Presidenten [10:00:20 ]: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Kjersti Toppe, Lubna Jaffery og Oddmund Hoel vil møte til muntlig
spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra
representanten Tage Pettersen.
Tage Pettersen (H) [10:00:41 ] : De siste tre årene har boliglånsrenten,
husleien, matvarepriser og alt annet blitt dyrere, og ifølge SSB
lever mer enn 100 000 familier med vedvarende lave husholdningsinntekter.
Før sommeren viste beregninger fra forskningsinstituttet SIFO at
før utgifter til strøm, oppvarming og bokostnader er tatt med, har
de årlige utgiftene til en norsk familie med to voksne, et skolebarn
og et barnehagebarn økt med over 160 000 kr fra starten av 2021
til begynnelsen av 2024.
Likevel leser vi ut fra Støre-regjeringens
budsjett at barnetrygden reduseres neste år. Det gjør den fordi
regjeringen foreslår å videreføre den på samme kronenivå og ikke
justere den i tråd med prisveksten. Dermed legger regjeringen opp
til at barnetrygden skal dekke færre vinterklær, fotballsko, skolesekker
eller matpakker enn den gjorde i fjor.
Jeg adresserer dette fordi økt barnetrygd treffer
dem som trenger det mest. Dette var også en av konklusjonene til
regjeringens eget ekspertutvalg om barn i fattige familier. Solberg-regjeringen
var den første regjeringen som var med på å øke barnetrygden siden
1996, og Høyre har i alle våre alternative budsjetter siden vi gikk
ut av regjering, prioritert en fortsatt økning. I vårt alternative budsjett,
som vi legger fram i dag, øker vi barnetrygden igjen. Totalt prioriterer
vi om lag 2,6 mrd. kr mer til barnefamiliene i barnetrygd enn det
Støre-regjeringen gjør, og vi gjør det fordi vi vet at økt barnetrygd
bidrar til å redusere barnefattigdommen.
Kan statsråden forklare bakgrunnen for at Støre-regjeringen
mener at det er en riktig prioritering i dyrtiden å redusere barnetrygden?
Og da ber jeg statsråden kommentere barnetrygden spesielt, og ikke
nødvendigvis alle andre gode eller mindre gode tiltak i budsjettet.
Statsråd Kjersti Toppe [10:02:32 ] : Det er veldig mange gode
forslag i vårt forslag til statsbudsjett. Når det gjeld barnetrygda,
aukar vi ho med 2,4 mrd. kr i forhold til budsjettet for 2024, og
det er ein ganske historisk auke i barnetrygda. I løpet av dei tre
åra vi har styrt, har vi til saman auka barnetrygda med 7,8 mrd. kr,
og det er faktisk veldig mykje meir enn det dei borgarlege gjorde
på åtte år. I tillegg har vi gjort den viktige endringa med at barnetrygda
ikkje lenger skal kunna reknast inn i utmålinga av sosialhjelp,
som var mogleg mens den borgarlege regjeringa styrte. Den endringa
er viktigast for dei som har mest behov for barnetrygd, og det kosta
ca. ein halv milliard å retta opp i det.
Når det gjeld prisstiginga til neste år, er
det rett at barnetrygda ikkje er prisjustert, men det er òg fordi
vi har gjort eit løft på 2,4 mrd. kr som gjer at vi utliknar den forskjellen
som vart innført med dei borgarlege, at ein hadde ei lågare barnetrygd
til dei som var over seks år, og ei høgare barnetrygd til dei under
seks år. No har vi saman med SV fått til at vi har utlikna den forskjellen. Det
er ingen gode grunnar til at ein skal ha lågare barnetrygd når ein
er over seks år, for vi veit av undersøkingar og statistikk at barn
vert dyrare jo eldre dei vert, sjølv om familieøkonomien òg kan
verta betre.
Vi prioriterer den universelle barnetrygda
høgt, og det har vi gjort i alle budsjetta våre. Vi vernar om ho
som ei universell ordning til alle.
Tage Pettersen (H) [10:04:30 ] : Takk for svaret. Det å ikke
prisjustere barnetrygden er et valg regjeringen tar, et valg som
rammer barnefamiliene, og et valg for at regjeringen selv kan bruke
pengene på andre ting den synes er viktigere enn barnefamilier.
La meg sitere fra Gul bok, der regjeringen skriver at «[o]mprioriteringer
er nødvendig for å skape rom for satsinger og økte utgifter på andre
områder», og «[b]arnetrygden foreslås videreført med uendret nivå»
– eller sagt på en annen måte: ikke funnet viktig nok. Høyre prioriterer
økt barnetrygd framfor billigere barnehage. Det er fordi vi vet
at barnetrygden treffer bredt, og den hjelper dem som har dårligst
råd, mest, ettersom de allerede har billigere barnehageplass fra
før, fordi de treffes av allerede eksisterende moderasjonsordninger.
Er statsråden enig med finansministerens beskrivelse i Gul bok om
at man må nedprioritere barnetrygden fra regjeringens side for å finne
rom for andre satsinger?
Statsråd Kjersti Toppe [10:05:30 ] : Eg og finansministeren
er heilt einige om at det er veldig viktig å auka barnetrygda, og
det har vi òg gjort i årets budsjett. Det er 2,4 mrd. kr i auke
frå 2024 til 2025. Det er iallfall ei stor satsing og den aller
største satsinga på budsjettet mitt, og det er ikkje lite pengar.
Når det gjeld det at ein skal omprioritera, eller bruka prisveksten
på andre viktige område, er eg ueinig i at det betyr at det ikkje
skal koma barnefamiliar til gode. Regjeringa vår har føreslått å
halvera barnehageprisen i distriktskommunar og redusera han med
1 000 kr i månaden for alle familiar uansett. Eg ser at ein i Høgre
sitt alternative budsjett vil ta bort desse pengane frå barnefamiliane.
Det er òg ei prioritering, som Høgre gjer. Eg meiner at den prioriteringa
er feil, for det er enormt viktig at barn får gå i barnehagen, og
at det vert reduserte prisar som gjer at det er mogleg for alle.
Det er òg ei viktig satsing.
Tage Pettersen (H) [10:06:32 ] : Vi er helt enige om at det
er viktig at barn kan gå i barnehage. Økt barnetrygd treffer jo
nettopp alle barnefamiliene, og hver enkelt familie kan selv prioritere
å bruke pengene der de trengs mest. Barnefamiliene trenger ikke
politikere som oss til å fortelle dem hva de bør bruke pengene på.
Regjeringens ekspertutvalg, som jeg også har nevnt, tok også til orde
for at økt barnetrygd er viktigere enn å redusere barnehageprisen.
Der regjeringen prioriterer lavere barnehagepris for dem med middels
og høy inntekt, og enda litt rimeligere om en tilfeldigvis bor på
bygda, prioriterer Høyre å gjøre kjernetiden i barnehagen gratis for
alle, uansett hvor en bor, ved å heve husstandenes inntektsgrense
til 800 000 kr. Høyre sikrer også at færre må ta ulønnet permisjon
for å være hjemme med barna, da vi sikrer at desemberbarna også
får rett til barnehageplass i vårt budsjett. Er statsråden enig
i at økt barnetrygd for alle barn i større grad hjelper lavinntektsfamilier
enn en tilsvarende reduksjon i makspris for barnehage?
Statsråd Kjersti Toppe [10:07:28 ] : Barnetrygd er viktig og
viktigast for dei som har dårlegast råd, det veit vi. Men det er
ikkje rett som representanten seier, at utvalet – altså Rege-utvalet
som vi sette ned, som skulle koma med anbefalingar om korleis vi
skal prioritera pengar når det gjeld familiar og fattige familiar
– har sagt at det er viktigare med barnetrygd enn med billegare
barnehage. Utvalet var balansert, det sa at det var like viktig
å satsa på tenester som på trygdeytingar, altså at det var viktig
både å auka barnetrygda og å gjera barnehagane meir tilgjengelege.
Vi meiner at skal vi gjera barnehagen meir tilgjengeleg, er det
viktig at prisen skal ned. No varslar Høgre at dei vil at prisen
skal opp, og at dei lagar billegare barnehage berre for dei verdig
trengande. Det er Høgre-politikk, det er ikkje vår politikk
Tage Pettersen (H) [10:08:28 ] : Nå sier jo ikke regjeringen
både–og, som utvalget – de sier bare at de satser på det ene benet.
Før sommeren kunne vi lese i NRK at Røde Kors åpner sitt tredje
familiesenter på Grønland i Oslo, en bydel hvor halvparten av barna
lever i fattigdom. På Nedre Tøyen lever syv av ti barn i fattigdom. Fattigdom
rammer jo ikke først og fremst barn på bygda, det rammer flest som
bor i by. I 2022 vokste 17 000 barn opp i lavinntektsfamilier i
Oslo. For Støre-regjeringen betyr du imidlertid mest om du bor i
en av de 211 kommunene nederst på sentraliseringsindeksen. Der belønnes
du med ekstra lav barnehagepris og ettergivelse av studiegjeld –
for å trekke fram noen eksempler – men bor du i byen, nedprioriterer
Støre-regjeringen deg. Med den sittende regjeringen kommer folk som
bor sentralt, dårligere ut. Det er en prioritering som er umulig
å forstå.
Hvorfor fører Støre-regjeringen aktivt en politikk
i denne forbindelse som rammer barn i fattige familier som bor i
by?
Statsråd Kjersti Toppe [10:09:27 ] : Denne regjeringa har verkeleg
prioritert dei universelle ordningane som går til alle barnefamiliar,
uavhengig av økonomi og uavhengig av kvar dei bur i landet. Vi har
auka barnetrygda med nærmare 8 mrd. kr, som iallfall er meir enn
dobbelt så masse som Høgre-regjeringa gjorde på åtte år. Å seia
at vi ikkje prioriterer barnetrygda – det er faktisk ikkje rett.
I tillegg prioriterer vi å ha billegare barnehage for alle. Først
reduserte vi maksprisen. Vi har kutta den veldig mykje i forslaget
til neste års statsbudsjett og vidarefører det. Det er ei ordning
som gjeld for alle. Alle barnefamiliar i Noreg vil få nytte av billegare barnehage,
og det vil altså Høgre reversera.
Tage Pettersen (H) [10:10:30 ] : Nei, alle vil ikke få glede
av lavere makspris i barnehagen, for veldig mange betaler ikke makspris
i barnehagen i dag fordi vi har gode moderasjonsordninger.
Når det gjelder selvskrytet knyttet til barnetrygden, er
det med all respekt SV som skal ha det skrytet fra regjeringen.
En familie med lav til moderat inntekt og to barn i barnehage som
nå får rett til gratis tid i barnehage fordi Høyre øker inntektsgrensen,
ville med vårt alternative budsjett sittet igjen med 23 000 kr mer
hvert år. Det viser en helt annen prioritering enn regjeringen legger
for dagen, og det vil utgjøre en åpenbar forskjell for mange familier,
helt uavhengig av hvor i landet de bor. I vårt budsjett vil vi gjøre
mye mer for barnefamiliene som har minst, enn det Støre-regjeringen
gjør i sitt budsjett for neste år.
Håper statsråden innerst inne at SV kommer
henne til unnsetning i år også, eller mener hun oppriktig at den prioriteringen
regjeringen gjør med ikke å prisjustere barnetrygden for å spare
penger og bruke dem på noe annet, er en riktig prioritering?
Statsråd Kjersti Toppe [10:11:29 ] : Eg trur barnefamiliane
i Noreg skal vera glade for at det er denne regjeringa som òg forhandlar
om budsjett med SV, for vi har til saman klart å auka barnetrygda
mykje meir enn Høgre gjorde i perioden sin.
Eg meiner òg at det er viktig å ha gode og
tilgjengelege barnehagar. No skal Høgre gå inn for ein ny politikk,
der dei går vekk frå dei universelle ordningane med nokså lik barnehagepris
til alle og har billege barnehagar berre for dei som er mest trengande,
altså ein politikk for dei verdig trengande. Eg har tru på at vi
skal laga gode, universelle ordningar med låge barnehageprisar for alle
– som ikkje er stigmatiserande, som ikkje lagar a- og b-familiar,
og som er lett tilgjengelege til låge prisar. Det er det som er
det gode med dei universelle ordningane som gjeld for alle barnefamiliar.
Silje Hjemdal (FrP) [10:12:46 ] : Det viktigste i kampen mot
barnefattigdom er god integreringspolitikk og ikke minst at folk
kommer i arbeid. I tillegg er det særdeles viktig at disse familiene
får lov til å beholde mer av egne penger.
I går presenterte Hans Andreas Limi, som er
Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann, vår alternative skatteprofil
for 2025. Vi kutter bl.a. kraftig i inntektsskatten, sånn at folk
nettopp kan få lov til å beholde mer av egne penger. Dette er noe
også flere økonomer mener er den mest effektive metoden for å hjelpe
vanlige folk til å få bedre råd. Vi gir bl.a. lettelser i inntektsskatten
på over 27 mrd. kr og kutter kraftig i matmomsen. Er statsråden enig
med økonomene som mener at lettelse i skatte- og avgiftsnivået er
den mest effektive måten å hjelpe folk til bedre råd og en tryggere
økonomisk hverdag på?
Statsråd Kjersti Toppe [10:13:50 ] : Eg er ikkje finansminister,
og det er kanskje like greitt.
Når spørsmålet går på skattar og avgifter,
skal ikkje eg gå imot vurderingane til økonomane, men det som er viktig
for politikken til regjeringa, er at vi både gjer skatte- og avgiftsgrep
som kjem folk flest til gode, og vi prioriterer viktige og store
midlar til tenester, særleg når det gjeld barnefamiliane.
Aukinga av barnetrygda, som vi har fått til
saman med SV, er ganske stor historisk. Vi veit at ho i alle fall
er viktig for dei som treng ho mest. Samtidig prioriterer vi billegare
tenester, altså at barnehageprisane vert lågare, og lågast i distriktskommunar,
i tillegg til gratis SFO. Det betyr veldig masse for barnefamiliar,
og eg trur dei kan grua seg til det om det vert eit anna budsjett
der både barnehageprisane vert dyrare og andre ting.
Grunde Almeland (V) [10:15:08 ] : I går avga familie- og kulturkomiteen
sin innstilling knyttet til Venstres representantforslag om å løfte
flere barn ut av fattigdom. Regjeringspartiene har varslet at de
kommer til å stemme ned alle Venstres forslag, inkludert forslaget om
å komme tilbake til Stortinget med modeller for kraftig økning og
skattlegging av barnetrygden, med mål om å løfte flere barn ut av
fattigdom. I sitt svarbrev viser statsråden – som hun også gjør
i salen her i dag – til en rekke prioriteringer SV har fått gjennomslag
for de siste årene, noe som også er grunnen til at statsråden ikke
ser noe behov for å støtte Venstres forslag. Når vi nå vet at både
Høyre og Venstre følger opp rådene fra regjeringens eget ekspertutvalg
med en kraftig økning i barnetrygden, og at Arbeiderpartiet og Senterpartiet derimot
kutter i barnetrygden, er spørsmålet mitt:
Hvem har et budsjett som vil hjelpe flest barn
ut av fattigdom, etter statsrådens mening? Er det Høyre og Venstre
eller Arbeiderpartiet og Senterpartiet?
Statsråd Kjersti Toppe [10:16:10 ] : Høgre og Venstre har ikkje
levert sine heilskaplege budsjett enno, så det vert vanskeleg for
meg å vurdera totalen av det, men eg er veldig trygg på statsbudsjettforslaget
til regjeringa og glad for at det har ein så tydeleg profil mot
barnefamiliane.
Når det gjeld representantforslaget frå Venstre
og forslaget om å skattleggja barnetrygda, har eg ikkje registrert
at andre parti har gått inn for det no. I høyringa for det forslaget,
som ekspertutvalet kom med, kom det mange kritiske tilbakemeldingar
om at det kanskje ikkje er ein god idé å gå vekk frå at barnetrygda
skal vera ei universell ordning, og å bruka barnetrygda til å fordela
mellom barnefamiliar, som er oppskrifta til Venstre for korleis
vi skal hjelpa barnefamiliar ut av fattigdom – altså at barnefamiliar
skal mista barnetrygd til dei som har dårlegare råd.
Grunde Almeland (V) [10:17:16 ] : Statsråden vet veldig godt
at Venstres forslag er det samme som ekspertutvalgets forslag, som
først og fremst er å øke barnetrygden kraftig, noe som ville gjøre
at de aller fleste, utenom de som har millioninntekter, vil sitte
igjen med betydelig mer i barnetrygd hver eneste måned. Det viktigste
er at det treffer de familiene som har minst, og dem som regjeringens
forslag ikke treffer, er jo nettopp de familiene og barna som vokser
opp i aller dårligst levekår, og som er i den aller vanskeligste
situasjonen.
Statsråden peker igjen og igjen på at hun vil
redusere barnehageprisene for familier som har god råd, men at hun
ikke vil ta noen grep som treffer de barna og familiene som har
aller dårligst råd.
Mener statsråden at det er god og treffsikker
politikk at familier med gjennomsnittlig høy inntekt får redusert
barnehageutgiftene sine, mens barnehageprisene står på stedet hvil
for de familiene som har aller lavest inntekt?
Statsråd Kjersti Toppe [10:18:20 ] : Ut frå denne debatten
kan det sjå ut som at både Venstre og Høgre trur at det er berre
nokre barnefamiliar i Noreg som synest at dyrtida no er krevjande.
Eg trur at veldig mange – kanskje dei aller fleste – barnefamiliar
i dag synest det er krevjande med dyrtid. Difor er dei månadlege
utgiftene viktige for mange familiar. Er det gratis SFO, betyr det
meir igjen til andre nødvendige tiltak i ein familieøkonomi. Når
det gjeld redusert barnehagepris, har eg ikkje høyrt nokon barnefamilie
som synest at det er feil prioritering å løfta økonomien til alle
barnefamiliar.
Høgre og Venstre vil altså ha ein politikk
for dei verdig trengjande barnefamiliane. Eg meiner det er feil.
Det er stigmatiserande, og dersom barnetrygda reelt sett berre skal
vera ei ordning for dei med aller dårlegast råd, kan det òg føra
til at ein mistar tilliten ordninga. Slik har ikkje barnetrygda
vore fram til no, og eg ønskjer å vidareføra det.
Presidenten [10:19:23 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Silje Hjemdal (FrP) [10:19:38 ] : Det går mot kaldere tider
og skikkelig vinter. Strømprisene øker, og tidligere i høst kunne
vi lese om Øystein på 72 år, som ble funnet død i sin egen bolig,
rett og slett i et gjennomfrosset hus. Det var et tragisk utfall
av at han over lengre tid hadde levd uten strøm. Jeg har tidligere
stilt et skriftlig spørsmål til forbrukerministeren om dette, for
å få svar på om rutinene er gode nok. Ministeren svarte på det skriftlige
spørsmålet at når det gjelder ytterligere lovregulering, må vi hele
tiden ta stilling til det og vurdere om lovreguleringen er tilstrekkelig.
Saken om Øystein har skapt ganske sterke reaksjoner
og viser at dagens regelverk bør gjennomgås. Det er interessant
når man ser på svarene fra forbrukerministeren og justisministeren.
Åpenbart er det sånn at de med psykiske problemer, demens og manglende
digital kompetanse ikke fanges godt nok opp, og at informasjonen
som går ut, kun går én vei uten at det gjøres forsøk på å sikre
at informasjonen er mottatt, oppfattet og forstått. I en situasjon
hvor stadig flere blir eldre og kravene til digital kompetanse øker,
er det bekymringsfullt at regelverket ikke er justert i henhold
til dette.
Nå er også Forbrukerrådet blant dem som krever endring
i regelverket. Det er gått over en måned siden vi leste dette eksempelet
og utfordret ministeren sist. Hvor er vurderingen til forbrukerministeren?
Er dagens regelverk tilstrekkelig?
Statsråd Kjersti Toppe [10:21:40 ] : Eg vil takka for spørsmålet
og understreka at den historia som kom fram i media, er ei veldig
tragisk historie som opprører mange, inkludert meg.
Historia viser òg at det er vanskeleg når personar
av ulike grunnar ikkje søkjer hjelp, og det kan vera vanskeleg òg
for familien å oppdaga kva som skjer. Men resultatet er likevel
rystande, og vi vil ikkje at sånt skal skje i Noreg.
Eg har fått spørsmål om dette tidlegare. Då
straumprisane var veldig høge, vart eg spurd om kva vi gjorde. Eg
hadde møte med straumselskapa der vi tok dette opp, og eg forstod
det slik at dersom ein personkunde var i kontakt med Nav, skulle
ikkje straumen kunna verta skrudd av når det var kuldegradar ute.
I denne saka vart ikkje straumen skrudd av då det var kuldegradar, men
tida gjekk, slik at det fekk eit veldig tragisk utfall.
Når det gjeld spørsmålet om å endra regelverket, altså
lovregulering, ligg ikkje den lova under ansvarsområdet mitt. Ho
ligg under justisministeren sitt ansvarsområde. Spørsmålet om det
er naudsynt å presisera dette i lov eller forskrift, og eventuelt
korleis det skal presiserast, må ein retta til justisministeren
og Justisdepartementet. Det ligg ikkje under mitt område som forbrukarminister.
Silje Hjemdal (FrP) [10:23:38 ] : Da oppfatter jeg svaret dithen
at man ikke nødvendigvis er helt tydelig på om dagens regelverk
er tilstrekkelig, men at det har vært en vilje til å se på dette
og eventuelt gjennomgå de ordningene som er.
Som statsråden påpeker, er det regler i dag
for når man skal kunne stenge strømmen. Det som imidlertid er litt
utfordrende, er at det ikke er noen faste rutiner eller veiledninger
for hva man skal gjøre når det eventuelt blir kaldt igjen. Da lurer
jeg på: Er dette noe forbrukerministeren nå har tatt opp med nettselskapene
og strømselskapene, i ettertid av denne tragiske hendelsen, nå som
man vet at vi går inn i en ny kald tid, og at flere mennesker faktisk
sitter med stengt strøm?
Statsråd Kjersti Toppe [10:24:41 ] : Det er grunn til å sjå
på det som representanten tek opp, om ein skal utvida den praksisen
til å gjera ny vurdering når det vert kaldt igjen.
Eg har hatt kontakt med straumselskapa tidlegare, og
eg har ikkje hatt noko nytt møte med dei no. Dette er ei sak og
eit område som eg vil ha dialog med justisministeren om, og sjå
på om det er mogleg å gjera nokre endringar, men lovreguleringsansvaret
høyrer som sagt inn under Justisdepartementet.
Denne saka viser at det som det er viktig å
jobba med i alle sektorar, i alle tenester, er å få meir openheit om
dette med dårleg råd. Ein søkjer kanskje ikkje hjelp, heller ikkje
hos Nav, fordi ein synest det er skambelagt, og det kan òg vera
vanskeleg å ta kontakt med eigen familie.
Silje Hjemdal (FrP) [10:25:45 ] : I oppfølgingen av dette vet
man også at en del av rådgivningen man gjerne får når man tar kontakt,
er at man har en mulighet for å klage til Elklagenemnda. I fjor
utfordret jeg forbrukerministeren flere ganger på hva man gjorde
med det høye antallet klager og med utviklingen i behandlingstiden
i nettopp Elklagenemnda, som mange av disse menneskene blir henvist
til. Da svarte forbrukerministeren bl.a.: «Eg vil følgje nøye med
på utviklinga.» Nå, ett år etterpå, ser vi at situasjonen ennå er
ganske alvorlig. Når en oppsøker nettsidene til Elklagenemnda, er
en av de første tingene som møter deg, at det må påberegnes lengre
saksbehandlingstid «grunnet stor pågang».
Er statsråden fornøyd med at det fremdeles
er svært lang behandlingstid hos Elklagenemnda?
Statsråd Kjersti Toppe [10:26:52 ] : Det er eg sjølvsagt ikkje
fornøgd med, og det er prioritert at ein skal få ned den klagebehandlingstida.
Eg har òg hatt møte med Elklagenemnda og dei andre klagenemndene
som er på forbrukarområdet, med tanke på korleis ein kan jobba for
å få ned klagebehandlingstida og kunna gje ei meir effektiv behandling.
Så det er eit arbeid som vi held tak i, og særleg med Elklagenemnda
er det viktig. Det er ikkje nokon andre forslag eller regelendringar som
eg no kan presentera på det, men vi har hatt møte med nemndene og
følgjer opp det arbeidet via departementet.
Presidenten [10:27:50 ]: Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Kathy Lie (SV) [10:28:03 ] : Et godt samfunn er et samfunn
der de unge har det bra. I dag peker altfor mange piler i feil retning:
økende forskjeller, dårligere psykisk helse, stress, skolevegring,
ensomhet, økende ungdomskriminalitet og mindre tro på framtiden.
Det er på tide at vi setter ungdommen først.
Dessverre er det det motsatte som skjer. Videregående
skoler legges ned en rekke steder, ungdom fra fattige familier har
ikke råd til å delta på idretts- og kulturtilbud, og en rekke fritidsklubber
legges ned over hele landet.
Ungdom og Fritid har i 2024 kartlagt at nærmere 40 pst.
av fritidsklubbene står i fare for kutt eller nedleggelse. Bare
denne uken har det vært stor oppmerksomhet rundt forslaget om å
legge ned to fritidsklubber i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. I
denne bydelen, som er blant Oslos mest økonomisk utsatte, er fritidsklubbene en
viktig arena for barn og unge, en arena barn og unge betegner som
sitt andre hjem. Nedleggelse av disse tilbudene vil ramme de mest
sårbare barna og ungdommene, som allerede står overfor store utfordringer.
Britisk forskning viser, ikke overraskende,
at i områder hvor fritidsklubber legges ned, gjør ungdommen det dårligere
på skolen, og risikoen for å begå kriminalitet øker med 14 pst.
Når fritidsklubber legges ned over hele Norge for å spare penger,
sparer vi oss til fant. Erfaringene fra England er at utgiftene
ved å legge ned fritidsklubber er tre ganger så høye knyttet til
skolefrafall og kriminalitet.
SV har i sitt alternative budsjett for 2025
foreslått 100 mill. kr til statlig etablering og driftsmidler, som
første steg. Vi har også sett viktigheten av at fritidsklubber lovfestes
på lik linje med andre kommunale strukturer, som biblioteker og
kulturskoler.
Statsråden har tidligere understreket hvor
viktig fritidsklubber er som forebyggende arena for barn og unge,
og har uttalt ved flere anledninger at dette er en sektor statsråden
ønsker å styrke. Så mitt spørsmål er: Hva er statsrådens konkrete
planer for å styrke denne utsatte sektoren og sikre at fritidsklubbene
kan opprettholde sitt viktige arbeid for barn og ungdom i hele landet?
Statsråd Kjersti Toppe [10:30:00 ] : Takk for spørsmålet. Først
må eg slå fast at dei fleste barn og unge i Noreg har det veldig
bra, sjølv om det er ein del utvikling og statistikk som aldeles
ikkje er bra, for å nyansera bildet litt. Eg er heilt einig i bekymringa
for utviklingstrekka, der vi ser på kva barn og unge sjølv rapporterer,
utanforskap, skulevegring, osv. Det er det som òg ligg til grunn
for heile familiepolitikken og barne- og ungdomspolitikken, at vi
må sikra at barn og ungdom spesielt får delta i samfunnet.
Vi veit at fritid er veldig viktig. Det er
òg ein rett som barn har: å kunna ha ein fritidsaktivitet saman
med andre. Når det gjeld fritidsområdet, har vi ei erklæring saman
med KS og frivillige lag og organisasjonar om dette arbeidet, og
regjeringa skal til neste år leggja fram ei eiga stortingsmelding
om sosial mobilitet og sosial utjamning, der fritidsklubbfeltet
vil vera eit viktig område.
Vi har fått ei tilråding om fritidsklubbfeltet
som ligg til oppfølging i mitt departement. Ho viser fritidsklubbane
sin store verdi som eit tilbod for all ungdom, og spesielt for dei
som kanskje ikkje er i ein annan organisert aktivitet. Tilrådinga
viser behovet for auka kompetanse, fleire heiltidsstillingar, å
auka statusen på dette området, og ikkje minst å sikra tilgjengelegheita,
med betre opningstider. Det var òg vurdert forslag om ei lovfesting
for å styrkja dette. Denne tilrådinga er til behandling, og vi kjem
til å jobba med dette inn i den varsla stortingsmeldinga, som vert
levert til neste år.
Kathy Lie (SV) [10:32:03 ] : I trangere økonomiske tider står
ikke-lovpålagte oppgaver lagelig til for kutt i kommunene, og klubbfeltet
er den aktiviteten med færrest barrierer for deltakelse. Om vi skal
sikre at alle barn og unge får rett til å delta på minst én fritidsaktivitet,
er klubbfeltet helt sentralt. Fritidsklubbene treffer all ungdom
og spesielt barn og unge som befinner seg i en særlig sårbar situasjon.
Jeg er enig med statsråden i at mange barn har det bra i Norge,
men for dem som trenger det, er fritidsklubbene absolutt en særdeles
viktig arena – et naturlig sted å starte for å sikre økt deltakelse.
Klubbfeltet har etterspurt en lovfesting i 20 år.
Jeg spør igjen om hvordan statsråden vil sikre
åpne fritidstilbud i alle kommuner, og om regjeringen vil vurdere
å utrede og foreslå lovfesting av åpne fritidstilbud.
Statsråd Kjersti Toppe [10:33:05 ] : Ja, det er veldig viktig
at ungdom får ein fritidsklubb å kunna gå til i alle kommunar. Det
er noko eg verkeleg meiner at vi må leggja godt til rette for. Dei
aller fleste kommunar har jo òg fritidsklubb, men ikkje alle. I
ein del kommunar er det for få tilbod, og opningstidene er for snevre.
Vi har prioritert midlar til ei tilskotsordning for integrering
av barn og unge som kan gi tilskot til fritidsklubbar, noko vi veit
har god effekt. Det gjer vi allereie no. Vi har òg prioritert auke
av statlege midlar til den ordninga, som vi veit mange fritidsklubbar
får tilskot frå, eller som kommunen nyttar. Når det gjeld spørsmålet
om lovfesting, kan eg ikkje i dag svara anna enn at vi har det til vurdering
i regjeringa, men vi har ikkje kome til ein konklusjon.
Kathy Lie (SV) [10:34:11 ] : Mens andre ungdommer under offentlig
omsorg i Norge blir ivaretatt av barnevernet, er det Utlendingsdirektoratet
som har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år.
Barna må bo på asylmottak, uten de samme kravene til kvaliteten på
omsorgen. Konsekvensene av dette er at det er større risiko for
at barna opplever omsorgssvikt, overgrep, andre kriminelle handlinger
og forsvinninger. Det rapporteres om selvmordsforsøk og mange forsvinninger.
FNs barnekomité har i flere runder kritisert Norge for omsorgstilbudet
for enslige mindreårige asylsøkere.
Vil statsråden lytte til kritikken fra FN og
jobbe for en overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige
asylsøkere fra UDI til barnevernet?
Statsråd Kjersti Toppe [10:34:58 ] : Eg vil jobba for at alle
einslege mindreårige asylsøkjarar som kjem til Noreg, får eit forsvarleg
og godt tilbod med god kompetanse og gode tilsynsordningar, slik
at vi ivaretar rettssikkerheita til barna som kjem til oss. Det
er eit veldig stort ansvar. I dag er det eit delt tilbod. For dei
som er over 15 år, ligg det under justis og i ei mottaksordning. For
dei under 15 år er det i barnevernsomsorg. Ja, det har vi blitt
kritisert for av FN og andre organisasjonar. Eit fleirtal på Stortinget
har meint at dette er ein forsvarleg måte å gjera det på, men eg
er bekymra for korleis tilbodet er, særleg i mottaka. Det ser eg
på saman med justisministeren – korleis vi i alle fall kan følgja
betre opp og sikra eit forsvarleg tilbod til dei barna som er der.
Kathy Lie (SV) [10:36:03 ] : Disse barna er ungdom som også
trenger omsorg, søvn, næring og fritidsaktiviteter. I april leste
vi i Jærbladet om Hå mottakssenter på Nærland, som drives av Hero.
Her bor 30 ungdommer i en gammel, nedslitt fireetasjers bygning.
I henhold til UDIs regelverk får de pengene utbetalt hver 14. dag,
de må handle det de trenger selv av mat og klær, og de må lage maten
sin selv. Det sies at tilbudet skal være alderstilpasset, men her
er barnevernet i kommunen bekymret og har klaget på tilbudet fordi
de bl.a. mener ungdommene gis et for stort ansvar som de ikke er gamle
nok til å håndtere, og at det er for dårlig oppfølging av ungdommenes
psykiske helse og mangel på aktiviteter, søvn og næring. Jeg er
klar over at UDI ikke hører under statsrådens ansvarsområde, men
her har barnevernet engasjert seg og meldt bekymring.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for
å følge opp denne og lignende saker?
Statsråd Kjersti Toppe [10:37:00 ] : Dette ligg under justisministeren
sitt ansvarsområde, så det vert vanskeleg for meg å svara direkte
på akkurat det spørsmålet. Eg kan generelt seia at regjeringa har
fått på plass ei tilsynsordning for mottaka, som eg tenkjer var
på høg tid og er veldig viktig, og så er den barnefaglege kompetansen
styrkt. Utover det tenkjer eg det er vanskeleg for meg å svara meir
på spørsmålet, sida det ligg under justisministeren sitt ansvarsområde.
Kathy Lie (SV) [10:37:37 ] : Enslige mindreårige asylsøkere
er spesielt sårbare barn som skal integreres i det norske samfunnet.
De kommer alene, uten omsorgspersoner og er ofte traumatisert av
krig, nød og lang tid på flukt. Det er avgjørende at de får god
hjelp og omsorg for å få et godt liv i samfunnet vårt.
I en artikkel i NRK i dag kritiserer Redd Barna
det de mener er forskjellsbehandling og diskriminering av disse
ungdommene. Statsråden uttaler at hun er uenig i kritikken, og at
ulik behandling kan begrunnes i ulike behov. Så vet vi at statsforvalterens
tilsyn med ungdom på asylmottak har avdekket avvik og lovbrudd i
fire av fem tilsyn. Barn har ikke fått nok søvn eller næring, ikke
fått nok helsehjelp, og det er rett og slett en del som forsvinner.
Er ikke dette noe som bekymrer statsråden? Er det ikke på tide at
vi lytter til kritikken fra FN?
Statsråd Kjersti Toppe [10:38:22 ] : Eg vil understreka at
det er bekymringsfullt med tanke på dei meldingane vi får. Som barne-
og familieminister har eg eit ansvar for alle barn, ikkje berre
for dei som er under 15 år og her under barnevernet sitt ansvar.
Det som kjem fram om forholda, er noko som vi som regjering sjølvsagt
er opptatt av, og som vi òg har styrkt med tilsynsordningar og barnefagleg
kompetanse. Så seier eg ikkje at det er nok, men vi har iallfall
vist ein vilje til å sjå på kvaliteten i tilbodet vi gir til barna.
Når det gjeld forskjellsbehandling og den kritikken vi har fått,
er det kjent. Vi har hatt vår modell, men det er stadig ein diskusjon
om korleis vi kan gjera han betre. Det er eit område som eg er opptatt
av.
Presidenten [10:39:24 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Hege Bae Nyholt (R) [10:39:44 ] : Neste søndag er første søndag
i advent, og mange gleder seg til førjulstid med gløgg, småkaker
og julemat. Selv om innspurten av året er hektisk, mistenker jeg
at statsråden også ser fram til det. Problemet er at det fremdeles
er mange familier som ikke har en så hyggelig førjulstid og julefeiring
i vente. SIFO har vist at matutgiftene til en familie med to barn
har økt med 33 pst. de siste årene – eller 44 000 kr i året. Prisen
på mat har ifølge SIFO økt dobbelt så raskt som prisen på andre
varer. Over 100 000 barn vokser fremdeles opp i familier med dårlig
råd. Dette skjer på denne regjeringen og denne statsrådens vakt.
I en pressemelding fra oktober i fjor sa statsråden følgende:
«Barn skal ikkje måtte oppleve å vekse
opp i fattigdom i Norge. Å redusere skilnadene og førebyggje fattigdom
er eit prioritert område for regjeringa.»
Jeg skal ikke stå her og påstå at statsråden
og regjeringen ikke har gjort noe, for det har de selvsagt. Problemet
er bare at de ikke har gjort nok. Et rikt land som Norge har alle
forutsetninger for å sikre at barn ikke vokser opp i fattigdom.
Rødt bruker i sitt alternative budsjett flere milliarder kroner
mer enn regjeringen på å styrke økonomien til familier med dårlig
råd. Det er altså mulig, det handler bare om viljen til å gjøre
noe.
Kampen for å få ned forskjellene i Norge handler om
hva slags samfunn vi ønsker oss. Økte forskjeller er med på å skape
samfunnsutfordringer. Det burde derfor ikke være noen tvil om at
regjeringen og statsråden skulle prioritere dette. Derfor lurer
jeg på: Hva skal statsråden konkret gjøre det neste året for å leve
opp til egne lovnader om å prioritere å få ned forskjellene og forebygge
fattigdom?
Statsråd Kjersti Toppe [10:41:24 ] : Vi har lagt fram vårt
forslag til statsbudsjett for 2025, som viser korleis vi gjer dei
økonomiske prioriteringane òg for barnefamiliar i heile Noreg. Vi
ser no at det er ein debatt om desse universelle ordningane, som
eg meiner er veldig viktige – at vi har låge barnehageprisar til
alle og ikkje aukar dei, som enkelte parti no tar til orde for,
og at vi fortset å prioritera barnetrygda, som vi har gjort i forslaget
til statsbudsjett.
Sjølv om ho ikkje er prisjustert, er det ei
historisk auke i barnetrygda, med 2,4 mrd. kr i auke neste år som ein
totalsum. Vi har òg auka ho med ca. 8 mrd. kr på dei tre åra. Barnetrygda
veit vi er eit viktig tiltak og ei ordning for å løfta barnefamiliar
ut av fattigdom. Vi har sett ei lita betring for familiar med barn
under seks år som iallfall kan tilskrivast at barnetrygda har vorte
auka for dei under seks år. No aukar vi ho òg for barnefamiliar med
barn over seks år, som vi veit er dyre å ha, og det er auka kostnadar.
Kampen mot fattigdom og Forskjells-Noreg er
veldig mange tiltak – alt frå skatte- og avgiftspolitikken og korleis
vi sikrar rettferdig fordeling til dei meir spesifikke tiltaka inne
på barne- og familiefeltet. Vi kjem til å levera ei heilskapleg
stortingsmelding om sosial utjamning og mobilitet som skal behandlast
før stortingssesjonen tar slutt.
Hege Bae Nyholt (R) [10:43:28 ] : Regjeringen la fredag fram
nysalderingen av budsjettet for 2024. Tidligere, på samme tidspunkt
i 2022, ble det lagt fram en julepakke som skulle treffe dem med
dårlig råd i salderingen. Det var derfor svært skuffende å se at
det ikke lå noen ekstra penger til dem som nå går en mørk juleførtid
i møte.
Rødt mener at det minste vi kan gjøre i en
stat som svømmer i penger, er å sikre at også de med dårlig råd
får en hyggelig julefeiring. Er det slik at regjeringen mener at
det i år ikke er behov for flere tiltak, og ikke ønsker å gi en
julepakke til familier med dårlig råd?
Statsråd Kjersti Toppe [10:44:01 ] : Vi har lagt fram ein del
ekstra mildar nokre andre år på grunn av at vi har hatt veldig spesielle
situasjonar, først under pandemien, der vi veit at utsette grupper
hadde det ekstra vanskeleg. Òg med dyrtida og dei auka kostnadene
på straum osv. hadde vi ein del ekstra satsingar i saldert budsjett.
Så er det ikkje slik at jula kjem veldig plutseleg
på oss. Vi bør ha eit budsjett som legg til rette for at ein får til
den julepakken utan nokon ekstramidlar som kjem i desember, og som
må brukast opp veldig fort. Det er heller ikkje så enkelt for dei
laga og organisasjonane som skal bruka midlane. Det er statsbudsjettet
for i år som vert lagt til grunn òg for jula i år.
Hege Bae Nyholt (R) [10:45:08 ] : At julen kommer hvert år,
er vi nok enige om i denne salen.
Stortinget har tidligere vedtatt å gi 1 000 kr
ekstra til mottakere av sosialhjelp i desember og 1 000 kr ekstra per
barn til dem som har mottatt eller kommer til å motta sosialhjelp
i desember. Dette har for mange vært et kjærkomment tilskudd i en
presset økonomi, som et samlet stortingsflertall, med unntak av
Fremskrittspartiet, vedtok. For mange er det dette som sikrer ribbe
eller pinnekjøtt på bordet og noen gaver til ungene under treet.
Også rundt om i kommunene er det mange som vedtar å gi litt ekstra
penger til dem med dårlig råd i julen.
Vil statsråden oppfordre kommunene til å gi
en ekstra julestøtte til familier med dårlig råd, eller selv komme
med tiltak for å sikre en hyggelig julefeiring for disse familiene?
Statsråd Kjersti Toppe [10:45:55 ] : Det er sjølvsagt veldig,
veldig bra om ein kjem med ordningar i kommunane eller i lag organisasjonar,
som gjer eit fantastisk godt arbeid rundt omkring i heile landet,
og som vel er dei som kjenner til desse familiane aller best og veit
kva dei treng. Det er mange av organisasjonane og kommunane som
allereie har gode planar. Vi skal ikkje underkjenna at det vert
gjort veldig mykje godt arbeid for dei utsette gruppene òg inn mot
jul. Eg støttar det av heile mitt hjarte. Det er veldig bra, og
det betyr veldig mykje for dei som treng det aller mest. Det håper
eg mange får dra nytte av i desember månad i år òg.
Hege Bae Nyholt (R) [10:46:56 ] : På Grefsen i Oslo finnes
det et sted der aleneforeldre kan komme og få støtte og hjelp sammen
med ungene sine. Rødhette-huset er et fantastisk tilbud, særlig
for dem som kjenner at julen blir ekstra tung alene. Jeg har selv
vært der på pepperkakebaking, og det var en utrolig hyggelig kveld. Rødt
har i sine siste budsjetter satt av penger til å forsterke tilbudet
her i Oslo og opprette flere Rødhette-hus. Dette har regjeringen
ikke villet støtte. Vi snakker om småbeløp i det store bildet, men
beløp som betyr utrolig mye for dem det gjelder. Hva er det som
gjør at statsråden og regjeringen ikke kan bli med på å støtte opp
om et slikt viktig tilbud for aleneforsørgere og deres barn?
Statsråd Kjersti Toppe [10:47:38 ] : Eg minnest at eg har fått
eit spørsmål om akkurat Rødhette-huset tidlegare, og slik eg forstår
det, er det snakk om vi skal gi tilskot til eitt tiltak via statsbudsjettet,
eller om vi skal gi tilskot til lag og organisasjonar og ha generelle
tilskotsordningar der kommunar, lag og organisasjonar sjølve kan
prioritera kva dei vil gi vidare til. Eg er veldig for at vi lagar
plassar og tilbod til aleineforeldre og alle andre barnefamiliar
som treng ein møteplass. Det har f.eks. vore fleire besøk til barnas
stasjon, som Blå Kors driv, som òg er eit utruleg viktig tilbod.
Det finst heilt sikkert mange andre gode tilbod for både utsette
barnefamiliar og aleineforeldre. Eg er ikkje imot Rødhette-huset.
Vi har generelle ordningar som kan få tilbod.
Presidenten [10:48:44 ]: Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:49:00 ] : Forskning og innovasjon
er kritisk viktig for Norges konkurransekraft. Vi må skape før vi
kan dele. Da trenger vi relevant kunnskap og langsiktig satsing.
Vi har mange gode forskere og noen ledende forskningsmiljøer som
har bevist at de kan levere i verdenstoppen, men kvalitet, kapasitet
og kunnskapsberedskap må videreutvikles og vedlikeholdes.
Samtidig som våre naboland og EU ruster opp
sin forsknings- og kunnskapssektor, sørger Støre-regjeringen for
at Norge blir mer innadvendt, mindre internasjonalt og mindre konkurransedyktig.
Støre-regjeringen tar et hvileskjær i forskningspolitikken. Næringslivet
belastes med uforutsigbare og høye skatter. Forskningsmiljøene har
blitt distriktspolitikk framfor kunnskapsberedskap og konkurransefortrinn.
Når forskning er fundamentet for innovasjon,
vekst og samfunnsutvikling, kan vi ikke tillate at kortsiktige besparelser
truer langsiktig framgang. Vi har allerede et stort etterslep, og
det er på høy tid at vi prioriterer forskning. Det forutsetter politikere
som peker retning, og som skjønner at forskning tar tid. Høyre peker
tydelig retning når vi i vårt alternative budsjett prioriterer 400 mill. kr
mer til forskning, som oppfølging av vårt forslag om et samfunnsoppdrag
om grønn vekst og omstilling. Høyre skjønner at forskning tar tid.
Derfor økte vi bevilgningene år for år i vår regjeringsperiode og
lå over 1 pst. av BNP. Nå ser vi en regjering som kutter i forskning.
DNB-sjef Kjerstin Braathen sier det godt i et intervju med Dagens
Næringsliv:
«I Europa er det nå en følelse av hast
som vi bør ta hjem til Norge.»
Så hvorfor nedprioriterer Støre-regjeringen
kunnskap og forskning i en tid hvor resten av Europa mener vi har
dårlig tid for å sikre konkurransekraften?
Statsråd Oddmund Hoel [10:50:55 ] : Eg må først få gratulere
partiet Høgre med at dei no – omsider – ser ut til å leggje fram
sitt alternative budsjett. Det har me sett fram til.
I går kom meldinga med nye tal for norske tilslag
i Horisont Europa, verdas største forskingsprogram. Me gjer det
stadig betre. Norske forskingsmiljø tek no tilbake betydeleg meir
enn me skyt inn i kontingent til Horisont Europa. Me har fått 15 mrd. kr
tilbake frå Horisont Europa sidan 2021. Det er eit teikn på at norsk
forsking gjer det svært bra internasjonalt – og gjer det betre og betre.
Det er eit stort og viktig kvalitetsteikn for norsk forsking, der
veldig mange norske forskingsmiljø bidrar – med nokre motorar i
spissen, men ei lang, lang rekkje institusjonar og bedrifter er
med.
Det går med andre ord svært bra med norsk forsking.
Den sorgtunge historia som Jønnes og Høgre prøver å teikne av tilstanden
i norsk forsking og høgare utdanning, er det svært, svært vanskeleg
å finne igjen når ein går ut og ser kva som faktisk skjer i sektoren.
Me har i dag ei veldig god finansiering av både forsking og høgare
utdanning i ein internasjonal samanheng – me ligg stort sett på
topp eller i toppsjiktet på alle statistikkar, same korleis ein
måler.
Regjeringa har gått inn med tunge satsingar
på kunstig intelligens, og no på kvanteteknologi. Me er no – me
driv og byggjer oss opp – i front på nye teknologiar. Då er det
bekymringsverdig at Høgre gjennom dei to førre alternative budsjetta,
i alle fall som me kjenner til, faktisk ville kutte til saman over
600 mill. kr i rammeoverføringar til universitet og høgskular –
og viss dei kjem til makta, skal dei regjere saman med eit stort
parti som i sine siste alternative budsjett har vilja kutte 2 mrd. kr
i rammeoverføringar til universitet og høgskular.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:53:00 ] : Statsråden legger til grunn
en alternativ virkelighetsforståelse.
Høyre hadde i sitt alternative budsjett i fjor
en forskningspakke på 600 mill. kr, i år er den på 400 mill. kr.
Det er ingen grunn til at UH-sektoren ikke kan drive noe effektivisering.
Statsrådens egen regjering har lagt fram en langtidsplan for forskning
og høyere utdanning uten en forpliktende økonomisk opptrappingsplan.
Det er Høyre imot. Vi beviste i regjering evne til å prioritere
langsiktig og prioritere forskning høyt.
I tillegg ser Støre-regjeringen helt bort fra
handlingsregelen. Støre-regjeringen gjør det motsatte av det som
var intensjonen i handlingsregelen. Det skulle gå til vekst og omstilling,
vekstfremmende skattelettelser, investeringer i veier og annen infrastruktur,
kunnskap, forskning og kompetanse. Hvorfor ser regjeringen bort fra
handlingsregelen i sine prioriteringer innenfor forskning når regjeringen
gjør det motsatte av hva handlingsregelen legger til grunn?
Statsråd Oddmund Hoel [10:54:08 ] : Då konstaterer eg at Høgre
no går inn for ytterlegare nedtrekk i løyvingane til universitet
og høgskular.
Me har gjennom våre tre år hatt ei føreseieleg,
stabil og god styring og finansiering av norsk forsking og norsk høgare
utdanning. Det er det sektoren treng. Det er i tillegg til tydelege
prioriteringar. Me har færre folk i samfunnet framover. Me må disponere
dei gode hovuda, dei kloke hovuda, betre. Me må setje inn kreftene
der me har dei største kompetansebehova framover. Det har me gjort.
Me må ha fleire sjukepleiarar, me må ha fleire legar, me må ha fleire
IKT-kompetente folk, me må ha fleire teknologar som kan ta oss inn
i omstillinga. Me har prioritert dei felta, og me har vore tydelege
på at det må me gjere. Det som kjem frå Høgre her, står for meg meir
uklart og meir som ein karakteristikk av ei alternativ verkelegheit.
Grunde Almeland (V) [10:55:28 ] : Jeg må få starte med å si
at jeg gleder meg over senterpartistatsrådens entusiasme for EU-programmet
Horisont Europa, som Venstre sørget for at vi meldte oss inn i i
forrige regjeringsperiode. Uten det hadde det vært vanskelige tider for
norske forskere når det kommer til å få finansiert forskningen deres.
Det er altså slik at 26 av 33 universiteter
og høgskoler får kutt med denne regjeringen. NTNU må kutte stort i
helse- og medisinfag, lærer- og sykepleierutdanningene, studier
der statsråden selv har vært tydelig på at vi trenger satsing, og
at flere folk sliter.
Samtidig vil det stå folk i kø framover for
å komme inn på IKT-studier, for der har også regjeringens historikk
vært ganske begredelig når det kommer til satsinger.
Med denne regjeringen blir det ingen økt studiestøtte
neste år, gratisprinsippet utfordres, studiestedene må nedbemanne,
og forskning og utvikling blir nok en gang en salderingspost. Hvordan
tenker statsråden at vi skal få flere teknologer, lærere og helsefagarbeidere
når deres politikk fører til en kraftig svekkelse på det totale tilbudet?
Statsråd Oddmund Hoel [10:56:31 ] : Noreg har delteke i dei
europeiske forskingsprogramma i 30 år med stor entusiasme frå Senterpartiet
heile tida. Me treng internasjonalt samarbeid, og me treng europeisk
samarbeid på forsking og høgare utdanning. Det går heilt fint i
hop med å vere noko meir skeptisk til europeisk samarbeid når det
gjeld overnasjonal styring på andre felt.
Me konstaterer at Venstre har lagt fram eit
alternativt budsjett som for så vidt har ønske om ein del auke på
ulike felt, på dei felta som representanten Almeland no nemner,
men det er høgst uklart kva dette eigentleg er verdt når Venstre
har valt å samarbeide med eit parti som ikkje har ambisjonar om
vekst og eit anna parti som dei siste to åra i sine alternative
budsjett har hatt ambisjonar om 2 mrd. kr i kutt. Eg gjentek at
me har lagt fram ein tydeleg politikk som prioriterer dei felta
som representanten etterlyser.
Presidenten [10:57:32 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål – fra Himanshu Gulati.
Himanshu Gulati (FrP) [10:57:40 ] : Det har de siste to årene
vært flere arrestasjoner i forbindelse med mistanke om spionasje
på norske høyere utdanningsinstitusjoner. Våre sikkerhetstjenester
har også over flere år advart mot den høye etterretningstrusselen
fra særskilt Russland, Kina og Iran.
Nettavisen Khrono har skrevet om at kinesiske ph.d.-studenter
i Norge må signere en kontrakt som forplikter dem til alltid å følge
kommunistpartiets vilje, og brudd på kontrakten kan føre til straff.
CSC, China Scholarship Council, som drives av kinesiske myndigheter, gir
bl.a. også stipender til opphold ved universiteter i andre land.
NTNU og andre norske universiteter har hatt samarbeid med forskere
fra institusjoner som har tette bånd til Kinas militærindustri,
og som har blitt identifisert som en mulig risiko. Svenske sikkerhetseksperter har
advart landets universiteter mot å ta imot forskere og stipendiater
fra disse universitetene.
Samtidig er Kina fremdeles definert som et
av Norges hovedsamarbeidsland innen høyere utdanning og forskning
gjennom Panorama-strategien, der det bl.a. slås fast at man ønsker
å styrke studentmobiliteten mellom Panorama-landene, dette til tross
for at Fremskrittspartiet flere ganger har både tatt til orde for
og – i denne sal – fremmet forslag om å avslutte dette samarbeidet.
Vi foreslo også å avslutte Panorama-samarbeidet med Russland, men
dette ble ikke gjort av regjeringen før Russland invaderte Ukraina.
Fremskrittspartiet er kritisk til at forskningsmiljøer i
Norge kan inngå hovedsamarbeid med land som våre egne sikkerhetsetater
gang på gang definerer som en stor sikkerhetsrisiko for kongeriket.
Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om han
nå vil ta initiativ til å endre dette, eller om han vil opprettholde
Kina som et hovedsamarbeidsland innen høyere utdanning og forskning,
til tross for den høye etterretningstrusselen.
Statsråd Oddmund Hoel [10:59:32 ] : Regjeringa deler bekymringane
til representanten Gulati. Me har sett det same bildet som Gulati
peikar på, og me har gjort ei lang rekkje tiltak for å møte det.
Eg vil likevel først slå fast at forsking og
utdanning – kunnskap – er internasjonale aktivitetar. Det er i vår
interesse å samarbeide òg med land som me ikkje har tryggingspolitisk
samarbeid med. Kina er ei stormakt innan forsking, og landet blir
stadig viktigare. Me har ei lang rekkje fagfelt som i den store
samanhengen er rimeleg ufarlege, og som me har interesse av å samarbeide
på. Det kan vere helse, klima og ei lang rekkje andre ting.
Men det me må vere meir bevisste på framover,
og det me har sett i gang ei lang rekkje tiltak på, er dei områda
der det er snakk om sensitiv teknologi og andre sensitive fagområde,
der det er opning for at det kan skje ting som ville vere uheldig
i ein tryggleikssamanheng. Me har sett i gang ei kartlegging og
avgrensing av kva dei sensitive fagområde me skal vere særleg merksam
på, er. Me har utvida og utdjupa samarbeidet – både frå departementet
og Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse si side og universiteta
og høgskulane si side – med tryggingstenestene om å førebyggje dei
truslane som kjem.
Me har fått betre system i forskingsinstitusjonane for
å følgje opp desse problema – skjerpa bevisstheit, betre system
og betre internkontroll på det som skjer. Me har i fleire år hatt
rundebordsmøte om Kina-samarbeid, som tryggingstenestene, saman
med universiteta, er involverte i. Me gjer ei lang rekkje ting,
og det må vi gjere. Samtidig skal me vere eit liberalt og opent
samfunn som samarbeider om kunnskapsutveksling og forsking med andre
land.
Himanshu Gulati (FrP) [11:01:35 ] : Jeg er glad for at statsråden
deler min bekymring, men registrerer også at han ikke ønsker å avslutte
Panorama-samarbeidet med Kina. Dagbladet har nylig omtalt et brev
fra de amerikanske kongressmedlemmene Krishnamoorthi og Moolenaar
til USAs utenriksminister Blinken og forsvarsminister Austin, hvor
det bl.a. uttrykkes sterk bekymring om kinesisk forskningsvirksomhet
på Svalbard. Det skal i etterkant av brevet også ha vært sendt en
delegasjon fra USA til Norge. Dagbladet har videre skrevet om byggingen
av en avansert forskningsradar i Skibotn i Troms, med et omfattende
sender- og mottakeranlegg bestående av over 10 000 antenner fordelt
på flere antenneenheter. Disse antenneelementene skal være kjøpt
fra et kinesisk firma som er heleid av et statlig selskap. Jeg ønsker
derfor å spørre om regjeringen har noen bekymringer knyttet til
at de over 10 000 antenneelementene i dette forskningsradaranlegget
i Troms er kjøpt fra et kinesisk firma som også er eid av den kinesiske
stat.
Statsråd Oddmund Hoel [11:02:34 ] : No bevegar me oss inn i
eit relativt detaljert landskap, men eg kan forsikre representanten
Gulati om at me frå regjeringa og norske styresmakter si side er
veldig godt kjende med dei forholda som har kome fram i dette brevet
og dette Dagbladet-oppslaget. Dette har det vore knytt bekymring
til heile tida som forskingssamarbeidet har føregått, som har gjort
at me har gjort ei lang rekkje sikkerheitstiltak når det gjeld både
forskingssamarbeidet på Svalbard og oppbygginga av radaranlegget
som representanten peikar på. Det stemmer at metallet til radarane
er produsert i Kina, men elles kjem all teknologien i radarane frå
land me har sikkerheitspolitisk samarbeid med. Dette er ein radar
som skal fange opp – ja, eg trur ikkje me kan gå meir inn på detaljane
her, men dei norske styresmaktene har i alle fall full kontroll over
det som skjer.
Himanshu Gulati (FrP) [11:03:39 ] : Etter arrestasjonen av
en gjesteforsker i Tromsø i 2022 for etterretning for en fremmed
stat sto statsminister Jonas Gahr Støre på Dagsrevyen 26. oktober
samme år og uttalte at han ønsker strengere gransking av gjesteforskere.
Jeg lurer på om statsråden kan redegjøre for om regjeringen har tatt
noen grep for å følge opp det statsministeren sa for to år siden.
Statsråd Oddmund Hoel [11:04:02 ] : Ja, det har me gjort. Me
har skjerpa dialogen med forskingsinstitusjonane, universiteta og
høgskulane når det gjeld rutinar for kontroll med gjesteforskarar
som kjem. Me har auka samarbeidet med sikkerheitstenestene når det
gjeld gjesteforskarar, og som eg sa i det første svaret mitt: Me har
gjort ei lang rekkje tiltak for å få opp bevisstheita, for å få
betre system og for å ha ei meir løpande oppfølging av det som måtte
vere av sikkerheitstruslar og risikovurderingar knytte til institusjonane.
Så det har definitivt blitt følgt opp i tråd med det statsministeren
sa.
Kari-Anne Jønnes (H) [11:05:06 ] : Hvilken risiko ser statsråden
for at akademisk ytringsfrihet misbrukes av ikke-vennligsinnede
aktører for å drive ulovlige påvirkningsoperasjoner i Norge? Hvordan
kan akademia rustes til å motstå slike påvirkningsforsøk?
Statsråd Oddmund Hoel [11:05:29 ] : Det er eit viktig spørsmål.
Det er ikkje noko som skil akademisk ytringsfridom frå ei lang rekkje
andre liberale verdiar som me som eit ope samfunn held oss med.
Dette gjeld òg ytringsfridom generelt, det å kunne bevege seg fritt
– i det heile det å ha eit ope samfunn. Det kan bli misbrukt. Det
kan me ikkje møte gjennom å lukke samfunnet meir enn nødvendig,
heller ikkje den akademiske ytringsfridomen. Ein må møte det gjennom
å skjerpe arbeidet, slik me har gjort gjennom våre tre år, ved å
ha betre risikovurderingar, ved å ha betre sikkerheitsoppfølging,
ved å ha betre system og ved å ha betre kontroll med gjesteforskarar
som kjem. Der har det skjedd veldig mykje i norske forskingsinstitusjonar,
universitet og høgskular gjennom desse tre åra, og det arbeidet
går verkeleg raskt framover i riktig retning.
Kari-Anne Jønnes (H) [11:06:31 ] : Jeg hørte statsråden si
til representanten Himanshu Gulati at han har full kontroll, men
vi har jo svært mange universitet og høyskoler i Norge, og veldig
mange av dem har veldig mange campus. Spørsmålet mitt blir da hvilke
tiltak statsråden har iverksatt for å sikre norske universitets- og
høyskoleinstitusjoner mot påvirkningsforsøk fra Russland og andre
ikke-vennligsinnede aktører, og om han har sikret seg at alle de
institusjonene har tilstrekkelige kontrollrutiner.
Statsråd Oddmund Hoel [11:07:09 ] : Det er norske sikkerheitstenester
sitt ansvar å halde kontroll med den nasjonale sikkerheita og drive
det som dreier seg om politiarbeid i samband med slike saker. Det
er ikkje eit ansvar som ligg til norske universitet og høgskular. Det
ansvaret som ligg til norske universitet og høgskular, og som dei
tek i eit betydeleg større omfang enn før, er å drive eit godt førebyggingsarbeid.
Det er å ha tett kontakt med sikkerheitstenestene om korleis ein
innrettar arbeidet på best mogleg måte, og det er å byggje opp gode
system for risikovurderingar og sikkerheitsvurderingar. Dette blir
følgt opp både frå departementet og frå Direktoratet for høgare
utdanning og kompetanse, HK-dir, gjennom det betydeleg styrkte arbeidet me
har gjort. Den måten trur me er den aller beste førebygginga me
kan ha mot uønskt påverknad under dekke av akademisk ytringsfridom.
Kari-Anne Jønnes (H) [11:08:08 ] : Men det er statsrådens ansvar
å sikre at institusjonen har tilstrekkelige kontrollrutiner. PST
har et annet ansvar. Når det gjelder statsrådens ansvar, mener han
at det er godt nok ivaretatt, og mener statsråden at samtlige institusjoner har
god nok forståelse av det store potensialet som ligger i norske
institusjoner for ikke bare gjesteforelesere, men også andre? Er
kontrollrutinene gode nok? Har statsråden nok dialog med institusjonene?
Kan vi være sikre på at alle fokuserer nok på norsk sikkerhet, i
den situasjonen vi er i nå?
Statsråd Oddmund Hoel [11:09:03 ] : Den dagen me seier at dette
er godt nok, no har me gode nok rutinar, no har me god nok kontroll
– den dagen gjer me ein stor feil. Dette er eit felt i rivande utvikling.
Me må vere i stand til heile tida å bli betre i sikkerheitsarbeidet,
heile tida bli betre i risikovurderingane og hele tida styrkje arbeidet
me gjer mot truslar som heile tida endrar seg. Det er nettopp det
dynamiske i dette me har vore opptekne av å styrkje, gjennom system
som skal gjere det mogleg for universitet, høgskular og forskingsinstitusjonar
å stå i kontakt med sikkerheitstenestene og etablere gode system
som førebyggjer på ein betre måte enn tidlegare. Det er framleis
fleire ting å ta tak i, og det gjer me kontinuerleg, kvar dag, men
det står svært mykje betre til enn det gjorde for to–tre år sidan.
Presidenten [11:10:01 ]: Vi går videre
til siste hovedspørsmål.
Turid Kristensen (H) [11:10:12 ] : Mitt spørsmål går til kultur-
og likestillingsministeren.
Om bare et par måneder braker det løs med Ski-VM i
Granåsen. Vi er mange som gleder oss veldig til det. VM på hjemmebane
er noe ekstra, og det er enda større grunn til å glede seg denne
gangen, for parautøvere er for første gang også med og konkurrerer
i ski-VM i nordiske grener.
Jubelen over at parautøverne skulle få delta
satte seg likevel fast i halsen da NRK viste oss at mens utøvere som
Johannes Høsflot Klæbo kan forvente seg en premie på 190 000 kr
for en seier, vil utøvere som Vilde Nilsen kunne bli avspist med
en blomsterbukett. Jeg kunne faktisk nesten ikke tro det jeg leste.
Jeg trodde faktisk at den tiden var forbi.
Arrangøren av Ski-VM har tidligere uttalt at
de profilerer seg som bærekraftig, der målet er et mesterskap for
alle, med fokus på inkludering, mangfold og like muligheter. Det
er en veldig bra målsetning, jeg skulle bare ønske at den ble fulgt
opp i praksis også.
Heldigvis har FIS og velvillige sponsorer sørget
for at premiepotten til parautøverne har blitt noe større. Vilde Nilsen
og våre andre parautøvere vil slippe å bli avspist med en blomsterbukett,
men det er fremdeles en veldig stor forskjell på de 190 000 kr Johannes
Høsflot Klæbo kan forvente å innkassere hvis han vinner, og de 60 000 kr
Vilde Nilsen og de andre parautøverne vil kunne få.
Jeg mener at norsk idrett og arrangørene av
internasjonale mesterskap i Norge i utgangspunktet burde ha sørget
for likebehandling. Når det ikke har skjedd, synes jeg det er bra
at regjeringen – riktignok etter å ha avslått søknad om penger to
ganger – nå kommer på banen i nysalderingen, med 10 mill. kr. Det
står imidlertid ingenting der om hva disse pengene skal gå til.
Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Har
regjeringen lagt noen føringer på hva arrangøren kan bruke disse
pengene på, og har statsråden sikret seg at den urettferdigheten
parautøverne så langt ser ut til å bli utsatt for, nå kan rettes
opp i?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:12:15 ] : Jeg vil takke representanten
for å ta opp dette temaet, for jeg deler virkelig representantens
syn på denne urettferdigheten i idretten, der det er forskjell på
hva funksjonsfriske og parautøvere får i premier. Vi ser i internasjonale
mesterskap at enkelte blir avskåret med en ost, mens det er hundretusener
i premie til andre utøvere.
Vi er også glad for at det arrangeres VM på
ski i Trondheim. I den forbindelse besluttet VM-organisasjonen at
de ønsket å innlemme paraidretter i sitt arrangement, noe som også
er veldig bra. Staten har bidratt med over 100 mill. kr til dette
VM-et. I forbindelse med at de besluttet å komme tilbake med paraidrett
på programmet, var svaret at det er kjempebra, men at de må likebehandle,
og at de ikke kan komme løpende til departementet hver gang. Idretten
er autonom, og da må de også ta ansvar.
Jeg er glad for at vi fant mer penger til Ski-VM
i nysalderingen. Det er ikke lagt føringer på hva de skal bruke det
på, men Ski-VM har pekt på to særskilte utfordringer de mener det
kan være fornuftig å bruke pengene på. En av dem er sikkerhet, fordi
regningen knyttet til sikkerhet blir noe større enn det de hadde
forutsett. Da regner jeg med de bruker pengene på det de har av
uforutsette utgifter.
Jeg skal ha budsjettmøte med Norges idrettsforbund
i morgen. Et av temaene jeg kommer til å ta opp, er nettopp vilkårene
for paraidretten, for jeg mener at den tiden der vi stuet vekk paraidrettsutøverne
våre i kjellere, er forbi. Tommy Urhaug, som er en av våre mestvinnende
paraolympiere, var med i et NM i Norge der de ikke var oppe i hovedhallen,
men var stuet ned i kjelleren. Da nektet han i sin tid å konkurrere.
Den tiden er forbi, og det ønsker jeg også at vi i Norge skal ta
et aktivt standpunkt for.
Turid Kristensen (H) [11:14:17 ] : Jeg takker for svaret. Jeg
er nok litt skuffet over at det ikke legges noen føringer på at
dette ikke bare skal gå til å dekke de uforutsette utgiftene til
økt behov for sikkerhet, men også til premiepenger til parautøverne.
Jeg mener at når det kommer en så stor sum som 10 mill. kr i nysalderingen, må
det være lov å ha mer enn kanskje forventninger, men også ha klare
føringer på hva disse pengene skal brukes til.
Jeg har også lyst til å se framover, og jeg
er glad for å høre at kulturministeren nå skal i møte med idrettsorganisasjonene,
for jeg mener også at de må jobbe for å nå de målsettingene de selv
har satt seg i sine strategidokumenter. I den dialogen som statsråden
nå oppretter, kommer hun da til å være noe tydeligere på at det
også er en forventning om at parautøvere i framtiden vil få samme
pengepremier som andre, og vil statsråden også kunne bidra til det
når det nå gis tilskudd til internasjonale arrangementer i Norge?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:15:22 ] : Vi har lang og god
tradisjon for at idretten er autonom i Norge. Vi bevilger mye penger
til idretten, men vi lar dem styre butikken selv. Vi legger selvfølgelig
noen føringer i rammene for overføringen til også Norges Idrettsforbund. Og
igjen er det sånn at særforbundene får sine tilskudd, bl.a. fra
NIF, men også fra eksterne sponsorer som er med og finansiere bl.a.
internasjonale idrettsarrangement.
Jeg er opptatt av paraidrett, og jeg vet at
komiteen er opptatt av paraidrett. Komiteen var også til stede under para-OL
og fikk med seg flere av øvelsene. Og jeg mener at i min dialog
med idretten kommer jeg til å si, så langt jeg kan, at det er viktig
at de finansierer dette på en tilstrekkelig god måte, og at de prioriterer
dette. Men jeg tror også det ville vakt reaksjoner dersom jeg overstyrte idretten,
for det er heller ikke noe jeg oppfatter at Stortinget har ønske
om. Dette er også et internasjonalt problem som jeg håper Norge
kan ta et aktivt standpunkt til, for det er store forskjeller ute
i verden.
Turid Kristensen (H) [11:16:27 ] : Jeg er helt enig i det siste.
Norsk idrett, og også norske politikere i sin dialog med kollegaer
i andre land, må være med på å legge press også internasjonalt.
Vi kan ikke ha flere tilfeller som da Jesper Saltvik Pedersen fikk
en ost, som statsråden var inne på tidligere i dag. Så det er en
jobb å gjøre.
Jeg er også helt enig i at idretten er og skal
være en autonom bevegelse. Nå har man, på tross av at man har avslått
en søknad om mer penger – jeg er enig i at man skal ikke komme løpende
til staten hvis man ikke har klart å budsjettere, for det er tross
alt budsjettert med stort overskudd – valgt også over statsbudsjettet
å gi en ekstraordinær bevilgning. Jeg helt enig når det gjelder tippemidlene
og bruken av dem, men hvis man også senere over statsbudsjettet
skal gi tilskudd til internasjonale arrangementer, mener ikke da
statsråden at det i de tilfellene faktisk vil kunne være legitimt,
om ikke overstyre, så å ha som en klar forventning eller bestilling
om likebehandling.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:17:32 ] : Bevilgninger til
store internasjonale mesterskap som tas over statsbudsjettet, deles
ofte slik at en stor andel tas over statsbudsjettet, og den behandles
også her i Stortinget. Da kan også Stortinget være med og legge
føringer for de tilskuddene som gis til internasjonale mesterskap.
Jeg er helt enig i at vi definerer tydelig
hva pengene skal gå til. Når det gjelder denne nysalderingen og
de 10 mill. kr ekstra, er det til uforutsette utgifter som ski-VM
trenger penger til. Så må de selvfølgelig rapportere. De kan ikke
bare bruke 10 mill. kr på fest og moro. Selvfølgelig er det mye
fest og moro under ski-VM, men de må også kunne vise at det blir
benyttet til noe fornuftig, og det er jeg overbevist om at ski-VM
er klar over. Så var det viktig for meg, som kultur- og likestillingsminister,
å si: Dere kan ikke bare komme løpende til meg å be om ekstrapenger
til parautøverne fordi dere har glemt å tenke på det. Det skal være
en del av den integrerte idretten, og derfor skal det være like
premiepenger, mener jeg. Dette skal idretten få lov til å jobbe
videre med, og jeg er overbevist om at norsk idrett har de beste
forutsetninger for å lykkes.
Presidenten [11:18:36 ]: Den muntlige
spørretimen er nå omme.