Stortinget - Møte mandag den 31. mars 2025 *

Dato: 31.03.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 175 L (2024–2025), jf. Prop. 39 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [13:04:08]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i lov om folketrygd (opphevelse av § 5-9 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos kiropraktor) (Innst. 175 L (2024–2025), jf. Prop. 39 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil til 3 minutter.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Saken gjelder endringer i lov om folketrygd, om opphevelse av §§ 5-9 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos kiropraktor. Saksordfører Truls Vasvik deltar på Nordisk Råd i Helsinki, og jeg holder dette innlegget på vegne av representanten Vasvik. Komiteen gjennomførte en muntlig høring i saken tirsdag 28. januar 2025 hvor elleve aktører deltok. I tillegg har komiteen mottatt over 700 skriftlige innspill i saken, de fleste fra privatpersoner. Jeg går ut fra at de respektive partiene redegjør for sine standpunkter.

Arbeiderpartiet, i samarbeid med Senterpartiet og SV, ønsker å videreføre refusjonsordningen i folketrygden for kiropraktorer. I det vedtatte statsbudsjettet for 2025 ble det ikke satt av penger til ordningen med refusjon for kiropraktikk. I tillegg satte verken Høyre eller Kristelig Folkeparti av midler til refusjonsordningen i sine alternative budsjetter. Som en konsekvens av det har regjeringen foreslått å oppheve retten til refusjon i folketrygdloven.

I arbeidet har vi fått gode innspill fra Kiropraktorforeningen, og vi har nå landet på en løsning som sikrer at vi fortsatt samler inn pasientdata. Det betyr at det fortsatt vil være en symbolsk refusjon, og rettighetene til refusjon og pasientreiser består. Helsedataene som refusjonsordningen har generert, er viktige for videre utvikling av kunnskap og forskning på muskel- og skjelettlidelser. Forskningen må kunne fortsette til gode for pasienter og befolkningen.

Regjeringen jobber med nye regler og ordninger for innsamling av data fra private helseaktører, men det kommer til å ta noe tid før ordningen er klar til å tas i bruk. Derfor kommer vi til å stemme mot opphevelsen av refusjonsordningen i folketrygdloven, og vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om en minimumstakst som gir grunnlag for å fortsette datagrunnlaget i Kommunalt pasient- og brukerregister, KPR.

Refusjonen er ikke ment å skulle ha en størrelse som gir økonomiske insentiver, men har til formål å opprettholde systemene slik at data kan samles inn i påvente av en mer langvarig løsning for datainnsamling i tråd med ny forskrift. En konsekvens av å videreføre refusjonsordningen, selv på et lavt nivå, vil være at pasientene fortsatt vil ha rettigheter til å få dekket kostnader til reise gjennom dagens ordning for pasientreiser.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Muskel- og skjelettlidelser forårsaker en stor andel av sykefraværet i Norge og gjør at mange faller utenfor arbeidslivet og også får en tyngre hverdag å bære. Derfor er det viktig at vi bygger opp under helsetjenester som forebygger og behandler muskel- og skjelettlidelser, slik at folk kommer raskere tilbake. Her er det liten tvil om at kiropraktorene i mange år har spilt en viktig rolle.

I Norge har Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering de tre siste årene gjort det motsatte. Ventetidene for pasientene har økt kraftig, rehabiliteringstjenestene bygges ned og refusjonen til kiropraktorene, som vi behandler i dag, har gradvis blitt fjernet helt i statsbudsjettet. Samlet sett gjør dette at veien tilbake til hverdagen og arbeidslivet blir lengre og vanskeligere for mange.

Høyre har flere ganger påpekt at konsekvensene av å kutte i refusjonen til kiropraktorene ikke har vært godt nok utredet, og vi er bekymret for hvordan det går ut over pasientene. Men hver gang har Arbeiderpartiet og Senterpartiet lukket ørene for den kritikken. Det forteller hvor dårlig saken har blitt håndtert når Arbeiderpartiet og Senterpartiet først nå etter snart to år kommer med forslag om å videreføre retten til å få dekket pasientreiser og ivareta muligheten til å føre registerdata inn i Kommunalt pasient- og brukerregister, som var et forslag Høyre fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, men som både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV valgte å stemme imot. Så kommer en altså med forslaget nå. Det viser at denne prosessen ikke har vært veldig god.

Det er vel og bra at Arbeiderpartiet og Senterpartiet retter opp i pasientreiser og registerdata, men det er et lite plaster på et veldig stort sår. Det er fortsatt over 250 mill. kr som er kuttet i refusjonen til kiropraktorene, og den regningen sendes rett til pasientene. Høyre frykter at alternativkostnaden ved å avvikle refusjonsordningen for kiropraktorbehandling er større enn det regjeringen, Senterpartiet og SV ønsker seg.

Høyre fremmer forslag i dag om å avvise saken og sende den tilbake til regjeringen for å få en skikkelig utredning av konsekvensene Støre-regjeringens kutt vil ha for kiropraktorer og pasienter. – Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Svardal Bør tatt opp Høyres forslag.

Siv Mossleth (Sp) []: Aller først til representanten Svardal Bøe: Jeg kan ikke se at Høyre har økt refusjonssatsene til kiropraktorbehandling i budsjettet sitt.

Vi har fått mange innspill i denne saken fra Norsk Kiropraktorforening, fra folk som benytter kiropraktortjenester og fra andre. Det er bra at vi har funnet en løsning som viderefører ordningen og sikrer pasienter, behandlere og videre forskning på muskel- og skjelettplager. Disse plagene er en stor årsak til sykefravær, og vi vet at disse plagene særlig rammer kvinner.

Løsningen sikrer at det fortsatt vil bli samlet inn pasientdata, og det er mulig å få pasientreiserefusjon. Det betyr at pasienter som bor langt unna kiropraktor, fortsatt får dekket reisen gjennom Pasientreiser. Det vet vi betyr mye for dem som har lang reisevei til kiropraktortjenester.

Jeg vil nevne at i Senterpartiets program, som vi vedtok i helgen, har vi vedtatt viktig politikk som er relevant i forbindelse med både refusjonssatser og kvinnesykdommer. For det første: Senterpartiet vil øke refusjonssatsene på pasientreiser, sånn at de kommer på et høyere nivå. For det andre: Senterpartiet vil ha som ambisjon at Norge skal være verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035. For å sikre gode og likeverdige helsetjenester for alle må kvinnehelse integreres i forskning og helseutdanning i mye større grad. Vi vil følge opp med kvinnehelseutvalgets forslag om en kvinnehelsemilliard.

Jeg vet at regjeringen jobber med nye regler og ordninger for innsamling av data fra private helseaktører, men jeg er glad for at løsningen med fortsatt å ha en refusjonstakst, gir grunnlag for å fortsette den datainnsamlingen og det datagrunnlaget som er i kommunalt pasient- og brukerregister, KPR. Det gir grunnlag for forskning, kvalitetssikring, planlegging og styring.

Bård Hoksrud (FrP) []: I dag behandler vi en refusjonsordning for kiropraktorer. Jeg må si at prosessen rundt denne saken har vært så dårlig håndtert av regjeringen at selv karakteren stryk vil være for positivt.

Det første store spørsmålet er: Hvor lite ble faglige vurderinger vektlagt da regjeringen bestemte seg for å fjerne refusjonsordningen for kiropraktorer? Det virker mer som en desperat pengejakt der man har fått beskjed om å finne 141 mill. kr uten å vurdere konsekvensene for de 400 000 menneskene som bruker kiropraktorbehandling. Mange av disse klarer å være i jobb, nettopp fordi de får denne betalingen. Når vi samtidig diskuterer økende sykefravær og økte utgifter til sykepenger må jeg spørre Arbeiderpartiet, Senterpartiet og ikke minst SV: Hvorfor svikter man så mange kvinner i typiske kvinneyrker, som omsorgssektoren, der muskel- og skjelettplager er utbredt?

Jeg hører noen si at dette ikke dreier seg om store penger, men for den enkelte pasient kan fjerning av refusjonsordningen bety at de må prioritere bort nødvendig behandling. Konsekvensen er forverret helse og økt risiko for sykmelding. Vi vet at muskel- og skjelettsykdommer er en av de største årsakene til sykefravær i Norge. Likevel ønsker denne regjeringen, med støtte fra stortingsflertallet, å gjøre behandlingen dyrere for dem som er avhengig av den for å bli frisk.

Dette er en politikk som er fiendtlig overfor vanlige folk. Da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV innså hvor galt dette vedtaket var, og at fjerning av refusjonen også ville bety at pasientreisene forsvant, ja, da tror det oppsto panikk blant sosialistene, for dette hadde de åpenbart ikke fått med seg. Heldigvis har de nå skjønt at å fjerne refusjonen også vil føre til økte reiseutgifter for pasientene, i tillegg til høyere kostnader for selve behandlingen. Derfor har regjeringen gjort helomvending, og sier nå at det fortsatt skal være mulig med en refusjonsordning, men kun en minimumsordning.

Og hva betyr det? Jo, denne ordningen skal ikke redusere pasientenes utgifter. Den skal kun sikre registrering i et register og kanskje bidra til forskning, men bare inntil en ny registreringsordning er på plass. Da skal refusjonen fjernes helt.

Dette er i beste fall frekt. Det er direkte misvisende når Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i en pressemelding hevder at de har reversert kuttet og sikret en refusjonsordning. Dette er rett og slett ikke sant. Det skuffer meg at de velger å villede folk på denne måten.

Dessverre er dette nok et eksempel på at regjeringen, sammen med sine støttepartier, bidrar til økte forskjeller i Norge. De med god økonomi kan kjøpe seg den beste behandlingen, mens de uten samme mulighet må enten vente i kø eller nøye seg med et dårligere tilbud. Hadde noen sagt til meg for fire–fem år siden at dette ville bli den sosialdemokratiske politikken i Norge, ville jeg ikke trodd dem, men her står vi med nok et eksempel på usosial politikk fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

For Fremskrittspartiet er dette kuttet uaktuelt. Med unntak av Rødt, som også foreslår å tilbakeføre pengene til budsjettet, kan heller ikke de andre partiene slå seg på brystet. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stemte alle for dette kuttet, men nå som vi vil reversere, håper jeg vi sammen kan rette opp i dette feilgrepet.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Da har representanten Bård Hoksrud tatt opp Fremskrittspartiets forslag.

Seher Aydar (R) []: Vi er nødt til å snakke om hvem det er dette kommer til å gå ut over. Jeg har lest noen nyhetssaker og uttalelser der det sies at det ikke er så store summer det er snakk om, men det er ganske store summer for mennesker som har dårlig råd. Dette går først og fremst ut over folk som har dårlig råd. Det går ut over kvinner. Det går ut over folk som jobber i velferdssektoren og i industrien. Det går ut over mennesker som må betale av egen lomme, fordi staten velger å ikke gjøre det. I en velferdsstat er poenget at vi gjennom fellesskapet skal bidra til at mennesker kan holde seg friske, og at de kan få behandling når de trenger det. Det er en del av velferdsstatens grunnpilar. Gjennom å ta fra folk muligheten til å få behandling hos kiropraktor og faktisk få refusjon for det bidrar man til at det blir et spørsmål om hvorvidt man har råd til det selv eller ikke. Det er egentlig det denne saken handler om.

Det er bra at pasientreiser og registerdata blir ryddet opp i, men det eneste riktige hadde vært å sende dette tilbake og at det heller kom noe nytt, noe som faktisk gjør at folk får refusjon for kiropraktorbehandling. Jeg har fått en del e-poster fra folk som forteller at de har klart å stå i jobb fordi de jevnlig har vært hos kiropraktor. Alternativet hadde vært å være sykmeldt. Jeg kan heller ikke skjønne hvordan dette går opp økonomisk. Det er ikke sosialt, for det skaper helseforskjeller, men det er heller ikke mer økonomisk at folk som kanskje ikke har råd til å betale av egen lomme for jevnlig behandling, ikke får det i dag og kan stå i jobb.

Så er jeg nødt til å nevne noe helt til slutt: Det er riktig som representanten Bård Hoksrud sier, at med hensyn til de pengene som kun Rødt og Fremskrittspartiet valgte å reversere når det gjelder refusjonssatsene for kiropraktorer, var det egentlig spørsmål om hvem sin lomme de pengene skal komme fra. Skal de komme fra den enkelte personen som trenger behandling, eller fra fellesskapets spleiselag? Det er litt absurd at jeg står her og er enig med Fremskrittspartiet i denne saken. Jeg skulle ønske det var motsatt – ikke fordi jeg ikke vil være enig med Fremskrittspartiet, men fordi jeg helt oppriktig mener at det å arbeide mot helseforskjeller og sørge for at det er spleiselaget som sikrer oss behandling, er god, gammeldags sosialistisk og sosialdemokratisk politikk som jeg skulle ønske at regjeringen også kunne stå for. Jeg håper at vi kan se mer av det framover.

Marian Hussein (SV) []: Lytter man til debatten i denne salen, skulle man tro at det å gå til kiropraktor, i dag er regulert – eller tidligere har vært regulert – på samme måte som når man går til fysioterapeuten. Slik er det ikke. Som en kvinne som har jobbet i offentlig helseomsorg, og som har hatt bruk for både kiropraktorbehandling og fysioterapibehandling, vet jeg at det er veldig store forskjeller på disse helsetjenestene – også med gammelt regelverk. Der fysioterapeuten inngår som en del av kommunehelsetjenesten og har regulerte priser, har ikke kiropraktoren det. Mens fysioterapeuten er regulert, kan to kiropraktorklinikker rett ved siden av hverandre ha ganske store prisforskjeller i denne byen. I dag varierer det kanskje fra mellom 400 til 900 kr på hvor mye man må betale for en enkelttime som en kvinnelig pasient. Det er store forskjeller, og da er det ikke noe poeng i å framstille denne saken som at det er veldig enkelt å gjøre noe politisk, så lenge rammevilkårene er slik de er. Det er heller ikke sånn at veldig mange anbefales å gå jevnlig til kiropraktorbehandling, for det er en kortsiktig behandling for veldig mange.

Spørsmålet er hvorvidt vi skal ta hele debatten om hvordan vi skal planlegge muskel- og skjelettbehandlinger for framtiden, i debatter som omhandler folketrygdlovens reguleringer, eller om vi skal ha en bredere debatt om muskel- og skjelettbehandlinger og hvordan kvinnehelse der også på et vis over tid har manglet. Den debatten inviterer jeg gjerne til, men her er det en debatt om hvordan man skal behandle dette.

Jeg er glad for at man nå på en måte reverserer det forslaget. Jeg kan gjerne innrømme at vi i SV ikke var helt klar over at de endringene man gjorde i desember, også fjernet pasientreiserettighetene, som vi har fått veldig mange tilbakemeldinger på. Dette viser igjen at det ikke alltid er best å innføre endringer i budsjettbehandlinger, særlig hvis problemstillingen ikke har vært tatt opp i forkant med verken dem som jobber med dette, eller dem det gjelder.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Dette er, som fleire har vore inne på, ei sak som har hatt ein høgst merkverdig behandlingsmåte frå regjeringa og budsjettkameratane si side i haust på Stortinget. Det er ingenting av alle dei problemstillingane som no blir tekne opp i denne saka, både knytte til manglande refusjon og til å sikre tilgang til helsedata, som er nye problemstillingar som burde kome overraskande no. Dette er problemstillingar som var kjende gjennom heile budsjettprosessen vi hadde her på Stortinget i fjor haust. Eksempelvis stilte underteikna eit spørsmål til helseministeren rett før jul, om statsråden kunne garantere at rapporteringa frå kiropraktorane ville kome i gang frå 1. januar, slik at vi fekk kontinuitet i tilgangen til registerdata innan muskel- og skjeletthelse og på andre viktige område for folkehelsa – fordi dette var ei velkjent problemstilling allereie då.

Svaret som kom den gongen, var ikkje så veldig lett å bli klok på. Det gav iallfall ikkje eit inntrykk av at alt var under absolutt kontroll, og det viser jo òg denne proposisjonen her no i dag. Det er alvorleg for pasientane. Det er òg alvorleg når vi i andre samanhengar snakkar om at vi skal byggje ei sterk norsk helsenæring, og om at noko av det mest spesielle i Noreg – både for pasientane, for helsa til folk og for moglegheitene til å utvikle ny næring – er vår fantastisk strukturerte tilgang på gode helsedata over lang tid og i lange tidsseriar. Når vi då ser kor lemfeldig helsedata blir behandla på eit så stort og viktig område som muskel- og skjelettordningar, som er det som er her, er det ganske urovekkjande.

Vi i Venstre kjem difor i dag til å støtte forslag nr. 1, frå Høgre, om at denne proposisjonen blir send tilbake til regjeringa, og at konsekvensane av lovforslaget blir greidde ut nærare.

Irene Ojala (PF) []: Dagen i dag er en viktig dag for pasientene, for kiropraktorer og for forskere, men det var en stor omvei å komme dit vi er i dag, og den reisen burde vært helt unødvendig.

Kiropraktorene gir et viktig tilbud. De behandler en tredjedel av pasientene med muskel- og skjelettlidelser i Norge. Allikevel mente altså Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV at det ikke var så farlig om refusjonsordningen ble fjernet, eller om den nå gjøres til en minimumsordning. Jeg mener at både budsjettvedtaket og forslaget om lovendring var ganske underlig, særlig når vi vet at behandling hos kiropraktor gjør at arbeidsfolk kan stå lenger i arbeid, de klarer seg med kortere sykemeldinger, eventuelt med tilpasset arbeid. Det er ikke en overdrivelse av meg å si at kiropraktorer faktisk holder folk i arbeid, og det er jo det vi trenger.

Den 14. oktober 2024 spurte jeg helseministeren om konsekvensene av å kutte folketrygdrefusjonen til kiropraktorer. Ministeren svarte at refusjonen kun utgjør en begrenset del av pasientkostnadene, og at økonomien ikke ville påvirkes vesentlig. Det er imidlertid mange folk som sliter med økonomien. Det er ikke alle som har råd til å dekke utgiftene selv. For mange vil det være en lavere terskel heller å få hjelp hos andre behandlere, de som har refusjonsrett, men som kanskje mangler kiropraktorens kompetanse om muskel-, nerve- og skjelettsystemet.

Den korte, nære historien er viktig å belyse fordi den viser en endringsvilje her på Stortinget, når ny kunnskap legges fram. Den 16. desember 2024 vedtok Stortinget å fjerne refusjonsordningen for kiropraktorer, og det var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som støttet det. To gode forslag ble nedstemt. Det ene forslaget kom fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Det var å evaluere konsekvensene og sikre forskningsdata, men forslaget ble nedstemt med 54 mot 45 stemmer. Det andre forslaget var fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus. Vi foreslo å avvente avviklingen inntil en grundig utredning var gjennomført. Det ble avvist med 79 mot 20 stemmer. Miljøpartiet De Grønne stemte med Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus.

Dagen i dag blir en bedre dag enn den kunne blitt. Det er bra at regjeringen har snudd, og at et flertall på Stortinget i dag ikke vedtar forslaget i proposisjonen om å oppheve stønad til dekning av utgifter til kiropraktortjenester. Det synes jeg er kjempefint. Det er bra at Stortinget slår fast at pasientene ikke skal miste retten til dekning av reiseutgifter, og at forskningsdata fortsatt skal registreres. Det er også fint å se at representanter fra storting og regjering noen ganger lytter til innspill som kommer fra pasientene og fra behandlere. Det gir positive resultater, og det gir håp for framtiden at vi noen ganger ikke legger ut på den samme reisen en gang til og sender saken rundt omkring i flere måneder uten å få gjort en skikkelig jobb for pasientene.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen foreslo å oppheve folketrygdloven § 5-9, som regulerer stønad til undersøkelse og behandling hos kiropraktor. Dette er en lovmessig oppfølging av budsjettforslaget for 2025, vedtatt i Stortinget i desember 2024.

Forslaget om å kutte i denne stønaden ble fremmet for å skape rom for andre prioriterte oppgaver, som kortere ventetider i sykehusene, styrking av fastlegeordningen og målrettet innsats innen psykisk helse, f.eks. ved å ta bort egenandelen for alle under 25 år som mottar hjelp fra psykisk helsevern.

Framover vil denne salen måtte stå i ganske krevende prioriteringer for å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Det at vi tydelig kan prioritere mellom ulike tjenester og tiltak innenfor helse, vil bli tvingende nødvendig for å kunne opprettholde et godt og forsvarlig tilbud også i framtiden. Det betyr i klartekst at det ikke er mer til alt, men at vi må prioritere ressursene hardere. Det innebærer også noen tøffe beslutninger og noen valg som vi må ha mot til å stå i.

I regjeringens forslag til statsbudsjett ble fondet til etter- og videreutdanning av kiropraktorer skjermet for kutt, fordi regjeringen mente det var viktig at kompetanseutviklingen for kiropraktorer kan fortsette. Det er et uttrykk for at vi anerkjenner den rollen kiropraktorene har, at det er mange innbyggere i Norge som mottar det tilbudet og er fornøyd med det, og at kiropraktorene gjør en viktig jobb.

Regjeringen har lagt til rette for at data fra alle private helse- og omsorgstjenester, også fra kiropraktorer, kan samles i de nasjonale helseregistrene, men det gjenstår både faglig og teknisk utvikling før dette er mulig å gjennomføre. Vi mener at det å fortsatt kunne innhente pasientdata er av betydning for forskning på muskel- og skjelettlidelser – et område som blir viktig også framover. Komiteen har nå landet på en løsning som sikrer at vi fortsatt samler inn pasientdata, samtidig som rettighetene knyttet til pasientreiser kan videreføres, og det vil regjeringen selvfølgelig følge lojalt opp.

Til slutt har jeg lyst til å si at det kanskje er litt hult med den rørende omtanken som en del partier viser for en refusjonsordning de altså har hatt null kroner i sine egne budsjetter for. Da får vi i hvert fall gi kred, for å si det på godt norsk, til Fremskrittspartiet og partiet Rødt, som faktisk foreslo 141 mill. kr til denne ordningen i sine alternative budsjetter for i år. Høyre, som hadde et langt innlegg om hvor viktig kiropraktorordningen var, har altså hatt null kroner til dette formålet i år, og de hadde null kroner til dette formålet i fjor. Det samme gjaldt Venstre, Pasientfokus og en rekke andre partier. Man må i alle fall stå opp for den politikken man selv er en del av, før man kritiserer andre.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Det er klart for replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: I forbindelse med statsbudsjettet for 2025 fremmet Høyre forslag om at en skulle ivareta pasientdata gjennom å opprettholde muligheten kiropraktorene hadde til å føre sine helsedata i kommunalt pasient- og brukerregister. Det forslaget stemte regjeringspartiene imot i desember. Så kom en til Stortinget nå i mars, og da fremmet en altså et likelydende forslag som det Høyre fremmet for fire måneder siden.

Da er mitt spørsmål: Hva har endret seg i løpet av de fire månedene fra Høyre fremmet forslaget, til regjeringspartiene nå plutselig er for det samme forslaget som de stemte imot for fire måneder siden?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er jo helt forskjellige forslag. Så vidt jeg husker, foreslo Høyre et ganske generelt vedtak om at regjeringen skulle komme tilbake med en vurdering og en utredning. Det Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er enige om i Stortinget nå, er å videreføre refusjonsordningen og sette et beløp som gjør at en kan rapportere inn til helseregistrene. Det betyr at regjeringen må bevilge penger til dette formålet ved første anledning, slik at det er en reell mulighet for kiropraktorene. Det er ganske langt derfra – altså fra en ferdig, komplett løsning som vi nå legger på bordet, og som Stortinget vedtar, til den henstillingen Høyre i høst ga om å vurdere hvordan dette eventuelt kunne skje. Høyre vurderer, og vi gjennomfører.

Hvis det var slik at Høyre mente vi skulle gjort noe annet med kiropraktorordningen, kunne Høyre lagt inn 10, 20, 30, 100 eller 141 mill. kr, som det hadde kostet, i sitt alternative statsbudsjett, så hadde ordningen blitt videreført. Det valgte altså Høyre ikke å gjøre, og da mener jeg en må stå for det.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Da må man ha med i betraktningen at kuttet til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV var på 250 mill. kr. Det å stå her og juble stort over at en legger noen tiltak tilbake, synes jeg blir litt merkelig.

Hvis en hadde lest det forslaget Høyre fremmet i desember, hadde en sett at det var todelt. Det var for det første at en skulle kunne videreføre muligheten til å føre pasientdata, og så var det, som statsråden sier, at en også skulle utrede konsekvensene ved ikke å kunne gjøre det. Det var det Høyre foreslo.

Så er det litt spesielt at en ikke har utredet forslaget om kutt godt nok i det hele tatt. En valgte i statsbudsjettet for 2024 først å komme med et kutt på 100 mill. kr, så i statsbudsjettet for 2025 å kutte 141 mill. kr – uten at det var godt nok utredet. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Hva er grunnen til at regjeringen valgte å gjennomføre kutt før en hadde utredet konsekvensene kuttene ville ha, både for kiropraktorene og for pasientene? Hvorfor gjennomførte en ikke en utredning før en kom med kuttene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: De forslagene regjeringen legger fram, er vurdert. Vår vurdering da var at dette behovet ville bli ivaretatt av at alle private aktører skal rapportere til helseregistrene. Så ser vi at det tar lengre tid enn vi hadde ønsket oss. Jeg skulle gjerne sett at det var på plass, men det er teknisk og faglig ganske krevende. Da er jo noe av poenget med politikk at en kan justere kursen etter hvert – å se at et forslag kanskje fikk utilsiktede konsekvenser, eller at en alternativ løsning ikke var så raskt på plass som en kunne ønske seg. Det er jo det regjeringspartiet med støtte fra budsjettpartnerne nå gjør. Det er jeg glad for.

En må gjerne stå og kritisere et kutt på 141 mill. kr eller 150 mill. kr, men det blir veldig hult – og det tror jeg både innbyggerne, kiropraktorene og velgerne ser – når en samtidig som en målbærer den kritikken med all sin kraft, gjennom to år har valgt bevisst å ikke sette av én eneste krone til formålet. Da tar jeg i hvert fall heller kritikken fra de partiene som har valgt å bruke penger på dette, enn å ta kritikk fra et parti som har valgt å ikke bruke penger på det. Dette synes jeg er litt snodig.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det forteller litt om uforutsigbarheten fra denne regjeringen når en sier at en kommer med utredningen etter at en har foretatt kuttene. Det er jo ikke en hvilken som helst pasientgruppe vi prater om. Det er 400 000 pasienter som har benyttet seg av kiropraktor. Muskel- og skjelettlidelser som kiropraktorer behandler, står for 32 pst. av den totale andelen av sykefraværet i Norge. Hvis det da er sånn at vi har en regjering som først kommer med kuttene og så lytter til pasientene etterpå, synes jeg ikke det er veldig betryggende – hvis det er den måten en gjør det på.

Jeg vil spørre på nytt igjen: Er det sånn at regjeringen lytter til pasientene etter at den har kommet med forslag, eller mener statsråden det er mer riktig å lytte til pasientene før en kommer den typen forslag som en her snakker om?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er viktig å lytte til pasientene hele tiden, og til klinikerne også. Så er det en helt ærlig politisk prioritering at en har valgt å bruke de pengene som denne refusjonsordningen kostet, på andre formål i helsebudsjettet. Det betyr f.eks. i år at en kiropraktortime vil bli et sted mellom 40 og 50 kr dyrere for den enkelte pasient. Det skjønner jeg at noen kjenner på og er uenig i, men sånn er politikkens vesen.

Jeg understreker at det vil være akkurat den samme konsekvensen med Høyres budsjettforslag, for Høyre har ingen flere penger til denne ordningen enn det regjeringen og regjeringspartnerne har. Det vil altså koste nøyaktig det samme å gå til kiropraktor om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som styrer, rett og slett fordi vi har samme budsjettimplikasjon.

Så svarte jeg på spørsmålet til representanten, for jeg sa at vi hadde et mål om at vi skulle komme raskt i gang med rapportering til helseregistrene. Når vi da ser at det tar lengre tid, må vi finne en pragmatisk og praktisk løsning på problemet, for vi vil jo at disse helsedataene skal være tilgjengelige. Vi vil at pasientreiser skal opprettholdes. Derfor har vi funnet denne løsningen, som jeg tror er god. Det er jeg er glad for.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det vi også har kritisert, er den samlede delen av regjeringens politikk, for en kan ikke bare se kuttene i refusjonsordningen til kiropraktor isolert sett når det gjelder forebygging. En må også se på utfordringene ved at ventetiden har økt med tolv dager, at en nå bygger ned f.eks. den spesialiserte rehabiliteringen, og at en bygger ned kapasiteten på f.eks. de distriktspsykiatriske sentrene. Alt dette er jo samlet politikk som bidrar til en får dårligere forebygging i landet vårt enn en ville hatt i utgangspunktet.

Så er det mange som opplever at når en fjerner refusjonsbehandlingen, er det ikke nødvendigvis kiropraktoren som tar den kostnaden. Den kostnaden blir skjøvet over på pasienter som, som statsråden helt riktig sier, er nødt til å betale mer for å få behandling – mer for å komme tilbake igjen til arbeidslivet.

Da kan jeg stille et siste oppfølgingsspørsmål til statsråden: Hva tenker han om de faglige konsekvensene dette vil ha for f.eks. arbeidslivet, muligheten til å komme tilbake til hverdagen og andre typer ting som en ikke har utredet godt nok i det kuttet regjeringen har kommet med?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Nå går vel denne debatten litt i sirkel, tror jeg. Det kuttet som representanten henviser til, er altså nøyaktig det samme kuttet – krone for krone – som Høyre har lagt til grunn i sitt alternative statsbudsjett. Det vil koste nøyaktig det samme å gå til kiropraktor om det er Arbeiderpartiet eller Høyre som styrer. Det er en ærlig politisk prioritering, som vi har vært enige om i Stortinget. En bør ikke gjøre seg så høy og mørk når en i realiteten har stemt for akkurat det samme som regjeringen har lagt på bordet.

Så hører jeg at representanten fortsatt ikke har lyst å ta ansvar for sitt eget statsbudsjett, og hvis en har ambisjoner om å styre Norge, er det i hvert fall et tips å ta ansvar for den budsjettpolitikken en fører, stå opp for de kuttene en tar, og stå opp for de satsingene en tar.

Vi kan gjerne diskutere ventetider. De begynte å øke på Høyres vakt, og vi jobber nå med å få dem ned igjen. Vi kan gjerne diskutere psykisk helse, hvor antallet døgnplasser gikk kraftig ned på Høyres vakt. Nå har vi snudd utviklingen og ser en positiv økning. Men ingenting av det er relevant for denne saken, for det som det handler om nå, er å sikre pasientdata for en viktig pasientgruppe, og det er jeg glad for at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har en pragmatisk løsning på.

Bård Hoksrud (FrP) []: Da komiteen avga innstillingen, gikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ut og sa at nå redder vi refusjonsordningen. Men jeg oppfatter statsråden sånn at så fort man har fått på plass dette registeret, skal man fjerne refusjonsordningen. Kanskje aller mest tydelig er det vel at når valget er over, og de 400 000 velgerne som trenger kiropraktorbehandling, har stemt, kommer man til fjerne ordningen. Kan statsråden bekrefte at ordningen blir borte? Det er det som står i innstillingen. Eller blir den ikke det?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tror det er ryddigst å vise til det som står i innstillingen, og det er at representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV stemmer mot opphevelse av refusjonsordningen og ber regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag om en minimumstakst som gir grunnlag for å fortsette datagrunnlag i KPR. Som det ble sagt fra partikollegaer, er ikke refusjonen ment å ha en størrelse som gir økonomiske insentiver, men den skal bidra til å opprettholde systemene, slik at data kan samles inn i påvente av en mer langvarig løsning for datainnsamling i tråd med ny forskrift.

Bård Hoksrud (FrP) []: Da tror jeg statsråden må lese, for han er i ferd med å feilinformere Stortinget. I merknadene står det ganske tydelig, de har sagt dette både i innstillingen og til Dagens Medisin, at det er fram til nytt datainnsamlingssystem foreligger. Det vil si at Arbeiderpartiet vil fjerne refusjonsordningen så snart det lar seg gjøre, selv om pasientreiser mot formodning skal bestå, og pasienter må betale opptil flere tusen kroner ekstra for et behandlingsløp. Og jo verre helsen er, jo dyrere blir det. Det står egentlig at når ordningen med pasientregister er på plass, skal ordningen bort. Det er det jeg utfordrer statsråden på.

Jeg også lyst til å spørre statsråden om hva han vil si til landets nyutdannede kiropraktorer, som nå møter en fiendtlig politikk som har til hensikt å gjøre etablering og samhandling betydelig vanskeligere, og som har skadet omdømme før de i det hele tatt har hatt sin første arbeidsdag.

Statsråd Jan Christian Vestre []: For det første så refererte jeg til komitéinnstillingen, og jeg har lest det som sto. Det står ikke noe der om hva som eventuelt skal skje videre, sånn jeg leser det, men at en ønsker å gjøre dette grepet i påvente av at en mer langsiktig løsning er på plass, og så får en se hva det her. Adgangen til refusjon vil opprettholdes i lovverket, og da er det opp til de enkelte partier å legge konkrete innspill inn i sine budsjettforslag hvis en ønsker å øke refusjonen. Da vil det være gjenstand for forhandlinger, og så vil det være de årlige statsbudsjettene som avgjør dette. Jeg har stor respekt for at det er ulike meninger om dette, men det er også et stort og bredt flertall i Stortinget som mente det var riktig å ta refusjonen ned.

Jeg tror jeg sa det jeg ville si fra talerstolen. Kiropraktorene gjør en viktig jobb, de er en viktig yrkesgruppe, det er mange som får god hjelp, de er en viktig del av vår helsetjeneste, og jeg ønsker dem alt vel – og så er dette spørsmålet om 47 kr i refusjon eller ikke, og der har vi hatt andre prioriteringer.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel