Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [10:01:03 ] : En
stor takk for anledningen til å holde en redegjørelse om nordisk
samarbeid. Da jeg for to år siden holdt min første redegjørelse,
hadde Russland noen uker tidligere invadert Ukraina, og vi var akkurat kommet
ut av pandemien. Nå, drøye to år etterpå, er hele Norden samlet
i NATO. Samarbeid om beredskaps- og krisehåndtering har fått en
ny giv, og vi arbeider med å etablere militære transportkorridorer
gjennom de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland.
Et integrert Norden handler om å gjøre oss
tryggere, men det handler også om at vi kan utrette mer sammen enn
hver for oss.
Et integrert Norden skal bidra til vekst, næringsutvikling,
arbeidsplasser og bosetting. Etter snart tre år som nordisk samarbeidsminister
er jeg mer enn noen gang overbevist om at de nordiske landene står
i en særstilling for å utvikle gode løsninger sammen. Vi har et godt
fundament i form av rik tilgang på naturressurser, sterke velferdssamfunn,
høy utdanning og ikke minst høy tillit.
Likevel: Skal Norden utnytte dette strategiske
fortrinnet til fulle, må vi prioritere det. Det fordrer at vi tar tak
i de små og store sakene som setter begrensinger for et mer integrert
Norden. Vi må være villige til å søke felles løsninger også når
det betyr endringer i vårt eget system. Hvis vi klarer å utnytte
våre felles fortrinn, kan vi også bidra til gode løsninger i de
store omstillingene Europa og verden står midt i.
En av mine hjertesaker er arbeidet med å fremme nordisk
mobilitet og bygge ned grensehindre. Hvorfor er dette viktig? Jo,
fordi et tettere integrert Norden ikke er mulig om vi ikke klarer
å få offentlige registre mellom landene til å snakke sammen digitalt,
eller om byråkrati og ulikt regelverk på hver side av grensen setter
stopper for at vi kan ta oss arbeid på den andre siden av grensen.
I august besøkte den svenske samarbeidsministeren og
jeg Morokulien på grensen mellom Eidskog i Norge og Eda i Sverige.
Der fikk vi høre fra næringsliv og lokale myndigheter hvordan nasjonale
lover og regler vanskeliggjør nordisk integrasjon. I grensestrøkene
er Norge og Sverige ett arbeidsmarked, men ulikt nasjonalt regelverk
er til hinder for store og små bedrifter som ønsker å utnytte dette
felles markedet. Faktum er at næringslivet på begge sider av grensen
sliter med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Dette gjelder alle
grensesamfunn fra sør til nord, også i de samiske områdene. Byråkrati
og usikkerhet om skatt gjør at arbeidstakere kvier seg for å ta
arbeid på den andre siden av grensen. Fortsatt er det slik at en
rørlegger utdannet i Sverige ikke kan ta seg jobb i Norge, fordi
hennes utdanning ikke automatisk godkjennes her. Det er forskjeller
i byggeregler mellom nordiske land, noe som kan påvirke nordiske
bygg- og anleggsbedrifter når de opererer i et større marked. Summen
av mange hindre setter en stopper for ambisjonene våre.
Derfor er jeg glad for at det er bred nordisk
enighet om å styrke grensehinderarbeidet i tiden framover. Under
det svenske formannskapet er det gjennomført en evaluering av alle
sider ved grensehinderarbeidet. Fra 2025 opprettes et nytt program
som skal sikre bedre samordning og målretting av dette arbeidet.
Grensehinderrådet vil fortsatt ha en viktig
uavhengig rolle som pådriver og ombudsmann. Rådet har de siste årene
konsentrert arbeidet om færre, men større saker. Jeg vil særlig
løfte fram rapporten Arbeid på tvers av Norden. Denne har satt søkelys
på forenkling av skatteregler med fokus på mobilitet. Det foregår
et arbeid i OECD med å forenkle skatteavtaleløsninger for arbeidskraftmobilitet,
noe alle de nordiske landene deltar i.
La det være sagt: Mange grensehindre er løst,
men de som står igjen, er veldig krevende å løse, og det fordrer
at vi prioriterer dem – også nasjonalt.
