Stortinget - Møte mandag den 2. juni 2025 *

Dato: 02.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 338 S (2024–2025), jf. Prop. 99 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 17 [12:09:53]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Investeringer i Forsvaret og andre saker (Innst. 338 S (2024–2025), jf. Prop. 99 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Regjeringen ber gjennom investeringsproposisjonen om Stortingets godkjenning til oppstart av to nye investeringsprosjekt og økt kostnadsramme for fire prosjekt som tidligere er godkjent av Stortinget. Investeringsprosjektene proposisjonen omtaler, er alle i samsvar med inneværende langtidsplan for forsvarssektoren, som et samlet storting har sluttet seg til. En samlet komité slutter seg til investeringsbeslutningene i proposisjonen og utvidelsen av kostnadsrammen på de prosjektene det gjelder.

Hva gjelder program Mime leveransebølge 3 – som for øvrig er en nokså kryptisk betegnelse, men på godt norsk er det altså Forsvarets kampnære IKT-systemer for sjø, luft og land – har komiteen merket seg Riksrevisjonens påpekning om at det fortsatt er betydelig risiko i dette prosjektet. Det kunne være interessant å høre fra ministeren i hans innlegg hvordan denne risikoen nå blir håndtert, med tanke på at dette prosjektet skal gå etter forutsetningene.

Prosjektet Landbasert transportstøtte ble vedtatt av Stortinget gjennom behandling av Prop. 66 S for 2017–2018. Dagens om lag 2 000 Scania-lastevogner er nå i ferd med å gå ut på dato. Det er allerede anskaffet en god del nye lastevogner, og denne proposisjonen legger til grunn at 340 nye lastevogner skal anskaffes.

De øvrige prosjektene er en konsekvens av tidligere stortingsvedtak i de to siste langtidsplanene for Forsvaret, og er således helt nødvendige investeringsprosjekt for å kunne gjennomføre det Stortinget tidligere har vedtatt. I så måte kan ministeren og regjeringen påregne Stortingets tilslutning til den framlagte proposisjonen.

Nils-Ole Foshaug (A) []: Vi lever i tider da Europas sikkerhet trues av den russiske angrepskrigen mot Ukraina og økende interessemotsetninger globalt. For ca. ett år siden ble den nye langtidsplanen vedtatt av et enstemmig storting.

I proposisjon 99 S for 2024–2025 foreslår regjeringen å investere for over 15 mrd. kr. Dette er investeringer som følger opp den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret. Oppbyggingen av den nye finnmarksbrigaden er i gang. Det er vedtatt at den skal inneholde en artilleribataljon som skal ha 24 skyts av samme type som Brigade Nord, og det får de nå.

En konseptvalgutredning er under arbeid og vil vurdere en eventuell ytterligere anskaffelse av skyts og ammunisjonskjøretøy. Våre om lag 200 lastevogner fra 1987 til 1996 – da vi anskaffet dem – nærmer seg slutten på sin tjeneste i Forsvaret. Vi anskaffer nå nye lastevogner. Det er i gang, og vi må nå gjenanskaffe lastevogner etter donasjon til Ukraina.

Program Mime er i fasen leveransebølge 3. Det vil gjenomføres som et treårig tiltak i årene fra 2025 til 2027. Etter Riksrevisjonens undersøkelse har Forsvarsdepartementet hatt en risikoreduserende helsesjekk av program Mime. Undersøkelsen avdekket vesentlig risiko ved programmet, og Forsvarsdepartementet følger nå opp iverksetting av en rekke tiltak for å bedre planlegging og gjennomføring av leveransebølgen.

Det er gjentatte ganger slått fast at EBA-tilstanden i Forsvaret er dårlig. Den personellrelaterte EBA har et stort etterslep i vedlikehold og behov for nybygg sett i lys av oppbyggingen av Forsvaret. Nå vil det etableres 250 befalskvarter på Ørland. Prosjektet skal erstatte kvarter som er avstengt og under avhending på grunn av HMS-relaterte forhold.

Å sikre bevegelsesfrihet i norsk farvann i en krise eller krig er essensielt. Det å kunne manøvrere egne maritime styrker og sikre mottak av alliert forsterkning som framføres med sjøtransport, er avgjørende for Norge og for våre allierte. Derfor vil man nå utvide omfanget av prosjekt Fremtidig maritime minemottiltakskapabiliteter og utvide og sørge for at det er nok materiell til å stille styrker og tilgjengelig for operasjoner innenlands og utenlands og drive styrkeproduksjon samtidig.

