Stortinget - Møte tirsdag den 3. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 03.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 438 S (2024–2025), jf. Dokument 8:187 S (2024–2025), Dokument 8:190 S (2024–2025) og Dokument 8:220 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 18 [19:12:56]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om lavere avgifter og enklere regelverk for campingbiler, om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om kjøretøytekniske forenklinger for tungbiler, og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Trygve Slagsvold Vedum og Trine Fagervik om endret vektgrense for bobiler i førerkortregelverket (Innst. 438 S (2024–2025), jf. Dokument 8:187 S (2024–2025), Dokument 8:190 S (2024–2025) og Dokument 8:220 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Jone Blikra (A) [] (ordfører for saken): Innst. 438 S som vi nå skal behandle, omfatter tre representantforslag.

Representantforslag 187 S omfatter i stort forslag om endring i avgift for campingbiler, samt endringer i beregning av takster for ferjetransport. Komiteen viser til at avgiften på campingbiler allerede i dag utgjør i overkant av 20 pst. av avgiften som ville ha påløpt om kjøretøyet hadde blitt registrert som personbil. Komiteen viser også til at det senest i 2022 ble foretatt visse forenklinger og lempninger i bestemmelsene angående typegodkjenning av campingbil.

Representantforslag 190 S omfatter forslag om å delegere myndigheten til å gjennomføre årlig ADR-kontroll til godkjente ADR-verksteder. ADR står for den europeiske avtalen om internasjonal veitransport av farlig gods. Komiteen viser til at Direktoratet for sikkerhet og beredskap allerede har utredet dette og ikke anbefalt en slik overføring til private aktører. Representantforslaget inneholder også forslag om å delegere myndighet til å utføre brufølgetjeneste for tung spesialtransport til private aktører. Komiteen viser til at dette ble gjort i 2017, men ordningen ble reversert da det viste seg at dagens hjemler i vegtrafikkloven ikke er tilstrekkelige for å kunne ivareta sikkerhet og krav til kompetanse.

Representantforslag 220 S dreier seg om å endre førerkortregelverket slik at man med førerkort klasse B kan kjøre bobil på inntil 4 250 kg. Komiteen viser til at vårt førerkortregelverk er knyttet til det øvrige europeiske regelverket, og at en slik endring allerede er i ferd med å bli vedtatt i EU og derfor vil kunne bli en del av det norske regelverket ved innlemmelse av dette EU-direktivet.

Jeg vil samtidig varsle at Arbeiderpartiet kommer til å stemme for forslag til vedtak I, som gjelder at godkjenning av ekstra lengde på vogntog som følge av aerodynamisk førerhus også skal gjelde for modul- og tømmervogntog.

Erlend Larsen (H) []: Det er en rekke forlag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet i denne saken. Vi i Høyre kan støtte noen av dem.

Vi ser behovet for å utvide førerkort klasse B til å tillate kjøretøy på opptil 4,25 tonn. Noe av årsaken til at vi støtter et nasjonalt unntak fra det europeiske førerkortdirektivet, er at elektriske biler og små lastebiler blir tyngre på grunn av batterier. Etter dagens regelverk kan man kjøre bil på inntil 3,5 tonn med tilhenger på inntil 750 kg med førerkort klasse B, noe som gir en totalvekt på bil og henger på 4 250 kg. Det er en forutsetning for vår støtte at direktivet åpner for nasjonale unntak.

Det er grunn til å minne om at nasjonale unntak fra internasjonale avtaler betyr at et unntak på vektgrensen kun vil gjelde for kjøring i Norge. Kjøper man en bobil på 4 250 kilo, vil en ikke ha lov til å kjøre utenfor Norges grenser før andre land utvider sine grenser for førerkort klasse B.

Fremskrittspartiet foreslår at årlig ADR-kontroll kan delegeres fra Statens vegvesen til godkjente verksteder. Dette støtter vi. Et privat verksted som blir godkjent, vil ha like god kvalitet på kontrollen som Statens vegvesen. Det viktigste her er å legge til rette for at norske lastebileiere får en effektiv drift og vedlikehold av sine kjøretøy slik at kostnadene kan holdes nede, og bidra til at de er konkurransedyktige mot naboland.

I Norge er det Statens vegvesen som har brofølgetjeneste. Markedsaktører opplever at denne tjenesten ikke blir tilstrekkelig prioritert. I tillegg er kostnadsnivået allerede høyt og økende. Vi støtter også forslaget om at myndigheten til å utføre brofølgetjeneste for tung spesialtransport delegeres til private aktører.

Det stilles stadig nye krav til kjøretøy for å få til så lave utslipp om mulig. Aerodynamisk utformet førerhus gir en reduksjon i energiforbruk på opptil 5 pst. Slike førerhus medfører noe økt lengde for bilene, noe som er innenfor EUs regelverk for vekter og dimensjoner, ifølge forsvarsstillerne. Derfor vil vi også støtte dette forslaget.

Med dette tar jeg opp de forslagene Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Erlend Larsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

(Innlegg er under arbeid)

André N. Skjelstad (V) []: Jeg har stor forståelse for at vi lever forskjellige liv. Jeg har aldri vært på noen bobilferie eller campingvognferie. Vi er alle forskjellige, og derfor er det også viktig at vi får en sånn type forenkling som det legges opp til her. Vi får da et flertall som gjør at dette blir enklere både i I og i II. Vi er også med på å støtte en del mindretallsforslag, så jeg mener at summa summarum blir dette en videre forenkling. Selv om EU har varslet, er vi i forsetet for å gjøre den forenklingen i Norge.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det representantforslaget som er fremmet av flere, handler om endringer av regelverk for campingbiler og tunge kjøretøy. Jeg mener det er viktig at vi ser på dette området, og at vi har et regelverk som er hensiktsmessig og forståelig, samtidig som det selvfølgelig – og det trumfer det meste – må være hensynet til trafikksikkerhet som veier tungt.

Det er i dag i flertallsinnstillingen fremmet forslag til to vedtak om henholdsvis aerodynamisk førerhus og førerkort for bobiler med vekt på inntil 4 250 kg. Jeg tenkte å kommentere dem særskilt.

Jeg vil bemerke at det ikke er forbud mot å benytte aerodynamisk førerhus for tømmervogntog og modulvogntog i dag, men maksimal tillatt lengde på kjøretøyet kan da ikke overskrides. Den 6. mai sendte Statens vegvesen på høring forslag om at tillatt lengde for bl.a. modulvogntog og tømmervogntog skal kunne overskrides der det brukes godkjent aerodynamisk førerhus. Høringen vil bli fulgt opp på vanlig måte, og jeg oppfatter at dette vil følge opp vedtaket i tråd med det som er komiteens tilråding.

Den 25. mars 2025 ble det politisk enighet mellom EU-parlamentet og Rådet om nytt førerkortdirektiv, og Norge avventer nå endelig vedtakelse og publisering av direktivet. Enkelte førerkortklasser får etter det nye direktivet utvidede vektgrenser. Dette vil være aktuelt for innehavere av førerkort klasse B, som har bobil, men da tillatt maksimal vekt opptil 4 250 kg. Forutsetninger for å kunne benytte disse utvidede vektgrensene er at det gjennomføres kurs og/eller førerprøve. Jeg er positiv til å følge opp en slik endring så raskt som mulig innenfor de alminnelige prosedyrer for gjennomføring av nytt EØS-regelverk.

Jeg viser også til at det vil være en overgangstid før slike regelverk vil gjelde i EU-landene. Jeg kan imidlertid informere om at vi allerede er i gang med vurderinger om hvordan direktivet kan gjennomføres i norsk rett. Det må vurderes nærmere om det skal kreves prøve eller opplæring eller begge deler. I tillegg må det, avhengig av hva som blir valgt, lages kurs eller innføres førerprøve. Forslag til gjennomføring vil bli sendt på høring på vanlig måte når det er ferdig utredet.

Jeg skal møte mine nordiske kollegaer i Luxembourg i morgen i forkant av EUs transportministermøte, og også her vil EUs nye førerkortdirektiv blir diskutert.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.\

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg merkar meg med interesse det statsråden sa i sitt innlegg. Eg reknar med at statsråden òg har merka seg det som fleirtalet i komiteen har landa på, der ein ber regjeringa så raskt som mogleg leggje fram forslag om nasjonal tilpassing av førarkortregelverket, slik at ein med førarkort klasse B kan køyre bubil med inntil 4,25 tonn totalvekt, samtidig som tillaten totalvekt for bil og hengjar framleis skal vere 4,25 tonn. Eg er veldig einig i at ein skal vareta trafikktryggleik. Samla totalvekt for bil og hengjar vil altså verte det same som før. Det er litt vanskeleg å sjå for seg at det skal vere meir utfordrande trafikktryggleiksmessig å ha 4,25 tonn plassert på bilen enn å ha 3,5 tonn på bilen og ein hengjar på 750 kg bak. Ein skulle tru at det ville verte meir trafikksikkert. Kvifor meiner statsråden at det er trafikktryggleiksmessige utfordringar ved dette?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå er det slik at dette blir en del av førerkortdirektivet. Vi er positive til å gå i gang med å implementere det i norsk rett. Det er det noen prosedyrer for. Det vil ta noe tid, og det gjelder både for Norge og EU, fordi det er overgangstider i EU og selvfølgelig også EØS-prosessen vi må gjennom.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er veldig fint at statsråden seier at han er tett på prosessar i EU og følgjer det som skjer der, men eg håpar at statsråden er like tett på aktørane i bubilbransjen i Noreg og andre aktørar som har kjennskap til bubilar, om korleis eit regelverk vil kunne fungere best mogleg i Noreg, utan for mykje byråkratiske ordningar rundt. Dei som køyrer bubil i dag med tillatne 3,5 tonn med 750 kg hengjar, kan altså gjere det på vanleg førarkort klasse B. Om ein samlar den vekta på bubilen, vil ikkje det utgjere nokon vesentleg forskjell. Tvert imot vil det sannsynlegvis vere enklare å føre den bilen, og det vil vere meir trafikksikkert. Kan statsråden bekrefte at han vil gå i nær dialog med bubilfolket når det gjeld å sjå på korleis dette kan innførast i Noreg på best og raskast mogleg måte?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi mener det må innføres i Norge med utgangspunkt i EU-direktivet som nå kommer, for inntil de nye reglene er innlemmet i EØS-avtalen, er det det tredje førerkortdirektivet som gjelder, og som har gjeldende rett. Det angir felles bestemmelser om førerkort for EØS-landene. Dette direktivet gir ikke adgang til å fastsette nasjonale tilpasninger i førerkortregelverket, slik at bobil med tillatt totalvekt inntil 4,25 tonn kan kjøres med førerkort klasse B.

(Innlegg er under arbeid)

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til saksordføraren, representanten Blikra: Senterpartiet er oppteke av å få vedteke eit fornuftig regelverk i Noreg så raskt som mogleg. Det replikkvekslinga med statsråden gjev bod om, er jo at EU-regelverket inneheld nokre avgrensingar og utfordringar med omsyn til å finne praktiske og gode løysingar i Noreg.

Dette handlar som sagt ikkje om kva bubilar som skal vere godkjende i Noreg, og om ein kan bruke bubilen i ulike land, men det handlar om kva slags førarkort ein treng for å kunne køyre bubilen i Noreg. Det er heilt riktig at mange ferierer med bubil i både Sverige, Danmark, Tyskland og andre land, men veldig mange av dei som har bubil i Noreg, ferierer i Noreg. Når dei då skal feriere i Noreg, er spørsmålet om dei treng eit ekstra kurs eller ekstra opplæring for å kunne ha ein bubil på 4 250 kg.

Det som er det sentrale her, er at ein i dag kan ha med seg til saman 4 250 kg med bubil, gjeve at ein har ein tilhengar på 750 kg bak og så er 3,5 tonn på bilen. Det einaste vi føreslår i denne saka som har fleirtal i denne salen, er at ein kan samle den totalvekta på bilen. Det er ei praktisk og god løysing som òg vil bidra til å styrkje trafikksikkerheita, i staden for at ein når ein skal til å rygge ulike plassar på smale og svingete vegar, plutseleg har ein hengar bak på 750 kg på ein bil som er 3,5 tonn. Det er på inga måte noka enkel øving.

Det handlar om å finne dei gode, praktiske løysingane her. Det å vise til at direktivet stiller krav om at ein må ha nye opplæringssystem eller andre løysingar, når ein har funne gode, praktiske løysingar før på andre type køyretøy, slik som elektriske køyretøy, gjev inga meining.

Eg vil difor frå Stortingets side berre vise til det som ligg i fleirtalsinnstillinga her, og som regjeringa òg har eit ansvar for å følgje opp. Det er at ein ber regjeringa så raskt som mogleg leggje fram forslag om ei nasjonal tilpassing av førarkortregelverket, slik at ein med førarkort klasse B kan køyre bubilar med inntil 4 250 kg totalvekt samtidig som tillaten totalvekt for bil og hengar framleis skal vera 4 250 kg. Det er ei god og praktisk løysing. Viss ein då skal til andre land og køyre bubil, må ein sjølvsagt forhalde seg til at det kan vere nokre andre førarkortreglar som gjeld der, men for veldig mange som brukar bubil i Noreg, er den primære aktiviteten ein har, nettopp å bruke bubilen her. Då er det viktig å få endra førarkortreglane så raskt som mogleg.

Morten Stordalen (FrP) []: Saksordfører Blikra hadde en trang til nærmest å hovere over noen forslag Arbeiderpartiet tydeligvis ikke er enig i, og han beskyldte oss vel egentlig for å dytte bobilfolket foran oss. Det er en spesiell påstand. Det er vel omtrent en kvart million caravanister i Norge. Vi snakker altså med dem og jobber sammen med dem. Jeg dytter ikke noen foran meg.

Dette er fornuftsbasert, som vi kalte det for et år siden, da denne salen hoverte over tilsvarende forslag. Det er fornuftsbasert med 4 250 kg på det B-førerkortet, på lik linje med det elektriske varebiler fikk muligheten til i 2018. Det finnes varebiler som ikke er elektriske, som ikke har den fordelen. Jeg må minne om at det er tillatt totalvekt, så den veier jo ikke 4 250 kg. Det er tillatt totalvekt, og det er fornuftig.

Jeg kan bare nevne et lite eksempel på hva som er fornuftig og ikke. Før 2013 var det noe som tydeligvis var vanskelig for daværende regjering. Ambulansene i Norge var blitt så tunge etter hvert, så flere av dem er C1-biler. De veide over 3,5 tonn, og da måtte de forholde seg til fartsgrensen på 80 km/t når de ikke kjørte blålys. Alle kjørte inn på disse store sykehusene, og når de skulle tilbake til sitt hjemdistrikt, måtte de kjøre i 80 km/t hjem igjen. Det var også et sånt forslag Fremskrittspartiet kom med, for å endre. Heldigvis ble det endret under Ketil Solvik-Olsen. Det var fornuftig, men Arbeiderpartiet syns det var ufornuftig. Da er vi enige om at vi er uenige om det.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.