Stortinget - Møte tirsdag den 10. desember 2024 (under arbeid)

Dato: 10.12.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 70 S (2024–2025), jf. Dokument 8:180 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 7 [16:22:00]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å sikre alle foreldre muligheten til å være forelder til sitt eget barn (Innst. 70 S (2024–2025), jf. Dokument 8:180 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Turid Kristensen (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil også starte med å takke komiteen for godt samarbeid. Denne saken handler om likestilling for foreldre som lever i ekteskap med en av samme kjønn, som for foreldre som lever i ulikkjønnede ekteskap.

Jeg opplever at det er ganske bred enighet i komiteen om at dette er et spørsmål det er viktig å se på, og at det er argumenter både for og imot. De fleste peker også på at man ønsker å se dette i en litt større sammenheng. De forskjellige partiene vil sikkert redegjøre mer for sitt syn etter hvert, så jeg går nå over til å redegjøre for hva Høyre mener i denne saken.

Jeg vil gjerne fortsette med å gi honnør til Venstre, som løfter dette spørsmålet og etablerer en diskusjon om hvordan vi kan sikre at alle foreldre har mulighet til å være forelder for sitt barn. Det handler ikke bare om hensynet til foreldrene. Det er minst like viktig hva dette innebærer for barna, og det bør være uavhengig av hva slags familie man vokser opp i, om man har foreldre av samme kjønn eller ulike kjønn – man bør ha de samme rettighetene.

For meg framstår det som helt åpenbart at det er like viktig å sikre alle barn de samme trygge rammer, både sosialt, økonomisk og juridisk, enten de er født inn i et likekjønnet ekteskap eller et ulikkjønnet ekteskap. Konsekvensene av loven, som den er nå, kan være alvorlig for både foreldre og barn, f.eks. at foreldre og barn ikke har mulighet til å få like god tilknytning i starten av livet, og også at de kan risikere å miste kontakt ved et eventuelt samlivsbrudd.

Det er også utfordringer av både økonomisk og helsemessig karakter. Nå regner jeg med at forslagsstillerne kommer til å komme litt mer inn på disse alvorlige konsekvensene senere i debatten, så jeg skal nøye meg med å slå fast at dette er utfordringer som vi bare er nødt til å ta på alvor.

Forslagsstillerne viser i representantforslaget til en rekke forhold hvor de argumenter som brukes mot å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral, i stor grad egentlig kan brukes for alle. Jeg har derfor en viss forståelse for at forslagsstillerne opplever at det er en diskriminering i forhold til den pater est-regelen vi har i dag.

Når Høyre likevel ikke stemmer for forslaget slik det ligger, er det fordi vi mener at det er behov for en grundigere vurdering av sidene i denne saken, og også fordi vi mener at det kan være en fordel å se den i sammenheng med den nye barneloven.

Vi har merket oss at barnelovutvalget sier at det er et viktig verdimessig utgangspunkt så langt som mulig å likestille foreldrepar av samme kjønn med foreldrepar av motsatt kjønn, og også barna i disse forholdene. Når de allikevel ikke har valgt å anbefale å gjøre om pater est-regelen, er det både fordi det ikke har ligget i deres mandat, men også fordi de har hatt for dårlig tid og ikke hatt de ressursene som skal til. De har også pekt på at de har manglet den kompetansen de mener har vært nødvendig, ikke minst når det gjelder medisinske forhold og bioteknologi.

Vi fremmer derfor i dag heller et forslag om at regjeringen skal på dette, og jeg tar opp det forslaget som Høyre står bak.

Presidenten []: Da har representanten Turid Kristensen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Audun Hammer Hovda (SV) []: Dette er et veldig viktig representantforslag, som SV stiller seg bak. Det er fordi det handler om noe så grunnleggende som retten til å være forelder til eget barn. Dette gjelder først og fremst forhold hvor det er en mor og en medmor, hvor mor har født barnet. Dette er en situasjon som gjelder veldig få, men som er ekstremt viktig for dem det gjelder. Å få avslag på retten til å være forelder til eget barn er veldig alvorlig, av praktiske hensyn, men også med hensyn til muligheten til å ha en god relasjon til barnet. Spesielt ved skilsmisse vil det være et stort problem å ikke være juridisk forelder til det som har vært ditt eget barn, de facto gjennom hele barnets oppvekst.

Vi merker oss at barnelovutvalget i stor grad argumenterer mot seg selv når de ikke går inn for å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral, fordi, som representanten fra Høyre har nevnt, de viktigste argumentene i stor grad også er gjeldende for heterofile par.

Derfor fremmer vi, sammen med Venstre, et forslag om å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral. Det mener vi er et forslag som er veldig viktig for de foreldrene det gjelder, og som det har veldig stor effekt for.

Jeg tar opp forslagene SV har sammen med Venstre.

Presidenten []: Representanten Audun Hammer Hovda har tatt opp de forslagene han refererte til.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Vi behandler nå noe så basalt som å sikre alle foreldre muligheten til å være foreldre til sitt eget barn. Det burde være en selvfølge, spesielt fordi det åpenbart er til barnets beste. Imidlertid er dagens regelverk til hinder for dette, og det til tross for at vi egentlig er helt enige om dette så lenge det gjelder heterofile par. Da er det etter Venstres mening både diskriminerende og svakt begrunnet at vi ser ut til å få nedstemt dette forslaget, når det heller ikke er spesielt problematisk rent lovteknisk å endre dette. Igjen koker det ned til politisk vilje.

Hva er så problemet vi ønsker å løse? Problemet er at dagens regelverk har alvorlige og langvarige konsekvenser for foreldre i likekjønnede ekteskap og deres barn. Det gjelder med hensyn til både å etablere tilknytning til barnet i barnets første leveår, muligheten for å opprettholde kontakt etter samlivsbrudd, og økonomiske og helsemessige forhold eller forhold av praktisk art.

For eksempel vil en forelder som ikke er juridisk forelder, ikke få tilgang til barnets helseinformasjon på helsenorge.no. Dette innebærer bl.a. at denne forelderen ikke får tilgang til barnets legetimer, og at forelderen ikke kan hente reseptbelagt medisin til barnet på apoteket. Forelderen kan ikke søke om pass eller ID-kort til barnet sitt, og foreldrene kan heller ikke opprette en livsforsikring som tilgodeser barnet ved foreldrenes bortgang.

I tillegg vil en forelder som har fått avslag på søknad om å være juridisk forelder til sitt barn, ikke få rett til å ta ut foreldrepermisjon for barnet hen er de facto forelder til. Det er spesielt problematisk all den tid all forskning viser at det første leveåret er sentralt for å sikre barnet solid tilknytning til begge foreldre, og startskuddet for en relasjon mellom foreldre og barn som skal vare livet ut.

Jeg er glad for at Høyre i innstillingen understreker at behovet for trygge juridiske og sosiale rammer rundt alle barn må tillegges avgjørende vekt. Det er hele poenget med vårt forslag. Som representanten selv sa, støtter ikke Høyre Venstres forslag i dag, men de går i hvert fall lenger i riktig retning enn det stortingsflertallet ser ut til å ville, ved at de fremmer et eget forslag der de ber regjeringen om å utrede nettopp dette. Det er et forslag Venstre selvsagt subsidiært vil støtte.

Til slutt vil jeg også vise til Likestillings- og diskrimineringsombudets høringsinnspill, hvor de gir sin støtte til Venstres forslag, og hvor de helt utvetydig påpeker at likekjønnede foreldre ikke har det samme rettslige rammeverket for foreldreskap som ulikkjønnede foreldre. Det har vi fortsatt mulighet til å rette opp innen avstemningen på torsdag.

Statsråd Kjersti Toppe []: Representantforslaget handlar om korleis foreldreskap skal verta etablert i familiar der foreldra har same kjønn. Det kan gjerast på ulike vis, og representantane føreslår å endre pater est-regelen på ein sånn måte at regelen vert kjønnsnøytral.

Barne- og familiedepartementet jobbar no med ein lovproposisjon med forslag til ny barnelov. Eg tar sikte på å leggja han fram for Stortinget våren 2025.

I lovarbeidet i departementet vert det tatt utgangspunkt i barnelovutvalet si utgreiing med forslag til ny barnelov i NOU 2020: 14. Utvalet har hatt som målsetjing at barnelova skal gi moglegheit for rask og effektiv etablering av foreldreskap med særleg vekt på behovet barn har for tidleg tilknyting til to juridiske foreldre. Utvalet legg òg vekt på at det er bra for barn at foreldreskapar er stabile, og det har vore viktig for utvalet å likestilla fedrar og medmødrer i større grad enn i dag.

Barnelovutvalet har føreslått at farskap og medmorskap som byggjer på assistert befruktning, skal verta etablerte på same måte ved at det er samtykke til den assistert befruktninga som skal vera grunnlaget for etablering av foreldreskapen. Utvalet har ikkje gått inn for å utvida pater est-regelen, som det vert føreslått i representantforslaget. Dersom pater est-regelen òg skal gjelda for kvinnelege par, vil ikkje regelen vera i tråd med vilkåra i bioteknologilova om assistert befruktning som vi har i dag, og utvalet peiker på fleire moglege konsekvensar av ei sånn lovendring. Etter synet til utvalet er den viktigaste grunnen til å halda fast på dei gjeldande vilkåra for medmorskap at føresegnene i lova sikkert ikkje fører til konflikt i foreldreskapen, mellom medmor og sædgivar. Men dette er noko som vi kjem tilbake til.

Eg merkjer meg at fleirtalet i innstillinga går inn for ei samla drøfting av desse spørsmåla omkring etablering av foreldreskap, og at det kan gjerast ved behandling av forslag til ny barnelov i Stortinget. Vurderingane våre rundt desse forholda vil jo gå fram av den lovproposisjonen som vi da legg fram, og eg ser fram til at vi da kan ha ein samla debatt om temaa morskap, farskap og medmorskap, og at vi får ei god drøfting av det da.

Turid Kristensen (H) []: Jeg er glad for å høre at statsråden her gjentar at dette er noe departementet og regjeringen vil se nærmere på i forbindelse med den varslede nye barneloven. Jeg har likevel lyst til å spørre statsråden litt om arbeidet fram mot det, for i forslaget som vi fremmer her i dag, om å utrede nettopp dette spørsmålet nærmere, legger vi også vekt på at man må se dette i sammenheng med relevant regelverk, som f.eks. bioteknologiloven. Det handler også om det utvalget selv har pekt på, når de sier at ideelt sett burde man nok ha gått inn for dette, men de har manglet både tid, ressurser og kompetanse.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hvordan vil statsråden nå jobbe med dette for å sørge for at man får den kunnskapen som barnelovutvalget ikke følte at man kunne legge til grunn? Statsråden peker jo på at man i mye legger barnelovutvalgets vurderinger til grunn for det arbeidet som skal gjøres. Vil man innhente noe ekstra, og hvordan vil man i så fall få implementert dette i den samme behandlingen?

Statsråd Kjersti Toppe []: Barnelovutvalet hadde denne vurderinga, som eg òg refererte til, men forslaget frå utvalet har vore på høyring, og det har kome inn ulike høyringsuttaler òg til dette forslaget som ligg til grunn for den vidare behandlinga i departementet.

Dette er ei veldig viktig sak. Eg tenkjer jo at forslaget frå Høgre, som ikkje får fleirtal, ligg til grunn i det arbeidet vi gjer. Sjølvsagt er dette ei heilt sentral problemstilling, og vi veit det er ulike vurderingar. Òg høyringane tilsa det. Men så er det er litt komplisert og mange omsyn. Det er lover, det er rammer rundt det.

Eg kan iallfall seia at vi ser på dette på ein veldig grundig måte, og så vil vi koma med eit forslag i lova som vi legg fram.

Turid Kristensen (H) []: Jeg takker for svaret. Det gjør meg litt roligere med tanke på den videre behandlingen. Jeg er likevel fremdeles litt bekymret for hvordan man skal klare å få fram det som burde ligge til grunn, når barnelovutvalget, som jo har brukt ganske lang tid på dette, ikke følte at de hadde kompetanse til det. Nå kan jeg ikke huske alle høringssvarene som kom, men jeg er litt usikker på om det er et tilstrekkelig grunnlag for å få vurdert de argumentene for og mot som barnelovutvalget da ikke rakk å ta stilling til, f.eks. innenfor bioteknologi, innenfor donorspørsmål, osv. Kan statsråden si litt mer om hva hun eventuelt ser for seg at man må gjøre av nye tiltak, eventuelt innhenting av ny kunnskap? Jeg ønsker jo ikke å forsinke den nye barneloven, for den har man ventet lenge på, men kunne det da være en idé at man tar dette etterpå, sånn at man får en grundig utredning, og at det ikke bare igjen avvises med at man mangler kunnskap?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det er òg flinke folk i departementet, som jo er fagdepartementet, som alltid har ansvaret for å greia ut saker som vi skal leggja fram. Så blir det ei vurdering i regjering om dei ulike måtane vi kan gjera dette på, og kva vi meiner er det beste forslaget.

Det er òg litt krevjande, tenkjer eg, å ta stilling til dette i eit Dokument 8-forslag, for komplisert er det kanskje ikkje, men det er iallfall komplekst, og det fortener ein grundig gjennomgang før ein gjer sine beste vurderingar. No har utvalet vore tydeleg på kva dei meiner, men òg på kva dei ikkje har greidd ut vidare. Vi tar det med oss, og så kjem vi tilbake til Stortinget.

Grunde Almeland (V) []: Man kan vel mene at dette både er komplisert og komplekst eller rett og slett bare prinsipielt ganske enkelt. Det er i hvert fall det siste Venstre lener seg mot.

Jeg må jo si at jeg er forsiktig optimist når jeg hører statsråden i hvert fall varsle at dette kommer til å bli bestemt adressert i den kommende lovproposisjonen, for en av bekymringene til Venstre, og også grunnen til at vi fremmet dette som et eget Dokument 8-forslag, var at barnelovutvalget ikke gikk tilstrekkelig inn i det, og eksplisitt sa at de ikke mente de hadde tilstrekkelig kompetanse til å utrede det. Så jeg vil først og fremst bare ha bekreftet av statsråden at det kommer en konkret konklusjon i det kommende lovutvalget, som gjør det mulig for Stortinget å ta stilling til dette spørsmålet når proposisjonen foreligger til behandling for Stortinget.

Statsråd Kjersti Toppe []: Først: Eg er einig i at dette òg kan vera veldig enkelt og prinsipielt, for den forskjellsbehandlinga som er i dag, er noko mange kan reagera på. Det har eg stor respekt for. Men når ein går inn i det, er det mange ulike forhold ein må vurdera, og sånn sett kan det vera litt meir komplisert enn det ein kan tenkja i starten.

Eg kan vera tydeleg på at dette vert tydeleg adressert. Om det no endar slik eller sånn, vil dette verta vurdert og argumentert for. Er det forhold ved dette forslaget som ein ikkje landar på, vil det iallfall verta adressert i lovforslaget, slik at Stortinget kan ta stilling til det ut frå det som er dei beste vurderingane som vi då kan koma med.

Grunde Almeland (V) []: Jeg kan ha forståelse for at det er mange lover å holde oversikt over som man potensielt også må endre og se på samtidig, men hvis man holder seg til det rent prinsipielle, lurer jeg på om statsråden ser noen forskjell mellom familier der det er ulikekjønnede foreldre og familier der det er likekjønnede foreldre, når det rett og slett gjelder relasjonen til barn. Hvis man ser helt bort fra biologisk tilknytning, som man jo gjør for ulikekjønnede par når det gjelder denne regelen, ser statsråden i dag at det er noen forskjell for barnet i disse familiene, som grunngir at man har denne forskjellen i lovreguleringen?

Statsråd Kjersti Toppe []: Nei. Viss vi ser på barnet og barnets behov, ser eg ikkje det, det har representanten rett i. Det er likevel slik at det er andre forhold som gjer at det kanskje ikkje er så enkelt. Det kan iallfall ha nokre konsekvensar å gjera det heilt likt. Men for barna synest eg det er positivt og bra det som Venstre tar opp – at ein fokuserer veldig på at desse barna har dei same rettane som andre barn, som har andre foreldre. Det vil eg gi honnør for.

Så får vi ta opp tilrådingane frå utvalet og vurdera dei og koma tilbake til Stortinget når vi får den heilskaplege barnelova. Eg trur òg det er bra i denne saka at vi får sett det i samanheng med ein del andre lover som skal sikra barns beste i lovgivinga.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel