Presidenten [15:25:13 ]: Etter ønske
fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:25:48 ] (ordfører for saken):
På vegne av komiteen vil jeg vise til innstillingen. Der kommer
det fram at det er Rødt som står bak forslaget, og samtidig står
komiteens tilråding om at forslaget ikke vedtas, ved Arbeiderpartiet,
Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre.
Bakgrunnen for forslaget er bekymring for læremidler
og undervisningsmateriell i skolen. Komiteen stiller seg bak denne
bekymringen og at det er viktig med både fysiske læremidler og skriftlige
læremidler. Det er kommuner og fylker som rår over dette, og komiteen
merker seg utlånsordningen, som er etter inspirasjon fra ordningen
i Danmark. Komiteen har vært på komitéreise dit og fått høre om
den. Det er viktig fra komiteens side at rammene for læremidler
og undervisningsmateriell tilpasses norske forhold, og i den forbindelse
viser vi til statsrådens svarbrev. Jeg legger til grunn at de som
eventuelt ønsker å utdype, gjør det i debatten.
Senterpartiets syn utover dette er at vi vil
framheve det nasjonale programmet for praktisk læring og ikke minst
at Senterpartiet både i regjering og i vedtak i Stortinget har vært
med på budsjettmidler til skolebibliotek, fysiske læremidler og
ikke minst en leselyststrategi. En nasjonal og sentralisert utlånsordning
som den i Danmark mener vi ikke vil passe for norske forhold.
Øystein Mathisen (A) [15:27:39 ] : Det er mange momenter ved
dette forslaget som er bra. Vi deler ambisjonen om en praktisk skole
der variert undervisning skal gi økt motivasjon, læring og trivsel
for elevene. Dette er viktig, og det er noe som allerede gjennomføres.
Regjeringen har satt i gang et nasjonalt program
for praktisk læring på 5.–10. klassetrinn, med støtte fra de nasjonale
sentrene for utvikling av pedagogiske ressurser og veiledere. Vi
har etablert en tilskuddsordning for praktisk undervisning og en
rentekompensasjonsordning som skal stimulere til oppgradering av
bygg, utstyr og læringsarenaer. Mange kommuner har allerede benyttet
seg av dette for å styrke fag som kunst og håndverk, mat og helse
og friluftsaktiviteter.
Samtidig vet vi at det ikke finnes én løsning
som passer alle. Behovene er ulike fra kommune til kommune og fra
skole til skole. Derfor mener vi at det ikke er riktig å gå inn
for en nasjonal, sentralisert utlånsordning. En slik ordning kan
medføre mer administrasjon og mindre fleksibilitet for den enkelte
skole. Den danske modellen er interessant, men den passer ikke nødvendigvis
godt for alle de norske forholdene – ikke minst på grunn av vår
geografi og det faktum at våre nasjonale sentre allerede dekker
mange av de oppgavene.
Norge er nesten ni ganger større enn Danmark,
og Norges minste kommune er over 1 500 ganger mindre enn den største.
Forskjellene mellom Norge og Danmark er store, og forskjellene og
avstandene mellom de norske kommunene er også store. En løsning
for alle betyr ikke at det passer.
Arbeiderpartiet mener det er viktigere at vi
gir kommunene handlingsrom til å investere der behovene er størst.
Det kan være utstyr, skolebibliotek eller løsninger man gjør sammen
med andre. Vi må bygge videre på de ordningene vi allerede har,
og sørge for at de fungerer best mulig.
Vi støtter altså intensjonen i forslaget, men
den konkrete modellen med nasjonal utlånsordning støtter vi ikke.
Vi vil heller gi kommunene friheten til å gjøre det som funker best
lokalt, samtidig som vi bidrar med økte midler nasjonalt. Det mener
vi er veien å gå for å skape en mer praktisk, relevant og engasjerende
skole for alle elevene.
Våre ambisjoner for en praktisk skole er ikke
nådd. Vi har en regjering som prioriterer og arbeider med dette
for at vi skal få en best mulig skole for alle elevene.
Grete Wold (SV) [15:30:13 ] : Det er hevet over enhver tvil
at oppdaterte, gode læremidler i tillegg til en kvalifisert lærer
i alle klasserom er helt avgjørende for at vi får en god undervisning
i skolen. Skal vi få gode resultater, må det være på plass.
Nå går det en debatt her i landet, og i mange
andre land også, om skjermbruk i skolen. Heldigvis har det i økende
grad handlet om lærerens handlingsrom og ikke minst tilgang på gode,
trykte bøker i tillegg til skjermen. Uansett om læremidlene er bøker,
digitale verktøy eller annet, må de være tilgjengelige, og de må
være oppdatert og kvalitetssikret. Det er en utfordring i skoleverket i
dag. Da må vi også nevne at universelt utformede læremidler til
syns- og hørselshemmede på ingen måte er tilfredsstillende. I noen
grad handler det om at læremidler ikke finnes, men i det store og
hele er det ofte ressurser, altså penger, det er snakk om.
Forslagsstillerne ønsker at vi ser på en modell
man har i Danmark, med en utlånsordning, som fungerer godt der.
Tanken om en utredning er absolutt spennende. Det er sjelden bortkastet
å innhente kunnskap om ting som fungerer bra i andre land. SV har
likevel valgt å ikke stille oss bak dette forslaget, da vi mener
at ressursbruk til å utrede nettopp denne ordningen ikke er den
mest fornuftige. Det vil heller ikke svare opp det store problemet,
nemlig kommuneøkonomien og mulighetene for å prioritere skole, læremidler
og nok ansatte i skolen. SV mener at vi har en stor oppgave foran
oss der, og vil rette fokuset dit og til laget rundt eleven.
SV har prioritert å forhandle inn økte midler
til trykte lærebøker, og i 2024 ble konklusjonen at 300 mill. kr skulle
gå til skolebøker. Det tilsvarer ifølge Skolelederforbundets høringsinnspill
over én million flere bøker til elever over hele landet. Det er
et viktig og stort skritt på veien mot en skole med oppdaterte lærebøker,
valgfrihet for læreren og tilgang på læremidler på alle skoler i
landet vårt.
Geir Jørgensen (R) [15:32:22 ] : Det er hyggelig at behovet
for å fremme et slikt forslag blir anerkjent, slik man får inntrykk
av. Det er vel ingen som har vært imot intensjonen, og da er det
tilsvarende trist å se at man blir alene om dette i komitéinnstillingen.
Jeg vil gjerne begynne der grunnskolen slutter.
I mitt eget hjemfylke, Nordland, er 10 pst. av alle unge voksne
mellom 15 og 29 år utenfor arbeidslivet, utenfor utdanning og utenfor
arbeidsmarkedstiltak. Det begynner et sted. Det begynner i skolen.
Derfor er vi i Rødt opptatt av å utvide og øke den verktøykassen
som den enkelte lærer skal ha, som den enkelte kommune skal ha,
og som den enkelte skole skal ha.
Vi har ikke funnet på dette selv. Nå er erfaringene
fra Danmark med denne utlånsordningen for utstyr god. Det er fullt
mulig å se til land som ikke er helt lik oss selv, tilpasse det
til norske forhold og gjøre det bra, men det vil altså ikke Stortingets
flertall være med på.
Vi vet at skolene mangler lærebøker. Til tross
for at regjeringen har satt av 300 mrd. kr i revidert nasjonalbudsjett,
er dette etterslepet fortsatt stort, og det er mange som opplever
at de mangler bøker og ressurser til å gi elevene den undervisningen
de har rett på.
Regjeringen har selv opplyst om behovet for
en mer praktisk og variert hverdag for landets skoleelever, og i stortingsmeldingen
«En praktisk skole» ga Kunnskapsdepartementet i september i fjor
uttrykk for bekymring for barnas læring, motivasjon og trivsel i
skolen.
Da mener vi i Rødt at vi har ikke råd til å
la noe være uprøvd. Forslaget er ikke spesielt radikalt. Det kommer ikke
til å endre så veldig mye på strukturen. Vi prøver altså å finne
ordninger som kan gjøre verktøykassen større. Vi registrerer at
vi ikke får støtte for det, men vi må i alle fall ta med oss det
som kommer fram – at vi ser i alle fall det samme. Vi mener at skolen
skal være en arena for mange ulike læringsformer, og elevene skal
lære å bruke verktøy og arbeidsmåter som de ikke har anledning til
i dag.
Med det tar jeg opp Rødts forslag.
Presidenten [15:35:09 ]: Da har representanten
Geir Jørgensen tatt opp Rødts forslag i saken.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:35:23 ] : Arbeiderparti-regjeringen
er opptatt av å legge godt til rette for at norske elever skal lære
mer og bedre enn de gjør i dag. Da er tilgangen til variert utstyr
og læremidler helt avgjørende på alle skoler.
Jeg kjenner ikke forholdene i Danmark godt
nok til å vurdere i detalj hvordan utlånsordningen fungerer der.
Det er også store forskjeller mellom Danmark og Norge, f.eks. i
geografi og antall grunnskoler. Jeg vet at vi har mye bra her i
Norge vi kan bygge videre på, for å lykkes med det jeg opplever
at forslagsstillerne ønsker med forslaget.
Jeg vil nevne noe av det vi så langt har gjort
i denne stortingsperioden.
For det første: et nasjonalt program for praktisk
læring, som Stortinget nylig vedtok gjennom behandlingen av stortingsmeldingen
om en mer praktisk skole. Både Utdanningsdirektoratet og de nasjonale
sentrene skal bidra til å utvikle dette programmet.
For det andre: en egen rentekompensasjonsordning for
investeringer i læringsarenaer, utstyr og inventar som bidrar til
en mer praktisk og variert opplæring i skolen. Ordningen vil ha
en total investeringsramme på 8 mrd. kr over åtte år.
For det tredje: en tilskuddsordning for utstyr
og læringsarenaer på 5.–10. trinn med øremerkede midler til hver
kommune. 127 mill. kr i tilskuddsmidler ble fordelt i 2024, og tilskuddet
er økt til 160 mill. kr i budsjettet for 2025.
For det fjerde: to ulike tilskuddsordninger
som til sammen bidrar til gode skolebibliotek. Begge er styrket under
denne regjeringen. I tillegg har fylkesbibliotekene utlånsordninger
der skolene kan låne fra et bredt utvalg av klassesett med ulik
type litteratur. Her er det også en distribusjonsordning som er
tilpasset Norges geografi.
I Norge er det kommunene som eier og driver
skolene. Ansvaret for å sørge for nødvendig utstyr og læremidler
ligger hos dem. Utdanningsdirektoratet og de nasjonale sentrene
tilbyr en rekke ressurser som skal støtte kommunene i dette arbeidet.
Det er ingenting i veien for at kommuner selv
etablerer regionale delingsordninger av utstyr, men jeg mener vi
ikke bør bruke kapasitet på å utrede noe som tilsvarer det danske
CFU nå. Vi bør heller bygge videre på det vi allerede nå nylig har
etablert. Sånn vil vi lykkes med en bedre og mer praktisk skole,
med tilgang på oppdatert utstyr og læremidler.
Presidenten [15:38:02 ]: Det blir replikkordskifte.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:38:14 ] : Her deler vi jo
ambisjoner og ønsker om mer tilgang på læremidler og fysiske lærebøker,
så spørsmålet er kort og godt: Når vi øker midlene og overføringene,
hva kan vi gjøre for at kommunene bruker mer midler også på disse
viktige tiltakene, og at de selvsagt når fram til elever og lærere
som etterspør dette i veldig stor grad og hadde hatt stor glede
av det? Hvis vi hadde hatt gode læremidler tilgjengelig, kunne det
kanskje utkonkurrert den grusomme mobilen i flere sammenhenger.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:38:51 ] : Det er et viktig
og stort spørsmål representanten her stiller.
Det som er viktig, er at vi har kommuner som
har en god nok økonomi til faktisk å prioritere, og ikke minst at vi
har folkevalgte som velger å prioritere en satsing på nettopp læremidler,
som fysiske lærebøker og utstyr elevene trenger i undervisningen.
Så ser vi at det ikke blir gjort alle steder.
Det kan være ulike grunner til det, men vi mener at det er så utrolig
viktig at dette blir satset på at vi faktisk gjør noe så radikalt,
som det ikke tidligere har vært praksis for å gjøre i Norge, i hvert
fall ikke i senere tid, som å øremerke penger til praktisk utstyr.
Så populært har dette vært at 328 av landets 357 kommuner har søkt
på ordningen, og derfor har vi valgt å styrke den i år, til 160 mill.
kr. Jeg er derfor veldig spent på å lese de søknadene som kommer inn.
Presidenten [15:39:46 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak
nr. 7.