivet, som ikke får strømstøtte. Disse ligger nå på rett over 60 øre per kWh i området NO2, som har fått et prishopp. Ifølge bladet Energiteknikk er det tegnet 1 000 sånne kontrakter med ulik varighet. Det er noe vi ønsker å se videre på. Så langt i 2024 er gjennomsnittsprisen i NO2 på 58 øre per kWh, og det er rett over gjennomsnittet siden 2010.

De langsiktige grepene er å produsere mer kraft og bygge ut nettet. Det er noen tall her som høyrepartiene nå skal merke seg: Da regjeringen Solberg tok over i 2013, lå over tusen prosjekter for økt kraftproduksjon til behandling i NVE. Da Støre-regjeringen tok over i 2021, lå det noen og seksti der. På høyreregjeringens vakt stoppet kraftutbyggingen helt opp, samtidig som det ble godkjent nye forbindelser ned til kontinentet.

Vi er på jobb for å få stabile kraftpriser framover. Det er målet, sånn at strøm fortsatt skal være et fellesgode i dette landet. Vi kommer til å stemme for det løse forslaget, men jeg vil understreke at flaskehalsinntektene skal brukes til å utjamne kostnadene i områdene man har høy nettleie.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Først må jeg bare si til siste taler at vi forholder oss til fakta. Jeg tror vi kan være enige om – eller statistikken fra energimyndighetene viser i alle fall – at under Solberg-regjeringen ble det gitt konsesjon til i snitt 2 TWh i året i åtte år. Hittil har denne regjeringen gitt konsesjon til 0,35 TWh. Grunnen til køen har gått ned er vel at de faktisk har fått konsesjon. Det er bra, det skulle jeg ønske skjedde nå også.

Så vil jeg si at Høyre støtter Rødts forslag. Det er i tråd med det vi har ment før også. Jeg synes energiminister hadde en viktig anmerkning om NO1. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at energiministeren også kan ta med det i utredningen sin. Det er viktig for meg å si at det er en stor avstand mellom Høyres energipolitikk og Rødts energipolitikk, og også at vi må ha en redelighet i debatten. Da jeg nevnte at man ikke skal ha panikk, var det om danmarkskablene. Uansett hva vi vedtar om danmarkskablene her og nå i dag, betyr det som kjent ingenting før strømprisene her og nå eller de neste ukene. Så det er nå det.

Den store forskjellen ligger i at vi ønsker et effektivt og lønnsomt kraftsystem med et stort kraftoverskudd. Det er fordi det har så mange store fordeler. Det har fordeler for industriutvikling, og det gir også lave strømpriser. Så kan man si at man kan ha en makspris og det ene og det andre – ja, men hvis man har et energisystem som det Rødt ønsker å utvikle, hvor det går mot et energiunderskudd, et lite effektivt system, blir det et veldig dyrt system. Man kan godt gi folk lave strømpriser med å ha en makspris, en veldig lav makspris, men regningen går jo til folk uansett – de får det over skatteseddelen. Men det vet vi at Rødt ikke har noen problemer med, at folk får veldig høye skatter og ikke får beholde inntekten sin. Der er vi altså grunnleggende uenig.

Av og til er det sånn at utveksling med utlandet er riktig for å få et effektivt system, og det beste eksempelet på det er Nord-Norge. Se de lave strømprisene – hvorfor er de så lave? Det er fordi vi har et kraftoverskudd i Nord-Norge, og vi har et kraftoverskudd i Nord-Sverige. Nord-Sverige er altså EU og Europa som av og til omtales på ulikt vis. Vi utveksler sånn at man kan holde igjen på vannet i magasinene i Nord-Norge når det er mye vindkraft i Nord-Sverige. Det fungerer veldig bra til begges fordel, og det er den typen utveksling som må være det man ønsker med kraftutveksling.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg er veldig glad for at det er en bred enighet i salen i dag om å forlenge strømstøtten. Selv om det er uenighet om hvor innslagspunktet skal være og hvilke områder den skal gjelde, er det stor enighet om at vi må ha den. Det er noen som er frakoplet virkeligheten, men Venstre står vel egentlig helt alene om det i dag.

Hva er det vi behandler i dag? I utgangspunktet er det selvfølgelig at vi skal forlenge en strømstøtteordning, og så skal vi prisjustere. Vi skal altså prisjustere fra 73 øre til 75 øre. Da er det fristende å spørre: Hvorfor skal vi gjøre det? Jo, staten skal spare 300 mill. kr. I 2023 tok de inn 60 000 mill. kr, og nå skal de altså prisjustere for at forbrukeren skal få økt regningen sin med 300 mill. kr. Jeg synes det er smålig å ta en slik debatt, og jeg tror regjeringen var veldig uheldig med at det kom på et tidspunkt der prisen har vært 13 kr per kWh.