Ny langtidsplan ga føring for ytterligere styrking av Kystjegerkommandoen. En økning i kostnadsrammen for oppgraderingen vil nå gi økt evne til overvåking og bidra til situasjonsforståelse og økt redundans.

I en urolig verden må vi satse på forsvar og sikkerhet, og regjeringe i forslag prop. 99 S følger opp den nye langtidsplanen.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Investeringsprosjektene i denne proposisjonen er i tråd med vedtak og budsjettrammer den i foregående inneværende langtidsplan for forsvarssektoren som ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Det er beskrevet en kostnadsramme for program Mime, som er behørig omtalt. Det er en kostnadsramme for eiendom, bygg og anlegg på Ørland.

Det er også en godkjenning av endring av kostnadsramme for fire materiellprosjekter. Det er både landbasert transportstøtte, artillerisystem, framtidig maritim minemottiltakskapabilitet og prosjekt som går på Kystjegerkommandoen og oppfølging og oppgradering av den.

Jeg vil nevne Forsvarets kampnære IKT-systemer i land-, luft- og sjødomenet, som skal moderniseres gjennom program Mime med mål om å sikre relevant og riktig evne til kommandokontroll, situasjonsforståelse og informasjonsdeling. Dette prosjektet er helt avgjørende for framtidig ledelse og koordinering på stridsfeltet og må prioriteres særdeles høyt.

Det er klart: Vi støtter forslagene på de andre områdene om å øke kapasitet og justere investeringsprosjektene, men Mime – jeg gjentar det igjen – må prioriteres særdeles høyt.

De andre tiltakene er nødvendige tiltak for å sikre at Forsvaret har det materiellet og infrastrukturen som trengs for å møte dagens og morgendagens trusler. Vi er særlig opptatt av at investeringene følger opp den enstemmige langtidsplanen for forsvarssektoren, og at de bidrar til å styrke hele forsvarsevnen, ikke bare gjennom materiell, men også gjennom å bedre vilkår for personell, drift og vedlikehold.

Riktig og nok personell er nøkkelen for å lykkes med denne langtidsplanen. Personellet i Forsvaret skal føle seg trygge i sine boliger og på arbeidsplassen. Det er derfor gledelig å se at regjeringen setter av midler til å erstatte eksisterende kvarter som ikke møter dagens krav til HMS.

Senterpartiet vil påpeke viktigheten av at forsvarssektoren kontinuerlig forbereder sin evne til å utøve risikokontroll og gjennomføre prosjekter innenfor vedtatte tids- og budsjettrammer. Nå har vi mye penger, og vi har lite tid, og det kreves betydelige ressurser for å få gjennomført hele denne rammen som skal sørge for at vi får økt stridskraft i kongeriket. Det er også avgjørende at vi sikrer framdrift i prosjektene, og at vi samtidig legger til rette for at norsk industri og kompetanse får en sentral rolle i gjennomføringen. Dette handler både om beredskap, og ikke minst om verdiskaping.

Jeg vil poengtere dette med verdiskaping. Når vi legger så mye penger på bordet gjennom et forsvarsløft, forventes det at man får en nasjonal verdiskaping utover dette.

Morten Wold (FrP) []: Dagens sikkerhetspolitiske situasjon fordrer at Norge bygger opp forsvaret og styrker båndene til våre nærmeste allierte. Som del av den vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren er materiellanskaffelser avgjørende for at Forsvaret skal ha tilfredsstillende kapasiteter og kapabiliteter. Den fremlagte proposisjonen gjør rede for prosjekter som er nødvendige for å komme fremover i implementeringen av forsvarsevnen, som er beskrevet i langtidsplanen.

Ettersom regjeringen ikke har fremlagt den påkrevde årlige rapportereringen av status i fremdriften av implementeringen av vedtakene i langtidsplanen, er det vanskelig å vite om det burde vært flere prosjekter i dette dokumentet.

Fremskrittspartiet er opptatt av at Forsvarets kapasiteter må styrkes så raskt som mulig. Det er derfor nødvendig å se investeringene i Forsvaret opp mot eventuelle nye behov og tilgjengelighet av materiell. Dersom det er behov for ytterligere investeringer i Forsvaret for å styrke norsk sikkerhet og forsvarsevne, må regjeringen komme til Stortinget og be om midler utover rammen av langtidsplanen. Flere partier har foreslått tiltak for å styrke norsk produksjon av forsvarsmateriell, uten at regjeringen har sett behovet for dette. Fremskrittspartiet forventer at regjeringen gjennom denne proposisjonen har ivaretatt de investeringsbehovene som er nødvendige for å holde fremdriften i langtidsplanen.

Når vi kommer til votering, vil Fremskrittspartiet støtte det løse forslaget som Venstre etter hvert kommer til å ta opp i sakens anledning.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Då eit samla storting blei einige om langtidsplanen for Forsvaret i fjor, fekk SV gjennomslag for ei erkjenning av at den nasjonale forsvarsevna er avhengig av å halda på og rekruttera personell. Store investeringar vil i beste fall ha liten effekt og i verste fall gå ut over forsvarsevna om dei ikkje blir følgde opp av ei styrking av personell, drift og vedlikehald. Gode vilkår for dei forsvarstilsette er avgjerande.

Eg finn grunn til å minna om dette når me behandlar ei sak om nettopp investeringar. Ubalansen mellom investeringar i materiell og personell har fått lov til å byggja seg opp over tid, og så langt er det ikkje blitt gjort kraftfulle grep for å retta opp i det. Det er avgjerande å stoppa den pågåande personellflukta i Forsvaret og halda på erfarent personell.

Rett skal vera rett, og eg vil rosa regjeringa for at dei har kome i gang med utbygging av fleire befalskvarter, i dette tilfellet på Ørland. Det er viktig å prioritera gode kvarter og anna personellnært EBA i Forsvaret, og prosjektet bør difor starta opp så snart som råd, med mål om sluttføring før 2029. Utan skikkeleg innkvartering kan me sjå langt etter godt kvalifisert arbeidskraft.

Så til IKT: Eg merkar meg at Forsvarsdepartementet har sett i verk ei undersøking og avdekt vesentleg risiko ved Mime-programmet, «særlig innen gevinstrealisering og økonomi, styring, og strategisk partnerskap». Dette er illevarslande, særleg med andre statlege IKT-skandalar friskt i minne. Regjeringa seier at det er sett i verk fleire tiltak, men det kjem ikkje fram kva slags tiltak dette er. Riksrevisjonen har på si side gjort det klinkande klart at det er behov for meir informasjon om risikoen med eit så viktig program, og kva slags tiltak departementet har sett i verk. SV etterlyser difor meir informasjon om Mime-programmet og kva regjeringa har gjort for å redusera risikoen.

Det er etter mi meining betre at Stortinget og offentlegheita får utfyllande informasjon nå, med moglegheit til å handla, enn at statsråden må møta til endå ei kontrollhøyring i etterkant. Difor tek eg opp SVs forslag om at regjeringa kjem tilbake til Stortinget om dette.

Presidenten []: Representanten Ingrid Fiskaa har teke opp det forslaget ho refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Vi i Venstre støtter selvfølgelig hovedsakene i denne innstillingen, både investeringene inn mot Mime-programmet, at man nå anskaffer nye lastevogner også i Forsvaret – det er vel 125 nye – og artilleriskyts til Finnmarksbrigaden, selv om vi også påpeker at det likevel er mangler ved prosjektet ved at det ikke er ammunisjonskjøretøy med i denne anskaffelsen.

Siden jeg har vært med og forhandlet på dette huset gjennom mange år, er jeg selvfølgelig enig i at vi nå også investerer i materiell til kystjegerkommandoen. Kystjegerkommandoen, som – om vi går tilbake til 2017 – var foreslått nedlagt, men som det er helt riktig at ble beholdt, og som nå utvikles videre.

Som det ble nevnt tidligere, har Venstre lagt fram forslag nr. 2:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om eksisterende og planlagte shelterkapasiteten på Ørlandet er tilstrekkelig i lys av erfaringene med droner i krigen i Ukraina.»

Selv om vi støtter de investeringene som nå gjøres på Ørland, er det klart at når vi nå ser hvor enormt rask utvikling av krigføringen i Ukraina er, på både materiell og bruken av materiell, og da i særdeleshet bruken av droner, hvor raskt den utvikler seg, stiller vi spørsmål ved om vi i tilstrekkelig grad omstiller oss for å møte den nye trusselen. Langtidsplanen stiller vi oss bak. Det er en tolvårig plan, men den er ganske tradisjonell i måten vi investerer på. Samtidig med at den skal gjennomføres, så må vi være forberedt på at det er en voldsom utvikling.

Vi så jo nå i helgen et veldig effektivt ukrainsk droneangrep mot russiske strategiske bombefly, som jeg tror ingen egentlig tenkte kunne få et sånt resultat som det fikk. Vi støtter Ukraina i deres kamp. Det er det bra at de lyktes så godt, men vi må også se på om vi er forberedt på den nye krigføringen som nå pågår. Vi skal også ta med oss at Russland, Kina og Iran samarbeider i sterkere og sterkere grad, ikke minst i samarbeidet om utviklingen av droner. Derfor er dette løse forslaget fra Venstre ett forsøk på å møte den nye utviklingen. Med det tar jeg opp Venstres forslag.

Presidenten []: Då har representanten Ola Elvestuen teke opp det forslaget han refererte.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Vi står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, med den russiske angrepskrigen mot Ukraina og økende interessemotsetninger mellom Europa og USA. Når verden er urolig, må Norge ta mer ansvar for egen og alliert sikkerhet.

I Prop. 99 S for 2024–2025, som er til behandling i dag, foreslår regjeringen derfor at Stortinget tar stilling til investeringer til Forsvaret på mer enn 15 mrd. kr. Alle sakene som er omtalt i proposisjonen, er i tråd med Stortingets beslutninger ved behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren, og er viktige for å realisere ambisjonene i planen.

Proposisjonen inneholder forslag til godkjenning av to nye investeringsprosjekter. Det ene gjelder utvidelse av Program Mime leveransebølge 3, som moderniserer Forsvarets kampnære IKT-systemer. Det andre nye prosjektet skal sørge for at det bygges 250 nye befalskvarter på Ørland hovedflystasjon. Videre inneholder proposisjonen forslag om endring av kostnadsrammene for fire tidligere godkjente prosjekter.

Finnmarksbrigaden skal bygges opp med nye kapasiteter, herunder egen artilleribataljon. Når det gjelder ammunisjonskjøretøy til skytsene, som skal anskaffes til bataljonen, planlegger regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen anskaffelsessak om det så snart en pågående konseptvalgutredning for Finnmarksbrigaden er ferdigstilt.

Program Mime skal realisere kampnære IKT-systemer til Forsvaret. Både Riksrevisjonen og interne evalueringer har vist betydelig risiko ved programmet, og vi jobber med å ta ned denne gjennom en tiltakspakke innenfor styring, gevinstrealisering, leverandørstrategi og strategisk partnerskap og gjennomføringsevne.

Prosjektet for anskaffelse av framtidig maritim minemottakskapabilitet markerer et konseptuelt skille i Sjøforsvarets operasjoner, i retning av et mer autonomt og ubemannet konsept for å finne og uskadeliggjøre miner og eksplosiver i havet. Mange av løsningene som anskaffes i prosjektet, vil kunne kartlegge havbunnen og med det f.eks. rørledninger, og kan bidra til å håndtere trusler mot undersjøisk infrastruktur.

Jeg er glad for at det er en samlet komité som slutter seg til regjeringens forslag om investeringer i Forsvaret. Alle prosjektene er viktige bidrag til å opprettholde og videreutvikle et troverdig og relevant forsvar i en krevende sikkerhetspolitisk tid.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) []: Stortinget har som kjent besluttet at det skal opprettes en brigade i Finnmark, og en brigade må jo ha en artilleribataljon. Artilleribataljonen skal utrustes på samme måte som artilleribataljonen i Brig N, det vil si 24 skyts og to skyts per ammunisjonskjøretøy. Det ligger fast, hvis dette skal være en utrustning som i Brig N.

Man kan lese i proposisjonen at konseptvalgutredningen har avdekket usikkerheter knyttet til driftskostnadene, og så henger man anskaffelsen av ammunisjonskjøretøyene på den usikkerheten. Da er mitt spørsmål: Hvilken usikkerhet er det man her har avdekket? Er det usikkerhet knyttet til om en skal ha ammunisjonskjøretøy og hvor mange en skal ha? Når skal ammunisjon og ammunisjonskjøretøy anskaffes? Uten disse to faktorene er ikke skytsene operative.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Det spørsmålet, om akkurat hva som er avdekket, må statsråden komme tilbake til. Det er ikke planlagt å senke ambisjonene for Finnmarksbrigaden og heller ikke støttesystemene som representanten er inne på.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg la merke til at statsråden heller ikke kom inn på den usikkerheten som er avdekket gjennom konseptvalgutredningen, men det får vi heller la ligge.

