Stortinget - Møte mandag den 31. mars 2025 *

Dato: 31.03.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 149 S (2024–2025), jf. Dokument 8:43 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 4 [14:07:57]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Seher Aydar og Mímir Kristjánsson om et kriminalomsorgsløft til det beste for både innsatte og ansatte (Innst. 149 S (2024–2025), jf. Dokument 8:43 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Else Marie Rødby (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen har hatt til behandling et representantforslag fra Rødt om et kriminalomsorgsløft til det beste for både innsatte og ansatte. Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for situasjonen i kriminalomsorgen og at det er et behov for å sette i verk vesentlige tiltak for å sette kriminalomsorgen i stand til å ivareta samfunnsoppdraget sitt framover. De ansatte i kriminalomsorgen er nøkkelen til god straffegjennomføring og godt samfunnsvern, og deres kompetanse og kapasitet er avgjørende for at straffegjennomføringen skal ha et godt innhold som virker kriminalitetsforebyggende. Det er kjent at flere fengsler har uegnet bygningsmasse, og at sektoren har et stort vedlikeholdsetterslep. Statsråden har i brev til komiteen redegjort for at det jobbes med en langsiktig og helhetlig plan for framtidig fengselskapasitet.

Jeg går ut fra at de andre partiene selv redegjør for sitt syn og sine forslag i saken, og jeg går over til å redegjøre for Senterpartiets syn. Vi deler bekymringen som løftes i representantforslaget om situasjonen i kriminalomsorgen. Senterpartiet har sammen med Arbeiderpartiet i regjering foreslått styrking av kriminalomsorgen hvert år i denne stortingsperioden, senest i statsbudsjettet for 2025. Dette har nettopp vært for å lette på presset på de ansatte og gjøre arbeidshverdagen mindre belastende, noe som har vært nødvendig etter at regjeringen Solberg i åtte år påførte sektoren flate kutt gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Det tar tid å bygge opp igjen det som var en nedbygging av kriminalomsorgen over mange år.

De siste årene har også denne sektoren vært preget av høy inflasjon og kostnadsvekst, noe som har vært belastende for kriminalomsorgen, og som har spist opp mye av det som skulle være et handlingsrom gjennom økte bevilgninger. Da vi satt i regjering sammen, igangsatte Senterpartiet og Arbeiderpartiet en stortingsmelding om straffegjennomføring. Den forstår vi at statsråden tenker å legge fram for Stortinget før utløpet av denne perioden. I budsjettet for 2025 er det lagt opp til å bygge flere plasser i ungdomsenhetene for å øke kapasiteten og dempe presset. Vi vet at unge ansatte krever mye mer ressurser og veldig tett oppfølging. Det er også vedtatt utredning av flere nye fengsler, som vil kunne bedre arbeidshverdagen for ansatte og selvfølgelig også bedre soningsforholdene for de innsatte.

Forslaget vi har til behandling, omhandler mange temaer som er viktige, men som vi mener det er naturlig å behandle i en helhet når den varslede meldingen foreligger. Vi deler som sagt synet på at det trengs mer folk og bedre bygg i kriminalomsorgen, og at det er utfordringer som åpenbart må løses. Jeg mener fortsatt at norsk kriminalomsorg er et forbilde for andre land i verden som ønsker å lære om trygg og åpen straffegjennomføring som har som mål å skape gode naboer og gode samfunnsborgere. Det kommer ikke av seg selv, og det er jeg helt enig med forslagsstillerne i.

Benjamin Jakobsen (A) []: «Straff som endrer» – dette er kriminalomsorgens visjon. I denne visjonen ligger det en forpliktelse overfor den enkelte innsatte og for samfunnet som helhet. Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag handler om å gjennomføre straffereaksjoner på en måte som hindrer straffbare handlinger og som fremmer tillit i samfunnet.

Vårt straffegjennomføringssystem skal møte innsatte på en human måte, i tråd med menneskerettighetene, uansett hvilken kriminell handling en har begått. Dette er ikke bare et viktig prinsipp, det gir også resultater. Norge er et av landene i verden med den laveste tilbakefallsprosenten.

En av suksessfaktorene i Norge er at vi gir de innsatte muligheten til å endre sitt kriminelle handlingsmønster, gjennom tett oppfølging og individuell tilrettelegging. De fleste som sitter i fengsel i Norge i dag, skal ut igjen i samfunnet. De skal bli våre naboer og våre kollegaer. Det er derfor i alles interesse at kriminalomsorgen lykkes i sitt samfunnsoppdrag.

Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes bekymring for situasjonen i kriminalomsorgen, en situasjon som har blitt dramatisk forverret med Solberg-regjeringens ABE-reform, som kuttet i kriminalomsorgen over flere år. Disse kuttene kom til tross for at den daværende regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen mottok flere kritiske rapporter og skrekkhistorier fra både innsatte og ansatte. De valgte å ikke lytte. Resultatet er en kriminalomsorg med store utfordringer.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i statsbudsjett etter statsbudsjett prioritert mer penger til kriminalomsorgen. Likevel må vi erkjenne at det må gjøres mer. En av hovedutfordringene i kriminalomsorgen handler om bemanning. Arbeiderpartiet er derfor opptatt av å øke rekrutteringen til fengselsbetjentyrket. Vi må heve kompetansen til de ansatte, og vi må jobbe for at vi i større grad enn i dag klarer å beholde nyutdannede fengselsbetjenter. Nok ansatte med riktig kompetanse er helt avgjørende for at vi skal lykkes med kriminalomsorgen.

Tidligere justisminister Emilie Mehl satte i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om straffegjennomføring. I fjor vår ble det samlet inn innspill både muntlig og skriftlig fra relevante aktører i forbindelse med dette arbeidet. Arbeiderparti-regjeringen jobber nå med å ferdigstille denne stortingsmeldingen, som vi mener vil svare ut de utfordringene kriminalomsorgen nå står i.

Ingunn Foss (H) []: Høyre deler komiteens bekymring for situasjonen i kriminalomsorgen og ser behovet for tiltak for at de ansatte kan settes i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag.

Flere fengsler har en gammel og utdatert bygningsmasse med et stort vedlikeholdsetterslep. I statsrådens brev til komiteen blir det opplyst om at departementet arbeider med å få på plass en langsiktig og helhetlig plan for framtidig fengselskapasitet. Dette vil være grunnleggende for det videre arbeidet, og vi ser fram til at dette blir sluttført.

Kriminalomsorgen har store bemannings- og rekrutteringsutfordringer. For mange slutter kort tid etter utdanning, og i tillegg nærmer en stadig større andel seg pensjonsalder. Flere fengsler har utfordringer med å bemanne ledige stillinger.

Over tid har også innsattepopulasjonen endret seg. Flere innsatte er dømt for mer alvorlig kriminalitet, spesielt vold og seksuallovbrudd, og det har vært en økning i antall forvaringsdømte. Flere sliter også med psykisk sykdom. Dette er forhold som krever mer ressurser og et mer tilpasset tilbud.

Høyre er enig med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i at representantforslaget omhandler en rekke tema det er naturlig å behandle i en stortingsmelding, og støtter derfor ikke Rødts forslag.

Samtidig vil vi minne om at Solberg-regjeringen la fram kriminalomsorgsmeldingen 18. juni 2021, men at denne dessverre ble lagt i skuffen av Støre-regjeringen, som skulle komme med sin egen melding. Det er sterkt beklagelig at det nå, snart fire år etter, enda ikke er framlagt noe for Stortinget.

Vi ser fram til at regjeringen legger fram denne meldingen.

Johan Aas (FrP) []: Representantforslaget fra Rødt, om et kriminalomsorgsløft til det beste for både innsatte og ansatte, består av hele tolv konkrete punkter til forslag. Det er viktig å belyse forholdene, særlig arbeidsforholdene til de ansatte i kriminalomsorgen.

Den 30. januar i år svarte daværende justisminister Mehl i brev til komiteen at regjeringen er klar over situasjonen i kriminalomsorgen. I brevet omtales bl.a. en vanskelig økonomisk situasjon over tid, bemannings- og rekrutteringsutfordringer, et stort vedlikeholdsetterslep, at mange fengsler ikke er egnet, og en betydelig utvikling i innsattepopulasjonen.

Som også andre talere har nevnt, er det varslet en stortingsmelding, men den har ikke vært å se på de siste oversiktene over saker regjeringen vil legge fram for Stortinget i løpet av våren. På bakgrunn av den varslede meldingen har Fremskrittspartiet etterspurt framdriften i arbeidet med denne stortingsmeldingen. Jeg viser til skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad. Som det kommer fram av statsrådens svar på det spørsmålet, vil stortingsmeldingen om kriminalomsorgen bli ferdigstilt i løpet av denne stortingsperioden.

Vi ser fram til ferdigstillelsen og framleggelsen av denne stortingsmeldingen for Stortinget. Fremskrittspartiet mener det vil være naturlig å adressere kriminalomsorgen i den varslede stortingsmeldingen og ikke i dette representantforslaget fra Rødt. Vi vil derfor ikke støtte forslaget fra Rødt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Kriminalomsorg er vel eit område der politiske avsløringar kjem veldig til syne. Ein treng ikkje vente på ei melding for å prioritere kriminalomsorg i eit budsjett. Det veit alle. Når nokon seier at nei, vi må vente på ei melding før vi skal gjere noko, har eg veldig lyst til å høyre ei ordentleg, gjennomtenkt grunngjeving av kva som ligg bak det.

Vi veit at kriminalomsorga og tilstanden i norske fengsel er eit veldig vanskeleg tema for veldig mange å få prioritert internt i sine parti. Det er andre saker som er viktigare. Når det kjem til stykket, er kriminalomsorg likevel eit av dei beste tiltaka vi har for førebygging og beredskap i kriminalitetspolitikken, altså ei god kriminalomsorg med nok folk på jobb, riktig kompetanse og tid til rehabiliterande innhald i gode bygg og anlegg. Da kan kriminalomsorga faktisk forhindre stor liding hos folk og samfunn. Det vi dessverre ser no, er at det kan forsterke liding hos folk og i samfunn, og dermed flyttar ein problemet og utgiftene til andre delar av budsjettet.

Dette er godt dokumentert av Sivilombodet, som er Stortinget sitt ombod for kontroll med forvaltninga. Dei har jo ein serie. Dei vassar i den store menneskelege lidinga dei jamleg avdekkjer i kriminalomsorga. Dette ser også dei tilsette – at det har blitt forverra med ostehøvelkutta til den blå regjeringa og mangelen på prioritering dei siste åra. Situasjonen er så kritisk at vi i SV har valt dette som eit av dei områda vi ønskjer å satse tungt på. I forhandlingar med regjeringa har vi fått på plass ei satsing i år på rundt 100 mill. kr til auka bemanning, 40 mill. kr i fjor, i tillegg til å innføre ei advokatordning for innsette og auka støtte til ulike typar organisasjonar som skal styrkje både soning og vegen tilbake til samfunnet.

Dette er eit område der ein avslører seg sjølv – kor tungt ein har fått prioritert dette i eige parti. Det er ingen grunn til å vente på ei stortingsmelding, for det alle peiker på som det store problemet, er mangel på nok folk. Ein treng ikkje ei melding for å sikre dei økonomiske ressursane gjennom budsjettet. Det kan ein gjere i vår.

Eg tek opp dei forslaga SV står bak.

Presidenten []: Då har representanten Torgeir Knag Fylkesnes teke opp dei forslaga han refererte til.

Seher Aydar (R) []: Før var norsk kriminalomsorg noe andre land i verden ønsket å lære av. Modellen vi har hatt i Norge, med fokus på å rehabilitere straffedømte slik at de etter endt soning kan vende tilbake til et normalt liv i samfunnet, var i lang tid vellykket. Dagens virkelighet er dessverre milevis unna det. Kriminalomsorgen er underfinansiert og har vært det i lang tid. Nå er situasjonen kritisk, for både de ansatte og de innsatte. Av de 1 000 studentene som har blitt tatt inn på Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, har 400 sluttet i jobben. Det er alvorlig. Bemanningskrise i kriminalomsorgen løses med oppbemanning. Kriminalomsorgens førstelinje må styrkes.

Riksrevisjonen har pekt på at innsatte i fengslene ikke har den samme tilgangen på nødvendige helsetjenester som resten av befolkningen. Samtidig vet vi at forekomsten av psykiske lidelser er høyere blant innsatte enn i befolkningen ellers, og det er ofte snakk om et sammensatt lidelsesbilde. I norske fengsler har kvinner dårligere soningsforhold enn menn. Det er noe både FN og Sivilombudet her hjemme har slått fast. Allerede i 2016 viste en rapport fra Sivilombudet at kvinner ofte har andre sammensatte helseplager enn menn, og de har derfor behov for andre helsetjenester og annen tilrettelegging, men de får det ikke.

I forrige uke la Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, fram sin årsmelding. Der skrives det at NIM i mange år har fremmet anbefalinger til myndighetene om å bedre innsattes soningsforhold, men likevel har altfor lite skjedd. Menneskerettighetsbrudd forekommer stadig, og staten har blitt felt i domstolene for dette en rekke ganger. Denne krisen er varslet, og den er politisk skapt. Den kan da også løses politisk, så lenge det er vilje. Hele samfunnet taper på at kriminalomsorgen blir forsømt. Det er fellesskapet som bærer kostnaden dersom kriminalomsorgen ikke får et nødvendig løft slik at de ansatte kan utføre sitt samfunnsoppdrag og de innsatte kan rehabiliteres til et kriminalitetsfritt liv etter endt soning.

Rødt har i denne saken fremmet en rekke forslag som kunne ha endret kursen og satt i gang et sårt nødvendig kriminalomsorgsløft. Det er skuffende at flertallet av de andre partiene ikke støtter det, og heller skyver den ventede stortingsmeldingen foran seg framfor å faktisk gjøre noe her og nå. Det går an å sette i gang tiltak for å endre kursen. Man må ikke alltid vente på en stortingsmelding for å rette på noe som ikke fungerer.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil starte med å takke Raudt for igjen å ha løfta behovet for ei betring av helsetilbodet i norske fengsel, både generelt og meir spesielt når det gjeld rusmeistring og psykisk helsevern.

Våren 2023 løfta Venstre ei sak her i Stortinget om det presserande behovet for å betre det psykiske helsetilbodet for innsette i fengsel. Den gongen sa vi at dagens helsetilbod til psykisk sjuke innsette i norske fengsel ikkje er ein rettsstat verdig. Dessverre: Den setninga står seg framleis. Menneske som sit i fengsel, har, i likskap med resten av befolkninga, krav på helsetenester når dei treng det. Likevel opplever mange som sonar, å ikkje få det.

Lova om pasient- og brukarrettar seier at alle pasientar har rett til nødvendig helsehjelp frå spesialisthelsetenesta. Fleire organisasjonar som jobbar med innsette, fortel at mange innsette likevel har avgrensa tilgang på det inne i fengselet, særleg psykisk helsehjelp. Innsette må difor ut av fengselet med følgje av tilsette for å få tilgang til desse tenestene. Ofte manglar fengsla ressursane til å innvilge dette. Det er eitt av mange eksempel på at arbeidsforholda til dei tilsette og kvaliteten på soningsforholda for dei innsette er nært knytte saman. Mangel på tilsette gjer psykisk helsehjelp mindre tilgjengeleg for dei innsette, og innsette som ikkje får nødvendig helsehjelp, og som blir stadig sjukare, gjer arbeidsdagen for dei tilsette meir krevjande. Det er nok dessverre eit faktum at fleire liv har gått tapt fordi innsette ikkje har fått hjelp tidsnok.

Venstre meiner at regjeringa må sørgje for at fleire helsetenester kan bli tilbodne i fengselet, særleg spesialisthelsetenester, som behandling av psykiske lidingar.

Vi i Noreg toppar nokre statistikkar vi mildt sagt ikkje burde vere så stolte av å toppe: Noreg har nesten fire gonger så mange sjølvdrap per 100 000 som gjennomsnittet i Europa. Ny forsking viser at så mykje som over 90 pst. av innsette i norske fengsel viser teikn til psykiske lidingar. Noko må gjerast, og det raskt. Vi må forsøkje å hindre at fleire liv går tapt.

Eg og Venstre merkar oss at regjeringspartiet og fleire andre parti ikkje ønskjer å stemme for nokon av forslaga om å betre forholda for innsette og tilsette i kriminalomsorga fordi det skal kome ei stortingsmelding om kriminalomsorga før sommaren. For regjeringspartiet kan det sjølvsagt gje ein viss logikk, men det er endå merkelegare at fleire andre parti brukar den same argumentasjonen. Ved at desse partia forheld seg passive i dag, går vi her i Stortinget glipp av moglegheita til å gje nokre klare bestillingar til regjeringa om kva som bør inn i den meldinga, og det er sterkt beklageleg.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at kriminalomsorgen skal ha gode nok forutsetninger til å ivareta sitt samfunnsoppdrag: å forebygge ny kriminalitet.

Jeg vil takke komiteen for grundig behandling av denne saken. Regjeringen deler mange av representantenes bekymringer, både for de innsatte og for de ansatte som hver dag utfører en samfunnskritisk jobb.

Utfordringene er, som alle har vært inne på, godt kjent: bemanningssituasjonen, mange gamle og uegnede fengsler som ikke er tilpasset dagens behov, høy forekomst av psykiske lidelser blant innsatte og for mye isolasjon. Dette er forhold som regjeringen tar på stort alvor, og vi ønsker å snu denne utviklingen. Derfor har vi i denne regjeringsperioden styrket kriminalomsorgens budsjett hvert eneste år, til sammen med flere hundre millioner kroner. I 2025 alene har vi styrket budsjettet med 150 mill. kr for å bedre bemanningen og sikre framdrift i byggeprosesser.

Jeg er helt enig med de representantene som påpeker at det er mulig å gjøre noe her også i påvente av en helhetlig stortingsmelding. Den jobber vi med nå – en helhetlig stortingsmelding om straffegjennomføring, som vil legge grunnlaget for videre utvikling av kriminalomsorgen. Meldingen vil ta for seg mange av de utfordringene som er nevnt, som innholdet i soningen, bemanningssituasjonen og fengselsstrukturen.

Vi er nødt til å prioritere å øke kvaliteten på tilbud for kvinner som gjennomfører varetekt og fengselsstraff. I tråd med det skal det bl.a. utredes et nytt kvinnefengsel på Bredtvet. Vi styrker også kapasiteten ved ungdomsenhetene. I tillegg har regjeringen igangsatt arbeid med nye fengsler. Dagens Oslo fengsel skal erstattes gjennom en tredelt løsning, med utvidelse av Ullersmo, Ilseng og nytt fengsel på Grønland. Vi skal også utrede nye fengsler i Ålesund og i Mosjøen-området og mulig oppgradering av Vadsø fengsel.

Det er for mye isolasjon i fengslene. Regjeringen tar på alvor at Sivilombudet har funnet grunn til å legge fram en ny særskilt melding til Stortinget om isolasjon i fengslene. Vi følger opp der. Helsetilbudet i fengselet er en viktig del av dette arbeidet, hvor vi har etablert en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for menn, og det er under etablering en tilsvarende for kvinner ved Telemark fengsel, avdeling Skien.

Vi har også nylig fått straffereaksjonsutvalgets anbefalinger som går på særlig vekt på psykisk helse og utviklingshemming.

Vi er ikke i mål, men vi er godt i gang, og dette er noe vi ser fram til å ha et videre samarbeid med Stortinget om.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.