Presidenten [14:08:13 ]: Etter ynske
frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Else Marie Rødby (Sp) [14:08:48 ] (ordfører for saken): Komiteen
har hatt til behandling et representantforslag fra Rødt om et kriminalomsorgsløft
til det beste for både innsatte og ansatte. Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring for situasjonen i kriminalomsorgen og at det er et behov
for å sette i verk vesentlige tiltak for å sette kriminalomsorgen
i stand til å ivareta samfunnsoppdraget sitt framover. De ansatte
i kriminalomsorgen er nøkkelen til god straffegjennomføring og godt
samfunnsvern, og deres kompetanse og kapasitet er avgjørende for
at straffegjennomføringen skal ha et godt innhold som virker kriminalitetsforebyggende. Det
er kjent at flere fengsler har uegnet bygningsmasse, og at sektoren
har et stort vedlikeholdsetterslep. Statsråden har i brev til komiteen
redegjort for at det jobbes med en langsiktig og helhetlig plan
for framtidig fengselskapasitet.
Jeg går ut fra at de andre partiene selv redegjør
for sitt syn og sine forslag i saken, og jeg går over til å redegjøre
for Senterpartiets syn. Vi deler bekymringen som løftes i representantforslaget
om situasjonen i kriminalomsorgen. Senterpartiet har sammen med
Arbeiderpartiet i regjering foreslått styrking av kriminalomsorgen
hvert år i denne stortingsperioden, senest i statsbudsjettet for
2025. Dette har nettopp vært for å lette på presset på de ansatte
og gjøre arbeidshverdagen mindre belastende, noe som har vært nødvendig
etter at regjeringen Solberg i åtte år påførte sektoren flate kutt
gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Det tar
tid å bygge opp igjen det som var en nedbygging av kriminalomsorgen
over mange år.
De siste årene har også denne sektoren vært
preget av høy inflasjon og kostnadsvekst, noe som har vært belastende
for kriminalomsorgen, og som har spist opp mye av det som skulle
være et handlingsrom gjennom økte bevilgninger. Da vi satt i regjering
sammen, igangsatte Senterpartiet og Arbeiderpartiet en stortingsmelding
om straffegjennomføring. Den forstår vi at statsråden tenker å legge
fram for Stortinget før utløpet av denne perioden. I budsjettet
for 2025 er det lagt opp til å bygge flere plasser i ungdomsenhetene
for å øke kapasiteten og dempe presset. Vi vet at unge ansatte krever mye
mer ressurser og veldig tett oppfølging. Det er også vedtatt utredning
av flere nye fengsler, som vil kunne bedre arbeidshverdagen for
ansatte og selvfølgelig også bedre soningsforholdene for de innsatte.
Forslaget vi har til behandling, omhandler
mange temaer som er viktige, men som vi mener det er naturlig å
behandle i en helhet når den varslede meldingen foreligger. Vi deler
som sagt synet på at det trengs mer folk og bedre bygg i kriminalomsorgen,
og at det er utfordringer som åpenbart må løses. Jeg mener fortsatt
at norsk kriminalomsorg er et forbilde for andre land i verden som
ønsker å lære om trygg og åpen straffegjennomføring som har som
mål å skape gode naboer og gode samfunnsborgere. Det kommer ikke
av seg selv, og det er jeg helt enig med forslagsstillerne i.
Benjamin Jakobsen (A) [14:11:41 ] : «Straff som endrer» – dette
er kriminalomsorgens visjon. I denne visjonen ligger det en forpliktelse
overfor den enkelte innsatte og for samfunnet som helhet. Kriminalomsorgens
samfunnsoppdrag handler om å gjennomføre straffereaksjoner på en
måte som hindrer straffbare handlinger og som fremmer tillit i samfunnet.
Vårt straffegjennomføringssystem skal møte
innsatte på en human måte, i tråd med menneskerettighetene, uansett
hvilken kriminell handling en har begått. Dette er ikke bare et
viktig prinsipp, det gir også resultater. Norge er et av landene
i verden med den laveste tilbakefallsprosenten.
