Presidenten [19:13:31 ]: Etter ynske
frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Jone Blikra (A) [19:13:54 ] (ordfører for saken): Innst. 438 S
som vi nå skal behandle, omfatter tre representantforslag.
Representantforslag 187 S omfatter i stort
forslag om endring i avgift for campingbiler, samt endringer i beregning
av takster for ferjetransport. Komiteen viser til at avgiften på
campingbiler allerede i dag utgjør i overkant av 20 pst. av avgiften
som ville ha påløpt om kjøretøyet hadde blitt registrert som personbil.
Komiteen viser også til at det senest i 2022 ble foretatt visse
forenklinger og lempninger i bestemmelsene angående typegodkjenning
av campingbil.
Representantforslag 190 S omfatter forslag
om å delegere myndigheten til å gjennomføre årlig ADR-kontroll til
godkjente ADR-verksteder. ADR står for den europeiske avtalen om
internasjonal veitransport av farlig gods. Komiteen viser til at
Direktoratet for sikkerhet og beredskap allerede har utredet dette
og ikke anbefalt en slik overføring til private aktører. Representantforslaget inneholder
også forslag om å delegere myndighet til å utføre brufølgetjeneste
for tung spesialtransport til private aktører. Komiteen viser til
at dette ble gjort i 2017, men ordningen ble reversert da det viste
seg at dagens hjemler i vegtrafikkloven ikke er tilstrekkelige for
å kunne ivareta sikkerhet og krav til kompetanse.
Representantforslag 220 S dreier seg om å endre
førerkortregelverket slik at man med førerkort klasse B kan kjøre
bobil på inntil 4 250 kg. Komiteen viser til at vårt førerkortregelverk
er knyttet til det øvrige europeiske regelverket, og at en slik
endring allerede er i ferd med å bli vedtatt i EU og derfor vil
kunne bli en del av det norske regelverket ved innlemmelse av dette
EU-direktivet.
Jeg vil samtidig varsle at Arbeiderpartiet
kommer til å stemme for forslag til vedtak I, som gjelder at godkjenning
av ekstra lengde på vogntog som følge av aerodynamisk førerhus også
skal gjelde for modul- og tømmervogntog.
Erlend Larsen (H) [19:16:24 ] : Det er en rekke forlag fra
Fremskrittspartiet og Senterpartiet i denne saken. Vi i Høyre kan
støtte noen av dem.
Vi ser behovet for å utvide førerkort klasse
B til å tillate kjøretøy på opptil 4,25 tonn. Noe av årsaken til
at vi støtter et nasjonalt unntak fra det europeiske førerkortdirektivet,
er at elektriske biler og små lastebiler blir tyngre på grunn av
batterier. Etter dagens regelverk kan man kjøre bil på inntil 3,5 tonn
med tilhenger på inntil 750 kg med førerkort klasse B, noe som gir
en totalvekt på bil og henger på 4 250 kg. Det er en forutsetning
for vår støtte at direktivet åpner for nasjonale unntak.
Det er grunn til å minne om at nasjonale unntak
fra internasjonale avtaler betyr at et unntak på vektgrensen kun
vil gjelde for kjøring i Norge. Kjøper man en bobil på 4 250 kilo,
vil en ikke ha lov til å kjøre utenfor Norges grenser før andre
land utvider sine grenser for førerkort klasse B.
Fremskrittspartiet foreslår at årlig ADR-kontroll kan
delegeres fra Statens vegvesen til godkjente verksteder. Dette støtter
vi. Et privat verksted som blir godkjent, vil ha like god kvalitet
på kontrollen som Statens vegvesen. Det viktigste her er å legge
til rette for at norske lastebileiere får en effektiv drift og vedlikehold
av sine kjøretøy slik at kostnadene kan holdes nede, og bidra til
at de er konkurransedyktige mot naboland.
I Norge er det Statens vegvesen som har brofølgetjeneste.
Markedsaktører opplever at denne tjenesten ikke blir tilstrekkelig
prioritert. I tillegg er kostnadsnivået allerede høyt og økende.
Vi støtter også forslaget om at myndigheten til å utføre brofølgetjeneste
for tung spesialtransport delegeres til private aktører.