Det er altså ingen som tjener mer på høye strømpriser enn staten. Da kan vi stå her og være bekymret og si at prisene er totalt uakseptable, og så tjener en penger i bøtter og spann. Kommuner og fylker hadde i 2023 inntekter på 24 mrd. kr. Det er akkurat det samme beløpet som staten brukte til forskjellige ordninger knyttet til strømstøtte – 24 mrd. kr. Samtidig tjente de og hadde inntekter på 90 mrd. kr fra strømsalget. Da er det uforståelig at det er så passivt som det er med å se på hvilke muligheter og hvilket handlingsrom en har for å unngå dette, for så lenge folk kan si at dette er totalt uakseptabelt, regner jeg med at det kommer tiltak for å endre på den situasjonen. Det ansvaret har en.

Representanten Aleksander Øren Heen var positiv og snakket endelig om nye tiltak som kan bedre situasjonen for næringslivet i NO2, for at vi bedre skal kunne ivareta vår egen konkurransesikkerhet. Jeg håper og tror at det kan komme tiltak som kan utjevne prisene mellom regionene. NO2 er særdeles utsatt. Jeg håper også statsråden ser at det er en prinsipiell forskjell på en region som har høye priser og liten kraftproduksjon, og en region som har høye priser og samtidig veldig høy strømproduksjon.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg tror i hvert fall ikke det var veldig mange mennesker i Norge som hadde satt seg inn i de ulike prisområdene for kraft før strømpriskrisen slo inn for fullt vinteren 2021. NO2, hva er nå det? Det er altså det prisområdet hvor jeg er bosatt. Statsråden er også bosatt der. På det verste var strømprisen i går på 13 kr, mellom klokken 17 og klokken 18. Det betyr noe. Da jeg var hjemme i Kragerø i går, møtte jeg en som sa at han hadde slitt med å ta valget om han skulle dusje den dagen, fordi det kostet så mye penger. Når man da samtidig vet at vi er midt i en dyrtid, hvor folk sliter med å putte mat på bordet, betale for de store utgiftene knyttet til bolig og har disse strømregningene i tillegg, rammer det dem som har minst, aller mest.

En av dem som rammes i næringslivet, er Bobben spiseri i Langesund. De sa til Telemarksavisa:

«Vi kan ikke lage pizza med de strømprisene vi har nå. Med de prisene vi har i dag ville strømutgiftene bare til den elektriske pizzaovnen blitt på 40 000 kr i måneden».»

Det er altså et veldig populært spisested mange har gleden av å dra på, meg selv inkludert.

Vi har Brødrene Brubakken, en slakterbutikk i Kragerø, med over 100 års stolt tradisjon. De vurderte for et par år siden å kaste inn håndkleet, fordi de rett og slett ikke kunne tåle strømprisene. Da snakker vi om en bedrift som har overlevd to verdenskriger og ganske mye forskjellig, men strømpriskrisen som har slått inn i Norge, sliter de altså med å takle.

Dette gir seg spinnville utslag, og da særlig i NO2, der det er store prisforskjeller. Det smitter også over til omkringliggende prisområder. Det er fordi kontinentet har sugerør til hele NO2, og vi får skyhøye strømpriser i retur. Dette er et prisområde med kraftoverskudd, med stor kraftproduksjon, men næringslivet og folk som bor i dette området, må likevel bære store strømregninger på sin rygg.

For vanlige folk er disse strømprisene selv med strømstøtten ikke til å leve med på sikt. Folk skal ikke måtte velge mellom å sette mat på bordet og betale strømregningen. De skal ikke måtte velge mellom å steke ribben eller dusje på julaften. I et land som Norge, et av verdens rikeste land, skal vi ha muligheten til å sørge for at folk skal kunne leve godt og ha strømregninger til å leve med, men det har vi ikke i dag.

Derfor er det på tide å ta tilbake kontrollen over kraften og kraftpolitikken og sørge for at folk og industri igjen får strømregninger til å leve med.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: I disse dager er jeg atter en gang glad for at vi har en strømkompensasjonsordning. De siste dagenes strømpriser har vært helt hinsides. Men det som har skjedd de siste dagene, er egentlig veldig interessant, for disse høye strømprisene i NO2 handler ikke om lite vann i magasinene. Det har heller ikke vært sprengkulde, og ikke har det vært gassmangel i Europa. Nei, det er fordi det har vært vindstille i Tyskland, ikke i Norden, men i Tyskland.

