Erna Solberg (H) [10:08:00]: Spørsmålet dreide seg om hvorfor Arbeiderpartiet stemte ned forslag om nivådeling i 8. klasse, altså når man begynner på ungdomsskolen, hvis man har store hull i kunnskapen. Å lese opp et flak fra departementet er ikke svar på det spørsmålet jeg stilte.

Jeg mener vi må bruke mer energi og mer tid på de elevene som står i fare for å gå ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, og som da står i fare for aldri å fullføre videregående skole. Jeg har med interesse fulgt med på de seks forskerne i SSB som har evaluert et forsøk med nivådelt undervisning på 24 ungdomsskoler i Oslo. De fleste elevene fikk tilrettelagt opplæring i små, nivådelte grupper, akkurat det samme som faggruppen anbefalte for statsråden, men som hun ikke har fulgt opp. SSB sier at elevene fikk bedre resultater på de nasjonale prøvene i regning i 9. klasse enn tilsvarende elever som ikke deltok i forsøket.

Hvorfor er kunnskapsministeren avvisende til å bruke dette?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:09:02]: Jeg er ikke uenig med Høyre i at nivådeling kan være viktig og riktig i enkelte saker. Det blir gjort i stort omfang i norske klasserom i dag. Blant annet har Løken-utvalget konkludert med at ett av flere tiltak for å løfte resultatene og få til større sosial mobilitet er nettopp nivådeling. Så jeg er helt enig med representanten Solberg i det.

I stortingsmeldingen om en mer praktisk skole vises det også til at nivådeling er viktig og noe som gjøres, og at vi vil tydeliggjøre handlingsrommet som lærerne og skolene har til å praktisere dette i større grad. Dette er viktig, men noe av det aller viktigste for å løfte resultatene i norsk skole handler om mer ro, mer konsentrasjon og mer disiplin i klasserommet. Det er det viktigste enkelttiltaket for å få opp læringsresultatene i norsk skole. Det er også undersøkelser som tydelig viser at man i altfor stor grad har blitt forstyrret.

Erna Solberg (H) [10:10:07]: Jeg er helt enig i at både disiplin og ro er ekstremt viktig. Noe av det vi så fram til pandemien, var en god forbedring i norsk skole. Pandemien førte til endringer, men det er fortsatt viktig.

Statsråden sier at man er for mer intensivopplæring for å tette disse kunnskapshullene, men de stemmer altså imot forslag om det i Stortinget. Man gir heller ingen beskjeder til skolene om at dette skal brukes, selv om man får et faglig råd fra et utvalg, som sier at dette gir gode resultater. Vi har veldig lite forskning på dette, men den forskningen som finnes, viser at dette betyr noe for både dem som henger etter, og andre. Særlig det at man har opparbeidet seg kunnskapshull over tid – altså når man kommer fra ungdomsskolen. Veldig mange lærer sier at de kan se forskjeller i hvordan barneskoler har fungert. Da må vi kunne kreve at man tar tak når barna kommer i ungdomsskolen, og at man tetter kunnskapshullene, slik at man ikke fortsetter å sakke akterut. Mitt spørsmål er igjen:

Hvorfor vil man ikke instruere og innføre en plikt for skolene til å gi de elevene som har svake grunnleggende ferdigheter, dette i starten av ungdomsskolen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:11:14]: Jeg er som sagt enig med representanten i at nivådeling – midlertidig nivådeling – basert på faglige prestasjoner, kan bli brukt i norsk skole i større grad enn det som blir gjort i dag. Men det blir gjort veldig mye, og vi har sett mer av det i den senere tid.

Jeg hørte, for ikke mange dager siden, f.eks. om et tilfelle hvor elevene i 2. klasse fikk bøker basert på hvor de lå i leseløpet. En gikk faglig inn og tilpasset seg, slik at de også hadde noe å strekke seg etter, og ikke minst for at de skulle oppleve mestring. Det mener jeg er kjempeviktig og riktig. Derfor har vi signalisert dette i stortingsmeldingen om en mer praktisk skole. Vi er i full gang med arbeidet for å synliggjøre det handlingsrommet som finnes allerede i dagens lov, for å utnytte dette bedre av hensyn til både den enkelte elev og læringsresultatene i norsk skole.

Erna Solberg (H) [10:12:07]: Vi vet at forskjellene mellom skoler er en av de største utfordringene i norsk skole. Kunnskapsmessig er det som om man har gått to år lenger på skole på noen skoler i forhold til de som er svakest. Det er store forskjeller. Betyr ikke det at man må ta noen tydelig grep med nasjonal styring, ved å sørge for at man vet at man tetter kunnskapshullene? Man kan godt vise til eksempler, og jeg kan vise til eksempler som er 15 år og eldre om den nivådelingen som er gjort f.eks. i Stavanger-skolen, som har gjort det systematisk fremover. Men fortsatt er det slik at de elevene som går ut av den barneskolen, kommer på en ungdomsskole med andre elever, som kanskje har andre kunnskapshull. Vi må hjelpe alle til å få det samme utgangspunktet.

Igjen stiller jeg dette spørsmålet: Hva er grunnen til at man ikke vil gjøre dette til en reell plikt ved start i ungdomsskolen, slik at vi sørger for å jevne ut de forskjellene man har med seg fra barneskolen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:13:09]: Dette blir gjort i norsk skole i dag. Vi legger også opp til å være enda tydeligere på handlingsrommet man har for å gjøre det, og de faglige resultatene man kan oppnå ved å gjøre dette i større grad enn i dag. Det er det aller viktigste.

Jeg kan ikke se hvordan det representanten Solberg foreslår, skal løse absolutt alt i norsk skole. Ro, konsentrasjon, tydelig disiplin og det å være trygg på hva som er lærerens handlingsrom i klasserommet, er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å løfte de faglige resultatene i norsk skole.

Jeg kan godt vedta lover for å vedta lover, men det aller viktigste er jo at de virker. Det aller viktigste er at vi kan se at det blir praktisert i klasserom over hele landet vårt. Det er vi i full gang med. Jeg er veldig opptatt av dette, og jeg kan forsikre representanten om at vi kommer til å være tydelige på dette. Vi er allerede tydelige på det, i stortingsmeldingen om en mer praktisk skole.

Erna Solberg (H) [10:14:10]: Jeg er litt forbauset over at man mener dette skjer i norsk skole, og at det derfor ikke er nødvendig å gjøre det. Jeg mener at dette ikke skjer i norsk skole, og at de hullene man har med fra barneskolen inn i ungdomsskolen, kommer til å skape en enda større utfordring. Det er jo nettopp sånn at for å sørge for at flest mulig kommer gjennom videregående skole, må man fylle de hullene man har fra barneskolen.

Det andre vi må gjøre, er å løfte oss i de fagene hvor vi i vårt samfunnsliv kommer til å trenge flere folk. Ja, det er viktig å sørge for at flere kommer gjennom, men vi må ha to tanker i hodet samtidig. Vi må også sørge for at vi bidrar til at vi får flere på de fagområdene som det norske samfunnet trenger. Derfor har vi bl.a. foreslått en ekstra naturfagtime på ungdomsskolen på hvert eneste årstrinn, for å sørge for at elever og lærere får mer tid, bl.a. mulighet til å ha eksperimenter. Det har statsråden litt raskt avvist med å si at vi ikke skal ha en mer stillesittende skole. Men er statsråden så fantasiløs at hun ikke skjønner at nettopp det å ha tid til å gjøre eksperimenter i naturfagstimene er det som gjør skolen praktisk?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:15:14]: Jeg vil først si at representanten ikke har hørt på hva jeg har sagt. Dette gjøres i norske klasserom i dag, og vi er i full gang med å sørge for at det skal bli gjort i større grad enn i dag, for vi ser at det er viktig og riktig å gjøre. Jeg er imidlertid uenig i at den metoden som representanten skisserer, er den eneste.

Når det gjelder realfag og satsingen der, er det utrolig viktig, og vi har gjort flere tiltak. I inneværende år øker vi budsjettene til Matematikksenteret og til Naturfagsenteret, nettopp for at norske elever skal kunne få enda sterkere kompetanse i disse fagene, som er viktige for å bygge framtidens Norge. Men jeg er uenig i Høyres tilnærming til det når det gjelder å putte enda flere timer inn i en lang skolehverdag. Vi ser f.eks. at sammenlignet med Finland har den norske skolen betydelig flere timer, og Finland har historisk sett gjerne hatt bedre læringsresultater enn Norge, selv om vi ser en liten dip nå. Så svaret kan ikke alltid ligge i å pøse flere timer inn.

Erna Solberg (H) [10:16:19]: Det er viktig at skolepolitikken også dreier seg om kunnskap, å forberede ungdom på det arbeidslivet som kommer. Vi er i en dramatisk realfagskrise i Norge, som kommer til å ha betydning for hele vårt næringsliv og alt annet. Det har også betydning for hva slags interessante jobber norske ungdommer får. Derfor er vi opptatt av å gjøre som Finland, ha flere naturfagstimer, og så kan de være veldig aktive, morsomme og mer praktisk orientert. Det lærere imidlertid forteller, er at de ofte ikke har tid til det, for de skal gjennom et pensum, og har for liten tid til å gjøre nettopp naturfag praktisk – et fag vi kommer til å trenge mer av.

Det andre vi kan gjøre, som Høyre har foreslått, og som regjeringen har vært imot, er å dele opp matematikken på slutten av ungdomsskolen, sånn at flere blir motivert til å ta den tunge matematikken. Vi må da sørge for at det ikke blir sånn at én ordning skal trekkes nedover hodet på alle elever, men at de som tenker seg mer fordypning fremover, får en større mulighet til det – altså innføre en mer praktisk matematikk for dem som tenker seg andre veier. Dette har heller ikke regjeringen ønsket å gjøre. Hvorfor er man imot disse tiltakene?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:17:24]: Regjeringen er kjempestolt over at det aldri før har vært flere som har søkt seg til yrkesfag enn det er nå. Det er veldig bra, for vi vet at arbeidslivet vårt og Norge trenger hele 90 000 flere fagarbeidere fram til 2035. Det er kjempebra, og aldri før har flere stått der med et fagbrev i hånda etterpå. Så det er utrolig bra.

Jeg mener likevel, i motsetning til Høyre, at vi må fylle de timene vi har i norsk skole, med enda mer kvalitet. Én time på ett trinn koster over 300 mill. kr nå. Hvordan kan man putte på flere timer? Høyre har gjort det før, uten at man ser at resultatene går opp i det faget der man puttet inn disse timene – sist gang i 2016, i naturfag. Har vi fått bedre eller dårlige læringsresultater i naturfag siden den gang? Vi har fått dårligere.

Svaret kan ikke alltid være at når man putter på mer, får man bedre kvalitet. Tvert imot: Vi må ha kvalitet i de timene vi har i norsk skole.

Guri Melby (V) [10:18:30]: Jeg tror statsråden sa noe viktig: Det handler ikke bare om hva vi vedtar her, men om hva som faktisk skjer ute i skolen, og da handler det selvsagt om de signalene vi sender. Det er riktig, men det handler også om hva slags ressurser vi setter av til at skolen skal greie å følge opp jobben sin.

Norge er blant de landene i verden som bruker mest penger på skole. Likevel ser vi at det er mange piler som peker i feil retning. Læringsresultatene går nedover, elevene lærer ikke å skrive, lese og regne, mobbetallene øker, og rekrutteringen svikter. Det vi må stille oss spørsmål om, er om vi bruker pengene på riktig måte.

En av denne regjeringens hovedsatsinger de siste tre og et halvt årene har vært et såkalt grendeskoletilskudd. Det har de brukt 1,3 mrd. kr på hvert år. Over denne fireårsperioden vil det altså være en satsing på rundt 4 mrd. kr. Mitt spørsmål til Kari Nessa Nordtun er: Er dette penger som gir oss bedre resultater i skolen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:19:33]:Grunnskoletillegget, som det heter – det er viktig; det heter ikke grendeskoletillegg, det heter grunnskoletillegg – får alle norske kommuner basert på at de skal ha en grunnskole. Det går altså til kommunene, og det er ikke noen føringer om at det blir brukt nettopp på den enkelte skole, men det blir brukt til skolene. Det er midler som følger til kommunene og som allerede er inne til skolene, og jeg mener det er viktig og riktig at de har de midlene. Hvordan dette kommer til å se ut i framtiden, får vi se på, men vi evaluerer jo hvordan dette slår ut og hvordan dette blir brukt, og at det blir brukt riktig.

Nærskoler er viktig for Arbeiderpartiet, men det skal være god kvalitet i de nærskolene vi har. Jeg vil også minne representanten om at Oslo faktisk er den største mottakeren av grunnskoletillegget.

Guri Melby (V) [10:20:21]: Nå tror jeg statsråden blander mellom grunnskoletilskudd og grendeskoletilskudd. Det er to helt forskjellige potter, og kriteriet for å få grendeskole er jo at man opprettholder småskoler, og da får man 0,5 mill. kr i tilskudd for det. Spørsmålet er: Er dette en god måte å bruke penger på når vi ser de utfordringene norsk skole står overfor nå? Det handler om læringsresultater, men også om trivsel. Elevundersøkelsen viser at det er høye mobbetall i norsk skole, men at det varierer mye mellom skoler og kommuner. Det kan ikke være sånn at det er tilfeldig om den skolen man går på, jobber med skolemiljø eller ikke. I det siste har vi lest om sterkt sosialt press og hierarki mellom barn og ungdommer på bl.a. Munkerud skole og Ullern videregående skole i Oslo. Jeg har fulgt med på hva kunnskapsministeren har sagt om dette, og hvordan regjeringen vil få bukt med høye mobbetall. Det jeg ser hun trekker fram, er mobilforbudet i skolen, aldersgrense på sosiale medier og at ungdom ikke skal få gå med russegenser på skolen. Dette er helt sikkert helt greit, men jeg tror folk savner et litt mer systematisk arbeid med endring av ukultur, altså en skikkelig skolemiljøsatsing. Til sammenligning har regjeringen brukt 1,3 mrd. kr i grendeskoletilskudd, mens man bruker 15 mill. kr på skolemiljø. Er regjeringen villig til å se på om denne potten kan økes?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:21:31]: Det heter grunnskoletilskudd, så det er nok ikke riktig, det representanten sier. Det er nok noen som har sett seg tjent med å kalle det noe annet enn det det faktisk er, og Oslo kommune er den som har flest skoler, og nyter derfor godt av størst tilskudd beløpsmessig knyttet til det.

Når det gjelder skolemiljø og mobbing, er det en svært alvorlig situasjon vi er inne i. Elevundersøkelsen fra 2024 viser en liten nedgang i mobbetall på to av tre årstrinn. Samtidig er det en liten økning i antall lærere som svarer at de trives godt på skolen, men det er selvsagt ikke godt nok, for nivået her er for høyt i utgangspunktet. Her må vi altså jobbe systematisk, og vi har knyttet til oss skolemiljøteam og økt potten i år, fra 15 mill. kr til 45 mill. kr, fordi vi ser at interessen for skolemiljøteam har vært stor. Vi er ikke ferdig med den satsingen, og jeg imøteser et samarbeid med Venstre knyttet til akkurat dette.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:25:34]: Når jeg tolker statsråden i beste mening, tolker jeg statsråden dit hen at han er uenig i målet i EUs energiunion om likest mulig strømpris i Europa, for det er målet. Vi har sett konsekvensene spesielt i Agder, Rogaland og deler av Telemark, hvor de er så tett koblet til EU gjennom kraftutveksling og de nye kraftkablene, at de har fått en enorm ustabilitet i strømprisene. Det rammer næringslivet, og det rammer folk, organisasjoner og alle som er i den regionen.

Jeg gir statsråden muligheten en gang til, til å være helt tydelig på at han er uenig i målet om at det skal være likest mulig strømpris i EUs energiunion – som Norge blir en del av når Arbeiderpartiet ønsker det. Eller mener han at det over tid er et mål at Norge skal ha en lavere strømpris enn Tyskland – det som har tjent Norge godt til nå?

Statsråd Terje Aasland [10:26:34]: Som jeg har sagt, og som jeg har understreket: Det står i Arbeiderpartiets partiprogram, det står i Hurdalsplattformen, og det står i vårt nye forslag til partiprogram at vi skal ha fornybar energi som et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og norsk industri. Det bygger vi vår politikk på. Det er det som rammer inn de daglige vedtakene vi gjør, nettopp med det som utgangspunkt.

Så er det ikke EU-regelverket som gjør at vi er eksponert for høyere strømpriser i disse dager. For det første er det en energikrise, og det har vært en energikrise, i Europa. Og så er det utenlandskablene som gjør det. Uavhengig av hvilken tilslutning vi gir til fjerde energimarkedspakke eller de direktivene som vi nå har hatt til behandling, og som Senterpartiet valgte å gå ut av regjering på, er det ingenting der som fratar Norge den suverene retten til å bestemme over hvilken type infrastruktur vi skal ha. Det er kjempeviktig. Et godt eksempel på det er nettopp at Arbeiderpartiet gjennom den forrige stortingsperioden, da vi behandlet tredje energimarkedspakke, fikk med den forrige regjeringen på å legge grunnlaget for at vi skal ha full kontroll over disse utenlandsforbindelsene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:27:43]: Dessverre ble Arbeiderpartiet, sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, med på å gi makt fra det norske storting og de norske folkevalgte til EU i energipolitikken. Jeg mener det var særdeles uklokt av Arbeiderpartiet.

Det ekspertutvalget som den regjeringen som både Terje Aasland og jeg var en del av, opprettet, som skulle se på strømpris, pekte nettopp på at vi ikke kunne regulere kablene på noen annen måte på grunn av avtaleverket vi hadde med EU. Jeg mener vi skal utfordre det rammeverket. Konklusjonen, hvis vi ikke gjør det, er at vi over tid vil oppleve at det er mye høyere strømpris, spesielt i Agder, Rogaland og den delen av landet, og man vil flytte industrien ut.

Derfor er mitt spørsmål til statsråd Aasland: Mener statsråden at det hadde vært bedre for den norske kraftbalansen hvis vi ikke hadde bygd de to siste utenlandskablene? Jeg mener det, men hva mener statsråd Aasland?

Statsråd Terje Aasland [10:28:40]: Med den prissmitten som har vært den siste tiden etter energikrisen, er det klart at den hadde vært noe mindre, men den hadde ikke vært borte dersom tysklandskabelen og englandskabelen ikke hadde vært bygd. Det er vi enige om, det er et faktum som ligger der nå.

Så har jeg bare lyst til å minne representanten Slagsvold Vedum om at på grunn av Arbeiderpartiets vilje til å finne løsninger også i opposisjon, fikk vi en stadfestelse og en endring av energiloven, som nå igjen sier at det er kun Statnett som kan eie og drifte utenlandskablene våre. Private virksomheter kan ikke gjøre det lenger. Det var ikke noe særlig engasjement fra Senterpartiet til det da vi behandlet tredje energimarkedspakke. Vi tok også ansvar for at vi ikke skulle bygge ut mer og legge til rette for nye utenlandsforbindelser, før vi fikk mer erfaringer med de gamle. Med den erfaringen vi fikk, sa jeg bl.a., og regjeringen sluttet seg til det, et nei til NorthConnect. Det var en veldig god løsning. Hadde man ikke gjort det, hadde den kabelen mest sannsynlig vært i drift nå.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:29:44]: Jeg merker meg at statsråd Aasland sier at han er enig i at det hadde vært mindre utfordringer i det norske strømmarkedet hvis vi ikke hadde bygd de siste to utenlandskablene. Svaret på det er at man må regulere de kablene på en bedre måte. Det er derfor Senterpartiet har fremmet de forslagene som vi har gjort i Stortinget i dag – vi ønsker å regulere de kablene på annen måte, som gjør at vi ikke får den prissmitten.

Da er min siste utfordring: Mener statsråd Aasland – når han er enig i at disse kablene skaper utfordringer – at vi burde ha regulert de kablene bedre hvis vi hadde hatt muligheten for det innenfor EUs rammeverk? Er statsråden villig til å være med og utfordre det rammeverket vi har, for å regulere kablene på en annen måte?

Statsråd Terje Aasland [10:30:22]: Det er ikke EUs rammeverk som er utfordringen der, det er de privatrettslige avtalene som er inngått mellom Statnett på den ene siden og motparten på den andre. Det er det som er hovedproblemet, det er det som er åpningen for en reforhandling eller ikke. Dette er privatrettslige avtaler og handler ikke om EUs overordnede regelverk for dette. Slik sett har disse inngåtte privatrettslige avtalene blitt godkjent i en tid hvor ikke jeg var i regjering, eller vi hadde regjeringsmakt. Det er noe jeg har valgt å forholde meg til – de avtalene som er der. Jeg tror det er en klok opptreden å forholde seg til det avtaleverket som er inngått, og så får man bøte på utfordringer og problemer som følger av det, bl.a. ved å være tydelig slik Arbeiderparti-regjeringen nå er ved å foreslå en norgespris på strøm, foreslå reduserte kostnader for nettleie osv., fordi vi har full kontroll på hvordan vi håndterer sluttbrukermarkedet.

Geir Pollestad (Sp) [10:31:26]: Når eg høyrer på statsråd Aasland, verker det ikkje som han heilt fullt ut har teke inn over seg konsekvensen av å vera for EUs energiunion. Målet med han er ein fullt integrert indre marknad, og me veit at Arbeidarpartiet ønskjer å ta inn alle EU-direktiva. Det vil bety at Noreg mister meir og meir kontroll over straumen. Det kan ingen vedtak, verken i regjeringa eller i Arbeidarpartiet, hindra at skjer, viss det er tilnærminga.

Då er spørsmålet mitt: Er statsråd Aasland villig til å ofra eit konkurransefortrinn som norsk industri og norsk næringsliv har hatt i generasjonar, nemleg tilgang til straum som er billigare enn den konkurrentane våre i Europa har?

Statsråd Terje Aasland [10:32:19]: Det hadde vært interessant å høre om Pollestad kunne redegjøre for hvilke punkter vi eventuelt fragir oss makt til EU på gjennom det regelverket vi nå har til behandling, og det regelverket denne regjeringen slutter seg til. Når det gjelder markedsdirektivene og sånt, har vi sagt at vi trenger mer avklaring fra EUs side før vi gir vår tilslutning til dem.

Det er ingen tvil om at Arbeiderparti-regjeringen er veldig opptatt av at vi skal ha fornybar energi som en konkurransekraft i Norge. Det betyr at vi må bygge ut mer kraft, bygge ut mer nett og sørge for at det er muligheter for at industrien kan dra nytte av langsiktige og gode kontrakter, som de gjør i dag. Det kommer også til å skje i fortsettelsen.

Så har jeg bare lyst til å understreke at det heller ikke er noen motsetning at det går godt i Europa, og at Europa også klarer å sikre seg lave, stabile, forutsigbare energipriser. Konkurranseevnen og konkurransekraften i det geopolitiske bildet vi nå ser, kan faktisk være til fordel også for europeisk industri, som dermed også gir fordeler for norsk industri.

Geir Pollestad (Sp) [10:33:27]: Den norske straumpolitikken har hatt eit generasjonsperspektiv. Ein har tenkt langt fram i tid: Kva er det beste for landet i eit lengre perspektiv?

Eg opplever at statsråd Aasland er i ferd med å gå over til ei slags kvartalstilnærming til straumpolitikken. No har ein begynt på EUs fjerde energimarknadspakke, og så seier ein at dei siste direktiva skal koma i 2029. Når ein tenkjer på framtidas arbeidsplassar for oss, våre ungar og våre barnebarn, vil Senterpartiet at billig straum framleis skal vera eit konkurransefortrinn. Då er spørsmålet: Vil Arbeidarpartiet nokon gong seia stopp til vidare integrering mot ein fullt integrert europeisk kraftmarknad?

Statsråd Terje Aasland [10:34:23]: En forutsetning for at vi skal få et velfungerende, godt kraftsystem som tar vare på natur, miljø, klima og så videre, er at vi har en balansert, fornuftig og symmetrisk kraftutveksling, at vi får utnyttet de installasjonene som er – ikke bare i Norge, men også i de landene vi har kraftutveksling med. Det er å tenke i et generasjonsperspektiv.

Så er det sånn at Arbeiderparti-regjeringen har et veldig tydelig mål om at fornybar energi skal være en konkurransefordel for norsk industri og næringsliv og være trygghetsfaktoren for det norske folk i tiden framover. Det har vi lagt veldig tydelig til grunn ikke minst gjennom de fem siste tiltakene vi har foreslått når det gjelder energi, men også i hvordan vi tilnærmer oss behovet for å bygge ut mer kraft i tiden framover, bygge ut nettet raskere enn en har gjort historisk, og sørge for at vi har enda sterkere fokus på energieffektivisering.

Geir Pollestad (Sp) [10:35:25]: Det er litt forunderleg med desse tre direktiva, som er ein start på å implementera EUs fjerde energimarknadspakke. At noko som ifølgje regjeringa betyr så lite, kan bety så uendeleg mykje, har eg undra meg litt over.

Så kunne ein lesa at statssekretæren i Utanriksdepartementet var i Brussel og formidla beskjed om at ein no skulle starta implementeringa av desse tre direktiva. Det utløyste visstnok kjempegod stemning. Det reknar eg med at ein vart glad for, men det eg lurer på, er: Vart det òg formidla at ein utset dei fem siste direktiva til 2029, og var det framleis kjempegod stemning i Brussel?

Statsråd Terje Aasland [10:36:12]: Det som er mest merkverdig, er at Senterpartiet valgte å gå ut av regjering på de tre direktivene vi har lagt til grunn nå, og som vi kommer til å behandle og sende saker til Stortinget på – direktiver som betyr veldig lite, og som egentlig underbygger norske politiske målsettinger for både tilgangen på mer fornybar energi, det å bygge ut mer fornybar energi raskere og det å gjennomføre mer energieffektive bygninger og mer energieffektivisering. Det er jo forundringsverdig.

Vi er opptatt av å følge opp EØS-avtalen, implementere de direktivene og det regelverket vi trenger, ikke minst for å stadfeste at EØS-avtalen er vår trygge ramme for norsk næringsliv og norsk industri i møte med det største og viktigste markedet. Det er 400 000 mennesker som i dette landet har arbeidet sitt knyttet til en eksportrettet virksomhet som har EU som sitt viktigste marked.

At Senterpartiet neglisjerer det, ikke ser betydningen av EØS-avtalen, de utredningene som har vært gjort om EØS-avtalen og så videre, og ikke tar det inn over seg, er helt uforståelig.

Bård Ludvig Thorheim (H) [10:37:32]: Støre-regjeringen har i snart fire år vært kjennetegnet av skattesjokk og uforutsigbare rammevilkår for bedriftene. Det blir nærmest parodisk når regjeringen i sin nye strømpakke har glemt å tenke på konsekvensene for næringslivet – igjen. Med norgespris ventes strømprisene i kraftmarkedet å bli både høyere og mer ustabile. Det er markedet hvor kraftkrevende bedrifter må kjøpe strøm, og hvor de rigide fastprisavtalene innført av statsråd Vestre, blir enda dyrere.

Høyre har en bedre strømpakke for husholdningene enn regjeringen. I tillegg tilgodeser vi næringslivet i sørvest, som altfor lenge har hatt en konkurranseulempe. Hvorfor gjør regjeringen ingenting for bedriftene i sørvest? Hvorfor gjør regjeringen det vondt verre for de bedriftene?

Statsråd Terje Aasland [10:38:26]: Denne regjeringen har gjort veldig mye for næringslivet, spesielt der prisene er høye, ved at de nå får anledning til å tegne fastpriskontrakter på et sted mellom 55–65 øre. Jeg har møtt veldig mange bedrifter som har tegnet fastpriskontrakt og er overlykkelig med den. De siste jeg møtte, var på NHOs årskonferanse. Der møtte jeg Hadeland Glassverk og eieren deres. Han smilte fra øre til øre fordi han hadde fått tegnet en fastpriskontrakt på rett over 60 øre, og han hadde også fått penger til å redusere strømforbruket sitt. Han var svært godt fornøyd med regjeringens tiltak, og han er ikke den eneste. I hvert fall 1 200 har nå tegnet fastpriskontrakt. Det betyr at de har skapt sin forutsigbarhet på det.

Når jeg leser Høyres strømløfter, klarer ikke jeg på noen som helst måte å forstå eller se hvordan de skal bedre situasjonen for næringslivet eller for det norske folk. Det skaper null mer trygghet.

Bård Ludvig Thorheim (H) [10:39:30]: Det er på det rene at det blir dyrere med sånne fastprisavtaler for bedriftene i sørvest. Jeg tror vi må ha snakket med helt forskjellige bedrifter, i sørvest vel og merke, og det er synd at statsråden ikke tar det innover seg.

Regjeringens strømpakke har allerede fra lanseringen skapt flere spørsmål enn svar. Hvor store er de offentlige utgiftene? 3,7 mill. kr, kanskje det dobbelte, kanskje enda mer. Hva er virkningene? Hva er systemkostnadene for kraftsystemet? Hvordan vil det påvirke markedsprisen på strøm, insentiver for ny kraftproduksjon, energisparing eller vilkår for fjernvarme? Arbeidet i forkant fra regjeringens side står dessverre i sterk kontrast til den gode forvaltningstradisjonen vi egentlig har i Norge.

Vil statsråden erkjenne at subsidierte fastprisavtaler uten volumbegrensninger, som virker å være bærebjelken i deres modell, er feilslått?

Statsråd Terje Aasland [10:40:32]: Det er overhodet ikke feilslått. Det er et grunnlag for at vi etablerer trygghet for norske familier, norske husholdninger. Den tryggheten ønsker vi å etablere. At de nå får valgfrihet til å tegne en fastprisavtale, norgespris på strøm, og binde seg for f.eks. et år, er med på å etablere mer trygghet. En kan altså velge mellom norgesprisen og strømstøtteordningen og å ligge på spotpris. Det mener jeg er en god ordning for norske husholdninger, og jeg har hørt utrolig mye positivt rundt den. Vi ser nå at nettselskapene som har håndtert strømstøtteordningen, ønsker også å håndtere denne ordningen. Dette er en trygghetsfaktor for norske familier og norsk familieøkonomi, og jeg er veldig opptatt av at vi klarer å få på plass den ordningen.

Jeg konstaterer at Høyre er imot den tryggheten man ønsker å etablere for norske husholdninger, og det må Høyre ta ansvar for. Vi ønsker, i hvert fall fra arbeiderpartiregjeringens side, å etablere trygghet for folk i en tid hvor det er usikkerhet knyttet til strømmarkedet.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:41:41]: Vi er bare i februar, men har allerede fått en god kandidat til årets nyord. Den svenske avisen Expressen skrev om norsk strømpolitikk på lederplass i forrige uke, og da anklaget de Jonas Gahr Støre for å drive på med lusekoftesosialisme. Jeg synes at det er et herlig begrep og noe vi skal ta som en hedersbetegnelse i et land der vi ikke bare har ofret mye natur, men også lagt ned store summer av fellesskapets midler på å bygge ut vannkraften som en av våre viktige ryggrader i samfunnet vårt.

Spørsmålet blir da: Hva er egentlig mest norsk? Er det den fastprisen for husholdninger som regjeringen går inn for, eller er det den maksprisen til hele Norge som Rødt jobber for?

Statsråd Terje Aasland [10:42:27]: Jeg tror det å tegne fastpriskontrakter er en viktig ordning for å trygge norske husholdninger. Da får de en forutsigbarhet for dette. En fastprisordning er noe helt annet. Det betyr mye større subsidier. Det at man kan velge mellom enten strømstøtten på den ene siden, og ligge i spotmarkedet, eller få en forutsigbarhet gjennom å tegne en fastprisavtale, mener jeg er et godt alternativ for å trygge både husholdningene og fritidsboligene knyttet til det.

Ellers er jeg enig i at den lusekoftesosialismen eller hva de kalte det fra Expressens side, er et uttrykk for at vi ivaretar det som er de norske interessene, sørger for trygghet blant folk, og at man kan møte en tid hvor det fremdeles er uroligheter knyttet til strømpriser og veldig mye diskusjoner. At man får ordninger som trygger folks økonomi, er viktig.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:43:24]: Det er bra at Arbeiderpartiet har tatt sjumilsstøvlene på i kraftpolitikken. Jeg synes det er flott at vi nå har en debatt som handler mer om hvordan folk faktisk skal ha råd til strømmen, men da jeg satt og forberedte meg, prøvde jeg å sammenligne denne maksprisen med den subsidiekarusellen av en fastpris regjeringen har «trademarket» norgespris. Det ble såpass avansert at jeg måtte prøve å tegne det.

Denne kraften – særlig vannkraft, men det er lett for meg å si – som produseres for 12,89 øre, skal på en europeisk strømbørs, der den kanskje får prisen 3 kr. Så kan kraftselskapene selge den for det til både folk og industri, så får man utbytter til staten, avgifter og sånt, og så går det da tilbake som støtte til folk. Det som er veldig påfallende her, er at industrien og næringslivet er med og betaler denne prisen, men får ikke den støtten tilbake. Hva er regjeringens plan for industrien, som faller helt utenfor denne norgesprisen?

Statsråd Terje Aasland [10:44:24]: Det viktigste for industrien er å sørge for at man har nok overskudd av kraft til enhver tid, sånn at man fra industriens side har muligheten til å inngå langsiktige kraftkontrakter. Det har gjort norsk industri og konkurransesituasjonen svært god, og de får tegnet kontrakter som er overkommelige med hensyn til de investeringene og den tryggheten de trenger for framtiden. Det er utgangspunktet for det.

Sånn jeg forstår Rødts makspris, ønsker man å regulere selskapene og muligheten for å omsette kraft til mer enn 35 øre. Hvis man gjør det, er det kanskje det viktigste grunnlaget for faktisk å rive bort tryggheten til industrien over tid, for da blir det ikke investert i mer fornybar energi. Er det noe som virkelig trenger mer fornybar energi, er det industrien vår, med hensyn til både å veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk og det å sørge for at man også legger til rette for produksjonsvekst i den delen av industrien som faktisk ønsker det. Da er tilgang på mer kraft helt vesentlig, og jeg ser ikke noe i Rødts politikk som legger til rette for det.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:45:31]: Det viktigste for norsk industri er å ha tilgjengelig kraft til lave og stabile priser. Det er hele konkurransefortrinnet store deler av fastlandsindustrien i Norge er bygd på i over 100 år. De siste årene har vi hatt kraftoverskudd i Norge. Kraftoverskuddet har økt i Norge og likevel har prisene økt. Det handler så klart om denne prissmitten via utenlandskablene, som statsråden var inne på tidligere i runden, men det er nettopp derfor Rødt ønsker en makspris også for industrien.

Når jeg har vært og besøkt industribedrifter, er det lett for dem å regne på hvordan de i dag får fastpristilbud som ligger 10, 20, 30 øre over. Man kan kanskje tenke at det høres lite ut, men for en bedrift som bruker enormt mye energi, og der alternativet er at det store internasjonale konsernet heller starter en ny nikkelfabrikk i Indonesia, er det så klart det som er konkurransefortrinnet i Norge. Da vil jeg påstå at det å gi muligheten for en makspris også for industrien, er i mye større grad en norgespris, for industrien er tross alt det som gir oss arbeidsplasser – ikke bare nå, men også i en framtid der vi ikke kommer til å kunne lene oss like tungt på oljeindustrien som vi gjør i dag.

Statsråd Terje Aasland [10:46:46]: Lave og stabile priser for industrien kommer best til uttrykk gjennom at vi har et betydelig kraftoverskudd, noe som gjør at kraftprodusentene har en egeninteresse i å binde opp mye av kraftproduksjonen sin i langsiktige kontrakter med industrien. Det er sånn en har bygd ut konkurransefordelene for norsk industri de siste 10, 15, 20 årene, og det er sånn vi bør gjøre det også i fortsettelsen. Det bør være en avtale og en kraftavtale mellom en produsent og industrien som sikrer et langsiktig, stabilt og forutsigbart prisnivå.

Det er det godt grunnlag for å gjøre, men da må en ikke gjøre som Rødt foreslår, og si nei til vindkraft på land, nei til havvind og nei til det meste som handler om ny kraftproduksjon. Hvis vi reduserer kraftoverskuddet – og det vil vi gjøre over tid, hvis vi ikke får bygd ut mer fornybar energi – vil prisene stige. Det er det som er den feilslåtte politikken fra Rødts side. Det vil undergrave industriarbeidsplassene i tiden framover hvis vi ikke bygger ut mer kraft enn det Rødt legger opp til.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:47:52]: Det henger ikke helt på greip. Hvis det er sånn at kraftoverskudd er det som gir billige langtidskontrakter, burde vi jo ikke hatt så høye priser de siste årene, med kraftoverskudd. Og dette er jo ikke et tenkt scenario, om 10, 15 eller 20 år. Det er helt konkrete bedrifter som sitter og forhandler om langtidskontrakter her og nå, og som de siste årene har sett at prisene på sånne kontrakter har økt, på tross av at vi har hatt kraftoverskudd.

Ja, Rødt sier nei til mange ting. Jeg skulle ønske regjeringen og Arbeiderpartiet også lærte seg å si nei, for det handler ikke bare om hvor mye natur en bygger ned for å produsere energi, det handler også om hvordan en bruker den energien. Skal vi bruke den på å elektrifisere Melkøya, skal vi bruke den på krypto- og datasenter, eller skal vi ha Google-senter i statsrådens hjemtrakter, som gir få arbeidsplasser, men enorm kraftbruk? Eller skal vi prioritere kraften til foredling, til folk og til klimagassutslipp, som jo er en veldig viktig forutsetning? Her må man for så vidt lære seg både å si ja og å si nei.

Statsråd Terje Aasland [10:48:53]: Når vi ser hvordan industrien i dag opptrer, ser vi at de selvfølgelig ønsker seg lave priser, stabile priser og langsiktige kontrakter. Jeg vet ikke om representanten har vært inne og sett på noen av de kontraktene som er utformet på industriens vegne, og som det er inngått avtaler på. Men med de kontraktene jeg har hørt om, og har vært invitert til å diskutere, er det et grunnlag for at industrien investerer.

Så ser vi i tillegg at industrien nå orienterer seg om også å delta i diskusjonene om mer kraftutbygging i Norge. Hydro er et veldig godt eksempel på det, knyttet til Høyanger og Snøheia, hvor de ønsker å bygge vindkraft og sikre seg med langsiktige kontrakter. Men det er et tiltak som Rødt er veldig imot. Det å lage stabilitet og forutsigbarhet for industrien vår er viktig. Det betyr at vi må bygge ut mer fornybar energi og sørge for et energioverskudd som gjør at det er interesse fra både produsenter og fra industriens side for å tegne langsiktige kontrakter, som har vært historien for Norge.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:49:59]: Helt konkret: Jeg besøkte Glencore Nikkelverk i Kristiansand, der direktøren hadde regnet på forskjellen på å få en langtidskontrakt for dem i NO2, og for mitt hjemfylke, Finnmark. Hvis jeg husker tallene helt riktig, er det snakk om 130 mill. kr i forskjell. Det er en bedrift der de ønsker å utvide, men med internasjonale eiere, som så klart kan velge å utvide i land der man heller produserer nikkel på kullkraftverk, der man har arbeidsforhold som jeg tror vi i Norge hadde vært sjokkert over. Og i hvert fall Rødt mener at det er både miljøvennlig og solidarisk å produsere disse varene i Norge, når vi har mulighet til det.

Men mitt siste spørsmål. Jeg har egentlig lyst til å ta opp tråden fra tidligere, for jeg merket meg at statsråden ikke svarte ordentlig på Pollestads spørsmål om hva som egentlig er meldt inn til EU om disse gjenstående direktivene. Vi i Stortinget vil jo gjerne vite hva regjeringen sier når regjeringen er på besøk i Brussel, og det var tre direktiver som de ble veldig glad for å høre at en er i gang med. Hva har regjeringen meldt til EU om resten av denne pakken?

Statsråd Terje Aasland [10:51:01]: Vi redegjør for de direktivene vi har til behandling, og hvordan vi håndterer de enkelte direktivene. Vi har gitt uttrykk for at vi nå tar sikte på å behandle de tre direktivene, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, fra 2018.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:51:37]: Det pågår no tøffe debattar om både verna vassdrag og straumprisar. Det som ikkje blir snakka så mykje om, er at dette heng tett saman, og at mykje handlar om sløsing. Regjeringa gjer no nesten ingenting for å gjere det lettare for folk å spare på straumen. Det blir i staden føreslått ein Noregspris, som i praksis er å bruke fellesskapets midlar på å subsidiere straumforbruk, inkludert unødvendig luksusforbruk, som svenskane hissar seg oppover for tida. Samtidig blir det opna for utbygging i verna vassdrag og av vindkraft i urørt natur. Summen av denne politikken er enorm sløsing. Den vakraste og viktigaste naturen me har, skal ofrast for kortsiktig forbruk, populisme og valflesk.

Mitt spørsmål til statsråden blir difor: Når kjem det ei skikkeleg satsing frå regjeringa på dei tiltaka som faktisk går til rota av problemet, å gjere det enkelt og billeg for folk flest og for norsk næringsliv å investere i energisparing?

Statsråd Terje Aasland [10:52:34]: Det å trygge norske familier og norske husholdninger i møte med usikkerhet i strømmarkedet synes jeg ikke er sløsing. Tvert om. Det å trygge folk i en situasjon hvor man er usikker, mener jeg er svært viktig at vi gjør. Arbeiderparti-regjeringen gjør det gjennom Norgesprisen, som vi vil foreslå som en avtale hvor man kan binde seg til en fastpris. Det gir forutsigbarhet for hvordan en skal leve livet sitt og ha økonomisk trygghet.

At Miljøpartiet De Grønne er imot det, ja, det må vi leve med. Det betyr ikke, tror jeg, at folk vil sløse av den grunn. Jeg tror, ikke minst ut fra de siste års erfaringer, at folk er opptatt av muligheten til å kunne bruke strømmen mest mulig rasjonelt. Vi har også endret mandatet og styringsavtalen med Enova. Det er nå muligheter for at Enova kan gi støtte direkte til også moden teknologi, noe som gjør at kanskje både varmepumper, styringssystemer osv. kan underlegges støtte.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:53:39]: Mitt spørsmål handla om når det kjem tiltak for straumsparing. Regjeringa vil no innføre Noregsprisen på 40 øre/kWt. Ekspertar og svenske politikarar meiner at dette vil redusere straumsparinga og drive opp prisane. I ei sak i Nettavisen no nyleg, avviste Støre at Noregsprisen vil svekkje energisparinga. Han sa:

«Jeg er uenig i at en kan trekke en så klar konklusjon på det, for en strømpris på 50 øre – det er ikke billig. Det er fortsatt et insentiv til å spare strøm.»

I eit svar til oss i Miljøpartiet Dei Grøne på Stortinget skriv energiministeren det motsette:

«Isolert sett trekker imidlertid fastprisordninger for strøm i retning av svakere prissignaler for strømkundene, som kan svekke insentivene til å redusere strømbruken og energieffektiviseringstiltak.»

Så mitt spørsmål er: Er det Aasland eller Støre som representerer regjeringa sitt syn på om Noregspris svekkjer insentiva til straumsparing?

Statsråd Terje Aasland [10:54:33]: Det vi har sett og erfart i løpet av den siste tiden, når prisene i enkelttimer har vært ekstremt høye, er at folk reagerer ved å slå av varme, f.eks. Men det er en enkelttime, og så stiger forbruket igjen så fort strømprisene kommer ned på et normalt nivå. Så det vi må gjøre, er å bygge langsiktige tiltak for energieffektivisering, og det er det denne regjeringen gjør, ikke minst gjennom den endringen av styringsavtalen som vi har gjort med Enova.

Ellers er jeg enig i det statsministeren sier, at 50 øre for strømmen, som er foreslått som Norgespris på 40 øre pluss moms, er en pris som fremdeles gir insitament for å spare strøm. Det er ikke sånn at man ukritisk bruker strøm, vil jeg tro. De fleste har en økonomi som gjør at man også vil tenke igjennom hvordan dette slår ut. I tillegg har vi også endret nettleien, sånn at hvis en bruker veldig mye strøm i enkelttimer, vil det slå ut på nettleien. Man vil få en høyere nettleie. Det er et insentiv både til å spre strømforbruket og også til å legge det på et lavere nivå.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:00:03]: Statsråden behøver ikke bekymre seg, vi har mange gode planer for det.

Tilbake til spørsmålet: Bare man subsidierer nok, gir jo selvfølgelig all ny kraftproduksjon inn lavere priser. Allerede før man tiltrådte i regjering, drev Støre og framhevet havvind som det neste norske industrieventyret, i 2019. Det kan jo framstå som denne regjeringen ensporet har gått inn for havvind. Det er en bråte med uttalelser som går ut på at man legger til rette for et nytt industrieventyr. Støre har til og med uttalt at det er fascinerende og at det kanskje er vår tids pyramider. Samtidig har til og med regjeringens energikommisjons leder, Lars Sørgard, uttalt at han er bekymret for at det kan bli et subsidiesluk. Han er bekymret for at kostnadsøkningene innenfor havvind er så store at regjeringen rett og slett bør sette dette på pause. Det er det samme som det finanspolitiske utvalget nå kommer med. Skal havvindsatsingen gjennomføres for enhver pris, eller finnes det en smertegrense?

Statsråd Terje Aasland [11:01:05]: Vi har et veldig balansert forhold til det. Vi satser der hvor vi tror vi har muligheten, sammen med leverandørmiljøene, til å lykkes. Det gjør vi. Vi bygger ut Sørlige Nordsjø II nå med 1 500 MW, og vi kommer til å lyse ut Utsira Nord så raskt som mulig. Der har vi gjennom statsbudsjettet for 2025 vist en betalingsvillighet til 35 mrd. kr for å understøtte det prosjektet. Jeg tror også det er viktig for norsk leverandørindustri at vi utvikler hjemmemarkedet, sånn at man kan bruke hjemmemarkedet til å vinne kontrakter ute, og sånn at vi trygger norske arbeidsplasser og norsk framtid.

Det er også andre områder hvor jeg tror det er viktig å ha vært med på å starte en støtte til prosjektene i tidlig fase, og det er det som gjelder for havvind, men også for CO₂-fangst og -lagring. Vi ser nå at Norge har en egentlig verdensledende posisjon, og i inneværende år kommer vi til å demonstrere en helhetlig verdikjede for fangst, transport og lagring av CO₂. Jeg mener det er riktig at Norge tar slike grep om framtiden.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:02:11]: Det er vel og bra at man støtter alle disse satsingene med store penger, men det er lite interesse og engasjement fra private aktører som skal ha balanse i regnskapene sine.

Jeg går tilbake igjen til dette finanspolitiske utvalget. De peker på at havvind er blant de dyreste formene for kraftproduksjon, og at det ifølge NVE kan bli meget utfordrende å skape lønnsom drift innen norsk havvind. I forbindelse med satsingen som regjeringen kommer med nå, er det å si at Sørlige Nordsjø II jo er etablert, velkjent teknologi, mens flytende havvind på Utsira Nord er teknologiutvikling. Hvordan planlegger regjeringen å gjøre havvind lønnsomt? Hvilke tiltak og justeringer gjør regjeringen når man ser at disse kostnadene bare øker, de går ikke ned? Eller håper man at havvindsatsingen som slaktes av finanseksperter og utvalg, plutselig av seg selv skal bli lønnsom?

Statsråd Terje Aasland [11:03:09]: Hovedforskjellen mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderparti-regjeringen er at Arbeiderparti-regjeringen tror på norsk industri, norsk leverandørindustri, norsk kompetanse og norsk evne til å løse oppgaver på en god måte. Jeg tror mange ganger vi skal lytte til finansekspertene, men vi skal også snakke med industrien og lytte til hva industrien tenker og mener å se av muligheter i tiden framover. Det har vi faktisk gjort med det vi gjør nå på f.eks. havvind, hvor det er en unik mulighet til å ta en større posisjon i et globalt marked som kommer til å vokse, basert på havvind, og da vil ikke minst flytende havvind gi muligheter for det.

Jeg tror den kompetansen og den industrien vi har, vil løse oppgaven med å bringe kostnadene ned. Hvor raskt det kommer ned til et kommersielt lønnsomt nivå, skal ikke jeg spå, men vi ønsker å støtte opp under den utviklingen gjennom de første prosjektene, sånn at man høster erfaring og kunnskap og klarer å etablere et fundament for en ny industri.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:04:15]: Fremskrittspartiet tror på norsk industri, og vi tror på norsk næringsliv. Det er derfor vi ønsker å hjelpe hele det norske næringslivet. Vi ønsker lave skatter og avgifter, vi ønsker forutsigbare rammevilkår, og vi ønsker en konkurransekraft i form av en regjering som spiller på lag og hjelper hele næringslivet – ikke plukker vinnere.

Jeg referer jevnt fra utvalget for finanspolitiske analyser, som sier svart på hvitt at staten er uegnet til å plukke vinnere. Det er vanskelig å være uenig med dette utvalget i dets konklusjoner, all den tid det har vært vedvarende feilaktige beslutninger som er tatt. Man har sett batterisatsinger som har havarert. Igjen spør jeg: Når er nok nok? Når skal man gå bort fra den blinde troen på at denne regjeringen, regjeringen Støre, som har hatt et ensporet fokus på havvind, har rett? Når skal man begynne å legge til rette for næringsutvikling over hele fjølen og ikke kun det regjeringen plukker ut som sin foretrukne satsing?

Statsråd Terje Aasland [11:05:18]: Jeg er helt uenig i at denne regjeringen har et ensidig fokus. Vi jobber bredt med tiltak som gjør at industrien kan få konkurransevilkår i tiden framover. Det ene handler om mer fornybar energiproduksjon, som representanten for så vidt er veldig motstander av på en rekke områder. Vi ser på CO₂-kompensasjonsordningen, som er innrettet for at industrien skal kunne ha trygge rammer i tiden framover. Havvind er en viktig del av det. CO₂-fangst og lagring er en annen del av det. Det å avlaste og risikoavlaste industrien i tidlige faser ved introduksjon av ny teknologi er noe vi skal være glad for at vi kan gjøre, og vi bør absolutt gjøre det, for det skaper muligheter for norsk industri i tiden framover.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:06:07]: Hvis statsråden har fått inntrykk av at denne representanten, altså undertegnede, er imot fornybar energi, følger han dessverre ikke så godt med i timen. Vi har utallige ganger fremmet forslag om vannkraft og andre gode satsinger for landet. Det kommer vi til å fortsette med, men vi ønsker ikke ensporet kun vannkraft. Vi ønsker å se på flere løsninger, og det er det vi igjen etterlyser.

I tillegg blir det fra dette utvalget pekt på at havvind ikke bidrar når det gjelder klimakrisen, som også er et av regjeringens argumenter. Der har man et enormt kraftbehov. Fram mot 2030 har Miljødirektoratet estimert 34 TWh til for å nå disse målene. Nå kommer også regjeringen i sin erklæring til å øke disse klimamålene. Det vil bety at kraftbehovet vil gå opp ytterligere.

Da er spørsmålet: Er det grunnet at man skal nå disse klimamålene koste hva det koste vil, at man er såpass villig til å bruke 35 mrd. kr på etablert teknologi og et utall milliarder på teknologiutvikling?

Statsråd Terje Aasland [11:07:13]: Det er ikke særlig imponerende å høre representanten snakke om at Fremskrittspartiet er for mer fornybar energi. De er imot landvind, som industrien er veldig opptatt av å kunne få etablert fordi det sikrer langsiktige kontrakter til en fornuftig pris, og som er den produksjonsformen som koster minst og raskest lar seg etablere.

Fremskrittspartiet har så til de grader demonstrert at de er imot havvind, som også vil gi betydelig mer kraft til Norge og understøtte industriens muligheter for både å kutte klimagassutslipp og å få forutsigbarhet i tilknytning til kontrakter for strøm på langsiktige vilkår.

Det er nettopp i samspillet mellom industrien og det offentlige vi har utviklet veldig mye industri og bygd industrien. Det er nå et veldig tydelig skifte fra Fremskrittspartiet, som tar avstand fra alt og ikke vil være med på noen risikoavlastning for industrien i vekslingen og den store omstillingen vi står overfor. Det synes jeg er bekymringsfullt.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:08:20]: Jeg kan oppsummere det ganske kort: Vi er imot sløsing, og vi er imot politikk som baserer seg på ideologi og ønsketekning. Vi er derimot for fornuftig bruk av skattebetalernes penger, vi er for fornuftige mål, vi er for fornuftige prosjekter, og vi er for å etablere rammevilkår og muligheter for næringslivet der de kan utvikle seg selv.

Fremskrittspartiet har flere ganger tatt til orde for en realitetsorientering og justering av klimamål sånn at de reflekterer virkeligheten, og sånn at man ikke bruker de høye klimamålene som argumenter for å bruke utallige milliarder på satsinger som havvind og lignende.

Igjen: Nå ser man en endring hos landsstyremøtet – var det vel – til Arbeiderpartiet, der man går bort fra tidligere politikk. Nå endrer man på kjernekraft, nå endrer man norgespris. Det virker som det faktisk har begynt å gå opp for regjeringen at man er på feil kurs. Mesteparten av det de kommer med nå, er jo en endring av kursen man har ført i tre og et halvt år.

Statsråd Terje Aasland [11:09:24]: Det er ingen endring i kursen vi har ført tidligere. Vi bare forsterker noen av de virkemidlene vi har jobbet med lenge. Når representanten påstår at Fremskrittspartiet er for mye, lurer jeg på hva de er for, for det har jeg ikke hørt om en eneste gang ennå, bortsett fra å fjerne formuesskatten og ja til kjernekraft, noe som ikke bygger opp under norsk industris behov for sikker langsiktig tilgang på rimelig energi. Det er ikke lett å få øye på hva Fremskrittspartiet er for som understøtter og videreutvikler norsk industri. De er tvert om imot det meste som vil underbygge industrielle investeringer i Norge i tiden framover. Jeg synes som sagt det er sterkt bekymringsfullt at Fremskrittspartiet har den klare holdningen, men det gjør det greit å argumentere imot.

Statsråd Terje Aasland [11:10:18]: Da går jeg ut fra at jeg kan bli stående, president.

Lars Haltbrekken (SV) [11:13:31]: Jeg takker for svaret, men jeg hørte vel ikke så mye om krav til oljeselskapene om å kutte utslipp av klimagasser. Det ble referert til karbonfangst og -lagring, men det er vel da fra sementproduksjonen i Brevik. Her kunne regjeringen ha støttet SVs forslag om karbonfangst og -lagring på Melkøya.

Norsk olje og gass eksporterer årlig ti ganger mer klimagasser enn vi slipper ut nasjonalt. Norge er en av hovedbidragsyterne til ekstremværet vi nå ser. Samtidig vet vi at både næringsliv og politikere rundt omkring i verden går bort fra bruk av fossil energi og over til andre næringer. Likevel legger regjeringen opp til å lete etter flere fossile ressurser, som først kan utvinnes langt utpå 2030- og 2040-tallet.

Hvorfor ønsker regjeringen å låse norsk økonomi og norske investeringer til oljenæringen i lang tid framover når vi har et behov for å utvikle andre næringer?

Statsråd Terje Aasland [11:14:35]: Det å sørge for at vi har energisikkerhet og energistabilitet i det geopolitiske bildet verden befinner seg i, er viktig. Jeg tror alle har sett betydningen av at Norge har opprettholdt olje- og gassproduksjonen de siste tre årene, ikke minst med tanke på energisikkerheten i Europa. At vi klarte å øke gassproduksjonen med 8 pst. i 2022, og da økte eksporten av elektrisitet – hvis man omregner det til det – med 100 TWh, er av stor betydning. Å tilføre Europa, i all hovedsak, 2 500 TWh energi gjennom den produksjonen som er på norsk sokkel, er av viktig karakter. Det er av viktig karakter for arbeidsplasser, industri, trygghet og stabiliteten vi er opptatt av å underbygge.

Samtidig har vi strenge krav til olje- og gassvirksomheten vår. De må kutte klimagassutslipp fram mot 2030. De må strekke seg mot null utslipp og lavutslipp i 2040 og 2050 for å være relevante. Det tror jeg vi best gjør ved å legge til rette for en fortsatt utvikling.

Lars Haltbrekken (SV) [11:15:40]: Når jeg hører statsråden snakke, blir jeg bekymret. Jeg blir bekymret for alle som jobber langs Norskekysten og som i dag har jobber som leverer til oljenæringen. Regjeringens oljepolitikk er en oppskrift på å lage et rustbelte med tomme industrilokaler oppover langs kysten. Bedrifter tar i dag valg om de skal jobbe med olje eller hovedsakelig andre næringer framover og følge etter resten av verden. Regjeringen vil tvinge igjennom en fortsettelse av satsingen på olje- og gassproduksjon helt til det blir for sent å snu. Det er det arbeidsfolk langs kysten som taper på. De eneste som vinner noe på regjeringens oljepolitikk, er eierne av oljeselskapene.

Når vil regjeringen være med på å prioritere Fastlands-Norge og norske arbeidere foran oljeselskapenes kapitalinteresser?

Statsråd Terje Aasland [11:16:38]: Det er en helhet i dette, og den helheten synes jeg at Arbeiderparti-regjeringen ivaretar på en god måte. Når det er investeringer i olje- og gassektoren, bruker vi anledningen til å skape nye muligheter for leverandørindustrien vår, som sysselsetter flere titusener hver eneste dag, knyttet til havvind og karbonfangst og -lagring, som vil være viktige, nye ben å stå på for denne typen industri. Så jeg mener vi har en veldig helhetlig og tydelig inngang til hvordan vi skal løse dette. Jeg tror vi kommer til å få enormt mange fantastiske muligheter basert på at vi har den kompetansen, forskningen og teknologien vi har i olje- og gassindustrien, når vi snakker om ny industri og nye verdiskapende områder i tiden framover.

Lars Haltbrekken (SV) [11:17:31]: I januar ga energiministeren tillatelse til leteboring etter olje på det sårbare Trænarevet. Trænarevet består av rundt 1 500 separate korallrev, hvor deler av korallene er minst 7 000 år gamle. Miljødirektoratet frarådet i sin høringsuttalelse av 13. mars i fjor å gi tillatelse til oljeboring her, og de skrev: «Ved aktivitet i områder med koraller må det påregnes skade.»

I Hurdalsplattformen, som regjeringen styrte på i hvert fall i januar, står det: «Regjeringen vil (…) [l]egge føre-var-prinsippet og best tilgjengelig kunnskap til grunn i tildeling av nye konsesjoner og ikke åpne for petroleumsvirksomhet i Skagerrak og på Mørefeltet, Iverryggen, Trænarevet eller ved Jan Mayen i denne stortingsperioden.»

Hvorfor åpner da regjeringen for at det kan letes etter olje på 80–90 pst. av Trænarevet?

Statsråd Terje Aasland [11:18:34]: Området som nå blir tildelt, har vært åpent og tilgjengelig gjennom TFO-ordningen over mange år, og tildelingen gjennomføres i tråd med dagens politikk og skjer innenfor rammene i forvaltningsplanene. De områdespesifikke rammene for petroleumsvirksomheten ved Trænarevet ble lagt fram for Stortinget våren 2024, i stortingsmeldingen om forvaltningsplanene, og er gitt tilslutning til, jf. Meld. St. 21 for 2023–2024 og Innst. 375 S for 2023–2024.

I forvaltningsplanmeldingen står det også at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet på Trænarevet i denne stortingsperioden, i tråd med formuleringen i Hurdalsplattformen. Stortinget sluttet seg til dette gjennom Innst. 375 S.

Det å åpne et område betyr å gjennomføre en åpningsprosess, som er en omfattende prosess som ender med Stortingets behandling av en stortingsmelding. Vi forholder oss til de vedtatte rammene som ligger for Trænarevet, og åpner ikke noen nye områder, helt i tråd med Hurdalsplattformen og det som har vært politikken.

Lars Haltbrekken (SV) [11:19:40]: Dette skjønner jeg ikke. Når man gir tillatelse til leteboring, åpner man for petroleumsvirksomhet. I januar ga man letetillatelse til oljeselskapene, sånn at de kan bore på 80–90 pst. av Trænarevet. Hvordan i all verden er det å legge føre-var-prinsippet til grunn, sånn regjeringen skriver i Hurdalsplattformen, når miljøekspertene fraråder oljevirksomhet her, fordi de mener at man må påregne skade på de sårbare naturverdiene ved en leteboring? Er ikke det regjeringen nå gjør, rett og slett det motsatte av føre var?

Statsråd Terje Aasland [11:20:31]: Vi følger opp den politikken vi har lagt, gjennom både Hurdalsplattformen og det vi har vært i Stortinget med. Vi følger opp det. Vi åpner ikke noen nye områder. Det området som er omtalt, og som representanten tar opp, er en del av det åpne TFO-området. Vi stiller selvfølgelig strenge spesifikke vilkår for virksomheten i området, som skal ivareta miljøverdiene gjennom forvaltningsplanene. Disse har også nylig vært gjenstand for vurdering i de oppdaterte forvaltningsplanene, både i regjering og i Stortinget. Vi følger opp det som er vedtatt, og som er førende fra Stortingets side.

Olve Grotle (H) [11:24:12]: Eg er klar over at fiskeriministeren ikkje har dette som sitt parlamentariske ansvarsområde, men eg går likevel ut frå at statsråden er oppteken av ei så viktig sak for næringa.

Så synest eg at statsråden tek litt lett på dette, for dei normprisane som faktisk er motteke, og den kontakten bedriftene har hatt med prisrådet, avslører mange ulike manglar. Salmon Group har peika på elleve ulike generelle og systematiske feil, og alt dette viser at det rett og slett ikkje er mogleg å gi forsvarlege og riktige normprisar. Normprisen medfører også offentleg byråkrati og bruk av tid og ressursar for bedriftene. Faktisk er det slik at bedriftene no må bruke tid og krefter på to ulike skatteordningar – og det for den same fisken: Først er det arbeid knytt til den vanlege selskapsskatten, og deretter er det nytt arbeid og meir ressursbruk knytt til grunnrenteskatten.

Ser ikkje statsråden at det beste no ville vere å avvikle heile prisrådet?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:25:11]: Jeg vil igjen påpeke at dette er noe som er nylig innført, og som er viktig at må få lov til å virke over tid. Og som sagt har vi god dialog med næringen, vi får innspill. Jeg kan også informere om at Fiskeridirektoratet er i gang med å se på hvordan man kan få en automatisk datarapportering, som også gjør at det ekstraarbeidet som mange har opplevd nå, nærmest helt og fullt vil tas bort.

Så min tilbakemelding til representanten er: Denne næringen er viktig. Vi har vært veldig tydelige på at det overskuddet som er der, også skal være der. Når man bruker av fellesskapets ressurser og arealer, skal man også betale noe tilbake til fellesskapet. Da handler det om å finne en modell som treffer best mulig, og som ikke er opp til den enkelte å melde inn selv, men at man får et system som rapporterer automatisk, og som er likt for de ulike aktørene som dette har betydning for.