Sofie Marhaug (R) [12:06:47 ] : Skagerrak 1 og 2 kommer som
sagt på denne regjeringens bord, ettersom kablene til Danmark bare
har et par års levetid igjen. I svar til meg tidligere har statsråden
nektet å kalle dette for nye kabler, selv om det fysisk er nye kabler som
må legges. Dermed kan regjeringen hypotetisk sett si ja uten at
det går på akkord med det faste talepunktet om at denne regjeringen
sier nei til nye utenlandskabler.
I praksis vil det likevel kunne fungere som
nye kabler. Det er usannsynlig at nye kabler vil bygges med den samme
kapasiteten som på 1970-tallet. Dermed vil eksportkapasiteten og
prissmitten bli større. Derfor er naturlig nok regjeringen delt
på midten. Senterpartiet forstår at dette i praksis vil fungere
som en eller flere nye utenlandskabler. Også internt i Arbeiderpartiet
er det uenighet – lederen av energi- og miljøkomiteen, fra Arbeiderpartiet,
har uttalt seg kritisk til nye utenlandskabler, eller med Aaslands
vokabular, til å «fornye utenlandskablene». Det samme har Kari Nessa
Nordtun og Hadia Tajik gjort.
Også i LO er mange kritisk til nye kabler til
Danmark, f.eks. forbundet Industri Energi. Derfor er det uforståelig
at statsråd Aasland har gått så hardt ut mot statsråd Slagsvold
Vedums kabel-nei. Regjeringen har nemlig sjansen til å redusere
eksportkapasiteten og prissmitten i stedet for å forsterke den,
hvis regjeringen sier nei til nye kabler. Det vil kunne ha en liten,
men positiv virkning på strømprisene i Sør-Norge på kort sikt å si
nei. For meg er det fullstendig uforståelig at regjeringen ikke
griper denne sjansen med begge hender.
Et sentralt premiss for denne debatten er spørsmålet
om hva som regnes som samfunnsøkonomisk lønnsomt, rasjonelt eller
nyttig. Når Aasland sier at dette skal ligge til grunn, blir jeg
automatisk skeptisk, for begreper om samfunnsøkonomisk lønnsomhet
har i tidligere utredninger vært en unnskyldning for høyere strømpriser
og favorisering av kraftbransjen. Til grunn for NorthConnect, den
forrige utenlandskabelen som ble søkt om, og avslått, lå en antakelse
om at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, først og fremst
fordi det vil gi høyere inntekter til kraftprodusentene i form av
høyere strømpriser, ikke på grunn av flaskehalsinntektene alene.
Det er inntektene til kraftprodusentene som veier tyngst i en slik
vurdering av hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, hvis man leser
søknaden til NorthConnect. Forbrukere, husholdninger og næringsliv
blir taperne. Høye strømpriser er bokstavelig talt prisen de betaler.
Konsesjonssøknaden om nye kabler til Storbritannia
og Tyskland, som fikk ja, la også økte strømpriser til grunn. Prisene
i Norge ville bli mer lik prisene på i andre enden av kablene. Regnestykkene
for samfunnsøkonomisk lønnsomhet skilte ikke i den søknaden mellom kraftprodusent
og strømkundene, og hvem av dem som vil få gevinsten. Det er nok
ikke norske strømkunder særlig glad for i dag.
Å vekte kraftprodusentene så fordelaktig og
resten av samfunnet så ufordelaktig er et helt grunnleggende problem
i kraftpolitikken. Slik kan avgjørelser tas – ikke på Stortinget
engang, men av regjeringen – på tvers av målsettinger om lave, stabile
strømpriser og på tvers av press fra folk og næringsliv.
Det er dessuten et demokratisk problem at slike
viktige avgjørelser langt på vei blir avgjort i det stille i regjeringen
uten særlig politisk debatt. Dette gjelder særlig kablene til Tyskland
og Storbritannia. Slike avgjørelser om å øke eksportkapasiteten
ytterligere i et område med stor utvekslingskapasitet, altså Sør-Norge,
handler ikke om forsyningssikkerhet, det handler om å få like høye
strømpriser i Norge som på kontinentet, og det har en stor negativ
betydning for samfunnsutviklingen. Tilgangen på og prisen på strøm
er helt avgjørende for folk og industri. Vi har elektrifisert og
industrialisert Norge med den rimelige vannkraften vår.
