Mudassar Kapur (H) [10:04:58]: Det jeg fikk nå, var en analyse av situasjonen i boligmarkedet, og den tror jeg vi alle kjenner til, men jeg fikk ikke svar på mine spørsmål. Jeg utfordret statsråden på tre helt konkrete løftebrudd: økt byggetakt, å bygge rimeligere boliger og få flere inn i boligmarkedet. Ingen av de tre tingene har regjeringen levert på, og jeg fikk ikke noe svar på om statsråden engang vil erkjenne det.

Det vi opplever, er egentlig at denne regjeringen nå har lansert et nytt boligløfte for å tilsløre det forrige man ikke har levert på. Nå er det snakk om å bygge 130 000 boliger – eller det var snakk om. Så har det blitt avslørt gjennom flere spørsmål fra opposisjonen, herunder Høyre, at det er ikke snakk om å bygge 130 000 boliger. Det er snakk om å tillate å bygge 130 000 boliger. Og som vi vet, folk bor ikke i byggetillatelser – folk bor i en bolig. Det som bekymrer meg da, er at statsråden ikke svarer på spørsmålet og har heller ikke noen gode planer framover.

Statsråd Kjersti Stenseng [10:06:03]: Jeg tror jeg svarte på spørsmålet, men jeg skal utdype det mer:

1. Vi må sørge for at vi bidrar til at renten går ned, og at vi gjør noe med byggekostnadene. Det er en hovedårsak til at byggingen ikke går i raskt nok tempo.

2. Vi skal bidra til at folk får muligheten til å kjøpe seg bolig, og da er Husbanken et av våre viktige verktøy.

3. Det er fordyrende krav, og det er mange krav til bygging med gode intensjoner, som kan være nødvendige, men vi gjør veldig mye og skal fortsette med forenkling.

Senest i går sendte jeg et forslag på høring om endringer som gjør at vi stiller tydeligere krav til tidsfrister for byggesøknader. Vi vet at over 30 pst. av byggesøknadene blir returnert fordi de er mangelfulle. Det er et virkemiddel som kan bidra til å få fart på byggesaksbehandlingen. Vi har invitert byggenæringen til å komme med helt konkrete tiltak, som vi får før sommeren, og som vi ønsker å iverksette så raskt som mulig.

Mudassar Kapur (H) [10:07:08]: Jeg skal gi statsråden honnør for at man etter fire år har begynt å sende ut noen paragrafer på høring, selv om dette er forslag som Høyre har fremmet tidligere – så velkommen etter på den. Jeg føler at statsråden fortsatt ikke svarer på de helt konkrete spørsmålene vi stiller. Vi har ikke fått svar på om statsråden vil erkjenne at de ikke har levert på valgløftene sine om økt boligbygging, at flere skulle komme inn i boligmarkedet, og at man skulle bygge rimeligere. Jeg hører heller ikke noen konkretisering eller for å si bekreftelse på dette såkalte nye byggemålet på 130 000. Jeg håper at statsråden i det minste kan bekrefte fra Stortingets talerstol at det Støre sa, var feil, og at dette handler ikke om å bygge 130 000 boliger. Jeg vil bare vise til hva DN sa om dette målet på lederplass: «Selv valgflesk pleier å ha lenger holdbarhet enn to måneder». Det gjaldt denne lovnaden om 130 000 boliger.

Statsråd Kjersti Stenseng [10:08:11]: Jeg tror jeg har presisert omtrent fra dag én etter at jeg ble kommunalminister, at det handler om igangsettingstillatelser. Og nei, vi brukte ikke ordet igangsettingstillatelser i vår erklæring da vi ble en ren Arbeiderparti-regjering, men det handler altså om igangsettingstillatelser. Det tror jeg at jeg har repetert tilstrekkelig mange ganger.

Så etterlyser Kapur tydelige svar, og jeg tror vi alle må erkjenne at byggetakten de siste årene har gått altfor sakte. Men det er slik at den økonomiske situasjonen vi har sett de siste årene, og fra vi kom inn i regjering i 2021, er dramatisk endret fra den høsten, med utbruddet av krigen i Ukraina, med energikrisen, med inflasjon og kostnadsvekst, som selvfølgelig påvirker byggetakten. Vi har tatt ganske mange grep for å bøte på det. Jeg har nevnt Husbanken, jeg har nevnt forenkling, og jeg nevnte digitalisering, men vi må fortsette å gjøre grep, for det er ingen som er fornøyd med situasjonen slik den er nå.

Mudassar Kapur (H) [10:09:13]: For det første vil jeg takke statsråden for at hun nå, i hvert fall fra Stortingets talerstol, rett og slett trykker på Delete-knappen for lovnaden fra hennes egen statsminister og i det minste retter opp i hva man prøver å love. Da står man egentlig igjen med en gedigen boligbløff fra denne regjeringen, både med tanke på hva man har lovet for de fire årene som snart er over, og hva man lover i tiden framover. Det er ingenting ved de grepene som regjeringen nå har tatt, som kommer til å medføre at man får fart på boligbyggingen.

Senest i nyhetene i dag, på NRK, ser vi at DNB har mottatt enormt mange nye boliglånssøknader som viser et kjempepress på boligmarkedet. Vi ser at antallet bostedsløse barnefamilier har økt med tregangeren siden 2020. Kan statsråden nå – og jeg spør igjen – erkjenne at man har brutt sine løfter?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:10:15]: Ja, det er ikke bygd så mange boliger i denne perioden som en del av oss så for oss da vi gikk inn i regjering i 2021. Samtidig tror jeg Kapur hopper over noe viktig her, og det er at den økonomiske situasjonen de siste snart fire årene har vært dramatisk endret. Da er det også slik at en regjering må prioritere det absolutt viktigste. Når vi har hatt 14 renteøkninger på veldig kort tid, og vi har hatt en prisvekst og en inflasjon som vi ikke har sett i Norge på mange tiår, da er vi nødt til å prioritere det aller viktigste. Byggekostnadene er hovedårsaken til at det bygges for lite, og denne regjeringen har gjort det vi kan for å styre stramt nok til at vi skal se en rentenedgang så fort som mulig.

Jeg er helt uenig i at de tiltakene vi har, ikke bidrar til både å bygge flere boliger og å få flere inn på boligmarkedet. Jeg har nevnt Husbanken, jeg har nevnt forenklingstiltak. Vi har gjort ganske store løft på digitalisering, som sparer næringslivet for milliarder, og vi skal fortsette å forenkle regelverket.

Mudassar Kapur (H) [10:11:21]: Vi kan ikke forholde oss til regjeringens lovnader. Det har nå statsråden slått fast, ved at statsråden innrømmer både at man ikke har levert på valgløftene sine om å bygge flere boliger og at Støre lovet et boligmål som ikke er mulig å holde og egentlig var helt feil. Det er gode rettelser å få.

Jeg vil også minne statsråden om at det hjelper ikke folk at statsråden lover, utreder og vurderer, så lenge det ikke blir bygd flere boliger, og de tiltakene statsråden nå har sendt på høring, vil ikke ha virkning før om lang tid. Det man kunne få til, er egentlig så raskt som mulig å gå i dialog med Kommune-Norge og se på hvilke løsninger man kan få til i et raskere spor. Der har også statsråden hatt møter, men ikke kommet med konkrete tiltak.

Jeg vil bare avslutningsvis spørre, i et håp om at det går an å finne noen tverrpolitiske løsninger – for det er i vår alles interesse at vi får det til: Vil statsråden være mer positiv til Høyres forslag nå enn da man stemte dem ned før?

Kjersti Stenseng (A) [10:12:27]: Dersom Høyre kommer med forslag som jeg mener er gode bidrag til å få fart på boligbyggingen, og som også bidrar til at vi får et boligmarked som gjør at folk med helt vanlige inntekter har muligheten til å kjøpe seg en bolig, er jeg åpen for det. Selvfølgelig er jeg det; jeg ønsker at vi skal bygge flere boliger.

Samtidig: Kapur repeterer altså at ingenting av det regjeringen gjør, bidrar til å få fart på boligbyggingen. Det er jeg helt uenig med Kapur i. Han sier at jeg ikke svarer på spørsmålene, men jeg har her nå ganske mange ganger gjentatt det vi gjør for å få fart på boligbyggingen. Vi ser at nyboligsalget øker nå, vi ser bedre tall for 2025 enn for 2024. Det er på ingen måte godt nok, og det tror jeg alle partier er enige om, men det er altså ganske kraftfulle tiltak for å bidra til at vi kan nå målet om 130 000 igangsettingstillatelser innen 2030.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:13:37]: Det er ingen tvil om at en vesentlig del av problemet ligger i et tungrodd byråkrati, lange, tunge prosesser og regelstyring over en lav sko. I påvente av å få på plass kutt i regler, forenklinger og å slå tilbake byråkratiet må vi i det minste klare å la være å innføre nye regler, som kommunalministerens kollega i regjeringen hele tiden ønsker å pålegge utbyggere. Fremskrittspartiet har foreslått en regelstopp, og det har fått veldig tydelig gehør hos viktige aktører, som f.eks. OBOS og Eiendom Norge. Statsråden har imidlertid i sitt svarbrev til komiteen sagt at hun ikke ønsker regelstopp. Dersom statsråden ser at byråkratiet er blitt for mektig, hvorfor vil hun ikke innføre regelstopp?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:14:44]: Jeg har tatt flere grep, og har tenkt å fortsette med det, for å se på hvordan vi forenkler, og ikke minst hvordan vi både kan forenkle og eventuelt ta bort noen krav. Det er likevel slik at når vi skal bygge, skal vi bygge for generasjoner, vi skal bygge boliger som det er godt å bo i. Vi har også en del hensyn å ta. For eksempel skal det være klimavennlig, det skal være energieffektiviserende, og vi skal bygge boliger som har lang varighet. Det er altså en del krav som er nødvendige.

Jeg har imidlertid sagt her før at jeg har satt i gang en del arbeid for å se på hvordan vi kan forenkle. For jeg er helt enig med Amundsen i at når vi legger på krav med gode intensjoner, kan summen bli for stor, og vi vet at det er med på å drive opp kostnadene. Men det er for enkelt å si at vi skal innføre regelstopp, for det er noen krav som er nødvendige for å bygge boliger det er godt å bo i.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:15:38]: Et sånt krav som nylig er kommet, er at kommunene nå har mulighet til å innføre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, som kan få dramatisk kostnadsvirkning for bygging av nye boliger. OBOS har uttalt at dette kravet alene vil øke kostnadene for en bolig i Oslo på et sted mellom 150 000 og 300 000 kr. Det er et konservativt estimat gjengitt av NRK i desember.

Klima- og miljøministeren vet tydeligvis mye mer enn OBOS om hvor mye det koster å bygge boliger i Oslo, for han skriver i brev til komiteen at han ikke er enig i at kommunale klimakrav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser automatisk vil føre til dyrere boliger for kundene.

Er statsråden enig med sin kollega klima- og miljøministeren?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:16:40]: Jeg har ikke konkrete tall på hvor mye det vil koste og ikke koste, men det som er viktig å si, er at det er frivillig for kommunene å stille det kravet til byggeplasser og til utbyggere. Det er også en del store byer som har etterspurt det, og som er veldig glad for å kunne få det virkemidlet, for det å få ned utslippene, spesielt i de store byene, er viktig. Vi vet at utslippene fra byggeplasser står for en ganske stor andel.

Jeg tror kommunene vil være veldig kloke i sin bruk av å stille det kravet. Vi vil på sikt få utslippsfrie byggeplasser, men det vil fortsatt være mange kommuner som ser at det kravet er urimelig eller fører til økte byggekostnader, derfor kommer de ikke til å stille det. Jeg er helt sikker på at kommunene kommer til å håndtere det på en veldig god måte.

Oslo må selv svare på det, men de har jo ønsket muligheten til å stille det kravet velkommen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:17:39]: Dermed håper jeg at lokalpolitikerne er klokere enn klima- og miljøministeren.

Det er ikke bare boliger som blir forhindret utbygd med disse håpløse klima- og miljøkravene som kommer hele tiden, det rammer også næringslivet. I Troms og Finnmark har vi en statsforvalter som går svært langt i å stoppe næringsinteresser. Statsforvalteren i Troms og Finnmark fant det viktigere å ivareta interessene til tre hekkende måser – eller måker, som dere sier her i sør, helt feilaktig selvfølgelig – enn å ta vare på arbeidsplasser hos en 100 år gammel kjøttbedrift som heter Solberg Pettersen AS i Tromsø, med det resultat at det ble oppsigelser. Det viser hvor absurd regelverket er blitt.

Hva vil statsråden gjøre for å begrense statsforvalterens kontrollbehov og overkjøring av lokale initiativ for å bygge boliger og skape arbeidsplasser?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:18:40]: Innsigelsesinstituttet er der av en grunn, og det er fordi man skal ivareta enkelte særhensyn og interesser. Så er det jo slik at i de ulike sakene veier en de hensynene opp mot hverandre, enten det er naturhensyn, klimahensyn eller reindriftshensyn som veier tungt, slik at innsigelser vinner fram.

Jeg vet at det er utfordringer med innsigelsesinstituttet, og at innsigelser veldig ofte kommer for sent i plansaker, slik at prosesser tar unødig lang tid. Jeg er opptatt av å se på hvordan vi kan sørge for at innsigelsesmyndighetene kommer inn tidligere i planprosesser for å få avklart ting før de kommer til innsigelser. Det er likevel veldig få av de sakene som havner på kommunalministerens bord, de fleste blir løst lokalt.

I enkelte saker trumfer naturhensyn og klimahensyn, i andre saker gjør de det ikke. Jeg mener at det i utgangspunktet er et godt regelverk, men vi er nødt til å klare å fortsette samfunnsutviklingen vår, i tillegg til å ta vare på natur og klima.