For noen uker siden ble det kjørt redusert kapasitet på utenlandskablene til Tyskland, England og Danmark i prisområdet NO2. Hva var resultatet? Jo, resultatet av 1 100 MW mindre kapasitet reduserte strømprisene i NO2 med 30 øre. Senterpartiet har tatt til orde for ikke å bygge ny kabel til Danmark siden 2022. De to eldste skal snart fases ut, og vi har vært tydelige på at vi ikke ønsker nye kabler. Dette har vært en vedvarende debatt, og Høyre har vært ute mer enn én gang og kalt oss populister. Vi ser nå i forbindelse med at Statnett driver og utreder kablene her i Agder, at det er flere ordførere i min egen landsdel fra Høyre som har tatt til orde for og sagt at det ikke er aktuelt å bygge en ny kabel til Danmark med disse strømprisene.

Så det kunne vært interessant å vite om Høyre synes at dets egne ordførere fra min landsdel er populister, eller om dette faktisk er realitetene i politikken. Venstres forslag om å fjerne strømstøtten er uforståelig. De siste årene som har vi opplevd veldig varierende og høye strømpriser i de sørligste områdene, og Venstre vil fjerne strømstøtte, fjerne kompensasjonen og fjerne sikkerheten for husholdninger. At Venstre nå snur, er bra, men det er ingenting som har endret seg de siste ukene med tanke på strømkompensasjonsordningen. Hele poenget med regjeringens kompensasjonsordning er nettopp at en skal gi større forutsigbarhet for husholdninger, for landbruket, veksthusene og frivilligheten. Det blir utrolig viktig framover å se på nye grep, og jeg er glad for at Senterpartiet nå tar til orde for å se på nye grep. Det blir viktig framover. Så er jeg glad for at til grunn ligger kompensasjonen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg slår et nytt slag for NO2 Sør-Norge. Sør i Drammen går skillelinjen, så hvis du bor nord i Drammen, er du i en prisregion som tidvis er veldig mye billigere. Så går det helt bort til sør i Bjørnefjorden.

Strømprisen i NO2 var dobbelt så høy i tredje kvartal som i de andre prisregioner. I dag er den høyere. Den er ikke vedvarende og ekstremt mye høyere hele tiden, men vi snakker tross alt om at det var noen kroner høyere i går per kWh. For de fleste er et par kroner ekstra per kWh ganske mye, og spesielt for næringslivet. Den gjennomsnittlige prisen som brukes, er litt misvisende, all den tid prisen er desidert høyest i vintermånedene og når forbruket er høyest. Det er også problemet. Prisene er alltid høyest når folk må bruke strøm, og det er få som står opp midt på natten for å ta seg en dusj. Videre vil jeg presisere at Fremskrittspartiet foreslår en strømstøtte på 50 øre med 100 pst. støtte over det, men vil subsidiært stemme for regjeringens strømstøtte – bare sånn at det er formelt riktig hvis det er den måten vi skal gjøre det på. Så støtter vi også Rødts forslag nå når de har strøket den leddsetningen der vi også mener at regjeringen i liten eller ingen grad egentlig har svart ut det anmodningsvedtaket. For all del kan statsråden gjerne se på NO1 også, men det er en annen situasjon. Det er ikke en stor kraftproduserende region.

Nå kom jeg på en annen ting, og jeg har ett minutt igjen så jeg fortsetter litt til. Jeg kom på NVE og årsverk og kraftproduksjonen. All den tid regjeringen har tildelt store summer til NVE og bedt dem om å prioritere å bygge ut kraft eller gi kraftkonsesjoner, så er det forstemmende å se at en organisasjon som har økt med 99 mennesker de to siste årene, totalt har 17 årsverk som jobber med vind-, vann- og solkraftkonsesjoner. Her vil jeg etterlyse en sterkere styring fra statsråden, slik at man får mer grep og mer ressurser på plass i de operative rollene her for å få mer kraftproduksjon i gang.

Bjørnar Moxnes (R) []: Norge er en kraftnasjon med et kraftoverskudd, og strømmen kommer fra ren fornybar vannkraft som det koster 12 øre kilowattimen å produsere. Fra 2010 til 2020 lå strømprisen på 33 øre, noe som står i et rimelig forhold til produksjonskostnadene. Men så har vi de siste tre årene hatt skyhøye og ustabile strømpriser. Hvorfor det? Har vi fått et kraftunderskudd? Svaret er nei. Vi er en stor krafteksportør. Selv når prisen er 13 kr kilowattimen, har vi fulle vannmagasiner. Priseksplosjonen kan ikke skyldes kraftmangel.

Årsaken til de skyhøye strømprisene er at politikere, som Erna Solberg, i kompaniskap med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har overlatt prisfastsettelsen til en børs og bygget kabler til Tyskland og England, som kobler oss tett på svært dyre prisområder. Det betyr at prisen på strøm fra vår egen vannkraft til våre egne innbyggere blir satt av den dyreste fossile energien i land som Tyskland. La oss tenke over det.

Det er ingen logikk i dette. Det er å avskaffe Norges viktigste konkurransefortrinn, som er rimeligere strøm enn andre europeiske land. Nå avhenger prisen på vår egen strøm av om det blåser eller ikke i Tyskland. Da vil strømprisen gå som en jojo fram til Tyskland og andre land får orden i sin egen forsyning og produksjon av regulerbar energi. Derfor er ikke svaret Terje Aaslands mantra om mer kraft. Mer kraft i Norge får ikke ned prisen på de dyreste gasskraftverkene i Tyskland. Om man demmer opp hvert eneste vassdrag og legger turbiner på hver eneste fjelltopp i Norge, vil det bli som å helle en syltynn stråle med vann ned i et badekar hvor proppen er tatt ut. Kanskje vil en sånn politikk for massiv rasering av norsk natur gi oss mellom 10–15 TWh mer til eksport til et Europa som bruker 21 000 TWh. Så det løser ikke energiproblemet i Europa, og det får ikke ned prisene her hjemme.

For å få ned strømprisene her hjemme må vi stanse prissmitten, og det gjør vi med en innenlandsmakspris på strøm. Det er ikke subsidier. Vi ønsker et tak på den prisen kraftselskapene kan ta fra kunder i Norge. Det er ikke en krone i subsidier, men det gir en begrensning i den superprofitten som kraftselskapene nå høster. Jan Kjærstad skrev det godt i et brev til Støre i fjor:

«Vi bor langt mot nord, vi varmer opp husene våre med elektrisitet, og vi bruker elektrisitet til å lage mat. Hvorfor kan ikke da strøm ha en forutsigelig pris som gjenspeiler kostnadene ved å produsere den?»

Det skulle da virkelig bare mangle.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er ingen tvil om at prisene i enkelttimer de siste ukene har vært ekstremt høye. Det er et ekstremt utslag. Selv om det i snitt er 58 øre i NO2 i løpet av året, skal ikke folk oppleve – verken folk eller bedrifter – at prisene er så høye. Da er strømstøtten viktig, og fastprisavtaler og ekstra støtte til energieffektivisering i regioner med høy strømpris, som Høyre er med på å foreslå i budsjettet i år, i tillegg til fordeling av flaskehalsinntekter og ikke minst forsering av tiltak i nettet for å kunne kvitte seg med de fysiske flaskehalsene, som hindrer det som er en riktig, fornuftig fordeling av kraften.

Helt siden vi sammen med flertallet i Stortinget foreslo at regjeringen skulle vurdere flere avbøtende tiltak i regioner med høy strømpris, har vi vært tydelige på at dette er noe regjeringen må levere på. Derfor stemmer vi for forslaget til Rødt her i dag, med de endringene som Sofie Marhaug foreslo.

Grunnen til at jeg tok ordet er at Gro-Anita Mykjåland spurte meg om ordføreren vår i Kristiansand. Jeg har veldig stor forståelse for at en ordfører i en region som har opplevd store prisforskjeller mellom regionene – en konkurranseulempe for sitt næringsliv – er veldig tydelig på at det er uakseptabelt. Det er uakseptabelt. Det er nettopp derfor vi må både se på avbøtende tiltak og ikke minst forsere utbygging av både kraft og nett, slik at man unngår de store prisforskjellene man har sett. For Høyre er det helt avgjørende at ren og rimelig kraft er et konkurransefortrinn for Norge og for norsk næringsliv framover, og jeg minner om at vi hadde et strømprisutvalg som så på flere av de modellene som er lansert her i dag. Det kom fram til at mange av dem ikke vil føre til lavere strømpriser eller være et mer effektivt kraftsystem.

Når det gjelder fornyelse av danmarkskablene, har Høyre vært tydelig hele veien på at vi vil velge den løsningen som er best for norske husholdninger og for norske bedrifter over tid. For å vurdere det er Statnett nå i gang med en konsekvensutredning. Eventuelle nye kabler vil være der for 2030-tallet og framover, og det er naturlig å ta en beslutning på bakgrunn av hva som er best for Norge, med den kunnskapen vi har. Er det noe de siste årene har vist oss, er det nettopp at kraftmarkedet og kraftsystemet endrer seg veldig raskt.

Det er vanskelig å spå i kulen hva som vil være best, og jeg er veldig bekymret for at vi i Norge nå kun har gitt konsesjon til 0,45 TWh, og at vi styrer mot en mye svakere kraftbalanse i et mer væravhengig kraftsystem og hvilke konsekvenser det kan ha for norsk industri og for våre konkurransefortrinn. Da minner jeg igjen om at strømprisutvalget var krystallklart på at det viktigste for vedvarende lave strømpriser er kraftoverskudd, mer ren og rimelig kraft og raskere utbygging av nettet.

