Presidenten [12:37:14 ]: Etter ynske
frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter
innlegg frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på
inntil 3 minutt.
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [12:37:39 ] (ordfører for
sakene nr. 18–19): Forsvaret trenger personell over hele linjen.
Det er også poengtert i langtidsplanen. Det hjelper ikke å kjøpe
avansert utstyr og systemer hvis man ikke har folk til faktisk å
styre det. Man trenger fotsoldater, man trenger befal, man trenger
instruktører, man trenger ledere, man trenger det aller meste. Denne
proposisjonen er en start på denne prosessen.
Det er egentlig selvsagt, det vi nå skal vedta
om Endringer i forsvarsloven mv. Det at det er en plikt til å slutte i
en jobb mens man kanskje har mest evne til å bidra, er en underlig
konstruksjon, ikke minst når det er 60-årsgrense. Det er veldig
positivt at det nå fjernes, og at vi kan bruke de ressursene vi
har, når det er knapphet på arbeidskraft i nesten alle sektorer
i Norge. At en legger om ordningen med avsluttende redusert lønn,
er også rett fokus.
Jeg regner med at regjeringen ser på ordningen
når det gjelder pensjoner, noe som også var et stort diskusjonstema
i langtidsplanen og under høring, slik at man får orden på pensjonsordningene
slik at de også lokker folk til å komme nordover. Det hjelper lite
å bo i sør når vi alle trenger folk i nord. Det må være ulike tiltak
der, også pensjonsordninger og alle andre ordninger, for å få det
til. Jeg håper at regjeringen ser på det, og at det kommer.
Det er enkelte merknader fra partier i innstillingen,
og de kan sikkert orientere om det selv, ellers er innstillingen
fra komiteen enstemmig.
Trine Lise Sundnes (A) [12:39:30 ] : Nå har vi snakket om oppskalering
av industri og strøm, og nå skal vi snakke om folk. Et forsvar med
en personellstruktur i aldersmessig balanse er avgjørende for å
sikre operativ evne, kompetanseoverføring og bærekraftig bemanning
over tid.
En god aldersspredning gir Forsvaret tilgang
på både den fysiske kapasiteten og den operative erfaringen som
trengs. Yngre ansatte tilfører energi, nytenking og fysisk styrke, mens
eldre arbeidstakere bidrar med erfaring, lederskap og kontinuitet.
Uten en slik balanse risikerer Forsvaret å miste verdifull kompetanse,
samtidig som det blir utfordrende å rekruttere og utvikle nye.
For å lykkes med dette, er det vesentlig at
partene i Forsvaret, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, sammen
utvikler og blir enige om personalpolitikken og de mange ordningene
for ansatte. Jeg vet hvor utfordrende og mange ganger rett og slett
svært vanskelig det er å komme til enighet i forhandlinger. Uten
representative og sterke parter på hver side av bordet er det så
å si umulig.
Den norske modellen bygger nettopp på et organisert
arbeidsliv med høy organisasjonsgrad der dialog og samarbeid mellom
partene står sentralt. Dette sikrer at endringene og nye ordninger
forankres bredt, og at ansatte har reell medvirkning i spørsmål
som angår deres ansettelsesforhold. Gjennom slike prosesser kan
Forsvaret tilpasse seg samfunnets behov, samtidig som det tas hensyn
til ansattes rettigheter og forventninger.
Bortfall av plikten til å fratre ved 60 år,
innføring av åremålsstillinger og omlegging av ordningen med avskjed
med redusert lønnstilskudd innebærer at ansatte får større fleksibilitet
og mulighet til å stå lenger i jobb dersom de ønsker det. Dette
bidrar til å beholde verdifull kompetanse i organisasjonen og gir
den enkelte økt valgfrihet i egen karriere. Samtidig stiller det
krav til Forsvaret om å tilrettelegge for et inkluderende arbeidsmiljø
med en livsfasetilpasset personalpolitikk som også inkluderer eldre
medarbeidere og deres muligheter til å bruke sine erfaringer på
best mulig måte. For Forsvaret betyr dette at gode ordninger og
en bærekraftig personellstruktur ikke bare er et internt anliggende,
men også en del av den samfunnsmodellen som har gjort Norge til
et trygt og velfungerende land.
