Presidenten [19:13:31 ]: Etter ynske
frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Jone Blikra (A) [19:13:54 ] (ordfører for saken): Innst.
438 S som vi nå skal behandle, omfatter tre representantforslag.
Representantforslag 187 S omfatter i stort
forslag om endring i avgift for campingbiler, samt endringer i beregning
av takster for ferjetransport. Komiteen viser til at avgiften på
campingbiler allerede i dag utgjør i overkant av 20 pst. av avgiften
som ville ha påløpt om kjøretøyet hadde blitt registrert som personbil.
Komiteen viser også til at det senest i 2022 ble foretatt visse
forenklinger og lempninger i bestemmelsene angående typegodkjenning
av campingbil.
Representantforslag 190 S omfatter forslag
om å delegere myndigheten til å gjennomføre årlig ADR-kontroll til
godkjente ADR-verksteder. ADR står for den europeiske avtalen om
internasjonal veitransport av farlig gods. Komiteen viser til at
Direktoratet for sikkerhet og beredskap allerede har utredet dette
og ikke anbefalt en slik overføring til private aktører. Representantforslaget inneholder
også forslag om å delegere myndighet til å utføre brufølgetjeneste
for tung spesialtransport til private aktører. Komiteen viser til
at dette ble gjort i 2017, men ordningen ble reversert da det viste
seg at dagens hjemler i vegtrafikkloven ikke er tilstrekkelige for
å kunne ivareta sikkerhet og krav til kompetanse.
Representantforslag 220 S dreier seg om å endre
førerkortregelverket slik at man med førerkort klasse B kan kjøre
bobil på inntil 4 250 kg. Komiteen viser til at vårt førerkortregelverk
er knyttet til det øvrige europeiske regelverket, og at en slik
endring allerede er i ferd med å bli vedtatt i EU og derfor vil
kunne bli en del av det norske regelverket ved innlemmelse av dette
EU-direktivet.
Jeg vil samtidig varsle at Arbeiderpartiet
kommer til å stemme for forslag til vedtak I, som gjelder at godkjenning
av ekstra lengde på vogntog som følge av aerodynamisk førerhus også
skal gjelde for modul- og tømmervogntog.
Erlend Larsen (H) [19:16:24 ] : Det er en rekke forlag fra
Fremskrittspartiet og Senterpartiet i denne saken. Vi i Høyre kan
støtte noen av dem.
Vi ser behovet for å utvide førerkort klasse
B til å tillate kjøretøy på opptil 4,25 tonn. Noe av årsaken til
at vi støtter et nasjonalt unntak fra det europeiske førerkortdirektivet,
er at elektriske biler og små lastebiler blir tyngre på grunn av
batterier. Etter dagens regelverk kan man kjøre bil på inntil 3,5 tonn
med tilhenger på inntil 750 kg med førerkort klasse B, noe som gir
en totalvekt på bil og henger på 4 250 kg. Det er en forutsetning
for vår støtte at direktivet åpner for nasjonale unntak.
Det er grunn til å minne om at nasjonale unntak
fra internasjonale avtaler betyr at et unntak på vektgrensen kun
vil gjelde for kjøring i Norge. Kjøper man en bobil på 4 250 kilo,
vil en ikke ha lov til å kjøre utenfor Norges grenser før andre
land utvider sine grenser for førerkort klasse B.
Fremskrittspartiet foreslår at årlig ADR-kontroll kan
delegeres fra Statens vegvesen til godkjente verksteder. Dette støtter
vi. Et privat verksted som blir godkjent, vil ha like god kvalitet
på kontrollen som Statens vegvesen. Det viktigste her er å legge
til rette for at norske lastebileiere får en effektiv drift og vedlikehold
av sine kjøretøy slik at kostnadene kan holdes nede, og bidra til
at de er konkurransedyktige mot naboland.
I Norge er det Statens vegvesen som har brofølgetjeneste.
Markedsaktører opplever at denne tjenesten ikke blir tilstrekkelig
prioritert. I tillegg er kostnadsnivået allerede høyt og økende.
Vi støtter også forslaget om at myndigheten til å utføre brofølgetjeneste
for tung spesialtransport delegeres til private aktører.
Det stilles stadig nye krav til kjøretøy for
å få til så lave utslipp om mulig. Aerodynamisk utformet førerhus gir
en reduksjon i energiforbruk på opptil 5 pst. Slike førerhus medfører
noe økt lengde for bilene, noe som er innenfor EUs regelverk for
vekter og dimensjoner, ifølge forsvarsstillerne. Derfor vil vi også
støtte dette forslaget.
Med dette tar jeg opp de forslagene Høyre er
en del av.
Presidenten [19:18:31 ]: Representanten
Erlend Larsen har teke opp dei forslaga han refererte til.
(Innlegg er under arbeid)
André N. Skjelstad (V) [19:27:09 ] : Jeg har stor forståelse
for at vi lever forskjellige liv. Jeg har aldri vært på noen bobilferie
eller campingvognferie. Vi er alle forskjellige, og derfor er det
også viktig at vi får en sånn type forenkling som det legges opp
til her. Vi får da et flertall som gjør at dette blir enklere både
i I og i II. Vi er også med på å støtte en del mindretallsforslag,
så jeg mener at summa summarum blir dette en videre forenkling.
Selv om EU har varslet, er vi i forsetet for å gjøre den forenklingen
i Norge.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:28:14 ] : Det representantforslaget
som er fremmet av flere, handler om endringer av regelverk for campingbiler
og tunge kjøretøy. Jeg mener det er viktig at vi ser på dette området, og
at vi har et regelverk som er hensiktsmessig og forståelig, samtidig
som det selvfølgelig – og det trumfer det meste – må være hensynet
til trafikksikkerhet som veier tungt.
Det er i dag i flertallsinnstillingen fremmet
forslag til to vedtak om henholdsvis aerodynamisk førerhus og førerkort
for bobiler med vekt på inntil 4 250 kg. Jeg tenkte å kommentere
dem særskilt.
Jeg vil bemerke at det ikke er forbud mot å
benytte aerodynamisk førerhus for tømmervogntog og modulvogntog
i dag, men maksimal tillatt lengde på kjøretøyet kan da ikke overskrides.
Den 6. mai sendte Statens vegvesen på høring forslag om at tillatt
lengde for bl.a. modulvogntog og tømmervogntog skal kunne overskrides
der det brukes godkjent aerodynamisk førerhus. Høringen vil bli
fulgt opp på vanlig måte, og jeg oppfatter at dette vil følge opp
vedtaket i tråd med det som er komiteens tilråding.
Den 25. mars 2025 ble det politisk enighet
mellom EU-parlamentet og Rådet om nytt førerkortdirektiv, og Norge
avventer nå endelig vedtakelse og publisering av direktivet. Enkelte
førerkortklasser får etter det nye direktivet utvidede vektgrenser.
Dette vil være aktuelt for innehavere av førerkort klasse B, som
har bobil, men da tillatt maksimal vekt opptil 4 250 kg. Forutsetninger
for å kunne benytte disse utvidede vektgrensene er at det gjennomføres
kurs og/eller førerprøve. Jeg er positiv til å følge opp en slik
endring så raskt som mulig innenfor de alminnelige prosedyrer for
gjennomføring av nytt EØS-regelverk.
Jeg viser også til at det vil være en overgangstid
før slike regelverk vil gjelde i EU-landene. Jeg kan imidlertid informere
om at vi allerede er i gang med vurderinger om hvordan direktivet
kan gjennomføres i norsk rett. Det må vurderes nærmere om det skal
kreves prøve eller opplæring eller begge deler. I tillegg må det,
avhengig av hva som blir valgt, lages kurs eller innføres førerprøve. Forslag
til gjennomføring vil bli sendt på høring på vanlig måte når det
er ferdig utredet.
Jeg skal møte mine nordiske kollegaer i Luxembourg
i morgen i forkant av EUs transportministermøte, og også her vil
EUs nye førerkortdirektiv blir diskutert.
Presidenten [19:31:05 ]: Det blir replikkordskifte.\
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:31:18 ] : Eg merkar meg med interesse
det statsråden sa i sitt innlegg. Eg reknar med at statsråden òg
har merka seg det som fleirtalet i komiteen har landa på, der ein
ber regjeringa så raskt som mogleg leggje fram forslag om nasjonal
tilpassing av førarkortregelverket, slik at ein med førarkort klasse B
kan køyre bubil med inntil 4,25 tonn totalvekt, samtidig som tillaten
totalvekt for bil og hengjar framleis skal vere 4,25 tonn. Eg er
veldig einig i at ein skal vareta trafikktryggleik. Samla totalvekt
for bil og hengjar vil altså verte det same som før. Det er litt
vanskeleg å sjå for seg at det skal vere meir utfordrande trafikktryggleiksmessig
å ha 4,25 tonn plassert på bilen enn å ha 3,5 tonn på bilen og ein
hengjar på 750 kg bak. Ein skulle tru at det ville verte meir trafikksikkert.
Kvifor meiner statsråden at det er trafikktryggleiksmessige utfordringar
ved dette?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:32:24 ] : Nå er det slik at dette
blir en del av førerkortdirektivet. Vi er positive til å gå i gang
med å implementere det i norsk rett. Det er det noen prosedyrer
for. Det vil ta noe tid, og det gjelder både for Norge og EU, fordi
det er overgangstider i EU og selvfølgelig også EØS-prosessen vi
må gjennom.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:32:47 ] : Det er veldig fint at
statsråden seier at han er tett på prosessar i EU og følgjer det
som skjer der, men eg håpar at statsråden er like tett på aktørane
i bubilbransjen i Noreg og andre aktørar som har kjennskap til bubilar,
om korleis eit regelverk vil kunne fungere best mogleg i Noreg,
utan for mykje byråkratiske ordningar rundt. Dei som køyrer bubil
i dag med tillatne 3,5 tonn med 750 kg hengjar, kan altså gjere
det på vanleg førarkort klasse B. Om ein samlar den vekta på bubilen,
vil ikkje det utgjere nokon vesentleg forskjell. Tvert imot vil
det sannsynlegvis vere enklare å føre den bilen, og det vil vere
meir trafikksikkert. Kan statsråden bekrefte at han vil gå i nær dialog
med bubilfolket når det gjeld å sjå på korleis dette kan innførast
i Noreg på best og raskast mogleg måte?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:33:51 ] : Vi mener det må innføres
i Norge med utgangspunkt i EU-direktivet som nå kommer, for inntil
de nye reglene er innlemmet i EØS-avtalen, er det det tredje førerkortdirektivet
som gjelder, og som har gjeldende rett. Det angir felles bestemmelser
om førerkort for EØS-landene. Dette direktivet gir ikke adgang til
å fastsette nasjonale tilpasninger i førerkortregelverket, slik
at bobil med tillatt totalvekt inntil 4,25 tonn kan kjøres med førerkort
klasse B.
(Innlegg er under arbeid)
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:41:37 ] : Til saksordføraren, representanten
Blikra: Senterpartiet er oppteke av å få vedteke eit fornuftig regelverk
i Noreg så raskt som mogleg. Det replikkvekslinga med statsråden
gjev bod om, er jo at EU-regelverket inneheld nokre avgrensingar
og utfordringar med omsyn til å finne praktiske og gode løysingar
i Noreg.
Dette handlar som sagt ikkje om kva bubilar
som skal vere godkjende i Noreg, og om ein kan bruke bubilen i ulike
land, men det handlar om kva slags førarkort ein treng for å kunne
køyre bubilen i Noreg. Det er heilt riktig at mange ferierer med
bubil i både Sverige, Danmark, Tyskland og andre land, men veldig
mange av dei som har bubil i Noreg, ferierer i Noreg. Når dei då
skal feriere i Noreg, er spørsmålet om dei treng eit ekstra kurs eller
ekstra opplæring for å kunne ha ein bubil på 4 250 kg.
