Sveinung Stensland (H) [10:10:19]: Da fikk vi et tall, og det viser at vi er halvveis. Men regjeringsperioden er, heldigvis, snart over. En klarer ikke å nå målet på 11 mrd. kr med mindre det går veldig bra de siste tre–fire månedene. Vi kan ikke lese det annerledes enn at signalene fra Vestre har vært misvisende. Regjeringen har jo faktisk ikke foreslått noen ordentlige reformer med mål om forenkling og effektivisering av offentlig sektor, med mål om å redusere byrden for rapportering. Det vi har fått, er mye svulstig retorikk og nettsider som ikke blir oppdatert – vi fikk et tall nå.

Samtidig var det i fjor en undersøkelse som viste at små og mellomstore bedrifter rapporterer om at rapporteringskravene koster 20 mrd. kr. Tidligere har 63 pst. av NHO-bedriftene oppgitt at byråkratibyrden har økt under nåværende regjering, så de som faktisk blir rammet av regelverket, som er nødt til å følge det, mener at forenklingsarbeidet går feil vei. All den tid næringslivet er så tydelig på at dette står til stryk, hvordan mener da regjeringen selv at det står seg? Det er de som merker konsekvensene av regjeringens politikk.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:11:27]: Det er som regel lurt å ta inn ikke bare ett tall, men de mange tallene som jeg la på bordet da jeg ga mitt første svar, før man fortsetter på spørsmålsrunden, men jeg skal selvfølgelig ikke legge meg opp i hvordan man stiller spørsmålene fra representantens side.

Nå har jeg gått gjennom mange steder hvor vi driver med forenkling, alt det arbeidet som er satt i gang. Jeg mener at tidligere statsråd, Vestre, har gjort et glitrende arbeid når det gjelder å sette i gang både reform og arbeid med forenkling for næringslivet. Det er ikke sånn at det bare er å trykke på en knapp og så har man løst alle utfordringer med forenkling, men vi jobber hver eneste dag også for å finne måter for å gjøre ting enklere. For eksempel har man gått fra 42 til 4 søknadsskjemaer i Innovasjon Norge, man har fått på plass et nytt saksbehandlingssystem i Forskningsrådet, og vi har jevnlige møter også med næringslivet for å finne måter å gjøre forenklinger på. Så dette arbeidet har stor prioritet fra denne regjeringen.

Sveinung Stensland (H) [10:12:27]: Nå viser jeg bare til det som SMB-bedrifter og NHO-bedrifter sier selv. Det er jo de som må forholde seg til regelverket. Så kan politikerne snakke om hva de vil, men det er faktisk de der ute som kjenner dette på kroppen.

Nå kan det imidlertid se ut som om regjeringen får litt drahjelp fra EU. I oppfølgingen av Draghi-rapporten har Kommisjonen foreslått å gjøre endringer i allerede eksisterende reguleringer, og for våre bedrifter i SMB-segmentet vil det kunne utgjøre en betydelig lettelse i rapporteringen og spare dem for administrative ekstrautgifter. Utfordringen er som alltid: Det vil ta tid før dette blir gjennomført i norsk rett, og vi vet fra tidligere at EØS-etterslepet er rekordstort. Gitt at regjeringen fortsetter i samme tempo, risikerer norsk næringsliv å få en lang periode hvor de må oppfylle de gamle kravene, i påvente av at de nye blir gjennomført i norsk rett. Det blir en stor konkurranseulempe vis-à-vis europeiske konkurrenter. Så mitt spørsmål er: Hva gjør statsråden konkret for å imøtegå og redusere den ulempen det kan medføre for norske bedrifter, og kan hun gi et anslag for hvor lenge norske bedrifter risikerer å ha dårligere rammevilkår enn EU, når de har fått på plass sine forenklingstiltak?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:13:34]: Jeg er litt usikker på om jeg oppfattet spørsmålet her, men det som er sikkert, er at det er helt riktig at EU-kommisjonen nå jobber mye med forenklingstiltak, som også vil påvirke Norge. Norge er en integrert del av det indre markedet, det er viktig at våre bedrifter har like konkurransevilkår inn i det. Derfor jobber også regjeringen veldig intenst med å ta ned etterslepet på EØS-saker nå, særlig på områder som har stor betydning for norsk næringsliv. Og det er riktig, EU-kommisjonen la fram sin pakke, Omnibus-pakken, som er en revisjon, som også vil kunne påvirke Norge, og det arbeidet følger selvfølgelig også regjeringen med på. Det viktigste for regjeringen er å sikre at næringslivet har gode rammebetingelser, at man ikke får konkurranseulemper med tanke på regelverk som kommer fra EU. For mitt eget departement besluttet vi at vi tar inn CRMA f.eks. på fredag.

Sveinung Stensland (H) [10:14:38]: Alle er enig i at vi skal ha gode rammebetingelser for bedriftene våre, men det er da viktig at vi henger med. Signalene fra regjeringen er på den ene siden at vi skal styrke Norges markedsadgang og ivareta EØS-avtalen, og på den andre siden er de tydelige på at de vil utsette implementeringen av enkelte rettsakter på nærmest ubestemt tid. Det var en garanti som kom så sent som i forbindelse med fjerde energipakke, da Senterpartiet forlot regjeringen. At vi sluntrer unna, styrker ikke Norges posisjon overfor EU.

Forutsigbarhet og ivaretagelse av norske bedrifters rammevilkår krever mer handling fra regjeringen enn det vi har sett i forbindelse med forenklingsportalen. Også i arbeidet med EU og EØS går det for sent. Vi har et rekordstort etterslep.

Tidligere løfter har ikke blitt innfridd. Vi kan konkludere med at målet om å spare 11 mrd. kr gjennom forenkling ikke blir nådd. Det vi trenger – og det hørte jeg ikke noe om i forrige svar – er en garanti for at regjeringen vil sørge for at norske bedrifter ikke skal få et mer omstendelig regelverk enn sine handelspartnere i EU, nå når de slipper opp på sitt eget regelverk.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:15:38]: Jeg tror jeg nettopp sa at vi kommer til å gjøre det vi kan for å forenkle og lage like konkurransevilkår for norsk næringsliv. Å sikre markedsadgang på vegne av næringslivet vårt er vår viktigste jobb i disse dager. Det tror jeg at også representanten har fått med seg.

Det er også viktig å ha med seg at det er viktig at vi som nasjon gjør en vurdering av alle de sakene som kommer til Norge. Det er også i tråd med EØS-avtalen. Det tror jeg også ble gjort i de åtte årene Erna Solberg styrte. Det lå jo en del EØS-saker igjen også fra den tiden, og de hadde ligget der i lang tid.

Det er viktig å gjøre egne vurderinger, men vi har full trøkk på å få ned etterslepet når det gjelder EØS-saker.

Sveinung Stensland (H) [10:16:32]: Jeg savner en plan fra næringsministeren. Jeg hører ingenting nå som er betryggende – ikke i det hele tatt. Man skal vurdere, man skal se på – samtidig ser vi at EU har fått vind i seilene og satt i gang et storstilt forenklingsarbeid. Senest i går ble det rapportert om at de skulle forenkle når det gjaldt kravene til bilindustrien. Dette går veldig fort. Da blir spørsmålet om regjeringen er beredt til å implementere EUs forenklingspakke så snart den er vedtatt i EU, eller om regjeringen skal slentre videre i kjent tempo.

Så jeg spør igjen, helt konkret: Skal regjeringen bruke like lang tid på å ta inn forenklingsdirektiv fra EU som en bruker på andre direktiv, eller vil næringsministeren garantere at dette kommer på plass så snart som mulig, for å hindre at norske bedrifter får enda flere ulemper i møte med internasjonal handel?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:17:18]: Hvis jeg skjønte det riktig, spurte representanten meg om vi kan garantere at vi skal ta inn et regelverk som ennå ikke er implementert i EU. Vi kommer til å gjøre en vurdering av alle saker som kommer til Norge, noe vi er forpliktet til å gjøre. Vårt mål er å gjøre det så raskt som overhodet mulig. Vi fokuserer også på å få opp tempoet når det gjelder antallet EØS-saker og å få ned etterslepet.

Når det gjelder f.eks. CRMA-forordningen, som vi har sagt at vi skal implementere, har ikke ligget lenge på bordet – under ett år. Det ikke lang tid for en slik sak, hvor man skal gjøre lovtekniske vurderinger.

Vårt mål er å ha en veldig god og tettere dialog med Europa. Det trenger vi å ha i de tidene vi er i nå. Det har regjeringen fullt fokus på.

Anna Molberg (H) [10:18:19]: Det er prisverdig at regjeringen har noen teoretiske ambisjoner om forenkling, men det motsatte av forenkling er regjeringens innstramminger i innleieregelverket. Det har fått store konsekvenser for bedrifter som nå må finne alternative måter å dekke sitt bemanningsbehov på. Tilbakemeldingene fra næringslivet er krystallklare: Reglene regjeringen har innført, skaper mer papirarbeid, tar opp verdifull tid og gjør det vanskeligere å få tak i arbeidskraften man trenger. Flere melder også om at de har måttet takke nei til oppdrag i frykt for ikke å ha nok bemanning. Næringsministeren har flere ganger sagt at målet med regjeringens forenklingsarbeid er å styrke konkurransekraften til norsk næringsliv, men de melder altså tilbake at innleiereglene bidrar til det motsatte.

Mener statsråden at regjeringens innstramminger i innleiereglene bidrar til forenkling for næringslivet?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:19:20]: Det er riktig. Jeg er sikker på at arbeidsministeren kan svare utmerket godt på spørsmål som er knyttet til hennes område.

Det er viktig for regjeringen at vi sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår for alle som jobber her i landet. Det er et hovedfokus fra denne regjeringens side, i motsetning til hva det var for den forrige.

Jeg har nå gått igjennom veldig mye av det forenklingsarbeidet regjeringen har gjort og gjør. Blant annet har man gjort det enklere for hver enkelt aktør i Innovasjon Norge: Man har gått fra 42 til 4 søknadsskjemaer. Ikke minst har vi testet ut en ny samarbeidsmetode for virkemiddelaktørene, som gjør at om man er kunde med store og komplekse prosjekter, nå slipper å gå fra dør til dør. Man kan få felles kundetid, man kan få godt koordinerte tilbud. Dette er noe som testes ut både hos Raufoss Industripark og hos Haugaland Næringspark.

Det bildet som Høyre prøver å male, om at ingenting skjer, stemmer ikke. Vi er på 5,8 mrd. kr nå, og vi har som mål å nå forenklingsmålet på 11 mrd. kr i besparelser.

Anna Molberg (H) [10:20:21]: Jeg mener at innleieregler også har mye med næringsliv og forenkling å gjøre. Jeg beklager hvis det var feil spørsmål til feil statsråd. Innleie har vist seg å være svært utfordrende for norske bedrifter. Man får ikke lenger tak i den arbeidskraften det er behov for.

Jeg kan stille et annet spørsmål. Vi ser at næringslivet også opplever å få en god del flere lover og regler tredd nedover seg hvert bidige år. Det er snakk om opptil flere tusen nye lover, reguleringer og pålegg som næringslivet jevnlig må forholde seg til. Man må f.eks. ha sertifikater for å bytte fra ett drillmerke til et annet drillmerke i en helt alminnelig byggebedrift.

Er det noen konkrete planer for og ønsker om, fra regjeringens side, å redusere antallet krav, reguleringer og pålegg i den kommende tiden?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:21:16]: Vi jobber hele tiden med forenkling, særlig for de små og mellomstore bedriftene, som det er særlig viktig at vi gjør dette arbeidet for. Dette har vi gjort i flere faser, og vi fortsetter med det. Jeg har gått igjennom det i flere runder nå.

Når man skal både implementere saker fra EU, slik at vi er i tråd med EØS-avtalen, og oppdatere eget lovverk, har det selvfølgelig også betydning for næringslivet. Alt vi gjør i Norge og all politikk har betydning for næringslivet, også innleie, som representanten viser til. Men vårt mål, som regjering, er å gjøre ting enklere for næringslivet, særlig for de små og mellomstore bedriftene.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:22:12]: Regjeringen har drevet en aktiv næringspolitikk der de bl.a. har doblet skattetrykket på privat eierskap av næringsvirksomhet og samtidig opprettet statlige støtteordninger for næringslivet. Konsekvensene av den aktive næringspolitikken er at man tapper kapital fra lønnsomme bedrifter og skaper et enormt byråkrati og skjemavelde for å kunne motta statlig næringsstøtte.

Hva mener statsråden skaper mest byråkrati – skattelette eller enorme statlige søknadsbaserte støtteordninger?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:22:55]: Jeg tror det spørsmålet er litt mer komplisert enn en forenkling. Det handler også om fordeling. Det handler om hvordan vi skal bruke ressursene her i landet, og hvordan vi skal få mindre forskjeller her i landet.

I motsetning til representantens parti er jeg opptatt av at vi faktisk skal ha en aktiv næringspolitikk, der staten stiller opp, men også stiller krav. Så er det frivillig om man vil benytte seg av et virkemiddelapparat, der det selvfølgelig følger med krav om å rapportere. Det må være åpenhet om hva vi bruker de statlige midlene til. En må jo vite at de brukes til de formålene de er satt til. Vi som parti har et veldig klart skatteløfte for neste periode. Jeg er glad for at det går godt i norsk næringsliv, og at utsiktene også er positive, men så har vi selvfølgelig noen ganske mørke skyer på horisonten, som handler om handelssituasjonen i verden, som er svært utfordrende.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:23:57]: I regjeringsperioden har regjeringen bl.a. innført flere skatter og reguleringer for næringslivet. Blant annet har havbruksnæringen blitt møtt med grunnrenteskatt og normprisråd. Normprisrådet har skapt enormt med byråkrati i havbruksnæringen, og konsulentbruken har derfor skutt i været. Mener statsråden at det er en forenkling for næringslivet at flere havbruksselskaper har opplevd mer enn en dobling av kostnadene relatert til ekstern rådgivning og revisjonstjenester?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:24:32]: Nå er jeg litt usikker på om spørsmålet er til meg eller enn annen statsråd.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:24:35]: Det er til næringsministeren, for det har med forenkling å gjøre.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:24:38]: Det var bare et spørsmål siden fiskeriministeren sitter her.

Det er helt åpenbart at det har gått bra med havbruksnæringen også etter at man fikk på plass grunnrenteskatten, som også bidrar til å styrke investeringene i næringen. Der er staten med og bidrar. Jeg mener det man har gjort, var et helt riktig grep, og det viser vel også både lønnsomheten og hvordan det går med havbruksnæringen i dag, etter at man har fått det på plass. Så er det gledelig å se at det er et større flertall i salen nå enn det var, for å ha en grunnrenteskatt. Dette er uansett et spørsmål som ligger på finansministerens bord.

Sveinung Rotevatn (V) [10:25:30]: Tilbake til det opprinnelege spørsmålet: Regjeringa sitt mål om å forenkle tilsvarande 11 mrd. kr er jo ikkje teke ut av lufta. Det har å gjere med at førre regjering sette som mål å forenkle med 10 mrd. kr mellom 2017 og 2021. Dei overoppfylte det målet og forenkla med nettopp 11 mrd. kr. Ein får vel tru at denne regjeringa ikkje kunne vere noko dårlegare og difor sette det målet. No er vi altså der at det så vidt er kome halvvegs. Eg høyrer at det er ting på gang. Vel, det er ei veke igjen før fristen for å levere saker til Stortinget i denne perioden går ut, så vi får no sjå kva som skjer, men når eg les utkastet til partiprogram for Arbeidarpartiet som skal behandlast denne helga, lurar eg, for det er ingen mål om forenkling for næringslivet. Eg høyrer ikkje lenger Arbeidarpartiet snakke om det. Når ein no ser at ein knapt har klart å kome halvvegs og har levert langt dårlegare enn den førre regjeringa på dette området, er spørsmålet: Har ein heilt gjeve opp?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:26:29]: Vi har på ingen måte gitt opp. Vi jobber med dette hver eneste dag, for å sikre forenkling for næringslivet. Vi har kommet et stykke på vei, og vi har fremdeles et mål som står seg. Jeg har gått gjennom en del av de tingene som har vært gjort, ikke minst det at man nå har Én vei inn, som er utrolig viktig for aktørene. Man får færre aktører å forholde seg til, enten det er virkemiddelapparatet eller andre ting. Dette jobber vi med.

Jeg tror vel ikke jeg skal starte landsmøtediskusjonen til Arbeiderpartiet i stortingssalen. Landsmøtet starter i morgen, og representanten er velkommen til å overvære det.

Sveinung Rotevatn (V) [10:27:05]: Representanten har nok heilt andre ting planlagt.

Eg høyrer det vert sagt at det vert jobba kvar einaste dag med å forenkle, men det vert også jobba kvar einaste dag med å gjere ting meir komplisert, og det tek ikkje regjeringa inn i desse reknestykka. Innleigeregelverket vart nemnt i stad. Forsterka plikt til å ta imot kontantbetaling har vore veldig byråkratiserande for mange bedrifter, for ikkje å snakke om endringa i skattereglar. Regjeringa har i denne perioden innført ei ekstra arbeidsgjevaravgift for dei med høge inntekter som varte i ein toårsperiode, og som har vore utruleg byråkratiserande og tungvinn for ein masse bedrifter. Sidan regjeringa jo jobbar med å rekne på korleis ein sparar inn pengar på forenklingstiltak, vil eg tru at dei også gjer det motsette. Då er spørsmålet: Har regjeringa rekna på kor fordyrande det har vore for norske bedrifter at ein gjorde denne endringa med skjerpa arbeidsgjevaravgift for høge inntekter?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:28:01]: Vi har gjort grep som har vært nødvendig i veldig krevende tider, og det at vi har et omfordelende skattesystem, mener vi er riktig. Så får man ha uenighet rundt det, men vi har samtidig jobbet med full styrke for å sikre forenkling for næringslivet. Det kommer vi til å fortsette å gjøre. Som sagt er perioden ennå ikke over, og vi har som mål å nå vårt mål.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:32:09]: Næringsministeren svarer med mange ord, men det er tiltak som faktisk vil ha effekt og ta tilbake nasjonal kontroll over kraften og krafteksporten. Det oppfatter jeg at hun ikke ønsker.