Jeg vil gjerne ha svar på om nye kabler vil
ha bedre kapasitet enn de fra 1970-tallet. Og vil regjeringen vekte kraftprodusentenes
økonomiske interesser ned, og forbrukernes interesser opp?
Statsråd Terje Aasland [12:12:07 ] : Det nordiske energisamarbeidet
har en lang historie og har gjennom årene gagnet hele den nordiske
regionen. Dette har blant flere andre forhold gitt bedre forsyningssikkerhet i
år med lav fyllingsgrad i vannkraftmagasinene våre. Samtidig vet
vi at tilknytningen til våre europeiske naboland har medført at
vi blir påvirket av forholdene i energisystemene der. Dette er blitt
enda mer synlig i lys av den energikrisen Europa har opplevd etter
Russlands angrep på Ukraina.
De to første forbindelsene til Danmark ble
satt i drift i 1976 og 1977, og disse nærmer seg nå teknisk levetid. Kapasiteten
på de fire kablene til Danmark er på totalt 1 700 MW. Av dette utgjør
Skagerrak 1 og 2, de som altså eventuelt skal fornyes, i overkant
av 500 MW. Statnett opplyser at foretaket mest sannsynlig vil ta
stilling til eventuell reinvestering i disse forbindelsene innen 2025,
og forutsetter at det vil være behov for myndighetsbehandling.
Olje- og energidepartementet vil på ordinær
måte ta stilling til saken når og hvis den kommer til behandling.
En slik behandling vil bl.a. innebære en vurdering av hvorvidt det
er samfunnsmessig rasjonelt å gi konsesjon, i tråd med energilovens
formålsbestemmelse. Med det mener jeg altså at departementet må
vurdere både kostnads- og nytteelementer som kan verdsettes i kroner,
og elementer som i dag ikke kan verdsettes på en effektiv og allment
akseptert måte. Prisvirkning i Norge og virkningen på norsk kraftproduksjon
og norske forbrukere inngår i en slik vurdering.
Sofie Marhaug (R) [12:14:01 ] : Det var et kort svar, som jeg
gjerne ønsker å få utdypet ytterligere, for jeg opplever ikke at
statsråden svarer på hva som legges i «samfunnsmessig rasjonelt».
Jeg prøvde i mitt lengre innlegg i stad å beskrive hva som har ligget
til grunn for de tre siste søknadene om nye utenlandskabler, altså kabelen
til Skottland, NorthConnect – som fikk nei, riktignok – og også
søknadene om nye kabler til Tyskland og England, North Sea Link
og NordLink.
Det som er felles for disse søknadene og hvordan Statnett
og andre beregner samfunnsøkonomisk lønnsomhet, som jeg vil anta
er det statsråden sikter til når han snakker om hva som er samfunnsmessig
rasjonelt, er at det er en beregning av oppsidene for kraftprodusentene,
der oppsidene for kraftprodusentene – altså at de kan selge strømmen
dyrere enn de har gjort før, noe som har ligget inne i tidligere
søknader om nye utenlandskabler, både den til Skottland og de til
Tyskland og England – har blitt vurdert som så fordelaktige at det også
er fordelaktig for Norge som samfunn å bygge de kablene. Det er
en vekting som vekter kraftprodusentene og kraftbransjen opp, og
strømkundene ned.
Noe av begrunnelsen for en sånn vekting er
nok at mye av kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid, men vi
vet jo alle – gjennom de to årene vi har hatt med skyhøye strømpriser
– at det ikke er sånn at det automatisk kommer oss til gode. Vi
får noe tilbake i form av strømstøtte, ja, men det er ikke riktig
at interessene til vannkraftprodusentene automatisk er de samme
som interessene til Alcoa på Lista, som kanskje må legge ned nå, eller
til Rec Solar, som også må legge ned fordi strømprisene er så høye,
eller til ettbarnsmoren i Skien som sliter med å betale strømregningene.
Spørsmålet jeg opplever at jeg ikke får svar
på, er om man kommer til å vekte dette annerledes enn man har gjort
ved tidligere søknader, eller om det fortsatt er sånn at kraftprodusentenes
interesser automatisk regnes som fordelaktige for hele samfunnet.
Jeg lurer også på om statsråden deler min bekymring for at denne
søknaden vil være en søknad om økt kapasitet, altså ikke samme kapasitet
som i 1976 og 1977.
Statsråd Terje Aasland [12:17:17 ] : Aller først: Jeg svarte
på hva jeg legger i samfunnsmessig rasjonell utnyttelse i mitt første
svar. Og så kan ikke jeg basere meg på antakelser eller noen lekeforutsetninger
der framme. Vi må forholde oss til den virkeligheten, hvis det blir
søkt om en fornyet konsesjon av disse kablene, når den tid kommer.
For det første vet vi at Danmark går mot et
stort kraftoverskudd i årene som kommer. Hvordan danskene velger
å håndtere dette kraftoverskuddet, blir også ganske vesentlig i
vurderingen av hvordan vi skal håndtere kontakten mot Danmark. Jeg
vil legge til grunn at utgangspunktet for fornyelse må være at det
er gjensidig nytte av disse kablene, og da tenker jeg på samfunnsmessig
nytte, at det bedrer kraftforsyningen og kraftsikkerheten vår, og
at vi også i perioder kan importere billig strøm fra f.eks. en overskuddsproduksjon
av vindkraft i Danmark. Det vil være en stor nytteverdi for det
norske samfunnet hvis vi ender opp der.
Jeg er opptatt av at vi skal ha symmetri i
kraftutvekslingen, og at en skal kunne utnytte investeringene på
en god måte. Jeg har ikke snakket om kraftprodusentenes inntjening
med en eneste setning. Det er noe interpellanten legger til grunn,
som en forutsetning for de andre kabelvurderingene som har vært
gjort. Jeg har vært veldig tydelig og helt konkret i alle de vurderingene
vi har gjort i tilknytning til utenlandsforbindelser og hvordan kraftutvekslingen
skal foregå, at det er den samfunnsmessige nytten, og at det er
til gagn for det norske kraftsystemet, som må være grunnlaget for
hvordan en utvikler dette systemet videre. Derfor har vi sagt veldig
tydelig nei til NorthConnect. Derfor har vi også i regjeringsplattformen
sagt veldig tydelig nei til nye utenlandsforbindelser, fordi vi
ikke ønsker å eksponere f.eks. norsk vannkraft for ytterligere eksportkapasitet
gjennom nye utenlandsforbindelser.
Så kan man filosofere over om dette er nye
eller gamle, eller om det blir en erstatning av det som er. Det er
ingen tvil om at det er en erstatning av det som er, og en må vurdere
det på det tidspunktet en eventuelt får en ny søknad på det. Men
det vil være veldig avhengig av hvordan vurderingsgrunnlaget da
gjøres, både i forhold til prissmitte, hvordan danskene har posisjonert
bruken av sin fornybare energiproduksjon, om dette skal forankres
bare i grønt hydrogen, f.eks., og også i forhold til å redusere
mulighetene for import av overskuddskraft fra dansk side inn til
norsk side når vi trenger det. Det vil være avgjørende vurderinger
på det tidspunktet.
Jeg tror imidlertid det er uklokt å forhåndskonkludere
i en sak der vi ikke har opplysningene ennå. Det har i hvert fall
ikke jeg til hensikt å gjøre. Jeg skal basere de vurderingene og
de vedtakene vi gjør, på det faktagrunnlaget vi har når den tiden
kommer. Det synes jeg er en viktig forutsetning både i forhold til
våre naboer og i forhold til hvordan vi ønsker å bygge et sterkt
kraftsystem i Norge, som gagner både norsk industri, norske husholdninger
og kraftsystemet totalt sett.
Ola Elvestuen (V) [12:20:37 ] : Denne saken bør ikke være vanskelig
i det hele tatt. Disse to utvekslingskablene mellom Norge og Danmark
har altså vært der siden 1976 pg1977, og de har tjent oss vel i
alle disse årene. De har vært med på å sikre forsyningssikkerhet
i Danmark, de har vært med på å sikre forsyningssikkerhet i Norge, og
de vil gjøre det også i årene framover. Uten disse utvekslingskablene
vil vi måtte ha en større utbyggingskapasitet også her. Vi vil måtte
bygge ned mer natur, og Danmark vil måtte gjøre det samme.
Om disse nå skal fornyes, bør være en vurdering som
Statnett og danske Energinet gjør. Hvis Statnett, som for kort tid
siden uttalte at de anser disse som svært viktige, går inn for det,
bør regjeringen også gå inn for en fornyelse, om det da gjelder
en eller to kabler.
Jeg synes dette er fascinerende. Nå pågår det
en forhandling i Dubai om oppfølgingen av Parisavtalen der det diskuteres
om vi skal fase ut eller fase ned fossile energikilder. Dette står
fortsatt og balanserer, og det er også initiativ på siden av hovedforhandlingene
hvor mer enn 60 land har gått inn for at man nå skal øke produksjonen
av fornybar energi og tredoble den fram mot 2030. Alle forhandlingene
handler egentlig om at vi må ha mer samarbeid. Vi må ha mer samarbeid
for å få ned utslippene raskere og ha en forsyningssikkerhet. I
Europa handler det også om å møte den aggresjonen som Russland viser
i Ukraina, som jo har drevet opp prisene i Europa, som gjør at vi
må gå enda raskere fram for å slutte å bruke russisk gass. Midt
oppe i dette er det en diskusjon i Norge, den kommer fra reaksjonære
partier, enten det er fra finansministeren og Senterpartiet i regjering eller,
som nå, fra Rødt, der hele hovedbudskapet er at vi skal ha mindre
samarbeid – at vi skal ha mindre samarbeid omkring fornybar energi,
og at det vi skal fortsette med, er den eksporten vi har av olje
og gass.
Jeg håper at statsråden følger opp det han
sier, lytter til de faglige rådene fra Statnett og også til de faglige
rådene fra danske Energinet. Vi trenger å bygge mer fornybar energi
i Norge, man trenger å bygge mer fornybar energi i Danmark og mer
fornybar energi også ellers i Europa. Det vil selvfølgelig både
påvirke den energisikkerheten vi har, og påvirke prisene framover
gjennom at fornybar energi vil være rimelig også der, og vi får
i større grad et overskudd av fornybar energi. Dette samarbeidet har
vært en stor fordel i Skandinavia gjennom mange år, og det vil være
en stor fordel i Skandinavia og i Europa framover. Det vi bør gjøre,
er å fortsette dette samarbeidet og ha disse utenlandskablene.
For øvrig kan jeg legge til at vi også vil
fortsette samarbeidet når det gjelder å få på plass den regelutviklingen
som vi ser i Europa, Ren energi-pakken, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet.
Flere av disse henger vi etter med. Dem bør vi også vedta, og vi
bør vedta dem så raskt som mulig.
Sofie Marhaug (R) [12:24:44 ] : Til representanten Elvestuen:
Det er ikke sånn at dette nødvendigvis handler om hvor mye vi eksporterer.
Det handler om kapasiteten, og når vi har stor overkapasitet på
de kablene, øker prissmitten. Det dette dreier seg om, er hvor stor prissmitte
vi skal ha, ikke nødvendigvis om hvor mye vi i sum eksporterer,
det vil variere fra år til år. Det handler om prissmitten. Der er
jeg bekymret for de negative konsekvensene det vil få for klimakutt
i norsk industri, kortreist kraft, som jeg mener er veldig bra i
omstillingen vi skal gjennom. Da kan vi ikke begynne med å legge
ned fastlandsindustrien – som tross alt er ganske klimavennlig,
mye mer klimavennlig enn olje- og gassproduksjon – en industri som
jeg mener at vi skal leve av når oljen tar slutt eller til og med,
hvis en får det som vi vil, fases ut.
Så til statsråden, som snakker om «lekeforutsetninger».
Jeg har ikke snakket om lekeforutsetninger i det hele tatt. Jeg
har jo referert hva som er gjeldende praksis hos både Statnett og
NVE, hva som legges til grunn for samfunnsøkonomisk lønnsomhet i
dag. Det er ikke lekeforutsetninger, det er empiri.
Det som har vært praksis fram til nå, er at
man har vektet kraftprodusentenes gevinst veldig sterkt. Det er veldig
negativt for vanlige strømkunder, industri og næringsliv. Jeg ønsker
meg en annen praksis. Jeg synes det er urovekkende at statsråden
avfeier den problemstillingen fullstendig. Vi har egentlig et demokratisk
underskudd i norsk kraftdebatt gjennom snart flere tiår, nettopp
fordi man ikke har vært villig til å diskutere hva som er konsekvensen
av å gi etter – til egentlig en ganske smal gruppe i næringslivet,
fornybarbransjen, kraftbransjen – i motsetning til å tenke på interessene
til den kraftforedlende industrien og hva som er interessen til næringslivet
i NO2.
Og så er det kraftoverskudd, det er ikke dårlig
forsyningssikkerhet i NO2, Sør-Norge, der man nå ser for seg at
man eventuelt skal bygge nye kabler, kanskje med større kapasitet.
Jeg får ikke svar fra statsråden om det vil være økt kapasitet eller
ikke – det bare noterer jeg meg – men det er jo vesentlig for den
diskusjonen når man snakker om nye kabler eller fornying av gamle
kabler. Jeg synes det er uryddig at ikke statsråden sier hva han mener
om det. Dette vil ikke bedre forsyningssikkerheten i Sør-Norge.
Det vil derimot øke prissmitten i Sør-Norge hvis det blir økt kapasitet
på de nye kablene som kanskje skal legges. Det vil jeg advare sterkt
mot, og jeg ønsker at statsråden svarer skikkelig på spørsmålene mine.
Statsråd Terje Aasland [12:28:04 ] : Det var jo flott at det
kom inn flere representanter i interpellasjonen, for jeg er enig
med representanten Elvestuen i at skal vi klare de store oppgavene
framfor oss, trenger vi et sterkere energisamarbeid. Vi trenger
spesielt å utvikle det nordiske energisamarbeidet, som egentlig
har vært med på å bidra til en forsterket forsyningssikkerhet for samtlige
av de nordiske landene, og hvor en også har klart å utnytte hverandres
investeringer på en god måte. Det er også viktig i fortsettelsen.
Så blir det slengt opp en del påstander, f.eks.
at det er et demokratisk underskudd i kraftdebatten, og at det har
vært det de siste tiårene. Jeg vil påstå at Stortinget har full
kontroll på kraftdebatten. Det er bare å fatte vedtak i Stortinget
som må følges opp i regjering eller følges opp av kraftselskapene
gjennom energiloven eller hva det måtte være. Det er full demokratisk
kontroll på kraftbransjen.
Når en også sier at en gir etter for en snever
gruppe av næringslivsinteresser med hensyn til å vekte kraftprodusentene
– hvordan disse skal vektes i kommende samfunnsøkonomiske analyser
– mener jeg det også er et snevert utgangspunkt å tenke ut fra,
for hvem er det som eier disse kraftselskapene? Jo, det er vi i
fellesskap, gjennom et sterkt offentlig eierskap som den rød-grønne
regjeringen i 2007/2008 sikret gjennom den konstruksjonen som da
ble etablert i det offentlige eierskapet. De verdiene som skapes
der, kommer jo fellesskapet til gode gjennom bedre skoler, bedre
velferd, bedre eldreomsorg og så videre. Det er en ganske verdifull
måte å tenke organiseringen av kraftbransjen på. Dette er ikke en
privat hvilken som helst institusjon, det er samfunnseide bedrifter
som i utgangspunktet står for det.
Når det er sagt, er jeg opptatt av at vi ikke
skal svekke det norske kraftsystemet. Skal vi videreutvikle, f.eks.
om det er nettløsninger i forbindelse med havvindutvikling, eller
om det er videre kraftutveksling, må vi ta utgangspunkt i det kraftsystemet
vi har, og sørge for at det bidrar til positiv utvikling av det
systemet.
Når det gjelder prissmitte, er det for tidlig
å konkludere både med hensyn til hva som gjelder i Danmark og hvilken
kapasitet vi har behov for for å opprettholde vår egen forsyningssikkerhet
– og også med hvordan prisbildet i Danmark er om en, to, tre, fire,
fem, seks, sju, åtte år fram i tid. Danmark går mot et kraftoverskudd
som vil være fokusert på uregulerbar kraft, veldig mye vind, og hvis
vi kan importere billig vindkraft i lange perioder, og så støtte
danskene med kraftutveksling, f.eks. med effektkapasiteten fra vannkraften
i timer og tider hvor det ikke blåser, kan det være en god utnyttelse
av de investeringene som er foretatt totalt sett, og gagne norske strømkunder.
Det er for tidlig å trekke de konklusjonene
nå, og derfor velger jeg å ikke gjøre det, fordi jeg avventer de faglige
anbefalingene som måtte komme, fram til vi får dette på bordet.
Presidenten [12:31:16 ]: Debatten i
sak nr. 9 er dermed avsluttet.
Dermed er dagens kart ferdig debattert, og
i henhold til annonsert dagsorden ringes det inn til votering kl. 15.
Stortinget tok pause i forhandlingene
kl. 12.32.
-----
Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.
President: Svein Harberg