Møte tirsdag den 15. oktober 2024

Meld feil

Møte tirsdag den 15. oktober 2024

Formalia

President: Morten Wold

Presidenten [10:00:03]: Representanten Bjørnar Skjæran, som har vært permittert, har igjen tatt sete.

Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete:

For Vest-Agder: Alf Erik Bergstøl Andersen
For Akershus: Tobias Hangaard Linge
For Finnmark: Heidi Anita Lindkvist Holmgren
For Hordaland: Stig Atle Abrahamsen
For Møre og Romsdal: Kim Thoresen
For Sør-Trøndelag: Geir Arild Espnes

Fra Senterpartiets stortingsgruppe foreligger søknad om permisjon etter Stortingets forretningsorden § 5 annet punktum for representanten Jenny Klinge fra og med 15. oktober og inntil videre.

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

Søknaden behandles straks og innvilges.
Vararepresentanten Per Ivar Lied innkalles for å møte i permisjonstiden.

Presidenten [10:00:47]: Per Ivar Lied er til stede og vil ta sete.

Sak nr. 1 [10:01:01]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2025 (Innst. 1 S (2024–2025))

Presidenten [10:01:13]: Ingen har bedt om ordet.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 2 [10:01:17]

Interpellasjon fra representanten Alfred Jens Bjørlo til næringsministeren:

«EU-kommisjonen fekk nyleg overlevert Draghi-rapporten, som slår alarm om Europa si manglande konkurransekraft og innovasjonsevne samanlikna med Kina og USA. Rapporten foreslår felles strategiar på EU-nivå for å møte dette, mellom anna ei kraftig auka satsing på forsking og utvikling innan nøkkelteknologiar (KI, bioteknologi, kvanteteknologi osv.).

Meiner statsråden Draghi-rapporten er relevant for Noreg, og kva følger bør rapporten få for prioritering av og langsiktig satsing på forsking og utvikling innan nøkkelteknologiar i Noreg?»

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:02:04]: Det denne interpellasjonen handlar om, er altså Draghi-rapporten, som EU-kommisjonen nyleg fekk overlevert, og som kort oppsummert slår alarm om den manglande konkurransekrafta og innovasjonsevna til Europa samanlikna med spesielt Kina og USA.

Bakgrunnen, kort forklart: USA, Kina og mange andre asiatiske land ligg no langt over Europa i investeringsnivå til forsking, og gapet aukar. Kina har på berre ti år dobla andelen av ungdom som tek høgare utdanning, frå 30 pst til 60 pst., og lanserte nyleg ein plan for å gjere Kina til det dei kalla «leading education center with global influence». Merk: Land som Kina set ikkje forsking og høgare utdanning opp som ein salderingspost til fordel for forsvarsinvesteringar, dei gjer begge delar fordi dette heng nært i lag for dei. Det handlar om kven som skal ha det teknologiske overtaket i verda, og også om kvar næringslivet i framtida skal blomstre og vekse. I ei verd med aukande rivalisering mellom demokrati og diktatur blir kunnskap og kompetanse like viktig som våpen og militærmakt i kappløpet om makt over verdsordenen. I ei verd der nye, raskt framveksande og samfunnsomformande teknologiar som kunstig intelligens, kvanteteknologi og bioteknologi er drivarane for utvikling, betyr det noko kvar dei nye bedriftene blir skapte, kvar talenta søkjer seg til, og kva spelereglar som skal gjelde. Det er dette Mario Draghi kallar ei eksistensiell utfordring for Europa. Det er dette som gjer at Draghi-rapporten no tilrår ei kraftig opptrapping av satsinga på forsking, på brei front i alle EU-land. Det er det som gjer at Draghi-rapporten tilrår fleire og meir systematiske koplingar mellom akademia og næringslivet, tettare kopling mellom utdannings- og forskingspolitikk, næringspolitikk og sikkerheitspolitikk, og også ein meir koordinert og felles nærings- og konkurransepolitikk i EU.

Til den som måtte tru at dette berre er fine ord på eit papir som vil støve ned på ei hylle i Brussel-byråkratiet – som vi vel alle kan vere einige om er stort nok, uansett om vi er tilhengjarar eller motstandarar av EU – tru om igjen. Den svenske regjeringa varsla nyleg at dei vil auke forskings- og innovasjonsbudsjettet kraftig kvart år dei neste fire åra og kome opp på eit nivå i 2028 som er 6,5 mrd. svenske kroner høgare enn no. Finland er i gang med eit tilsvarande løft og skal no løfte forskingsinnsatsen opp til 4 pst. av BNP og sørgje for ein massiv auke i utdanning av ungdom og av doktorgradar. Tyskland lanserte førre månad eit nytt initiativ for å reise 12 mrd. euro i risikokapital til rask skalering av nye teknologibedrifter, og den nye EU-kommisjonen er rigga målretta for å følgje opp Draghi-kommisjonen sin rapport, m.a. med ein ny kommissærpost for «startups, research and innovation», altså gründerbedrifter, forsking og innovasjon. Slik kunne eg ha halde fram, men poenget bør vere tydeleg: Resten av Europa vaknar no. Noreg har ikkje vakna enno.

I Noreg står ungdom i kø for å ta teknologiutdanning, men studieplassane som skal matche interessa, finst ikkje. I Noreg er forskingsfinansiering for tida ein salderingspost i statsbudsjetta. Diskusjonen som no går føre seg etter framlegginga av neste års statsbudsjett, handlar ikkje om kor stor veksten blir, men om det er ein reell nedgang i løyvingane til universitet og forsking, eller om det berre er eit teknisk grep og at dei i realiteten står ca. på staden kvil. I Noreg er vi snart den siste skansen i Europa som enno har særskatt på nasjonalt eigarskap av bedrifter versus utanlandsk eigarskap, ein særskatt som er dobla av dagens regjering på tre år. Vi har fått ein skattepolitikk som først jagar nye teknologiselskap og investorar ut av landet gjennom skjerpa skattlegging og fiendtleg retorikk, for deretter å prøve å sperre dei inne gjennom ein ny exitskatt med tilbakeverkande kraft, med eit stadig veksande gründeropprør landet rundt som resultat. Noreg fall nyleg ut av topp 20-lista over verdas mest innovative land. Sist veke kom den årlege rangeringa av verdas beste universitet og høgskular. Ho syner at Noreg er på jumboplassen i Norden, samtidig som stadig fleire universitet frå Kina og andre land utanfor Europa kjem inn på lista.

Kva er så svaret til regjeringa? Jo, det er at Noreg går så det susar. Investeringane er rekordhøge. Arbeidsløysa er rekordlåg. Eksporten veks. Ja, det er sant, men det fortel veldig mykje om notida – ei tid der vi lever på den siste og til alt overmål største petroleumsbølgja – og seier veldig lite om framtida. Det er framtida Draghi-rapporten handlar om, om korleis teknologi, utdanning og forsking, innovasjonspolitikk og sikkerheitspolitikk vil hengje mykje tettare saman, og om korleis vi som samfunn er nøydde til å snu oss om for å møte det. Det er temaet for interpellasjonen min her i dag.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:07:16]: Jeg vil takke interpellanten for interpellasjonen og for temaet. Jeg kan i hvert fall med en gang opplyse om og si at vi i Norge er våkne. Representanten Alfred Bjørlo spør altså om rapporten er relevant for Norge. Det er den helt åpenbart. Draghi-rapporten handler om europeisk konkurransekraft og hvordan Europa kan styrke sin globale posisjon i møte med økende konkurranse og geopolitiske utfordringer. Det er utfordringer som selvsagt også er sentrale for Norge, og som regjeringen er opptatt av.

Jeg må understreke at rapporten er ett av flere kunnskapsgrunnlag som Europas politikere og institusjoner nå kommer til å bruke som utgangspunkt for utformingen av sin politikk. Den kommende Europakommisjonen vil også legge fram sine vurderinger og forslag i tiden som kommer. Vi må selvfølgelig følge nøye med på det og på andre rapporter som påvirker politikk og ikke minst regelverksutvikling i EU framover. Vi vil selvfølgelig også koble oss på dette arbeidet i EØS-sammenheng og gjennom de kontaktflatene vi har med EU.

Flere av de utfordringene som omtales i Draghi-rapporten, er også belyst i perspektivmeldingen, som ble lagt fram i august. Der vises det også til at produktivitetsnivået i Norge er høyt sammenlignet med andre land, men at veksten i produktivitet både her hjemme og i sammenlignbare land har gått ned de siste årene. Vi må derfor fokusere sterkt på produktivitetsutviklingen framover.

Mitt utgangspunkt er klart: Norge er et land i Europa, og vi må samarbeide der vi har felles interesser med EU. Det gjelder ikke minst på områder hvor norsk næringsliv ser gode muligheter for å skape lønnsomme arbeidsplasser og utvikling av et konkurransekraftig og bærekraftig næringsliv. Som et ledd i det har regjeringen også signert strategisk industripartnerskap både med EU og med enkeltland som Tyskland, Frankrike, Sverige og Danmark, og vi har også etablert en grønn allianse mellom Norge og EU, noe som skal bidra til en felles innsats for den grønne omstillingen vi står midt oppe i.

Draghi, men også den norske regjeringen er opptatt av å avkarbonisere på en måte som også gir næringslivet bedre konkurransekraft. For å sikre det er CBAM viktig. Derfor går også regjeringen inn for at CBAM-forordningen skal innføres i Norge. Draghi er også opptatt av å redusere sårbarheter i verdikjedene. Norge har nylig signert en samarbeidsavtale med USA om kritiske mineraler. Rett etter denne interpellasjonen drar jeg til USA, hvor jeg skal møte amerikanske myndigheter og næringsliv for bl.a. å diskutere hvordan denne avtalen kan bidra til høyere arbeids- og miljøstandarder og sikkerhet i verdikjedene til kritiske mineraler.

I en urolig verden, og i en verden som stadig er i endring, er det behov for kontinuerlig å vurdere hvordan nærings- og industripolitikken kan tilpasses nye muligheter og utfordringer best mulig. Derfor har regjeringen satt i gang arbeidet med en ny industrimelding, for å få fram ny, riktig industripolitikk. I meldingen vil vi bl.a. forankre en felles forståelse av hvilke utfordringer og muligheter norsk industri står overfor.

Draghi-rapporten trekker fram kunnskap og kompetanseutvikling som vesentlige faktorer for å styrke konkurransekraften. Regjeringen har lagt fram langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som inneholder høye ambisjoner for digitalisering, datainfrastruktur og datahåndtering på områder som bl.a. kunstig intelligens, kvanteteknologi og nevroteknologi, og vi har også økt forskningsinnsatsen på feltet kunstig intelligens med minst 1 mrd. kr over de neste årene. Vi er også i gang med arbeidet med den første gründermeldingen i Norge, som jeg vet at det er mange som venter på. Vi gjør mye.

Jeg er veldig glad for at min kollega forsknings- og høyere utdanningsministeren også er til stede og kan belyse saken enda mer.

Alt dette viser at Draghi-rapporten er relevant for Norge. Regjeringen er fullt i gang med å adressere mange av de utfordringene som det pekes på, og det vil vi fortsette å gjøre, i nært samarbeid med både EU og andre land.

Statsråd Oddmund Hoel [10:12:29]: Dette hadde eg òg lyst til å vere med på som forskings- og høgare utdanningsminister. Draghi-rapporten er studert med stor interesse òg i Kunnskapsdepartementet. Her svarer næringsministeren på vegner av regjeringa, men eg vil veldig gjerne supplere med nokre ord som særskilt gjeld forsking og utvikling og høgare utdanning.

Eg konstaterer at rapporten er lesen og blir flittig kommentert og brukt i debatten om forsking og høgare utdanning av representantar frå kunnskapssektoren. Det er svært gledeleg, for det er ein rapport som fortener merksemd og debatt.

Rapporten tek, som interpellanten har sagt, til orde for ein kraftig auke i finansieringa av forsking og innovasjon og kritiserer i ganske klare ordelag det noverande rammeprogrammet til EU, Horisont Europa, for å vere for byråkratisk.

Fleire av framlegga i Draghi-rapporten er i tråd med regjeringas innspel til det neste rammeprogrammet for forsking og innovasjon, det nye FP10, og innspela våre til neste Erasmus+-program. Me er fullt med i begge delar og i det europeiske forskingsområdet. Det vil vere veldig positivt dersom EU-landa er villige til å styrkje forskingsfinansieringa, både si eiga i dei nasjonale budsjetta og det som går gjennom Det europeiske forskingsrådet og Horisont Europa. Noreg er godt rusta. Norske forskingsmiljø lukkast i stadig større grad på dei europeiske konkurransearenaane, som Horisont Europa og ERC, Det europeiske forskingsrådet.

Fleire har òg merka seg at rapporten ønskjer å styrkje grunnforskinga i Europa kraftig for å knappe inn på forspranget som USA og Kina har fått. Det er eit syn eg for min del er einig i. Her satsar regjeringa framleis tungt på grunnforskingstiltak som Senter for framifrå forsking. Det var elles noko sentrumsregjeringa i si tid tok initiativet til, då me sat i regjering saman med representanten Bjørlos parti. Me har satsa vidare på FRIPRO-ordninga, altså den forskarstyrte forskinga. Me gjekk inn med 1,6 mrd. kr ekstra for to år sidan, då Forskingsrådet var kome i eit økonomisk uføre. Me har satsa tungt på grunnforsking, og framover kjem me òg til å måtte satse tyngre på infrastruktur, som blir meir og meir kostbar for forskinga.

Når det gjeld grunnforsking, vil eg understreke at rapporten framfor alt framhevar at ein må knyte grunnforskinga ved universiteta tettare til næringslivet, til verdiskaping og til auka konkurransekraft. Her har me ein veg å gå. Norske universitet har blitt meir næringsretta. Det er ei positiv utvikling på gang, men her er det meir som må gjerast. Dette er òg snakk om eit kulturspørsmål i akademia, men me er veldig positive til det.

Noreg kjem godt ut på mange av parametrane når det gjeld offentleg finansiering av forsking og utdanning, og det bildet interpellanten har gjeve, vil eg seie krev veldig kraftige modifikasjonar.

I OECD-samanheng har me svært høg kapasitet i høgare utdanning. Det blei sagt at Kina nærmar seg 60 pst., opp frå 30 pst., av unge som tek høgare utdanning. Me er alt oppe på at 55 pst. av dei unge årskulla no tek høgare utdanning, så sannsynlegvis er me der me bør vere når det gjeld totalkapasiteten. Me skal ha folk som driv med andre ting i samfunnet òg, men me må fortsetje diskusjonen om korleis me innrettar og prioriterer innanfor høgare utdanning.

Få land bruker meir offentlege pengar enn oss på høgare utdanning og forsking. Når det gjeld den samla finansieringa av høgare utdanning, trur eg det for vår del er slik at den offentlege finansieringa utgjer den største delen av kaka i heile OECD-området. Me ligg i toppsjiktet når det gjeld kor mykje offentlege pengar me bruker både på høgare utdanning og på forsking.

Det er annleis med den private finansieringa. Den må bli betre. Difor har me i år kome med strategien for å auke næringslivets investeringar i FoU, forsking og utvikling, og ei rekkje tiltak for å styrkje forskingskompetansen og gjere verkemidla meir effektive. Der må me forsetje arbeidet med full kraft.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:17:49]: Eg takkar for svara, og eg har lyst til å gje regjeringa honnør for å stille ikkje berre med ein statsråd, men faktisk to statsrådar for å svare og delta i debatten her i dag. Det synest eg er bra, og det illustrerer nettopp det som er hovudpoenget mitt med å reise denne saka på Stortinget, nemleg at vi er nøydde til å få til meir sektoroverskridande politikkutvikling viss vi skal møte dei utfordringane som Draghi-rapporten koplar på, ikkje minst gjennom ansvarsområda til dei to statsrådane som no har hatt ordet. Det synest eg er veldig bra.

Det er òg rett, som både statsråd Myrseth og statsråd Hoel er inne på, at Draghi-rapporten ikkje akkurat er nokon hyllest av EU og måten EU har jobba med forskings- og næringspolitikk på i dag. Heller ikkje for oss er dette ein rapport som snakkar om kor fantastisk EU har jobba med desse sakene over lang tid. Tvert imot, det er ei ganske intens sjølvransaking på at her er Europa kome bakpå i forhold til utviklinga som skjer i heile verda rundt oss. Det er eigentleg det som er mitt hovudpoeng med denne interpellasjonen i dag: Den erkjenninga er no i ferd med å søkkje ned i EU, både i EU på eit overordna nivå og i mange EU-land, som dermed no gjer større konkrete grep for å endre og rigge om både sin høgare utdannings- og forskingspolitikk og sin næringspolitikk, og få dette til å hengje mykje tettare saman.

Når statsråd Myrseth snakkar om at vi er nøydde til å samarbeide meir med EU framover, og viser til at ein no etter veldig lang tid omsider har godkjent CBAM osv., er det veldig bra, men vi kjem til å måtte vere mykje tettare på i tida framover. Vi har enno eit etterslep på viktige strategiske samarbeidsområde med EU, eksempelvis energidirektiva, som vi ikkje er om bord på, og ikkje minst den store utfordringa vi har i at EU i stadig større grad jobbar med overordna strategiar som ikkje treffer rammene for og måten EØS-avtalen er sydd saman på, som handlar om enkeltdirektiv. Det har eg lyst til å utfordre statsråd Myrseth på: Korleis skal vi faktisk greie å vere tettare på i næringspolitikken når EU i større og større grad jobbar med sektorovergripande strategiar som vi må vere med på, også når dei strategisk tangerer eksempelvis sikkerheitspolitikk og andre område der vi ikkje er ein del av EUs union.

Til statsråd Hoel – eg har lyst til å utfordre, viss han skal ha ordet etterpå no òg: Kva tenkjer statsråd Hoel om den oppskaleringa Sverige og Finland no gjer på forsking kontra tempoet i den norske forskingsomstillinga?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:21:08]: Jeg synes det er veldig mange viktige og kloke betraktninger som blir tatt opp. Mye av dette er vi nok også enige om, og det er at vi må være med på den utviklingen som skjer, og ikke minst at vi må ta den utviklingen vi ser, på alvor. Det må vi selvsagt gjøre. Vi gjør veldig mye bra i Norge. Vi satser på mange, mange områder, men vi lever i den verdenen vi lever i. De tallene man ser for framtiden, også når det kommer rapporter og kunnskap på bordet, skal vi selvfølgelig ta med oss i all form for politikkutvikling.

Det er ingen tvil om at næringspolitikk og forskning og utvikling henger veldig tett sammen. Noe av det første som ble gjort idet jeg ble næringsminister, var at jeg sammen med statsråd Hoel la fram en strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling. Jeg skal ikke ta på meg æren for at den ble skrevet – det gikk jo ikke på et par dager – men den strategien er kjempeviktig. Et av hovedmålene der er ambisiøst og er også det samme som i EU, dvs. at 3 pst. av BNP skal gå til dette, og at 2 pst. av det skal være innenfor næringslivet. Det er viktig å få opp FoU i næringslivet selv, skal vi nå de målene.

Det er også viktig at vi har en aktiv næringspolitikk, og at vi har virkemidler som kan følge opp. Her er det jo ikke politisk uenighet om at man i det hele tatt skal ha politiske virkemidler, næringsvirkemidler, for at vi som fellesskap skal stille opp og bidra. Vi mener det er viktig at vi gjør nettopp det. Ta f.eks. Innovasjon Norge, hvor gründerbedrifter får god støtte. I fjor var det vel rundt 1 900 virksomheter som fikk støtte gjennom ordninger fra Innovasjon Norge, og vi har styrket de ordningene også i årets budsjett.

Vi har, som jeg har nevnt, mange viktige arbeider som skal legges fram, viktig politikk som nå utvikles, og som selvfølgelig må ses i en helhet. Det gjelder alt fra digitaliseringsstrategien, arbeidet som er på statsråd Hoel sitt felt, til det vi gjør på gründer- og industrifeltet. Vi skal legge fram en stortingsmelding om handel og den globale verdenen vi nå lever i, som også henger sammen med dette, og et veikart for teknologibasert næringsliv.

Poenget mitt er at all politikk som nå utformes, selvsagt må henge sammen. Alt henger sammen med alt, som Gro brukte å si. Ikke minst er det relevant når vi lever i en tid som nå.

Så er det ikke sånn at alle utfordringer i verden kan løses med å fjerne skatt på aksjer.

Statsråd Oddmund Hoel [10:24:14]: Eg blei direkte utfordra av representanten Bjørlo om satsingane til Finland og Sverige – og for så vidt andre europeiske land. Det er svært, svært gledeleg at det har kome så tydelege signal frå Finland og Sverige om at ein ønskjer å satse meir offentlege pengar på forsking og utvikling. Det legg me til grunn at òg blir følgt opp i dei årlege statsbudsjetta som kjem frå Sverige, Finland og dei andre.

Samtidig skal me ikkje skjemmast av den offentlege finansieringa som me i mange, mange år har brukt på norsk forsking og utvikling. Me ligg veldig høgt i OECD-samanheng på den offentlege finansieringa av forsking og utvikling, og dette har det vore tverrpolitisk einigheit om i denne salen gjennom mange år. Det skal me ikkje skjemmast over; det skal me vere stolte av. Det skal me føre vidare, og det gjer me i statsbudsjettet i år. Det har kome nokre overskrifter om ein realnedgang på nokre prosent. Då vil me understreke: Det er reint teknisk fordi kontingenten vår til Horisont Europa har gått ned av valutaårsaker og nokre BNP-justeringar, og me har gått over til ein ny budsjettmodell i Forskingsrådet. Aktiviteten i norsk forsking blir ført vidare på same høge nivå.

Der me har meir å hente, og mykje å hente, er det som næringsministeren nettopp understreka: den private finansieringa av forskinga. Der ligg me altfor lågt i OECD-samanheng og europeisk samanheng. Det er den som verkeleg må løftast. Der er me veldig godt i gang og tek nokre krafttak gjennom strategien for å auke næringslivet si finansiering av forsking og utvikling.

Eg vil òg understreke at Draghi-rapporten legg til grunn at Europa må styrkje konkurransekrafta primært mot Kina og USA. USA er vår viktigaste allierte. Storbritannia er blant våre viktigaste allierte som står utanfor EU. USA og Storbritannia er òg nokre av våre aller viktigaste forskingspartnarar. Det legg me til grunn at skal fortsetje. Me skal framleis styrkje samarbeidet med dei europeiske landa, men me skal òg gå vidare og styrkje samarbeidet med USA og Storbritannia innanfor forsking. Det er i våre nasjonale interesser og i våre sterke forskingsinteresser. Me ønskjer òg å utvikle det nordiske samarbeidet vidare. Som eit eksempel skal eg no på fredag til Göteborg på ein felles nordisk konferanse med representasjon på politisk nivå om kvanteteknologi. Me må samarbeide på ei rekkje nivå.

Rune Støstad (A) [10:27:34]: Takk til representanten Bjørlo for å ta opp et viktig tema om norsk næringsliv og vår framtidige konkurransekraft. Draghi-rapporten peker på en rekke utfordringer som også er svært relevante for Norge. Den understreker behovet for grønn omstilling og økt innovasjon og konkurransekraft i Europa. Jeg mener vi står godt rustet til å møte de utfordringene, takket være en aktiv politikk som setter folk og arbeidsplasser først.

Til tross for krevende tider med pandemi, krig i Europa og høy inflasjon går det godt i norsk næringsliv. Regjeringen har gjennom en aktiv næringspolitikk jobbet målrettet for å styrke både privat sektor og arbeidsplasser over hele landet. Det er ikke tilfeldig at det går bra. Det er resultatet av en målrettet politikk som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ført.

For å sikre framtidens arbeidsplasser satser vi på kompetansebygging, forskning, utvikling og grønne industribedrifter. Vi har lagt fram en strategi – slik vi hørte om før her – for å øke FoU- investeringene i næringslivet, med et ambisiøst mål om å nå 3 pst. av brutto nasjonalprodukt innen 2030, der 2 pst. skal komme fra næringslivet selv. Samtidig har vi lansert en digitaliseringsstrategi som skal styrke både offentlig og privat sektor. Det handler om å øke innovasjonskraften og sikre et konkurransedyktig næringsliv.

Draghi-rapporten understreker viktigheten av en aktiv næringspolitikk, noe som er helt i tråd med regjeringens politikk. Vi har lenge sett verdien av en sterk, aktiv stat som legger til rette for grønn omstilling og økt konkurransekraft, og det er nettopp det vi leverer på nå.

Norge har en unik posisjon i Europa når det gjelder tilgang til kritiske ressurser som mineraler. Regjeringen har inngått viktige handelsavtaler med USA, EU og India som sikrer viktige verdikjeder for Europa. Vi er i gang med en offensiv mineralstrategi som skal styrke Norges posisjon og bidra til det grønne skiftet. Samtidig skal vi fortsette arbeidet med å ivareta norske arbeidsplasser i den omstillingen vi står framfor.

Norge er ved et vendepunkt, og prisveksten ser ut til å dempe seg. Samtidig har vi klart å holde sysselsettingen høy. 145 000 flere har kommet i arbeid siden vi kom i regjering, og de aller fleste i privat sektor. Vi har også klart noe som veldig få andre land kan skilte med, nemlig å holde arbeidsledigheten på et lavt nivå. Vår regjering har lagt vekt på trygg økonomisk styring for å få oss gjennom tøffe tider, for å sikre velferden og for å sikre at folk har en jobb å gå til. Veldig mye tyder på at denne politikken fungerer godt – en politikk som bidrar til å holde folk i arbeid, til flere arbeidsplasser og til en mer rettferdig fordeling som reduserer forskjeller mellom folk.

Helt i tråd med Draghi-rapporten skal vi fortsette å føre en aktiv næringspolitikk der staten har en aktiv rolle. Vi må fortsette å jobbe for å gjøre oss mindre avhengig av eksterne aktører som Kina, for viktige råvarer som mineraler. Næringsministeren er godt i gang med en egen industrimelding. Snart legger hun også fram Norges første gründermelding, som vi har store forventninger til.

Jobb til alle vil alltid være Arbeiderpartiets viktigste sak. Lønnsomme arbeidsplasser over hele landet er fundamentet for vår felles velferdsstat. Draghi-rapporten er relevant for Norge. Som vi hører fra næringsministeren, har regjeringen allerede tatt tak i mange av de utfordringene det blir pekt på.

Kari-Anne Jønnes (H) [10:32:15]: Takk til interpellanten for å sette et viktig tema på dagsordenen.

Norge er et lite land. Vi har mange fantastiske kunnskapsmiljøer, og vi har noen verdensledende. Som et lite land er vi sårbare. Vi må sørge for å bli best på noen områder, det er vi helt avhengig av. Vi må ha kritisk viktig kompetanse i Norge, men det er i samarbeid med EU vi kan sikre vår konkurransekraft og innovasjonsevne på mange områder.

Det er mulig å ha høye ambisjoner for forskning og høyere utdanning også i tider med stramme offentlige budsjetter. Det er viktigere enn noen gang, men det krever en regjering som evner å prioritere spiss, ikke bare bredde.

Vi ser at landene vi liker å sammenligne oss med, prioriterer forskning og kunnskap høyt. Norge vil sakke akterut som nasjon dersom vi ikke prioriterer forskning høyt nok. Det er forskning som skal gjøre det mulig for oss å dra nytte av våre naturgitte fortrinn, og det er forskning som skal gjøre det mulig for det internasjonalt konkurranseutsatte private næringslivet å fortsatt ha store industribedrifter i Norge.

Det er på tide å ta inn over seg konsekvensene av å nedprioritere kunnskap og forskning. Det konkurranseutsatte private næringslivet i Norge overlever bare fordi de er best. OECDs rapport viser fallende produktivitetsvekst i Norge. Nylig falt Norge til 21. plass på Global Innovation Index. Til sammenligning er Sverige på andreplass. Da trenger vi en regjering som tar næringslivet på alvor, og som prioriterer internasjonalt samarbeid høyt.

Det siste norsk næringsliv trenger, er skatter og avgifter som begrenser muligheten. Som politikere er det vår oppgave å legge til rette for at så mye som mulig av kunnskapen og forskningen vi har her i landet, kan omsettes til verdiskaping. Da kan vi ikke ha skatter som gjør det vanskelig å være gründer i Norge. Det betyr jo at vi bidrar helt fram til kunnskap, forskning og kompetanse er gryteklare næringsprosjekter – for så å bidra til at næringsutviklingen skjer et annet sted, et sted der det faktisk lønner seg. Det vil tappe Norge for folk, kunnskap, jobber og skatteinntekter. Det vil bidra til å begrense muligheten for ringvirkning og samskaping, for videre forskning og nye ideer.

Når landene rundt oss styrker forskningen og aktivt legger til rette for næringsutvikling og gründerskap, må vi følge med. Vi må henge med i den internasjonale utviklingen. Da blir prioritering viktigere enn det har vært tidligere. Vi kan ikke lenger investere like mye i alt. Nye initiativ kan ikke alltid følges av nye bevilgninger. Vi må i fellesskap være villig til å være tydelige på hva som er viktig, og hva vi kan gjøre mindre av.

Det å omsette forskning til verdiskaping er noe av det viktigste vi kan bidra til. I tillegg må vi prioritere å løfte norsk forskning og våre fremste kunnskapsmiljøer.

På rangeringer over internasjonalt anerkjente universiteter vokser Kina, Korea og India fram i hurtig tempo, og Japan har vært der lenge. Tyngdepunktet i verden endrer seg.

Norske forskningsmiljøer har en helt sentral rolle i å balansere tyngdepunktet på en god måte. Blant annet derfor er Høyre så tydelig på at vi ikke kan akseptere at forskningsmiljøene våre forvitrer. Vi må kraftsamle. Når tyngdepunktet endrer seg så tydelig som vi ser nå, bekrefter det betydningen av internasjonalt samarbeid for Norge. Vi må samarbeide nordisk og sammen sørge for å utvikle våre naturlige fortrinn og sterke fagmiljøer. Det er ikke folk nok til å utvikle parallelle kompetansemiljøer innenfor alle fagområder.

Vi må styrke vårt samarbeid med EU på så mange områder som mulig. Som nasjon er vi helt avhengig av tett samarbeid med EU på forsknings- og kunnskapsområdet. Norske forskningsmiljøer har hentet hjem EU-midler på et langt høyere nivå enn norske politikere hadde ambisjoner om. Det er derfor viktig å heve ambisjonsnivået og å investere i EU-programmene.

Svaret på om Draghi-rapporten er relevant for Norge, er derfor utvilsomt ja. Vi vil sakke akterut som nasjon om vi ikke evner å ta den på alvor. Forskning, gründerskap og næringsutvikling krever langsiktige og forutsigbare rammer, og det krever politikere som peker retning for deler av forskningen, men som er tydelige på at fri forskning er like viktig som før, for at vi skal løse utfordringene vi ikke kjenner ennå.

Det krever stor satsning på og nært samarbeid med EU. Den kunnskapen vi ikke kan ha i eget land, må vi sørge for at vi kan samarbeide om med våre gode naboer.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:37:16]: Det kommer mange viktige rapporter for tiden. Både Draghi-rapporten og Letta-rapporten, som kom noen uker før, og som handler om utviklingen i det indre markedet, er eksempler på det. Begge rapportene, og for så vidt også den generelle utviklingen i Europa, er viktige, uavhengig av hva man måtte mene om norsk EU-medlemskap. Også for oss som er ambivalente, er dette en viktig rapport og en viktig debatt, for den handler om hvordan vår verdensdel skal og bør utvikle seg de neste generasjonene. Europa er vår verdensdel, enten vi er medlem av EU eller ikke.

Direkte oversatt og uten alt snikksnakket – beklager den uparlamentariske språkbruken – så sier rapporten egentlig at Europa er dritten i midten mellom stormaktene Kina og USA, som står for litt forskjellige systemer og levesett, men som definitivt er de to store økonomiske stormaktene i verden.

Rapporten sier at den største utfordringen er å lukke innovasjonsgapet. De fleste komiteer og representanter på Stortinget er i USA kanskje én gang i perioden, og vi kan ikke unngå å bli imponert over den skaperkraften, entreprenørskapsånden, innovasjonsgleden og verdiskapingen som skjer i det landet. Til tross for alle problemene vi leser om og ser på nyhetene i forbindelse med det forestående valget i USA, er de fremst i verden på akkurat dette. Europa henger langt etter, dessverre.

Fire av de femti største tek-selskapene i verden er europeiske. Det er under 10 pst. Til tross for vår velstand og vår utvikling de siste hundre årene evner vi ikke å få fram de nye, store vinnerne blant selskapene i verden. Produktiviteten i Europa stopper opp, mens den har holdt større fart i USA. USA bruker bl.a. dobbelt så mye på forskning og utvikling innenfor kunstig intelligens som det Europa gjør. Der Europa er aller mest opptatt av reguleringer, er USA aller mest opptatt av utvikling. Dette er ikke mine ord, men Draghi sine ord.

Da jeg kom inn på Stortinget for en del år siden, ble vi fortalt av mange ulike miljøer, både her hjemme og ute, at USA kom til å få trøbbel på mange fronter fordi middelklassen ikke hadde hatt reallønnsvekst på mange tiår. Ifølge Draghi-rapporten har disponibel inntekt siden år 2000 vokst dobbelt så mye i USA som i EU. Vi europeere er fullstendig fraløpt.

Så er spørsmålet: Hva er løsningen? Draghi trekker opp noen linjer. Det første er å ikke smøre tynt utover. Vi må satse på det som vi vet fungerer, f.eks. MNT-fagene, matematikk, naturfag og teknologi. Vi må også satse på IKT og muliggjørende teknologier.

Mange av de samme problemene som Europa har, har også Norge. Siden forsknings- og høyere utdanningsministeren også er her, kan det jo være verdt å diskutere og tenke over, også for oss i Norge: Hvor mange greskmiljøer skal norske universiteter ha? Hvor mange tverrfaglige kjønnsforskningsmiljøer trenger vi ved norske universiteter? Vi må også kraftsamle innsatsen vår. For noen år siden hadde vi noe som het SAK-strategien i høyere utdanning – samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Jeg tror vi må tilbake dit for å få til den kraftsamlingen som trengs.

Draghi foreslår å doble det neste forsknings- og innovasjonsprogrammet i EU, det 10. rammeprogrammet, fra 100 til 200 mrd. euro. Det er sannsynligvis veldig lurt, og Norge må være med. Draghi sier videre at man må satse mer på ERC, Det europeiske forskningsrådet. De beste miljøene i Europa må altså styrkes. De verdensledende miljøene, fremragende institusjoner og fremragende forskning må honoreres i større grad enn det man gjør i dag. Igjen: Vi smører for tynt utover.

Selv om jeg mistenker at Venstre og representanten Bjørlo har en baktanke med denne interpellasjonen – å knytte det enda mer til et eventuelt norsk EU-medlemskap – er min oppfordring til hele det politiske spekteret, uavhengig av hva man måtte mene om norsk EU-medlemskap, at dette er viktige debatter vi må ta uansett. Dette kommer til å være viktig for Norge og Europa uavhengig av vår tilknytningsform til EU. Dette handler om framtiden til ikke bare Europa, men også til Norge.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:42:26]: Først: Takk til representanten Bjørlo for å løfte debatten. Jeg er enig med forrige taler i at dette er en veldig viktig debatt for Norge, men mener at den ikke kan holdes uavhengig av et spørsmål om vår tilknytning til EU, for det er nettopp det som er kjernen her.

Jeg ønsker å understreke følgende: Norge, norsk industri og norske arbeidsplasser over hele landet er helt avhengig av at det europeiske fellesskapet, og deres 27 medlemsland, lykkes, for det er vårt nærmeste og viktigste marked. Det er en grunn til at Norge er med i EØS-samarbeidet. Det er en grunn til at all erfaring med og alle evalueringer av dette samarbeidet viser at mulighetene EØS-avtalen skaper for Norge, gir oss større økonomisk vekst og velferdsutvikling enn vi ville hatt om vi sto utenfor.

Likevel vil en regjeringspartner si opp Norges viktigste avtale. Da er det ikke betryggende å høre næringsministeren si at regjeringen er våken og følger nøye med. Det vil ikke holde over tid når EU nå går i gang med sine ambisiøse planer for fortsatt grønn omstilling, med styrking av både produktivitet og konkurransekraft som mål.

De investeringene og den regelverksutviklingen som Draghi foreslår i sin rapport, og som mest sannsynlig kommer tilbake i en modifisert form, vil Norge nå stå utenfor. Selv om vi knytter oss til de programmene som nå utgjør mer enn 100 tilleggsavtaler Norge må ha for å henge med og sikre våre interesser, er det ikke nok. Skal dette europeiske samarbeidet lykkes, må de europeiske landene samarbeide tettere og mer langsiktig, og det står Norge utenfor.

Da finanskomiteen nylig besøkte Singapore, ble vi utfordret i fire ulike møter med både norske eksportbedrifter og singaporske miljøer på hvordan Norge ville delta for å følge opp og være en del av framtidens Europa, nettopp på bakgrunn av Draghi-rapporten. Det var det egentlig ingen i komiteen som kunne svare godt på, men jeg skjønner at vi burde ha sagt at vi er våkne og vil følge med.

Litt av bakgrunnen for hvorfor Singapore er opptatt av EU, er at det europeiske fellesskapet nå er en trygg havn i en urolig verden, der økende polarisering, regionalisering og proteksjonisme og handelskrig setter små land som Norge og Singapore i skvis. Jeg tror ingen der ville ha tatt ordene om at Europa og EU er «dritten i midten» i sin munn. Tvert imot ser de på EU som det trygge fellesskapet av liberale demokratier som det fortsatt er godt å samarbeide med. Det er en grunn til at når Singapore innfører en grønn taksonomi, er den identisk med EUs. Det er for å sikre globale verdikjeder der EU er en global normgiver og pådriver.

Jeg hører næringsministeren si at ikke alle problemer i verden løses av skattelette. Det er jeg for så vidt enig i, men man trenger heller ikke å skape problemer gjennom å øke skatt på kunnskap, på arbeid – som arbeidsgiveravgiften – og på norsk eierskap gjennom både økt utbytteskatt og formuesskatt og å straffe gründere og entreprenører som skaper de arbeidsplassene vi skal leve av i framtiden. Når regjeringen ser resultatet av sin egen politikk, strammer de også inn exitskatten og skaper da en berlinmur for investeringer og utflyttinger som en motvekt til egen politikk.

Et av hovedpoengene til Draghi er at europeiske land bruker mye penger på å støtte både forskning, innovasjon og gründerskap, men at de taper bedriftene som dette skaper, ut av Europa – mange av dem til USA.

I Norge setter den norske regjeringen fart på akkurat den samme utviklingen gjennom uforutsigbare rammevilkår, økte skatter og manglende medvirkning til utviklingen av det Europa vi er en del av. Det er derfor jeg vil understreke at vi trenger et tettere og mer integrert samarbeid med EU. Det er ikke mulig å ha denne debatten uten å snakke om det og tro at vi kan stå utenfor, når vi ser at EU nå tar grep for å løse de utfordringene som de anerkjenner og har jobbet med i flere år. I tillegg må vi selvfølgelig, som flere har vært inne på, ha en økt norsk satsing på utdanning, forskning og utvikling.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:46:55]: La meg mest av alt få takke for ein veldig god interpellasjonsdebatt. Takk til alle som har teke ordet og bidrege i debatten. Det gjer at vi no faktisk er i gang med å snakke om oppfølging av Draghi-rapporten også i Noregs nasjonalforsamling på ein måte eg ikkje trur vi hadde fått til viss dette berre hadde vore ein del av ein større budsjettdebatt – som vi skal ha seinare i haust, der vi snakkar om neste år, 2025, og der det er krevjande å få den gode debatten om dei lange linjene.

For å driste meg til nokre svar, som iallfall eg har fått ut frå debatten i dag: Eit av dei spørsmåla eg stilte, var om Draghi-rapporten er relevant for Noreg. Det trur eg vi kan svare eit krystallklart ja på. Det er ingen som er ueinig i det i denne salen i dag.

I den offentlege debatten i Noreg har nokre vore frampå og spurt om vi treng ein norsk Draghi-rapport. Eg trur ikkje vi treng ein eigen rapport. Draghi-rapporten, det biletet den teiknar, og dei utfordringane den dreg opp, trur eg er så dekkjande også for Noreg og vår situasjon at vi neppe treng ein – kall det – norsk Draghi-rapport.

Det vi treng, er Draghi-handling og -oppfølging samt tempo i den oppfølginga, på same måte som EU og land i EU no gjer. Det handlar om at vi raskt må ta grep for å auke vår eiga sikkerheit og sjølvforsyning i eit europeisk perspektiv, i lag med resten av Europa. Då handlar det ikkje berre om at Noreg bak våre tollmurar skal vere sjølvforsynt med landbruksvarer, og at det er det beredskap handlar om. Dette beredskapsbiletet er veldig mykje breiare, og vi må gjere det saman med Norden og saman med Europa.

Det handlar om at vi må sikre at avkarboniseringa, kursen mot ei fossilfri verd og eit fossilfritt Europa, fortset på ein måte som styrkjer og held vår konkurransekraft oppe. Det betyr bl.a. ei storstilt satsing på fornybar energi og at vi jobbar saman i Europa om energipolitikken, ikkje lukkar Noreg inn i ei boble, slik enkelte parti – også i regjering – vil.

Mest av alt handlar det om at vi må jobbe beinhardt med å få fart på innovasjon og teknologiutvikling i Noreg. Det er her det hastar mest, det er her vi verkeleg må setje inn støyten. Det betyr at vi iallfall må sørgje for at alle ungdomar som no vil satse på realfag og teknologi, får sjansen til det. Det er ein jobb vi berre må gjere. Vi må sørgje for at framtidas nye bedrifter og selskap faktisk blir bygde i Noreg. Det næringslivs- og gründeropprøret som no er på gang på grunn av ein skattepolitikk som ikkje er tilpassa det framtidige næringslivet vi skal byggje, er alvorleg. Vi er nøydde til å få bedrifter og verdiskaping ut av den teknologirevolusjonen som er på gang, og så må vi sørgje for at forsking blir ein prioritet uansett – både privat og offentleg – i åra framover.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:50:16]: Jeg merker at jeg ser fram til at de ulike alternative budsjettene kommer på bordet, så vi virkelig kan se prioriteringene i de ulike debattene, enten det er støtte til det ene eller det andre feltet, og også skattepolitikken, hvordan den slår inn.

La det ikke være noen tvil om én ting: EØS er vårt aller, aller viktigste marked, det er den aller viktigste handelsavtalen Norge har, og den følger vi opp også for å sikre norske interesser. Så tror jeg man skal være forsiktig med å kaste for mye stein i de ulike EU-debattene i de ulike leirene, for det kan oppstå mange runder.

Det er viktig å si at det Draghi-rapporten viser, er ikke særegne norske utfordringer. Den viser at vi er en del av Europa, og at vi har en del felles utfordringer som vi må ta tak i, både her hjemme og ikke minst i fellesskap med EU.

Jeg mener at vi uansett må kunne vise fram det vi får til i Norge. Det at det går godt, og også at Norge er et godt land både å skape bedrifter i og bo i, og hvor vi har små forskjeller. Det er verdier og ting vi får til i fellesskap som jeg er stolt over, og at vi har lav ledighet i den tiden som vi nå har gått igjennom, kommer ikke av seg selv. Det er ikke minst takket være partene i arbeidslivet.

Jeg vil advare mot å snakke ned våre egne miljøer. Det er ikke sånn at forskningsmiljøene i Norge forvitrer, som en av representantene her sa. Det gjør de ikke. Vi satser på forskning og utvikling, og det skal vi gjøre i tett samarbeid med næringslivet. Derfor har vi lagt fram politikk og strategier som vi skal jobbe for å gjennomføre sammen med forskningsmiljøene og sammen med næringslivet, i tett dialog med de andre europeiske landene, noe som er kjempeviktig. Vi jobber på mange områder nå. Alle departementene gjør det på ulike måter, og det er selvfølgelig viktig at denne politikken samsvarer.

Til slutt: Nå har Høyre allerede gått, men de hadde heller ingen løsninger å komme med. De har egentlig bare et bilde å vise av alt som ikke fungerer i Norge, og det bildet vil ikke jeg være med på å dele. Det er ikke sånn at bare man endrer skattene eller gjør at skatt man har tjent opp i Norge, også må betales, så vil alt gå så mye bedre. Man trenger en aktiv, helhetlig næringspolitikk, og det akter også regjeringen å føre.

Presidenten [10:53:14]: Debatten i sak nr. 2 er avsluttet.

Sak nr. 3 [10:53:19]

Interpellasjon fra representanten Kari-Anne Jønnes til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«Søkertallene til læreryrket er dramatisk lave. Dersom ikke flere søker seg til lærerstudiene i årene som kommer får vi et stort samfunnsproblem. Kompetente lærere er grunnleggende viktig for framtidens kunnskapssamfunn.

Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å øke attraktiviteten til læreryrket og rekrutteringen til lærerstudiene?»

Kari-Anne Jønnes (H) [10:54:09]: Det går fra vondt til verre med rekrutteringen til læreryrket. Etter et kraftig fall i fjor fortsetter antallet søkere å falle, og det til tross for at regjeringen ga en rekke utdanningsinstitusjoner dispensasjon fra karakterkravene ved inntak til lærerstudiene, noe Høyre har tatt tydelig avstand fra.

Det dramatiske fallet i søkere til lærerutdanningene er en varslet katastrofe. Det må tas grep for at flere skal søke seg til lærerstudiene i Norge, når vi vet at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for at elevene skal lære på skolen. Søkertallene til læreryrket er dramatisk lave. At søkertallene fortsetter å falle, bør være et tydelig signal til regjeringen om at det er nødvendig å styrke rekrutteringen, sikre kvaliteten i utdanning og praksis og øke attraktiviteten og statusen til læreryrket.

Attraktivitet og status er viktig for at unge mennesker skal ønske å tilbringe yrkeslivet i klasserommet. Det er også utviklingsmuligheter og karriereveier. Kompetente og motiverte lærere er helt grunnleggende for at barn og unge skal få utdanning, og for det norske samfunnet.

Det trengs kraftfulle grep både for at vi skal beholde lærerne vi har, og også for at flere unge skal se hvor spennende og viktig læreryrket faktisk er. Den aller viktigste rekrutteringsarenaen til læreryrket er i klasserommet, når elever møter motiverte og kompetente lærere som trives i klasserommet, og som utviser stolthet og glede.

Statsråd Nessa Nordtun har det overordnede ansvaret for den delen av rekrutteringen til læreryrket, men denne statsråden er ansvarlig for Støre-regjeringens systematiske bidrag til kvalitetsforskjeller i lærerutdanningen når de gir enkelte utdanningsinstitusjoner dispensasjon fra karakterkravene. Uavhengig av hvor i landet man bor, skal man møte de dyktigste barnehagelærerne og lærerne i klasserommet. Denne regjeringsperioden er fire tapte år for lærerstanden, med bekymringer og politikk som peker i alle retninger.

Lavere ambisjoner for lærerstudentene betyr lavere ambisjoner for ungene våre og for Norge som nasjon. Vi er alle klar over at det er betydelige utfordringer i vente, og at det er mangel på folk på alle områder, i hele landet og i alle sektorer. Det vil prege samfunnet i årene som kommer. Da kan vi ikke senke ambisjonsnivået for dem som skal undervise ungene våre, men sørge for at de får god undervisning i klasserommet uavhengig av hvor de bor og hvem foreldrene deres er.

Fortsatt er det mer enn tre av ti som ikke fullfører og består videregående skole. Skal vi lykkes med å opprettholde velferdssamfunnet og dekke kompetansebehovet framover, må den andelen økes betraktelig. Det viktigste vi kan gjøre for å få til det, er å sørge for at ungene våre lærer å lese, skrive og regne skikkelig. Da må vi ha kompetente lærere på alle områder. Det holder ikke at ungene i byene lærer å regne, også i distriktene trenger vi folk som kan regne. Derfor er Høyre alvorlig bekymret når Støre-regjeringen nå flytter utfordringene fra videregående skole over på universiteter og høyskoler, når det åpnes for studenter som ikke har tilstrekkelige matematikk-kunnskaper. Det vil kreve mye av institusjonene, og det vil få konsekvenser for alle studenter.

Unge mennesker ønsker utviklingsmuligheter, karriereveier og utsikter til et yrkesliv med gode kollegaer i utviklende profesjonsfellesskap. Det er en forutsetning med kvalitet i praksis, gode mentorordninger, bruk av simulering og ikke minst å sørge for at alle studiesteder kan tilby fysisk undervisning.

Jeg har pratet med studenter som er bekymret. De søkte seg til et fysisk studium, men fikk tilbud om et nett- og samlingsbasert studium. Det er ikke sikkert at man blir en god lærer av å sitte ved kjøkkenbordet og ta utdanning når man er 19–20 år. Folk trenger folk, og det er i møte mellom ulike mennesker det magiske skjer. Skal man bli en god lærer, må man være i et fellesskap der man kan bryne seg på andre. Dette er spesielt viktig for unge studenter. Det er noe helt annet om man allerede jobber i skolen og tar utdanning ved siden av.

Statsråden har fremdeles mulighet til å ta grep, så hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å øke attraktiviteten til læreryrket og rekrutteringen til lærerstudiene? Hvilket ambisjonsnivå har statsråden for norsk skole og lærerstanden som sådan? De er tross alt grunnmuren i kunnskapssamfunnet.

Statsråd Oddmund Hoel [10:59:13]: Lærarane er berebjelken i kunnskapssamfunnet og i dei levande lokalsamfunna me har her i landet. Kvar dag utgjer lærarane ein forskjell i livet til ungane og ungdomane våre. Dei formar framtida. Difor er eg, som interpellanten, uroleg for dei låge søkjartala til norske lærarutdanningar. Om me ikkje klarer å snu trenden, har me som samfunn eit stort problem. Me må lykkast med å skape meir interesse og engasjement for læraryrket, og det jobbar denne regjeringa iherdig med kvar dag.

Kunnskapsministeren og eg arbeider for å få fleire til å velje og bli i læraryrket, og me har eit betre utgangspunkt i dag enn me har hatt på lenge. Me blei i vår einige med dei sentrale aktørane i utdanning og arbeidsliv om ein strategi for betre rekruttering til lærarutdanningane og læraryrket. Me står saman, me har ei felles forståing av problema, og alle aktørane har forplikta seg til å bidra i arbeidet. Saman er me i gang med å snu den negative trenden i rekrutteringa som begynte under Solberg-regjeringa.

Rekrutteringa til lærarutdanningane er nært knytt til korleis det er å arbeide som lærar. Tilhøva i yrket står høgt på agendaen til min kollega, kunnskapsministeren, som eg samarbeider tett med, og på torsdag vil ho svare Stortinget om kva regjeringa gjer for at det skal bli meir attraktivt å arbeide som lærar.

Som ansvarleg for lærarutdanningane er eg oppteken av korleis me kan styrkje kvaliteten og gjere utdanningane meir tilgjengelege for dei som er motiverte for å bli lærarar, for dei treng vi. Regjeringa har sett i verk ei rekkje konkrete tiltak som blei presenterte i strategien for lærarrekruttering og i profesjonsmeldinga, og eg vil trekkje fram nokre av dei.

Endringane i rammeplanen for praktisk-pedagogisk utdanning er eitt døme. Ein integrert master i PPU gjev dei som har ein bachelorgrad høve til å bli lærarar på to år, eitt år kortare enn fram til no. Utdanninga er framleis samla på fem år. Universitetet i Oslo starta denne modellen med 35 studentar alt no i haust, og me veit om andre institusjonar som er i gang med å utvikle liknande studietilbod – meir tilgjengeleg lærarutdanning.

Karakterkrava for opptak til dei femårige lærarutdanningane stod i vegen for mange motiverte søkjarar i ein situasjon der rekrutteringa gjekk kraftig ned. Knapt nokon andre utdanningar har slike særkrav, og etter at regjeringa i sommar opna for å dispensere frå særkrava, har tolv universitet og høgskular søkt om og fått innvilga dispensasjon. Tala frå det samordna hovudopptaket i sommar stadfestar at dette tiltaket kom i rett tid, og det er ønskt velkomen av universitets- og høgskulesektoren.

Lærestadene melder om at dei har teke opp mange fleire studentar enn i fjor, og dei endelege tala får me snart. Når alternativet er ufaglærte i klasserommet, har me ikkje råd til å stengje ute topp motiverte søkjarar. Krava til eksamen og gjennomført praksis er nøyaktig dei same som før, og eg har tillit til at lærestadane gjev studentane den undervisninga dei treng.

Regjeringa følgjer opp i statsbudsjettet. Me styrkjer mellom anna arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning slik at fleire hundre tilsette i barnehagane får tilbod om å utdanne seg som barnehagelærar i 2025, og me veit at det er eit treffsikkert tilbod. Me føreslår òg å auke potten til desentraliserte og fleksible studietilbod med 120 mill. kr for å gjere utdanning tilgjengeleg for fleire. Midlane går mellom anna til fleire lærarutdanningsinstitusjonar. Desse studietilboda rettar seg mot ei litt eldre studentgruppe, kanskje dei som alt arbeider i skulen, og det har vist seg å rekruttere godt til lærarutdanningane, som på Finnsnes i fjor og i Nærøysund i år.

Lærarutdanningane må ha høg kvalitet og vere relevante for arbeidet som lærar. Eg prioriterer det framfor symbolpolitikk som ikkje gjev svar på rekrutteringsutfordringane. Og eg er spent på kva som eigentleg er interpellanten og partiet Høgre sitt svar på rekrutteringsutfordringane, for det framstår som ganske uklart.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:04:09]: Høyres mål er nå, som før, at læreryrket skal være attraktivt, at noen av våre flinkeste barn og unge skal ønske å bli lærer. Som jeg sa i mitt første innlegg, er den viktigste rekrutteringsarenaen klasserommet. Det klasserommet har ikke denne statsråden ansvar for, men denne statsråden har ansvar for rekruttering til utdanningene. Vårt mål er å rekruttere flere kvalifiserte søkere. Vi er ikke så opptatt av hvor mange som kommer inn, men vi er opptatt av at de som kommer inn, fullfører og består, helst på normert tid.

Vi er opptatt av at alle lærere skal være like flinke til å regne, uavhengig av hvor de bor i landet. Det er ikke sant, som statsråden sier, at høyere utdanningssektor unisont har jublet for ideen om å fjerne karakterkravene. Det er feil. Det er flere institusjoner som bevisst har valgt ikke å redusere karakterkrav eller å fjerne karakterkravene, for de vet ikke hvordan de skal sørge for at de studentene lærer nok. Det er derfor Høyre er skeptisk til om vi bare forskyver utfordringene fra videregående skole og over i universitets- og høyskolesektoren, for den er ikke skodd for det.

Det er veldig bra at regjeringen, som oss, styrker ABLU, og vi er helt enige om at det er viktig med desentralisert og fleksibel utdanning. Derfor er det flott at de viderefører satsingen som vi startet i vår regjeringsperiode. Det jeg skulle ønske å høre mer om fra statsråden, som verken er symbolpolitikk eller kritikk, er egentlig i hvor stor grad statsråden har vurdert bruk av simulering i lærerutdanningen. Noe av det vi tror er veldig viktig, og viktig å få på plass fort, er at studentene har høy kvalitet i praksisperioden, og at de opplever kommuner som kan være gode arbeidsgivere. Det hjelper ikke hva du lærer i studiene hvis du ikke kommer til en god arbeidsgiver – og det er kommunene våre over hele landet. Kan man i praksisperioden delta på foreldremøter eller elevsamtaler, sånn at man som student får et bedre bilde av læreryrket som sådant?

Det er ganske stor forskjell på å være student og å komme ut i klasserommet og møte en ganske kompleks og tøff hverdag. Hvilke grep ønsker statsråden å ta for å sørge for at studentene blir bedre skodd til å møte den arbeidshverdagen de kommer ut i?

Statsråd Oddmund Hoel [11:07:24]: Her tok meiningsytringane frå interpellanten eit noko meir konkret spor. Det trur eg er bra. Det var til dels svært konkret.

Me la frå regjeringa si side i vår fram ei stortingsmelding om profesjonsutdanningane, der lærarutdanningane var grundig drøfta. Her har me ei lang rekkje tiltak for korleis me trur lærarutdanningane kan bli meir attraktive. Heilt sentralt i den stortingsmeldinga var at me må få ein betre praksis, me må få betre koplingar mellom teori og praksis i utdanningane, og me må få løfta erfaringskunnskapen frå klasserommet sin status. Det har nok blitt ei slagside i profesjonsutdanningane at det er for sterk vekt på klassisk, akademisk forskingsbasert kunnskap. Me må ha ein god balanse. Dette har me lagt fram ein grundig plan for. Dette diskuterer me jamleg med lærarutdanningsmiljøa, og det føregår veldig mykje spennande.

Når det gjeld å innrette praksis på ein måte som gjev mest læring for studentane, lengre praksisperiodar og deltaking på foreldremøte, som representanten nemnte, føregår dette i lærarutdanninga i dag.

Så blir eg bekymra når representanten Jønnes seier at dei ikkje er så opptekne av kor mange som kjem inn på lærarutdanningane. Det er jo nettopp kor mange som kjem inn, som avgjer kor mange lærarar det kjem ut i den andre enden. Det me ser når det gjeld opptaket til utdanningane, er at dei som kjem inn – med eit godt undervisingsopplegg – er dei som òg gjennomfører. Det har me sett før; det vil me sjå no. Difor er det heilt avgjerande at me innrettar utdanningane på ein måte som sørgjer for god rekruttering til utdanningane. Karakterkrava er berre eitt av mange tiltak som til no har halde motiverte søkjarar utanfor – f.eks. dei som har arbeid i skulen og har lyst til å bli lærar, men ikkje har kome inn på utdanninga fordi dei har ein gamal karakter frå vidaregåande som står i vegen. Det har me gjort noko med.

Endå viktigare er det at me byggjer opp fleksible utdanningstilbod som treffer dei som ønskjer å gå der, men som av praktiske grunnar har problem med å reise til ein studiestad og bli heiltidsstudent. Det gjeld f.eks. grunnskulelærarutdanninga på Finnsnes. I fjor, i ein situasjon der rekrutteringa stort sett gjekk ned, blei eit nytt desentralisert tilbod på Finnsnes veldig populært fordi det gjorde det mogleg å gå der og ta ei femårig lærarutdanning i nærområdet. Sånne ting treng me meir av.

Kva er eigentleg Høgres svar? Det er stort sett politikk som er utvikla for 10–15 år sidan, og som ikkje tek omsyn til at verda faktisk har endra seg.

Lise Selnes (A) [11:10:37]: Først av alt: Takk til interpellanten for å løfte et ekstremt viktig tema for oss som jobber med utdanningspolitikk, og ikke minst for alle andre.

Lærerutdanningene er på en måte mor til alle andre utdanninger. De som går på våre lærerskoler, skal møte våre barn og gi dem mulighet og lyst til å ta utdanning videre. Derfor er lærerutdanningene helt avgjørende for hvordan vi lykkes med å få riktig og nok kompetanse i Norge, og for hvordan enkeltmennesker, uavhengig av hvem som er deres foreldre, skal få mulighet til å lykkes med skolehverdagen sin.

Det er et stort behov for flere kvalifiserte lærere, både i barnehager og i skoler, og vi ser at det særlig i nord kan være et stort utfordringsbilde. Regjeringen leverer på mye av dette, som også statsråden viste til i stad. Det handler om å kvalifisere flere lærere. Det handler om hvordan vi skal styrke – og faktisk styrker – det nasjonale rekrutteringsarbeidet for å få flere søkere, om hvordan vi legger til rette for at de som har startet opp på utdanning, men ikke fullført, kan komme i gang igjen med utdanningen sin, og om hvordan vi kan tiltrekke oss folk som har vært lærere, slik som undertegnede, og få dem til å gå tilbake til læreryrket.

Også mangfold er viktig når vi skal diskutere rekruttering til lærerutdanningene, og jeg vil trekke fram ett prosjekt som har gjort i hvert fall meg nysgjerrig og gitt meg tro på at ting kan lykkes, og det er «Hvor er mine brødre»-prosjektet, som Oslomet har igangsatt på Holmlia. Der jobbes det systematisk med å klare å rekruttere mangfoldig til barnehagelærer- og læreryrket, men også til andre omsorgsyrker. Det er et godt og viktig prosjekt og en type prosjekt vi trenger mer av. Jeg vil gi honnør til institusjonene, som selv tar initiativ for å lykkes med det vi alle ønsker at vi skal lykkes med. Holmlia-prosjektet er godt fordi det også inkluderer mangfoldet på en god måte, men ikke minst løfter det muligheten for at flere menn med innvandrerbakgrunn kan søke seg til lærerutdanningene. Det er et viktig prosjekt, og det er en type prosjekt vi trenger mer av fra institusjoner som har områder som Holmlia i bakgården sin.

Jeg vil løfte det interpellanten sa, som er veldig viktig, og det handler om den viktigste rekrutteringsarenaen til læreryrket. Det er klasserommet. Vi har alle erfaringer med ulike typer lærere fra vår egen utdanning. Noen har liksom festet seg i oss som gode lærere, andre som ikke så gode lærere. De gode lærerne og det å oppleve et trygt og godt klasserom kan være med og rekruttere. Derfor handler dette også mye om arbeidslivet, ikke bare institusjonene. Det er jo en annen debatt enn den vi har i dag, men hvordan det oppleves å være lærer, hvilke oppgaver lærerne har i klasserommet, hvordan vi må jobbe systematisk for å gjøre hverdagen god for læreren, tror jeg er et av de beste rekrutteringstiltakene for å få flere til å søke lærerutdanning.

Så til den store debatten, som handler om å senke nivåkravene: En del institusjoner har søkt om det og fått dispensasjon. Jeg er også godt kjent med noen som ikke gjør det, for de trenger flere muskler for å møte den elevgruppen. Men jeg vil dra fram et lite eksempel, nemlig en god venninne av meg, og tidligere lærerkollega, som ikke var så veldig god i matematikk. Hun trodde hun hadde kjempeproblem med det, og kom inn på lærerskolen i et rom der det ikke var krav om matte. Unn-Ragnhild heter hun – jeg har spurt om å få lov til å nevne navnet hennes. Hun hadde en svak treer i matematikk på videregående skole, men tok 30 vekttall i matematikk og fikk gode resultater da hun gikk på lærerskolen. Hun har etterpå tatt videreutdanning i matematikk og har nå 60 studiepoeng, og hun er en drivende dyktig mattelærer, med gode tilbakemeldinger fra både elever og foresatte. Det handler også om modning, og det handler om hvordan institusjonen møter studenter på ulikt nivå fra videregående skole. Man kan faktisk bli en heidundrende god mattelærer, til tross for at man kanskje ikke lyktes med det da man gikk på videregående skole.

Aud Hove (Sp) [11:15:54]: Mangelen på arbeidskraft vil vere ei utfordring for landet vårt dei neste åra. Det er det peikt på i utsynsmeldinga som regjeringa la fram i fjor, og i perspektivmeldinga som finansministeren presenterte no i august. Vi har også eit behov for å rekruttere fleire til profesjonsutdanningane. Den av profesjonsutdanningane som kanskje formar oss mest som menneske, er nettopp den som gjev oss lærarar.

Representanten frå Høgre er forståeleg nok bekymra for søkjartalet til læraryrket, men samtidig er det Høgre som har ivra mest for å leggje ned Nesna, ein kritisk studiestad for lærarutdanning på Helgeland. Det er utruleg viktig når vi har mangel på arbeidskraft, også å gjere lærarutdanninga tilgjengeleg der folk bur. Det er ikkje berre dei som kjem frå vidaregåande skule som er aktuelle kandidatar til dette yrket, men også dei som allereie har etablert seg med hus og heim, og som kan sjå ei moglegheit til å gå inn i yrket, om ein legg til rette for fleksibel og desentralisert utdanning.

Senterpartiet har satsa stort på desentralisert utdanning for å styrkje rekrutteringa samtidig som vi sikrar lokalsamfunna kompetanse dei sårt treng. Slik utviklar vi heile Noreg og løyser utfordringane vi står framføre.

Samtidig er det viktig å framsnakke yrket, leggje til rette for at lærarane skal kunne utøve yrket sitt med tydelege rammer for undervisning og skulemiljø, og at kommune og fylkeskommune har gode nok rammer til å kunne prioritere skuletilbodet i det ganske land.

Vi har no fått endå fleire motiverte lærarstudentar, som tidlegare måtte gje opp draumen om å bli lærar fordi dei ikkje hadde ein firar i matte. Det er noko rart over at Høgre til sjuande og sist legg opp til at vi heller skal ha ufaglærte til å leie klasserommet, framfor ein kvalifisert lærar som har vore gjennom eit heilt utdanningsløp, men kanskje ikkje hadde firar i matte i utgangspunktet. Det handlar ikkje berre om ein pluss ein og abc. Det handlar meir om praktisk tilnærming og det å forme ungdomane våre til gagns menneske for framtida. Då treng vi fleire gode lærarar med mangfald i kompetanse og bakgrunn.

Senterpartiet er opptekne av at vi skal ha gode skular i heile landet, der lærarane skal ha gode arbeidsvilkår for undervisning. Vi meiner regjeringa har gjort mykje for dette, og at dei har ei god retning vidare. Dessverre er Høgre meir opptekne av struktur, sentralisering og system enn av eit godt tilgjengeleg tilbod der våre barn og unge veks opp og lever sitt liv.

Margret Hagerup (H) [11:19:17]: Jeg har møtt mange dedikerte lærere – lærere som har undervist i mange år, lærere som er nyutdannet, lærere som glødende forteller om hvordan de har lykkes med å tenne en gnist i øynene på barna. Det er lærere som gir barna kunnskap på vei inn i framtiden.

Å bli lærer er et viktig yrke. De siste årene har jeg truffet mange lærerstudenter og spurt hva som skal til for at flere skal velge den retningen de har valgt. Samtlige, uten unntak, har svart at de skulle ønske at flere snakket positivt om det yrket de har valgt.

Og vi må løfte læreryrket. Det handler om politikk, men også om retorikk. Regjeringen snakker mye om at læreren skal være sjefen i klasserommet – før de snakker om alt mulig annet. Konkret handling og prioritering er det dessverre lite av.

Skal barn og unge oppleve mestring og læringsglede i skolen, er gode lærere avgjørende. Det burde ligge prestisje i å bli lærer. En lærer som klarer å formidle faget sitt på en inspirerende måte, kan være det som skal til for at flere fullfører. Betydningen av en god lærer kan rett og slett ikke understrekes godt nok.

Skal vi ha nok lærere i klasserommet, må læreryrket gjøres mer attraktivt. Det var derfor regjeringen Solberg prioriterte å løfte lærerne og gi dem økt anseelse og flere muligheter. Høyre ga lærerne et statusløft ved å innføre en femårig masterutdanning som skulle løfte lærernes kompetanse, status og lønn, og vi gjorde lærerne mer oppdatert på relevant forskning og i stand til å prøve ut nye undervisningsmetoder.

Høyre skjerpet opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningen. Etter innføringen av firerkravet i matematikk så vi at flere fullførte. Både statsråden og kollegaer fra regjeringspartiene hevdet at endrede opptakskrav ville gi flere søkere. Det skjedde ikke.

Regjeringen har nå åpnet for at institusjonene kan senke kravene for inntak til lærerutdannelsen. Det er feil vei å gå. Flere institusjoner har valgt å ikke gjøre det, fordi de mener at kvaliteten svekkes, eller at de ikke klarer å kompensere for den manglende kompetansen gjennom utdanningsløpet.

Skal en kunne lære bort fag, må en mestre det selv. Høyre ga lærerne et faglig løft ved å innføre kompetansekrav for lærerne. Kravet var at innen 2025 skulle alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk, ha fordypning i fagene. Det er viktig for at elevene skal lære seg å lese, skrive og regne, for det er urovekkende at en av tre elever på åttende trinn ikke kan lese skikkelig, og at nesten en av tre mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk.

Samtidig går søkertallene til lærerutdanningen ned, og det er for mange lærere som forlater klasserommet. Mange elever opplever at undervisningen de får på skolen, er lite motiverende og relevant. Det betyr at vi må gi lærerne flere virkemidler for å gjøre undervisningen mer interessant og nyttig. Det trengs karriereveier i skolen for lærere som brenner for god undervisning i klasserommet. Da er det sterkt beklagelig at regjeringen ikke har videreført ordningen med lærerspesialister, som kan vise til svært gode resultater. Regjeringen har rett og slett satt bremsen på for utviklingsarbeidet i skolen og gjort det mindre attraktivt for lærere å fortsette å undervise. Samtidig har regjeringens største satsing vært et grunnskoletillegg, som rett og slett setter våre lokalpolitikere i vanskelige debatter, hvor bygg premieres foran innhold. Dette er kommuner og skoleeiere som skal rekruttere lærere og sørge for god praksis og gode arbeidsplasser. Da må profesjonsmiljøet bety mer enn skolebygg.

Utdanning av lærere henger sammen med gode skoleeiere og kommuner som får insentiver til å prioritere det viktigste først. Det er kommunene som skal sørge for at lærerne møter en god skolehverdag, at de har nødvendig støtte, og at de får de verktøyene de trenger. Vi lykkes ikke uten lærerne på laget.

Det er derfor synd at regjeringen reverserer de tiltakene som Høyre innførte, uten å følge opp med konkrete tiltak som skal styrke læring og mestring i skolen. Jeg stiller meg undrende til regjeringens skolepolitikk, for samtidig med at flere filer peker i feil retning, er regjeringens respons å vente og se og peke framover, og de to partiene som er i regjering, peker i alle mulige ulike retninger.

Regjeringen senker systematisk kravene, og det er dessverre vanskelig å se at regjeringen har noen ambisjoner på vegne av lærerne. Samtidig er det krise når det gjelder søkertallet til lærerutdanningen. Det er alvorlig. Jeg vil minne om at vi sto her for ca. et år siden og snakket om akkurat det samme, og det har ikke skjedd så mye nytt siden den gang.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:24:16]: Tusen takk til alle som har bidratt i debatten med gode innlegg.

For Høyre er kvaliteten og innholdet i tilbudet til studenter og elever over hele landet det aller, aller viktigste, og det er også derfor vi er så himla opptatt av matematikk. Det er en realfagskrise i landet, og i både profesjonsmeldingen og statsbudsjettet er også regjeringen helt tydelig på viktigheten av matematikkunnskaper, at det er mangel på det, og at vi må rekruttere flere som har det. Da tror vi det er en god ting å begynne med å rekruttere skikkelig gode mattelærere, og de skal være like flinke, uavhengig av hvilken institusjon de har studert ved. Når man skal ha mer praktisk og variert undervisning, er man helt avhengig av å forstå matematikken noe større, og derfor mener vi dette er viktig.

Når vi snakker om kvalitet og innhold i studier, stoler vi på universitetenes vurderinger. Sist jeg sjekket, var det ingen fysiske studenter på Nesna. Når det gjelder om man har en desentralisert og fleksibel utdanning på Nesna eller et annet sted: Jeg mener ingenting om Nesna som studiested. Det jeg mener, er at kvalitet og innehold er viktigst, og at vi ikke skal overstyre universitetenes autonomi. Statsråden sier at det ikke er så viktig hvor mange som kommer inn. Nei, det er viktigere for meg hvor mange som kommer ut, og hvor mange som blir kvalifiserte, motiverte lærere og faktisk går ut i en jobb i klasserommet.

Selnes var innom et mangfold i lærerstanden, og det tror jeg er noe av det aller viktigste vi kan bidra til sammen framover. Når vi vet at veldig mange av dem som er første- eller annengenerasjonsinnvandrere, søker seg til høystatusyrker, er det nok et godt argument for at vi sammen skal bidra til å heve statusen til læreryrket. Er det noe vi vet vil bidra til å øke statusen, er det både inntakskrav, kvalitet og det at vi sammen omtaler læreryrket på en god måte. Vi må gjenta det til stadighet, og flere har vært inne på det her: Lærerutdanningen er alle utdanningers mor, sa Selnes, og jeg sa at det er grunnmuren i kunnskapssamfunnet. Vi har alle et ansvar for å delta ryddig i samfunnsdebatten, for det er veldig stort rom for å kritisere læreren. Vi må alle ha stor respekt for at læreren er en kompetent profesjonsutøver. Når vi sier at læreren skal være sjefen i klasserommet, må vi også ha stor respekt for de faglige vurderingene læreren gjør. Derfor mener vi at tydelige krav til dem som søker lærerutdanninger, skal bestå, og at det er viktig, dersom regjeringens grep blir stående, at disse utdanningsinstitusjonene settes i stand til å gi studentene god oppfølging på en skikkelig måte.

Statsråd Oddmund Hoel [11:27:40]: Eg vil gje ros til representanten Jønnes for å løfte eit tema som er eit av dei aller viktigaste me kan diskutere.

No, mens eg står her, sit min kollega kunnskapsministeren og representantar frå mi politiske leiing i departementet på møte med alle aktørar i skule og barnehage for å diskutere korleis me kan kome vidare med både rekruttering og kvalitet i utdanningane. Det er sjølvsagt svært viktig å vere her i Stortinget, men det er jammen meg òg eit viktig møte som går føre seg der. Der har me heilt faste møtepunkt. Me har eit veldig utmerkt samarbeid, og det er langt betre enn det var for nokre år sidan.

Det me er heilt einige om, er at ein må snakke opp læraryrket, ein må få fram at dette er det viktigaste og mest inspirerande yrket i verda. Det finst ikkje noko viktigare enn å utstyre ungane og ungdomane våre med den kunnskapen og den sosiale kompetansen ein treng for å lykkast i livet. Eg skulle ønskje at Høgre òg var meir med på det, heller enn det ein gjer gjennom einsidig berre å fokusere på negative sider og eigentleg drive ei svartmåling av mykje av den flotte jobben som blir gjort både i norsk skule og i norske lærarutdanningar i dag.

Eg trur nok me er ganske einige om at dei viktigaste tinga som styrer rekrutteringa til lærarutdanningane, er det som skjer i skulen, det er forhold i læraryrket, ikkje forhold i lærarutdanningane. Det blir det sjanse til å diskutere med kunnskapsministeren seinare i denne veka. Me må gjere utdanningane så tilgjengelege og gode som me berre kan, og det gjer me.

Viss det er sånn at dei tiltaka Høgre innførte for 10–15 år sidan, er det som skal til for å auke statusen og betre rekrutteringa til læraryrket, då lurer eg berre på kva grunnen kan vere til at rekrutteringa til lærarutdanningane begynte å svikte gjennom Høgre sine siste år under Solberg-regjeringa.

Vel, me ønskjer å få fleire inn i utdanningane gjennom å gjere utdanningane meir tilgjengelege på ei lang rekkje måtar. Då vil me òg få fleire igjennom. Krava til det ein skal lære i utdanninga, er akkurat dei same som før. Me er opptekne av å stille tydelege krav i utdanninga, og me er meir opptekne av kva ein kan når ein er ferdig med ei utdanning som tek fem eller tre år, enn kva ein kan når ein begynner på den utdanninga. Me har gjort ei lang rekkje ting det siste året. Me har laga ein strategi for lærarrekruttering. Me arbeider med å gjennomføre ei stortingsmelding. Me har endra opptakssystemet. Me tek utgangspunkt i dei utfordringane me står framføre i dag. Høgre tek dessverre utgangspunkt i utfordringane slik dei såg ut for ti år sidan.

Presidenten [11:30:45]: Sak nr. 3 er dermed ferdigbehandlet, og dagens kart er ferdig debattert.

Stortinget tar nå pause, og i samsvar med den annonserte dagsordenen vil det bli votering kl. 15.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 11.31.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Masud Gharahkhani

Referatsaker

Sak nr. 4 [15:00:49]

Referat

1. (15) Den Norske Nobelkomité meddeler at Nobels fredspris for 2024 er tildelt Nihon Hidankyo
2. (16) Arbeids- og sosialkomiteen melder å ha valgt Freddy André Øvstegård til leder, Per Olaf Lundteigen til første nestleder og Bjørnar Skjæran til andre nestleder
3. (17) Energi- og miljøkomiteen melder å ha valgt Ingvild Kjerkol til leder, Kjell Ingolf Ropstad til første nestleder og Sofie Marhaug til andre nestleder
4. (18) Familie- og kulturkomiteen melder å ha valgt Grunde Almeland til leder, Tage Pettersen til første nestleder og Åslaug Sem-Jacobsen til andre nestleder
5. (19) Finanskomiteen melder å ha valgt Tuva Moflag til leder, Tina Bru til første nestleder og Kari Elisabeth Kaski til andre nestleder
6. (20) Helse- og omsorgskomiteen melder å ha valgt Tone Wilhelmsen Trøen til leder, Truls Vasvik til første nestleder og Bård Hoksrud til andre nestleder
7. (21) Justiskomiteen melder å ha valgt Helge André Njåstad til leder, Hadia Tajik til første nestleder og Mari Holm Lønseth til andre nestleder
8. (22) Kommunal- og forvaltningskomiteen melder å ha valgt Lene Vågslid til leder, Erlend Wiborg til første nestleder og Heidi Greni til andre nestleder
9. (23) Kontroll- og konstitusjonskomiteen melder å ha valgt Peter Frølich til leder, Frode Jacobsen til første nestleder og Svein Harberg til andre nestleder
10. (24) Næringskomiteen melder å ha valgt Willfred Nordlund til leder, Torgeir Knag Fylkesnes til første nestleder og Rune Støstad til andre nestleder
11. (25) Transport- og kommunikasjonskomiteen melder å ha valgt Sigbjørn Gjelsvik til leder, Frank Edvard Sve til første nestleder og Trond Helleland til andre nestleder
12. (26) Utdannings- og forskningskomiteen melder å ha valgt Hege Bae Nyholt til leder, Marit Knutsdatter Strand til første nestleder og Elise Waagen til andre nestleder
13. (27) Utenriks- og forsvarskomiteen melder å ha valgt Ine Eriksen Søreide til leder, Åsmund Aukrust til første nestleder og Guri Melby til andre nestleder

Enst.: Nr. 1–13 vedlegges protokollen.
14. (28) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Tor André Johnsen, Per-Willy Amundsen, Dagfinn Henrik Olsen og Himanshu Gulati om å endre introduksjonsprogrammet slik at deltakerne går fra å være passive ytelsesmottakere til integrerte arbeidstakere (Dokument 8:8 S (2024–2025))

Enst.: Sendes kommunal- og forvaltningskomiteen.
15. (29) Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon – fra statsbudsjett til statsregnskap 2023 (Dokument 1 (2024–2025))
16. (30) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget (Dokument 3:1 (2024–2025))

Enst.: Nr. 15 og 16 sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen.
17. (31) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen og Hege Bae Nyholt om å hindre at Israel gjør Libanon til et nytt Gaza (Dokument 8:9 S (2024–2025))

Enst.: Sendes utenriks- og forsvarskomiteen.

Voteringer

Votering

Presidenten [15:00:10]: Stortinget går til votering. Vi starter med sak nr. 1 fra torsdag 10. oktober, dagsorden nr. 7.

Votering i sak nr. 1, debattert 10. oktober 2024

Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om nordisk samarbeid (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 8. oktober 2024)

Presidenten: Presidenten vil foreslå at redegjørelsen vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 15. oktober 2024

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Budsjettkapitlene i forslaget til statsbudsjett for budsjettåret 2025 (Prop. 1 S (2024–2025)) fordeles til stortingskomiteene slik:

ARBEIDS- OG SOSIALKOMITEEN

Rammeområde 7

(Arbeid og sosial)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
352	Nedsatt funksjonsevne
600	Arbeids- og inkluderingsdepartementet
601	Utredningsvirksomhet, forskning mv.
604	Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen
605	Arbeids- og velferdsetaten	3605	Arbeids- og velferdsetaten
606	Trygderetten
611	Pensjoner av statskassen
612	Tilskudd til Statens pensjonskasse
613	Arbeidsgiveravgift til folketrygden
621	Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
634	Arbeidsmarkedstiltak	3634	Arbeidsmarkedstiltak
635	Ventelønn	3635	Ventelønn mv.
640	Arbeidstilsynet	3640	Arbeidstilsynet
643	Statens arbeidsmiljøinstitutt
646	Pionerdykkere i Nordsjøen
648	Arbeidsretten, Riksmekleren mv.
660	Krigspensjon
664	Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs
665	Pensjonstrygden for fiskere
666	Avtalefestet pensjon (AFP)
667	Supplerende stønad
1565	Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse	4565	Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1566	Yrkesskadeforsikring	4566	Yrkesskadeforsikring
1567	Gruppelivsforsikring	4567	Gruppelivsforsikring
1860	Havindustritilsynet	4860	Havindustritilsynet
2470	Statens pensjonskasse	5470	Statens pensjonskasse
2540	Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
2541	Dagpenger
2542	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
		5607	Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
2620	Stønad til enslig mor eller far
2650	Sykepenger
2651	Arbeidsavklaringspenger
2655	Uførhet
2661	Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
2670	Alderdom
2680	Etterlatte
2686	Stønad ved gravferd
		5701	Diverse inntekter
		5704	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
		5705	Refusjon av dagpenger

Øvrige romertall

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Alle kap. unntatt kap. 670/3670
III	Omdisponeringsfullmakter
IV	Fullmakt til overskridelse
V	Tilsagnsfullmakter
VI	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
Energidepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Kap. 1860/4860
Folketrygden
II	Andre fullmakter

ENERGI- OG MILJØKOMITEEN

Rammeområde 12

(Olje og energi)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
954	Petoro AS
1800	Energidepartementet	4800	Energidepartementet
1810	Sokkeldirektoratet	4810	Sokkeldirektoratet
1820	Norges vassdrags- og energidirektorat	4820	Norges vassdrags- og energidirektorat
1825	Energieffektivisering og -omlegging
1850	Klima, industri og teknologi
2440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	5440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Øvrige romertall

Nærings- og fiskeridepartementet
V	Fullmakt til å overskride
VI	Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
	Nr. 1
XV	Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser
XVI	Utbyggingsrelaterte forpliktelser
XVII	Forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet
XXII	Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
XXIII	Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
XXIV	Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser
XXV	Overdragelse av andeler i rørledninger mv.
XXVI	Regnskapsføring av kontantinnkallinger mot mellomværendet med statskassen
Energidepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Kap. 1810/4810 og kap. 1820/4820
III	Bestillingsfullmakter
IV	Tilsagnsfullmakter
V	Støtteprogram for flytende havvind i Vestavind F og Vestavind B
VI	Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Rammeområde 13

(Miljø)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
1400	Klima- og miljødepartementet	4400	Klima- og miljødepartementet
1410	Kunnskap om klima og miljø
1411	Artsdatabanken
1412	Meteorologiformål
1420	Miljødirektoratet	4420	Miljødirektoratet
1422	Miljøvennlig skipsfart
1423	Radioaktiv forurensning i det ytre miljø	4423	Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
1425	Fisketiltak
1428	Enova SF
1471	Norsk Polarinstitutt	4471	Norsk Polarinstitutt
1472	Svalbards miljøvernfond
1474	Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning
1481	Klimakvoter	4481	Salg av klimakvoter
1482	Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Øvrige romertall

Klima- og miljødepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Alle kap. med unntak av kap. 1429/4429
III	Fullmakt til overskridelse
IV	Kjøp av klimakvoter under Parisavtalen artikkel 6
V	Bestillingsfullmakter
VI	Tilsagnsfullmakter
	Alle kap. med unntak av kap. 1429
VII	Fullmakt til å inngå forpliktelse
VIII	Utbetaling av tilskudd
IX	Utbetaling for fremtidige utslippsreduksjoner
X	Utbetaling av tilskudd til risikoavlastning av private investeringer
XI	Utbetaling av renter på tilskudd
XII	Omgjøring av betingede lån til tilskudd
XIII	Fullmakt til å avhende areal innkjøpt for verneformål eller friluftsformål og for makeskifte i forbindelse med gjennomføring av skogvern
XIV	Fullmakt for kjøp av skogkreditter og utslippsenheter

FAMILIE- OG KULTURKOMITEEN

Rammeområde 2

(Familie, forbruker, kirke og trossamfunn)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
800	Barne- og familiedepartementet
840	Tiltak mot vold og overgrep
841	Samliv og konfliktløsning	3841	Samliv og konfliktløsning
842	Familievern	3842	Familievern
843	Adopsjonsstøtte
844	Kontantstøtte
845	Barnetrygd
846	Familie- og oppveksttiltak
847	EUs ungdomsprogram	3847	EUs ungdomsprogram
848	Barneombudet
853	Barneverns- og helsenemndene	3853	Barneverns- og helsenemndene
854	Tiltak i barne- og ungdomsvernet
855	Statlig forvaltning av barnevernet	3855	Statlig forvaltning av barnevernet
856	Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere	3856	Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
858	Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten	3858	Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
860	Forbrukerrådet
862	Stiftelsen Miljømerking i Norge
865	Forbrukerpolitiske tiltak
868	Forbrukertilsynet	3868	Forbrukertilsynet
880	Den norske kirke
881	Tilskudd til trossamfunn m.m.
882	Kirkebygg og gravplasser
883	Kirkebevaringsfondet	3883	Kirkebevaringsfondet
2530	Foreldrepenger
2531	Bidragsforskott
		5706	Bidragsforskott

Øvrige romertall

Barne- og familiedepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Tilsagnsfullmakt
IV	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser til bevaringsstrategi for kulturhistoriske verdifulle kirkebygg
V	Satser for barnetrygd
VI	Satser for kontantstøtte
VII	Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Rammeområde 3

(Kultur og likestilling mv.)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
300	Kultur- og likestillingsdepartementet	3300	Kultur- og likestillingsdepartementet
315	Frivillighetsformål
320	Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.	3320	Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
322	Bygg og offentlige rom	3322	Bygg og offentlige rom
323	Musikk og scenekunst	3323	Musikk og scenekunst
325	Allmenne kulturformål	3325	Allmenne kulturformål
326	Språk- og bibliotekformål	3326	Språk- og bibliotekformål
327	Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.	3327	Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
328	Museer m.m.
329	Arkivformål	3329	Arkivformål
334	Film- og dataspillformål	3334	Film- og dataspillformål
335	Medieformål	3335	Medieformål
337	Kompensasjons- og vederlagsordninger
339	Pengespill, lotterier og stiftelser	3339	Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
350	Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda	3350	Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
351	Likestilling
353	Likestillings- og diskrimineringsombudet
1429	Riksantikvaren	4429	Riksantikvaren
1432	Norsk kulturminnefond

Øvrige romertall

Kultur- og likestillingsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Tilsagnsfullmakter
IV	Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
V	Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Klima- og miljødepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Kap. 1429/4429
VI	Tilsagnsfullmakter
	Kap. 1429

FINANSKOMITEEN

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
2309	Tilfeldige utgifter	5309	Tilfeldige inntekter

Øvrige romertall

Finansdepartementet
	Forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av tillatelser i Prop. 1 LS (2024–2025), jf. også omtale under bokstav C nedenfor

Rammeområde 20

(Stortinget, finansadministrasjon mv.)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
41	Stortinget	3041	Stortinget
1600	Finansdepartementet	4600	Finansdepartementet
1602	Finanstilsynet	4602	Finanstilsynet
1605	Direktoratet for forvaltning og økonomistyring	4605	Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1610	Tolletaten	4610	Tolletaten
1618	Skatteetaten	4618	Skatteetaten
1619	Skatteklagenemnda
1620	Statistisk sentralbyrå	4620	Statistisk sentralbyrå
1632	Kompensasjon for merverdiavgift
1633	Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
1635	Forskuttering av erstatningskrav
1650	Statsgjeld, renter mv.
1651	Statsgjeld, avdrag og innløsning
		5341	Avdrag på utestående fordringer
		5351	Overføring fra Norges Bank
		5491	Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter
		5603	Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter
		5605	Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Øvrige romertall

Finansdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Alle kap. unntatt kap. 51/3051
III	Bestillingsfullmakter
IV	Tilsagnsfullmakt
V	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter
VI	Garantifullmakt
VII	Fullmakt til å dekke utgifter til videre bobehandling
VIII	Fullmakt til å yte likviditetslån til Bankenes sikringsfond
IX	Fullmakt til å videreføre forpliktelser i IMFs multilaterale låneordning
X	Fullmakt til å forlenge den bilaterale låneavtalen med IMF
XI	Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
XII	Nettoposteringsfullmakt
XIII	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Rammeområde 21

(Skatter og avgifter)

Utgifter	Inntekter
Kap.	Kap.
	5501	Skatter på formue og inntekt
	5502	Finansskatt
	5507	Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	5508	Avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	5509	Avgift på utslipp av NO_x i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	5511	Tollavgiftsinntekter
	5521	Merverdiavgift
	5526	Avgift på alkohol
	5531	Avgift på tobakksvarer mv.
	5536	Avgift på motorvogner mv.
	5538	Veibruksavgift på drivstoff
	5541	Avgift på elektrisk kraft
	5542	Avgift på mineralolje mv.
	5543	Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	5546	Avgift på avfallsforbrenning
	5548	Miljøavgift på visse klimagasser
	5549	Avgift på NO_x
	5550	Miljøavgift på plantevernmidler
	5551	Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
	5552	Avgift på oppdrettsfisk
	5553	Avgift på viltlevende marine ressurser
	5554	Avgift på vindkraft
	5557	Avgift på sukker mv.
	5559	Avgift på drikkevareemballasje
	5561	Flypassasjeravgift
	5565	Dokumentavgift
	5568	Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet
	5572	Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	5574	Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
	5576	Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
	5578	Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
	5579	Sektoravgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
	5580	Sektoravgifter under Finansdepartementet
	5582	Sektoravgifter under Energidepartementet
	5583	Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	5700	Folketrygdens inntekter

Rammeområde 22

(Utbytte mv.)

Utgifter	Inntekter
Kap.	Kap.
	5600	Overføring fra Statens pensjonsfond Norge
	5616	Kommunalbanken AS
	5625	Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	5631	Aksjer i AS Vinmonopolet
	5635	Electronic Chart Centre AS
	5652	Statskog SF – renter og utbytte
	5656	Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	5680	Statnett SF
	5685	Aksjer i Equinor ASA
	5692	Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	5693	Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN

Rammeområde 15

(Helse)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
700	Helse- og omsorgsdepartementet	3700	Helse- og omsorgsdepartementet
701	Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten
702	Beredskap
703	Internasjonalt samarbeid
704	Norsk helsearkiv	3704	Norsk helsearkiv
709	Pasient- og brukerombud
710	Vaksiner mv.	3710	Vaksiner mv.
712	Bioteknologirådet
714	Folkehelse	3714	Folkehelse
717	Legemiddeltiltak
732	Regionale helseforetak	3732	Regionale helseforetak
733	Habilitering og rehabilitering
734	Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
737	Historiske pensjonskostnader
740	Helsedirektoratet	3740	Helsedirektoratet
741	Norsk pasientskadeerstatning	3741	Norsk pasientskadeerstatning
742	Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten	3742	Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
745	Folkehelseinstituttet	3745	Folkehelseinstituttet
746	Direktoratet for medisinske produkter	3746	Direktoratet for medisinske produkter
747	Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet	3747	Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
748	Statens helsetilsyn	3748	Statens helsetilsyn
749	Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
760	Kommunale helse- og omsorgstjenester
765	Psykisk helse, rus og vold
770	Tannhelsetjenester
780	Forskning
781	Forsøk og utvikling mv.
783	Personell
2711	Spesialisthelsetjeneste mv.
2751	Legemidler mv.
2752	Refusjon av egenbetaling
2755	Helsetjenester i kommunene mv.
2756	Andre helsetjenester
2790	Andre helsetiltak

Øvrige romertall

Helse- og omsorgsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Fullmakt til å overskride bevilgning
IV	Bestillingsfullmakter
V	Tilsagnsfullmakter
VI	Investeringslån og driftskredittramme til regionale helseforetak
VII	Oppgjørsordninger under Helfo (nettoføring)
VIII	Fullmakt til føring mot mellomværendet til statskassen
IX	Fullmakt til å donere eller kassere koronavaksiner
X	Oppheving av anmodningsvedtak

JUSTISKOMITEEN

Rammeområde 5

(Justis)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
61	Høyesterett
400	Justis- og beredskapsdepartementet	3400	Justis- og beredskapsdepartementet
410	Domstolene	3410	Domstolene
411	Domstoladministrasjonen	3411	Domstoladministrasjonen
414	Forliksråd og andre domsutgifter
430	Kriminalomsorgen	3430	Kriminalomsorgen
431	Kriminalomsorgsdirektoratet
432	Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter	3432	Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
433	Konfliktrådet	3433	Konfliktrådet
440	Politiet	3440	Politiet
441	Politidirektoratet
442	Politihøgskolen	3442	Politihøgskolen
443	Påtalemyndigheten i politiet
444	Politiets sikkerhetstjeneste (PST)	3444	Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
445	Den høyere påtalemyndighet
446	Den militære påtalemyndighet
448	Grensekommissæren
451	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap	3451	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
452	Sentral krisehåndtering
453	Sivil klareringsmyndighet	3453	Sivil klareringsmyndighet
454	Redningshelikoptertjenesten	3454	Redningshelikoptertjenesten
455	Redningstjenesten
457	Nasjonal sikkerhetsmyndighet	3457	Nasjonal sikkerhetsmyndighet
460	Spesialenheten for politisaker
461	Advokattilsynet	3461	Advokattilsynet
466	Særskilte straffesaksutgifter m.m.
467	Norsk Lovtidend
468	Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
470	Fri rettshjelp	3470	Fri rettshjelp
471	Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning
473	Statens sivilrettsforvaltning	3473	Statens sivilrettsforvaltning
475	Bobehandling

Øvrige romertall

Justis- og beredskapsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Alle kapitler med unntak av kap. 481/3481, kap. 490/3490 og kap. 491/3491. Nr. 2
III	Fullmakt til overskridelse
IV	Bestillingsfullmakter
VII	Tilsagnsfullmakt
VIII	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter
IX	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter
X	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter
XII	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter
XIII	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter
XIV	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter
XV	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
XVI	Avhending av sivilforsvarsanlegg
XVII	Videreføring av bobehandling
XVIII	Nettobudsjetteringsfullmakter
XIX	Stortingets rettferdsvederlagsordning

KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN

Rammeområde 1

(Statsforvaltning mv.)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
1	H.M. Kongen og H.M. Dronningen
2	H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
20	Statsministerens kontor
21	Statsrådet
24	Regjeringsadvokaten	3024	Regjeringsadvokaten
577	Tilskudd til de politiske partier
1500	Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
1510	Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon	4510	Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
1511	Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal
1512	Diverse fellestjenester
1515	Departementenes digitaliseringsorganisasjon	4515	Departementenes digitaliseringsorganisasjon
1520	Statsforvalterne	4520	Statsforvalterne
1530	Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
1531	Eiendommer til kongelige formål
1533	Eiendommer utenfor husleieordningen	4533	Eiendommer utenfor husleieordningen
1540	Digitaliseringsdirektoratet	4540	Digitaliseringsdirektoratet
1550	Datatilsynet
1551	Personvernnemnda
1560	Tariffavtalte avsetninger mv.
2445	Statsbygg

Øvrige romertall

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter
IV	Fullmakt til å omdisponere bevilgninger til investeringstiltak
V	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter
VI	Brukerfinansierte byggeprosjekter
VII	Tilsagnsfullmakter
VIII	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen i Statsbygg
IX	Diverse fullmakter som gjelder eiendom

Rammeområde 6

(Innvandring, regional utvikling og bolig)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
490	Utlendingsdirektoratet	3490	Utlendingsdirektoratet
491	Utlendingsnemnda
500	Kommunal- og distriktsdepartementet
553	Regional- og distriktsutvikling
554	Kompetansesenter for distriktsutvikling
560	Samiske formål
563	Internasjonalt reindriftssenter	3563	Internasjonalt reindriftssenter
567	Nasjonale minoriteter
581	Bolig- og bomiljøtiltak
585	Husleietvistutvalget	3585	Husleietvistutvalget
587	Direktoratet for byggkvalitet	3587	Direktoratet for byggkvalitet
590	Planlegging og byutvikling
595	Statens kartverk	3595	Statens kartverk
670	Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
671	Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere	3671	Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
672	Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	3672	Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
		5312	Husbanken
2412	Husbanken
		5615	Husbanken

Øvrige romertall

Justis- og beredskapsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Kap. 490/3490 og kap. 491/3491
VI	Tilsagnsfullmakt
XX	Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse
XI	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter
Kommunal- og distriktsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
IV	Samfinansiering
V	Bestillingsfullmakter
VI	Tilsagnsfullmakter
VIII	Tilskudd uten krav om tilbakebetaling
IX	Overføring av udisponert beløp
X	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen i Husbanken
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Kap. 670/3670

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
571	Rammetilskudd til kommuner
572	Rammetilskudd til fylkeskommuner
575	Ressurskrevende tjenester
578	Valgdirektoratet
579	Valgutgifter

KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITEEN

Rammeområde 14

(Kontroll og konstitusjon)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
42	Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret
43	Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen
44	Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
45	Norges institusjon for menneskerettigheter
51	Riksrevisjonen	3051	Riksrevisjonen

Øvrige romertall

Finansdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Kap. 51/3051

NÆRINGSKOMITEEN

Rammeområde 9

(Næring)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
900	Nærings- og fiskeridepartementet	3900	Nærings- og fiskeridepartementet
902	Justervesenet	3902	Justervesenet
903	Norsk akkreditering	3903	Norsk akkreditering
904	Brønnøysundregistrene	3904	Brønnøysundregistrene
905	Norges geologiske undersøkelse	3905	Norges geologiske undersøkelse
906	Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard	3906	Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
907	Norsk nukleær dekommisjonering
908	Institutt for energiteknikk
909	Tiltak for sysselsetting av sjøfolk	3909	Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
910	Sjøfartsdirektoratet	3910	Sjøfartsdirektoratet
911	Konkurransetilsynet	3911	Konkurransetilsynet
912	Klagenemndssekretariatet	3912	Klagenemndssekretariatet
913	Dagligvaretilsynet
915	Regelrådet
922	Romvirksomhet
924	Internasjonale samarbeidsprogrammer
930	Design og arkitektur Norge
935	Patentstyret	3935	Patentstyret
936	Klagenemnda for industrielle rettigheter	3936	Klagenemnda for industrielle rettigheter
940	Internasjonaliseringstiltak
950	Forvaltning av statlig eierskap	3950	Forvaltning av statlig eierskap
951	Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	3951	Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
952	Investinor AS
1473	Kings Bay AS
		5325	Innovasjon Norge
		5326	Siva SF
		5329	Eksportkredittordningen
2421	Innovasjon Norge
2426	Siva SF
2429	Eksportkredittordningen
2460	Eksportfinansiering Norge	5460	Eksportfinansiering Norge
		5609	Renter under Norwegian Air Shuttle ASA
		5612	Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
		5613	Renter fra Siva SF
		5626	Renter av lån til Institutt for energiteknikk
		5629	Renter fra eksportkredittordningen

Øvrige romertall

Nærings- og fiskeridepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Kap. 900/3900, 902/3902/5574 post 75, 903/3903, 904/3904, 905/3905, 910/3910, 912/3912 og 935/3935
IV	Fullmakt til å overskride
	Alle unntatt nr. 3 og 5
VII	Bestillingsfullmakter
	Nr. 1, 2 og 3
VIII	Tilsagnsfullmakter
	Alt unntatt kap. 916 og kap. 920 under nr. 1
IX	Garantifullmakter
X	Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
XI	Dekning av forsikringstilfeller
XII	Utlånsfullmakter
XIII	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til særskilte prosjekter
XIV	Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond
XVIII	Fullmakt til å bortfeste
XIX	Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner
XX	Endringer i statlige eier- og låneposter
	Alle unntatt nr. 5 og 6
XXI	Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger
XXVII	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
	Nr. 2

Rammeområde 10

(Fiskeri)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
917	Fiskeridirektoratet	3917	Fiskeridirektoratet
919	Diverse fiskeriformål

Øvrige romertall

Nærings- og fiskeridepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Kap. 917/3917. Nr. 2: Kap. 917/919/5574 post 74

Rammeområde 11

(Landbruk)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
1100	Landbruks- og matdepartementet	4100	Landbruks- og matdepartementet
1112	Veterinærinstituttet
1115	Mattilsynet	4115	Mattilsynet
1136	Norsk institutt for bioøkonomi	4136	Norsk institutt for bioøkonomi
1138	Støtte til organisasjoner m.m.
1139	Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
1140	Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
1141	Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.	4141	Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
1142	Landbruksdirektoratet	4142	Landbruksdirektoratet
1148	Naturskade – erstatninger
1149	Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
1150	Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.	4150	Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
1151	Til gjennomføring av reindriftsavtalen
1152	Bionova
1161	Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
		4162	Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap

Øvrige romertall

Landbruks- og matdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Alle kap. med unntak av kap. 1137. Nr. 2
III	Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
IV	Tilsagnsfullmakter
	Alle kap. med unntak av kap. 1137
V	Bestillingsfullmakter
VI	Fullmakter eiendom
VII	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONSKOMITEEN

Rammeområde 17

(Transport og kommunikasjon)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
916	Kystverket	3916	Kystverket
1300	Samferdselsdepartementet	4300	Samferdselsdepartementet
1301	Forskning og utvikling mv.
1310	Flytransport
1313	Luftfartstilsynet	4313	Luftfartstilsynet
1314	Statens havarikommisjon
1315	Tilskudd til Avinor AS
1320	Statens vegvesen	4320	Statens vegvesen
1321	Nye Veier AS
1323	Vegtilsynet
1330	Særskilte transporttiltak	4330	Særskilte transporttiltak
1332	Transport i byområder mv.
1352	Jernbanedirektoratet	4352	Jernbanedirektoratet
1354	Statens jernbanetilsyn	4354	Statens jernbanetilsyn
1370	Posttjenester
1541	IT- og ekompolitikk
1542	Internasjonalt samarbeid	4542	Internasjonalt samarbeid
1543	Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	4543	Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Øvrige romertall

Nærings- og fiskeridepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Kap. 916/3916 og 5574. Nr. 3
IV	Fullmakt til å overskride
	Nr. 5
VII	Bestillingsfullmakter
	Nr. 4 og 5
VIII	Tilsagnsfullmakter
	Nr. 1: Kap. 916
XXVII	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
	Nr. 1
Samferdselsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Tilsagnsfullmakter
IV	Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter
V	Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider
VI	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for kjøp av transporttjenester
VII	Fullmakt til å pådra statens forpliktelser for Nye Veier AS
VIII	Salg og bortfeste av fast eiendom
IX	Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell
X	Statlig delgaranti i bompengeprosjekter
XI	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
XII	Fullmakt til å nettopostere i statsregnskapet og postere mot mellomværendet med statskassen
XIII	Oslopakke 3
XIV	Oppheving av anmodningsvedtak

UTDANNINGS- OG FORSKNINGSKOMITEEN

Rammeområde 16

(Utdanning og forskning)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
200	Kunnskapsdepartementet	3200	Kunnskapsdepartementet
201	Analyse og kunnskapsgrunnlag
220	Utdanningsdirektoratet	3220	Utdanningsdirektoratet
221	Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
222	Statlige skoler og fjernundervisningstjenester	3222	Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
223	Diamanten skole	3223	Diamanten skole
224	Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre
225	Tiltak i grunnopplæringen	3225	Tiltak i grunnopplæringen
226	Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
227	Tilskudd til særskilte skoler
228	Tilskudd til private skoler mv.
229	22. juli-senteret
230	Statlig spesialpedagogisk tjeneste	3230	Statlig spesialpedagogisk tjeneste
231	Barnehager
240	Fagskoler
241	Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning
242	Norges grønne fagskole – Vea	3242	Norges grønne fagskole – Vea
253	Folkehøyskoler
254	Studieforbund mv.
256	Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse	3256	Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
257	Kompetanseprogrammet
258	Tiltak for livslang læring
260	Universiteter og høyskoler
270	Studentvelferd
271	Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen	3271	Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
272	Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning
273	Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt
274	Universitetssenteret på Svalbard
275	Tiltak for høyere utdanning og forskning	3275	Tiltak for høyere utdanning og forskning
284	De nasjonale forskningsetiske komiteene
285	Norges forskningsråd	3285	Norges forskningsråd
288	Internasjonale samarbeidstiltak	3288	Internasjonale samarbeidstiltak
289	Vitenskapelige priser
920	Norges forskningsråd
923	Havforskningsinstituttet	3923	Havforskningsinstituttet
928	Annen marin forskning og utvikling
1137	Forskning og innovasjon
		5310	Statens lånekasse for utdanning
2410	Statens lånekasse for utdanning
		5617	Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Øvrige romertall

Kunnskapsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Omdisponeringfullmakt
IV	Tilsagnsfullmakter
V	Gebyr for privatisteksamen
VI	Fullmakt for universitet og høyskoler til å delta i selskap
VII	Foreldrebetaling i barnehage
VIII	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
IX	Rentekompensasjonsordning
X	Oppheving av anmodningsvedtak
Nærings- og fiskeridepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Kap. 923/3923. Nr. 2: Kap. 923/5574 post 74
VIII	Tilsagnsfullmakter
	Kap. 920
XXVIII	Fullmakt til å inngå avtaler om skadeløsholdelse
Landbruks- og matdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Kap. 1137/5576
IV	Tilsagnsfullmakter
	Kap. 1137

UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN

Rammeområde 4

(Utenriks)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
100	Utenriksdepartementet	3100	Utenriksdepartementet
103	Regjeringens representasjon
104	Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
105	Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner
115	Næringsfremme, kultur og informasjon
116	Internasjonale organisasjoner
117	EØS-finansieringsordningene
118	Utenrikspolitiske satsinger
140	Utenriksdepartementet
141	Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
144	Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
150	Humanitær bistand
151	Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
152	Menneskerettigheter
153	Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn
159	Regionbevilgninger
160	Helse
161	Utdanning, forskning og offentlige institusjoner
162	Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi
163	Klima, miljø og hav
164	Likestilling
170	Sivilt samfunn
171	FNs utviklingsarbeid
172	Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
179	Flyktningtiltak i Norge
480	Svalbardbudsjettet
481	Samfunnet Jan Mayen	3481	Samfunnet Jan Mayen

Øvrige romertall

Utenriksdepartementet
II	Merinntektsfullmakt
III	Fullmakt til overskridelse
	Alle unntatt nr. 1
IV	Valutatap (disagio) / Valutagevinst (agio)
V	Bruk av opptjente rentemidler
VI	Tilsagnsfullmakter
VII	Dekning av forsikringstilfelle
VIII	Toårige budsjettvedtak
IX	Ettergivelse av fordringer
X	Utbetaling av tilskudd
XI	Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev
XII	Deltakelse i kapitaløkninger og fondspåfyllinger i internasjonale banker og fond
XIII	Det internasjonale gjeldsletteinitiativet (MDRI)
XIV	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
XV	Garantifullmakter
XVI	Nansen-programmet for Ukraina
Justis- og beredskapsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Kap. 481/3481
V	Bestillingsfullmakt

Rammeområde 8

(Forsvar)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
1700	Forsvarsdepartementet	4700	Forsvarsdepartementet
1710	Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg	4710	Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1716	Forsvarets forskningsinstitutt
1720	Forsvaret	4720	Forsvaret
1730	Forsvarshistorisk museum	4730	Forsvarshistorisk museum
1735	Etterretningstjenesten
1740	Statens graderte plattformtjenester	4740	Statens graderte plattformtjenester
1760	Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold	4760	Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1791	Redningshelikoptertjenesten	4791	Redningshelikoptertjenesten
		4799	Militære bøter

Øvrige romertall

Forsvarsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Bestillingsfullmakter
IV	Tilsagnsfullmakter
V	Investeringsfullmakter
VI	Nettobudsjettering av salgsomkostninger
VII	Personell
VIII	Fullmakter vedrørende fast eiendom
IX	Tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger
X	Uttak fra lager av materiell som er utgiftsført tidligere år
XI	Kjøp/innløsning av boliger med fellesgjeld
XII	Militær støtte til Ukraina

Kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland, kap. 5999 Statslånemidler, statsbudsjettets 90–99-poster, forslag til vedtak II under Statslån o.a., III nr. 1 under Utenriksdepartementet, III og VII under Kommunal- og distriktsdepartementet, III, IV nr. 3, VI nr. 2 og XX nr. 5 og nr. 6 under Nærings- og fiskeridepartementet behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.

Prop. 1 LS (2024–2025) Skatter og avgifter 2025 behandles av finanskomiteen, jf. rammeområde 21, med unntak av forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av tillatelser som behandles under rammeområde 19.

Utenriks- og forsvarskomiteen avgir innstilling om svalbardbudsjettet.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Sakene nr. 2 og 3 var interpellasjoner.

Ad voteringen i stortingsmøtet torsdag 17. oktober 2024

Presidenten [15:01:25]: I anledning Stortingets møte torsdag 17. oktober vil presidenten foreslå at voteringen tas ved starten av møtet, etter sak nr. 1, ikke kl. 14, slik det står i ukeprogrammet. – Ingen innvendinger er kommet mot dette, og dagsordenen for torsdag vil bli kunngjort i tråd med dette.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Møtet hevet kl. 15.02.

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 15. oktober 2024

Møte tirsdag den 15. oktober 2024

Formalia

Sak nr. 1 [10:01:01]

Sak nr. 2 [10:01:17]

Sak nr. 3 [10:53:19]

Referatsaker

Referat

Voteringer

Ad voteringen i stortingsmøtet torsdag 17. oktober 2024

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 15. oktober 2024

Innhold og søk

Møte tirsdag den 15. oktober 2024

Formalia

Sak nr. 1 [10:01:01]

Sak nr. 2 [10:01:17]

Sak nr. 3 [10:53:19]

Referatsaker

Referat

Voteringer

Ad voteringen i stortingsmøtet torsdag 17. oktober 2024