En av suksessfaktorene i Norge er at vi gir
de innsatte muligheten til å endre sitt kriminelle handlingsmønster,
gjennom tett oppfølging og individuell tilrettelegging. De fleste
som sitter i fengsel i Norge i dag, skal ut igjen i samfunnet. De
skal bli våre naboer og våre kollegaer. Det er derfor i alles interesse
at kriminalomsorgen lykkes i sitt samfunnsoppdrag.
Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes bekymring for
situasjonen i kriminalomsorgen, en situasjon som har blitt dramatisk
forverret med Solberg-regjeringens ABE-reform, som kuttet i kriminalomsorgen
over flere år. Disse kuttene kom til tross for at den daværende
regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen mottok flere
kritiske rapporter og skrekkhistorier fra både innsatte og ansatte.
De valgte å ikke lytte. Resultatet er en kriminalomsorg med store
utfordringer.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i statsbudsjett etter
statsbudsjett prioritert mer penger til kriminalomsorgen. Likevel
må vi erkjenne at det må gjøres mer. En av hovedutfordringene i
kriminalomsorgen handler om bemanning. Arbeiderpartiet er derfor
opptatt av å øke rekrutteringen til fengselsbetjentyrket. Vi må
heve kompetansen til de ansatte, og vi må jobbe for at vi i større
grad enn i dag klarer å beholde nyutdannede fengselsbetjenter. Nok
ansatte med riktig kompetanse er helt avgjørende for at vi skal
lykkes med kriminalomsorgen.
Tidligere justisminister Emilie Mehl satte
i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om straffegjennomføring.
I fjor vår ble det samlet inn innspill både muntlig og skriftlig
fra relevante aktører i forbindelse med dette arbeidet. Arbeiderparti-regjeringen
jobber nå med å ferdigstille denne stortingsmeldingen, som vi mener
vil svare ut de utfordringene kriminalomsorgen nå står i.
Ingunn Foss (H) [14:14:35 ] : Høyre deler komiteens bekymring
for situasjonen i kriminalomsorgen og ser behovet for tiltak for
at de ansatte kan settes i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag.
Flere fengsler har en gammel og utdatert bygningsmasse
med et stort vedlikeholdsetterslep. I statsrådens brev til komiteen
blir det opplyst om at departementet arbeider med å få på plass
en langsiktig og helhetlig plan for framtidig fengselskapasitet.
Dette vil være grunnleggende for det videre arbeidet, og vi ser
fram til at dette blir sluttført.
Kriminalomsorgen har store bemannings- og rekrutteringsutfordringer.
For mange slutter kort tid etter utdanning, og i tillegg nærmer
en stadig større andel seg pensjonsalder. Flere fengsler har utfordringer
med å bemanne ledige stillinger.
Over tid har også innsattepopulasjonen endret
seg. Flere innsatte er dømt for mer alvorlig kriminalitet, spesielt
vold og seksuallovbrudd, og det har vært en økning i antall forvaringsdømte.
Flere sliter også med psykisk sykdom. Dette er forhold som krever
mer ressurser og et mer tilpasset tilbud.
Høyre er enig med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i
at representantforslaget omhandler en rekke tema det er naturlig
å behandle i en stortingsmelding, og støtter derfor ikke Rødts forslag.
Samtidig vil vi minne om at Solberg-regjeringen
la fram kriminalomsorgsmeldingen 18. juni 2021, men at denne dessverre
ble lagt i skuffen av Støre-regjeringen, som skulle komme med sin
egen melding. Det er sterkt beklagelig at det nå, snart fire år
etter, enda ikke er framlagt noe for Stortinget.
Vi ser fram til at regjeringen legger fram
denne meldingen.
Johan Aas (FrP) [14:16:28 ] : Representantforslaget fra Rødt,
om et kriminalomsorgsløft til det beste for både innsatte og ansatte,
består av hele tolv konkrete punkter til forslag. Det er viktig
å belyse forholdene, særlig arbeidsforholdene til de ansatte i kriminalomsorgen.
Den 30. januar i år svarte daværende justisminister Mehl
i brev til komiteen at regjeringen er klar over situasjonen i kriminalomsorgen.
I brevet omtales bl.a. en vanskelig økonomisk situasjon over tid,
bemannings- og rekrutteringsutfordringer, et stort vedlikeholdsetterslep,
at mange fengsler ikke er egnet, og en betydelig utvikling i innsattepopulasjonen.
