Trine Lise Sundnes (A) [10:04:13]: Det er med stor glede jeg tar ordet for å diskutere det nordiske samarbeidet, som står sentralt i Arbeiderpartiets politikk og i regjeringens arbeid for et sterkere og tryggere Norge. Det nordiske samarbeidet står sterkere enn noensinne, og som vi hørte i redegjørelsen tirsdag fra regjeringens utviklingsminister Tvinnereim i rollen som nordisk samarbeidsminister, har regjeringen tatt viktige grep for å styrke og videreutvikle dette samarbeidet på en rekke områder.

Det nordiske samarbeidet har dype røtter og har vært en hjørnestein i norsk utviklingspolitikk i generasjoner. Våre felles verdier, kultur og samfunnsmodeller har skapt et unikt fellesskap som har tjent oss godt gjennom skiftende tider. Dette samarbeidet har gitt oss et felles arbeidsmarked, passfrihet og omfattende samarbeid innen utdanning, forskning og kultur.

I dag står vi overfor en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Med Sverige og Finland som nye NATO-medlemmer er hele Norden for første gang samlet i samme forsvarsallianse. Dette styrker ikke bare vår felles sikkerhet, men åpner for et enda tettere nordisk samarbeid på flere områder. Finsk og svensk NATO-medlemskap vil styrke alliansen og samtidig føre til et sterkere nordisk fotavtrykk i NATO. Et samlet Norden i alliansen vil også føre til en ny epoke i nordisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, muliggjøre et enda tettere forsvarssamarbeid og heve terskelen for aggresjon på den skandinaviske halvøy.

For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å styrke det nordiske sikkerhetssamarbeidet i rammen av NATO, og at Norge – sammen med våre nordiske naboer – aktivt bidrar til å trygge nordområdene. Det er bra at regjeringen har satt ambisiøse mål for det nordiske samarbeidet. Målsettingen om å gjøre Norden til verdens mest integrerte og bærekraftige region innebærer konkret samarbeid på flere områder. Erfaringen fra pandemien og den nye sikkerhetssituasjonen har vist viktigheten av nordisk samarbeid innen beredskap og krisehåndtering. Arbeidet med å etablere militære transportkorridorer gjennom de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland er noe som vil styrke vår felles forsvarsevne betydelig.

Et sentralt mål er å gjøre det enklere for nordiske borgere å bo, studere og jobbe på tvers av landegrensene – det hørte vi i redegjørelsen tirsdag. Det er bra. Ved å aktivt involvere arbeidslivets parter i arbeidet med å fremme mobilitet og bygge ned grensehindre styrker vi ikke bare effektiviteten i dette arbeidet, men vi bygger også videre på den nordiske modellen, som har tjent oss så godt. Dette er en viktig del av å sikre at vårt nordiske samarbeid fortsetter å være relevant og verdifullt. Det nordiske samarbeidet strekker seg også utover våre egne grenser. Sammen står vi sterkere i internasjonale fora, der vi fremmer våre felles verdier om demokrati, menneskerettigheter og en regelstyrt verdensorden.

Arbeiderpartiet ser store muligheter i det nordiske samarbeidet framover. Vi vil styrke det nordiske forsvars- og beredskapssamarbeidet ytterligere. Vi vil intensivere arbeidet med grønn omstilling og bærekraftig utvikling. Vi vil fortsette å bygge ned grensehindre for å skape et enda mer integrert Norden og utnytte våre felles styrker innen innovasjon og teknologi for å møte framtidens utfordringer.

Ved å bygge videre på vårt sterke nordiske fellesskap kan vi sammen møte framtidens utfordringer og muligheter. Et sterkere nordisk samarbeid er ikke bare en fordel for Norge, men bidrar også til stabilitet og utvikling i hele vår region og verden ellers. La oss fortsette å styrke båndene mellom våre nordiske naboer og bygge en lysere framtid sammen.

Anne Kristine Linnestad (H) [10:09:18]: Vår felles visjon er å gjøre Norden til verdens mest integrerte og bærekraftige region innen 2030. Det er ambisiøst, men ikke uoppnåelig. Hovedansvaret ligger hos de enkelte lands regjeringer, men vi må samarbeide tett der det er formålstjenlig. Vi har f.eks. lang tradisjon for kraftutveksling. Høyre mener det er viktig å fortsette dette samarbeidet samtidig som vi må forsterke utbyggingen av ren og fornybar kraft.

Vi må bygge ned grensehindre. De som bor langs grensen mellom Norge og Sverige og Finland i nord, lever i et felles bo- og arbeidsmarked. Da er det unødvendig byråkratisk når byggmestre og entreprenører har to sett regler å forholde seg til. Derfor er jeg glad for at vi fremmet og fikk gjennomslag for et forslag om å jobbe fram felles regler, da Nordisk råd hadde møte i denne salen i vinter, nettopp når det gjelder bygg. Det er en kjensgjerning at dersom vi skal klare å gi våre innbyggere de tjenestene de fortjener også i framtiden, må vi legge til rette for at flest mulig av dem som står utenfor arbeidslivet, og som kan jobbe, får en jobb å gå til – også på tvers av landegrensene.

Jeg er helt enig med statsråd Karianne Tung i at Norden kan bli ledende på bruk og utvikling av ansvarlig, inkluderende og bærekraftig kunstig intelligens. Hver for oss er vi kanskje små, men til sammen har vi 35 millioner innbyggere. Jeg håper at møtet i august i år markerte starten på et forsterket samarbeid om nettopp dette, så Norden sammen kan høste gevinster fra KI. Norge og Norden må ikke bli hengende etter.

EU er i ferd med å realisere en digital lommebok som vil gjøre hverdagen enklere for alle. I denne lommeboken vil man finne digitaliserte, standardiserte førerkort og pass, og godkjenning av utdanninger og autorisasjoner vil bli betydelig forenklet for alle de 26 landene i EU. Denne løsningen vil i tillegg til å forenkle hverdagen til den enkelte også lette arbeidet for politiet og tollvesenet på tvers av landegrensene og blir derfor viktig for hele Norden, også for oss som ikke er medlem av EU.

Høyre ser behovet for og støtter arbeidet med et ministerråd for transport, for å styrke og samordne arbeidet med den stadig økende grensekryssende transporten. Vi mener det er behov for økt satsing på grensekryssende korridorer, både på vei og på bane. Grensekryssende korridorer har ikke bare betydning for innbyggere og næringsliv, men er også svært viktig for forsvarssamarbeidet og for framføring av allierte styrker og materiell.

De siste to–tre årene har diskusjonen i Nordisk råd i stadig større grad handlet om sikkerhet og beredskap. Russlands forferdelige krig i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen dramatisk. Nordisk råd har vist støtte til opposisjonelle i Russland og Belarus, og det har vært møter med parlamentarikere fra Ukraina. Med Finland og Sverige som fullverdige medlemmer av NATO og særlig med den geopolitiske situasjonen Europa og verden står i, er det helt nødvendig at vi forsterker samarbeidet i Norden, også på vei og bane. Ofotbanen har fått en langt større sikkerhetspolitisk og forsvarsmessig betydning, sammen med veisystemene på tvers av Norge.

Etter Høyres syn er det nordiske samarbeidet svært viktig også framover. Skal vi klare å bli verdens mest integrerte og bærekraftige region innen 2030, er det svært viktig at vi både fortsetter å styrke og også bygger det nordiske samarbeidet, slik vi mener Nordisk råd er i stand til og på god vei til.

Kathrine Kleveland (Sp) [10:13:37]: «Alla mår bättre om alla mår bra», sa Ann-Christin Furu, dosent i småbarnspedagogikk med innretning mot holdbarhetsspørsmål ved Åbo Akademi. Som styreleder i Senterpartiets studieforbund hørte jeg Furu tale i Helsinki for to år siden på nordisk samling i regi av Förbundet Nordisk Vuxenupplysning, FNV. FNV fremmer et levende nordisk sivilsamfunn og folkeopplysningens samfunnsverdi.

Furu snakket om hvordan nordisk foreningsliv kan bidra til motstandsdyktighet hos individer, fellesskap og samfunn ved å forme sosialt holdbare virksomheter der mennesker opplever mening, har det bra og får delta. Svaret sitter ikke i tekniske løsninger, men i hodene og hjertene våre, sa Furu, og la til at der vi opplever mening, gir det oss helse, kraft og motstandsdyktighet. Det trenger vi i en urolig verden, og her kan Norden samarbeide.

En kveld i august var vi norske parlamentarikere i Nordisk råd invitert til Foreningen Norden for å treffe elever fra den internasjonale skolen i Fjaler, United World College. Kulturkvelden med informasjon var del av en travel uke, der de bl.a. var på Nobels fredssenter. På skolen i Fjaler får nesten 200 elever, fra nesten like mange land, studiekompetanse. 30 pst. skal være fra Norden, for skolen er et nordisk initiativ. Forståelse for forskjellighet er en naturlig del av skolehverdagen. Senterpartiet i regjering har økt støtten til skolen med 5 mill. kr fordi dette er demokrati og fredsskaping i praksis.

Barn og unge i Norden må få digital selvtillit og lære seg kritisk tenking. Vårt mål i Norge er å være ledende i digitalisering samtidig som vi får til dette. Flere nordiske land er bekymret for skjerm- og mobilbruk. Mange studier viser negativ utvikling av barns mentale utvikling samt sosiale og praktiske ferdigheter ved økt bruk av smarttelefoner og sosiale medier. Regjeringen har snudd blind tro på frislipp av mobilbruk og sosiale medier blant barn og unge.

Mange skoler har tatt i bruk den nasjonale anbefalingen om mobilfrie klasserom på alle nivå, og dette viser allerede effekt. Andre land gjør det samme. Sverige har publisert nye retningslinjer for skjermbruk blant barn, og regjeringen har foreslått innstramminger for mobilbruk i skolen. I den ferske norske digitaliseringsstrategien er et helt kapittel viet trygg digital oppvekst, og det er proppfullt av tiltak.

Så må vi ikke glemme at digitale løsninger er supre hjelpemidler som forenkler hverdagen. Digitalisering er bra. For eksempel er arbeidet for fellesnordisk eID kommet langt. At vi nå kan betale med Vipps i Sverige, Norge, Danmark og Finland er et eksempel på at regulatorisk samarbeid kan resultere i konkret forbedring i folks hverdag.

Vi trenger både analoge og digitale hjelpemidler. PISA-undersøkelser viser dessverre synkende nordiske resultater. Da er sterkere vekt på lesing viktig. De fleste nordiske land har leselyststrategier for å øke barns leseferdigheter. Felles nordisk språkforståelse kommer ikke av seg selv. Elevene må lese nordisk litteratur og møte de nordiske språkene på tv.

Beredskap handler fort om forsvar og krig. Viktigheten av at NATO er blitt et fellesnordisk prosjekt, vil garantert flere nevne her. Men det er kriger på flere hold, og jeg vil avslutte med å snakke om antibiotikaresistens – en av verdens største helsetrusler. Å holde spredningen av antibiotikaresistens i sjakk og forhindre at denne stille epidemien får fotfeste i Norden, er en hovedprioritet for nordisk samarbeid. Da er det bra at en av våre nordiske institusjoner i Norge, NordForsk, bidrar. Da NordForsk oppfordret unge forskere til å ville forske på dette, fikk de inn ni prosjektsøknader som de nå skal velge fra. Forskning er beredskap.

Skal Norden være verdens mest integrerte og bærekraftige region innen 2030, trengs samarbeid fra sivilsamfunn til det offentlige, og ikke minst trengs et sterkt samarbeid i Norden.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:18:41]: Samarbeidet i Norden har endret seg etter Russlands ulovlige og uprovoserte invasjon av Ukraina. Norden har vært en fredelig region med begrenset fokus på mulig krig i Europa. Dessverre kom virkeligheten så altfor tydelig fram da Russland viste at de ikke har intensjon om å respektere nasjoners rett til selvstendighet, men setter egen agenda først ved militær maktbruk.

Et felles Norden i NATO gir helt nye muligheter for felles forsvarsinnsats. Det gir også utvidet mulighet for samarbeid om materiellanskaffelser, logistikk og utdanning, for å nevne noen områder. Et større NATO i nordområdene styrker vår trygghet mot militære trusler. De nordiske landenes forsvarskapasitet er betydelig og er i seg selv avskrekkende. I en NATO-sammenheng gir det alliansen et større operasjonsområde, og det bedrer mulighetene for bredere og mer effektiv beskyttelse av medlemslandene.

For å styrke integreringen av forsvarskapasiteten er det avgjørende at de nordiske landene, og særlig Norge, Sverige og Finland, finner felles løsninger for logistikk. Prioritering av beredskapsveier og jernbane mellom landene vil være avgjørende for å kunne transportere materiell og personell mellom landene i tilfelle krise og krig. Det må derfor videreutvikles regelverk som forenkler slik transport, også i fredstid. Dette gjelder også regler om flytting og bruk av materiell mellom nasjonene.

Et styrket samarbeid ser vi også på sivil krisehåndtering. Det er viktig at dette samarbeidet videreutvikles. Jo mer vi kan finne sammen om beredskapssamarbeid, jo bedre blir totalforsvarsinnsatsen. Et mer sektorovergripende samarbeid vil bidra til raskere respons og mer effektiv bruk av felles ressurser. Felles materiell og matberedskap vil gjøre oss mer robust og bedre i stand til å takle kriser.

Det er ikke bare krig som plutselig kan ramme oss. Det er en rekke andre uforutsette hendelser som kan oppstå. Også ved slike hendelser er det viktig at samarbeidet fungerer. Gjennom felles planer, øving og trening vil vi oppnå et godt fundament for vår felles beredskap. Det vil være positivt om vi kan styrke samarbeidet mellom de nordiske landenes helse-, brann- og redningstjeneste. Vår geografi tilsier at det kan være nyttig å ha et godt samarbeid for situasjoner som rammer i våre grenseområder, så vel som kapasitet til felles innsats andre steder i våre land.

Et godt eksempel på felles samarbeid mellom Norge og Sverige er også etablering av en felles politistasjon på Magnormoen. Dette er noe Fremskrittspartiet fikk vedtatt og startet opp arbeidet med, og som nå kommer på plass. Et tettere samarbeid mellom politimyndighetene i de nordiske land er viktig og helt nødvendig. Gjengkriminalitet og annen organisert kriminalitet sprer seg og slår rot i de nordiske landene, spesielt Sverige skiller seg negativt ut i denne sammenhengen. Svenske gjenger driver terror og kriminalitet, ikke bare i Norden, men også utenfor Europas grenser. Vi ser nå at svenske kriminelle blir brukt til å utøve kriminalitet i Danmark, og vi ser også at det skjer i Norge, så her er det viktig at vi samarbeider tett med begge disse landene.

Tettere samarbeid mellom politiet i de nordiske landene vil kunne gi oss bedre oversikt over kriminaliteten og dermed gjøre oss bedre rustet til å bekjempe den. Slik situasjonen utvikler seg, tror jeg ikke det er viktig å bygge ned grensene mot hverandre. Vi må heller være på vakt for hvem som passerer grensene våre. Der ser vi at Danmark nå har tatt grep, og Fremskrittspartiet mener at Norge definitivt bør gjøre det samme.

Kathy Lie (SV) [10:23:02]: I Nordisk råd har vi siden krigsutbruddet i Ukraina hatt et veldig sterkt fokus på forsvar, beredskap og NATO. Det er naturlig, og det er viktig, men det har også ført til at en del andre ting har fått litt mindre oppmerksomhet. Jeg tenker vi må sørge for at ikke alle de andre fokusene som Nordisk råd er til for, blir liggende i en bakevje.

Det er også ting hvor den økte beredskapen blir brukt som begrunnelse og brekkstang for prioriteringer, og det utnytter vi da til fulle. I Nordisk grønt venstre, som jeg er en del av, har vi jobbet mye for å løfte betydningen av den sivile beredskapen – helseberedskap over grensene, forsyningssikkerhet, mat, medisiner og annet utstyr og også transport. Og vi har vært opptatt av fokuset på et eget ministerråd for transport, men det lar vente på seg.

Så diskuteres det nå stadig flere transportkorridorer mellom Norge, Sverige og Finland på en helt ny måte. Særlig nordover i landet er det ganske kort vei mellom landene, og det er naturlig å tenke at vi trenger å kunne flytte oss fort over grensene.

Sammen med våre nordiske venner har vi også fokusert mye på Arktis. En ting vi har hatt fokus på, er bærekraftig cruiseturisme i nord. Det er i forbindelse med at særlig Norge, Island, Grønland og Færøyene har en veldig stor grad av cruiseturisme i fjordene våre, og vi ønsker å jobbe for at den skal bli mer bærekraftig, mer klimavennlig og sette mindre miljøavtrykk. Det handler også litt om sikkerhet og beredskap og redning. Vi hadde et besøk på Grønland, og da hadde vi et møte med Arktisk Kommando. De var ganske fortvilet, for de hadde to fly og én båt, og de sa at hvis det kommer et cruiseskip utenfor Grønland som havarerer med tusenvis av mennesker om bord, har vi ikke sjanse til å redde dem. Vi er nødt til å gjøre noen grep for å sikre det på en helt annen måte.

Initiert av krigssituasjonen og Sverige og Finlands inntreden i NATO har vi nå hatt en arbeidsgruppe som har kommet med forslag til endringer av Helsingforsavtalen. Det mangler nå bare plenumsbehandling i hovedsesjonen i Reykjavik nå i november før forslaget sendes over til Ministerrådet. Den store debatten i denne sammenhengen handler om Færøyenes, Grønlands og Ålands rolle – både om de skal være parter i Helsingforsavtalen, som de selv ønsker, og om de skal bli regnet som land og ikke bare selvstyreområder. Som kjent har de ikke eget forsvar, og de har egentlig ikke hatt forsvarspolitikken som sitt embete, men de ønsker å være en aktiv og deltakende part, for de ligger strategisk plassert – både Åland i Østersjøen og Færøyene og Grønland ute i sjøen, hvor det er naturlig å tenke beredskap. Jeg håper vi får til en ordning som alle åtte land kan akseptere. Hvis ikke er jeg redd for at særlig Færøyene og Grønland vil trekke seg fra det nordiske samarbeidet, og det ville jeg synes var veldig sørgelig og svært uheldig med tanke på landenes strategiske plassering.

Den siste tiden har det også vært et sterkt fokus på å øke innsatsen for å fjerne grensehindre. Vi har diskutert mye hvordan vi skal organisere grensehinderarbeidet for at det skal bli mest mulig effektivt. Vi har fått til noe, men det står fortsatt igjen ganske mye på utdanning, særlig yrkesutdanning, og arbeidsmarkedsforhold. Det er en innsats jeg håper vi setter stort trykk på videre, for noen hindringer er lavthengende frukter der vi bare må gønne på – unnskyld uttrykket – for å få løst dem.

Ola Elvestuen (V) [10:28:19]: Jeg vil begynne med å takke for redegjørelsen fra tirsdag. Det var en veldig god redegjørelse som gjennomgår det veldig gode nordiske samarbeidet som ligger til grunn på veldig mange områder, et nordisk samarbeid som er blitt betydelig forsterket i den sikkerhetssituasjonen som vi har, med Sverige og Finland inn i NATO. Gjennomgangen tok også for seg hvordan det forsvarssamarbeidet er forsterket og vil bli forsterket i årene framover, med en spesiell oppmerksomhet – som må være der – som handler om at øst–vest-forbindelsene, jernbaneforbindelser og annet, må bli mye sterkere og bedre i årene framover. Her må det leveres, og da er det resultatene når det faktisk er gjennomført, som er det avgjørende.

Jeg vil ta opp noen områder som jeg mener går litt utover det som er det vanlige samarbeidet. Særlig når det gjelder forsvar, mener jeg vi må ha en bevissthet om at førstelinjen i det nordiske forsvaret i dag ligger i – og er i – Ukraina. Støtten til Ukraina trenger vi i fellesskap å forsterke. Situasjonen der er veldig alvorlig. Russland angriper hver eneste dag. Det er rundt 200 angrep hver eneste dag, og ukrainske styrker har måttet trekke seg tilbake. Vuhledar er den siste byen der det har skjedd, men det er også andre som er truet, og det er et veldig sterkt behov for mer våpen og ammunisjon.

I Skandinavia er vi store våpenprodusenter, særlig til sammen. Én ting er at vi må styrke vår støtte til Ukraina direkte, men vi trenger også et fellesskap og å være pådrivere for en industriell mobilisering av produksjon av våpen og militært utstyr i Europa, som det er behov for. Vi henger langt etter både de behovene som Ukraina har – og dette er vårt forsvar – og de behovene vi selv har for å styrke våre egne forsvar framover. Jeg håper at vi også der vil gå sammen om en støtte.

Venstre har foreslått dette i en helt annen størrelsesorden enn det vi har hatt tidligere. EU har sine programmer, som ASAP, og man kan gi direkte til Ukraina for mer produksjon der. Britene har et eget fond som vi deltar i, men som vi kan legge mye mer inn i. Det er også tsjekkiske initiativer. Likevel må vi få dette opp i en helt annen størrelsesorden enn det vi har hatt tidligere. Fra Venstres side har vi snakket om at det må opp i 100 mrd. kr–150 mrd. kr for å kunne være en pådriver for å dra dette framover.

Flere har også snakket om at vi har behov for et ministerråd for transport, noe jeg er helt enig i med tanke på det praktiske arbeidet på kort sikt, men også fordi vi trenger det over lengre tid. Dette er én region, Skandinavia, som til sammen – enten det gjelder forskning, utdanning eller økonomi, ja, på alle områder – vil kunne konkurrere med hvem som helst i verden. Det vi likevel mangler, er å knytte de skandinaviske byene sterkere og tettere sammen. Det er viktig rent strategisk å styrke jernbanen. Vi fra Venstre er opptatt av at vi må se på mulighetene for høyhastighetstog. Her gjør Danmark mye, og Sverige gjør mer, men vi blir hengende etter.

Til slutt: Målet er at vi skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region. Det er mye godt samarbeid, bl.a. for å få en internasjonal avtale for å stoppe plastforurensning. Statsråden nevner også å se mer på Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat sammen med den innsatsen som er i Østersjøen. Videre er det det med nullutslipp og sjøfart, etter hvert også luftfart, og havforskning og bærekraftig turisme.

Det jeg er opptatt av, er at nå trenger vi også i fellesskap å heve ambisjonene. Når vi skal følge opp naturavtalen, må alle de nordiske landene legge seg på samme høye nivå: at vi faktisk skal verne 30 pst. og se på hvordan vi skal lage et bedre samarbeid om dette. For å nå klimamålene har vi en felles klimaavtale med EU, også Sverige og Finland, men vi mangler fortsatt en beslutning på Stortinget for å forsterke denne. Vi trenger også å se på om det samarbeidet må forlenges til etter 2030, med felles mål opp mot 2040. Videre trenger vi å få på plass disse regelverkene så raskt som mulig, enten det gjelder fornybardirektivet eller annet, så vi får felles regelverk i hele Norden.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [10:33:41]: Statsråden nevnte i sin redegjørelse at de nordiske landene er preget av tillit, at vi finner felles løsninger, men vi må være tydelige på at det fellesskapet bygger på noe mer fundamentalt. Det er ikke selvsagt at fem naboland lever side om side uten alvorlige uenigheter eller fiendskap. Det grunnleggende for et slikt naboskap er fellesskapet vi opplever gjennom historie, kultur, språk og religion. Nettopp derfor forstår vi hverandre og evner å samarbeide til felles beste.

Det er positivt at de nordiske landene fortsetter å fjerne barrierer og etablere felles løsninger. Statsråden nevnte felles registre, felles ID, felles digitale løsninger, felles betalingsløsninger, felles arbeidsmarked, konkurranse om arbeidskraft, felles byggeregler samt at vi fjerner grensehindre. Etter hvert får vi forhåpentligvis også et felles avgifts- og skattesystem der verdiskaping og entreprenørskap verdsettes, og ikke straffes, slik som det praktiseres i Norge i dag. Vi burde derfor gå i bresjen og samarbeide med Danmark og Sverige og fjerne formuesskatten, slik som de har gjort.

Sveriges og Finlands inntreden i NATO er av stor betydning for forsvaret av alle de nordiske landene. Det er nok sannsynlig at NATO av egen interesse ville kommet Finland og Sverige til unnsetning, uansett tilknytning i NATO, men medlemskapet har ført til at Sverige og Finland er i samme kommando- og forsvarsplanlegging i NATO, i Norfolk i Virginia. Det er veldig positivt. Det gjør forsvaret sømløst og bidrar til at øvelser i Norden kan planlegges og utføres mer realistisk. Det gjør at også de baltiske landene kan koble seg på.

Norge vil være basen for alliert mottak, og alliert mottak betyr at vi også skal ta imot styrker fra NATO til Sverige og Finland. Det betyr at vår nasjonale transportplan, som ble lagt frem for litt siden, ikke adresserer det i tilstrekkelig grad, at vi må ha både bane og vei som kan frakte folk raskt til Sverige og Finland, og ikke broer som faller sammen på grunn av tanks som skal fraktes videre.

Statsråden viet mye oppmerksomhet til næringssamarbeid om grønn industri, men la oss ikke gå oss vill. Grønne subsidier er ikke bedre dersom de introduseres som nordisk samarbeid. Grønt industrielt samarbeid må oppstå fordi det er lønnsomt for bedriftene, ikke fordi landene bruker skattepenger i subsidier.

Samarbeidet om utvinning av mineraler er positivt, men da må regjeringen åpne opp og tillate utvinning der det faktisk finnes mineraler, uavhengig av hva lokale myndigheter måtte mene. Det er helt vesentlig. Det er ikke noe poeng i å samarbeide om noe som er umulig å gjennomføre på grunn av at kommuner og fylker sier nei til steder hvor det faktisk finnes mineraler. Vi kan ikke basere oss på at det er svenske, danske og finske myndigheter som skal si ja for at vi skal få mineraler derfra.

Samarbeid om og bruk av KI er et område som blir veldig viktig fremover, og jeg foreslår at regjeringen tar lead i det nordiske, slik at det er vi som blir ledende på KI i Norden. Det tror jeg kan være bra for arbeidsplasser, bra for vår kontroll over nordområdene og bra for Forsvaret.

Skal et sømløst nordiske samarbeid lykkes, er det avgjørende at arbeid ikke dupliseres. Vi må skape en prosess til felles bruk. Det er en tendens til – ikke bare i Norge, men også i EU – at man dupliserer arbeid som gjøres i EU, at det gjøres også nasjonalt, noe den belgiske utenriksministeren advarte mot da hun besøkte forsvars- og utenrikskomiteen i fjor. Jeg tror vi må være oppmerksomme på at hvis vi skal ha et nordisk samarbeid, betyr det at det blir mindre nasjonalt arbeid, og at departementene, direktoratene og hele offentlig sektor må fokusere bedre. Samarbeid betyr færre fra Norge og folk fra Sverige, Finland og Danmark som gjør arbeidet sammen, altså færre i Norge. Det gleder jeg meg til at statsråden kan legge frem neste gang hun har en redegjørelse. Da er ikke jeg her, men lykke til!

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [10:38:00]: I min redegjørelse på tirsdag la jeg vekt på mulighetene i det nordiske samarbeidet og understreket hvordan Norden har et stort strategisk fortrinn. Men dersom vi skal utnytte det, må vi ønske å prioritere det, og jeg synes debatten i denne sal har vist at det nettopp er vilje til å prioritere det. Da må vi ta tak i store saker, men også små saker, både på nasjonalt og på nordisk nivå, som setter de konkrete begrensningene for et mer integrert Norden. Vi må søke felles løsninger, også når det innebærer at vi må gjøre noen endringer i vårt eget system. Jeg pleier å si at hver for oss er de nordiske landene små land i verden, men sammen utgjør vi en aldri så liten stormakt.

Samtidig var jeg i min redegjørelse opptatt av å få fram både bredden og omfanget i det nordiske samarbeidet, alt fra konkurransekraft og kunstig intelligens til kultur – og alt det som ligger imellom. I den tiden vi står i, med klimakrise, naturkrise og en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, får dette nordiske samarbeidet en enda større dimensjon. Vårt samarbeid om de pågående plastforhandlingene, f.eks., er et godt eksempel. Jeg har gleden av å lede det arbeidet på vegne av regjeringen, og de nordiske initiativene har hatt stor betydning for framdriften i nettopp disse forhandlingene.

Jeg har også lyst til å nevne Ukraina. Representanten Elvestuen nevnte samarbeidet i Norden om Ukraina. Jeg er enig i at samarbeid på vårt nivå er viktig når det gjelder støtte. Vi utfyller hverandre. Vi har til en viss grad litt ulik profil på vår støtte, men det er viktig at vi koordinerer oss og støtter hverandre. Jeg har også lyst å nevne et konkret eksempel på at vi i Norden kan utgjøre en normativ forskjell. Da jeg selv deltok på vårårsmøtet i Verdensbanken og IMF i fjor, så vi hvordan den nordisk-baltiske gruppen satte ned foten da andre land delvis ønsket å vanne ut språk hva gjaldt Ukraina-krigen. Men vi var faste og lyktes i å unngå en sånn normativ utvanning av språket. Det var viktig.

Så har jeg lyst til å si noe om kultur og språk, som jeg tror vi alle er enige om, og som egentlig er utgangspunktet og brødet og smøret i vårt nordiske samarbeid. Da jeg var barn, hadde vi utstrakt undervisning i litteratur på de ulike språkene, og vi hadde utveksling til Danmark. Det la et viktig grunnlag for meg som barn når det gjaldt interesse for nordisk kultur. Den type arbeid mener jeg er viktig for å sikre fortsatt språkforståelse i oppvoksende generasjoner. Vi har imidlertid fått nye problemstillinger på kulturområdet, ikke minst KI, som også ble nevnt i debatten. Det er avgjørende at KI-modeller tar hensyn til våre språk og verdier dersom KI skal speile hvem vi er i Norden. Representanten Tybring-Gjedde foreslo at Norge skal ta lead i arbeidet, og det er et forslag jeg har stor sans for.

Også kulturens rolle ved krig, krise og beredskap er viktig, og det har blitt løftet under det svenske formannskapet. Tidligere i år ble det lansert en felleserklæring om kulturens og kulturarvens rolle nettopp i slike krisesituasjoner. De nordiske utdanningsministrene og kulturministrene la også fram en språkdeklarasjon i mai som fokuserer på språket som vår felles identitet og betydningen av at nordisk bl.a. fortsatt skal fungere som vitenskapelig språk.

Det er mye fra debatten jeg gjerne skulle kommentert mer på. Jeg synes dette har vært en veldig forfriskende debatt. Samtidig preges debatten av at vi er tverrpolitisk veldig enige om at nordisk samarbeid er viktig. Det er flott. Men la oss passe på at det ikke blir en svøpe, for jeg tror det er helt avgjørende for at det nordiske skal være levende og utvikle seg, at vi holder arbeidet og debattene levende. La oss hjelpe hverandre slik at nordisk samarbeid ikke er festtaler, men konkret og praktisk dag-til-dag-arbeid for å gjøre det lettere å leve sammen i Norden.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:55:11]: Jeg vil gi min honnør til statsråd Tvinnereim for en god redegjørelse.

Noe av det aller viktigste som skjer, er jo, som hun selv har sagt flere ganger, å bygge ned grensehindre. Hvorfor? Det er så enkelt som at det gjør livet for enkeltmennesker lettere. Nå kan vi betale med Vipps i Sverige. Snart er vi forhåpentligvis i mål med en eID. Dette er godt nordisk samarbeid i praksis. Vi må etter hvert enkelt kunne betale skatt om vi jobber i ett land og bor i et annet. Vi må kunne utdanne oss i ett land og deretter bosette oss og jobbe i et annet. Det dreier seg om politisk vilje. Jeg støtter virkelig regjeringen fullt ut i dette viktige arbeidet, som også er et ganske detaljert arbeid.

Samtidig er det dessverre slik at Russlands invasjon av Ukraina også legger føringer på arbeidet i Norden. Sikkerhetssituasjonen og den geopolitiske situasjonen i Østersjøen og i nordområdene må virkelig tas på alvor. Norden er nå samlet, med Sverige og Finland i NATO. Det vil styrke det forsvars- og beredskapspolitiske samarbeidet, også for Nordisk råd. Bredden i samarbeidet er så stor at vi nå kan utarbeide helhetlige løsninger inne i alliansen og på tvers av landegrenser og ikke minst på tvers av etater.

Her skjer det ting fort. Vi har allerede kommet langt i arbeidet med militære transportkorridorer gjennom Norge, Sverige og Finland. Allerede før NATO-medlemskapet til Sverige og Finland var det et betydelig forsvarssamarbeid mellom de nordiske landene, spesielt innen luftforsvar. Dette samarbeidet har blitt utvidet til flere områder, som også berører landstyrker, ikke minst logistikk, utdanning, øvelser og trening. Øvelser som Nordic Response 2024 har gitt viktige erfaringer om det nordiske totalforsvarssamarbeidet.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har ført til at forsvarsministeren har undertegnet en ny visjon for NORDEFCO, som tar hensyn til at NATO danner rammen for forsvarssamarbeidet. NATOs felles forsvarsplanleggingsprosesser, gode prosesser, vil nå danne grunnlag for langsiktig samarbeid innen Norden. Norge leder et initiativ for å kartlegge aktører som ivaretar vertslandsstøtte i Norden, for å bedre samordningen og styrke det sivilt-militære samarbeidet. Dette inkluderer informasjonsutveksling og erfaringsdeling mellom de nordiske landene. Det arbeides med å oppdatere den norsk-finske avtalen om forsyningsberedskap, som utløper i 2025. Målet er å inkludere alle de nordiske landene. Dette passer som hånd i hanske med totalberedskapskommisjonens anbefalinger og regjeringens egne ambisjoner om totalberedskap. Nordiske land styrker samarbeidet om sivil transportberedskap og militær mobilitet.

Per Olav Tyldum (Sp) [10:58:30]: La meg først få starte med å takke vår nordiske samarbeidsminister for redegjørelsen til Stortinget sist tirsdag. Det er som vanlig et godt engasjement og et tydelig budskap til Stortinget. Ambisjonen er et tettere og bedre integrert Norden. Det er viktig, og det er riktig når vi tar i betraktning den geopolitiske situasjonen som vi står i.

Statsråden var ærlig på at det fortsatt er grensehindring som er krevende. Selv om vi har levd i og utviklet et godt naboskap over lang tid, er det fortsatt hindringer som gjør hverdagen til både privat og offentlig næringsliv usedvanlig vanskelig.

Statsråden var i sin redegjørelse tydelig på at det er et næringsliv som sliter, og som møter økt byråkrati, dessverre. Jeg mener det er en styrke å erkjenne den situasjonen. Derfor er jeg glad for at statsråden søker muligheter til forbedringer, på tvers av landegrensene og på tvers av fagfelt.

Det har skjedd mye innenfor beredskap i det nordiske samarbeidet, spesielt knyttet til et felles NATO-medlemskap, men også til et større fokus på de naturressursene som bl.a. skal bidra til å brødfø våre innbyggere. Jeg er glad for at Ministerrådet for fiskeri, jordbruk, næringsmidler og skogbruk jobber godt sammen for bærekraftig og konkurransedyktig bruk av naturressurser. Det er hvert enkelt lands plikt å sikre trygghet og beredskap for sine innbyggere, men et økt nordisk samarbeid om matsikkerhet og matberedskap vil være en ekstra styrke utover egne nasjonale tiltak.

Statsråden var på besøk i grensekommunen Lierne i nordre del av Trøndelag for knapt et år siden. Det var et besøk til en kommune som virkelig har tette og gode samarbeidsrelasjoner over grensen. Vaajma-regionen, som består av to kommuner på hver side av grensen, har konkrete ønsker om utvidet samarbeid.

Vi må gi åpning for lokale, tillitsbaserte løsninger der det finnes godt eierskap og initiativ i lokalsamfunn på begge sider av grensen. La gjerne samarbeidet i Vaajma få bli en prøvekanin, slik statsråden sa i sin redegjørelse, for de har erfart grenseutfordringene med pandemi, de har erfart at ambulanse fra den andre siden av grensen kan være en livsviktig løsning ved en stor ulykke, de har forslag til bedre samhandling om bl.a. grensekontroll, politi og felles arbeidsmarked. De har kjennskap og nærhet til hvilke løsninger som trengs for å mestre sine hverdagsutfordringer.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [11:01:41]: Jeg vil også starte med å takke ministeren for en god redegjørelse om det nordiske samarbeidet.

Når verden rundt oss blir mer utrygg og urolig, trengs det mer internasjonalt samarbeid for å skape trygghet. Russlands angrepskrig i Ukraina har ikke gjort samarbeidet mellom våre nordiske naboland mer usikkert, tvert imot – vi samarbeider tettere og sterkere enn på lenge.

Sveriges og Finlands inntog i NATO viser at verden forandres, og at behovene også gjør det. I min levetid har tanken på et svensk NATO-medlemskap vært ganske uvirkelig – og partier her hjemme i Norge har også tatt til orde mot norsk NATO-medlemskap – men krig langs våre landegrenser har vist at truslene er nærmere både fysisk og i tid enn mange har trodd, og det har vist viktigheten av et tett NATO-samarbeid på tvers av landegrenser. En ny sikkerhetspolitisk situasjon har altså ført Sverige og Finland inn i alliansen. Det gir muligheter for økt trygghet for Norden, for Norge og for hele samarbeidet vårt.

Samtidig vil jeg understreke at økt samarbeid for vår egen trygghet også stiller krav til økt samarbeid for en tryggere verden. Derfor er det viktig med nordisk samarbeid for at verden skal nå klimamålene, og det er viktig at vi samarbeider med våre nordiske naboland for å stå opp for folkeretten internasjonalt og for en rettferdig fordeling mellom land i verden.

Når jeg møter som 27-åring på Stortinget, er jeg blant dette husets yngste representanter. Likevel er jeg nesten ti år eldre enn myndighetsalderen, og vi bærer alle et ansvar for at barn og unge blir hørt og får bestemme i saker som angår dem, særlig fordi de ikke er representert – verken her i Stortinget eller i Nordisk råd. Er det ett sted hvor vi kan la oss inspirere av barne- og ungdomsmedvirkning, er det blant våre naboland i Norden.

I Danmark finnes det f.eks. et nettverk for ungdomsråd som driver opplæring og kompetanseheving av lokale råd, og jeg har egentlig lyst til å oppfordre alle partiene på Stortinget, på tvers av partigrenser, til å se på hvordan vi kan styrke vårt eget arbeid med barn og unges deltakelse i politikken og i politiske beslutninger. I Norge er det lovpålagt med ungdomsråd i kommuner og fylkesting, og det er et eget ungdomsråd i Nordisk råd. Kanskje kan vi utfordre oss selv, både her på Stortinget og i regjering, til å se på andre og flere strukturer for å la barn og unge bestemme også på nasjonalt nivå. Denne inspirasjonen og muligheten håper jeg også vi griper.

Hårek Elvenes (H) [11:04:56]: Russlands invasjon av Ukraina har ført til dyptgripende endringer i europeisk sikkerhetspolitikk. Sverige og Finland har etter henholdsvis 200 og vel 100 år med alliansefrihet og nøytralitet valgt å gå inn i NATO. Danmark har som nevnt fjernet sitt forsvarsforbehold og er nå en fullt ut integrert del av EUs forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid.

Her hjemme har vi en forsvarskommisjon som har anbefalt at Norge bør inngå en rammeavtale med EU på disse områdene. Jeg merker meg at ministeren ikke vil ta stilling til det spørsmålet, men det er nok et spørsmål som kommer på den politiske agendaen etter hvert.

De nordiske landene har samarbeidet om forsvars- og sikkerhetspolitikk i mange år. Den store forskjellen nå når Finland og Sverige går inn i NATO, er at dette skal skje innenfor rammen av NATO, og at samtlige land beskyttes av artikkel 5 – én for alle og alle for én.

Norge er ikke lenger alene om å være NATO i nord. Sverige og Finland kommer inn, men vi må ikke forledes til å tro at Sverige, Finland og Norge vil ha 100 pst. sammenfallende strategiske interesser. Finland og Sverige vil ha sitt strategiske fokus rettet mot Østersjøen fordi mesteparten av folket bor i disse områdene, og det er derfra deres dimensjonerende trussel, Russland, kommer. Norge har sitt strategiske fokus rettet mot våre store havområder, knyttet til de enorme økonomiske interessene og de strategiske interessene som ligger i det området.

Norden blir nå et felles operasjonsområde med muligheter for å samkjøre trening. Anskaffelse av militære systemer blir underlagt samme kontroll- og varslingssystemer og ikke minst den NATO-kommandoen som nå er under opprettelse i Norfolk. Alt dette vil gi en økt kollektiv beskyttelse og langt sterkere evne til avskrekking.

Norge får en nøkkelrolle hva gjelder mottak av alliert hjelp. Det vil være en formidabel oppgave å tilrettelegge dette. Oslofjordområdet, ofotfjordområdet og trondheimsfjordområdet er i dag mottaksområder for alliert hjelp til Norge, men vil i framtiden bli transittområder til militære forsterkninger til Sverige og Finland. Her går utviklingen veldig fort. I vår ble det deployert en brigade fra US Army til ofotfjordområdet. Det er faktisk første gang en brigade fra US Army har vært deployert til Norge – man har tidligere deployert brigader fra marinekorpset – og denne brigaden ble altså videreført til Sverige og Finland for å trene og øve der. Det er veldig interessant at Norge og Sverige nå går sammen og anskaffer jernbanemateriell for å kunne frakte militære styrker raskt over disse aksene.

Kirsti Leirtrø (A) [11:08:20]: Takk til ministeren for en god redegjørelse.

Det er ikke bare innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap og infrastruktur vi ser viktigheten av et tettere samarbeid i Norden. I disse dager jobber vi i kontrollkomiteen med behandling av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om fornorskningsprosessen og uretten begått mot urfolk og minoriteter. Det er mye sterk lesning fra landområdet vi kaller Sápmi, hvor de deler området med flere andre folk og har levd under ulike statsmakter. Det er et folk som har utstått prøvelser få andre har kommet seg gjennom, og det er viktig å verne om og bygge videre på språket og kulturen deres.

Myndighetene i Sverige, Finland og Norge jobber alle med dette viktige forsoningsarbeidet og har hatt et samarbeid om samiske spørsmål siden Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet i 1964. Sametingspresidentene og ministrene med ansvar for samiske saker i de landene har hatt et fast samarbeid siden år 2000. Et enda tettere samarbeid enn i dag vil styrke dette arbeidet gjennom både språk, kultur, næring og grensehindre. Vi er veldig glad for at regjeringen har tatt tak i dette og satt mer trykk på arbeidet. Spesielt innenfor språkutvikling i språk der vi har få språkbærere, har vi stor nytte av dette, og vi står sterkere sammen med de målene vi har satt oss.

Den nordiske framforhandlede samekonvensjonen ble ferdig så sent som i 2017. Vi ser store utfordringer i hvordan vi kan gi majoritetsbefolkningen kunnskap om og forståelse for den historien urfolk og minoritetsbefolkning har vært gjennom, og også her har vi felles interesser.

Kontrollkomiteen har mottatt en rekke høringsinnspill og forslag til tiltak, og kontrollkomiteen vil komme tilbake til det når dette skal ha sin behandling og diskuteres her i stortingssalen.

Solveig Vitanza (A) [11:11:28]: Jeg vil starte med å takke statsråd Tvinnereim for en god redegjørelse om nordisk samarbeid.

Når jeg våkner opp, ser jeg fra mitt soveromsvindu rett over til Sverige. For nordiske grensebyer, som Halden, er det helt naturlig å tenke vekst, næringsutvikling, arbeidsplasser og bosetting tett integrert med våre nordiske naboer. For det meste fungerer dette godt, men vi møter fortsatt grensehinder, som vi fortsatt må jobbe med.

I år markerer Norden 70 år med et felles nordisk arbeidsmarked – en viktig milepæl som har bidratt til samarbeid og integrasjon mellom nordiske land. De nordiske landene har sammenfallende utfordringer, som en aldrende befolkning og mange utenfor arbeidslivet. Samtidig har vi et skrikende behov for arbeidskraft som skal ta oss gjennom den grønne omstillingen.

Jeg er så heldig at jeg får sitte i Nordisk råd. Det er veldig inspirerende å ha denne nære kontakten med våre nordiske parlamentariske kollegaer. Det er her vi kan lære av hverandre og finne løsninger på felles utfordringer. Vi er ganske like og har mange av de samme forutsetningene, som rik tilgang på naturressurser, sterke velferdssamfunn, høy utdanning og ikke minst høy tillit. Likevel: Skal Norden utnytte sitt potensielle fortrinn, og det til fulle, må vi fortsatt prioritere et tettere samarbeid på tvers. Vi må jobbe med de store og små sakene som i det daglige utgjør grensehinder for folk og næringsliv. Typisk her er skatteregler, ulike nasjonale regelverk, ulike standarder og godkjenninger. Jeg er glad for at det er igangsatt et viktig arbeid på mange av disse feltene og innenfor et bredt område.

Forenkling av skatteregler, et nordisk totalforsvar, NATO-alliansen og samarbeid om forsyningssikkerhet med felles matvareberedskap og om helseberedskap er noen eksempler på samarbeid som er viktigere enn noen gang. Ja, for det er viktigere nå enn noen gang å samarbeide for å kunne møte de utfordringene som verden står overfor: geopolitisk ustabilitet, krig i nabolandet, et felles behov for å nå klimamålene, og at vi må gjøres bedre i stand til å gjennomføre en grønn omstilling.

Jeg vil avrunde med et godt egnet Arbeiderparti-slagord: De store oppgavene løser vi best sammen – også på tvers av de nordiske landene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:14:35]: Vi har lang tradisjon for eit godt samarbeid med våre gode nordiske naboar, både politisk samarbeid og ikkje minst samarbeid mellom folk. Ein har gjennom generasjonar både reist over grensene, pendla over grensene, besøkt kvarandre og bygd tettare samarbeid når det gjeld både næringsaktivitet og andre område.

I den tida som vi står i no – mange har vektlagt det før, ministeren og andre – er det ein ny situasjon i vårt hjørne av verda. Det er auka behov for samarbeid med våre gode nordiske naboar, men det opnar seg òg nye moglegheiter for korleis vi kan forsterke samarbeidet. Det ser vi bl.a. veldig tydeleg på det området der eg jobbar, innanfor transport og kommunikasjon. Vi ser kor viktig det er å tenkje felles løysingar og korleis vi kan byggje sterkare samarbeid, og korleis vi kan byggje sterkare transportkorridorar og tenkje meir aust–vest-forbindelsar, men òg tenkje meir nord–sør-forbindelsar.

Ein av dei transportkorridorane som vart vektlagd og framheva i behandlinga av Nasjonal transportplan, som Senterpartiet og Arbeidarpartiet la fram tidlegare i vår, er transportkorridoren Oslo–Narvik, som er særdeles viktig for Noreg – for beredskap, for forsyningssikkerheit og for transport. Den korridoren startar i Narvik og går nokre kilometer før ein passerer grensa. På kartet i NTP ser ein ikkje kvar traseen fortset, men han fortset ca. 1 500 km i Sverige før han kjem inn igjen i Noreg og på Kongsvingerbanen – og passerer bl.a. Sørumsand, der eg bur. Det er ein viktig korridor for Noreg. Det er viktig at vi byggjer sterkare forbindelsar.

For nokre veker sidan var eg i Trondheim saman med min kollega i den svenske Riksdagen, Ulrika Heie, som er leiar for den svenske transportkomiteen. Vi framheva betydninga av å forsterke samarbeidet konkret frå Trøndelag i retning Sundsvall og Stockholm med Atlantbanan, og generelt byggje sterkare forbindelsar, både veg og bane, og styrkje den digitale infrastrukturen mellom våre land. Difor er det så viktig at vi framover sørgjer for både å byggje ned digitale og byråkratiske grensehinder, investere meir i transport og kommunikasjonsinfrastruktur som bind regionane saman, få på plass felles nordiske løysingar og byggje samarbeid mellom våre land basert på god nordisk tradisjon, nasjonal suverenitet og eit sterkt kultur- og verdifellesskap.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:17:48]: Jeg vil takke for en veldig god og veldig engasjert debatt. Det positive, og det jeg synes er veldig givende med å være nordisk samarbeidsminister, er at man kan få til endringer som virkelig betyr noe i hverdagslivet til folk, særlig langs grensen mellom Norge og Sverige, som jo er Europas lengste grense. Det positive er også at her kan storting og regjering virkelig samarbeide om å bygge ned hindre. Vi kan både ved utarbeidelse og forberedelse av nye lover og regler og ved vedtakene i denne sal, stille spørsmålet om dette bidrar til å bygge ned hindre, og ikke minst om dette bidrar til å lage nye grensehindre.

Det ble i debatten referert til Vaajma-regionen og Namdalen, hvor jeg på nært hold fikk se praktiske hindre for det offentlige, for lokalt næringsliv, men også for nødetater og beredskap, der man ikke har den nødvendige fleksibiliteten for samarbeid. Pandemien lærte oss også hvordan begrensede geografiske områders behov ble overskygget av den nasjonale dramatikken når vi skulle håndtere krisen. Dette har lært oss at det kreves bevissthet fra oss som politikere for å unngå uforutsette virkninger av vedtak som gjøres, og den bevisstheten er jeg opptatt av at vi skal ta innover oss.

Jeg har også lyst til kort å nevne ungdom og demokrati, som også ble referert til i debatten. Prosjektet Demos er neste års budsjettvinner fra Nordisk ministerråd. Det er en søknadsbasert ordning hvor sivilsamfunnet i hele Norden kan få finansiert tiltak for å styrke demokrati og demokratisk debatt i våre land. Jeg er helt enig med representanten som nevnte at også Norge har mye å lære av våre naboland når det gjelder å involvere ungdom og stimulere til demokratisk debatt hos ungdom. Det ønsker jeg å ta med meg i videre arbeid.

Ola Elvestuen (V) [11:20:34]: Jeg vil bare utdype noen spørsmål som jeg mener kan bli et problem. Ambisjonen i det nordiske samarbeidet er altså verdens mest bærekraftige og integrerte region. Det er ikke mulig å bli mer ambisiøs enn det. Når man har blitt enige om at det er det som er målet, må man også gjennomføre politikken for å komme dit. Hvis ikke blir dette bare noe som man henger opp, og ikke noe man driver politikk for å få fram.

Som jeg nevnte tidligere, er det sider ved dette som jeg synes er bekymringsfulle, og der Norge ikke er tydelig nok på at vi har like høye ambisjoner som de andre nordiske landene, og da særlig de ambisjonene som drives fram av deres medlemskap i EU. Innenfor klima skal vi redusere 55 pst. innen 2030 sammen med EU. Vi har en klimaavtale, men vi har ikke fått det siste vedtaket, om hvordan vi skal nå det målet, til Stortinget ennå. Regjeringen er i ferd med å sende ut en høringsuttalelse der vi sannsynligvis vil ha et lavere ambisjonsnivå i 2035 enn det resten av Norden, med EU-landene, vil sende inn. De vil sannsynligvis ha 90 pst. reduksjon innen 2040, noe som vi i Venstre mener at også Norge bør legge seg på.

Vi har også noen uenigheter i Norden. Blant annet har alle de nordiske landene et mål om å bli klimanøytrale, men definisjonen av klimanøytralitet er forskjellig i hvert enkelt land. Det understreker også behovet for at vi legger oss innenfor de samme regelverkene og de samme ambisjonsnivåene som EU har, for det er der dette klargjøres. Det er også der det klargjøres hvordan regnereglene skal være, og hvilke mål vi skal oppnå.

Energiministeren er også her nå. Vi er liksom veldig for mer samarbeid, men det blir diskusjon om vi skal fornye utvekslingskabler til Danmark. Selvfølgelig skal vi fornye utvekslingskabler til Danmark, for dette er en del av det nordiske samarbeidet som også må være der i årene framover.

Jeg nevnte også dette med fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv, bygningsdirektiv, Klar for 55-pakken og REPower EU. På alle disse områdene er det i ferd med å bli et skille mellom Norge, Sverige, Finland og Danmark, som blir et større og større problem for norsk næringsliv, og det gjør det vanskeligere å nå målene.

Til slutt: Det er blitt stilt spørsmål ved at Norge som første land i verden åpner for gruvedrift på havbunnen, mens de andre nordiske landene, altså Sverige, Finland og Danmark, går kraftig imot og vil ha et moratorium. På noen av de viktigste områdene er altså enigheten om miljø og klima definitivt ikke der.