Erlend Svardal Bøe (H) [13:44:03 ] : Den sikkerhetspolitiske
situasjonen har endret seg betydelig de siste årene. Vi har en krig
i Ukraina, vi har en mer aggressiv nabo i Russland, og vi har også
et USA som sprekker fjell i alliansen mellom USA og Europa. Jeg
er veldig glad for at vi hadde et forlik i langtidsplanen for Forsvaret
i fjor, der samtlige parti var enige om at vi må bygge opp Forsvaret
vårt betydelig i årene framover, og vi er enige om en økonomisk
ramme for å gjøre det.
Høyre har også vært tydelig på at oppbyggingen
av Forsvaret må skje betydelig sterkere og raskere enn den gjør
nå, for det går altfor treigt. Det er to år siden vi fikk totalberedskapskommisjonens
og forsvarskommisjonens rapport, og fortsatt ser vi at til og med
de enkle og mindre kompliserte tingene, tar altfor lang tid.
I diskusjonen om en endret sikkerhetspolitisk
situasjon er det veldig mye diskusjon om kuler og krutt, for å bruke
det begrepet, men litt for lite fokus på Forsvarets avhengighet
av sivilsamfunnet. Det har vært en utfordring i mange år at vi ikke
har vært gode nok til å se Forsvaret og sivilsamfunn sammen med
hverandre. Forsvaret er helt avhengig av at et godt sivilsamfunn
støtter opp for at en skal lykkes med oppbygging av Forsvaret. Det
handler om bedrifter som kan levere til og bygge opp forsvarsindustri,
og lokale bedrifter som kan levere reservedeler når en har behov
for det. Det handler om de sivile utdanningsinstitusjonene, for
å bygge opp mekanikere, elektrikere, dronepiloter og ingeniører.
Det handler om å sørge for at vi har gode beredskapsveier. Det handler
om å få tilgangen til kraft. Det handler om matberedskap. Det handler
om helse. Det handler om veldig mange av de tingene som også handler
om totalforsvaret av Norge.
I 2023 kom Forsvarets forskningsinstitutt med
en rapport som heter Geografisk fordeling av sivile ressurser for
forsvaret av Norge. Den tar for seg hvordan sivile ressurser fordeler
seg i landet vårt, enten det er mat, vedlikehold, transport eller
infrastruktur. Den rapporten slår klart fast at Nord-Norge er den
landsdelen som har lavest andel sivile ressurstilganger i landet
vårt. Det er kanskje ikke så unaturlig, for Nord-Norge er den landsdelen
som har lavest befolkningstall og store avstander. Jeg blir likevel
veldig bekymret over at Nord-Norge er den landsdelen med lavest
ressursandel, samtidig som det altså er i Nord-Norge vi skal bygge
opp veldig mye av forsvarsaktiviteten i årene framover.
Vi har veldig mange gode eksempel på den skeivfordelingen
som er. Vi ser f.eks. at Forsvaret ikke er gode nok til å benytte
seg av lokale bedrifter. Et godt eksempel på det er Drytech, som
bl.a. mistet sin kontrakt med Forsvaret for å levere feltrasjoner.
Nå får Forsvaret levert feltrasjoner fra f.eks. utlandet, framfor
at en bruker lokale bedrifter og lokale aktører.
FFI, Forsvarets forskningsinstitutt, kommer
med noen anbefalinger i sin rapport, som bl.a. handler om å få bedre
oversikt over samfunnets samlede ressurser. Det handler om at en
også må ha en plan for den praktiske gjennomføringen og oppbyggingen
av Forsvaret i årene framover. Derfor mener jeg det er helt riktig
å utfordre regjeringen på den skeivfordelingen som er på sivile
ressurser mellom nord og sør. Skal vi lykkes med å bygge opp Forsvaret
i årene framover, må vi heller ikke glemme at Forsvaret også er
avhengig av sivile ressurser og sivil støtte i årene framover.
Så langt jeg har sett, har ikke regjeringen
en plan for hvordan den praktiske og sivile delen av forsvarsløftet skal
gjennomføres. En kunne godt ha sagt at det skal gjøres gjennom totalberedskapsmeldingen,
men flere aktører har påpekt at det som ligger i totalberedskapsmeldingen
i dag, ikke er en god nok plan også for den sivile delen og praktiske
gjennomføringen av forsvarsløftet.
Derfor vil jeg gjerne ha en debatt om dette
i Stortinget. Jeg mener at vi må sørge for at vi bygger opp mer
i nord, av både forsvarsaktivitet og den sivile delen Forsvaret
er helt avhengig av.
Statsråd Astri Aas-Hansen [13:48:45 ] : Forsvarsministeren
har bedt meg besvare spørsmålet.
Problemstillingen som representanten tar opp,
er noe regjeringen er opptatt av. Vi skal sikre sivile ressurser
til støtte for militær innsats der Forsvaret trenger ressurser.
Det er det lagt vekt på i Langtidsplanen for Forsvaret og i totalberedskapsmeldingen.
I totalberedskapsmeldingen er nettopp et av målene et sivilt samfunn
som understøtter militær innsats.
Representanten viser til behovet for sivil
støtte til Forsvaret, særlig i Nord-Norge, og stiller spørsmål om tilgjengelige
ressurser er tilstrekkelig. Enkelte ressurser er flyttbare og kan
flyttes inn i et område når det oppstår situasjoner som krever det.
Det skal vi òg gjør til Nord-Norge.
Vi må likevel være klar over at dersom vi kommer
i en situasjon der Forsvaret mobiliseres og sivil side må prioritere
støtte til Forsvaret, vil det bli knapphet på ressurser, særlig
menneskelige. Allerede i dag er det krevende å rekruttere nok folk
til både Heimevernet og Sivilforsvaret enkelte steder, og de frivillige
har gjerne utfordringer med rekruttering i de samme områdene.
Det er bl.a. noe av årsaken til at regjeringen
vil etablere tre nye innsatsstyrker i Heimevernet med en litt annen
innretning enn det som har vært vanlig: en i Oslo og Akershus, som
skal være særlig dedikert til operasjoner i Finnmark, og to i henholdsvis
Bergenhus heimevernsdistrikt og Trøndelag heimevernsdistrikt 12,
som skal sikre objekter langs kysten. Tilsvarende kan òg være aktuelt
å vurdere for Sivilforsvaret.
Et annet viktig tiltak for å kunne sikre at
arbeidskraft prioriteres riktig i sikkerhetspolitisk krise og krig, er
de foreslåtte endringene i sivilbeskyttelsesloven om sivil arbeidskraftberedskap.
Det er òg viktig av hensyn til arbeidet med ressurskartlegging og
ressursprioritering i fredstid, slik representanten etterspør. Forslaget
skal gi rammer for regulering av det sivile arbeidslivet i en sikkerhetspolitisk
krise eller krig og bidra til at alle ressurser i samfunnet kan
mobiliseres i slike situasjoner for å opprettholde kritiske funksjoner
over hele landet.
I forlengelsen av lovforslag om sivil arbeidskraftberedskap
og arbeidet med å få klargjort de militære behovene, ser vi òg på
hvordan vi innenfor de ulike områdene skal få bedre oversikt over
hvilke ressurser vi faktisk kan forvente at vil være tilgjengelige
i en gitt situasjon, hvordan vi sikrer at de er gripbare, og ikke
minst hvordan det står seg opp mot faktiske behov. Dette er også
noe vi har med oss inn i diskusjoner med Finland og Sverige nå som
de er blitt medlemmer i NATO, og vi kan tenke i en mer nordisk kontekst.
Det vil òg bli et tema i langtidsplanen for sivil beredskap, som
er varslet i totalberedskapsmeldingen, og som vi starter arbeidet
med i år.
Det pågår prosesser i NATO-regi for å sikre
tilstrekkelig sivil støtte i hvert enkelt land til det militære
planverket i forbindelse med implementering av NATOs nye konsept
for vertslandsstøtte. Arbeidet pågår i Norge, der vi skal avklare
konkrete krav til sivil side, f.eks. innen områder som infrastruktur,
som norske havner og flyplasser, behov for tjenester som er nødvendig
for at infrastrukturen skal fungere, og behov for varer som næringsmidler
og drivstoff.
Problemstillingen representanten tar opp, er
òg relevant for håndtering av hendelser og kriser som kan skje i
fredstid.
Hverdagsberedskapen avhenger av at det bor
folk i et område, og at det finnes lokale håndteringsressurser. Det
er iverksatt flere økonomiske tiltak siden 1990 i tiltakssonen for
å gjøre det mer attraktivt å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet
i Nord-Troms og Finnmark.
I årets budsjett er det òg bevilget midler
til statsforvalterne, så de kan bistå veilede og støtte kommunene
i beredskapsarbeidet. Styrking av politiet er også viktig for å
sikre grunnberedskapen i hele landet.
Erlend Svardal Bøe (H) [13:53:32 ] : Takk til statsråden for
svar.
Det er veldig bra at regjeringen er opptatt
av dette. Det jeg etterlyste i min interpellasjon, var hva som gjøres
helt konkret. Hva gjøres konkret når det gjelder å bruke mer av
regionalt næringsliv i nord? En av de tingene Solberg-regjeringen
gjorde, var å legge fram en forsvarsindustriell strategi, der vi
var tydelige på at en skulle bruke også mer av regionalt næringsliv
i nord for å levere til Forsvaret. Nå ser vi det motsatte, at lokale
bedrifter i nord f.eks. mister kontrakter og ansvar sammen med Forsvaret.
Hva gjøres opp mot utdanningsinstitusjonene?
Vi snakker veldig mye om militær utdannelse, men hva gjør vi i samarbeid
med f.eks. fylkeskommunene for å legge til rette for at vi får flere
mekanikere, elektrikere, ingeniører, som det er en sak ute på NRK
om nå, som en mangler et betydelig antall av i nord.
Hva gjør en på samferdselssiden for å realisere
flere samferdselsprosjekter i nord? Nå ser vi at det nesten ikke
er realisert et eneste samferdselsprosjekt de siste tre årene med
sittende regjering. Hva gjør en med kraftsiden? Vi vet at kraftbehovet
til Forsvaret vil være stort framover. I fjor hadde vi et bunnår
i Norge for ny kraftproduksjon, med kun 0,4 TWh ny kraft de siste
tre årene. Alt dette handler om hvordan en har en plan for å bygge opp
mer av forsvarsaktiviteten i nord. En må også ha en plan for hvordan
det sivile i nord også skal kunne støtte bedre opp om Forsvaret.
Og det opplever jeg at regjeringen ikke har en god nok plan for.
Jeg hører også i svaret fra statsråden at hun er opptatt av det,
men hun går ikke inn på de konkrete tingene som er viktige for den
sivile understøttelsen.
Statsråden er inne på NATO. Nå har NATO satt
i gang en egen planleggingsprosess, NDPP. Der er Norge en av tre
pilotnasjoner. NATO kommer i årene framover til å stille flere krav
til medlemslandene og til vertslandene når det gjelder sivile ressurser.
Da vil mye av dette jeg tar opp, komme igjennom, for disse kravene
vil bl.a. komme fra NATO i årene framover.
Jeg skulle ønske at statsråden var litt mer
konkret: Hva gjør en for å få oversikt over de samlede sivile ressursene
i nord? Hva er planen for den praktiske gjennomføringen av forsvarsløftet?
Vi kan ikke bare snakke om kuler og krutt, som jeg sa i stad, vi
må ha en plan for hvordan vi også bygger opp sivilsamfunnet i Nord-Norge
i årene framover. Det er ingen tvil om at det selvfølgelig er en
skjevhet mellom tilgangen på sivile ressurser og forsvarsaktiviteten,
og den skjevfordelingen, det gapet, er jeg veldig opptatt av at
vi klarer å tette på en bedre måte i årene framover.
– Takk for svaret fra statsråden, men jeg skulle
ønske hun var litt mer konkret enn det hun kanskje var.
Statsråd Astri Aas-Hansen [13:56:30 ] : Jeg kan starte med
å si at det er viktig for meg, i lys av hva denne interpellasjonen
har som spørsmål, at de som bor i Nord-Norge, ikke står alene om
å håndtere alvorlige hendelser. Storsamfunnet må stille opp med
de ressursene vi har, og som er nødvendig for å håndtere situasjonen. Der
er Forsvaret i fredstid en betydelig beredskapsressurs for det sivile
samfunnet, og, som interpellanten sier, det sivile samfunnet er
også viktig for å understøtte Forsvaret. Som det ble vist til: Norge
er en av tre pilotnasjoner under NDPP, og dette er noe som vi selvfølgelig
skal kunne svare opp fra norsk side.
Interpellanten var inne på flere konkrete områder som
eksempler på hva som trengs for å støtte opp under Forsvaret, og
hvordan en kan ha en god totalberedskap over hele landet. Jeg kan
anbefale totalberedskapsmeldingen, som jeg vil anta at interpellanten
er godt kjent med, hvor dette er et av temaene: hvordan en nasjonalt, regionalt
og lokalt skal være godt i stand til å ivareta totalberedskapen
lavere på krisespekteret, og også hvordan en skal kunne understøtte
Forsvaret når det er nødvendig. Som jeg sa i mitt første innlegg:
En vil, som varslet i totalberedskapsmeldingen, komme med en oppfølging
av det arbeidet hvor en vil være mer konkret.
Jeg vil særlig slå et slag for beredskapsrådene,
som vil være en viktig ressurs både lokalt, regionalt og sentralt,
og hvor en bl.a. i større grad vil kunne kartlegge hvilke behov
en har, sikre at ressursene finner hverandre, og sikre at en kan
få en enda bedre totalberedskap over hele landet.
Mahmoud Farahmand (H) [13:59:04 ] : Det finnes ingen forsvar
uten forsvarsevne. Det hjelper ikke å ha et forsvar bestående av
kvinner og menn med tunge våpen og kjøretøy hvis ikke forsvarsevnen
i nasjonen fungerer. Derfor blir interpellasjonen fra interpellanten, min
gode kollega Svardal Bøe, svært viktig, og spesielt i et strategisk
område som Nord-Norge. Nord-Norge har en unik og sentral, strategisk
beliggenhet for Norge og NATO. Regionens geografiske plassering
nær Barentshavet og Russland gjør den til et viktig område for overvåkning
og kontroll av maritim aktivitet og luftfartsaktivitet. Den strategiske
posisjonen krever en robust og fleksibel og ikke minst samkjørt
forsvarsevne for å sikre nasjonal suverenitet og stabilitet, og
ikke minst for å hjelpe våre allierte når det trengs.
I 2013 og 2014, etter den første runden med
invasjon av Ukraina, gikk Solberg-regjeringen ut og ville ha en
ny oppstart og blåse liv igjen i totalforsvarsplanene våre. Det
gjorde vi ved at alle sivile entiteter og aktører ble tatt med inn
i forsvarsplanene våre, og det arbeidet var vellykket. Mye av det
var basert på de tidlige forsvarsplanene vi hadde fra 1990-tallet.
Det jeg hadde ønsket, var at også denne regjeringen var litt mer
på ballen. Man har hatt flere kommisjoner. Noen av dem ble tatt initiativ
til av Solberg-regjeringen, som denne sittende regjeringen, Støre-regjeringen,
har fullført, men samtidig er det slik – etter over tusen dager
med krig i Ukraina – at man fortsatt er i en evalueringsfase og
ser på ting. Jeg skulle ønske at man var litt mer frampå, og at
man hadde planene klare, og at SBS, Sivilt beredskapssystem, var blåst
støv av i mye større grad og tilpasset den nye tiden.
Og tilbake til der jeg startet: Det finnes
ingen forsvar uten forsvarsevne. Forsvaret er en delmengde av forsvarsevnen
vår, og hvis ikke sivilsamfunnet fungerer, vil heller ikke Forsvaret
kunne fungere optimalt. Dette handler ikke om distriktspolitikk;
dette handler om erkjennelse av hvordan disse to komponentene, det
sivile og det militære, henger sammen. Det handler om hvilken infrastruktur
vi har tilgjengelig, som sivile kan bruke, men som også Forsvaret
kan dra nytte av, og det handler om hvordan vi bruker de menneskelige
ressursene vi har, i forskjellige faser av en konflikt – være seg
i tilløpet til en konflikt, eller under selve konflikten.
Så må jeg si at jeg er glad for at både interpellanten og
statsråden påpeker viktigheten av hvordan også Forsvaret kan understøtte
sivilsamfunnet der det er behov, og det er også en erkjennelse å
ha med seg. Men igjen: Ressursene må brukes bedre, vi må ha bedre
planer, og vi må ligge litt mer i forkant enn det vi har gjort hittil.
Igjen hører jeg at Støre-regjeringen har evaluert
og sett på – uten at man har kommet så langt som vi i Høyre skulle
ønske. Så skal jeg ikke holde sittende statsråd alene ansvarlig
for dette, for vi har jo hatt en annen justisminister i tre et halvt
år, som heller ikke ser ut til å ha tatt inn over seg de faktiske
forholdene og gjort den innsatsen som vil være helt avgjørende for
å kunne forsvare landet vårt.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:02:30 ] : Jeg kan begynne med å
takke for en fin debatt. Det som har vært min tydelige agenda med
denne interpellasjonen, er nettopp å påpeke at man er nødt til å
ha en tydeligere plan for hvordan den sivile støtten skal bygge
opp under den norske forsvarsevnen. Det er også i tråd med det som Forsvarets
forskningsinstitutt har påpekt i sin rapport.
Det er ingen tvil om at det gapet som nå er
i tilgangen på sivile ressurser mellom nord og sør, tydeligere må gjøres
noe med. Det handler ikke om at vi skal bygge opp masse sivil infrastruktur,
masse sivile aktører i nord, for moro skyld. Det må også brukes
på en god måte. Poenget er at en må benytte seg av de lokale aktørene
som er i nord, og så må en ha en plan for hvordan en raskt skal
mobilisere de sivile ressursene som en ikke har i fredstid, men
som en da trenger f.eks. i krigs- og krisetid.
Vi har noen innspill til hvordan regjeringen
kan gjøre dette. Det første er å gjøre som Høyre har gjort på sitt landsmøte:
å stille krav om at flere sivile arbeidsplasser skal bygges i nærheten
av militæranlegg – nettopp for å bygge en infrastruktur rundt Forsvaret,
sånn at den er både kortere og nærmere Forsvaret når en trenger
det.
Det handler om at en ikke bruker tiden på å
nøle. Jeg er veldig glad for at regjeringen har gått inn for at
Forsvarets forskningsinstitutt skal ha en egen avdeling i Tromsø,
men fordi en er i gang med nye utredninger, er det ikke avklart
om hovedbasen skal være i Tromsø. Det er bedre å ta beslutninger
– ikke drive og utrede hele tiden, men få bygd opp det vi har behov
for.
Det handler også om matberedskap, som vi kan
diskutere opp og ned. Det jeg synes er litt fortvilende å se, er at
regjeringen velger å si nei til at sjømaten, enten det er fiskeriene
eller oppdrettsnæringen i nord, som altså produserer 40 millioner
sjømatmåltider hver eneste dag, ikke inkluderes i den norske selvforsyningsgraden eller
i den norske matberedskapen. Det håper jeg at regjeringen gjør noe
med når vi skal behandle totalberedskapsmeldingen.
Så handler det om å se på transportårer og
infrastruktur. Det er altså ikke blitt realisert et eneste nytt prosjekt
i Troms de siste fire årene. En har riktignok lagt inn Olderdalen-Langslett,
og det er veldig bra at det kom inn, men fortsatt er det veldig
mye infrastruktur som ikke er hensyntatt, også i et beredskapsøyemed
– enten det handler om å få realisert Østre Malangen-korridor, som
jeg er veldig opptatt av, enten det handler om å sørge for at en
setter av mer penger til vedlikehold av fylkesveier, der Høyre la
inn en halv million mer enn det regjeringen har gjort, eller det
handler om å sikre at en benytter seg av lokale aktører i større
og større grad.
Igjen: Jeg takker for en fin debatt. Jeg håper
at regjeringen følger opp med å ha en tydeligere plan for den praktiske
gjennomføringen av forsvarsløftet, og at en etter hvert også får
en bedre oversikt over de samlede ressursene vi har i samfunnet
vårt, for skal Forsvaret lykkes, må også sivilsamfunnet lykkes,
og da må vi sørge for at vi bygger opp også bedre sivil støtte til
Forsvaret i årene framover.
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:05:48 ] : Takk til interpellanten,
som pekte på mange politiske initiativer, også fra arbeiderpartiregjeringen,
som skal følges opp, og som er med på å understøtte det som er av
strategisk betydning for Norge, nemlig bosetning, aktivitet og levende
lokalsamfunn i Nord-Norge. Av både sikkerhetspolitiske og andre
hensyn er det viktig å legge til rette for dette, særlig i nord.
Forsvarsløftet skaper trygghet, aktivitet og
beredskap i nord. Vi arbeider for å øke motstandsdyktigheten nasjonalt,
i lokalsamfunn og på regionalt nivå. Det vektlegges i oppfølgingen
av totalberedskapsmeldingen.
Når det gjelder Forsvarets behov for sivil
bistand, er det nasjonale og allierte planverk som dimensjonerer hva
Forsvaret har behov for. Både interpellanten og jeg var inne på
NATOs nye konsept for vertslandsstøtte, og at Norge er en av pilotene
der. Dette er eksempel på en prosess som vil gi oss et godt grunnlag
for å sikre at sivil side kan understøtte Forsvaret også i Nord-Norge.
Det vil stille krav til mange av oss. Det vil
stille krav til lokalt næringsliv, det vil stille krav til samferdsel,
veier – alt dette som også interpellanten var inne på – og det vil
stille krav til at vi har en god ressursoversikt, som også totalberedskapsmeldingen
er tydelig på.
Det er mange tiltak i både langtidsplanen for
Forsvaret og totalberedskapsmeldingen. Forsvaret er i gang med å
følge opp langtidsplanen, og regjeringen vil komme tilbake til mange
av de tiltakene som ligger i totalberedskapsmeldingen, som nå er
til behandling i Stortinget, bl.a. arbeidet med en langtidsplan
for sivil beredskap.
Presidenten [14:07:56 ]: Då er debatten
i sak nr. 3 avslutta.