Erna Solberg (H) [10:05:37]: Jeg synes svaret fra statsministeren var ganske beskrivende for det jeg mener er en hovedutfordring for øyeblikket, nemlig at avstanden fra prat til handling blir så stor med denne regjeringen. På alle områdene hvor det dreier seg om omstilling og endring, skjer det jo ingenting. På arbeidsmarkedssiden skjer det ingenting. Ungdomssatsingen, som man har skrytt av, og som statsministeren i august måned hadde et oppslag om skulle komme, er blitt til en dataordning på 35 mill. kr i neste års budsjett, og kommer altså ikke før langt utpå høsten.

Avstanden fra prat til handling er blitt enda større, og avstanden mellom hva man vil, og hva man får til, vokser hele tiden. Da er det også en utfordring at vi til stadighet må ta en faktasjekk av hva regjeringen sier. En stund var det bare finansministeren jeg syntes vi måtte ta faktasjekk av, men nå har jeg opplevd at alle høstens budsjettutspill har medført at vi må begynne å ta faktasjekker av statsministeren også.

Vil statsministeren begynne å snakke ærlig om de budsjettprioriteringene som de faktisk gjør?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:06:41]: Det er et oppsiktsvekkende spørsmål. Svaret på det er selvfølgelig ja. Vi beskriver hva dette budsjettet bidrar til, og hva vi får til. Når jeg sier hva vi får til, er det det norske samfunn.

Beskrivelsen Erna Solberg gir, er at det skjer ingenting. Men det skjer jo noe i et land som setter investeringsrekorder. Investeringene går nå noe ned fra toppnivået i fjor, men de ligger langt over det de gjorde i alle årene med Erna Solberg. Overskuddsrekorder, eksportrekorder og viktigst av alt: sysselsettingsrekord. I dag er sannsynligvis den dagen i Norges historie hvor flest mennesker er på jobb.

Endringene i måten arbeidsmarkedsetaten nå skal jobbe på, er å gå fram på en slik måte at vi hjelper unge mennesker: hjelpe menneskene som er under 30 år som ikke er i jobb, inn i jobb – ungdomsgaranti. Vi skal bidra til å få folk som av en annen grunn ikke kan jobbe 100 pst., inn i arbeidslivet. Det krever en ny type innsats.

Så hva vi får til, står i disse store tallene. Budsjettet forteller om det. Jeg er ærlig om det, og la meg si det slik: Jeg er stolt av det også.

Erna Solberg (H) [10:07:47]: Det som også står i nasjonalbudsjettet, er at grunnen til den høye sysselsettingsveksten i 2022 var gjenåpningen etter og ettervirkningene av pandemien. Det har regjeringen skrevet svart på hvitt. At man gir æren til dagens økonomiske politikk fra regjeringen når man selv skriver i den faglige delen at det faktisk skyldes gjenåpningen etter pandemien, er interessant.

La meg snakke litt om noen av de tingene man har snakket om før budsjettet kom. På Støre-regjeringens vakt har vi sett en storstilt nedbemanning av politiet. Like før sommeren var det over 600 færre politifolk i politidistriktene enn det var da denne regjeringen tiltrådte. Halvparten av Oslos befolkning oppgir å ha hørt om eller sett gjengkriminalitet i sitt nærmiljø det siste året. På landsbasis sier 29 pst. det samme. Politiet får nå nye kontorer som kommer til å stå tomme, men de får mindre prioritet.

Vet statsministeren hvor mange nye politifolk dette statsbudsjettet kommer til å gi, og er det et mål å komme tilbake til den forrige regjeringens bemanning av politiet med det regjeringen gjør nå?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:08:51]: La meg først ta det med ledighet. Vi har et arbeidsmarked i dag med folk i jobb og en ledighet som altså er lavere enn den var på Erna Solbergs vakt. Hun kan godt bruke 2022-tallene; jeg er opptatt av situasjonen i dag. Vi har den laveste ledigheten. Ser vi til Sverige, ser vi 600 000–700 000 ledige. Det at vi har klart å komme gjennom dette med lav ledighet i Norge, er et av de beste resultatene vi har.

Det er omtrent like mange i politiet i dag som det var i 2021. Det er ulike stillinger i politiet, og de kan fylle forskjellige funksjoner. Vi er opptatt av å få flere politifolk ut i gatene. Politibudsjettet – som vi i fjor la fram med 500 mill. kr i pluss, med over 2 mrd. kr nå, pluss det vi gjorde i revidert budsjett – kommer til å bidra til at vi nå får flere politifolk ut i de områdene hvor kriminaliteten er alvorlig. Vi har en detaljert plan om å gå etter gjengene, gå etter bakmennene og samarbeide med andre land. Dette arbeidet blir rullet ut gjennom høsten – også reformer i domstolen, med raskere domstolsbehandling og mer bruk av alternative straffeformer. Det er tilpasset de utfordringene vi har nå.

Erna Solberg (H) [10:09:58]: Det var før sommeren 600 færre politiansatte i politidistriktene – de som er ute og driver det forebyggende arbeidet. Når ungdoms- og gjengkriminaliteten øker så mye som vi har sett nå, er det påfallende at under denne regjeringen legger man ned forebyggende avdelinger på veldig mange av de stedene hvor ungdomskriminaliteten øker, fordi man ikke har fått penger til nettopp de politistillingene. Nettoøkningen i dette budsjettet er på 447 mill. kr til politiet. Og jeg spør igjen: Er målet å komme tilbake til det nivået vi hadde i politidistriktene da denne regjeringen tiltrådte, før Støre-regjeringen begynte å flytte vekk og redusere det forebyggende arbeidet i politiet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:10:44]: Det er veldig rart for en regjering i 2024, som ser mot 2025 og 2026, å si at man skal tilbake til 2021. Vi skal framover. Vi skal møte de behovene som er nå. Det er å forstå hva denne gjengkriminaliteten betyr, hvor den rammer, hva den krever av politifolk hvor, hvordan vi kombinerer politiinnsats i gatene med forebyggende arbeid, hvordan vi gjør domstolsprosessene bedre, slik at vi får raskere gjennomføring og rettere innretning av straff. Fasiten finner vi ikke i 2021. Den finner vi i det utfordringsbildet som er nå, i nær kontakt med vårt veldig dyktige politi. Det er å sørge for at politiutdannede nå får jobb – det får de i løpet av høsten, det kommer stadig flere inn i fast arbeid – og for flere politifolk i gatene. Vi styrker etterforskningskapasiteten, styrker domstolene og styrker grunnlaget for bedre forebygging ute i kommunene.

Erna Solberg (H) [10:11:35]: Det er jo ikke sånn at den økte ungdomskriminaliteten er kommet overraskende. Det første denne regjeringen gjorde, var faktisk å legge vekk den stortingsmeldingen om organisert kriminalitet og ungdomskriminalitet som den forrige regjeringen la frem. Da Monica Mæland ble justisminister, satte hun i gang et arbeid med dette, både på det forebyggende planet og ellers. Og en rekke av de tiltakene som vi nå de siste månedene har sett at Arbeiderpartiet har ment har vært viktige, f.eks. forslag om oppholdsforbud og hurtigdomstol for unge kriminelle, lå i den stortingsmeldingen som regjeringen altså valgte å legge i en skuff. Samtidig startet man altså med å bygge ned det forebyggende arbeidet, som er den andre siden av den harde linjen – å forebygge. Etter det har vi fått mer ungdomskriminalitet, mer gjengkriminalitet og færre politifolk i gatene. Angrer statsministeren på at han la vekk viktig politikk, og at det var en av de prioriteringene man gjorde da man kom inn i regjeringskontorene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:12:40]: Nei, statsministeren gjør ikke det. Vi har gjennom de siste to årene lagt fram målrettet satsing for å treffe det kriminalitetsbildet vi har i dag. Og la meg si det: Når vi får kriminalitetsproblemer i dag, er dette noe som har bygget seg opp over tid. De åtte årene Erna Solberg satt som statsminister, utviklet det seg tegn i retning av gjengkriminalitet – utfordringer og ungdom som ikke ble plukket opp, som kom inn i kriminelle løp. Jeg er ikke så opptatt av å peke på ansvaret bakover, men av å se på hva vi gjør nå. Og det vi gjør nå, det er å bevilge betydelig mer penger til å kunne få politifolk på de stedene hvor det er alvorlig og viktig å være synlig i gatene, det er å ha bedre, raskere oppfølging av de unge, og særlig de aller yngste som blir pågrepet for kriminalitet, og så er det å bidra til å lukke døren så ikke flere kommer inn i kriminalitet – det må vi også ha med i dette bildet. Min dialog med Politidirektoratet og justisministerens arbeid viser at her er vi veldig godt i gang. Det er en stor utfordring som vi har sammen med nabolandene våre, og som vi også skal løse gjennom internasjonalt og nordisk samarbeid.

