Helge André Njåstad (FrP) [10:12:57]: Eg vil starta med å takka komiteen for godt samarbeid. Ein kunne lagt til oppmøte òg, men dei dukkar vel opp etter kvart. Det gjekk litt for raskt tidlegare i dag med debattane. I tillegg til å takka komiteen for godt samarbeid er det viktig at me takkar dei dyktige medarbeidarane våre her på huset: komitéråden, tekstsenteret og alle andre som har bidrege til å få fram ei god innstilling. Eg vil òg takka alle i departementet som har bidrege til å svara på spørsmål og hjelpt oss, sånn at me har fått lagt fram ei god innstilling i dag.

Det er sikkert at mange av dei som jobbar med budsjett i desse tider, som kunne tenkt seg at komiteen hadde gjort som Kamelen og praktisert «si ingenting». Men det er ikkje sånn, iallfall ikkje for Framstegspartiet. Me seier mykje, og me er opptekne av at me skal utvikla feltet vidare. Difor er me ikkje einige med den nemnde Kamelen i at snut er ut. Framstegspartiet meiner derimot at det er veldig inn, og at det er viktig med politi. Difor har me føreslått fleire politifolk enn det som regjeringa har lagt til grunn. I Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjett har me 800 fleire politifolk, og det trengst.

Dette året som me legg bak oss, har vore uroleg på mange felt, og eg er glad for at det politiske Noreg har samla seg om ein langtidsplan for Forsvaret, at me rustar oss for å beskytta oss gjennom eit godt forsvar. Eg er òg glad for at me samla sett frå Stortinget si side har sagt at me vil ha ein langtidsplan òg for politiet. Det er viktig, for då kan me sjå litt med langsiktigheit på politiet, og ikkje ha det sånn som i dag med ein jojo-politikk, der ein får auka løyvingar i revidert og litt i nysalderinga og litt i statsbudsjettet, når norsk politi treng føreseielegheit og å sjå dei lange linjene. Difor blir oppfølginga av einigheita om at me skal ha ein langtidsplan for politiet, veldig viktig. Då kan me òg sjå kor mykje folk me treng. Ein kan òg sjå utstyrsinvesteringar. Kanskje fleire kan slutta seg til det som Framstegspartiet føreslår i vårt alternative budsjett: at me investerer i helikopter, sånn at me kan tryggja heile Noreg med auka luftkapasitet.

Dessverre går utviklinga på dette feltet i feil retning på dei aller fleste statistikkområda. Kriminaliteten stig, oppklaringsprosenten går ned, bortleggingane går opp, og budsjetta er baserte på jojo, der ein må bemanna opp og bemanna ned utifrå kva tid ein får midlar. Det er veldig viktig at ein får på plass meir langsiktigheit og meir føreseielegheit for sektoren. Det hadde òg vore ønskjeleg å ha ei regjering som var meir oppteken av framtida enn av fortida. Eg vil tru at når statsråden kjem til debatten, vil ho vera meir oppteken av kva som skjedde tidlegare, enn kva som skal skje framover.

Heile straffesakskjeda er viktig. Politiet har eg snakka mykje om, men me såg òg at påtalejuristane slo alarm i avisa i går. Dei er viktige for å få unna saksbehandlinga. Domstolane er viktige. Eg registrerer at i denne debatten og innstillinga vil ein ha hurtigspor for ungdom i litt fleire politidistrikt enn berre Oslo, men ikkje i heile landet, som Framstegspartiet vil. Me meiner at det er viktig å gje dei unge kriminelle ein tidleg reaksjon, sånn at dei raskast mogleg kan kome seg ut av den kriminelle løpebana og kan verte lovlydige menneske igjen. Då er hurtigspor i heile landet viktig. Eg synest det er merkeleg at ein berre skal etablera det i tre politidistrikt og ikkje i heile landet, når det er snakk om småpengar. Det burde ein gjort meir.

Kriminalomsorga er òg eit veldig viktig felt. Der ser me at det er altfor mykje personell som føler at arbeidsdagen er for tung, at løna er for låg, at statusen er for låg, og at verktøya er for få. Der er me nøydde til å gjera noko for å løfta kriminalomsorga i dei framtidige budsjetta. Me må sørgja for at me har nok folk og dyktige folk til å jobba i den viktige sektoren, og me må sørgja for at me har nok plass. Spesielt innanfor ungdomsfengsel er det viktig at me har nok plass. Me er nøydde til å sørgja for at det ikkje vert som Kaizers Orchestra seier, «håpar du har plass». Sånn er det i dag. Når domstolane står overfor unge lovbrytarar, har ein dessverre ikkje nok plass i ungdomsfengsla. Dei må byggjast ut, sånn at domstolane kan sørgja for at dei ikkje står mellom valet om dei skal sendast ut på gata igjen, eller om samfunnet skal skjermast for dei.

Det handlar masse om ressursar, men denne debatten handlar òg om verktøy. Me skal kome tilbake til kva verktøy me skal ha. Framstegspartiet har vore aleine om at væpning av politiet er viktig. Det spørst om neste talar frå Arbeidarpartiet får med seg resten av gjengen på at det vert både «Guns N' Roses» i Arbeidarpartiet framover.

Hadia Tajik (A) [10:18:10]: Tryggleik avheng av meir enn justisbudsjettet. Tryggleik i samfunnet er berre mogleg viss folk har tryggleik i livet sitt. Viss ein skal referera til førre talar og hans «Guns N' Roses», vil eg understreke at for at ein skal ha tryggleik i samfunnet, treng ein både brød og roser. Ein treng at alle dimensjonane ved livet vert varetekne. Politiet sitt maktapparat kan ikkje skaffa ungdomane våre jobb. Det kan ikkje gje foreldre håp. Det kan ikkje hjelpa unge vaksne inn i bustadmarknaden.

Og vanskelege kår i oppveksten er ikkje einstydande med at ein gjer noko kriminelt. Det er sjølvsagt berre eit fåtal blant dei som strevar, som endar opp med å gjere lovbrot, men me veit med sikkerheit at korleis me innrettar samfunnet vårt, har mykje å seie for kva grobotn det er for kriminalitet. Difor må me ha ein integreringspolitikk som stiller krav til folk, og som stiller opp for opp for folk. Difor må me ha ein arbeidslivspolitikk som inkluderer fleire, og som gjev folk makt over arbeidskvardagen sin. Difor er me nøydde til å ha ein velferdspolitikk som er der når folk treng hjelp.

Eg synest at rapduoen Karpe seier det så utruleg fint i songen «Glasskår»: «Det er ikke fallet som er viktig, det er hvem som tar deg imot og om du lander riktig.» Det er regjeringspartia sitt syn at alle borgarane våre og ikkje minst unge menneske som har gjort feil, skal kunna rehabiliterast. Dei skal kunna bidra inn i samfunnet, og det er utruleg viktig at straffereaksjonane dei møter, også har med seg dette perspektivet.