Helt til slutt vil jeg benytte anledningen
til å takke våre soldater for deres innsats. Tusen takk for valget
om å beskytte landet og om nødvendig forsvare Norge.
Hårek Elvenes (H) [12:42:51 ] : Plikten til å fratre ved en
særaldersgrense på 60 år har i realiteten vært en tvungen avskjed.
Fjerningen av plikten til å fratre ved 60 år er godt begrunnet,
men svært mange av høringsinstansene er kritiske, og det med god
grunn. Også Forsvarsdepartementet mener at lovendringen vil forrykke
aldersbalansen og «forsterke risikoen for at en økende andel av
Forsvarets militært tilsatte ikke vil være helsemessig og fysisk
skikket til å oppfylle kravene til stilling», og at en slik utvikling
vil kunne få vesentlig negativ betydning for evnen til å løse oppdrag.
Det sier Forsvarsdepartementet, som også foreslår denne lovendringen. Flere
av høringsinstansene påpeker også den økte risikoen for at vi får
en personellstruktur som ikke ivaretar operative krav over tid.
Forsvaret skiller seg fra andre organisasjoner.
Militære lederstillinger krever profesjonskompetanse som utvikles
internt i Forsvaret. Det vil være en risiko for at kvalifikasjonsstillinger
på alle nivåer kan blokkeres av eldre personell, og/eller at vi
får topptunge staber med offiserer som er gått ut på operativ dato,
for å si det slik. Begrensningene i årsverksrammene har allerede
i dag ført til reduserte muligheter til å rekruttere og utdanne
yngre befal.
Utfordringen nå framover blir å matche kompetansen med
Forsvarets faktiske behov. Vi vet at tilgang på erfarent personell
er nødvendig for å kunne gjennomføre den omfattende langtidsplanen.
I sum trenger forsvarssjefen nye personalpolitiske virkemidler for
å kunne gjennomføre denne personellomorganiseringen som nå Stortinget
vedtar. Det er ikke ønskelig at vi står i en situasjon der det er
få søknader til avdelingssjefsstillinger og stabsstillinger i operative
avdelinger, mens vi ser at stabene vokser. Det er en fare for at
vi kan få topptunge staber med eldre offiserer ved den reformen
som nå gjennomføres. Alt i alt er den godt begrunnet, ulike forhold veid
mot hverandre, men dette er absolutt et forhold forsvarsministeren
bør være obs på.
Bengt Fasteraune (Sp) [12:45:58 ] : Langtidsplanen for Forsvaret
er ambisiøs. Det er store materiellprosjekter som skal gjennomføres.
De krever innovasjon, og de krever ikke minst arbeidskraft. Det
kommer til å bli flere ansatte i organisasjonen. Man skal øke volumet.
Det blir et høyere antall treninger som skal gjennomføres, og den
operative aktiviteten vil i stor grad også bli høyere og mer komplisert
i framtiden.
Som nevnt er vi helt avhengig av nok og riktig
kompetanse. Vi trenger altså soldater, spesialister, teknikere,
offiserer og sivilt ansatte som ønsker å bidra til dette løftet.
Derfor er det helt avgjørende at vi nå prioriterer personellet høyt
og tilrettelegger for at Forsvarets ansatte blir godt ivaretatt.
Militært personell tilsettes i Forsvaret, men kan disponeres i hele forsvarssektoren.
Personellet kan i dag tilsettes enten midlertidig, fast til 35 år
eller fast til 60 år. Det er kun sistnevnte tilsettingsforhold som
gir rett til særalderspensjon og går under begrepet særaldersgrense.
De juridiske rammene for øvrige tilsettingsforhold berøres derfor
ikke av dette forslaget. Forslaget omfatter heller ikke sivilt ansatte
i Forsvaret, der aldersgrensen er hjemlet i lov om aldersgrenser
for statsansatte.
Senterpartiet støtter regjeringens forslag
om å modernisere regelverket for særaldersgrenser og innføre åremål
for toppledere i Forsvaret. Dette er viktige grep for å sikre fleksibilitet
og bedre utnyttelse av kompetanse i hele aldersspekteret. Det er
vi helt avhengig av. Det er også viktig at vi gjør dette på en måte
som ivaretar tryggheten og forutsigbarheten for den enkelte ansatte.
Det er svært viktig at også yngre legger seg disse signalene på
minne. La meg presisere: Fjerning av plikten til å fratre for militært
tilsatte med en særaldersgrense på 60 år endrer ikke pensjonsrettighetene
deres.
Vi vet at Forsvaret i dag har store utfordringer
med å rekruttere og beholde personell. Det handler om lønn, arbeidsvilkår,
bolig, pendling, familie og karrieremuligheter. Det handler om å
føle seg sett og verdsatt, og det handler om å ha en arbeidsgiver
som følger opp, ikke bare i krisetid, men i hverdagen.
Mange som må gå av ved 60 år i dag, er ikke
fornøyde med det. De ønsker å fortsette, de ønsker å bidra, og det
gjelder altså ikke bare toppledere. Det gjelder folk i hele organisasjonen.
Det må vi aldri glemme. Vi snakker altså ikke bare om toppledere;
vi snakker like godt om teknikere og dem som da er på både lavere
og midlere nivå i Forsvaret, og som driver med fag.
Vi investerer tungt i nytt materiell, men uten
folk til å betjene og vedlikeholde det er det lite verdt. Derfor
må vi sørge for at personellet har gode rammevilkår, og at vi bygger
en kultur i Forsvaret som gjør at folk ønsker å bli og utvikle seg i
tjenesten.
Morten Wold (FrP) [12:49:15 ] : Forsvaret har i dag utfordringer
med å beholde personell. Det er også knyttet utfordringer til å
rekruttere offiserer til en del lederstillinger. Det er derfor viktig
at Forsvaret har en personellpolitikk som appellerer og sikrer fremtidig
rekruttering, og at personellet beholdes. Personellet er Forsvarets
viktigste ressurs. Dagens arbeidsmarked gjør at det er stor rift
om dyktige medarbeidere, og det gjelder også personell fra Forsvaret.
Det å ivareta og forvalte personellressursene i Forsvaret på en
god måte er avgjørende for at vi kan realisere den vedtatte langtidsplanen for
forsvarssektoren.
I denne saken reagerer Fremskrittspartiet på
at Forsvarsdepartementet benytter en fire år gammel høringsrunde
som grunnlag for sine vurderinger, selv om en rekke forutsetninger er
endret siden høringsrunden. Fremskrittspartiet mener innføring av
åremål for toppledere i Forsvaret må gjennomgås, sett i lys av de
store omleggingene av pensjonssystemet. De omleggingene som er gjort,
vil kunne gi store negative pensjonskonsekvenser for den enkelte
dersom åremålet ikke blir videreført eller de gis ny stilling. Dette
er etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke tilstrekkelig vurdert
i det forslaget som er lagt frem. Dersom åremål innføres for toppledere
i Forsvaret, må kravet om retrettstilling eller et høyere sluttvederlag
i større grad sikres. Dersom det ikke tas høyde for dette, vil det
bli enda vanskeligere å rekruttere personell til åremålsstillinger.
Fremskrittspartiet oppfatter at avskjed med
redusert lønn, ARL, har vært et viktig virkemiddel for å balansere
personellstrukturen i Forsvaret. Når det gjelder sluttvederlag,
vil Fremskrittspartiet i denne sammenheng vise til høringsinnspill
til komiteen fra YS stat.
Regjeringens forslag tar ikke innover seg den
endringen som kommer som følge av at plikten til å fratre nå fjernes. Dette
innebærer at ARL vil være viktig også i tiden som kommer, for å
balansere aldersstrukturen i Forsvaret. Fremskrittspartiet mener
ARL som virkemiddel bør beholdes. Det er ikke til hinder for at
ordningen med Forsvarets sluttvederlag innføres som et virkemiddel
i tillegg. En slik tilnærming gir større fleksibilitet for å møte
en større omlegging av pensjonssystemet som man ikke vet konsekvensene
av.
Ingrid Fiskaa (SV) [12:51:51 ] : Eg har i eit tidlegare innlegg
i dag snakka om kor viktig det er med nok personell i Forsvaret,
og at det er nødvendig å stoppa personellflukta. Denne saka handlar
om ein liten bit av dette, korleis me skal behalda fleire folk i
Forsvaret. I hovudsak er dette fornuftige endringar som gjer at
Forsvaret og samfunnet kan nyttiggjera seg den kompetansen og erfaringa
militært tilsette har, også etter fylte 60 år.
Rekruttering er sjølvsagt avgjerande, men me
treng òg dei med lang erfaring som sjølve ønskjer å fortsetja, no
når aktiviteten skal opp. SV støttar dei føreslåtte endringane,
men med eitt unntak. Eg viser til argumenta føregåande talar hadde om
at avskjed med redusert løn, såkalla ARL, er viktig å behalda også
i den nye situasjonen, og at det ikkje er til hinder for å innføra
Forsvarets sluttvederlag i tillegg. Det er ei ordning som også dei
forsvarstilsette sine eigne organisasjonar peiker på er viktig for
å kunna behalda kompetent personell, og SV vil difor ikkje støtta
avviklinga av avskjed med redusert løn.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:53:43 ] : Vi behandler i
dag flere forslag som tar for seg viktige endringer i rammeverket
for militært personell i Forsvaret. La meg gjøre rede for regjeringens
vurderinger og svare på noen av de bekymringene som er blitt lagt
fram.
Det har blitt nevnt at proposisjonen ikke tar
høyde for nye pensjonsregler. Dette forslaget bygger på at vi i
januar i år inngikk en ny, bredt forankret avtale med partene i
arbeidslivet. Vi hever fribeløpet for tidlig pensjon til 2,7 G.
Det gir de tilsatte større økonomisk trygghet og valgfrihet. Jeg
vil i tillegg nevne at i 2023 kom partene også til enighet om en
avtale som sikrer at personer med særaldersgrense, inkludert forsvarsansatte,
får et livsvarig tillegg i pensjonen på opptil 7,7 pst.
Når vi innfører åremål for Forsvarets militære
toppledere, er det for å sikre strategisk ledelse, dynamikk og fornyelse. Regjeringen
ønsker å legge til rette for at forsvarssektoren skal kunne finne
nye løsninger på personellmessige utfordringer, for å støtte opp
under ambisjonene i langtidsplanen. Det vil bli opp til Forsvaret
å tilpasse sin forvaltningspraksis sånn at innføringen av åremål
vil fungere godt i praksis, både for arbeidsgiver og for personellet.
Forsvaret vil bl.a. kunne tilby retrettstillinger i særlige tilfeller.
Jeg har tillit at Forsvaret vil håndtere det på en god måte.
Når det gjelder ordningen med avskjed med redusert lønn,
er det en ordning som er tilpasset en annen tid. Dagens ordning
med avskjed med redusert lønn bidrar til å førtidspensjonere ansatte
i 40–50-årsalderen. Ordningen går altså på tvers av målet regjeringen
har, om at flere skal stå lenger i jobb. Avskjed med redusert lønn
har vært svært lite brukt de siste årene. Jeg mener at den nye ordningen
med et sluttvederlag vil være en mer fleksibel ordning som er bedre
tilpasset den virkeligheten Forsvaret står i nå. Også her er det
tillit til at Forsvaret vil tilpasse forvaltningspraksisen på en
god måte og sørge for at den nye sluttvederlagsordningen ville være både
rettferdig og forutsigbar for personellet. Husk at de som allerede
har fått innvilget avskjed med redusert lønn i dag, beholder de
rettighetene de har.
Presidenten [12:55:54 ]: Det vert replikkordskifte.
Hårek Elvenes (H) [12:56:07 ] : I Dagbladet 4. mai uttaler
forsvarssjefen:
«Vi får ikke forenklet, vi får ikke
gjort personalsystemer mer fleksibelt, vi får ikke hanket inn sivilkompetanse
i den graden vi burde (…).»
Og:
«Det gjør vondt å ha vært forsvarssjef
i fem år og ikke fått gjort alle de endringene jeg ønsker. Det tar
tid, og det er kanskje det som er den største frustrasjonen.»
Videre sier forsvarssjefen:
«Forsvaret fortsetter å gjøre det som
«alltid» har fungert, og det blir et hinder for videre utvikling
(…).»
Hva tenker forsvarsministeren når forsvarssjefen
uttrykker såpass mye avmakt, og han ikke har de verktøyene i sin personalpolitiske
verktøykasse som han bør ha for å gjennomføre en helt nødvendig
omstilling og et fleksibelt system, og kunne bruke sivil kompetanse
i den utstrekning som både han vil, og som Stortinget faktisk har
besluttet i langtidsplanen?
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:57:16 ] : Da tenker jeg for
det første at vi gjør som vi gjør i dag, og behandler endringer
som tilpasser Forsvaret til en ny tid, bl.a. ved å fjerne plikten
til å fratre ved 60 år, og at vi også legger til rette for åremålsstillinger
på toppen. Nå husker ikke jeg i detalj hva forsvarssjefen sa i det
intervjuet, men nettopp den avmakten representanten Elvenes beskriver,
er det vi ønsker å få gjort noe med. Derfor samarbeider vi hele
tiden tett med forsvarssjefen for å øke fleksibiliteten og for å
få utnyttet samfunnets kompetanse best mulig i Forsvaret – ved å
øke rekrutteringen, ved å utvide Forsvaret og ved også å legge til rette
for at det skal være lettere å rekruttere på ulike nivåer i Forsvaret.
Hårek Elvenes (H) [12:58:04 ] : Det er godt å høre at forsvarsministeren
samarbeider med forsvarssjefen. Et konkret eksempel: Vi ser nå at
det er veldig lav søknad til avdelingssjefsstillinger i Hæren, og
også til stabsstillinger – stillinger som tidligere har vært karrierefremmende,
som har vært populære å ha, og som det har vært stor konkurranse om.
I dag er det som sagt liten søknad til en del av disse stillingene,
og ikke fordi man mangler personell og kvalifiserte offiserer –
de finnes, bl.a. her i området. Det tyder på at det har skjedd en
endring når det gjelder det som var attraktive stillinger, det som
bidro til at karrieren skjøt fart. Man må jo gå gradene i Forsvaret,
som kjent, ref. mitt forrige innlegg om at dette er en profesjonsstyrt
bedrift som trenger profesjonskompetanse i sine lederstillinger.
Hva vil forsvarsministeren gjøre for at de
viktigste stillingene i våre viktigste operative avdelinger skal
være besatt av de dyktigste offiserene?
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:59:07 ] : Jeg vil gjøre det
hele Stortinget er enige om: å øke og fortsette satsingen på Forsvaret
i en sikkerhetspolitisk krevende tid, gi Forsvaret ressurser til
å bygge det forsvaret Norge trenger, få det Forsvaret vi har, til
å fungere, sørge for å øke forsvarsbudsjettene, som er doblet siden
2021, og da også gi forsvarssjefen de virkemidlene og verktøyene
forsvarssjefen finner nødvendig for å kunne rekruttere til ulike
stillinger. I så måte er jeg glad for at Stortinget enstemmig har
sluttet opp om forsvarssatsingen. Det er en tydelig beskjed til
samfunnet, det er en beskjed til våre ungdommer, og det er en beskjed
også til tidligere ansatte i Forsvaret, som man nå i stor grad lykkes
med å rerekruttere, om at dette er en spennende arbeidsplass som
vil få betydelig oppmerksomhet i årene framover, og der det også
vil være spennende å jobbe.
Hårek Elvenes (H) [13:00:00 ] : Jeg savner noen svar som kan
konkretisere det regjeringen har beskrevet i sine proposisjoner,
at man her har modernisert og tilpasset den personalpolitiske verktøykassen
mer i forhold til de utfordringer man står overfor. Hva har skjedd
der? At man nå øker forsvarsbudsjettet, er ikke et bidrag til at
man f.eks. skal få flere til å søke på en bataljonsjefstilling.
Tvert imot, når det er opprettet flere bataljoner og man har problemer
med å få søkere til de bataljonene man har i dag, forsterker man
et problem, hvis jeg skal følge representantens logikk.
Spørsmålet er igjen: Hva har forsvarsministeren
gjort, og tenkt å gjøre, med tanke på å etablere insentiver, verktøy
som gjør at de viktigste operative stillingene faktisk er besatt,
uten å referere til at vi har økt forsvarsbudsjettet, og at man
skal bruke 1 635 mrd. kr på Forsvaret de neste årene? Det er ikke svaret.
Masud Gharahkhani hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:01:03 ] : Jo, det er en stor
del av svaret. Nettopp for å gjøre disse stillingene attraktive
vil Forsvaret også måtte konkurrere om å ansette dyktige folk i
viktige stillinger også operativt i årene som kommer. Da gjelder
det å legge til rette for at forsvarssjefen skal få gjøre den jobben
Stortinget og undertegnede har gitt ham, nemlig å styrke det norske
forsvaret innenfor de rammene som er gitt, og gi ham håndslag til
å gjøre det, bl.a. ved å legge fram de forslagene som legges fram
i dag, som gir forsvarssjefen større handlingsrom knyttet til hvordan
man skal ansette og beholde kompetanse i årene framover. Det er en
stor fordel at vi kan få flere over 60 år som ønsker å fortsette
i Forsvaret, og utnytte den kompetansen videre.
Jeg skal ikke gå ned på detaljnivå på de ulike
gradsnivåene i Forsvaret når det gjelder hvordan forsvarsministeren skal
drive de ansettelsene. Det tror jeg vi må få lov til å overlate
til forsvarssjefen og de grensjefene som han har i de ulike grenene.
Hårek Elvenes (H) [13:02:00 ] : Forsvarsministeren må skjønne
at de som nå får anledning til å stå i Forsvaret utover 60 år, er
på vei inn i sin operative solnedgang. Det er ikke disse menneskene
vi skal satse på for å bekle en operasjonsoffiserstilling i en panserbataljon
eller en NK i en artilleribataljon. Spørsmålet er hvor man skal
hente de yngre offiserene, de som er ca. 20 år yngre, og som i dag
finnes. Staten har kostet på dem den beste utdannelse gjennom norske
og utenlandske stabsskoler, og allikevel klarer vi ikke å få dette
personellet til å søke de stillingene de primært er utdannet for
å bekle. Hvordan vil statsråden gripe an denne problemstillingen?
Det er en alvorlig problemstilling som gjør at vi på sikt ikke vil
ha den operative evnen i våre stående avdelinger som er lagt til
grunn i våre planer.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:02:56 ] : Svaret er det samme.
Jeg vil gi forsvarssjefen det anslaget forsvarssjefen har behov
for for å bygge det forsvaret vi har behov for. Vi skal investere
mye i Forsvaret, men vi kommer ikke langt uten å rekruttere riktig
personell til riktig sted i Forsvaret, og da har vi tillit til at
forsvarssjefen følger opp de rammene vi gir for det.
Svaret er jo ikke å stå her i Stortinget og
detaljstyre hvordan man skal ansette på det enkelte nivå i Forsvaret,
men det er å gi forsvarssjefen handlingsrom, budsjett og insentiver
til å fortsette den jobben som gjøres. Så må forsvarssjefen se dette
i en helhet og sørge for at vi får rekruttert riktig når det gjelder
de ulike delene av samfunnet. Samfunnet for øvrig, også Stortinget,
må legge til rette for at det er nok utdannet arbeidskraft i ulike
sektorer til at Forsvaret greier å konkurrere til seg den kompetansen
de har, at man reduserer avgangen, og at man rerekrutterer flere,
noe man har lyktes veldig godt med det siste året.
Presidenten [13:03:51 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 18 og 19.
Votering, se voteringskapittel