Som også andre talere har nevnt, er det varslet
en stortingsmelding, men den har ikke vært å se på de siste oversiktene
over saker regjeringen vil legge fram for Stortinget i løpet av
våren. På bakgrunn av den varslede meldingen har Fremskrittspartiet
etterspurt framdriften i arbeidet med denne stortingsmeldingen.
Jeg viser til skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Helge André
Njåstad. Som det kommer fram av statsrådens svar på det spørsmålet,
vil stortingsmeldingen om kriminalomsorgen bli ferdigstilt i løpet
av denne stortingsperioden.
Vi ser fram til ferdigstillelsen og framleggelsen
av denne stortingsmeldingen for Stortinget. Fremskrittspartiet mener
det vil være naturlig å adressere kriminalomsorgen i den varslede
stortingsmeldingen og ikke i dette representantforslaget fra Rødt.
Vi vil derfor ikke støtte forslaget fra Rødt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:18:27 ] : Kriminalomsorg er
vel eit område der politiske avsløringar kjem veldig til syne. Ein
treng ikkje vente på ei melding for å prioritere kriminalomsorg
i eit budsjett. Det veit alle. Når nokon seier at nei, vi må vente
på ei melding før vi skal gjere noko, har eg veldig lyst til å høyre
ei ordentleg, gjennomtenkt grunngjeving av kva som ligg bak det.
Vi veit at kriminalomsorga og tilstanden i
norske fengsel er eit veldig vanskeleg tema for veldig mange å få prioritert
internt i sine parti. Det er andre saker som er viktigare. Når det
kjem til stykket, er kriminalomsorg likevel eit av dei beste tiltaka
vi har for førebygging og beredskap i kriminalitetspolitikken, altså
ei god kriminalomsorg med nok folk på jobb, riktig kompetanse og
tid til rehabiliterande innhald i gode bygg og anlegg. Da kan kriminalomsorga
faktisk forhindre stor liding hos folk og samfunn. Det vi dessverre
ser no, er at det kan forsterke liding hos folk og i samfunn, og
dermed flyttar ein problemet og utgiftene til andre delar av budsjettet.
Dette er godt dokumentert av Sivilombodet,
som er Stortinget sitt ombod for kontroll med forvaltninga. Dei har
jo ein serie. Dei vassar i den store menneskelege lidinga dei jamleg
avdekkjer i kriminalomsorga. Dette ser også dei tilsette – at det
har blitt forverra med ostehøvelkutta til den blå regjeringa og
mangelen på prioritering dei siste åra. Situasjonen er så kritisk
at vi i SV har valt dette som eit av dei områda vi ønskjer å satse
tungt på. I forhandlingar med regjeringa har vi fått på plass ei
satsing i år på rundt 100 mill. kr til auka bemanning, 40 mill. kr
i fjor, i tillegg til å innføre ei advokatordning for innsette og
auka støtte til ulike typar organisasjonar som skal styrkje både
soning og vegen tilbake til samfunnet.
Dette er eit område der ein avslører seg sjølv
– kor tungt ein har fått prioritert dette i eige parti. Det er ingen grunn
til å vente på ei stortingsmelding, for det alle peiker på som det
store problemet, er mangel på nok folk. Ein treng ikkje ei melding
for å sikre dei økonomiske ressursane gjennom budsjettet. Det kan
ein gjere i vår.
Eg tek opp dei forslaga SV står bak.
Presidenten [14:21:36 ]: Då har representanten
Torgeir Knag Fylkesnes teke opp dei forslaga han refererte til.
Seher Aydar (R) [14:21:50 ] : Før var norsk kriminalomsorg
noe andre land i verden ønsket å lære av. Modellen vi har hatt i
Norge, med fokus på å rehabilitere straffedømte slik at de etter
endt soning kan vende tilbake til et normalt liv i samfunnet, var
i lang tid vellykket. Dagens virkelighet er dessverre milevis unna
det. Kriminalomsorgen er underfinansiert og har vært det i lang
tid. Nå er situasjonen kritisk, for både de ansatte og de innsatte.
Av de 1 000 studentene som har blitt tatt inn på Kriminalomsorgens
høgskole og utdanningssenter, har 400 sluttet i jobben. Det er alvorlig.
Bemanningskrise i kriminalomsorgen løses med oppbemanning. Kriminalomsorgens
førstelinje må styrkes.
Riksrevisjonen har pekt på at innsatte i fengslene ikke
har den samme tilgangen på nødvendige helsetjenester som resten
av befolkningen. Samtidig vet vi at forekomsten av psykiske lidelser
er høyere blant innsatte enn i befolkningen ellers, og det er ofte
snakk om et sammensatt lidelsesbilde. I norske fengsler har kvinner dårligere
soningsforhold enn menn. Det er noe både FN og Sivilombudet her
hjemme har slått fast. Allerede i 2016 viste en rapport fra Sivilombudet
at kvinner ofte har andre sammensatte helseplager enn menn, og de har
derfor behov for andre helsetjenester og annen tilrettelegging,
men de får det ikke.
I forrige uke la Norges institusjon for menneskerettigheter,
NIM, fram sin årsmelding. Der skrives det at NIM i mange år har
fremmet anbefalinger til myndighetene om å bedre innsattes soningsforhold,
men likevel har altfor lite skjedd. Menneskerettighetsbrudd forekommer
stadig, og staten har blitt felt i domstolene for dette en rekke
ganger. Denne krisen er varslet, og den er politisk skapt. Den kan
da også løses politisk, så lenge det er vilje. Hele samfunnet taper
på at kriminalomsorgen blir forsømt. Det er fellesskapet som bærer
kostnaden dersom kriminalomsorgen ikke får et nødvendig løft slik
at de ansatte kan utføre sitt samfunnsoppdrag og de innsatte kan
rehabiliteres til et kriminalitetsfritt liv etter endt soning.
Rødt har i denne saken fremmet en rekke forslag som
kunne ha endret kursen og satt i gang et sårt nødvendig kriminalomsorgsløft.
Det er skuffende at flertallet av de andre partiene ikke støtter
det, og heller skyver den ventede stortingsmeldingen foran seg framfor
å faktisk gjøre noe her og nå. Det går an å sette i gang tiltak
for å endre kursen. Man må ikke alltid vente på en stortingsmelding
for å rette på noe som ikke fungerer.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:25:02 ] : Eg vil starte med å takke
Raudt for igjen å ha løfta behovet for ei betring av helsetilbodet
i norske fengsel, både generelt og meir spesielt når det gjeld rusmeistring
og psykisk helsevern.
Våren 2023 løfta Venstre ei sak her i Stortinget
om det presserande behovet for å betre det psykiske helsetilbodet
for innsette i fengsel. Den gongen sa vi at dagens helsetilbod til
psykisk sjuke innsette i norske fengsel ikkje er ein rettsstat verdig.
Dessverre: Den setninga står seg framleis. Menneske som sit i fengsel,
har, i likskap med resten av befolkninga, krav på helsetenester
når dei treng det. Likevel opplever mange som sonar, å ikkje få det.
Lova om pasient- og brukarrettar seier at alle
pasientar har rett til nødvendig helsehjelp frå spesialisthelsetenesta.
Fleire organisasjonar som jobbar med innsette, fortel at mange innsette
likevel har avgrensa tilgang på det inne i fengselet, særleg psykisk
helsehjelp. Innsette må difor ut av fengselet med følgje av tilsette
for å få tilgang til desse tenestene. Ofte manglar fengsla ressursane
til å innvilge dette. Det er eitt av mange eksempel på at arbeidsforholda
til dei tilsette og kvaliteten på soningsforholda for dei innsette
er nært knytte saman. Mangel på tilsette gjer psykisk helsehjelp
mindre tilgjengeleg for dei innsette, og innsette som ikkje får
nødvendig helsehjelp, og som blir stadig sjukare, gjer arbeidsdagen
for dei tilsette meir krevjande. Det er nok dessverre eit faktum
at fleire liv har gått tapt fordi innsette ikkje har fått hjelp
tidsnok.
Venstre meiner at regjeringa må sørgje for
at fleire helsetenester kan bli tilbodne i fengselet, særleg spesialisthelsetenester,
som behandling av psykiske lidingar.
Vi i Noreg toppar nokre statistikkar vi mildt
sagt ikkje burde vere så stolte av å toppe: Noreg har nesten fire
gonger så mange sjølvdrap per 100 000 som gjennomsnittet i Europa.
Ny forsking viser at så mykje som over 90 pst. av innsette i norske
fengsel viser teikn til psykiske lidingar. Noko må gjerast, og det
raskt. Vi må forsøkje å hindre at fleire liv går tapt.
Eg og Venstre merkar oss at regjeringspartiet
og fleire andre parti ikkje ønskjer å stemme for nokon av forslaga
om å betre forholda for innsette og tilsette i kriminalomsorga fordi
det skal kome ei stortingsmelding om kriminalomsorga før sommaren.
For regjeringspartiet kan det sjølvsagt gje ein viss logikk, men
det er endå merkelegare at fleire andre parti brukar den same argumentasjonen.
Ved at desse partia forheld seg passive i dag, går vi her i Stortinget
glipp av moglegheita til å gje nokre klare bestillingar til regjeringa
om kva som bør inn i den meldinga, og det er sterkt beklageleg.
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:28:17 ] : Arbeiderparti-regjeringen
er opptatt av at kriminalomsorgen skal ha gode nok forutsetninger
til å ivareta sitt samfunnsoppdrag: å forebygge ny kriminalitet.
Jeg vil takke komiteen for grundig behandling
av denne saken. Regjeringen deler mange av representantenes bekymringer,
både for de innsatte og for de ansatte som hver dag utfører en samfunnskritisk
jobb.
Utfordringene er, som alle har vært inne på,
godt kjent: bemanningssituasjonen, mange gamle og uegnede fengsler
som ikke er tilpasset dagens behov, høy forekomst av psykiske lidelser
blant innsatte og for mye isolasjon. Dette er forhold som regjeringen
tar på stort alvor, og vi ønsker å snu denne utviklingen. Derfor
har vi i denne regjeringsperioden styrket kriminalomsorgens budsjett
hvert eneste år, til sammen med flere hundre millioner kroner. I
2025 alene har vi styrket budsjettet med 150 mill. kr for å bedre
bemanningen og sikre framdrift i byggeprosesser.
Jeg er helt enig med de representantene som
påpeker at det er mulig å gjøre noe her også i påvente av en helhetlig
stortingsmelding. Den jobber vi med nå – en helhetlig stortingsmelding
om straffegjennomføring, som vil legge grunnlaget for videre utvikling
av kriminalomsorgen. Meldingen vil ta for seg mange av de utfordringene
som er nevnt, som innholdet i soningen, bemanningssituasjonen og
fengselsstrukturen.
Vi er nødt til å prioritere å øke kvaliteten
på tilbud for kvinner som gjennomfører varetekt og fengselsstraff. I
tråd med det skal det bl.a. utredes et nytt kvinnefengsel på Bredtvet.
Vi styrker også kapasiteten ved ungdomsenhetene. I tillegg har regjeringen
igangsatt arbeid med nye fengsler. Dagens Oslo fengsel skal erstattes
gjennom en tredelt løsning, med utvidelse av Ullersmo, Ilseng og nytt
fengsel på Grønland. Vi skal også utrede nye fengsler i Ålesund
og i Mosjøen-området og mulig oppgradering av Vadsø fengsel.
Det er for mye isolasjon i fengslene. Regjeringen
tar på alvor at Sivilombudet har funnet grunn til å legge fram en
ny særskilt melding til Stortinget om isolasjon i fengslene. Vi
følger opp der. Helsetilbudet i fengselet er en viktig del av dette
arbeidet, hvor vi har etablert en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling
for menn, og det er under etablering en tilsvarende for kvinner
ved Telemark fengsel, avdeling Skien.
Vi har også nylig fått straffereaksjonsutvalgets
anbefalinger som går på særlig vekt på psykisk helse og utviklingshemming.
Vi er ikke i mål, men vi er godt i gang, og
dette er noe vi ser fram til å ha et videre samarbeid med Stortinget om.
Presidenten [14:31:09 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.