Maren Grøthe (Sp) [10:23:00]: Det er riktig som kommunalministeren sier: Nedbyggingen av matjord er historisk lav i Norge nå, for da Senterpartiet og Arbeiderpartiet satt sammen i regjering, satt Senterpartiet med både kommunalministeren og landbruksministeren, som var kjempetydelig på at vi må ta vare på matjorda vår nettopp fordi det er viktig at vi produserer nok mat i Norge. Problemet er at det på kort sikt alltid vil være lønnsomt å bygge ned matjord, og nettopp derfor trengs det modige politikere som tør å stå opp for de generasjonene som kommer etter oss. Jeg vil minne statsråden nok en gang på at denne nedbyggingen tilsvarer 18 fotballbaner, det tilsvarer en produksjon av 130 000 brød i året, og den går ikke til et avgjørende næringsareal, til en voldsom fortetting eller til samfunnskritisk infrastruktur, men til boliger.

Hva slags signaler tenker statsråden egentlig at dette nå gir til andre kommuner som står i disse målkonfliktene? Står Arbeiderpartiet egentlig på det vedtatte jordvernmålet?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:23:59]: Regjeringen står bak jordvernmålet som Stortinget har vedtatt, og vi har lagt stor vekt på jordvern i arealsaker. Det kommer vi også til å gjøre i framtiden. Mitt signal som jeg ønsker å gi, er at vi skal ta vare på matjorda vår, og så skal også staten være forutsigbar overfor kommunene våre. Når kommuner har vedtatt planer uten innsigelser, skal det mye til for at regjeringen skal gripe inn på eget initiativ. Det betyr ikke at jeg støtter at vi skal bygge ned matjord, på ingen måte. Jeg er opptatt av at vi i framtiden skal bygge på andre plasser enn der vi skal dyrke framtidens matkorn.

Maren Grøthe (Sp) [10:24:37]: Det er verdt å minne om at det er mye som har forandret seg på disse årene. Som statsråden også nevnte, har det blitt krig i Europas kornkammer, og det bør tilsi at vi nå skal ta en fot i bakken og se oss om på nytt.

Vi er alle enige om at vi skal få bygd flere boliger i Norge. Jeg registrerer at ett av argumentene som statsråden bruker, nettopp er at dette er i nærheten av kollektivknutepunkt, og at det er i tråd med nullvekstmålet i byvekstavtalen. Realiteten er likevel at dersom vi skal få bygd flere boliger i trondheimsregionen i nærheten av kollektivknutepunkter, er det i stor grad matjord som ligger der i dag. Det gjelder heller ikke bare i Trøndelag, det gjelder i alle de store byene i Norge.

Da lurer jeg på: Kan vi forvente at statsråden nå vil tillate vesentlig mer nedbygging av matjord i årene framover, eller vil hun legge mer til rette for at vi kan bygge flere boliger i spredtbygde strøk og utenom disse kollektivknutepunktene? Mener statsråden at nullvekstmålet er viktigere enn målet om å bygge ned mindre matjord?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:25:34]: Som sagt er jeg opptatt av at vi skal følge opp jordvernmålet som Stortinget har vedtatt. Jeg er også opptatt av at når vi skal bygge boliger, både i store byer og i distriktskommuner, skal vi bruke både areal som allerede er bebygd og areal rundt knutepunkter og områder som ikke er matjorda vår. Jeg tenker at det går an både å bygge boliger og sørge for god samfunnsutvikling og samtidig ivareta hensynet om at vi ikke bygger ned matjorda vår.

Jeg tror vi skal klare begge deler, og jeg tror også at det er ganske kloke kommunepolitikere rundt omkring som har lyst til å ta vare på matjorda si. Jeg har forklart begrunnelsen for akkurat Melhus-saken, men jeg tror at vi framover også står samlet om at matberedskapen vår, det at vi produserer maten vår selv i Norge, er et veldig viktig hensyn som vi skal vektlegge tungt for å klare å fortsette den positive statistikken vi ser nå, når det gjelder hvor mye omdisponering vi har av dyrket mark.

Maren Grøthe (Sp) [10:26:39]: Senterpartiet er opptatt av at vi skal utvikle hele landet vårt og at vi når vi nå skal bygge flere boliger, gjør det i pressområder, men også tar med hele landet på den utviklingen. Det er nettopp fordi vi har troen på at det betyr noe at det bor folk i hele Norge.

Jeg fikk egentlig ikke svar på spørsmålet mitt, for når vi skal bygge flere boliger, må vi også kunne tore å se på arealer utenfor de ordinære kollektivknutepunktene, men det er en realitet at det er en målkonflikt som ligger der i dag. Jeg ber statsråden om å svare på spørsmålet mitt: Mener hun at nullvekstmålet er viktigere enn jordvernmålet?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:27:16]: Jeg mener at begge målene er viktige. Vi har vedtatt begge deler, og jeg er opptatt av at vi skal klare å følge opp begge deler.

Det er jo kommunene som er planmyndighet rundt omkring, og når vi skal bygge i distriktskommuner, er jeg opptatt av at vi skal regulere areal til boligformål der det i minst mulig grad kolliderer med interessen for å ivareta matjorda vår. Også kommunene er veldig tydelige på at når de regulerer nye områder til tomter og boligformål, skal det gjøres på en måte som klarer å ivareta begge hensyn. Jeg er altså opptatt av at selv om det er motstridende interesser i en del saker, har jeg en ambisjon om at vi skal klare å nå begge målene.

Per Olav Tyldum (Sp) [10:28:15]: Det kan virke som om statsråden behandler plansaker som gjelder nedbygging av matjord, i ekspressfart. Opplevelsen rundt gruvesaken i Røyrvik er nok helt motsatt for ordfører, kommunestyre og innbyggere. Det er et lite og sårbart samfunn tett ved svenskegrensen som opplever at det meste står og faller på statsrådens forhåpentligvis positive svar om å gjenåpne en kobber- og sinkgruve.

Hva er status i saken om reguleringsplanen rundt Joma Gruver?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:28:54]: Joma Gruver kjenner jeg ganske godt til, og saken ligger helt riktig på mitt bord. Så lenge saken er til behandling i Kommunaldepartementet, har jeg ikke tenkt å si så veldig mye om detaljene rundt den. Men som representanten vet, er det innsigelser her som handler om motstridende interesser mellom reindriften og gruvedriften.

Jeg er opptatt av at innsigelsessakene som ligger på mitt bord, skal behandles så fort som mulig. Jeg har for tiden 23 innsigelsessaker til behandling, og jeg har fattet avgjørelse i 10. Det er også slik at jeg er opptatt av at vi med de interessene som står mot hverandre, har så grundige prosesser som mulig, og at vi er med på å forebygge konflikt mellom de ulike interessene. Jeg vet at det haster med å få en beslutning om Joma Gruver, og jeg jobber med denne saken, men jeg kan ikke informere representanten om akkurat når det kommer en beslutning i saken.

Per Olav Tyldum (Sp) [10:30:00]: Det er riktig som statsråden sier, at det er gjennomført flere konsultasjoner med reindriftsnæringen. I tillegg er det grunn til å tro at det også er gjennomført konsultasjoner med den svenske samebyen, for i avstand er det knapt en mil til Joma Gruver.

Hva trengs av eventuelle nye avklaringspunkt før beslutning, og når kan Røyrvik-samfunnet forvente et endelig svar i saken?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:30:28]: Som jeg sa, vil jeg ikke stå her på talerstolen og si noe om akkurat tidspunkt i saker jeg har til behandling. Jeg er opptatt av at innsigelsessaker skal behandles så raskt som mulig, og jeg vet at det er mange som har ventet lenge på svar. Samtidig er jeg opptatt av at vi både ivaretar konsultasjonsplikten på en skikkelig måte, og at vi bidrar til å se hvordan vi kan forene ulike interesser når vi skal utvikle samfunnet; skape verdier og gode arbeidsplasser og å ta vare på natur og reindrift – i dette tilfellet.

Jeg kan ikke gi representanten noe tydeligere svar enn at jeg jobber så fort som mulig.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:33:51]: Statsråden møtte oljepionerer 17. desember. Hun tok dem i hånden, så dem i øynene og viste sympati med dem. Hun lovet dem attpåtil et møte rett over årsskiftet, som de rett nok fortsatt venter på. Statsråden vet like godt som undertegnede og dem som står ved siden av oljepionerene, at mange av dem kanskje ikke rekker å få den kompensasjonen Stortinget har sagt de har krav på, hvis ikke dette leveres innen rimelig tid.

Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hva er egentlig verdien av et håndtrykk fra statsråden hvis det ikke følges opp i konkret handling før det for sent? Har statsråden til hensikt å levere på dette i alle fall i løpet av året?

Statsråd Tonje Brenna [10:34:31]: Svaret på det siste er et entydig ja, gjerne med utropstegn, hvis det bidrar til å roe representantens uro knyttet til denne saken. Et vedtak i Stortinget, spesielt når det er enstemmig, skal følges opp. Det skal det alltid, og som jeg har sagt flere ganger, kommer jeg selvfølgelig til å følge opp dette så raskt som mulig.

Det å møte oljepionerene, ta dem i hånden og høre deres historier har stor verdi. Det har stor verdi for meg som statsråd, det har stor verdi for oss som folkevalgte, og det har stor verdi for Norge å høre hva det har betydd for disse menneskene å få ødelagt helsen sin på jobb for vår felles framtid, som det å ha en oljeformue bidrar stort til. Pionerene var på jobb i en tid hvor det var helt andre og stort fravær av regler for helse, miljø og sikkerhet, for å nevne noe.

Som jeg har sagt til Stortinget før, vil jeg komme tilbake til denne saken så raskt som mulig, og jeg ser fram til både å få saken behandlet i Stortinget og å diskutere den videre med de partiene som er helt enig med Arbeiderpartiet i at dette er en gruppe arbeidstakere som fortjener vår anerkjennelse, takk og en egen kompensasjonsordning.

Mímir Kristjánsson (R) [10:35:46]: Slik også representanten Olsen var inne på, er grunnen til at det er så mye utålmodighet rundt denne saken, at disse menneskene dør. For hver eneste uke og måned som går, risikerer man at folk hele Stortinget har sagt at bør få erstatning, ikke vil få noen erstatning, rett og slett fordi døden har innhentet dem, på grunn av de sykdommene de fikk på sokkelen. Det er det som gjør at det har vært et så enormt press fra Stortinget på tid.

Jeg er i og for seg i stand til å forstå at dette krever noen forberedelser, men det er ikke sånn at den ideen falt ned i hodet på Stortinget 17. desember. Dette er utredet på forhånd, det er jobbet med gjennom en NOU, som ble bestilt fra Stortinget i forrige stortingsperiode. Dette er en ganske mangeårig, lang sak. Jeg vil også uttrykke en viss misnøye med at dette tar så lang tid, og jeg tror jeg har mange på Stortinget med meg i det.

For å spørre og grave litt mer om når man kan vente seg at det kommer: Er det noen mulighet for at denne ordningen kommer på plass i revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Tonje Brenna [10:36:48]: Det er alltid en statsråds lodd i livet å vekte ordene en bruker når en svarer på et sånt spørsmål, for representanten vet jo at jeg ikke kan fortelle hva som vil komme i revidert nasjonalbudsjett. Hvis vi spoler noen minutter tilbake og hører det forrige replikant sa, nemlig at fristen for å fremme nye saker var 31. mars, men mitt svar allikevel var – som representanten Kristjánsson også vet – at det kommer noen flere saker fra regjering allikevel, som kan fremmes selv om fristen har gått ut, så tror jeg vel representanten selv kan resonnere seg fram til at svaret på om dette er noe vi forsøker å løse, og vil være i stand til å løse innenfor inneværende stortingsperiode, er ja.

Marian Hussein (SV) [10:41:42]: Statsråden var inne på at hun kjente seg igjen i min virkelighetsbeskrivelse, men jeg kjenner meg slett ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen til statsråden om at dette unntaket er så viktig fordi vi skal trygge folk. Hvis vi hadde gjort det samme som man har gjort i andre næringer, hadde man jo kunnet bruke vikarer, men man hadde da gitt større makt til partssamarbeidet og større makt til fagbevegelsen. Tall fra FriFagbevegelse viser at norske kommuner og sykehus i årene 2013 til 2023 har brukt 19 mrd. kr på vikarbyråer. Dette er penger vi kunne brukt på bedre arbeidsvilkår, økt grunnbemanning og flere hele og faste stillinger. Kan ministeren svare på om hun synes det er en god idé å la helsesektoren være kritisk avhengig av kommersielle bemanningsselskaper?

Statsråd Tonje Brenna [10:42:45]: Det synes ikke statsråden er en god idé. Det tror jeg faktisk ganske få synes er en god idé, men vi er i en situasjon hvor det er tilfellet, spesielt i enkelte deler av landet, fordi det er vanskelig å få tak i nok helsepersonell som over tid jobber i helsetjenestene våre. Derfor mener jeg at de andre tiltakene jeg nå nevnte – kommuneøkonomi, sykehusbudsjett, det å sørge for å kunne ha en høyere grunnbemanning, og arbeidslivspolitikken – er bidrag til jevnere og bedre tilgang på det helsepersonellet vi trenger, men at det er noen enkle svar i denne saken, har jeg aldri påstått. At det potensielt er noen motstridende interesser, mener jeg det er. Jeg forstår veldig godt de fagforeningene som ønsker at denne endringen skal skje. Det har jeg ingen problemer med å forstå. Jeg tror heller ikke at de forbundene som mener dette, har noen problemer med å forstå at Arbeiderpartiet og regjeringens jobb også er å sørge for at vi kan gi gode helsetjenester også om det betinger at man får en periode med å leie inn helsepersonell. Derfor må vi klare å løse dette på en måte som tar begge hensyn til det beste for alle i dette landet.

Marian Hussein (SV) [10:43:47]: Bruken av vikarbyråer er ustabil, og det er ikke bærekraftig, verken økonomisk eller i et beredskapsperspektiv. Statsråden nevnte at veldig mange kommuner sliter, men vi har også sett at når kommuner som tidligere har hatt vanskeligheter med å leie inn, har gjort noe med arbeidsvilkårene, enten det er turnusordninger eller bedre lønn, som Rørvik kommune, har de klart å rekruttere helsepersonell.

I 2024 måtte tillitsvalgte fra Norsk Sykepleierforbund begjære et bemanningsselskap konkurs for at noen av deres medlemmer skulle få utbetalt lønn de hadde utestående.

Dette er den typen aktører ministeren har villet fjerne fra resten av norsk arbeidsliv, men av en eller annen grunn skal helsesektoren unntas fra ryddesjauen. Kan ministeren forklare hvilke faglige og politiske vurderinger som ligger bak at vi fratar Fagforbundet og Sykepleierforbundet makt til faktisk å kunne påvirke arbeidssituasjonen sin ved å tillate disse bemanningsselskapene?

Statsråd Tonje Brenna [10:44:53]: Det er i grunnen det statsråden har forsøkt å gjøre i tre omganger med sitt svar til representanten: På helseområdet har vi et ansvar både for å sørge for at helsetjenestene våre er trygge og gode å være fast ansatt i, som er den foretrukne ansettelsesformen både for Arbeiderpartiet og for de fleste mennesker i Norge, tror jeg – jeg tror folk synes det er godt å vite at de har en jobb også i morgen – og også at vi må være sikre på at det til enhver tid er mulig å skaffe også på kort sikt nok bemanning til å kunne ha god nok helseberedskap til folk over hele landet, uansett hvilken helsesituasjon de måtte være i, og uansett hvor noen av oss kunne komme til å bli syke. Det kan høres veldig enkelt å si at vi bare skal endre disse reglene for helsetjenesten, men det er litt annerledes enn for resten av arbeidslivet.

Jeg tror ingen ønsker å fortsette i denne situasjonen, hvor man bruker så mye innleie; jeg tror heller ikke helseforetakene eller kommunene ønsker seg det, for det er dyrt for dem. Men vi må klare å lage regler som gjør det mulig både å sikre befolkningens tilgang på helsehjelp og sørge for at det er trygt og godt å jobbe i tjenestene.

Marian Hussein (SV) [10:45:56]: Jeg lytter til statsråden. Samtidig virker det som hun synes det er greit at norske kommuner og helseforetak er så avhengige av disse bemanningsselskapene. Jeg savner politiske tiltak fra statsråden og Arbeiderpartiet, selv om de nylig har vedtatt at de sammen med sterke fagforeninger og med et godt trepartssamarbeid vil jobbe for at alle arbeidstakere i Norge skal ha en trygg og helsefremmende arbeidshverdag. Det er altså en dissonans fra det man foreslår i programmet, og det man yter i regjering.

Kan ministeren forklare at disse formuleringene også skal gjelde helsesektoren? Og når kan vi forvente en plan for å fase ut den økende bruken av innleie, for akkurat nå virker det som om man har gitt dette unntaket, men man har ingen plan for hvordan man skal hjelpe kommuner og sykehus ut av den avhengigheten som de er i.

Statsråd Tonje Brenna [10:46:59]: Jeg opplever at vi kanskje er litt på grensen, potensielt litt over på helseministerens ansvar, men for å gjenta det jeg svarte i stad: Dette er en sak som ligger mellom helseministeren og meg, og vi jobber med å komme til Stortinget med et svar på det anmodningsvedtaket som er gitt.

Så er jeg ikke enig i at det ikke er gjort grep for å gjøre situasjonen bedre, for er det én ting Arbeiderpartiet har prioritert i denne perioden, er det arbeid og helse, bl.a. ved å styrke retten til heltid og retten til en fast stilling. Vi har strammet inn på innleiereglene, sånn at flere skal ha forutsigbarhet for egen arbeidshverdag. Vi har brukt partssamarbeidet aktivt, noe som er bra for Norge, både norsk økonomi, den enkelte arbeidstaker og den enkelte arbeidsgiver. Vi har også prioritert både kommuneøkonomien og helseforetakene når vi har lagt fram statsbudsjett og reviderte budsjett gjennom flere år, også sammen med SV, med stort hell, vil undertegnede påstå.

Som sagt: Vi er opptatt av at folk både skal få den helsehjelpen de trenger, og den arbeidshverdagen de fortjener, for vi trenger folk på jobb i Norge, og vi trenger å holde folk friske i dette landet.

Marian Hussein (SV) [10:48:03]: Arbeidsgiverpolitikken er, meg bekjent, under arbeidsministeren, og dette gjelder jo en arbeidspolitikk som veldig få i helsesektoren ønsker. Når Fagforbundet og Sykepleierforbundet og flere andre forbund går sammen og krever at man fjerner dette unntaket, er det fordi de ønsker mer makt til å kunne løse utfordringene på sin arbeidsplass, men disse vikarbyråene fratar dem muligheten til å jobbe for det vi er enige om, som er flere hele stillinger, økt grunnbemanning og flere tiltak for å kunne rekruttere til fast ansettelse istedenfor å uthule det.

Hvilke tiltak vil ministeren gjøre for å forbedre situasjonen for Renate og hennes kollegaer, slik at vi faktisk får flere ansatte, sykepleiere og helsepersonell, i helsesektoren, istedenfor at flere og flere kommuner blir avhengige av kredittkortgjelden – eller vikarbyråene, som det heter?

Statsråd Tonje Brenna [10:49:09]: Det er riktig at arbeidsministeren har ansvaret for lovverket, men representanten stiller ganske inngående spørsmål om hva helseforetakene gjør av prioriteringer, og det er på helseministerens område, så jeg tror det er bra for oss alle å være ryddige på dette.

Generelt, for å gi et svar som egentlig er til alle arbeidstakere i dette landet, vil Arbeiderpartiet fortsette å prioritere at folk skal ha en fast stilling å gå til. Vi vil at alle som ønsker å jobbe heltid, skal få muligheten til det. Vi vil at den som står utenfor og har et ønske om å komme innenfor arbeidslivet, uansett om du er 100 pst. arbeidsfør 100 pst. av tiden eller kan jobbe noe, skal få muligheten til det. Vi vil ha flere unge med, vi vil at flere av seniorene våre skal kunne stå lenger i arbeid, og vi vil fortsette å jobbe for at vi skal ta godt vare på arbeidstakerne våre gjennom hele livet. Vi vil også fortsette det arbeidet som høyere utdanningsministeren gjør når hun lager gode utdanninger som leder fram til jobb i helsetjenesten, og den viktige jobben helseministeren gjør når han hver dag står på for at helsetjenestene våre skal være gode, både for den pasienten som trenger det, og også som arbeidsplass.

I stort mener jeg at dette er noe av det Arbeiderpartiet har prioritert høyest, og det vil vi fortsette å gjøre også i tiden som kommer.

Mímir Kristjánsson (R) [10:50:26]: Når denne regjeringen og Stortinget har innført nye begrensninger i innleie i de øvrige delene av arbeidslivet, og kanskje særlig i byggebransjen i oslofjordregionen, har beskjeden fra firmaene ofte vært at begrenser man innleien, blir det helt umulig å skaffe folk. Det skulle nærmest ikke lenger være mulig å bygge et eneste bygg i osloregionen hvis man hørte på de mest markskrikerske stemmene. Men det viste seg jo at så fort man begrenset innleien, så var det fullt mulig å ansette folk, og det løste seg ganske godt for byggenæringen, som nå oppbemanner på mange områder. Her er parallellen til helse, der det er staten selv som er arbeidsgiver, litt åpenbar, synes jeg.

Er det ikke sånn i dag at denne innleiespiralen bidrar til en negativ spiral, som også gjør det vanskeligere for kommuner og helseforetak å bemanne opp med faste stillinger, at de blir mer og mer avhengige av innleie, og at hvis man skal snu en sånn spiral, holder det ikke bare å bemanne opp fast, man må også begrense innleiemulighetene?

Statsråd Tonje Brenna [10:51:31]: Jeg tror representanten er ganske alene om, hvis jeg forstår ham rett, å mene at regjeringen ikke har gjort noe for å begrense innleie. Tvert imot er det noen av de tøffeste innstrammingene vi har gjort i lovverket vårt: å sørge for at vi både strammer inn bruken av innleie og også tydeliggjør målet om at flest mulig skal ha en hel, fast stilling.

Jeg tror likevel det stemmer, det jeg sa tidligere, om at det ikke er noen ønskesituasjon, verken for kommuner eller helseforetak eller andre som tilbyr viktige helsetjenester for befolkningen vår, at man er avhengig av innleie. Det tror jeg oppriktig ingen ønsker seg. Men jeg tror ganske mange synes det er krevende å komme ut av den spiralen som representanten selv også beskriver. Derfor må vi klare å få på plass regler som både hensyntar den viktige beredskapsfunksjonen helsetjenesten vår har, og samtidig tar vare på den enkelte arbeidstaker som jobber i tjenesten.

Mitt mål som arbeidsminister er at alle som jobber i dette landet, skal ha det trygt og godt på jobben. Jeg er helt sikker på at en fast stilling er en viktig del av det, og det kommer til å være det jeg fortsetter å gå på jobb for hver eneste dag, selv om, inntil videre, min jobb også er midlertidig.

Abid Raja (V) [10:56:33]: Om det så stemmer, så er det en mager trøst for de 110 000 at det var verre før. I over 30 år har Arbeiderpartiet kommet med ulike ungdomsgarantier, fra 1993-programmet, så vidt jeg har sett, til deres nyvedtatte program. Garantiene er basert på at det er arbeidsgivere i privat sektor som for alle praktiske formål er satt til å oppfylle garantiene. Problemet er også at politikken til Arbeiderpartiet i regjering motarbeider garantien: Unge under 30 skal sikres utdanning, og samtidig kuttes det i studieplasser. Unge under 30 skal sikres jobb, og samtidig er det private næringslivet tappet for over 100 mrd. kr. gjennom Arbeiderpartiets skatte- og avgiftsøkninger. Mindre overskudd i næringslivet gjør det mindre aktuelt å ansette flere. Kommuneøkonomien er i krise, og dårlig kommuneøkonomi gjør at mange innfører stillingsstopp. I tillegg har Arbeiderpartiet avviklet integreringsdugnaden som skulle sikret nettopp unge med hull i cv-en en mulig jobb i offentlig sektor.

Hvem er det statsråd Brenna mener skal oppfylle Arbeiderpartiets garanti om jobb for alle under 30?

Statsråd Tonje Brenna [10:57:35]: Det er Arbeiderpartiet, sammen med dette næringslivet som representanten nå var veldig pessimistisk på vegne av, og sammen med kommunepolitikere og arbeidsgivere i offentlig sektor, både kommune, stat og fylke. Og la meg legge til: Det offentlige har mye å gå på når det gjelder arbeidsinkludering.

Siden vi overtok regjeringskontorene, har nesten 150 000 flere kommet i jobb. Det er 150 000 enkeltmennesker som har fått en helt annen mulighet til å ha makt i eget liv, betale sine egne regninger og gi trygghet for seg og sine.

Vi har sørget for å få på plass en ungdomsgaranti. I løpet av høsten får vi også på plass et nytt ungdomsprogram som skal inntektssikre unge mens de prøver seg i aktivitet – framfor å jakte en helserelatert ytelse. Vi har gjennomført en fullføringsreform for videregående som gir elevene våre rett til å gå på skolen til de faktisk er ferdige. Vi har prioritert budsjettene til Nav, som gjør at vi har en arbeidsmarkedspolitikk som består av 11,6 mrd. kr, som jobber for å inkludere flere i arbeidslivet hver eneste dag.

Det er fint med elendighetsbeskrivelse, men det er synd for representanten at den ikke stemmer.

Abid Raja (V) [10:58:40]: Vi er ikke pessimistiske på vegne av næringslivet, men vi undrer oss over hvorfor regjeringen så målrettet har gått etter det næringslivet som man trenger for å oppfylle de garantiene som Arbeiderpartiet stiller med.

En av årsakene til fattigdom og utenforskap er altså integreringspolitikk som ikke virker godt nok, og for stor grad av segregering og negativ sosial kontroll i enkelte innvandrermiljøer. Vi skal ikke svartmale, det er mye som går bra i Norge, men vi skal heller ikke feie problemene under teppet. Det er åpenbare utfordringer når det er overvekt av elever på enkeltskoler som ikke har norsk som morsmål. Det er verken bra for etnisk norske elever eller for elever med annen etnisk bakgrunn. Derfor foreslo vi i Venstre her på Stortinget for et halvt år siden at enhver stortingsperiode skal behandle en melding fra regjeringen som ser på de langsiktige utfordringene integreringen medfører, både for å ha et felles faktagrunnlag og for å samles om å klare å lage en ny, forbedret integreringspolitikk. Det stemte Arbeiderpartiet imot. I lys av dette nye: Vil nå regjeringen tenke nytt og revurdere Venstres forslag om en integreringsmelding, etter modell av perspektivmeldingen?

Statsråd Tonje Brenna [10:59:47]: Dette næringslivet som representanten er så bekymret for, de har ansatt åtte av ti av de 150 000 flere som har kommet i jobb siden vi overtok regjeringskontorene. Det tror jeg næringslivet selv er glad for, og det tror jeg alle de som har fått en jobb, er glad for.

En av de viktigste grunnene til at folk står utenfor arbeidslivet, særlig hvis du er født et annet sted i verden eller foreldrene dine er det, er språkbarrierer. Derfor må vi gjøre mer for at flere lærer norsk, enten du kom hit som voksen eller er født her, og derfor må vi styrke både integreringspolitikken og utdanningspolitikken og sørge for å investere i folk.

Jeg synes det er et paradoks at representanten – på den ene side – nå framstår veldig urolig for dette, mens planen – på den annen side – jo er å styre sammen med Fremskrittspartiet, et parti som har tenkt å kutte i alle integreringstiltak og sende Norge ut på et slags hurtigspor mot svenske tilstander. Det er det motsatte av det Norge trenger. Norge trenger at flere lærer norsk, Norge trenger at vi styrker bemanningen i kommunene og barnehagene og skolene våre, og Norge trenger at flere lykkes i arbeidslivet. Da er det Arbeiderpartiets integreringspolitikk som er virksom, og ikke Venstre og Fremskrittspartiet.

Abid Raja (V) [11:00:51]: Dette næringslivet som statsråden nå trykker til sitt bryst, er det samme næringslivet som denne regjeringen har kastet ut i uforutsigbarhet ved å komme med plutselige skatteøkninger. Det gjorde at veldig mange ble skatteflyktninger og forlot Norge. De likte faktisk å være i Norge og betale skatt, men ikke den uforutsigbare politikken som denne regjeringen førte.

Dette bringer meg over på dette sporet, for det var statsråden som brakte oss inn i dette, selv om dette ligger utenfor hennes konstitusjonelle område, så jeg går tilbake til hennes område, som f.eks. er barn og unge som sliter med psykiske lidelser. Også på dette området har regjeringen gjennomført kutt – kutt i studenthelse, kutt i tiltak mot rusmisbruk blant studenter, det er halvert sammenlignet med 2020 – og disse kuttene har blitt videreført. Det står i kontrast til det uttalte målet regjeringen har om å styrke psykisk helse blant barn og unge.

Mitt spørsmål er: Hvordan vil regjeringen sikre at unge med psykiske lidelser får helsehjelp raskt for å forhindre økt sykefravær og varig utenforskap, når de samtidig fortsetter å kutte i psykisk helsevern for unge og studenter?

Statsråd Tonje Brenna [11:01:57]: Helseministeren er godt i gang med en opptrappingsplan for psykisk helse. Samtidig vil jeg understreke at det er litt mindre svart-hvitt enn det representanten påstår, for nå hørtes det ut som at nær sagt alle unge mennesker i dette landet har en psykisk helseplage, og det er jo ikke tilfellet. Jeg tror Ungdata-undersøkelsen viste at det var åtte eller ni av ti unge som svarte at de har alt de ønsker seg her i livet, at de har gode relasjoner til foreldrene, trives på skolen, har venner, har en aktiv fritid og deltar i ulike former for fellesskap som gir livet mening.

Vi skal ta godt vare på helsen til ungene våre, enten det er en fysisk eller psykisk plage hver og en av dem måtte streve med. Men det å sørge for at ungdommene våre har det bra, handler om veldig mye mer enn helsepolitikken: Det handler om utdanningspolitikken, det handler om kulturpolitikken, det handler om de viktige prioriteringene regjeringen har gjort for å sørge for at flere barn kan delta i idrettslag og foreninger over hele landet. Det å ta vare på ungene våre er å investere i framtiden, og det er det aller viktigste Arbeiderpartiet gjør hver dag i regjering.

Tina Bru (H) [11:07:13]: Nå har aldri prestisje vært et hovedargument for å innføre de kravene. Det handler om hva slags lærere man får ut i andre enden og fullføring. Jeg tror likevel vi må kunne være enige om at det ikke skader at det også er litt prestisje, kanskje, knyttet til det å ha verdens viktigste jobb, nettopp det å være lærer.

I 2016 innførte Solberg-regjeringen krav om karakteren 4 i den absolutt enkleste formen for matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. En analyse fra NIFU peker på at de som startet etter firerkravet, har rundt 3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for fortsatt å være aktive studenter etter to år. Mye av frafallet skjer i løpet av de første årene på lærerutdanningen. Hvis studentene kommer seg gjennom starten av studiet, er det mer sannsynlig at de fullfører hele løpet.

Fullføringstallene for 2021, altså det første kullet som gikk ut med firerkravet, viste at hele 7 prosentpoeng flere fullførte studiet på normert tid. Hvorfor velger statsråden da å fjerne krav som har vist seg å gi flere kvalifiserte lærere ut i norske klasserom?

Statsråd Sigrun Aasland [11:08:13]: Jeg er nysgjerrig på hvilke andre utdanninger Høyre mener er så viktige at de vil innføre særskilte karakterkrav for å komme inn. Vi har mange viktige yrker og utdanninger i dette landet.

Nå har vi fjernet karakterkravene. Vi har svært få kull som datagrunnlag for all den statistikken Tina Bru siterer, men det viktigste er hva som kommer ut i andre enden. God oppfølging av studentene og høy studiekvalitet er vi konstant i dialog med flinke lærerutdanninger og gode universiteter og høyskoler om. Jeg mener at det viktigste for å motivere unge mennesker til å søke seg til læreryrket, er å jobbe for en bedre skole der læreren er sjefen i klasserommet. Hva vi får ut i andre enden, handler mye mer om utdanningen de tilbyr, enn enkelte karakterkrav vi setter for å komme inn.

Tina Bru (H) [11:09:03]: Jeg er enig i at det viktigste er hva som kommer ut i andre enden, men jeg tror ikke jeg er enig i resonnementet om at hva man kommer inn med når man skal gjennomføre et studium, ikke spiller noen rolle for hva slags grunnlag man har når man kommer ut. Jeg tror faktisk det er viktig. Det var derfor vi også var for krav på sykepleierutdanningen, f.eks. på medikamentregning. Det har noe å si.

Det overordnede poenget og bildet her er at over 18 000 elever går ut av grunnskolen uten å kunne regne skikkelig. Matte er det faget hvor foreldrenes utdanningslengde har mest å si for hvilken karakter elevene får. Det er med andre ord det faget hvor de sosioøkonomiske forskjellene kommer aller tydeligst fram. Det er derfor jeg er opptatt av dette. Det er avgjørende at de som skal undervise elevene våre, har solid faglig grunnlag, og det er legitimt å spørre hvordan en student med laveste karakter i matematikk kan være rustet til å undervise elevene som ligger på laveste mestringsnivå.

Ser statsråden overhodet ikke hvilke konsekvenser det har for elevene når de senker kravene til framtidige lærere? Det handler ikke bare om ro og disiplin i klasserommet, det handler også om kvaliteten på lærerne og fagkunnskapene.

Statsråd Sigrun Aasland [11:10:08]: Kravet til framtidige lærere er akkurat det samme, fordi for å bli ferdig utdannet lærer, må man gjennom en lærerutdanning som er av høy kvalitet, og som framover kommer til å bli av enda høyere kvalitet. Selvfølgelig spiller det en rolle hvilken kompetanse man har når man kommer inn. Derfor har vi også krav om studiekompetanse og et svært sofistikert og godt opptakssystem. Nå er det flere søkere til grunnskolelærerutdanningen enn det er studieplasser. Det betyr også at kravene for å komme inn vil øke.

Vi trenger motiverte lærere som har motivasjon, talent og ønsker å lære på tvers av mange fag. Enkeltkrav på enkeltfag har ikke motivert flere, det har ikke gitt oss en bedre lærerutdanning. Vi mener at mye bredere grep både er fornuftig og viser seg å virke, når vi ser på søkertallene fra i år.

Tina Bru (H) [11:11:01]: Da har jeg lyst til å spørre igjen: Statsråden sa i stad at det finnes et svært tynt eller lite datagrunnlag for å hevde at firerkravet hadde noe å si, men vi vet at hele 7 prosentpoeng flere fullførte studiet på normert tid. Man kommer ut i andre enden – man ikke bare starter, man fullfører, man kommer ut, man kommer seg inn i klasserommet. Er det et så lite imponerende resultat at det ikke er verdt å bite seg merke i at det kan ha hatt noe å si? Hvordan kan statsråden være så skråsikker på at det ikke har noen effekt, at det ikke er lurt? Er ikke statsråden opptatt av at vi faktisk får flere til å fullføre, all den tid vi trenger flere lærere?

Statsråd Sigrun Aasland [11:11:41]: Regjeringen har mange tiltak for både å styrke progresjonen og sørge for at gode lærere kommer ut i andre enden. De årene man har operert med et særskilt karakterkrav, har også vært særskilte år. Det er få kull, det har vært en pandemi, det har vært nye vurderingskrav underveis. Statistikken representanten bruker, må vi si er litt selektiv. Nå har også virkeligheten vist oss at når vi fjernet karakterkravene, jobbet med å forbedre lærerutdanningen og tok skikkelig tak i skolen, har flere unge menneskene bestemt seg for at de ønsker å velge læreryrket. Det er flere søkere enn det er plasser, og det er gode utdanninger med høye krav for å komme ut i andre enden som en utdannet lærer.

Tina Bru (H) [11:12:31]: Det som er litt merkelig med det resonnementet, er jo at i de årene vi innførte dette kravet, da vi styrte, var søkertallene til utdanningen høyere – ganske mye høyere – enn de er nå. Så til tross for de grepene statsråden mener man har tatt nå som gjør at de endelig er på vei opp igjen, er de fortsatt mye lavere enn de var da man hadde kravet. Så det kan ikke være noen sammenheng der det kravet gjorde at ting ble dårligere, og at søkertallene gikk ned, for faktum er jo at det var motsatt.

Så synes jeg det er litt rart å høre statsråden snakke om at vi hadde en pandemi. Det vi stort sett vet om hvordan pandemien påvirket f.eks. skolen, er jo at den gjorde at resultatene ble dårligere, at man slet, men her har vi jo motsatt effekt. Her har vi altså hatt en økt fullføring under en pandemi. Det også må jo tyde på at det kanskje ikke var så dumt. Det må jeg spørre statsråden om igjen.

Statsråd Sigrun Aasland [11:13:24]: Det ble innført et karakterkrav for lærere og sykepleiere. Over tid har søkertallene til grunnskolelærerutdanningen gått ned. Det siste året er det gjort betydelige grep for å bedre arbeidshverdagen og kvaliteten i skolen, og vi har tatt tak i og tatt initiativ til en ytterligere forbedring av en allerede svært god lærerutdanning.

Nå ser vi at søkertallene er på vei opp. Det er 15 pst. økning i søkertallene til grunnskolelærerutdanningen. Det er også tall jeg mener representanten bør finne relevante, og som jeg mener tyder på at det ikke er særskilte karakterkrav, men et solid utdanningssystem, god undervisning og strenge krav for å komme ut som kvalifisert lærer i den andre enden som gir oss gode lærere.

Tina Bru (H) [11:14:16]: Det som var mitt poeng i stad, var bare at da vi hadde disse kravene, var tallet høyere. Vi er enige om at vi trenger flere, og jeg er enig i at det er bra at det tallet nå går opp, men da er det i hvert fall ikke noen sammenheng mellom det å ha krav og at tallene går ned. Det er det i hvert fall ikke. Da er på en måte det overordnede spørsmålet: Hvorfor er man så imot å ha de kravene? Hvis de gjorde at flere søkte seg til lærerutdanningen da vi hadde dem – altså at det ikke er noen direkte effekt av å stille krav at man får færre søkere – hvorfor da ta dem bort?

Statsråd Sigrun Aasland [11:14:46]: Søkertallene til grunnskolelærerutdanningen har over flere år gått ned og vært lave. Vi går glipp av mange motiverte søkere når vi stiller særskilte krav som vi ikke stiller til noen andre også svært viktige utdanninger. Nå er jeg glad for å se at søkertallene til lærerutdanningen går opp. Vi trenger mange grunnskolelærere i dette landet. Vi har mange gode læresteder som skal følge opp studentene og sørge for at de kommer seg gjennom utdanningen. Jeg ikke bekymret, som representanten synes å være, for at fjerning av karakterkravene skal få færre til å søke lærerutdanning, rett og slett fordi statistikken tyder på noe annet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:15:44]: Barnehagen er en utrolig viktige arena for å sikre inkludering og fellesskap og at ungene blir fanget opp tidlig og fulgt opp tidlig. Det er blitt gjort solide løft for faglig innhold, sosial utjevning og at barnehagene skal tilføre barna mye i en egen verdi av fellesarenaer, godt pedagogisk innhold og gjerne turer ut i friluft.

Senterpartiet er opptatt av at det skal være et godt barnehagetilbud i hele landet, og at man nettopp får innfridd kravet på barnehageplass. Den siste tiden har barnehager måttet redusere åpningstidene og stenge i eksempelvis Nittedal, Holmestrand, Hitra og Rana på grunn av mangel på bemanning.

Barnehagelærerutdanningen er viktig, og søkertallene hit er nedslående – utenom til Høgskolen i Volda. Har statsråden vært i kontakt med Volda om hvordan øke søkningen til barnehagelærerutdanningen, eller er hun ikke bekymret for bemanningskrisen i barnehagene?

Statsråd Sigrun Aasland [11:16:42]: Jeg vil gjerne takke for et godt spørsmål. Det er bekymringsverdig at søkertallene til barnehagelærerutdanningen er såpass lave. Vi trenger flere kvalifiserte ansatte i norske barnehager. De gjør en ekstremt viktig jobb for barna våre og for samfunnet, og vi er opptatt av å få de tallene opp. Det gjør vi flere grep for å få til. Det handler om ny barnehagelov og bedre pensjonsvilkår for alle dem som jobber i barnehagene. Det handler også om å bygge videre på mye av det gode arbeidet som gjøres ved utdanningsinstitusjonene.

Høgskolen i Volda ble referert av representanten. Jeg har nylig besøkt Høgskolen på Vestlandet, som også tenker nytt og gjør bra ting og har fått mange søkere, i hvert fall flere søkere enn i fjor, til barnehagelærerutdanning der de tilbyr praksis i nærliggende kommuner en gang i uken. Det er en kreativ måte å tenke på. Det er en viktig måte å løse bemanningsutfordringer og å motivere søkere på samtidig, som jeg oppfordrer flere til.