Statsråd Terje Aasland []: Det kan hende debatten om strømstøtten er over for denne gang – jeg vet ikke helt. Jeg har lyst til å kommentere et par ting.

Når det gjelder makspris på strøm på 30 øre per kilowattime som et regulatorisk grep, som Rødt foreslår, er det verdt å minne om at kraftforbruket øker og kommer til å øke betydelig ikke minst på grunn av behovet for industrien til å veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk. Med makspris på 30 øre per kilowattime, som Rødt foreslår, blir det ikke investert i ny kraft i Norge. Da er det staten som eventuelt må bære den investeringen alene.

Ny vannkraft i dag koster om lag 60 øre + per kilowattime å bygge ut. Vindkraft på land, som Rødt for øvrig er imot, koster rundt 40 øre per kilowattime å bygge ut. Og havvind, som Rødt også er imot, koster veldig mye å bygge ut, men der håper jeg med de ordningene vi har lagt til rette for for norsk sokkel at vi kan få kostnadene ned og få det også kommersielt. Vi har kraftoverskudd nå, enn så lenge, ut fra hva som er forbruksutviklingen i Norge.

Det går ikke an å sammenligne økt kraftproduksjon med en vannstråle ned i et badekar der proppen er trukket ut. Det er begrensinger i de kablene som er. Det vet sikkert representanten Moxnes utmerket godt. Det er ikke slik at vi med dagens regelverk kommer til å bygge flere utenlandskabler. Vi har sagt nei til North Connect, som den forrige regjeringen og Fremskrittspartiets energiminister la til rette for, og vi vil skjerme norsk kraftproduksjon for ytterligere eksport.

Så til strømstøtten og hvordan den faktisk virker. Representanten Drevland Lund og jeg kommer fra samme fantastiske fylke, hvor også strømprisene selvfølgelig har vært høye i enkelttimer. Men til eksempelet med dusjen, hvor en leser at det koster 60 kr å dusje i dag, er det viktig å ta med at vi har strømstøtteordningen. Realiteten med strømstøtteordningen når den virker time for time, er at selv når kostnaden på det høyeste, altså over 13 kr per kilowattime, koster det ikke mer enn om lag 5 kr å dusje. Men en kan si at det koster ca. om lag 2,50 kr hvis en bruker snittprisen fra gårsdagen som grunnlag for dusjen. Jeg tror det er viktig når vi innfører ordninger i dette landet at også stortingsrepresentanter og andre bidrar til å drive faktaopplysning overfor forbrukerne. For situasjonen er ille, og jeg tror på representanten som sa at det var overbelastede apper i disse timene. Det er fordi folk er bekymret, det. Derfor er det fint å ha strømstøtteordningen, som korrigerer for ekstreme utslag i prisene. Og det bør vi opplyse folk om så godt vi kan alle sammen.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg så noen nyhetssendinger i går, hvor statsråden ga det inntrykk både ved det han svarte, det han sa og måten han opptrådte på som om han ikke hadde noen mulighet til å gripe inn når strømprisen var oppe i 13 kr per kilowattime. Han viste til strømstøtten, og den reduserer selvsagt prisen for forbrukeren, det er jeg helt enig i. men jeg lurer på om statsråden kjenner til lov om pristiltak:

Ǥ 1. Fullmakt til prisregulering.

Når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling kan Kongen» – det er regjeringen – «fastsette:

1. Vedtak om maksimalpriser minstepriser, prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjeneste og forretningsvilkår, ...».

I § 2 står det:

«Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige.»

Da må jeg si at forsvarlig samfunnsutvikling kan det ikke være med de strømprisene som har vært, er og sannsynligvis kan komme til å bli fremover. Da er det fullt mulig for regjeringen å gripe inn og regulere dette.

Dette inntrykket som skapes av at det er ingen ting vi som politikere kan gjøre, er etter min oppfatning feil. Det hadde vært interessant om statsråden kunne bekrefte at han er kjent med den loven og den fullmakten som regjeringen har til å gripe inn mot noe som er samfunnsmessig uforsvarlig, eller om han ikke kjenner til den loven. Han har altså full mulighet til å gripe inn sammen med regjeringen, men har i realiteten valgt å la det være.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: Jeg er glad for at det er en bred enighet i salen om å stille opp for folk når vi står i den situasjonen vi står i, og det er bra at vi har en enighet om innretningen på strømstøtten. Så er vi litt uenige om nivået, men det er klart at noe av det viktigste vi gjør, er å legge opp til et system som tar vare på fellesskapet. Det har vært snakk om ulike skatteopplegg som gjør at man har bedre råd til å betale regningen når den kommer, men man har ikke snakket om at man vil ta bort støtte til 26-åringer, 27-åringer og 28-åringer som skal gå til tannlegen og må betale 75 pst. mer på den regningen i det samme skatteopplegget. Man har ikke snakket om at man vil øke barnehageprisen igjen når man skal sende ungene sine i barnehagen. Det er en helhet i at du får mer penger i lommen når fellesskapet stiller opp og tar regningen så du skal slippe å betale den selv. Da får du mer penger i lommen.

Det er snakk om energinasjonen Norge og at vi er en stolt kraftnasjon. Det er vi. Det er vi fordi vi så framover, vi så på behovet vi hadde, og vi turte å skape og bygge energien som har formet landet vårt, som legger til rette for at vi skal være en god industrinasjon. Vi kan ikke si at det er nok nå, og at vi ikke skal være med på den omstillingen som resten av verden skal gjennom. Vi kan ikke si at våre bedrifter skal leve av den energien som produseres i utlandet – for det er det vi sier, hvis vi sier at vi ikke skal produsere den selv. Når Høyre sier at vi bare har produsert 0,4 TWh i denne regjeringsperioden, er det en grunn til det. Det er fordi man gikk bort fra den norske kontrakten hvor det skal ligge igjen verdier der energien skapes. Det skal ligge igjen verdier – det er den norske modellen. Det må vi aldri gå bort fra. Derfor har man økt produksjonsavgiften, og derfor har man innført grunnrenteskatten på vindkraft.

Hvis man lukker øynene og tenker at vi har skapt all den kraften selv i den regjeringsperioden vi satt, er det også en grunn til det. Det er fordi de prosjektene ble startet, igangsatt og konsesjonssøkt før forrige regjering tiltrådte. Så har man stoppet opp. Man har valgt ikke å føre en energipolitikk under forrige regjering. Man har valgt ikke å legge til rette for at nye nett skal bygges raskere. Man har valgt ikke å legge til rette for at mer kraft skal bygges. Det har denne regjeringen tatt tak i, og derfor øker man bevilgningene til NVE. Derfor ser man på hvordan man kan ta ned barrierer for nytt nett og ny kraft. På lang sikt er det ikke bare viktig at strømregningen er til å leve med, men også at vi har strøm i kontakten. Vi må ha strøm til å leve også. Det handler om å se til framtiden og legge til rette for at vi skal være konkurransedyktige.

Bjørnar Moxnes (R) []: Først vil jeg si til Carl Ivar Hagen, fra en ekspartileder til en ekspartiformann, at det er interessant når Fremskrittspartiet trekker fram loven om pristiltak, mens Arbeiderpartiets toppfolk slår ring om børsstyrte strømpriser.

Jeg har vært i Riksarkivet. Det er et par år siden. Der fant jeg en statsråds protokoll fra november 1973, signert av daværende statsminister Trygve Bratteli og utenriksminister Knut Frydenlund. I den protokollen sto det: For å ha full kontroll med prisene for levering av strøm for øvrig, vil departementet foreslå at det kommer et forbud mot at strømprisene blir forhøyet uten etter samtykke fra departementet. Det kom som et svar på oljekrisen som rammet Norge og verden, og skulle hindre at strømprisene løp løpsk. Så dette har vært prøvd før, med stor suksess, den gang Arbeiderpartiet ønsket å styre utviklingen framfor å overlate styringen til markedet, dvs. til om det blåser eller ikke blåser i Tyskland, som er situasjonen her og nå.

Rødts forslag om en innenlands makspris er ikke et ja eller nei til krafteksport eller å kappe alle kabler. Vi sier ja til å eksportere den kraften vi ikke trenger selv, og vi har hatt utvekslingskabler siden 1960-tallet, dvs. lenge før Nord Pool-børsen ble funnet opp. Problemet nå er at når disse gigantkablene som er bygd til Tyskland og England – som Tord Lien fra Fremskrittspartiet satte godkjentstempelet på i regjering – er bygd som fysisk kapasitet for eksport, og vi i tillegg har overlatt prisfastsettelsen til børsen Nord Pool, betyr det i sum at vi ikke har kontroll over strømprisene.

Det vi ønsker, er ikke å stanse krafteksporten. Det vi ikke trenger selv, skal vi naturligvis eksportere også i fortsettelsen, men vi må ta kontroll over den innenlandske prisfastsettelsen med en innenlands norgespris på strøm, som Rødt foreslår, som er tre ganger det som er produksjonskostnaden. Det ligger rundt 12,3 øre. Det er en rimelig pris for å sikre inntjening i kraftselskapene og nye investeringer, men også for å bevare Norges viktigste konkurransefortrinn over 100 år, nemlig rimeligere strøm enn våre konkurrenter i Europa. Tar vi ikke grep om prisfastsettelsen, er det fortrinnet avskaffet og borte vekk. Da er det på lenger sikt farvel til norsk industri.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg hadde egentlig ikke noe ønske om å forlenge debatten, men her mener jeg at skylden ligger på Sigurd Kvammen Rafaelsen og hans siste innlegg, som åpnet en større diskusjon om kraftsituasjonen og kraftproduksjonen i Norge.

Jeg vil bare understreke hva som er fakta. 16 TWh ble gitt i konsesjon under Solberg-regjeringen. Det var Solberg-regjeringen som innførte produksjonsavgift på vindkraft. De endret også skatteregelverket knyttet til vannkraft, særlig for å få flere effektoppgraderinger. Det var viktige grep som la grunnlaget for økt kraftproduksjon.

Vi skal selvfølgelig være enige om at det at et stortingsflertall ønsket å stoppe konsesjonsbehandling av vindkraft, la en åpenbar demper på ny kraftproduksjon. Likevel er det regjeringen som må ta ansvar for at man kom med bl.a. uforutsigbare skatteendringer, grunnrenteskatt på vind og økt høyprisbidrag på vann, som har gjort at investering i fornybar kraft har latt vente på seg mens det har vært en kraftig økning i produksjon i landene rundt oss. Det er også regjeringen som har ansvar for lang konsesjonstid – det tar altfor lang tid bare å få tildelt saksbehandler – og det er regjeringen som må ta ansvar for et gammeldags regelverk for solkraft, som ikke er oppgradert.

I neste uke har vi en budsjettdebatt hvor denne diskusjonen sikkert kan fortsette, men jeg vil understreke at 16 TWh versus 0,4 TWh i løpet av denne regjeringens tid, det er en ganske stor forskjell. Det gjør meg igjen bekymret for at vi går mot en svakere kraftbalanse i et veldig væravhengig kraftsystem.

Statsråd Terje Aasland []: Høyre må gjerne prøve å slå seg på brystet over 16 TWh med strøm bygd ut under høyreregjeringens tidsperiode. Hver eneste kilowattime som ble bygd ut under Høyres ledelse, ble bygd ut med det grunnlaget som Jens Stoltenbergs siste regjering la gjennom grønne sertifikater. Det ble ikke bygd ut noen annen kraft under Høyres tid i regjeringskontorene.

Det at man slår seg på brystet, tror jeg altså at man skal tenke over med utgangspunkt i den inngangen som representanten Kjerkol godt beskrev, med alle de konsesjonssøknadene som forelå fordi vi hadde lagt et grunnlag for å investere i mer fornybar energi, og det som var utgangen da Høyre var ferdig. Det var også en tragedie at vindkraftkonsesjonene på land ble stoppet.

Overfor representanten Hagen kan jeg bekrefte at jeg kjenner til regelverket, og det har vært diskutert i Stortinget og vurdert tidligere av nettopp representantene fra Fremskrittspartiet.

Tilbake til det som er litt av kjernen i problemet knyttet til makspris: Norsk industri bruker i dag ca. 25 TWh fossil energi som innsatsfaktor. Den energimengden trenger norsk industri å erstatte med fornybare kilder eller gjennom karbonfangst og -lagring. Dette er bare for fastlandsindustriens del, og det er før man øker produksjonskapasitet eller legger til rette for nye industrivirksomheter i landet vårt.

Å sørge for at vi klarer å produsere mer fornybar energi i tiden framover, er et vesentlig anliggende for regjeringen, likeledes å bygge ut mer nett sånn at en sikrer industriens framtid i Norge, og at vi også sikrer kraft som en gunstig forutsetning for konkurranse med andre land. Det er ikke én ting i Rødts energipolitikk som danner grunnlag for det, ei heller makspris regulert til 30 øre, noe som gjør at man ikke får investeringer i ny fornybar energiproduksjon. Da kan en godt være mot både landvind, oppgraderinger og utvidelser av vannkraft, havvind og alt sånt, for det blir ikke bygd ut en eneste kilowattime med en makspris regulert som Rødt foreslår, på 30 øre, ettersom det ikke finnes produksjonsteknikker som svarer ut den prisen. Det er en realitet.

Det Rødt foreslår, er altså egentlig å undergrave industriens framtid. Det synes jeg det er tragisk at et parti som prøver å framstå som industrivennlig, faktisk prøver å fraskrive seg.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg skal gi statsråden i hvert fall én ting, og det er at han har frekkhetens nådegave. Et parti som vil sende det vi har av kraftoverskudd ut i Nordsjøen og til Melkøya for å elektrifisere oljeplattformer med landstrøm, som har godtatt å sløse vekk kraften vår på kryptoutvinning, TikTok-videoer og kattefjes på Twitter, kan ikke komme og beskylde Rødt for ikke å ha en plan for kraftforsyning. Hvis en dropper elektrifiseringen, har en veldig mye kraft tilgjengelig til norsk industri. Og da flytter en ikke utslippene til andre land, som vil skje med elektrifiseringen, men en får brukt kraften på fornuftig industribygging her i Norge. Det er noe med å feie litt grundig for egen dør før man anklager andre partier for ikke å ha en helhetlig politikk. Det har Rødt, og det vil sørge for at vi sikrer industrien, til forskjell fra å ha tyske strømpriser i Norge, som vi får med Arbeiderpartiets politikk.

Presidenten []: Presidenten vil påpeke at uttrykket «frekkhetens nådegave» tidligere er påtalt som ikke-parlamentarisk språkbruk.

Representanten Sofie Marhaug har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal prøve å ikke bruke noen banneord fra 1950-tallet fra denne talerstolen. Jeg vil bare påpeke at konkurransen mellom Arbeiderpartiet og Høyre om å bygge ut og bygge ned den norske naturen for liksom å løse strømpriskrisen åpenbart ikke har virket. Det er ikke sånn det virker, at bare vi bygger mer vindkraft, så får vi lavere strømpriser. I Rogaland, i NO2, har man bygget masse vindkraft de siste årene, og Norge produserte mer fra landvind i fjor enn Danmark. Likevel er det høye strømpriser i Sør-Norge. Så grunnen til at vi trenger en makspris på strøm, trenger politisk regulering av prisene, er for å beholde konkurransefortrinnet, sånn at det faktisk speiler kostnadene for å produsere vannkraft i Norge – 12,31 øre kilowattimen er konsesjonskraftprisen, det er snittprisen av hva det koster å produsere kraft i Norge, ikke 13 kroner kilowattimen.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg får prøve å holde meg innenfor parlamentarisk god ordbruk.

Med Rødts energipolitikk og med makspriser blir det ikke bygd ut én ny kilowattime i Norge, – ikke en eneste én. Det lønner seg ikke. En taper store penger på alle investeringer hvis en skal ha det som en makspris. At det ikke bekymrer Rødt, er for så vidt greit. De bryr seg kanskje ikke om framtiden og har ikke noe politikk for framtiden, i hvert fall når det gjelder det å sikre industri, næringsliv og folk trygghet for framtiden, med at man skal ha tilgang på rimelig energi.

Det er tre drivere for økt strømforbruk, tre hovedkategorier: det er klima, det er industri, og det er digitalisering. Jeg vet ikke om representantene Moxnes, Marhaug og Drevland Lund er på sosiale medier og f.eks. legger ut videoer eller leser og ser ting ikke direkte, men i ettertid. Da er det dataprosessering som ligger bak. Når vi vet også at digitalisering kan gjøre i utviklingen av samfunnet vårt, må vi legge til rette for en datasenterindustri også, men med fornuftige rammer, selvfølgelig. Det at man gjennom kunstig intelligens kan oppdage brystkreft hos kvinner mest sannsynlig tidligere enn vi kan som mennesker alene, er en fantastisk utvikling. Jeg hilser det hjertelig velkomment, og jeg hilser også kunstig intelligens velkomment i utviklingen og produktivitetsøkningen i landet vårt, både for industri, næringsliv, helsevesen og så videre.

Når det gjelder industrien, er jeg opptatt av at de skal kunne investere i tiden framover også, i ny produksjonskapasitet, nye muligheter som dukker opp, og som vi kanskje ikke ser i dag. Mye av grunnlaget for det vil være tilgang på fornybar energi i tilstrekkelige mengder. Vi vet at effektforbruket i industrien kommer til å øke i årene framover.

Det siste, det å følge opp Parisavtalen, handler om å veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk. vesentlig poeng. Når industrien på fastlandet i dag bruker 25 TWh med fossil energi, er det en anselig mengde som skal veksles inn i årene framover. Jeg aksepterer at Rødt overhodet ikke vil bygge videre på norsk olje- og gassvirksomhet. Skal vi gjøre det – skal vi få ut marginene, få ut effektiviteten i sluttfasen av norsk sokkel – er vi helt avhengige av å få ned kostnadene ved utslipp, også fra produksjonen. Det er ganske vesentlige klimatiltak og kostnadstiltak for olje- og gassindustrien. En konsekvens vi nå ser ved at man elektrifiserer, er at klimapolitikken som er satt, med CO2-avgift og klimakvoter som styrende for å gjøre tiltak, faktisk fungerer. Jeg ønsker å legge til rette for at olje- og gassektoren skal kunne videreutvikles, ikke avvikles, som er utgangspunktet for Rødt.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel