Irene Ojala (PF) [11:24:13]: Takk for svaret fra statsråden.

Nå er det jo sånn at befolkningen i Alta og omegn opplever et betydelig redusert tilbud ved Klinikk Alta. I Arbeiderpartiets nye politiske mål, som ble lagt fram for noen få uker siden, heter det at regjeringen vil følge opp prosessen for å videreutvikle spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta, slik statsråden nå sa.

Alta kommunestyre har meldt ifra om at de reagerer kraftig på at Finnmarkssykehuset ikke har fulgt opp sitt løfte om å øke poliklinisk aktivitet ved Klinikk Alta med 3 000 pasientkonsultasjoner, men at det er 1 000 færre. Står regjeringens mål om å videreutvikle og styrke spesialisthelsetjenesten i Alta da ved lag?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:25:00]: Helse nord opplyser at Finnmarkssykehuset jobber aktivt med å følge opp dette styrevedtaket, og målet er fremdeles å øke antall pasienthendelser med 3 000, slik at flest mulig pasienter kan få et lokalt tilbud, der det er mulig.

Som jeg sa i det forrige svaret, er dette endringer og omstillinger som jeg tror er positivt, men som tar litt tid. For eksempel har en jobbet aktivt med å rekruttere flere spesialister, men har ikke klart å rekruttere alle ennå; det pågår fortsatt ansettelser av revmatolog, f.eks. Man jobber med ombygging av lokaler i Alta, hvor dialyse flyttes til sengeenhet. Man ombygger også dagenheten. Det vil utvide kapasiteten med 5–10 behandlingsstoler. Dette skal ferdigstilles innen juli 2025, så det kommer ganske snart. Ombygging og bytte av CT i Alta er under ferdigstilling, og en jobber med å rekruttere støttepersonell, bioingeniører, radiograf og merkantilt personell. En håper at dette skal være på plass innen mai 2025.

Jeg tror aktiviteten vil øke framover. Det er i hvert fall målet.

Irene Ojala (PF) [11:26:03]: Igjen: Takk for svaret.

Statsråden viser til Helse nord og Finnmarkssykehuset. Det jo veldig interessant. Jeg skal gå litt tilbake i tid, til 2021. Da var det et unisont krav blant politikere i Alta, også i Arbeiderpartiet, at Pasientfokus skulle stille liste til stortingsvalget i 2021, noe vi gjorde. Årsaken til det var at folk ikke følte seg trygge på den politikken som ble ført. Jeg har aldri vært politiker før og hadde aldri tenkt å komme tilbake til høsten. Men nå har jeg altså blitt nominert en gang til, og i løpet av to dager ble det samlet 1 700 underskrifter for at jeg skulle få lov til å stille liste.

Hva tenker statsråden om det? Minner det om at folk føler pasientopplevd trygghet eller pasientopplevd utrygghet?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:26:44]: Jeg synes det er veldig positivt at mange deltar i demokratiet, og at folk gir uttrykk for det de mener gjennom både å stemme ved valg, stille til lister og være med og engasjere seg. Det er bare positivt.

Jeg forstår veldig godt at det er høyt engasjement om helsetilbudet i Finnmark. Det er det i alle andre fylker også. At de omstillingene som gjøres, bl.a. at vi har fått to moderne akuttsykehus i Hammerfest og Kirkenes, har konsekvenser også for Alta, skjønner jeg kjempegodt.

Så kan vi fra regjeringens side og fra Stortingets side bidra til at det skal være gode helsetjenester lokalt, også i Alta, og det er derfor denne regjeringen har tatt initiativ til og fått Stortinget med på en varig bevilgningsøkning til Klinikk Alta på snart 42 mill. kr hvert eneste år, og jeg er veldig glad for at det er et styrevedtak om at man skal øke aktiviteten med 3 000. Jeg forstår at det tar litt tid å komme dit, men jeg har også nå redegjort for de tiltakene som er i gang, som vil gi resultater de neste månedene, og jeg har tillit til det. Hvis det ikke skjer, får vi vurdere hvordan vi skal følge det opp.

Bård Hoksrud (FrP) [11:30:53]: Vi er i hvert fall veldig enige om at det er altfor lange ventetider, og det ser ut som om ventetidsløftet ikke helt treffer ennå i hvert fall.

I stad var statsråden og jeg i debatt i DM Arena og diskuterte at vi har de pengene vi har. Det er nettopp derfor jeg har lyst til å utfordre statsråden. Ifølge Dr. Dropin kunne staten spart minst 400 mill. kr dersom de og andre aktører hadde fått mulighet til å konkurrere.

Hva tenker statsråden om dette? Vil han ta initiativ til å revurdere anbudsprosessene for å få en mer konkurransedyktig prosess, som gir bedre tilbud for pasientene – det er det aller viktigste –og også gjøre det billigere for skattebetalerne? Slik kan man bruke enda mer penger på å behandle enda flere raskere. Dette bør være musikk i statsrådens ører. Derfor er jeg spent på om han vil gå enda mer inn i denne prosessen med disse mulighetene for besparelser og faktisk kunne bruke disse pengene på pasientbehandling i stedet?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:31:54]: Jeg er helt enig med representanten Hoksrud i at offentlige anskaffelser må være så effektive som mulig, og det er skattepengene vi forvalter. Det betyr også at en bør få mest ut av hver eneste krone en legger inn. Jeg tror også det er fornuftig at offentlige anskaffelser bidrar til innovasjon og nytenkning. At man også slipper til nye aktører, som kanskje tenker litt utradisjonelt, har andre løsningsforslag og som bringer inn frisk pust og utfordrer det etablerte, er veldig positivt. Det vil jeg gjerne har mer av på generelt grunnlag.

Dette er som sagt en anbudsprosess som nå pågår, som ikke vi gjennomfører, men det er Helfo som gjennomfører den «as we speak», for å være helt direkte. Da mener jeg det er veldig viktig at den prosessen nå får gå sin gang. Og som jeg sa i første svar, er jeg helt åpen for at når anbudsprosessen er avsluttet, kan vi etterspørre mer informasjon om hvilke vurderinger som er gjort, hva en vektlegger og vurdere om det gir grunnlag for å se på disse anbudsbestemmelsene framover.

Bård Hoksrud (FrP) [11:32:56]: Jeg skjønner at statsråden skyver dette foran seg og ikke vil ta stilling.

Men i DFØs veileder til anskaffelsesprosesser heter det at nyoppstartede virksomheter vil som regel ikke selv kunne dokumentere at de har gjennomført tilsvarende oppdrag, men det er da lurt å kunne angi at kvalifikasjon kan oppfylles av ansatte hos leverandøren. Hvorfor mener statsråden at Helfo kan se bort fra dette i anbudene de utlyser når det egentlig står ganske klart og tydelig at de ansattes kompetanse bør være noe man vektlegger når man eventuelt gir et anbud?

Som sagt, 400 mill. kr – det er penger, det også, som faktisk kunne gitt mange pasienter godt psykisk helsevern og oppfølging. Det er det vi snakker om her med tanke på psykisk helsevern. Det håper jeg statsråden er enig i, at de pengene hadde kommet veldig godt med for mange av dem som står og venter på å få hjelp og behandling.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:59]: Vi må være litt nøkterne, kanskje, når det gjelder hvilke tall vi legger til grunn. Jeg har hørt en del historier gjennom livet også om hvor bra alt kan bli hvis enkeltaktører får det akkurat som de vil. Og så blir det ikke alltid slik i virkeligheten. Nå sier ikke jeg at det er tilfellet her, for jeg kjenner ikke disse tallene og vurderingene som ligger til grunn for dem, om det er realisme eller ikke realisme i dem. Jeg tror i hvert fall vi skal være forsiktige med å bruke slike tall.

At offentlige anskaffelser skal fremme effektiv ressursbruk, er vi enige om, det er det ingen tvil om. Men så må det også være slik at når det er Helfo som foretar denne anskaffelsen, må nesten de få vurdere hvordan anskaffelsen skal skje på mest mulig effektiv måte. Det ville vært veldig vanskelig hvis vi og Stortinget skulle sitte å ta stilling til tusenvis av anbudsprosesser og hvordan ulike kriterier vektes og hvilke kvalifikasjonskrav som stilles. Jeg tror vi må ha tillit til at fagfolkene våre som jobber med dette hele tiden, foretar de vurderingene. Og så kan vi på generelt grunnlag lære.

Jeg synes det er positivt at aktører deltar i debatten. Hvis de har forbedringsforslag til hvordan vi kan gjøre anbudsprosessene og anskaffelsene bedre, tar vi gjerne en diskusjon om det når denne prosessen er avsluttet.

Geir Jørgensen (R) [11:38:28]: Jeg takker for svaret. Jeg klarer vel ikke å se at helsestatsråden har fått med seg for et engasjement og for et folkekrav som ligger i bunnen her.

Hvis jeg eller statsråden skulle bli rammet av et hjerteinfarkt her vi står akkurat nå, midt i Oslo sentrum, er det ikke mindre enn fire PCI-sentre i nærheten. Alle er innenfor en halvtimes avstand herfra, og samtlige er døgnåpne. Så hører jeg at det legges til grunn at Helse nord gjør de riktige vurderingene, men vi vet at vi har en sykehusmodell som på mange måter kan sies å true liv og helse når avstandene blir så store som de er i Nord-Norge. Vi vet at Nordland legeforening sier at en styrking av Bodø vil styrke det totale tilbudet i hele landsdelen. Klarer ikke statsråden å se det?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:39:32]: Det er viktig å se hen til det helhetlige behandlingstilbudet. Det består bl.a. av trombolyse, som jeg nevnte, og PCI. Jeg har besøkt PCI-senteret i Bodø og snakket med fagfolkene der. Det er veldig dyktige mennesker som jobber der, de har flott medisinsk utstyr, og jeg er helt sikker på at de gir pasientene den aller beste behandlingen.

Jeg synes det er en god løsning Helse nord har landet på. Det var en ekspertutredning som vurderte to alternativer. Det ene var å legge det ned i Bodø, og det andre var å videreføre det på dagtid, men da underlagt UNN. Helse nord falt ned på den siste løsningen, og det tror jeg er fornuftig. Det var en vurdering de gjorde.

I Norge har vi ni PCI-sentre, og to av dem er i Nord-Norge. Sverige har 21 PCI-sentre, så de har betydelig flere, men da er det også verdt å huske på at resultatene likevel er bedre i Norge. Overlevelsen etter hjerteinfarkt er bedre i Norge enn i Sverige, og det betyr vel kanskje at det er det helhetlige behandlingstilbudet vi må se på, ikke hvor mange PCI-sentre vi har.

Geir Jørgensen (R) [11:40:38]: Men det man ikke klarer å komme fra her, er at tidsavstanden er avgjørende for hvorvidt du får varig skade eller i verste fall dør når et hjerteinfarkt rammer. Når det skjer, begynner hjertet å selvdestruere, for å si det på den måten, og avstanden til behandling er det som bestemmer om du kan bli den bestemoren eller bestefaren som kan gå en fjelltur og slike ting med barnebarnet etter behandling. Dette er stort alvor. Jo lenger sør du bor i Nordland, hvis du bor på Helgeland, er sjansen for å komme seg til et normalt liv igjen etter et hjerteinfarkt mindre enn hvis du bor i nærheten av det døgnåpne senteret. Vi har noen målsettinger for helsepolitikken her i landet – at man så godt som råd er, skal ha et likeverdig tilbud der man bor, og i Bodø finnes det et sånt senter. Kan ikke statsråden bare skjære gjennom og døgnåpne dette senteret?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:41:42]: Hadde det vært så enkelt, skulle helse- og omsorgsministeren og Stortinget tatt stilling til alle medisinske tilbud på alle sykehusene i Norge, og jeg tror representanten er enig i at det ville vært en helt umulig oppgave. Vi må ha tillit til at de lokale og regionale helsemyndighetene vet hva som er riktig, og at helseregionene gjør de riktige faglige vurderingene av hvordan de skal sørge for at innbyggerne får et godt og trygt tilbud.

Vi har som sagt ni PCI-sentre i Norge. Det er i ett i Tromsø, ett i Bodø, ett i Midt-Norge og to i vest, og de resterende er da i Helse sør-øst. Mange av pasientene får trombolyse. Det er en behandling som kan startes prehospitalt. Der har de gitt god opplæring til akuttmedisinske tjenester. Det er satset stort på luftambulansetjeneste i nord. Som representanten helt riktig påpeker, er det store geografiske avstander og også ganske krevende forhold værmessig enkelte dager. Alt dette er med på å underbygge at det skal være gode helsetjenester også i distriktene. Så må vi ha tillit til at Helse nord gjør de riktige vurderingene.

Marian Hussein (SV) [11:46:52]: Mitt spørsmål handlet jo om Fagbrev på jobb og den utstrakte bruken av deltidsstillinger i helsevesenet, og i studien som er gjort i forbindelse med evalueringen av Fagbrev på jobb, var det – med unntak av Oslo – få deltakere i ordningen som hadde innvandrerbakgrunn. Da er mitt spørsmål igjen: Helsevesenet har ganske mange av disse personene med minoritetsbakgrunn, og som ikke får muligheten til å utnytte Fagbrev på jobb. Så hvordan vurderer regjeringen at Fagbrev på jobb kan bidra til å møte utfordringene som mange av disse kvinnene står overfor, inkludert midlertidige stillinger, deltidsarbeid, manglende mulighet til fast heltidsstilling grunnet fravær av formell kompetanse? Jeg ønsker at statsråden svarer mer presist.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:47:45]: Det skal jeg forsøke. Vi har altså styrket denne ordningen, Fagbrev på jobb, for vi mener at den er riktig. Og hvis det er sånn at enkelte grupper bruker denne ordningen i mindre grad enn andre, uten at det er noen spesiell årsak til det, må vi jo gå inn og se på hvorfor det skjer. Er det på grunn av manglende informasjon? Er det fordi det ikke treffer? Er det fordi det er noe med innrammingen, eller hvordan dette tilbudet organiseres og tilrettelegges, som ikke passer for alle? Det kan vi gjerne få mer informasjon og kunnskap om, for målet er at det skal treffe flest mulig.

Som jeg sa innledningsvis, er det slik at alle har ressurser, og vi må bruke dem. Vi kommer til å trenge hvert eneste helsepersonell, vi har absolutt ingen å miste i årene framover. Så det å gjøre det lettere, både å gå fra deltid til heltid, det å bygge en kultur for kompetanseutvikling og -heving, der en også ser at arbeidsgiver satser på en, og at en blir i yrket, er kjempeviktig. Også det å fylle formelle kompetansehull og gi formell kompetanse til dem som trenger det, er veldig positivt. Så dette skal vi fortsette med.

Marian Hussein (SV) [11:48:47]: Den studien som er gjort av de forskerne som jeg henviser til, ved Senter for omsorgsforskning, viser veldig tydelig at her er det en mismatch mellom dem som virkelig har behovet, og som er i tjenestene, og det virkemiddelapparatet som Fagbrev på jobb er en del av, for å få flere til å kvalifisere seg. Da er det gledelig å høre at statsråden ønsker å høre mer om dette, for her viser de også at kvinner med innvandrerbakgrunn, særlig de med fluktbakgrunn, har dårligere utbytte og opplevelse av tilpasning av deres behov i de eksisterende kvalifiseringstilbudene.

Så da lurer jeg på hvordan regjeringen ønsker å sikre at disse ordningene faktisk treffer dem det gjelder, for de er jo i helsevesenet, men er uten formell kompetanse, og de blir da sistemann inn og førstemann ut i veldig mange tilfeller.

Jan Christian Vestre (A) [11:49:45]: Som jeg sa, så trenger vi alle. Også dem som kommer inn i helsetjenestene uten den formelle kompetansen som etterspørres, eller som er nødvendig, er det veldig viktig at vi kan gi den type kompetanse, og mange av de tiltakene og prosjektene jeg nå har nevnt, bidrar jo hver for seg og sammen til det. Derfor er det så viktig at vi har styrket dem, noe på initiativ fra regjeringen, og noe av dette har også kommet gjennom fremragende budsjettsamarbeid med SV i Stortinget. Det er vi takknemlige for, og la oss fortsette det gode samarbeidet om det.

Så må vi gå inn og se på det som er gjort av evaluering og forskning, og eventuelt vurdere om det er behov for å evaluere ordningene mer. Hvis en da finner at det er helt konkrete barrierer eller helt konkrete hindringer som gjør at enkelte grupper ikke bruker ordningene så mye som de kunne ha gjort, får vi da vurdere hva vi kan gjøre med det. Det er jeg helt åpen for. Det er alltid sånn at vi må være kritiske og nysgjerrige og se på hvordan vi kan løse oppgaver smartere, og hvis dette er en kandidat for det, vil jeg gjerne samarbeide om det.

Kjersti Toppe (Sp) [11:54:42]: Takk for svaret. Eg synest dette er ei veldig alvorleg sak fordi vi gong på gong viser at vi ikkje klarer å styrkja tilbodet til dei pasientane som er mest sjuke med samtidige rusproblem og psykiske lidingar. Helsefellesskapa klarer ikkje å bidra nok til å prioritera desse. FACT og oppsøkjande teneste er bra, men det er heller ikkje bygd ut tilstrekkeleg. Riksrevisjonsrapporten viser til at personar med ROP-lidingar ikkje får døgninnlegging på grunn av låg kapasitet i døgnbehandlinga. Eg kunne ikkje høyra at statsråden var inne på ei av anbefalingane frå Riksrevisjonen, som er å auka døgnplassane i psykisk helsevern, og at ein må stoppa den nedbygginga som skjer. Eg vil gjerne utfordra statsråden på det punktet.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:55:47]: Takk for et godt oppfølgingsspørsmål. Det svarer jeg veldig gjerne på. Det er en utfordring at antallet døgnplasser innen psykisk helsevern over mange år har vært bygget ned. Vi snakker altså om en reduksjon på flere hundre døgnplasser, og det var Senterpartiet og Arbeiderpartiet enige om at vi skulle gjøre noe med. Vi har gjort noe med det gjennom både bevilgningsøkninger og veldig tydelige oppdrag til helseregionene. Det innebærer at vi nå ikke bare har klart å stoppe nedgangen, men har sågar sett en liten positiv vekst i antallet døgnplasser. Fra 2022 til 2023, som er de siste offisielle tallene vi har, gjaldt det både i tjenestene til barn og unge og i kategorien voksne. Det er bra, men vi er heller ikke i mål der. Jeg er helt ærlig og åpen om det. Derfor har vi bedt alle helseregionene om å sørge for å trappe opp dette tilbudet i tråd med de behovene de har identifisert, slik at vi er helt sikre på at alle de som har behov for døgnplasser, får det innen rimelig tid og så lenge de har behov for det.

Kjersti Toppe (Sp) [11:56:51]: Akkurat når det gjeld døgnkapasitet, vert eg litt usikker, for Riksrevisjonsrapporten seier jo at det har vore ein nedgang i døgnplassar per 1 000 innbyggjarar òg mellom 2021 og 2023, så eg vil gjerne at statsråden forklarar det. Eg er som statsråden veldig opptatt av at vi faktisk må auka kapasiteten, for når det er låg kapasitet, går det ut over dei sjukaste pasientane. Kommunar og alle andre rapporterer om at det i dag er for låg kapasitet, og særleg for pasientar med samtidige rusproblem og psykiske lidingar.

Eg har eit tilleggsspørsmål. Korleis vil statsråden rapportera tilbake, slik at vi ikkje risikerer å få ein ny riksrevisjonsrapport om fem år som seier akkurat det same?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:57:51]: Takk for oppfølgingsspørsmålene. Fra 2022 til 2023 økte døgnplasser for barn og unge fra 331 til 332, så det var en veldig beskjeden økning på hele én plass, men det må ses i lys av at det har vært en kraftig og kontinuerlig nedbygging over mange år. Den har vi nå klart å snu. Man må snu utviklingen før man får farten opp i den andre retningen, så det er jeg glad for. For voksne har det gått fra 3 293 til 3 296 døgnplasser fra 2022 til 2023. Så får vi se hva de endelige tallene for 2024 blir, men vi har i hvert fall vært veldig tydelig på at antallet plasser skal opp, og at nedbyggingen skal stoppe.

Vi vil selvfølgelig følge opp Riksrevisjonens rapport systematisk. Det startet vi med umiddelbart da rapporten kom, også noe i forkant. Riksrevisjonen vil gjøre en ny vurdering og se at vi faktisk følger opp, og vi skal melde tilbake til dem. Jeg er sikker på at vi får mange debatter om dette i Stortinget også, som gir rikelig med anledning til å se at vi faktisk holder tempoet og gjør de tingene som er riktig for en veldig sårbar gruppe som fortjener bedre hjelp av det offentlige.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:01:51]: Eg takkar for svaret. Å sikre ein robust infrastruktur er utruleg viktig ut frå mange ulike omsyn – for å binde Noreg saman, sikre aktivitet, busetjing, arbeidsplassar, vekst og verdiskaping – men det er klart at i den situasjonen som vi står i, er fokusering på ein ny sikkerheitspolitisk situasjon og beredskap noko som har fått auka vekt. Eg er heilt einig med statsråden i at den prioriteringa som ligg i Nasjonal transportplan knytt til å ta betre vare på det vi har, drift og vedlikehald, er viktig, samtidig skjer det stadig ting rundt oss som viser at det er behov for å ta ytterlegare grep. Frå vår side, i Senterpartiet, meiner vi dette er viktig når ein skal sjå på ei rullering av NTP, og når det gjeld å få ein konkret plan for det som er tidskritisk å få gjort noko med i komande periode. Vil statsråden vere positiv til å ta eit slikt initiativ?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:02:53]: La meg begynne med å si at jeg er enig med representanten i at dette er et viktig tematisk område, og det har forsterket seg. Det kommer til å bli et viktig område å debattere og ikke minst å handle på i årene som kommer.

I NTP-en er det flere strekninger i øst–vest-forbindelsen som er pekt ut. Det er f.eks. E14 i Trøndelag. Man har Meråkerbanen, som selvfølgelig er nevnt. Vi har Ofotbanen, som et konkret tiltak. I det statsbudsjettet som er vedtatt, peker vi også på E45 Kløfta, som er et konkret prosjekt som også har den typen elementer som beredskap og sikkerhet i seg.

Jeg er opptatt av det som jeg pekte på i mitt innlegg, nemlig det faktum at vi nå lager et rammeverk sammen med Forsvaret for å få opp de prioriteringene som er aller viktigst for at vi skal kunne øke motstandsdyktigheten – holdt jeg på å si – og sørge for å dekke militære behov. Det ser jeg fram til å motta fra Forsvaret etter hvert.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:03:58]: Eg takkar òg for det svaret. Det vil då vere interessant i neste omgang å høyre litt nærmare om framdrift i det som kan kome av eit slikt arbeid. Etter at Nasjonal transportplan vart lagd fram, har Stortinget òg inngått eit forsvarsforlik som girar opp innsatsen, som snakkar om ytterlegare auka behov. Totalberedskapsmeldinga har òg kome i etterkant. Rulleringa av NTP-en er viktig, men det er jo ein langsiktig prosess. Det går fleire år før ein får ein ny NTP som kunne ha sagt noko meir rundt det.

Dernest, når statsråden i det første svaret sitt sa at ein heile tida måtte tilpasse løyvingane i transportsektoren til den økonomiske verkelegheita og budsjettsituasjonen: Ser statsråden at gitt den situasjonen som Noreg står i, er det behov for minst å halde seg på det nivået som NTP angir? Eller er det nye signal frå regjeringa?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:05:02]: Til det siste: Jeg har ikke ment å sende noen nye signaler fra regjeringen, men det er alltid sånn at en nasjonal transportplan må innfases med de diskusjonene som alltid er i de årlige statsbudsjettene om handlingsrom. Også som en inngang til behandlingen av Nasjonal transportplan var vi veldig klar over at det er andre sektorer – særlig helsesektoren, men også forsvarssektoren – som vil måtte ta en større del av kaken framover. Det er ikke noe nytt i det, og det vil selvfølgelig ytterligere bare forsterkere seg når det gjelder Forsvaret, etter det forliket som er inngått. Man må selvfølgelig hele tiden avveie, for bruker man penger på å styrke Forsvaret hvis det betyr at man ikke klarer å ivareta militær mobilitet, har man ikke oppnådd det som er hovedhensikten, nemlig å styrke forsvarsevnen til landet og ikke minst styrke det samarbeidet vi nå må ha med våre nordiske naboer. Det er veldig viktig at vi balanserer det på en god måte.

Siv Mossleth (Sp) [12:09:26]: Jeg trodde ministeren skjønte at jeg var spesielt opptatt av Nordlandsbanen, som er en vedvarende skandale på skinner, ifølge Avisa Nordland. NHO hører fra medlemsbedriftene at situasjonen er kritisk. Nordlandsbanen er en av våre viktigste ferdselsårer, og den er ikke til å stole på i det hele tatt, sier NHO Nordland. Bedrifter får døgnbøter for ikke å levere i tide, de ansatte har lønnstap, og de mister tilleggene bl.a. ved at de ikke får kjørt nattog. Det er viktig at vi holder på den kompetansen vi har, sier Geir Myrflott, regionleder i LO. LO krever at Nordlandsbanen blir prioritert for vedlikehold og tilførsel av nye lokomotiver. Hva er ministerens melding til LO og NHO? Og han kan begrense svaret til å gjelde Nordlandsbanen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:10:25]: Vi i Samferdselsdepartementet er godt kjent med den krevende situasjonen som er på Nordlandsbanen, og vi er kjent med at det har vært problemer med lokomotiver. Vi hadde den tragiske ulykken som dessverre også medførte et dødsfall, og det har gått ut over passasjerer og vareeiere. Vi har også andre lokomotiver som har blitt skadet, eller som trenger fornyelse eller utskifting.

Det vi har sagt fra regjeringens side, er at vi ønsker å bistå, slik at vi så raskt som mulig kan gjenoppta et ordinært togtilbud på Nordlandsbanen. Det varslet vi Stortinget om i nysalderingen av statsbudsjettet for 2024. Vi tror den raskeste måten å gjøre det på, er å leie inn lokomotiver i påvente av de nye fjerntogene, som er bestilt og kjøpt til Nordlandsbanen, men som det dessverre tar noe tid før kan settes i trafikk – det er vel nærmere 2030. Så er det slik at det har vist seg å være noe komplisert å få tak i disse lokomotivene, men Norske tog jobber så godt de kan med å forsøke å skaffe til veie disse, og det håper jeg at de lykkes med.

Siv Mossleth (Sp) [12:11:31]: Jeg har vært to ganger i Ukraina. Veien inn der er selvfølgelig med toget, for luftrommet er stengt. Vi har fokus på sikkerhet og beredskap, det er viktig at Norge har Nansen-programmet, og at vi bruker penger på Ukraina. Vi har bevilget 85 mrd. kr. Likevel er situasjonen slik at det er bedre regularitet på togene i krigsherjede Ukraina enn det er i Norge, også ifølge NRK. Jeg synes det er veldig, veldig vanskelig at vi har en minister fra Arbeiderpartiet som skyver på det, og ikke er mer foroverlent.

Når kan vi få togene i gang? Skal vi vente til 2030 før det kommer noen tog?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:12:35]: Det er altså ikke slik at det står på penger i denne saken, det har regjeringen håndtert i statsbudsjettet, et statsbudsjett som ble lagt fram av både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Og det er slik i denne saken at det som er hindre for å reetablere togtilbudet raskt, er at man må ha på plass disse lokomotivene. Jeg må bare si her at jeg har tillit til at Norske tog er de som har den beste forutsetningen for å håndtere det. Jeg har i hvert fall ikke kompetansen til å skaffe de togene, de lokomotivene. Det er dessverre slik at dette ikke er hyllevare, det er ikke veldig mange lokomotiver å velge i, men det er prosesser hvor Norske tog nå er i dialog med enkeltaktører for å forsøke å skaffe lokomotiver til å reetablere togtilbudet. Det håper jeg at man lykkes med. Det vil være til gunst for både dem som er passasjerer og vareeierne. Det er selvfølgelig viktig når vi har vært i en slik krevende situasjon, at man får reetablert togtilbudet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:17:27]: Eg undrar meg litt over dette svaret, for det som har vore kommunisert frå statsråden si side, er at det ikkje er aktuelt å innføre dei direktiva her i Noreg, verken i inneverande stortingsperiode eller i neste stortingsperiode.

Det er jo ei rekkje direktiv som er uteståande frå norsk side, og det er litt overraskande at ein skal prioritere å jobbe med tekniske tilpassingar knytte til implementering av dette regelverket. Éin ting er å ha dialog med EU om korleis kraftsystemet utviklar seg, men ville det ikkje vere meir fornuftig å seie at nei, vi fryser alt arbeid med desse fem direktiva, og så sest vi igjen i 2030 og ser korleis utviklinga i EU då har gått. Kvifor fortset ein arbeidet i det norske EØS-byråkratiet med tekniske tilpassingar til desse direktiva?

Statsråd Terje Aasland [12:18:29]: Det er helt riktig oppfattet av representanten at vi ikke kommer til å innføre markedsregelverket, og direktivene knyttet til det, nå, i denne stortingsperioden, og heller ikke i neste stortingsperiode. Det har vi sagt. Men det å løpe langt etter diskusjonene og prosessen i EU er med respekt å melde ikke å ivareta norske interesser. Skal vi kunne klare å ivareta norske interesser på en god måte, må vi jobbe sammen om det som er utfordringene.

Det er ingen tvil om at ustabilitet og svingninger i priser, og at Europa legger om sitt energisystem, er utfordrende for det norske kraftsystemet. Det er derfor vi har sagt at vi ikke ønsker å implementere markedsregelverket i neste stortingsperiode. Likevel: Det å ikke jobbe sammen med EU om det er å stikke hodet i sanden og på en måte dra det opp igjen i 2030, som representanten foreslår, og så lure på hva som da er konsekvensene. Det må være en veldig gal metode for å ivareta norske interesser.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:19:32]: Noko av grunnen til at eg spør, er at ein kan få inntrykk av at regjeringa har tenkt å vente med desse direktiva til 2030, men no argumenterer jo energiministeren med at det ikkje er fornuftig å setje prosessane knytte til implementeringa på pause. Det som er viktig for korleis det europeiske kraftsystemet fungerer, og konsekvensane for Noreg, er å sikre sterkare nasjonal kontroll, sørgje for å regulere flyten gjennom utanlandskablane, og sørgje for at vi ikkje gjer sånn som i dag, der ein får rekordstor eksport av straum og importerte, høge straumprisar tilbake igjen, som bl.a. har ein stor konsekvens for næringsliv og industri.

Kvifor fokuserer ikkje statsråden på og bruker ressursane på desse problemstillingane, og på å løyse dei, i staden for at det no vert brukt tid i departementet på tekniske tilpassingar for å implementere resten av fjerde energimarknadspakke?

Statsråd Terje Aasland [12:20:32]: Det er overhodet ikke snakk om fjerde energimarkedspakke nå. Vi forbereder oss og er forberedt og har dialog med EU. Jeg aksepterer at stortingsrepresentanten er totalt imot det, men skal vi ivareta norske interesser, må vi jobbe sammen om å ivareta norske interesser, også opp mot EU, for å få den utviklingen og den tilpasningen av regelverket som også tjener det norske kraftsystemet. Det har kanskje ikke gått opp for representanten ennå, men det er ganske vesentlig at vi faktisk gjør det.

Det å sette ting på pause for så å ta det opp igjen om seks år, mener jeg er en dårlig måte å tilnærme seg dette på. Vi ønsker selvfølgelig også å bidra til at vi kan påvirke utviklingen i EU når det gjelder kraftsituasjonen og kraftsystemet, og hvordan regelverket utvikler seg. Da må det være dialog, da må det være konkrete forslag, og da må det foreligge tilpasningstekster.

For øvrig kan jeg avslutte med å si: Vi har full nasjonal kontroll over norske kraftressurser og norsk infrastruktur og hva vi skal gjøre til enhver tid.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:25:33]: Jeg takker for et grundig svar fra statsråden. Det er helt riktig at det har vært større politisk oppmerksomhet rundt dette de siste årene, for så vidt i takt med at prisene også har steget veldig mye, og at stortingsflertallet har vedtatt og dagens regjering har gjennomført mange nye tiltak. Det gjenstår likevel å se en konkret effekt av det.

Det som er utfordringen i dagligvaremarkedet, er at samtidig som vi diskuterer dette politisk, ser vi en større og større maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen. Vi har i praksis det som er et oligopol, der det er veldig få aktører som kontrollerer verdikjeden, nærmest fra maten blir produsert, og til den havner på bordet hjemme hos oss. I sånne tilfeller er det behov for politikk for å få til mer konkurranse. Vil regjeringen og statsråden vurdere mer inngripende tiltak eller endret lovgivning som gir mulighet til å splitte opp det som i praksis er et oligopol i dag?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:26:35]: Vi kommer til både å vurdere og komme med nye tiltak for å sikre bedre konkurranse i dagligvarebransjen, men det er et ganske radikalt og inngripende tiltak om man skal gå inn og splitte opp selskaper i et marked. Det er vel bare et par ganger i nyere historie det har skjedd. Det er også viktig å huske på at dette heller ikke er en særnorsk utfordring. Det er en utfordring som man ser rundt om i veldig mange land, at man har for lav konkurranse, og at det er få og store aktører som har kontroll over dagligvaremarkedet. Jeg mener vi skal komme med flere tiltak, men jeg tenker at det er et i overkant inngripende tiltak å legge på bordet. Jeg tror vi har mer å hente av også å lære av andre land som har fått til ting. Derfor foreslo vi, og har fått vedtatt, et markedsetterforskningsverktøy, fordi det viser seg faktisk å fungere.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:27:39]: Takk igjen for svaret. Det er helt riktig at det er radikalt med strengere konkurranselovgivning som gir myndighet til også å gå inn og i praksis splitte opp selskaper, men det er noe som også diskuteres internasjonalt nå, både i Europa og i USA, fordi man ser en utvikling på mange områder hvor det blir færre, men større selskaper, som så kan misbruke sin markedsmakt til å sette altfor høye priser. Norge bør følge med på utviklingen også internasjonalt og fortløpende vurdere behovet for strammere konkurranselovgivning i Norge, som igjen gir grunnlag for bedre konkurranse.

Spørsmålet er: Hvordan vil regjeringen nå følge opp og vurdere effekten av det nye markedsetterforskningsverktøyet? Hvordan kan man evaluere og se om det faktisk fungerer? For det er ingen tvil om at vi har vedtatt politikk her som ikke ser ut til å ha tilsiktet effekt, den effekten som vi hadde håpet.

Statsråd Cecilie Myrseth [12:28:40]: Nå er det viktig først at disse lovendringene trer i kraft. Det skjer om noen måneder. Det å følge opp den typen lovgivning er alltid veldig viktig, for å se om den fungerer etter intensjonene. Gjennom dette verktøyet kan jo Konkurransetilsynet også i ytterste konsekvens pålegge selskaper å selge ut deler av virksomheten sin, dersom man tenker at det er forholdsmessig og nødvendig. Nå har vi nettopp fått på plass en lovendring, som jeg er glad for at Stortinget stilte seg bak. Den må få lov til å virke, og vi vil forhåpentligvis se effekter av den, slik man har sett i stort monn i Storbritannia. Så får vi ta det når den har fått virke litt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:32:31]: Mens forskningsdataene fjernes, sluker bl.a. kunstig intelligens og språkmodeller ekte og uekte informasjon rått. Det er interessant at statsråden nevner nordisk samarbeid, for i stortingsmeldingen skrotes kravet til utenlandske stipendiater og doktorer om å ta noen studiepoeng i norsk mens de fullfører sine grader med lønn fra staten. Hensikten med kravet var å styrke norsk fagspråk, all den tid engelsk truer med å dominere, mens språk og fagspråk blir stadig viktigere.

Er ikke statsråden bekymret for at norsk fagspråk svekkes mens kunnskap og språkutvikling står i en informasjonskrig?

Statsråd Sigrun Aasland [12:33:19]: Jeg deler representantens bekymring for norsk som fagspråk, og det jobbes også mye med å bevare norsk som fagspråk i sterke forskningsmiljøer. Så er det sånn at forskningen er global. Skal vi fortsatt ha verdensledende forskning i Norge, må forskere i Norge være koblet på internasjonale forskningsmiljøer.

Språkkravet som ble varslet innført, utgjorde for få poeng til faktisk å kunne forske, formidle og publisere artikler på norsk. Det ble mer en barriere for å tiltrekke seg flinke forskere til Norge. Derfor har vi nå varslet at vi vil sende på en forkortet høring en mulighet for å fjerne dette språkkravet. Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe med å bevare norsk som akademisk språk. Det gjør vi på veldig mange andre måter. Men vi må justere virkemidler når vi ser at de bidrar til andre ting enn det intensjonen var.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:34:14]: Jeg vil mene at det at stipendiater fra utlandet tilegner seg noe norsk fagspråk og norsk forståelse og kunnskap, er verdifullt, all den tid de også tar del i samfunnet og gjerne gjør bekjentskaper, etablerer seg og kanskje til og med får jobb.

Informasjonskrigen har også en sosial og geografisk side. Regjeringens strategi «Strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling» fra april 2024 hadde en analyse av den regionale skjevdelingen av forskningsinnsatsen og slo fast at de næringsrettede virkemidlene skal vurderes ut fra hvordan de treffer næringslivet i ulike deler av landet.

Det regionale er det ingen spor av i stortingsmeldingen. Er det bevisst eller ubevisst at regionalt forskningsarbeid er utelatt?

Statsråd Sigrun Aasland [12:35:07]: Systemmeldingen om forskning som jeg la fram for kort tid siden, handler om hvordan vi både skal sørge for at vi innretter forskning som er med på å løse store samfunnsutfordringer, og gjøre det i en tid der vi opplever uro og uforutsigbarhet. Det blir større behov for å sikre så mye data som nødvendig og samtidig opprettholde åpenhet og ikke minst for å delta i store internasjonale, viktige forskningsprosjekter om globale utfordringer.

I denne stortingsmeldingen og på andre arenaer har jeg også vært opptatt av at vi trenger å øke norsk næringslivs bidrag til forskning. De siste ukene har jeg hatt stor glede av å reise rundt og besøke mange fremragende forskningsmiljøer på norske universiteter og høyskoler. Det foregår veldig mye godt arbeid, særlig med å knytte seg til regionale næringsmiljøer og få opp samarbeid mellom universiteter og institutter og de regionale og lokale bedriftene. Det er et arbeid som også blir viktig framover (presidenten klubber) når vi skal se på hva slags virkemidler vi kan styrke for å få mer … (presidenten avbryter.)

Tage Pettersen (H) [12:38:42]: Takk for svaret. Barnevernet skal, som vi er enige om, sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får riktig hjelp til rett tid, og da må vi stille tydelige krav til kvalitet og kompetanse. Og når hjelpen svikter, kan konsekvensene bli svært alvorlige og noen ganger helt fatale.

Bufdir skriver at «kompetanse i barnevernstjenesten framheves som en medvirkende årsak til svikt i tilbudet til barn og unge som har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt». Bufdir konkluderer med at en oppheving av masterkravet vil føre til lavere kvalitet, økt turnover og en svekket legitimitet. I en nylig høring om nettopp masterkravet advarte over 50 høringsinstanser mot å reversere kravet, og kun fire støttet en reversering, så jeg vil ikke si at det var så veldig delte meninger.

Hvordan vurderer statsråden risikoen for at barn med alvorlig omsorgsbehov får dårligere hjelp dersom disse utfordringene Bufdir påpeker, forverres?

Lene Vågslid (A) [12:39:45]: Som eg sa i mitt fyrste svar, meiner nok eg at premisset til Bufdir er litt for smalt i forhold til problemstillinga me diskuterer, og som har vore på høyring. Det er ingen tvil om at det er behov for god kompetanse i det kommunale barnevernet. Det er heller ingen tvil, meiner eg, om at det å vere personleg eigna og erfaring har betydning for det kommunale barnevernet. Difor meiner eg at me ikkje bør avgrense problemstillinga til at kompetansekravet er det einaste moglege verkemiddelet for å ivareta kompetansebehovet i det kommunale barnevernet. Det sentrale spørsmålet er korleis me best kan sørgje for god kompetanse og god kvalitet i tenestetilbodet, og der meiner eg krav til kompetanse, som me har hatt på høyring, er eit av fleire verkemiddel.

Tage Pettersen (H) [12:40:33]: Igjen takk for svaret. I den nevnte rapporten skriver Bufdir at det ikke er slik at enkelte oppgaver skiller seg ut som mer krevende enn andre, og de skriver:

«Behovet for mastergrad er etter vår vurdering og etter innspill fra sentrale aktører gjennomgående for alle arbeidsoppgaver.»

Høyre og Bufdir er jo heller ikke alene om å mene dette. Arbeiderpartiet må stanse raseringen av barnevernets viktigste kvalitetsløft på 40 år, heter det i et brev til Støre-regjeringen fra bl.a. Landsforeningen for barnevernsbarn, Norsk Fosterhjemsforening, Akademikerforbundet og SOS-barnebyer, for å nevne noen av dem som har signert.

Er statsråden enig med Bufdir i at det er «uheldig dersom barn og familier med komplekse behov møtes av ansatte med ulikt og tilfeldig kompetansenivå»?

Lene Vågslid (A) [12:41:24]: Eg kjem om kort tid til å leggje fram kvalitetsløftet for barnevernet, ein proposisjon og ein meldingsdel før påske. Eg kjem til å kome tilbake til fleire av desse momenta då.

Hovudspørsmålet til representanten var kvifor Arbeidarpartiet og regjeringa har vurdert å oppheva kompetansekravet, og det meiner eg at eg har svart på. Så er det vurderingar me no skal gjere. Eg vil tillate meg å seie at det finst mellomvariantar av å behandle kravet som me har i dag, og å oppheve det heilt, og mitt inntrykk etter møtet med både organisasjonar og aktørar i barnevernet er at det er fleire som ynskjer seg meir fleksibilitet i krava. Men representanten har òg heilt rett i dei aktørane han viser til. Så alle dei momenta som er spilt inn i forbindelse med arbeidet med kvalitetsløftet, vil eg både gå igjennom og vurdere, og så kjem eg tilbake i kvalitetsløftet når det blir lagt fram.