Justispolitikken skal vakta yttergrensa i samfunnet. Politiet trer inn når alle andre har svikta, når foreldre ikkje klarer å setja grenser, når skulen har mista taket på ungdomane, når barnevernet ikkje klarer å få dei på rett kjøl. Men politiet aleine vil aldri kunna skapa det Noreg som me ønskjer å ha.

I budsjettet for 2025 er me opptekne av at politiet skal ha dei ressursane dei treng når det oppstår situasjonar der dei er nøydde til å tre inn, anten for å førebyggje eller motverke kriminalitet. Me føreslår heile 2,4 mrd. kr, sånn at dei kan tilsette fleire og vera til stades der kriminalitet skjer. Det følgjer òg opp signala frå revidert budsjett frå tidlegare i år, der regjeringa var klar på at politiet er nøydd til å få dei økonomiske musklane som trengst, i ein tid der det er ganske mange utfordringar som legg beslag på tida og ressursane deira.

Budsjettforliket med SV sikrar òg meir pengar til kriminalomsorga, noko som er viktig for at straffedømde skal kunna vera mindre kriminelle når dei kjem ut av fengsel, enn det dei var då dei vart sette inn.

I tillegg sørgjer budsjettforslaget for at me kan rulla ut lyd- og biletopptak i fleire domstolar, noko som er med på å styrkja rettssikkerheita til folk.

Det er viktig for oss at me er like tydelege mot den organiserte og økonomiske kriminaliteten som me er mot den kriminaliteten som går føre seg på gata, for han er ein minst like stor trussel mot det landet som me ønskjer å vera. Eg nemnde Karpe i stad. I songen «Gunerius» seier dei: «Hva er bitte litt knivstikking mot tisifret hvitsnipping?» Dei set det sjølvsagt på spissen, men eg trur dei òg set ord på raseriet mot behovet for å slå hardt ned på ungdom, men ikkje vera like hard mot dei hardbarka kriminelle. Dei påpeikte òg for mange år sidan i songen «Kunsten å være inder» at dei syntest det var ville tilstandar i tigerstaden, for er du bitte litt brun, er du bitte litt bin Laden. Det veit eg at ungdom i dag òg kan føla på. Nokre kan vera meir utsette for justispolitiske konsekvensar fordi dei veks opp på feil side av byen, mens vaksne, ressurssterke menn og kvinner som bruker kompetansen sin til grov organisert kriminalitet, ikkje vert fanga opp eller tekne tak i på ein like tydeleg måte. Det er noko av grunnen til at regjeringa styrkjer Økokrim og politidistrikta med 90 mill. kr, der pengane blant anna skal gå til betre utnytting av finansiell etterretning.

Det er sånn at dei andre partia har vist korta sine i dei alternative budsjetta sine. Framstegspartiet vil bruka mykje meir oljepengar, dei vil leggja press på renta og på prisveksten. Det ville vera dumt for folk sine lommebøker, men det vil òg kunne vera uheldig for offentlege etatar, der utgiftene vert etne opp av ein auke i overføringar frå statsbudsjettet. Når dei òg kuttar 5 mrd. kr i integreringstilskotet, gjer dei det vanskelegare for dei som er nye i Noreg, å kunna lykkast i landet sitt. Og når dei prioriterer store skattekutt til nokre av dei aller rikaste i landet, vil eg sitere Karpe: «Er det dette skattepengene mine går til?»

Mari Holm Lønseth (H) [10:23:26]: Norge skal ikke bli noe «Gangsta’s Paradise». Å sørge for at folk ikke er bekymret for å bli utsatt for kriminalitet, er viktig, men sånn er det ikke for mange nå. Halvparten i hovedstaden vår har sett eller hørt om gjengkriminalitet i nabolaget sitt det siste året. I resten av landet er det ca. en tredjedel som sier det samme. De siste årene har ungdomskriminaliteten økt, og kriminelle nettverk har fått et større fotfeste. I politiets andre tertialrapport for 2024 varsles det fra Politidirektoratet og fra Riksadvokaten at restansene vil øke, og at saksbehandlingstiden for kriminalitet vil bli lengre.

Det er klart at politikk har konsekvenser, og det er en konsekvens av jojo-styring av justissektoren og en nedbemanning av politidistriktene som skjer på regjeringens vakt. Vi har fått 300 færre politifolk i distriktene, færre forebyggende enheter og et politi som nå varsler at de jobber mer reaktivt forebyggende, altså først etter at kriminalitet har blitt begått.

Høyre mener at vi trenger en ny kurs. Nedbemanningen av politiet i distriktene må snus til en oppbemanning. Vi er nødt til å begynne å lytte til de rådene politiet gir, framfor å holde fast på gamle kjepphester. Høyre foreslår en kraftig oppbemanning av politiet. Med våre forslag hadde det blitt bevilget nok penger til å ansette i overkant av 700 nye politifolk.

Kriminaliteten endrer seg også. Den blir mer kompleks, og det gjør at vi trenger annen kompetanse i politiet for å være i stand til å etterforske og ta den nye kriminaliteten. Derfor trenger vi en skikkelig satsing på flere spesialetterforskere, teknologer og økonomer i politiet. Det trengs også flere egne dedikerte inndragningsteam for å sørge for at kriminelt utbytte blir fratatt de kriminelle. Kriminelle nettverk skal ikke få lov til å bruke statussymboler for å rekruttere barn og unge inn i kriminalitet.

Jeg er særlig bekymret for den økningen vi ser i ungdomskriminaliteten. Det er veldig få unge som begår kriminalitet, men kriminaliteten som blir begått, blir stadig mer alvorlig. Vi ser også at man blant unge som begår kriminalitet, sier at «snut er ut», og «om snuten spør, si ingenting». Det viktigste vi kan gjøre for å stoppe denne utviklingen, er å forebygge at unge blir rekruttert inn i kriminalitet. Vi må ha tettere oppfølging av barn og unge som har høyere sannsynlighet for å bli rekruttert inn. Derfor foreslår Høyre også å bruke 40 mill. kr på å få en én-til-én-oppfølging. Vi foreslår å styrke barnevernet og få på plass flere sommerjobbprosjekter i områder som har mye kriminalitet. Det er viktig at barn og unge har muligheten til å tjene ærlige penger.

Når kriminalitet først er begått, må det få raske og følbare konsekvenser. Derfor foreslår vi å styrke politiet, domstolene, kriminalomsorgen og konfliktrådene for å få på plass hurtigspor i omtrent halvparten av landet i første omgang, før det rulles ut i hele landet. I tillegg trenger vi nasjonale institusjonstilbud for unge som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Det må også få konsekvenser hvis vi har barn som f.eks. knivstikker andre. Det handler om å beskytte samfunnet fra kriminalitet, men ikke minst også om å beskytte barn fra å begå mer kriminalitet.

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Ikke minst er det et problem for den enkelte familie og for framtiden til barn som vokser opp med vold i hjemmet. I høytider vet vi at det kan være økt vold, og det kommer ofte fra personer som skal være ens nærmeste, på det stedet man skal være tryggest. Det er veldig bra at bruken av omvendt voldsalarm har økt, men den har langt fra økt nok. Derfor foreslår Høyre å øke kapasiteten i påtalemyndigheten, for å sørge for at det i større grad også blir ilagt omvendt voldsalarm.

Folk skal føle seg trygge, både hjemme og i gatene. Høyre vil gi et «offer» vi mener Stortinget «can't refuse»: et sterkere politi som er rustet til å møte et mer utfordrende kriminalitetsbilde, en reell satsing på å stoppe ungdomskriminalitet og økt bruk av omvendt voldsalarm, for å nevne noe.

Else Marie Rødby (Sp) [10:28:38]: Jeg kan melde om at regjeringen har en plan, og at alt er timet og tilrettelagt. Urolige tider som disse, med en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon, som påvirker det nasjonale trusselbildet, kombinert med høy kostnadsvekst og krig i våre nærområder, forutsetter fortsatt en godt forberedt justissektor som kan håndtere både naturlige og menneskeskapte hendelser nasjonalt, men også internasjonalt.

Det er prioritert betydelige bevilgninger til justissektoren etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering, særlig til politiet, som skal håndtere både Kasper, Jesper og Jonatan der ute. Dem blir det ikke færre av, og de finner stadig nye måter å begå kriminelle handlinger på. Grenseoverskridende kriminalitet utvikles raskt og har dessverre gode kår i urolige tider, sånn som vi har nå.

For å hindre at det blir helt «Gangsta's Paradise» der ute, har derfor politiet blitt prioritert ved hver mulig anledning når denne regjeringen har lagt fram budsjett – med historiske 2,8 mrd. kr for 2024. Det er økning på om lag 10 pst. For hele politibudsjettet. Likevel, og i likhet med store deler av offentlig sektor for øvrig, vet vi at politimester Bastian står i en krevende håndtering, med betydelig kostnadsvekst og med oppgaver vi vel kan si blir verken færre eller enklere.

Verdenssituasjonen krever mer av oss og mer av politiet. Vi kan ikke liste oss så stilt på tå i møte med dagens utfordringsbilde, men vi må sørge for mer tilstedeværelse og bedre oversikt. Regjeringens satsinger er viktige, men Gjengpakke 1 og Gjengpakke 2 fra regjeringen er virkelig helmaks og vil bidra til en kraftig styrking av innsatsen mot kriminelle nettverk, gjenger og annen organisert kriminalitet. Pakkene er bygget opp med midler til kriminalitetsbekjempelse, men også til viktig forebyggende arbeid.

Det er heller ikke tvil om at vi drar med oss gamle røverstreker fra Solberg-regjeringen, som ikke er ferdig etterforsket, f.eks. når det gjelder politiets IT-systemer. Riksrevisjonen har påpekt at høyreregjeringen gjorde en slett innsats når det gjelder digitalisering av systemer som er avgjørende for at politiet skal kunne gjøre en god jobb. Foreldede IT-systemer viser seg igjen og igjen å være både svært dyrt og svært ineffektivt. Man trenger ikke akkurat være Sherlock Holmes for å forstå at regningen for denne typen unnlatelsessynder må betales av noen, og i dette tilfellet er det Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering. Det hjelper ikke å slå seg på brystet med økt antall politifolk hvis man ikke har nødvendige IT-systemer til å løse oppdragene sine med.

Når man gir med den ene hånden og kutter blindt med andre, sånn som Høyre gjør i sitt alternative budsjett, står ikke det til troende. Jeg synes det er rart. Jeg synes også det er rart at Høyre i sitt alternative budsjett kritiserer regjeringen for reversering, men selv vil reversere reverseringen. Det er sikkert en ny, bedre form for reversering, det, da.

For å få flere politifolk må flere gå på «Politiskolen» – jeg mener Politihøgskolen. Jeg er veldig glad for at inntaket av studenter ble økt, og ikke redusert, da Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering. Det ville ha vært utrolig krevende dersom vi nå sto uten nok politistudenter. Det er også betryggende å høre at studentene får jobb. Det kan jo være en grei påminnelse til de partiene som tidligere og ganske nylig har foreslått å redusere inntaket av politistudenter.

Rettssikkerhet er, som vi vet, helt grunnleggende for et godt og velfungerende demokrati. Tidligere i år la regjeringen fram et solid rettssikkerhetsløft, som bl.a. besto av utrulling av utstyr til lyd- og bildeopptak, sikre to embetsdommere ved hvert rettssted og sikre trygge rettslokaler. Dette arbeidet styrkes ytterligere gjennom forslaget til statsbudsjett med 250 mill. kr. Vi ser at rettssikkerhet og stabile demokratier er under press flere steder i verden, og det å styrke domstoler og rettsvesen er derfor viktige prioriteringer. Som kjent, skal man ikke plage andre, men være grei og snill. Men noen plager andre, og da er det bra at regjeringen har sikret en lovfesting og et demokratisk vern av rettsstedene våre, slik at rettssikkerhet kan skje i praksis over hele landet hver dag.

Tidligere i år vedtok Stortinget lovendringene fra regjeringen, som skulle til for å legge til rette for hurtigspor for ungdom i domstolene. I forslaget til statsbudsjett ble det satt av penger til dette, og med enigheten med SV sikrer vi hurtigspor i politidistriktene Øst og Agder i tillegg til Oslo. Vi vet at det er store utfordringer. Det røves i øst, og det røves i vest. Derfor er det bra at nettopp politidistriktene Øst og Agder nå får midler til hurtigspor. Hurtigspor krever også økte ressurser i resten av straffesakskjeden, og det er derfor ikke nok å bevilge midler kun til domstolene. Politi og kriminalomsorg må også kunne henge med i svingene. Dette er en helhet hvor alle puslespillbrikkene må med.

Regjeringen la fram et godt budsjett for justissektoren i høst, med viktige satsinger på tiltak som trengs. Gjennom budsjettforliket med SV sikrer vi et ansvarlig budsjett som skal trygge oss i urolige tider.

Grete Wold (SV) [10:33:51]: Det er med litt blandede følelser vi går inn i høytiden. Mange gleder seg til å feire jul, men samtidig er det tøffe tider for mange. Både husleien og matprisene stiger, og jeg forstår at mange både sliter og gruer seg. Med de strømprisene vi ser i dag, tror jeg også det bare er én som setter pris på den iskalde vinteren vi nå går i møte, og det er Snømannen.

Man trenger nok ikke være noen Sherlock Holmes for å skjønne at folk har det tøft. Det er dem som har minst, som har det tøffest. Én av fem nordmenn gruer seg til jul fordi de er usikre på om de har råd til å feire den. Jeg tror ikke de roper etter kutt i formueskatten, men om sterke fellesskap der vi stiller opp for hverandre.

Et samfunn med små forskjeller er samfunn med høy grad av tillit og lav grad av kriminalitet. Selv om mange er fan av Batman, så er nok ikke Gotham et samfunn vi ønsker å bo i. Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å skape et trygt samfunn, er å bekjempe kriminalitet, som nettopp er å utvide velferdsstaten. Det gjør SV med å øke barnetrygden, sikre gratis SFO, øke minstepensjonene, øke studiestøtten, og å føre en aktiv boligpolitikk.

I justispolitikken må vi tenke helhetlig. Det er bra at regjeringen la opp til en kraftig styrking av politiet, men det kan virke som man bare så lovens lange arm, og ikke domstol og kriminalomsorg. Landets Politimester Bastian-er gjør en glimrende jobb, men de får gjort lite uten sine kollegaer i de øvrige leddene i rettsapparatet. Derfor er jeg glad for at SV i forhandlingene har fått gjennomslag for å styrke de øvrige leddene. Vi sikrer utrulling av hurtigspor i domstolene for ungdomskriminelle i hele Øst og Agder politidistrikter.

Forbrytelse og straff henger sammen, og straff er ferskvare. Spesielt i unges liv må reaksjonene komme raskt for å forhindre ny kriminalitet og sikre at rehabiliteringen blir best mulig. Kriminalomsorgen har stått i en uholdbar situasjon altfor lenge. Ansatte i fengslene står i en presset situasjon. Det går utover dem, men også soningsforholdene til de innsatte. Uten nok ansatte får vi ikke sikret en soning som rehabiliterer og hindrer ny kriminalitet. Flere ansatte er også nødvendig for å få ned bruken av unødvendig isolasjon. Med de hundre ekstra millionene vi har fått gjennomslag for, får vi ansatt flere i kriminalomsorgen. Det er bra for de innsatte, men det er også bra for dem som jobber i fengslene våre.

Rehabilitering i fengsel forutsetter gode tilbud etter og under soning. Derfor var det viktig for SV å sikre økte midler til frivilligheten i kriminalomsorgen. Frivilligheten er kanskje den mest effektive måten å sikre at de som soner blir sett og blir en del av et trygt og godt fellesskap.

Rettssikkerhet er for SV ikke bare et ord man sier i fine taler, men det er styrende for hele vår justispolitikk. Rettighetene du har på papiret betyr lite dersom du ikke får dem oppfylt i praksis. Gjennom forhandlingene med regjeringen denne stortingsperioden har vi sikret et massivt løft for den frie rettshjelpen. Men ordningen har fremdeles hull, og de spesielle rettshjelptiltakene spiller en viktig rolle i å tette dem. Derfor løfter vi de spesielle rettshjelptiltakene økonomisk med 15 pst. Det er et historisk løft.

Et samfunn er ikke trygt før det er trygt for alle. Når mennesker med ulike minoritetstilhørigheter, herunder funksjonshindrede og skeive, opplever hatkriminalitet, må det arbeides hardt og målrettet for å sikre deres trygghet. SV er glad for at vi i budsjettenigheten har sikret støtte til Rosa kompetanse justis, Foreningen FRIs kompetansehevende arbeid i justissektoren. De gjør et uvurderlig arbeid for å sikre at politiet har kunnskapen og kompetansen som trengs for å gjenkjenne hatkriminaliteten som rammer skeive, og til å møte skeive ofre for kriminalitet på en god måte. Det er viktig i en tid der skeives tillit til politiet fremdeles er lavere enn hos befolkningen for øvrig.

Til slutt: Vi har denne gangen sikret et godt budsjett som tar feltet i en riktig og bedre retning. Når vi har spist all kaken for våre gode gjennomslag og tatt noen velfortjente fridager i julen, bretter vi opp ermene for å jobbe videre.

Tobias Drevland Lund (R) [10:38:18]: Røyken etter nyttårsrakettene hadde så vidt lagt seg, og dette nye året var så vidt i gang da enda en blytung beskjed kom. Da ble nemlig drapet på Rahavy Varatharajan i Elverum 2. januar kjent. Få dager senere ble tobarnsmoren Tina Milena Solberg drept av sin ekssamboer. To unge kvinner med hele livet foran seg ble drept, brutalt revet vekk, som så altfor mange kvinner før dem – kvinner drept av tidligere kjærester, samboere eller ektefeller, kvinner primært drept av menn. Nå, senest i Gjerdrum, så vi det utspille seg igjen.

En fjerdedel av alle drap i Norge er partnerdrap, og i ni av ti tilfeller er offeret en kvinne. Den brutale starten på 2024 ledet til et enormt engasjement i befolkningen, som satte søkelyset på vold mot kvinner og vold i nære relasjoner som det samfunnsproblemet, folkehelseproblemet og likestillingsproblemet det faktisk er. Derfor var min skuffelse stor da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram, for det virker dessverre ikke som om det alvoret har sunket ordentlig inn.

Rødt tar kampen mot vold i nære relasjoner på alvor. I vårt alternative budsjett bevilger vi i Rødt midler til politiets etterforskning av voldtekts-, overgreps- og voldssaker. Vi styrker påtalemyndigheten, for en mer effektiv behandling av volds- og seksuallovbruddsaker. Vi styrker krisesentrenes økonomi, og vi styrker tilbudet til særlig utsatte grupper, samtidig som vi øker bevilgningene til forebygging av vold i nære relasjoner. Samfunnet og myndighetene har for lenge sviktet i kampen mot vold mot kvinner, partnervold og vold i nære relasjoner. Nå må vi ta den kampen – og ta den på alvor.

Ikke overraskende er det krise i kriminalomsorgen. Solberg-regjeringen gjorde det de kunne for å rasere norsk kriminalomsorg de årene de hadde ansvaret for dette feltet, men Støre-regjeringen har dessverre ikke gjort nok for å gjenoppbygge kriminalomsorgen og ta igjen det etterslepet som faktisk er der. Når jeg snakker med ansatte og tillitsvalgte rundt omkring i landets fengsler, får jeg høre de samme tingene. Bemanningen er kritisk lav. De ansatte får ikke gjort jobben sin skikkelig. De må låse inn innsatte mer og mer, mer enn det som er lovlig, og de slites ut i arbeidshverdagen. Ansatte opplever vold og trusler og får psykiske belastningsskader av jobben de gjør. Dette er folk som brenner for jobben sin. De elsker jobben sin, men opplever at jobben til slutt brenner dem ut. Dette går også hardt ut over de innsatte.

De ansattes arbeidsmiljø henger tett sammen med de innsattes soningsforhold. Derfor er det på tide med et skikkelig krafttak for å gjenoppbygge kriminalomsorgen. Jeg er glad for at det etter budsjettforliket med SV har kommet forbedringer på dette feltet, men vi må ikke gi oss der. Vi må gjøre enda mer for å styrke kriminalomsorgen. I Rødts alternative budsjett legger vi også opp til en satsing på å øke antall studieplasser ved KRUS. Vi setter av midler til driftsbudsjettene for å kompensere for økte priser, og vi satser på økt og styrket tilbud til de innsatte, i tillegg til å sette av penger til et bemanningsløft.

Det står klart og tydelig i kardemommeloven: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill.» Selv om det kanskje er innlysende for mange av oss, er det dessverre ikke slik at alle lytter til det. Dette året har vært preget av en urovekkende økning i antall unge under kriminell lavalder som begår kriminelle handlinger. Barn og unge havner i en kriminell løpebane, havner på skråplanet og gjør ting som kan få alvorlige konsekvenser for dem selv, men også for andre. Barn og unge utnyttes av kyniske kriminelle bakmenn og nettverk, som rekrutterer løpegutter for sin egen kriminelle virksomhet.

Dette må vi slå hardt ned på. Den utviklingen vi har sett de siste årene, er det vår oppgave som samfunn og lovgivere å gjøre det vi kan for å stanse. Derfor er det helt nødvendig at politiet, rettsvesenet, kriminalomsorgen og de som skal følge opp unge som ilegges straff, har de midlene og ressursene de trenger.

Det er viktig å understreke at selv om vi skal få ned kriminaliteten, bekjempe kriminaliteten, må vi også få bukt med de bakenforliggende årsakene til at ungdom begår kriminalitet. Det henger bl.a. tett sammen med fattigdom. Derfor er kampen mot fattigdom også en kamp mot kriminalitet. Derfor må vi også styrke skolene. Vi må styrke skolens arbeid, vi må styrke oppvekstvilkårene, vi må ha en aktiv og sosial boligpolitikk, vi må sørge for at fattigdommen i Norge går ned, og på den måten også få ned kriminaliteten.

Da gjenstår det bare for meg å si: «Hei hå, nå er det jul igjen.» Jeg tror vi alle sammen gleder oss til snart å bli ferdig på Stortinget.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:43:27]: I går kunne vi lese en urovekkende rapport fra sivilombudet om forholdene i Ålesund fengsel. De innsatte var systematisk innelåst på egen celle mer enn 18 timer i døgnet på hverdagen og mer enn 19 timer i døgnet i helgene. Dette er sjokkerende funn, og sivilombudet skriver i rapporten at flere av de innsatte var preget og noen skadet av den omfattende innlåsingen.

Det er godt dokumentert at isolasjon og plassering alene og innelåst på cella er skadelig. Dette handler nok ikke om vond vilje i fengselet, men simpelthen at det ikke er tilstrekkelig personell og ressurser til å gi innsatte den hverdagen de har krav på. Kriminalomsorgen har dessverre blitt nedprioritert i en årrekke. Det har ført til mangel på personell, som igjen har ført til økt bruk av isolasjon, dårligere aktivitetstilbud og økt press på ansatte.

Venstre er opptatt av å kunne gi et soningstilbud som gir de innsatte gode forutsetninger for å kunne endre livet sitt og returnere til et liv utenfor murene. Derfor forslår vi i vårt alternative statsbudsjett å øke bevilgningene til Kriminalomsorgen og de frivillige organisasjonene som aktiviserer de innsatte og tilrettelegger for gode overganger fra institusjon og fengsel til egen bolig. Vi ønsker også å styrke det psykiske helsetilbudet i fengsel, sånn at vi ikke risikerer at folk blir sykere av å sone.

Kriminalitet blant unge bekymrer, særlig økt voldsbruk og gruppen med gjengangere. Både når barn blir utsatt for kriminalitet, og når de selv utøver kriminalitet, har vi som samfunn sviktet. Det er nemlig ikke sånn at et barn plutselig våkner en dag og tenker at i dag skal jeg bli kriminell, som en slags Criminal Mastermind. Skal vi få ned tallet på unge som utfører kriminelle handlinger, må vi ta tak i årsakene til at de blir trukket mot de kriminelle handlingene og miljøene, og vi må få dem bort fra tanken om at man må Get Rich or Die Tryin’. Dette vil også være med og stanse rekrutteringen til de kriminelle gjengene.

Derfor er det så bekymringsfullt at regjeringen i sin «forebyggingspakke» bruker over en tredjedel av midlene til å lage flere fengselsplasser for barn, og at over halvparten av summen går til reaktive tiltak til tross for benevnelsen forebyggingspakke. Barneombudet skriver i brev til Stortinget i mai at de er bekymret for at forslagene for å ta tak i ungdomskriminaliteten i hovedsak retter seg mot reaktive tiltak, som institusjons- og fengselsplasser, og at disse tiltakene etter deres syn ikke vil løse de bakenforliggende årsakene til at barn og unge rekrutteres inn i kriminelle miljøer. Videre viser de til at erfaringer fra andre skandinaviske land ikke gir holdepunkter for at reaktive tiltak vil snu kriminalitetsutviklingen, snarere tvert imot.

I Venstres alternative statsbudsjett løftes de forebyggende tiltakene fram. Vi setter av penger til oppfølging av ungdom i risikosonen, vi styrker tilskuddsordningen for samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak, vi styrker exitprogrammene og gjør det mulig å opprette tilbud flere steder enn i Oslo, og vi setter av 300 mill. kr til tiltak mot frafall i videregående skoler.

For å ivareta rettsstaten vår og rettssikkerheten for den enkelte er vi avhengig av at advokater påtar seg oppdrag etter offentlig salærsats. Over tid har gapet mellom rettshjelpssatsen og den salærsats advokater ellers kan ta, fått vokse seg for stor, noe som eksemplifiseres godt i saker hvor den offentlige er motpart, f.eks. en barnevernssak, hvor de da betaler sin advokat langt bedre enn personen som får bistand etter offentlig salærsats.

Salærrådet er opprettet etter avtale mellom Justisdepartementet og Advokatforeningen. Sistnevnte sier i sin anbefaling at en bærekraftig salærsats er 1 464 kr. Med regjeringen og SVs budsjettenighet ligger satsen fortsatt på 1 265 kr, og Justisdepartementet kommenterer heller ikke i dette budsjettet salærrådets anbefaling om en opptrappingsplan for å nå en bærekraftig sats. Venstre forstår at en bærekraftig sats ikke nås gjennom ett budsjett alene, men vi øker altså satsen med 100 kr mer enn regjeringen, som et skritt mot målet om å nå en bærekraftig salærsats som ivaretar rettsikkerheten vår og prinsippet om «equality of arms».

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:48:13]: La meg først sitere:

«Men pytt, hvor utgangspunktet er galest, blir resultatet originalest.»

Jeg følte det var litt slik i dag. Det har vært en helt fantastisk debatt, og jeg skjønner at det å være justisminister er mye morsommere enn å være finansminister, for så fargerik debatt har jeg ikke vært borti på tre år. Komiteen burde være Stortingets litteraturkomité i tillegg.

Når jeg først har hatt gleden av å høre på den gode debatten, har jeg lyst til å ta ett perspektiv før justisministeren skal få lov til å ta hovedperspektivet. Det er det som gjøres med tanke på økonomisk kriminalitet. Jeg har vært inspirert av alle Karpe-referansene om de hvite dresskledte mennene som slipper unna, og det har vært en av hovedprioriteringene for regjeringen i dette budsjettet, at vi gjør en rekke tiltak for å gå etter pengestrømmene. Det er veldig fort gjort at pengene til den gutten på hjørnet er problemet, men det er egentlig de store pengene som er problemet. Derfor styrker vi nå Finanstilsynet, lager en egen enhet hvor de skal gå etter de profesjonelle tilretteleggerne, altså revisorer, regnskapsførere, advokater og andre som profesjonelt hjelper folk med kriminalitet. Det blir en ny enhet neste år. Vi gjør det vi gjør i Økokrim, som skal bruke kunstig intelligens på en helt annen måte for å klare å fange opp ulike pengestrømmer, for rett og slett å se hvor pengene går. Vi styrker det i alle politidistrikt. Vi løfter tolletaten for at de skal kunne bli enda dyktigere i å avdekke smugling og den typen virksomhet på grensen. Regjeringen har gjort det lettere å gjøre inndragninger, som også har blitt vedtatt her i Stortinget, med sivilrettslig inndragning.

Summen av det vi gjør nå, med å styrke både Økokrim og Finanstilsynet, det nye skattekrimprosjektet til skatteetaten og endring av lovverk, skal gjøre det mindre enkelt å få økonomisk utbytte og lettere å ta pengene – altså skal vi ta de herrene og kvinnene i dress og drakt bak dette som får de store inntektene. Det har vært en satsing på tvers mellom Finansdepartementet og Justisdepartementet.

Det er litt tilfeldig at jeg har vært en deltaker i denne debatten, men de fleste av de anledningene jeg har hatt fra vi la fram statsbudsjettet og fram til nå, har faktisk handlet nettopp om hvordan vi kan stoppe de store pengestrømmene. Vi tror summen av de tiltakene vi gjør nå, vil gjøre det mye mer krevende å få store økonomiske utbytter fra økonomisk kriminalitet i årene som kommer.

Til slutt: Tusen takk for en sjeldent bra og underholdende debatt, og det vil jeg si til alle partienes talere.

Statsråd Emilie Mehl [10:57:56]: Norge treffes av flere store utfordringer samtidig. Vi må håndtere en spent sikkerhetspolitisk situasjon, terrortrusselen og alvorlig organisert kriminalitet. Vi bruker 2,8 mrd. kr i Gjengpakke 2 i 2025 på kampen mot kriminalitet, for at Norge ikke skal bli et «Gangsta's Paradise». De utfordringene vi står oppi nå, er gjenspeilet i helheten i budsjettforslaget vårt for 2025.

Også tidligere i år har vi lagt fram solide satsinger på politi og rett. I Gjengpakke 1 i revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble politibudsjettet økt med 1,6 mrd. kr for å styrke innsatsen mot kriminelle nettverk, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet. Den innsatsen videreføres i 2025, i tillegg til at vi foreslår ytterligere 600 mill. kr til å styrke politiets kompetanse og kapasitet til å bekjempe kriminalitet. Vi foreslår også 90 mill. kr til å styrke arbeidet mot hvitvasking og korrupsjonskriminalitet. Økonomisk kriminalitet er også en alvorlig del av det bildet vi ser.

I regjeringens Gjengpakke 2 skal vi slå hardt ned på kriminaliteten, men vi skal også forebygge at den skjer. Derfor bruker vi flere hundre millioner kroner på tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet og forebygging. Vi bruker bl.a. 34 mill. kr på å etablere et hurtigspor for behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Det innebærer både tiltak i domstolene og forbedring av tiltak rettet mot ungdom innen kriminalomsorgen.

Når vi styrker politiet, må vi også styrke resten av straffesakskjeden. Derfor har vi videreført rettssikkerhetspakken vi la fram tidlig i 2024, i budsjettet for 2025. I rettssikkerhetspakken styrker vi domstolene, bl.a. det administrative og juridiske støtteapparatet i Høyesterett. Vi sikrer at domstolene har en stabil og sikker IT-drift. Vi legger til rette for lyd- og bildeopptak ved alle rettssteder. Det er også foreslått penger til domstolene for å kunne bruke penger på å oppgradere domstolenes lokaler, etablere nye domstoler, sikre minimum to embetsdommere på hvert rettssted og også sørge for at domstolene kan ha sikkerhet i sine lokaler. Vi foreslår 250 mill. kr til det i 2025.

Kriminalomsorgen har også hatt en krevende økonomisk situasjon de siste årene, gjennom høy inflasjon, som har gått ut over bl.a. bemanningen. Regjeringen mener vi må prioritere god kriminalomsorg for å forhindre tilbakefall til ny kriminalitet. Derfor bruker vi bl.a. 55 mill. kr for å opprettholde aktivitetsnivået i kriminalomsorgen og også å utrede framtidig kapasitetsbehov.

Det er en stor utfordring i kriminalomsorgen at mange fengselsbygg er eldre. De er uegnet for fengselsdrift, og de fører til bruk av isolasjon utover det vi kunne ønske oss som et ideal. Derfor vil vi bl.a. utrede nytt fengsel for kvinner på Østlandet og nye fengsler i Ålesund og i Mosjøen-området. Det er også satt av 42 mill. kr til et forprosjekt om nytt Oslo fengsel, i tillegg til at det er full framdrift i prosjektet med Ilseng fengsel.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er varig endret etter Russlands angrepskrig mot Ukraina, og trusselbildet er skjerpet. Det påvirker våre sikkerhetstjenesters ansvarsområde, og vi foreslår å øke bevilgningen til PST med 255 mill. kr. Omfanget av cyberangrep har også økt betydelig de siste årene. Trusselaktører tar stadig nye virkemidler i bruk, og angrepene rettes nå mot virksomheter som ikke har vært rammet tidligere. Derfor setter regjeringen av 42 mill. kr til NSM for bedre å kunne forebygge, håndtere og avdekke disse cyberangrepene. Kommunene er viktige, med sine samfunnssikkerhetsoppgaver og som en grunnstein i beredskapen. Vi styrker også kapasiteten hos dem som skal bistå, veilede og støtte kommunene i beredskapsarbeidet, med 34 mill. kr. Dette går gjennom Statsforvalterne.

Det er milliarder av kroner til ikke å få et «Gangsta's Paradise», men det er også mange lovendringer vi har gjort som skal settes ut i livet neste år. Hvis du går rundt med en «diamant på [d]in lillefing, krystallar oppå dinglen [d]in», og «når snuten spør, si[er] ingenting», kan jeg f.eks. melde om at det neste år blir mer inndragning. Med Høyre og Fremskrittspartiet var ungdomsstraff frivillig, men det har Senterpartiet og Arbeiderpartiet endret, slik at straff for ungdommer som begår alvorlig kriminalitet, nå blir et «offer [they] can't refuse».

Odd Harald Hovland (A) [11:13:02]: «I get by with a little help from my friends», syng Beatles i ein av sine kjente songar. Det er ein veldig fin tekst. I dag fekk me vite at Språkrådet har kåra ordet «beredskapsvenn» til årets ord. Ordet vart introdusert og brukt av Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap i brosjyren om eigenberedskap. Det fortel litt om kva tid me lever i. Venskap kan altså vere godt å ha og er viktig å pleie, også i beredskapssamanheng.

Regjeringa har lagt fram eit budsjett som styrkjer tryggleiken i samfunnet gjennom ei rekke målretta tiltak. Noreg står overfor eit komplekst og krevjande trusselbilde prega av stormaktsrivalisering, klimautfordringar og aukande digital sårbarheit. Budsjettet prioriterer tiltak som skal styrkje vår evne til å handtere desse utfordringane.

Auka satsing på Politiets tryggingsteneste, PST, er eit tydeleg grep i budsjettet. Med ein auke på 255 mill. kr styrkjast evna til å førebyggje og motverke alvorlege truslar, som etterretning, terror og ulovleg påverknad frå framande statar. Denne satsinga er avgjerande for å beskytte nasjonale interesser, særleg i lys av den strategiske betydninga Noreg har som energileverandør og vår posisjon i nordområda. Den nye lovendringa som kriminaliserer ulovleg påverking er eit eksempel på korleis regjeringa sikrar at PST har dei juridiske verktøya som trengst for å avdekkje og handtere nye truslar.

Klimaendringar skapar stadig meir ekstremvêr, noko som truar liv, helse og kritisk infrastruktur. Regjeringa understrekar viktigheita av førebygging gjennom god arealplanlegging og styrkt beredskap lokalt. 88 mill. kr vert føreslått til arbeidet med totalberedskap og digital sikkerheit. Dette inkluderer tiltak for å handtere alvorlege cyberhendingar, styrkje samfunnssikkerheitsarbeidet regionalt og forbetre koordineringa mellom offentlege og private aktørar. Det ligg òg ein auke inne i løyvingane til frivillige organisasjonar i redningstenesta med 6 mill. kr. Dette understrekar anerkjenninga av den uvurderlege innsatsen som frivillige gjer i krisar og naturhendingar. Samtidig vert Sivilforsvaret, som er ein viktig statleg forsterkingsressurs, styrkja med ein auke i løyvingane, noko som sikrar betre bistand i heile krisespekteret.

Med dette bakteppet, og med vissa om at det ganske snart kjem ei stortingsmelding om totalberedskap, spissa mot temaet motstandskraft, kan me slå fast at statsbudsjettet for 2025 er eit tydeleg signal om at regjeringa tek dagens og morgondagens sikkerheitsutfordringar på alvor. Gjennom auka løyvingar til PST, styrkt beredskap mot ekstremvêr, digital sikkerheit, ei heilskapleg satsing på tryggleik lokalt og nasjonalt, auka eigenberedskap i befolkninga og ikkje minst oppfordring om å vere ein beredskapsvenn – og med Beatles sin gode tekst i minne, «I get by with a little help from my friends» – legg me grunnlaget for eit meir robust og motstandsdyktig samfunn. Dette er politikk som skapar resultat og gjev tryggleik for alle.

Aase Marthe J. Horrigmo (H) [11:16:15]: Kriminaliteten har de siste årene økt. Det har også ungdomskriminaliteten, og den er blitt mer alvorlig. Det er klart at vi trenger en sterkere satsing for å få ned kriminaliteten.

Jeg hørte representanten fra Senterpartiet, som mente at regjeringen har en timet og tilrettelagt plan. Det hjelper ikke når retningen er feil, eller følger kanskje regjeringen Tony Sopranos’ læresetning «a wrong decision is better than no decision»?

Regjeringen gjenåpner politikontor der det nesten ikke anmeldes saker. Regjeringen gjenåpner tingretter mot faglige råd. Hvorfor er det en dårlig julegave å gjenåpne tingrettene? La meg starte med hva regjeringen selv sier er målet for programkategorien rettsvesen. Jo, det er ett viktig ord: rettstryggleik. Et av de store løftene på dette området er 50 mill. kr til gjenopprettelse av fem nye tingretter. En rimelig antakelse vil da være at dette vil bidra til å øke rettstryggheten. Da vil jeg minne om hva Domstoladministrasjonen svarte i høringen til forslaget om endringer i domstolstrukturen tilbake i 2022:

«En reversering av 2021-reformen vil føre til en svekkelse av befolkningens rettssikkerhet sammenlignet med dagens struktur, og vil forsinke og vanskeliggjøre moderniseringen av Norges domstoler.»

Med andre ord: Antakelsen får ikke støtte, og 50 mill. kr kan snarere svekke oppnåelsen av regjeringens eget mål.

Høyre ønsker ikke å bruke 50 mill. kr på tiltak som kanskje bidrar til å redusere rettssikkerheten. Vi ønsker å bruke pengene til å styrke innsatsen mot kriminalitet og øke folks trygghet. Det frigjør også penger til å hjelpe folk med en exit fra kriminalitet. Som min kollega allerede har påpekt, kan små pengesummer gi stor effekt, og 3 mill. kr til EX/IN og Forandringshusets nasjonale avhopperprogram er eksempler på det. Det er godt investerte penger, slik at mennesker som Kasper og Jesper og Jonatan kan bryte ut av de kriminelle mønstrene, uavhengig av om de blir brannmester, baker eller sirkusdirektør – eller noe helt annet.

Det er nok litt sent på året for å komme med nye juleønsker. Jeg tillater meg likevel å ønske meg flere politifolk, en trygg domstolstruktur med en exit gjennom EX/IN og økt inndragning. Det ville vært helmaks.

Tor André Johnsen (FrP) [11:19:24]: Jeg vet ikke om mine gode kollegaer i salen eller presidenten har reflektert over det, men forholdet mellom støtten dagens regjering har fra det norske folk, og kriminalitetsstatistikken er såkalt omvendt proporsjonalt. I takt med at alle piler når det gjelder ungdomsvold, ran, tyveri, Vipps-ran, knivstikking og til og med klesran, dessverre peker oppover, peker pilene for oppslutningen om Arbeiderpartiet og Senterpartiet nedover.

Etter at Riksadvokaten dessverre sendte ut sitt beryktede rundskriv den 9. april 2021, har vi dessverre sett en økning både i narkotikaforbruk og i ungdomsvold. Den store økningen i vold og kriminalitet i ungdomsmiljøene er helt uvirkelig, men like uvirkelig er det at antallet henlagte saker med kjent gjerningsmann også er historisk høyt, og at oppklaringsprosenten og tilliten til politiet er historisk lav.

Politiet mangler både økonomiske ressurser og ikke minst verktøy for å stoppe denne negative utviklingen, og det er ingen tvil om at Norge er i ferd med å bli et «Gangsta's Paradise». Det har bl.a. den svenske forfatteren og journalisten Diamant Salihu advart Norge om. Det verste er at for ungdommen, dvs. de under 18 år, og spesielt de under 15 år, så får ungdomsvolden, knivstikking og ran, knapt konsekvenser. Den kjente sangteksten «Whatcha gonna do? Whatcha gonna do when they come for you?» gjelder knapt for de kriminelle under 18 år, for de vet at politiet kommer ikke for å ta dem, og de vet at de ikke blir fengslet.

Men for å være litt positiv, for å skryte litt av dagens regjering og justisministeren, så er de heldigvis i ferd med å våkne. Endelig ser vi en økning i bevilgningene til politiet, det er positivt, og vi ser at det nå fokuseres mer på å bekjempe denne unødvendige økningen i narkotika-, volds- og ungdomskriminalitet. Friminuttet skal snart være over, som finansministeren har sagt flere ganger, og Fremskrittspartiet står klar til å sørge for at friminuttet blir avsluttet. Men hjelper det at regjeringen endelig har våknet, eller har den sovet for lenge? Det vil tiden vise.

Men vi i Fremskrittspartiet sover i hvert fall ikke. Vi har styrket politiet, vi har styrket påtalemyndigheten, og vi har styrket kriminalomsorgen. Vi har også styrket politiet ved å gi dem flere verktøy – både til politiet og til rettsapparatet og fangevokterne –, men når det gjelder nye og bedre verktøy, sover dessverre dagens regjering. Det virker som om regjeringen har en blind tro på kardemommeloven og er mer opptatt av å framstå som politimester Bastian enn å lære av tante Sofie og ha en litt tøffere linje, være litt hardere i klypa og ta røverne hardt i ørene og dra dem med seg, istedenfor bare å fortsette med koseprat.

Mari Holm Lønseth (H) [11:22:21]: Jeg tar ordet for å svare på noe av det representanten Rødby tok opp i sitt innlegg. Det er fascinerende at hun starter innlegget sitt med referanse til at man har en plan, og at den er «helmaks». Vi ser på regjeringens kriminalitetspolitikk at den er omtrent like vellykket som Olsenbandens forsøk på kupp – det går jevnt over ikke helt som man planlegger for, selv om planen kanskje er helmaks, i hvert fall etter ens egen tanke.

Det blir bl.a. nevnt at Høyre har bidratt til at det er færre som går ut av Politihøgskolen. Det er verdt å merke seg at det fram til 2018 var over 720 studieplasser på Politihøgskolen, og at vi sørget for at det ble utdannet mange derfra over tid. Det er vel og bra at man øker antallet som kommer ut fra Politihøgskolen, men det er også verdt å merke seg at selv da opptaket var på om lag 400, var det store demonstrasjoner utenfor Stortinget med politifolk som ikke fikk seg jobb i politietaten etter at de var ferdig med utdanningen sin.

Jeg mener det er et stort potensial for å effektivisere mer i offentlig sektor. Det er helt nødvendig at vi effektiviserer mer i offentlig sektor hvis vi skal klare å frigjøre penger til å prioritere tjenester til folk – det å sørge for at vi får helsekøene ned, at folk lærer mer i skolen, og ikke minst at vi får flere politifolk i gatene. Da er vi faktisk nødt til å gå gjennom offentlig sektor. Jeg må si jeg synes det er noe hult å høre kritikk fra regjeringspartiene på at vi effektiviserer for mye, f.eks. i politiet, når vi bevilger flere hundre millioner kroner mer til politiet enn det regjeringen selv foreslår.

Odd Harald Hovland (A) [11:24:18]: Med budsjettforliket mellom regjeringspartia og SV legg me opp til ei heilt nødvendig satsing på kriminalomsorga for å møte dei betydelege utfordringane sektoren står overfor. Me står ved eit vegskil med ein stadig meir krevjande populasjon av innsette og eit aukande behov for tilpassa tiltak, og det krev tydelege prioriteringar.

Blant det mest alvorlege i utviklinga er auken i antalet sjølvmordsforsøk og sjølvskading, spesielt blant kvinnelege innsette. Vidare har antalet mindreårige innsette som er sikta for alvorlege lovbrot som valds- og seksuallovbrot, auka betydeleg dei siste to åra, og det pressar kapasiteten i ungdomseiningane. Parallelt har sektoren opplevd ein nedgang i bemanning. Det er høg turnover blant unge tilsette, auka snittalder og stor arbeidsbelastning for fengselsbetjentane.

I budsjettet føreslår regjeringa fleire tiltak som svar på utfordringane. For å sikre betre kapasitet i ungdomseiningane føreslår me 145 mill. kr til utbygging av plassar for mindreårige og til gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll. Dette er ein viktig del av satsinga til regjeringa mot barne- og ungdomskriminalitet, der førebygging og tilrettelegging står sentralt.

Vidare sikrar budsjettforliket at sektoren vert styrkt med 100 mill. kr i tillegg til dei 55 mill. kr som låg inne i det opprinnelege forslaget, for å styrkje grunnbemanninga, oppretthalde aktivitetsnivået og greie ut behovet for nye fengslar. Dette vil bidra til å handtere presset på kapasiteten og sikre at kriminalomsorga kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

Eg vil åtvare mot ei tru på at berre straffen er hard nok og lang nok, vil det hindre ny kriminalitet. Det kan minne om fengselet i filmen «The Shawshank redemption», der fridomsrøvinga vert altoppslukande, mens rehabiliteringa glimrar med sitt fråvær. Me meiner at tryggleik vert skapt gjennom rehabilitering, ikkje berre gjennom auka bruk av fengsel. Kriminalomsorga skal fungere ut frå eit prinsipp om mest mogleg normalitet, med fokus på utdanning og helse. Det gjev størst sjanse for å lykkast i å skape varig endring. Å hindre tilbakefall til kriminalitet er òg veldig effektiv førebygging av kriminalitet.

Med budsjettforliket for 2025 tek me kriminalomsorga på alvor. Det er framleis ein lang veg å gå før me er i mål. Eg vil spesielt takke arbeidstakarorganisasjonane, både Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og Kriminalomsorgens Yrkesforbund, for deira engasjement og for gode møte gjennom året med veldig tydelege, men òg konstruktive innspel.

Gjennom auka løyvingar til ungdomseiningane, styrking av bemanninga og rettssikkerheita og ei heilskapleg tilnærming til førebygging og rehabilitering legg me grunnlaget for ei meir effektiv og menneskeverdig kriminalomsorg. Dette er politikk som ikkje berre skaper tryggleik her og no, men som òg byggjer eit tryggare samfunn på lang sikt.