Tage Pettersen (H) [10:04:30]: Takk for svaret. Det å ikke prisjustere barnetrygden er et valg regjeringen tar, et valg som rammer barnefamiliene, og et valg for at regjeringen selv kan bruke pengene på andre ting den synes er viktigere enn barnefamilier. La meg sitere fra Gul bok, der regjeringen skriver at «[o]mprioriteringer er nødvendig for å skape rom for satsinger og økte utgifter på andre områder», og «[b]arnetrygden foreslås videreført med uendret nivå» – eller sagt på en annen måte: ikke funnet viktig nok. Høyre prioriterer økt barnetrygd framfor billigere barnehage. Det er fordi vi vet at barnetrygden treffer bredt, og den hjelper dem som har dårligst råd, mest, ettersom de allerede har billigere barnehageplass fra før, fordi de treffes av allerede eksisterende moderasjonsordninger. Er statsråden enig med finansministerens beskrivelse i Gul bok om at man må nedprioritere barnetrygden fra regjeringens side for å finne rom for andre satsinger?

Statsråd Kjersti Toppe [10:05:30]: Eg og finansministeren er heilt einige om at det er veldig viktig å auka barnetrygda, og det har vi òg gjort i årets budsjett. Det er 2,4 mrd. kr i auke frå 2024 til 2025. Det er iallfall ei stor satsing og den aller største satsinga på budsjettet mitt, og det er ikkje lite pengar. Når det gjeld det at ein skal omprioritera, eller bruka prisveksten på andre viktige område, er eg ueinig i at det betyr at det ikkje skal koma barnefamiliar til gode. Regjeringa vår har føreslått å halvera barnehageprisen i distriktskommunar og redusera han med 1 000 kr i månaden for alle familiar uansett. Eg ser at ein i Høgre sitt alternative budsjett vil ta bort desse pengane frå barnefamiliane. Det er òg ei prioritering, som Høgre gjer. Eg meiner at den prioriteringa er feil, for det er enormt viktig at barn får gå i barnehagen, og at det vert reduserte prisar som gjer at det er mogleg for alle. Det er òg ei viktig satsing.

Tage Pettersen (H) [10:06:32]: Vi er helt enige om at det er viktig at barn kan gå i barnehage. Økt barnetrygd treffer jo nettopp alle barnefamiliene, og hver enkelt familie kan selv prioritere å bruke pengene der de trengs mest. Barnefamiliene trenger ikke politikere som oss til å fortelle dem hva de bør bruke pengene på. Regjeringens ekspertutvalg, som jeg også har nevnt, tok også til orde for at økt barnetrygd er viktigere enn å redusere barnehageprisen. Der regjeringen prioriterer lavere barnehagepris for dem med middels og høy inntekt, og enda litt rimeligere om en tilfeldigvis bor på bygda, prioriterer Høyre å gjøre kjernetiden i barnehagen gratis for alle, uansett hvor en bor, ved å heve husstandenes inntektsgrense til 800 000 kr. Høyre sikrer også at færre må ta ulønnet permisjon for å være hjemme med barna, da vi sikrer at desemberbarna også får rett til barnehageplass i vårt budsjett. Er statsråden enig i at økt barnetrygd for alle barn i større grad hjelper lavinntektsfamilier enn en tilsvarende reduksjon i makspris for barnehage?

Statsråd Kjersti Toppe [10:07:28]: Barnetrygd er viktig og viktigast for dei som har dårlegast råd, det veit vi. Men det er ikkje rett som representanten seier, at utvalet – altså Rege-utvalet som vi sette ned, som skulle koma med anbefalingar om korleis vi skal prioritera pengar når det gjeld familiar og fattige familiar – har sagt at det er viktigare med barnetrygd enn med billegare barnehage. Utvalet var balansert, det sa at det var like viktig å satsa på tenester som på trygdeytingar, altså at det var viktig både å auka barnetrygda og å gjera barnehagane meir tilgjengelege. Vi meiner at skal vi gjera barnehagen meir tilgjengeleg, er det viktig at prisen skal ned. No varslar Høgre at dei vil at prisen skal opp, og at dei lagar billegare barnehage berre for dei verdig trengande. Det er Høgre-politikk, det er ikkje vår politikk

Tage Pettersen (H) [10:08:28]: Nå sier jo ikke regjeringen både–og, som utvalget – de sier bare at de satser på det ene benet. Før sommeren kunne vi lese i NRK at Røde Kors åpner sitt tredje familiesenter på Grønland i Oslo, en bydel hvor halvparten av barna lever i fattigdom. På Nedre Tøyen lever syv av ti barn i fattigdom. Fattigdom rammer jo ikke først og fremst barn på bygda, det rammer flest som bor i by. I 2022 vokste 17 000 barn opp i lavinntektsfamilier i Oslo. For Støre-regjeringen betyr du imidlertid mest om du bor i en av de 211 kommunene nederst på sentraliseringsindeksen. Der belønnes du med ekstra lav barnehagepris og ettergivelse av studiegjeld – for å trekke fram noen eksempler – men bor du i byen, nedprioriterer Støre-regjeringen deg. Med den sittende regjeringen kommer folk som bor sentralt, dårligere ut. Det er en prioritering som er umulig å forstå.

Hvorfor fører Støre-regjeringen aktivt en politikk i denne forbindelse som rammer barn i fattige familier som bor i by?

Statsråd Kjersti Toppe [10:09:27]: Denne regjeringa har verkeleg prioritert dei universelle ordningane som går til alle barnefamiliar, uavhengig av økonomi og uavhengig av kvar dei bur i landet. Vi har auka barnetrygda med nærmare 8 mrd. kr, som iallfall er meir enn dobbelt så masse som Høgre-regjeringa gjorde på åtte år. Å seia at vi ikkje prioriterer barnetrygda – det er faktisk ikkje rett. I tillegg prioriterer vi å ha billegare barnehage for alle. Først reduserte vi maksprisen. Vi har kutta den veldig mykje i forslaget til neste års statsbudsjett og vidarefører det. Det er ei ordning som gjeld for alle. Alle barnefamiliar i Noreg vil få nytte av billegare barnehage, og det vil altså Høgre reversera.

Tage Pettersen (H) [10:10:30]: Nei, alle vil ikke få glede av lavere makspris i barnehagen, for veldig mange betaler ikke makspris i barnehagen i dag fordi vi har gode moderasjonsordninger.

Når det gjelder selvskrytet knyttet til barnetrygden, er det med all respekt SV som skal ha det skrytet fra regjeringen. En familie med lav til moderat inntekt og to barn i barnehage som nå får rett til gratis tid i barnehage fordi Høyre øker inntektsgrensen, ville med vårt alternative budsjett sittet igjen med 23 000 kr mer hvert år. Det viser en helt annen prioritering enn regjeringen legger for dagen, og det vil utgjøre en åpenbar forskjell for mange familier, helt uavhengig av hvor i landet de bor. I vårt budsjett vil vi gjøre mye mer for barnefamiliene som har minst, enn det Støre-regjeringen gjør i sitt budsjett for neste år.

Håper statsråden innerst inne at SV kommer henne til unnsetning i år også, eller mener hun oppriktig at den prioriteringen regjeringen gjør med ikke å prisjustere barnetrygden for å spare penger og bruke dem på noe annet, er en riktig prioritering?

Statsråd Kjersti Toppe [10:11:29]: Eg trur barnefamiliane i Noreg skal vera glade for at det er denne regjeringa som òg forhandlar om budsjett med SV, for vi har til saman klart å auka barnetrygda mykje meir enn Høgre gjorde i perioden sin.

Eg meiner òg at det er viktig å ha gode og tilgjengelege barnehagar. No skal Høgre gå inn for ein ny politikk, der dei går vekk frå dei universelle ordningane med nokså lik barnehagepris til alle og har billege barnehagar berre for dei som er mest trengande, altså ein politikk for dei verdig trengande. Eg har tru på at vi skal laga gode, universelle ordningar med låge barnehageprisar for alle – som ikkje er stigmatiserande, som ikkje lagar a- og b-familiar, og som er lett tilgjengelege til låge prisar. Det er det som er det gode med dei universelle ordningane som gjeld for alle barnefamiliar.

Silje Hjemdal (FrP) [10:12:46]: Det viktigste i kampen mot barnefattigdom er god integreringspolitikk og ikke minst at folk kommer i arbeid. I tillegg er det særdeles viktig at disse familiene får lov til å beholde mer av egne penger.

I går presenterte Hans Andreas Limi, som er Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann, vår alternative skatteprofil for 2025. Vi kutter bl.a. kraftig i inntektsskatten, sånn at folk nettopp kan få lov til å beholde mer av egne penger. Dette er noe også flere økonomer mener er den mest effektive metoden for å hjelpe vanlige folk til å få bedre råd. Vi gir bl.a. lettelser i inntektsskatten på over 27 mrd. kr og kutter kraftig i matmomsen. Er statsråden enig med økonomene som mener at lettelse i skatte- og avgiftsnivået er den mest effektive måten å hjelpe folk til bedre råd og en tryggere økonomisk hverdag på?

Statsråd Kjersti Toppe [10:13:50]: Eg er ikkje finansminister, og det er kanskje like greitt.

Når spørsmålet går på skattar og avgifter, skal ikkje eg gå imot vurderingane til økonomane, men det som er viktig for politikken til regjeringa, er at vi både gjer skatte- og avgiftsgrep som kjem folk flest til gode, og vi prioriterer viktige og store midlar til tenester, særleg når det gjeld barnefamiliane.

Aukinga av barnetrygda, som vi har fått til saman med SV, er ganske stor historisk. Vi veit at ho i alle fall er viktig for dei som treng ho mest. Samtidig prioriterer vi billegare tenester, altså at barnehageprisane vert lågare, og lågast i distriktskommunar, i tillegg til gratis SFO. Det betyr veldig masse for barnefamiliar, og eg trur dei kan grua seg til det om det vert eit anna budsjett der både barnehageprisane vert dyrare og andre ting.

Grunde Almeland (V) [10:15:08]: I går avga familie- og kulturkomiteen sin innstilling knyttet til Venstres representantforslag om å løfte flere barn ut av fattigdom. Regjeringspartiene har varslet at de kommer til å stemme ned alle Venstres forslag, inkludert forslaget om å komme tilbake til Stortinget med modeller for kraftig økning og skattlegging av barnetrygden, med mål om å løfte flere barn ut av fattigdom. I sitt svarbrev viser statsråden – som hun også gjør i salen her i dag – til en rekke prioriteringer SV har fått gjennomslag for de siste årene, noe som også er grunnen til at statsråden ikke ser noe behov for å støtte Venstres forslag. Når vi nå vet at både Høyre og Venstre følger opp rådene fra regjeringens eget ekspertutvalg med en kraftig økning i barnetrygden, og at Arbeiderpartiet og Senterpartiet derimot kutter i barnetrygden, er spørsmålet mitt:

Hvem har et budsjett som vil hjelpe flest barn ut av fattigdom, etter statsrådens mening? Er det Høyre og Venstre eller Arbeiderpartiet og Senterpartiet?

Statsråd Kjersti Toppe [10:16:10]: Høgre og Venstre har ikkje levert sine heilskaplege budsjett enno, så det vert vanskeleg for meg å vurdera totalen av det, men eg er veldig trygg på statsbudsjettforslaget til regjeringa og glad for at det har ein så tydeleg profil mot barnefamiliane.

Når det gjeld representantforslaget frå Venstre og forslaget om å skattleggja barnetrygda, har eg ikkje registrert at andre parti har gått inn for det no. I høyringa for det forslaget, som ekspertutvalet kom med, kom det mange kritiske tilbakemeldingar om at det kanskje ikkje er ein god idé å gå vekk frå at barnetrygda skal vera ei universell ordning, og å bruka barnetrygda til å fordela mellom barnefamiliar, som er oppskrifta til Venstre for korleis vi skal hjelpa barnefamiliar ut av fattigdom – altså at barnefamiliar skal mista barnetrygd til dei som har dårlegare råd.

Grunde Almeland (V) [10:17:16]: Statsråden vet veldig godt at Venstres forslag er det samme som ekspertutvalgets forslag, som først og fremst er å øke barnetrygden kraftig, noe som ville gjøre at de aller fleste, utenom de som har millioninntekter, vil sitte igjen med betydelig mer i barnetrygd hver eneste måned. Det viktigste er at det treffer de familiene som har minst, og dem som regjeringens forslag ikke treffer, er jo nettopp de familiene og barna som vokser opp i aller dårligst levekår, og som er i den aller vanskeligste situasjonen.

Statsråden peker igjen og igjen på at hun vil redusere barnehageprisene for familier som har god råd, men at hun ikke vil ta noen grep som treffer de barna og familiene som har aller dårligst råd.

Mener statsråden at det er god og treffsikker politikk at familier med gjennomsnittlig høy inntekt får redusert barnehageutgiftene sine, mens barnehageprisene står på stedet hvil for de familiene som har aller lavest inntekt?

Statsråd Kjersti Toppe [10:18:20]: Ut frå denne debatten kan det sjå ut som at både Venstre og Høgre trur at det er berre nokre barnefamiliar i Noreg som synest at dyrtida no er krevjande. Eg trur at veldig mange – kanskje dei aller fleste – barnefamiliar i dag synest det er krevjande med dyrtid. Difor er dei månadlege utgiftene viktige for mange familiar. Er det gratis SFO, betyr det meir igjen til andre nødvendige tiltak i ein familieøkonomi. Når det gjeld redusert barnehagepris, har eg ikkje høyrt nokon barnefamilie som synest at det er feil prioritering å løfta økonomien til alle barnefamiliar.

Høgre og Venstre vil altså ha ein politikk for dei verdig trengjande barnefamiliane. Eg meiner det er feil. Det er stigmatiserande, og dersom barnetrygda reelt sett berre skal vera ei ordning for dei med aller dårlegast råd, kan det òg føra til at ein mistar tilliten ordninga. Slik har ikkje barnetrygda vore fram til no, og eg ønskjer å vidareføra det.

Silje Hjemdal (FrP) [10:23:38]: Da oppfatter jeg svaret dithen at man ikke nødvendigvis er helt tydelig på om dagens regelverk er tilstrekkelig, men at det har vært en vilje til å se på dette og eventuelt gjennomgå de ordningene som er.

Som statsråden påpeker, er det regler i dag for når man skal kunne stenge strømmen. Det som imidlertid er litt utfordrende, er at det ikke er noen faste rutiner eller veiledninger for hva man skal gjøre når det eventuelt blir kaldt igjen. Da lurer jeg på: Er dette noe forbrukerministeren nå har tatt opp med nettselskapene og strømselskapene, i ettertid av denne tragiske hendelsen, nå som man vet at vi går inn i en ny kald tid, og at flere mennesker faktisk sitter med stengt strøm?

Statsråd Kjersti Toppe [10:24:41]: Det er grunn til å sjå på det som representanten tek opp, om ein skal utvida den praksisen til å gjera ny vurdering når det vert kaldt igjen.

Eg har hatt kontakt med straumselskapa tidlegare, og eg har ikkje hatt noko nytt møte med dei no. Dette er ei sak og eit område som eg vil ha dialog med justisministeren om, og sjå på om det er mogleg å gjera nokre endringar, men lovreguleringsansvaret høyrer som sagt inn under Justisdepartementet.

Denne saka viser at det som det er viktig å jobba med i alle sektorar, i alle tenester, er å få meir openheit om dette med dårleg råd. Ein søkjer kanskje ikkje hjelp, heller ikkje hos Nav, fordi ein synest det er skambelagt, og det kan òg vera vanskeleg å ta kontakt med eigen familie.

Silje Hjemdal (FrP) [10:25:45]: I oppfølgingen av dette vet man også at en del av rådgivningen man gjerne får når man tar kontakt, er at man har en mulighet for å klage til Elklagenemnda. I fjor utfordret jeg forbrukerministeren flere ganger på hva man gjorde med det høye antallet klager og med utviklingen i behandlingstiden i nettopp Elklagenemnda, som mange av disse menneskene blir henvist til. Da svarte forbrukerministeren bl.a.: «Eg vil følgje nøye med på utviklinga.» Nå, ett år etterpå, ser vi at situasjonen ennå er ganske alvorlig. Når en oppsøker nettsidene til Elklagenemnda, er en av de første tingene som møter deg, at det må påberegnes lengre saksbehandlingstid «grunnet stor pågang».

Er statsråden fornøyd med at det fremdeles er svært lang behandlingstid hos Elklagenemnda?

Statsråd Kjersti Toppe [10:26:52]: Det er eg sjølvsagt ikkje fornøgd med, og det er prioritert at ein skal få ned den klagebehandlingstida. Eg har òg hatt møte med Elklagenemnda og dei andre klagenemndene som er på forbrukarområdet, med tanke på korleis ein kan jobba for å få ned klagebehandlingstida og kunna gje ei meir effektiv behandling. Så det er eit arbeid som vi held tak i, og særleg med Elklagenemnda er det viktig. Det er ikkje nokon andre forslag eller regelendringar som eg no kan presentera på det, men vi har hatt møte med nemndene og følgjer opp det arbeidet via departementet.

Kathy Lie (SV) [10:32:03]: I trangere økonomiske tider står ikke-lovpålagte oppgaver lagelig til for kutt i kommunene, og klubbfeltet er den aktiviteten med færrest barrierer for deltakelse. Om vi skal sikre at alle barn og unge får rett til å delta på minst én fritidsaktivitet, er klubbfeltet helt sentralt. Fritidsklubbene treffer all ungdom og spesielt barn og unge som befinner seg i en særlig sårbar situasjon. Jeg er enig med statsråden i at mange barn har det bra i Norge, men for dem som trenger det, er fritidsklubbene absolutt en særdeles viktig arena – et naturlig sted å starte for å sikre økt deltakelse. Klubbfeltet har etterspurt en lovfesting i 20 år.

Jeg spør igjen om hvordan statsråden vil sikre åpne fritidstilbud i alle kommuner, og om regjeringen vil vurdere å utrede og foreslå lovfesting av åpne fritidstilbud.

Statsråd Kjersti Toppe [10:33:05]: Ja, det er veldig viktig at ungdom får ein fritidsklubb å kunna gå til i alle kommunar. Det er noko eg verkeleg meiner at vi må leggja godt til rette for. Dei aller fleste kommunar har jo òg fritidsklubb, men ikkje alle. I ein del kommunar er det for få tilbod, og opningstidene er for snevre. Vi har prioritert midlar til ei tilskotsordning for integrering av barn og unge som kan gi tilskot til fritidsklubbar, noko vi veit har god effekt. Det gjer vi allereie no. Vi har òg prioritert auke av statlege midlar til den ordninga, som vi veit mange fritidsklubbar får tilskot frå, eller som kommunen nyttar. Når det gjeld spørsmålet om lovfesting, kan eg ikkje i dag svara anna enn at vi har det til vurdering i regjeringa, men vi har ikkje kome til ein konklusjon.

Kathy Lie (SV) [10:34:11]: Mens andre ungdommer under offentlig omsorg i Norge blir ivaretatt av barnevernet, er det Utlendingsdirektoratet som har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år. Barna må bo på asylmottak, uten de samme kravene til kvaliteten på omsorgen. Konsekvensene av dette er at det er større risiko for at barna opplever omsorgssvikt, overgrep, andre kriminelle handlinger og forsvinninger. Det rapporteres om selvmordsforsøk og mange forsvinninger. FNs barnekomité har i flere runder kritisert Norge for omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere.

Vil statsråden lytte til kritikken fra FN og jobbe for en overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra UDI til barnevernet?

Statsråd Kjersti Toppe [10:34:58]: Eg vil jobba for at alle einslege mindreårige asylsøkjarar som kjem til Noreg, får eit forsvarleg og godt tilbod med god kompetanse og gode tilsynsordningar, slik at vi ivaretar rettssikkerheita til barna som kjem til oss. Det er eit veldig stort ansvar. I dag er det eit delt tilbod. For dei som er over 15 år, ligg det under justis og i ei mottaksordning. For dei under 15 år er det i barnevernsomsorg. Ja, det har vi blitt kritisert for av FN og andre organisasjonar. Eit fleirtal på Stortinget har meint at dette er ein forsvarleg måte å gjera det på, men eg er bekymra for korleis tilbodet er, særleg i mottaka. Det ser eg på saman med justisministeren – korleis vi i alle fall kan følgja betre opp og sikra eit forsvarleg tilbod til dei barna som er der.

Kathy Lie (SV) [10:36:03]: Disse barna er ungdom som også trenger omsorg, søvn, næring og fritidsaktiviteter. I april leste vi i Jærbladet om Hå mottakssenter på Nærland, som drives av Hero. Her bor 30 ungdommer i en gammel, nedslitt fireetasjers bygning. I henhold til UDIs regelverk får de pengene utbetalt hver 14. dag, de må handle det de trenger selv av mat og klær, og de må lage maten sin selv. Det sies at tilbudet skal være alderstilpasset, men her er barnevernet i kommunen bekymret og har klaget på tilbudet fordi de bl.a. mener ungdommene gis et for stort ansvar som de ikke er gamle nok til å håndtere, og at det er for dårlig oppfølging av ungdommenes psykiske helse og mangel på aktiviteter, søvn og næring. Jeg er klar over at UDI ikke hører under statsrådens ansvarsområde, men her har barnevernet engasjert seg og meldt bekymring.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å følge opp denne og lignende saker?

Statsråd Kjersti Toppe [10:37:00]: Dette ligg under justisministeren sitt ansvarsområde, så det vert vanskeleg for meg å svara direkte på akkurat det spørsmålet. Eg kan generelt seia at regjeringa har fått på plass ei tilsynsordning for mottaka, som eg tenkjer var på høg tid og er veldig viktig, og så er den barnefaglege kompetansen styrkt. Utover det tenkjer eg det er vanskeleg for meg å svara meir på spørsmålet, sida det ligg under justisministeren sitt ansvarsområde.

Kathy Lie (SV) [10:37:37]: Enslige mindreårige asylsøkere er spesielt sårbare barn som skal integreres i det norske samfunnet. De kommer alene, uten omsorgspersoner og er ofte traumatisert av krig, nød og lang tid på flukt. Det er avgjørende at de får god hjelp og omsorg for å få et godt liv i samfunnet vårt.

I en artikkel i NRK i dag kritiserer Redd Barna det de mener er forskjellsbehandling og diskriminering av disse ungdommene. Statsråden uttaler at hun er uenig i kritikken, og at ulik behandling kan begrunnes i ulike behov. Så vet vi at statsforvalterens tilsyn med ungdom på asylmottak har avdekket avvik og lovbrudd i fire av fem tilsyn. Barn har ikke fått nok søvn eller næring, ikke fått nok helsehjelp, og det er rett og slett en del som forsvinner. Er ikke dette noe som bekymrer statsråden? Er det ikke på tide at vi lytter til kritikken fra FN?

Statsråd Kjersti Toppe [10:38:22]: Eg vil understreka at det er bekymringsfullt med tanke på dei meldingane vi får. Som barne- og familieminister har eg eit ansvar for alle barn, ikkje berre for dei som er under 15 år og her under barnevernet sitt ansvar. Det som kjem fram om forholda, er noko som vi som regjering sjølvsagt er opptatt av, og som vi òg har styrkt med tilsynsordningar og barnefagleg kompetanse. Så seier eg ikkje at det er nok, men vi har iallfall vist ein vilje til å sjå på kvaliteten i tilbodet vi gir til barna. Når det gjeld forskjellsbehandling og den kritikken vi har fått, er det kjent. Vi har hatt vår modell, men det er stadig ein diskusjon om korleis vi kan gjera han betre. Det er eit område som eg er opptatt av.

Hege Bae Nyholt (R) [10:43:28]: Regjeringen la fredag fram nysalderingen av budsjettet for 2024. Tidligere, på samme tidspunkt i 2022, ble det lagt fram en julepakke som skulle treffe dem med dårlig råd i salderingen. Det var derfor svært skuffende å se at det ikke lå noen ekstra penger til dem som nå går en mørk juleførtid i møte.

Rødt mener at det minste vi kan gjøre i en stat som svømmer i penger, er å sikre at også de med dårlig råd får en hyggelig julefeiring. Er det slik at regjeringen mener at det i år ikke er behov for flere tiltak, og ikke ønsker å gi en julepakke til familier med dårlig råd?

Statsråd Kjersti Toppe [10:44:01]: Vi har lagt fram ein del ekstra mildar nokre andre år på grunn av at vi har hatt veldig spesielle situasjonar, først under pandemien, der vi veit at utsette grupper hadde det ekstra vanskeleg. Òg med dyrtida og dei auka kostnadene på straum osv. hadde vi ein del ekstra satsingar i saldert budsjett.

Så er det ikkje slik at jula kjem veldig plutseleg på oss. Vi bør ha eit budsjett som legg til rette for at ein får til den julepakken utan nokon ekstramidlar som kjem i desember, og som må brukast opp veldig fort. Det er heller ikkje så enkelt for dei laga og organisasjonane som skal bruka midlane. Det er statsbudsjettet for i år som vert lagt til grunn òg for jula i år.

Hege Bae Nyholt (R) [10:45:08]: At julen kommer hvert år, er vi nok enige om i denne salen.

Stortinget har tidligere vedtatt å gi 1 000 kr ekstra til mottakere av sosialhjelp i desember og 1 000 kr ekstra per barn til dem som har mottatt eller kommer til å motta sosialhjelp i desember. Dette har for mange vært et kjærkomment tilskudd i en presset økonomi, som et samlet stortingsflertall, med unntak av Fremskrittspartiet, vedtok. For mange er det dette som sikrer ribbe eller pinnekjøtt på bordet og noen gaver til ungene under treet. Også rundt om i kommunene er det mange som vedtar å gi litt ekstra penger til dem med dårlig råd i julen.

Vil statsråden oppfordre kommunene til å gi en ekstra julestøtte til familier med dårlig råd, eller selv komme med tiltak for å sikre en hyggelig julefeiring for disse familiene?

Statsråd Kjersti Toppe [10:45:55]: Det er sjølvsagt veldig, veldig bra om ein kjem med ordningar i kommunane eller i lag organisasjonar, som gjer eit fantastisk godt arbeid rundt omkring i heile landet, og som vel er dei som kjenner til desse familiane aller best og veit kva dei treng. Det er mange av organisasjonane og kommunane som allereie har gode planar. Vi skal ikkje underkjenna at det vert gjort veldig mykje godt arbeid for dei utsette gruppene òg inn mot jul. Eg støttar det av heile mitt hjarte. Det er veldig bra, og det betyr veldig mykje for dei som treng det aller mest. Det håper eg mange får dra nytte av i desember månad i år òg.

Hege Bae Nyholt (R) [10:46:56]: På Grefsen i Oslo finnes det et sted der aleneforeldre kan komme og få støtte og hjelp sammen med ungene sine. Rødhette-huset er et fantastisk tilbud, særlig for dem som kjenner at julen blir ekstra tung alene. Jeg har selv vært der på pepperkakebaking, og det var en utrolig hyggelig kveld. Rødt har i sine siste budsjetter satt av penger til å forsterke tilbudet her i Oslo og opprette flere Rødhette-hus. Dette har regjeringen ikke villet støtte. Vi snakker om småbeløp i det store bildet, men beløp som betyr utrolig mye for dem det gjelder. Hva er det som gjør at statsråden og regjeringen ikke kan bli med på å støtte opp om et slikt viktig tilbud for aleneforsørgere og deres barn?

Statsråd Kjersti Toppe [10:47:38]: Eg minnest at eg har fått eit spørsmål om akkurat Rødhette-huset tidlegare, og slik eg forstår det, er det snakk om vi skal gi tilskot til eitt tiltak via statsbudsjettet, eller om vi skal gi tilskot til lag og organisasjonar og ha generelle tilskotsordningar der kommunar, lag og organisasjonar sjølve kan prioritera kva dei vil gi vidare til. Eg er veldig for at vi lagar plassar og tilbod til aleineforeldre og alle andre barnefamiliar som treng ein møteplass. Det har f.eks. vore fleire besøk til barnas stasjon, som Blå Kors driv, som òg er eit utruleg viktig tilbod. Det finst heilt sikkert mange andre gode tilbod for både utsette barnefamiliar og aleineforeldre. Eg er ikkje imot Rødhette-huset. Vi har generelle ordningar som kan få tilbod.

Kari-Anne Jønnes (H) [10:53:00]: Statsråden legger til grunn en alternativ virkelighetsforståelse.

Høyre hadde i sitt alternative budsjett i fjor en forskningspakke på 600 mill. kr, i år er den på 400 mill. kr. Det er ingen grunn til at UH-sektoren ikke kan drive noe effektivisering. Statsrådens egen regjering har lagt fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning uten en forpliktende økonomisk opptrappingsplan. Det er Høyre imot. Vi beviste i regjering evne til å prioritere langsiktig og prioritere forskning høyt.

I tillegg ser Støre-regjeringen helt bort fra handlingsregelen. Støre-regjeringen gjør det motsatte av det som var intensjonen i handlingsregelen. Det skulle gå til vekst og omstilling, vekstfremmende skattelettelser, investeringer i veier og annen infrastruktur, kunnskap, forskning og kompetanse. Hvorfor ser regjeringen bort fra handlingsregelen i sine prioriteringer innenfor forskning når regjeringen gjør det motsatte av hva handlingsregelen legger til grunn?

Statsråd Oddmund Hoel [10:54:08]: Då konstaterer eg at Høgre no går inn for ytterlegare nedtrekk i løyvingane til universitet og høgskular.

Me har gjennom våre tre år hatt ei føreseieleg, stabil og god styring og finansiering av norsk forsking og norsk høgare utdanning. Det er det sektoren treng. Det er i tillegg til tydelege prioriteringar. Me har færre folk i samfunnet framover. Me må disponere dei gode hovuda, dei kloke hovuda, betre. Me må setje inn kreftene der me har dei største kompetansebehova framover. Det har me gjort. Me må ha fleire sjukepleiarar, me må ha fleire legar, me må ha fleire IKT-kompetente folk, me må ha fleire teknologar som kan ta oss inn i omstillinga. Me har prioritert dei felta, og me har vore tydelege på at det må me gjere. Det som kjem frå Høgre her, står for meg meir uklart og meir som ein karakteristikk av ei alternativ verkelegheit.

Grunde Almeland (V) [10:55:28]: Jeg må få starte med å si at jeg gleder meg over senterpartistatsrådens entusiasme for EU-programmet Horisont Europa, som Venstre sørget for at vi meldte oss inn i i forrige regjeringsperiode. Uten det hadde det vært vanskelige tider for norske forskere når det kommer til å få finansiert forskningen deres.

Det er altså slik at 26 av 33 universiteter og høgskoler får kutt med denne regjeringen. NTNU må kutte stort i helse- og medisinfag, lærer- og sykepleierutdanningene, studier der statsråden selv har vært tydelig på at vi trenger satsing, og at flere folk sliter.

Samtidig vil det stå folk i kø framover for å komme inn på IKT-studier, for der har også regjeringens historikk vært ganske begredelig når det kommer til satsinger.

Med denne regjeringen blir det ingen økt studiestøtte neste år, gratisprinsippet utfordres, studiestedene må nedbemanne, og forskning og utvikling blir nok en gang en salderingspost. Hvordan tenker statsråden at vi skal få flere teknologer, lærere og helsefagarbeidere når deres politikk fører til en kraftig svekkelse på det totale tilbudet?

Statsråd Oddmund Hoel [10:56:31]: Noreg har delteke i dei europeiske forskingsprogramma i 30 år med stor entusiasme frå Senterpartiet heile tida. Me treng internasjonalt samarbeid, og me treng europeisk samarbeid på forsking og høgare utdanning. Det går heilt fint i hop med å vere noko meir skeptisk til europeisk samarbeid når det gjeld overnasjonal styring på andre felt.

Me konstaterer at Venstre har lagt fram eit alternativt budsjett som for så vidt har ønske om ein del auke på ulike felt, på dei felta som representanten Almeland no nemner, men det er høgst uklart kva dette eigentleg er verdt når Venstre har valt å samarbeide med eit parti som ikkje har ambisjonar om vekst og eit anna parti som dei siste to åra i sine alternative budsjett har hatt ambisjonar om 2 mrd. kr i kutt. Eg gjentek at me har lagt fram ein tydeleg politikk som prioriterer dei felta som representanten etterlyser.

Himanshu Gulati (FrP) [11:01:35]: Jeg er glad for at statsråden deler min bekymring, men registrerer også at han ikke ønsker å avslutte Panorama-samarbeidet med Kina. Dagbladet har nylig omtalt et brev fra de amerikanske kongressmedlemmene Krishnamoorthi og Moolenaar til USAs utenriksminister Blinken og forsvarsminister Austin, hvor det bl.a. uttrykkes sterk bekymring om kinesisk forskningsvirksomhet på Svalbard. Det skal i etterkant av brevet også ha vært sendt en delegasjon fra USA til Norge. Dagbladet har videre skrevet om byggingen av en avansert forskningsradar i Skibotn i Troms, med et omfattende sender- og mottakeranlegg bestående av over 10 000 antenner fordelt på flere antenneenheter. Disse antenneelementene skal være kjøpt fra et kinesisk firma som er heleid av et statlig selskap. Jeg ønsker derfor å spørre om regjeringen har noen bekymringer knyttet til at de over 10 000 antenneelementene i dette forskningsradaranlegget i Troms er kjøpt fra et kinesisk firma som også er eid av den kinesiske stat.

Statsråd Oddmund Hoel [11:02:34]: No bevegar me oss inn i eit relativt detaljert landskap, men eg kan forsikre representanten Gulati om at me frå regjeringa og norske styresmakter si side er veldig godt kjende med dei forholda som har kome fram i dette brevet og dette Dagbladet-oppslaget. Dette har det vore knytt bekymring til heile tida som forskingssamarbeidet har føregått, som har gjort at me har gjort ei lang rekkje sikkerheitstiltak når det gjeld både forskingssamarbeidet på Svalbard og oppbygginga av radaranlegget som representanten peikar på. Det stemmer at metallet til radarane er produsert i Kina, men elles kjem all teknologien i radarane frå land me har sikkerheitspolitisk samarbeid med. Dette er ein radar som skal fange opp – ja, eg trur ikkje me kan gå meir inn på detaljane her, men dei norske styresmaktene har i alle fall full kontroll over det som skjer.

Himanshu Gulati (FrP) [11:03:39]: Etter arrestasjonen av en gjesteforsker i Tromsø i 2022 for etterretning for en fremmed stat sto statsminister Jonas Gahr Støre på Dagsrevyen 26. oktober samme år og uttalte at han ønsker strengere gransking av gjesteforskere. Jeg lurer på om statsråden kan redegjøre for om regjeringen har tatt noen grep for å følge opp det statsministeren sa for to år siden.

Statsråd Oddmund Hoel [11:04:02]: Ja, det har me gjort. Me har skjerpa dialogen med forskingsinstitusjonane, universiteta og høgskulane når det gjeld rutinar for kontroll med gjesteforskarar som kjem. Me har auka samarbeidet med sikkerheitstenestene når det gjeld gjesteforskarar, og som eg sa i det første svaret mitt: Me har gjort ei lang rekkje tiltak for å få opp bevisstheita, for å få betre system og for å ha ei meir løpande oppfølging av det som måtte vere av sikkerheitstruslar og risikovurderingar knytte til institusjonane. Så det har definitivt blitt følgt opp i tråd med det statsministeren sa.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:05:06]: Hvilken risiko ser statsråden for at akademisk ytringsfrihet misbrukes av ikke-vennligsinnede aktører for å drive ulovlige påvirkningsoperasjoner i Norge? Hvordan kan akademia rustes til å motstå slike påvirkningsforsøk?

Statsråd Oddmund Hoel [11:05:29]: Det er eit viktig spørsmål. Det er ikkje noko som skil akademisk ytringsfridom frå ei lang rekkje andre liberale verdiar som me som eit ope samfunn held oss med. Dette gjeld òg ytringsfridom generelt, det å kunne bevege seg fritt – i det heile det å ha eit ope samfunn. Det kan bli misbrukt. Det kan me ikkje møte gjennom å lukke samfunnet meir enn nødvendig, heller ikkje den akademiske ytringsfridomen. Ein må møte det gjennom å skjerpe arbeidet, slik me har gjort gjennom våre tre år, ved å ha betre risikovurderingar, ved å ha betre sikkerheitsoppfølging, ved å ha betre system og ved å ha betre kontroll med gjesteforskarar som kjem. Der har det skjedd veldig mykje i norske forskingsinstitusjonar, universitet og høgskular gjennom desse tre åra, og det arbeidet går verkeleg raskt framover i riktig retning.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:06:31]: Jeg hørte statsråden si til representanten Himanshu Gulati at han har full kontroll, men vi har jo svært mange universitet og høyskoler i Norge, og veldig mange av dem har veldig mange campus. Spørsmålet mitt blir da hvilke tiltak statsråden har iverksatt for å sikre norske universitets- og høyskoleinstitusjoner mot påvirkningsforsøk fra Russland og andre ikke-vennligsinnede aktører, og om han har sikret seg at alle de institusjonene har tilstrekkelige kontrollrutiner.

Statsråd Oddmund Hoel [11:07:09]: Det er norske sikkerheitstenester sitt ansvar å halde kontroll med den nasjonale sikkerheita og drive det som dreier seg om politiarbeid i samband med slike saker. Det er ikkje eit ansvar som ligg til norske universitet og høgskular. Det ansvaret som ligg til norske universitet og høgskular, og som dei tek i eit betydeleg større omfang enn før, er å drive eit godt førebyggingsarbeid. Det er å ha tett kontakt med sikkerheitstenestene om korleis ein innrettar arbeidet på best mogleg måte, og det er å byggje opp gode system for risikovurderingar og sikkerheitsvurderingar. Dette blir følgt opp både frå departementet og frå Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse, HK-dir, gjennom det betydeleg styrkte arbeidet me har gjort. Den måten trur me er den aller beste førebygginga me kan ha mot uønskt påverknad under dekke av akademisk ytringsfridom.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:08:08]: Men det er statsrådens ansvar å sikre at institusjonen har tilstrekkelige kontrollrutiner. PST har et annet ansvar. Når det gjelder statsrådens ansvar, mener han at det er godt nok ivaretatt, og mener statsråden at samtlige institusjoner har god nok forståelse av det store potensialet som ligger i norske institusjoner for ikke bare gjesteforelesere, men også andre? Er kontrollrutinene gode nok? Har statsråden nok dialog med institusjonene? Kan vi være sikre på at alle fokuserer nok på norsk sikkerhet, i den situasjonen vi er i nå?

Statsråd Oddmund Hoel [11:09:03]: Den dagen me seier at dette er godt nok, no har me gode nok rutinar, no har me god nok kontroll – den dagen gjer me ein stor feil. Dette er eit felt i rivande utvikling. Me må vere i stand til heile tida å bli betre i sikkerheitsarbeidet, heile tida bli betre i risikovurderingane og hele tida styrkje arbeidet me gjer mot truslar som heile tida endrar seg. Det er nettopp det dynamiske i dette me har vore opptekne av å styrkje, gjennom system som skal gjere det mogleg for universitet, høgskular og forskingsinstitusjonar å stå i kontakt med sikkerheitstenestene og etablere gode system som førebyggjer på ein betre måte enn tidlegare. Det er framleis fleire ting å ta tak i, og det gjer me kontinuerleg, kvar dag, men det står svært mykje betre til enn det gjorde for to–tre år sidan.

Turid Kristensen (H) [11:14:17]: Jeg takker for svaret. Jeg er nok litt skuffet over at det ikke legges noen føringer på at dette ikke bare skal gå til å dekke de uforutsette utgiftene til økt behov for sikkerhet, men også til premiepenger til parautøverne. Jeg mener at når det kommer en så stor sum som 10 mill. kr i nysalderingen, må det være lov å ha mer enn kanskje forventninger, men også ha klare føringer på hva disse pengene skal brukes til.

Jeg har også lyst til å se framover, og jeg er glad for å høre at kulturministeren nå skal i møte med idrettsorganisasjonene, for jeg mener også at de må jobbe for å nå de målsettingene de selv har satt seg i sine strategidokumenter. I den dialogen som statsråden nå oppretter, kommer hun da til å være noe tydeligere på at det også er en forventning om at parautøvere i framtiden vil få samme pengepremier som andre, og vil statsråden også kunne bidra til det når det nå gis tilskudd til internasjonale arrangementer i Norge?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:15:22]: Vi har lang og god tradisjon for at idretten er autonom i Norge. Vi bevilger mye penger til idretten, men vi lar dem styre butikken selv. Vi legger selvfølgelig noen føringer i rammene for overføringen til også Norges Idrettsforbund. Og igjen er det sånn at særforbundene får sine tilskudd, bl.a. fra NIF, men også fra eksterne sponsorer som er med og finansiere bl.a. internasjonale idrettsarrangement.

Jeg er opptatt av paraidrett, og jeg vet at komiteen er opptatt av paraidrett. Komiteen var også til stede under para-OL og fikk med seg flere av øvelsene. Og jeg mener at i min dialog med idretten kommer jeg til å si, så langt jeg kan, at det er viktig at de finansierer dette på en tilstrekkelig god måte, og at de prioriterer dette. Men jeg tror også det ville vakt reaksjoner dersom jeg overstyrte idretten, for det er heller ikke noe jeg oppfatter at Stortinget har ønske om. Dette er også et internasjonalt problem som jeg håper Norge kan ta et aktivt standpunkt til, for det er store forskjeller ute i verden.

Turid Kristensen (H) [11:16:27]: Jeg er helt enig i det siste. Norsk idrett, og også norske politikere i sin dialog med kollegaer i andre land, må være med på å legge press også internasjonalt. Vi kan ikke ha flere tilfeller som da Jesper Saltvik Pedersen fikk en ost, som statsråden var inne på tidligere i dag. Så det er en jobb å gjøre.

Jeg er også helt enig i at idretten er og skal være en autonom bevegelse. Nå har man, på tross av at man har avslått en søknad om mer penger – jeg er enig i at man skal ikke komme løpende til staten hvis man ikke har klart å budsjettere, for det er tross alt budsjettert med stort overskudd – valgt også over statsbudsjettet å gi en ekstraordinær bevilgning. Jeg helt enig når det gjelder tippemidlene og bruken av dem, men hvis man også senere over statsbudsjettet skal gi tilskudd til internasjonale arrangementer, mener ikke da statsråden at det i de tilfellene faktisk vil kunne være legitimt, om ikke overstyre, så å ha som en klar forventning eller bestilling om likebehandling.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:17:32]: Bevilgninger til store internasjonale mesterskap som tas over statsbudsjettet, deles ofte slik at en stor andel tas over statsbudsjettet, og den behandles også her i Stortinget. Da kan også Stortinget være med og legge føringer for de tilskuddene som gis til internasjonale mesterskap.

Jeg er helt enig i at vi definerer tydelig hva pengene skal gå til. Når det gjelder denne nysalderingen og de 10 mill. kr ekstra, er det til uforutsette utgifter som ski-VM trenger penger til. Så må de selvfølgelig rapportere. De kan ikke bare bruke 10 mill. kr på fest og moro. Selvfølgelig er det mye fest og moro under ski-VM, men de må også kunne vise at det blir benyttet til noe fornuftig, og det er jeg overbevist om at ski-VM er klar over. Så var det viktig for meg, som kultur- og likestillingsminister, å si: Dere kan ikke bare komme løpende til meg å be om ekstrapenger til parautøverne fordi dere har glemt å tenke på det. Det skal være en del av den integrerte idretten, og derfor skal det være like premiepenger, mener jeg. Dette skal idretten få lov til å jobbe videre med, og jeg er overbevist om at norsk idrett har de beste forutsetninger for å lykkes.