Nikolai Astrup (H) [10:06:33]: Jeg merker meg at finansministeren overhodet ikke svarer på spørsmålet. Han kom med en viktig presisering overfor sin kone, og det kan jeg forstå, men dette handler altså om likebehandling.

Det er ingen som er uenig i at verdier som er opparbeidet i Norge, også må komme til beskatning her. Men det må være på lik linje med dem som bor i Norge. Og mitt spørsmål var om det rett og slett er slik at det regjeringen nå har foreslått, er reell likebehandling mellom dem som bor her, og dem som flytter ut.

For å ta et eksempel, som kanskje finansministeren kan kjenne seg igjen i. Hvis finansministeren planter 100 mål med havre og 100 mål med bygg, så skal han beskattes av den potensielle avlingen i april. Så blir det ikke noen avling av ulike grunner – tørke, flom. Ville han vært fornøyd med et slikt system? Det er det han nå har foreslått for dem som flytter ut.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:07:23]: Jeg mener dette er en helt fordreid virkelighet som Astrup her ønsker å framstille.

Dette er et regelverk som er langsiktig – det har en tolvårsplan. Og det er en mulighet til tolv års utsettelse før man flytter hjem hvis man ønsker det. Og så må man heller ikke melde skattemessig flytting ut av Norge hvis man ikke vil det. Man kan være skattemessig bosatt i Norge, selv om man driver virksomhet et annet sted, om man bor et annet sted – at man i en periode av livet ønsker det. Hvis man flytter ut av Norge, er poenget at det vi legger opp til, er at man skal skatte av de verdiene man har bygd opp i Norge – gjerne betale den skatteregningen man tar med seg, med en gang man flytter. Hvis man ikke vil det, kan man utsette den skatteregningen i tolv år.

Vi har hatt en bred høring, for vi så at det var noe i det forslaget vi kom med som slo feil ut, f.eks. ved dødsfall. Derfor har vi gjort endringer på det, slik at det skal bli mer fleksibelt, mer forutsigbart og trygt for dem som flytter ut. Men vi må ha en skattepolitikk som gjør at de som bor i Norge, og de som flytter ut av Norge, behandles likt, og at verdier som er opptjent i Norge, skal beskattes til Norge. Det er en del av det norske spleiselaget.

Nikolai Astrup (H) [10:08:30]: Jeg merker meg at finansministeren enten ikke kan eller vil svare på spørsmålet jeg stiller.

La meg da ta et nytt eksempel på forskjellsbehandlingen regjeringen foreslår i exitskatten. I Norge betaler vi 37,84 pst. skatt på gevinster ved salg eller utbytte. For dem som flytter ut, foreslås et helt annet regime. Og uten at forslaget har vært på høring, foreslår regjeringen å innføre en exitutbytteskatt, der 70 pst. av utbyttet man tar ut etter utflytting, skal gå til å nedbetale fastsatt exitskatt. På toppen av dette kommer kildeskatt på 15–25 pst, som skal betales til Norge, som da er en skatt på verdier som allerede er ilagt utflyttingsskatt. I tillegg må det betales utbytteskatt til det landet man har flyttet til. Sverige har f.eks. 30 pst. utbytteskatt, Danmark har 42 pst., for å nevne to eksempler. Mange gründere og næringsdrivende er bekymret for at dette medfører at mer enn 100 pst. av utbyttet vil gå til skatt.

Jeg vil derfor invitere finansministeren til å oppklare faktum. Mitt spørsmål er enkelt. Sverige har utbytteskatt på 30 pst. Vil en gründer som flytter til Sverige og betaler 70 pst. av utbyttet som nedbetaling på utflyttingsskatt, risikere å betale hele utbyttet i skatt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:09:38]: Hvis man tar ut aktivt utbytte når man har flyttet ut, kan man, hvis vi ikke hadde hatt den type regel, sørget for at man ikke satt igjen med verdier i selskapet den dagen man måtte realisere dette etter tolv år. Hvis man har en skatteregning til Norge, må man gjøre opp den skatteregningen. Det er det det i utgangspunktet er, beregnet som din skatteregning. Når man tar ut utbytte, betaler man ned på den.

Det er lov å ha ulike syn på dette, men det vi nå diskuterer i Norge, diskuteres i land etter land. Man ser at det er et problem at de som har de aller største kapitalinntektene, ikke får sine verdier til beskatning.

Tyskland er det andre landet som har en tilsvarende ordning som det vi har i Norge, nettopp fordi de mener det er riktig. Vi har en diskusjon i G20-landene med finansministrene i de 20 største økonomiene som har akkurat den samme diskusjonen: Hvordan skal man sørge for at også de som har de aller største kapitalinntektene, skal bidra tilbake til spleiselaget, ikke bare vanlige arbeidsfolk? Derfor er det riktig og viktig at vi nå innfører en exitskatt i Norge.

Nikolai Astrup (H) [10:10:43]: Jeg merker meg at finansministeren nok en gang ikke svarer på spørsmålet. Det var ikke et veldig komplisert spørsmål: Risikerer man å betale alt i skatt ved utbytte? Det vi ber om, er likebehandling. Det logiske ville være at man betalte 37,84 pst., inklusiv kildeskatt, når man tar ut utbytte etter at man har flyttet fra Norge – det vil være en reell likebehandling, som om man bodde i Norge – og at verdien som er fastsatt i utflyttingsskatten, justeres ned tilsvarende det utbyttet man har tatt ut, for å reflektere at man har begynt å betale ned på den utflyttingsskatten som er fastsatt.

La meg gjenta spørsmålet: Kan finansministeren bekrefte at utflyttere som tar utbytte for å betale exitskatt, kan komme til å betale mer i skatt enn de får i utbytte – ja eller nei?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:11:36]: Dette er jo ikke en ekstra skatt som innføres: En har en gevinst som en skal beskattes av, en har en skatteregning, og når en da tar utbytte, går en del av det utbyttet til å betale den skatteregningen en har. Det er ikke en ekstra, ny skatt på det. Det er en skatt på den beregnede verdien en har fått, den gevinsten en har fått, og dermed skal en betale skatt på den gevinsten en har fått. Og så er det langsiktig, det er en tolvårsplan. En kan realisere det når en flytter ut. Og vi tetter et aktivt skattehull, for dagens system har gjort at det kan være mye mer gunstig å flytte ut av Norge hvis en har bygd seg opp store verdier her, f.eks. hvis en har lagt verdiene inn i et holdingselskap. For vi har en gunstig fritaksmetode som gjør at vi ikke skattlegger hvert ledd, noe som gjør at en kan investere der kapitalen flyter best, og når en da skal realisere det, må en skatte tilbake til det norske fellesskapet. Derfor har vi en slik utflyttingsskatt.

Nikolai Astrup (H) [10:12:35]: Det er litt urovekkende at finansministeren ikke svarer på spørsmålet. Det er ikke et vanskelig spørsmål. Jeg kan gjerne gjenta det, slik at finansministeren har muligheten til å oppklare for Stortinget hva som er tenkt. Kan han da bekrefte at utflyttere risikerer å betale 70 pst. av utbyttet til utflyttingsskatt, samt kildeskatt til Norge og utbytteskatt i tilflyttingslandet?

La meg legge til at kildeskatt på toppen av fastsatt utflyttingsskatt er dobbelt beskatning. Det er ikke til å komme utenom. Men dette har ikke Finansdepartementet tenkt på, for de har ikke sendt det på høring, de har ikke fått tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene fra landets ledende skatteadvokater, fra gründere og fra bedrifter er relativt entydige. Dette medfører at flytter man f.eks. til Danmark – la oss si at finansministerens nye store kjærlighet er dansk, og at han flytter dit med sin idé – skal han altså betale 70 pst. til nedbetaling av utflyttingsskatt, han skal betale 15 pst. kildeskatt, og så er det 42 pst. utbytteskatt til Danmark minus kildeskatten til Norge. Da er man over 100 pst. Kan finansministeren bekrefte det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:13:42]: Nå kom Astrup tilbake til kjærlighetslivet mitt. Det er veldig bra, så jeg skal ikke ha noen ny kjærlighet. Jeg må bare få sagt det en gang til.

Slik som Astrup snakker nå, virker det som at hvis en flytter ut av Norge, er det rett å ikke betale skatt. Poenget er at vi skal ha et system der en skal gjøre opp den skatteregningen en har på de opptjente verdiene en har i Norge – akkurat som sykepleiere, lærere og andre. Vi har skatteavtaler med ulike land, som er veldig tydelige og veldig regulerte, slik at en skal unngå dobbeltbeskatning. Det er nettopp derfor vi har noen skatteavtaler med en rekke land, slik at vi ikke får slike utslag som Astrup her problematiserer, men en skal betale den skatteregningen en har, tilbake til det norske fellesskapet. Og så vil de skatteavtalene vi har, og som vi har over hele verden, regulere den direkte beskatningen mellom Norge og det landet en flytter til.

Nikolai Astrup (H) [10:14:38]: Jeg må si at jeg synes ikke det er spesielt tillitvekkende at finansministeren ikke klarer å svare på et enkelt spørsmål. Det er et spørsmål om man risikerer å betale like mye eller mer av utbytte i skatt med den nye exitutbytteskatten, og det er da finansministeren ikke i stand til å svare på. Vi må vi tolke det slik, for det kan jo ikke stå på viljen når man står foran landets nasjonalforsamling og skal svare på spørsmål fra oss.

Så handler ikke dette om ikke å betale skatt; det handler om at vi skal ha likebehandling, og det er det finansministeren har begrunnet forslaget i. Finansministeren har vært tydelig på at de som flytter ut, skal betale skatt på verdier opparbeidet i Norge, som om de bodde i Norge. Det er Høyre helt enig i, men det er ikke det regjeringen har foreslått, og det er problemet. Derfor ber jeg igjen finansministeren klargjøre: Er det slik at man risikerer å betale mer i skatt når man tar ut utbytte, enn det utbyttet utgjør?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:15:44]: Astrup legger en del premisser i sine spørsmål. Det er greit nok at han ikke er fornøyd med svaret, men poenget er at utbytteskatt behandles i de skatteavtalene vi har med det enkelte land, f.eks. med Danmark. Og det er ikke noen ekstra skatt som her legges i, men det sies at hvis en tar penger ut av selskapet, så skal en betale den skatteregningen en har, tilbake til det norske fellesskapet. Det er en skatteregning en allerede har, så det er ikke noen ekstra skatt som kommer der.

Det er riktig at også de som har bygd opp store kapitalverdier, bl.a. fordi vi har et veldig gunstig regelverk med en god fritaksmetode, skal betale skatt tilbake til det norske fellesskapet hvis de flytter ut. Så må en ikke, når en flytter ut, melde skattemessig utflytting. En kan fortsatt være skattemessig bosatt i Norge, hvis en ønsker det. Men det systemet som vi har hatt nå, at en nesten har hatt en skattemotivasjon fordi en får en slags bonus hvis en flytter ut, det mener vi er feil, og det skattehullet tetter vi. Jeg merker meg at Høyre er uenig i det, men vi ønsker heller å gi skattekutt og skattegrep som treffer det brede lag av befolkningen.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:16:57]: Jeg går over til et litt enklere, men vel så alvorlig tema. I dag kom det nye tall fra Forbruksforskningsinstituttet, SIFO, som viser at en familie med to barn må betale hele 44 000 kr mer for maten i år enn for tre år siden. Hvis man inkluderer et boliglån på 3 mill. kr, er det ytterligere 79 000 kr i merutgifter på grunn av renten. Alt inkludert viser SIFOs undersøkelse fra mars i år at utgiftene totalt har økt med 177 000 kr i perioden 2021–2024 for en familie med to voksne, ett skolebarn og ett barnehagebarn. Da blir de forsvinnende små skattelettelsene fra regjeringen helt ubetydelige i regnestykket.

Finansministerens skrytebilde er at en familie har spart 60 000 kr siden 2021, men det er jo ikke alle som pendler, er fagorganisert, har to barn i SFO eller i barnehage, slik han forutsetter. Selv en slik familie kommer nå vesentlig dårligere ut.

Når vil finansministeren prioritere vanlige folk som sliter med økonomien på grunn av skatt, dyr strøm og matvareprisene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:18:05]: Det har vært prioriteringen hele veien. Høsten 2022, da det var aller tøffest, var Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens hovedfrykt at det også skulle bli høy arbeidsledighet. Derfor tok vi noen tøffe grep og gjorde noen veldig klare prioriteringer. Vi måtte styrke velferdsordningene for det brede lag av folk, f.eks. med billigere barnehage og SFO, bedre barnetrygd – de grepene vi har tatt på disse områdene. Vi måtte redusere inntektsskatten på vanlige inntekter, og det har vi gjort. Vi måtte også så raskt som mulig få ned prisveksten og sørge for at lønnsveksten ble høyere. Vi ser heldigvis at prisveksten er på vei ned i år – nye tall for matprisene i september viser også at prisveksten på mat har gått ned – og lønningene er på vei opp, slik at det blir reallønnsvekst i år. Folk sitter altså igjen med mer etter at de har betalt regningene, enn de gjorde i fjor, fordi lønningene øker mer enn prisene.

Vi har tatt en rekke grep som har vært rettet spesielt mot barnefamiliene, for vi har sett at de har vært hardt rammet. I år øker heldigvis kjøpekraften – det er viktig – og ledigheten er lav, og det er det aller viktigste.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:19:11]: Prisveksten gikk jo nettopp opp, og én krone om dagen i skattelette, som man er forespeilet for neste år, kompenserer veldig lite for de økte utgiftene, som er på hele 177 000 kr i perioden 2021–2024. Selv en familie som nyter godt av de tiltakene finansministeren nevnte, kommer jo vesentlig dårligere ut. Da må jeg gjenta spørsmålet, for det har ikke kommet noen tiltak fra regjeringen som hjelper vanlige folk med normale inntekter gjennom den tøffe perioden de opplever. Derfor er det en økende andel som opplyser at de har utfordringer med å få inntektene til å strekke til. Da kunne finansministeren ha bidratt gjennom betydelige lettelser på inntektsskatten eller avgiftsreduksjoner, men ingen av de tiltakene har han prioritert i budsjettene han har lagt frem for Stortinget.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:20:12]: Det siste er ikke riktig. Det er jo nettopp det brede lag av folk vi har prioritert. Det representanten Limi velger å ta ut av resonnementet sitt, er at vi også har hatt lønnsoppgjør i denne perioden, og fasiten for i år er at lønningene øker mer enn prisene. Det er veldig bra. Det ligger det an til at de gjør også neste år, og da får folk bedre kjøpekraft.

Vi har også tatt målrettede skattegrep, f.eks. for en som tjener 200 000 kr, som er en veldig lav inntekt. Det vi har gjort fra 2021 til i dag, har gjort at den personen får over 10 000 kr lavere skatt. En person som tjener 700 000 kr, vil med de grepene vi har tatt i løpet av den samme perioden, ha fått 4 800 kr lavere skatt.

Da Fremskrittspartiet satt i regjering, kom det aldri noe forslag om avgiftslettelser for folk flest. Avgiftene gikk opp da finansministeren het Siv Jensen. Nå reduserer vi avgiftene på f.eks. vann og avløp. Og det er klart at det betyr noe for alle at vi reduserer momsen fra 25 pst. til 15 pst. Dette var ikke noe Fremskrittspartiet prioriterte da de satt i regjering; de prioriterte skattekutt til dem som har aller mest.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:21:29]: Eg vil tilbake til temaet for hovudspørsmålet. Politikarar har iallfall to viktige oppgåver. Den eine er å fordele dagens velferd på ein riktig og god måte. Den neste er å leggje grunnlaget for framtidas velferd.

Det som no held på å skje, er at det nye næringslivet som skal byggje framtidas velferd, i enormt omfang sit og tel på knappane om dei framleis skal tore å gjere det her i Noreg, eller om dei skal flytte ut og gjere det andre plassar, på grunn av at vi har ei regjering som fører ein skattepolitikk som er heilt uføreseieleg, der det stadig dukkar opp nye overraskingar rundt neste sving. Dette er faktisk kritisk for framtidas velferd og det vi skal leve av i framtida.

Kva meiner finansministeren om det gründeropprøret og teknologiopprøret vi no ser, som er blitt forsterka etter at statsbudsjettet blei lagt fram? Har dei berre misforstått? Er dei berre rikfolk ute etter å skjule formuane sine, eller tek han dei på alvor.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:22:36]: Norge er helt avhengig av at folk investerer, satser og bygger bedrift i Norge. Noe av det som er veldig bra, er at vi ser at investeringstallene i norske fastlandsbedrifter har økt kraftfullt de siste årene. Det var til og med et rekordnivå i fjor, lite grann ned igjen i år, og opp igjen neste år. Det er det som ligger i prognosene. Det er vesentlig høyere enn de årene Venstre satt i regjering. Investeringene i norske fastlandsbedrifter er mye høyere nå enn vi har vært vant til de senere årene. Også overskuddene fra norske fastlandsbedrifter er mye høyere nå enn vi har vært vant til de siste årene. De er ca. 100 mrd. kr høyere nå enn i 2021 – altså i siste regnskapsår, som var 2023.

Det er utrolig bra, men så er også noe av grunnen til at mange blir rike i Norge, at vi har et velferdssamfunn med gratis skole, gratis helsevesen og støtte fra Innovasjon Norge, og vi bygger bedrifter og næringsvirksomhet gjennom det. Da må også de som bygger store kapitalinntekter, betale skatt hvis de flytter ut av landet.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:23:44]: Finansministeren snakka no om dagens situasjon for næringslivet. Eg snakkar om framtidas bedrifter – dei bedriftene som no byggjer seg store, dei bedriftene som no ikkje sit på store realverdiar som dei betalar skatt av med pengar dei har på bok, men dei som held på å byggje seg opp for framtida. Det er dei bedriftene og det næringslivet vi snakkar om her, som held på å bli jaga ut av landet.

Hugs på at det samla provenyet av den nye exitskatten vi her snakkar om, er 100 mill. kr – ikkje meir. Det er ikkje snakk om milliardinntekter til staten. Ein held altså no på å setje i spel kvar framtidas teknologibedrifter skal etablere seg – i Noreg eller andre plassar – ved å innføre ein skatt med ein enorm symbolverknad og omtrent ingen realverknad. Viss vi ser på framtidas verdiskaping, trur finansministeren at den politikken regjeringa no driv med, vil føre til at det i Noreg blir etablert fleire eller færre gründerar og start up-selskap innanfor teknologi med stort potensial for vekst?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:24:48]: Dette er som å høre Venstre for to år siden. Da var det hele tiden: Nå går det gærent, nå går det gærent, nå går det gærent! Så begynner tallene å vise at investeringene i norske fastlandsbedrifter går opp. Norske fastlandsbedrifter går bedre. Det er flere som ønsker å investere i Norge nå enn det var da Venstre satt i regjering. Det er akkurat som om Venstre ikke ønsker å høre den historien om at det faktisk er stor satsing og store overskudd.

Så er noe av grunnen til at Norge er et av landene i verden som produserer flest milliardærer, at vi har et felles velferdssystem, bred utdanning og trygge ordninger for dem som er næringsdrivende. Det er forutsigbart og trygt. Det som ligger i dette forslaget, er at hvis en har tjent store verdier, skal en ikke skatte mindre hvis en flytter ut av Norge – en skal skatte det samme som om en bor i Norge. Det er bare rett og rimelig at vi har en sånn type system. Å ha et system som lager en bonusordning der den som har skapt store verdier og flytter ut av Norge, skal slippe, mens læreren, sykepleieren, rørleggeren, anleggsarbeideren og drosjesjåføren skal betale skatt hvis de bor her, mener jeg er feil.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:28:32]: Det jeg kan konstatere, er at da er det litt divergens mellom den informasjonen som kommer fra statsråden, og den informasjonen som kommer fra Fjellinjen, basert på de målingene som foretas.

Uansett er det slik at befolkningen i Asker og Bærum, og kanskje spesielt i Asker, ikke opplever at den trafikale situasjonen er forbedret eller uendret, snarere tvert om. Det som har skjedd som en følge av delvis stenging av Ring 1, er i realiteten at bilistene har blitt fortrengt fra en sikker motorvei og ut på sideveiene, til stor sjenanse for beboere. Det er også en stor risiko for at det kan skje alvorlige hendelser, noe som også statsråden påpeker i sitt skriftlige svar. Det rapporteres omtrent daglig om små og store ulykker i trafikken. Er dette en situasjon som statsråden bare kan akseptere skal fortsette, eller vil han iverksette tiltak for å forbedre situasjonen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:29:39]: Utgangspunktet for denne saken er at den 22. juli 2011 ble regjeringskvartalet sprengt i fillebiter. Derfor jobbes det nå med å bygge et nytt regjeringskvartal. Det er mange som har en tendens til å glemme den historien. Det er slik at i den sammenhengen skal regjeringskvartalet terrorsikres. Derfor stenges nå Ring 1. Vi har hele tiden vært helt åpne og ærlige på at det vil ha konsekvenser. Det har dessverre noen konsekvenser, særlig i Vestkorridoren. Som representanten er kjent med, var det også noen uheldige konsekvenser når det gjelder helg. Der viste analysene etter hvert at det var kapasitet for å slippe elbilene tilbake i elbilfeltet i helger, og det gjorde vi veldig raskt. Vi brukte halvannen uke på å gjennomføre de tiltakene. Dessverre er det akkurat nå ingenting som tyder på at det er mulig å tilbakeføre flere trafikkgrupper til dette feltet. Det vil øke risikoen for at vi får uheldige konsekvenser inne i Oslo sentrum.

Trond Helleland (H) [10:30:57]: Det går an å slå hverandre i hodet med trafikktellinger og tall på denne strekningen, men realiteten er at for dem som har en arbeidshverdag som gjør at en må kjøre fra Vestkorridoren, f.eks. Drammen, og inn til Oslo, er det kaotisk. Google Maps henviser ofte til å kjøre på sideveier, og der står trafikken tett.

Asker og Bærum har påpekt at det er veldig mye lokaltrafikk. For dem er dette den lokale trafikken mellom Asker og Bærum. Jeg kjører der ofte selv, og jeg vet at i Sandvika kjører veldig mange biler av, og så kommer det en del nye biler på fra E16. Spørsmålet er: Hadde det vært mulig å åpne kollektivfeltet gjennom Asker og Bærum fra f.eks. Asker til Sandvika for elvarebiler, ellastebiler, eventuelt elbiler med flere passasjerer? Da ville en fått en avflating, og en ville fått en bedre trafikksituasjon lokalt, som ville vært mer trafikksikker.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:32:05]: Når det gjelder tyngre kjøretøy, har vi på enkelte traseer inn til byen allerede sluppet dem til i kollektivfeltene. Man vurderer nå også å gjøre tilsvarende grep i Vestkorridoren, så det utelukker jeg da ikke. Når det gjelder akkurat det spesifikke strekningsvise grepet som Helleland viser til, tror jeg ikke jeg skal begi meg inn på det nå, men jeg mener på fullt alvor at det må være de faglige råd og anbefalinger Statens vegvesen kommer med, som vi legger til grunn når vi skal håndtere trafikken. Jeg er i hvert fall ikke villig til å risikere at vi får en kollaps i Operatunnelen, med de konsekvenser det kan ha for samfunnssikkerhet og beredskap i hovedstaden vår. Dette henger jo sammen.

Jeg er opptatt av at vi skal løse dette på best mulig måte. Vi har i møter med regionen, med ordførerne, sagt at de bør se på om det er noen regulatoriske grep de kan ta for å forhindre overløpstrafikk inn i bomiljøene til folk. Det synes jeg man også bør gjøre.

Morten Stordalen (FrP) [10:33:20]: I forbindelse med at elbilene ble kastet ut av kollektivfeltet på E18 og stenging av veinettet i Oslo, oppfordret statsråden pendlerne som skal inn og ut av Oslo, til å parkere bilen og benytte kollektivtransport. Det pendlerne opplever, er at de ikke kan stole på toget. Vy kjører fortsatt ofte med enkeltsett i rushtiden, som betyr at passasjerer i beste fall får ståplass på Vestfoldbanen – dersom det i det hele tatt går et tog. Dette skjer som følge av at Vy gjennom forrige vinter ikke hadde planlagt godt nok for påkrevd vedlikehold av materiell. Ironisk nok kjøres det dobbeltsett utenfor rushtiden. Dette kan se ut som dårlig planlegging eller planlagt kaos. Hva konkret gjorde statsråden i forkant for å forsikre seg om at kollektivtilbudet faktisk var på plass før man stengte ned både E18 for elbiler – kollektivfeltet – og veinettet i Oslo?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:34:12]: Det har jeg svart på tidligere, også i denne salen. Det har over tid vært et tett samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune særlig, men også med Ruter, for å planlegge dette tiltaket. På tross av det er det jo ikke helt eksakt vitenskap eller fullt ut mulig å spå om alle mulige konsekvenser på forhånd, men det vi nå ser, er at vi får en økning i kollektivtrafikken. Det er 1 til 2 pst. økning i kollektivtrafikken over bygrensene. Det viser at en del av dem som skal bevege seg inn til Oslo, nettopp gjør det. Så vil Ruter, som jo har ansvaret for kollektivtrafikken, hele tiden søke å tilpasse tilbudet, og jeg vet at til Drøbak har man satt inn ekstra ressurser. Når det gjelder Vestkorridoren, sier f.eks. Ruter at det fortsatt er kapasitet.

Når det gjelder jernbane, skal vi selvfølgelig gjøre det vi kan for å ha materiellet rullende. Der har det vært noen utfordringer i det siste, og det har sammenheng med vedlikeholdet. Det har vi selvfølgelig tatt opp med jernbaneaktørene, og det må være en bedring på det området.

Morten Stordalen (FrP) [10:35:17]: Jeg hører svaret fra statsråden, men hvis vi går konkret til Vy: Vi vet at det i juni ble arrangert eierstyringsmøte med Vy, som statsråden har. Jeg forventer selvfølgelig at det var samtaletema da, siden man gjennom hele vinteren hadde problemer med togsett i Vy og man i Vy selv innrømmet at man ikke hadde passet på vedlikeholdet av togsettene godt nok. Det varte utover våren. Tiltakene på kollektivfeltet på E18 og veinettet som skulle stenges i Oslo, har vært planlagt og kjent lenge. Spørsmålet er konkret: Hva har statsråden gjort siden i de møtene? Vy har åpenbart togsett, når en kjører med enkeltsett på morgenen, senest i dag på Østfoldbanen, mens det er dobbeltsett midt på dagen når det nesten ikke er passasjerer.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:36:01]: Jernbanedirektoratet har selvfølgelig også vært en aktør i planleggingen av dette – altså jernbaneaktørene, bl.a. Vy, som har vært blant dem som har vært involvert i planleggingen av dette tiltaket. Så er det riktig, som representanten sier, at det har vært utfordringer med togmateriell. Det er i bedring. Jeg hadde senest møte med Vy og flere andre jernbaneaktører i går. Det jobbes med å få mer av det rullende materiellet tilbake på skinnene, slik at vi får et bedre tilbud. Jeg er enig i at den utfordringen som oppstår når man ikke kjører doble togsett og man får trengsel om bord i togene, ikke er attraktivt for pendlerne, så der må man gjøre en jobb.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:41:06]: Svaret på spørsmålet om hvorvidt dette budsjettet kommer til å begrense veksten i ulikhet, der de på toppen bare drar ifra og konsentrasjonen av formue bare blir større, er altså at det ikke kommer til å gjøre det. Det er synd, for med økonomiske forskjeller der konsentrasjonen på toppen bare blir sterkere, følger det også politisk makt. Det går så godt for landets økonomiske elite nå at de bruker alle sine krefter på å klage over skattenivået i Norge, til tross for at vanlige folk kan se langt etter de enorme skattefordelene som landets rikeste har. Vi kan ikke som vanlige folk bare få bruttolønnen vår rett inn på konto og først betale inntektsskatt når vi tar pengene ut, eller kjøpe hytte i denne kontoens navn og bare betale litt skatt når vi bruker hytta, et par uker i påsken, men sånn er det for de rikeste. De kan ha en uendelig mengde med tilpasningsmuligheter. Hvorfor gjøres det ikke mer for å tette disse skattehullene og øke skatten for landets rikeste, sånn at de betaler en rettferdig andel skatt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:42:10]: Jeg tror jeg har tatt en del grep for omfordeling i den perioden jeg har vært finansminister, også en del skattegrep som har skapt lite grann debatt, nettopp fordi jeg er opptatt av fordeling. Jeg har merket meg at en del av dem jeg mener skal bidra litt mer, ikke bare har vært lykkelige for det. Vi har et gunstig skattesystem for å investere og drive bedrifter i Norge, men jeg og regjeringen har ment at også disse må bidra mer. Denne debatten begynte tidligere i dag, med utflyttingsskatt, som jeg mener er et riktig grep vi tar. Jeg ser også at det skaper mye støy, og at disse har mye ressurser til å skape støy, men det handler bare om at de skal likebehandles mer med vanlige folk og folk som driver bedrifter i Norge. Vi har f.eks. fortsatt fritaksmetoden, som jeg tror SV er skeptisk til, for vi mener at det er investeringsvennlig.

Vi må ha en balanse i skattesystemet, og i denne perioden investeres det kraftig – heldigvis. Vi tar mange omfordelende grep som har skapt en del debatt. Vi kommer neste uke til å se at en del av kommunene kommer til å få mer penger på grunn av det vi har gjort når det gjelder grunnrentebeskatning. Dette er i sum en veldig rett retning, men hovedprioriteringen vår er å løfte dem med lave og middels inntekter.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:43:16]: At det er debatt, får dessverre ikke forskjellene i Norge ned. Exitskatten er jo et SV-gjennomslag, som jeg er glad for at blir fulgt opp, og den innstrammingen som omhandler at det betales exitskatt i forbindelse med utbytte, er helt nødvendig for å unngå skattehull som det ellers ville ha vært i den skatten.

Når vi snakker om rettferdig fordeling, er det også nærliggende å snakke om rettferdig fordeling i klimapolitikken, og det er Norges oljeproduksjon som står for de største klimagassutslippene våre. Men det som ikke er rettferdig, er at finansministeren foreslår at oljeselskapene skal betale mindre for utslippene sine i 2025 enn det de gjorde i 2023. Oljeselskapene betaler mindre for sine klimagassutslipp enn både husholdningene, transportsektoren og bygg- og anleggssektoren gjør, og det til tross for at vi er lenger unna å nå klimamålene i år enn det vi var i fjor, og til tross for de enorme inntektene som olje- og gassindustrien nå har. Mener finansministeren at det er rettferdig at regjeringen foreslår at vanlige folk skal betale mer for klimagassutslippene sine neste år, men ikke oljeselskapene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:44:19]: Norsk olje- og gassektor bidrar med enorme verdier tilbake til det norske fellesskapet og finansierer mye av det som vi mener er viktige satsinger, gjennom sitt bidrag inn i oljefondet og den avkastningen vi får derifra. Det er rett og slett en kjempesuksesshistorie. Olje- og gasselskapene er også omfattet av kvotesystemet. De må betale både CO₂-kvoter og CO₂-avgift. Derfor har vi egentlig en slags dobbel virkemiddelbruk akkurat når det gjelder olje- og gassektoren, for å få ned norske klimagassutslipp fra norsk olje- og gassproduksjon. Det mener jeg er effektivt og bra.

Senterpartiet og SV har jo litt ulike syn på hvor viktig norsk olje- og gassnæring er. Vi mener det er en fordel for Norge å videreutvikle norsk olje- og gassnæring og satse på den næringen, men vi må stille strenge krav. SV har mye mer av en nedbyggingstenkning om norsk olje- og gassnæring. Det mener vi er uklokt, for vi tror det er bra at et demokrati som Norge er en stabil og trygg leverandør av olje og gass til verdens befolkning.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:45:23]: Her var det mye polemikk. At oljeindustrien bidrar mye til fellesskapet, er da vitterlig ikke et argument for at de skal betale lavere avgift for CO₂-utslippene sine enn det de gjorde for to år siden, eller mindre for å slippe ut CO₂ enn det folk flest gjør. Ja, jeg regner inn kvoter her. Det er både CO₂-avgift og -kvoter, og likevel skal altså olje- og gassindustrien betale mindre for klimagassutslipp i 2025 enn i 2023. Jeg synes ikke det er rettferdig i det hele tatt.

I forrige uke sto statsminister Støre her og sa at Norge skal nå klimamålene. Regjeringen mener da dette ikke kun gjennom utslippskutt i Norge, men også gjennom bruk av kvoter. Da regjeringen i budsjettforberedelsene så at utslippsgapet økte, var altså ikke svaret å komme med enda flere tiltak for å kutte utslipp – nei, snarere kuttes det i klimapolitikken. Svaret var å bruke milliarder på kvotekjøp, sånn at industrien i EU skal omstille seg, istedenfor å kutte utslipp i Norge. Hvorfor mener finansministeren at det er god klimapolitikk å kjøpe klimaomstilling i EU?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:46:31]: Når det gjelder olje- og gassnæringen, er det fordi kvoteprisene går ned. Vi er med i et kvotesystem som har som formål å få norske olje- og gassutslipp ned.

Det som denne såkalte fleksible mekanismen handler om, er ikke-kvotepliktig sektor, altså bygg, transport og avfall, disse helt nære tingene som veldig mange merker. Det har ikke noe med industri å gjøre. I hovedsak er det det du og jeg bruker hver bidige dag.

Vi er opptatt av å ha en klimapolitikk som ikke rammer folk for hardt. Vi tror at hvis vi tar for harde avgiftsgrep, f.eks., som rammer det brede lag av befolkningen, folk med lave og middels inntekter, kommer klimapolitikken i vanry. Vi må ta gode grep, som får norske klimagassutslipp ned uten at vi sender regningen til folk som har lav inntekt, for da vil det øke forskjellene.

I dette budsjettet ligger det mange nye tiltak. Det gjelder f.eks. det å få ned matkasting, det gjelder Enova, det gjelder nye klimakrav i offentlige anskaffelser for bygg og anlegg, det gjelder nye tilskudd for å få mer lavutslipps- og nullutslippsferjer, og ikke minst det vi gjør med CO₂-kompensasjonsordningen, at vi stiller klimakrav til industrien. (Presidenten klubber.) Vi er opptatt av en sosial klimapolitikk, der vi ser folk. Hvis ikke tror jeg vi bare får masse misnøye, og det ser vi i resten av Europa.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:47:41]: Det er ikke først og fremst fallet i kvoteprisen for oljeindustrien som gjør at de har lavere pris på CO₂, det er fordi oljeindustrien har masse gratiskvoter. Norge har sikret seg 5,8 millioner tonn med CO₂-kvoter fra EU. Dette er klimakvoter som kommer fra at EUs industri har omstilt seg og kuttet utslipp. De har rustet seg for den nye tiden.

Ifølge analysebyrået Veyt har disse en verdi på 9 mrd. kr. Det er penger vi med en bedre klimapolitikk kunne brukt på å omstille norsk industri gjennom å ha auksjonert bort de kvotene og fått 9 mrd. kr. I stedet bruker vi disse kvotene på å omstille EUs industri og ruste den for den nye tiden. Gjennom regjeringens klimapolitikk risikerer vi altså å forsterke hjelpepakker til industrien i EU, framfor å bruke 9 mrd. kr til å omstille norsk industri og gjøre at folk flest kommer trygt gjennom den omstillingen vi står i. Jeg er for at det skal være enkelt for folk, men da må vi være villige til også å bruke penger i Norge, ikke i EU.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:48:45]: Jeg mener det er en helt feil framstilling av virkeligheten. Hovedutfordringen her er jo utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, f.eks. transport. I august var over 95 pst. av alle solgte nye biler i Norge nullutslippsbiler. Vi lykkes i enorm grad.

Hvis vi nå bare skulle tatt alle utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, måtte vi skrudd opp avgiftene voldsomt. Vi måtte hatt enorme krav til etterisolasjon av husene til folk, som de kanskje ikke har råd til. Den type tiltak er kjempedyre og vil ramme folk som har lavest inntekt, hardest. Det er der Senterpartiet og SV oftest ser ulikt på det. Vi er helt enige om at vi skal få ned både Norges og verdens klimagassutslipp, men vi må se folkene – hvis ikke blir det bare en backlash, et opprør mot klimapolitikken.

Det at Norge kan bidra til effektive klimagassutslipp også i andre land, er bra, for det gjør at verdens utslipp går ned. Klimaproblemet er et globalt problem. Vi må gjøre gode tiltak her, men vi må ikke gjøre det på en slik måte at det er vanlige arbeidsfolk som får den største regningen. Derfor må vi også kunne bruke de mekanismene det blir lagt opp til.

Hege Bae Nyholt (R) [10:52:25]: Jeg tror likevel vi må snakke om denne saken, for selv om Brattås barnehage er et grovt eksempel på hvordan kommersielle eiere tar ut av felleskapets midler til egen og aksjonærers vinning, er det dessverre ikke et unikt eksempel.

Da Brattås barnehage ble stengt, sto kommunen igjen med ansvaret for å finne plass til de 119 barna over natten. Blant annet ble et tomt skolebygg vurdert. I dag har kommunen overtatt driften av barnehagebygget. Den økonomiske situasjonen i barnehagen var derimot ikke oppstått over natten. Historikken var lang, og Bjarkø hadde allerede et tilbakebetalingskrav på 11 mill. kr for misbruk av kommunens og foreldrenes penger – på alt fra handel med egne selskaper, oppblåste utgifter og millionlønn til seg selv.

Hvilke verktøy tenker statsråden at kommuner i Færders situasjon burde hatt for å unngå å komme i denne situasjonen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:53:19]: Nå pågår det gode samtaler rundt en helt ny lov knyttet til finansiering og styring av barnehagesektoren. Akkurat disse tilfellene er tilfeller det er viktig å ta inn over seg i de diskusjonene man nå står overfor i de partiene som har gitt uttrykk for at de samles om en felles tilnærming til en ny lov. Jeg imøteser resultatet av den dialogen.

Som jeg også sa tidligere, kan en sånn plutselig nedleggelse innebære stor usikkerhet for mange barn og foreldre. Det er viktig at man tar inn over seg at barnehagedrift fortsatt skal finansieres av det offentlige. Det at man faktisk er sikker på at de pengene går til ungene, er utrolig viktig. Det er derfor vi har denne loven under arbeid.

Hege Bae Nyholt (R) [10:54:16]: De pengene Udir mener at eieren av Brattås barnehage har beriket seg på, kommer som sagt fra skattebetalernes og foreldrenes lommer. Samtidig er det barna som virkelig betaler prisen.

Bemanning er den største og viktigste innsatsfaktoren i barnehagen. Det er det som er grunnmuren i hverdagen. I dag er det rød dag. Ansatte i barnehagen, foreldre til barnehagebarn og folk som bryr seg om barnehagen, kler seg i rødt – nettopp fordi bemanningen i barnehagen er så dårlig og har vært det over lang tid. Altfor få folk smøres utover altfor lange dager. Hva vil statsråden si til foreldrene i foreldreopprøret og alle foreldrene som har engasjert seg for bedre bemanning i barnehagen den siste måneden?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:55:02]: Denne saken og flere saker de siste årene viser viktigheten av at vi faktisk sikrer og har mekanismer for å sikre at offentlige penger, foreldrebetaling og skattebetalernes penger faktisk går til drift av barnehager og omsorg for ungene, sånn de skal. Det viser faktisk hvor viktig og overmodent det er at vi lander en ny lov knyttet til dette.

Når det gjelder bemanningen i barnehagen, jobber regjeringen langs flere spor. Det er allerede inne en styrking i neste års budsjett knyttet til bemanning i barnehagen over de frie inntektene til kommunene. Det er viktig. Direktoratet ser også på å utarbeide nye veiledere knyttet til hva som er forsvarlig bemanning, for å være sikker på at en faktisk har forsvarlig bemanning gjennom dagen i barnehagene.

Hege Bae Nyholt (R) [10:55:50]: De siste årene har vist at nettopp penger bevilget til barnehager, ikke har gått til barnehager. De elleve millionene i eksempelet Brattås barnehage kunne ført til mye bemanning, vikarer ved fravær og kanskje til og med toppet bemanning. Siden 2018 har over 18 mrd. kr blitt tappet ut av barnehagesektoren. Det er mye bemanning.

Forstår jeg statsråden riktig nå, altså at hun vil sørge for at kommende lov vil sikre at nettopp penger bevilget til barnehage skal gå til barnehage – til sandkassesand, til flere ansatte på jobb og til vikarer ved sykdom? Er det riktig forstått?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:56:33]: Jeg deler representantens engasjement i denne saken, og derfor er det så viktig at vi faktisk lander denne loven, som har hatt mange utredninger bak seg gjennom minst syv år. Det er utrolig viktig at vi lander dette, for det har vært for mange eksempler der vi ser at store beløp faktisk ikke blir brukt til omsorg til ungene, til bemanning til ungene, til utstyr til ungene i barnehagen. Det må vi sørge for at vi får på plass, og derfor må vi få landet denne loven.

Guri Melby (V) [10:57:18]: Som forrige spørrer vektla, er det i dag et tydelig uttrykk for et foreldreopprør knyttet til bemanningssituasjonen i barnehagene. Kunnskapsministeren har også tidligere pekt på bemanningssituasjonen som en av grunnene til at man ikke sikrer et mer løpende barnehageopptak. Jeg er medlem av en del mammagrupper på Facebook, og noe som skjer hver høst, er at alle de som ikke har barnehageplass i desember, januar og februar, og som har barn som er blitt store, og de ikke lenger har foreldrepermisjon, blir fortvilet og ikke aner hvordan de skal løse situasjonen. De ender ofte opp med ulønnet permisjon og taper flere hundretusen fordi barna deres ikke får barnehageplass. Statsråd Kari Nessa Nordtun viser til 250 mill. kr i økte overføringer til kommunene som en løsning på bemanningssituasjonen.

Spørsmålet mitt til kunnskapsministeren er: Kan hun garantere at disse pengene vil bidra til økt bemanning i barnehager, og vil hun nå vurdere å gi desemberbarna plass i barnehage?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:58:21]: Først vil jeg si at jeg har stor sympati med de foreldrene som står i den situasjonen, og som har desemberbarn, januarbarn, februarbarn, marsbarn, aprilbarn, osv. Det er en krevende situasjon der og da. Jeg har stått i den situasjonen flere ganger selv, med barn som er født til såkalt feil tid på året. Så det har jeg veldig stor sympati for. Men det bekymrer meg at det er mange barnehager som sliter med bemanningsutfordringer og høyt sykefravær.

Det er viktig å si at det også er et eieransvar å sørge for at det er nok ansatte på jobb til enhver tid, for å sikre at vi har en forsvarlig bemanning, og at den er tilstrekkelig gjennom dagen. Jeg forventer at både kommunene og de private barnehagene sørger for at barnehagene oppfyller lovens minstekrav om tilstrekkelig bemanning, og at det settes inn vikarer ved behov.

Regjeringen har, som representanten Melby sa, og som jeg også sa tidligere, bevilget 250 mill. kr i økning i frie inntekter, som er begrunnet med å styrke bemanningen i barnehagene. Vi har også en innsats som er knyttet til de spesielt levekårsutsatte områdene.

Mari Holm Lønseth (H) [11:03:26]: Det skulle bare mangle at ikke regjeringen sørget for en videreføring og en liten styrking av politibudsjettene etter at man i tre år har sørget for at det har blitt flere hundre færre politifolk i politidistriktene, noe som har bidratt til at vi har fått færre forebyggende avdelinger, og at ungdomskriminaliteten øker.

Det er fascinerende: Finansministeren sier nå at det er tydelige prioriteringer i dette budsjettet. Det virker da som det er en tydelig prioritering å velge å fjerne det nasjonale exitprogrammet, som kunne bidratt til at vi fikk brutt opp og faktisk knust noen av disse gjengene, noe regjeringen og finansministeren snakker mye om, men tydeligvis ikke leverer noe for. Jeg opplever at finansministeren kom med mange ord i sin innledning, men spørsmålet mitt var om han mener at et kutt i det nasjonale exitprogrammet – avhopperprogrammet – bidrar til å bekjempe alvorlig kriminalitet. Det vil jeg gjerne ha et svar på.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:04:25]: Der svarte jeg at når det gjelder de helt konkrete enkelttiltakene og hvordan vi bruker de midlene mest effektivt, må det tas med justisministeren. Vi har økt bevilgningene til forebyggende tiltak med over 400 mill. kr. Akkurat hvordan vi skal bruke de 405 mill. kr, får man ta med de ansvarlige statsrådene, men vi som regjering setter av mer ressurser og skal bruke dem mest mulig effektivt og tryggest mulig.

I tillegg til det vi gjør for å styrke politi, finanstilsyn, tollvesen og lovverk, styrker vi også soningskapasiteten. Målet er at det skal bli flerdoblet soningskapasitet i norske ungdomsfengsler, og vi skal ha et hurtigløp i domstolene. Vi har også satt i gang et arbeid som forrige regjering med Høyre og Fremskrittspartiet ikke gjorde, med tiltak for dem som er under 15 år, med nasjonale trygghetshus. Det er en sum av tiltak vi nå gjør.

Det må være et paradoks – når Høyre er så høye og mørke – at da vi kom inn i regjering, økte vi politibudsjettene kontra det forslaget som forelå fra Høyres justisminister, for det var for dårlig. Mange av sektorene har blitt rammet av de harde ABE-kuttene som Høyre sto i spissen for.

Mari Holm Lønseth (H) [11:05:31]: Da må jo finansministeren selv synes at det er fryktelig dårlig, når han har presentert statsbudsjett etter statsbudsjett som gjør at vi faktisk har færre politifolk i gatene sammenlignet med da finansministeren tok over Finansdepartementet.

Det er altså finansministeren som har ansvaret for statsbudsjettet og de prioriteringene som gjøres. Det å skyve fagstatsrådene foran seg synes jeg heller ikke er særlig realt. Det er jo en realitet at finansministeren har funnet rom til mange andre prioriteringer på justisfeltet som ikke nødvendigvis bidrar til å bekjempe den kriminaliteten vi ser. For eksempel er det bare i løpet av de siste ukene åpnet fire nye politikontorer som skal ha åpent fire–fem timer to ganger i uken. Det er ikke det at vi har politikontorer som har åpent mellom kl. 10 og 14 to dager i uken, som løser de store utfordringene vi ser med ungdomskriminalitet, overgrep mot barn eller kriminelle nettverk.

Hvorfor er det sånn at finansministeren finner penger til å opprette disse politikontorene, som ikke bekjemper denne formen for kriminalitet, framfor å prioritere exitprogrammet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:06:35]: Her er det en forvridning. Poenget er at vi øker pengebruken på forebyggende tiltak for ungdom kraftig. Det er mye mer penger nå enn det har vært.

Så skal selvfølgelig ulike statsråder vurdere akkurat hvilke programmer som er best. Potten er større. Justiskomiteen kan diskutere hvilke tiltak den mener er best. Det er mer penger til det. Hvis en begynner å se på de siste ukene: Jeg har vært med på én åpning den siste uken, og det var ved en ny bedragerienhet på Gjøvik. Der er det nå over 20 stykker i en helt ny, slagkraftig enhet som skal gå etter bedrageri. En annen stor enhet, som ble markert for to uker siden, er det nye polititjenestestedet på Magnormoen på grensen mellom Norge og Sverige, nettopp for at vi skal gå mer etter svenske gjenger og ta dem. Videre er det det nye polititjenestestedet her på Mortensrud, fordi man ønsker å ha mer tilstedeværelse.

Det er lurt å ha politi som kjenner lokale forhold, men det er også lurt å ha den typen spissede enheter som f.eks. den nye bedragerienheten i Økokrim – som ikke Høyre fikk på plass – som nå er der, som jobber, og som tar kriminelle målrettet og konkret. Det er flere ansatte i politiet i dag enn da Høyre gikk ut av regjeringskontorene, og det kommer til å bli enda flere til neste år.

Himanshu Gulati (FrP) [11:11:29]: Det er ikke bare i barnehagesektoren vi ser nedleggelser. I Innlandet fylke har Arbeiderpartiet og Høyre gått sammen om nedleggelse av to videregående skoler og fire skolesteder. I den sammenheng har justisminister Emilie Enger Mehl – som jo også er fra fylket – sagt følgende til NRK:

«At Arbeiderpartiets fylkesordfører Thomas Breen vil prostituere seg for å få makt sammen med Høyre på denne måten, det syns jeg er vanvittig.»

Jeg vil i den sammenhengen spørre kunnskapsministeren om hva hun synes om at fylket sparer på den måten – ved å legge ned skoler, som det her gjøres i Innlandet – og hva hun synes om ordbruken til sin statsrådskollega i denne saken.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:12:12]: Vi vet jo at fylkeskommunene med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett faktisk ville fått færre oppgaver og midler enn det de har i dag. Der ligger det inne et kutt på 1,2 mrd. kr, hvis jeg har lest riktig. Det betyr helt klart kutt i fylkeskommunene og tilbudet de gir i dag. Det måtte jo blitt tatt fra en plass, selv om man vil legge det ned.

Når det gjelder skolestrukturer i Norge, er det Stortinget som har bestemt at det er de lokale folkevalgte – fylkestingspolitikerne våre og kommunepolitikerne våre – som faktisk skal ta de beslutningene. Jeg ønsker ikke en statlig detaljstyring av skolestrukturen i landet vårt.

Margret Hagerup (H) [11:16:40]: Jeg hører statsråden snakke om signaler, men en kommer ikke med en tidfesting, og det er ingen tvil om at dette har tatt lang tid. Tonje Brenna ga i 2022 et oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å utrede spørsmål knyttet til fravær i skolen. I april 2023 slo Fafo fast at forskningen på fravær preges av mangelfull statistikk, og at det bør innføres en nasjonal oversikt over fravær på alle trinn. Vi har etterspurt dette i flere år nå. I februar svarte ministeren at Utdanningsdirektoratet leverte sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet i oktober 2023, der de primært anbefaler et fraværsregister, og samme måned gikk Elise Waagen hardt ut i flere medier og sa at det ikke var noen grunn til å somle med å iverksette dette. Det er ett år siden nå. Stadig flere pulter står tomme, og dette er ennå ikke på plass. I min verden er det mye verre enn å somle, det er jo rett og slett å sove på sin vakt. Det er langt på overtid at dette kommer på plass. Hvorfor er ikke statsråden våken og gjør jobben sin?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:17:41]: Representanten snakker om at det gis signaler, men jeg vil jo langt på vei si at vi faktisk handler. Jeg vet ikke om representanten har fått med seg at departementet akkurat nå i disse dager har sendt på høring et forslag om å opprette nasjonale individregistre med informasjon om barn i barnehage og skole. Ifølge forslaget skal fraværsregistre og data fra de skoleadministrative systemene tas inn i register for grunnskoleopplæring. I alle dager – det ligger der ute. Vi ønsker innspill fra hele landet på hvordan dette kan innrettes best mulig. Det er vi fullt i gang med fordi vi ønsker at det skal gjennomføres så fort som overhodet mulig.

Margret Hagerup (H) [11:18:19]: Det er altså ett år siden Kunnskapsdepartementet fikk i anbefaling at de måtte lage et nasjonalt fraværsregister. Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet sa for ett år siden at dette haster, og at vi må få det på plass tidligere. I dag sier direktøren i Utdanningsdirektoratet til Aftenposten at et nytt fraværsregistreringssystem som er ute på høring, kan gjøre det lettere å få oversikt over fraværet og hvilke tiltak som må settes inn.

Ministeren har snakket mye. En har sendt noe på høring ett år etter at en var tydelig på at dette trengs. Høyre har etterspurt det i snart tre år. Spørsmålet er jo heller når dette systemet kommer på plass, ikke når det er sendt på høring. Når kan en faktisk få et system der kommunene kan registrere fraværet og sette inn målrettede tiltak for å ta tak i det?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:19:08]: Heldigvis er demokratiet vårt sånn at ting må sendes på høring for at det faktisk skal bli vedtatt. Vi er nå godt i rute for å få til det som representanten etterspør.

Jeg er også utålmodig på vegne av sektoren, men vi må ikke lure oss selv. Vi må ikke tro at et fraværsregister fikser alle problemer i denne saken. Vi er nødt til å jobbe parallelt med dette. Vi er nødt til å ha bedre håndtering av det bekymringsfulle fraværet når det faktisk inntreffer – hvordan man er tidlig på og tett på fra skolenes side, og hvordan man har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Det er kjempeviktig å være tidlig ute og være nær når dette holder på å skje. Ikke minst er det viktig at man faktisk er på når elevene opplever dette, at man er på og ser om det er faglige innspill en kan komme med, eller sosiale utfordringer på skolen som kan løses. Det er det aller, aller viktigste. Et register løser ikke så mye fra det ene til det andre, men i det langsiktige løpet kan det bidra til å skaffe informasjon, sånn at vi kan få mest mulig treffsikre og riktige tiltak og riktig ressursbruk i skolen.

Margret Hagerup (H) [11:20:11]: Jeg synes dette er oppsiktsvekkende – vi har stått i denne salen, vi har vært i debattstudioer og diskutert dette ganske mange ganger, og regjeringen sleper bena etter seg. I mai 2023 sa Tonje Brenna at en var opptatt av at en ikke skulle innføre nye rapporteringskrav i skolen om det ikke var strengt nødvendig, og at en hadde tenkt på dette ganske lenge. En har altså brukt ett år på å bestemme seg for om en skal sende dette ut på høring. Jeg har full respekt for at ting skal høres, men en kunne sendt dette på høring for et år siden, eller for to år siden, og en kunne tatt tak i dette da en begynte å etterspørre det. Spørsmålet blir: Hvorfor har ikke ministeren prioritert dette, for en har vært ganske ivrig på en del andre anbefalinger? Hvorfor har en ikke prioritert å få en oversikt over hvor mange elever som er borte fra skolen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:20:56]: Det er, som sagt, viktig å jobbe parallelt langs flere spor for å få ned dette fraværet. Det er ikke et særnorsk problem – det er et internasjonalt problem. Det viktigste nå er å se framover, og det håper jeg representanten vil bruke tiden sin på. Dette er faktisk på høring, og vi ønsker innspill. Vi ønsker å vedta det, men det er komplisert. Det utfordrer muligens ressursbruken i kommunene – det må vi undersøke – ikke minst når det gjelder personvern og sensitive opplysninger og hvordan det kan påvirke i denne saken. Det er vi nødt til å ta på alvor, og vi må gjøre et skikkelig arbeid. Det er nå gjort, og det er ute på høring. Jeg ser fram til innspillene og håper representanten og partiet kan være konstruktive i de videre diskusjonene.