Tuva Moflag (A) [09:10:37] (komiteens leder og ordfører for sakene): På tirsdag denne uken kom vi til enighet med Senterpartiet og SV om revidert budsjett for 2025. Enigheten kom på plass etter den avtalte fristen i komiteen, noe som gjør at opposisjonen ikke får svart på enigheten i innstillingen. Det vil jeg beklage. Jeg vil likevel takke komiteen for samarbeidet og tålmodigheten, ikke minst en stor takk til komitésekretariatet og ansatte på Stortinget, som har bidratt til at alt har kommet med i innstillingen. Det underletter den videre behandlingen og sikrer informasjonen om forliket for ettertiden.

Fra Arbeiderpartiets side er det flere ting jeg vil trekke fram i forbindelse med denne enigheten. Først vil jeg understreke det gode samarbeidet med Senterpartiet og SV. Dette er åttende gang vi blir enige om budsjett og revidering av budsjett her i Stortinget. Det har dratt ut i tid, men det har vært konstruktive og respektfulle forhandlinger. Vi er tre ulike partier, men vi er enige om hvilken retning vi ønsker for landet vårt. Norge skal være et land med små forskjeller, universelle velferdstjenester og mulighet til å leve et godt liv i hele landet.

Det andre jeg vil trekke fram, er trygg økonomisk styring. Med dette forliket i Stortinget er oljepengebruken den samme som da budsjettet ble vedtatt før jul, og oljepengebruken er den samme som RNB-forslaget finansministeren la fram. Den ekstraordinære bevilgningen på 50 mrd. kr til Ukraina kommer i tillegg. Disse pengene skal i sin helhet brukes utenfor Norge og ble vedtatt av et enstemmig storting 24. april i år.

For å finne handlingsrom til sakene Senterpartiet og SV var særlig opptatt av, har vi gjort noen omprioriteringer. Vi har skjøvet på noen satsinger, og vi har brukt budsjettmidler som er frigjort på grunn av endrede forutsetninger. I sum har det bidratt til at vi kan styrke kommuneøkonomien med 1,1 mrd. kr og fylkene med 500 mill. kr. For barnehagene betyr det at prisen kan settes ned med ytterligere 800 kr fra 1. august, i tillegg til at vi bruker 200 mill. kr til økt bemanning i barnehagen. Sammen med den generelle styrkingen av kommuneøkonomien, både før jul og nå, sender dette et tydelig signal til de ansatte i barnehagene: Vi ser dere, og vi hører dere. Enigheten er også et bevis på at vi ser hele landet. Det er mange gode og viktige saker som betyr mye i lokalsamfunnene rundt omkring, og jeg er helt sikker på at Senterpartiet vil komme inn på mange av disse i sitt innlegg.

Gjennom enigheten har vi også sikret trygghet for strømregningen. Fra 1. oktober settes elavgiften ned, og husholdningene kan velge mellom norgespris på strøm eller å fortsette med dagens strømstøtteordning. Mange har vært urolige for strømregningen de siste årene. Nå fjerner vi denne usikkerheten, og jeg er veldig glad for at vi får norgespris på plass.

Arbeiderpartiet går til valg på trygghet for framtiden. Det handler både om å trygge grensene våre og om å trygge nærmiljøene våre. Derfor har vi en historisk satsing på Forsvaret, og vi øker bevilgningen til øving og trening i denne enigheten, slik at nivået på øving og trening kan være det samme som tidligere år. Kriminalomsorgen styrkes med både utdanningsplasser og klarsignal for å bygge nytt fengsel på Ilseng. Vi følger dessuten opp budsjettenigheten fra før jul, og får nå på plass en enda sterkere pakke i kampen mot ungdomskriminalitet. Det handler om forebygging, én-til-én-oppfølging og hurtigdomstol for unge lovbrytere, som nå blir tilgjengelig i flere deler av landet.

Det er stortingsperiodens siste møtedag, og det er snart sankthans. Selv om sola snart snur igjen, går folk lysere tider i møte. De siste årene har vært tøffe for folk økonomisk, og derfor har vi tatt valg som gjør regningsbunken litt lettere å bære.

Barnetrygden er nesten doblet, og barnehageregningen er mer enn halvert. Alle skal få delta i SFO med gratis kjernetid. Vi har sørget for en ny regulering av pensjonene. Det har betydd mye for pensjonistene i dyrtiden. I tillegg har minstesatsene for både pensjon og andre Nav-ytelser blitt økt. Studiestøtten har fått et historisk løft, og unge får hjelp til tannlegeregninger. Dette er politiske prioriteringer i møte med en tøff tid. I tillegg har vi hatt et lønnsoppgjør som har sørget for den største reallønnsveksten på ti år, og i går kom beskjeden vi har ventet på. Renten settes ned.

Det har vært tøffe år for mange, men nå skjer det endelig: Folk skal få bedre råd.

Med det tar jeg også opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Tina Bru (H) [09:26:34]: Jeg har lyst til å begynne med å ta litt selvkritikk. Det første er at Høyre glemte å kjøpe joggesko til representanten Tuva Moflag, som vi lovet da Senterpartiet og SV mente at de ikke kunne sitte i samme forhandlingsrom. Det beklager jeg på det sterkeste og tar selvkritikk for det. I tillegg burde jeg i min første reaksjon på budsjettenigheten – av respekt for representanten Moflags tidligere arbeidsgiver – kalt denne regjeringen for en Amex-regjering istedenfor en Mastercard-regjering. Sånn – det var godt å få sagt det.

Årets reviderte budsjett fortsetter i samme stil som de tre foregående budsjettene. Vi setter rekord i oljepengebruk, og nye, varige utgifter finansieres nok en gang med engangsinntekter. Summen på kassalappen etter fire år med Støre-regjeringen er et statsbudsjett som aldri har vært større, og en oljepengebruk som aldri har vært høyere. På toppen av det hele har de tatt inn 130 mrd. kr mer i skatt over disse fire årene. Ingen regjering har noen gang hatt mer penger å bruke. Hva er resultatet? Det har blitt dyrere å bo, spise og leve. Renten på folks boliglån har steget og forblitt høy, selv om den gledelig nok gikk litt ned i går, mens den i nabolandene våre har blitt satt ned flere ganger. Leien har gått i været, maten har blitt dyrere, og folk merker at pengene deres er mindre verdt.

Samtidig har gjeng- og ungdomskriminaliteten eksplodert, og det har blitt nærmere 600 færre politifolk i gatene. Syke må vente lenger på nødvendig helsehjelp enn de måtte før. Ett år før valgkampen ber regjeringen helsepersonell løpe sokkene av seg for å få ned ventetidene noe. De sliter ut de ansatte istedenfor å føre en helsepolitikk som er bærekraftig over tid. Norske elever gjør det dårligere i matte, naturfag og lesing, og det har vært en økning i antall bostedsløse.

I OECDs Economic Outlook-rapport havner Norge helt nederst når det gjelder forventet økonomisk vekst i 2025. Støre-regjeringen ser ikke ut til å ta dette inn over seg, og det bekymrer meg. Norge blir åpenbart ikke bedre bare av å bruke stadig mer penger og dra inn stadig mer skatt. Bare i statsbudsjettet for neste år mangler det over 25 mrd. kr for å betale regningene Støre-regjeringen har pådratt seg. På toppen av dette kommer det nye, dyre løfter fra Arbeiderpartiet, og det er ikke bærekraftig.

Jeg har hørt finansministeren gjentatte ganger si at de fører en ansvarlig økonomisk politikk fordi de holder seg innenfor handlingsregelen, men finansministeren vet jo like godt som meg at handlingsregelen ikke bare setter en grense for hvor mye penger vi politikere kan bruke; den inneholder også noen føringer om hva man bør bruke pengene på.

De skal gå til vekstfremmende skattelettelser, investeringer i infrastruktur og investeringer i forskning og utvikling. Dette er prioriteringer som bygger landet, og som vil tjene fremtidige generasjoner. Det er ikke lenge siden regjeringen fikk kritikk fra sin egen vaktbikkje. Finanspolitisk råd kritiserte at de i fjor brukte 9 mrd. kr i ubrukte midler fra pandemien til å innføre nye, varige offentlige utgiftsøkninger i budsjettforliket. Utvalget kritiserte også regjeringen for å snike seg unna handlingsregelen og skyve store utfordringer foran seg. Det må jo smerte for en finansminister som er godt kjent med handlingsregelens spilleregler.

De valgene vi tar i dag, er det de fremtidige generasjonene som må bære ansvaret for. Fremover må vi bygge Norge sterkere. Vi må bygge Norge raskere, og vi må bygge Norge bedre. Vi må ruste opp vårt eget forsvar i en stadig mer urolig verden. Vi må sørge for at vi kan ta vare på og bevare den velferden vi alle nyter godt av i dag. Da er vi nødt til å skatte mindre og skape mer. De nye jobbene må komme i privat sektor, og vi må få opp investeringene og tiltrekke oss mer kapital. Vi må gjøre Norge til verdens beste land å skape, eie og drive bedrift i. Det er vi dessverre ikke i dag.

I våre alternative statsbudsjetter, ordinære så vel som reviderte, har vi klart å prioritere det viktigste først. I budsjettene har vi funnet penger til

• å senke skattene for folk og bedrifter

• å kjøpe ledig kapasitet hos de private for å gi folk raskere helsehjelp

• å ansette flere yrkesgrupper i skolen, for å gi lærerne tid til å være sjef i klasserommet

• flere politifolk og sterkere lut mot den voksende kriminaliteten

Vi har også funnet mer penger til Forsvaret og mer penger til Ukrainas forsvarskamp. Dette viser at det finnes en annen vei. Det er mulig å prioritere annerledes.

Med det vil jeg ta opp forslagene fra Høyre.

Geir Pollestad (Sp) [09:45:52]: Senterpartiet gjekk inn i denne budsjettprosessen med tre overordna mål: Me ønskte å betra økonomien til folk, me ønskte å ha gode lokale tenester, og me ønskte å utvikla heile Noreg.

Me har klart å leggja fram eit revidert budsjett som styrkjer økonomien til folk. Me har lagt fram eit budsjett som legg til rette for rentenedgang – det har me allereie fått – og me var svært tydelege på at me ikkje aksepterte nokon auke i skattar og avgifter. Det er det heller ikkje i denne einigheita, det er ein nedgang i skattar og avgifter.

Gode lokale tenester blir leverte av kommunane våre. Me utviklar heile Noreg. Me har styrkt kommuneøkonomien med 1,1 mrd. kr til kommunane, og 500 mill. kr går til samferdsel i fylka. Det legg grunnlaget for gode lokale tenester.

Når me skal utvikla heile Noreg, handlar det om å sjå heile Noreg. Eg høyrer at nokre på høgresida snakkar med litt forakt om lokale prosjekt rundt om i landet, men for dei folka som vert sett, betyr dette mykje. For Senterpartiet er det viktig nettopp å høyra på desse folka og levera politikk for dei.

Eg har lyst til å takka SV og Arbeidarpartiet for samarbeidet. Me kom fram til ei einigheit der me flytta 3,7 mrd. kr. Tett opp mot 2,5 mrd. kr av dette var saker Senterpartiet spelte inn. Senterpartiet er òg veldig for dei andre tinga som ligg i denne einigheita, på same måten som eg er heilt trygg på at både Arbeidarpartiet og SV støttar dei satsingane Senterpartiet hadde.

Når det gjeld noregspris, som vart behandla tidlegare i veka, fekk Senterpartiet på plass klare forbetringar. Me fekk på plass viktige vedtak om straumpolitikken.

Når det gjeld billegare barnehagar, er det noko Senterpartiet støttar heilhjarta. I den tida me sat i regjering, senka me barnehageprisane meir enn det som vert gjort i dette forliket. Me er òg opptekne av å ha differensierte barnehagesatsar, der det skal vera billegare i distrikta enn i sentrale strøk.

Me gjekk òg inn i forhandlingane med eit ønske om å senka matmomsen til 10 pst. frå 1. august. Det viste seg ikkje å vera mogleg å få til. Det ville vore veldig, veldig krevjande reint teknisk å gjera dette. Likevel: Me fekk på plass føringar om at regjeringa skal klargjera systema sånn at dette er mogleg å gjera seinare, og Senterpartiet kjem til å halda fram arbeidet med å redusera matmomsen.

I pakken vår for heile Noreg meinte vi i Senterpartiet at det var feil at nivået på trening og øving skulle gå ned i år. Difor la me inn pengar som var nødvendige for å få på plass det.

Senterpartiet er opptatt av ein tøff narkotikapolitikk og ei tøff linje mot dei narkotikakriminelle. Me fekk på plass ei rekkje tiltak mot narkotika.

Eg skal ikkje ta heile lista vår over heile Noreg, men at det vert billegare bomsatsar i Ryfast, er viktig. At det vert byggjestart på Griegakademiet, betyr noko. At me får fiksa opp i Borg hamn, betyr noko – for den nasjonale beredskapen òg.

Eg registrerer at Høgre i dag har lagt fram eit forslag om pasientreiser – me gjer heller noko med pasientreisene.

Senterpartiet er godt fornøgd med at me har fått på plass ei einigheit som styrkjer folk sin økonomi, som utviklar lokale tenester, og som tek heile Noreg i bruk.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:00:12]: Fremskrittspartiet legger frem et helhetlig og ansvarlig alternativ til revidert nasjonalbudsjett for 2025. I motsetning til regjeringen og dens samarbeidspartier foreslår vi konkrete tiltak som faktisk utgjør en forskjell i folks hverdag her og nå. Vi prioriterer trygghet, valgfrihet og økonomisk handlefrihet. Folk trenger ekte lettelser nå. Derfor fremmer vi et budsjett som hjelper folk flest i møte med høye priser, fortsatt høye renter og svekket kjøpekraft.

De siste fire årene har vært helt ekstraordinære. Statens inntekter fra olje, gass og strøm har vært eventyrlige. Aldri før har staten vært rikere. Likevel har skattene økt, avgiftene har gått opp, og offentlige utgifter fortsetter å vokse – hele 500 mrd. kr på fire år. 33 pst. økning i de offentlige utgiftene er en eksplosjon i offentlig pengebruk. Samtidig har folk fått redusert kjøpekraft. Det har vært 14 rentehevinger, og så kom det et rentekutt i går. En vanlig familie har nå årlige utgifter som er nesten 190 000 kr høyere enn for fire år siden – drevet opp av økte renter, høyere matpriser, dyr strøm og generell prisvekst. Man skal ha svært god råd for ikke å ha merket innstrammingene under Støre-regjeringen. For folk flest har dette blitt fire tapte år med svakere kjøpekraft og færre valgmuligheter i hverdagen.

Støre-regjeringen hevder at jobbveksten skjer i privat sektor, men tall fra SSB og Finans Norge viser at nesten ni av ti nye jobber det siste året har kommet i offentlig sektor, og produktiviteten vår går ned. Samtidig vokser utenforskapet, særlig blant unge. Ledigheten er riktignok lav isolert sett, som regjeringen liker å påpeke, men summen av dem som er på arbeidsavklaringspenger, på uføretrygd eller uten jobb, øker. Nesten én av fem i arbeidsfør alder står nå utenfor arbeidslivet på en eller annen måte. Det er alvorlig, både for samfunnet og for den enkelte.

I denne perioden har Norge også opplevd en helt ekstraordinær utflytting av norske verdiskapere. Økt formuesskatt, utbytteskatt og exitskatt og generelt uforutsigbare rammebetingelser har gjort Norge mindre attraktivt både for egne investorer og for utenlandske aktører. Det er nå ti kvartaler på rad med nettosalg av norske aksjer fra utenlandske investorer. Alt dette viser at det er behov for en ny politikk. Fremskrittspartiet foreslår et revidert budsjett som ville utgjort en reell forskjell:

Vi foreslår halvering av matmomsen for å senke prisen på mat. Vi foreslår fjerning av veibruksavgiften på bensin og diesel som vil kutte pumpeprisen med inntil 5 kr per liter. Vi foreslår en forbedret makspris på strøm med 50 øre per kWh inkludert moms, og 100 pst. refusjon over dette nivået. Vi foreslår å øke minstepensjonen med 8 000 kr, og vi legger inn 1 mrd. kr ekstra til eldreomsorgen som regjeringen åpenbart har glemt. Vi styrker justis, helse og samferdsel, og vi øker bevilgningene til Forsvaret og beredskapen.

I vårt alternative statsbudsjett for 2025 reduserer vi både inntektsskatten og formuesskatten. Alt i alt vil en vanlig familie med to barn sitte igjen med over 40 000 kr mer i året med Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftsopplegg.

Politikk handler om å prioritere, og vi kan ikke bevilge mer penger til alle formål. Derfor er Fremskrittspartiets forslag i hovedsak finansiert ved effektivisering i offentlig sektor, kutt i bistand og virkemiddelapparatet, og fjerning av kostbare symbolske klimatiltak.

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet har alene og sammen med andre i de sakene vi nå behandler.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:15:57]: Det går godt i Norge, men det går ikke godt for alle. I årets tre første måneder hadde DNB 10,8 mrd. kr i overskudd etter skatt. De 400 rikeste i Norge økte i fjor formuene sine med 263 mrd. kr. Oslo Børs har så langt i år vokst med omtrent 15 pst. Samtidig melder Redd Barna at foreldre i Norge betaler barnehageregningen med kredittkort fordi det er tomt på kontoen. I Tromsø går 14 barnehageregninger i uken til inkasso. I Trondheim er tallet 20. I Porsgrunn mistet tolv barn barnehageplassen sin i fjor, ikke fordi foreldrene ikke lenger ville at barna skulle gå i barnehage, men fordi de ikke hadde råd til å betale for den. Én av fire barnefamilier kutter i nødvendige innkjøp til barna sine. Mange er bekymret for om de kan dra på sommerferie. Det er de menneskene vi i SV har tatt med oss inn i forhandlingsrommet når vi har hatt tydelige krav.

Vi gikk inn i disse forhandlingene med et mål om å gjøre barnehagen gratis i Norge, på samme måte som skolen er det, eller at det er gratis å ta barna til legen. Der kom vi ikke i mål, men vi fikk tatt et stort jafs av en regning som tynger veldig mange. Nå reduserer vi barnehageregningen med 800 kr for alle fra 1. august. Det betyr 8 800 kr i året og 45 000 kr i løpet av den tiden et barn går i barnehagen. Det betyr mye når man teller på kronene og føler på fortvilelsen når vaskemaskinen ryker, og man ikke vet hvordan man skal få dette til å gå opp.

I tillegg til at vi får prisen ned, får vi bemanningen opp. Det har vært viktig for SV å sørge for at penger til bemanning fortsatt kommer fram, for det vi så i hovedbudsjettet for 2025, var at da vi forhandlet inn 550 mill. kr til bemanning i barnehage, valgte Høyre-kommune etter Høyre-kommune å bruke de pengene på andre ting. I Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim valgte man å bruke pengene på andre ting. Alle disse kommunene er styrt av Høyre. Derfor er jeg stolt over at vi nå sikrer at pengene kommer fram, for er det noen som fortjener flere kollegaer, er det de menneskene som gjør den ufattelig viktige jobben det er å jobbe i barnehage.

I tillegg får vi styrket programmene som handler om å utvikle kompetansen om å få ned sykefraværet, og vi styrker kommuneøkonomien, som gjør at man også får større handlingsrom.

Vi gjør også dette budsjettet grønnere gjennom denne avtalen, og det har gått igjen i alle avtaler vi har forhandlet med regjeringen. Jeg er stolt over at SV har kuttet større utslipp i løpet av disse fire årene gjennom budsjettavtaler med regjeringen enn det høyresiden gjorde på åtte. Nå får vi også store klimakutt i denne avtalen, bl.a. gjennom krav til industrien, og vi har viktige miljøseire som handler om Oslofjorden.

Noe av det som også var viktig for SV i disse forhandlingene, var å vise at Norge ikke er handlingslammet i møte med det forferdelige overgrepet, folkerettsbruddet og folkemordet som skjer mot den palestinske befolkningen. Derfor sender vi gjennom denne avtalen et tydelig signal til Benjamin Netanyahu om at vi får på plass et forbud mot handel med selskaper som bidrar til okkupasjonen av Palestina. Det er også et tydelig signal til andre europeiske land om å følge etter, om å vise at man kan møte urett med rettferdighet, at man kan gjøre mer, og at vi ikke er tause og handlingslammet. Dette er et folkekrav, som også mange her utenfor står bak, som SV nå har fått gjennomslag for, og sikrer flertall for, og det gir også håp til veldig mange av dem som føler på håpløshet i møte med det forferdelige overgrepet som skjer mot den palestinske befolkningen.

Det er en rekke ting i denne avtalen jeg er stolt over at vi har fått på plass, og som jeg mener tar Norge i en riktig retning.

Vi behandler en rekke saker parallelt i dag, så jeg vil ta opp forslagene nr. 14–22 samt forslag nr. 25 i sak nr. 10.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:35:41]: Stortingsåret begynner å ta på, men jeg tror jeg har akkurat krefter til denne siste debatten – jeg håper det!