Senterpartiet gikk som nevnt ut av regjering fordi Arbeiderpartiet vil fortsette med en politikk som gir høye og ustabile strømpriser. Slakter Jens Eide i Lillesand forteller at strømregningen hans har gått fra 600 000 kr i året til over 6 mill. kr i 2024. Glencore nikkelverk i Kristiansand er bekymret for framtiden fordi de skal ut og hente langsiktige kraftkontrakter som de siste årene har doblet seg i pris. Arbeiderpartiregjeringen fremmet forslag om norgespris til kun husholdninger og hytter. Noen analyser viser at det faktisk kan gi høyere strømpriser, både for næringslivet og for industrien. Senterpartiet har foreslått å inkludere næringslivet i norgesprisen. Jeg må spørre om hvor næringsministeren var da Arbeiderpartiet foreslo norgespris uten at næringslivet ble ivaretatt.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:33:10]: Jeg synes det er bra at vi har fått på plass fastprisavtaler for næringslivet. Det har vist seg å være veldig virkningsfullt. Jeg går ikke med på prinsippet som representanten prøver å pålegge meg, om at jeg ikke ønsker norsk kontroll over kraften vår. Det ønsker også Arbeiderpartiet, det er vi veldig opptatt av. Jeg tenker at det får være svaret på kraftspørsmålet fra representanten.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:33:36]: Glencore nikkelverk i Kristiansand slår altså alarm om en dobling av pris på langsiktige kraftkontrakter. På toppen av dette har de beregnet en ekstra utgift i fjor på 11,6 mill. kr som følge av et nettap knyttet til utenlandskablene, som de ikke bærer ansvar for, men likevel må betale for. Et annet eksempel er Eramet i Kvinesdal – de gjør det samme. Det blir altså som å betale naboens bompenger. Jeg vil tro de fleste i denne sal og utenfor er enig i at det er urimelig. Likevel er det det som skjer i Norge. Strøm som kjøpes av kunder i EU, medfører nettap i Norge. Det nettapet må norske nettkunder betale for. Synes næringsministeren det er riktig at bl.a. industrien, som næringsministeren har ansvar for, skal betale en høy regning for EUs strømimport, og ser ikke næringsministeren at uten systemgrep vil industrien i Norge være i fare?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:34:39]: Jeg møtte faktisk Eramet i Paris på mandag. De er veldig bekymret for det som nå skjer med handelssituasjonen i verden. De er bekymret for å havne utenfor beskyttelsestiltakene som kan komme fra EU, og de er veldig opptatt av at vi sikrer at det ikke skjer. Jeg har veldig tett dialog med norsk næringsliv i tiden vi er inne i nå, og jeg vet veldig godt hva som er aller viktigst for dem akkurat nå.

Det er helt åpenbart at det å sikre at vi har på plass nok fornybar energi også i framtiden, er viktig for at industrien skal kunne utvikle seg, ikke minst for å få ned utslippene. Det jobber regjeringen for, og vi har en utmerket energiminister som har fullt trykk på det arbeidet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:35:44]: Industrimeldinga inneheld omtale av ei rekkje ulike bransjar. Maritim sektor er ei av dei viktigaste næringane for Noreg. Ho inneber viktige arbeidsplassar og verdiskaping i heile Noreg. Òg for Noreg som kyst- og havnasjon er det viktig for norsk beredskap at vi har norske sjøfolk, norske reiarlag og norske verft.

Eit av dei viktigaste tiltaka verftsnæringa har peika på over tid, er behovet for ei forskotsgarantiordning for å leggje til rette for auka skipsbygging i Noreg under Eksfin. Senterpartiet har programfesta dette tiltaket, og vi meiner det hastar. Bransjen har over tid jobba for dette. Regjeringa seier at ein er i dialog, men ingenting konkret skjer. På side 145 i industrimeldinga står det éi setning om dagens byggjelånsordning, men det er jo ikkje svaret. Kvifor sørgjer ikkje regjeringa for at ei forskotsgarantiordning som kan leggje til rette for auka skipsbygging, vert innført?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:36:50]: Jeg må bare igjen spørre om det er denne statsråden eller skipsfartsministeren som skal svare på spørsmålet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:36:56]: Det er næringsministeren.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:36:57]: Da er det viktig å si at en stortingsmelding er et frampek dit vi skal. Det er en veiretning dit vi skal med norsk industri. Derfor er det viktig at vi nå viser bildet på tvers av alle industriene i Norge i denne meldingen. Så er det åpenbart mange konkrete spørsmål vi skal løse og ha svar på, som ikke er inne i en stortingsmelding. Det vet representanten veldig godt. Såpass erfaren er han. Denne meldingen viser en viktig retning. Den viser hvor viktig industrien er – hele norsk industri – for å sikre norsk beredskap, sikkerhet i en utfordrende tid, markedsadgang, kraft og ikke minst kompetanse, som er de største utfordringene for industrien i den tiden vi er inne i nå. Ikke minst må man omstille seg med ny, grønn teknologi. Det gjelder hele industrien, inkludert maritim sektor.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:38:06]: I industrimeldinga varslar regjeringa forbod mot bruk av fossil brensel til fyring. Kva skjer då med gassnettet på Nord-Jæren, som leverer opp mot 20 pst. av effektbehovet i Sør-Rogaland på dei kaldaste dagane, eller med industrien på Husøy på Karmøy, der gassen har erstatta olja og gjeve mange arbeidsplassar? Eg er bekymra for desse arbeidsplassane.

Biogass kan vera ei løysing, men berre om tilgangen kjem på plass i tide. Kan statsråden garantera for at desse får unntak frå forbodet?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:38:37]: Det som er viktig når man legger fram en ny industripolitikk, er å sikre at man både har virkemidler og viser retningen vi skal i. Det som er avgjørende for norsk industri, ikke minst for norsk industris konkurransekraft også i framtiden, er at man blir grønnere. Det er at man får ned utslippene og får på plass ny teknologi som gjør det mulig for industrien. Vi har kommet ganske langt med norsk industri i dag siden 1990 når det gjelder å få ned utslippene, men den siste veien å gå krever nettopp at man får på plass ny teknologi. Det er målet til regjeringen, og vi skal gjøre det vi kan for å bidra, så man både kan kutte utslipp, skape jobber, bli grønnere og sikre norsk industris konkurransekraft. Det målet vårt gjelder alle bedrifter i Norge.

Tage Pettersen (H) [10:39:31]: Den nevnte industrimeldingen sier også at man skal legge til rette for private investeringer. På Follum ønsker Billerud Viken å investere milliarder for å reetablere en ny generasjon treindustri. De har nå ventet i 15 måneder på å få på plass utslippstillatelsen. For rundt to år siden var statsministeren og daværende næringsminister på besøk, og Støre sa i et intervju at de jobbet med å korte ned tiden for konsesjonssøknader.

Vestre sa mye, bl.a. om dette som går på hurtighet, framdrift og at det må gå raskere med konsesjonsbehandlinger. Videre sa han: Investeringer opp mot 2–3 mrd. kr er en svær investering for hele Norge, ikke bare regionen. Da må det ikke skapes usikkerhet om framdriften, og der mener jeg rett og slett at det offentlige må bli bedre og skjerpe seg.

Ingen investorer uten både et hav av tid og en forholdsvis stor konto har mulighet til å vente så lenge på å etablere ny drift i Norge, som f.eks. Billerud Viken i dette eksempelet. Har regjeringen i løpet av disse nesten to årene skjerpet seg, for å bruke Vestres ord, og levert på raskere konsesjonsbehandlinger?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:40:37]: Nå skal jeg i hvert fall ikke gå inn i behandlingen av en enkeltsak. Såpass skjønner jeg, og det tror jeg også representanten gjør.

Jeg startet denne spørretimen med å gå gjennom arbeidet vi gjør på forenkling, og det er viktig. Vi må hele tiden tilstrebe å bli bedre. Det gjelder oss politikere, det gjelder embetsverk, og det gjelder virkemiddelapparatet. Det er et mål vi jobber etter hver eneste dag.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:44:58]: Det er det første året med lukking av disse fiskeriene, og vi har hatt en utstrakt ombordproduksjon av ressursene og levering av fryst vare. Da er det bare om lag halvparten av vekten man produserer, som man får betalt for ute i markedet, i motsetning til når man produserer levende, da man får betalt for hele krabben. Vi har flere båter som har levert veldig god kvalitet på levende fangst de siste tre–fire årene, som «Kildin» og «Haraldson». Nå har «Haraldson» akkurat fått konsesjon til å gå, men «Kildin» fikk ikke tillatelse til å drive med levende fangst, selv om de har drevet med det i mange år. Hva er årsaken til at fartøyene som har hatt gode resultater på å levere levende til industrien, ikke har fått tillatelse nå som fiskeriene blir lukket?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:45:56]: Det er slik at når man lukker et fiske, settes det noen kriterier. I denne prosessen er det 46 som har søkt om å få tildelt ny snøkrabbetillatelse. Av de 46 var det 24 som ble avslått, og 21 som har fått innvilget i første runde. Det har kommet inn 19 klager. Departementet er godt i gang med å behandle dem og har vel behandlet godt over halvparten, men det gjenstår ennå syv–åtte klager som er under behandling. Når det gjelder kriteriene, kan jeg kort vise til at man må ha drevet fangst av snøkrabbe i to av årene 2020, 2021 og 2022, fram til 16. mai 2022. Det er også krav om at fartøyet må være registrert i merkeregisteret, og ikke minst at det må være egnet og utrustet for nettopp fangst av snøkrabbe med teine i Barentshavet. Det er hovedregelen, men man kan likevel få tillatelse i to tilfeller, så det er noen andre muligheter også.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:47:03]: Levende snøkrabbe har økende interesse i asiatiske markeder. Det har vært jobbet godt med markedsadgangen til Kina, og det representerer et enormt potensial for norske eksportører. Når man ser tilbake på hvordan man i samarbeidet mellom fartøyleddet og industrien har utviklet teknologi til å levere levende kongekrabbe nesten helt fram til matfatet, er det fullt mulig å gjøre det også innenfor snøkrabbe. Industrien etterlyser egentlig tiltak for industrien. Når vi diskuterer fiskeri, er det veldig ofte rent fartøyrettede tiltak. Kunne det være aktuelt å avsette en del av snøkrabbekvoten til de fartøyene som leverer levende til industrien, for å sikre at industrien og fartøyleddet utvikler de beste metodene for levende fangst og levering til markedet, slik at vi får økt verdiskaping på den ressursen vi har?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:48:09]: Dette er det første året vi lukker det fisket. Jeg ser allerede at det er en større andel av fartøyene som leverer levende snøkrabbe, enn det kanskje var tenkt da man lukket det og la til rette for nettopp 10 pst. Man sa at 10 pst. blir satt av til den levende fangsten, men det er fortsatt muligheter igjen, som praksis og erfaring viser, til at man kan levere utover det. Det er veldig positive signaler angående leveringen av levende snøkrabbe. Jeg skal selvfølgelig ha tett dialog med både fartøysiden og landsiden, for å se på hvordan vi eventuelt kan ta grep som skaper enda mer aktivitet, særlig på land, for er det noe vi vet, også i en situasjon med kvotenedgang generelt, er det at landsiden har de største utfordringene. Kampen om råstoffet er knallhard, og vi er nødt til å se på hvordan vi kan være med og bistå slik at vi får økt aktiviteten på land, særlig i de fiskeriavhengige samfunnene.

Kirsti Bergstø (SV) [10:53:06]: Vi ser at en del selskap svarer på forventning om reduksjon i bonus med økning i grunnlønnen, så det vil jeg jo kalle en omgåelse. Jeg vet ikke hva statsråden vil kalle det, eller hvilke grep man vil ta knyttet til det.

Da eierskapsmeldingen ble lagt fram, sa Vestre at ingen toppleder skal ha større lønnsutvikling enn de ansatte – ikke i prosent, men i kroner og øre. Nå på mandag ble oppgjøret mellom LO og NHO lagt fram, og det viser samlet lønnsvekst på 4,4 pst. Samtidig ser vi at DNB-sjefens lønnsvekst var på 1,1 mill. kr, og at Equinor-sjefen hadde en vekst på 1,3 mill. kr i fjor. Er det sånn at Vestres ord fortsatt gjelder, eller kan folk på sokkelen og ansatte i DNB vente seg en helt annen lønnsvekst i kroner og øre enn det partene kom fram til på mandag?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:54:03]: Det er ikke verken Stortinget eller vi fra regjering som gjør den type vedtak. Det er vurderinger man gjør samlet sett i det enkelte selskap. Det vi gjør som eier, er å ha en veldig tett eierdialog med alle våre statlige selskaper, hvor vi er tydelig på våre forventninger. Moderasjon er et veldig viktig punkt i statens forventninger til alle våre selskap. Vi har kommet med flere punkt som nå viser resultater de siste årene, og vi har fremdeles forventninger om moderasjon og at det blir etterfulgt av de statlige selskapene. Jeg har ikke tenkt å gå inn på det enkelte selskap. Det tar vi i eierdialogen, som man bør gjøre som en seriøs eier.

Kirsti Bergstø (SV) [10:54:53]: Det er veldig bra at forventning om moderasjon blir gjentatt, men vi ser at forventningene ikke blir etterlevd, heller tvert imot. Det som tidligere er sagt fra regjeringens side, er at det trengs en veldig særskilt begrunnelse hvis man skal ha en lederlønnsvekst og økning i godtgjørelse. Det er også noe Myrseth har gjentatt. Vi har flere ganger fra SVs side etterlyst hva som er en god nok begrunnelse for den lønnsveksten vi ser.

Jeg har lyst til å gi statsråden mulighet til å svare på det, for her ser vi at ønske om moderasjon ikke etterleves, at reduksjon i bonus omgås med å øke fastlønnen. Da må det være veldig gode begrunnelser som er gitt, siden statsråden ser ut til å akseptere dette.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:55:55]: Dette er tema i de eierdialogene vi har. Det er riktig at man skal ha en god begrunnelse for det, og det gis i de eierdialogene vi har før vi vurderer hvordan vi stiller oss til de ulike sakene på den enkelte generalforsamling. Jeg skjønner at det ikke er den type svar representanten ønsker fra meg, men for meg er det viktig å opptre som en seriøs eier overfor noen av de største og viktigste selskapene, som gir oss enorme inntekter vi kan bruke på velferd og fordeling her i landet. Skal det være vits i å ha statlig eierskap, må også staten opptre som en seriøs eier.

Kirsti Bergstø (SV) [10:56:38]: Seriøsitet i eierskapet er viktig, men det er også viktig å ta økende forskjeller seriøst og vise styringsdyktighet for å få redusert forskjellene i samfunnet og tatt et oppgjør med de økende lederlønningene. Det har regjeringen lovet. Det har også tidligere blitt sagt at hvis begrunnelsen for økningen ikke er god nok, ja, så kommer man til å stemme imot. Det har også blitt varslet at det kan få konsekvenser for styrene hvis man ikke retter seg etter styringssignalene.

Nå er sesongen for generalforsamlinger like om hjørnet. Det store spørsmålet er hva man da gjør. Hvordan forholder man seg til de rapportene som er blitt lagt fram, og den lederlønnsveksten som vi ser fortsetter også nå? Derfor lurer jeg på hvordan regjeringen skal forholde seg til det. Vil man kunne se at regjeringens representanter stemmer imot, og vil det få konsekvenser for styrene?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:57:44]: Det er 69 ulike styrer, så hvordan vi skal stemme, og hvordan den eierskapsdialogen er, vil vi ta i forbindelse med generalforsamlingen. Det er helt riktig at vi går inn i generalforsamlingssesongen for fullt nå, så jeg tipper at dette kommer til å bli mye diskutert framover, også offentlig.

Det er helt riktig: Denne regjeringen har gått inn i regjering med en eierskapspolitikk hvor man nå har strengere krav eller forventninger til de statlige selskapene når det gjelder lederlønninger, og med et ønske om moderasjon. Det ser vi nå noen resultater av, men det er viktig å si at den nye eierskapspolitikken har ikke vart veldig lenge. Den ble vel vedtatt i 2022, så det vil si at den ikke har vart veldig lenge. Vi er opptatt av moderasjon, men jeg tror heller ikke representanten forventer at jeg fra denne talerstol skal si hvordan vi kommer til å stemme i den enkelte generalforsamling eller ikke, eller om vi har tillit til styret eller ikke.

Kirsti Bergstø (SV) [10:58:47]: Jeg vil gjerne be statsråden om å utdype hvilke resultater statsråden ser, som ikke jeg klarer å få øye på. Jeg vil også be om en generell kommentar om konsekvenser, ikke for det enkelte styret eller selskapet, men om det vil få konsekvenser, om man sender tydelige signal i ord. Jeg lurer på om vi vil se tydelighet i handling. Her er det et veldig stort gap mellom ord og handling, og jeg savner nettopp et tydelig oppgjør med den lederlønnsgaloppen vi ser, en vilje til å få ned forskjellene i samfunnet og vise at vi tar grep for å styrke tilliten, limet og samholdet, og gi folk troen på at ord betyr noe, ved å vise det i handling. Jeg vil gi statsråden en mulighet nå til å si hvilke grep vi kan se framover, og hvilken styringsdyktighet regjeringen vil vise når det gjelder lederlønnsgaloppen og økte forskjeller.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:59:51]: I en tid med veldig stor uro for norsk næringsliv med tanke på situasjonen som vi ser rundt oss, med markeder og handelshindre, tror jeg det å sikre et stødig, trygt eierskap, også for våre selskaper, som har veldig mange hundretusen ansatte rundt om, er utrolig viktig. Vi kommer til å fortsette å fokusere på moderasjon når det gjelder lederlønninger osv., slik vi har forpliktet oss til i eierskapspolitikken. Så er det opp til de enkelte generalforsamlingene, i dialogen med det enkelte selskap, vi gjør vurderinger av hvordan vi stiller oss til det som blir lagt fram for oss. Da har vi selvfølgelig valgene: Vi kan stemme for, vi kan stemme imot, vi kan ha tillit til styret, eller vi har ikke tillit til styret. Man kan også legge inn en merknad til det som kommer. Det er de vurderingene man alltid gjør når man går inn i denne sesongen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:01:07]: Statkraft har gjort en utrolig viktig jobb for Norge gjennom generasjoner. De har sikret eierskapet til vannkraften og skapt verdier i hele landet – det er mange dyktige folk som har jobbet der – og det ble tatt noen veldig viktige politiske valg på starten av 1900-tallet og etter annen verdenskrig, da man brukte statens kraft til å sikre at de ressursene kom på norske hender.

De siste årene har vi sett en direktørbonanza i Statkraft: Det har blitt voldsomt mange direktører og veldig høye lønninger. Jeg forundres f.eks. over at alle skal ha egen bilordning, der det er snakk om flere hundre tusen kroner i ekstra lønn for mange av dem, uten at de trenger å ha bil. Det er bare noe man har tillatt seg å gjøre.

Nå skal Statkraft skifte lokaler. De skal flytte til Oslo sentrum, ble det kjent i mars. Dette omtales som de råeste nye lokalene i sentrum.

Synes statsråd Myrseth og resten av regjeringen at det er klokt av Statkraft å bruke så mye penger på direktører og nye lokaler?

Statsråd Cecilie Myrseth [11:02:12]: Det er riktig – Statkraft er et utrolig viktig selskap for Norge. De har vært det gjennom lang tid. De resultatene de oppnår, er utrolig viktig for nasjonen Norge.

Vi hadde en runde om nettopp disse spørsmålene for bare et par uker siden. Jeg kan si akkurat det samme nå som i forrige runde: Den eierdialogen vi har direkte med Statkraft, tar vi i egnede kanaler, altså i dialog med selskapene. Vi vil svare ut på de ulike generalforsamlingene.

Det er styrene som må gjøre vurderingene knyttet til ulike bygg de uansett skal bygge. Det har i alle fall ikke jeg – her og nå fra talerstolen – noen formening om.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:02:57]: Jeg synes det er forunderlig at man hele tiden skal skyve det med eierdialog foran seg. Dette er et 100 pst. statlig selskap, og statsråd Myrseth, som næringsminister, er generalforsamlingen og har makten. Da må man også kunne ha en oppfatning om hvorvidt man synes det er riktig at over 50 direktører har 185 000 kr ekstra i bilgodtgjørelse, og at konsernledelsen har over 200 000 kr i bilgodtgjørelse. Ifølge media er det over 70 ansatte som har over 2 mill. kr i lønn. De lokalene Statkraft skal flytte inn i, omtales som det råeste eiendomsprosjektet i Oslo. De flytter sitt hovedkontor fra Lilleaker til Bjørvika, samtidig som den regjeringen Myrseth er en del av, har sagt at de skal prøve å lokalisere flere statlige virksomheter rundt omkring i Oslo by. Det var det mest radikale de klarte å komme på. Jeg synes det er ganske rart at man mener at det å flytte virksomheter til Bjørvika da er svaret.

Synes næringsministeren at det er klokt å ha en så høy avlønning og en så dekadent pengebruk, og at man velger seg et nytt, stort bygg midt i Bjørvika, som omtales som Oslos råeste bygg?

Statsråd Cecilie Myrseth [11:03:56]: Jeg er glad for mye av det vi klarte å oppnå sammen med Senterpartiet i regjering også når det gjelder å se hele landet. Vi skal fremdeles se hele landet – det kan jeg garantere representanten Vedum.

Selv om man skulle ønsket at jeg kunne stå her og drive selskapsstyring, kan jeg ikke gjøre det. Det skal ikke være noen ulempe for de norskeide selskapene å være statlig eid. Det vil det fort bli hvis man skal være en kommentator, fra Stortingets talerstol, til alle vurderingene og ikke minst alle investeringene de gjør. Det er styret som er ansvarlig for lønnsfastsettingen av deres ansatte, og så tar vi som vanlig resten i eierdialogen. Det tror jeg egentlig at representanten Vedum kjenner veldig godt til. Han har sittet såpass lenge i regjering.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:08:41]: Det er viktig å fokusere kontinuerlig på det, men det fokuset har de siste årene stort sett ført til en negativ utvikling, både horisontalt med tanke på antall kjeder og vertikalt i kjedeleddene. Hvis vi går tilbake til 2011, ble det levert en matmaktutredning. Da var det fire kjeder i Norge – fire paraplykjeder – og man konkluderte da med at det var for få, og at det var et problem at det var så få aktører. Det som har skjedd siden 2011, er at vi har gått fra fire kjeder til tre kjeder, og responsen fra politikerne har ikke egentlig vært noe sterkere.

Mitt spørsmål til næringsministeren er: Hvor går grensen? Hvis vi har gått fra fire til tre, hva hvis vi kommer til to, eller til en? NorgesGruppen har i dag godt over 40 pst. markedsandel. Det er ingen grunn til at den skrumpingen av antall kjeder skal stoppe på tre. Finnes det noen grense for antall kjeder eller markedsandel som næringsministeren anser som en absolutt siste skanse, der man må ta tak og bryte opp kjedene?

Statsråd Cecilie Myrseth [11:09:45]: Det som representanten har tatt til orde for, er at man skal kunne gripe inn og bryte opp selskaper. Det er et veldig, veldig radikalt grep. Det finnes noen få eksempler i nyere historie hvor man har gjort det, f.eks. gjorde man noe sånt innen telekommunikasjon i USA på 1980-tallet.

Jeg mener vi må fortsette å fokusere sterkt på å få bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Derfor skal vi komme med nye tiltak – og nå sitter jo også den tidligere statsråden i salen, som også kjenner saken godt og sikkert synes det er fint å følge med på det. Vi har gjort mye, men det er mye som gjenstår for å få det på plass. Jeg ser fram til å se virkningen av markedsetterforskningsloven som nå trer i kraft, og dette er et arbeid som på ingen måte er ferdig.

Man ser også at denne utviklingen ikke er et særnorsk fenomen, det er et større fenomen. Derfor tror jeg også på det å lære fra andre som har fått til å gjøre endring, og det skal vi gjøre, som f.eks. med den nye loven.

Geir Jørgensen (R) [11:11:02]: Jeg skal holde meg i det samme sporet. I dyrtiden kan vi gjøre forskjellige personlige valg, men maten kan vi ikke velge vekk. Nå ser vi at kjedenes egne merkevarer, altså EMV, er det varesegmentet som stiger mest i pris, og det er fordi kjedene har jobbet systematisk over tid for at disse skal ha en større markedsandel, og når dette skjer, skrur man da opp prisen.

Det ene er det som skjer i butikkhyllene, men næringsministeren er jo også ansvarlig for matvareindustrien her til lands. Og når vi ser at tre kjeder i praksis er de eneste som frittstående og uavhengige matvareprodusenter her i landet kan handle med, så har vi fått en ekstremt usunn situasjon. Vil næringsministeren ta grep her for å sikre at disse kjedene ikke undergraver den uavhengige matvareindustrien?

Statsråd Cecilie Myrseth [11:12:07]: Jeg deler beskrivelsen om at konkurransen er for dårlig. Det må vi kontinuerlig jobbe med og sikre at konkurransen blir bedre, og det inviterer jeg også representantene fra Rødt til å være med på å se på ulike forslag til. Og vi skal som sagt legge fram nye tiltak, siden vi nå så å si har fylt opp alle de ti punktene som tidligere statsråd Vestre la fram, men det er på tide å oppdatere den planen for å sikre at vi har det trykket som trengs for å få bedre konkurranse.

Geir Jørgensen (R) [11:12:42]: I Rødt er vi veldig glad i Konkurransetilsynet. Dette er jo et statlig tilsyn som ligger under næringsministerens ansvarsområde. Men i takt med at matvareprisene øker, reises som vanlig debatten om tollvern, og kravene fra høyresiden kommer, om at vi nå må slippe opp på tollvernet for at vi skal handle mer med andre land, i den tro at matvarene kommer til å bli billigere. Sånn er det jo ikke, det er jo kjøpekraften i Norge som bestemmer hva maten skal koste i butikken.

Så registrerer vi også at 20. mars kommer en avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet inn i debatten og sier til NRK at tollvernet ikke kan stå urørt, og at toll på mat er den største hindringen for å bedre konkurransen. Spørsmålet til næringsministeren, som har ansvaret her, er: Er det greit at en direktør i et statlig tilsyn går ut i denne debatten på en sånn måte?

Statsråd Cecilie Myrseth [11:13:47]: Ja, det er det, fordi dette tilsynet er et uavhengig tilsyn, så jeg har ikke tenkt å drive med politisk innblanding i det.

Une Bastholm (MDG) [11:14:07]: Da vil jeg som sporadisk treningsinstruktør minne om at biceps er en muskel som ofte får veldig mye oppmerksomhet, men skal man gjøre noe med maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen, tror jeg vi må se mer mot f.eks. gluteus maximus, den største setemuskelen. Dette krever ganske stor innsats.

Det er et paradoks at dagligvarebransjen har så mye makt, mens vi er så avhengige av hele matsystemet og dagligvarebransjen i Norges beredskap. Vi trenger også en ganske stor omstilling i landbruket, både for å få til en bærekraftig matproduksjon framover og en matproduksjon som tilsvarer forbrukernes forventninger til dyrevelferd. Et forslag som Miljøpartiet De Grønne har kommet med i forbindelse med dyrevelferdsmeldingen, er å se på hvordan dagligvarebransjen og matsystemet som bredt – men det er særlig dagligvarebransjen jeg spør næringsministeren om – kan bidra mer i investeringer i dyrevelferd. Er det noe næringsministeren kunne vært positiv til å se på?

Statsråd Cecilie Myrseth [11:15:10]: Når det gjelder dyrevelferd, er det landbruksministeren og fiskeri- og havministeren, som sitter i salen, som er ansvarlige for den. Jeg har ikke tenkt å blande meg inn i behandlingen av den meldingen, som nå ligger her i salen. Jeg har for mye respekt for Stortinget til det.

Olve Grotle (H) [11:18:17]: I staden for å latterleggjere enkelte matvarer som har fått toll, må vel ministeren forstå at dette er eit generelt spørsmål. Eg jobbar veldig mykje med fiskeri og havbruk. Der er det også toll, og det er faktisk eit ganske stort problem for næringa. Dette er eit generelt spørsmål, ikkje knytt til kålrot, som var eit eksempel, så eg stiller spørsmålet igjen. Eg må nesten be statsråden svare på ein skikkeleg måte og gå inn i det grundige spørsmålet eg no stiller: Er det slik at statsråden ikkje ser ei motsetning mellom på den eine sida å seie at vi skal hegne om eit internasjonalt handelssystem, og på den andre sida auke tollen i Noreg? Ser ikkje ministeren denne motsetninga, dette paradokset? Og om ho gjer det, vil ho då reversere desse tollaukingane, inklusiv for kålrot, viss det var eit poeng?

Statsråd Cecilie Myrseth [11:19:14]: Selv om representanten prøver å irettesette meg når det gjelder å snakke på en skikkelig måte, mener jeg at det er nettopp det jeg gjør. Jeg gir et svar ut fra det jeg mener er premisset her, som er feil. Det er mulig å ha defensive interesser, altså å ivareta norsk beredskap, norsk matsikkerhet og eget landbruk, også i en tid hvor man trenger tilgang til markeder. Det er en situasjon de fleste land kjenner til, og som man benytter seg av. Det er også sånn at det var toll på landbruksprodukter da Erna Solberg var statsminister. Det var også sånn at det kom kritikk i den samme rapporten da Erna Solberg var statsminister, slik det gjør nå, som da man prøvde seg med utspill i går kveld. Vi skal ivareta norske interesser framover – det er det viktigste vi gjør – men det er en svært krevende og utfordrende situasjon som kan få betydning for arbeidsplasser rundt om i hele landet og for norsk økonomi. Det tar vi på det aller største alvor.