I Hurdalsplattformen satte regjeringen som
mål å utvide og fordype det nordiske samarbeidet innen forsvars-
og sikkerhetspolitikk. Lite visste vi da at vi skulle gå inn i en
ny epoke i nordisk forsvarssamarbeid, med finsk og svensk NATO-medlemskap.
Med felles alliansetilhørighet kommer også
ansvaret og ambisjonene om å samarbeide tettere på tvers av våre
landegrenser. Det eksisterende samarbeidet har vært spesielt godt
innen luftområdet, men vi må nå kunne samarbeide sømløst innen alle
områder som muliggjør forsvar og avskrekking av alliansens territorium.
De nordiske forsvarsministerne undertegnet
i april en ny NORDEFCO-visjon, som tar høyde for denne utviklingen.
NATO er nå rammen for det nordiske forsvarssamarbeidet. Et konkret
eksempel på dette er NATOs felles forsvarsplanleggingsprosess, som
danner grunnlaget for vurderinger av langsiktige samarbeidsformer,
også i en nordisk sammenheng.
Et samlet Norden i NATO gir helt nye muligheter
for tettere integrasjon på kort sikt og i bredden av områder. I
dag pågår det samarbeid innenfor bl.a. luft, land, logistikk, utdanning,
øving og trening. Under øvelsen Nordic Response 2024 ble det øvet
på dette. Øvelsen ga nyttige erfaringer knyttet til det nordiske
totalforsvarssamarbeidet. Slike øvelser bidrar til å identifisere
både det som fungerer bra, og også det vi må endre og samarbeide
tettere om.
Krigen i Ukraina har endret det sikkerhetspolitiske landskapet.
Som utenriksministeren påpeker, blir de strategiske forbindelsene
mellom nordområdene og østersjøområdet enda viktigere. Det, sammen
med svensk og finsk NATO-medlemskap, knytter nå Norden og Baltikum
enda tettere sammen. La meg her trekke fram det uformelle N5- og
NB8-samarbeidet, som er preget av høy tillit og fortrolighet. Verdien
av den sikkerhetspolitiske dialogen med våre nordiske og baltiske naboer
er betydelig.
La meg også nevne at Russlands fullskalainvasjon
av Ukraina har fått store konsekvenser for samarbeidet i nord. Den
regionale samarbeidsstrukturen i Barentsregionen ble etablert i
en helt annen tid, da Russland var en del av samarbeidet. Nå må
vi, sammen med Sverige og Finland, på både regionalt og nasjonalt
nivå, se på mulige områder nord i Norden der vi har gjensidig interesse
av videre samarbeid på tvers av grensene våre.
Som jeg innledet med, skjer det mye på beredskapsområdet.
La meg gi et par eksempler: Justis- og beredskapsministeren leder
i år Norges formannskap i Haga-samarbeidet. Norske prioriteringer
er bl.a. nordisk sivilt samarbeid, vertslandsstøtte og tettere samarbeid
mellom Haga og NORDEFCO. Innenfor Haga-samarbeidet har Norge tatt
et initiativ til kartlegging av de mest sentrale aktørene som ivaretar
vertslandsstøtte i de nordiske landene. Kartleggingen skal synliggjøre
ansvar, roller og myndighet knyttet til mottak av allierte innenfor Norden.
Kartleggingen vil bidra til å styrke det nordiske sivil-militære
forsvaret, og det er også i tråd med forventningene til vertslandsstøtte
som NATO har arbeidet med det siste året. Det foregår nå utstrakt
informasjonsutveksling og erfaringsdeling om konsekvenser av NATO-medlemskap
på sivil side, særlig med svenske myndigheter og akademia. I desember
vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, være vertskap
for det nordiske sjefskurset i samfunnssikkerhet og beredskap.
Nød- og beredskapsetatenes behov er sammenfallende
på tvers av landegrenser og godt egnet for samarbeid.
Grenseoverskridende kommunikasjon og operasjonell
mobilitet over landegrensene er spesielt for det nordiske samarbeidet
og skal videreføres i det nye bredbåndsnødnettet. Dette vil også
være et viktig element i vertslandsstøtten og det nordiske totalforsvaret.
De nordiske landenes sivile krisehåndteringsorganisasjoner
samarbeider også tett. I Norge er dette krisestøtteenheten hvor
sivilt situasjonssenter er plassert. Det gjennomføres årlige møter
mellom de nordiske krisehåndteringsorganisasjonene for å dele erfaringer.
Et område det er viktig å videreutvikle, er
forsyningssikkerheten. Norge har en bilateral forsyningsberedskapsavtale
med Finland. Den omhandler bl.a. å avstå fra bruk av unntaksbestemmelser
i EØS-regelverket, slik at vare- og tjenestebyttet kan fortsette
også i krigs- og krisesituasjoner. Denne avtalen utgår i 2025, og
landene har siden i vår hatt dialog om oppdatering og videreføring.
Et langsiktig mål er å utvide den norsk-finske avtalen til å omfatte
alle de nordiske landene. Norge har i forskjellige nordiske sammenhenger
gitt uttrykk for at det er viktig å få en slik fellesnordisk avtale
på plass.
La meg legge til at krigen i Ukraina også har
ført til økt nordisk samarbeid om felles matvareberedskap og robust
og bærekraftig matproduksjon. På møtet i Karlstad i juni undertegnet
ministerrådet for fiskeri og havbruk, jordbruk, matvarer og skogbruk
en erklæring om beredskap innen forsyningssikkerhet og skog. Ministrene
vil bl.a. arbeide for robuste logistikkjeder, utarbeide sårbarhetsanalyser
for fiske og akvakultur og styrke kriseberedskapen innen jordbruk
og skogbruk. Erklæringen er en viktig politisk veiviser fordi den
går på tvers av sektorer og land.
I lys av pandemien og den sikkerhetspolitiske
situasjonen har vi prioritert opp arbeidet med helseberedskap. Den
nordiske helseberedskapsgruppen, et samarbeid som er regulert i
den nordiske helseberedskapsavtalen, bidrar til å styrke det nordiske
samarbeidet om helseberedskap. Regjeringen la i november 2023 fram en
stortingsmelding om helseberedskap – den første i sitt slag. Her
slår vi fast at internasjonalt samarbeid er helt sentralt for å
lykkes.
Visjon 2030 er vårt felles veikart for det
nordiske samarbeidet. Vi er nå i ferd med å legge planene for den siste
perioden av denne visjonen. La meg i den forbindelse få lov til
å takke Nordisk råd for veldig god dialog underveis i arbeidet.
For å kunne gjennomføre de mange aktivitetene
og målsettingene i det nordiske samarbeidet er vi avhengig av god
styring og godt planverk – også i Nordisk ministerråd. Dette året
har de ulike sektorene i Nordisk ministerråd arbeidet grundig og
målrettet med samarbeidsprogrammer for den neste perioden.
Samtidig har det vært jobbet godt med de mange pågående
aktivitetene. La meg gi noen eksempler på hva vi sammen har fått
til de siste par årene i de ulike sektorene:
Forrige uke i Stockholm vedtok de nordiske
næringsministrene en erklæring om et tettere næringssamarbeid i
Norden. Erklæringen opprettholder næringsministrenes ambisjon om
å oppnå Visjon 2030 og styrke Nordens konkurransekraft. De nordiske
landene har mye å vinne på å samarbeide om å tilrettelegge for og
utvikle nye næringer og løsninger som verden har behov for, og slik
legge til rette for at Norden kan bli en grønn industri- og næringslivsregion.
Til dette er det behov for politisk trykk på områder der samarbeidet
butter, slik som rammevilkår og harmonisering av regelverk.
Det nordiske næringslivet er helt sentralt
for at vi skal styrke den nordiske konkurransekraften og gjennomføre
grønn omstilling. De nordiske landene har komplementære naturressurser,
kunnskapsmiljøer og industriell kompetanse, men for at næringslivet
skal kunne utnytte denne komplementariteten, må vi politikere legge
til rette for at de kan utvikle løsninger på tvers av Norden. Et
godt eksempel er Vipps og MobilePay, som muliggjør «vippsing» mellom
Norge, Danmark, Finland og nå også Sverige.
Nordisk ministerråd for næring opprettet i
2021 et prosjekt om bærekraftige mineraler. Programmet har lagt
vekt på å synliggjøre det store nordiske potensialet for økt utvinning
av kritiske mineraler og samarbeid om utvikling av nordiske løsninger,
teknologier, systemer og beste praksis. Programmet har bidratt til
å synliggjøre Norden som mineralregion gjennom bl.a. å samle relevant
kunnskap om nordiske forekomster av kritiske mineraler.
Grensekryssende eID og digitale løsninger er
tema statsrådskollega Tung har høyt på sin dagsorden. Vi har mål
om en fullt integrert digital region i Norden og Baltikum. I dag
står innbyggere og bedrifter overfor hindringer når de prøver å
bruke digitale tjenester på tvers av landegrensene. Det betyr at
en person kan møte problemer med å logge inn på digitale tjenester
i et annet land med sin egen nasjonale eID. Mangelen på interoperabilitet
mellom nasjonale eID-systemer hemmer ikke bare den frie bevegelsen
av mennesker og tjenester, den kan også redusere effektiviteten
i den digitale forvaltningen og svekke innbyggernes tillit til digitale
tjenester. Vi trenger derfor tettere samarbeid mellom landene i
regionen om felles standarder og felles løsninger som tillater trygg
og enkel bruk av eID på tvers av landegrensene.
Det nordisk-baltiske samarbeidsprosjektet om
eID, som heter NOBID, består av myndighetene som har ansvaret for
eID i de nordiske og baltiske landene. Norge ved Digitaliseringsdirektoratet
leder prosjektet. NOBID-prosjektet jobber i år bl.a. med identitetsmatching på
tvers av grensene i Norden og Baltikum og samarbeider rundt implementering
av EU-regelverket eIDAS 2.0 og den digitale lommeboken. Gjennom
NOBID-konsortiet leder Digitaliseringsdirektoratet også en storskalapilot
for å se på betalingsløsninger for den digitale lommeboken.
Kunstig intelligens vil ha stor betydning for
samfunnsutviklingen og vil gi oss helt nye verktøy for å løse oppgaver.
Samtidig skal vi være forberedt på de utfordringer som ligger i
KI. Dette er også noe de nordiske statsministrene diskuterte under
Nordisk råds sesjon her i Oslo sist høst. Dette følges nå opp i
Nordisk ministerråd.
De siste årene er det jobbet intenst med å
løfte den grønne dimensjonen i det nordiske samarbeidet. Med økte
ressurser har vi styrket samarbeidet innen sentrale områder som
f.eks. grønn skipsfart, plast, havforvaltning og naturbaserte løsninger.
Prosjektet om nullutslipp i skipsfarten har
som mål å fremme produksjon, infrastruktur og bruk av bærekraftig
nullutslippsdrivstoff. Prosjektets anbefalinger legges fram i desember.
Det pågår også et samarbeid om etablering av grønne korridorer for
skipsfarten. Et pilotprosjekt arbeider med å identifisere skipsruter
som er spesielt egnet som grønne korridorer. Prosjektet har også
som mål å stimulere til tilbud og etterspørsel etter grønne maritime
transportløsninger, i samarbeid med næringsliv og myndigheter.
Fra 2021 til 2024 finansierer Nordisk ministerråd
et visjonsprosjekt om naturbaserte løsninger. Yggdrasil – Den levende
nordiske byen er det nyeste initiativet i prosjektet.
Klimaendringene påvirker også de nordiske hav-
og kystområdene og setter de marine økosystemene under press. Nordens
havområder inneholder store naturressurser og spiller en viktig
rolle i landenes økonomi. De nordiske statsministrene vedtok i 2022
å styrke samarbeidet om en bærekraftig havøkonomi og grønn omstilling.
Norge leder et visjonsprosjekt om havforvaltning og
klima. Resultatene fra tre års forskningssamarbeid vil bli presentert
på en konferanse i Göteborg i november. Prosjektet gir oss ny og
mer presis kunnskap om hva klimaendringene betyr for de nordiske
havområdene. Arbeidet skal også gi bedre kunnskap om hvordan vi
kan forbedre tilstanden i økosystemene i Skagerrak, Kattegat og
Østersjøen. Prosjektet har vakt internasjonal interesse og er også
anerkjent som et prosjekt under FNs havforskningstiår. Gjennom slikt
samarbeid viser Norden at vi kan både forbedre miljøtilstanden i
egne havområder og samtidig bidra med nyttige løsninger globalt.
Samarbeidet har utløst betydelig finansiering fra EU for et tilsvarende
prosjekt i Skagerrak og Kattegat, der Havforskningsinstituttet og
nordiske partnere samarbeider med andre europeiske forskningsinstitusjoner.
Nordisk samarbeid er viktig for å fremme klima-
og miljømål i internasjonale prosesser. De nordiske landene har
da også tatt på seg en lederrolle globalt, bl.a. i de pågående forhandlingene
om en ny global avtale mot plastforurensning. Nordisk ministerråd
støtter opp om dette engasjementet og har bl.a. finansiert og lansert
en nordisk rapport som viser hva som skal til for å stanse plastforurensning
globalt. Rapporten har vært svært nyttig i forhandlingene.
En nordisk ministerklæring om hvordan avtalen bør
regulere mikroplast, ble lansert under FNs generalforsamling tidligere
i høst, med planlagte kommunikasjonsinitiativer fram mot det siste
forhandlingsmøtet i Busan senere i høst.
Listen over nordiske prosjekter innen klima
og miljø er lang. Alt kan ikke nevnes her, men noen stikkord er samarbeid
om sirkulær økonomi, materialgjenvinning, økodesign, emballasje,
avfall, batterier og tekstiler. Tekstiler er et eksempel på et felt
hvor det er stort potensial for bedre avfallsforebygging. Det er
viktig å støtte store og små innovasjonsmiljøer på dette feltet.
Det nordiske energisamarbeidet har en lang
historie og blir ofte omtalt som det mest integrerte regionale samarbeidet
i verden. Viktige temaer i tiden framover vil være samarbeid om
fornybar energi, energieffektivisering, karbonfangst og -lagring
og forskningssamarbeid gjennom Nordisk Energiforskning, NEF. Målet
er et sterkt energisamarbeid som fastholder og styrker de nordiske
landenes motstandskraft, bærekraft og konkurranseevne. De nordiske
landene skal ha høy energiforsyningssikkerhet til nordiske forbrukere
og bedrifter, øke energiomstilling og innovasjon, utvikle et enda
mer effektivt og innovativt nordisk elmarked og styrke det internasjonale
energisamarbeidet.
Nordisk samarbeid på justisområdet er høyaktuelt. Økonomisk
kriminalitet og organisert kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem
og kan true selve fundamentet for velferdsstaten. Slik kriminalitet
er i økende grad grenseoverskridende og alvorlig. Her pågår det
et løpende og viktig arbeid, både bilateralt, trilateralt og i ministerrådet
for justissaker.
Jeg vil gjerne trekke fram byggingen av den
norsk-svenske politistasjonen på Morokulien, som statsråd Mehl og
hennes svenske kollega tok første spadetak på i år. Denne felles
politistasjonen er en erkjennelse av at grensekryssende organisert
kriminalitet må bekjempes i fellesskap.
Andre viktige tema i justissamarbeidet er arbeidet for
å bekjempe vold i nære relasjoner. Her er jeg veldig glad for at
det er etablert et nordisk-baltisk samarbeid for å utveksle erfaringer
med implementeringen av Europarådets konvensjon om forebygging og
bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
Nordiske land samarbeider tett vedrørende spørsmål
om migrasjon og innvandring. Felles utfordringer på migrasjonsfeltet
ble drøftet på nordisk ministermøte i Rosendal i august. Her ble
det bl.a. diskutert utfordringer knyttet til bruk av visum til Schengen-området.
I år markerer Norden 70 år med et felles nordisk
arbeidsmarked. Det er en milepæl som understreker betydningen av
samarbeid og integrasjon mellom nordiske land. De nordiske landene
har sammenfallende utfordringer, som en aldrende befolkning og mange
utenfor arbeidslivet. Samtidig har vi et skrikende behov for arbeidskraft
som skal ta oss gjennom den grønne omstillingen. I ministerrådet
for arbeidsliv drøfter min statsrådskollega Brenna og hennes nordiske
kolleger ulike tiltak for å møte morgendagens arbeidslivsutfordringer. Her
vil jeg også nevne det nordiske samarbeidet om integrering av flyktninger
og innvandrere. Utveksling av kunnskap, erfaringer og tiltak på
dette feltet er særlig viktig i forbindelse med integrering, yrkesdeltakelse
og selvforsørgelse, særlig blant innvandrerkvinner.
Også på helse- og sosialområdet står vi overfor
felles utfordringer, bl.a. ungt utenforskap, psykisk uhelse, livsstilssykdommer
knyttet til alkohol- og tobakksbruk, kosthold og for lite fysisk
aktivitet. Mangel på tilstrekkelig og kvalifisert personell innen
helse- og omsorgssektoren er også en utfordring som vil prege de
nordiske landene framover.
Et barne- og ungdomsperspektiv skal legges
til grunn for alt arbeid i Nordisk ministerråd. Det er igangsatt
et prosjekt for å finne treffsikre tiltak for å redusere og forebygge
negative konsekvenser av å vokse opp i en familie med vedvarende
lavinntekt. Det skal i løpet av 2024 og 2025 utarbeides en nordisk
rapport som beskriver aktuelle tiltak for sosial mobilitet og deltakelse.
Prosjektet er en oppfølging av en rekommandasjon fra Nordisk råd
om barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt.
Likestilling er en fellesnordisk verdi og grunnleggende
for de nordiske velferdsstatene. Fremme av likestilling er derfor
en integrert del av arbeidet i alle sektorer i Nordisk ministerråd.
Ministerrådet deltok som vanlig på kvinnekommisjonens
møte i New York i mars, der vi arrangerte et fellesnordisk møte
om økonomisk likestilling. Det arbeides nå med en kartlegging av
lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i de nordiske landene, som
ferdigstilles i høst.
La meg også nevne prosjektene om unge menns psykiske
uhelse i Norden og eldre LHBTI-personers møte med helse- og omsorgstjenestene.
I lys av økende motstand internasjonalt er det viktigere enn noen
gang at de nordiske landene går foran nettopp i likestillingsarbeidet.
Alle i denne salen er godt kjent med diskusjonene om
etablering av et ministerråd for transport. Til tross for iherdige
forsøk under det norske formannskapet i 2022 har vi ikke lykkes.
Samtidig er det verdt å merke seg at det nordiske transportsamarbeidet
er solid med veletablerte samarbeidsplattformer. De to viktigste
temaene nå er styrking av samarbeidet om transportberedskap og militær
mobilitet samt utvikling av grønne transportløsninger i Norden.
Med Sverige og Finland i NATO er det enighet
om å forsterke samarbeidet om sivil transportberedskap og militær
mobilitet mellom Norge, Sverige og Finland. I april overvar de tre
transportministrene militærøvelsen Immediate Response i Narvik.
De ble enige om å styrke samarbeidet og vurderer nå en nordisk strategi
for langsiktig utvikling av grensekryssende forbindelser, basert på
landenes strategiske transportplaner. Danmark og Island har gitt
full støtte til disse ambisjonene. Denne enigheten ble ytterligere
understreket av president Stubb og statsministrene Kristersson og
Støre under toppmøtet i Bodø i juni, der de ble enige om å styrke
det militære og sivile samarbeidet i nord og etablere en militær
transportkorridor gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland.
Arbeidet med fossilfri transport i Norden er
styrket, ikke minst innen luftfart. De nordiske landene har potensial
til å bli pionerer for etablering av kommersiell elektrisk luftfart
i stor skala. Da de nordiske transportministrene møttes i Göteborg
i august, ble de enige om å videreutvikle samarbeidet om innfasing
av elektriske fly i Norden, med ambisjon om å etablere fossilfrie
flyruter i Norden innen 2030.
Vår felles kultur er en av grunnsteinene i
det nordiske samarbeidet. Kultursatsingen støtter godt opp om prioriteringene
i Visjon 2030.
Et eksempel er den nordiske tankesmien for
teknologi og demokrati, som fokuserer på hvordan teknologigigantene
påvirker den demokratiske dialogen i Norden. Som en oppfølging er
det bl.a. nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på nordisk samarbeid
om et tryggere digitalt demokrati for barn og unge. De nordiske
justisministrene ønsker at sosiale medier-plattformer skal lage
en handlingsplan for å motvirke kriminelle gjengers rekruttering
av ungdom.
Når jeg er inne på temaet barn og unge, er
det naturlig også å si noen ord om det nordiske samarbeidet innen
utdanning. De seneste PISA-resultatene viser en negativ trend i
Norden, særlig innen matematikk og lesing. Alle de nordiske landene
ønsker å styrke interessen for STEM-fagene i skolen. Denne tematikken
vil derfor tas videre i den neste programperioden. Skjermbruk er også
et høyaktuelt tema. Alle nordiske land har iverksatt tiltak for
å begrense skjermbruk i skolen, men vi trenger mer kunnskap om sammenhengen
mellom skjermbruk, læring og læringsmiljø. Det svenske formannskapet
har tatt initiativ til en felles nordisk uttalelse om skjermbruk
som vi støtter opp om, og som det skal arbeides videre med utover
høsten.
Kultur- og utdanningsministrene underskrev
i mai en ny erklæring om nordisk språkpolitikk. Gjensidig språkforståelse
fremmer integrasjon og styrker nordisk samhold. Den nye språkdeklarasjonen
skal bidra til å bevare og styrke de nordiske språkene, bl.a. i
lys av digitalisering og globalisering. Dette temaet vil bli fulgt
opp i det neste samarbeidsprogrammet.
La meg få trekke fram de nordiske kunnskapsinstitusjonene
under Nordisk ministerråd. Av de tolv institusjonene ligger NordForsk,
Nordisk Energiforskning og Nordic Innovation i Oslo. Disse miljøene
finansierer og kobler nordiske innovasjons- og forskningsprosjekter innenfor
prioriteringene i Visjon 2030.
Det er ingen tvil om at det nordiske engasjementet er
omfattende – fra et levende folk-til-folk-samarbeid til felles nordiske
posisjoner i internasjonale fora – og samarbeidet har kanskje aldri
vært tettere.
Jeg ønsker å gi en honnør til sivilsamfunnsorganisasjonene
der ute som hver eneste dag legger ned en stor innsats for det nordiske
fellesskapet. Jeg er veldig glad for at vi i Nordisk ministerråd
nå også styrker satsingen på sivilsamfunnet gjennom sivilsamfunnsprogrammet Demos.
Et viktig prinsipp for det nordiske samarbeidet
er at det skal gi nordisk merverdi, også for den enkelte innbygger.
Derfor må vi rette innsatsen mot de områder der samarbeidet kan
utgjøre en forskjell, og der vi kan oppnå mer sammen enn hver for
oss.
Gode nordiske løsninger har også en merverdi
utenfor Norden. Jeg mener derfor at vi skal fortsette å ta mål av
oss til å være en nordisk prøvekanin på ulike områder, slik som
NOBID-prosjektet og grønn skipsfart.
Samtidig skal vi ikke låse oss fast til helnordiske
løsninger. Det ideelle må ikke bli det godes fiende. Noen ganger
kan vi raskere utvikle gode løsninger bilateralt og trilateralt,
som på et senere tidspunkt kan bli helnordiske.
Med økende geopolitiske og handelspolitiske
spenninger må vi fortsette å stå sammen om å fremme multilateralt
samarbeid. I Verdensbanken, IMF og de regionale utviklingsbankene
har vi et godt nordisk og baltisk samarbeid, med større gjennomslagskraft
enn vi ville ha hatt hver for oss. Samtidig må vi fortsette å motvirke
autoritære krefter som forsøker å svekke internasjonale normer.
Derfor er det viktig at vi i nordisk-baltisk krets forsvarer folkeretten
og internasjonal rettsorden. Derfor er det også viktig at vi sammen
besøker land som vi har felles interesser med, enten det er Ukraina
og Moldova eller det historiske nordiske besøket til Nigeria og
Ghana i august. La meg også her gi en honnør til uteapparatet vårt,
som står på for å fremme nordiske fellesinitiativer ute i den store
verden.
Det store engasjementet jeg møter som nordisk samarbeidsminister,
viser at det nordiske samarbeidet betyr veldig mye for veldig mange.
Jeg opplever en utålmodighet etter å skape løsninger som gjør det
enklere å leve i Norden. Med det hviler et ansvar på oss.
La meg også benytte anledningen til å takke
for rapporten fra arbeidsgruppen i Nordisk råd om en revisjon av
Helsingforsavtalen. Denne rapporten legger et godt grunnlag for
viktige diskusjoner i tiden som kommer – også i Nordisk ministerråd.
Det ønsker jeg velkommen, som en anledning til å revitalisere og
se med et friskt blikk på innretningen av vårt nordiske samarbeid.
Jeg ser også fram til en god debatt på torsdag og til Nordisk råds
sesjon i Reykjavik, og jeg håper den vil engasjere på tvers av komiteer
og på tvers av fagansvar i denne sal.