Dokumentet for framtidige anskaffelser for forsvarssektoren er helt grunnleggende for å kunne planlegge investeringene og prioritere de investeringene som skal gjøres. Dette dokumentet, benevnt som FAF-en, framtidige anskaffelser til forsvarssektoren, ble sist utgitt i mai 2023. Forsvarsmateriell er en oppdragsstyrt organisasjon som er avhengig av dette dokumentet og klare beskjeder fra departementet om hvilke investeringer som skal utredes.

Spørsmålet mitt er: Hvorfor har ikke den nye FAF-en sett dagens lys, når vi i mellomtiden har vedtatt en ny langtidsplan for Forsvaret med betydelige investeringer og tilleggsinvesteringer? Den ble vedtatt for et år siden. Den nye FAF-en er ennå ikke kommet. Hvor er sammenhengen, og når kommer den?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Jeg må igjen beklage. Dette er detaljerte spørsmål som ligger forut for min tid som forsvarsminister. Selv om jeg får god brifing og oppdatering fra departementet om de fleste saker, er FAF-en noe jeg ikke har fått gjennomgående innsikt i allerede nå, men jeg regner med at jeg raskt skal kunne komme tilbake med å svare på de spørsmålene som representanten stiller om det.

Hårek Elvenes (H) []: Ja, da kan jeg jo hjelpe statsråden litt på vei og si at dette ikke er et hvilket som helst dokument. Det er et særdeles viktig styringsdokument for å kunne gjennomføre de investeringsbeslutningene som Stortinget har vedtatt. Det er nå to år og over det siden den siste planen kom, og den burde ha vært på plass. Det er rett og slett et lite mysterium hvorfor denne planen ikke allerede forefinnes.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Ja, det skal jeg med glede gå inn i og se på. Jeg er sikker på at vi har god framdrift på det, som på de fleste andre anskaffelsesprosjektene vi nå har i Forsvaret. Jeg skal komme tilbake til representanten med svar på de detaljerte spørsmålene, som ligger tilbake i tid, fra før min tid som forsvarsminister.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg vil retta merksemda til forsvarsministeren mot Mime, desse kampnære IKT-systema. Heller ikkje det er ei lita investering – det er 6 mrd. kr berre i denne fasen av utviklinga av dei IKT-systema. Me blir fortalt av regjeringa at det her er avdekt vesentleg risiko. Statsråden var òg inne på det i sitt innlegg, utan å gå noko meir i detalj. Kan forsvarsministeren fortelja kva slags tiltak regjeringa no har sett i verk – meir utfyllande enn det han rakk å seia i sitt første innlegg?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Det er nå igangsatt en omfattende tiltakspakke i forsvarssektoren for å redusere risiko og usikkerhet i Mime-programmet. Tiltakene er delt inn i fem hovedområder:

  1. sørge for forankring av overordnet målbilde med tilknytning til langtidsplanen for forsvarssektoren

  2. sikre hensiktsmessig etatsstyring fra Forsvarsdepartementet, eierstyring fra Forsvaret samt gjennomgå organisatorisk plassering av programmets effekter og leveranser

  3. konkretisere leverandørstrategi og revurdere strategiske partnerskap

  4. forbedre evne til gjennomføring

  5. andre forutsetninger for å lykkes, herunder å sikre riktig IKT- og styringskompetanse samt vellykket implementering av ny IKT-styringsmodell

Prosjektet følges og rapporteres på tett.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret, som jo framleis er på eit overskriftsnivå. Eg har for så vidt forståing for at det på eitt minutt er avgrensa kva ein rekk å gå i detalj på, men er forsvarsministeren klar til å koma til Stortinget med meir informasjon om både kva slags risiko som no er avdekt, og kva tiltak som no er sett i verk?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Det vil vi kunne orientere godt om nettopp fordi vi følger programmet tett, fordi vi har tatt på alvor det Riksrevisjonen har avdekket, og fordi dette er viktig for å gjennomføre en viktig anskaffelse for Forsvaret i årene som kommer.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.

Sakene nr. 18 og 19 vert behandla under eitt.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel