Even A. Røed (A) [10:10:51] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for arbeidet i saken. Komiteen fremmer i fellesskap et forslag om at Stortinget ber regjeringen om å holde Stortinget orientert om hvordan vi skal følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i saken. For øvrig regner jeg med at de ulike partiene redegjør for sine synspunkter.

Denne saken er ikke en behandling av Riksrevisjonens rapport, men det er allikevel relevant at den har blitt lagt fram. Arbeidet med å planlegge, organisere og innføre Helseplattformen i Midt-Norge får sterk kritikk. Det er alvorlig. Det er en klokkeklar forventning om at jobben med å forbedre, utvikle og å rette feil og svakheter fortsetter. I nysalderingen av statsbudsjettet for 2024 ble det vedtatt 200 mill. kr mer for å forbedre Helseplattformen.

På den andre siden er det gledelig at det allerede er gjennomført vesentlige feilrettinger. Det er gjort utbedringer, og alvorlige svakheter er rettet opp. Implementeringsfasen på St. Olavs hospital var mer krevende enn i Helse Møre og Romsdal og i Helse Nord-Trøndelag. Det tyder på en klar forbedring av plattformen.

Det er også viktig å påpeke at mange av dem som i dag er svært kritisk til Helseplattformen, var deltakere i både planlegging og investeringsbeslutning. Allerede i 2019 ble beslutningen tatt, og både Venstre og Fremskrittspartiet støttet det. Igangsettelsen av Helseplattformen skjedde på Solberg-regjeringen vakt.

Det viktig å ha med seg at denne typen beslutninger også får konsekvenser i fortsettelsen. Når Riksrevisjonen påpeker store utfordringer i planlegging, implementering og organisering, er det ikke gitt at et annet system blir et bedre system. For det første tar det lang tid å gå over til et nytt system. For det andre er det stor risiko når data skal flyttes, nye systemer skal tas i bruk, og det skal gis opplæring.

Jeg vil understreke at det stort sett alltid være fornuftig å gjøre nye vurderinger, men da må man ikke bare være imot det bestående, man må også være klar over at det er potensielt krevende sider ved alternativet. Denne saken er viktig ikke bare for Helse Midt-Norge, den er også krevende for en rekke kommuner som er involvert i prosjektet, som har investert store summer, og de fleste av dem er fornøyd. Derfor mener jeg at det blir for enkelt å gjøre vedtak i dag, over bordet, om å anskaffe andre journalsystemer og med det skrote Helseplattformen, sånn som Fremskrittspartiet foreslår. Det er en potensiell risiko ved andre systemer også, og det er heller ikke oversikt over kostnadsbildet, annet enn at det i tall vi har fått, pekes på store summer.

Det er også svært uheldig hvis vi fra Stortingets side skal gå inn og styre kommuner og sykehus sine valg av journalløsninger. Det er et ansvar som ligger til den enkelte virksomhet.

Det er lagt fram et løst forslag fra Arbeiderpartiet og Høyre. Det er ingen som er imot å få mer kunnskap og mer informasjon. Derfor ber vi om en åpen og uavhengig vurdering av Helseplattformen. Det vil kunne gi et kunnskapsgrunnlag som er bedre enn det vi har i dag. Det er bra, og vi støtter det.

Med det tar jeg opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:14:08] (komiteens leder): Over flere år har situasjonen rundt Helseplattformen i Helse Midt-Norge skapt store diskusjoner, mye frustrasjon og stor belastning. Det er ingen tvil om at det har vært en situasjon som har vært utrolig krevende for både pasienter og helsepersonell. Det er alvorlig, og det har skapt stor usikkerhet.

Det har vært mange store utredninger og rapporter som har vist hvor krevende innføringen av pasientjournalsystemet har vært, og her i Stortinget har vi behandlet mange saker om håndteringen av dette.

Vi ønsker alle å ha gode journalsystemer i hele Norge, i alle helseregioner. Vi er faktisk ganske utålmodige etter å få det på plass, for det er det som sikrer pasientsikkerhet. Det er det som sikrer god samhandling mellom helsepersonell på alle nivåer, og det er også det som gjør at pasienter får tilgang til sine egne pasientopplysninger.

I forbindelse med utfordringene med Helseplattformen har vi i Høyre vært tydelig på at Stortinget ikke har den nødvendige kompetansen til å gå inn og kreve at Helseplattformen skal skrotes, og at systemet skal erstattes av en annen løsning. Det er heller ikke Stortinget som oppnevner eller avsetter styrene i de regionale helseforetakene. Det er helseforetaket som har den beslutningsmyndigheten, og det er til sjuende og sist helseministerens ansvar.

Det er også helseministerens ansvar å sørge for at Riksrevisjonens anbefalinger følges opp. Vi er glade for at det er et flertall i komiteen for at Stortinget skal orienteres om oppfølgingen av anbefalingene i Riksrevisjonens rapport, og det håper jeg står seg gjennom hele dagen og behandlingen av denne saken.

Høyre har vært blant de partiene som har etterlyst tettere og mer oppfølging fra helseministeren. Vi har tidligere også fremmet forslag om at Stortinget skal informeres underveis om status og veien videre for Helseplattformen. Det var i 2024, men det fikk vi ikke flertall for.

Det er egentlig ikke overraskende at Senterpartiet skifter standpunkt i denne saken rett etter at de har gått ut av regjering, men særlig ærefullt er det vel ikke. Hva har egentlig Senterpartiet foretatt seg i regjering for å lempe på utfordringene for pasienter og helsepersonell de siste årene?

Det har vært ekstremt mye diskusjon om hvorvidt det finnes reelle alternativer til Helseplattformen, om det er mulig å komme ut av kontrakten, og hva konsekvensene ville være. Dette ville innebære store utredninger og analyser som ville kreve både tid og økonomiske ressurser, og Høyre har ment at dette er et ansvar som ligger til regjeringen å håndtere. Når Stortinget likevel ser ut til å ville noe annet, mener Høyre at en slik utredning og gjennomgang må være mer helhetlig og ha med seg fordeler og ulemper ikke bare for sykehus, men også for kommuner, fastleger og pasienter. De forslagene som er fremmet i saken i dag, ivaretar ikke fullt ut bredden av dette og har heller ikke en tydelig tidsfrist. Derfor fremmer altså Høyre dette forslaget sammen med Arbeiderpartiet.

Det viktigste for Høyre er å oppnå å skape trygghet for pasienter og å gi helsepersonell forutsigbarhet og fremdrift i å gi dem gode verktøy, noe som er helt avgjørende for god pasientbehandling.

Siv Mossleth (Sp) [10:17:30]: En undersøkelse gjennomført av Riksrevisjonen i april viste at 84 pst. av legene ved St. Olavs hospital mente at pasientsikkerheten var truet på grunn av Helseplattformen. Nesten 80 pst. av legene mente at Helseplattformen bidrar til mindre tid til pasientene.

Manglende brukervennlighet og hyppige feil i systemet fører til usikkerhet og frustrasjon hos helsepersonell, i tillegg til at plattformen beskriver som en tidstyv.

Riksrevisjonens rapport om Helseplattformen, som ble publisert i fjor, er alvorlig. Riksrevisjonen konstaterer at planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge er sterkt kritikkverdig. Dette er den høyeste graden av kritikk fra Riksrevisjonen. Forarbeid og planlegging av Helseplattformen startet i 2016, kontrakten ble inngått i 2019, og Riksrevisjonen gir et realistisk bilde av utfordringene som var ved innføringen av Helseplattformen, og hvordan svakhetene ved systemet truet pasientsikkerheten i innføringsfasen.

Det var det daværende flertallet, med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som gikk inn for prosjektet. Det er helt klart at ansvaret for dette prosjektet ligger hos regjeringen Solberg. Dagens partileder i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, satt i denne komiteen og var med på å gi sin tilslutning til Helseplattformen.

Den viktigste forklaringen på hvorfor Riksrevisjonen kommer med så sterk kritikk, er hvordan prosjektet ble startet, altså perioden 2015–2019: «Både Helse Midt-Norge og Helse- og omsorgsdepartementet var godt kjent med at en slik kompleks løsning, som omfattet mange aktører, innebar svært høy risiko.» Siden har det vært prøvd å rette opp feilene. I nysalderingen av statsbudsjettet før jul ble det bevilget 200 mill. kr til Helse Midt-Norge for å forbedre Helseplattformen.

Jeg må innrømme at Helseplattformen får meg til å tenke på NH-90, de famøse helikoptrene ble besluttet bestilt i 2001, og som det i årevis ble drevet problemløsning på, i samarbeid med leverandøren. Det endte med at kontrakten ble sagt opp i 2023.

Situasjonen med Helseplattformen er fortsatt veldig krevende. Derfor er Senterpartiet med på å fremme forslagene nr. 1 og 2, for å be regjeringen sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige og juridiske analyser av konsekvensene ved å heve kontrakten mellom Helse Midt-Norge RHF og Epic og å avvikle Helseplattformen, målt opp mot videreføring. Vi ber også regjeringen utrede alternativer til Helseplattformen.

Jeg vil på vegne av Senterpartiet ta opp de forslagene som vi er med på.

Bård Hoksrud (FrP) [10:20:36]: Det er ikke første gang vi diskuterer Helseplattformen, og det kommer helt sikkert ikke til å bli den siste heller. Helseplattformen er en skandale, og vi ser at det har hatt konsekvenser for mennesker, det har gått ut over liv og helse til pasienter, og vi ser en frustrasjon som er stor blant mange av dem som jobber der.

På St. Olavs hospital skal man nå spare 400 mill. kr. Det var et underskudd i Helse Midt-Norge i 2024 på 800 mill. kr, og de skal kutte 500 mill. kr i Helse Midt-Norge. Det går ut over alle pasientene i dette helseforetaket. Man bruker nå altså mye mer tid på byråkrati og systemer som ikke virker, enn på å bruke ressursene på pasientbehandling.

Jeg registrerer at Høyre og Arbeiderpartiet prøver å forsvare hvorfor man bare skal fortsette. De kan fra Høyres side ikke forstå at vi ønsker å avsette styret i Helse Midt-Norge, da statsråden ikke velger å gjøre det. Man leser i Adresseavisa på papir i dag at styrelederen i Helse Midt-Norge sier at det eneste dette forslaget bidrar med, er fortsatt uro. Ja, det er uro fordi folk som jobber i helsevesenet i disse to fylkene, er frustrerte og opplever at man bruker et system som ikke virker. Det er til og med sånn at deler av helsetjenesten ikke bruker systemet fordi de er redd for pasientsikkerheten og tryggheten til pasientene innenfor bl.a. psykisk helse.

Dette er svært alvorlig, spesielt for pasientene, og det har fått fatale konsekvenser for noen pasienter. Det er også svært alvorlig fordi leger og helsepersonell mener at man har et system man ikke kan stole på, og som ikke virker som det skal.

Derfor er jeg glad for at vi i Fremskrittspartiet kommer til å si klart og tydelig: Vi er på pasientenes side. Vi mener at penger som skal brukes i helseforetakene, skal brukes på pasientbehandling, og ikke på systemer som virker svært dårlig. Jeg tar derfor opp de forslag som Fremskrittspartiet har i saken, og håper at de partiene, både SV, Rødt og andre som egentlig er enig med meg, faktisk støtter forslagene våre, som er klar og tydelig og sier at nå er nok nok. Rødt støtter riktignok det ene forslaget, men man bør også støtte det andre forslaget, som er klart og tydelig: Nok er nok, nå må vi stoppe opp, og så må vi få på plass et nytt journalsystem.

Marian Hussein (SV) [10:23:55]: I 2018 og ved inngangen til 2019 var SV bekymret for innføringen av Helseplattformen. Vi var bekymret for flere ting, bl.a. de økonomiske overskridelsene. Vi fryktet at prosjektet ville bli langt dyrere enn planlagt, noe som kunne belaste sykehusenes økonomi betydelig. Resultatet noen år etter er at sykehusene i helse Midt-Norge nå er nødt til å utsette byggingen av plasser for psykisk helsevern. De er nødt til å kutte i årsverk, og de er nødt til å spare på grunn av dette datasystemet.

Disse bekymringene kom ikke uten at det var reelle erfaringer fra lignende prosjekter i andre land, hvor implementeringen av dette journalsystemet førte til store kostnadsoverskridelser. Vi var bekymret for pasientsikkerheten, som vi også uttrykte da, fordi man så at dette systemet kunne medføre økt risiko for pasientene spesielt hvis det oppsto ulike tekniske utfordringer og at det ikke var tilstrekkelig sikkerhet. Erfaringene fra Danmark og Finland, hvor lignende systemer hadde blitt implementert, viste at slike utfordringer kunne føre til alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten.

Vi var også bekymret for brukervennligheten eller mangelen på sådan, og arbeidsbelastningen for helsepersonell. Vi påpekte at det nye IT-systemet var lite intuitivt og krevde lang tid å lære. Disse bekymringene var altså basert både på internasjonale erfaringer og det fagfolk som hadde vært borti dette, fortalte oss.

Etter innføringen har vi sett resultatet. Vi har sett flukten av helsepersonell fra Helse Midt-Norge, og særlig St. Olavs hospital og Helse Møre og Romsdal, de siste årene.

Det er særlig sykehusene som har de største utfordringene, og det er kanskje spesielt en yrkesgruppe i sykehusene, legene, som har vært nødt til å ta det største trykket.

Det er med respekt å melde underlig å høre en del av styringspartiene peke på både hverandre og også si at Stortinget ikke skal vedta noen ting. Her ber vi om kunnskap om og å utrede muligheter og samtidig ser vi et Høyre som velger å peke bakover og heller sitter og følger med i stedet for å ta ansvar.

Vi kan ikke fortsette å sitte og vente, vi er nødt til å handle. Det vi ber om er en plan for å kutte i dette systemet og utrede mulighetene.

– Med det tar jeg opp forslag nr. 3.

Seher Aydar (R) [10:27:13]: Digitalisering skal egentlig bidra til å løse utfordringer og være avlastende, men Helseplattformen har vært det motsatte. Helsepersonell har advart lenge om at Helseplattformen er en tidstyv for den knappeste ressursen vi har i helsetjenestene, nemlig helsepersonell. Til tross for det valgte Helse Midt-Norge å presse gjennom innføring og utrulling av Helseplattformen,

Riksrevisjonens rapport om Helseplattformen konkluderer med at planleggingen, organiseringen og innføring av Helseplattformen har vært sterkt kritikkverdig. Det handler om at svakhetene har truet pasientsikkerheten, og det har også ført til at drift og videreutvikling av systemet har blitt mer kostnadskrevende. Det har gått ut over det økonomiske handlingsrommet til andre områder i helseregionen, for det gjør at det blir mindre penger å bruke på helse ellers. Det ble f.eks. bevilget 200 mill. kr ekstra i statsbudsjettet for bedre brukervennlighet i systemet.

Helseplattformen har blitt en stor økonomisk belastning for helseregionen. Gode digitale løsninger for offentlige helsetjenester er ikke kun et regionalt ansvar. Derfor er det bedre at pengene kommer fra staten enn at alt skal spares inn lokalt. Men dette er penger som burde kommet pasientene til gode i stedet for å forsøke å sette nye sting i et allerede mislykket lappeteppe.

Hele saken understreker behovet for overordnet ansvar. Legeforeningen skriver i sitt høringsinnspill:

«Sakskomplekset viser at alvorlige feil og svikt får skje uten at noen holdes til ansvar. Vi ser dette i lys av det vi mener er svakheter i foretaksmodellen generelt og en spesielt ansvarspulveriserende modell for Helseplattformen spesielt.»

Jeg vil minne alle om at det ble påstått at helseforetaksmodellen skulle skape mindre byråkrati og tydelige ansvarsforhold. Men utviklingen viser det motsatte. Helseforetaksmodellen gjør en politisk ansvarspulverisering mulig, og det ser vi gang på gang.

I dag støtter Rødt alle forslag som kan være med og rette opp i dette. For oss er det ikke så viktig om forslaget kommer fra høyre- eller venstresiden. Er det bra, støtter vi det.

Vi mener også at det trengs avklaring av konsekvensene av å heve kontrakten med Epic og avvikle Helseplattformen. Dette må selvfølgelig gjøres parallelt med at det utredes alternativer til Helseplattformen. Det beste er ikke alltid bare å kjøre videre. Noen ganger må man bremse ned når det går i feil retning, og så rette opp i feilene. Det er egentlig det vi ber om i dag.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:30:24]: Riksrevisjonens ord om konklusjonen om innføringa av Helseplattformen er noko av det mest knusande eg har lese, sjølv frå Riksrevisjonen. Riksrevisjonen konkluderer med at «planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge er sterkt kritikkverdig». Det har «truet pasientsikkerheten», og det «reduserer effektiviteten i pasientbehandlingen».

Den konklusjonen frå Riksrevisjonen er punkt for punkt samsvarande med dei tilbakemeldingane vi får frå dei som står i helsekvardagen i Midt-Noreg. Det er nok å vise til Legeforeningens skriftlege høyringsfråsegn, som følgjer saka, der Legeforeningen også på nasjonalt nivå sterkt tilrår at vi no tek ein full gjennomgang av alternativa som kan finnast til å gå vidare med skandaleprosjektet Helseplattformen.

Venstre sit ikkje i helsekomiteen, men eg synest at noko av det mest merkverdige ved å lese denne innstillinga, er å lese Høgres og Arbeidarpartiets sin tidsbruk og energibruk på å prøve å få skulda for dette over på det andre partiet. Eg trur krangelen mellom Høgre og Arbeidarpartiet om kven som har skulda, er totalt uinteressant for alle som jobbar i helsevesenet i Midt-Noreg. Han er totalt uinteressant for alle pasientane som står på ventelista altfor lenge. Han er totalt uinteressant for skattebetalarane, som år for år må betale unødvendige milliardbeløp for eit system som er mislykka.

Arbeidarpartiets saksordførar seier at Venstre og Framstegspartiet var i posisjon då dette systemet blei innført, og difor har eit medansvar. Ja, det er korrekt. Det er difor vi no står saman med Framstegspartiet, SV og resten av opposisjonen i å ta ansvaret vårt for å rydde opp og få dette inn på eit nytt spor.

Difor er det sjølvsagt for Venstre at vi i dag stiller oss bak framlegga nr. 1, nr. 2 og nr. 3, som handlar om å be regjeringa «sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige og juridiske analyser av konsekvensene ved å heve kontrakten mellom Helse Midt-Norge RHF og Epic og å avvikle Helseplattformen, målt opp mot videreføring» og å be regjeringa «utrede alternativer til Helseplattformen».

Dei alternativa finst. Det er ingen grunn til å trekke det i tvil. Tre av fire helseføretak i Noreg har andre alternativ og andre løysingar oppe og går. Denne ekstrarunden må vi ta. Det fortener heile samfunnet rundt oss.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:33:33]: Datasystem i helsesammenheng handler først og fremst om pasientene. Det handler om at pasientene skal være sikre på at den henvisningen som fastlegen eller andre har sendt, kommer fram, at de får de blodprøvesvarene de trenger når de trenger dem, at de får svar på røntgenundersøkelser som de har tatt, og at de får den behandlingen som skal være og settes i gang, ut fra de svarene som er kommet. Det skal også være ressursbesparende.

Intensjonen med Helseplattformen var at den skulle erstatte – faktisk – 80 andre systemer. Nå ser en at det har kommet nesten 80 interne systemer i stedet. En opplever leger som sier, som jeg fikk høre på fredag, at de nå skal bruke fire timer i Helse Møre og Romsdal – fire timer – på å gå gjennom «døde bokser», altså databokser, som prøvesvarene, røntgensvarene og henvisningene har falt ned i, og som ingen har ansvar for å sjekke eller vite hvilken boks ligger i. En trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at dette går ut over pasientsikkerheten.

I tillegg opplever en at avdelinger som dagkirurgien i Ålesund sier at de har operasjonsstuer som ikke er koblet på, og de har sagt det gang på gang. Likevel blir ikke disse endringsforslagene tatt inn og gjort noe med. Det skaper også frustrasjon hos dem som jobber der.

Da har vi et ansvar, tenker jeg. Når Riksrevisjonen viser at pasienter har fått feilbehandling eller ikke fått behandling – ja, noen har til og med mistet livet – da må vi bremse opp og se på om det er noe vi har gjort på veien som ikke fungerer. Er det noe vi må gjøre annerledes for å sikre at pasienter får den hjelpen de trenger, når de skal ha den, og at helsepersonell slipper å sitte og lete gjennom bokser i datasystemet for å være sikker på at de faktisk gjør den jobben de ønsker å gjøre, for de pasientene som de faktisk tok utdannelse for å hjelpe?

Derfor er det Kristelig Folkeparti velger å være med på de forslagene vi er med på i saken. I tillegg ønsker Kristelig Folkeparti å støtte forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet.

Irene Ojala (PF) [10:36:47]: Helse- og omsorgskomiteen behandler i dag to saker. Den ene er Helseplattformen, den andre handler om rus. Det er saker vi har behandlet mange ganger her på Stortinget, og helt sikkert kommer til å behandle flere ganger.

Leger og pasienter ved helseforetaket Helse Midt-Norge har delt erfaringer med oss om dysfunksjonelle endringer som fører til at ansatte slutter i sin jobb, og pasienters journaler blir feil oppdatert eller ikke oppdatert i det hele tatt. Begge tilfellene truer pasientsikkerheten.

Mitt spørsmål er: Hvorfor har vi sykehus? Jo, for pasientene. Hva er viktigst – pasientenes rettigheter, ansattes behov og plikt til å ivareta pasientenes helse, eller helseforetakenes prestisjeprosjekt, som har vist seg ødeleggende for både pasienter og ansatte? Det må være lov til å spørre: Hva er det som gjør at vi ikke har lyttet til pasientene og fagfolk før? De fleste av oss ser hvordan Helseplattformen har utviklet seg til et samfunnsøkonomisk problem, et helsefaglig problem og et problem som da igjen går utover pasientene.

Flere ansatte ved Helse Midt-Norge har tatt kontakt med meg, og en kvinnelig ansatt sa det sånn: Jeg bruker Helseplattformen-systemet hver dag. Det er 40–50 muligheter på hver side. Du aner ikke hva du skal trykke på, med mindre du pugger veien i systemet. Ingenting, absolutt ingenting er intuitivt.

En annen beskriver utrygghet og redsel for å gjøre feil som går utover pasientene, og sier: Jeg har ikke tid til å behandle pasientene, jeg bruker det meste av tiden til å studere systemet. Det har jeg ikke tid til, jeg er nødt til å ta vare på pasientene. Derfor sier jeg opp min jobb og søker arbeid et annet sted.

Dårlig situasjonsforståelse som skaper utrygghet for ansatte er en fare for pasientsikkerheten, og det skal aldri lønne seg. Jeg er ikke opptatt av å fordele skyld. Vi må lete etter løsninger, lete etter lyset. Jeg er derfor glad for alle de mindretallsforslagene Pasientfokus er en del av. Jeg er også glad for og setter pris på det løse forslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre og kommer subsidiært til å stemme for det, i tillegg til de andre forslagene som ligger ved.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:39:33]: Representantene Listhaug, Sve og Hoksrud har foreslått at Stortinget skal be regjeringen starte prosess med å bytte ut Helseplattformen og avsette styret i Helse Midt-Norge. Representantene Hussein, Haltbrekken, Fiskaa og Kjerstad har bedt Stortinget om å stanse videre utrulling av Helseplattformen. De to representantforslagene tar utgangspunkt i Riksrevisjonens rapport om Helseplattformen.

La meg få understreke at vi tar alle den riksrevisjonsrapporten alvorlig. Den handler altså om forarbeidene, forberedelsene og innføringen av Helseplattformen. Det er ikke en helhetlig vurdering av Helseplattformen som sådan.

Jeg har som helseminister forsikret meg om at Helse Midt-Norge følger opp anbefalingene i rapporten, og har stilt veldig tydelige krav om oppfølging av rapporten i oppdragsdokumentet til Helse Midt-Norge for 2025. Jeg har tillit til at styret i Helse Midt-Norge følger dette opp daglig.

Helseplattformen har i februar 2025 vært i drift i 33 måneder – fra én kommune i drift mai 2022 til nå 34 kommuner og alle 9 sykehus 2,5 år senere. Det er nesten 40 000 helsearbeidere som nå har Helseplattformen som sitt daglige arbeidsverktøy, og nesten 71 pst. av befolkningen i regionen bor nå i en «Helseplattformen-kommune». Det er Helse Midt-Norge, helseforetakene og kommunene som er ansvarlig for sine journalløsninger, som vi vet.

Det er ingen tvil om at innføringen av Helseplattformen har vært krevende, og at det fortsatt er en del utfordringer. Jeg har selv sittet ned med brukere og klinikere og sett systemet i drift, både ved St. Olavs, i Ålesund, Levanger og Namsos. Jeg mener det er veldig viktig at de utfordringene som er identifisert knyttet til brukervennlighet og effektivitet i løsningen, blir tatt på alvor, og at det fører til reell forbedring. Det er grunnen til at regjeringen fikk med seg flertallet i Stortinget før jul på en ekstrabevilgning til Helse Midt-Norge på 200 mill. kr for å legge til rette for økt brukervennlighet i Helseplattformen.

Det er Helse Midt-Norge som må gjøre de nødvendige prioriteringene i det videre arbeidet med utviklingen av Helseplattformen. Selvsagt forutsetter vi at det skjer i tett samarbeid med helsepersonell og andre som bruker løsningen i sitt daglige arbeid. De må tas med på råd, de må bli tatt på alvor, de må få være med og prioritere hvilke forbedringer som skal gjennomføres, og når.

Målet er selvfølgelig at vi har helsetjenester av topp kvalitet til innbyggerne våre, og at helsepersonellet vårt har gode verktøy i sin hektiske arbeidshverdag. Det må vi ha som mål framover også.

Jeg må si at jeg reagerer litt på den ensidig negative framstillingen av denne plattformen. Jeg var ikke i Helsedepartementet da beslutningen ble tatt, men jeg møter også helsepersonell som sier at de har fått en bedre arbeidshverdag, kommunehelsetjenester som nå har informasjon om innbyggerne sine, ambulansepersonell som nå vet om pasientens helsehistorie når de rykker ut. Dette ensidige svart-hvitt-bildet enkelte forsøker å tegne, kjenner jeg meg rett og slett ikke igjen i. Derfor mener jeg det viktigste vi kan gjøre nå, er å få denne plattformen til å fungere.

Ola Borten Moe (Sp) [11:04:54]: Jeg kom først i kontakt med Helseplattformen som medlem av bystyret i Trondheim, og det må ha vært i 2019. Da gikk Trondheim kommune inn i et samarbeid med helseforetaket med det utgangspunkt at det var en stor fordel med ett felles journalsystem – altså én pasient, én journal, én felles informasjonsbase. Det er et faktum som bystyret i Trondheim sluttet seg til, og som jeg opplever at det har vært flertall for i den til enhver tid sittende regjering, og også her på Stortinget.

Det er et perspektiv jeg savner litt her i dag. Er det noen som på alvor tror at framtiden ligger i at vi ikke klarer å samordne helsetjenestene våre på tvers av primærhelsetjenesten, som kommunene har ansvaret for, og spesialisthelsetjenesten, som helseforetakene har ansvaret for? Det var det dette systemet skulle bidra til å løse, og jeg er helt sikker på at det er vi nødt til å finne gode løsninger for framover.

Så har ikke dette gått veldig bra. Det må det være lov til å si. Det er jo ingen som sier at hvis man hadde visst det man vet i dag, hadde man kommet til å gjøre dette på samme vis – forhåpentligvis ikke, i hvert fall. Forhåpentligvis hadde man gjort dette på en annen måte, at man hadde gjort det mer brukervennlig, og at man hadde klart å innføre det på bedre vis.

Det skal også sies at både hvis man ser på Riksrevisjonens anbefalinger, og hvis man ser på anbefalingene til kommunerevisjonen i Trondheim, som også har revidert dette, er det ingen av dem som anbefaler at man skal skrote systemet. Man anbefaler at dette systemet må forbedres, slik at man kan ta utgangspunkt i de investeringene som allerede er gjort, og få til noe som kan fungere for oss som bor i Helse Midt-Norges nedslagsfelt. Det har ikke vært kø av trøndere og møringer på denne talerstolen i denne saken. Det er litt rart, med utgangspunkt i hvor viktig den er.

Nå er vi altså der at det er brukt nesten 7 mrd. kr på dette prosjektet. Det er innført – det er innført i nesten hele helseforetaket. Det er litt som om vi skulle ha bygd en vei 90 pst. ferdig, så sier vi at vi ikke er fornøyd med trasévalget, og så skal vi foreta et annet trasévalg etterpå. Det synes ikke jeg er en god måte å styre på. Jeg tror tvert imot at man er nødt til å fokusere på at dette må forbedres. Man må gjerne innhente kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer, med sikte på å få det til bedre, men å si fra Stortinget at nå setter vi en strek over alle de pengene som er brukt, mener jeg er en dårlig idé.

Det er også slik at det egentlig går ganske greit. Helse Midt-Norge har ikke veldig mye høyere IT-kostnader enn de andre helseforetakene. Produksjonen på St. Olavs er også høyere enn budsjett, og det er for øvrig det samme med Helse Møre og Romsdal. Det at man har transaksjonskostnader knyttet til innføring av store datasystem, er ikke noe nytt, og det er sikkert heller ikke siste gang vi opplever det. Så får vi håpe at vi alle sammen klarer å trekke lærdom av dette til senere.

En stemmeforklaring: Jeg kommer ikke til å stemme for å skrote Helseplattformen.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:08:40]: Det vi no ser, er Arbeidarpartiet i praksis. Det er få saker eg kan tenkje at har vore meir greinlause enn denne saka.

Kva skal til før helseministeren faktisk gjer jobben sin? I ei sak der han sjølv uttaler at det er mykje som skjer, og at han ikkje kjenner seg igjen i situasjonen, har Riksrevisjonen kome med ein knusande rapport, som er kjempealvorleg. Det står i dokumentet i saka – der både Høgre og statsråden seier at det viktigaste er tryggleik for pasientane – at det ifølgje Riksrevisjonens undersøking er 84 pst. av legane og 64 pst. av sjukepleiarane ved St. Olavs hospital som meiner at Helseplattformen svekkjer pasientsikkerheita. Ein har svekt pasientsikkerheita, det går ut over tryggleiken til innbyggjarane, og så har me ein statsråd som seier at me ikkje må snakke det ned, og at han ikkje kjenner seg igjen i situasjonen.

Eg kjenner meg veldig godt igjen i situasjonen, for eg er frå Møre og Romsdal. Det er eg og mine og våre innbyggjarar i Møre og Romsdal som no må sjå fram til kutt på 500 mill. kr, som skal kuttast i åra framføre oss fordi ein innførte ei helseplattform som ikkje fungerer i det heile.

Kva skal til for at helseministeren faktisk set trykk på dette og tek ansvar i jobben sin og faktisk gjer noko med det at det er eit styre i Helse Midt-Noreg som ikkje gjer jobben sin? Dei har brukt 6,7 mrd. kr og hadde 4,1 mrd. kr i budsjett. Ein har innført ei plattform som ikkje fungerer, som gjer at vi i Møre og Romsdal kan sjå føre oss noko som ikkje vert helsetenester – vi må berre vente og vente, for her skal det kuttast 500 mill. kr i ein situasjon der ein har kutta til beinet frå før.

Men ein må ikkje snakke det ned, seier helseministeren, det er ikkje berre negativt, og han kjenner seg altså ikkje igjen i situasjonen. Eg er berre vettskremt. Er det dette Helse-Noreg vi skal ha? Er det dette som er Arbeidarpartiet i praksis? Dei snakkar heile tida om at ting skal vere så veldig bra, og så ser vi konsekvensane. Kva tid har ein tenkt å ta ansvar som minister og faktisk stille til ansvar dei som har innført noko som ikkje fungerer i det heile?

Vi meiner at nok er nok no. Dette styret må gå av. Vi må faktisk få vekk denne helseplattforma og få eit system som gjer at både legane og sjukepleiarane kan seie at vi set pasienttryggleiken i førarsetet – ikkje sånn som no. Eg er ganske rysta.

André N. Skjelstad (V) [11:11:53]: Denne saken har vi holdt på med gjentatte ganger og i hvert fall påpekt fra oss i Trøndelag og Midt-Norge. Ved innføringen var det også en del kritikk, selv om Trondheim var med tidlig i april 2022. Mange kommuner har vært blant de flinkeste i klassen, og de sitter igjen med gigantiske regninger og journalsystemer som ikke funker. Det er 22 kommuner i Trøndelag som har gått bort fra systemet. Derfor er det også behov for å utrede alternativer.

Redaktøren i avisen Innherred, som også har sykehuset i Levanger som en del av nedslagsfeltet, har gjennom mange artikler vist manglene ved Helseplattformen. Konsekvensene for pasienter, ansatte og ikke minst for kommunene har vært store.

Når systemet ikke fungerer, kan en ikke bare fortsette. Det overrasker meg at det er så mange i denne salen som setter system foran folk – at det er så mange systemelskere som ikke er villige til å gjøre noen vurderinger. Hadde dette vært i privat sektor, hadde det definitivt fått konsekvenser. Dette har gått ut over pasientsikkerheten. Det kan det ikke være noen tvil om. Det burde vært en selvfølge at helseministeren erkjente det selv. I stedet blir det mer prat og lite handling. Statsråden bekrefter i et svar til representanten Toppe i dag at det er systemet han faktisk kjemper for, og ikke brukeren. Jeg må si at det er oppsiktsvekkende.

Så brukes argumentasjoner som at 70 pst. av befolkningen er tilsluttet dette systemet i Midt-Norge. Hadde systemet blitt noe likere om 100 pst. av befolkningen var knyttet til et system som ikke fungerer? Jeg skjønner liksom ikke argumentasjonsrekken til statsråden i det henseendet. Det kan jo ikke være sånn at vi ikke skal gjøre noe med et system som ikke fungerer. Det virker dessverre som statsråden er handlingslammet i dette. Det kan ikke være sånn at vi skal fortsette med et system som faktisk ikke ivaretar pasientsikkerheten eller brukerne, men sender en gigantisk regning til kommunene som er tilsluttet det. I tillegg ser vi store nedskjæringer i helseforetaket. Da er helseministeren faktisk nødt til å gjøre noe, og saken ligger definitivt på hans bord.

Venstre støtter forslagene nr. 7 og 8, fra Fremskrittspartiet.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:15:02]: Helse Møre og Romsdal var et ganske så veldrevet helseforetak som hadde kontroll på økonomien og kontroll på ventelistene, og det ble advart mot å innføre Helseplattformen. Ikke bare ble det advart, men det ble faktisk foreslått fra ledelsen i Møre og Romsdal å utsette innføringen. De ble overkjørt. De som satt tettest på, ble overkjørt av Helse Midt-Norge. Hva gjorde helseministeren? – Ingen verdens ting.

Jeg hører man snakker om at dette skal forbedres, men faktum er at både i Finland og i Danmark har de holdt på med det arbeidet i årevis og brukt masse penger, uten at de har et optimalt system. Dette skal altså koste 800 mill. kr årlig, og jeg har lyst til å spørre statsråden: Hvor mye koster det datasystemet som resten av Helse-Norge bruker? Etter det jeg hører, er det mindre enn 800 mill. kr til sammen i de tre andre helseregionene. Det snakkes om at det ikke finnes noe alternativ. Vel, de har nå et journalsystem i de tre andre helseforetakene også, og etter det jeg hører, er de forholdsvis fornøyd med det.

Det er flott at ansatte i Ålesund kommune er fornøyd – jeg har for så vidt hørt forskjellige meninger der også – men at ikke statsråden tar på alvor at ansatte på sykehusene, legene spesielt, tar opp problemer rundt dette, som redselen for å gjøre feil, det faktum at de bruker mer tid på byråkrati og mindre tid på pasientbehandling, må jeg si overrasker meg. Det er spesielt fordi at det vi trenger i Norge, er å bruke helsepersonellet vårt mer effektivt. Vi har for få leger og for få sykepleiere, og så skal vi altså ha et system som gjør at de får utrettet mindre på den tiden de har, enn det de kunne gjort med et annet system.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Høyre er mer opptatt av å høre på direktørene, de på toppen, enn av å høre på de ansatte på gulvet. Fremskrittspartiet mener det er helt avgjørende at vi hører på dem som bruker disse systemene. Jeg er enig med dem som sier at her er det mer viktig å beskytte systemet enn å beskytte innbyggerne våre, sikkerheten til innbyggerne våre, og høre på det legene advarer mot, at de er redd for å gjøre feil og redd for at opplysningene ikke kommer fram. Det er dette de står i, i hverdagen sin.

Det som er uansvarlig, er å fortsette med et system som ikke fungerer. Det er ikke å ta til fornuften å si at de pengene som er tapt, dessverre er tapt. Nå må vi sørge for sikkerheten til innbyggerne våre. Det er faktisk det viktigste.

Truls Vasvik (A) [11:18:24]: Saker om Helseplattformen begynner å bli en gjenganger her i salen. Samtidig har utviklingen og bruken av Helseplattformen gått i stadig bedre retning der det betyr noe, nemlig Helse Midt-Norges opptaksområde, inkludert i kommunene. Sagt på en litt mer folkelig måte: Mens vi her i Oslo diskuterer snøen som falt i fjor, jobber våre dyktige fagfolk i Midt-Norge med å forbedre både systemet og behandlingsresultater hver eneste dag, og de lykkes egentlig ganske godt med det. Det burde kanskje være et tankekors for noen og enhver som står her.

Vi må se framover. Hva gir oss best mulighet for å lykkes? Og ikke minst: Hva gir oss best mulig pasientbehandling? Det må være vårt aller viktigste mål – hvordan behandles pasientene våre? Det er på ingen måte gitt at et eller annet alternativ er bedre, og det vil i hvert fall ikke bli billigere totalt sett. Det hevdes at driften ved sykehuset i Helse Midt-Norge er varig svekket. Det viser erfaringer fra andre steder hvor store IT-systemer er innført, at mest sannsynlig er av forbigående art.

Med fare for å kjede forsamlingen med masse tall synes jeg fakta ofte er lurt å ha med seg. Status i 2025 er dette: St. Olavs hospital leverer 1,9 pst. over planlagt aktivitet innenfor somatikk. Det er 6,9 pst. høyere enn januar 2024. Statsministeren besøkte i går ortopedisk avdeling. Der er det ikke venteliste, der blir en satt rett opp på ny time. Helse Møre og Romsdal leverer 2,4 pst. over planlagt aktivitet innen somatikk, og innen psykisk helsevern leverer de under planlagt aktivitet, men ca. 16 pst. over fjoråret. Aktiviteten i barne- og ungdomspsykiatrien er 14,6 pst. høyere enn planlagt i januar. Helse Nord-Trøndelag er foreløpig 3 pst. under planlagt aktivitet, men er i pluss økonomisk, noe som tyder på at aktiviteten er på vei opp. Dette er ikke bare tall, dette er pasienter som blir behandlet. Det er det vi snakker om – at folk får hjelp når de trenger det.

De samlede IT-kostnadene har blitt nevnt. De er ikke ekstremt mye høyere i Helse Midt-Norge enn andre steder, og jeg vil advare mot å si at alle penger brukt på digitalisering i helsevesenet er feil bruk av penger, for da er vi ordentlig ute og sykler.

Representanten Sve sa at dette var det sanne Arbeiderpartiet. Vel, vi ser også det sanne Fremskrittspartiet, tydeligvis. Det var Fremskrittspartiet som var med på å velge dette systemet, men som nå, som vanlig, snur kappen etter der vinden er. Det er ikke noe nytt akkurat når det kommer til det. Og til representanten Hoksrud: Hvor er grunnlaget som sier at alternativet er så mye bedre enn den Helseplattformen de selv var med på å gå til innkjøp av? Eller er det sånn at populisme nok en gang går foran pasientsikkerhet?

Det er mye som har vært utfordrende med innføringen av Helseplattformen, noe også Riksrevisjonen har påpekt. Men som også representanten Borten Moe sa: Riksrevisjonen har ikke bedt oss om å bytte system. Et enormt arbeid er lagt ned, og ting peker i riktig retning. Samtidig er det ikke sånn at det ligger et annet system på hyllen som bare kan innføres over natten. Det vil være risikofaktorer, opplæring må gjøres, det vil gå flere år der de ansatte river seg i håret, og ikke minst vil det koste veldig, veldig masse penger.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:21:43]: Det har kosta 6 mrd. kr til no å innføre journalsystemet Helseplattforma. Riksrevisjonens dom var knusande, pasientsikkerheita er sett i fare, og det er ikkje vesentleg tid spart i spesialisthelsetenesta.

Det er bra – og det er rett – at kommunane seier at det er positive ting med dette. Eit journalsystem som jobbar i sanntid, i lag, er positivt. Slik vil det vere med ei sak, det er pluss og minus.

Det er heller ikkje tvil om at dei store underskota i Helse Møre og Romsdal har kosta dyrt for befolkninga. Dei innsparingane føretaket må gjere for å meistre budsjetta sine med dei pengane dei har til rådvelde, har gått ut over ting. Minst 250 mill. kr av fjorårets underskot skuldast Helseplattforma.

Då vi hadde fremma dette forslaget, vart eg ganske raskt oppringt frå ein person som jobba med datasystem, og han sa at endeleg er det nokon som tek grep, for dette er ein potensiell veldig stor skandale. Det han sa, var at dette kostar 6 mrd. kr, men det vil fortsetje å koste. Lisensane til kommunane og utviklingskostnadene blir velta over på helseføretaket. Det eg tenkjer er viktig her vi er no, er å snakke med innestemme og ha god kontakt med kommunane og helseføretaka. Men vi må sørgje for at regjeringa får på plass ei skikkeleg konsekvensutgreiing og følgjer opp rapporten til Riksrevisjonen og også følgjer opp når det gjeld oss. For kva vil dette bety framover av kostnader? Vi kan ikkje få ein gaukunge i reiret, som til slutt sprengjer og øydelegg meir enn han bidreg med. Å få ei uhilda vurdering av kostnadene opp mot nytte er noko som må gjerast i ein grundig analyse, meiner eg.

Det er kanskje problematisk at desse forslaga ikkje kom for to år sidan, men det var grundig åtvara om frå Helse Møre og Romsdal då ein innførte dette, men dei vart tvinga til å innføre det. Vi kan berre stille spørsmåla, men desse spørsmåla meiner eg regjeringa må gje skikkeleg svar på. Og vi som storting, som er ansvarleg for budsjetta, må også få god orientering om kva som ligg i desse avtalane og kva dei vil føre til framover, slik at vi veit kva vi har å halde oss til.

Marian Hussein (SV) [11:24:59]: Vi er alle for gode digitale systemer, men da må det være gode systemer, for i dag er det sånn at ansatte i Helse Midt-Norge er nødt til å gå rundt med permer for å vite hvordan de skal finne fram til de ulike vinduene de er nødt til å ha. Det er et system som er lite intuitivt, hvor ansatte er nødt til å huske hvordan de skal komme seg til de ulike plassene.

Én ting som bekymrer meg, er at vi har valgt en måte å drifte helsevesenet vårt på hvor kostnader knyttet til dette datasystemet går direkte ut over helsepersonell og driften av sykehusene våre. Vi ser nå oppslag som viser at Helse Midt-Norge er nødt til å kutte 500 årsverk for å kunne drifte videre. De er nødt til å spare over 850 mill. kr. Samtidig har vi sett tall som viser at vi bruker enda mer penger på konsulenter i dette helseforetaket enn i noen av de andre. Da er spørsmålet: Skal helsepersonell drive med helsehjelp, eller skal de holde på med konsulentselskaper – samtidig som vi kutter helsepersonell ned til beinet?

Fra denne talerstolen har det blitt sagt innmari mange ganger at vi er nødt til å ta vare på helsepersonellet vårt, og at vi kommer til å gå tom for dem før vi går tom for penger. Da er det absurd å stå her i dag og oppleve at de to styringspartiene som har byttet på å styre Helsedepartementet de siste årene, etter innføringen av dette, ikke ønsker å finne alternative modeller eller ønsker å utrede muligheten for å se på om man kan heve denne kontrakten. For vi foreslår ikke at vi skal skrote det i dag. Vi sier at her er det viktig å finne de samfunnsmessige konsekvensene av dette, men også å utrede alternativer.

Det er veldig mange helsepersonell som jobber i kommunehelsetjenesten, som er sjeleglade for å få et system som fungerer. Men dette kan ikke være den eneste måten vi løser det på, for det finnes datasystemer også i andre helseregioner som gir deg som pasient sanntidsoppdatering, det finnes muligheter og alternativer til Epic. Men akkurat nå virker det som det er noen parti som ikke ønsker å lytte til fjellvettregelen om at det ikke er for sent å snu. Her er det viktig at vi snur i tide – i stedet for at det får fatale konsekvensene.

Vi kommer også til å stemme for de løse forslagene fra Fremskrittspartiet.

Kirsti Leirtrø (A) [11:28:20]: Kommunenes rolle i helsetjenesten kommer til å bli mer sentral i tiden som kommer. De må følges opp og settes i stand til å lykkes sammen med spesialisthelsetjenesten.

Dessverre har omdømmet til Helseplattformen blitt krevende for prosjektet. Det har også vi politikere bidratt til, og det hører vi tydelig i dag. De som er fornøyd, er redd for å ytre seg. Jeg har truffet mange av dem som er på golvet og som er storfornøyd med systemet, som letter hverdagen deres.

Riksrevisjonen anbefaler departementet å følge opp at Helseplattformen bidrar til å nå de nasjonale politiske målene om å bedre kvaliteten i pasientbehandlingen. Det pågår nå en rekke tiltak, bl.a. både på organisering og på feilrettinger. Helsesektoren vår er døgnåpen. Gjennomføring og opplæring er særdeles krevende for dem, og enda mer krevende i og med at starten var så inderlig feil.

Vi kan ikke kjøre helsesektoren inn i nok en sånn runde. De kommunene som er i gang, har sendt oss bekymringer, men også klare forventninger til tiden framover. Nå har vi i kontrollkomiteen Riksrevisjonens rapport til behandling, og vi har avgivelse 4. mars.

Ingen systemer er vel kontrollert mer enn Helseplattformen. De ansatte er slitne. Regjeringen har fulgt opp funnene. Verdien av digitalisering kommer ikke nødvendigvis den ene enheten som får merbelastningen, til gode, men det er viktig å se på gode arbeidsprosesser.

Nå har det gått ni år siden en tok en beslutning, og det har gått seks år siden vi signerte en avtale. Vi har ikke råd til annet enn å lykkes med det som allerede har gått. Vi har ikke råd til å vente i seks eller ni år til før vi får et nytt system på plass.

Denne saken føler jeg har blitt mer populistisk enn praktisk gjennomførbar. Jeg minner likevel om at Riksrevisjonens anbefalinger er ikke å avvikle, men å utvikle og følge opp, og det er det jo forslag om her i dag. Så må vi ta lærdom av denne prosessen i de neste sakene som kommer, for det er ingen tvil om at vi står overfor store digitaliseringsmuligheter hvis vi bare starter i det små.

Kjersti Toppe (Sp) [11:31:37]: Eg etterlyser litt sjølvkritikk frå eit samla storting, eigentleg, med tanke på korleis det er mogleg at dette kan skje i norsk helsevesen.

Det er ikkje første gong vi får ein IT-skandale i norsk helsevesen. Vi har smertelege erfaringar. Siste talar seier at vi må læra av våre feil. Vi lærer jo ikkje av våre feil. Eg vil nemna at da Helse sør-aust outsourca IKT-systemet sitt, førte det til at sensitiv pasientinformasjon vart leken, og dei måtte faktisk droppa det, trass i milliardinvesteringar. I Innlandet hadde dei eit radiologi-IKT-system, og etter fem år, sju utsetjingar og milliontap vart det òg droppa.

Eg var sjølv og besøkte Helseplattforma rundt 2018 og fekk vita om desse flotte planane som eigentleg alle var einige i intensjonen i. Eg sa: Ja, det er greitt, men vi toler ikkje ein IKT-skandale til i norsk helsevesen. Og her står vi.

Vi er einige i at dersom dette hadde lykkast, kunne det ha vore ein god idé. Vi fekk åtvaringar frå Danmark, og alle åtvaringar vart dessverre ein realitet. Senterpartiet har skrive merknader i 2018, 2019 og 2020 om at her måtte statsråden følgja med, fordi vi såg at risikoen var veldig, veldig stor.

Så tenkjer eg: Er det uansvarleg i dag å visa til at dette må vi faktisk greia ut meir, eller er det uansvarleg å vera skråsikker i dag på at Helseplattforma er komen for å verta? Det vi vil støtta, er eit forslag som går på nettopp å få meir informasjon om både økonomiske, juridiske og andre konsekvensar, og om det er eit realistisk alternativ, og så skal vi ta stilling til det. Vi kastar ikkje Helseplattforma på båten i dag, slik nokre gir inntrykk av.

Eg meiner at det vi gjer no, er det einaste ansvarlege, sjølv om det er fleire som nemnar at det òg er dei som er fornøgde med plattforma i dag. Det anerkjenner eg, men det er altfor mange som framleis slit. Dette er faktisk så alvorleg. Det kan føra til at den offentlege helsetenesta mistar legar og sjukepleiarar. Det kan framleis føra til det som eg synest er det aller verste: at pasientsikkerheita er trua. Da er det eit stort, stort ansvar for Stortinget om vi ikkje er opne for å sjå på om det faktisk er mogleg at vi skal gjera noko anna, eller om vi skal satsa alt på å forbetra dette vidare.

Vi kjem til å stemma som i innstillinga. Så kjem vi òg til å støtta forslaga nr. 7 og 8, og subsidiært forslag nr. 6, dersom dei andre fell.

Bård Hoksrud (FrP) [11:35:05]: Det er interessant å følge debatten. Fra Arbeiderpartiet og Høyre høres det ut som at dette ikke er noe problem, man ønsker mer kunnskap osv., men det var først etter at man etter søndagen skjønte at man risikerte kanskje ikke å ha flertall i salen, at det begynte å skje noe. Det er litt rart at dette ikke var tema engang da man diskuterte det i komiteen, og vi bestemte hvordan innstillingen og forslagene som ligger der, skulle se ut.

Jeg må si jeg blir ganske provosert. Truls Vasvik sier at vi diskuterer snøen som falt i fjor. Jeg tror at veldig mange av dem som jobber i helsetjenesten på sykehusene rundt omkring i Helse Midt-Norge, ikke opplever at dette er snøen som falt i fjor. De opplever faktisk å stå i store utfordringer med dette systemet. Jeg har også pratet med mange som jobber i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som sier det er store utfordringer med det nye helsesystemet. Man bruker mye mer tid på systemet enn det man gjorde før.

Statsråden sa at det må gjøres forbedringer, og at han ikke tror vi skal gå inn for dette noen andre steder i landet. Det betyr vel egentlig litt at Helse Midt-Norge skal være annerledeslandet, for det virker som flertallet her i denne salen bare ønsker å fortsette å kjøre på med et system som har kostet over 6 mrd. kr, og som ligger an til å koste over 800 mill. kr i året i utgifter. Så vidt jeg vet og har fått bragt på det rene, er det mer enn alt man betaler i resten av Helse-Norge for å drifte journalsystemet. Jeg ser statsråden har tegnet seg, så jeg regner med at han kanskje kommer til å svare på det etterpå.

Jeg hører til og med at det er blitt sånn på at det finnes telefaks på Ahus – og sikkert en del andre steder også – for hvis man skulle få inn en pasient fra Helse Midt-Norge, kan det hende man må få sendt over journalen på telefaks – i 2025. Det viser i hvert fall at de systemene man har, ikke snakker godt sammen.

Det ligger an til å koste 800 mill. kr i året å drifte bare dette systemet, i én helseregion. Det er utrolig mye penger. Da mener Fremskrittspartiet og jeg at det definitivt er på tide å vurdere om man skal fortsette bare å kjøre på, eller om det enkleste og beste kanskje er å si at nok er nok, nå stopper vi opp, og så får vi se hvilket system man kan ha. Jeg tror det er veldig enkelt å implementere det systemet man har i hele resten av Helse-Norge, hvis man vil det. Vi vet at Oslo universitetssykehus ble overført til et nytt system, og det gikk ganske smertefritt i forhold til de utfordringene man ser man fortsatt har i Helse Midt-Norge. Danmark og Finland advarte sterkt mot det man har innført i Norge.

Irene Ojala (PF) [11:38:25]: Jeg skal gi en liten, men viktig orientering når det gjelder løst forslag, nr. 6, fra Arbeiderpartiet og Høyre. Jeg sa i min tale i sted at jeg kom til å støtte det. Saken er den at jeg leste forslaget i morges og tenkte at her var det to partier, med 84 mandater, som hadde en ydmyk holdning til kunnskap og ønsket å få kunnskap fra begge sider.

Jeg skal sitere litt fra det som står i forslaget:

«Stortinget ber regjeringen sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen. Analysene må se hen til alternativer med videreføring (…).»

Så er jeg en person som jakter på lyset, på løsninger. Det er derfor jeg er her på Stortinget. Og så har jeg hørt på debatten. Jeg oppfatter at helseministeren i sin tale og i sitt forsvar av det han står for, ikke har åpenhet til den kunnskapen, som var så lett før. Det er en dobbelthet i de uttalelsene og holdningen til åpenhet og uavhengige analyser. Jeg synes ikke at hans argumentasjon står seg gjennom debatten. Han viser, som jeg sa, en lukkethet til uavhengig juridisk analyse av fordelene og ulempene.

Det er bare døde folk og stein som ikke skifter mening. Jeg har bestemt meg for ikke å støtte løst forslag, nr. 6, og jeg håper det er greit for alle andre at jeg ikke gjør det.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:40:27]: Eg har nokre få kommentarar til frå Venstre pluss ei stemmeforklaring. Det blei sagt frå fleire talarar, spesielt frå Arbeidarpartiet, at det finst mange eksempel på tilsette som er fornøgde, som meiner at innføringa av Helseplattformen har gjort kvardagen lettare. Det er sikkert riktig. Viss ein samanliknar med alternativet å ikkje ha noko fungerande journalsystem i det heile teke, altså at alternativet er ingenting, så er det å få eit journalsystem isolert sett ei betre løysing. Det er heilt sikkert korrekt, men det vi har ansvar for, er å sjå om dette heilskapleg dannar ei løysing som er både berekraftig, effektiv nok og gjev moglegheit for framtidig utvikling utan å knekkje ryggen på helsevesenet som heilskap.

Det er nettopp systemproblema rundt Epic og Helseplattformen som er hovudgrunnen til at vi frå Venstre i dag ikkje går inn for her og no å avvikle Helseplattformen. Det er det ingen som har føreslått – moglegvis med unntak frå Framstegspartiet, men iallfall ingen andre – men det vi ønskjer, er å gjere det som vi faktisk opplever at er nødvendig no, nemleg å få opne, uavhengige, økonomiske, samfunnsmessige og juridiske analyser av konsekvensane ved å heve kontrakten mellom Helse Midt-Noreg og Epic opp mot vidareføring og versus avvikling – få ei uavhengig, heilskapleg gjennomgang av det og utgreie reelle alternativ til Helseplattformen.

Det kan ikkje vere tvil om at dei alternativa finst, for det går føre seg mykje godt digitaliseringsarbeid i Helse-Noreg, både i helseføretaka og i Kommune-Noreg. Arbeidet som blir gjort i dei andre helseføretaka med å byggje opne system som snakkar saman både internt og med andre system i kommunehelsetenesta og andre, bygd rundt DIPS og DIPS Arena, alt det arbeidet som no skjer rundt i kommunane – det skjer fantastisk mykje bra. Det er bygd på opne system der det ikkje er ein gedigen «kladeis» som skal løyse alt, men ulike opne system som snakkar saman. Det er eg overtydd om at er framtida. Vi må faktisk ta på alvor at vi må få utgreidd om dette er ein mogleg veg vidare også for folk og tilsette i Helse Midt-Noreg og kommunane i Møre og Romsdal og Trøndelag, og ikkje berre ture vidare som før innanfor ei lukka boble.

Heilt til slutt vil eg også seie at Venstre kjem til å røyste for framlegga nr. 7 og 8, frå Framstegspartiet, og eg ber om at voteringa blir lagd opp slik at det kan vere mogleg å røyste subsidiert for framlegg nr. 6. Vi har den same tvilen som representanten Ojala: Ein ting er kva som står i framlegget, noko anna er kva representantar frå Høgre og Arbeidarpartiet faktisk seier i salen i dag.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:46]: Det har vært ytret noen påstander i debatten som jeg mener det er riktig å kommentere.

Det er sånn at alle i denne salen er opptatt av at vi skal ha journalsystemer som er best mulig. Alle i denne salen er opptatt av pasientsikkerhet. Alle i denne salen mener at helsepersonellet skal ha en så god og effektiv arbeidshverdag som mulig. Alle i denne salen tar Riksrevisjonens rapport på veldig stort alvor og er opptatt av at vi skal lære av den og se framover. Det er ikke det debatten handler om. La oss ikke bruke tid på å så tvil om motivene en har.

Spørsmålet er: Hva gjør vi nå med et system som har 40 000 brukere, der 70 pst. av befolkningen er en del av det, og der vi så langt har brukt over 6 mrd. kr av skattebetalernes penger på å innføre det? Ja, kanskje skulle vi gjort det annerledes. Vi hadde kanskje gjort det annerledes i dag, men vi kan ikke skru tiden tilbake – vi er der vi er i dag. Da mener jeg at vi som ansvarlige politikere litt nøkternt og litt kjølig må vurdere hvilke alternativer vi har, og jeg er enig i at vi kanskje primært har to alternativer: Vi kan enten si at nå gjør vi det vi kan for å rette opp feilene, øke brukervennligheten, øke effektiviteten, luke ut de problemene som helsepersonell opplever som merarbeid i arbeidshverdagen sin, ansvarliggjøre leverandøren, gjøre alt det vi kan for at dette skal virke. Eller så kan vi si at vi starter prosessen med å overstyre Helse Midt-Norge i en analyse som har som formål å avvikle kontrakten og samarbeidet – uten at vi har et reelt alternativ, uten at konsekvensen av det er vurdert, og uten at vi tar inn over oss hvilken usikkerhet det vil sende titusenvis av helsepersonell inn i de neste ukene, månedene og årene.

Hvis det var sånn at vi hadde jobbet med Helseplattformen i mange år og vi så at det – til tross for iherdig innsats – ikke ble bedre, hadde det vært én ting, men husk på at det er under 2,5 år siden dette ble innført ved St. Olavs hospital, det er ti måneder siden det ble innført i Møre og Romsdal, og det er tre måneder siden det ble innført i Nord-Trøndelag. Jeg betviler ikke engasjementet til noen her i salen for dette, eller at man har snakket med både fornøyde og misfornøyde brukere, men uansett hvor sterke meninger vi måtte ha om dette, så ligger sannheten sannsynligvis et sted midt imellom. Men skal vi etter så kort tid stanse dette, spesielt sett i lys av at det nå går bedre hos dem som har brukt systemet lengst, St. Olavs hospital? Aktiviteten går opp, ventetidene går ned, produksjonen går opp, og økonomien går bedre. Da mener jeg ut fra en helhetlig vurdering at det vi bør gjøre, er å legge til rette for mest mulig forbedring og sørge for at intensjonene i systemet ble ivaretatt. Arbeiderpartiet har ikke prestisje i dette. Vi var ikke i Helsedepartementet da denne kontrakten ble inngått i 2019. Det mener jeg må være det beste, og så får vi eventuelt ta opp tråden igjen hvis vi ser at det likevel ikke skulle fungere.

Even A. Røed (A) [11:47:10]: Fra enkelte i denne salen framstår det som at ingenting skjer, at det ikke gjøres grep av noen art, og at det grepet man da må gjøre, derfor er å skrote eller liksom ta skikkelig rotta på Helseplattformen. Det stemmer ikke. Det gjennomføres hver eneste dag oppdateringer, oppgraderinger og feilrettinger. Det er for øvrig sånn at ethvert datasystem har det som en del av sin prosess. Vi skal være innmari glade for at f.eks. Microsoft oppgraderer sine systemer med feilrettinger stort sett hver eneste uke. Sånn vil det alltid være i et datasystem. Det gjøres også her, og det har blitt gjort på en ganske god måte.

Så sies det en del om Riksrevisjonens rapport. Ja, det er helt riktig at den gir sterk kritikk, men den gjør det for planlegging, organisering og innføring. De sier sågar at de ikke tar stilling til videre gjennomføring, for det kan de ikke si noe om, altså den fasen vi er i nå. De anbefaler også at vi skal følge opp Helseplattformen videre. De anbefaler ikke at vi skal bytte den ut, og de sier til og med at vi må sørge for at den får så stor oppslutning som mulig, at flere skal tilslutte seg Helseplattformen. I tillegg sier de at det viktigste vi gjør nå, er å følge opp allerede igangsatte tiltak, altså at den skal bli enklere å bruke, at vi skal forbedre driften, at det skal være forutsigbare vilkår, og at vi skal forbedre organiseringen. Riksrevisjonen peker nettopp på det helseministeren gjør, det regjeringen gjør, og det helseforetakene gjør akkurat nå, fordi det er det som gjør at vi får et system som kommer til å fungere i framtiden. Det er ikke å være systemtro. Vi trenger et journalsystem, uansett om man velger det ene eller det andre.

Det andre som jeg mener er utfordrende i debatten, er at de som mener at vi skal bytte ut Helseplattformen, ikke tar inn over seg at det koster penger å bytte den ut. De milliardene som er brukt, vil da kastes på havet, og man må finne fram nye milliarder for å investere i et nytt system. Jeg har ikke tallene på det, men jeg er ganske sikker på at det ikke er gratis, og jeg er også ganske sikker på at den opplæringen som må gjøres i et nytt system, ikke er gratis. Jeg er ganske sikker på at det også kommer til å ta energi og krefter fra helsepersonell, og jeg er ganske sikker på at det også kan ha utfordringer med seg. Det er det ingen som nevner. Så det er ikke sånn at vi står mellom enten å bygge ut en ny psykiatriavdeling eller Helseplattformen. Det er faktisk sånn at et nytt system også vil tappe sykehusene for penger, og at ventetidene potensielt kan bli høyere. Det er kjempeutfordrende, og det må vi også ha med i vurderingen.

Derfor er den riktige veien å se på hvordan vi kan gjøre systemet bedre. Er det ting her som er så alvorlige at vi må gjøre enda flere grep enn vi gjør i dag, og hvordan sikrer vi oss at Helseplattformen blir en så god plattform som den kan bli, et journalsystem som fungerer? Det er også det Riksrevisjonen anbefaler oss å gjøre, og det synes jeg er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med Helseplattformen.

Marian Hussein (SV) [11:50:24]: Statsråden sa det ikke hadde gått så lang tid siden man innførte dette systemet, og at man ikke måtte skape usikkerhet og uro.

De har brukt ni år siden innføringen i Danmark, og fortsatt ser man at systemet koster mer enn det gir. Samtidig vet vi allerede, utenom Helseplattformen, at leger i gjennomsnitt bruker én dag mer til dokumentasjon, og veldig mange av dem som er fra Helse Midt-Norge og jobber der som leger, har fortalt at de nå bruker enda mer tid på grunn av dette datasystemet.

Det er underlig at flertallet i denne salen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og nå Senterpartiets Ola Borten Moe, ikke ønsker kunnskapsinnhenting og ikke ønsker at vi skal se på kunnskap for å kunne kvitte oss med dette systemet, som har kostet pasienter, helsepersonell og det offentlige helsevesenet vårt dyrt.

Kjersti Toppe (Sp) [11:51:46]: Det eg ikkje fekk med i mitt førre innlegg, er at eg er veldig overtydd om at denne saka og tilsvarande saker med milliardinvesteringar i regionale helseføretak viser dei store svakheitene ved helseføretaksmodellen, den ansvarspulveriseringa han bidrar til på noko så viktig som bl.a. IT-investering i helse, og at det er på høg tid å få ein gjennomgang av han, så vi sikrar ei demokratisk styring av denne sektoren.

Til stemmeforklaringa igjen, og eg representerer Senterpartiet og det gruppa vil gå inn for: Eg har lytta til Irene Ojala, som sa at det berre er daude folk og stein som aldri kan skifta meining, så eg skal skifta meinig om å støtta forslag nr. 6. Eg synest det var godt forklart. Vi ønskjer nettopp ei utgreiing, og det tar ikkje det forslaget opp i seg.

Så må eg koma med ein kommentar til representanten Even A. Røed, som bruker ord som at vi vil skrota eller ta rotta på Helseplattformen. Eg vil be han lesa forslaga våre om å sørgja for opne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige og juridiske analysar av konsekvensane ved å heva kontrakten, målt opp mot vidareføring, og om å greia ut alternativ.

Til det at vi heller ikkje har tatt inn over oss at dette vil kosta pengar: Jo, i forslaget står det nettopp at vi ber om økonomiske analysar av konsekvensane av å seia opp kontrakten. Så her er det fleire som i tilfelle snakkar litt over hovuda på kvarandre. Eg meiner forslaget vårt er seriøst, at det er ansvarleg, og at vi da får ei sak tilbake der vi kan sjå desse opp mot kvarandre. Vi går i dag ikkje inn for eit forslag om å skrota Helseplattformen, men vi står ved forslag vi hadde i innstillinga, og kan støtta dei lause forslaga frå Framstegspartiet.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:54:31]: Eg er lei av å høyre på dei som seier at vi må lære av våre feil i denne sal. For ein lærer ikkje av sine feil. Kva skal til for at ein faktisk lærer av så grove feil som er vortne gjorde i denne saka? Kva skal til for at dei som har innført noko så vanvitig faktisk må stillast til ansvar for det dei har gjort? Det er vanskeleg å forstå. Konsekvensane av dette er at heile innføringa vil påføre så enorme kostnader at det set heile helseregionen i kneståande i fleire tiår framover. Det er eit faktum. Eg må seie eg er ganske lei av, som representant for Møre og Romsdal, at Møre og Romsdal skal vere eit annleisland når det gjeld helsetenesta framover, for det vil vere faktum.

Vi hugsar godt Arbeidarpartiet og Senterpartiet, med kraftig støtte frå Høgre, som også fjerna rehabiliteringssenteret på Mork. Sjølv om det var eit fakkeltog på 3 000–5 000 innbyggjarar som protesterte, ga ein også der blaffen i det innbyggjarane måtte meine. Det kjem også til å verte fakkeltog når ein skal kutte 500 mill. kr til tenestene i Møre og Romsdal på grunn av ei helseplattform som altså er så spinndyr at ingen klarar å sjå følgjene av det. 800 mill. kr skal dette koste vidare i tillegg til utstyr ein må investere i. Dette er uhandterleg.

Igjen – kva skal til for at denne salen lærer av sine feil? Det er ingen som er i stand til å lære av sine feil. Uansett kva slags rapport som kjem frå Riksrevisjonen eller andre, berre køyrer ein på vidare. Denne saka er sann – ho burde vore stoppa. Ho kunne vorte stoppa. Då Framstegspartiet ville at vi skulle gjere det, støtta Høgre den gongen også opp om regjeringa som gjorde at Helse Møre og Romsdal sine anbefalingar ikkje vart lytta til.

Eg må berre ærleg innrømme: Eg klarar ikkje å sjå forskjell på Høgre og Arbeidarpartiet. Vi gjer ikkje det i Møre og Romsdal, og vi gjer det heller ikkje i denne saka, og heller ikkje i andre saker. Det er i alle fall ein ting som er bra sikkert – innbyggjarane i Møre og Romsdal har fått med seg at her er det tre parti som har sørgt for at Helseplattforma er på plass, og det er Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Høgre. Vi ser også no at Høgre går i kompaniskap med Arbeidarpartiet i staden for å støtte dei andre partia i ei så viktig sak for innbyggjarane i Møre og Romsdal.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:57:37]: Etter å ha jobbet mange tiår i det norske helsevesenet, har jeg alltid hatt en drøm: Uansett hvilket sykehus eller hvilken avdeling jeg jobber på, kan datasystemene kommunisere, prøvesvar fra røntgenundersøkelser kan komme inn i journalsystemet, og vi kan hjelpe pasientene. Slik er det fremdeles ikke.

Det som ligger i forslagene nr. 1 og 2 fra mindretallet i denne saken, er at vi ønsker å se om det er forutsetninger for å forbedre den eksisterende helseplattformen. Er det økonomisk mulig, samfunnsmessig mulig og teknisk mulig? Og hvilke konsekvenser får det? Eller skal vi drive videre?

Dette handler om at vi får innspill om at forutsetningene for å få det vi drømmer om, ikke er til stede i selve programmet. Hvis det stemmer, må vi dra i bremsen. Men hvis det ikke stemmer, kan vi gå videre. Da synes jeg det er rart at vi beskylder hverandre for å ville skrote noe. Vi ønsker å få vite om det faktisk er mulig å få det vi ønsker oss, gjennom å pøse inn mer penger, eller om det ikke er mulig. Pøser vi inn mer penger uten å få det vi ønsker oss, vil ha og som pasientene trenger? Det er det store spørsmålet, og det er det som forslagene nr. 1 og 2 innebærer.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:59:24]: Det viktige for Venstre er å få ei reell, open og uavhengig analyse av å samanlikne alternativa vidareføring av Helseplattformen opp mot å heve kontrakten, avvikle systemet og gå for alternativ, og å få greidd ut dei alternativa. Å få det opp som ei opa, uavhengig vurdering er det viktige for oss. Difor stemmer vi for framlegga nr. 1 og 2 og 7 og 8.

Så sa eg i stad at vi enno var i tenkjeboksen med tanke på framlegg nr. 6, frå Arbeidarpartiet og Høgre, for det er så krunglete og komplisert formulert at det er veldig vanskeleg å vite korleis du skal tolke det. Men etter no å ha høyrt innlegget til saksordførar Røed i saka ein gong til er min konklusjon at Venstre røystar mot det framlegget, for det er ingen vilje i det heile frå Arbeidarpartiet, regjeringspartiet, til å gjere den utgreiinga. Ein har allereie konkludert. Det finst ingen alternativ. Då er det ingen vits i å stemme for dette framlegget.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:00:38]: Det er sterkt engasjement i disse sakene, og det er viktig. Det jeg ikke har så veldig stor sans for, er når man trekker andres intensjoner i tvil. Vi ønsker kunnskapsinnhenting. Det er jo derfor vi har fremmet et forslag som er bredere enn det forslaget som ligger i saken. Vi er opptatt av pasienter og helsepersonell. Jeg avsluttet mitt innlegg med nettopp det. Det er det som er helt avgjørende for å sikre at vi får pasientsikkerhet, pasienttrygghet og en effektiv helsetjeneste.

Til Bård Hoksrud: Jeg måtte smile litt da representanten Hoksrud sa at man må sende telefaks mellom Helse Midt-Norge og Ahus. Jeg installerer gjerne telefaks hjemme hvis jeg kan få mine blodprøvesvar. Jeg er fast kunde på Ahus, og jeg har ikke det tilgjengelig på Helsenorge. Det er ikke sånn at alle andre helseregioner har alt i orden, og at dette fungerer over alt. Vi har fortsatt en vei å gå. Det er bare i Helse vest du kan få dine blodprøvesvar på Helsenorge.

Til Irene Ojala vil jeg bare si: Dette forslaget, forslag nr. 6, er fra Arbeiderpartiet og Høyre på Stortinget. Vi ber regjeringen, altså helseministeren, om å utrede dette. Så jeg mener representanten kan være helt trygg på at vi også ønsker uavhengige og brede analyser, og analyser som er bredere enn det forslaget som er fremmet.

Jeg synes også representanten Ola Borten Moe hadde en god historietime om «Én innbygger – én journal» fra 2012. Det er lange prosesser. Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet satt i regjering da denne stortingsmeldingen ble behandlet i Stortinget. Denne typen utviklingsprosjekter tar veldig lang tid. Man hadde ikke gjort det samme i dag, men dette har lagt grunnlaget for det systemet man har. Det er stor risiko ved denne typen prosjekter. Ingen her er uberørt av hva dette har betydd for helsepersonell og for pasienter i Helse Midt-Norge.

Kjersti Toppe sier, og det er heller ikke uventet, at Senterpartiet egentlig ikke ønsker helseforetaksmodellen, men det er egentlig ikke behov for enda en ny gjennomgang av det, for den gjennomgangen har Senterpartiet i regjering bedt om gjennom sykehusutvalget. Sykehusutvalget gir ingen råd om det, men de har heller ikke noe alternativ til dagens helseforetaksmodell.

For oss i Høyre er det viktige poenget i vårt forslag nr. 6 at det handler om videreføring og forbedring og løsninger basert på eksisterende alternativer i markedet. Kanskje er det også andre som kan være med og bidra til å øke brukervennligheten og få Helseplattformen til å fungere bedre.

Truls Vasvik (A) [12:03:55]: I mitt første innlegg viste jeg til noen tall. Nå tenkte jeg at jeg skulle kjede forsamlingen ved å vise til våre demokratisk valgte kollegaer ute i kommunesektoren. Jeg tror alle fikk en mail i går fra ordføreren i Sunndal kommune, som skriver at helseplattformen er et framskritt for alle helsetjenestene, men spesielt for brukerne av helsetjenestene – altså for de folkene de er valgt inn for å representere, for å si det på en litt annen måte.

Kommunedirektørene i Sunndal, Tingvoll, Surnadal, Heim, Hitra og Smøla sier følgende:

«At vi er hele 34 kommuner som jobber i et felles system gir muligheter som vi ikke har hatt tidligere.»

Og videre:

«Med Helseplattformen er vi bedre rustet til å komme tidlig inn for de som trenger helsehjelp.»

Det er jo ikke stort annet vi prater om i denne salen, enn hvordan vi skal klare å få pasientene bedre inn i et godt forløp. Her har vi tydeligvis noen kommuner som tenker at det ikke er så halvgærent det de har.

Men vi skal være ærlige, det helhetlige systemet er ikke optimalt. Derfor jobbes det hele tiden med å forbedre det. Derfor er det ekstra interessant at Fremskrittspartiet vil bytte et system med et annet system. Representanten Frank Edvard Sve har helt rett, Fremskrittspartiet har tydeligvis ikke lært noen ting. Regjeringen er i hvert fall ærlig på at tiden for altomfattende systemer er forbi. Der er forskjellen mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Så er det interessant at representanten Hoksrud mener at vi enkelt kan bytte til det systemet som de øvrige regionale helseforetakene bruker. Det sier han tre setninger etter at han akkurat har raljert med faxbruken i et av de andre helseforetakene. Det er ikke så lett å finne den røde tråden her.

Jeg tenker at vi må basere politikken vår på data og statistikk og på tilbakemeldinger fra alle. Da må man på begge sider – hva man mener i en sak – være nøye på hva man velger å løfte opp. Derfor synes jeg det er litt interessant at representanten Hussein påstår at vi ikke har kunnskap. Men som representanten Wilhelmsen Trøen sa, det er hele forslag nr. 6 bare at vi faktisk vil ha fullstendig kunnskap. Vi vil ha kunnskap som inkluderer kommunene, vi vil ha kunnskap som inkluderer pasientene. Hvis ikke, mener man systemet er viktigst – da er det bedre å si det, istedenfor å trekke andre folks meninger i tvil.

Jeg tror vi i hvert fall kan konkludere med én ting, denne saken kommer til å komme tilbake hit. Når vi skal diskutere den her – vi kommer sikkert til å diskutere den på utsiden av denne salen også – må vi huske på at det ikke er et system vi prater om, det er folk og pasienter.

Bård Hoksrud (FrP) [12:06:54]: Jeg vet ikke om jeg må si at representanten Vasvik kanskje har litt vondt for å forstå det jeg sa, for det var mellom Helse Midt-Norge og Helse sør-øst. Ja, de ansatte på St. Olavs hospital har gjort en fantastisk jobb for å redusere ventetidene, men samtidig har jo antallet pasienter som ikke får behandling, som er avvist, økt med nesten 2 pst. Det er pasienter som aldri kommer til undersøkelsen sin. De får bare beskjed om at de er avvist og får ikke komme til behandling. Det er fra januar 2024 og sammenlignet med januar 2025.

Etter å ha hørt på Arbeiderpartiet og Høyre i salen er jeg veldig usikker på hva de egentlig mener med forslaget sitt, for det spriker i alle retninger, fram og tilbake. Derfor skal vi fra Fremskrittspartiets side tenke oss nøye om. Vi får se om vi kommer til å støtte forslaget eller ikke, men det er to helt forskjellige verdener i argumentasjonen fra de to partiene i salen.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:08:14]: Frå talarstolen blei det referert til ein veldig solid ordførar på Nordmøre, som sa at dei har hatt nytte av Helseplattforma. Det er tilbakemeldinga til meg også, og sikkert til alle her i salen.

Det blei frå kommunen si side sagt at å innføre Helseplattforma har vore eit kolossalt løft – nesten som å bli bedt om å symje over Romsdalsfjorden. Han er 15 km lang. Det å bli bedt om å snu no er nesten som å bli bedt om å snu og symje tilbake når ein er nesten i land. Det seier litt om kva dette kostar kommunane, både i pengar og i innsats.

Eg konfronterte ein kompetent IT-person, som har kontakt med mykje av det fremste IT-miljøet i Noreg, med den påstanden, for eg blei veldig usikker på det forslaget vi hadde fremja. Då sa ho: Ja, men dei veit ikkje det på veg over Atlanterhavet. Det er det eg synest er det alvorlege i denne saka – at vi må vite meir om kva som ligg framafor oss med dette systemet, at ikkje Epic og dei som eig det, syg krafta ut av helsetenestene i Møre og Romsdal fordi dei har bunde seg fast i masta med hemmelege avtalar og utviklingsprosjekt.

Eg har litt kontakt bakom veggane med ein del IT-folk, og dei har ikkje samfunnsnytten åleine i tankane. Dei har profitten frå desse kontraktane med norsk helsevesen, som er gullkanta, i sin pannebrask. Det er det eg tenkjer er så kjempeviktig med dei forslaga vi har i dag – at regjeringa og helseministeren tek eit ansvar for å få ei uavhengig gransking av dette, slik at vi ikkje risikerer at det går altfor tungt ut over helsetenestene våre i Midt-Noreg i framtida.

Eg veit ikkje, eg er ikkje eksperten, men det er noko som seier meg at når avtalar er hemmelege og nokon set seg på pengesekken – den store helsepengesekken i Møre og Romsdal –med privat profitt som ein viktig grunn, skal vi vere på og stille nokre krav.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:11:09]: Det vart sagt av siste talar at det kunne få konsekvensar for pasienttryggleiken. Det har det allereie gjort. Halvparten av underskotet i Møre og Romsdal er konsekvensar av innføringa av Helseplattforma – over 200 mill. kr.

Det er òg slik at når ein ser på Arbeidarpartiet og kva dei ønskjer å leggje ned, så ønskjer ein leggje ned ting som folk er veldig opptekne av. Eg nemnde Mork rehabiliteringssenter. Ein legg ned – ja, det er eit litt anna område – Flytoget, som folk er veldig opptekne av. Men eit skandaleprosjekt som Helseplattforma er, som vil påføre enorme kostnader for både kommunane og helseregionane i framtida, nei det kan ein ikkje røre. Kva som skal til for at ein skandale vert stor nok for at Arbeidarpartiet reagerer når innbyggjarane ønskjer å fjerne noko, gjenstår å sjå.

Even A. Røed (A) [12:12:22]: Takk for en interessant og god debatt.

Til representanten Hoksrud, som sier at Arbeiderpartiet har konkludert fordi vi argumenterer ut fra det synspunktet vi i utgangspunktet har: Situasjonen er at representanten Hoksrud og Fremskrittspartiet er overbevist om at Helseplattformen ikke er god nok, at den må byttes ut med et nytt system, og foreslår det i sitt forslag. Undertegnede er overbevist, etter også å ha lest Riksrevisjonens rapport, om at det vi må gjøre nå, er å forbedre systemet slik at det begynner å fungere på en enda bedre måte. Det er noe vi har jobbet med allerede og kan fortsette med. Det er utgangspunktet for debatten.

Vi i Arbeiderpartiet sier at ny kunnskap alltid er bra. Det betyr også at det kan være med på å forbedre plattformen som allerede er der, eller det kan komme opp så graverende og grusomme ting at vi er nødt til å gjøre andre vurderinger. Det er også utgangspunktet for debatten. Det handler ikke om arroganse eller at vi ikke lytter til argumenter. Det handler om at vi har to forskjellige inngangsporter til den diskusjonen vi har – og midten er faktisk at vi henter inn mer informasjon, noe Arbeiderpartiet og Høyre foreslår. Det å stå fast på ett standpunkt, er jo det Fremskrittspartiet gjør. Det er det representanten Hoksrud gjør. Det er å stå på et forslag som sier: Vi skal hente inn tilbud på nye og bytte ut Helseplattformen. Det er det som er å stå stille på ett punkt. Vi ønsker mer kunnskap, men vårt utgangspunkt er altså det Riksrevisjonen sier, og det er at vi trenger å forbedre det vi allerede har.