Sak nr. 1 [09:03:10]
Trontaledebatten fortsetter
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:03:23 ] : Dette året – 2024
– startet på tradisjonelt vis for statsministeren, med å holde nyttårstalen.
I den talen snakket jeg om renholdsarbeidere som gjør den samme
jobben. De gjør like rent på skoler og arbeidsplasser, men på grunn
av manglende reallønnsvekst får de ikke mer igjen for lønnen, de
får mindre. Jeg snakket om mange som har etablert seg med egen bolig,
men som sliter med renten på boliglånet. På to år, fra 2021 til
2023, økte Norges Bank renten 14 ganger for å få bukt med kraftig
prisvekst.
Folks økonomiske utfordringer strekker seg
likevel lenger tilbake. Arbeidstakere har knapt hatt reallønnsvekst
siden 2015. Så vet vi at pensjonistene over flere år fikk svekket
sin kjøpekraft, og vi vet at vanlige folk før 2021 opplevde både
velferdskutt og usosiale kutt. I sum fikk veldig mange folk dårligere
råd. I nyttårstalen var jeg tydelig på at utviklingen må snus.
Nå har vi kommet til trontalen, og jeg er glad
for å kunne si at vi er ved et vendepunkt i økonomien, der folk
får bedre råd – eller som Statistisk sentralbyrå nylig slo fast:
«I år venter vi den høyeste reallønnsveksten
på over ti år. Det betyr at folk flest får mer å rutte med.»
Samtidig som lønningene øker mer enn prisene,
får de politiske prioriteringene som Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og vår gode partner SV her i Stortinget har gjort, større og større
effekt i folks hverdagsøkonomi. Det skjer noe i Norge nå. Barnetrygden
går opp, barnehageprisen går ned, pensjonene går opp, inntektsskatten
for det brede lag av befolkningen går ned, studiestøtten går opp,
skolefritidsordningsprisen går ned, fagforeningsfradraget går opp,
ferjeprisene går ned, pendlerfradraget går opp, og flyprisene i
Nord-Norge og på Vestlandet går ned, for å nevne noe.
Dette er populære folkereformer som gir folk
bedre økonomi, samtidig som de reduserer sosiale og geografiske
forskjeller, som er viktig for denne regjeringen og viktig for folk.
Reformene er ikke et resultat av en naturlig utvikling. De er et
resultat av politiske prioriteringer.
Vi vet at opposisjonen, anført av Høyre og
Fremskrittspartiet, prioriterer annerledes. Pengene sitter løst når
de to deler ut skattekutt til dem som har mest fra før. I Høyres
forslag vil 80 pst. av skattekuttene komme den delen av befolkningen
med 1 pst. høyest formue til gode. Vanlige folk skal derimot måles,
veies og kredittsjekkes på dørterskelen til barnehagen, skolefritidsordningen
og andre velferdsordninger.
Det betyr at mye står på spill ved valget neste
år. Skal det vi har bygget opp av forsterket velferd disse årene, bygges
ned? Spørsmålet er legitimt. Skal vanlige folk stille seg opp foran
velferdsstaten med dokumentasjon i hånden på at de er trengende,
i en slags spleis for å finansiere skattekutt til dem som har aller
mest fra før? Skal populære folkereformer som billigere barnehage
reverseres? Vi hørte ingenting om de innsparingene fra Høyre og
Fremskrittspartiet i går, samtidig som de sto fast på store skattekutt.
Grunnlaget for å bygge en sterkere velferdsstat
er at vi skaper flere verdier. Det gjør vi i Norge nå. Lønnsomheten
i norsk næringsliv er rekordhøy. Sammenlignet med andre land er
vi helt i front. Resultatene i næringslivet i Fastlands-Norge har
vokst med over 100 mrd. kr på to år. Det er like mye som på de åtte
årene fra 2013 til 2021. Norske bedrifter har satt overskuddsrekord,
investeringsrekord og eksportrekord.
Min oppgave som president, nei, som statsminister –
vi kan kludre litt med det (munterhet i salen), det er en anerkjennelse
av presidenten – og regjeringens oppgave er ikke å si seg fornøyd.
Min oppgave er å peke framover. To oppgaver blir avgjørende. Det
er å sikre Norge nok elektrisk kraft og nok arbeidskraft.
Havvind er det største enkeltgrepet for å få
nok elektrisk kraft i årene som kommer. Mens det knapt var folk i
departementene som arbeidet med havvind da vi overtok, har vi på
kort tid gjennomført norgeshistoriens første auksjon for havvind.
Nå forberedes arbeidene. Regjeringen vil fortsette å bruke statlig
kapital i en kombinasjon av garantier, lån og tilskudd for å utløse
private investeringer i havvind og andre næringer som er sentrale for
å bygge ut kraft, kutte utslipp og skape jobber og ny industri.
Vi skal løse vår tids store oppgaver, bl.a.
innen klima. Da må vi ha nok elektrisk kraft, men vi må også ha nok
arbeidskraft med riktig kompetanse. De siste tre årene har 145 000
flere kommet i jobb. Det er bra for dem, det er bra for næringslivet,
og det er bra for fellesskapet. Men igjen: Min oppgave er å peke
framover. Derfor har regjeringen satt to mål for 2030: Norge skal
bli verdens mest digitaliserte land, og vi skal få 150 000 flere i
jobb. Veien til mål for å komme dit går ikke via skattekutt til
dem som har mest fra før, eller et mer uorganisert arbeidsliv eller
kutt i velferden.
I den nye arbeidsmarkedsmeldingen og i digitaliseringsstrategien,
som kom i forrige uke, peker vi i motsatt retning. Vi styrker arbeidslinjen,
så det skal lønne seg mer for folk å jobbe, vi styrker det organiserte
arbeidslivet, så det blir enklere å inkludere flere i jobb, og vi
styrker arbeidslivets evne å ta i bruk ny teknologi, så det blir lettere
å frigjøre arbeidskraft.
Nesten ni av ti som er kommet i jobb de siste
tre årene, har begynt å jobbe i privat sektor. Jeg er glad for at
vi også ser at flere kommer i offentlig sektor, for vi trenger flere
ansatte i Forsvaret, i helsevesenet og i politiet.
La meg ta politiet først: Politiet sier i sin
siste vurdering at trusselen fra organisert kriminalitet i Europa
aldri før har vært større, og at svensk voldskriminalitet rykker
nærmere. Derfor gjennomfører regjeringen nå en fempunktsplan for
å bekjempe denne kriminaliteten og være i forkant.
For det første bygger vi et sterkere politi
med flere politifolk i gater og nabolag og bedre utstyr. Der det
er utrygghet, der fellesskapet trues, der skal vi bringe tryggheten
tilbake.
For det andre skal vi stoppe gjengledere og
bakmenn gjennom mer etterretning og etterforskning og inndra mer
kriminelt utbytte. Vi skal om nødvendig ta fra dem klokker, biler,
smykker og hus.
For det tredje skal vi ha kontroll med innvandringen
og kontroll ved grensene. Vi øker bemanningen langs grensene med
flere tollere, og vi gjør store investeringer i narkotikaskannere.
Så noe veldig viktig – for det fjerde: Barn
og unge som begår kriminelle handlinger, skal møte konsekvenser
raskere og få tydelige reaksjoner, og kriminalomsorgen skal hjelpe
dem tilbake til et liv uten kriminalitet. Det gjør vi gjennom et
nytt hurtigspor i domstolene her i Oslo, tettere oppfølging og flere
plasser i ungdomsfengslene. Der skal antallet dobles i 2025 og tredobles
i 2026.
For det femte: Vi skal gjøre det vi kan for
å stoppe nyrekrutteringen til kriminalitet. Verken sosiale medier, trangboddhet,
arbeidsløshet eller æreskultur kan unnskylde kriminelle handlinger,
men ingen i Norge skal trenge å plukke opp et våpen for å høre til,
for å få respekt og status eller for å være en del av fellesskapet.
Det har vi alle ansvar for å sikre. Derfor styrker vi velferdsstaten,
fra barnevern og de forebyggende tilbudene på den ene siden til
idrett, kultur, barnehage og skole på den andre siden.
La meg nevne skolen spesielt. Den bør oppta
oss med det største alvor. Til tross for at Bondevik II-regjeringen
for 20 år siden la fram en skolereform som lovet et kunnskapsløft
i skolen, er resultatet i dag ikke oppløftende. Det er faktisk motsatt.
Barna går mer på skolen enn før. Samtidig har vi historisk dårlige
læringsresultater i norsk skole, som i nøkkelfagene norsk og matematikk
og i nøkkelferdigheter som lesing og regning. Lærere og skoleledere,
som hver dag gjør en viktig jobb, er tydelig på hva som er problemet.
Skolen er for stillesittende, for teoritung, og det er for mye skjermbruk.
Dette må vi gjøre noe med – og vi gjør noe med det.
Nylig la regjeringen fram en stortingsmelding
om grunnskolen, som følger opp lærernes klare beskjed, med tiltak
for å snu denne utviklingen. Mobiltelefonen er nå ute av de fleste
skoler. Læreren blir nå sjefen i klasserommet. Skoledagen skal bli
mer praktisk, variert og aktiv, slik at elevene kan lære mer og
trives bedre.
Selv om vi har utfordringer i skolen, er jeg
glad for at vi nå har den høyeste søkningen til yrkesfag på tolv
år. De fleste søker seg til helsefagene. Det er et godt tegn.
Perspektivmeldingen viser at vi vil få over
700 000 flere eldre fram mot 2060. Omsorgsoppgavene i landet vårt
er store, og nå ruster regjeringen og kommunene eldreomsorgen for
at oppgavene kommer til å bli større i årene framover, med bedre
hjemmetjenester og flere sykehjemsplasser.
Bedre bemanning og organisering i vår felles
helsetjeneste er viktig i møte med den store veksten i antall eldre,
og det er viktig for å få ned ventetidene i sykehusene, som har
økt siden 2017, og har økt kraftig siden pandemien, da så mange
planlagte behandlinger ble lagt til side.
I mai satte regjeringen i gang ventetidsløftet sammen
med sykehusene og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene,
i den beste tradisjonen fra den norske modellen. Med styrket sykehusbudsjett,
flere folk på jobb og bedre organisering er målet en markant nedgang
i ventetidene. Knapt noe er viktigere. Det handler om liv og helse,
og det handler om folks trygghet og tilliten til vår felles helsetjeneste.
Det vi ser når vi besøker sykehusene nå, er
at dette er mulig, og det er faktisk velkomment. Det er oppløftende å
se hvordan sykehusene og de ansatte – leger, sykepleiere, som er
ryggraden i sykehusene våre, helsefagarbeidere, alle arbeidsgrupper
– nå jobber sammen for å nå målet.
Vi er kommet langt i å løse krisen i fastlegeordningen
som fikk vokse seg stor gjennom det forrige tiåret. Nå får titusenvis
av nordmenn som ikke har hatt fastlege, fastlege, og vi rekrutterer
mange hundre nye leger inn i denne ordningen. Den oppgaven ble beskrevet som
uløselig i sin tid. Nå løser vi den.
Flere kommer til å jobbe i helsetjenesten i
årene framover, og det er velkomment. De kommer til å jobbe på nye
måter og gi folk trygghet.
Et annet område som berører både trygghet og
arbeid, er Forsvaret, hvor det også skal bemannes opp. Den nye langtidsplanen
legger til rette for at vi kan styrke Forsvaret med 20 000 flere
ansatte, vernepliktige og reservister. Vi nådde NATOs 2-prosentmål
i år, og med langtidsplanen vil vi nær doble forsvarsbudsjettet
de neste tolv årene. Det innebærer en betydelig styrking av alle
forsvarsgrener og investeringer i folk, helikoptre, fartøy, ubåter,
kampvogner og luftvern – og også innenfor det digitale feltet, som
nå er en nøkkeldel av forsvaret vårt.
I denne forbindelse, i denne usikre tiden,
la meg slå tydelig fast: Norge truer ingen, NATO, vår allianse,
truer ingen, men vi skal ha evnen til å forsvare oss hvis krise
og krig truer. Et sterkere forsvar virker avskrekkende mot dem som
måtte ønske å true vår sikkerhet og våre allierte.