Erna Solberg (H) [10:13:46]: Det slår meg at avstanden mellom prat, handling og resultater er ganske stor for denne regjeringen, for det er altså færre politifolk og mer ungdomskriminalitet, og man lot med en gang være å følge opp de forslagene som lå på bordet, og trakk tilbake en stortingsmelding.

La meg gå over til noe annet, som også viser det samme. I Dagbladet kan vi lese om politimannen Lars, som valgte å betale 100 000 kr av egen lomme for å komme tilbake i jobb et år raskere, heller enn å vente på behandling i det offentlige. 260 000 nordmenn står i helsekø nå. Ventetiden er blitt 13 dager lengre under denne regjeringen. Det er så lenge at vi i praksis nå har fått et todelt helsevesen i Norge, der noen har råd til å kjøpe seg hjelp raskere, og andre ikke. Høyre mener at ingen skal føle seg tvunget til å bruke sparepengene for å få helsehjelpen de trenger. Jeg vet at egentlig mener Arbeiderpartiet, statsministerens parti, det samme. Likevel skjer det.

Hvordan skal da det budsjettet som er lagt frem nå, bidra, når realnedgangen for spesialisthelsetjenesten er på 0,3 pst.?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:14:55]: Dette spørsmålet har jeg egentlig sett fram til å få, for vi har et rekordsterkt sykehusbudsjett, over 5 mrd. kr mer til sykehusene. Når disse bevilgningene svinger, er det bl.a. fordi vi investerer i nye bygg. Nye bygg står ferdig. Når nye bygg står ferdig, går en del utgifter ned. Nå setter vi i gang med nye bygg i Bergen, Stavanger og andre steder for å styrke sykehusene våre, bygge dem nye og sterke.

Vi satser på det beste vi kan i den norske helsemodellen: et sterkt offentlig helsevesen, moderne sykehus, ny teknologi og et godt samarbeid med ideelle og private. Det er en miks vi alltid har hatt. Der vi skiller lag, er at vi mener at dette skal være noe fellesskapets sykehus skal styre, for at vi bruker arbeidskraften vår og ressursene våre riktig, for å nå flest mulig med best mulig behandling. Da tjener vår modell oss godt, mener vi. Dette budsjettet har en markant satsing på sykehusene og en stor innsats for å få ned ventetidene, som begynte å øke i 2017, og som akselererte veldig under pandemien, men som nå er på vei ned.

Erna Solberg (H) [10:16:01]: Regjeringen har fremmet sitt ventetidsløfte, som er at man – i motsetning til for politiet – ser tilbake til det ambisiøse nivået som den forrige regjeringen lå på. Man skal altså tilbake til det ventetidene var da man overtok regjeringsmakt. Det er løftet fra regjeringen.

Dette er ikke første gang regjeringen lover å korte ned ventetidene. I 2023 sa regjeringen at ventetidene ikke skulle øke sammenlignet med 2022. Hva skjedde? Jo, ventetidene økte. Tidligere i år var løftet at ventetidene skulle reduseres sammenlignet med 2023. Hva har så langt skjedd? Ventetidene har økt. Underveis har regjeringen bommet grovt på sine anslag i budsjettene, de har måttet styrke sykehusene med et skippertak i revidert nasjonalbudsjett, og nå forteller de en glanshistorie om hva de ekstra bevilgningene er, som ikke stemmer med det vi leser i budsjettet, hvor det altså for denne regjeringen ikke er en prioritet å løfte helsebevilgningene, for det er en realnedgang på 0,3.

Hvorfor skal vi stole på at regjeringen får dette til nå, når det er så stor avstand mellom prat og det vi ser av resultater?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:17:08]: Hva ventetidene var da Erna Solberg gikk av, er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av. De begynte å øke mens Erna Solberg satt i regjering, i 2017, og under pandemien, da covid-19 kom, ble alle skuldre, rygger og albuer lagt til side på ortopedi fordi de fikk inn covid-19-pasienter. Etterslepet av det, helseproblemer i sykehusene, sykmeldinger, har gjort at det å komme ned igjen på et nivå som før pandemien – og det hadde ikke noe å gjøre med når Erna Solberg satt i regjering, men det hadde noe å gjøre med å komme tilbake dit igjen – er et rimelig anslag. Det arbeidet legges det inn en innsats på nå.

Hvorfor skal statsministeren bli trodd på dette? Jo, han skal bli trodd på det – jeg inviterer representanten Solberg til å besøke Ahus, Rikshospitalet og andre sykehus for å se det arbeidet som nå gjøres. De jobber på nye måter. Flere av disse sykehusene har fått ned ventetidene med 10–20 dager på et halvt år. For meg viser det at når de, leger, sykepleiere, ergoterapeuter, helsefagarbeidere, jobber på denne måten, bytter om på arbeid, bruker ny teknologi, så får vi det til. Så dette løftet kommer vi til å levere på. Vi skal sette alt inn på å nå de målene.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:18:22]: Jeg tror mange føler seg lurt etter framleggelsen av statsbudsjettet. De føler seg lurt når det gjelder presentasjonen av sletting av studiegjeld, de føler seg lurt når det gjelder satsingen på helse, og de føler seg lurt når det gjelder skattelette, som altså er én krone om dagen. De føler seg lurt når det kommer til politisatsing, som for det meste spises opp av pensjonskostnader, lønns- og prisvekst og IKT. Justisdepartementet skriver selv at de prioriterer å opprettholde bemanningen i politiet i 2025, i en tid der vi ser hvilke problemer vi har. Det er masse ord, og det er lite handling. Hvis regjeringen hadde vært en privat bedrift, hadde sannsynligheten vært stor for at de hadde blitt dømt for villedende markedsføring. Er regjeringens strategi å prøve å skjule manglende handlekraft ved å prøve å føre folk bak lyset?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:19:21]: Regjeringens strategi er å levere et ansvarlig budsjett som bidrar til at folk får bedre råd i hverdagsøkonomien sin. Det er å bidra til å opprettholde de veldig gode resultatene rundt om i Bedrifts-Norge, hvor vi investerer mer, eksporterer mer, har høyere overskudd og ansetter flere enn noen gang. Det er veldig viktig. Men folk har utfordringer i hverdagen sin. Kommunene har utfordringer som vi skal løse gjennom dette budsjettet, og gjennom nær dialog med kommunene.

Dette budsjettet viser på område etter område hvordan vi leverer politikk for nettopp å gjøre hverdagen tryggere, gjøre økonomien tryggere og også ta i bruk de nye mulighetene som ny teknologi gir for at vi kan kutte utslipp og skape jobber. Det er det budsjettet er. Jeg går ut fra at representanten har lest hele budsjettet fra A til Å, og hvis hun føler seg lurt av det, kan jeg gjerne ta en runde med henne om det igjen. De målene vi har satt oss, er veldig tydelig formulert i budsjettet, og vi kommer til å ha det også i budsjettdebattene her i Stortinget framover mot slutten av året.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:20:22]: La oss se litt nærmere på politibudsjettet. Politiets Fellesforbund sier også at dette er et nødbudsjett fra 2024 som videreføres i 2025. I Sverige skal de nå bygge opp politiet fram til 2025 med 10 000 nye politifolk. Det har de holdt på med siden 2016. Det denne regjeringen gjør, er å snakke mye, men når vi kommer til budsjettet, ser vi at det dessverre skjer altfor lite. Det utdannes nå 500 nye politifolk, og jeg spør, i likhet med Politiets Fellesforbund: Hva skal skje med dem neste år, når også de er ferdig utdannet? Hvorfor er ambisjonene til regjeringen å videreføre bemanningen, når det er helt åpenbart at Norge står overfor enorme utfordringer med organisert kriminalitet, ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet? Alt dette går i feil retning, mens det regjeringen gjør i praksis, når en ser vekk fra IKT-kostnader og alt det andre, er å videreføre bemanningen fra årets budsjett.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:21:27]: I forslaget til budsjett foreslår regjeringen å videreføre den satsingen vi kom med i revidert nasjonalbudsjett. Det var altså en stor tilleggsbevilgning for å kunne møte behovene midt i året og samtidig legge på ytterligere styrkninger. Totalt foreslås 2,4 mrd. kr for å sikre stabil grunnfinansiering av politiet. Da går vi gjennom en lang rekke områder for å sørge for at vi har nok politifolk ute der kriminaliteten er mest utfordrende, hvor vi trenger politifolk i gatene. Som jeg sa til representanten Solberg, sørger vi for bedre domstolsbehandling, raskere domstolsbehandling og raskere reaksjon mot dem som blir tatt for kriminalitet. Vi sørger for et område som Fremskrittspartiet snakker veldig lite om: Hvordan lukker vi døren inn til kriminalitet, hvordan får vi bedre forebygging, og hvordan får vi det til å fungere godt sammen. Dette budsjettet har altså en sterk satsing i politibudsjettet under Justisdepartementet, men en lang rekke av disse områdene er også viktige på andre budsjettområder, som skole og helse.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:26:44]: Jeg tror de eldre ser at skal vi ta vare på Norge, må vi ta vare på de som har bygd dette landet. Det er ingen tvil om at de blir nedprioritert av denne regjeringen. Det er krise i kommunene, og det kommer til å komme massive kutt i budsjettene der ute. Derfor tror jeg mange har problemer med å akseptere at regjeringen f.eks. har brukt flere hundre millioner kroner på å subsidiere batteriprodusenten Freyr, der resultatet er at eiere har beriket seg selv uten å ha produsert et eneste kommersielt batteri. Dette er penger som kunne gått til eldreomsorg. Regjeringen vil også bruke opp mot 60 mrd. kr fram mot 2025 for å oppfylle et grønt industriløft – penger som heller kunne gått til omsorgsboliger eller sykehjemsplasser.

Hva vil statsministeren si til eldre som er ensomme og redde, som ikke får den hjelpen de trenger, og som lurer på hvordan regjeringen kunne prioritere batterifabrikken Freyr heller enn å sikre dem en verdig og trygg alderdom?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:27:44]: Batteriproduksjon i Norge blir i all hovedsak betalt av private investorer. Sånn bør det være. Vi tror det samtidig er riktig at vi som fellesskap er med i et grønt industriløft, og gjør det vi har gjort i Norge til alle tider: bidrar til at vi kommer i gang med ny industri og nye virksomheter, ikke minst på et område hvor vi skal kutte utslipp og skape jobber.

Jeg tror egentlig ikke at det sitter urolige eldre og lurer på hvorfor de ikke får en bedre hverdag når batteriproduksjon i Mo i Rana blir støttet; jeg tror faktisk ikke det er diskusjonen. Jeg tror det er: Er kommunen til stede? Har vi nok personell til å hjelpe dem som trenger helsehjelp? Har vi nok bidrag fra pårørende og omgivelser? Og på disse områdene har regjeringen en lang rekke tiltak som vi følger opp, for å treffe i eldreomsorgen.

Det grønne industriløftet handler om at Norge fortsatt skal være en moderne industrinasjon, at vi kan kutte utslipp, skape jobber og nå våre klimamål. Og igjen: Det er lett hvis man er et parti som sier at det ikke er viktig, og at man kan bruke alle de pengene på noe annet. Men et sånt parti er ikke vi, en sånn regjering er ikke vi, og det tror jeg de eldre egentlig er veldig enig i.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:28:49]: Fremskrittspartiet er et parti som mener vi må prioritere. Regjeringen bruker neste år svimlende 52,9 mrd. kr på bistand, men hvis Norge hadde fulgt FNs anbefaling, med 0,7 pst. av BNI, hadde vi frigjort rundt 13 mrd. kr. Det kunne blitt brukt til å ta tryggheten tilbake gjennom å gi det til politiet og domstolene, til å gi dem de ressursene som skal til for å ta kontroll på den kriminalitetssituasjonen som nå bare akselererer.

Vi har sett at det budsjettet som er levert nå, bare er en opprettholdelse av det nivået som er i dag, til tross for at statsministeren prøver å gi inntrykk av at dette tar han på største alvor. Hvorfor mener statsministeren det er viktigere å bruke mer penger enn det FN anbefaler, til bistand, enn det er å sette politiet i stand til å ta tryggheten tilbake i Norge og stanse utviklingen mot svenske tilstander?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:29:48]: Jeg har redegjort for at denne regjeringen tar arbeidet for å trygge lokalsamfunn og bekjempe kriminalitet på alvor. Vi bevilger store midler til det. Vi gjør det i dialog med politiet og de flinke folkene vi har i norsk politi, sånn at vi treffer, med flere politifolk i gatene, bedre domstol og bedre forebyggende arbeid – på en lang rekke områder. Det prioriterer vi. Men vi har aldri sagt at hvis vi kan gjøre litt mindre for verdens fattige, kan vi gjøre lite grann mer for folk i Norge. Dette er en balanse. Og igjen er det lett å være Fremskrittspartiet, som ikke tror på det å gi støtte til internasjonale prosjekter, som ikke tror på internasjonal solidaritet og å nå klimamål. Det er en helt annen måte å bruke og tenke og planlegge ut fra.

Det blir spennende å se hvordan det alternativet Sylvi Listhaug står for, sammen med Høyre og Venstre skal bli enige om disse spørsmålene, hvor hun egentlig er på en fundamentalt annen kurs enn de to partiene er, i forhold til internasjonal solidaritet, klima, miljømål og fangst og lagring av CO₂. Jeg godtar ikke den vekslingen som representanten her gjør. Vi skal fortsatt kunne bidra med internasjonal solidaritet, og vi skal løse behovene for våre eldre og for industripolitikk i Norge.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:30:56]: Fremskrittspartiet ønsker en ny kurs for Norge. Neste år vil regjeringen bruke over 30 mrd. kr på innvandring og integrering. På to år har man brukt over 60 mrd. kr på dette. Danmark bruker til sammenligning rundt 3,7 mrd. danske kroner i år. Under denne regjeringen har asylinnvandringen til Norge eksplodert, og helsekøene har økt dramatisk. Rundt 263 000 nordmenn står nå i helsekø. Vi vil stramme inn og kutte innvandringen, slik at vi får ned utgiftene til integrering, slik de har klart det i Danmark. Da kan vi også integrere de mange som allerede er her, på en bedre måte enn vi gjør med dagens ankomster. Hvordan kan statsministeren forsvare at Norge bruker fem–seks ganger mer på innvandring og integrering enn det Danmark gjør, samtidig som rekordmange nordmenn står i helsekø?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:31:56]: Det store bildet av innvandring til Norge i den tiden jeg har vært statsminister, viser flyktninger fra Ukraina. Det mener jeg har vært riktig. Norge har stilt opp for dem. Jeg tror det er bosatt flyktninger fra Ukraina i alle norske kommuner, fra lille Utsira til store Oslo. Det skal vi være stolte av. Bare flyktningdelen der beløper seg til rundt 30 mrd. kr som sådan. I tillegg kommer utgiftene gjennom helsebudsjetter, skolebudsjetter osv. Det er mange penger, men jeg vil aldri finne på å si: Kunne vi ikke latt være å gjøre det, så kunne vi i stedet brukt de pengene på andre viktige formål? Vi må klare begge deler, og nå har regjeringen vært veldig tydelig på hvordan vi også skal ha kontroll på den innvandringen.

Vi har fått mye kritikk i denne salen for at antall kvoteflyktninger er gått ned. Det skjønner jeg er et vanskelig spørsmål. Men når vi tar imot så mange flyktninger som vi har gjort, på en god og ansvarlig måte, og det er mennesker som trenger skolegang, helsehjelp, opplæring osv., står jeg veldig godt inne for at vi bruker de ressursene på det, og at vi sånn sett bidrar til at disse menneskene kan komme i arbeid og delta i lokalsamfunnet der de bor.

Kirsti Bergstø (SV) [10:37:15]: Spørsmålet mitt var om det ville gi mer velferd og bedre fordeling om de som har mest, bidrar mer. Poenget mitt er at vi trenger økonomisk omfordeling, ikke bare mer bruk av oljepenger. Det må til for at vi skal få redusert forskjellene i samfunnet.

Jeg hører at statsministeren nok en gang løfter fram viktige gjennomslag SV har sikret, og som regjeringen også trekker fram når de viser til hva som gjøres for folk i dyrtiden: økte ytelser, mer til studenter og sosialhjelpsklienter, mer i barnetrygd, gratis SFO og tannhelse. Da er det jo underlig å se at regjeringen i sitt budsjettforslag har kuttet i støtten til tannhelse for 25- og 26-åringene, det som SV sikret da vi forhandlet om revidert budsjett i vår. Jeg mener at vi trenger et rød-grønt flertall for å slå tilbake høyresidens usosiale kutt, ikke SVs sosiale velferdsreformer.

Mener statsministeren fremdeles at vi trenger den typen trygghet, og vil han bejuble SVs reformer og gjennomslag for mer til vanlige folk?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:38:19]: Om «jubel» er det rette ordet, kan vi jo diskutere, men jeg pleier å motta de forslagene på en nøktern måte og synes at mange av dem er gode. Det kommer sikkert noen i denne runden som er bra også.

Til spørsmålet om hvorvidt de som har mest, bør bidra mer: Ja, det mener jeg – svaret er ja. Den diskusjonen vi står i med høyresiden, er at vi er altfor offensive overfor dem som har mest. Det er et parti, Høyre, som ønsker å ha en skattepolitikk hvor 80 pst. av kuttene skal gå til den ene prosenten med mest formue i landet vårt. Formuesskatten gjør at vi hvert år kan hente inn penger fra dem som har mest. Det vi får inn gjennom formuesskatten, har også økt i vår regjeringstid. Så ja, de rike bidrar mer. Skattekuttene våre går ikke til dem som har mest. De gjør at åtte eller ni av ti i Norge får lik eller lavere skatt. Vi konkurrerer egentlig ikke i «skattekuttmesterskapet», men når vi har kutt i skatt, gjør vi det på en sosial måte – ikke slik høyresiden har gjort. Så satser vi på velferd gjennom offentlige budsjetter og en lang rekke andre tiltak som er bra for folk.

Kirsti Bergstø (SV) [10:39:23]: Min erfaring er at SV må kjempe igjennom velferdsreformer og hale hver krone til vanlige folk over bordet, for så å se at regjeringen i ettertid bejubler dem som sine egne. Det hadde vært en fordel om de lå der fra før, og at vi ikke måtte starte forhandlinger med å se at det forelå forslag om kutt.

Statsministeren nevnte Paris-målene i sted, og det som er spesielt med dette budsjettforslaget, er at det ikke bare mangler ordentlige grep for å gjøre noe med ulikhetene i makt og rikdom, men også for den alvorlige situasjonen for klima og natur. Vi har hørt noen forklaringer på hvorfor regjeringen sier at man er enda lenger unna nå enn i fjor når det gjelder å nå sine egne klimamål. Vi hørte finansministeren peke på ukrainske flyktninger da han skulle forklare hvorfor regjeringen ikke når sine egne klimamål. Da må jeg nesten spørre om statsministeren deler det synet, eller om han har en annen forklaring.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:40:27]: Dette er godt framstilt i budsjettet. La meg bare si: Vi skal nå våre klimamål. De målene vi har i henhold til Parisavtalen om kutt innen 2030, skal vi nå, og vi viser i dette budsjettet hvordan vi år for år skal gjøre det. Så lærer vi fra år til år hvordan det går med effekten av klimapolitikken – virker den, reduserer den utslippene? Vi vil se hvordan norsk økonomi endrer seg. Når vi får en større befolkning og har større vekst, kan utslippene øke. Da må det tas inn. Det betyr at vi har noen utfordringer med at det ble større utslipp enn vi hadde regnet med, i foregående år. Dem må vi dekke inn på veien mot 2030. Det skal vi gjøre, og vi har nå lagt fram tiltak for hvordan vi kan komme dit. Vi er den første regjeringen som med en grønn bok viser – år for år, tonn for tonn – hvordan vi skal komme til det resultatet og nå Paris-målene.

Kirsti Bergstø (SV) [10:41:16]: Det er litt dobbeltkommunikasjon når regjeringen på en måte sier at man skal føde for landet, og så nærmest sier at folk skal kutte strengen for å kutte utslippene. Det må jo være andre grep man kan ta for å få utslippsreduksjoner, og andre forklaringer på at man ikke kan nå målene sine, enn å knytte det til befolkningsvekst.

Jeg er veldig glad for at vi har en statsminister som ønsker å nå målene, og som har sagt at det er viktig. I en NRK-debatt ble partilederne spurt om å rekke opp hånden hvis man trodde at Norge ville nå klimamålene, og statsministeren rakk opp hånden da. Han var ganske alene om å gjøre det. Nå ser vi at det legges opp til at regjeringen ikke når klimamålene, men er lenger unna med den politikken som er foreslått.

Det jeg lurer på, er om statsministeren vil rekke opp hånden om jeg spør om det er mulig å nå regjeringens klimamål med den rette politikken.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:42:20]: Nå er ikke det å rekke opp hånden en parlamentarisk uttrykksform, men jeg rekker den gjerne i været nå og sier: Ja, jeg tror vi kan nå de målene. Men vi er også kunnskapsbaserte. Vi definerer ikke nye, rare mål når vi ser at virkeligheten der ute har forandret seg, og det er slik at vi må ta hensyn til utslippene år for år. Hvis vi blir liggende etter, må vi ta det igjen på veien mot 2030. Det står ikke i dette budsjettet at vi ikke kommer til å nå våre klimamål, men det står at med dagens politikk og den politikken som har vært til nå – der vi er i dag, i 2024 – er det dit vi vil komme i 2030 og 2040. Men vi skal gjøre veldig mye mer – i 2025, 2026, 2027, 2028, 2029 og 2030.

CO₂-avgiften skal opp. Vi kommer med tiltak som kommer til å kutte 5–6 millioner tonn til neste år, mer til å få store kutt innenfor tungtransport, hurtigbåter, matsvinn osv. Vi skal være kunnskapsbaserte, og vi gir mer penger til Enova for å få utslippene ned. Så må vi hvert år gjøre opp regnskap for å se hvordan vi trenger å justere og øke innsatsen, men vi skal til målet. I 2030 håper jeg at vi alle skal kunne rekke opp hånden for det.

Kirsti Bergstø (SV) [10:43:29]: Regjeringen legger ikke selv opp til en politikk som kutter utslipp og når de målene for utslippskutt som regjeringen selv har satt. Det er jo hovedproblemet. Man sier selv at man er lenger unna nå enn man var i fjor når det gjelder å nå målene. Men man skal ha for ærligheten når regjeringen slår fast at man ikke når målene om 55 pst. kutt innen 2030. Spørsmålet blir da hvordan politikken skal justeres for å komme dit man vil. Dette handler om politisk vilje, og det handler om evnen til å finne løsningene som trengs: en grønn og rettferdig omstilling. Det som er underlig, er at selv om statsministeren sier at det er mulig å nå målene for klimagasskutt med den rette politikken og de nødvendige grepene, vil ikke hans regjering foreslå det.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:44:31]: Denne regjeringen gjør jo det. Les Grønn bok. Der har vi beskrevet veien til 2030 – hva som trengs. Vi foreslår kraftfulle tiltak for 2025 som vil kutte 5–6 millioner tonn. Det skal vi få til gjennom de tiltakene. Det er det beste anslaget vi har.

Så blir spørsmålene i 2025 og 2026: Hvor godt virket de ulike tiltakene? Virket de mer enn forventet eller mindre enn forventet? For et par år siden trodde vi at vi kunne overoppfylle målene om kutt i Norge i ikke-kvotepliktig sektor. Nå har vi sett at utviklingen i norsk økonomi, i den norske befolkningen og i norske utslipp har gjort at vi kom noe mer på etterskudd der. Da er vi ærlige om det, og det må vi dekke inn. Det er sånn det må være. Med den grønne boken viser vi veien til 2030. Det er et ærlig dokument som ikke flytter på målpostene – vi skal komme til det målet.

Jeg er sikker på at det vil komme forslag fra SV i budsjettforhandlinger om hvordan vi kan gjøre det bedre og på andre måter. Det skal vi lytte til, og det har vi god erfaring med. Men igjen: Vi legger veien mot 2030. Vi skal nå våre mål og oppfylle våre Paris-forpliktelser.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:49:21]: Jeg har for så vidt ikke noe egentlig behov for å la det borgerlige byrådet i Oslo ligge. Det er åpenbart sånn i en del kommuner at borgerlige politikere foreslår velferdskutt for å finansiere skattekutt til de rike, som Rødt går hardt imot, men det er også mange kommuner i Norge som styres av statsministerens eget parti – noen ganger i samarbeid med Rødt, som i Tromsø eller Kragerø. Hvis det funker sånn som det gjør i mitt parti, får man tydelig beskjed om at ting som ikke lar seg løse i kommunene, må vi ha et svar for her på Stortinget. Jeg hører statsministeren si at man i løpet av året skal få signaler, men realiteten i norske kommuner er jo at man trenger penger før man skal vedta budsjettet. Det vil være helt forferdelig hvis kommunene vedtar budsjetter som kutter og legger ned skoler, og så ser 31. desember at de fikk penger likevel. Disse beskjedene må komme tidlig, og pengene må også komme tidlig.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:50:20]: Jeg er enig i det representanten sier. Den dialogen er god. Vi kjenner hvordan disse budsjettene virker, hvordan signalene skal være. Vi har en runde her med saldering på slutten av året, som kommer om noen uker. Igjen: Kommunalministeren vil ha dette møtet. Vi skal ha det på en grundig måte, få oversikt over det som er situasjonen, og så skal vi fremme gode forslag. Jeg tror kommunene også må tenke gjennom at det har vært gode år. Det å tilpasse aktivitet til inntekter krever løpende tilpasninger, omstillinger og å jobbe på nye måter. Det at vi nå er i en situasjon som vil kreve at vi avhjelper den, må heller ikke stoppe at man gjør et arbeid slik at kommunene er så oppdaterte som mulig i måten de tilbyr og gjennomfører tjenestene sine på.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:51:04]: Da tolker jeg det sånn at statsministeren ser at behovet for penger er akutt til stede, og at den beskjeden må komme tidlig. Framleggelsen av nysaldert er kanskje også for sen for de kommunene som faktisk sitter og behandler budsjettene sine akkurat nå. Ikke minst for alle de foreldrene som er bekymret for barnehagene sine, og for de ansatte som jobber der, er det jo bra å få et svar om at det ordner seg, så tidlig som mulig.

For å ta et veldig konkret eksempel: Stortingsflertallet har vedtatt gratis kjernetid på SFO. Det er veldig, veldig bra, men når jeg har reist rundt til skoler, hører jeg om ansatte som er bekymret for at man ikke er nok folk på jobb til å ta imot de ekstra ungene som så klart kommer. Jeg vet at regjeringen har regnet på det og på en måte gitt tilskudd til økt bemanning, men virkeligheten der ute er jo at en del unger som kanskje har spesielle behov, ikke var på SFO før. Det er de nå, men de har ikke rett på f.eks. den samme assistansen på SFO som på skolen, og da opplever de ansatte at det som var en positiv velferdsreform, kan bli en reduksjon i kvalitet for ungene.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:52:10]: Jeg oppfatter det som et spørsmål om det er nok folk til å kunne følge opp SFO-reformen. Da er jeg egentlig tilbake til det som er en utfordring i hele vårt samfunn, i alle sektorer. Ta kriminalomsorgen som et eksempel. Det er veldig viktig at vi har nok folk der med faglig bakgrunn som kan spille en viktig rolle for å bidra til at folk som kommer ut av soning, kan komme tilbake og bli noens nabo på en trygg måte. Det krever veldig gode kvalifikasjoner og trygghet hos dem som jobber der. De er fantastiske de folkene som er i kriminalomsorgen, men mange steder er de for få, og de mangler det de skal ha for å kunne gjøre den jobben. Sånn har vi det imidlertid i sektor etter sektor.

Det peker på noe av det perspektivmeldingen sier – den som ser helt fram mot 2060: Det å ha nok folk med rett kompetanse til viktige oppgaver kommer til å bli en av våre store utfordringer. Derfor må vi få flere i jobb. Det at vi har fått 145 000 flere i jobb på vår vakt, er bra, men vi har satt mål om 150 000 til i 2030. For noen av dem bør det være tilrettelagt slik at de er utdannet og forberedt på å gjøre den viktige jobben i skolefritidsordningen.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:53:12]: Da skal jeg gi et veldig godt rekrutteringstips til statsministeren. Hvis en ønsker at folk skal jobbe i en sektor, er det bra at det er godt å jobbe i den sektoren. Hvis det er sånn at de ansatte på SFO nå føler at de har fått flere unger i fanget, men ikke har nok hender til å løse det, er jeg ganske sikker på at det virker i motsatt retning, både for dem som faktisk jobber i SFO nå, og for dem som kan tenke seg inn.

Også når det gjelder sykefravær og hvor lenge man klarer å stå i den jobben, er det viktig at man har trygge økonomiske rammer, og at man ikke hver eneste høst – eller iallfall innimellom, når kommuneøkonomien er trang – føler at arbeidsplassen og det man gjør, liksom skal slås over med en strek av noen politikere. Å gi trygge, gode rammer rundt offentlig velferd må være den viktigste måten å rekruttere folk til nettopp disse viktige stillingene på. Jeg håper regjeringen vil se konkret på de signalene som har kommet bl.a. fra Fagforbundet, når det gjelder SFO-reformen helt spesifikt, for hvis det er gode grunner til at den er underfinansiert, må det jo være regjeringens ansvar å sørge for at den blir fullfinansiert.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:54:17]: Der tar regjeringen sitt ansvar, og så tar kommunene sitt ansvar når de tilrettelegger i skolene. Men jeg er helt enig med representanten i at det at det er godt å jobbe et sted, er viktig for rekruttering. Jeg har vært rundt på mange skoler og besøkt skolefritidsordningen, og jeg har blitt utrolig imponert over den. Jeg sammenligner den med den skolefritidsordningen – eller aktivitetsskolen – som var på 1990-tallet, da mine barn gikk på den typen ordning. Det var noe ganske annet. Det var et langt mindre tilbud. Det var ikke tilrettelagt med nok folk. Det var i den spede start.

Jeg er helt enig i at vi skal jobbe for det, og det henger sammen med hva vi bevilger over det offentlige budsjettet, men også hvordan vi setter kommunene i stand. Det er helt riktig at Fagforbundet har kommet med mange gode innspill der. De organiserer mange av dem som jobber i den sektoren, og det er innspill som vi tar med oss. Det kan jeg underskrive på.

Guri Melby (V) [10:58:47]: Jeg oppfatter at statsministeren egentlig bekrefter min påstand, nemlig at regjeringen sa det kom en økning, men så kom det et kraftig kutt. Det kuttet i skogvernet betyr, er at det mest sannsynlig ikke blir inngått en eneste ny avtale om frivillig skogvern i 2025.

Så snakker statsministeren om kommunene. Kommunene har planer om å bygge ut naturområder på størrelse med 2 millioner dekar. Vi helt avhengig av, som statsminister sier, å få med oss kommunene dersom vi skal ta vare på mer natur. Støre skrøt i intervjuet av nye 20 mill. kr til Natursats. Men det står ingenting i statsbudsjettet om 20 mill. kr til Natursats, det står ikke nevnt et eneste sted. Det det derimot står i budsjettet, er at 50 mill. kr til Natursats kuttes fra revidert budsjett til dette budsjettet – dvs. at ordningen avvikles, og at de gjenstående millionene bare kan brukes på å fullføre eksisterende prosjekter. Det betyr ingen nye prosjekter. Mener statsministeren at et kutt på 50 mill. kr er noe å skryte av i et forhåndsintervju med NRK?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:59:47]: Det var egentlig ikke et intervju for å skryte, men for å vise at vi innenfor de rammene hvor vi må prioritere – og det må vi i et budsjett – satser på de ordningene vi mener er viktige, og de aller viktigste for at kommunene kan gjøre den jobben de gjør. Vi følger nå opp en politikk jeg vil kalle for en mer arealgjerrig politikk, med utgangspunkt i det lokale selvstyret og med særlig respekt for urfolks rettigheter. Vi setter mål for å stanse nedbygging av natur, og la meg sitere:

«(…) reduserer nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030 og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050.»

Men vi kommer til å bygge ut i Norge. Vi har både plass og kapasitet til å bygge ut, men vi legger nå inn nye prinsipper for bærekraftig arealforvaltning og er tydelige på hvilke mål som bør prioriteres. Det er mål som naturinngrep i forbindelse med fornybar energi, forsvar, som trenger natur for å kunne operere, og samfunnskritisk digital infrastruktur.

Vi skal nå målet om å bevare 30 pst. av landarealet – det inkluderer også Svalbard og Jan Mayen – i tråd med de avtalene vi har inngått.

Guri Melby (V) [11:00:49]: Jeg registrerer at statsministeren ikke korrigerer meg når jeg sier at det er et kutt på 50 mill. kr, at ordningen i praksis fjernes. Det at man fortsetter å skryte av at man setter kommunene i stand til å gjennomføre flere tiltak for å ta vare på natur, er rett og slett uforståelig.

Over hele Norge bygges natur ned bit for bit, og landbruksministeren i denne regjeringen, Geir Pollestad, har sagt til media at naturkrisen ikke er reell, at alle kvadratmeter som er bygd ned, har vært verdt det. Statsministeren har irettesatt Pollestad for akkurat dette, men vi har nå fått et statsbudsjett som legger opp til det landbruksministeren ønsker, mer nedbygging av natur. Her kuttes det altså nesten en halv milliard kroner i skogvernmidler, Natursats-ordningen som skal hjelpe kommunene til å ta vare på mer natur, fjernes. Så spørsmålet mitt er egentlig: Hva var det statsministeren irettesatte sin landbruksminister for?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:01:46]: Det var ikke en irettesettelse, men en kommentar til det bildet som ble gitt i et avisoppslag om at vi bare skulle fortsette å bygge ned natur nærmest ukritisk, at det ikke er denne regjeringens politikk. I Norge har vi det slik at når vi gjennomfører vern, betyr ikke det at det ikke er noen aktivitet, at det ikke er noen vekst, at det ikke er noen steder vi kan bygge ut. Det er en langt høyere bevissthet, et langt høyere mål om hvordan vi skal ta vare på areal. Vi jobber med kommunene, som er den viktigste myndigheten og planmyndigheten her, slik at de har redskaper til å gjøre den jobben. Og så skal vi sørge for at Stortinget jevnlig kan gå inn og se hvordan dette går, og om vi må ha mer inngripende tiltak. Men jeg har veldig tiltro til at kommunene faktisk vil levere på dette, og det har jeg sett i mange av de kommunene som står i avveiningen mellom å ta av areal og å bevare, og til og med i mange kommuner som er opptatt av å kunne restaurere natur, om de må ta av natur. Så her handler det om en stor holdningsendring blant folk, men også ute i styringssystemet i Norge. Det har vi gitt mange midler til i dette budsjettet.

Guri Melby (V) [11:02:46]: Jeg er helt enig i at vern ikke betyr at vi ikke skal ha aktivitet. Jeg tror veldig mange benytter seg av naturområder i dag som er vernet, og er veldig glad i dem. Men jeg er ganske sikker på at vern ikke betyr asfaltering, fjerning av skog og nedbygging av myr.

Vi har vært med på å inngå en naturavtale. Det skjedde i desember 2022. Jeg er veldig glad for at Norge er med, og for at vi har forpliktet oss sammen med resten av verden på å nå ganske ambisiøse mål som handler om å håndtere den naturkrisen som vi står overfor. Der er det bl.a. 4 hovedmål og 23 delmål, som alle må nås innen 2030. Det handler bl.a. om 30 pst. restaurering av natur, 30 pst. bevaring av hav og land, bedre klimatilpassing og en rekke andre mål. Vi har nå fått et statsbudsjett som kutter drastisk i midler til natur, og mitt spørsmål til statsministeren er: Vil statsministeren rekke opp hånden og si at han tror at vi kommer til å nå målene i naturavtalen innen 2030?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:03:43]: Når Norge underskriver avtaler og setter mål, skal vi nå de målene, og det skal vi bidra til. Det er mål om redusert nedbygging av særlig viktige naturarealer innen 2030 og å begrense nettotapet til et minimum innen 2050. Ja, vi klargjør omfanget av forringet natur på land og i kystområdene innen 2030 og skal øke innsatsen for naturrestaurering. Det gjør vi, og vi følger opp denne avtalen med å bevare 30 pst. av landarealet i tråd med avtalen. Denne avtalen setter 30 pst. globalt som mål, og så har vi noe arbeid igjen å gjøre på havområdene – det kan jeg love representanten. Jeg leder Det internasjonale havpanelet, hvor over 50 pst. av kystsonene er representert. Der har vi ambisjoner om at alle land skal ha planer og oversikt over vernetiltak i sine soner. Der skal Norge ta en lederrolle, vi som har verdens nest lengste kystlinje.

Une Bastholm (MDG) [11:04:48]: Statsministeren har flere ganger uttrykt en personlig naturglede. Da har statsministeren kanskje også begynt å oppleve natursorgen som mange nordmenn opplever. For det er noe alvorlig galt ute i skogene, i fjordene og i fjellene i Norge. I sommer stengte man norske lakseelver fordi det ikke er nok villaks i fjorden. Det er på grunn av oppdrettsnæringen og på grunn av klimaendringer. Villreinen, en annen art som Norge har et spesielt ansvar for, fikk radikalt få kalver i år. Vi vet ikke akkurat hvorfor. Fuglesangen blir det mindre av. Det er mindre insektsurr. Det er mindre torsk i fjordene. Dette er alvorlig, og det skjer på statsministerens vakt.

I intervjuet som statsministeren ga til NRK for snart to uker siden, uttrykte han at det aldri har skjedd en så stor satsing på naturen før, og at det har skjedd en oppvåkning i regjeringen når det kommer til natur. Skjedde den oppvåkningen etter at statsbudsjettet gikk i trykken?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:05:53]: Nei, den gjorde ikke det. Jeg tror det gjenspeiler det engasjementet vi har. Takk for beskrivelsen av mitt eget forhold til natur og uroen over at deler av den naturen nå møter utfordringer med klimaendringer – det som skjer i fjordene våre, det som skjer med villaksen.

Norge er kanskje det eneste landet i Europa som har villrein – det er litt uklart med Russland. Vi har gjort tiltak for å bevare villreinstammer, vi tar det ansvaret. Det kan jeg bare registrere. Av saker vi jobber med i regjering, er dette av sakene som det blir stadig flere av. Vi tar det på alvor, vi foreslår politikk, vi gjennomgår det.

I dette forslaget er det tiltak for å gjøre en innsats mot pukkellaks i en del av elvene våre. Det med villaksen er klart en stor utfordring, som går langt ut over Norge, men som vi også har et ansvar for å gå inn og møte.

Særlig viktige naturarealer som vi omtaler i vårt statsbudsjett, handler om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, truede naturtyper, truede arter og deres leveområder og viktige funksjonsområder for villrein. Alt dette skal regjeringen ta ansvar for å følge opp.

Une Bastholm (MDG) [11:06:58]: Jeg synes det er viktig å snakke sant. Sannheten er at omtrent halvparten av de truede artene i Norge lever i skog, så det mest effektive man kan gjøre for å utrydde de artene, er å kutte i skogvernmidler.

En annen sannhet er at det er bygd ned tilsvarende tre ganger Mjøsas areal de siste fem årene, og framover er det planlagt nedbygd 4 000 km² med landjord, om man ikke endrer planene fra kommunene og fra staten. En tredjedel av det er til hytteformål.

En tredje sannhet er at naturregnskapet, som regjeringen påstår at skal gi kommunene et verktøy, skal komme om to år. Og når det kommer om to år, sier Miljødirektoratet at det på det tidspunktet ikke vil ha informasjon på nivået som kommunene trenger for at det ville være et verktøy for kommunene.

Er det ikke mer redelig av statsministeren å si rett ut at naturen taper i forhandlinger i denne regjeringen? Denne regjeringen har ingen forsvarer i forhandlingene – pinnsvinet sitter ikke der, haren sitter ikke der, og heller ingen av politikerne som sitter der, forsvarer naturen.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:08:04]: Denne regjeringen er opptatt av å ta vare på natur. Den er opptatt av å gi kommunene virkemidler til at de kan ta godt vare på naturen de har ansvar for, at aktiviteten som må komme fra mulige utbygginger, nå må prioriteres langt strengere enn før, at vi har et ansvar for truede arter, villrein og så videre. Dette er ikke noe vi fra et år til et annet i Norge klarer å snu rundt på. Derfor må vi sørge for at de delene av det norske styringssystemet som har ansvar for å ta beslutninger, får informasjon, føringer og opplæring til å kunne bidra til det. Det bidrar vår natursatsing i dette budsjettet til å gjøre.

Jeg er helt åpen om at vi med mer bevilgning til frivillig skogvern kunne fått mer frivillig skogvern, men det er en bevilgning som også i år er betydelig. Den er ikke like høy som den var etter at vi la fram vårt budsjett i fjor, men det er innsatsen på en lang rekke felter som teller, og det har regjeringen. Vi skal nå våre internasjonale mål og de forpliktelsene vi har etter naturavtalen.

Une Bastholm (MDG) [11:09:06]: Hånden til statsministeren er ikke stusslig, i hvert fall ikke i dag, men klima- og naturpolitikken til denne regjeringen er veldig stusslig.

Klimaendringene er den raskest voksende årsaken til ødeleggelse av natur. Arealendringer er den største årsaken i dag, og klimaet er den raskest voksende.

Støre lovte velgerne i 2021 at klima og natur skulle være rammen for all politikk, og det er også nedfelt i regjeringens plattform. Regjeringens klimastatus og plan, som vi fikk i forbindelse med statsbudsjettet, viser at regjeringen ikke når sitt eget omstillingsmål, altså at utslippskuttene skal skje i den norske økonomien. Norge overskrider utslippsbudsjettet i ikke-kvotepliktig sektor, vi har et enormt utslippsgap i skog- og arealbrukssektoren, og vi vet ikke hvordan vi ligger an i kvotepliktig sektor. Strategien til regjeringen – måten man kommer til å nå dette målet på – er å kjøpe kvoter, og man baserer seg på å kjøpe skogkreditter. Skogkreditter vet vi ikke om kommer til å være tilgjengelige, eller hvor dyre de kommer til å være. Hva er egentlig planen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:10:13]: Det står i Grønn bok. Jeg har full respekt for at Miljøpartiet De Grønne ønsker andre typer tiltak, f.eks. forbud mot hyttebygging. Jeg går ikke inn for det. Jeg mener vi må kunne legge til rette for at det bygges hytter for folk, men at det gjøres på en måte hvor kommunene tar ansvar for arealet, med en større bevissthet for det i tiden framover.

Dette budsjettet, med Grønn bok, legger for tredje år på rad opp til hvordan vi kan komme til 2030 tonn for tonn. Jeg respekterer at Miljøpartiet De Grønne er uenig i noen av punktene på den listen, men den viser i hvert fall veien fram, og vi skal nå de målene som er Paris-målene våre.

Jeg håper vi kan begrense kjøp av kvoter til et minimum, men når det gjelder noe av etterskuddet vi som fellesskap har for å kutte i ikke-kvotepliktig sektor, er vi ærlige på å si at det kan bli aktuelt å bruke den mekanismen, som er fullt legitim, en del av verktøykassen og fullt lovlig. Men jeg tror det er best for Norge å gjennomføre flest av kuttene i Norge, for det er med på å omstille bedrifter og økonomi på en måte vi trenger også for å nå andre mål.

Une Bastholm (MDG) [11:11:15]: Det er helt åpenbart at regjeringen ikke kommer til å bidra til at vi når klimamålene i 2030 uten bruk av kvotekjøp. Da kan man likeså godt si det rett fram og være ærlig på det.

Miljøpartiet De Grønne har ikke foreslått noe forbud mot hyttebygging generelt, men vi foreslår selvfølgelig forbud mot nye hyttefelt, for nye hyttefelt utgjør en tredjedel av planlagt nedbygging framover og er en stor årsak og en lite viktig årsak sett ut fra brede samfunnsmål.

Riksrevisjonen har kritisert myndighetene, og især regjeringen nå, for manglende styring av klimapolitikken. Norge har ingen klimakomité som følger klimapolitikken. Vi har heller ikke en sterk klimalov, den er veldig fleksibel, men vi har Riksrevisjonen. Gjør det inntrykk på statsministeren at Riksrevisjonen kritiserer regjeringen for manglende samordning, styring og ledelse i klimapolitikken?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:12:17]: Jeg leser det Riksrevisjonen skriver, og det kan komme innspill der som det er viktig for oss å følge opp. Vi skal følge lovene, og vi har institusjoner som følger med på det.

Jeg mener det er feil at vi ikke har styring på klimapolitikken. Jeg mener vi har et klart mål for å komme til å nå Paris-målene. Apropos å være ærlig: Vi er ærlige på at det kan bli nødvendig å bruke kvoter. Jeg synes det er ærlig at vi sier fra om det. Det er ikke ulovlig. Det er ikke utenfor virkemidlene vi har til å bruke dem, men målet er å bruke dem så lite som mulig. Det er jeg også helt tydelig på.

Vi viser det gjennom Grønn bok, og jeg registrerer at representanten bare avfeier det, men vi er den første regjeringen som legger fram et ordentlig kunnskapsgrunnlag om det. Så får vi se hva salen mener om hvilke tiltak som gjelder for å komme til 2030. Denne regjeringen viser hvordan vi kan komme dit. Igjen: Jeg håper vi kan gjøre det gjennom tiltak i Norge, for det er bra for Norge, bra for norske bedrifter og bra for norske kommuner, men vi er altså ærlige og åpne om dette – gitt der vi er nå, og det vi ser nå. Men så kan det hende at effekten av tiltakene våre blir større enn vi har trodd, og da kan det hende vi slipper å bruke kvoter.

Ola Elvestuen (V) [11:13:34]: Det er oppsiktsvekkende å høre på dette fra statsministeren. Det ene er når han viser til naturavtalen og naturmeldingen. Det er egentlig ingen nye tiltak fra regjeringens side. Det eneste man gjør, er at man dytter ansvar ned til kommunene, som om det er kommunene som har skrevet under på naturavtalen, og det er de som skal nå målene. Det er jo staten som må ta ansvar. Vi får 30 pst. vern, som jeg tror er det som ligger til grunn, men så er det ikke det regjeringen vil – å ha bevaring.

Så er det det statsministeren sier om å nå klimamålene, og at man har lagt fram Grønn bok, som viser hvordan vi skal nå målene. I Grønn bok – og i Grønn bok skriver byråkratene det sånn det er – står det:

«Det er derfor vanskelig å si hvorvidt og i hvilken grad budsjettet samlet sett bidrar til å redusere eller å øke klimagassutslippene.»

Hva er det statsministeren har lagt fram i budsjettet som gjør at klimagassutslippene går ned neste år?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:14:38]: Det er bl.a. en målrettet satsing for at vi skal få flere nullutslippskjøretøy av de tyngre kjøretøyene. Vi har gjort veldig mye framskritt på elbil. Det er bl.a. at vi nå har målrettede forslag om hurtigbåter, som vi har mange av langs norskekysten, og som gjør en viktig jobb. Det kan også bli en veldig spennende mulighet for norsk verftsindustri. Det er bl.a. det vi gjør for å få en ordentlig matsvinnordning som hindrer at vi hiver mye mat. Det er også med på å kutte utslipp fra landbrukssektoren. Det er bl.a. det at vi nå har et mye sterkere Enova, som har fått et utvidet mandat til å gi bidrag til at vi får i gang nye virksomheter som kutter utslipp.

Når det gjelder å vurdere den samlede effekten av ett statsbudsjett, er det viktig å si at det ikke er lett å si akkurat hva det kommer til å utgjøre i tonn. Det har vi nå et ærlig virkemiddel på i Grønn bok, for det legges fram fra år til år, og blir vi liggende etter, varsler vi om det og sier at dette må vi altså håndtere på veien mot 2030. I 2030 skal vi ha nådd målene våre, og det kommer vi til å gjøre.

Peter Frølich (H) [11:18:13]: Jeg hører at statsministeren sier at det nå er lagt et gulv for denne støtten, og så får vi se det an. Jeg tror vi, alle i denne salen, kan si at det er helt åpenbart at den støtten må opp. Vi kan ikke ha en vente-og-se-holdning i statsbudsjettet, spesielt ikke hvis man nå vet at midlene må komme i løpet av 2025, selv om det ville gjort Høyre veldig glad.

Ukraina kan i alle fall ikke vente. I forrige uke falt byen Vuhledar. I det øyeblikket vi står her, stormes byen Toretsk. I neste uke, eller i kommende uker, forventer man at byen Pokrovsk kan falle. Det er modige soldater som holder overmakten tilbake, men det de trenger, er våpen, og det kan Ukraina produsere selv hvis vi gir dem pengene til det, og hvis vi gir pengene i statsbudsjettet. Så hvis det er sånn at regjeringen vet at disse pengene kan komme til nytte i Ukraina, og ukrainerne ønsker det selv, hvorfor kan man ikke legge det i statsbudsjettet på vanlig måte?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:19:20]: Nå håper jeg Høyre stokker sine bein, slik at de sier det samme når de parlamentariske ledere møter regjeringen og gir tilbakemeldinger og signaler på hvordan Nansen-hjelpen skal utvikles som det de gjør her i salen. Men jeg tar altså Høyres leder og lederen av utenrikskomiteens ord for at dette er en riktig linje å ligge på.

Jeg vil bare være litt forsiktig med å si at den norske støtten til Ukraina avgjør om den ene landsbyen faller eller ikke. Det er et drama som nå utspiller seg i Ukraina, og vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe til og bidra. Det er også derfor vi er i gang med støtte til at Ukraina selv kan produsere våpen som de har forutsetninger for. All erfaring viser at det kan gå raskere og være mer tilpasset. Næringsministeren var i Ukraina for noen få uker siden for å underbygge samarbeidet mellom norsk næringsliv og ukrainsk næringsliv. Vi har samarbeid med våre nordiske land, særlig Danmark, og med Nederland om å støtte opp om ukrainsk forsvarsindustri. Det skulle vært et møte i Ramstein på lørdag, som nå er avlyst, men vi jobber nært med bl.a. Tyskland og USA for å bidra til dette.

Peter Frølich (H) [11:20:25]: Jeg tror vi må oppklare litt hva som har skjedd i dette møtet mellom de parlamentariske lederne, for Høyre har ikke akseptert eller forhandlet om noe i dette Nansen-programmet. Dette er beskrevet som en erklæring fra regjeringens side. Vi må komme tilbake til diskusjonen om hvor nivået skal ligge, men jeg kan si her og nå at nivået må betydelig opp. 15 mrd. kr er et gulv, men spør vi ukrainerne, er det ikke i nærheten. Og hvis vi skal ta halvparten av det til militær støtte, er vi nede på et ganske minimalt nivå.

Hvis disse byene faller og faller og faller, kollapser fronten. Da må man gjerne snakke som statsministeren gjør, om oppbygging og gjenoppbygging av Ukraina i 2030, men da er det ikke noe land å bygge opp. Hjelpen trengs nå, den er akutt. Ukrainerne ber oss om én ting, og det er å gjøre som våre gode naboer, Danmark, som går inn med midler direkte, som viser lederskap og handlekraft. På to måneder klarte de å finansiere 18 artillerisystemer ved å ta i bruk ukrainske fabrikker, personell på bakken.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:21:31]: Jeg kan bare si at vi i 2024 kommer til å bruke 27 mrd. kr til Ukraina. Det er ved å følge denne tilnærmingen at vi styrker støtten, i tråd med konkrete prosjekter. Og mange av de prosjektene som representanten nå viser til, et annet land, er jo Norge med på å støtte. Vi er med på å støtte opp under Ukrainas egen våpenindustri. Nammo, et norsk-finsk selskap, er også aktivt engasjert i å støtte med oppskrifter på våpen og ammunisjon til Ukraina, så det er et prosjekt Norge følger.

Jeg vil si at nærmest å tilsidesette det vi gjør på sivil side når det gjelder å støtte elektrisitet, er jeg uenig i at man snakker ned. Det er mange ting som kan bidra til at det knaker ved fronten, det er hvis det faller sammen i samfunnet for øvrig. I den vinteren ukrainerne går inn i nå, tror jeg det er veldig viktig for Norge og motstandskraften i Ukraina at vi støtter ukrainsk energitilgang, både å reparere det som blir ødelagt, og også å sikre at de har nok til å fylle lagrene sine for vinteren.

Peter Frølich (H) [11:22:36]: Det er åpenbart ingen nedsnakking av å støtte sivile institusjoner, men det er en oppfatning blant våre partnere om at det aller viktigste nå er den militære situasjonen. Det er også det ukrainerne melder tilbake når man snakker med dem i Kyiv.

Ta f.eks. Sverige: På tre år leverer de for 75 mrd. kr i ren militær bistand – 75 mrd. kr i ren militær bistand. Det er et nivå som gir ukrainerne i alle fall en forutsigbarhet og trygghet knyttet til den militære situasjonen. Jeg håper at Norge også kan følge opp, for det dannes nok et inntrykk etter hvert – både i Norden, i Europa og også i Ukraina – av at Norge sakker akterut. Sånn ønsker vi ikke at det skal være, og sånn trenger det ikke å være. Vi kan være mer frampå og vise mer handlekraft. Vi kan være mer til stede, også inne i Ukraina. Jeg håper – og jeg spør statsministeren: Er det en plan fra regjeringens side å opprette f.eks. et Innovasjon Norge-kontor for å få nok kapital og næringsliv inn i Ukraina?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:23:46]: Dette er store og sammensatte spørsmål. Vi har lagt vekt på å gi støtte til Ukraina militært, helt i tråd med de behovene de har. Jeg skal ikke karakterisere hjelpen fra andre land. President Zelenskyj har sagt at nær halvparten av den hjelpen man har fått, er ikke egentlig det de trenger. Jeg tror Norge kommer veldig godt ut av det, både det vi bidrar med fra egne lagre, og det vi har bidratt med sammen med andre land for å skaffe, støtte et tsjekkisk initiativ for å skaffe ammunisjon, og å gå sammen med andre land om å sette sammen luftforsvarspakker som krever mye og egentlig et ganske kreativt arbeid for å sette sammen de rette komponentene. Her er Norge helt i front. Vi kan dette feltet fordi vi produserer NASAMS, forsvarssystemet fra Kongsberg.

Næringsministeren var i Ukraina i slutten av september, og vi skal sørge for at vi også har en kapasitet til å bistå norsk næringsliv der. Noen av de norske bedriftene som har vært der før, kunne brukes til å veilede andre norske bedrifter som går inn. Vi gjør noe med garantiordningene som gjør det lettere å satse i Ukraina, som er et risikoland. Så her skal også Norge være med, i tråd med de forutsetningene vi har for å bistå.