Det stilles stadig nye krav til kjøretøy for
å få til så lave utslipp om mulig. Aerodynamisk utformet førerhus gir
en reduksjon i energiforbruk på opptil 5 pst. Slike førerhus medfører
noe økt lengde for bilene, noe som er innenfor EUs regelverk for
vekter og dimensjoner, ifølge forsvarsstillerne. Derfor vil vi også
støtte dette forslaget.
Med dette tar jeg opp de forslagene Høyre er
en del av.
Presidenten [19:18:31 ]: Representanten
Erlend Larsen har teke opp dei forslaga han refererte til.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:18:55 ] (leiar for komiteen): Noreg
er eit fantastisk og langstrakt land, og det er veldig mange som
har stor glede av å feriere rundt i Noreg og, i stadig større grad,
bruke bubilar når ein ferierer rundt i Noreg. Med den einigheita
som er vorten presentert i kveld, mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet og
SV, registrerer eg òg at det framleis vil vere slik at bubilfolket
ikkje vil få auka avgifter, uansett om ein campar på campingplassar
eller har anna type parkering når ein er rundt.
Til det denne saka handlar om: Det er eit gledeleg fleirtal,
vil eg seie, som har slutta seg til det som Senterpartiet har fremja
i denne saka, men som òg har vore eit krav og eit ønske frå bubilfolket
over tid, nemleg at ein skal auke vektgrensa for bubilar i Noreg.
I dag kan ein køyre ein bubil på inntil 3,5 tonn tillaten totalvekt,
men samtidig kan ein kople på ein hengjar på 750 kg og ha ei samla
vekt på 4 250 kg. Det er mykje betre både for trafikksikkerheita,
for komforten og på alle vis at ein i staden gjer det mogleg at
dei 750 kg vert plasserte på bubilen i staden for på ein hengjar
bak. Dersom ein beveger seg på litt smale og svingete vegar, som
det framleis er rikeleg av i Noreg, og møter nokon som gjer at ein
må til å ryggje, eksempelvis, er det langt å føretrekkje at ein
har all vekta og alt samla på bubilen og ikkje har ein hengjar på
750 kg bak. Vi er veldig glade for at eit fleirtal i komiteen har
slutta seg til at ein ber regjeringa så raskt som mogleg leggje
fram forslag om ei nasjonal tilpassing av førarkortregelverket slik
at ein med førarkort klasse B kan køyre bubilar med inntil 4 250 kg
samtidig som tillaten totalvekt for bil og hengjar framleis skal
vere det same. Men vi er òg opptekne av at dette ikkje skal verte forsinka
av dei pågåande prosessane som er i EU. EU har òg på gang forslag
om å gjere tilsvarande endringar, og det er venta at dei endringane
vil kome om ikkje altfor lang tid, forhåpentlegvis. Men dette er
jo ei lenge etterlengta endring, og vi må sørgje for rask endring
i Noreg.
I tillegg meiner vi, knytt til forslag om AutoPASS
på ferje, at der må ein redusere storleiken på førehandsbetaling
for alle køyretøy, uavhengig av om det er bubilar eller andre. Det
må gjelde storleiken på køyretøyet og ikkje kva slags føremål det
er til.
Til slutt: Vi støttar òg forslaget om ekstra
lengde på vogntog som følgje av aerodynamiske førarhus.
Eg vil ta opp dei forslaga som Senterpartiet
er med på.
Presidenten [19:22:07 ]: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har teke opp dei forslaga som han refererte til.
Morten Stordalen (FrP) [19:22:19 ] : Det er ikke noe nytt at
Fremskrittspartiet fremmer en rekke forslag knyttet til kjøretøyforenklinger,
forskriftsendringer og endring av regelverk i denne salen, men det
som er nytt – jeg skal være positiv – er at flere partier faktisk
slutter opp om det som senest for et år siden ikke var noe gode forslag.
Jeg er fornøyd selv om det er Senterpartiets tekst med hensyn til
B-førerkort og 4 250 kg som nå får flertall, selv om Fremskrittspartiet
har et ganske likelydende forslag, som vi har fremmet flere år på
rad.
Det er helt riktig, som Gjelsvik sier, at dette
har man jobbet med ganske lenge i EU. Tyskland sa for flere år siden
at de ville endre det, og tok det opp, så det er egentlig ikke noe
hokuspokus i utgangspunktet. Hvis man vil, får man det til i Norge.
Det er flere endringer i Norge som gjelder kun i Norge, selv om
man har endret på vekter og hastigheter, som man ikke kan gjøre
ellers i Europa. Så det er fullt mulig hvis man ønsker å gjøre det,
og gjennomføre Stortingets vilje.
Det er interessant når det gjelder endring
med aerodynamisk førerhus på modul- og tømmervogntog at så lenge
det er el, er det lettere å få til endring av lengder og vekter
i dette landet. Dette er fornuftige forslag, som jeg for så vidt
er veldig fornøyd med at man faktisk sier ja til. Jeg synes det
er litt rart at 25 cm lenger i et sånt vogntog har vært veldig vanskelig
i direktoratet og departementet å kunne si ja til, selv om bransjen
har etterlyst det lenge.
Det er for så vidt også gledelig at det nå
er flere partier, Høyre og Venstre i hvert fall, som støtter ADR-kontroll
og ser det urimelige at man skal ha kontroller på to forskjellige
steder – at man har EU-kontroll på ett sted, og så har man ADR på
et annet sted til en annen tid. Det bør gå an å legge til rette
hvis man ønsker å gjøre det lettere for bransjen og ønsker å ta
arbeidsfolk på alvor, som Arbeiderpartiet pleier å si. For meg er
alle arbeidsfolk – alle som driver med et eller annet, med næring
eller en jobb.
Og så brufølgetjenesten. Det er helt riktig
at det ble gjort om i 2017. Det var vel Terje Moe Gustavsen som
sa at han ville endre og se til Sverige, f.eks. – han skulle se
på forenklinger. Det er veldig spesielt at man har en egen etat
i Statens vegvesen, og så sitter disse med de spesialtunge vogntogene
og venter på en i Statens vegvesen – det kan gå noen timer, og taksameteret
går – som kommer for å se at vedkommende kjører midt på brua, riktig plassert,
og så kjører han og sier ha det godt. Dette må gå an å gjøre smartere.
I Sverige har man en ganske god ordning, som fungerer. Man kunne
for så vidt tenkt teknologi og filme at man kjører midt på brua.
Dersom du ikke gjør det, burde det få alvorlige konsekvenser. Dette henger
ikke helt på greip.
Fremskrittspartiet er i dag fornøyd med at
det iallfall er flere forslag som får noe støtte, som ikke var fornuftig
i fjor, men som er det i år. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag
i saken.
Presidenten [19:25:21 ]: Då har representanten Morten
Stordalen teke opp dei forslaga han viste til.
Mona Fagerås (SV) [19:25:23 ] : Jeg har stor forståelse for
bobilentusiastene. Det må være fantastisk å feriere land og strand
rundt fra en bobil. Jeg har selv vært på bobilferie, og entusiasmen
ble desto større da jeg oppdaget at alle som hadde bobil, hilste
på hverandre. Det var et samhold og veldig hyggelig.
Men som lofoting ser jeg jo en litt annen side
av særlig utenlandske bobilcampere. Det er et stort problem med
villcamping og at disse utenlandske turistene ikke legger igjen
så mye penger lokalt, fordi de har med seg alt de trenger i bobilene.
Så i motsetning til representanten Gjelsvik er jeg ikke like fornøyd
med at bobiler skal unnslippe besøksbeskatning, men den debatten
får vi ta i morgen.
Så til voteringen. I likhet med Arbeiderpartiet
går SV inn i I, men ikke i II.
André N. Skjelstad (V) [19:27:09 ] : Jeg har stor forståelse
for at vi lever forskjellige liv. Jeg har aldri vært på noen bobilferie
eller campingvognferie. Vi er alle forskjellige, og derfor er det
også viktig at vi får en sånn type forenkling som det legges opp
til her. Vi får da et flertall som gjør at dette blir enklere både
i I og i II. Vi er også med på å støtte en del mindretallsforslag,
så jeg mener at summa summarum blir dette en videre forenkling.
Selv om EU har varslet, er vi i forsetet for å gjøre den forenklingen
i Norge.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:28:14 ] : Det representantforslaget
som er fremmet av flere, handler om endringer av regelverk for campingbiler
og tunge kjøretøy. Jeg mener det er viktig at vi ser på dette området, og
at vi har et regelverk som er hensiktsmessig og forståelig, samtidig
som det selvfølgelig – og det trumfer det meste – må være hensynet
til trafikksikkerhet som veier tungt.
Det er i dag i flertallsinnstillingen fremmet
forslag til to vedtak om henholdsvis aerodynamisk førerhus og førerkort
for bobiler med vekt på inntil 4 250 kg. Jeg tenkte å kommentere
dem særskilt.
Jeg vil bemerke at det ikke er forbud mot å
benytte aerodynamisk førerhus for tømmervogntog og modulvogntog
i dag, men maksimal tillatt lengde på kjøretøyet kan da ikke overskrides.
Den 6. mai sendte Statens vegvesen på høring forslag om at tillatt
lengde for bl.a. modulvogntog og tømmervogntog skal kunne overskrides
der det brukes godkjent aerodynamisk førerhus. Høringen vil bli
fulgt opp på vanlig måte, og jeg oppfatter at dette vil følge opp
vedtaket i tråd med det som er komiteens tilråding.
Den 25. mars 2025 ble det politisk enighet
mellom EU-parlamentet og Rådet om nytt førerkortdirektiv, og Norge
avventer nå endelig vedtakelse og publisering av direktivet. Enkelte
førerkortklasser får etter det nye direktivet utvidede vektgrenser.
Dette vil være aktuelt for innehavere av førerkort klasse B, som
har bobil, men da tillatt maksimal vekt opptil 4 250 kg. Forutsetninger
for å kunne benytte disse utvidede vektgrensene er at det gjennomføres
kurs og/eller førerprøve. Jeg er positiv til å følge opp en slik
endring så raskt som mulig innenfor de alminnelige prosedyrer for
gjennomføring av nytt EØS-regelverk.
Jeg viser også til at det vil være en overgangstid
før slike regelverk vil gjelde i EU-landene. Jeg kan imidlertid informere
om at vi allerede er i gang med vurderinger om hvordan direktivet
kan gjennomføres i norsk rett. Det må vurderes nærmere om det skal
kreves prøve eller opplæring eller begge deler. I tillegg må det,
avhengig av hva som blir valgt, lages kurs eller innføres førerprøve. Forslag
til gjennomføring vil bli sendt på høring på vanlig måte når det
er ferdig utredet.
Jeg skal møte mine nordiske kollegaer i Luxembourg
i morgen i forkant av EUs transportministermøte, og også her vil
EUs nye førerkortdirektiv blir diskutert.
Presidenten [19:31:05 ]: Det blir replikkordskifte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:31:18 ] : Eg merkar meg med interesse
det statsråden sa i sitt innlegg. Eg reknar med at statsråden òg
har merka seg det som fleirtalet i komiteen har landa på, der ein
ber regjeringa så raskt som mogleg leggje fram forslag om nasjonal
tilpassing av førarkortregelverket, slik at ein med førarkort klasse B
kan køyre bubil med inntil 4,25 tonn totalvekt, samtidig som tillaten
totalvekt for bil og hengjar framleis skal vere 4,25 tonn. Eg er
veldig einig i at ein skal vareta trafikktryggleik. Samla totalvekt
for bil og hengjar vil altså verte det same som før. Det er litt
vanskeleg å sjå for seg at det skal vere meir utfordrande trafikktryggleiksmessig
å ha 4,25 tonn plassert på bilen enn å ha 3,5 tonn på bilen og ein
hengjar på 750 kg bak. Ein skulle tru at det ville verte meir trafikksikkert.
