Presidenten [10:05:54 ]: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Cecilie Myrseth, Andreas Bjelland Eriksen og Marianne Sivertsen
Næss vil møte til muntlig spørretime. Videre har Stortinget i dag
mottatt meddelelse om at statsråd Andreas Bjelland Eriksen på grunn
av sykdom likevel ikke har mulighet til å stille i spørretimen.
Statsrådene Cecilie Myrseth og Marianne Sivertsen Næss
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra
representanten Sveinung Stensland.
Sveinung Stensland (H) [10:06:36 ] : Mitt spørsmål går til
næringsministeren. Regjeringen lovte å forenkle for 11 mrd. kr innen
2025 og gjentok løftet ved flere anledninger. For å synliggjøre
arbeidet med forenkling lanserte de attpåtil en forenklingsportal,
og det var Jan Christian Vestre veldig stolt av. Nevnte forenklingsportal
er en underside på regjeringen.no som ikke har vært oppdatert på
over ett år – en statisk nettside en må lete for å finne, med noe
tekst og grafikk, og ifølge grafikken ble den sist oppdatert 27. mars
i fjor. Da hadde regjeringen, ifølge dem selv, nådd 3,6 mrd. kr
av sitt eget mål, og vi var allerede da et godt stykke ut i regjeringsperioden –
nå er vi i 2025 – siden har vi ikke hørt noe om dette, og det er
vel bare å slå fast at regjeringen har ikke nådd sitt eget mål.
Gitt all oppmerksomhet statsrådens forgjenger
forsøkte å skape rundt Forenklingsportalen og regjeringens arbeid,
skulle en tro at dette var et arbeid som regjeringen ville prioritere.
Dessverre viste det seg nok en gang at regjeringen ikke har noe
reelt ønske om å gjøre hverdagen bedre for norske bedrifter, men
tror det holder å signalisere en positiv holdning i ny og ne for
å forsøke å dekke over den uforutsigbare og skadelige næringspolitikken
som faktisk blir ført.
Men bare som et tankeeksperiment: La oss anta
at regjeringen fortsatt ønsker å følge Hurdalsplattformen, ha forenkling
på dagsordenen, at regjeringen ønsker å holde illusjonen de forsøker
å skape, i hevd, nemlig at de skal forenkle hverdagen for norske
bedrifter. Kan i så fall statsråden gi en oppdatering, helst med
tallfesting i kroner, på hvordan forenklingsarbeidet går? Og all
den tid det ikke kan leses ut fra regjeringens forenklingsportal: Hvordan
ligger vi an?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:08:18 ] : Jeg takker for spørsmålet,
selv om det var mye retorikk og forsøk på å svartmale politikken
vi har.
Det nyeste tallet vi har, er 5,8 mrd. kr, og
vi har ennå som mål å nå vårt forenklingsmål på 11 mrd. kr. Jeg
vil bare minne om at det er fremdeles litt tid igjen av denne perioden,
og vi har tenkt å bruke den svært godt.
Det er veldig viktig for regjeringen å bruke
både ressurser og tid, som min forgjenger gjorde på en glitrende måte,
på å både forenkle lover og forskrifter, gjøre ting mer digitalt
og gjøre ting enklere, noe som er særlig viktig for de små og mellomstore
bedriftene. Dette er et arbeid vi har hatt fullt trykk på hele veien.
Det har vi fremdeles, og det handler om alt fra at man skal kunne
etablere selskap digitalt, vi har forenklet skattemeldingen, vi
har forenklet og digitalisert byggesaksprosesser, og ikke minst
er arbeidet med digital bokføring og efaktura, som på sikt kan gi
betydelige forenklingsgevinster, også i gang. Vi legger også til
rette for effektiv bærekraftsrapportering.
Så det stemmer ikke det bildet som representanten prøver
å gi inntrykk av, at ingenting er gjort, og at regjeringen ikke
fokuserer på dette. Det følger en linje som Høyre har lagt seg på:
Det er lite om egen politikk, men veldig mye hul kritikk av det
som pågår. Det er helt riktig: Vi har opprettet Èn vei inn i virkemiddelapparatet, der
bedriftene nå ikke trenger å finne fram på egen hånd. Der har vi
håndtert nesten 10 000 henvendelser så langt, og nå er 8 nasjonale
virkemiddelaktører og 14 av 15 fylkeskommuner og rundt 300 av 357
kommuner koblet på dette arbeidet. Det er helt åpenbart at det at man
har en samordning av arbeidet, gir en forenkling, det gir en gevinst.
Så retorikken til representanten stemmer ikke.
Sveinung Stensland (H) [10:10:19 ] : Da fikk vi et tall, og
det viser at vi er halvveis. Men regjeringsperioden er, heldigvis,
snart over. En klarer ikke å nå målet på 11 mrd. kr med mindre det
går veldig bra de siste tre–fire månedene. Vi kan ikke lese det
annerledes enn at signalene fra Vestre har vært misvisende. Regjeringen
har jo faktisk ikke foreslått noen ordentlige reformer med mål om
forenkling og effektivisering av offentlig sektor, med mål om å
redusere byrden for rapportering. Det vi har fått, er mye svulstig
retorikk og nettsider som ikke blir oppdatert – vi fikk et tall
nå.
Samtidig var det i fjor en undersøkelse som
viste at små og mellomstore bedrifter rapporterer om at rapporteringskravene
koster 20 mrd. kr. Tidligere har 63 pst. av NHO-bedriftene oppgitt
at byråkratibyrden har økt under nåværende regjering, så de som
faktisk blir rammet av regelverket, som er nødt til å følge det, mener
at forenklingsarbeidet går feil vei. All den tid næringslivet er
så tydelig på at dette står til stryk, hvordan mener da regjeringen
selv at det står seg? Det er de som merker konsekvensene av regjeringens
politikk.
Statsråd Cecilie Myrseth [10:11:27 ] : Det er som regel lurt
å ta inn ikke bare ett tall, men de mange tallene som jeg la på
bordet da jeg ga mitt første svar, før man fortsetter på spørsmålsrunden,
men jeg skal selvfølgelig ikke legge meg opp i hvordan man stiller
spørsmålene fra representantens side.
Nå har jeg gått gjennom mange steder hvor vi
driver med forenkling, alt det arbeidet som er satt i gang. Jeg mener
at tidligere statsråd, Vestre, har gjort et glitrende arbeid når
det gjelder å sette i gang både reform og arbeid med forenkling
for næringslivet. Det er ikke sånn at det bare er å trykke på en
knapp og så har man løst alle utfordringer med forenkling, men vi
jobber hver eneste dag også for å finne måter for å gjøre ting enklere.
For eksempel har man gått fra 42 til 4 søknadsskjemaer i Innovasjon
Norge, man har fått på plass et nytt saksbehandlingssystem i Forskningsrådet,
og vi har jevnlige møter også med næringslivet for å finne måter
å gjøre forenklinger på. Så dette arbeidet har stor prioritet fra
denne regjeringen.
Sveinung Stensland (H) [10:12:27 ] : Nå viser jeg bare til
det som SMB-bedrifter og NHO-bedrifter sier selv. Det er jo de som
må forholde seg til regelverket. Så kan politikerne snakke om hva
de vil, men det er faktisk de der ute som kjenner dette på kroppen.
Nå kan det imidlertid se ut som om regjeringen får litt
drahjelp fra EU. I oppfølgingen av Draghi-rapporten har Kommisjonen
foreslått å gjøre endringer i allerede eksisterende reguleringer,
og for våre bedrifter i SMB-segmentet vil det kunne utgjøre en betydelig
lettelse i rapporteringen og spare dem for administrative ekstrautgifter.
Utfordringen er som alltid: Det vil ta tid før dette blir gjennomført
i norsk rett, og vi vet fra tidligere at EØS-etterslepet er rekordstort.
Gitt at regjeringen fortsetter i samme tempo, risikerer norsk næringsliv
å få en lang periode hvor de må oppfylle de gamle kravene, i påvente
av at de nye blir gjennomført i norsk rett. Det blir en stor konkurranseulempe
vis-à-vis europeiske konkurrenter. Så mitt spørsmål er: Hva gjør
statsråden konkret for å imøtegå og redusere den ulempen det kan medføre
for norske bedrifter, og kan hun gi et anslag for hvor lenge norske
bedrifter risikerer å ha dårligere rammevilkår enn EU, når de har
fått på plass sine forenklingstiltak?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:13:34 ] : Jeg er litt usikker
på om jeg oppfattet spørsmålet her, men det som er sikkert, er at
det er helt riktig at EU-kommisjonen nå jobber mye med forenklingstiltak,
som også vil påvirke Norge. Norge er en integrert del av det indre
markedet, det er viktig at våre bedrifter har like konkurransevilkår inn
i det. Derfor jobber også regjeringen veldig intenst med å ta ned
etterslepet på EØS-saker nå, særlig på områder som har stor betydning
for norsk næringsliv. Og det er riktig, EU-kommisjonen la fram sin
pakke, Omnibus-pakken, som er en revisjon, som også vil kunne påvirke
Norge, og det arbeidet følger selvfølgelig også regjeringen med
på. Det viktigste for regjeringen er å sikre at næringslivet har
gode rammebetingelser, at man ikke får konkurranseulemper med tanke
på regelverk som kommer fra EU. For mitt eget departement besluttet
vi at vi tar inn CRMA f.eks. på fredag.
Sveinung Stensland (H) [10:14:38 ] : Alle er enig i at vi skal
ha gode rammebetingelser for bedriftene våre, men det er da viktig
at vi henger med. Signalene fra regjeringen er på den ene siden
at vi skal styrke Norges markedsadgang og ivareta EØS-avtalen, og
på den andre siden er de tydelige på at de vil utsette implementeringen
av enkelte rettsakter på nærmest ubestemt tid. Det var en garanti
som kom så sent som i forbindelse med fjerde energipakke, da Senterpartiet
forlot regjeringen. At vi sluntrer unna, styrker ikke Norges posisjon
overfor EU.
Forutsigbarhet og ivaretagelse av norske bedrifters rammevilkår
krever mer handling fra regjeringen enn det vi har sett i forbindelse
med forenklingsportalen. Også i arbeidet med EU og EØS går det for
sent. Vi har et rekordstort etterslep.
Tidligere løfter har ikke blitt innfridd. Vi
kan konkludere med at målet om å spare 11 mrd. kr gjennom forenkling
ikke blir nådd. Det vi trenger – og det hørte jeg ikke noe om i
forrige svar – er en garanti for at regjeringen vil sørge for at
norske bedrifter ikke skal få et mer omstendelig regelverk enn sine
handelspartnere i EU, nå når de slipper opp på sitt eget regelverk.
Statsråd Cecilie Myrseth [10:15:38 ] : Jeg tror jeg nettopp
sa at vi kommer til å gjøre det vi kan for å forenkle og lage like
konkurransevilkår for norsk næringsliv. Å sikre markedsadgang på
vegne av næringslivet vårt er vår viktigste jobb i disse dager.
Det tror jeg at også representanten har fått med seg.
Det er også viktig å ha med seg at det er viktig
at vi som nasjon gjør en vurdering av alle de sakene som kommer
til Norge. Det er også i tråd med EØS-avtalen. Det tror jeg også
ble gjort i de åtte årene Erna Solberg styrte. Det lå jo en del
EØS-saker igjen også fra den tiden, og de hadde ligget der i lang
tid.
Det er viktig å gjøre egne vurderinger, men
vi har full trøkk på å få ned etterslepet når det gjelder EØS-saker.
Sveinung Stensland (H) [10:16:32 ] : Jeg savner en plan fra
næringsministeren. Jeg hører ingenting nå som er betryggende – ikke
i det hele tatt. Man skal vurdere, man skal se på – samtidig ser
vi at EU har fått vind i seilene og satt i gang et storstilt forenklingsarbeid.
Senest i går ble det rapportert om at de skulle forenkle når det gjaldt
kravene til bilindustrien. Dette går veldig fort. Da blir spørsmålet
om regjeringen er beredt til å implementere EUs forenklingspakke
så snart den er vedtatt i EU, eller om regjeringen skal slentre
videre i kjent tempo.
Så jeg spør igjen, helt konkret: Skal regjeringen
bruke like lang tid på å ta inn forenklingsdirektiv fra EU som en
bruker på andre direktiv, eller vil næringsministeren garantere
at dette kommer på plass så snart som mulig, for å hindre at norske
bedrifter får enda flere ulemper i møte med internasjonal handel?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:17:18 ] : Hvis jeg skjønte det
riktig, spurte representanten meg om vi kan garantere at vi skal
ta inn et regelverk som ennå ikke er implementert i EU. Vi kommer
til å gjøre en vurdering av alle saker som kommer til Norge, noe
vi er forpliktet til å gjøre. Vårt mål er å gjøre det så raskt som
overhodet mulig. Vi fokuserer også på å få opp tempoet når det gjelder
antallet EØS-saker og å få ned etterslepet.
Når det gjelder f.eks. CRMA-forordningen, som
vi har sagt at vi skal implementere, har ikke ligget lenge på bordet
– under ett år. Det ikke lang tid for en slik sak, hvor man skal
gjøre lovtekniske vurderinger.
Vårt mål er å ha en veldig god og tettere dialog
med Europa. Det trenger vi å ha i de tidene vi er i nå. Det har regjeringen
fullt fokus på.
Anna Molberg (H) [10:18:19 ] : Det er prisverdig at regjeringen
har noen teoretiske ambisjoner om forenkling, men det motsatte av
forenkling er regjeringens innstramminger i innleieregelverket.
Det har fått store konsekvenser for bedrifter som nå må finne alternative måter
å dekke sitt bemanningsbehov på. Tilbakemeldingene fra næringslivet
er krystallklare: Reglene regjeringen har innført, skaper mer papirarbeid,
tar opp verdifull tid og gjør det vanskeligere å få tak i arbeidskraften
man trenger. Flere melder også om at de har måttet takke nei til
oppdrag i frykt for ikke å ha nok bemanning. Næringsministeren har
flere ganger sagt at målet med regjeringens forenklingsarbeid er
å styrke konkurransekraften til norsk næringsliv, men de melder
altså tilbake at innleiereglene bidrar til det motsatte.
Mener statsråden at regjeringens innstramminger
i innleiereglene bidrar til forenkling for næringslivet?
Presidenten [10:19:17 ]: Dette er vel
egentlig et spørsmål som går på en annen statsråds konstitusjonelle
ansvar, men statsråd Myrseth kan svare.
Statsråd Cecilie Myrseth [10:19:20 ] : Det er riktig. Jeg er
sikker på at arbeidsministeren kan svare utmerket godt på spørsmål
som er knyttet til hennes område.
Det er viktig for regjeringen at vi sikrer
gode lønns- og arbeidsvilkår for alle som jobber her i landet. Det
er et hovedfokus fra denne regjeringens side, i motsetning til hva
det var for den forrige.
Jeg har nå gått igjennom veldig mye av det
forenklingsarbeidet regjeringen har gjort og gjør. Blant annet har
man gjort det enklere for hver enkelt aktør i Innovasjon Norge:
Man har gått fra 42 til 4 søknadsskjemaer. Ikke minst har vi testet
ut en ny samarbeidsmetode for virkemiddelaktørene, som gjør at om
man er kunde med store og komplekse prosjekter, nå slipper å gå
fra dør til dør. Man kan få felles kundetid, man kan få godt koordinerte
tilbud. Dette er noe som testes ut både hos Raufoss Industripark
og hos Haugaland Næringspark.
Det bildet som Høyre prøver å male, om at ingenting
skjer, stemmer ikke. Vi er på 5,8 mrd. kr nå, og vi har som mål
å nå forenklingsmålet på 11 mrd. kr i besparelser.
Anna Molberg (H) [10:20:21 ] : Jeg mener at innleieregler også
har mye med næringsliv og forenkling å gjøre. Jeg beklager hvis
det var feil spørsmål til feil statsråd. Innleie har vist seg å
være svært utfordrende for norske bedrifter. Man får ikke lenger
tak i den arbeidskraften det er behov for.
Jeg kan stille et annet spørsmål. Vi ser at
næringslivet også opplever å få en god del flere lover og regler tredd
nedover seg hvert bidige år. Det er snakk om opptil flere tusen
nye lover, reguleringer og pålegg som næringslivet jevnlig må forholde
seg til. Man må f.eks. ha sertifikater for å bytte fra ett drillmerke
til et annet drillmerke i en helt alminnelig byggebedrift.
Er det noen konkrete planer for og ønsker om,
fra regjeringens side, å redusere antallet krav, reguleringer og pålegg
i den kommende tiden?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:21:16 ] : Vi jobber hele tiden
med forenkling, særlig for de små og mellomstore bedriftene, som
det er særlig viktig at vi gjør dette arbeidet for. Dette har vi
gjort i flere faser, og vi fortsetter med det. Jeg har gått igjennom
det i flere runder nå.
Når man skal både implementere saker fra EU,
slik at vi er i tråd med EØS-avtalen, og oppdatere eget lovverk,
har det selvfølgelig også betydning for næringslivet. Alt vi gjør
i Norge og all politikk har betydning for næringslivet, også innleie,
som representanten viser til. Men vårt mål, som regjering, er å
gjøre ting enklere for næringslivet, særlig for de små og mellomstore
bedriftene.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:22:12 ] : Regjeringen har drevet
en aktiv næringspolitikk der de bl.a. har doblet skattetrykket på
privat eierskap av næringsvirksomhet og samtidig opprettet statlige
støtteordninger for næringslivet. Konsekvensene av den aktive næringspolitikken
er at man tapper kapital fra lønnsomme bedrifter og skaper et enormt
byråkrati og skjemavelde for å kunne motta statlig næringsstøtte.
Hva mener statsråden skaper mest byråkrati
– skattelette eller enorme statlige søknadsbaserte støtteordninger?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:22:55 ] : Jeg tror det spørsmålet
er litt mer komplisert enn en forenkling. Det handler også om fordeling.
Det handler om hvordan vi skal bruke ressursene her i landet, og
hvordan vi skal få mindre forskjeller her i landet.
I motsetning til representantens parti er jeg
opptatt av at vi faktisk skal ha en aktiv næringspolitikk, der staten
stiller opp, men også stiller krav. Så er det frivillig om man vil
benytte seg av et virkemiddelapparat, der det selvfølgelig følger
med krav om å rapportere. Det må være åpenhet om hva vi bruker de
statlige midlene til. En må jo vite at de brukes til de formålene
de er satt til. Vi som parti har et veldig klart skatteløfte for
neste periode. Jeg er glad for at det går godt i norsk næringsliv,
og at utsiktene også er positive, men så har vi selvfølgelig noen
ganske mørke skyer på horisonten, som handler om handelssituasjonen
i verden, som er svært utfordrende.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:23:57 ] : I regjeringsperioden
har regjeringen bl.a. innført flere skatter og reguleringer for
næringslivet. Blant annet har havbruksnæringen blitt møtt med grunnrenteskatt
og normprisråd. Normprisrådet har skapt enormt med byråkrati i havbruksnæringen,
og konsulentbruken har derfor skutt i været. Mener statsråden at
det er en forenkling for næringslivet at flere havbruksselskaper
har opplevd mer enn en dobling av kostnadene relatert til ekstern
rådgivning og revisjonstjenester?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:24:32 ] : Nå er jeg litt usikker
på om spørsmålet er til meg eller enn annen statsråd.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:24:35 ] : Det er til næringsministeren,
for det har med forenkling å gjøre.
Statsråd Cecilie Myrseth [10:24:38 ] : Det var bare et spørsmål
siden fiskeriministeren sitter her.
Det er helt åpenbart at det har gått bra med
havbruksnæringen også etter at man fikk på plass grunnrenteskatten,
som også bidrar til å styrke investeringene i næringen. Der er staten
med og bidrar. Jeg mener det man har gjort, var et helt riktig grep,
og det viser vel også både lønnsomheten og hvordan det går med havbruksnæringen
i dag, etter at man har fått det på plass. Så er det gledelig å
se at det er et større flertall i salen nå enn det var, for å ha
en grunnrenteskatt. Dette er uansett et spørsmål som ligger på finansministerens
bord.
Sveinung Rotevatn (V) [10:25:30 ] : Tilbake til det opprinnelege
spørsmålet: Regjeringa sitt mål om å forenkle tilsvarande 11 mrd. kr
er jo ikkje teke ut av lufta. Det har å gjere med at førre regjering
sette som mål å forenkle med 10 mrd. kr mellom 2017 og 2021. Dei overoppfylte
det målet og forenkla med nettopp 11 mrd. kr. Ein får vel tru at
denne regjeringa ikkje kunne vere noko dårlegare og difor sette
det målet. No er vi altså der at det så vidt er kome halvvegs. Eg
høyrer at det er ting på gang. Vel, det er ei veke igjen før fristen
for å levere saker til Stortinget i denne perioden går ut, så vi får
no sjå kva som skjer, men når eg les utkastet til partiprogram for
Arbeidarpartiet som skal behandlast denne helga, lurar eg, for det
er ingen mål om forenkling for næringslivet. Eg høyrer ikkje lenger
Arbeidarpartiet snakke om det. Når ein no ser at ein knapt har klart
å kome halvvegs og har levert langt dårlegare enn den førre regjeringa
på dette området, er spørsmålet: Har ein heilt gjeve opp?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:26:29 ] : Vi har på ingen måte
gitt opp. Vi jobber med dette hver eneste dag, for å sikre forenkling
for næringslivet. Vi har kommet et stykke på vei, og vi har fremdeles
et mål som står seg. Jeg har gått gjennom en del av de tingene som
har vært gjort, ikke minst det at man nå har Én vei inn, som er utrolig
viktig for aktørene. Man får færre aktører å forholde seg til, enten
det er virkemiddelapparatet eller andre ting. Dette jobber vi med.
Jeg tror vel ikke jeg skal starte landsmøtediskusjonen
til Arbeiderpartiet i stortingssalen. Landsmøtet starter i morgen,
og representanten er velkommen til å overvære det.
Sveinung Rotevatn (V) [10:27:05 ] : Representanten har nok
heilt andre ting planlagt.
Eg høyrer det vert sagt at det vert jobba kvar
einaste dag med å forenkle, men det vert også jobba kvar einaste dag
med å gjere ting meir komplisert, og det tek ikkje regjeringa inn
i desse reknestykka. Innleigeregelverket vart nemnt i stad. Forsterka
plikt til å ta imot kontantbetaling har vore veldig byråkratiserande
for mange bedrifter, for ikkje å snakke om endringa i skattereglar.
Regjeringa har i denne perioden innført ei ekstra arbeidsgjevaravgift
for dei med høge inntekter som varte i ein toårsperiode, og som
har vore utruleg byråkratiserande og tungvinn for ein masse bedrifter.
Sidan regjeringa jo jobbar med å rekne på korleis ein sparar inn
pengar på forenklingstiltak, vil eg tru at dei også gjer det motsette. Då
er spørsmålet: Har regjeringa rekna på kor fordyrande det har vore
for norske bedrifter at ein gjorde denne endringa med skjerpa arbeidsgjevaravgift
for høge inntekter?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:28:01 ] : Vi har gjort grep som
har vært nødvendig i veldig krevende tider, og det at vi har et
omfordelende skattesystem, mener vi er riktig. Så får man ha uenighet
rundt det, men vi har samtidig jobbet med full styrke for å sikre
forenkling for næringslivet. Det kommer vi til å fortsette å gjøre.
Som sagt er perioden ennå ikke over, og vi har som mål å nå vårt
mål.
Presidenten [10:28:28 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:28:41 ] : I industrimeldingen
er det listet opp fem industripolitiske virkemidler, og øverst på
den listen troner målet om at industrien skal ha tilgang til ren
og rimelig kraft. Det er Senterpartiet helt enig i. Vi mener at
kraft skal gi norsk industri og næringsliv en konkurransefordel,
slik det historisk har vært. Lave energipriser er den største konkurransefordelen
som norsk industri har, og når Arbeiderpartiet da peker på ren og
rimelig kraft, så har denne industrimeldingen et stort paradoks
i seg, som ikke blir omtalt eller adressert. For dersom vi skal
opprettholde den største konkurransefordelen til norsk industri,
kan vi ikke knytte oss tettere til Europa i energipolitikken og
nærmere til EUs energimarked. Skal vi fortsatt ha kraft som et konkurransefortrinn
for norsk industri, må kraftpolitikken styres av norske folkevalgte
og ikke fra Brussel.
På Agder hadde vi i desember 2024 en strømpris
på over 13 kr per kWh – ikke fordi det var lite vann i magasinene
våre, eller gassmangel i Europa, eller sprengkulde her hjemme. Nei,
det var fordi det var vindstille i Tyskland, og kraftspekulanter
utnyttet situasjonen. Norge produserte faktisk 157,2 TWh i 2024,
som er ny rekord. Det er et stort paradoks at den høyeste strømprisen
og den høyeste strømproduksjonen kom i samme år. Arbeiderpartiet
underkommuniserer at EU-tilpasningen de ønsker på energiområdet,
er den største trusselen for norsk industri. En politikk der en
knytter seg stadig tettere til det europeiske energimarkedet, vil
kunne bety industridød i mange av de industrisamfunnene som historisk
har nytt godt av lave og stabile strømpriser.
Så mitt spørsmål er hvilke grep næringsministeren vil
gjøre for norsk industri for å sikre at industrien skal ha tilgang
til rimelig kraft, og for å unngå tap av arbeidsplasser og industriell
nedbygging.
Statsråd Cecilie Myrseth [10:30:36 ] : Det er helt riktig at
det første av de seks prioriteringsområdene for industrien i industrimeldingen
handler om at man skal ha tilgang på ren og rimelig kraft. Det er
helt avgjørende for industrien, både når man skal bli grønnere,
og når man skal vokse og utvikle seg i tiden som kommer. Derfor
er jeg veldig glad for at vi har en energiminister som er godt i
gang med å få på plass mer fornybar energi, som har satt i gang
prosesser som en sikkert burde ha satt i gang lenge før, og å sikre
bedre og mer nettilgang.
Så er jeg litt om ikke forundret, men jeg regnet
med at dette spørsmålet fort kunne komme fra Senterpartiet. Vi har
jo tross alt separert oss – jeg vil ikke si skilt oss – i denne
saken, så at det kommer, er ikke så overraskende. Jeg er sikker
på at statsråd Aasland vil kunne svare på alle spørsmål om energipolitikken
til Norge.
Men så vil jeg si: Hva er mest utfordrende
for norsk industri akkurat nå? Jo, det er hva som skjer med markedet,
det er å hegne om EØS-avtalen og sikre at de nesten 80 prosentene
– over det, faktisk – som vi eksporterer til Europa, har en mulighet
til å gjøre det også i framtiden.
Så det viktigste vi gjør nå for norsk industri,
er å sikre markedstilgang, det er å slå ring om EØS-avtalen med tanke
på at hver femte arbeidsplass her i landet er helt avhengig av eksport,
og det gjelder fra Norge i sør til Norge i nord.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:32:09 ] : Næringsministeren svarer
med mange ord, men det er tiltak som faktisk vil ha effekt og ta
tilbake nasjonal kontroll over kraften og krafteksporten. Det oppfatter
jeg at hun ikke ønsker.
Senterpartiet gikk som nevnt ut av regjering
fordi Arbeiderpartiet vil fortsette med en politikk som gir høye
og ustabile strømpriser. Slakter Jens Eide i Lillesand forteller
at strømregningen hans har gått fra 600 000 kr i året til over 6 mill. kr
i 2024. Glencore nikkelverk i Kristiansand er bekymret for framtiden
fordi de skal ut og hente langsiktige kraftkontrakter som de siste
årene har doblet seg i pris. Arbeiderpartiregjeringen fremmet forslag
om norgespris til kun husholdninger og hytter. Noen analyser viser
at det faktisk kan gi høyere strømpriser, både for næringslivet
og for industrien. Senterpartiet har foreslått å inkludere næringslivet
i norgesprisen. Jeg må spørre om hvor næringsministeren var da Arbeiderpartiet
foreslo norgespris uten at næringslivet ble ivaretatt.
Statsråd Cecilie Myrseth [10:33:10 ] : Jeg synes det er bra
at vi har fått på plass fastprisavtaler for næringslivet. Det har
vist seg å være veldig virkningsfullt. Jeg går ikke med på prinsippet
som representanten prøver å pålegge meg, om at jeg ikke ønsker norsk
kontroll over kraften vår. Det ønsker også Arbeiderpartiet, det
er vi veldig opptatt av. Jeg tenker at det får være svaret på kraftspørsmålet
fra representanten.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:33:36 ] : Glencore nikkelverk
i Kristiansand slår altså alarm om en dobling av pris på langsiktige
kraftkontrakter. På toppen av dette har de beregnet en ekstra utgift
i fjor på 11,6 mill. kr som følge av et nettap knyttet til utenlandskablene,
som de ikke bærer ansvar for, men likevel må betale for. Et annet
eksempel er Eramet i Kvinesdal – de gjør det samme. Det blir altså
som å betale naboens bompenger. Jeg vil tro de fleste i denne sal
og utenfor er enig i at det er urimelig. Likevel er det det som
skjer i Norge. Strøm som kjøpes av kunder i EU, medfører nettap
i Norge. Det nettapet må norske nettkunder betale for. Synes næringsministeren
det er riktig at bl.a. industrien, som næringsministeren har ansvar
for, skal betale en høy regning for EUs strømimport, og ser ikke
næringsministeren at uten systemgrep vil industrien i Norge være
i fare?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:34:39 ] : Jeg møtte faktisk Eramet
i Paris på mandag. De er veldig bekymret for det som nå skjer med
handelssituasjonen i verden. De er bekymret for å havne utenfor
beskyttelsestiltakene som kan komme fra EU, og de er veldig opptatt
av at vi sikrer at det ikke skjer. Jeg har veldig tett dialog med norsk
næringsliv i tiden vi er inne i nå, og jeg vet veldig godt hva som
er aller viktigst for dem akkurat nå.
Det er helt åpenbart at det å sikre at vi har
på plass nok fornybar energi også i framtiden, er viktig for at
industrien skal kunne utvikle seg, ikke minst for å få ned utslippene.
Det jobber regjeringen for, og vi har en utmerket energiminister
som har fullt trykk på det arbeidet.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:35:44 ] : Industrimeldinga inneheld
omtale av ei rekkje ulike bransjar. Maritim sektor er ei av dei
viktigaste næringane for Noreg. Ho inneber viktige arbeidsplassar
og verdiskaping i heile Noreg. Òg for Noreg som kyst- og havnasjon
er det viktig for norsk beredskap at vi har norske sjøfolk, norske reiarlag
og norske verft.
Eit av dei viktigaste tiltaka verftsnæringa
har peika på over tid, er behovet for ei forskotsgarantiordning
for å leggje til rette for auka skipsbygging i Noreg under Eksfin.
Senterpartiet har programfesta dette tiltaket, og vi meiner det
hastar. Bransjen har over tid jobba for dette. Regjeringa seier
at ein er i dialog, men ingenting konkret skjer. På side 145 i industrimeldinga
står det éi setning om dagens byggjelånsordning, men det er jo ikkje
svaret. Kvifor sørgjer ikkje regjeringa for at ei forskotsgarantiordning
som kan leggje til rette for auka skipsbygging, vert innført?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:36:50 ] : Jeg må bare igjen spørre
om det er denne statsråden eller skipsfartsministeren som skal svare
på spørsmålet.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:36:56 ] : Det er næringsministeren.
Statsråd Cecilie Myrseth [10:36:57 ] : Da er det viktig å si
at en stortingsmelding er et frampek dit vi skal. Det er en veiretning
dit vi skal med norsk industri. Derfor er det viktig at vi nå viser
bildet på tvers av alle industriene i Norge i denne meldingen. Så
er det åpenbart mange konkrete spørsmål vi skal løse og ha svar på,
som ikke er inne i en stortingsmelding. Det vet representanten veldig
godt. Såpass erfaren er han. Denne meldingen viser en viktig retning.
Den viser hvor viktig industrien er – hele norsk industri – for
å sikre norsk beredskap, sikkerhet i en utfordrende tid, markedsadgang,
kraft og ikke minst kompetanse, som er de største utfordringene
for industrien i den tiden vi er inne i nå. Ikke minst må man omstille
seg med ny, grønn teknologi. Det gjelder hele industrien, inkludert
maritim sektor.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:38:06 ] : I industrimeldinga
varslar regjeringa forbod mot bruk av fossil brensel til fyring.
Kva skjer då med gassnettet på Nord-Jæren, som leverer opp mot 20 pst.
av effektbehovet i Sør-Rogaland på dei kaldaste dagane, eller med
industrien på Husøy på Karmøy, der gassen har erstatta olja og gjeve
mange arbeidsplassar? Eg er bekymra for desse arbeidsplassane.
Biogass kan vera ei løysing, men berre om tilgangen kjem
på plass i tide. Kan statsråden garantera for at desse får unntak
frå forbodet?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:38:37 ] : Det som er viktig når
man legger fram en ny industripolitikk, er å sikre at man både har
virkemidler og viser retningen vi skal i. Det som er avgjørende
for norsk industri, ikke minst for norsk industris konkurransekraft
også i framtiden, er at man blir grønnere. Det er at man får ned
utslippene og får på plass ny teknologi som gjør det mulig for industrien.
Vi har kommet ganske langt med norsk industri i dag siden 1990 når
det gjelder å få ned utslippene, men den siste veien å gå krever
nettopp at man får på plass ny teknologi. Det er målet til regjeringen,
og vi skal gjøre det vi kan for å bidra, så man både kan kutte utslipp,
skape jobber, bli grønnere og sikre norsk industris konkurransekraft.
Det målet vårt gjelder alle bedrifter i Norge.
Tage Pettersen (H) [10:39:31 ] : Den nevnte industrimeldingen
sier også at man skal legge til rette for private investeringer.
På Follum ønsker Billerud Viken å investere milliarder for å reetablere
en ny generasjon treindustri. De har nå ventet i 15 måneder på å
få på plass utslippstillatelsen. For rundt to år siden var statsministeren
og daværende næringsminister på besøk, og Støre sa i et intervju
at de jobbet med å korte ned tiden for konsesjonssøknader.
Vestre sa mye, bl.a. om dette som går på hurtighet, framdrift
og at det må gå raskere med konsesjonsbehandlinger. Videre sa han:
Investeringer opp mot 2–3 mrd. kr er en svær investering for hele
Norge, ikke bare regionen. Da må det ikke skapes usikkerhet om framdriften,
og der mener jeg rett og slett at det offentlige må bli bedre og
skjerpe seg.
Ingen investorer uten både et hav av tid og
en forholdsvis stor konto har mulighet til å vente så lenge på å etablere
ny drift i Norge, som f.eks. Billerud Viken i dette eksempelet.
Har regjeringen i løpet av disse nesten to årene skjerpet seg, for
å bruke Vestres ord, og levert på raskere konsesjonsbehandlinger?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:40:37 ] : Nå skal jeg i hvert
fall ikke gå inn i behandlingen av en enkeltsak. Såpass skjønner
jeg, og det tror jeg også representanten gjør.
Jeg startet denne spørretimen med å gå gjennom
arbeidet vi gjør på forenkling, og det er viktig. Vi må hele tiden
tilstrebe å bli bedre. Det gjelder oss politikere, det gjelder embetsverk,
og det gjelder virkemiddelapparatet. Det er et mål vi jobber etter
hver eneste dag.
Presidenten [10:41:04 ]: Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:41:22 ] : Mitt hovedspørsmål
går til fiskeri- og havministeren.
Vi har et nytt eventyr på gang i nord, med
nye ressurser, slik som snøkrabbe. Totalkvoten for fangst av snøkrabbe
er i år på vel 12 000 tonn, og det forventes en betydelig økning
av kvoten i årene framover. Her har vi store muligheter til å skape
ny aktivitet og nye arbeidsplasser basert på relativt nye ressurser
sett med norske øyne, dersom vi legger til rette for det.
Om vi ser tilbake og drar lærdom av det vi
så med kongekrabben, vil vi se at et samarbeid mellom fartøyledd
og industri har ført til at førstehåndsverdien har mer enn tidoblet
seg på relativt kort tid. Årsaken til det er at industrien har utviklet
løsninger som gjør at vi kan levere kongekrabbe levende helt fram
til sluttkunde nærmest uansett hvor i verden. Man har over tid utviklet et
godt og høyt betalende marked, som gjør at vi har fått en betydelig
økning i verdiskapingen av disse ressursene.
I år har regjeringen bestemt at 10 pst. av
totalkvoten på snøkrabbe avsettes til levering av levende snøkrabbe. I
2025 vil dette utgjøre 1 202 tonn. Industrien mener dette er en
for liten andel. Det som er blitt levert i år, har vært av dårlig
kvalitet, og det har også vært ustabile leveranser. Industrien har
foreslått å åpne for å starte fisket 1. november, for da har industrien
lite tilgang på hvitfisk, og markedet er best fra november til mars.
Er dette noe statsråden kan vurdere, og kan det være fornuftig å avsette
egne kvoter til fartøy som kun leverer levende, slik at vi får en
best mulig utviklet industri og marked for å få best mulig verdiskaping
av snøkrabberessursene?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:43:24 ] : Jeg deler representantens
inngang til dette, at snøkrabbefisket kan gi fantastiske muligheter
også for landindustrien. Den kvoten som nå er avsatt til levende
fangst, er omtrent på samme nivå som kongekrabbekvoten totalt, så
den 10-prosenten er det, slik som jeg vurderer det, og hvis det
utvikler seg like positivt som det vi håper, en mulighet for å øke.
Det har jeg også vært tydelig på, at man skal kunne øke andelen
levende fangst. Så har det nå vært flere fartøyer som har levert
levende fangst – altså de som har vært rigget for å levere levende,
men også fartøyer som allerede har andre muligheter. Det er faktisk
levert 629 tonn levende snøkrabbe.
I dette arbeidet med å sikre mer aktivitet
på landsiden handler det også om å jobbe med markedsadgang, og der
har jeg på den siste reisen jeg var i Kina, åpnet for muligheten
til det markedet, som er et enormt potensial for levende snøkrabbe.
Det er første året vi lukker dette fisket,
og som sagt må vi trekke noen erfaringer både fra hvordan det fungerer,
hva som er kvaliteten på den fangsten som landes levende, og også
hvordan vi kan se på reguleringen framover. Men jeg vil jo si at
vi lytter til kunnskapsgrunnlaget og det havforskerne sier: alltid
å ta hensyn til både biologi og kvaliteten på fangsten, som er viktig.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:44:58 ] : Det er det første
året med lukking av disse fiskeriene, og vi har hatt en utstrakt
ombordproduksjon av ressursene og levering av fryst vare. Da er
det bare om lag halvparten av vekten man produserer, som man får
betalt for ute i markedet, i motsetning til når man produserer levende, da
man får betalt for hele krabben. Vi har flere båter som har levert
veldig god kvalitet på levende fangst de siste tre–fire årene, som
«Kildin» og «Haraldson». Nå har «Haraldson» akkurat fått konsesjon
til å gå, men «Kildin» fikk ikke tillatelse til å drive med levende fangst,
selv om de har drevet med det i mange år. Hva er årsaken til at
fartøyene som har hatt gode resultater på å levere levende til industrien,
ikke har fått tillatelse nå som fiskeriene blir lukket?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:45:56 ] : Det er slik
at når man lukker et fiske, settes det noen kriterier. I denne prosessen
er det 46 som har søkt om å få tildelt ny snøkrabbetillatelse. Av
de 46 var det 24 som ble avslått, og 21 som har fått innvilget i
første runde. Det har kommet inn 19 klager. Departementet er godt
i gang med å behandle dem og har vel behandlet godt over halvparten,
men det gjenstår ennå syv–åtte klager som er under behandling. Når
det gjelder kriteriene, kan jeg kort vise til at man må ha drevet
fangst av snøkrabbe i to av årene 2020, 2021 og 2022, fram til 16. mai
2022. Det er også krav om at fartøyet må være registrert i merkeregisteret,
og ikke minst at det må være egnet og utrustet for nettopp fangst
av snøkrabbe med teine i Barentshavet. Det er hovedregelen, men man
kan likevel få tillatelse i to tilfeller, så det er noen andre muligheter
også.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:47:03 ] : Levende snøkrabbe
har økende interesse i asiatiske markeder. Det har vært jobbet godt
med markedsadgangen til Kina, og det representerer et enormt potensial
for norske eksportører. Når man ser tilbake på hvordan man i samarbeidet
mellom fartøyleddet og industrien har utviklet teknologi til å levere
levende kongekrabbe nesten helt fram til matfatet, er det fullt
mulig å gjøre det også innenfor snøkrabbe. Industrien etterlyser egentlig
tiltak for industrien. Når vi diskuterer fiskeri, er det veldig
ofte rent fartøyrettede tiltak. Kunne det være aktuelt å avsette
en del av snøkrabbekvoten til de fartøyene som leverer levende til
industrien, for å sikre at industrien og fartøyleddet utvikler de
beste metodene for levende fangst og levering til markedet, slik
at vi får økt verdiskaping på den ressursen vi har?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:48:09 ] : Dette er det
første året vi lukker det fisket. Jeg ser allerede at det er en
større andel av fartøyene som leverer levende snøkrabbe, enn det
kanskje var tenkt da man lukket det og la til rette for nettopp
10 pst. Man sa at 10 pst. blir satt av til den levende fangsten,
men det er fortsatt muligheter igjen, som praksis og erfaring viser,
til at man kan levere utover det. Det er veldig positive signaler
angående leveringen av levende snøkrabbe. Jeg skal selvfølgelig
ha tett dialog med både fartøysiden og landsiden, for å se på hvordan
vi eventuelt kan ta grep som skaper enda mer aktivitet, særlig på
land, for er det noe vi vet, også i en situasjon med kvotenedgang
generelt, er det at landsiden har de største utfordringene. Kampen
om råstoffet er knallhard, og vi er nødt til å se på hvordan vi
kan være med og bistå slik at vi får økt aktiviteten på land, særlig
i de fiskeriavhengige samfunnene.
Presidenten [10:49:08 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Kirsti Bergstø (SV) [10:49:19 ] : Jeg kan by næringsministeren
opp.
Lederlønningene i statlig eide selskap fortsetter
å øke, selv om mange arbeidsfolk som er med på å skape verdiene
i dette samfunnet, kan kjenne på ganske tøffe tider, med økte priser
på både mat og boliger. Når folk samtidig ser at lederne i de statlig
eide selskapene drar av gårde, er jeg redd for at det svekker tilliten
og samholdet i samfunnet vårt. Når det tar bare en to–tre uker for en
leder i et statlig eid selskap å tjene en gjennomsnittlig årslønn,
viser det et eksempel på et Forskjells-Norge som SV vil ta et oppgjør
med.
Vi vet at da eierskapsmeldingen kom, ja, da
skulle det blir andre boller. Da ble det varslet moderasjon og slutt
på lederlønnsfesten. Tidligere næringsminister Vestre sa at nå skulle
det bli tatt drastiske grep for å strupe de galopperende lederlønningene.
Han pekte på at det har vært prat i lang tid, men uten effekt. Det
var tid for handling. Næringsminister Myrseth fulgte opp i fjor og
sa at det ikke skulle være noen tvil: Lederlønn og moderasjon er
viktig for denne regjeringen. Likevel fortsetter lederlønnsfesten,
og det ser vi nå. Når årsrapportene for 2024 kommer på løpende bånd,
er det lite som tyder på at signalene som er gitt, er etterlevd.
Når enkelte selskaper i tillegg sier at det ikke er aktuelt med
noen moderasjon eller å rette seg etter noen retningslinjer, tyder mye
på at det ikke er nok med en dialog om forventninger og styringssignal.
Jeg har lyst til å spørre statsråden om man er fornøyd med regjeringens
innsats for å ta et oppgjør med lederlønningene, og om dette er
en innsats som har gitt resultater.
Statsråd Cecilie Myrseth [10:51:21 ] : Dette er viktig, og
det er like viktig nå som da Vestre var statsråd. Derfor tok man
også grep i den eierskapsmeldingen som ble lagt fram til Stortinget,
som et bredt flertall i salen her har stilt seg bak. Vi har tatt
flere grep. Vi har redusert maksimal oppnåelig bonus fra 50 pst.
til 25 pst. Dette er jo forventninger, det er ikke krav. Vi styrer
ikke selskapene, vi har eierskap i selskapene. Vi ser også at fastlønn
nå utgjør en større del av selskapenes ordninger, noe som er i tråd
med statens forventninger. Og i 2023 har flere styrer oppgitt at
flere toppledere nå har lik eller lavere prosentvis lønnsjustering
i forhold til øvrige ansatte. Dette er ting som ligger i eierskapsmeldingen,
i vår forventning.
Det er ingen tvil om at mange av tallene vi
ser, er veldig høye. Vårt mål er å redusere forskjellene, og samtidig skal
vi være statlig eier i selskapene – som gir oss store verdier som
vi kan bruke på velferd, og som sikrer arbeidsplasser med hovedkontor
i Norge. Det er viktige verdier som har gitt verdier til Norge over
lang, lang tid, og det gjør at statlig eierskap er viktig.
Det er viktig å ha å ha med seg hva som er
rollefordelingen mellom å styre et selskap og å være eier. Vi gir
forventninger, og så driver man med eierstyringen gjennom generalforsamling,
men det er styrene som gjør vurderingene og vedtakene på vegne av
sine selskap. Det skal være moderasjon når det gjelder lederlønn,
men det skal også være konkurransedyktige vilkår.
Kirsti Bergstø (SV) [10:53:06 ] : Vi ser at en del selskap
svarer på forventning om reduksjon i bonus med økning i grunnlønnen,
så det vil jeg jo kalle en omgåelse. Jeg vet ikke hva statsråden
vil kalle det, eller hvilke grep man vil ta knyttet til det.
Da eierskapsmeldingen ble lagt fram, sa Vestre
at ingen toppleder skal ha større lønnsutvikling enn de ansatte
– ikke i prosent, men i kroner og øre. Nå på mandag ble oppgjøret
mellom LO og NHO lagt fram, og det viser samlet lønnsvekst på 4,4 pst.
Samtidig ser vi at DNB-sjefens lønnsvekst var på 1,1 mill. kr, og
at Equinor-sjefen hadde en vekst på 1,3 mill. kr i fjor. Er det
sånn at Vestres ord fortsatt gjelder, eller kan folk på sokkelen
og ansatte i DNB vente seg en helt annen lønnsvekst i kroner og
øre enn det partene kom fram til på mandag?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:54:03 ] : Det er ikke verken Stortinget
eller vi fra regjering som gjør den type vedtak. Det er vurderinger
man gjør samlet sett i det enkelte selskap. Det vi gjør som eier,
er å ha en veldig tett eierdialog med alle våre statlige selskaper,
hvor vi er tydelig på våre forventninger. Moderasjon er et veldig
viktig punkt i statens forventninger til alle våre selskap. Vi har
kommet med flere punkt som nå viser resultater de siste årene, og
vi har fremdeles forventninger om moderasjon og at det blir etterfulgt
av de statlige selskapene. Jeg har ikke tenkt å gå inn på det enkelte selskap.
Det tar vi i eierdialogen, som man bør gjøre som en seriøs eier.
Kirsti Bergstø (SV) [10:54:53 ] : Det er veldig bra at forventning
om moderasjon blir gjentatt, men vi ser at forventningene ikke blir
etterlevd, heller tvert imot. Det som tidligere er sagt fra regjeringens
side, er at det trengs en veldig særskilt begrunnelse hvis man skal
ha en lederlønnsvekst og økning i godtgjørelse. Det er også noe
Myrseth har gjentatt. Vi har flere ganger fra SVs side etterlyst
hva som er en god nok begrunnelse for den lønnsveksten vi ser.
Jeg har lyst til å gi statsråden mulighet til
å svare på det, for her ser vi at ønske om moderasjon ikke etterleves,
at reduksjon i bonus omgås med å øke fastlønnen. Da må det være
veldig gode begrunnelser som er gitt, siden statsråden ser ut til
å akseptere dette.
Statsråd Cecilie Myrseth [10:55:55 ] : Dette er tema i de eierdialogene
vi har. Det er riktig at man skal ha en god begrunnelse for det,
og det gis i de eierdialogene vi har før vi vurderer hvordan vi
stiller oss til de ulike sakene på den enkelte generalforsamling.
Jeg skjønner at det ikke er den type svar representanten ønsker
fra meg, men for meg er det viktig å opptre som en seriøs eier overfor
noen av de største og viktigste selskapene, som gir oss enorme inntekter
vi kan bruke på velferd og fordeling her i landet. Skal det være
vits i å ha statlig eierskap, må også staten opptre som en seriøs
eier.
Kirsti Bergstø (SV) [10:56:38 ] : Seriøsitet i eierskapet er
viktig, men det er også viktig å ta økende forskjeller seriøst og
vise styringsdyktighet for å få redusert forskjellene i samfunnet
og tatt et oppgjør med de økende lederlønningene. Det har regjeringen
lovet. Det har også tidligere blitt sagt at hvis begrunnelsen for
økningen ikke er god nok, ja, så kommer man til å stemme imot. Det
har også blitt varslet at det kan få konsekvenser for styrene hvis
man ikke retter seg etter styringssignalene.
Nå er sesongen for generalforsamlinger like
om hjørnet. Det store spørsmålet er hva man da gjør. Hvordan forholder
man seg til de rapportene som er blitt lagt fram, og den lederlønnsveksten
som vi ser fortsetter også nå? Derfor lurer jeg på hvordan regjeringen
skal forholde seg til det. Vil man kunne se at regjeringens representanter
stemmer imot, og vil det få konsekvenser for styrene?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:57:44 ] : Det er 69 ulike styrer,
så hvordan vi skal stemme, og hvordan den eierskapsdialogen er,
vil vi ta i forbindelse med generalforsamlingen. Det er helt riktig
at vi går inn i generalforsamlingssesongen for fullt nå, så jeg
tipper at dette kommer til å bli mye diskutert framover, også offentlig.
Det er helt riktig: Denne regjeringen har gått
inn i regjering med en eierskapspolitikk hvor man nå har strengere
krav eller forventninger til de statlige selskapene når det gjelder
lederlønninger, og med et ønske om moderasjon. Det ser vi nå noen
resultater av, men det er viktig å si at den nye eierskapspolitikken
har ikke vart veldig lenge. Den ble vel vedtatt i 2022, så det vil
si at den ikke har vart veldig lenge. Vi er opptatt av moderasjon, men
jeg tror heller ikke representanten forventer at jeg fra denne talerstol
skal si hvordan vi kommer til å stemme i den enkelte generalforsamling
eller ikke, eller om vi har tillit til styret eller ikke.
Kirsti Bergstø (SV) [10:58:47 ] : Jeg vil gjerne be statsråden
om å utdype hvilke resultater statsråden ser, som ikke jeg klarer
å få øye på. Jeg vil også be om en generell kommentar om konsekvenser,
ikke for det enkelte styret eller selskapet, men om det vil få konsekvenser,
om man sender tydelige signal i ord. Jeg lurer på om vi vil se tydelighet
i handling. Her er det et veldig stort gap mellom ord og handling,
og jeg savner nettopp et tydelig oppgjør med den lederlønnsgaloppen
vi ser, en vilje til å få ned forskjellene i samfunnet og vise at
vi tar grep for å styrke tilliten, limet og samholdet, og gi folk troen
på at ord betyr noe, ved å vise det i handling. Jeg vil gi statsråden
en mulighet nå til å si hvilke grep vi kan se framover, og hvilken
styringsdyktighet regjeringen vil vise når det gjelder lederlønnsgaloppen
og økte forskjeller.
Statsråd Cecilie Myrseth [10:59:51 ] : I en tid med veldig
stor uro for norsk næringsliv med tanke på situasjonen som vi ser
rundt oss, med markeder og handelshindre, tror jeg det å sikre et
stødig, trygt eierskap, også for våre selskaper, som har veldig
mange hundretusen ansatte rundt om, er utrolig viktig. Vi kommer
til å fortsette å fokusere på moderasjon når det gjelder lederlønninger
osv., slik vi har forpliktet oss til i eierskapspolitikken. Så er
det opp til de enkelte generalforsamlingene, i dialogen med det
enkelte selskap, vi gjør vurderinger av hvordan vi stiller oss til
det som blir lagt fram for oss. Da har vi selvfølgelig valgene:
Vi kan stemme for, vi kan stemme imot, vi kan ha tillit til styret,
eller vi har ikke tillit til styret. Man kan også legge inn en merknad til
det som kommer. Det er de vurderingene man alltid gjør når man går
inn i denne sesongen.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:01:07 ] : Statkraft har gjort
en utrolig viktig jobb for Norge gjennom generasjoner. De har sikret
eierskapet til vannkraften og skapt verdier i hele landet – det
er mange dyktige folk som har jobbet der – og det ble tatt noen
veldig viktige politiske valg på starten av 1900-tallet og etter
annen verdenskrig, da man brukte statens kraft til å sikre at de ressursene
kom på norske hender.
De siste årene har vi sett en direktørbonanza
i Statkraft: Det har blitt voldsomt mange direktører og veldig høye
lønninger. Jeg forundres f.eks. over at alle skal ha egen bilordning,
der det er snakk om flere hundre tusen kroner i ekstra lønn for
mange av dem, uten at de trenger å ha bil. Det er bare noe man har
tillatt seg å gjøre.
Nå skal Statkraft skifte lokaler. De skal flytte
til Oslo sentrum, ble det kjent i mars. Dette omtales som de råeste
nye lokalene i sentrum.
Synes statsråd Myrseth og resten av regjeringen
at det er klokt av Statkraft å bruke så mye penger på direktører
og nye lokaler?
Statsråd Cecilie Myrseth [11:02:12 ] : Det er riktig – Statkraft
er et utrolig viktig selskap for Norge. De har vært det gjennom
lang tid. De resultatene de oppnår, er utrolig viktig for nasjonen
Norge.
Vi hadde en runde om nettopp disse spørsmålene for
bare et par uker siden. Jeg kan si akkurat det samme nå som i forrige
runde: Den eierdialogen vi har direkte med Statkraft, tar vi i egnede
kanaler, altså i dialog med selskapene. Vi vil svare ut på de ulike
generalforsamlingene.
Det er styrene som må gjøre vurderingene knyttet til
ulike bygg de uansett skal bygge. Det har i alle fall ikke jeg –
her og nå fra talerstolen – noen formening om.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:02:57 ] : Jeg synes det er
forunderlig at man hele tiden skal skyve det med eierdialog foran
seg. Dette er et 100 pst. statlig selskap, og statsråd Myrseth,
som næringsminister, er generalforsamlingen og har makten. Da må
man også kunne ha en oppfatning om hvorvidt man synes det er riktig at
over 50 direktører har 185 000 kr ekstra i bilgodtgjørelse, og at
konsernledelsen har over 200 000 kr i bilgodtgjørelse. Ifølge media
er det over 70 ansatte som har over 2 mill. kr i lønn. De lokalene
Statkraft skal flytte inn i, omtales som det råeste eiendomsprosjektet
i Oslo. De flytter sitt hovedkontor fra Lilleaker til Bjørvika, samtidig
som den regjeringen Myrseth er en del av, har sagt at de skal prøve
å lokalisere flere statlige virksomheter rundt omkring i Oslo by.
Det var det mest radikale de klarte å komme på. Jeg synes det er
ganske rart at man mener at det å flytte virksomheter til Bjørvika
da er svaret.
Synes næringsministeren at det er klokt å ha
en så høy avlønning og en så dekadent pengebruk, og at man velger
seg et nytt, stort bygg midt i Bjørvika, som omtales som Oslos råeste
bygg?
Statsråd Cecilie Myrseth [11:03:56 ] : Jeg er glad for mye
av det vi klarte å oppnå sammen med Senterpartiet i regjering også
når det gjelder å se hele landet. Vi skal fremdeles se hele landet
– det kan jeg garantere representanten Vedum.
Selv om man skulle ønsket at jeg kunne stå
her og drive selskapsstyring, kan jeg ikke gjøre det. Det skal ikke
være noen ulempe for de norskeide selskapene å være statlig eid.
Det vil det fort bli hvis man skal være en kommentator, fra Stortingets
talerstol, til alle vurderingene og ikke minst alle investeringene
de gjør. Det er styret som er ansvarlig for lønnsfastsettingen av
deres ansatte, og så tar vi som vanlig resten i eierdialogen. Det tror
jeg egentlig at representanten Vedum kjenner veldig godt til. Han
har sittet såpass lenge i regjering.
Presidenten [11:04:47 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Marie Sneve Martinussen (R) [11:04:54 ] : Det går også til
næringsministeren, for uten mat og drikke duger verken helter eller
helt ordinære folk uten helteevner. Derfor har matprisene veldig
mye å si. Det er viktigere enn møbelpriser, for alle er avhengig
av mat hver eneste dag – flere ganger om dagen. Vi vet at jo mindre man
tjener, jo større andel av inntekten bruker man på mat. Derfor er
det alvorlig når matprisene har økt 7,5 pst. det siste året – dobbelt
så mye som prisveksten ellers – og de siste tre årene med 33 pst.,
også det dobbelt så mye som andre priser.
De siste ukene har vi sett eksempler på at
de billigste varene øker mest i pris. Dette er ofte varer kjedene
produserer selv, og de kan sitte på alle sidene av bordet når de
skal forhandle priser, presse ut uavhengige konkurrenter til dem
selv, for deretter å øke prisen på varer de selv kontrollerer. Man
trenger ikke å jobbe i Konkurransetilsynet for å skjønne at markedssituasjonen
er helt f, at tre kjeder tar over stadig mer av produksjonskjeden hele
veien fra jord til bord, og at det går utover både matprodusenter,
arbeidsfolk og alle oss som handler i butikken, at vi har et oligopol
i dagligvarebransjen.
Dette er ikke nytt, det har vært tema på Stortinget mange
ganger de siste årene. Den forrige næringsministeren, Jan Christian
Vestre, var ofte ute med både refs og pekefinger, men det har ikke
funket så bra, så spørsmålet mitt er om Cecilie Myrseth er klar
for heller å bruke bicepsen og få gjort noe med kjedene. Stortinget
har vedtatt at Konkurransetilsynet skal få lov til å gjennomføre
såkalt markedsetterforskning. Det ble vedtatt før jul. Spørsmålet
er når det kommer tiltak av strukturell art. For eksempel ville
det å bryte opp kjedene være veldig strukturelt, og noe man også
trenger muskler for å gjøre.
Statsråd Cecilie Myrseth [11:06:52 ] : Jeg kan i hvert fall
brife til representanten om at jeg trener bicepsene mine om dagen,
men hvem jeg skal bruke dem på, tror jeg ikke jeg skal offentliggjøre!
Fra spøk til alvor: Det har vært viktig for
denne regjeringen hele veien å ta tak i de matprisene og den utviklingen
vi har sett i dagligvarebransjen. Det er ikke noen veldig kvikkfiks
her, det trengs kontinuerlig oppmerksomhet og kontinuerlig med tiltak.
Min forgjenger, statsråd Vestre, la fram en tipunktsplan for dagligvarebransjen.
De fleste av de tiltakene har vi fulgt opp, og det kommer nye tiltak
nå i løpet av våren, også fra meg, som vi skal følge opp. Jeg ønsker
alle som er opptatt av å sikre bedre konkurranse i dagligvarebransjen
og at vi får riktige priser, med på det arbeidet. Det tror jeg er
veldig viktig. Jeg tror kontinuerlig fokus på dette også har betydning.
Vi vedtok rett før jul viktige lovendringer
om markedsetterforskning, som det ikke var fullstendig enighet om
her i salen. Markedsetterforskning er et nytt verktøy Konkurransetilsynet
kan bruke, der de kan gå inn i alle typer markeder hvor man ser
det er sviktende konkurranse, og komme med tiltak. Den trer i kraft
nå 1. juli. Det tror jeg blir viktig. Det har vist seg i Storbritannia
at det har gitt store besparelser for britiske forbrukere, og jeg
håper at vi skal se det samme her.
Dette arbeidet er på ingen måte ferdig. Det
nytter ikke bare å gjøre som vi har gjort – styrket Konkurransetilsynet,
kommet med ny lov og ikke minst fått slutt på det man kaller negative
servitutter, som også er viktig for å kunne øke konkurransen. Vi
har behov for å gjøre mer, og det skal vi følge opp med tiltak.
Marie Sneve Martinussen (R) [11:08:41 ] : Det er viktig å fokusere
kontinuerlig på det, men det fokuset har de siste årene stort sett
ført til en negativ utvikling, både horisontalt med tanke på antall
kjeder og vertikalt i kjedeleddene. Hvis vi går tilbake til 2011,
ble det levert en matmaktutredning. Da var det fire kjeder i Norge
– fire paraplykjeder – og man konkluderte da med at det var for
få, og at det var et problem at det var så få aktører. Det som har
skjedd siden 2011, er at vi har gått fra fire kjeder til tre kjeder,
og responsen fra politikerne har ikke egentlig vært noe sterkere.
Mitt spørsmål til næringsministeren er: Hvor
går grensen? Hvis vi har gått fra fire til tre, hva hvis vi kommer
til to, eller til en? NorgesGruppen har i dag godt over 40 pst.
markedsandel. Det er ingen grunn til at den skrumpingen av antall
kjeder skal stoppe på tre. Finnes det noen grense for antall kjeder
eller markedsandel som næringsministeren anser som en absolutt siste skanse,
der man må ta tak og bryte opp kjedene?
Statsråd Cecilie Myrseth [11:09:45 ] : Det som representanten
har tatt til orde for, er at man skal kunne gripe inn og bryte opp
selskaper. Det er et veldig, veldig radikalt grep. Det finnes noen
få eksempler i nyere historie hvor man har gjort det, f.eks. gjorde
man noe sånt innen telekommunikasjon i USA på 1980-tallet.
Jeg mener vi må fortsette å fokusere sterkt
på å få bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Derfor skal vi komme
med nye tiltak – og nå sitter jo også den tidligere statsråden i
salen, som også kjenner saken godt og sikkert synes det er fint
å følge med på det. Vi har gjort mye, men det er mye som gjenstår
for å få det på plass. Jeg ser fram til å se virkningen av markedsetterforskningsloven som
nå trer i kraft, og dette er et arbeid som på ingen måte er ferdig.
Man ser også at denne utviklingen ikke er et
særnorsk fenomen, det er et større fenomen. Derfor tror jeg også
på det å lære fra andre som har fått til å gjøre endring, og det
skal vi gjøre, som f.eks. med den nye loven.
Geir Jørgensen (R) [11:11:02 ] : Jeg skal holde meg i det samme
sporet. I dyrtiden kan vi gjøre forskjellige personlige valg, men
maten kan vi ikke velge vekk. Nå ser vi at kjedenes egne merkevarer,
altså EMV, er det varesegmentet som stiger mest i pris, og det er
fordi kjedene har jobbet systematisk over tid for at disse skal
ha en større markedsandel, og når dette skjer, skrur man da opp
prisen.
Det ene er det som skjer i butikkhyllene, men
næringsministeren er jo også ansvarlig for matvareindustrien her
til lands. Og når vi ser at tre kjeder i praksis er de eneste som
frittstående og uavhengige matvareprodusenter her i landet kan handle
med, så har vi fått en ekstremt usunn situasjon. Vil næringsministeren
ta grep her for å sikre at disse kjedene ikke undergraver den uavhengige
matvareindustrien?
Statsråd Cecilie Myrseth [11:12:07 ] : Jeg deler beskrivelsen
om at konkurransen er for dårlig. Det må vi kontinuerlig jobbe med
og sikre at konkurransen blir bedre, og det inviterer jeg også representantene
fra Rødt til å være med på å se på ulike forslag til. Og vi skal som
sagt legge fram nye tiltak, siden vi nå så å si har fylt opp alle
de ti punktene som tidligere statsråd Vestre la fram, men det er
på tide å oppdatere den planen for å sikre at vi har det trykket
som trengs for å få bedre konkurranse.
Geir Jørgensen (R) [11:12:42 ] : I Rødt er vi veldig glad i
Konkurransetilsynet. Dette er jo et statlig tilsyn som ligger under
næringsministerens ansvarsområde. Men i takt med at matvareprisene
øker, reises som vanlig debatten om tollvern, og kravene fra høyresiden kommer,
om at vi nå må slippe opp på tollvernet for at vi skal handle mer
med andre land, i den tro at matvarene kommer til å bli billigere.
Sånn er det jo ikke, det er jo kjøpekraften i Norge som bestemmer
hva maten skal koste i butikken.
Så registrerer vi også at 20. mars kommer en
avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet inn i debatten og sier til
NRK at tollvernet ikke kan stå urørt, og at toll på mat er den største
hindringen for å bedre konkurransen. Spørsmålet til næringsministeren,
som har ansvaret her, er: Er det greit at en direktør i et statlig
tilsyn går ut i denne debatten på en sånn måte?
Statsråd Cecilie Myrseth [11:13:47 ] : Ja, det er det, fordi
dette tilsynet er et uavhengig tilsyn, så jeg har ikke tenkt å drive
med politisk innblanding i det.
Une Bastholm (MDG) [11:14:07 ] : Da vil jeg som sporadisk treningsinstruktør
minne om at biceps er en muskel som ofte får veldig mye oppmerksomhet,
men skal man gjøre noe med maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen,
tror jeg vi må se mer mot f.eks. gluteus maximus, den største setemuskelen.
Dette krever ganske stor innsats.
Det er et paradoks at dagligvarebransjen har
så mye makt, mens vi er så avhengige av hele matsystemet og dagligvarebransjen
i Norges beredskap. Vi trenger også en ganske stor omstilling i
landbruket, både for å få til en bærekraftig matproduksjon framover
og en matproduksjon som tilsvarer forbrukernes forventninger til
dyrevelferd. Et forslag som Miljøpartiet De Grønne har kommet med
i forbindelse med dyrevelferdsmeldingen, er å se på hvordan dagligvarebransjen
og matsystemet som bredt – men det er særlig dagligvarebransjen
jeg spør næringsministeren om – kan bidra mer i investeringer i dyrevelferd.
Er det noe næringsministeren kunne vært positiv til å se på?
Statsråd Cecilie Myrseth [11:15:10 ] : Når det gjelder dyrevelferd,
er det landbruksministeren og fiskeri- og havministeren, som sitter
i salen, som er ansvarlige for den. Jeg har ikke tenkt å blande
meg inn i behandlingen av den meldingen, som nå ligger her i salen.
Jeg har for mye respekt for Stortinget til det.
Presidenten [11:15:25 ]: Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Olve Grotle (H) [11:15:46 ] : Spørsmålet går til næringsministeren.
Arbeidarpartiet og Senterpartiet sørgde i regjering for
at ein frå 1. januar 2024 gjekk frå kronetoll til prosenttoll for
enkelte landbruksvarer. Som følgje av dette auka tollen på kålrot,
for å ta eit eksempel, frå 21 pst. i 2023 til over 280 pst. i 2024.
Dette kjem i tillegg til at vi allereie hadde og har ein kraftig
auke i matvareprisane. Frå februar 2024 til februar 2025 steig prisane
på matvarer med 7,6 pst. Tal frå Eurostat viser at prisveksten i
Noreg på matvarer det siste året er vesentleg høgare enn i EU generelt.
Samstundes som vi er i ei vanskeleg dyrtid,
vil altså regjeringa leggje opp til ein politikk som gjer det dyrare for
norske forbrukarar. Og ikkje berre det, det sender eit svært uheldig
signal til våre handelspartnarar. EU-kommisjonen kritiserte denne
omlegginga i fjor. Spørsmålet er no kva amerikanarane vil gjere.
I ein svært spent geopolitisk situasjon sender auka norsk toll eit
svært uheldig signal.
I industrimeldinga, som nyleg blei lagd fram,
står det at vi skal arbeide for det regelbaserte handelssystemet
og styrkje dette. Finansminister Jens Stoltenberg snakka på morgonnyheitene
i dag om toll og kor skadeleg det er. Anerkjenner statsråden den
negative signaleffekten av å auke tollen på matvarer i ei tid der
det er viktig å hegne om internasjonal handel?
Statsråd Cecilie Myrseth [11:17:16 ] : Jeg aksepterer ikke
helt premisset til representanten om at det at man nå har fått toll
på knollselleri, isbergsalat, rødbeter og kålrabi, kommer til å
gjøre det umulig for oss i den handelspolitiske situasjonen som
vi nå står i. Det er en litt for alvorlig situasjon til å legge
det ansvaret på de fire grønnsakene. Det tror jeg egentlig også
representanten vet veldig godt.
Vi har offensive og defensive interesser her
i landet. Det å sikre at vi har matberedskap og matproduksjon rundt
om i hele landet, er noe som er helt i tråd med WTO-regelverket.
Det er noe som veldig mange land gjør – det er innenfor. Så kan
jeg garantere representanten at vi har tett dialog med våre partnere
i EU, i Europa, bilateralt med land og med USA. Vårt mål er å sikre
norske interesser i en svært utfordrende tid, og jeg har ikke tenkt
å bruke noe tid på å drive med politisk spill når det gjelder det.
Olve Grotle (H) [11:18:17 ] : I staden for å latterleggjere
enkelte matvarer som har fått toll, må vel ministeren forstå at
dette er eit generelt spørsmål. Eg jobbar veldig mykje med fiskeri
og havbruk. Der er det også toll, og det er faktisk eit ganske stort
problem for næringa. Dette er eit generelt spørsmål, ikkje knytt
til kålrot, som var eit eksempel, så eg stiller spørsmålet igjen.
Eg må nesten be statsråden svare på ein skikkeleg måte og gå inn
i det grundige spørsmålet eg no stiller: Er det slik at statsråden
ikkje ser ei motsetning mellom på den eine sida å seie at vi skal
hegne om eit internasjonalt handelssystem, og på den andre sida
auke tollen i Noreg? Ser ikkje ministeren denne motsetninga, dette paradokset?
Og om ho gjer det, vil ho då reversere desse tollaukingane, inklusiv
for kålrot, viss det var eit poeng?
Statsråd Cecilie Myrseth [11:19:14 ] : Selv om representanten
prøver å irettesette meg når det gjelder å snakke på en skikkelig
måte, mener jeg at det er nettopp det jeg gjør. Jeg gir et svar
ut fra det jeg mener er premisset her, som er feil. Det er mulig
å ha defensive interesser, altså å ivareta norsk beredskap, norsk
matsikkerhet og eget landbruk, også i en tid hvor man trenger tilgang
til markeder. Det er en situasjon de fleste land kjenner til, og
som man benytter seg av. Det er også sånn at det var toll på landbruksprodukter
da Erna Solberg var statsminister. Det var også sånn at det kom kritikk
i den samme rapporten da Erna Solberg var statsminister, slik det
gjør nå, som da man prøvde seg med utspill i går kveld. Vi skal
ivareta norske interesser framover – det er det viktigste vi gjør
– men det er en svært krevende og utfordrende situasjon som kan
få betydning for arbeidsplasser rundt om i hele landet og for norsk
økonomi. Det tar vi på det aller største alvor.
Presidenten [11:20:15 ]: Den muntlige
spørretimen er nå omme.