Det viktigste for Rødt er at folk som skaper verdier, skal sitte igjen med mer av de verdiene de skaper. Det betyr selvsagt mange ting. Det betyr å styrke lovverket, styrke arbeidsmiljøloven og styrke fagbevegelsens kraft, slik at de kan forhandle fram en høyere lønn i sine forhandlinger. Det betyr også ting som konkret kan gjøres i budsjettet, ved enten å øke inntektene eller å redusere utgiftene til folk.

Mye av dette kan man ikke gjøre i et revidert budsjett. Rødt har lagt fram et helhetlig alternativt budsjett for hele året, der helheten i våre satsinger kommer fram, men i dette reviderte budsjettet har vi prioritert å øke inntekten til dem vi mener trenger det aller mest i Norge. Når matprisene øker, boligprisene øker og drivstoffprisene øker, går det aller mest ut over dem som har aller minst. Det har LO skjønt veldig godt, og derfor krever LO i stort sett alle lønnsoppgjør for tiden et lavlønnstillegg, som er en veldig god utjevnende politikk for å sikre at de med lavest lønn får litt mer. Det har også vist seg i statistikk fra SSB at den relative inflasjonen for de 10 pst. med lavest inntekt i Norge er betydelig høyere enn inflasjonen for de andre, for det de bruker penger på, har økt mer i pris.

Den logikken man har i lønnsoppgjørene, har vi dessverre ikke i trygdeoppgjøret som ble vedtatt i Stortinget i går. Det gjør at mange av dem som er utenfor arbeidslivet – enten fordi de har blitt gamle, har blitt pensjonister, har jobbet hardt og slitt ut kroppen, er uføre eller går på AAP – og mange på de laveste ytelsene reelt sett har blitt mye fattigere i løpet av de siste årene, for de varene de bruker pengene sine på, har økt mye i pris. Derfor mener Rødt at det haster med et slags lavtrygdstillegg i det norske trygdesystemet. Det foreslår vi som vår største prioritering i vårt forslag til revidert budsjett, at man i forbindelse med dette trygdeoppgjøret skulle økt minsteytelsene for de uføre, for dem som går på arbeidsavklaringspenger, og for minstepensjonistene. Vi har foreslått en sum som utgjør 15 000 kr på årsbasis. Det er i prinsippet å begynne å skjønne at den priskrisen vi har vært gjennom de siste årene, er det store grupper i samfunnet som fortsatt har tapt veldig mye på, og de trenger et løft hvis de skal komme seg à jour.

En annen gruppe er de som mottar sosialstønad. Den forrige regjeringen – altså regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet – ba SIFO om å gå gjennom satsene for sosialstønad. Det ble lagt fram et veldig godt og grundig arbeid i fjor, og konklusjonen fra SIFO var veldig tydelig: På grunn av økte priser er de ytelsene nå for lave til at det er mulig med forsvarlig livsopphold. Det er ikke snakk om å gå rundt på byen og spandere øl på venner og bekjente. Det er snakk om å ha et sunt og variert kosthold, kunne spise varm mat, holde boligen sin varm og kjøpe inn nødvendige ting til personlig hygiene og til barna sine. Det at man ikke har gjort noe med tanke på SIFO-rapporten som kom for et år siden, mener jeg er helt utrolig og kritikkverdig. Det er også en av Rødts viktigste satsinger i revidert umiddelbart å øke til det nivået SIFO mener trengs til det de kaller «å opprettholde et forsvarlig livsopphold».

Rødt har også foreslått å kutte i strømregningen til vanlige folk. Vi var både tidlig og tydelig ute med å si at selv om vi ønsket oss en makspris på strøm, støttet vi selvsagt alle forbedringer i strømstøtteordningene, inkludert norgesprisen. Det vi også har foreslått i vårt budsjett, er å utvide norgesprisen til kommunesektoren, men også å kutte momsen fra 25 pst. til 15 pst., som var noe regjeringen hadde tenkt å gjøre, og som Rødt fortsatt synes er en veldig god idé. Det bidrar nok en gang til å kutte i strømregningene til folk.

Vi går inn i en sommer der det også denne gangen er mange barn og familier som kommer til å sitte igjen etter en sommerferie som kanskje ikke ble så hyggelig som den burde ha vært. I alle fall melder Blå Kors at det er mange som ber om hjelp fra dem, og at de bare kan hjelpe én av fire av dem som ber om hjelp. Dette er altså foreldre som går til det skrittet å kontakte Blå Kors om hjelp til en aktivitet til ungene sine om sommeren. Derfor er en av Rødts viktigste prioriteringer å øke den potten.

Så vil jeg ta opp et løst forslag vi har stilt, som ikke ligger på nettet ennå, men som handler om å gi regjeringen muligheten til å trekke oljefondet ut av Israel hvis regjeringen finner det nødvendig før Stortinget møtes neste gang. Jeg mener at med utviklingen både i Gaza og på Vestbredden er det dessverre forventet at ting kan skje i den perioden Stortinget ikke møtes – fram til oktober. Vi har fremmet et forslag som vil gi regjeringen den ryggdekningen og de fullmaktene den trenger for å ta slike grep hvis man finner det nødvendig. Jeg tar opp alle forslagene til Rødt.

Sveinung Rotevatn (V) [10:41:18]: Statsbudsjettet for 2025 var ekspansivt då det vart lagt fram. Det vart meir ekspansivt gjennom hausten, før det til slutt enda i eit budsjettforlik med ein svært høg pengebruk. Det er den same pengebruken, og det er like ekspansivt når vi no skal vedta revidert nasjonalbudsjett. I tillegg har regjeringa, eller Stortinget, pådrege seg ein del forpliktingar som kjem til å verte atskilleg større neste år, på godt over 20 mrd. kr. Det vil måtte dekkjast inn. Det er ingen marsipangris i gåve til den som gjettar at det kjem til å skje med oljepengar. Det er i grunnen slik budsjettrytmen har vore for dette stortinget denne perioden, og det er difor pengebruken aukar kvar einaste haust. Så kan ein spørje seg om det er eit problem. Ja, det er jo det all den tid ein er oppteken av å få ned prisveksten og inflasjonen, og der offentlege kjøp av varer og tenester er med og gjer det vanskelegare. Det er i og for seg også ei utfordring når det gjeld den langsiktige berekrafta i statsfinansane, for dei som er opptekne av det.

Eg skal gå over til å seie litt om dei forslaga Venstre fremjar i dag, og som eg med dette tek opp. Det er eit alternativt forslag til revidert nasjonalbudsjett som i sum legg seg på ein pengebruk som er om lag 7 mrd. kr lågare enn det fleirtalspartia no skal stemme gjennom.

Når det er sagt: Sjølv om vi gjennomfører ein del utgiftsreduksjonar og har eit strammare opplegg, er det i alternativet vårt likevel funne plass til ein god del satsingar fordi vi prioriterer annleis enn regjeringa. Eg vil seie det særleg handlar om det som går på klima og miljø og grøn transport. Til dømes legg vi inn over 1,4 mrd. kr meir til jernbanesatsing og ikkje minst kollektivsatsing ute i fylkeskommunane. Det er ei kollektivkrise under oppsegling. Med forslaga på bordet om betydelege kutt i tilbodet er det vanskelegare å velje grønt i kvardagen. Det vil auke utsleppa og gjere det vanskelegare å drive fornuftig byutvikling, så det er ein stor del av satsinga vår.

I tillegg gjer vi nokre justeringar i avgiftsregelverket: momsreduksjonar på reparasjon, på brukthandel, på frukt og grønt og på solceller, noko som vil gjere at det vert meir attraktivt for forbrukarar, og er ein del av det grøne skatteskiftet Venstre jobbar for i alle budsjett, også dette.

Litt meir overordna vil eg seie at denne perioden starta med ei regjeringserklæring, Hurdalserklæringa, der det vart sagt at klima og natur skulle vere ramma rundt all politikk. Det har vist seg at klima og natur i staden for har vorte ramma av all mogleg annan politikk. Det ser vi veldig tydeleg i dette reviderte nasjonalbudsjettet, som er fritt for grøne satsingar, også etter forliket i Stortinget. Det synest eg er urovekkjande med tanke på både at utsleppa ikkje går raskt nok ned, og at naturnedbygginga i Noreg går altfor raskt.

Av andre satsingar i budsjettet vil eg framheve kunnskap og utdanning. Det er mange gode føremål som har fått mykje pengar i denne stortingsperioden, men i forskings- og høgare utdanningssektoren har det vore reelle nedtrekk. Skulesatsinga er heller ikkje i nærleiken av god nok, så i alternativet vårt legg vi inn meir pengar både til forsking, til fleire studieplassar, til å auke timetalet for kontaktlærarar m.m.

Litt meir overordna til slutt: Det er mykje som går bra i Noreg, heldigvis, og så er det ein del utfordringar som er betydelege, og som i minimal grad vert tekne opp. Den eine er utanforskapet i arbeidslivet, der no om lag 20 pst. av dei som er i arbeidsfør alder, står utanfor jobb. Det kjem av den skarpe auken i helserelaterte trygdeytingar gjennom heile perioden. Det er ingen grunn til at dette skal skje i eit land der vi får anta at folk eigentleg vert friskare og friskare, der dei lever lenger og lenger, og der helsevesenet vert betre og betre. Så kvifor har utgiftene til sjukepengar, arbeidsavklaringspengar og uføretrygd samla auka med 42 mrd. kr i løpet av perioden, justert for løns- og prisvekst? Det set ein del andre utgiftsdebattar i perspektiv. Jo, det kjem av måten ein har innretta ordningane på. Det har ikkje vore nokon teikn til at regjeringa ønskjer å tenkje nytt rundt desse spørsmåla, verken før eller etter at Senterpartiet gjekk ut av regjeringa.

Klimautfordringa er overordna. Vi har sett eit klimamål som er mogleg å styre etter, og som kan gje utsleppskutt i Noreg – dersom ein forsterkar dei nasjonale klimatiltaka. Det er ein også nøydd til å gjere, i tillegg til å få på plass ein ny avtale med EU om omfattande klimasamarbeid. Eg håpar sterkt at det vil skje framover. Det er lite teikn til noka endring i RNB, men det kjem nye moglegheiter.

Til sist: Kunnskaps- og innovasjonspolitikken går for lut og kaldt vatn. Det er ingen satsingar, og i den grad det finst kutt i norske budsjett, er det her ein finn dei.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:56:56]: Når ein køyrer rett mot ein fjellvegg, er det ikkje tryggleik å velja stø kurs – tvert om. Når FN-sjefen har trygla statane i verda og sagt at me treng ei avkøyringsrampe frå klimahelvetet, er det ein grunn til det. Når FN, forskarar og verdas fattigaste land tryglar oss om å slutta å leita etter meir fossil energi og fasa ut olje og gass, er det ein grunn til det.

Me står midt i ei tid der naturkrisa og klimaendringane krev at me raskt endrar alle sektorar og alle system. Me må slutta å øydeleggja natur, me må kutta utslepp, og me må tilpassa oss dei klimaendringane som allereie er her, og som vil verta meir og meir katastrofale i åra framover. Tida me lever i, krev at me endrar oss – ikkje har stø kurs med gamaldagse løysingar.

Likevel viser regjeringa sitt reviderte nasjonalbudsjett at dei framleis styrer etter idear frå 1950-talet, om evig økonomisk og materiell vekst, trass i at me alle i denne salen eigentleg veit at det ikkje er mogleg. Regjeringa vel å prioritera kortsiktig populisme og privat profitt framfor dei langsiktige sikkerheitsbehova til befolkninga og berekrafta til planeten.

Heile 80 pst. av norske sjøfuglar er borte frå fuglefjella våre – 80 pst! Heile 90 pst. av torsken i Oslofjorden og Skagerak er borte. Villrein og villaks står på raudlista, og det vert bygd i norsk fjellheim som aldri før. Norske fjordar vert forgifta. Med dette tempoet vil insekta våre forsvinna før Donald Trump forsvinn.

Dette er alvoret me står i. Behovet for å sikra omstilling av oljelandet Noreg, redda norsk natur og byggja trygge arbeidsplassar og lokalsamfunn for framtida kunne ikkje vore meir presserande. Regjeringa sviktar fullstendig.

Me i Miljøpartiet Dei Grøne føreslår ei grøn omprioritering av budsjettet og å stoppa den enorme sløsinga med natur og energi. Me vil skrota dyre motorvegar som vil rasera natur og skapa meir trafikk. Me vil bruka 10 mrd. kr meir enn regjeringa på å redda øydelagd natur og skapa grøne arbeidsplassar. Me føreslår ein krisetiltakspakke på over 600 mill. kr for å reinsa opp i Oslofjorden, som treng det akutt.

Miljøpartiet Dei Grøne føreslår eit meir robust og framtidsretta energisystem, utan sløsing med energien, inkludert ei grøn og sosialt rettferdig straumstøtte som faktisk både bidreg til sosial utjamning og stimulerer til straumsparing. Noregsprisen regjeringa har innført, har allereie ført til enorm skade i form av at enkeltpersonar, bedrifter og sameige som hadde insentiv til å investera i varmepumpe, solceller og enøk, no har droppa sånne prosjekt. Samtidig vert det no brukt milliardar av kroner frå midlane til fellesskapet på å betala for luksusforbruket til overklassen.

Norske millionærar og milliardærar treng ikkje meir av alt. Miljøpartiet Dei Grøne jobbar ikkje for at alle skal få betre råd, men for at alle skal ha nok. Miljøpartiet Dei Grøne vil gjera livet betre for dei som har minst, samtidig som me faktisk får Noreg inn på eit grønt spor.

Det betyr bl.a. ein skikkeleg redningspakke for kollektivtransporten i heile landet, på 2,7 mrd. kr – i motsetnad til det vesle plasteret på eit blødande sår som regjeringa, SV og Senterpartiet tilbyr. Det betyr skikkeleg grøne skattegrep, omstillingsavgift for petroleumsnæringa, momsfritak på reparasjonar, brukthandel og fornybar energi. Det betyr sikring av rettferdig skatt for alle og solide velferdstenester.

I ei verd prega av konflikt og økologisk kollaps må Noreg ta ansvar. Det betyr å prioritera solidaritet og fredsarbeid både heime og ute. Me føreslår difor konkrete tiltak for å ta vare på havområde, matjord, naturskogar og artsmangfald, og for å redusera det økologiske fotavtrykket vårt, som i dag tilsvarar tre og ein halv jordklode.

Miljøpartiet Dei Grøne meiner regjeringa misbrukar handlingsregelen når ein brukar han som hindring for å finansiera klima- og naturtiltak i andre land. Ved å bruka dei ekstraordinære inntektene våre til fredsbevaring og konfliktdemping vil me kunne få mindre krig og naturkollaps utanfor våre grenser. Det vil òg gje oss nettopp lågare importert prisvekst.

Det er ei skam av historiske dimensjonar at regjeringa denne våren ikkje har valt å trekkja norske investeringar ut av Israel og det grufulle folkemordet som går føre seg i Palestina. I staden sit me att med at SV har forhandla inn nokre vage formuleringar ingen heilt veit kva betyr. Me er mange som aldri vil gløyma dette sviket frå Stoltenberg, Støre og det norske Stortinget. Dette reviderte budsjettet var ei moglegheit til å visa leiarskap i møte med vår tids største utfordringar. Regjeringa feila igjen.

Miljøpartiet Dei Grøne seier tydeleg at me treng eit budsjett for framtida, ikkje fortida. Me treng klimarettferd, ikkje meir asfalt, olje og profitt til dei aller rikaste. Med det tek eg opp forslaga til Miljøpartiet Dei Grøne.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:07:44]: Kristelig Folkeparti baserer politikken vår på de kristne verdiene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar, som har lagt grunnlaget for menneskerettighetene og de vestlige landene. Norge er et av verdens beste land å bo i. Jeg må si at det er mye positivt i dette budsjettforslaget. Mange prioriteringer er det tverrpolitisk enighet om.

Samtidig øker ulikhetene, og mange barnefamilier og eldre opplever trange økonomiske tider på grunn av prisvekst og høy rente. Jeg mener at de rød-grønne partiene prioriterer pengene feil på flere viktige områder.

I stedet for å styrke familienes valgfrihet til å bestemme når de skal få barn og når barnet skal i barnehage, svekker de realverdien av foreldrepengene for unge med liten arbeidstilknytning, og de kutter i kontantstøttens varighet. I stedet for å styrke kvaliteten i skolen gjør de SFO billigere, også for familier med god råd. I stedet for å styrke rusbehandlingen når flere unge bruker narkotika, legger de ned rusbehandlingsplasser og myker opp straffen for å bruke narkotika. I stedet for å styrke eldreomsorgen har de lagt ned Eldreombudet og gitt svært tøffe år for kommunepolitikere gjennom dårlig kommuneøkonomi. I stedet for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og satse på trygg, stabil og klima- og naturvennlig kjernekraft, stanses effektiviseringsarbeidet i staten, og skattene har blitt hevet brått, noen ganger med tilbakevirkende kraft.

Kristelig Folkeparti foreslår i denne revideringen av budsjettet en kraftig økning i barnetrygden, til 2 250 kr per måned per barn. Økt barnetrygd gir familiene mer valgfrihet og trygghet når prisene på nødvendighetsgoder, som mat og strøm, øker. Økt inntekt for familiene kan gi fattige barn en bedre utvikling, særlig hvis inntektsøkningen kommer i ungenes første leveår.

Vi foreslår å erstatte engangsstønaden for unge og andre uten opptjent rett på foreldrepenger med en minsteytelse på foreldrepenger på 3 G. Dessuten foreslår vi å gjeninnføre fritidskortet, sånn at alle barn mellom 6 år og 18 år som en start får 2 000 kr til å bruke på en fritidsaktivitet. Vi foreslår en økning i bevilgningen til ferietilbud i regi av frivillige organisasjoner for barn og unge fra familier med svak økonomi.

Enslige minstepensjonister er den gruppen eldre med klart dårligst økonomi. Derfor vil vi øke pensjonene for dem med 12 000 kr. Utslagene høye strømpriser har gitt for denne gruppen, er også en særlig grunn til å øke både strømstøtten og pensjonen. Dessuten foreslår vi å gjeninnføre Eldreombudet og 1 000 flere sykehjemsplasser.

Vi går imot regjeringas forslag om norgespris. Vi gjentar i stedet vårt forslag om 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kWh. Det gir forbrukerne en lavere strømregning, og dessuten sikrer denne løsningen at prisene kan variere under taket på 50 øre, sånn at husholdningene fortsatt vil ha insentiv til f.eks. å lade bilen om natten, når prisene er lavest.

Kristelig Folkeparti foreslår å innføre momsfritak for frukt og grønnsaker, sånn at sunne og nødvendige matvarer blir rimeligere. Dette er ikke minst viktig i dagens situasjon, med kraftige prisøkninger på nettopp de matvarene barnefamilier og andre heller bør stimuleres til å kjøpe mer av.

Når stortingsflertallet har liberalisert bruken av narkotika, når problemet med organisert kriminalitet over landegrensene bare øker, og når sikkerhetstrusselen fra Russland er større enn på lenge, mener Kristelig Folkeparti at det er nødvendig med en sterk satsing på politi og grensekontroll. Vi foreslår 313 flere politifolk – alle de departementet mener det er mulig å ansette raskt – flere grensejurister og 75 mill. kr til innkjøp av flere politibåter og hemmelige rom.

Kristelig Folkeparti vil ha en skolereform med 50 000 kr mer i lærerlønn og to klokketimer mindre undervisningstid for kontaktlærerne per uke. Dette vil vi finansiere ved å korte ned skoledagen til nivået i Finland, som har Nordens beste skoleresultater. På den måten blir læreryrket mer attraktivt, og lærerne får mer tid til å forberede undervisningen og følge opp den enkelte elev. Som en del av dette kvalitetsløftet i skolen foreslår vi 500 mill. kr til en stor satsing på flere trykte lærebøker for å styrke lesingen og redusere digitale forstyrrelser. Til sammen blir det 1,5 mrd. kr over tre år.

Samlet innebærer Kristelig Folkepartis forslag om lag 1 mrd. kr mindre i oljepengebruk fordi vi bl.a. gjeninnfører effektiviseringskutt i staten og øker miljø- og folkehelserelaterte avgifter.

Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag.

Statsråd Jens Stoltenberg [11:21:10]: Det er en urolig tid. En ny og mer alvorlig sikkerhetspolitisk virkelighet rundt oss og handelskonflikter skaper stor usikkerhet. Da er det enda viktigere enn noen gang å holde orden i norsk økonomi.

Til tross for det alvorlige bakteppet internasjonalt må vi ikke glemme lyspunktene her hjemme. Norsk økonomi går bra. Etter to år med lav vekst i fastlandsøkonomien er det utsikter til sterkere vekst i 2025. Arbeidsledigheten holder seg fortsatt lav, prisveksten er på vei ned. Både i fjor og i år stiger lønningene vesentlig mer enn prisene. Det betyr at folk får økt kjøpekraft. På toppen av det kunngjorde Norges Bank i går at den setter ned renten med 0,25 prosentpoeng. Det er en god nyhet for alle som har lån. Norge og norsk økonomi har med andre ord et godt utgangspunkt for å tåle usikkerheten og uroen vi ser rundt oss.

Regjeringens viktigste oppgave er å trygge landet, velferden og folks økonomi. Forslaget til revidert nasjonalbudsjett og budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser dette i praksis.

Dette er et revidert budsjett, og vår fremste prioritering er å videreføre en ansvarlig styring i den økonomiske politikken. Vi følger kursen fra budsjettet som ble vedtatt av de samme partiene i fjor høst. Det er imidlertid én stor endring, og det er Stortingets enstemmige vedtak fra tidligere i år om å tredoble den militære støtten til Ukraina, totalt med 50 mrd. kr. Det betyr at den samlede støtten til Ukraina nå utgjør 85 mrd. kr – som uten sammenligning er den største økningen i revidert budsjett.

Revidert nasjonalbudsjett inneholder også en rekke oppdaterte anslag og nødvendige utgiftsendringer. Dette omfatter bl.a. nye anslag for folketrygden og økte overføringer til kommunesektoren for å dekke økte pensjonsutgifter som følge av ny avtalefestet pensjonsordning.

Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fått til gode løsninger i forhandlingene i Stortinget:

• Barnehageprisen reduseres med 800 kr per måned fra 1. august.

• Kommunesektoren får 1,1 mrd. kr ekstra. I tillegg får fylkeskommunene penger til samferdsel.

• Norgespris gir folk forutsigbarhet for strømutgiftene.

• Elavgiften reduseres med 4,4 øre per kWt fra 1. oktober. Redusert elavgift betyr reduserte kostnader for både husholdningene og bedriftene.

• Bruken av oljepenger øker ikke sammenlignet med regjeringens forslag. Med et fondsuttak på 2,7 pst. er vi godt innenfor handlingsregelens langsiktige rettesnor på 3 pst.

Med dette reviderte budsjettet trygger vi landet, velferden og folks økonomi.

Tellef Inge Mørland (A) [11:43:03]: Vi vedtar i dag et revidert nasjonalbudsjett som holder seg innenfor ansvarlige økonomiske rammer, men som samtidig setter solidaritet og fellesskapsløsningene først. Femti ekstra milliarder til Ukraina er et betydelig beløp. At det er et samlet storting som står bak ønsket om å styrke bevilgningen, er etter mitt syn en styrke for det norske demokratiet, i en tid da splittelse og mistro ellers preger verden. Det er solidaritet med et land som urettmessig er blitt dratt inn i en meningsløs krig, men det er samtidig også en investering i vår egen trygghet, når vi står sammen med et land som har blitt angrepet på et slikt vis av en aggressor som ikke respekterer enkeltlands suverenitet.

Som representant fra Agder, en region som har hatt overskudd på kraft, men likevel de aller høyeste strømprisene i landet, er jeg særlig glad for at vi i dette reviderte budsjettet får på plass norgespris på strøm. Muligheten for husholdningene til å velge en fastpris på 40 øre pluss moms gir folk sør i landet større trygghet og forutsigbarhet når strømregningen kommer i e-postkassen. Samtidig kuttes det også i elavgiften, noe mange av våre bedrifter får glede av.

Det undrer meg imidlertid at Høyre og Fremskrittspartiet stemmer mot norgespris. Særlig Fremskrittspartiet har på Agder vært svært engasjert i strømprisdebattene vi har hatt i landsdelen det siste året. Jeg skjønner at de har en annen modell de aller helst ønsker seg, men at de ikke subsidiært støtter norgespris, er for meg ganske uforståelig, og det gjør kritikken deres på dette feltet hul. Folk fortjener et klart svar før valget: Kommer Høyre og Fremskrittspartiet til å avvikle norgespris om de får regjeringsmakt?

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV leverer et revidert nasjonalbudsjett der vi ikke øker oljepengebruken. På tross av dette klarte Høyres Tina Bru med bakgrunn i budsjettenigheten å si at «[d]ette har vært en mastercard-regjering». Det var ikke måte på hvor vondt og vanskelig alt var da vi hørte hennes innlegg i denne debatten før i dag.

Vel, i går satte Norges Bank ned renten, etter at RNB var levert. Samtidig som regjeringen leverer en ansvarlig pengebruk, svarer sentralbanksjefen med at «vi mener tiden nå er kommet for å lette litt på bremsen». For å bruke et dieselbiluttrykk: Det er med andre ord en kritikk som nå går på tomgang, vi hører fra opposisjonen. Eller kanskje passer Høyres Peter Frølichs egne ord bedre: «Vi har gått sure.»

Mens høyresiden ønsker å bruke et trettitalls milliarder på skattekutt til dem som har aller mest fra før, har vi heller valgt å bruke pengene i budsjettforliket på å styrke kommunenes økonomi og kutte i regningene til barnefamiliene. Når vi i utrygge tider styrker Forsvaret, er jeg som Agder-representant glad for at vi da samtidig har funnet penger til å forsere gjenoppbyggingen av HV-07 på Agder, som det har vært et sterkt ønske om fra landsdelen.

Politikk er å velge. Jeg er glad for å tilhøre et parti som har valgt fellesskapsløsninger og trygghet for folk først.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:46:18]: Det er mye som har forandret seg både i samfunnet og på Stortinget siden jeg holdt mitt første innlegg her i salen høsten 2013. Noe er også heldigvis likt. Stortingets talerstol er fortsatt landets viktigste, og i likhet med i 2013 diskuteres ofte store milliardsummer fra denne talerstolen – så også i dag.

For tolv år siden debatterte vi et statsbudsjett med en utgiftsside på like over 1 000 mrd. kr. I dag behandler vi et budsjett på nær 2 000 mrd. kr. Korrigerer man for inflasjonen som har vært i perioden, har realøkningen vært om lag 50 pst. Oljepenger er blitt sluset inn i økonomien. Langt fra alt har gått til det det var tiltenkt da handlingsregelen ble vedtatt.

Det er sikkert mye som er bedre i dag enn for ti–tolv år siden, men at vi har det 50 pst. bedre eller har fått 50 pst. mer velferd i dag enn da, er jeg veldig tvilende til. Jeg tror dessverre det heller er et symptom på norskesyken. Hver gang vi ser en utfordring, et problem, en mangel eller noe som må rettes opp i, er den eneste gangbare medisinen å bruke enda mer penger. Hvordan vi kan få mer ut av hver brukte krone, tilhører en sjeldenhet i disse debattene.

Det er verdens enkleste oppgave for en politiker å bruke andre folks penger. Det er mye vanskeligere å la være å bruke dem, selv om det ofte kan være vel så virkningsfullt. Respekten for at det ikke er politikernes penger, men befolkningens, også når vi snakker om oljepengebruk, må gjenopprettes. Det må koste noe å bruke penger, selv om det ofte kan være fornuftig. Alternativkostnaden er at folk kan beholde noe mer selv. Det har også en stor verdi.

Når man låner et folkevalgt verv for en stund – og uten å bli helt Habermas nå – har man et ansvar for å bidra til en opplyst offentlig debatt, med ekte argumenter. Det gjelder ikke bare i finansdebattene, men også i andre debatter. Da må man tørre å si fra, også når det er mest opportunt å holde kjeft. Også vi som er på oppløpssiden, må bidra til det – både nå og etter 1. oktober.

For å nevne noe er det ikke sånn at metanhemmeren Bovaer gjør folk sterile. Det er heller ikke sånn at Høyre og Arbeiderpartiet ønsker å gi bort eller selge landet til Brussel. Barnevernet gjør en svært viktig jobb, vaksinering er lurt, og det kommer til å gå helt fint med en statsminister fra Fremskrittspartiet. (Munterhet i salen.)

Takk for laget.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:49:28]: Det har blitt brukt mykje pengar i denne stortingsperioden, og i revidert nasjonalbudsjett 2025 meir enn nokosinne. Det som likevel blir meir og meir openbert for meg og Venstre, er at dagens regjering og deira støtteparti manglar eit vegkart for framtidas Noreg. Budsjettet er fullt av plaster, ja til og med noregshistorias dyraste gaffateip, nemleg noregsprisen på straum, men det manglar ein visjon for framtida. Det manglar ein visjon om korleis vi kan fornye offentleg sektor med storstilt digitalisering og forenkling, for å unngå at vi går tom for folk før vi går tom for pengar. Det manglar ein visjon om å byggje det nye næringslivet vi skal leve av etter oljen – i ei tid då gründerar og investorar forsvinn ut av landet i stadig større tempo. Det manglar ein visjon om å gå frå silotenking til heilskapleg tenking for å få fart på grøn omstilling, klimakutt og sirkulærøkonomi.

Det vi burde behandla her i dag, er strengt teke ikkje eit revidert nasjonalbudsjett, men eit reformert nasjonalbudsjett – eit reformert nasjonalbudsjett som heng med i omstillingstempoet i resten av Norden og Europa; eit reformert nasjonalbudsjett som sluttar å bruke eingongsinntekter til å betale for varig auka utgifter; eit reformert nasjonalbudsjett som gjer oss til verdas mest attraktive land å byggje framtidas bedrifter i, og som er best på å kutte klimautslepp; eit reformert nasjonalbudsjett som er meir innretta på å løfte barn ut av fattigdom og få fleire inn i arbeidslivet, enn på å smørje endå meir pengar tynt utover på alle.

Vi har gjort felles løft vi skal vere stolte av i denne stortingsperioden, ikkje minst for å stille opp for Ukraina i deira forsvarskrig på vegner av oss alle, og for å ruste opp det militære forsvaret av vårt eige land, men vi kan ikkje berre forsvare det som er, vi må òg angripe framtida. Det må vi gjere med forskingsløft, ikkje med forskingskutt. Vi må gjere det med å reformere offentleg sektor, ikkje å konservere han. Vi må gjere det med å løfte nyskaparane i by og bygd, dei som jobbar døgnet rundt for å skape framtida, med høg risiko og mildt sagt liten takk frå dagens styringsparti. Vi må bruke meir tid og pengar på det grøne og mindre tid og pengar på det grå. Vi må bruke meir tid på å kople oss på Europa og mindre tid og energi på å kople oss av, slik dessverre enkelte parti i denne salen framleis vil.

Eg har vore med i politikken i ulike roller i snart 40 år, men eg har aldri vore meir utolmodig enn no og aldri meir trygg på at Venstre trengst i norsk politikk, for å stå opp for liberale verdiar, fellesskap over landegrensene, nyskaping, tempo og endringsvilje. No hastar det med å tenkje nytt for Noreg. Eg og Venstre er klare. Tida er inne for reform, ikkje berre revisjon, som vi gjer her i dag.

Ingjerd Schie Schou (H) [11:52:42]: Jeg lærte en gang at det å revidere et budsjett er å påplusse eller endre der det er uforutsette eller påkommende utgifter man ikke egentlig hadde oversikt over. Det reviderte budsjettet nå minner meg mer om et nytt statsbudsjett hvor man får gjennomslag for noen av sine hjertesaker.

Jeg startet her i 2001 med å snakke om Østfold, og det har jeg også tenkt å avslutte med. Regjeringen har valgt Bodø som lokalisering av NATOs nye luftoperasjonssenter, CAOC, og det er stor oppmerksomhet om nordområdene. Det er bra at det satses mer på forsvar i revidert nasjonalbudsjett. Høyre gjør også det – ytterligere. Samtidig er det maktpåliggende for meg å understreke at det også er et sterkt behov for oppmerksomhet om forsvar i hovedstadsområdet. Det er helt nødvendig at man har mer oppmerksomhet om Norges forsvar og sikkerhetspolitikk i årene framover også på dette området. Rygge flystasjon har en viktig strategisk plassering med tanke på forsvar i det området vi er nå, når det gjelder både geografisk nærhet samt NATOs nye grense i Norden. Vi må ha forventninger til at regjeringen og kommende regjeringer fortsetter å styrke Forsvaret i Sør-Norge.

Det har vært en ære å være på landets viktigste talerstol. I en 25-årsperiode har jeg sett og erfart at det har vært store endringer i oppgavene vi har tatt del i, men også i situasjonen rundt oss. Det er i møte med den enkelte at politikken er oppe til eksamen. Det valget vil vi igjen få i september. Jeg deltar ikke der. Jeg har lyst til å takke kollegaer i posisjon og opposisjon gjennom fem perioder. Jeg vil takke ansatte på Stortinget som har gjort det mulig for oss å gjøre det arbeidet vi skal gjøre. Med erfaring fra kommune, fylkeskommune, storting og regjering har jeg lyst til å takke politiske rådgivere, både i de ulike apparatene og i de ulike komiteene. Velgerne bryr seg ingen ting om hvilke komiteer vi er i. De er opptatt av seg og sine saker, og slik skal det være. Jeg har erfaring fra både justiskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen. Etter to perioder i utenriks- og forsvarskomiteen er det klart at dypdykket der gjør at jeg nå har lyst til å takke spesielt dem som har vært tett på det komitéarbeidet. Etter 16 år i europarådsdelegasjonen og mange perioder som leder har jeg også lyst til særlig å takke ansatte i internasjonal avdeling som har bistått i det arbeidet.

Et slagord er at vi bryr oss om deg, ikke med deg. Jeg ønsker medrepresentanter at vi fortsetter med det.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:55:56]: Alle partiene på Stortinget snakker varmt om hvor viktig det er å sikre bosetting og befolkning i nord av sikkerhets- og beredskapshensyn, men når det gjelder å få på plass konkrete tiltak for å bidra til å snu den negative demografiutviklingen i nord, er det ikke helt det samme engasjementet.

Etter krigen, i 1945, kunne de fleste i landet fortsette livet sitt og gjenoppta næringsaktivitet og benytte seg av eksisterende infrastruktur. Det var det ikke mulig å gjøre i Finnmark. Alt av boliger, bygninger, infrastruktur og næringsaktivitet måtte bygges opp igjen fra grunnen, etter at opprydningen etter krigens herjinger var ferdig. Det har dessverre gjort at Nord-Troms og Finnmark i stor grad mistet flere tiår av den økonomiske utviklingen sammenlignet med resten av landet, og det har medført at risikokapital til næringsutvikling ikke har blitt bygd opp på samme måte som i resten av landet.

Jeg skal i dette innlegget ta for meg to konkrete forslag jeg håper flere partier kan se litt nærmere på og vurdere å støtte, fordi det er etterspurt av næringslivet i Finnmark, og spesielt i Kirkenes, som er sterkest berørt av sanksjonene mot Russland. For bedrifter i tiltakssonen må virkemiddelapparatet legges til rette slik at berørte bedrifter får mulighet til å legge om driften for å kunne utvikle ny produktportefølje, og ikke minst får en mulighet til aktiv opplæring og markedsføringstiltak. Her vil det også være behov for at kapital gjøres tilgjengelig for å realisere nye næringsprosjekter i tiltakssonen, som f.eks. redusert egenkapitalkrav, fordi de fleste av disse selskapene ikke kan møte de krav bl.a. Innovasjon Norge stiller. Det ville også være fordelaktig med en mer aktiv satsing gjennom virkemiddelapparatet på næringsprosjekter og tilhørende næringsbygg, gjennom Siva.

Vi har to konkrete forslag i sak nr. 10, forslagene nr. 3 og 4, som kunne ha bidratt positivt til å skape nye arbeidsplasser i Finnmark, som f.eks. redusert egenkapitalkrav og en mer aktiv satsing fra virkemiddelapparatet for å realisere nye næringsprosjekter og næringsbygg. Barents Skipsservice i Båtsfjord er en av bedriftene som mistet nær halve inntektsgrunnlaget da sanksjonene mot Russland ble innført. Båtsfjord er et lite industrisamfunn som yter mange småsamfunn viktige tjenester for kystfarts- og fiskerinæringen. Eieren av Barents Skipsservice drev lenge bedriften etter hjertet og forsøkte å holde alle ansatte i jobb. Det var jo tross alt naboene hans som jobbet der. Etter hvert måtte han si opp naboene sine. Han har brukt opp store deler av egenkapitalen for å holde dem i jobb, så han mangler den nødvendige egenkapitalen som trengs for å kunne omstille bedriften, for å kunne skape nye næringer og arbeidsplasser for sine ansatte, så et redusert egenkapitalkrav er absolutt å anbefale.

Roy Steffensen (FrP) [11:59:13]: Mine første ord på Stortinget i 2013 var at mitt mål med å være på Stortinget var at hvert enkelt menneske skulle få mer makt og bestemmelsesrett over eget liv, egen eiendom og egne penger, og at flere avgjørelser i folks liv skulle tas rundt kjøkkenbordet og ikke av politikere rundt Kongens bord. Det har vært mitt politiske kompass her på huset i tolv år. Det er fortsatt like gyldig i dag, på Stortingets siste møtedag i denne perioden.

Jeg er stolt over at jeg har fått lov til å være med og bidra til at Fremskrittspartiet kom i regjering, og at vi fikk gjennomslag i regjering for den typen verdier. Vi fjernet arveavgiften, vi sørget for at det ble lettere å velge private barnehager og friskoler, vi reduserte skatte- og avgiftsnivået, og vi bidro til at flere mennesker fikk bestemme mer selv.

Jeg er like stolt over at vi også etter regjeringsdeltakelsen, i opposisjon, har fortsatt å være en tydelig stemme for enkeltmenneskers frihet og ansvar. Også i dag fremmer Fremskrittspartiet forslag som bygger på det samme verdigrunnlaget, og det handler om lavere skatter og avgifter, trygghet i hverdagen og mer valgfrihet og respekt for folks eiendom og innsats.

I løpet av mine tolv år har jeg vært opptatt av å bygge broer – ikke bare fysisk, som da vi fikk kjempet inn Eigerøy bru i Nasjonal transportplan, men også broer mellom mennesker og partier, hvor målet mitt alltid har vært å søke gjennomslag og endre politikk. Derfor er det gledelig at et samlet storting i dag gir sin enstemmige tilslutning til det siste representantforslaget jeg er med på, som handler om å ha en full gjennomgang av firmabilbeskatningen, og som er et av tilleggsforslagene som behandles i dag.

Dette er en liten sak. I det store bildet mener jeg at partiene på den ikke-sosialistiske siden av norsk politikk i fellesskap klarer å få til bedre løsninger enn på den andre siden. Det handler om å forstå at verdier må skapes før de kan fordeles, og om å få mer næringsutvikling for å få flere i arbeid, slik at alle kan betale mindre i skatt. Respekt for folks tid, liv, eiendom, penger og behov for valgfrihet driver meg og plasserer meg på denne siden av streken i norsk politikk, og det at vi kommer lenger som samfunn når vi stoler litt mer på folk og litt mindre på systemet.

Det har vært et privilegium å få representere Rogaland og Fremskrittspartiet gjennom tre stortingsperioder. Jeg tar med meg både erfaringer, vennskap og ydmykhet over ansvaret det har vært å sitte her, men også vissheten om at jeg har stått fast på det jeg trodde på da jeg startet. Jeg gir meg med samme tro som i 2013: Folk er unike, ser ulike muligheter, tar forskjellige valg og har egne ønsker og behov, og det må politikken alltid legge til rette for. Vi blir født som individer. Vi må ikke dø som kopier.

Hårek Elvenes (H) [12:02:25]: Da Stortinget i fjor på denne tiden gjennom utenriks- og forsvarskomiteen behandlet den nye langtidsplanen for Forsvaret, brukte vi betydelig med tid på å forsøke å kvalitetssikre forutsetningene i planen, ikke minst kostnadsestimatene. Komiteen sendte om lag hundre spørsmål, og vi ble bl.a. forespeilet at aktiviteten i Forsvaret i år ville være høyere enn i fjor.

I februar kom forsvarsanalysen fra Forsvarets forskningsinstitutt, som hevdet at langtidsplanen er underfinansiert med 75 mrd. kr fram til 2036. I forrige uke kom regjeringens statusmelding for oppfølging av langtidsplanen. Den viser at kostnadsestimatene dessverre ikke holder mål, og vi ser allerede nå konsekvensene av det. Hæren må øve mindre og aktiviteten må trekkes ned for å kunne gjennomføre planlagte investeringer. Vi er allerede, etter et halvt år ut i planperioden, kommet inn i en ond sirkel.

Høyre vil øke øvingsaktiviteten i Forsvaret, særlig i Hæren, og avsette midler i revidert budsjett, slik at Hæren – eller Brig N, Brigaden i Nord-Norge – kan øve syv døgn i brigadeforband. Det er et dårlig signal når myndighetene, gjennom storting og regjering, kommuniserer en storstilt oppbygging av Forsvaret når soldaten på sin dagseddel leser «mer vedlikehold og mer indre tjeneste». Vi har topp motiverte soldater. Soldatene i Brig N er faktisk villige til å avstå fra én langpermisjon for å kunne øve mer. Det er jo et paradoks: Når det er krig i Europa, skal altså det norske forsvaret øve mindre. Når vi vet feltøvelsens betydning for kvaliteten i soldatutdannelsen, er ikke dette forsvarlig.

Jeg legger merke til at regjeringen i dette budsjettforliket med SV og Senterpartiet nå tilsynelatende forsøker å øke øvingsaktiviteten. Det gjør man gjennom et prokuratorknep: å redusere bevilgningen til såkalt personalrelatert EBA. Det er også alvorlig, fordi langtidsplanen og den statusmeldingen som kom fra regjeringen tidligere i uka, påpeker betydningen av en storstilt satsing knyttet til kaserner og boliger for befal for å kunne rekruttere og beholde offiserer bedre enn i dag. Det står sågar at det i dagens garnisoner er behov for en storstilt satsing på eiendom, bygg og anlegg, og da er det rett og slett uforståelig at man velger å saldere mot akkurat dette formålet.

Bård Hoksrud (FrP) [12:05:42]: De siste månedene har vi hørt flere historier om grov svikt i eldreomsorgen. Dyktige journalister, bl.a. i Aftenposten, Stavanger Aftenblad og flere andre, har gravd opp historier om eldre som ikke får en ordentlig dusj på over et år, som blir glemt på do og må slepe seg ut etter hjelp, og mennesker som dør alene hjemme i såkalte omsorgsboliger, som egentlig er omsorgsboliger bare i navnet.

Dette er historier som ryster meg langt inn i hjertet. Samtidig vet vi at det med Arbeiderpartiet i regjering er gitt tilskudd til å bygge ut langt færre nye sykehjems- og omsorgsplasser enn under den forrige regjeringen.

Nylig kom det fram en studie i TV 2 som peker på at antallet mennesker med demens øker med ikke bare 10 000 personer i året, men helt opp mot 29 000 personer og kanskje enda høyere. Vi ser at det er krise i deler av eldreomsorgen, og krisen forverres av den økonomiske krisen i Kommune-Norge. Vi hadde derfor forventet en håndsrekning til kommunenes eldreomsorg i revidert statsbudsjett, men det skjer ikke. Regjeringen setter riktignok av over 1 mrd. kr ekstra til kommunene, men ikke en eneste krone er øremerket for å sikre at pengene faktisk kommer til de eldre, eller kommer eldreomsorgen til gode.

Det er likevel ikke for sent å gjøre det rette. Vi i Fremskrittspartiet har fremmet forslag om at det gis 1 mrd. kr ekstra til eldreomsorgen i kommunene, og at denne øremerkes. Det betyr at den ikke kan brukes på noe annet. Vi foreslår også at det settes av over 200 mill. kr for å kunne bygge ytterligere 1 000 nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger med heldøgns pleie.

Det store spørsmålet blir: Vil Arbeiderpartiet endelig snu og vise at de bryr seg om de eldre i dette landet og stemme for våre forslag om øremerkede midler, eller vil de fortsette i samme sporet som de fire siste årene? Det er et spor hvor statsministeren ikke fant plass til eldre, verken i sin trontale eller i tipunktserklæringen over hva han og Arbeiderpartiet ønsker å prioritere i regjering. Eldreomsorg var ikke nevnt med ett eneste ord. Vil Arbeiderpartiet snart vise at de bryr seg om de eldre, eller er det kanskje bare akkurat i valgkampen, slik det har vært så langt?

Fremskrittspartiet har i hvert fall fremmet forslag som tar eldreomsorgen og situasjonen i mange kommuner om dagen på alvor, slik at muligheten er der for alle andre partiene her i denne salen. Det er bare å stemme for Fremskrittspartiets forslag for å styrke eldreomsorgen og sikre at eldre får den omsorgen og den tryggheten de fortjener. Vi har som sagt foreslått 1 mrd. kr, nettopp for å sikre en trygg, verdig og god eldreomsorg for alle dem som trenger pleie og omsorg, for det står veldig, veldig tøft til der ute i kommunene.

Grete Wold (SV) [12:08:44]: Det er én ting vi har felles i denne salen, og det er at mandatet vi har fått fra velgerne våre, er å gjøre hverdagen – livets gode og dårlige dager – litt bedre for folk. Vi har ulike tilnærminger til denne oppgaven, og det er ikke sikkert vi har helt samme målsettingen heller, men derfor har vi ulikt fokus i saker og i budsjettprioriteringene.

For SV er målet om et samfunn med små forskjeller og ivaretakelse av natur og miljø alltid styrende og ligger til grunn for alt vi gjør. I dette budsjettet viser vi at vi får det til.

Velferdsstaten er noe av det beste med Norge. Det er et sikkerhetsnett som gir barn og unge en trygg oppvekst og våre eldre en verdig alderdom. SV vil ikke være med på at dette skal bygges ned. Vi vil jobbe for ikke bare å sikre velferden – vi vil bygge den ut.

Barnehage er helt nødvendig for samfunnet vårt. Gode, trygge barnehager med nok fang og gode, kloke pedagoger må vi ha. SV har tatt bemanningskrisen på alvor. Vi har derfor fått gjennomslag for 200 mill. kr til økt bemanning, slik at barnehagene nå får en ekstra ressurs på toppen. Det kan være en barnehagelærer, en assistent, en merkantil eller en kjøkkenansvarlig – det må vurderes lokalt. Disse millionene er ikke nok, det vet vi smertelig godt, men det er øremerkede midler, og det er en fortsettelse av de 550 millionene SV fikk økt årets budsjett med.

Vi vet at én av fire familier må velge bort nødvendige ting til barna sine, fordi pengene ikke strekker til. Vi vet at én av fem ikke klarer en uforutsett regning. Alt har blitt dyrere – bleier, mat og transport – og på tross av en liten rentenedgang i går oppleves renten høy for mange i en etableringsfase. Derfor er en håndsrekning til barnefamilier det SV har prioritert – og fått til. Det vil merkes godt når barnehagen ikke lenger koster 2 000 kr, men 1 200 kr. I distriktene blir det kun 700 kr. Vi nærmer oss det som er målet, nemlig en makspris på null, og det skal den bli. Et utvalg som raskt skal avdekke eventuelle hindringer eller negative konsekvenser av gratis barnehage, skal i gang, og da blir også det en realitet.

I denne stortingsperioden har SV gjennom åtte budsjettforhandlinger sørget for bedre velferd – det være seg en historisk økning i barnetrygden, økt minstepensjon, billig tannlege for våre unge, økt studiestøtte, slik at alle har en reell mulighet for utdanning, brillestøtte, økt stønad til beboere i flyktningmottak eller gratis SFO. SV vil bygge ut velferden, og vi kjøper ikke premisset om at den må reduseres. Den er sikkerhetsnettet som gjør Norge til et av verdens beste land. Små forskjeller skaper tillit, tillit øker demokratiet, og demokratiet sikrer trygghet i en urolig verden.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:11:52]: I finansdebatten fredag 12. november 1993 hadde jeg det første innlegget fra Stortingets talerstol. For meg var arbeidet for full sysselsetting, ren jord, ren luft og rent vann helt sentralt. Dette er en politikk som tar økologiske hensyn på alvor. Jeg argumenterte for nye internasjonale handelsregler i GATT, med rettferdig handel istedenfor friest mulig handel. Innlegget var et varmt forsvar for nasjonalstaten, for folkestyret og en påpekning av at markedsliberalistiske dogmer har fått for stor makt. Derfor svikter nasjonalstatens muligheter for folkevalgt styring av kapitalkreftene. Høyres Petter Thomassen karakteriserte meg som en politisk villkatt i sin replikk. Han ble verken klubbet eller fikk påtale av stortingspresidenten. For meg er den karakteristikken et symbol på de hersketeknikker som ble brukt overfor oss i Senterpartiet, som arbeidet for annerledeslandet som ikke er seg sjøl nok. Denne parolen er like viktig i dag som i 1993.

Dagens verden preges av økende storpolitiske konflikter, umenneskelige lidelser i krig, og folkemord. Økende utrygghet sniker seg inn i alle norske hjem, og vi blir lett innadvendte og søker større trygghet i de nære ting. Som folkevalgte ledere må vi imidlertid nå vise større handlekraft, men den må være klok, ikke minst i utenrikspolitikken, og gjennomdrøftet med folk flest. I motsetning til stadig flere land i Den europeiske union, med Tyskland og Frankrike i spissen, har vi i Norge en helt annen situasjon. De har sosial og politisk uro. Vi har enda sterke fellesskap mellom folk, men utenforskap og to-tredjedels-samfunnet blir stadig mer betegnende, og omtalt i hverdagslivet overfor meg som ombudsmann. Tillit mellom folk og sterkere fellesskap må derfor fremmes.

Norsk beredskap må styrkes på alle samfunnsområder, ikke minst gjelder det et sterkere produksjonsliv. Det var presist spissformulert da utenriksminister Espen Barth Eide sa følgende i Europautvalgets møte nylig: Vi eksporterer det vi produserer, og vi importerer det vi forbruker. Slik kan vi ikke ha det. Senterpartiets folkevalgte må derfor kraftsamle på to hovedområder: styrke fellesskapet og styrke beredskap og produksjonsliv. Arbeidsfolk og penger må prioriteres sånn.

Helt til slutt vil jeg takke for den tilliten jeg har fått – og har hatt – fra tillitsvalgte og Senterparti-velgere i Buskerud. Takk til folk som har gitt meg det privilegium som ombudsmann å representere dem med innlegg fra Stortingets talerstol.

Hege Bae Nyholt (R) [12:14:57]: Det er siste dag i perioden, og det må være lov til å se både bakover og litt framover. Da jeg ble valgt inn som stortingsrepresentant for fire år siden, lovet jeg mine kollegaer i barnehagen å kjempe for bedre bemanning. Siden den gangen har Rødt stilt flere forslag for økt grunnbemanning og prioritert dette i våre alternative budsjetter. Jeg er glad for de pengene som kommer til bemanning nå, men som både FUB, altså Foreldreutvalget for barnehager, og foreldreopprøret sier, er det ikke nok.

Et annet løfte jeg har gitt, er å bruke denne talerstolen, den viktigste talerstolen, til å løfte stemmene til alle dem som ikke har tilgang til den. Derfor har jeg plukket ned foreldreopprørets krav, som har hengt over min pult siden jeg fikk det, og tatt det med hit. Jeg tenkte jeg skulle lese dem høyt. De krever altså dette:

1. Bemanningsnormen må gjelde per avdeling, og innfris hele barnehagens åpningstid.

2. Bemanningsnormen må fullfinansieres.

3. Det skal alltid være minst to ansatte til stede per avdeling.

4. Det må lovfestes at barnehagen/avdelingen skal stenge for dagen dersom bemanningen ikke er tilstrekkelig.

5. Grunnbemanningen må økes. Det må være minst to ansatte per fem barn under tre år, og minst én ansatt per fem barn over tre år.

6. Pedagognormen må økes.

7. Lokalt foreldreutvalg, FUB, må lovfestes, og leder i FUB lokalt skal være medlem i hovedutvalget for oppvekst i kommunen.

8. Alle foreldre må ha lovfestet rett til fri minst tre dager for barnehagetilvenning.

Jeg bare minner om at foreldre også er velgere. Jeg minner om at ansatte også er velgere. Jeg har lyst til å bruke min siste tur opp på talerstolen i denne perioden på å minne om at velferdsstaten er noe av det fineste, vakreste og viktigste vi har i landet vårt, og barnehagen utgjør en del av grunnmuren der.

Kampen for bedre bemanning skal fortsette også i neste periode. Mitt løfte til mine kollegaer, til foreldre – med og uten opprørstrang – er at vi vil være allierte. Jeg skal gå på jobb hver dag for å sikre bedre bemanning for de ansatte og for ungene våre, hvis folket ønsker det sånn. Takk for disse fire årene.

Morten Stordalen (FrP) [12:17:50]: I denne debatten og i revidert nasjonalbudsjett har også Forsvaret vært tema. Samferdsel er også forsvar. I det nye 5-prosentmålet til NATO sier man at 1,5 pst. også kan være infrastruktur. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet nettopp har foreslått det, i tråd med vår nasjonal transportplan. Vi sto dessverre i 2024 alene om å ville ha en egen beredskapsportefølje i Nasjonal transportplan. Nå sier NATO egentlig det samme, og Norge burde gjort det samme. Beklageligvis viser ikke regjeringen vilje – den har iallfall ikke gjort det til nå – til å se på infrastrukturen for å kunne frambringe forsvarsmateriell og personell.

Transportformer handler også om trygg hverdag, og det handler om framkommelighet og mobilitet. I denne regjeringsperioden har bilavgiftene økt betydelig, og det betyr også at man svekker beredskapsevnen og muligheten til faktisk å kunne rekvirere kjøretøy. Bilen står for over 80 pst. av hverdagsreisene. Fremskrittspartiet ønsker derfor å redusere avgiftene. For det kan da ikke være mulig at flertallet ønsket at det skulle bli så dyrt å kunne anskaffe seg en bil.

Det samme gjelder motorsykkel. Det er et effektivt transportmiddel, særlig i byområdene. Flertallet i denne salen snakker stadig om trengsel i byene og arealknapphet. Da er det underlig at man ikke legger til rette for det som faktisk er et godt transportalternativ for veldig mange, særlig i byområdene: å kunne kjøpe seg en trygg, sikker motorsykkel og ta mindre plass.

Jeg vil til slutt takke finanskomiteen for innstillingen til forslaget om en gjennomgang av firmabilbeskatningen, som har slått veldig urimelig ut. Jeg er faktisk nesten overrasket, men det skulle kanskje blott bare mangle at ikke flertallet så den urimeligheten dette har medført for veldig mange som sitter med firmabil. Det har nærmest blitt lotto hva man skal skatte av for å ha en firmabil. Jeg hilser det velkomment.

Jeg skulle ønske flere partier så på Fremskrittspartiets forslag og kunne være med og gjøre det litt enklere, litt tryggere og litt bedre på veiene. Når man snakker om trygg styring, handler det også om å unngå de alvorlige, fatale ulykkene. Regjeringen har sagt at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. Det jeg ser, er dessverre at å ta vare på det vi har, betyr økt vedlikeholdsetterslep, som øker utryggheten.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:20:55]: Store deler av den fireårsperioden vi nå er i ferd med å legge bak oss, har vært krevende for folk og land, og mange opplever fortsatt at det er krevende tider økonomisk. Likevel har vi vært heldige. Arbeidsledigheten har holdt seg på et lavt nivå, og næringslivet har overordnet sett kommet godt ut av det. Det har vært en av våre viktigste måleparametre da vi var i regjering. At renten nå er kuttet og varslet videre ned gjennom året, er et helt klart signal om at det er et lys i tunnelen, og om at folk og næringsliv går lysere tider i møte. Samtidig er situasjonen i verden rundt oss og mørk, med store uløste konflikter som drar seg til. Det vil også påvirke oss her i Norge, selv om vi lever i et fredelig hjørne av verden.

Selv om det skjer mye der ute, er det det lokale og det nasjonale som er nærmest folks liv. Skole, oppvekst, barnehage, eldreomsorg, integrering av flyktninger, veier, kollektivtransport, næringsutvikling, frivillighet og kultur – det er kjernen i folks liv. Det gir en trygghet når dette er på stell og hverdagslivet kan gå sin gang. Alt dette er kjerneoppgavene til kommunene, og det er i kommunene folk lever livet sitt. Kommunene har også merket de tøffe tidene de siste årene. Høy prisstigning og høy rente har gjort kommuneøkonomien trangere og skatteinngangen svakere enn de var i toppårene for noen år siden. Ukrainske flyktninger har søkt tilflukt hos oss, søkt trygghet ute i kommunene. Det er jeg glad for at norske kommuner har løst på en god måte, men det har også lagt et press på de kommunale tjenestene.

Kommunene som leverandører av lokal velferd er noe av det vi har prioritert høyest i regjering, og vi styrket kommuneøkonomien med over 17 mrd. kr da vi satt i regjering. Vårens tertialtall i kommunene har de siste ukene likevel vist at situasjonen er krevende. For Senterpartiet var det derfor viktig å ta dette på alvor i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Vi er glade for at vi i budsjettet har fått gjennomslag for å styrke kommunene med til sammen 1,6 mrd. kr, både på fylke og på kommune. Det betyr at kommunene kan opprettholde og styrke velferden, sånn at sengeplasser på helsehus består, sykehjem opprettholdes, forebyggende arbeid blant barnefamilier kan fortsette, grendeskoler kan leve, og kommunale veier kan få sårt nødvendig vedlikehold. Vi er også enige om at dette nye nivået skal ligge til grunn når man legger på det som er varslet i kommuneproposisjonen, i statsbudsjettet for 2026.

Til slutt vil jeg også si: Det er ikke så lenge siden flertallet i denne salen liberaliserte narkotikalovgivningen, og det bekymrer oss i Senterpartiet dypt. Derfor er vi glad for at vi har fått til en satsing og styrket kampen mot narkotika i revidert nasjonalbudsjett, gjennom tøffere innsats mot narkotikakriminelle og styrking av det forebyggende og av grensekontrollen.

Lars Haltbrekken (SV) [12:24:09]: De siste fire årene har vi kuttet mer i utslippene av klimagasser enn det de ulike Solberg-regjeringene gjorde på åtte år. De hadde også god hjelp av koronapandemien, da flytrafikken sto på bakken.

I det reviderte budsjettet det har blitt enighet om, bereder vi grunnen for et utslippskutt i industrien på nærmere en halv million tonn CO₂, eller det 220 000 privatbiler slipper ut i løpet av ett år. Jeg ser at noen sier at det var en nesten klimafri budsjettenighet. Vel, det å kutte utslipp tilsvarende de årlige utslippene fra 220 000 bensinbiler er ganske langt fra et klimafritt budsjett. Av og til virker det som at enkelte er mer opptatt av å kritisere på autopilot enn av å lese hva som faktisk er oppnådd.

SV har også, i tillegg til disse utslippskuttene, fått på plass krav om utnyttelse av overskuddsvarme fra kraftsløsende datasentre og fra industrien. Vi har fått en enighet om ny tiltaksplan for Oslofjorden og at regjeringen skal komme med forslag til finansiering. Vi har også fått på plass en enighet om at det skal kartlegges grå areal i Norge, hvor man kan bygge fornybar energi. Jeg er stolt over de budsjettgjennomslagene SV har fått nå – og tidligere. Vi har klart å endre norsk oljepolitikk. Vi har stoppet de nye konsesjonsrundene, der det var lagt opp til å åpne for oljeboring i nye havområder. Vi har fått på plass betydelig støtte til havvind, og vi har fått stoppet planene om gruvedrift på havbunnen i år.

Avslutningsvis vil jeg gjerne sende en hilsen til en av dem som nå går ut av Stortinget. I mitt aller første innlegg i Stortinget, høsten 2017, som var en replikk til representanten Marit Arnstad, siterte jeg Bob Dylan, en musiker vi begge to holder kjær. Derfor vil jeg sende en hilsen til representanten Arnstad gjennom igjen å sitere Bob Dylan. Det er to sitater, og det første handler om hvor viktig det er å fornye seg – og dette sies av en som har tenkt å prøve å bli igjen her og ikke satse på fornyelse:

«That he not busy being born is busy dying.»

Og så det neste:

«Strike another match, go start anew. And it’s all over now, Baby Blue.»

Lykke til!

Marit Arnstad (Sp) [12:27:32]: For Senterpartiet har det vært viktig å få et revidert budsjett der vi løfter økonomien til fylker og kommuner. Kommunene har vært gjennom en tøff tid med store utfordringer og også en stor rentebelastning. Det rammer ikke minst eldreomsorgen rundt omkring i kommunene, fordi eldreomsorg har ingen lovfestede rettigheter, de har ingen bemanningsnormer, og de er avhengig av en kommuneøkonomi som er god. Derfor er Senterpartiet glad for at kommunenes inntekter nå løftes med over 1 mrd. kr. Det vil bety økt handlingsrom både i år og neste år.

Vi er også glad for en enighet om økte bevilgninger til samferdselstiltak i fylkene. Utfordringene er ulike i ulike deler av landet, men enten det gjelder kollektivt i byene, ferjer langs kysten eller fylkesveiene, er behovet for å gjøre tiltak stort.

Verken Senterpartiet eller SV har i disse forhandlingene bidratt til økt oljepengebruk. I den grad det brukes mer oljepenger, er det et resultat av at regjeringen har lagt inn 50 mrd. kr i økte bevilgninger til Ukraina, som hele Stortinget står samlet om.

Framover vil reduserte hverdagskostnader for folk bli viktig for Senterpartiet. Vi nådde ikke fram med redusert matmoms i år, men er vi i posisjon til det, skal redusert matmoms innføres fra 2026. Det føles litt paradoksalt at avgiftspartiet Høyre, som ikke ønsker redusert matmoms, som synes redusert moms på vann og avløp er noe tull, som er såre fornøyd med avgiften på avfallsforbrenning, og som har foreslått økte avgifter på alt fra melkekartonger til kjøtt, skal stå her i dag og klage på den kampen Senterpartiet fører for lavere avgifter.

Jeg skjønte at representanten Haltbrekken kom til å adressere Dylan til meg i dag. Da kan jeg bare si takk for de ordene og si tilbake at ja, nå er det slutt. «I’m bringing it all back home.» Til dere som er igjen i denne salen de neste fire årene, vil jeg si følgende:

« May your hands always be busy

May your feet always be swift

May you have a strong foundation

When the winds of changes shift

And may you stay forever young»

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:30:11]: Det var vakkert!

På stortingsperiodens siste ordinære møtedag er det på sin plass å sjå tilbake på dei siste fire åra med SV-blikk. Grunnen til brotet i Hurdal-forhandlinga var at Arbeidarpartiet og Senterpartiet ikkje ville erklære to ting: at forskjellane i Noreg skal ned, og at vi skal få fart på klimaomstillinga og grønt skifte. Regjeringspartia var framleis avhengige av SV for å få budsjetta i hamn, så vi bestemte oss for å bruke perioden til å få rett til slutt.

I dag har vi fasiten. Vi har innført gratis kjernetid i SFO for første til tredje klasse. 170 000 familiar får no 18 000 kr meir å rutte med i året per elev. Vi har starta ei tannhelsereform som gir 550 000 unge rimelegare behandling, og styrkt den offentlege tannhelsetenesta med 1 mrd. kr. Vi har nær dobla barnetrygda, til 1 766 kr i månaden, og det gir 1,2 millionar barn og familiane deira meir støtte frå samfunnet. Vi har styrkt Husbanken med 12 mrd. kr. Vi har auka minstepensjonen for 70 000 einslege eldre med 10 000 kr. Vi har auka studiestøtta med 22 800 kr for dei 314 000 studentane i landet. Vi har redusert barnehageprisen med 800 kr. 270 000 barn sparer nærare 9 000 kr i året på det. Vi har også styrkt kommuneøkonomien.

Utan desse SV-grepa ville forskjellane i Noreg ha auka denne perioden. Med desse SV-grepa vil forskjellane i Noreg gå ned. Vi har sett eit taktskifte for grøn omstilling. SV aleine har sørgt for større utsleppskutt dei siste fire åra enn høgresida klarte på åtte. Vi har skapt nye næringsmoglegheiter med satsing på havvind, batteri, CO₂-fangst og -lagring, grøn skipsfart og verftsindustri, og vi har styrkt rammevilkåra for eksisterande industri. Vi har verna skog og natur i Noreg og internasjonalt. Vi har stansa nye konsesjonsrundar på sokkelen og utvinning på havbotnen. Vi har fått gjennom at Noreg skal innføre økonomiske sanksjonar mot folkemordet i dei palestinske områda.

Vi har framleis ein lang veg å gå for eit meir rettferdig og grønt Noreg, men dei siste fire åra har SV demonstrert at det er mogleg å forandre Noreg og verda. No kjem eg garantert til å ta eit innlegg til i denne salen om eit par andre saker, men viss dette skal vere ein slags nekrolog for mitt siste møte, og viss eg berre kan bruke litt poesi på dei siste sekunda på overtid, så tar eg diktet til Emil Aarestrup.

«Hold fastere omkring mig

Med dine runde Arme;

Hold fast, imens dit Hjerte

Endnu har Blod og Varme.

Om lidt, saa er vi skilt ad,

Som Bærrene paa Hækken;

Om lidt, er vi forsvundne,

Som Boblerne i Bækken.»

Erling Sande (Sp) [12:33:47]: Eg har tenkt å fortsetje i denne forsamlinga etter haustens val, så eg treng ikkje ekstra tid, men eg har lyst til å peike på at i ei uroleg verd er beredskap avgjerande viktig, og noko av det mest grunnleggjande i beredskapen vår er vi at klarer å sikre befolkninga vår tilgang på mat, også i krisesituasjonar.

Det tek tid å byggje opp matproduksjon. Fyrst og fremst tek det tid å byggje opp dei ressursane maten blir produsert på, matjorda. Difor er det god beredskap i å sikre matjorda. Matjorda må også vere i bruk, og det oppnår vi gjennom å sikre landbrukspolitikk for landbruksproduksjon i heile landet. Senterpartiet har gjennom perioden vi sat i regjeringa, bidrege til å styrkje inntektsmoglegheitene i landbruket, for vi vil at det skal løne seg å produsere mat, og det er ein føresetnad for å sikre matproduksjonen.

Ein annan viktig føresetnad for å oppretthalde matproduksjonen er òg eit driftsapparat som er velfungerande og effektivt. Det krev investeringar. Fordi vi har lukkast i å auke inntektsmoglegheitene, er det no fleire som ser at dei kan satse på ei framtid i landbruket, og fleire som har lyst til å satse vidare.

Staten sine ordningar for å investere i landbruket blei styrkte gjennom Senterpartiet si tid i Landbruks- og matdepartementet, men vi har sett at med den investeringsviljen ein no har, manglar det midlar for dei mange som vil investere. Difor er det svært gledeleg at gjennom avtala om revidert budsjett, som Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV har laga, er midlane til investeringar i landbruket auka med 175 mill. kr, der 25 mill. kr er reserverte til landbruket i nord. Dette betyr ganske enkelt at langt fleire kan realisere dei planane ein har for å vidareutvikle gardsdrifta si, for å få ei meir effektiv drift, ein lettare arbeidskvardag eller ein auka produksjon. Vi styrkjer i fellesskap beredskapen vår og moglegheitene vi har til både å oppretthalde og å styrkje norsk matproduksjon i heile landet.

Avslutningsvis har eg òg lyst til å trekkje fram den tiltrengde satsinga som no kjem på kommunane, med ekstra midlar. Vi veit at dette er kjernen i velferdssamfunnet vårt. Vi snakkar ofte om velferdsstaten, men det er altså i kommunane veldig mykje av velferda blir produsert. Det handlar om kva barnehagetilbod vi kan gje ungane våre, kva skulekvardag ungane våre møter når dei møter på sin første skuledag, og kva omsorg våre foreldre og besteforeldre kan få dei siste åra her på jorda. Vi løyser ikkje alle problem med dei ekstra midlane til kommunane som no har kome, men vi gjer eit nødvendig handslag i ei krevjande tid for norske kommunar.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:36:46]: Det er nå nesten 20 år siden jeg sto på denne talerstolen for første gang, og etter fire perioder som fast representant er det nå siste gang jeg står her.

Det er med stor takknemlighet jeg ser tilbake på alle disse årene. Det har vært utrolig meningsfullt, gøy og spennende å få være folkevalgt. Selv om jeg har hatt noen litt tøffe dager i politikken, kanskje spesielt i starten på denne perioden, har jeg gledet meg til å gå på jobb nesten hver eneste dag. Det å jobbe på Stortinget er fantastisk.

For 20 år siden løftet jeg en viktig lokal sak, og som ung idealist sto også fattigdomsbekjempelse på min liste. Siden den gang har det blitt mange både lokale og internasjonale, store og såkalt små saker å kjempe for. Det har også vært mange viktige saker jeg har fått lov til å være med på som har fått gjennomslag og blitt gjennomført, enten det er viktige lokale veistubber eller fengsler, eller at enda flere barn i de aller fattigste landene skal kunne få lov til å gå på skole og få tilgang til vaksiner.

Jeg ønsker å takke velgerne for at de har gitt meg tillit. Jeg vil takke Kristelig Folkeparti, som har gitt meg så store muligheter, tidligere partiledere som har satset på meg og gitt meg sjanser, Erna Solberg, som jeg fikk lov til å jobbe sammen med som statsråd da hun var en glimrende statsminister, gode kollegaer i regjering og ikke minst her på Stortinget samt alle de fantastiske rådgiverne og ansatte i partiet jeg har fått jobbe med. Mon tro hvordan det hadde gått uten dem? En stor takk også til de ansatte her på Stortinget for godt samarbeid og enorm tilrettelegging og service.

Da jeg kom inn på Stortinget, var det med mange visjoner, saker og drømmer. Noen av dem er blitt realisert, andre ble med drømmen. Noen vil kanskje si at det er like greit, men jeg velger likevel å tro og håpe at måten jeg har fått være med på å påvirke politikken, har gjort Norge og verden til et litt bedre sted.

Med det vil jeg igjen takke for tilliten – og takk for meg!

Helge Orten (H) [12:39:11]: Etter en del av innleggene som har vært i det siste, kan jeg bare si: «All you need is love». (Munterhet i salen.)

Jeg skal prøve å holde meg til saken, for jeg synes også vi skal diskutere budsjettet. Det er veldig rørende og hyggelig å høre dem som nå trer ut – og det gjør for så vidt også jeg – men dette innlegget kommer til å handle om budsjettet.

Når stortingsperioden går mot slutten, og vi har den siste budsjettbehandlingen før nytt storting trer sammen, kan det for så vidt være interessant å reflektere litt over de budsjettene vi har vært gjennom, og den budsjettpraksisen vi har sett. Finansministeren har vært opptatt av at et revidert budsjett skal være en revidering av det statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2024.

«Trygg styring» har finansminister Stoltenberg kalt dette budsjettet, men er det det? De siste årene har Støre-regjeringen lagt seg til en praksis med nye budsjettrunder flere ganger i året, og det er jo en oppskrift på ukontrollerte utgiftsøkninger. Det er for så vidt ingen forskjell på om finansministeren heter Vedum eller Stoltenberg, regjeringens praksis fortsetter.

Statsbudsjettet for inneværende år er 500 mrd. kr høyere nå enn det var i 2021. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har gjort norsk økonomi enda mer avhengig av avkastningen fra oljefondet. Regjeringen har også hatt fire år på seg til å komme med reformer som kunne bidratt til bedre tjenester og økt handlingsrom for kommende generasjoner. Hva er fasiten etter fire år? Regjeringen har ikke gjort noe som kan bidra til økt handlingsrom i økonomien. Tvert imot har de reversert nødvendige reformer som ble gjennomført under Solberg-regjeringen. De har også lagt til rette for en utgiftsvekst i offentlig sektor som er finansiert av store og brå skatteøkninger og økt oljepengebruk. I tillegg har regjeringen lagt seg for vane å finansiere varige utgiftsøkninger med engangsinntekter. Det blir som å handle på kreditt: Regningen kommer året etterpå, i alle påfølgende år.

Det er behov for en kursendring. Vi må legge til rette for at det blir enda mer attraktivt å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Regjeringen har gjort skatte- og næringspolitikken uforutsigbar. Store og brå skatteøkninger, midlertidige avgifter og en betydelig økning i eierbeskatningen bidrar ikke til å gjøre Norge til et bedre land å etablere og drive bedrift i. Den politiske risikoen har økt, bedriftseiere har flyttet ut, og investeringene går ned. Selv om det er mye som går bra i norsk økonomi, er dette dårlig politikk for framtiden.

Høyre har i sine alternative budsjetter kuttet i offentlige utgifter for å finne plass til nødvendige satsinger og redusere skatter for folk og bedrifter. Vi har prioritert forsvar, beredskap, helse, verdiskaping og folks privatøkonomi, og det vil vi fortsette å gjøre. Folk og bedrifter skal sitte igjen med mer av egen inntekt. Det skal lønne seg å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og samtidig skal vi omstille oss for å ha handlingsrom til å møte morgendagens utfordringer. Det er på tide med en ny regjering som kan prioritere det viktigste først.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:42:20]: Det kan virke som om sommervarmen har kommet her på Østlandet, og ofte har man noe man liker å spise i sommervarmen, som f.eks. reker. På grunn av en hodeløs klimapolitikk vil kanskje det om få år være historie, i hvert fall for folk flest, folk med normale inntekter, for prisøkningen på reker kommer til å være svært høy dersom man ikke finner alternative drivstoff for næringen. Da vil jeg henlede oppmerksomheten til et forslag Fremskrittspartiet har inne i forbindelse med revidert, og la meg sitere det:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Forskningsrådets «Porteføljeplanen for Energi, transport og lavutslipp» åpner for forskning på mulighetene knyttet til kjernekraft.»

Det er rett og slett fordi at skal vi kunne ha en oppegående flåte i framtiden som kan levere reker til en noenlunde fornuftig pris, må man finne fram til alternativ, og det eneste reelle alternativet som vil eksistere når vi kommer til 2030, og rundt der, vil være mikroreaktorer i disse båtene. Det nytter verken med ammoniakk, hydrogen eller batteri. Det er for lav energitetthet, og flåter som fisker reker, bruker mye energi.

Dersom vi skal beholde reker i sommervarmen også på Østlandet, håper jeg at de andre partiene ser verdien av å skaffe flertall for det forslaget Fremskrittspartiet har fremmet i forbindelse med revidert, for vi har oppegående bedrifter, f.eks. i Troms, som Stella Polaris i Senja, en av Norges største kjøpere av råstoff for havfiskeflåten, som står klare til å ta i bruk denne teknologien, men da må man i hvert fall få lov til å forske på mulighetene knyttet til en sånn utvikling. Det er derfor jeg ber om at man sørger for at dette forslaget får flertall. Det er ikke det mest politiske av de forslagene som ligger inne, men det vil ha stor betydning for å legge til rette for en næring i framtiden. Selv om man har innført svært ufornuftige klimatiltak som rammer dem, kan kanskje folk flest på Østlandet også nyte reker i sommervarmen i 2030.

Irene Ojala (PF) [12:45:34]: Jeg sitter ikke i finanskomiteen og er derfor ikke med i noen av forslagene vi senere i dag skal votere over når det gjelder Finnmark.

Vi behandler i dag et representantforslag fra Fremskrittspartiet om en tiltakspakke for å styrke næringslivet og befolkningsutviklingen i Finnmark. Forslaget blir behandlet som en av de siste sakene i denne perioden. Dette forslaget er viktig tematisk, men oppfattes av mange som et valgkamputspill. Jeg mener likevel at det er bra at det blir debatt om Finnmark også i dag.

Pasientfokus og jeg støtter de fleste mindretallsforslagene fra ulike partier som ligger til votering. Noen forslag har vi behandlet tidligere i denne stortingsperioden, men de har ikke fått flertall. Noen forslag kjenner jeg meg merkelig nok litt igjen i.

Gode målsetninger er viktig, men det gjenstår å se hva som faktisk gjennomføres når ulike partier får makt, og hvem de får makt sammen med. Jeg skal ta to eksempler:

Fremskrittspartiet, som er forslagsstiller, kom ikke i mål med sine løfter til befolkningen i Alta da de hadde makt, til tross for Jeløya-plattformen fra 2018 og Granavolden-plattformen fra 2019.

Før valget i 2021 garanterte partileder Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet fødeavdeling i Alta hvis de kom til makten, men i regjering med Arbeiderpartiet har vi fortsatt ikke kommet i mål, og statsministeren sier at vi heller ikke kommer til å nå det målet. Vi har i stedet mistet funksjoner i Alta og ikke videreutviklet Klinikk Alta, til tross for at vi har fått penger. Det er egentlig ganske utfordrende.

Det er et problem at Arbeiderpartiet og Høyre – som er de to store partiene som har styrt og hatt statsministeren – ikke lytter til folket. Det er årsaken til at jeg faktisk er her på Stortinget.

Min første politiske tale noensinne fra denne talerstolen holdt jeg 21. oktober 2021. Da sa jeg at Pasientfokus og jeg har lånt velgere fra samtlige partier, men at jeg virkelig ønsker at man henter dem tilbake, for jeg har aldri drømt om å være politiker. Det hadde vært så enkelt å bli kvitt meg – så enkelt. Det er bare å lytte til folket som sendte meg inn. Hvorfor gjorde man ikke det? Det lurer jeg på. Det som har skjedd nå, er at jeg igjen stiller til valg, fordi folk har bedt meg om å gjøre det. Det tenker jeg at vi kunne ha unngått. Jeg har mange ting å holde på med.

Jeg vil si takk for gode samtaler, og takk for at jeg har lært mye om demokratiet i Norge. Det er veldig mange dyktige politikere her – og så er det noen som ikke lytter. Dem tenker jeg at jeg har lyst til å snakke litt med på enerom.

Da jeg våknet i dag morges, kom det opp en gammel melding fra september 2021 på telefonen min som et minne. Der sto det: Du på Stortinget? Det her, Ojala, går lukt til helvete!

Det har det ikke gjort denne perioden. Jeg har gjort det jeg har kunnet, jeg har jobbet fra klokken 3 om morgenen til klokken 22 om kvelden. Stå på og hjelp oss å få til kvinners rettigheter!

Tobias Drevland Lund (R) [12:48:58]: Alle skal kunne leve et godt liv, uansett hvor mye penger man har på konto, eller hvor i landet man bor. Kommunene er hjertet i velferdsstaten vår, men det er også kommunene som står for det meste av velferden folk møter på i hverdagen. Akkurat nå er de samme kommunene i en ganske alvorlig økonomisk situasjon. Vi har en søkkrik stat, men vi har fattige kommuner.

Det er bra det kommer litt penger til kommunene og fylkeskommunene her i dag, men jeg vil rette fokuset inn mot en annen del av kommuneøkonomien, nemlig lånebetingelsene til kommunene. Kommunalbanken er den klart største enkeltaktøren i markedet og står bak over halvparten av låneopptakene til kommunal sektor. På tross av at Kommunalbanken er 100 pst. eid av staten, er selskapets målsetning som eier høyest mulig avkastning over tid. Resultatet er at Kommunalbanken kannibaliserer på kommunenes budsjetter ved høye rentenivå. Rentenivåene til Kommunalbanken baseres i hovedsak på NIBORs markedsrenter, men banken legger også påslag på dette. Kommunalbankens mandat bør ikke være høyest mulig avkastning når dette går på bekostning av kommunenes økonomi. Det er etter Rødts syn helt feil at en statlig bank som låner ut penger til kommunene, skal operere som en hvilken som helst kommersiell finansaktør, med mål om mest mulig avkastning.

Tidligere har Kommunalbankens utlånsdirektør på spørsmål fra NRK om hvorvidt banken kunne gitt lavere rente framfor økt utbytte, svart følgende: «I en situasjon med mindre utbytte eller lavere kapitalkrav ville det isolert vært mulig å tilby enda bedre rentebetingelser». Det er mulig. Når det er mange gjeldstyngede kommuner som sliter med økonomien, mener Rødt at staten bør bruke sitt eierskap til å gi bedre lånebetingelser til landets kommuner. Derfor foreslår Rødt her i dag at Stortinget skal be regjeringen sørge for at Kommunalbanken tilbyr norske kommuner bedre lånebetingelser enn i dag. I tillegg mener Rødt at selve mandatet til Kommunalbanken bør endres. Derfor foreslår vi at Stortinget skal be regjeringen endre Kommunalbankens mandat fra å oppnå høyest mulig avkastning til å bidra til å finansiere kommunale investeringer på gunstige vilkår.

Skal vi få ned forskjellene, styrke velferden og gi alle et godt liv uansett hvor man bor i landet, og hvilket postnummer man har, må kommuneøkonomien styrkes kraftig. Det handler om velferden til folk i hele landet.

Siden dette muligens er mitt siste innlegg på denne talerstolen – noen her håper kanskje at det blir det, men det gjør ikke jeg! – vil jeg takke for fire år.

Seher Aydar (R) [12:51:38]: Det er tøffe tider for mange. Samtidig som folk flest har mindre å rutte med og sliter med at det er dyrt å bo, dyrt å handle mat og dyrt å gå til tannlegen, kommer det stadig meldinger om nye overskuddsrekorder for bankene og dagligvarebaronene, som sitter igjen med milliarder. Den urettferdigheten er til å bli ordentlig forbannet av. Regningsbunken må kuttes. Det er viktig for livsvilkårene, og det er også viktig for helsen. Folk med dårlig råd har flere helseplager, både fysiske og psykiske, og de har også dårligere tilgang på helsetjenester.

Det er en klar sammenheng mellom psykiske helseproblemer og utrygg økonomi og gjeldsproblemer. Spesielt gjelder det gjeld som inkasso og kredittgjeld, som mange i landet vårt sliter med. Når det er bekymringer for økonomien som tar fra deg nattesøvnen, er det økonomien som må bli bedre. Det kan vi gjøre noe med politisk. Det vil Rødt.

Den økonomiske politikken påvirker folks liv, helse og framtidstro. Det kom nylig en folkehelseundersøkelse som bekrefter at Oslo er en delt by, med tydelige forskjeller i helse, økonomi og livskvalitet. Bare en av tre innbyggere med dårlig råd sier at de har god helse, mens 90 pst. av dem med best råd sier det samme. Det er ganske store forskjeller. Dette er altså i byen der hele en av tre har problemer med å få endene til å møtes. Det er det høyeste tallet av alle fylker FHI har målt. Dette er ikke bare tall, det er ekte mennesker med ekte regninger som har blitt for store. Samtidig er folk med dårligst økonomi også minst optimistiske for framtiden, og det er kanskje ikke så rart. Arbeidsfolk må sitte igjen med mer, i både penger og framtidstro.

Arbeidsvilkårene i sykehusene er så tøffe at mange jordmødre ikke orker å stå i yrket, samtidig som rekrutteringen i lang tid har vært krevende. At føde- og barselavdelingene er så tynt bemannet at de ikke er i stand til å drifte ved ferie, bør være alarmerende nok til å sette i gang kraftfulle tiltak for føde og barsel. I sommermånedene blir den allerede krevende situasjonen på fødeavdelingene enda mer tydelig. Det er en forventet utfordring hvert år, men det er likevel fravær av krafttak for å være bedre forberedt neste sommer. Når helsesektoren drives med minimumsbemanning, fører det til overtidsbruk, høy innleie og belastning for de ansatte. Jordmormangelen på sykehusene øker fordi arbeidspresset er for høyt. Da må grunnbemanningen opp og arbeidsbelastningen ned. Det er også derfor Rødt i dag legger fram et forslag, for vi kan ikke bli overrasket neste sommer. La oss gjøre noe før det blir for sent, for trygghet for både mor og barn.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:54:51]: For Senterpartiet har det vært en hovedprioritet å løfte kommuneøkonomien. Vi vet at det er i kommunene velferden skapes: i barnehagene, på sykehjemmene, i skolebygg og på lokale veier. Nå sørger vi for at kommunene får mer penger i inneværende år. Det handler om at de kan levere bedre tjenester til sine innbyggere. La meg vise til et konkret eksempel på hva dette betyr. I Froland kommune ble Mykland skole reddet fra nedleggelse i går på grunn av de ekstra pengene som ble prioritert. Det betyr mye for folks hverdag.

Fylkesveiene er livsnerven for arbeidsplasser, skoletransport og næringsliv og for å sikre trygg ferdsel i hele landet. I Agder vet vi hvor viktig det er å vedlikeholde og utbedre veinettet. Derfor var det viktig å gi mer penger til samferdsel i fylkeskommunene. Mens vi prioriterer kommunene, går Høyre og Fremskrittspartiet til valg på det motsatte. De vil legge ned fylkeskommunene, kutte i antall kommuner og dermed sentralisere makt og tjenester. Det er en politikk som svekker lokaldemokratiet, som undergraver beredskapen, og som flytter beslutningene lenger vekk fra folk. Senterpartiet vil det motsatte. Vi vil bygge opp grunnmuren i landet vårt, ikke bygge den ned.

Vi har også fått gjennomslag for å øke investeringsstøtten til landbruket. Det er viktig for folk i hele landet og for Agder. Når vi satser på landbruket, sikrer vi matproduksjon, arbeidsplasser og bosetting. Ikke minst gir vi unge bønder muligheten til å satse. Som Agders representant er jeg både stolt og glad for at Senterpartiet fikk gjennomslag for at rv. 9 oppover Setesdal skal bli nasjonal turistvei. Setesdal har store muligheter for reiseliv, og det betyr mye både for lokal verdiskaping, for mer aktivitet og for å gjøre dalen mer tilgjengelig og attraktiv hele året. Dette er starten på en ny æra for reiselivet i Setesdal.

HV-07 i Agder har vært viktig for Senterpartiet, og vi kan fortsette oppbemanningen av det nye distriktet vårt med 15 årsverk i år. Det er jeg veldig glad for, for det betyr at vi kan overta kommando tidligere enn 2028. Det betyr et operativt løft for Forsvaret i landsdelen og økt beredskap i Agder, og det betyr at vi øker tryggheten til folk.

Dette budsjettet handler ikke om de store overskriftene, men det handler om å styrke det som bærer landet vårt: lokalsamfunnene, matproduksjonen, beredskapen og hverdagsinfrastrukturen. Det er dette som er politikk for hele Norge, og det er dette Senterpartiet har stått på for og fått gjennomslag for.

Terje Halleland (FrP) [12:57:46]: Jeg får vel også benytte anledningen i dag til å kritisere regjeringen, selv om dette godt kan være siste gangen både jeg og dagens medlemmer av regjeringen står på denne talerstolen.

Fremskrittspartiet prioriterer husholdningenes økonomi i vårt alternative budsjett, og vi forsterker den satsingen i revidert nasjonalbudsjett, sammen med viktig områder som justis og samferdsel. Det er for å gi innbyggerne våre trygghet i hverdagen.

Vi reduserer også bomsatsene på rv. 13 Ryfast og E39 Mandal–Kristiansand. Man må gjerne argumentere for bruk av bompenger, men jeg håper virkelig at det er noen som lærer av disse prosjektene, og at det går en grense for bruk av bompenger. Når det bygges infrastruktur, ligger samfunnsgevinsten i at den blir brukt. Når bompengebelastningen blir så stor at den gir trafikkavvisning, hindrer det samfunnsutvikling og vekst.

Jeg vil også nevne ambulanseberedskapen på Haugesund lufthavn, som i dag blir finansiert av lokale midler, mens regjeringen ikke kan bli enig om hvilken etat det er som skal betale for en tjeneste alle er enige om at er helt nødvendig. Det forventes at regjeringen rydder opp i denne saken.

Fremskrittspartiet står også bak den store satsingen på Forsvaret. Dette er en sektor som har store behov for både flere folk og nye kapasiteter. Det skal gjennomføres store investeringer med innkjøp av nye fartøy til Sjøforsvaret, mer luftvern, utvidelse av Hæren og Heimevernet. Dette er store satsinger Fremskrittspartiet stiller seg bak, og som vi vet det vil være store utfordringer med å få gjennomført på en god måte.

En av de store utfordringene vi ser nå, er at forfallet er så stort på enkelte områder at funksjonaliteten er sterkt redusert. Sola flystasjon har nå stengt ned tre av fire tilganger til flystasjonen på grunn av manglende vedlikehold. Det foreligger ingen plan for når denne oppgraderingen skal skje, og det svekker vår operative militære evne. Da må regjeringen vise at de evner å gjennomføre de nødvendige løftene som Forsvaret skal igjennom, samtidig som de evner å prioritere områder som ivaretar dagens operative evne.

Dette er nok mitt siste innlegg fra denne talerstolen. I nesten 30 år har politikk fått være en del av min hverdag. Det var mange som advarte da jeg gikk inn i politikken, men det er få som advarer nå når jeg går ut. Selv om jeg mener at det har gått rimelig greit med meg i politikken, må jeg nok bare innse at det kommer til å gå veldig greit også uten meg.

Jeg vil takke alle som har vist meg tillit i denne tiden, og takke for et godt samarbeid.

Kai Steffen Østensen (A) [13:00:51]: Der noen takker for seg, debuterer andre. Som debutant på Stortingets talerstol på denne siste dagen av stortingssesjonen er jeg glad for at debatten handler om hvordan vi skal styrke nasjonalbudsjettet, et budsjett som er viktig for folks hverdagsøkonomi, for næringslivet og for Kommune-Norge – et budsjett som er viktig for Agder, for oss sørlendinger og for våre levekår.

Barnehageprisene settes nå til rekordlave 1 200 kr i måneden, en krystallklar forskjell fra høyresidens dyre alternativ. Billigere barnehage vil gi bedre familieøkonomi for mange sørlandske familier. Styrking av bemanningen i barnehagene, som er øremerket i dette reviderte budsjettet, er også viktig. Det gjør at kommunepolitikere i Høyre-styrte Agder ikke kan se bort fra behovet for å styrke laget rundt våre minste barn, et helt nødvendig tiltak for å gi bedre kvalitet og flere kollegaer i barnehagen. For ungene i Agder er et styrket barnehagetilbud en viktig del av å forebygge utenforskap i voksen alder, for disse tallene går i arv. Som representant for landsdelen som over mange år har vært blant de dårligste på statistikkene over hvor mange som faller utenfor, er styrkingen av et godt og trygt barnehagetilbud viktig for at starten på en god barndom fortsatt skal vare livet ut.

På samme måte som barnehagen er viktig for å bedre levekårene, er norgespris på strøm kjærkomment for Sørlandet. Ingen andre partier i denne salen har klart å vise til bedre løsninger for hvordan de faktisk skal sikre stabile strømpriser for oss som bor i NO2. Norgespris gir alle familier, uavhengig av hvordan de ser ut og hvor mange de er, trygghet mot skyhøye svingninger og absurde strømpriser. Det er å gi folk trygghet i privatøkonomien.

Når vi snakker om trygghet: Styrkingen av Heimevernet og Forsvaret langs agderkysten viser at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet tar på alvor nødvendigheten av raskere å bygge opp Forsvaret i hele landet, også langs agderkysten, som etter at Finland og Sverige gikk inn i NATO, har fått en helt annen strategisk posisjon, som både porten ut i verden og bindeleddet til våre allierte i nord. Agder er en del av Forsvars-Norge.

Et godt budsjettforslag fra regjeringen blir i dag enda bedre med enigheten i Stortinget. Det er et budsjett som sikrer trygghet for folks hverdagsøkonomi og folks framtid, også i Agder.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:03:46]: Senterpartiet er oppteke av å utvikla heile Noreg. Senterpartiet er oppteke av heile Rogaland. Det er viktig for innbyggjarane i Rogaland. I heile Rogaland ser me at det er krevjande tider. Kollektivtilbodet er trua – båten frå Ølen til Stord og Bergen blir lagd ned om elleve dagar. Bussruter blir kutta, eldre og barn kan få kutt i tilboda sine, og i forslaget som blei lagd fram av regjeringa, låg det ingenting inne til kommunar eller fylke.

No har Senterpartiet fått gjennomslag for m.a. 29,4 mill. kr meir til Rogaland fylke, mens kommunane i Rogaland får nesten 100 mill. kr i auka midlar. Bompengane i Ryfast blir reduserte med 33 pst. frå 1. juli 2025. Målet er å få ei vurdering av om reduserte satsar vil få opp trafikken, sånn at bomsatsane kan reduserast permanent. Dette er saka som er aller viktigast for meg i budsjettforhandlingane. Grunnen til det er at eg er oppteken av at folk skal ha eit godt liv, og at ein får råd til å besøkja vener og familie på andre sida av fjorden. Me har jobba med denne saka lenge, og det gjer meg rørt at me no får desse kutta.

I Rogaland og Sør-Vest politidistrikt opplever me noko av den grovaste kriminaliteten i heile landet. Det er unge menneske som utfører mykje av dette, og det er snakk om så grov kriminalitet som drapsforbund og drap. For å sikra tryggleiken til innbyggjarane og for å ta vare på ungdomane våre må alle gode krefter trø til. Stavanger var utelaten frå den ekstra satsinga for å kjempa mot barne- og ungdomskriminalitet i regjeringa sitt forslag til revidert budsjett. Senterpartiet fekk gjennomslag for å bruka 3 mill. kr på dette i Stavanger-regionen. Det vil bety mykje, ikkje minst for alle utfordringane me har sett på Nord-Jæren den siste tida.

Ein har slite med sikkerheita til tilsette og besøkjande på Stavanger tinghus. Det fekk eg sjølv oppleva då eg var meddomar der for nokre år sidan og kunne risikera å gå på toalettet ved sida av den tiltalte. I januar blei det kake og fest då dåverande justisminister Emilie Mehl fortalde at Stavanger tinghus skulle bli nytt. Eg blei svært overraska då eg såg at det ikkje blei følgt opp av Arbeidarparti-regjeringa. Dette har me i Senterpartiet no ordna.

Me har òg sikra 800 000 kr til Magma Geopark i Dalane, eit verdifullt UNESCO-område, og me har auka investeringsmidlane til jordbruket med 175 mill. kr. Mange bønder i Rogaland står i kø for å satsa.

Eg er stolt av å vera i eit parti som satsar på heile Rogaland, som ser heile Rogaland, og som opplever det å satsa på innbyggjarane våre som noko verdifullt. Rogaland sine innbyggjarar leverer på vegner av landet vårt, og det skulle berre mangla at ein ikkje blei sett og anerkjend for det.

Maria Aasen-Svensrud (A) [13:06:44]: Vi debatterer nå et revidert nasjonalbudsjett som først og fremst bærer preg av én ting: trygg økonomisk styring. For bare få år siden sto vi i en pandemi som ble etterfulgt av en energikrise og rekordhøy prisvekst. Nå ser vi resultatene av en politikk som har vært målrettet, ansvarlig og rettferdig. Arbeidsledigheten er blant de laveste på lenge, kjøpekraften til folk flest er på vei opp igjen, lønnsoppgjørene har vært gode, og Norges Bank har satt ned renten. Det er tydelige tegn på at vi styrer Norge trygt gjennom krisen. Dette er ikke tilfeldig. Det er resultatet av politiske valg.

Regjeringens forslag til revidert budsjett, forsterket gjennom forhandlingene med SV og Senterpartiet, har som overordnet mål å trygge folks økonomi og samtidig legge grunnlaget for videre omstilling og vekst. Vi styrker fellesskapet med målrettede tiltak, mer penger til kommunene, mer støtte til folks hverdagsøkonomi og investeringer i grønn industri og velferd. Det handler om trygghet i hverdagen og for framtiden.

Vi har vært ansvarlige. Vi bruker mindre oljepenger enn anslått i statsbudsjettet for 2025. Vi holder oss godt innenfor handlingsregelen. Vi styrer økonomien med stø hånd, nettopp for å unngå at renten igjen presses opp.

Vi vet hva alternativet til Høyre og Fremskrittspartiet tilbyr: store skattekutt til dem som har mest fra før, og kutt i velferden til folk flest. Det er ikke ansvarlig økonomisk politikk; det er ideologi forkledd som realisme. Høyre og Fremskrittspartiet kaller det nødvendige tiltak, men vi ser hva det er: en ideologisk vilje til å redusere fellesskapets rolle. Når de foreslår skattekutt istedenfor å styrke sykehus, skoler og beredskap, er det ikke realisme, det er et veivalg. Vi har sett det før. Da de satt med makten, skjøt ulikhetene i været, og beredskapen ble svekket. Vi velger en annen vei.

Vi står i en brytningstid nå, der trygghet ikke kan tas for gitt, verken økonomisk, sosialt eller sikkerhetspolitisk. Da må vi holde fast ved det som virker: en sterk velferdsstat, lav arbeidsledighet, investering i kunnskap og industri, og ikke minst en politikk som gjør at folk får mer å rutte med, ikke mindre. Vi har kommet oss gjennom krevende tider sammen, og vi skal fortsette å styre Norge med trygghet, fellesskap og framtidstro.

Liv Kari Eskeland (H) [13:09:33]: Høgre fekk gjennomslag i Stortinget for sitt forslag om at straum og effekt som er ført fram til ferjelading, bør nyttast òg av andre aktørar, som lastebilar og bussar som ventar på ferja eller annan maritim transport. Etter at regjeringa no har jobba med dette i eit års tid, har dei konkludert med at det er så vondt og vanskeleg at ein skrinlegg heile forslaget. Det kjem fram i revidert budsjett under regjeringa si utkvittering av oppmodingsvedtaka.

I Skipsrevyen frå måndag kan ein lesa eit innlegg frå ein aktør, ein tredjepart, som gjerne tek på seg å administrera ei slik ordning. Det vil frigjera effekt og straum til andre delar av næringslivet. Det vil få fortgang i omstillinga, og me vil raskare nå våre mål og klimamål. Det vil gje større moglegheit for elektrifisering av maritim sektor. Det vil frigjera kompetanse og administrative og faglege ressursar i fylkeskommune og stat. Det vil redusera offentleg risiko, og det vil frigjera kapital hos fylkeskommunar og staten, noko som gjer at me kan få betre ferjedrift for dei reisande.

Det synest som denne regjeringa har litt aversjon mot at kommersielle aktørar skal inn og bidra i ein marknad der det offentlege i dag har einerett, så då legg ein bort denne moglegheita. Les ein grunngjevinga om kvifor ein ikkje vil gå vidare med saka, kan det synast som ein har leita med lys og lykte for å finna problem og ikkje sjå moglegheitene. Det fortel oss berre éin ting: Me treng ei regjering som vil ta marknaden i bruk. Det frigjer midlar me kan bruka betre, me kan få meir igjen for pengane, og me kan få opp nye næringar som òg kan eksportera varer, tenester og modellar som me no får testa ut lokalt.

Den totale mangelen på nytenking og innovasjon gjer meg eigentleg ganske trist. Likevel gjer det meg endå meir sikker på at me treng ei ny regjering frå hausten av.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [13:12:16]: For fire år sidan gjekk ei ny regjering på og erklærte at klima og natur skulle vera ramma rundt all politikk. I dag, på den siste dagen i stortingsperioden, har me fasiten: Rekordmykje natur har vorte bygd ned i Noreg. Me har ikkje fått noko nasjonalt klimamål. For kvar krone som vert investert i fornybar energi i dette landet, vert det investert 27 kr i fossil energi, det me alle veit øydelegg klimaet på kloden – 27 kr per krone til fornybar energi.

I tillegg har heile ideen om å spara straum no vorte avvist. No er det tut og køyr og noregspris. La oss sjå litt på kva noregspris faktisk er. For det første: Ordninga gjer at det lønar seg med sløsing. Jo meir straum ein brukar, jo meir støtte får ein. Har ein stort hus, stor hytte, boblebad og varmekablar i oppkøyrselen, er ein vinnaren. Har ein spart straum i årevis, har ein investert i varmepumpe eller solceller, eller bur ein trongt, ja, då tapar ein. Inntekt, formue og forbruk heng saman, og noregspris er direkte usosialt. Det gjev mest til dei som brukar mest, og dei som brukar mest straum, har som regel høgast inntekt frå før. Ordninga bommar fullstendig på målet om å hjelpa dei som verkeleg treng det.

Noregspris undergrev òg heile grunnlaget for å bruka straum smartare. Når staten tek rekninga, lønar det seg ikkje å spara straum. Når straumprisen er lik heile døgnet, er det ikkje nokon vits i å investera i smarte trykkvarmarar eller annan teknologi som brukar straum når belastninga på straumnettet er lågast. Resultatet er høgare forbruk, meir rasering av natur og meir press på kraftsystemet.

Det er kommunane, næringslivet og naturen vår som må plukka opp rekninga. Hushaldninga får fastpris, men alle andre, som barnehagar, skular, sjukeheimar og bedrifter, vert ståande igjen med høgare marknadspris og høgare nettleige. Det er heilt bakvend politikk. Det er ei gåte korleis det kunne verta eit sosialdemokratisk prosjekt å øydeleggja for straumsparing og subsidiera straumforbruket til dei rikaste. Einar Gerhardsen må snu seg i grava no.

Ei mykje betre løysing er den Miljøpartiet Dei Grøne har føreslått: ei flat straumstøtte til alle husstandar når straumen er dyr, uavhengig av forbruk. Det gjev mest til dei som har minst, og det gjev folk tryggleik samtidig som det gjer det lønsamt å spara.

Noregspris er eit eksempel på kor gale det kan gå når populismen får dominera debatten og Arbeidarpartiet diltar etter. Stortinget treng eit sterkt Miljøpartiet Dei Grøne over sperregrensa for å få ein politikk som er bra for folk, natur og klimaet. Det håpar eg me får etter valet.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:15:29]: Jeg tok i mitt forrige innlegg opp to konkrete forslag jeg håper flere partier kan se litt nærmere på og stemme for: redusert egenkapitalkrav fra Innovasjon Norge og en mer aktiv satsing på og bruk av Siva for å realisere den omstillingen flere bedrifter trenger, og for å realisere nye næringsprosjekter og næringsbygg i nord. Forslagene nr. 3 og 4 vil bidra positivt når det gjelder å skape nye arbeidsplasser i Finnmark, med redusert egenkapitalkrav og en mer aktiv satsing fra virkemiddelapparatet.

Jeg nevnte Barents Skipsservice i Båtsfjord, som mistet nesten halve inntektsgrunnlaget sitt over natten, og som må omstille driften sin fra det russiske markedet og over på andre områder. Det er ikke en grønn omstilling som er nødvendig, men tilgjengeliggjøring av kapital, slik at de kan realisere et nytt næringsbygg for å betjene nye markeder.

Dette er ikke snakk om subsidier, men om å endre innretningen på dagens virkemiddelapparat slik at det i større grad treffer behovene til næringslivet i Finnmark. Dette er en finansiell løsning for å bidra til etablering av nye arbeidsplasser og styrking av viktige arbeidsplasser i nord.

Jeg vil belyse en annen utfordring som svekker konkurransekraften til næringslivet i nord. Redusert arbeidsgiveravgift var opprinnelig en ordning i tiltakssonen som gjorde at dersom hovedkontoret og minst 50 pst. av arbeidsinntektene var i tiltakssonen, kunne ansatte utføre arbeid i andre soner uten at virksomheten måtte svare for arbeidsgiveravgift. Det var en kraftfull og god ordning som dessverre ble terminert i 2010, fordi det var mistanke om misbruk, noe som senere viste seg ikke å medføre riktighet.

Ordningen med redusert arbeidsgiveravgift er blitt ytterligere svekket over tid. Det medfører at bedrifter utenfor tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark kan pendle inn ansatte i tiltakssonen, med 14 dagers turnus per måned, og da benytte seg av pendlerturnus, med lengre arbeidsdager, og samtidig slippe arbeidsgiveravgift. Det har medført en betydelig konkurranseulempe for bedrifter som er lokalisert i tiltakssonen, fordi de lokale bedriftene ikke kan benytte seg av pendlerturnus. Denne ordningen, som i utgangspunktet ble innført for å styrke konkurransekraften i tiltakssonen, bidrar nå til det motsatte og til at det for bedrifter nå lønner seg å etablere seg utenfor tiltakssonen og å pendle inn ansatte.

I forslag nr. 23 foreslår vi å endre innretningen på geografisk differensiert arbeidsgiveravgift slik at den virker etter sin hensikt, og at det ikke kan benyttes lavere arbeidsgiveravgiftssats enn der virksomheten er lokalisert. Dette er et viktig tiltak for å få bedre resultater når det gjelder tilflytting og økt verdiskaping. Jeg håper flere partier kan støtte det.

Jeg vil avslutte som jeg begynte: Alle partier på Stortinget snakker varmt om hvor viktig det er å sikre bosetting og befolkning i nord av sikkerhets- og beredskapshensyn, men når det gjelder å få på plass konkrete tiltak for å bidra til å snu den negative demografiutviklingen, er det ikke helt det samme engasjementet.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:18:45]: Det er cirka åtte år siden første gang jeg holdt et innlegg her. Da var jeg veldig nervøs – jeg skalv i hele meg. I dag er muligheten til å snakke litt mer om Finnmark til stede på grunn av at Fremskrittspartiet har fremmet et forslag om det.

Senterpartiet og jeg er veldig enig i mye av det som foreslås der. Vi har lenge pekt på behovet for sterkere virkemidler i nord, men om vi virkelig skal utvikle Finnmark, kan vi ikke overse det viktigste næringsgrunnlaget vi har: fiskerinæringen. Fiskeripolitikken må være en del av enhver nordområdesatsing. Vi må sikre at verdiene fra havet tilfaller lokalsamfunn langs kysten. Vi må styrke kystflåten, begrense strukturering som tapper bygdene for kvoter, og sørge for økte leveringsforpliktelser. Vi må også gjøre det attraktivt for unge å bli fiskere. Da må kvotene fordeles der folk bor, og ikke der kapitalen samles.

Jeg vil også løfte fram et annet forslag Fremskrittspartiet for så vidt hadde i sted, om nordområdesatsing. Hvis vi hadde klart å få til en innføring av en nordområdeskatt, inspirert av svalbardmodellen, hadde det vært bra. På Svalbard betaler man 8 pst. inntektsskatt og 8,2 pst. trygdeavgift. Det har bidratt til aktivitet og bosetting under krevende forhold. Finnmark og Nord-Troms står overfor mange av de samme utfordringene: lange avstander, lav befolkningstetthet og et næringsliv som trenger rekruttering. Å overføre denne modellen til fastlandet vil koste om lag 3,2 mrd. kr, men dette er en langsiktig investering i beredskap, bosetting og vekst i Nord-Norges nordligste fylke.

Senterpartiet støtter intensjonene i forslaget. Som representant fra Finnmark mener jeg at vi må supplere med en tydelig og distriktsvennlig fiskeripolitikk og en utredning og innføring av nordområdeskatt for Finnmark og Nord-Troms. Da snakker vi om en helhetlig og troverdig nordområdesatsing – for arbeid, beredskap og folk i hele landet.

Ola Elvestuen (V) [13:21:45]: Finansministeren startet sitt innlegg i dag med å vise til at vi lever i urolige tider. Det gjør vi, men det er større problemer enn som så. De største problemene verden står overfor, er global oppvarming, tap av natur og at vi må stå opp for frihet og demokrati.

Når det gjelder å bekjempe global oppvarming, er det nesten ingen tiltak, verken i dette reviderte budsjettet eller i budsjettet fra regjeringen. Nå er jeg godt fornøyd med at vi har fått en enighet om et klimamål for 2035, men det det nå må legges vekt på, er å nå de forpliktelsene vi har under klimaavtalen med EU. Det er der kraften må være nå. Da må vi ha langt sterkere tiltak, og det må langt sterkere tiltak til inn i neste stortingsperiode for å nå den forpliktelsen. I 2030 skal dette telles opp.

Når det gjelder tap av natur: I denne stortingsperioden har vi sett et flertall som ikke har bekjempet bit-for-bit-nedbyggingen av Norge – tvert imot. Nå øker tempoet i bit-for-bit-nedbyggingen. Det kommer i oppfølgingen av naturavtalen, der det forsterkes, og det kommer stadig vedtak om at man bare skal lytte til kommunene, uten å ta det nasjonale ansvaret for å følge opp naturavtalen. Det må tas i neste periode. På budsjettet ser vi kutt etter kutt i å støtte oppunder å ta vare på natur, og det har det vært i hele stortingsperioden. Bare som ett eksempel: Når det gjelder å bekjempe marin forsøpling, altså plast i havet, er bevilgningene en tredjedel i dag i forhold til da Venstre satt i regjering i forrige periode – en tredjedel.

Når det gjelder å stå opp for frihet og demokrati, er det én ting man må legge merke til. I år har vi økt bevilgningene til Ukraina med 50 mrd. kr, og vi gjør det på den måten Venstre har gått inn for lenge, gjennom at dette bare brukes internasjonalt. Det påvirker altså ikke norsk økonomi. Når det bare brukes internasjonalt, kunne den summen vært mye høyere, for situasjonen i Ukraina gjør at støtten må økes i årene framover. Da må vi øke den betydelig, men på en måte som gjør at det støtter opp under produksjon av våpen, direkte støtte til Ukraina og militært utstyr i Europa.

Dette er også mitt siste innlegg. Nå har jeg vært her i 12 år, og det har vært en stor opplevelse. Jeg synes til og med jeg har klart å få til ganske mye. Jeg vil takke gode kollegaer og andre.

Jeg vil si én ting til. Det er én ting man må huske, og det er at man alltid må si det man mener, gjøre det man sier, og huske at ingenting er gjort før det er gjennomført. Så vil jeg gjerne takke min kone, som er oppe på galleriet.

Irene Ojala (PF) [13:25:17]: Jeg vil gjerne rette oppmerksomheten mot det løse forslaget nr. 54 fra Miljøpartiet De Grønne i sak nr. 7, om at Stortingets vedtak nr. 1130 fra i går oppheves. Jeg mener det er viktig at vi alle støtter det forslaget. Slik jeg ser det, ble vedtaket fattet på grunn av en feil. Det er flere enn jeg som mener det. Ulike professorer av det ene og det andre slaget i Norge beskyldte i går Stortinget for manglende grunnleggende regnekunnskaper og for å være uansvarlige. Jeg tenker at vi faktisk kan gjøre noe med det. Det er viktig at vi gjør det som er riktig, og at vi også gir muligheter for å rette opp feil som gjøres. Det er bare Høyres og Arbeiderpartiets representanter som er for vedtaket som ble fattet i går, om å utrede alternative budsjettvoteringer. Høyre og Arbeiderpartiet har ikke flertall i dette stortinget, og noen ganger tenker jeg at godt er det.

De sier at det bare er en utredning. Det er riktig, men det er viktig at Stortingets flertall får lov til å si sin mening om det. Stortinget er en bevilgende makt formelt sett, og Stortinget må også ha den reelle makten. Det er grunn til å frykte at maktforskyvning fra storting til regjering er i strid med maktfordelingsprinsippet dersom Stortingets mulighet til å bestemme over postene i statsbudsjettet svekkes. Stem for løst forslag nr. 54, så ordner vi en feil fra i går.

Eigil Knutsen (A) [13:27:07]: Først til sak nr. 10, Innst. 541 S for 2024–2025, om Finnmark. Jeg vil bare meddele at Arbeiderpartiet skal støtte forslagene nr. 1 og 2 i innstillingen. Det er også meldt inn skriftlig.

Så til budsjettforliket. Dette var det åttende budsjettforliket i denne perioden mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Dette har vært budsjetter og forlik som har styrket velferden og gjort Norge mer rettferdig og tryggere. Det har vært urolige tider hjemme og ute. Det har vært høy prisvekst etter pandemien og i forbindelse med Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Det har vært krig og er krig i Midtøsten, og det er en ny administrasjon i USA, for å nevne noe.

Flertallet i Stortinget og Arbeiderpartiet i regjering har bidratt til at vi har kommet oss gjennom krevende tider. Vi har kommet oss igjennom med lav ledighet og med flere i jobb i privat sektor. Prisveksten og rentene er på vei ned, samtidig som vi har utvidet og styrket velferden.

Det er mye som gjenstår for dem som skal fortsette på Stortinget neste periode. Vi må få flere unge inn i arbeid, vi må fortsette å kutte utslipp og skape jobber, og vi må sikre tryggheten vår gjennom en historisk satsing på Forsvaret.

Dette er også min siste gang på Stortingets talerstol, og jeg vil takke familien for å ha gjort det mulig, takke dem som har gitt meg tillit til å representere Bergen, Hordaland, Vestlandet og landet i nasjonalforsamlingen, ledelsen i partiet, som har gitt meg til spennende oppgaver og tillit, og ikke minst alle jeg har samarbeidet med og møtt på min vei.

Sandra Borch (Sp) [13:29:20]: Nå ber jeg om at regjeringsmedlemmene som er til stede, følger med. I budsjettenigheten mellom Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet er det lagt fram et verbalforslag som lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle Forsvarets tilstedeværelse på Sørreisa, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med rapporteringen på langtidsplanen våren 2026. Sørreisa skal fortsatt være en operativ lokasjon for Forsvaret også i fremtiden.»

Det betyr at Sørreisa etter budsjettenigheten, også etter enigheten med SV, ikke skal legges ned.

Likevel blir jeg i stuss når statssekretær Marte Gerhardsen, som forsvarsministerens og regjeringens forlengede arm, i etterkant av enigheten går ut og sier at 40 stillinger i Sørreisa kan forsvinne allerede i neste uke. Det er brudd på budsjettenigheten, noe jeg og Senterpartiet reagerer sterkt på. Flyttes 40 stillingshjemler fra Sørreisa, er det ingen operativ aktivitet igjen. Mitt spørsmål til finansministeren og Arbeiderpartiet i denne debatten i dag er: Hva slags operativ aktivitet mener man det nå skal være ved Luftforsvarets stasjon i Sørreisa? Er det sånn at det er lagt opp til en debatt om at man ikke skal følge Stortingets flertallsvedtak?

La meg bare være helt klar: Vi applauderer beslutningen om å legge NATOs nye CAOC i Norge til Bodø. Vi er enig i at Norges viktigste strategiske interesser ligger i nordområdene, og det er derfor naturlig at et nytt alliert luftoperasjonssenter ligger i nord. Vi forstår at oppbyggingen av den nye CAOC-en gjør at Bodø har behov for den kompetansen som nå sitter i Sørreisa, og det kontroll- og varslingssystemet som er i Sørreisa, er veldig godt, men vi er bekymret for at det ved å flytte 40 av 65 operative stillinger, ikke kommer til å være en operativ enhet i Sørreisa.

Senterpartiet kommer ikke til å gi seg i denne saken. Det verbalforslaget regjeringen, Senterpartiet og SV er blitt enige om, må også tydeliggjøres av regjeringen. Det skal fortsatt være en operativ base i Sørreisa, og vi skal følge med argusøyne at det blir det.

Jeg savner svar fra regjeringen på hvordan man har tenkt å følge opp denne budsjettenigheten. For å minne om dette: Det er ikke nødvendigvis snakk om å bevare de stillingene som er der nå, men vi savner initiativ fra regjeringen til å opprette nye stillingshjemler til Sørreisa. I den tiden vi lever i nå, med krig i deler av verden rundt oss, tar det seg ikke ut å legge ned militære baser i Norge.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:32:40]: Eg må seie meg einig i det representanten Borch her seier. Dette er ein avtale som er inngått mellom regjeringspartiet Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV. Vår oppfatning av avtalen er også klar. Når no Stortinget i dag har eit verbalforslag som vedtar at ein skal vidareutvikle Sørreisa og oppretthalde Sørreisa som ein operativ lokasjon, var det heilt bevisst for å forhindre at den nedbygginga Forsvarsstaben er i ferd med å gjennomføre, skal bli gjort. Det betyr altså at det iallfall er einigheit blant to av tre avtalepartnarar om forståinga av det vedtaket.

Før Stortinget skal gå til votering, må det vere klart kva i all verda vi legg i eit sånt vedtak. Det som har skapt usikkerheita her, er at det er ein statssekretær som har vore ute i lokal presse i nord og sagt at det vedtaket Stortinget skal inviterast til å gjere i dag – som er framforhandla, der Senterpartiet har stått hardast på dette spørsmålet, men med full støtte frå SV – ikkje har så mykje å seie, at flyttinga av desse arbeidsplassane vil gå upåverka vidare. Med andre ord: at dei vedtaka Stortinget gjer, ikkje har betyding.

Det er besynderleg med situasjonar der offentlege tenestepersonar seier at stortingsvedtak ikkje har noko å seie. Det er noko Stortinget ikkje likar spesielt godt. Spesielt når vi står her den siste dagen, er det viktig å få det klart.

Her er det i alle fall einigheit frå SV si side om forståinga av det vedtaket. Med mindre nokon andre kjem opp og seier noko anna, må vi berre leggje til grunn at det er sånn ein skal forstå det: Den operative lokasjonen skal vidareførast, og Sørreisa skal vidareutviklast. Det må få konsekvensar for planane om å redusere bemanninga med 40 stillingar, frå dagens 65.

Carl I. Hagen (FrP) [13:35:26]: De finanspolitiske og pengepolitiske målsettinger er meget viktige begreper i den økonomiske politikk. Jeg husker tilbake til 1985. Da hadde vi hatt en inflasjon på cirka 15 pst. Pengepolitikken ble styrt etter stabil valutakurs. I 1985 fremmet jeg forslag i finanskomiteen om å erstatte det med stabil pengeverdi. Det fikk ikke noe støtte, men ble i realiteten innført rundt 2000-årsskiftet, og kom inn i sentralbankloven i 2019. Det tok lang tid fra vi lanserte det til det kom.

Et annet område berørte finansministeren i replikkordskiftet tidligere, nemlig utenlandsbudsjett. Da vi lanserte det i en debatt 18. mai 2000, sto vi helt alene, men jeg la merke til at finansministeren, da han presenterte nasjonalbudsjettet, brukte nøyaktig den samme argumentasjon for at vi kunne bevilge 50 mrd. kr til Ukraina, som ikke skulle medføre noe press i norsk innenriksøkonomi. Derfor håper jeg at han vil vurdere om ikke den tenkningen kan utvides til andre ting vi kan kjøpe i utlandet, uten innvirkning på norsk innenriksøkonomi. Jeg håper det ikke tar like lang tid før man kopierer noe Fremskrittspartiet har lansert, og som er sunn fornuft og forståelig for absolutt alle. Jeg håper finansministeren vil vurdere det.

Samtidig vil jeg takke finansministeren for 40 år med konkurranse mellom oss to og våre respektive partier. Det har vært mange gode dueller og debatter. Jeg vil også, som andre, nevne antall år på Stortinget. Jeg har hatt 36 gode år, i hovedsak. Det har vært et privilegium og en fornøyelse. Jeg vil gjerne takke alle gode kolleger i alle partier. Det synes jeg er meget viktig å få sagt. Vi har et godt politisk miljø i Norge, hvor vi kan være gode kolleger og venner selv om vi er rykende uenige om viktige politiske virkemidler. Det er et gode, for det betyr at vi aldri vil trekke revolveren mot hverandre. Takk, herr president.

Jorodd Asphjell (A) [13:38:23]: Det er veldig mye «takk for meg» her nå, og jeg kan vel også fort komme inn i den rekken. Jeg er litt yngre enn Carl I. Hagen, men har vært her i 20 år. Det har vært mange gode og spennende år.

Når vi er ferdige med denne perioden, og etter vedtaket i dag om å sette ned barnehageprisene, kan jeg reise hjem til mine barnebarn – i dag mine seks, men når jeg kommer hjem, blir det sju – med en forvissning om at barnehagesatsene går ned til 1 200 kr, og det synes jeg er veldig trygt. Når barnefaren er barnehagelærer, er det også veldig viktig at vi øker bemanningen i barnehagesektoren. Barnehager er et viktig velferdsgode i Norge, der barn i ulike familier får leke og lære sammen i trygge omgivelser sammen med andre unger og med ansatte som har en utdannelse innenfor barnehagelæreryrket. Samtidig skal vi øke bemanningen.

Jeg sitter i utdannings- og forskningskomiteen, og i denne perioden er det satset betydelig på skole. Dette med å ha flere fysiske bøker, mer lesing, mer regning og mer skriving for å styrke ungenes ferdigheter på skolen vil bidra til et langt liv i skolesektoren. Det handler om mindre skjermbruk. Det handler også bl.a. om mer konsentrasjon og mer tid til læring og trivsel. Samtidig har regjeringen en tydelig satsing på universitets- og høyskoleområdet, med reduserte studieavgifter og økte stipender og med en økt satsing på universitetsstudier og like ens på hybler, som er en stor mangel i de fleste områdene i landet.

Trygg økonomisk styring – det er mange som sier at det er et slagord, men dette handler om trygg økonomisk styring. Vi ser at når nasjonalbanken setter ned renta, betyr det mye for enkeltmennesker, det betyr mye for bedrifter, og det betyr mye for kommunene. Det er i Kommune-Norge folk bor og lever sitt liv, og det er der velferdstjenester skapes og drives. Derfor er det viktig at vi får redusert kostnadene for kommunene. Trygg styring og lave renter er en kjernebit for Velferds-Norge.

Det er mange som sier at vi ikke har noe godt næringsliv, og at næringslivet ikke har grobunn. Jeg ser at bare i de siste tre årene har (presidenten klubber) resultatet vokst med 37 mrd. kr. Det betyr også at det er en god grobunn for å drive næringsvirksomhet i Norge.

Jorodd Asphjell (A) [13:41:37]: Da vil jeg takke for meg.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:41:49]: Midt i denne rekkja av ord og tankevekkjande innlegg frå representantar som takkar av etter lang fartstid, skal eg diverre bryte inn med å snakke om eit noko meir prosaisk tema, nemleg det noko uventa punktet i budsjettavtalen som blei presentert denne veka, om å leggje ned Regelrådet.

For dei fleste av oss er det slik at viss vi har eit hus med ei vaktbikkje som passar på det, og den bikkja bjeffar midt på natta, så har vi i prinsippet to alternativ: Vi kan stå opp og undersøkje kva den bikkja bjeffar for, eller vi kan gå ut og skyte bikkja. Det oppsiktsvekkjande samarbeidspartia har gjort i denne avtalen, er at ein har valt det siste alternativet på vegner av norske småbedrifter.

Regelrådets oppgåve har vore å vere ei vaktbikkje som passar på at ein ikkje gjennom velmeinte forslag om nye lover, nye forskrifter og nye reguleringar gjer det vanskelegare å drive verdiskapande verksemd i Noreg, spesielt for småbedrifter og dei som ikkje har så store ressursar å hjelpe seg med. Den jobben har dei gjort godt. Det har alle evalueringar vist. Alle europeiske land har denne typen kontrollmekanismar, og OECD har bedt oss om å ha det. I Europa blir det sett auka trykk på dette arbeidet no, og Sverige styrkjer sitt regelråd, fordi ein må få fart på forenklingsarbeidet.

Vi veit at denne regjeringa har hatt skyhøge ambisjonar om å forenkle skjemabyrda for norsk næringsliv – og ikkje klart å kome i nærleiken av å oppfylle det. Kva gjer ein då, heilt på tampen av stortingsperioden? Jo, med eit pennestrøk i ein budsjettavtale legg ein ned det organet som skal passe på, på vegner av oss alle, at vi får eit enklare Noreg og ikkje eit vanskelegare Noreg.

Det er nesten ikkje til å tru. Regelrådet sjølv fekk ikkje beskjed om dette. Eg trur dei fekk ein telefon eit kvarter før budsjettavtalen var offentleggjord, om at ein – forresten – har tenkt å leggje dei ned og avskaffe dei gjennom ein budsjettavtale med Senterpartiet og SV.

For Venstre held ikkje dette mål i det heile teke. Eg skal ikkje bruke meir tid på det no, men skulle det vere nokon tvil om at ein treng nokon – òg politiske krefter – som står opp for gründerar og småbedrifter og dei som blir kvelte av for mykje reglar og skjema, er iallfall den tvilen fjerna no: Venstre skal bestå, uansett om denne regjeringa får lagt ned Regelrådet.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:45:01]: Representanten Bjørnstad inspirerte meg til å gå opp på kontoret og printe ut en høyesterettsdom, fordi han minnet oss om vårt ansvar for å bidra til en opplyst offentlighet. Jeg siterer:

«Høyesterett fastslår at ACER/ESA ikke kan bestemme om det skal bygges nye utenlandskabler, eller forby restriksjoner på eksport av kraft. Heller ikke strømpriser kan ACER/ESA fastsette. Dette er Nei til EU enig i. Organisasjonen har imidlertid argumentert for at vedtak fra ACER/ESA indirekte kan påvirke strømprisene. Høyesterett mener at en slik effekt ikke kan være annet enn marginal sett i lys av det som uansett følger av at utenlandskablene finnes og inngår i det europeiske kraftmarkedet som Norge uansett er en del av. Strømprisene er en funksjon av en rekke forhold, så som overføringskapasitet, værforhold og prisen på annen energi.»

Høyesterett kom også fram til at myndighetsoverføringen er lite inngripende, og at Stortinget ikke brøt Grunnloven i 2018.

Hva har så dette med revidert budsjett å gjøre? Jo, jeg tror at kostnaden for denne knusende dommen er den direkte årsaken til at en økning i posten til EU-opplysning har blitt forhandlet fram av nei-partiene Senterpartiet og SV. Nei til EU skriver i hvert fall på sine nettsider at de får 2 mill. kr ekstra på statsbudsjettet. Det fine med at den tapende part i en faktaresistent debatt får mer, er at også den andre parten får mer. Jeg tolker det som at en ny Europa-debatt ønskes velkommen i neste periode, og jeg håper at den i hvert fall blir faktabasert.

Finansministeren nevnte i en replikk at Norge ikke har spesielt høyere skattenivå enn våre naboland. Nei, men i tillegg til et høyt skattenivå har jo vi også 542 milliarder oljepenger på toppen.

Ifølge OECD bruker Norge mer på utdanning enn de fleste, men norske elever skårer lavere enn snittet. Norge har flere leger og sykepleiere per innbygger enn noen andre land, men likevel går ikke turnusene opp. Vi bruker mer på helse enn de fleste andre land, samtidig som vi har verdens høyeste sykefravær. Til tross for høye oljeinntekter er skattene nå blant de høyeste i OECD. Norge har generelt et langt høyere utgiftsnivå enn våre naboland, og under Støre-regjeringen har det ikke blitt bedre. I stedet for å opprettholde trykket på reformer har Støre-regjeringen ikke bare reversert flere av dem, men bruker også mer penger på å opprette politikontorer ingen etterspør, passkontorer der ingen bor, og gjenoppretter fylker og kommuner – for å nevne noe.

Mer skatt betyr ikke nødvendigvis mer velferd. Det kan også være at vi bruker fellesskapets ressurser feil. Vi kan bedre, vi kan prioritere bedre, og det er derfor vi trenger en ny regjering til høsten.

Sandra Borch (Sp) [13:48:09]: Jeg gir meg ikke helt i denne saken som er svært viktig ikke bare for Nord-Norge, men også for Norge. I budsjettenigheten er vi blitt enige om at CRC Sørreisa skal være en operativ lokasjon for Forsvaret også i framtiden, men igjen må jeg minne om at jeg blir i stuss når statssekretær Marte Gerhardsen er ute og sier at 40 stillinger skal flyttes derfra i løpet av juni. Det jeg savner svar på fra Arbeiderpartiet er: Hva mener regjeringen om denne saken? Står budsjettenigheten ved lag? Det er egentlig det jeg krever svar på.

I tillegg vil jeg nevne at hvis man legger ned CRC Sørreisa, blir Norge det eneste NATO-landet – unntatt Albania – uten en CRC. Den kompetansen som er på Sørreisa, som folk som jobber der, har, må vi ikke ta for gitt. Jeg vil også minne om at det ikke nødvendigvis er snakk om å bevare de stillingene som er der nå, men det er snakk om at det kommer initiativ fra regjeringen, noe jeg oppfatter er en del av budsjettenigheten, til å opprette nye stillingshjemler til Sørreisa.

La meg også bare slå fast: CAOC-en i Bodø er vi alle glad for, og det er veldig bra at NATO her landet på Norge, men vi er også nødt til å ta vare på andre forsvarsbaser framover. Med den intensjonen statssekretæren i Forsvarsdepartementet går ut med, vil det ikke være noe drift igjen i Sørreisa. Det er ikke mulig å drifte Sørreisa med bare noen få stillinger.

Jeg håper at noen fra regjeringen eller noen fra regjeringspartiet kan oppklare hva som er intensjonen deres i forslaget. Vi og SV har vært tydelig på at Sørreisa ikke skal legges ned. Vi skal fortsatt ha operativ drift der, men da er vi også nødt til å ha de stillingshjemlene som trengs. Jeg håper Arbeiderpartiet når man nå tar ordet, også oppklarer hva de egentlig mener i saken, og om det er statssekretær Marte Gerhardsen eller Arbeiderpartiet som snakker i denne saken.

Bjørnar Skjæran (A) [13:50:52]: Jeg vil begynne med å takke Senterpartiet og SV for et godt og konstruktivt samarbeid om revidert budsjett. Gjennom denne revideringen styrkes retningen ytterligere, der vi sammen legger grunnlag for et samfunn med små forskjeller og tydelige satsinger rundt om i hele landet. Styrkingen av kommunene og mer til kollektiv i fylkene vil merkes godt i hverdagen til folk.

For Arbeiderpartiet har det vært grunnleggende at budsjettet leverer på trygg og ansvarlig økonomisk styring. Kort tid etter budsjettenigheten satte Norges Bank ned renten med 0,25 pst. og la føringer for framtidige rentenedsettelser. Jeg tenker at uttalelsene fra alle de borgerlige partiene om budsjettenigheten i dagene før rentebeslutningen egentlig taler for seg selv.

Den rød-grønne enigheten markerer også et sentralt skille mellom venstre og høyre i norsk politikk. Mens folk nå får billigere velferd og bedre tjenester, vil høyresiden heller redusere skatten til dem som har mest fra før. Med Arbeiderpartiet skal det være trygghet for framtiden – for pengeboka og for land og folk. Vi innfører norgesprisen fra 1. oktober. Samtidig reduseres elavgiften, noe som også kommer bedrifter til gode. Maksprisen i barnehage er mer enn halvert, fra 3 230 kr i 2021 til 1 200 kr fra 1. august, og i samme periode er barnetrygden nesten doblet, fra rett over 1 000 kr måneden til nesten 2 000 kr, og skillet mellom unger over og under seks år er også fjernet.

Pensjonistene har fått en ny og bedre regulering, og minstesatsen er økt gjennom perioden. Arbeiderpartiet har også prioritert det aller viktigste: tryggheten for landet. Vi har passert 2-prosentmålet til NATO for lengst, og ruster Forsvaret for framtiden. Mer enn 90 pst. økning i bevilgningene til Forsvaret pluss økningen til forsvarskampen i Ukraina blir stående i historiebøkene, men det er også starten på en forsvarssatsing som vil kreve mye av alle partiene her på Stortinget i årene framover. Det er helt avgjørende i en urolig tid.

Avslutningsvis vil jeg takke alle partiene her i salen for gode debatter gjennom fire år. I tillegg til å gi honnør til Senterpartiet og SV for å ha bidratt til åtte budsjettenigheter vil jeg takke de andre partiene for etter tur å ha bidratt til at de 128 sakene vi har behandlet fra regjeringen etter påske, har fått tilslutning fra et flertall her i salen.

Ingrid Fiskaa (SV) [13:54:01]: Dette kan bli mitt siste innlegg i denne salen, for sjølv om eg stiller til gjenval, er det ikkje sikkert at innbyggjarane i Rogaland meiner at det er ein glimrande idé. Kanskje er det elevane på Sandnes vidaregåande som må halda ut med meg dei neste åra, og ikkje tilsette og innsette her på huset. Eg vil difor bruka moglegheita til å takka alle meiningsmotstandarar og meiningsfellar for laget så langt. At me kan ha skarpe debattar og samtidig sjå kvarandre i auga, som kamerat Lysbakken sa det så fint i dag morgon, viser noko av styrken i demokratiet vårt. Det er det verdt å slå ring om i dei tidene me lever i no.

Så vil eg seia at eg forstår dei på utsida av dette huset som trur at det ikkje nyttar, at det er langt til makta, og at demokratiet ikkje fungerer så godt i praksis, at ein kan ropa og protestera, men at desse veggene er så tjukke at det ikkje når inn. Eg forstår at det kan verka sånn, men det er ikkje sant.

På den siste dagen før den forhåpentlegvis plenumsmøtefrie perioden gjer Stortinget ei rekkje gode vedtak som del av budsjettforliket mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV. Eitt av dei vedtaka vil eg kalla historisk. Det er vedtaket om å forby handel og anna næringsverksemd med selskap som bidreg til å oppretthalda Israels ulovlege okkupasjon av palestinske område. Ikkje berre er det på høg tid at Noreg tek konsekvensen av våre eigne prinsipp, som det iallfall i teorien er brei einigheit om – at me forsvarer folkeretten, at me forsvarer ein internasjonal rettsorden med universelle reglar, motstykket til retten til den sterkaste – det er på høg tid at me går frå ord til handling og set makt bak krava våre. Folkemordet på palestinarane skal ikkje få skje utan at me gjer alt me kan for å stoppa det.

Vedtaket er også historisk fordi det er Stortinget som vedtek det. Utanrikspolitikk blir ofte rekna som ansvarsområdet til regjeringa, men nå instruerer Stortinget regjeringa om å ta affære. Det er folkestyre i praksis, og det hadde ikkje skjedd om ikkje me i SV sette alt inn på å vinna den saka. Me viser at me bruker den makta me har, til å utgjera ein forskjell – men først og fremst: Det hadde ikkje skjedd utan alle dei som står og går og roper på utsida av dette huset, utan strategisk arbeid frå tallause menneske som nektar å gje seg. Eg gjev meg ikkje, eg heller. Me i SV gjev oss ikkje. Neste steg er å få oljefondet ut av krig og okkupasjon. Det gler eg meg til.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [13:57:08]: Jeg er glad for fokuset som i dag også er rettet mot Øst-Finnmark, der vi har et næringsliv og samfunn som har måttet omstille seg eller legge ned som følge av Russlands brutale invasjon av Ukraina. Det er ingen andre plasser i Norge der veien til krig er så nær. Det så vi ved angrepet som foregikk et steinkast unna, ved Olenja-flyplassen på den andre siden av grensen. Det er også der lokalsamfunnet står rakrygget opp for sanksjonene, selv om de merkes hardt. Ukrainas trygghet er vår trygghet.

Norges suverenitet må hevdes med både militær tilstedeværelse og robuste og levedyktige samfunn. Det er viktig for vår totalberedskap. Derfor må vi fortsette arbeidet med tiltak som gjør regionen mer robust, og det akter denne regjeringen å gjøre. Det er riktig, som det blir sagt, at ikke alle tiltakspakker treffer like godt, men da må vi gjøre dem bedre. Det at statssekretær Marte Gerhardsen nå signaliserer at vi skal stille strengere krav til lokale innkjøp for Forsvaret, er viktig for at vi skal bygge flere næringsveier i nord. Det gir også sterkere sivilsamfunn.

Samtidig vil jeg peke på at denne regjeringen har tatt viktige grep for å styrke tiltakssonen: endringen av inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner, høyere avskriving av studielån, økt finnmarksfradrag, gratis barnehage og nå høyere barnetrygd, som Fremskrittspartiet og Høyre med flere fjernet i forrige periode. Det var også da en prekær befolkningssituasjon. Det var også da en sikkerhetspolitisk trussel fra den andre siden av grensen.

Vi har igangsatt viktige investeringer for infrastruktur på kraft, på vei – som E45 Kløfta – og på havner, både kommunale og statlige. Nå i høst åpner politiutdanningen i Alta, og det er viktig for tilstedeværelsen og rekrutteringen til yrket. Det er trygghet. For totalberedskapen vår har regjeringens prioritering av landbruket i nord ført til bedre matberedskap og framtidstro i næringen. Det står på spill med alternativet som går til valg til høsten. Det må vi ha med oss i valget som kommer.

Det er viktig med fortsatt satsing på personrettede tiltak og utvikling av tiltakssonen, og det må være vilje til å bruke penger i nord. Vi må legge til rette for arbeidsplasser som er bærekraftige, og bidra til at vi får i gang industriprosjekter som Sydvaranger Gruve og Nussir i Kvalsund. Gode og framtidsrettede arbeidsplasser i nord og samfunn med bolyst, idrett og kultur, som denne regjeringen prioriterer, er viktig for at vi skal bevare vår konkurransekraft og bygge gode samfunn.

Med det vil jeg takke for denne gangen.

Ine Eriksen Søreide (H) [14:00:26]: For litt over et år siden avtalte Stortinget enstemmig å gå for en ambisiøs opptrapping av forsvarsinvesteringene i Norge. Det var helt nødvendig i en forverret sikkerhetspolitisk situasjon. Regjeringa signaliserte i dag at Norge vil stille seg bak NATOs nye 5-prosentmål, som skal bli vedtatt på toppmøtet neste uke, og det har Høyres fulle støtte. Det er både nødvendig og riktig å gjøre, og det vil selvfølgelig få konsekvenser for vår egen forsvarsplanlegging framover.

I det reviderte budsjettet vi behandler i dag, har Høyre foreslått å øke bevilgningene til øving og aktivitet med 350 mill. kr og ikke minst å bidra til økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri med garantiordninger og kapitaltilskudd på til sammen 7,5 mrd. kr. Det er ingen tvil om at der vi står nå, med en ytterligere forverret sikkerhetspolitisk situasjon på det året som er gått, er det helt nødvendig å se på hvilke justeringer som må gjøres for enda raskere å øke og bedre forsvarsevnen og aktiviteten vår.

Det har gjennom debatten i dag blitt skapt en betydelig usikkerhet om hva som faktisk er rekkevidden og innholdet av det foreslåtte romertallsvedtaket om å videreutvikle Forsvarets tilstedeværelse i Sørreisa. Det er skapt såpass mye uklarhet at det blir vanskelig for Høyre å stemme for forslaget, siden det er, slik det nå ligger, en nokså åpen uenighet mellom Arbeiderpartiet på den ene sida og SV og Senterpartiet på den andre. Vi mener fra Høyres side det er klokest ikke å stemme for forslaget fordi det sannsynligvis kan ha en større rekkevidde enn det som framgår av ordlyden, og derfor har vi også stilt spørsmål til departementet om det.

Siden dette er siste dag før den plenumsfrie perioden og før alle partiene for alvor går inn i valgkamp, vil jeg også benytte muligheten til å takke veldig gode kollegaer fra alle partier for et fantastisk godt samarbeid. Jeg har hatt gleden av å lede utenriks- og forsvarskomiteen i en veldig krevende tid, men også en tid der samarbeid mellom partiene har vært normen og regelen, og der vi i fellesskap har klart å komme fram til betydelige ting, som f.eks. en helt enstemmig innstilling om langtidsplanen for forsvarssektoren og betydelig økt støtte til Ukraina. Med det ønsker jeg alle en riktig fin sommer.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:03:20]: Ettersom denne debatten går mot slutten, skal jeg komme med noen stemmeforklaringer.

Forslaget om en tiltakspakke for Finnmark er et godt og viktig forslag. Der har vi en rekke forslag selv, men det er et forslag vi ikke har meldt inn til komiteen at vi skal stemme for, og det er forslag nr. 13.

Til RNB er det fremmet en rekke løse forslag, og jeg vil bare kommentere kort forslaget om oljefondet. Her er det ingen tvil om at SV deler intensjonen i forslaget og har sympati med det forslagsstillerne ønsker å oppnå, men jeg minner om at man har fremmet en rekke forslag i oljefondsmeldingen – det har SV også gjort – som nettopp handler om oljefondets rolle overfor Israel og eierskap i selskaper som bidrar til folkerettsbrudd. På grunn av budsjettenigheten vil ikke SV stemme for dette forslaget i dag. Jeg mener at vi har fremmet kraftigere og tydeligere forslag om dette i inneværende sesjon. Vi kommer til å stå på barrikadene for at oljefondet skal trekke seg ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd, det er det ingen tvil om. Det er en viktig sak for SV, som vi kommer til å kjempe for inn i valgkampen og sørge for gjennomslag for i neste stortingsperiode.

Jeg vil takke for debatten, jeg synes det har vært en god og konstruktiv runde. Jeg vil også takke for denne sesjonen. Jeg ble kastet inn i finanskomiteen for ca. 94 dager siden, og jeg synes det har vært veldig spennende å få lov til å jobbe med finanspolitikken og forhandle revideringen av et statsbudsjett. Jeg synes, i all ydmykhet, at det resultatet man kan se, viser at SV er et parti som både har dyktige folk og får store politiske gjennomslag i sin helhet.

Geir Pollestad (Sp) [14:05:42]: Det har vore ein debatt der det har vore lite kritikk av einigheita Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV har kome fram til. Det har i alle fall vore svært lite vel fundert kritikk av einigheita, og det kan verka litt som at lufta har gått litt ut, spesielt av Høgre. Eg tenkjer dei har førebudd seg til denne debatten med talepunkt om at denne budsjetteinigheita vil øydeleggja for renta. Då er det veldig vanskeleg for Høgre når renta går ned mellom budsjetteinigheita og debatten.

Eg vil trekkja opp fire punkt som har kjenneteikna både budsjetteinigheita og for så vidt dei siste fire åra. Det er viktig og har vore viktig å styra oss trygt gjennom urolege tider. Det er òg verdt å minna om at det budsjettet me i dag reviderer, er lagt fram av tidlegare finansminister Vedum, frå Senterpartiet, så det har me eigarskap til. Det andre er at Senterpartiets mål er å utvikla heile Noreg. Me overtok etter åtte år med sentralisering. Me har fått gjort mykje i distriktspolitikken og for å utvikla heile Noreg, men det er framleis mykje som er ugjort.

Det tredje målet for Senterpartiet er å utvikla gode lokalsamfunn og sikra tenester nær folk. Noreg er meir enn Oslo. Det er f.eks. viktig å ha solide kommunar og fylkeskommunar som kan tilby gode tenester til folk der folk bur. Det fjerde, hovudparolen, har vore beredskap. Det handlar om forsvar, det handlar om den sivile beredskapen, og det handlar om matberedskapen. Denne einigheita har viktige tiltak på alle desse punkta og følgjer opp ei linje som har vore gjeldande dei siste fire åra.

Det er blitt veldig moderne ikkje å ha nokon slagord. Senterpartiet har eit slagord, nemleg: Ta heile Noreg i bruk. Det er ikkje noko problem å ha eit slagord viss ein er i stand til å fylla slagordet med innhald. Viss ein har vilje til å bruka politikk for å nå det slagordet uttrykkjer, er det ingen grunn til å kutta ut slagorda. Eg vil takka for debatten og ønskja alle ein god sommar.

Tuva Moflag (A) [14:08:36]: La meg starte med å fjerne enhver tvil knyttet til vedtaket om Sørreisa. Jeg leser det like godt opp:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle Forsvarets tilstedeværelse på Sørreisa, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med rapporteringen på langtidsplanen våren 2026. Sørreisa skal fortsatt være en operativ lokasjon for Forsvaret også i fremtiden.»

Sånn lyder vedtaket. Det står vi bak, og jeg er trygg på at regjeringen følger opp dette i tråd med intensjonen i dette forliket.

Jeg hadde egentlig tenkt at jeg skulle oppsummere debatten med å trekke opp forskjellene mellom innleggene fra høyresiden og venstresiden i dagens debatt, men jeg tror rett og slett at jeg må nøye meg med å si takk. Takk for samarbeidet til både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som har bidratt til at vi har fått åtte budsjettenigheter her på Stortinget de siste fire årene. Vi er enige om retningen for landet vårt: små forskjeller, universell velferd og trygghet for landet og lokalmiljøene.

Takk til representanter fra alle partier som har brukt år av livet sitt – ja, kanskje nesten hele livet sitt – i demokratiets tjeneste. Jeg hadde faktisk litt lyst til å klappe under innleggene til flere av dere, og jeg ble litt våt i øyekroken da jeg hørte på mange av dere som nå går ut av Stortinget.

Når vi nå går inn i en intensiv valgkamp, kommer vi til å være arge konkurrenter og kjempe om de samme velgernes gunst. Jeg håper den valgkampen blir preget av det samme vi har sett i dag, nemlig respekt for hverandre.

Til alle dem som har sagt takk for seg i dag: Finansministeren har vist at det er mulig å gjøre comeback. Dette er pensjonsforliket i praksis. Statsfinansene vil takke dere hvis dere kommer tilbake. God sommer!