Det som er det sentrale her, er at ein i dag
kan ha med seg til saman 4 250 kg med bubil, gjeve at ein har ein
tilhengar på 750 kg bak og så er 3,5 tonn på bilen. Det einaste
vi føreslår i denne saka som har fleirtal i denne salen, er at ein
kan samle den totalvekta på bilen. Det er ei praktisk og god løysing
som òg vil bidra til å styrkje trafikksikkerheita, i staden for
at ein når ein skal til å rygge ulike plassar på smale og svingete
vegar, plutseleg har ein hengar bak på 750 kg på ein bil som er
3,5 tonn. Det er på inga måte noka enkel øving.
Det handlar om å finne dei gode, praktiske
løysingane her. Det å vise til at direktivet stiller krav om at
ein må ha nye opplæringssystem eller andre løysingar, når ein har
funne gode, praktiske løysingar før på andre type køyretøy, slik
som elektriske køyretøy, gjev inga meining.
Eg vil difor frå Stortingets side berre vise
til det som ligg i fleirtalsinnstillinga her, og som regjeringa
òg har eit ansvar for å følgje opp. Det er at ein ber regjeringa
så raskt som mogleg leggje fram forslag om ei nasjonal tilpassing
av førarkortregelverket, slik at ein med førarkort klasse B kan
køyre bubilar med inntil 4 250 kg totalvekt samtidig som tillaten
totalvekt for bil og hengar framleis skal vera 4 250 kg. Det er
ei god og praktisk løysing. Viss ein då skal til andre land og køyre
bubil, må ein sjølvsagt forhalde seg til at det kan vere nokre andre
førarkortreglar som gjeld der, men for veldig mange som brukar bubil
i Noreg, er den primære aktiviteten ein har, nettopp å bruke bubilen
her. Då er det viktig å få endra førarkortreglane så raskt som mogleg.
Morten Stordalen (FrP) [19:44:50 ] : Saksordfører Blikra hadde
en trang til nærmest å hovere over noen forslag Arbeiderpartiet
tydeligvis ikke er enig i, og han beskyldte oss vel egentlig for
å dytte bobilfolket foran oss. Det er en spesiell påstand. Det er
vel omtrent en kvart million caravanister i Norge. Vi snakker altså
med dem og jobber sammen med dem. Jeg dytter ikke noen foran meg.
Dette er fornuftsbasert, som vi kalte det for
et år siden, da denne salen hoverte over tilsvarende forslag. Det er
fornuftsbasert med 4 250 kg på det B-førerkortet, på lik linje med
det elektriske varebiler fikk muligheten til i 2018. Det finnes
varebiler som ikke er elektriske, som ikke har den fordelen. Jeg
må minne om at det er tillatt totalvekt, så den veier jo ikke 4 250 kg.
Det er tillatt totalvekt, og det er fornuftig.
Jeg kan bare nevne et lite eksempel på hva
som er fornuftig og ikke. Før 2013 var det noe som tydeligvis var vanskelig
for daværende regjering. Ambulansene i Norge var blitt så tunge
etter hvert, så flere av dem er C1-biler. De veide over 3,5 tonn,
og da måtte de forholde seg til fartsgrensen på 80 km/t når de ikke
kjørte blålys. Alle kjørte inn på disse store sykehusene, og når
de skulle tilbake til sitt hjemdistrikt, måtte de kjøre i 80 km/t
hjem igjen. Det var også et sånt forslag Fremskrittspartiet kom
med, for å endre. Heldigvis ble det endret under Ketil Solvik-Olsen.
Det var fornuftig, men Arbeiderpartiet syns det var ufornuftig.
Da er vi enige om at vi er uenige om det.
Presidenten [19:46:35 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.