Kvifor meiner statsråden at det er trafikktryggleiksmessige utfordringar
ved dette?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:32:24 ] : Nå er det slik at dette
blir en del av førerkortdirektivet. Vi er positive til å gå i gang
med å implementere det i norsk rett. Det er det noen prosedyrer
for. Det vil ta noe tid, og det gjelder både for Norge og EU, fordi
det er overgangstider i EU og selvfølgelig også EØS-prosessen vi
må gjennom.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:32:47 ] : Det er veldig fint at
statsråden seier at han er tett på prosessar i EU og følgjer det
som skjer der, men eg håpar at statsråden er like tett på aktørane
i bubilbransjen i Noreg og andre aktørar som har kjennskap til bubilar,
om korleis eit regelverk vil kunne fungere best mogleg i Noreg,
utan for mykje byråkratiske ordningar rundt. Dei som køyrer bubil
i dag med tillatne 3,5 tonn med 750 kg hengjar, kan altså gjere
det på vanleg førarkort klasse B. Om ein samlar den vekta på bubilen,
vil ikkje det utgjere nokon vesentleg forskjell. Tvert imot vil
det sannsynlegvis vere enklare å føre den bilen, og det vil vere
meir trafikksikkert. Kan statsråden bekrefte at han vil gå i nær dialog
med bubilfolket når det gjeld å sjå på korleis dette kan innførast
i Noreg på best og raskast mogleg måte?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:33:51 ] : Vi mener det må innføres
i Norge med utgangspunkt i EU-direktivet som nå kommer, for inntil
de nye reglene er innlemmet i EØS-avtalen, er det det tredje førerkortdirektivet
som gjelder, og som har gjeldende rett. Det angir felles bestemmelser
om førerkort for EØS-landene. Dette direktivet gir ikke adgang til
å fastsette nasjonale tilpasninger i førerkortregelverket, slik
at bobil med tillatt totalvekt inntil 4,25 tonn kan kjøres med førerkort
klasse B.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:34:20 ] : Det er altså nedfelt i
EØS-avtalen at det er fullt mogleg for det enkelte EØS-land og EFTA-landa
i fellesskap å ta opp ulike spørsmål i EØS-komiteen, der ein er
oppteken av å finne gode praktiske løysingar. Det handlar ikkje
om kva slags bubilar som skal vere tillatne i Noreg kontra i utlandet.
Det handlar om kva slags førarkort du må ha for å kunne køyre ein
konkret type bubil i Noreg, og at ein finn praktiske løysingar for
å tilpasse regelverket utan at ein må vente på langdryge prosessar.
Det er difor eg vil be om at ein i dialog med
både Stortinget og Stortingets fleirtal og òg dei som faktisk utgjer
bransjen, finn løysingar som gjer at dette kan gjennomførast på
ein enkel og ubyråkratisk måte i tråd med det som er nedfelt frå
stortingsfleirtalet, nemleg at ein kan bruke førarkort klasse B
for å køyre bubilar inntil 4 250 kg totalvekt, men at ein då ikkje
samtidig kan ha ein hengar bakpå i tillegg.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:35:22 ] : Jeg har allerede sagt
hvordan det forholder seg. Vi har ikke nasjonalt handlingsrom til
å gjennomføre en slik endring med utgangspunkt i dagens regelverk.
Jeg er ganske sikker på at de som er bobilturister
og bruker bobil, ønsker seg et regelverk som gjelder i hele Europa.
Jeg tror at de som har bobil, gjerne vil kunne ta seg en tur over
grensen inn til Sverige og andre land. Jeg tenker at det beste utgangspunktet
vårt nå må være at det kommer et internasjonalt regelverk som vi
bør ha rask framdrift på og forsøke å implementere så raskt som
mulig.
Morten Stordalen (FrP) [19:36:07 ] : Jeg starter altså positivt,
men gitt den argumentasjonen samferdselsministeren her kommer med,
med å begynne med et eget kurs for bobil på 4 250 kg, så kan man
jo undres. Det var vel i 2018 man kunne kjøre elvarebil på 4 250 kg
på et klasse B-førerkort uten kurs. Betyr det at de som har kjørt
elvarebiler på 4 250 kg siden 2018, nå skal ta et kurs på nytt,
eller er det sånn at man definerer en bobil og en varebil forskjellig?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:36:47 ] : Jeg er ikke kjent med
at det er noe tilbakevirkende kraft i dette direktivet, men det
er noen krav som har kommet med i dette direktivet, som handler
om kurs og kompetanse.
Morten Stordalen (FrP) [19:36:59 ] : Da håper jeg statsråden
jobber for de interessene her i Norge. Det er mulig å gjøre unntak,
og det har man altså gjort. Statsråden har ikke vært redd for det
i andre sammenhenger, også å prøve å utfordre EØS-regelverket. Det
gjelder både drosje, postombæring og togkjøring, men nok om det.
Et annet spørsmål blir: Når det gjelder ADR-kontroll og
brufølgetjenesten, hører jeg statsråden nevne noe fra talerstolen,
men samtidig hører jeg han si at det er litt nye tider og det kanskje
er mulig å se på løsninger. Ser statsråden problemet, og er han
villig til å prøve å modernisere og effektivisere dette – siden
flere partier nå slutter seg til det og vet problemet, og når tidligere
veidirektør også er klar og har lyst til å foreslå en endring på nettopp
det med brufølgetjenesten, som i dag er ganske ineffektiv og kostbar
for bransjen?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:37:58 ] : For å ta det med brufølgetjeneste
først: Jeg har uttrykt tidligere og kan uttrykke igjen at jeg stiller
meg ikke avvisende til å delegere brufølgetjenesten til det private,
men det må i så fall skje etter en god og grundig vurdering om hva som
er mest hensiktsmessig, og ikke minst hva som er mest effektivt.
En eventuell endring av hvem som skal kunne utføre tjenesten, vil
da også kreve noen endringer i regelverket. Det er nå fem år siden
sist det blir gjort en vurdering av det, og derfor er det naturlig
å gjøre en fornyet vurdering av det. Jeg har ikke tenkt å si hva
som blir utfallet av en sånn vurdering. Det må gjøres en vurdering
i forkant.
Når det gjelder forslaget med ADR, er det vurdert
av DSB. De anbefaler ikke at ADR-kontroll overføres til private
aktører. Det er flere grunner til det. Det ene går på sikkerhet
og det å følge opp de farligste transportene vi har. Det handler
også om at det er lite trolig at vi får et velfungerende marked
her, for det er ikke er så mange kontroller som skal gjennomføres
i løpet av et år. Derfor har vi ikke noen særlig tro på det som
løsning i dette tilfellet.
Presidenten [19:39:00 ]: Replikkordskifte
er omme.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.
Jone Blikra (A) [19:39:17 ] : Først til brufølgetjenesten:
Det høres ut som dette er noe Fremskrittspartiet har kjempet for
i mange, mange år. Det er da grunn til å minne om at den ble innført
og så reversert, altså trukket tilbake, av Ketil Solvik-Olsen som
samferdselsminister, basert på at man ikke hadde tilstrekkelig kontroll
med å ivareta sikkerheten. Nå får man altså fra statsråden en klar
beskjed om at man er villig til å se på dette på nytt igjen, men
igjen: sikkerheten først. Dette ble altså gjort og trukket tilbake
igjen under en fremskrittspartistatsråd.
Når det gjelder privatiseringen av ADR-kontrollene, må
jeg si at det selvfølgelig er helt i tråd med Fremskrittspartiets
programformulering, hvor de mener «at kjøretøytekniske tjenester
som i dag håndteres av Statens vegvesens 49 trafikkstasjoner, overføres
til godkjente private verksteder», og likeledes å la private aktører
overta oppkjøring til førerkort. Dette i tråd med politikken. At
det da vil føre til nedleggelse av trafikkstasjoner, svekke trafikkontrollen
av lastebiler og svekke kjøretøykompetansen i Statens vegvesen er
for så vidt bare årsaken til det.
Når det gjelder førerkort: Det er egentlig
litt skinnuenighet, for vi ønsker alle å komme dit. Det er riktig
at Fremskrittspartiet har kjempet for dette lenge. Vi sier at vi
ønsker å innføre det på den riktige måten. Det som er litt spesielt
her, føler jeg, er at man kjører bobilfolket foran seg. Jeg tror
ikke dem som kjører bobil er veldig interessert i å ikke kunne reise
til Sverige og gjennom Danmark til Tyskland. Skal du til Tyskland,
må du ta ferje til Kiel for å komme direkte til et land som har
den samme vektbegrensningen.
Det er også litt spesielt at Senterpartiet
synes at det å få vedtatt EU-direktivet går for sent. Det er det
sjelden man hører. Det er det som er svaret, og så får man egentlig
kritikk fra Senterpartiet om at det er for byråkratisk og går for
sent, og man ønsker å være i forkant.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:41:37 ] : Til saksordføraren, representanten
Blikra: Senterpartiet er oppteke av å få vedteke eit fornuftig regelverk
i Noreg så raskt som mogleg. Det replikkvekslinga med statsråden
gjev bod om, er jo at EU-regelverket inneheld nokre avgrensingar
og utfordringar med omsyn til å finne praktiske og gode løysingar
i Noreg.
Dette handlar som sagt ikkje om kva bubilar
som skal vere godkjende i Noreg, og om ein kan bruke bubilen i ulike
land, men det handlar om kva slags førarkort ein treng for å kunne
køyre bubilen i Noreg. Det er heilt riktig at mange ferierer med
bubil i både Sverige, Danmark, Tyskland og andre land, men veldig
mange av dei som har bubil i Noreg, ferierer i Noreg. Når dei då
skal feriere i Noreg, er spørsmålet om dei treng eit ekstra kurs eller
ekstra opplæring for å kunne ha ein bubil på 4 250 kg.
Det som er det sentrale her, er at ein i dag
kan ha med seg til saman 4 250 kg med bubil, gjeve at ein har ein
tilhengar på 750 kg bak og så er 3,5 tonn på bilen. Det einaste
vi føreslår i denne saka som har fleirtal i denne salen, er at ein
kan samle den totalvekta på bilen. Det er ei praktisk og god løysing
som òg vil bidra til å styrkje trafikksikkerheita, i staden for
at ein når ein skal til å rygge ulike plassar på smale og svingete
vegar, plutseleg har ein hengar bak på 750 kg på ein bil som er
3,5 tonn. Det er på inga måte noka enkel øving.
Det handlar om å finne dei gode, praktiske
løysingane her. Det å vise til at direktivet stiller krav om at
ein må ha nye opplæringssystem eller andre løysingar, når ein har
funne gode, praktiske løysingar før på andre type køyretøy, slik
som elektriske køyretøy, gjev inga meining.
Eg vil difor frå Stortingets side berre vise
til det som ligg i fleirtalsinnstillinga her, og som regjeringa
òg har eit ansvar for å følgje opp. Det er at ein ber regjeringa
så raskt som mogleg leggje fram forslag om ei nasjonal tilpassing
av førarkortregelverket, slik at ein med førarkort klasse B kan
køyre bubilar med inntil 4 250 kg totalvekt samtidig som tillaten
totalvekt for bil og hengar framleis skal vera 4 250 kg. Det er
ei god og praktisk løysing. Viss ein då skal til andre land og køyre
bubil, må ein sjølvsagt forhalde seg til at det kan vere nokre andre
førarkortreglar som gjeld der, men for veldig mange som brukar bubil
i Noreg, er den primære aktiviteten ein har, nettopp å bruke bubilen
her. Då er det viktig å få endra førarkortreglane så raskt som mogleg.
Morten Stordalen (FrP) [19:44:50 ] : Saksordfører Blikra hadde
en trang til nærmest å hovere over noen forslag Arbeiderpartiet
tydeligvis ikke er enig i, og han beskyldte oss vel egentlig for
å dytte bobilfolket foran oss. Det er en spesiell påstand. Det er
vel omtrent en kvart million caravanister i Norge. Vi snakker altså
med dem og jobber sammen med dem. Jeg dytter ikke noen foran meg.
Dette er fornuftsbasert, som vi kalte det for
et år siden, da denne salen hoverte over tilsvarende forslag. Det er
fornuftsbasert med 4 250 kg på det B-førerkortet, på lik linje med
det elektriske varebiler fikk muligheten til i 2018. Det finnes
varebiler som ikke er elektriske, som ikke har den fordelen. Jeg
må minne om at det er tillatt totalvekt, så den veier jo ikke 4 250 kg.
Det er tillatt totalvekt, og det er fornuftig.
Jeg kan bare nevne et lite eksempel på hva
som er fornuftig og ikke. Før 2013 var det noe som tydeligvis var vanskelig
for daværende regjering. Ambulansene i Norge var blitt så tunge
etter hvert, så flere av dem er C1-biler. De veide over 3,5 tonn,
og da måtte de forholde seg til fartsgrensen på 80 km/t når de ikke
kjørte blålys. Alle kjørte inn på disse store sykehusene, og når
de skulle tilbake til sitt hjemdistrikt, måtte de kjøre i 80 km/t
hjem igjen. Det var også et sånt forslag Fremskrittspartiet kom
med, for å endre. Heldigvis ble det endret under Ketil Solvik-Olsen.
Det var fornuftig, men Arbeiderpartiet syns det var ufornuftig.
Da er vi enige om at vi er uenige om det.
Presidenten [19:46:35 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.
Votering, se onsdag 4. juni