Så vil jeg avslutte med å si: Det er en kvalitet
ved demokratiet vårt at vi politikere møter hverandre til debatter
og forhandlinger, håndterer uenigheter og spiller dem ut i denne
sal, men det er også en kvalitet at vi evner å finne sammen i saker
som virkelig krever det. Jeg tror at den egenskapen kommer til å
bli testet og bli mer nødvendig i årene som kommer. Den fremste
blant slike saker er forsvaret av demokratiet, som på tvers av motsetninger
og skillelinjer forener oss. Igjen: La oss holde fast ved den evnen.
Den kommer til å trenges i den tiden vi lever i nå.
Nansen-programmet for Ukraina er en slik sak. Prinsippene
for programmet har stått seg godt. Det er fleksibelt og tilpasningsdyktig,
og vi drøfter det jevnlig. Krigen i Ukraina har utviklet seg, og
det gjør også Norges støtte, som nå styrkes. Det som før var et
tak på Norges støtte på 15 mrd. kr i året, er nå et gulv, og det
er foreslått et femårig program, som utvides med tre år. I år kommer støtten
altså ikke til å være på 15 mrd. kr, men på 27 mrd. kr.
I historien finnes det eksempler på kriger
som varer fordi ingen av partene finner en vei ut. Lidelsene forverres,
våpnene overtar kommunikasjonen, og sikkerheten svekkes for alle.
Midtøsten er på randen av en storkrig – og nettopp en slik konflikt.
Kjernen i det hele er et uløst palestinsk problem. Midt i en krig
med titusenvis av døde og skadde må vi holde liv i det eneste som
på sikt kan gi et trygt hjem for både israelere og palestinere:
to stater som kan leve i fred med hverandre. Derfor anerkjente regjeringen
staten Palestina, og derfor vil jeg si det klart og tydelig: Den
dødelige spiralen må brytes. Midtøsten-konflikten må settes på et
politisk spor med diplomatiske løsninger og våpenhvile.
På vegne av regjeringen vil jeg til slutt understreke
at vi ser fram til et fortsatt nært og godt samarbeid med Stortinget.
Summen av hva som skjer i vår tid, gir oss store oppgaver og utfordringer.
Så la oss i en urolig tid med store oppgaver hente styrke fra det
vi kan få til sammen i fellesskap, og la oss i alt vi skal forandre
de neste årene, likevel la fellesnevneren i vårt arbeid være å bevare
de viktigste kvalitetene i vårt samfunn: de små forskjellene, den
høye tilliten, det sterke fellesskapet og frihet og sikkerhet for
landet vårt.
Presidenten [09:18:35 ]: Det blir replikkordskifte.
Erna Solberg (H) [09:18:56 ] : La meg begynne med å kommentere
det siste statsministeren sa: ønsket om samarbeid. Jeg mener også
det er ekstremt viktig at vi i norsk politikk evner å finne frem
til gode, langsiktige kompromisser, finne frem til løsninger på
noen av de store utfordringene som ikke minst møter oss i forbindelse
med den internasjonale situasjonen vi står overfor, og det er vi
beredt på å gjøre. Det er store utfordringer rundt oss.
Mitt spørsmål til statsministeren går imidlertid
på forskjellene mellom oss. Det vi har sett nå, og også hørt i løpet
av hele gårsdagen, er betydelig selvros fra regjeringen og regjeringspartiene.
Det er selvfølgelig forståelig, men det er altså sånn at etter tre
år har vi sett en rekordlang helsekø, vi har sett at politiets evne
til å bekjempe kriminalitet er betydelig svekket, vi ser at regjeringen har
et gründeropprør mot seg, og vi ser at investeringer er satt på
vent i en rekke næringer. Er statsministeren stolt av disse resultatene?
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:20:04 ] : Statsministeren
er veldig fornøyd med hva vi som fellesskap har fått til gjennom
tre ganske ekstreme kriseår. Vi har fått krig i Europa, energiprisene
har gått i været, inflasjonen er kommet tilbake, og vi har etterdønningene
av en pandemi. Norge er kommet igjennom med lav ledighet. Vårt naboland,
Sverige, har 600 000–700 000 ledige; vi har holdt ledigheten lav.
Vi får inflasjonen ned, og grunnlaget legges nå for at rentene skal
gå ned.
Samtidig har altså norsk næringsliv, som blir
svartmalt av opposisjonen i denne debatten – det er jo egentlig
å snakke ned den innsatsen som gjøres ute på norske arbeidsplasser
– satt investeringsrekord, overskuddsrekord og eksportrekord.
Jeg synes ikke det ter seg, egentlig, av en
statsminister å stå og være stolt over hva alle folk gjør der ute
i samfunnet vårt, som helsearbeiderne våre, som nå får køene ned,
som behandler dem som trenger det etter pandemien. Men Norge står
seg veldig bra etter de tre årene, og vi ser veldig fram til det
året som kommer, og til å kunne vise velgerne det, når de skal ta
en ny avgjørelse om ett år.
Erna Solberg (H) [09:21:07 ] : Dette er en fascinerende del
av både statsministerens og Arbeiderpartiets måte å snakke på: Hvis
vi kritiserer regjeringens politikk, kritiserer vi Norge eller norsk
arbeidsliv. Jeg har bare lyst til å minne statsministeren på at
han ikke er Norge. Arbeiderpartiet er ikke Norge. Regjeringen må tåle
å få kritikk for de resultatene de har – for det er resultatene
av statsministerens politikk. Det er resultatene av en helsepolitikk
som bidrar til lengre helsekøer – fordi man har satt i gang en innstramming
med hensyn til bruken av private, fordi man har endret innsatsstyringen
i helseforetakene sånn at det er mindre lønnsomt å jobbe og ta den
siste pasienten, og fordi vi ikke klarer å implementere nye, store
endringer i helseforetakene.
Så har jeg lyst til å si at det også er sånn
at det er regjeringens ansvar at forebyggende enhet på enhet er blitt
lagt ned de siste årene gjennom de budsjettene de har lagt frem.
Jeg mener fortsatt at statsministeren må ta inn over seg at de negative
konsekvensene er en del av hans politikk, og at kritikken retter
seg mot ham.
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:22:15 ] : Den kritikken
tar jeg gjerne. Jeg er også veldig glad for at Erna Solberg er fascinert
av Arbeiderpartiets politikk. Det er jeg også, for det er krevende
og spennende å styre landet i denne tiden. Og igjen: Arbeiderpartiet
er ikke Norge. Norge er ikke Arbeiderpartiet. Men Norge er heller ikke
Høyre og Fremskrittspartiet, og den beskrivelsen de gir av Norge
der ute – av det som gjøres på arbeidsplasser i offentlig og privat
sektor av fornyelse, det som gjøres i næringer som nå tar i bruk
ny teknologi og får ned utslipp, det som gjøres på sykehusene rundt
om nå, hvor leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og ergoterapeuter
jobber på nye måter og behandler flere.
Vi har sikret solide sykehusbudsjetter. Nå
bygges det nye sykehusbygg, det tas i bruk ny teknologi, og vi jobber
med å få ned køer som hadde vokst siden 2017, og særlig etter at
pandemien kom. Det dette er blitt møtt med, dette ventetidsløftet,
ute i sykehusene, gjør meg egentlig stolt av å bo i et land som
har slike flotte folk på jobb. Dem skal vi heie på og jobbe med,
og det kommer regjeringen til å fortsette med.
Erna Solberg (H) [09:23:18 ] : Jeg skjønner at det er vanskelig
å styre Arbeiderpartiet. At det er en krevende jobb, kan alle de
som ser det utenifra, forstå. Det er også viktig at man tar inn
over seg at det ikke bare er Høyre som kritiserer, det er et samlet
privat norsk næringsliv. Én prosent av folk i norsk næringsliv tror
at denne regjeringen klarer å forenkle Norge slik at de kan få mer effekt
og bli mer produktive. Det er et stort opprør mot beskatningen og
de tilfeldige og overraskende skattene som er kommet, og det er
et gründeropprør. Selv om regjeringen har en ambisjon om å bli det
beste landet å starte bedrifter i, ser vi faktisk at det er veldig
mange som tydelig sier: Den ambisjonen kan vi ikke nå med dagens
regjerings politikk.
Det er kommet et viktig vendepunkt i norsk
politikk det siste året. Det er ikke det vendepunktet regjeringen snakker
om, men at 85 pst. av alle nye jobber i Norge er kommet i offentlig
sektor, og bare 15 pst. i privat sektor. Er det bærekraftig, statsminister?
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:24:25 ] : Det er 145 000
jobber på tre år, og ni av ti i privat sektor. At det kommer flere
i offentlig sektor nå, har vi ønsket – at det er flere som jobber
i helsevesenet, at det kommer flere i Forsvaret, og at det kommer
flere i politiet. Det er jo summen av dette over tid.
Det vi skal bidra til i Norge, er å legge til
rette for at å skape verdier og å drive private bedrifter, over
tid er noe vi klarer å gjøre også i krisetid. Igjen: Vi kom oss
gjennom en krisetid. Det er fortsatt slik at én av ti jobber i Norge
erstattes av nye jobber i løpet av et år. Vi er veldig omstillingsdyktige,
og det skjer ute i de bedriftene som vet at det er langsiktig å
kunne planlegge godt i Norge. Derfor er det slik at et land som
setter overskuddsrekord, investeringsrekord og eksportrekord, som
kommer seg gjennom den krisen med en myk landing i økonomien og
lav ledighet, har et ganske godt utgangspunkt for å komme videre.
Det mener jeg vi skal bygge opp om. Det gjør regjeringen, og løsningene
som kommer fra høyresiden, er ikke de løsningene Norge trenger for
å ta oss videre.
Erna Solberg (H) [09:25:29 ] : De løsningene som kommer fra
høyresiden i Norge, er de løsningene som næringslivet selv sier
de trenger for å løfte investeringene, for å skape nye arbeidsplasser,
for å skape et grunnlag for bedre produktivitet. Jeg vil tilbake
til SSBs siste undersøkelse. SSB sa i sin undersøkelse at om vi
bare hadde beholdt produktiviteten vi hadde ved utgangen av pandemien,
ville renten vært en halv prosent lavere, og inflasjonen ville vært
en halv prosent lavere. Det betyr at vi både har fått økt rente
på grunn av den økonomiske politikken, og at inflasjonen holder
seg høyere fordi produktiviteten har falt. Da er det rart å høre
en statsminister som ikke tar inn over seg at det er en utfordring
å ha et vendepunkt i norsk økonomi hvor det er veksten i offentlig
sysselsetting som bærer veksten i sysselsettingen nå, og ikke veksten
i privat sektor, i en tid hvor vi skal omstille oss til et større
næringsgrunnlag. Er ikke regjeringen bekymret for den fallende produktiviteten
og at nesten all vekst i nye ansatte det siste året har kommet i
offentlig sektor?
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:26:34 ] : Jeg er ikke bekymret
for folk som kommer på jobb og løser oppgaver for andre mennesker.
Det er bra. Det skjer i privat sektor, og det skjer i offentlig
sektor. Det skjer i en god miks i det norske samfunnet. Men det
jeg er urolig for, er at det tegnes et bilde her der man ser på
nedgang i produktivitetstall. Alle landene i vår del av Europa har
en lavere produktivitet nå enn vi hadde for 10–20 år siden. Vi skal
jo ha inn mange mennesker i arbeid nå. Det vi hører fra private
bedrifter og fra offentlige tjenester i dag, er at de mangler folk.
Mange av de folkene vi skal ha inn i jobb nå, er folk som står utenfor
arbeidslivet og kanskje trenger å kunne jobbe noe mindre, noe tilpasset.
Det er veldig bra om de kommer i jobb, men det kommer ikke til å
øke produktiviteten. Her må vi se på produktivitet på nye måter.
Men det er litt gjenkjennelig med Erna Solberg
at hun setter seg fast i tall og desimaler på produktivitet som
ikke forteller noe om virkeligheten der ute. Hvem er på jobb? Hvem
kommer i jobb? Hvilke oppgaver løser vi? Der står Norge seg veldig
bra. Trekk fram et annet land som gjør det bedre, så skal vi se
om de eksemplene er verdt å ta inn hos oss.
Erna Solberg (H) [09:27:36 ] : Det er helt typisk Høyre å være
opptatt av at vi har en generasjonsforpliktelse som gjør at vi ikke
kan legge alle utfordringene i neste generasjons hender. Det gjelder
å sørge for et verdiskapingsgrunnlag fremover, som betyr at vi må
ha en bedre næringspolitikk som bidrar til det. Men det er også
å jobbe for å få mer produktivitet i det norske samfunnet, slik
at renten hadde vært lavere, slik at boliglån hadde vært mer til
å leve med, og slik at norske familier hadde hatt mer å gjøre. Det
er helt klassisk Høyre-politikk, for vi er opptatt av og bekymret
for strukturer i samfunnet som bidrar til at ting blir mindre effektive,
at vi får færre jobber, og at vi bidrar til at belastningen betales
av neste generasjon. I så måte er vi bekymret over den typen tall,
ikke fordi vi ikke skal løse utfordringene i offentlig sektor, men
fordi det er tegn som tyder på at sysselsettingsveksten i privat
sektor har endret seg.
Det er også rart å høre en regjering som roser
seg selv for at nå kommer det bedre reallønn, og at det blir et
vendepunkt, når man vet at det vi kommer tilbake til, er reallønnsnivået
som var i 2021 – vi tar igjen det som er tapt.
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:28:47 ] : Kjøpekraften til
folk har knapt endret seg fra 2015. Nå vil den i år bedre seg med
2 pst. Jeg sier veldig tydelig: Det er ikke regjeringen som skal
slå seg på brystet for det, men på vår vakt har vi lagt til rette
for at det skjer ute i økonomien, og det er bra.
Når det gjelder hva som er typisk Høyre-politikk, skal
ikke jeg være ekspert og si det. Men det er gjenkjennelig Høyre-politikk
at kutt i formuesskatten er svar på alle utfordringer vi har. Når
vi spør: Hvor skal de 20 mrd. kr som kommer til å gå til 1 pst.
av de med mest formue i Norge – 80 pst. av skattekuttene – tas fra?
Da kommer det: Nja, vi kan kanskje øke selskapsskatten og kanskje
gjøre noe med eiendomsskatten. Hva er det som skaper usikkerhet
der ute? Selskapsskatten er den desidert viktigste skatten for investeringer,
forutsigbarhet og langsiktighet, så her er det en lang rekke påstander
og løsninger på spørsmål som ikke gir gode svar. Det skal vi få
god tid til å diskutere i årene som kommer.
Jeg slår meg ikke på brystet for disse resultatene.
Jeg konstaterer at Norge går bra. Norge har et næringsliv som produserer
og leverer, og det skal vi bygge opp om.
Sylvi Listhaug (FrP) [09:30:02 ] : I trontalen ble ikke eldreomsorg
nevnt med et ord, og det til tross for at vi står i store utfordringer.
I går kunne KS melde om at det ligger an til et merforbruk i kommunene
på 10 mrd. kr. Fortvilte kommunepolitikere over hele landet gruer
seg til å begynne å kutte, og det er all grunn til å tro at det kommer
til å gå hardt ut over pleie og omsorg. I Politisk kvarter i dag
viste man til at det selvsagt er en utfordring med flere eldre,
men det er også en stor vekst i pleie- og omsorgstjenester til yngre
brukere. Det som er fasiten, er i hvert fall at under denne regjeringen
er kommuneøkonomien kraftig forverret. Jeg har lyst til å spørre
statsministeren: Når situasjonen er så alvorlig i pleie- og omsorgssektoren,
hvorfor prioriterer Arbeiderpartiet statlige midler til havvind
og batterifabrikker, istedenfor å bygge sykehjemsplasser og omsorgsboliger?
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:31:03 ] : I utviklingen
av et samfunn er det grenser for hva man kan sette opp mot hverandre.
Vi kan ikke si til et land at vi ikke trenger mer kraft og i stedet
bruke de pengene til å investere i nye sykehjemsplasser, når det
om noen år ikke er kraft til å lyse opp de sykehjemsplassene. Vi
må ta ansvar langs flere linjer. Vi vet vi kommer til å trenge mer
elektrisk kraft i nærmest alle deler av samfunnet vårt – alt som
kan elektrifiseres, vil bli elektrifisert. Da er det god samfunnsplanlegging
å sørge for at vi får den kraften. Det får vi fra vannkraft, og
vi kan få det fra landvind og havvind. Fremskrittspartiet er imot
begge deler. De har store ambisjoner for hvordan Norge skal utvikle
seg, men det er ingen svar på hvordan Norge skal få mer kraft. Vi
skal bidra med kraft, samtidig som vi gjennom våre budsjetter og
gjennom vår verdiskaping sikrer kommunebudsjetter som kan håndtere
situasjonen. Det er krevende i kommunene nå, vi vet det. Statsbudsjettet
kommer til å ta det opp og adressere det på en god måte, og vi kommer
til å jobbe med dette hver dag framover for å støtte opp om kommunene
og de prioriteringene de må gjøre.
Men igjen: Hvis man setter en havvindmølle
opp mot et sykehjem, er dette samfunnet på feil kurs, for da klarer
vi ikke å ta vare på helheten i landet vårt.
Sylvi Listhaug (FrP) [09:32:08 ] : Det er det som handler om
å prioritere. Fremskrittspartiet ønsker vannkraft, vi ønsker å sette
i gang og se på kjernekraft, og vi ønsker å stoppe elektrifisering
av sokkelen og sløsing med strøm. Det er en bedre vei å gå enn å
sløse vekk mange titalls milliarder kroner på havvind.
Det er sånn at eldreomsorgen har blitt systematisk nedprioritert
under denne regjeringen. Noe av det første de gjorde, var å legge
ned Eldreombudet. Utbygging av sykehjemsplasser har stupt. TV 2
viste i valgkampen i fjor at 3 000 eldre står i kø for å få sykehjemsplass.
Det kom et løfte fra statsministeren: 1 500 nye plasser i neste års
statsbudsjett. Hittil i år er tilsagnet på 604 sykehjemsplasser,
og nå har vi har hatt budsjettlekkasje etter budsjettlekkasje –
så langt er det ikke en eneste krone til eldreomsorg. Hvorfor er
Arbeiderpartiet bare opptatt av eldreomsorg i valgkamp? Hvorfor
er det alltid de som har bygd landet, som blir nedprioritert av
dem når valgkampen er over?
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:33:10 ] : Jeg har lyst til
bare å dvele litt ved ordet «eldre» og hva de er opptatt av. Når
jeg møter eldre, enten de er på sykehjem eller om de bor hjemme
hos seg selv, er de opptatt av framtiden for ungene sine og for
neste generasjon. De er opptatt av klima og hva vi gjør med det.
Jeg opplever at dette er de sterkeste budskapene vi får fra besteforeldregenerasjonen.
Det tar vi på alvor. Det gjør ikke Fremskrittspartiet. Vi har altså
et parti som her sier: Ikke elektrifiser, ikke bruk tiltak på å
få til ny fornybar kraft, ikke ta tak i de menneskeskapte klimaendringene.
Det er igjen slik at kommunene jobber hardt
med å ta vare på og utvikle et godt eldreomsorgstilbud. Vi har lagt
fram en bred melding om bo lenger hjemme, styrket muligheten for
at eldre kan ta gode valg hva angår trygghetsboliger og omsorgsboliger,
og vi har styrket sykehjem. Her har vi en stor utfordring når det
gjelder å rekruttere personell, som jeg også sier. Det er løfterikt
at vi nå får flere inn innenfor helsefagene i yrkesfagene. Disse hensynene
henger sammen. Regjeringen prioriterer dem, og vi støtter kommunene
i det arbeidet de gjør for å løse de oppgavene.
Sylvi Listhaug (FrP) [09:34:15 ] : De jeg treffer, er fortvilte
pårørende som er redde for foreldrene sine. Det er syke eldre som
lever med angst i sitt eget hjem, mens de sannsynligvis burde vært
på sykehjem eller fått andre tjenester enn dem som blir tilbudt
dem i dag. Alle som vil se det, ser at dagens modell, som vi har
hatt i mange tiår, ikke fungerer. Kommunene har finansieringsansvaret.
Det gir en eldreomsorg der det er postadressen din som bestemmer
om du får et godt tilbud eller ikke. For Fremskrittspartiets del
mener vi at det nå må bli slutt på denne ansvarsfraskrivelsen på
Stortinget. Vi må ta ansvar, sånn som vi gjorde for barnehagesektoren. Det
er en løsning på dette, hvis man er villig til å gjøre det, og det
er å inngå et eldreforlik, sørge for at staten overtar finansieringsansvaret
og slippe alle gode krefter til. Vi har tidligere invitert til forlik.
Det ser ikke ut til at interessen er der, men nå har vi et forlik
om Ukraina, om forsvar og om viktige saker. Hvorfor er ikke eldreomsorg
like viktig for statsministeren?
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:35:26 ] : Vi har lagt viktige
dokumenter om eldreomsorg og om boliger for eldre til grunn. Vi
har en helsepersonellkommisjon. Om vi kan søke brede forlik om det,
er det kjempefint – det er jo å invitere til at man kan komme sammen
og finne gode løsninger. Men hvis forlik i representanten Listhaugs
definisjon er at vi skal være enig med Fremskrittspartiet i at staten
skal frata kommunene ansvaret for god eldreomsorg og overta det
– så vidt meg bekjent er Fremskrittspartiet det eneste partiet som
mener det – er det et underlig forlik. Det er jo et diktat. Vi mener ikke
at den løsningen er bedre. Vi mener at en kommuneøkonomi hvor vi
gir kommunene ressurser til å gjøre sine prioriteringer, er bedre.
Jeg besøkte Vik i Sogn tidligere i uken. De
løser omsorgsutfordringene sine på en annen måte enn de gjør i en
bydel i Oslo. Det er klokt, for de har andre forutsetninger, andre
utgangspunkt, for å gjøre det. Den modellen mener jeg er bedre.
Så må vi ha vilje til å finansiere det fellesskapet. Med skattekuttene
til Fremskrittspartiet, mener jeg den viljen blir svekket. Derfor
har vi ulike modeller på det, og derfor blir nok et forlik ganske
krevende.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:36:44 ] : Eg synest statsministerens
innlegg var godt og ei veldig presis beskriving av høgresida sitt
politiske prosjekt, slik som det kjem fram både i debattar og i
utkast til program. Her skal altså éin prosent av befolkninga bli
berika. Sånn skal landet byggjast. Dei opererer med ei forståing av
at produktivitetsveksten vil bli styrkt dersom éin prosent av befolkninga
blir satsa på, og det er jo ein heilt utruleg påstand. Så der er
vi heilt einige med statsministeren i hans vurdering av høgresida.
Det som overraskar oss meir: Vi er altså no
i programtid, og i inneverande periode har statsministerens parti
hatt eit skatteløfte, og det blir no gjentatt og utvida til også
å gjelde bedrifter. Det skjer i ei tid der vi har store utfordringar
i velferd, der det er store utfordringar med utviklinga av Forsvaret,
og der det er mange uante spørsmål som knyter seg til utviklinga
av vårt samfunn. Kvifor meiner statsministeren at det er nødvendig
å fryse skattenivået når ein står i ei tid med mykje uro?
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:37:53 ] : Vi har i vårt
programarbeid – og nå får jeg svare som leder i Arbeiderpartiet
– lagt fram et forslag som nå skal diskuteres i partiet vårt, og
vi tror det er et godt budskap med tanke på den stabilitet og forutsigbarhet
næringslivet vårt skal ha. Vi har et høyt skattenivå i Norge. Vi
konkurrerer aldri i en klasse som sier: Hvem har lavest skattenivå?
Bedriftsbeskatningen vår står seg godt. Den samlede beskatningen
for dem som investerer, står seg godt i forhold til andre land,
og det å gi den stabiliteten og forutsigbarheten i en urolig tid,
mener vi er et viktig signal for dem som skal investere.
Vi hadde noen ekstraordinære tiltak i perioden.
Vi har innført grunnrenteskatt, som jeg mener er rettferdig og historisk
riktig. Det har vi stått sammen med SV om. Og vi hadde i den krisetiden
et høyprisbidrag på kraft, som var midlertidig. Vi har tatt det
bort. Vi hadde en midlertidig arbeidsgiveravgift, og vi har tatt
det bort. Vi kom oss gjennom den krisen, gjennom et spleiselag,
på en god måte. Nå mener vi at det budskapet, om å si at skattenivået
skal ligge der det gjør nå, er et godt utgangspunkt for å bake kaken
større. Da kan vi også fordele og løse de oppgavene som vi er enig
med representanten om at vi må ta tak i.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:39:00 ] : Vi står foran ein
periode der vi må gjennom eit omfattande grønt skifte. Vi må ta
vare på dei arbeidsplassane som i dag er knytt til olje, og få til
ei mjuk landing i ein ny, grøn økonomi. Vi må redusere forskjellane,
vi må styrkje velferda, og det å da låse skattenivået gjer det arbeidet
mykje vanskelegare. Det vi veit, er at forskjellane i Noreg har auka,
fordi dei aller rikaste, denne ein-prosent-gruppa, har kome stadig
betre ut av det; dei bidrar med mindre til fellesskapet og sit igjen
med stadig større verdiar.
På kva måte ser statsministeren for seg at
vi framover skal redusere forskjellane, altså at dei som har dei store
inntektene og dei store formuane, bidrar med meir til fellesskapet,
og at folk med lågare inntekter, vanlege inntekter, kjem betre ut
av det. Det er jo nøkkelen til å få eit samfunn som heng saman,
med små forskjellar og med styrkt velferd.
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:40:02 ] : Denne regjeringen
har vist at vi, innenfor personer, kan gjøre omprioriteringer som
gjør at vi får lettelser for folk med vanlige inntekter. De får
lik skatt eller lavere skatt. Åtte av ti har fått det. Det er en
helt annen profil enn den forrige regjeringen. Så vi kan fortsatt
foreta omprioriteringer innenfor den samlede inntektsskatten som
folk i Norge betaler.
Det vi snakker om nå, er bedriftene våre. Jeg
tror det er en feil tenkning å si at for å komme oss gjennom det grønne
skiftet, gjøre tilpasningene, så er svaret at vi skal skattlegge
bedriftene mer. Nå har opposisjonspartiene skapt usikkerhet ved
at de varsler at det blir økning i selskapsskatten, den viktigste
skatten på investeringer. Vi tror at det budskapet ligger der, at
det nivået vi har i dag, er et godt budskap for å planlegge. Så
skal vi som fellesskap stille opp gjennom en aktiv næringspolitikk
– som også høyresiden motarbeider kraftig – hvor vi står sammen
om å støtte opp om de investeringene som skal gjøres for å komme
i gang med nye teknologier, nye satsinger, gjennom satsingen på
Enova og andre måter hvor fellesskapet stiller opp.
Så et stabilt utgangspunkt for god planlegging
for bedriftene våre, det legger vi i vårt programforslag.
Marie Sneve Martinussen (R) [09:41:13 ] : I forrige uke la
regjeringens tannhelseutvalg fram sin rapport, der de slo fast det
anatomiske faktum at tennene er en del av kroppen. Det er også mye
annet de fant ut, bl.a. at det udekkede tannhelsebehovet i Norge
er høyere enn gjennomsnittet i EU, og at fellesnevneren for alle
dem som ikke går til tannlegen når man må, ikke handler om diagnose
eller alder, men om økonomi.
Anbefalingene fra utvalget var både enstemmige
og klare. For det første må man innføre en universell tannhelseordning
der befolkningen har rett til nødvendig tannhelsehjelp ved sykdom
og skade i munnen på samme måte som ved somatiske og psykiske skader
ellers. Nummer to er at man må utvide dagens frikort for helsetjenester
til også å omfatte egenandeler for nødvendige tannhelsetjenester.
Vi har nå kunnskapen vi trenger for å lage
en ordentlig tannhelsereform som ikke bare handler om alder og diagnose,
og som kan bli den neste populære folkereformen. Hvordan planlegger
regjeringen å følge opp utvalgets rapport?
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:42:19 ] : Jeg tillater meg:
Det er jo spennende, inspirerende og engasjerende å høre Rødts leder
si at vi må komme oss på EU-nivå i tannhelse. Det er en EU-tilpasning
som representanten er for. Det blir neppe et EØS-relevant tema,
men det er godt å strekke seg etter hva andre land gjør.
Denne NOU-en er viktig. Det arbeidet er viktig. Tannhelseutvalget
har 40 forslag på 7 forskjellige områder, så vi får nå et faggrunnlag
for å gå videre. Vi har med vår budsjettpartner SV gjort viktige
tiltak innenfor tannhelse. Jeg tror vi skal sikre gode tannhelsetilbud
til hele befolkningen. Det kommer til å komme skritt for skritt. Vi
har tatt viktige skritt, bevilget mer penger og utvidet gratistilbud
og rabattilbud. Det kommer vi til å fortsette med. Nå kan vi være
mer målrettede når vi har dette grundige utvalget i bunnen. Vi vet
mer om hvor satsingen skal komme. Vi kommer til å jobbe videre med
det og kommer sikkert også til å finne enighet med Rødt på flere
punkter.
Sveinung Rotevatn (V) [09:43:30 ] : Sjølv om tannhelse kanskje
ikkje er eit EØS-relevant tema, er klima i høgste grad det. Der
ligg regjeringa no solid på etterskot i gjennomføringa av heilt
sentralt regelverk på klimaområdet.
Treneringa av fornybardirektivet er godt kjend,
men vi er også på etterskot med karbongrensejusteringsmekanismen
– eller CBAM, blant vener. Dette er jo ei EU-forordning som i praksis
handlar om å innføre ein karbontoll på innføring av industriprodukt
for at europeisk industri skal kunne konkurrere på lik linje. Prøveperioden
er i gang. Noreg er ikkje med. LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri
og Fornybar Norge har bedt om at regjeringa skal innføre dette så
raskt som mogleg. Utanriksministeren sa til Stortinget i vår:
«Jeg mener at alt tyder på – det er
nesten hevet over tvil – at det vil lønne seg for Norge å være på innsiden.»
Då er spørsmålet: Kvifor skjer det ingenting?
Kva meiner statsministeren er problemet med dette regelverket, og
er det noko anna enn Senterpartiet som står i vegen for å gjennomføre
det ein samla norsk industri no ber om?
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:44:35 ] : Vi skal ikke ha
noen toll mot Senterpartiet; det kan jeg forsikre om. Regjeringen
diskuterer dette spørsmålet grundig, for det er et teknisk og ganske
sammensatt spørsmål om toll og hvordan det virker overfor Europa.
Jeg mener Norge bør ha mest mulig like regler og spilleregler som
det markedet vi handler mest med, nemlig det europeiske markedet,
slik at bedriftene kan planlegge ut fra det. Vi er også en del av
et større regelverk, et større handelsbilde. Vi er en del av Verdens
handelsorganisasjon – hvilke regler virker der?
Jeg kan berolige representanten med at han
ikke skal vente lenge på å få en avklaring i det spørsmålet. Vi har
brukt tid. Vi har lyttet til de instansene representanten nevnte,
som har gitt klare tilbakemeldinger. Det er tilbakemeldinger i begge
retninger. Vi har lyttet grundig til dem, og i respekt for dem skal
vi gjøre vurderingen ferdig, og så skal vi bekjentgjøre hva regjeringen
anbefaler.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [09:45:46 ] : I 2021 vant statsministeren
valget på å love velgerne at klimapolitikken skulle være rammen
for regjeringens politikk. Det er den ikke. Fortsatt trumfer oljeleting
klimakrisen, regjeringen vedtar motorveier over naturreservater,
og Riksrevisjonen sier at statsministeren ikke har kontroll på klimapolitikken.
Neste år skriver vi 2025, og det er 5 år til 2030, når norske utslipp
skal være redusert med 55 pst. Til nå er utslippene i Norge kuttet med
9 pst. siden 1990. Så jeg håper statsministeren kan svare på hvor
mye regjeringen har som mål å kutte i klimagassutslipp i løpet av
denne regjeringsperioden. Eller planlegger også denne regjeringen
å overlate jobben til neste regjering?
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:46:39 ] : Jeg står veldig
ved det jeg sa i 2021. Det jeg sa da, var at klimapolitikk ikke
er én sak, men en ramme rundt alle saker. Det betyr at klimaministeren
har som sitt ansvarsområde i regjeringen å minne alle statsråder
på at de på sine områder må se i retning av teknologiforbedringer, hvor
utslippskuttene kan komme, og hvordan vi kan kutte utslipp og skape
jobber. Vi ser veldig mange eksempler på det, og vi ser styrket
virkemiddelbruk for å bidra til det. Norge gjennomfører kutt i industrien, sammen
med resten av Europa. Vi har inngått en klimaallianse med EU, med
en lang rekke oppfølginger. Nylig hadde vi et statusmøte for dette
samarbeidet, som viser at vi går fram på mange områder. Vi skal
gjennomføre kutt i det som vi kalte ikke-kvotepliktig sektor – stadig
mer blir kvotepliktig sektor – hvor vi i regjeringen gjennom vår
plan og vårt budsjett teller tonn som vi teller kroner. Vi viste
veien til 2030 i fjor, og vi kommer til å vise det også i dette
statsbudsjettet. Det er en krevende vei, men vi legger iallfall
fram en beregning – hvordan vi kan komme til 2030 – for å nå de
målene Norge har satt.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [09:47:59 ] : Det er fristende å bruke
tiden på den delen av verden som er hardest rammet av konflikt,
klimaendringer og økonomisk tilbakegang, som knapt ble nevnt i trontalen,
men for å følge opp mye av debatten fra i går, tar jeg opp de mer hjemlige
utfordringene.
Vi ser nå en økende bruk av narkotika blant
unge. I Ungdata-undersøkelsen fra 2023 oppgir en femtedel av Vg3-elevene
i Trøndelag at de har brukt cannabis det siste året. Tall fra Oslo-elevene
på Vg3 viser at 17 pst. – 17 pst. – av guttene har brukt kokain
det siste året. Med en slik utvikling, der narkotikaen bokstavelig
talt flommer inn over oss, til våre barn og unge i bygd og by, trengs
det her en klar samlet stemme fra Stortinget, om å si nei til narkotika.
Midt i disse utfordringene går politi og venter
på verktøy og virkemidler for å bidra i det viktige forebyggende
arbeidet. Man har åpnet politikontorer – som vi må være så ærlige
og si at nesten ingen vil ha – uten at det har hatt stor effekt
på det forebyggende arbeidet. Så spørsmålet mitt er: Er statsministeren
enig i at vi må styrke det forebyggende arbeidet, og når vil det
komme verktøy og virkemidler som gir politiet muligheter til å bidra?
Statsminister Jonas Gahr Støre [09:49:08 ] : La meg først si
at svaret på spørsmålet er ja, vi skal styrke det forebyggende arbeidet.
Jeg setter pris på det veldig klare budskapet
Kristelig Folkeparti har her. Vi har stått sammen om hovedlinjene,
om at vi ikke skal avkriminalisere eller til og med legalisere narkotika,
som flere i denne salen ønsker, og jeg tror det er viktig at vi
er tydelig på det. Å få et enhetlig storting om det budskapet tror
jeg representanten og jeg er enige om, men det ligger det ikke an
til at vi får. Desto mer må vi stå sammen om å være veldig tydelig
på at de som har problemer med narkotikaavhengig, skal få helsehjelp.
De skal ikke fotfølges av politi, de skal tas vare på av velferds-
og helsesamfunnet vårt og få gode tilbud. Så må vi være krystallklare
på at normen er at narkotika er forbudt. Det er farlig og må bekjempes.
Politiet hører med i det. Vi har jobbet grundig med det – og representanten
kjenner til rapporten som er lagt fram om politiets virkemidler
– og vi kommer om ikke lenge med våre anbefalinger, på både helsesiden
og om hvordan politiet kan ha trygghet for å gjøre sin viktige forebyggende
innsats.
Presidenten [09:50:11 ]: Replikkordskiftet
er omme og vi går tilbake til talerlisten, der taletiden er på inntil 3 minutter.
(Innlegg er under arbeid)