Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 2 og 3, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3 fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et årlig innvandringsregnskap etter mønster av innvandringsregnskapet som utarbeides av CEPOS (Center for Politiske Studier) i Danmark.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med de årlige statsbudsjettene lage en oversikt som synliggjør den samlede integreringsgjelden som staten har pådratt seg knyttet til innvandring de siste tiårene, samt beregninger av hvor mye integreringsgjelden vil øke ved estimert mottak av kvoteflyktninger og asylsøkere og ved familiegjenforeninger i årene fremover.»

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i 2025 gjennomføres en evaluering av om Personvernnemnda utfører sin funksjon på tilstrekkelig vis, og om den er velfungerende, kompetent og tilstrekkelig uavhengig av de behandlingsansvarlige.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utredes om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak ved prinsipielle spørsmål, slik Konkurransetilsynet har.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Ola Elvestuen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 3, fra Ola Elvestuen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 4 og 5, fra Rasmus Hansson på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles krav om bruk av EUs nye standard for livssyklusanalyse (LCA) i alle offentlige anskaffelser av personbiler og lette varebiler fra og med når standarden er klar i 2025, og at det offentlige prioriterer biler med samlet lavt CO₂-avtrykk gjennom livsløpet, i tillegg til andre miljø- og bærekrafthensyn.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av engangsavgiften for nullutslippsbiler, som sikrer at CO₂-komponenten vektes etter utslipp i bilens produksjonsfase.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den pågående utredningen om momsfritak for brukthandel og reparasjon skal inkludere en vurdering av bilreparasjon og brukte (likeverdige) bildeler.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner og fylkeskommuner sikres tilgang på tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å stille miljøkrav ved anskaffelser og følge opp kontrakter, for eksempel ved å opprette en regional kompetanseordning for miljøinnkjøp.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan uavhengige sertifisører eller andre ordninger kan bidra til trygg bruk av brukte (likeverdige) bildeler, inkludert gjenbruk av batterier.»

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt fram 38 forslag. Det er

• forslagene nr. 1–16, fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 17, fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 18, fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 19–31, fra Ola Elvestuen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 32–34, fra Rasmus Hansson på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 35 og 36, fra Rasmus Hansson på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 37, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 39, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Forslag nr. 39, fra Miljøpartiet De Grønne kommer til erstatning for forslag nr. 38, som er tatt inn i innstillingen.

Det voteres over forslag nr. 39, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, legge fram forslag om endringer i regelverket for dokumentavgiften som sikrer at ombygging/rehabilitering av næringsbygg ikke ilegges dokumentavgift for mer enn tomteverdien ved salg.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 37, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre klimakrav for hele livsløpet til alle nye bygg, i tråd med EUs reviderte bygningsenergidirektiv.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 35 og 36, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen slå fast at alle statlige bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et krav om at alle kommunale og fylkeskommunale bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32–34, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at maksimal mengde generert avfall per kvadratmeter på byggeplasser ikke skal overstige minstekravet i BREEAM-NOR.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et nasjonalt mål om å redusere Norges materialfotavtrykk samt et mål for sirkularitet i ulike nøkkelnæringer, og innarbeide indikatorer og rapportering for dette i Grønn bok.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å forskriftsfeste konkrete reduksjons- og gjenbruksmål for å redusere bruken av engangsplastprodukter.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19–31, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at minst 70 pst. av bygg- og anleggsavfall skal tilrettelegges for ombruk eller materialgjenvinning.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemmel til å avslå riving i byggesaker av klima- og ressurshensyn.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav til maksutslipp av klimagasser fra materialer i byggteknisk forskrift som sikrer at byggenæringen reduserer sine utslipp minimum i tråd med klimamålene for 2030.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av klimakravene til materialer i byggteknisk forskrift, med en gradvis opptrapping av kravene fram mot 2030.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn for statlige virksomheter og aktører at bygninger ikke skal rives for å bygge nye når rehabilitering er mulig. Miljøkonsekvensanalyser av å bevare og rehabilitere framfor riving og nybygg må gjøres i hvert foreslåtte riveprosjekt, og rehabiliteringsalternativet skal alltid utredes.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre klimakrav for hele livsløpet til offentlige bygg- og anleggsprosjekter, i tråd med regjeringens omstillingsmål og EUs reviderte bygningsenergidirektiv.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at alle nye bygninger eid av det offentlige skal være nullutslippsbygg innen 2028, i tråd med EUs reviderte bygningsenergidirektiv.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide produsentansvaret for PCB-holdige isolerglassruter til å omfatte innsamling og behandling av alle typer isolerglassruter.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi kommuner mulighet til å stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser overfor private utbyggere.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre avfallsforskriften slik at et utvidet produsentansvar for alle isolerglassruter kan realiseres snarest mulig.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide deponiforbudet i avfallsforskriften til å omfatte isolerglassruter.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for etablering av flere plastgjenvinningsanlegg i Norge.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til innføring av avgift på plastemballasje, som premierer bruk av resirkulert plast.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere fordeler og konsekvenser av å øke grensen for når utleieinntekter er skattepliktig, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for, og tilgangen på, mineraler og sjeldne jordarter i Norge og innføre krav om at gjenvinningsbransjen gjenvinner sjeldne jordarter og mineraler.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–16, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og følge opp nasjonale måltall for sirkularitet i ulike nøkkelnæringer, og innarbeide indikatorer og rapporteringer om dette i Grønn bok.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som sikrer at virkemiddelapparatet i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en mer sirkulær økonomi, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om materialgjenvinning av utvalgte avfallsfraksjoner fra spesifikke bransjer, for eksempel plast fra havbruksnæringen, medisinsk avfall fra helsesektoren eller plast fra kabelavfall.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kostnadsberegne et utvidet produsentansvar for tekstiler så raskt som mulig, og innføre produsentansvar for tekstiler innen 1. august 2025.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en oversikt over sorterings- og gjenvinningskapasiteten i Norge for tekstilavfall, og utforme en plan sammen med kommunene for hvordan kravet om separat utsortering av tekstiler kan gjennomføres på en kostnadseffektiv måte i samarbeid med flere kommuner.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe for at tekstiler bestående av syntetiske fibre tydelig merkes med «plast i produktet»-merker, etter modell av EU-kravet som omfatter alle engangsprodukter som helt eller delvis er laget av plast.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en omlegging av grunnavgiften for drikkevareemballasje til en materialavgift som premierer bruk av resirkulert innhold.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen føre tilsyn og kontroll med at regelverket for produsentansvar følges, og innføre overtredelsesgebyr for brudd på plikten om medlemskap i et produsentansvarsselskap.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den nye avfallsforskriften sikre at de nødvendige kostnadene for materialgjenvinning og forsvarlig avfallshåndtering reelt dekkes gjennom produsentansvaret.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, som en del av klimapartnerskapet med bygg- og anleggsnæringen, fase inn krav om reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i nye næringsbygg og større boligbygg.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen støtte opp under opprettelsen av digitale markedsplasser for ombrukte byggevarer, etter inspirasjon fra blant annet Sirkulær Ressurssentral på Økern i Oslo.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at statlige tiltakshavere har en plan for økt bruk av ombrukte og gjenvunne bygningskomponenter i sine større rehabiliterings- og nybyggprosjekter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om noen utvalgte offentlige byggeprosjekter kan være innovasjonsarenaer for bruk av gjenbruksmaterialer og gjenvunne materialer.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fjerne unntak fra deponiforbudet for avfallsfraksjoner der det finnes tilgjengelige industrielle gjenvinningsløsninger, blant annet for gipsavfall.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en rapporteringsplikt for større uttak av mineralske masser i bygge- og anleggsprosjekter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte innføringen av krav til materialgjenvinning av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall. Regjeringen bes vurdere hvor høyt kravet om materialgjenvinning skal settes, og melde tilbake til Stortinget så snart som mulig.»

Komiteen hadde innstilt Stortinget til å gjøre følgende

Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2025 vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Presidenten: Under debatten er det satt fram 97 forslag. Det er

• forslagene nr. 2–40, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 41, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 42, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

• forslagene nr. 43 og 44, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre

• forslagene nr. 45–74, fra Sigrid Zurbuchen Heiberg på vegne av Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 75, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 76–97, fra Tuva Moflag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 98, fra Tina Bru på vegne av Høyre

Forslag nr. 97 erstatter tilrådingens I.

Forslag nr. 98 erstatter forslag nr. 1 i innstillingen.

Det voteres over forslag nr. 75, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning mv.	21 991 595 000
2	Familie, forbruker, kirke og trossamfunn	76 061 459 000
3	Kultur og likestilling mv.	25 966 919 000
4	Utenriks	57 213 895 000
5	Justis	48 335 761 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	31 873 676 000
7	Arbeid og sosial	668 451 237 000
8	Forsvar	99 658 650 000
9	Næring	6 556 194 000
10	Fiskeri	2 407 054 000
11	Landbruk	32 734 259 000
12	Olje og energi	-206 877 109 000
13	Miljø	19 394 361 000
14	Kontroll og konstitusjon	909 797 000
15	Helse	291 457 241 000
16	Utdanning og forskning	92 188 683 000
17	Transport og kommunikasjon	97 714 764 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	260 686 805 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	4 615 900 000
20	Stortinget, finansadministrasjon mv.	39 256 216 000
21	Skatter og avgifter	-1 825 249 947 000
22	Utbytte mv.	-71 533 954 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-226 186 544 000

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 45, 48, 49, 56 og 58, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 45 lyder:

«Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning mv.	22 014 595 000
2	Familie, forbruker, kirke og trossamfunn	84 518 959 000
3	Kultur og likestilling mv.	26 446 019 000
4	Utenriks	90 794 824 000
5	Justis	48 596 749 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	35 064 145 000
7	Arbeid og sosial	677 665 837 000
8	Forsvar	149 658 650 000
9	Næring	8 993 194 000
10	Fiskeri	1 086 364 000
11	Landbruk	33 097 959 000
12	Olje og energi	-214 432 609 000
13	Miljø	29 915 361 000
14	Kontroll og konstitusjon	909 797 000
15	Helse	292 433 341 000
16	Utdanning og forskning	94 075 318 000
17	Transport og kommunikasjon	93 256 164 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	262 728 005 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	6 700 000 000
20	Stortinget, finansadministrasjon mv.	39 451 216 000
21	Skatter og avgifter	-1 856 406 157 000
22	Utbytte mv.	-71 533 954 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-144 966 223 000

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne retten til fradrag av rentekostnader på forbrukslån og innføre en maksimal rentesats for forbrukslån.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne retten til fradrag av rentekostnader på boliglån over 40 G.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av Lov om Statens pensjonsfond § 5 for å tillate direkte overføring fra SPU til å støtte Ukraina.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av det nye tilsynsrådet for kriminalomsorgen og legge frem funnene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2025.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 46, 47, 50, 51, 54, 61, 66, 67 og 74, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en sosialt omfordelende arveavgift, i tråd med anbefalingen fra Skatteutvalget (2022), med høyt bunnfradrag og progressiv sats.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for utbetaling av sosialhjelp slik at utbetalinger fra innføring av en klimabelønningsordning ikke gir fradrag i hvor mye man har rett til å få utbetalt.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på godstransport på vei i korridorer hvor det også er jernbane. Utredningen skal vurdere ulike typer avgifter, herunder en bomavgift, samt handlingsrommet for dette innenfor EØS-avtalen.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at norske naturressurser forblir fellesskapets eiendom og gir grunnlag for lokal og nasjonal verdiskaping, ved å innføre hjemfallsrett til naturressurser som eies av fellesskapet, slik at private aktører hverken kan sitte på bruksrett til evig tid eller kapitalisere på salg av slike rettigheter.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjøre om produksjonsavgiften for fisk til en gradert miljøavgift som premierer produksjon med lav miljøbelastning og høy fiskevelferd.»

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å opprette en ny utdanningslinje for kriminalomsorgen i Tromsø for å styrke rekrutteringen andre steder i landet.»

Forslag nr. 66 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nedbemanningen i domstolene stanser.»

Forslag nr. 67 lyder:

«Stortinget ber regjeringen omgjøre avgjørelsen om å fjerne øremerking av midler overfor organisasjoner som tilbyr frie rettshjelpstjenester, og sikre organisasjonene på feltet mer forutsigbarhet ved fremtidige statsbudsjett.»

Forslag nr. 74 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke tilskuddsrammen på alle studentboliger til 40 pst., slik at nye boliger kan bygges rimeligere eller i områder hvor det i dag er dyrt å bygge.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 53 og 59, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 innføre en rettighetsbasert ordning der aktører som fjerner CO₂ fra atmosfæren, får betalt per tonn karbon som fjernes og lagres. Karbonfjerning bør belønnes på et nivå som minst tilsvarer prising av utslipp gjennom CO₂-avgiften.»

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av det nye varslingsombudet for politiet og legge frem funnene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2025.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 72, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn i 1.–4. trinn ikke får en personlig digital enhet til hjemsending, med mindre det er særlig begrunnet.»

Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 52, 55, 60, 62–65, 68, 69 og 71, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fjerning av moms på elbildeling.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å innføre en torvavgift tilsvarende som for klimagassutslipp fra uttak av torv – i tråd med forslag fremmet av Grønn skattekommisjon 2015.»

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er større samsvar mellom antall studieplasser på Politihøgskolen og midlene som bevilges til antall stillinger i politiet.»

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Politidirektoratet ikke absorberer oppgaver som det er mer hensiktsmessig å beholde hos politidistriktene og politiets særorganer, og at det gjennomføres en gjennomgang av hvilke oppgaver direktoratet skal ha.»

Forslag nr. 63 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påbegynne arbeidet med innfasingen av en rettshjelpsreform i tråd med anbefalingene til Rettshjelpsutvalget.»

Forslag nr. 64 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en nasjonal førstelinjetjeneste for fri rettshjelp.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at de som har vært utsatt for ulovlige ransakelser i saker som omhandler bruk av ulovlige rusmidler, får rett til tilstrekkelig kompensasjon og behandling av sine saker selv om de ulovlige ransakelsene ligger langt tilbake i tid.»

Forslag nr. 68 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ingen mindreårige soner i voksenfengsler, og sikre flere plasser ved ungdomsenheter.»

Forslag nr. 69 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for Stortinget, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, om hvordan de skal motvirke utfordringene i kriminalomsorgen med manglende bemanning av fengselsbetjenter, saksbehandlere og helsepersonell, ulovlig bruk av isolasjon og dårlig psykisk helse hos innsatte.»

Forslag nr. 71 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en handlingsplan for kvensk språk for å få opp antall språkbrukere.»

Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 57, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem resultatene fra sitt arbeid med exit-programmer, i henhold til regjeringens lovnader i Hurdalsplattformen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 70 og 73, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 70 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det satses på arbeidsrettede tiltak som del av gjennomføring av ungdomsstraff, og at det tas initiativ til opprettelse av et samarbeid med næringslivet om å tilby meningsfulle arbeidstiltak her.»

Forslag nr. 73 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om tilskudd til studentboliger § 3, slik at det åpnes for tilskudd til oppgradering av studentboliger, både til oppussing/oppgradering og til universell utforming.»

Høyre, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 43, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning mv.	22 254 095 000
2	Familie, forbruker, kirke og trossamfunn	73 035 559 000
3	Kultur og likestilling mv.	26 305 593 000
4	Utenriks	60 273 435 000
5	Justis	48 712 961 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	32 006 476 000
7	Arbeid og sosial	657 578 837 000
8	Forsvar	134 364 650 000
9	Næring	8 591 394 000
10	Fiskeri	2 221 364 000
11	Landbruk	32 591 715 000
12	Olje og energi	-218 285 409 000
13	Miljø	22 342 861 000
14	Kontroll og konstitusjon	909 797 000
15	Helse	290 278 441 000
16	Utdanning og forskning	93 620 083 000
17	Transport og kommunikasjon	96 631 764 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	258 719 005 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	4 655 000 000
20	Stortinget, finansadministrasjon mv.	39 086 216 000
21	Skatter og avgifter	-1 809 618 447 000
22	Utbytte mv.	-71 623 954 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-195 348 564 000

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 44, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige prosesser og lov- og regelendringer som medfører at kommunale lån vektes på samme nivå som statlige lån.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 42, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning mv.	22 592 959 000
2	Familie, forbruker, kirke og trossamfunn	73 630 826 000
3	Kultur og likestilling mv.	26 392 824 000
4	Utenriks	62 334 935 000
5	Justis	48 550 309 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	33 340 015 000
7	Arbeid og sosial	674 746 779 000
8	Forsvar	114 658 650 000
9	Næring	9 017 194 000
10	Fiskeri	2 492 054 000
11	Landbruk	33 428 189 000
12	Olje og energi	-212 364 609 000
13	Miljø	22 064 361 000
14	Kontroll og konstitusjon	909 797 000
15	Helse	296 063 841 000
16	Utdanning og forskning	91 547 361 000
17	Transport og kommunikasjon	95 434 364 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	271 377 052 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	6 697 300 000
20	Stortinget, finansadministrasjon mv.	39 453 896 000
21	Skatter og avgifter	-1 839 835 747 000
22	Utbytte mv.	-71 933 954 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-199 401 604 000

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 41, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning mv.	21 855 595 000
2	Familie, forbruker, kirke og trossamfunn	74 777 459 000
3	Kultur og likestilling mv.	26 449 519 000
4	Utenriks	56 849 935 000
5	Justis	48 507 249 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	33 886 887 000
7	Arbeid og sosial	669 580 437 000
8	Forsvar	99 658 650 000
9	Næring	8 491 534 000
10	Fiskeri	1 917 054 000
11	Landbruk	32 581 959 000
12	Olje og energi	-212 510 609 000
13	Miljø	22 906 361 000
14	Kontroll og konstitusjon	909 797 000
15	Helse	291 314 341 000
16	Utdanning og forskning	91 658 821 000
17	Transport og kommunikasjon	95 249 764 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	267 387 905 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	6 700 000 000
20	Stortinget, finansadministrasjon mv.	39 451 216 000
21	Skatter og avgifter	-1 844 472 947 000
22	Utbytte mv.	-71 533 954 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-238 383 027 000

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 6, 9, 34 og 38, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning mv.	22 205 414 000
2	Familie, forbruker, kirke og trossamfunn	72 071 459 000
3	Kultur og likestilling mv.	20 791 179 000
4	Utenriks	43 880 238 000
5	Justis	49 944 061 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	23 758 751 000
7	Arbeid og sosial	668 884 337 000
8	Forsvar	114 658 650 000
9	Næring	6 851 495 000
10	Fiskeri	2 407 054 000
11	Landbruk	28 478 654 000
12	Olje og energi	-210 205 859 000
13	Miljø	16 913 610 000
14	Kontroll og konstitusjon	909 797 000
15	Helse	294 983 828 000
16	Utdanning og forskning	91 137 932 000
17	Transport og kommunikasjon	103 080 064 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	257 311 905 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	780 000 000
20	Stortinget, finansadministrasjon mv.	39 381 216 000
21	Skatter og avgifter	-1 756 522 947 000
22	Utbytte mv.	-80 033 954 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-188 333 116 000

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen benytte opsjonen i avtalen fra 2017 for kjøp av ytterligere tre AW169 politihelikoptre fra Leonardo Helicopters.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å nedbetale opparbeidet bompengegjeld etter modell av gjennomført gjeldsslette for Gardermobanen.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til organisering av statlig finansiering av eldreomsorgen i tråd med forsøket gjennomført i flere kommuner i 2016–2021, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å avvikle fylkeskommunenes lovpålagte oppgaver samt sikre at ansvaret for og finansieringen av videregående skoler, tannhelse og samferdsel fordeles til staten og kommunene.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11, 18, 21, 28 og 31, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge forslag til en mer komplett tilskuddsordning for retur av kasserte fritidsbåter som sikrer at den enkelte ikke taper økonomisk på dette.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å samordne ansvar for alle aspekter av mineralnæringen under ett departement.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette et nasjonalt prøveprosjekt etter modell av Osloskolens «Sosialagentene» på utvalgte skoler.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller bistand til å kjøpe dette i utlandet.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve taket på antall bytter av fastlege.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake til om det skal innvilges refusjon for vaksine mot helvetesild.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10, 16 og 17, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle den etablerte bompengeordningen i transportsektoren.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre styringsinstruksen til Enova slik at den i større grad benyttes til energieffektivisering i private husholdninger og næringsliv.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem for Stortinget en egen sak om grensehandel, hvor det drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23, 24 og 30, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som gjør det mulig for barnehager med PBL-pensjonsavtale å søke kommunene om å få dekket pensjonskostnader utover det den nasjonale sjablongen dekker.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig finansiering til drift av protonsentrene i oppstartsfasen.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning som åpner for salg av flere reseptfrie legemidler i butikk.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 33, 35 og 39, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en utvidelse av Mammografiprogrammet.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til restrukturering av BPA-tilbudet, hvor ordningen blir lagt til Nav og statlig finansiert, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om at insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge omlegges til en regelstyrt ordning.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 40, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om å regelstyre merverdiavgiftskompensasjonen for frivillige organisasjoner.»

Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan en reduksjon av dokumentavgiften for førstegangskjøpere under 30 år kan gjennomføres.»

Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4, 5 og 26, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om å avvikle Prisrådet for havbruk og la havbruksnæringen følge alminnelige skatterettslige prinsipper og la selskapene skatte av sine faktiske inntekter og utgifter.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele statsforvaltningen med sikte på å effektivisere og kutte kostnader.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tillate snus uten tobakk.»

Høyre og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse den foreslåtte ordningen med finansiering av Advokattilsynet over statsbudsjettet og videreføre dagens finansieringsmodell.»

Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 27, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av etatsstyringen og kapasiteten i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og komme tilbake til Stortinget med denne i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at eldre på sykehjem eller som mottar hjemmetjenester, får den tannbehandlingen de har krav på.»

Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 25, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen se på organiseringen av Beslutningsforum for nye metoder for å sikre raskere metodevurderinger.»

Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest igangsette 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel.»

Høyre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14, 19 og 20, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle klimainvesteringsfondet Nysnø i løpet av 2025.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en helhetlig gjennomgang av statens næringsrelaterte virkemiddelapparat og komme tilbake til Stortinget med en oversikt over portefølje, måloppnåelse, tapsavsetning og avkastning.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle Investinor AS i løpet av 2025.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som muliggjør at tilskudd til studentboliger også kan brukes til rehabilitering av eldre enheter med utdatert standard.»

Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge forslag som sikrer at fiskebåter som returnerer andres maritime avfall, ikke må betale for dette.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 36, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til finansiering av ressurskrevende tjenester i helsevesenet som reduserer kommunenes egenandel, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan avkastning på nettleie fastsettes, og fremme et forslag til endring av ordningen som ivaretar hensynet til redusert nettleie.»

Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 32, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets enstemmige vedtak om å etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold eller overgrep.»

Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 37, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilskudd til fylkesvei øremerkes vedlikehold av fylkesveinettet.»

Høyre og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 98, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning mv. ...	22 065 695 000
2	Familie, forbruker, kirke og trossamfunn ...	74 621 467 000
3	Kultur og likestilling mv. ...	25 691 057 000
4	Utenriks ...	50 548 935 000
5	Justis ...	48 631 361 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig ...	31 659 473 000
7	Arbeid og sosial ...	666 231 752 000
8	Forsvar ...	129 977 844 000
9	Næring ...	6 487 694 000
10	Fiskeri ...	2 394 654 000
11	Landbruk ...	30 730 412 000
12	Olje og energi ...	-212 961 609 000
13	Miljø ...	22 404 361 000
14	Kontroll og konstitusjon ...	906 797 000
15	Helse ...	291 549 928 000
16	Utdanning og forskning ...	91 867 246 000
17	Transport og kommunikasjon ...	97 996 064 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. ...	255 855 327 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter ...	5 080 000 000
20	Stortinget, finansadministrasjon mv. ...	39 151 216 000
21	Skatter og avgifter ...	-1 802 923 947 000
22	Utbytte mv. ...	-72 452 654 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-194 486 927 000»

Dette forslaget erstatter forslag nr. 1 i innstillingen.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 97, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning mv. ...	22 676 595 000
2	Familie, forbruker, kirke og trossamfunn ...	74 107 959 000
3	Kultur og likestilling mv. ...	26 095 819 000
4	Utenriks ...	57 475 119 000
5	Justis ...	48 286 991 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig ...	31 898 374 000
7	Arbeid og sosial ...	668 467 437 000
8	Forsvar ...	114 658 650 000
9	Næring ...	8 695 194 000
10	Fiskeri ...	2 407 054 000
11	Landbruk ...	32 634 259 000
12	Olje og energi ...	-212 517 609 000
13	Miljø ...	23 836 361 000
14	Kontroll og konstitusjon ...	909 797 000
15	Helse ...	290 538 341 000
16	Utdanning og forskning ...	91 837 702 000
17	Transport og kommunikasjon ...	98 173 764 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. ...	260 141 905 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter ...	6 700 000 000
20	Stortinget, finansadministrasjon mv. ...	39 381 216 000
21	Skatter og avgifter ...	-1 811 985 947 000
22	Utbytte mv. ...	-71 533 954 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-197 114 973 000»

Dette forslaget erstatter I i innstillingen.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 76, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til 12 timers gratis SFO i uken for elever fra 1.–3. trinn innen juni 2025.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 77 og 81–84, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 77 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2025 fremme nødvendig lovforslag som sikrer unge voksne på 27 og 28 år de samme tannhelserettighetene som unge voksne i alderen 21 til 24, med ikrafttredelse senest fra 1. juli 2025.»

Forslag nr. 81 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av inneværende stortingssesjon fremme forslag om en registreringsordning for ideelle velferdsaktører.»

Forslag nr. 82 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører, som også inkluderer en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører. Lovproposisjonen fremmes for Stortinget i løpet av inneværende stortingssesjon.»

Forslag nr. 83 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kvalitetsmeldingen for barnevernet foreslå tiltak for oppbygging av det statlige barnevernet, som gir økt kapasitet og beredskap, og som skal kunne bidra til å redusere behovet for dyre enkeltkjøp.»

Forslag nr. 84 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2026 utrede behovet for at kommuner i innsatssonen i Nord-Troms skal få distriktstilskudd Nord-Norge mer lik satsene i Finnmark.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 78 og 79, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 78 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. februar 2025 starte arbeidet med å definere hva som skal regnes som «nødvendig tannregulering» for barn og unge. Definisjonen skal leveres til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 79 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. juni 2025 starte arbeidet med å definere hva som skal regnes som «nødvendige tannhelsetjenester». Definisjonen skal leveres til Stortinget senest innen 1. juni 2026.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 80 og 85, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 80 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal se på personer med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn sin tilgang og bruk av helsetjenester, for å få mer innsikt i hvordan ulike barrierer og sosial klasse påvirker mulighetene for helsehjelp og arbeidsinkludering.»

Forslag nr. 85 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Gassnova et tilleggsoppdrag til det pågående arbeidet med et veikart for CO₂-håndtering fra industri- og avfallshåndtering. Tilleggsoppdraget skal legge opp til at Gassnova, sammen med Siva og andre aktuelle virkemiddelaktører, innen juni 2025 utreder barrierer og legger frem en plan for utvikling av regionale industriklynger med fellesløsninger for fangst, transport og lagring av CO₂. Det skal vurderes om det er behov for statlig koordinert anskaffelse av transport- og lagertjenester for å få tilstrekkelig volum til å kunne utløse flere norske prosjekter for fangst av CO₂. Regjeringen bes videre om å legge frem forslag til tiltak og virkemidler som oppfølging av dette arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet 2026.»

Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 86, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme et støtteprogram som en serie med auksjoner for å kutte store utslipp og oppnå negative CO₂-utslipp innen industri og avfallshåndtering og komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2026. Stortinget ber regjeringen se hen til auksjonsmodellene i Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og Frankrike i arbeidet med å utvikle auksjonsprogrammet.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 87, 92 og 94, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 87 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av vårsesjonen 2025, sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta.»

Forslag nr. 92 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. februar 2025 sende på høring forslag om å gi elvarebiler generell adgang til kollektivfeltet med sikte på innføring fra august 2025, der de ikke har det i dag, med mindre lokale behov tilsier begrensninger. Høringen skal omfatte at elvarebiler skal unntas for eventuelle samkjøringskrav.»

Forslag nr. 94 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag om å redusere utførselskvoten for fisk og fiskevarer til 10 kilo per person med sikte på ikrafttredelse fra 1. juli 2025.»

Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 88–91, 93, 95 og 96, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 88 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det i ny styringsavtale for Enova legges til grunn at Enova som del av helhetlige virkemiddelpakker i Klimastatus og plan skal utløse utslippskutt over perioden på minimum 4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i hele økonomien og understøtte regjeringens mål om 10 TWh strømsparing i bygg i 2030, sammenlignet med 2015-nivå.»

Forslag nr. 89 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi ekspertgruppen for sirkulære aktiviteter et tilleggsoppdrag om å utrede en tekstilavgift. Utredingen skal leveres innen april 2025.»

Forslag nr. 90 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn trafikkstart senest innen 2026 for direkte dagtog fra Oslo til København og/eller Hamburg, herunder å gå i dialog med nødvendige myndigheter og operatører for å utforske markedsgrunnlaget og eventuelle praktiske forhold som er nødvendig for å få på plass et slikt togtilbud. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en statusoppdatering innen statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 91 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 utrede forslag til reguleringer for cruisenæringen, herunder forslag til konsesjonssystem, basert på tåleevne for natur og kystsamfunn. Utredningen skal inkludere krav til lavutslipp ved seiling og nullutslipp ved kai, samt krav til kjøp av lokale varer og tjenester i anløpshavnene.»

Forslag nr. 93 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025.»

Forslag nr. 95 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag om en utvidelse av dagens forbud mot utslipp av behandlingsvann til nye områder som er viktig for fiskeriaktivitet, ut over der det er et spesifikt forbud i dag, med sikte på utvidelse av forbudet i løpet av 2025.»

Forslag nr. 96 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2026 legge fram en stortingsmelding om Norges langsiktige internasjonale innsats for fred og forsoning.»

Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

II

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2025 kan:

1. ta opp nye langsiktige innenlandske statslån til et beløp inntil 150 000 mill. kroner.

2. ha utestående kortsiktige markedslån til et beløp inntil 75 000 mill. kroner.

3. ta imot innskudd i form av kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond, og fra institusjoner som kan bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten.

4. inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler samt foreta sikkerhetsplasseringer knyttet til slike avtaler

III

Meld. St. 1 (2024–2025) – Nasjonalbudsjettet 2025 – vedlegges protokollen.