Presidenten [14:34:34 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sverre Myrli (A) [14:35:08 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Aller først vil jeg gi ros til de andre partiene på
Stortinget og til min forgjenger i kommunal- og forvaltningskomiteen,
Lene Vågslid, som tok initiativ til et møte her på Stortinget tidligere
i år for alle partiene og for KS, kommunesektorens interesseorganisasjon,
for å se nærmere på de problemstillingene som tas opp i forslaget
i dag. Mens jeg er i gang med å gi ros, vil jeg også gi ros til
Mudassar Kapur, som jeg synes har gått inn i dette arbeidet på en
veldig konstruktiv måte – og jeg får legge til også de andre partiene
i kommunalkomiteen. Jeg vil også rose kommunalministeren, som med
én gang gikk inn i dette arbeidet med åpent sinn. Som vi hørte nå,
i den forrige debatten, har hun helt klare målsettinger og stor
arbeidskapasitet innenfor det fagfeltet hun har ansvar for.
Det temaet vi diskuterer nå, må nemlig gås
inn i, og det må jobbes grundig og seriøst med det. Det finnes ingen
enkle løsninger på det temaet vi nå diskuterer. I hele etterkrigstida
har vi bygd ut velferdssamfunnet vårt – ja, jeg vil nesten si at
vi har bygd ut velferdssamfunnet vårt enormt i hele etterkrigstida.
Det er et helt annet tjenestetilbud rundt i kommunene våre, og for
så vidt i staten, i hele velferdssamfunnet, enn det var tidligere.
Poenget er at kommunene har spilt og spiller en helt sentral rolle i
det arbeidet, i den utviklingen og i de tjenestene som nå leveres
til innbyggerne. Kanskje kan vi si at kommunene er de som spiller
den aller viktigste rollen i velferdssamfunnet vårt i dag.
Vi er i den situasjonen at storting og regjering,
sentrale myndigheter, vedtar nye reformer, ønsker å bygge ut velferden
og har bygd ut samfunnet stein på stein. Det har vært stor enighet
på mange av områdene, andre områder har vært mer diskutert politisk,
men felles har vært at tjenestetilbudet er kraftig bygd ut. Da kommer
vi i den – skal vi kalle det – spenningen med at det er ønskelig
fra staten å bygge ut tjenestetilbudet, og så skal kommunene levere
det. Da oppstår problemstillingen: I hvor stor grad skal sentrale
myndigheter detaljstyre kommunene, og hva skal kommunene ha frihet
til å bestemme selv? Derfor er det gledelig at hele det komplekset,
hele den komplekse problemstillingen, er det nå bred enighet om
å se nærmere på.
Mudassar Kapur (H) [14:38:29 ] : Denne saken har forslag fra
Høyre, og jeg tar allerede nå i starten opp forslaget Høyre står
bak. Det er fordi jeg først og fremst kommer til å bruke tiden min
på å snakke om det vi har blitt enige om. Grunnen til det er at
dette er en sak som kanskje ikke opptar veldig mange innbyggere
i deres hverdag, men det er en sak som allikevel angår deres hverdag
i stor grad. Veldig mye av det vi vedtar her i Stortinget, skal
ofte til slutt leveres ute i en kommune.
Vi vet at norske kommuner står overfor store
oppgaver i årene som kommer. Det er behov for å gå gjennom en ganske
stor omstilling. Det er behov for å sørge for at vi får tak i riktige
kompetansemiljøer og kompetansepersoner til f.eks. å møte eldrebølgen.
Det handler om at vi må sørge for at flere fullfører skolen, og
at vi får skapt flere jobber. Vi har snakket om kommuneøkonomi,
men det er ingenting som styrker kommuneøkonomien som nettopp verdiskaping
gjennom arbeid.
For å ta dette videre: Hvis kommunene skal
løse de oppgavene de står overfor, er det særlig to akser vi må jobbe
langs. Den ene handler om at kommunene selvfølgelig må ha det økonomiske
handlingsrommet til å løse sine oppgaver. Det skal jeg ikke snakke
så mye om nå; vi har snakket om det før og kommer sikkert til å snakke
om det igjen. Den andre aksen, som dette forslaget handler om, er
at de også må ha et politisk handlingsrom.
Da er det to ting som må skje nå framover.
Den ene er at det statlige styringstrykket må ned, og at den lokale handlefriheten
må opp. Jeg er veldig glad for, og jeg har lyst til å berømme –
og det har jeg også nettopp gjort i merknadene i denne saken – at
Arbeiderpartiet gjennom tidligere komitéleder for komiteen Lene
Vågslid tok et veldig godt initiativ til å invitere alle partiene
til en dialog.
Samtidig har vi i Høyre vært opptatt av at
vi måtte unngå at vi på Stortinget satte oss ned i noe som utad kunne
oppfattes som et lite «gruppeseminar» og kom ut med en eller annen
løsning vi mente var riktig for Kommune-Norge. Derfor er det viktig
å få denne typen ting satt i system. Det er viktig at det er basert
på en grundig utredning, at det er basert på en faglig tilnærming
og at det også er basert på noe vi nå er på vei til å få til i denne salen:
et bredt flertall her i Stortinget, slik at kommunene kan vite at
uavhengig av hvem som styrer dette landet, vil de lange linjene
for det arbeidet de gjør, som ofte har et generasjonsperspektiv,
være ivaretatt.
Jeg vil både takke for støtten rundt forslaget
og også takke for initiativet som kom i sin tid, og samarbeidet
i forbindelse med denne saken.
Presidenten [14:41:32 ]: Representanten
Mudassar Kapur har tatt opp det forslaget han refererte til.
Heidi Greni (Sp) [14:41:56 ] : Over tid har trykket på kommunene
økt. Presset kommuner og fylkeskommuner er under på grunn av detaljerte
lovkrav, forskrifter og rettledere, handler om at summen av dette
over tid har blitt altfor mye.
Senterpartiet mener at detaljstyringen av kommunene
ikke kan fortsette. Det vil ikke være mulig å skaffe nok og rett
kompetanse hvis kommunene ikke får større frihet til å prioritere.
Mangel på folk og folk med rett kompetanse er det kommunene sliter
aller mest med i dag. Vi kan ikke pålegge dem rigide og firkantede
normer når det ikke finnes folk til å fylle normene verken i Norge
eller i Norden.
Vi i Senterpartiet mener også det er et problem
at statsforvalteren stadig oftere underkjenner kommunenes plan for
å oppfylle enkeltvedtak. Vi vil høyne terskelen for innsigelser
fra staten, og vi må ha tillit til og tro på at kommunene selv kan
løse oppgavene sine – ikke ha stadig mer statlig overstyring.
Da Senterpartiet satt i regjering, gjennomførte
vi flere tiltak for å gi kommunene større handlingsrom, bl.a. i Prop.
107 L for 2023–2024, der vi presiserte at kommuner kun kan bli pålagt
nye oppgaver gjennom lov eller forskrift. Det ble slutt på at kommunene
ble pålagt oppgaver gjennom rundskriv e.l. Det ble også gjort endringer
i statlige planretningslinjer for areal, der en åpnet for mer differensiering
av arealforvaltningen med tydelig utgangspunkt i hvordan kommunene
faktisk ser ut.
Vi endret også oppdragsbrevet til statsforvalterne, slik
at rettlederrollen ble fremhevet. Hensikten med det var at statsforvalterne
må bli flinkere til å hjelpe til og dele kunnskap. Mange kommuner
i dag opplever at statsforvalteren kommer helt på slutten av en
planprosess og skaper merarbeid. Statsforvalterne skal nå bistå kommunene
ved å dele kunnskap og delta tidlig i planprosessen. Det blir også
plikt til befaring om en av partene krever det, og det punktet er
viktig. Statlige etater og statsforvaltere må være på bakken og
snakke med dem det angår, sammen med kommunen – ikke sitte på et kontor
langt unna og underkjenne kommunens prioritering.
De vedtakene som får flertall i saken, og som
vi støtter, må følges opp. Det er ikke et arbeid statsråden kan putte
i en skuff. Min teori er at uansett hvem som sitter i regjering,
er det ikke kommunalministeren det står på. Det er gjerne fagdepartementer
som setter ned foten og ikke vil slippe opp på sitt område. De andre
departementene må få tydelig beskjed om at de har en jobb å gjøre
med å redusere detaljstyringen som i praksis føres ovenfor kommunene
i dag.
Til slutt vil jeg ta opp det forlaget Senterpartiet fremmer
sammen med Fremskrittspartiet.
Presidenten [14:44:54 ]: Representanten
Heidi Greni har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Himanshu Gulati (FrP) [14:45:09 ] : Skal innbyggere få tilgang
på gode kommunale tjenester, må alle kommuner settes i stand til
å levere tilpassede tjenester av god kvalitet. Når kommuner ikke
evner å prioritere primæroppgavene, er det nødvendig å ta i bruk
øremerkede tilskudd, f.eks. innenfor eldreomsorg, der dette er nødvendig,
slik at våre eldre får et godt tilbud som bidrar til mer valgfrihet
og god omsorg. Fremskrittspartiet ønsker en større likebehandling
av innbyggerne, uavhengig av hvor i landet de bor. Derfor vil vi
ha statlig finansiering av kjerneoppgaver, som helse, omsorg og undervisning,
slik at disse tjenestene blir likeverdige over hele landet.
En god eldreomsorg skal ikke være avhengig
av kommunens økonomi. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er
en statlig oppgave å finansiere eldreomsorgen. Vi ønsker å flytte
finansieringsansvaret vekk fra kommunene og over til staten, slik
at kommunene fratas muligheten til å nedprioritere dette viktige
området når økonomien ikke strekker til. Fremskrittspartiet ønsker
mer valgfrihet i alle offentlig finansierte velferdsgoder. Derfor
mener vi at staten gjennom stykkprisfinansiering skal ta kostnaden
for at innbyggeren skal kunne velge leverandør.
Fremskrittspartiet ser at bemanningsnormer
i noen tilfeller kan være uheldig. Det kan bidra til at helheten
i tjenestene forsvinner, og at man derfor er mer opptatt av å følge
opp normene selv der en kunne fått høyere kvalitet ved å benytte
ressursene annerledes. Fremskrittspartiet mener det er viktig med
en gjennomgang av kommunenes byråkrati og rapporteringsregime med henblikk
på å redusere nettopp disse tingene. Derfor vil Fremskrittspartiet
subsidiært støtte komiteens tilråding II, som er fremmet av Arbeiderpartiet,
Høyre og Senterpartiet. Jeg anbefaler også Fremskrittspartiets forslag.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:47:14 ] : Kommunale tenester
er grunnfjellet i velferdsstaten, og dei betyr mykje for livet til
folk. Vi er mange som har sett på Team Pølsa på NRK den siste tida.
I programmet kjem vi tett på ungdomar som er avhengige av hjelp
frå andre for å kunne ta ut sitt potensial og leve eit sjølvstendig
liv. I programmet blir det så tydeleg kva god assistanse har å seie
for meistring og følelsen av å ha verdi for andre, anten funksjonshindringa
er psykisk eller fysisk. Det er sterkt når ein av deltakarane i
etterkant står fram i Dagsrevyen og seier kontrasten mellom tida
i Team Pølsa og kvardagen heime i kommunen er svært stor.
Forventingsgap og styringstrykk er tekniske
ord brukte av KS. Eg meiner at vi ikkje bør møte gjengen i Team
Pølsa med dei orda . Det handlar om gode kommunale tenester og fullfinansiering
av desse, så alle kan få eit godt liv utan tvang og isolasjon, og
slik at kommunane kan bli gode arbeidsgjevarar og byggje kompetanse
over tid. SV meiner dei lovpålagde oppgåvene Stortinget vedtek,
treng finansiering, ikkje fjerning.
I høyringa peika Likestillingsombodet på at
det samfunnsøkonomisk lønar seg å gje god hjelp til meistring, men
ofte er det slik at kommunane har kostnader, medan staten hankar
inn innsparingane som kjem av at funksjonshindra får rett og god
hjelp, så dei kan leve eit aktivt og sjølvstendig liv, der dei også
kan vere ute i løna arbeid og betale skatt.
SV er også klar over demografiutviklinga og
behovet for omstilling og det å få meir ut av ressursane. Difor støttar
vi vedtaksforslag I, om å opne for fleire forsøk etter frikommuneprinsippet.
Likevel: Når høgresida dei siste dagane har snakka om store skattekutt
til dei rikaste og kutt i velferd og offentleg sektor, trur eg ikkje
tida er inne for ein gjennomgang for å fjerne innbyggjarane sine
lovbestemte rettar og fjerne alle øyremerkte midlar, sjølv om endringar
sjølvsagt kan føre til betre disponeringar av midlane. Diskusjonen
om korleis ein skal løyse utfordringane på ein smart måte, ynskjer
vi velkomen, og eg viser til at det arbeidet statsråden har gjort
greie for, allereie skjer i dialog med KS og i budsjettprosessane.
Tobias Drevland Lund (R) [14:50:06 ] : Nesten alt rundt oss
handler om lokalpolitikk – om bussen og ferjene går, om elevene
på videregående skole kvalifiserer seg til enten videre utdanning
eller for å ta fagbrev, om barna våre får en god skolegang, om de
eldre blir tatt vare på. Alt dette handler om kommunene og fylkene våre.
Det siste året har det vært fokusert mer og
mer på det såkalte styringstrykket fra staten mot kommunesektoren.
Det stemmer at det er en hel del forskrifter og lovkrav kommunene
må oppfylle, og det er et betimelig spørsmål om styringstrykket
over tid har blitt for stort. Det trengs det en skikkelig, åpen
og ærlig debatt om, men jeg mener også at vi skal spørre oss selv
om vi skal gå med på premisset enkelte legger til grunn, om at vi skal
akseptere at både kommunesektoren og ikke minst innbyggerne i landets
kommuner skal måtte finne seg i kutt, svekkede tjenester og dårligere
kommuneøkonomi i årene framover. Da sier Rødt klart og tydelig nei.
Vi må løse mange oppgaver annerledes, men det må gjøres på en måte
som ikke svekker tjenestene eller de ansattes arbeidsvilkår, og
som gjør at kommunene fortsatt skal greie seg tålig greit økonomisk.
Det er igangsatt et arbeid fra KS, fra Stortinget
og fra regjeringen som er viktig inn i den debatten vi nå har i gang.
Statsråden har også varslet at hun i kommuneproposisjonen for 2026
vil orientere Stortinget om status for Kommune-Norge og om regjeringens
arbeid for en bærekraftig kommunesektor som er i stand til å levere gode
tjenester til innbyggerne også i framtiden. Det arbeidet ser Rødt
fram til.
Den aller største utfordringen i Kommune-Norge
er mangel på penger og mangel på folk. Hvis vi skal sørge for å
ha nok arbeidskraft og nok folk ute i kommunene, er det også viktig
at vi setter kommunene i stand til å tilby gode tjenester i hele
landet vårt. Da må det være barnehager til ungene. Da må det være
eldreomsorg til de eldre. Da må vi kunne sørge for at helsefagarbeidere,
de som skal jobbe i barnehagene, og de som skal jobbe i skolene,
også har gode tjenestetilbud ute i kommunene.
Derfor foreslo Rødt å styrke kommuneøkonomien med
15 mrd. kr mer enn det regjeringen kom med, i vårt alternative statsbudsjett
for 2025. Derfor kommer vi til å fortsette å kjempe for enda bedre
kommuneøkonomi, slik at folk skal kunne bo og leve godt i hele landet
vårt. Derfor er det viktig at ethvert vedtak og ethvert godt tiltak
fra denne salen fullfinansieres ute i kommunene. Vi må derfor anerkjenne
kommunesektorens utfordringer og ta dem på alvor, men disse utfordringene
må løses på en helt annen måte enn å legge til rette for kutt, nedskjæringer
og sentralisering.
Helt til slutt vil jeg klargjøre og redegjøre
for at Rødt kommer til å stemme imot tilrådingen. Vi kommer til
å gå mot forslag nr. 1, men vi kommer til å stemme for forslag nr. 2,
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Presidenten [14:53:07 ]: Det tas da
en pause i debatten i sak nr. 15, og det ringes til votering.