Presidenten [10:48:41 ]: Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:49:06 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Innst. 86 L for 2023–2024 omhandler en proposisjon og
to representantforslag. Prop. 139 L for 2022–2023 handler om endringer
i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. – strafferettslige
reaksjoner for ungdom og varetekt ved elektronisk kontroll.
Representantforslaget fra Fremskrittspartiet
dreier seg om tiltak for bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet,
og representantforslaget fra Venstre handler om å forebygge og bekjempe
organisert kriminalitet.
I Prop. 139 L for 2022–2023 foreslås det endringer
i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven, som jeg
viste til. Lovforslaget går ut på endringer i de strafferettslige
reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. I tillegg foreslås
det enkelte andre endringer i konfliktrådsloven. Videre foreslås
det å utvide virkeområdet for oppholdsforbud etter straffeprosessloven
§ 222 c til også å omfatte ungdom mellom 15 år og 18 år, samt å
åpne for gjennomføring av varetekt utenfor fengsel som oppholdspåbud
med elektronisk kontroll for alle aldersgrupper.
Representantforslaget fra representantene fra Fremskrittspartiet
inneholder 13 forslag som er rettet mot ungdoms- og gjengkriminalitet.
Forslagene spenner over en rekke typer virkemidler for bekjempelse
av ungdoms- og gjengkriminalitet, herunder flere straffeskjerpelser,
avvikling av reaksjonsformene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging,
som foreslås erstattet av et lukket institusjonsregime, og generell
bevæpning av politiet.
Representantforslaget fra Venstre inneholder
fem forslag rettet mot forebygging og bekjempelse av organisert
kriminalitet. Forslagene går bl.a. ut på et pilotprosjekt om tverrfaglig
tiltaksgruppe, gjennomgang av relevant lovverk for taushetsplikt
og informasjonsplikt og opprettelse av inndragningsteam i hvert
enkelt politidistrikt.
Den 7. november 2023 gjennomførte justiskomiteen
høring i alle disse sakene. Oslo tingrett, Juristforbundet, Advokatforeningen,
Politijuristene, Kriminalomsorgsdirektoratet, Barneombudet, Sekretariatet
for konfliktrådene, Kirkens Bymisjon, Norges Røde Kors og Forandringsfabrikken
møtte på høringen.
Det er en enstemmig komité som støtter regjeringens
forslag til lovendringer. Imidlertid har det under komitébehandlingen
fremkommet flertall for ytterligere tiltak og forsterkninger av
proposisjonen, som bl.a. handler om at ubetinget fengsel ikke skal
ha en øvre grense når det kombineres med ungdomsstraff, i motsetning
til grensen på seks måneder som ligger i lovforslaget fra regjeringen.
Videre skal det etableres et hurtigspor for pådømmelse av lovbrudd
begått av gjerningspersoner som var under 18 år på handlingstidspunktet,
for å nevne noe. Disse endringene forutsetter likevel nye lovforslag
fra regjeringen, da det ikke er flertall i komiteen for konkrete
omformuleringer av lovteksten som ivaretar de hensynene jeg nettopp
listet opp.
Hva gjelder Fremskrittspartiets 13 forslag,
får ett forslag enstemmig støtte fra komiteen. Av Venstres fem forslag
har ett forslag enstemmig støtte i komiteen.
Jeg vil i det videre ta utgangspunkt i Fremskrittspartiets
forslag. Det er altså en hel liste Fremskrittspartiet legger frem
i dag. Listen har 13 punkter. Mange av dem er tiltak som er gjennomført
i Danmark, med veldig gode resultater, og som er på vei til å bli
gjennomført i Sverige, mye inspirert av Danmark. Det handler om
avvikling av ungdomsstraff, det handler om strengere straffer gjennom
flere ulike tiltak, og om visitasjonssone – en rekke forslag som
jeg vil komme tilbake til i mitt neste innlegg.
Jeg vil med dette ta opp forslagene Fremskrittspartiets
har alene eller sammen med andre.
Liv Kari Eskeland hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten [10:54:11 ]: Med det har
representanten Per-Willy Amundsen teke opp dei forslaga han refererte
til.
Hadia Tajik (A) [10:54:26 ] : Det er ei utvikling i kriminalitet
utført av unge menneske, som det er viktig å ta alvorleg. Det gjer
regjeringspartia, og det er òg bakteppet for desse lovendringane.
Det aller viktigaste me gjer, er sjølvsagt
å førebyggja at kriminalitet vert utført, og mykje av det handlar
om å skapa trygge lokalsamfunn der det er lett å skapa relasjonar
og lett å byggja tilhøyrsle. Samtidig må òg den kriminaliteten som
vert utført, få konsekvensar, både for å kunna førebyggja ytterlegare
lovbrot og ikkje minst for å få unge lovbrytarar ut av eit kriminelt
miljø og bryta det mønsteret som er i ferd med å verta skapt. Dei
må oppleva raske og tydelege reaksjonar som både beskyttar samfunnet
mot meir kriminalitet, og som ikkje minst gjev ungdomane moglegheit
til å skapa seg eit liv utan kriminalitet.
Det er grunnen til at denne proposisjonen er
så viktig. Den gjev f.eks. moglegheit til å kombinera meldeplikt
og opphaldsforbod med fengsel utan vilkår òg for dei som er mellom
15 og 18 år gamle.
Me må sjå tiltaka i denne proposisjonen i samanheng
med anna arbeid frå regjeringa, bl.a. den varsla stortingsmeldinga
om økonomisk kriminalitet som kjem i 2024, og som òg vil innehalda
tiltak knytte til beslag og inndraging av ulovleg erverva midlar.
Me veit jo at den typen midlar er olja i maskineriet for gjengkriminaliteten,
og difor er dette prioritert av regjeringa.
I samband med stortingsbehandlinga har me danna
fleirtal på nokre fleire punkt enn det som er omtalt i proposisjonen.
Eg vil kort nemna forslaget om at regjeringa skal vurdera endringar
i lovverket som handlar om oppnemnd forsvarar i ungdomsplanmøte.
Det handlar om å sikra at ungdomsoppfølging ilagd av påtalemyndigheita
er vurdert på same måte som advokatbistand ved utforming av ungdomsplan
og ungdomsoppfølging.
Eg vil òg nemna forslaget om at regjeringa
skal gjera ein gjennomgang av relevant lovverk knytt til teiingsplikt
og informasjonsplikt for alle instansar som jobbar med barn og unge
som har ein høg risiko for å utføra alvorlege lovbrot, for å sikra
ein meir føremålstenleg informasjonsflyt. Her er det vanskelege
avvegingar, der ein skal vareta barnet sin rett på personvern samtidig som
dei enkeltmenneska det her er snakk om, må få ein reell sjanse til
å få ei tilpassa oppfølging, som dei treng for å kunna leva eit
lovlydig liv i framtida.
Eg vil visa til at me i tillegg til å vedta
endringane som proposisjonen legg opp til, har sett behov for ytterlegare
endringar og justeringar, som me ber regjeringa koma tilbake med.
Eit fleirtal som består av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV,
ber regjeringa utgreia forslag som varetek intensjonen i lovendringane,
som er skisserte i brevet Justis- og beredskapsdepartementet fekk
den 28. november i år frå justiskomiteen, og som tek opp ei rekkje
forslag til endringar i lova, som òg vart tekne opp i samband med
høyringa på Stortinget. Dette er lovforslag som òg har fått støtte
frå fleire sterke juridiske miljø.
Me registrerer at Høgre, Framstegspartiet og
Venstre i innstillinga legg opp til å vedta lovendringar over bordet,
utan at desse forslaga tek vegen om Justis- og beredskapsdepartementet
for heilskaplege avvegingar og prinsipielle vurderingar. Det overraskar
meg, for det er ikkje slik parti med regjeringserfaring pleier å
opptre. Det grenser mot å vera uansvarleg.
Til slutt vil eg påpeika at det no skjer eit
arbeid med å etablera eit hurtigspor i domstolen for behandling
av saker som gjeld ungdom. Det er viktig for framdrifta i arbeidet
at ein tek inn over seg at eit fleirtal på Stortinget har bedt regjeringa
koma tilbake med forslag som varetek intensjonen i lovforslagsendringar
som òg er fremja av bl.a. Oslo tingrett.
Sveinung Stensland (H) [10:58:44 ] : Da proposisjonen vi nå
behandler, kom, sa jeg at den var bra, at den burde kommet før,
og at vi gjerne ville gå lenger enn det som ligger i lovforslaget.
Nå er innstillingen her, og vi går lenger i våre forslag. Vi har
lyttet til viktige innspill, de har blitt vurdert, og vi har spesielt
lagt vekt på det som har kommet fra Oslo tingrett – for øvrig sammen med
Oslo-politiet. Vi mener at det gjør et ganske bra lovforslag mye
bedre, og det gleder meg stort at realiteten i innstillingen er
at alle partiene er enig i at dette er gode innspill. Jeg tar ad
notam hva Arbeiderpartiet mener om vår seriøsitet rundt det, men
det er altså ingen amatører som har kommet med disse innspillene,
og det har vært tygd og knadd på ganske mye.
Nå kommer det en anmodning om at dette skal
følges opp, og det er jeg veldig glad for. Jeg er glad for den konstruktive
holdningen som har kommet fra alle partier i komiteen her. Noen
av oss er altså klare til å vedta disse endringene i dag. Flertallet
vil ha en nærmere utredning. Det må vi bare akseptere. Det blir
sånn at vi enstemmig vedtar at vi vil ha et hurtigspor, men ikke alle
vil ha det i hurtig fart.
Jeg er litt spent på om regjeringen klarer
å fremme forslag om dette i tråd med den fristen som er, for å få
behandlet det før sommeren. Den 10. april hver vår må nemlig ting
være fremmet hvis det skal bli behandlet før sommeren. Det hadde
vært mye bedre hvis forslaget hadde sagt at det skulle komme innen
den fristen, men nå står det «i løpet av våren». Jeg er spent på
om statsråden har noen tanker om hvor fort dette kan få komme, så
vi kan få det til å tre i kraft fortest mulig.
Så litt om historikken om hurtigspor. Det ble
omtalt i en stortingsmelding som ble trukket av denne regjeringen
i 2021. Vi fremmet forslag om det høsten 2021. Det ble stemt ned
i januar–februar 2022. Vi la inn forslag om hurtigspor i vårt alternative
budsjett for i år. Vi la også inn penger til det. Det ble stemt
ned også da. Flertallet har stemt mot forslaget om det flere ganger
i denne perioden. Nå er det gledelig at alle har kommet inn på det samme,
men de som nå plutselig er blitt pådrivere for et hurtigspor, har
altså vært bremseklossen til nå. Det er flott at den bremseklossen
nå er av.
Et annet forslag som dessverre ikke får flertall,
er forslaget om en skal regulere innholdet i denne ungdomsstraffen.
Det er nemlig sånn at når ungdomsstraff blir idømt, er det ikke
så mange retningslinjer for hva kommunene har ansvar for av gjennomføringen,
uten at lovgiver eller departement har sagt noe om hva det skal
være. Det er noe av hovedkritikken mot dagens ordning, som bl.a.
Barneombudet har vært svært opptatt av, men jeg har blitt fortalt
av gode venner i regjeringspartiene at dette er noe som regjeringen
jobber med, så vi får stole på det.
Høyre kommer til å stemme for alle romertallene
i innstillingen. Det blir jo strengt tatt subsidiært på det forslaget
om dette anmodningsvedtaket. Jeg regner med at våre forslag faller
før den tid. Vi stemmer også for forslagene nr. 1–14. Forslag nr.
13 og det siste, nr. 14, som handler om visitasjonssoner, tar jeg
herved opp. Vi mener det er for tidlig å gå inn på et forslag om
visitasjonssoner, selv om tanken er interessant. Derfor har vi laget et
anmodningsforslag der vi ber om å få vurdert de prinsipielle og
praktiske sidene ved et sånt vedtak.
Når det gjelder våpen, har Fremskrittspartiet
fremmet et forslag som vi er med på, om strengere straffer for ulovlig
våpenbesittelse. Vi var på komitéreise til London, og der fikk vi
høre at de hadde ganske strenge våpenlover, og der er det faktisk
minstestraff på fem år for ulovlig besittelse av våpen. Det har
også ført til at antall straffesaker med ulovlig skyting er lavere
i Storbritannia enn en kunne forvente.
Til slutt: Jeg respekterer som sagt at Arbeiderpartiet mener
vi er på grensen til uansvarlige, men jeg respekterer enda mer de
viktige innspillene som har kommet fra et av våre beste juristmiljøer,
nemlig Oslo tingrett. Sorenskriveren har brukt mye tid på det der,
så vi får bare notere at det er uansvarlig å lytte til dem, men
her har domstolene vært veldig tydelige på at det vi vedtar i dag, det
som har flertall, faktisk vil innskrenke rettens mulighet til en
rask og effektiv respons. I tillegg vil det sannsynligvis bli mer
bruk av ungdomsstraff, som vi da ikke har flertall for å pålegge
et innhold i. Det vi vedtar, er suboptimalt, men når regjeringen
har levert det som anmodningsvedtaket sier, tror jeg det blir bortimot
optimalt.
Presidenten [11:03:42 ]: Då har representanten Sveinung
Stensland teke opp forslaga nr. 13 og 14.
Else Marie Rødby (Sp) [11:04:13 ] : Statistikken viser at andelen
barn og unge som begår kriminalitet, fortsatt er lav i Norge, heldigvis.
Men det betyr ikke at det ikke kan være grunn til bekymring. Selv
med relativt lave tall knyttet til ungdom og lovbrudd er det grunn
til å ta det på det høyeste alvor når vi ser at utviklingen går i
feil retning. Vi har alle fått med oss, kanskje særlig gjennom mediebildet,
hvordan kriminaliteten også synes å ha blitt mer brutal og mer alvorlig.
At slik kriminalitet får tydelige konsekvenser, er viktig, ikke
minst for folks rettsfølelse. Så er det balansen mellom de forebyggende
tiltakene og de tydelige reaksjonene på begåtte lovbrudd som er
viktig å finne.
Som det framgår av innstillingen, er det bred
tilslutning til forslagene i proposisjonen. Det er forslag som skal
forbedre de strafferettslige reaksjonene vi har for unge, og innebærer
bl.a. bruk av fotlenke ved forbud mot kontakt og opphold, raskere
iverksettelse av straff, flere handlingsalternativer for dommerne
og større rom for individuelle vurderinger i de enkelte sakene,
at man reduserer antall samtykker slik at ungdomsstraff i praksis
ikke lenger er frivillig når det er snakk om alvorlig kriminalitet,
og at domstolene skal kunne kombinere ungdomsstraff med ubetinget
fengsel. Forslagene rammer også inn forenklinger i det rettslige
rammeverket for disse reaksjonene og skal tilrettelegge for bedre
samarbeid på tvers av de etatene som jobber rundt ungdommen, som
også er viktig.
Selv om statistikken viser en vesentlig nedgang
i barne- og ungdomskriminaliteten helt siden 1990-tallet, er det
fra 2016 en liten økning i registrert kriminalitet blant dem under
18 år, og det er en liten gruppe som begår alvorlig og gjentatt
kriminalitet.
Så er det også viktig og verdt å huske på at
ungdommers liv og muligheter går tapt for hver ungdomskriminell
vi ikke greier å hente tilbake til den rette siden av samfunnet
vårt. Det er det som står på spill her, og det er det vi som samfunn,
bl.a. med verktøy som ungdomsstraff, må løse. Derfor er det på en
måte lett å enes om målet, som er forankret med proposisjonen. Det
er behov for en forbedret og mer helhetlig ungdomsstraff, en bedre
og mer treffsikker reaksjonsform for unge kriminelle, med en modell
som kan stå seg framover, en modell som virker over hele landet,
i Oslo som i Alta. Viljen til å få til det opplever jeg deles av
et bredt politisk flertall i denne salen, selv med noe ulike veier
til målet. Det er for så vidt heller ingen partier i komiteen som
har meldt at de vil stemme mot proposisjonen.
Det vi har til behandling i dag, er resultatet
av et bredt og langvarig arbeid. Det har vært bred oppslutning om
proposisjonen blant dem som har deltatt i høringen, og det har mange
viktige stemmer gjort. Det er bra. Vi har også invitert til høring
her på Stortinget, som saksordføreren redegjorde for, med godt oppmøte.
Det er viktig, for dette er et område hvor det er helt avgjørende
at vi lykkes sammen.
Proposisjonen har løftet en rekke viktige problemstillinger
og løsninger gjennom bl.a. forslag som jeg nevnte innledningsvis.
Så har også komiteen på sin side, i arbeidet med denne saken, løftet
inn temaer som absolutt fortjener oppmerksomhet og debatt. Flere
av dem har også, som flere har vært inne på, munnet ut i forslag som
det har blitt flertall for – det har jo blitt ganske klart for oss
at ungdomsstraffen har et forbedringspotensial. Den har over mange
år ikke fungert så godt som vi skulle ønske, heller ikke under den
forrige regjeringen. Det gjelder kanskje spesielt overfor unge lovbrytere
med store oppfølgingsbehov, hvor rask reaksjon er viktig, både etter
at et lovbrudd er begått, og ved brudd på vilkår som er knyttet
til straffen. Statsråden har allerede tatt et godt initiativ ved
å sette Domstoladministrasjonen i gang med arbeidet med hurtigspor
for ungdom. Dette er altså allerede på gang. Jeg kjenner meg ikke
helt igjen i bremseklossanalogien til representanten Stensland.
Oslo tingrett har på sin side løftet noen særskilte problemstillinger,
og vi anerkjenner deres helt spesielle kompetanse på området og
det de står i til daglig her i Oslo når det gjelder ungdomskriminalitet.
Disse problemstillingene er, som bl.a. representanten
Hadia Tajik var inne på, skrevet ut i forslag som nå vil bli utredet
på ordinær måte i Justisdepartementet. Det tror jeg er klokt, for
selv med de beste intensjoner må lovarbeidet vårt være skikkelig.
Forarbeidene må være solide, og vi kan ikke løpe fortere enn at
vi ivaretar grunnleggende prinsipper for lovgivende arbeid. Det
er vårt ansvar som lovgiver. Jeg tenker også litt på de mange høringsinstansene
som har stor interesse for og eierskap til dette temaet, som ikke
ville fått anledning til å la sine synspunkt bli hørt om vi vedtok
nye lovvedtak nærmest over bordet her i dag, helt i siste sving
av et stort lovarbeid. Det er heller ikke rimelig. Jeg er derfor
glad for at vi har landet på det flertallsforslaget som foreligger
i saken nå, og at det ellers er tilslutning til proposisjonen fra
en samlet komité.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:09:21 ] : Vi har en periode
bak oss der tallene for kriminalitet, drap, vold og tyveri de siste
20 årene har stupt. Nå ser vi en tendens til at dette er i endring,
og det gir selvsagt grunn til bekymring. Når vi da diskuterer reaksjoner
for ungdom, er det viktig å minne om at de aller, aller fleste ungdommer
aldri begår kriminalitet, og av de få prosentene som begår kriminalitet,
er det en enda mindre gruppe som begår gjentatte lovbrudd eller
alvorlig kriminalitet.
Om vi ser på den aller mest alvorlige kriminaliteten, drap,
var det i 1980- og 1990-årene vanlig med 30–50 drap i året, selv
om befolkningen var en million færre enn i dag. I fjor var det 29
drap. Trenden er heldigvis en dramatisk reduksjon.
Så er det viktig at vi er føre var når vi ser
situasjonen i vårt naboland og får indikasjoner på at gjengkriminaliteten
blant unge øker. Vi i SV mener likevel at hvert drap er ett for
mye. Kriminalitet som vold og trusler kan skape store skader, det
kan skape frykt som får store konsekvenser for folks liv. Derfor
må vi ta dette på alvor og gjøre det vi kan for å hindre at kriminalitet
skjer – og dersom det skjer, skal det få konsekvenser – og at vi
hindrer at det blir begått ny kriminalitet i framtiden.
Gjengkriminalitet skal bekjempes, men det er
umulig å gjøre hvis man ikke får gjort noe med rekrutteringen. Det
handler om forebygging. 50 pst. av ungdommene som dømmes til ungdomsstraff,
er selv utsatt for vold i en annen sak. Vold avler vold, og derfor
er det viktig å skape trygge arenaer i barnehage, i skole, i idretten
og på ungdomsklubbene, og det må fokuseres mer på forebygging. Vi
får ikke bekjempet problemet med gjengene dersom vi ikke får gjort
noe med rekrutteringen. I Sverige rekrutteres det tre nye gjengmedlemmer
hver dag, og det er ikke en situasjon vi ønsker her.
Da kan vi lære av dem som selv har vært i disse
miljøene. Abbas, som var leder av B-gjengen, ble betegnet som Norges
farligste mann. Etter endt soning endret han livet og jobber nå
med forebygging. Han sier at det er viktig med politi som er til
stede, at dette handler om levekår, ulikhet, utenforskap og integrering.
Det handler om at penger betyr mye mer enn andre forstår, for en som
ikke har det. Abbas trekker også fram sommerjobbene som SV innførte
i Oslo, som noe som ville ha hjulpet ham da han startet med kriminalitet
som 13-åring.
Unge som bryter loven, skal oppleve konsekvenser. Systemet
med ungdomsstraff er i all hovedsak en suksesshistorie. Åtte av
ti gjennomfører ungdomsstraff uten brudd på vilkår. Det er mange
solskinnshistorier til tross for at dette er ungdom med store, sammensatte
utfordringer. Likevel er det flere utfordringer med dagens system.
Det tar for lang tid, og reaksjonene mangler tilstrekkelig innhold.
Derfor er vi glad for de forslagene regjeringen kommer med, som
vi mener vil bedre ordningen. Så har vi også ønsket å gå lenger,
og jeg er glad for at Stortinget i stor grad stiller seg bak det.
Vi i SV er positive til å etablere en hurtigdomstol
der det er domstolen som setter vilkårene i straffen, og der politiet
behandler sakene innen få dager dersom ungdommene bryter vilkårene,
og straffen skal starte med en gang. Det er viktig, for straff er
ferskvare. Barneombudet har gjennomført en undersøkelse som viser
at det kan ta et halvt år fra et lovbrudd er begått, til det kommer
et vedtak om en reaksjon, og så et nytt halvår før denne reaksjonen
trer i kraft. Det er lang tid i et ungt menneskes liv, og man kan
da i mellomtiden ha begått nye lovbrudd.
Jeg vil gi honnør særlig til Oslo tingrett,
som har kommet med gode og gjennomarbeidede forslag i møter, på
høring og skriftlig, til justiskomiteen. Det har opplyst debatten
og bidratt konstruktivt til hvordan vi kan skape et bedre system.
Derfor er det gledelig at hele komiteen stiller
seg bak ønsket og intensjonen om å få til endringer og få dette nye
systemet på plass. Vi er glade for at vi nå får en hurtig prosess
der forslagene til lovendring i tråd med Oslo tingretts forslag
skal fremmes for Stortinget i løpet av våren 2024. Her viser Stortinget
at vi vil ha en hurtig prosess for å få til en hurtigdomstol for
unge. Jeg ser fram til at dette nye systemet kommer på plass, og
jeg mener det i større grad vil ivareta behovene til samfunnet og
til ungdom.
Med det tar jeg opp de resterende forslagene
SV er med på.
Presidenten [11:14:20 ]: Dermed har
representanten Andreas Sjalg Unneland teke opp dei forslaga han refererte
til.
Tobias Drevland Lund (R) [11:14:36 ] : Vi skal være glade for
at Norge i det store og hele fortsatt er et land der barne- og ungdomskriminaliteten
er lav, men dessverre har det de siste årene vært en økning i registrert kriminalitet
blant dem under 18 år, og det skal vi ta på det største alvor. Vi
vet at det å begå lovbrudd som barn er en av flere risikofaktorer
som kan være med på å utvikle en kriminell framtid som voksen. Dette
er svært uheldig for den enkelte, men først og fremst også for samfunnet.
Når barn og unge begår kriminelle og straffbare handlinger,
eller befinner seg i en vanskelig livssituasjon, må samfunnet som
helhet og vi som folkevalgte gripe inn så tidlig som mulig. Det
er særlig i forebyggingsarbeidet, som nevnt tidligere her, nøkkelen
ligger, og der vet jeg at det gjøres mye godt og viktig arbeid rundt
omkring i hele landet.
Noen ganger er det ikke nok. Den økningen vi
i de senere årene har sett i registrert kriminalitet blant dem under
18 år, har sammenheng med et økt antall siktelser mot en liten gruppe
som begår gjentatte lovbrudd, ofte kalt gjengangerne. Det viktigste
vi som samfunn kan gjøre i møte med barn og unge som begår nettopp kriminelle
handlinger, er forebygging. Dette er helt avgjørende for å hindre
at det i utgangspunktet skjer, og for å sørge for at kriminalitet
ikke skal skje igjen.
Denne forebyggingen skjer på ulike steder til
ulik tid i unge menneskers liv. Forebygging skjer ikke ene og alene
i justissektoren. Det skjer på skolen, på fritidsaktiviteter eller
i idretten. Det skjer i kommunene og i hjemmet. Det er nå engang
slik at når en alvorlig kriminell handling begås av en person over
straffbar lavalder, kan det møtes med en kraftig reaksjon, som f.eks.
gjennom ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Disse formene for reaksjoner
er, som departementet også skriver i sin opprinnelige proposisjon
til Stortinget, relativt nye reaksjonsformer og er derfor gjenstand
for forbedringer. På de nesten ti årene vi har hatt disse reaksjonsformene, har
vi sett at forbedringspotensialet er der. Jeg har tro på at den
innstillingen som vi stemmer over og vedtar i dag, vil være en videreutvikling
og forbedring av straffereaksjonene som er fullt nødvendige.
Det er likevel slik at innsatsen for å forhindre
kriminalitet blant barn og unge skjer lenge før det kommer til politiet,
domstolen eller kriminalomsorgen – i verste fall. Det aller mest
grunnleggende for å forebygge kriminalitet er å sikre at alle barn
og unge har gode muligheter for trygge bo- og oppvekstvilkår, følges
opp i skolen med en gang det er ulike problemer, og har meningsfulle
fritidsaktiviteter å drive med.
Dessverre ser vi at stadig flere barn opplever
utenforskap. Nærmere 112 000 barn vokser opp i fattigdom i Norge,
og det er en av de største driverne, tror Rødt, for at vi har økende
sosiale problemer. Det er barn som ikke har råd til å spille fotball,
spille i korps, være med på bursdager eller dra på skoleturer fordi
familiens økonomi aldri strekker til. Det utenforskapet man da møter, kan
i verste fall resultere i at enkelte plukkes opp av noen de ikke
burde vært i kontakt med. Det at mange legger seg sultne om kvelden,
det at 600 000 oppgir at de gruer seg til jul, er også et stort,
stort problem.
Skal vi ta tak i roten til problemet, roten
til økende sosiale problemer og økende kriminalitet, må vi bekjempe
de økende forskjellene – og det er det viktig for meg å påpeke i
denne salen. Ellers er vi positive til innstillingen, og vi kommer
også til å stemme for mindretallsforslagene fra SV og Venstre.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:18:35 ] : Barn skal som en
sterk hovedregel ikke sone i fengsel, og da er det utrolig viktig
at samfunnet kan stille opp med et godt og tilpasset tilbud til
den enkelte ungdom, slik at man kan sørge for at ungdommen ikke
gjør ny kriminalitet, og får hjelp. Et slikt tilbud finner vi i
ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
Proposisjonen møter mange av de utfordringene som
har blitt trukket fram med ordningen slik den har fungert siden
alternativene ble innført, og det er veldig bra. Likevel løser den
ikke en av de største utfordringene, nemlig at innholdet i ungdomsstraff
og ungdomsoppfølging er avhengig av hvor i landet ungdommen bor.
For å gjennomføre oppfølgingen og straffen
er man avhengig av at ungdommen er motivert, og da er det viktig
at oppfølgingen treffer gjennom individuell tilpasning. For noen
kan det bety terapi eller sinnemestringskurs, og for andre kan det
bety oppfølging gjennom f.eks. fritidsaktivitet. Tilgangen til tiltak
varierer i dag fra sted til sted.
Barneombudet var i høringen tydelig på at hvilken hjelp
ungdommen får, avhenger av hvilken kommune de bor i. Også i Nordlandsforsknings
følgeevaluering fra 2019 trekkes disse variasjonene i tilgjengelige
tiltak fram som en av hovedutfordringene med ordningen. Dessverre
adresserer ikke proposisjonen disse manglene, og det er derfor synd
at forslaget om å sikre at ungdomsstraffen har reelt innhold uavhengig
av hvor man bor, ikke får flertall.
Det denne proposisjonen heller ikke adresserer nok,
er behovet for å sikre ungdom som har begått alvorlig kriminalitet,
tilstrekkelig oppfølging etter soning. Ettervernstilbudet er i dag
ikke godt nok. Domstolene har fram til nå kombinert fengselsstraff
med særvilkår om ungdomsoppfølging også i mer alvorlige saker. Dette
har de gjort for å sikre at ungdommen får den oppfølgingen de trenger,
etter å ha sonet ferdig. Oslo tingrett viser til at ved å sette
en maks straffegrense på seks måneder mister man denne muligheten.
I tillegg vil man ved å bruke lang tid på en
utredning osv. miste muligheten i den perioden dette skal utredes. Dette
vil gå ut over nettopp de barna som begår den mest alvorlige kriminaliteten,
som i denne perioden da ikke vil få den oppfølgingen de har behov
for.
Så til de to representantforslagene: Forslagene
representerer natt og dag i synet på hva som får unge bort fra kriminalitet.
I møte med situasjoner som oppleves utrygge, må vi sørge for at
tiltakene vi iverksetter, er bunnet i kunnskap og en helhetlig tankegang.
Noe av det viktigste vi kan gjøre for å stoppe
tilstrømningen til de kriminelle miljøene, er forebygging. Dette
ble også trukket fram av Sveriges rikspolitisjef da vedkommende
besøkte justissektoren i Norge i oktober. I Venstres forslag løftes
de forebyggende tiltakene fram. Etter modell fra Danmarks «Aktive
Drenge» ønsker vi gjennom initiativet «Tett på» å forebygge ungdomskriminalitet
og hindre at kyniske gjenger rekrutterer barn i sårbare livssituasjoner
inn i kriminelle miljøer. Ungdom som har høy risiko for å begå alvorlige
lovbrudd, bør følges tett opp av flere hjelpeinstanser som samarbeider
om å hjelpe ungdommene. Det handler om noe så enkelt som å bli fulgt
til en fritidsaktivitet av en trygg voksenperson, eller om å få
nødvendig psykisk helsehjelp, i kombinasjon med f.eks. sinnemestring
eller hjelp fra barnevernet.
Fremskrittspartiets forslag viser at de bryr
seg fint lite om hva som beviselig virker. Fremskrittspartiet har med
seg en trangsynt overbevisning om at ungdommer responderer best
på harde straffer, og de hopper elegant over det meste vi har av
forskning på området, som konkluderer i motsatt retning. Det kan
virke som at Fremskrittspartiet tenker at bak den enkelte ungdoms
involvering i gjenger ligger det en bevisst og reflektert beslutning
om å bli en del av et kriminelt miljø, en beslutning som er drevet
av en vilje til og et ønske om kriminalitet og vold. Sannheten er
at bak hver enkelt ungdom med høy risiko for å begå lovbrudd skjuler
det seg ofte en historie med kompleks problematikk knyttet til faktorer som
rus, sosial eksklusjon, sosioøkonomiske utfordringer, lav skoledeltakelse,
psykiske og fysiske helseutfordringer, skjøre relasjoner og omsorgssvikt.
Vi snakker om ungdommer som gang på gang får bekreftet at storsamfunnet
ikke bryr seg, og de finner trygghet i de kriminelles klamme omfavnelse.
Kriminalitet skal ikke lønne seg. En del av
vårt forslag er å innføre inndragningsteam i hvert politidistrikt. Profitt
er et sentralt motiv for mye av den kriminaliteten vi ser. Inndragning
er et utrolig viktig verktøy for å stoppe dette. En rapport fra
Politihøgskolen fra juli 2023 viser at inndragningstallene er på
omtrent samme lave nivå i dag som de var for 25 år siden. Til tross
for at det har blitt innført inndragningseksperter i hvert av politidistriktene,
meldes det altså om disse lave tallene, og inndragningsekspertene
melder selv om at det er mangel på kompetanse, ressurser og prioritering
av denne typen saker. Så jeg synes det er fryktelig synd at vårt
forslag om dette ikke får flertall.
Jeg viser til at vi subsidiært stemmer for
flertallsforslaget om utredning, som vel er forslag til vedtak V.
Statsråd Emilie Mehl [11:23:56 ] : Barne- og ungdomskriminaliteten
i Norge er lav, men dessverre har vi også de senere årene sett en
økning i registrert kriminalitet blant dem under 18 år, og også
blant dem under 15 år. Mye tyder på at det er en mindre gruppe som
står for en stor del av økningen, og vi er bekymret for denne gruppen.
Barn og unge som begår lovbrudd, har ofte store
og sammensatte problemer. Det krever et godt samarbeid på tvers
av sektorer og forvaltningsnivåer. Det er viktig at kommunene der
ungdommene bor og lever sine liv, har et godt forebyggende arbeid.
Det gir store samfunnsmessige besparelser hvis vi klarer å gi barn
og unge tidlig hjelp slik at problemer ikke får utvikle seg, eller
at de ikke havner i en kriminell løpebane.
Til neste år er det ti år siden reaksjonene
ungdomsstraff og ungdomsoppfølging trådte i kraft etter et enstemmig
vedtak i Stortinget. Ungdomsstraffen var en del av Norges svar på
kravet i FNs barnekonvensjon om at barn bare kan idømmes ubetinget
fengselsstraff som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.
Reaksjonen bygget på ideen om gjenopprettende prosess som alternativ
til fengsel, med ungdomsstormøte og tett oppfølging av ungdommen.
Senere ble også ungdomsoppfølging innført, som er en tilsvarende,
men mildere og kortere reaksjon for mindre alvorlig kriminalitet.
Med disse forslagene som er lagt fram, ønsker
regjeringen å videreutvikle ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og
innføre mer effektive virkemidler for å forebygge ny kriminalitet.
Vi skal ha en straffegjennomføring som tar hensyn til den enkeltes
forutsetninger, behov og ressurser, men som også setter tydelige
grenser. Barn og unge må møtes med en rask reaksjon. Ungdommens
rettssikkerhet skal ivaretas, samtidig som konfliktrådets mulighet
for fleksibel og effektiv oppfølging styrkes.
Jeg setter pris på justiskomiteens støtte til
regjeringens forslag. Med disse forslagene tar vi et stort og viktig steg
videre i riktig retning. Jeg vil selvsagt sørge for at eventuelle
anmodningsvedtak følges opp, og takker for muligheten departementet
får til å utrede de dels prinsipielle spørsmålene som har blitt
reist under komitébehandlingen.
Presidenten [11:26:14 ]: Det blir replikkordskifte.
Sveinung Stensland (H) [11:26:33 ] : Når en er fornøyd, men
ikke helt fornøyd, er det alltid vanskelig å treffe med inngangen
på innleggene sine. Ja, det er bra, men vi vil ha det bedre, og
nå blir det bedre, for vi er enige om at det skal gjøres en del
ting.
Jeg har notert at Oslo tingrett var ute og
jublet, for nå kommer alt på plass innen sommeren. Det er noe jeg ikke
tror stemmer helt, rett og slett fordi jeg ikke helt har fått avklart
når dette anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp. I Stortinget må
jo ting i utgangspunktet være fremmet før 10. april for å få en
behandling innen denne sesjonen. Er det noen som helst mulighet
for at regjeringen innen den tid kan klare å fremme lovendringsforslag
i tråd med en enstemmig anmodning som kommer i dag, eller kan vi
glemme at det blir vedtatt før sommeren?
Statsråd Emilie Mehl [11:27:25 ] : Vi strekker oss alltid så
langt vi kan for å følge Stortingets anmodningsvedtak. Vi har bl.a.
et eksempel fra rettshjelploven hvor det ble gjort et anmodningsvedtak
av Stortinget før jul og regjeringen leverte på det før sommeren.
Så det må vi prøve å sørge for å få til.
Sveinung Stensland (H) [11:27:48 ] : Å levere proposisjonen
før sommeren er én ting, men det jeg er opptatt av, er at den får
ikrafttredelse så fort som mulig, for hvis ikke den blir levert
før sommeren, kan en jo heller ikke få behandlet den før sommeren.
Da vil den bli liggende til neste sesjon, og det vil fort bli et
nytt år før vi har fått nye lovvedtak. Da snakker vi faktisk om
først 1. juli 2025 for ikrafttredelse, f.eks.
Det jeg er ute etter, er om det er mulig å
få denne levert før 10. april, så vi kan få vedtatt denne loven
med ikrafttredelse i år.
Statsråd Emilie Mehl [11:28:19 ] : Det kan jeg ikke love representanten
på stående fot. Han er opptatt av at det skal skje raskt, men jeg
er opptatt av det skal skje skikkelig. Nå skal vi gjøre en jobb
for å utrede disse spørsmålene videre, som vi har fått anledning
til. Det mener jeg også er viktig. Å gi straff eller vedta endringer knyttet
til det er noe vi ikke må ta lett på. Derfor setter jeg også pris
på at flertallet har sluttet seg til at departementet kan få gjøre
den jobben før vi kommer tilbake til Stortinget med flere forslag.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:29:07 ] : Det er fra komiteens
side flertall for flere endringer i forbindelse med behandlingen
av denne proposisjonen. Det jeg gjerne vil utfordre på – for det
har blitt hevdet noe om dette fra regjeringspartiene – er hvordan
statsråden ser på den muligheten som Stortinget selvfølgelig har
til å foreta konkrete lovendringer i lovteksts form. Det var det
da likevel ikke flertall for i komiteen. Dette gjelder særskilt
det ene forslaget som det er flertall for i komiteen, men som det
ikke er flertall for et lovvedtak om, og som må gå gjennom en anmodning.
Det handler om den seksmånedersgrensen for kombinasjon av ubetinget
fengsel med ungdomsstraff, der flertallet i komiteen ikke ønsker
en slik øvre grense. Mener statsråden at det hadde vært uansvarlig
dersom Stortinget hadde vedtatt en slik formulering direkte i paragrafs
form?
Statsråd Emilie Mehl [11:30:13 ] : Det er opp til Stortinget
hvilke endringer Stortinget ønsker å gjøre eller ikke gjøre, men
som representanten antakelig vet – han som også har vært justisminister
tidligere – får man f.eks. ikke mulighet til å gi forarbeider eller
gjøre grundige prinsipielle vurderinger bak en eventuell sånn endring
fra departementets side hvis Stortinget skulle gjøre en sånn direkte
lovendring. Det kan være utilsiktede virkninger som Stortinget ikke
ser hvis man går inn og gjør sånne ting.
Igjen: Det er opp til Stortinget hva slags
vurderinger man skal gjøre. Jeg mener det er ansvarlig at man har
en tilbakeholden tilnærming til å gjøre sånne direkte lovendringer
som ikke har vært utredet, særlig i forbindelse med endringer som
knytter seg til å gi straff.
Det er jo mulig å gi ungdommer mer straff enn
seks måneders fengsel. Det er i dag mulig å gi inntil 15 års fengsel
der det er særlig påkrevd. Det er også en del av dette bildet, som
vi må se i sammenheng med den utredningen vi skal gjøre videre.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:31:18 ] : Det er i så fall ikke
første gang Stortinget gjør den typen vedtak. Regjeringen er også
godt kjent med at de har lovforslag på høring som det etter høringen
gjøres betydelige endringer i. Vi hadde et sånt lovforslag til behandling
i forrige uke, hvor man reelt sett ikke har hatt på høring de reelle
forslagene som Stortinget tar stilling til, og som blir vedtatt.
Det er altså ikke noe ukjent.
Poenget her er at det er en veldig begrenset
endring vi snakker om. Om vi snakker om seks måneder eller ett år,
er det de gjeldende strafferammer som legges til grunn, uansett
forbrytelse, så kan statsråden klargjøre det mer? Om vi hadde sagt
ett år istedenfor seks måneder, altså tolv måneder istedenfor seks
måneder, hadde det også måttet ut på høring – og mener statsråden
at det også hadde måttet en tur innom Justisdepartementet?
Statsråd Emilie Mehl [11:32:25 ] : Jeg mener at vi har lagt
fram et forslag som er riktig og godt, med seks måneder, og så skal
vi nå gå tilbake og vurdere om det er grunn til å endre det. Vi
er innstilt på også å følge Stortinget med tanke på de anmodningsforslagene
vi får, men jeg mener at det er en lovgiveroppgave å vurdere strafferammene.
Hvis man f.eks. hadde gått inn for ingen begrensning i det hele
tatt, kunne det være vanskelig for en domstol eller andre å få veiledning
i hva Stortinget egentlig hadde ment i forskjellige typer saker,
i og med at man ikke har noen forarbeider eller særlig annet enn
den direkte lovendringen. Det er sånne typer utilsiktede konsekvenser
som kan oppstå hvis man gjør direkte lovendringer uten at det er
utredet eller vurdert på forhånd.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:33:21 ] : Litt videre på dette
med kombinasjon av ungdomsstraff og ubetinget fengsel: Etter gjeldende
rett er det ikke anledning til dette, men derfor kombinerer ofte
domstolene i dag ubetinget fengselsstraff med betinget fengsel med
særvilkår om ungdomsoppfølging. Det sikrer at de barna som har begått
så alvorlig kriminalitet at det ikke er aktuelt med ungdomsstraff,
får den oppfølgingen de har behov for, etter endt soning. Når det
nå åpnes for å kombinere med inntil seks måneders fengsel, vil retten i
de tilfellene hvor ungdommen har begått så alvorlige lovbrudd at
det vil være behov for å utmåle en lengre straff enn det, stå overfor
et dilemma. Enten må man utmåle en for kort straff for å sikre ungdommen
ettervern, eller så må man utmåle riktig straff, men da stenges
muligheten for ettervern. Regjeringen vil ikke gå inn for forslaget
om å fjerne begrensningen på seks måneder, men vil utrede dette,
og derfor er dette altså langt unna, og den muligheten som domstolen
allerede har brukt, vil være borte i mellomtiden. Hva vil statsråden
foreta seg fram til det, for å sikre disse barna forsvarlig oppfølging
og ettervern?
Statsråd Emilie Mehl [11:34:27 ] : Jeg legger til grunn at
de vil ivaretas også med den nye loven og de nye reglene om ungdomsstraff.
Det hadde de gjort uavhengig av om det lå et forslag lenger fram
i tid som vi skal komme tilbake med.
Presidenten [11:34:44 ]: Replikkordskiftet
er ferdig.
Tor André Johnsen (FrP) [11:35:02 ] :
«Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!»
Dette sitatet fra et dikt av Arnulf Øverland
handler om likegyldighet. Bakteppet for dette kjente sitatet er ikke
direkte sammenlignbart med de store utfordringer vi sliter med i
Norge i dag, med økende ungdomsvold og ungdomskriminalitet, men
budskapet er sammenlignbart. Vi må ikke være likegyldige. Vi må
ikke sitte stilltiende og godta vold, krig, brutalitet og urett
så lenge det ikke rammer oss selv.
Nå skal ikke jeg beskylde verken regjeringen
eller noen partier på Stortinget for å være likegyldige, for det opplever
jeg ikke at de er, men de framstår som naive – veldig naive.
Den negative, brutale og uakseptable voldsutviklingen
vi har sett i flere europeiske land, spesielt i Sverige, og som
vi nå dessverre også daglig sliter med i Norge, har Fremskrittspartiet
advart mot helt siden Carl I. Hagens glansdager på 1980-tallet.
Det dreier seg nemlig om at den naive og liberale flyktning- og
asylpolitikken som har vært ført i Europa og i Norge, vil føre til
utfordringer. Det er viktig at vi ikke tar inn flere asylsøkere
og flyktninger enn vi klarer å integrere.
Selv om Norge har et av verdens beste velferdssamfunn,
hvor det brukes milliarder på milliarder på offentlige velferdsordninger
og alle mulige forskjellige sosiale goder, ønsker venstresiden å
bruke enda flere milliarder, enda mer penger, for å bekjempe ungdomskriminaliteten.
Da fokuserer de kun på at man skal bruke mest mulig skattepenger
for å sørge for at de som er kriminelle, får såkalt bedre oppvekstvilkår.
De ønsker overhodet ikke å snakke om at det dessverre er slik at
personer med utenlandsk opprinnelse er sterkt overrepresentert på volds-
og kriminalitetsstatistikken. Med god hjelp fra mediene prøver venstresiden
heller å bortforklare hvorfor vi i Norge har så store utfordringer
med brutal ungdomsvold, hvor innvandrerungdom er overrepresentert.
Årsaken er tydeligvis ikke manglende integrering, men
at disse unge, kyniske kriminelle tydeligvis ikke bor i store nok
hus, at foreldrene ikke har store, dyre biler, og at de ikke har
fine klær. Det er tydeligvis årsaken til at de unge blir kriminelle.
Fremskrittspartiet godtar ikke slike forsøk
på bortforklaringer eller unnskyldninger. Når man er 15 år, vet man
forskjellen på rett og galt. Man vet at man ikke skal slå ned andre.
Man vet at man ikke skal banke opp eller sparke eller hoppe på hodet
til andre. Da forstår man at andre faktisk kan få varig skade og
til og med dø, og man forstår at om man stikker kniven i andre mennesker
eller skyter dem, kan det også føre til at de blir drept.
Nok er nok. Heldigvis har Arbeiderparti-regjeringen
sendt over forslag til innstramminger. Det kommer Fremskrittspartiet
til å støtte. Det er positive forslag, men de er altfor svake. Fremskrittspartiets
forslag hadde uten tvil vært de beste, og det er synd de ikke får
flertall i dag.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:38:29 ] : Det er for så vidt en
korrekt påpekning som kom fra forrige taler. Det er absolutt en
situasjon hvor det er grunn til å være sterkt bekymret for det som
skjer, den utviklingen vi er inne i og som skjer over hele landet,
nemlig en økning i kriminalitet blant de aller yngste. Det er en
svært dramatisk utvikling. Statistikkene har slått ganske dramatisk
ut gjennom det siste året. Det er heller ikke noe som bare skjer
i de største byene. Det skjer over hele landet. Det skjer i Tromsø.
Det er mye oppmerksomhet om det nå i min egen hjemkommune, Harstad
by, hvor det har vært en økning av vold og trusler i skolen. Det
er lærere som er fortvilte, skoleledelse som er fortvilet, og som
forteller om en utvikling som har gått raskt, og som rett og slett
gjør det vanskelig i norsk skole.
Dette er en utvikling som skjer i hurtigfart.
Som jeg har sagt tidligere, står vi på mange måter i en perfekt storm.
Det er kombinasjonen av at politiet bygges ned dag for dag, uke
for uke, måned for måned – bare det siste året har vi mistet det
som tilsvarer nesten et helt kull fra Politihøgskolen – og at man
samtidig ser hvordan det sliter på politiet, og at mange vurderer
å slutte i jobben. Vi ser denne utviklingen i norsk skole, som er
dramatisk, og som skjer over hele landet.
Det er i det hele tatt mange sammensatte forhold som
burde tilsi at man reagerte tydeligere, og i det minste sørget for
at man hadde de tiltakene, de mulighetene, de verktøyene som skal
til for å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet. Det hadde vi mulighet
til i denne saken, men man grep ikke muligheten i tilstrekkelig grad.
Ja, Fremskrittspartiet er glad for at man går noen skritt i riktig
retning, men man er overhodet ikke i nærheten av å levere i det
omfang som er nødvendig for å møte utviklingen. Når man samtidig
bygger ned politiet, er det gitt hva som skjer. Vi nærmer oss svenske
tilstander. Vi er ikke der ennå, men vi nærmer oss. Det er også
noe politiet selv forteller om.
Det er en dramatisk situasjon der ute. Jeg
skulle forvente og tro at det var større vilje og evne i denne salen til
å møte den utviklingen med tydeligere tiltak. Det registrerer jeg
at man dessverre ikke har fått til.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:41:42 ] : Jeg blir nesten rørt
når jeg hører Fremskrittspartiet sitere kommunisten Arnulf Øverland
og hans fine dikt om hvordan Europa brenner, og at vi ikke skal
tåle urett mot andre. Det er bra at Fremskrittspartiet trekker fram
en så viktig dikter i norsk historie, men så starter de en raljering
over hvor utrolig naive alle andre er, for det er kun Fremskrittspartiet
som har skjønt hvordan vi skal bekjempe kriminalitet i dette samfunnet.
Jeg blir samtidig slått av den store naiviteten Fremskrittspartiet
viser når de ikke forstår viktigheten av forebygging og av at kriminalitet
i utgangspunktet ikke skjer. Det må selvfølgelig være det som er
det overordnede målet i kriminalitetspolitikken: å sørge for at
folk ikke opplever kriminalitet, at de kan leve et godt og trygt
og fritt liv. Norge er et land som faktisk har fått til mye bra
på forebygging. Vi har lav kriminalitet, og kriminaliteten i det
store og brede har gått betydelig ned de siste sju årene, selv om vi
er blitt stadig flere mennesker i dette samfunnet.
Natteravnene hadde et veldig bra slagord for
en del år siden, som var:
«Vi var der da det ikke skjedde.»
Mediene skriver aldri om den kriminaliteten
som ikke skjer. Den viktige jobben natteravnene, folk som er ute
i lokalsamfunnet sitt, skolene, barnehagene, fritidsklubbene og
idrettslagene gjør hver dag, bidrar til at Norge blir et tryggere
samfunn. Jeg hadde håpet at også Fremskrittspartiet hadde heiet
på det og løftet det fram.
Jeg synes det er viktig å si at når kriminalitet
skjer, skal det få konsekvenser. Vi har pekt på en rekke ting, og jeg
er glad for at man i Stortinget er enig om forbedringer på hvordan
ungdomsstraff og ungdomsoppfølging skal være. Her viser Stortinget
at man tar dette på alvor og er villig til å lage et bedre system.
En av de tingene som imidlertid ikke får flertall
i dag, og som er et forslag SV er med på, er hvordan vi skal styrke
arbeidet med inndragning – hvordan vi tar midlene til kriminelle
miljøer. Vi vet at man bruker penger og det å kunne gi folk raske
penger som en måte å prøve å rekruttere folk inn i disse miljøene
på, men politiet inndrar jo like mye som man gjorde for 25 år siden.
Hvis man mener at kriminaliteten er blitt et større og større problem,
synes jeg spesielt Fremskrittspartiet kanskje skal gå litt i seg
selv med tanke på hvordan de valgte å prioritere da de styrte justissektoren
i ganske lang tid. Inndragning fra de kriminelle miljøene ble det
ikke gjort noe mer av. Hvis man var opptatt av hvordan man kunne
gå målrettet etter dem, er det betydelig mer man kunne gjort.
Jeg er glad for at vi nå peker på en ny retning
i kriminalitetsbekjempelsen, at vi er tydelig på hvordan vi kan bedre
dette arbeidet. Jeg håper det vil lede fram til et samfunn med minst
mulig kriminalitet og mest mulig trygghet for folk.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:44:58 ] : Skal man bekjempe kriminalitet,
trenger man både forebygging og reaksjonsevne og håndtering fra
samfunnet. Man trenger begge deler. Det er det ingen tvil om. Problemet er
bare at i den politiske debatten, i det politiske ordskiftet i denne
salen og der ute, er det stort sett – bortsett fra et tidsvindu
de siste ukene – nesten kun forebygging man snakker om. Man snakker
om barnehager, om ungdomsklubber, om trangboddhet, som om det var
en faktor for å begå kriminalitet, som om våre forfedre drev med
masse kriminalitet fordi de bodde trangt. Man trenger ikke gå mer
enn 40–50 år tilbake i tid. Da levde folk ekstremt trangbodd. Det
betyr ikke at de ble kriminelle av den grunn. Det er bortforklaringsfaktorer
– vil jeg kalle det – istedenfor å gå inn i realitetene.
Ja, det handler om innvandring. La oss slutte
å late som om det ikke gjør det. Det handler om innvandring. En
ukontrollert, hodeløs innvandringspolitikk som er drevet over flere
tiår, det er det vi ser resultatet av nå. Det handler også om en
dårlig justispolitikk som denne regjeringen har stått for, hvor
man nedbemanner politiet istedenfor å bemanne det opp, og ikke sørger
for å gi de virkemidlene som politiet og domstolene trenger, for
å kunne håndtere de kriminelle.
Ja, det handler også om strengere straffer
– det handler også om strengere straffer. Når en 15 år gammel jente
blir voldtatt av en gutt under 18 år, en grov voldtekt som jeg tidligere
har referert til fra denne talerstolen, og den straffen denne personen
møter, er 60 dager soning med fotlenke – beklager, men da er det
ikke straff lenger. Da har man sluttet å straffe de kriminelle som
er under 18 år. Det er jo det som er problemet. Det er derfor Fremskrittspartiet
primært vil avvikle ungdomsstraffen, for det har ikke fungert, selv
om det eksemplet jeg viser til, er ordinær straff. Det er faktisk
ikke ungdomsstraff. Straffenivået er for lavt. Ofrene for den typen kriminalitet
som jeg beskriver, må leve med det resten av livet og blir skadet,
dypt skadet, av det de ble utsatt for, mens gjerningsmannen får
60 dager med fotlenke. Da er det liksom greit, og så er det tilbake
ut igjen. Det er en helt uholdbar situasjon.
Står man på denne talerstolen og sier at det
ikke handler om mer straff, har man ikke forstått det mest grunnleggende.
Straff fungerer – åpenbart.
Tor André Johnsen (FrP) [11:48:17 ] : Det var veldig hyggelig
å høre at mitt innlegg bidro til at representanten fra SV ble rørt.
Det er også fascinerende med historiekunnskapen til min kollega
fra SV, om kommunisten som jeg siterte i stad, som han korrekt var.
Det kan godt hende at jeg viste bevisst til en kommunist for å vekke instinktene
og oppmerksomheten til SV og de andre på venstresiden, for vi er
faktisk helt enige om at forebygging er viktig. Ettervern er også
viktig, og der kan jeg godt skryte litt av SV, som har bidratt til
å løfte det i årets statsbudsjett – det er så absolutt viktig. Problemet er
at SV og de andre partiene på venstresiden fullstendig glemmer å
ha i fokus at når du gjør noe negativt, må det få en negativ konsekvens.
Vi kan ikke koseprate med de kyniske, brutale, livsfarlige, voldelige
kriminelle som allerede er ganske hardbarka i en alder av 16–17 år,
eller 17,99 år – nesten 18. Da nytter det ikke å sitte på et kontor
med en sosionom og koseprate. Det er det SV dessverre ikke har forstått.
Et interessant eksempel som brukes på drapssiden: Det
har gått fra 30–50 drap, som SV sa i sitt første innlegg, til bare
29 – men ett drap er fortsatt ett for mye, som SV sa. Det er helt
korrekt. Hvis en sammenligner med samferdselssiden, hvor vi har
knallharde straffereaksjoner, et av verdens strengeste strafferegimer
for små overtredelser i trafikken, er det slik at kjører du for
fort én eller to ganger, til og med som unggutt, blir du fratatt
retten til å kjøre bil, du blir rett og slett fjernet fra gata.
Det er noe tilsvarende Fremskrittspartiet har foreslått, med områdesoner
og soneforbud og at du ikke får lov til å gå ut og møte andre unge
kriminelle og begå kriminelle handlinger. Det er sammenlignbart
med samferdsel. Det er helt ulogisk at SV støtter en politikk som
er knallhard på straff når det gjelder samferdsel og å «ta fiffen
i Ferrari», for å bruke SVs retorikk, mens når det gjelder de kyniske,
brutale, voldelige, kriminelle, som bevisst går ut for å skade andre,
skal SV koseprate. Det er fullstendig ulogisk.
Hvis vi skulle fortsette å sammenligne med
samferdsel: Det var ca. 500 dødsulykker i trafikken årlig de årene som
SV viste til, og på 1970-tallet, og nå er vi nede på 100. Hvis en
sammenligner og overfører det til drap, skulle vi maks hatt ti drap
årlig i Norge i dag.
På den studieturen vi hadde til København,
hadde komiteen gleden av å få presentert bandepakkene som er innført
der, og vedtatt med støtte fra danske SF, som er det danske søsterpartiet
til SV her i Norge. Det er interessant hva danske SF har forstått,
som norske SV tydeligvis ikke har forstått.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [11:51:32 ] : Jeg tror kanskje man
skal være litt forsiktig med å sammenlikne samferdsel og fartsoverskridelser
med vold og drap. Jeg tror ikke nødvendigvis det finnes så mye annet
enn alternativ forskning som tilsier at det er en sammenlikning som
faglig sett holder, men det var ikke poenget.
Poenget er at dagen i dag er ganske viktig
med tanke på det Stortinget er i ferd med å vedta, nemlig et hurtigspor
i domstolene for kriminalitet som er begått av unge. Det er en tydeliggjøring
av at det faktisk har konsekvenser, og at vi er enige om at ungdomsstraffen
skal endres slik at man kan kombinere meldeplikt og oppholdspåbud
med ubetinget fengsel, og at det ikke skal være frivillig, slik
det har vært.
Jeg vil si noen ord om måten vi debatterer
denne typen problematikk på. Alle sier at det handler om både forebygging
og straff, men det er åpenbart at noen har et behov for å vektlegge
det ene mer enn det andre. Vi kan straffe så mye vi bare vil, men
hvis vi ikke klarer å gjøre noe med de underliggende årsakene i
samfunnet, som ikke nødvendigvis handler om trangboddhet som isolert
fenomen, men om sosiale utfordringer i samfunnet – mennesker som
ikke finner seg til rette, utrygghet og slikt – og hvis man ikke
tar de utfordringene på alvor og tror at straff er det eneste svaret,
uavhengig av om det er i miljøer hvor det er betydelige innslag
av innvandring over tid, eller hva det måtte være, kommer vi til
å bomme. Dette handler om mer enn det.
Det er viktig å si: Ja, vi kan sammenlikne
oss med Sverige og si at noen mener at det er fare for at vi kan komme
i en situasjon med svenske tilstander, men det er åpenbart at vi
ikke er kommet dit. Det er også noen andre forskjeller som det er
viktig å ha med seg når det gjelder det temaet, og det er at innvandringen
til Norge ikke har vært fri og uten kontroll. Det er definitivt
ikke riktig. Det er faktisk saklig sett feil. Vi har hatt en streng innvandringspolitikk
i Norge. Vi har faktisk strammet den inn over noen år gjennom brede
kompromisser her på huset. I tillegg har bosettingen av innvandrere
i Norge – i mye større grad enn i Sverige – skjedd over hele landet.
Det betyr at vi har hatt noen fordeler av det, også når det gjelder
å unngå dette. Samtidig er det åpenbart at vi skal gjøre alt vi
kan her i Norge for ikke å komme i det som kalles svenske tilstander.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:54:35 ] : Innimellom kan det
virke som at Fremskrittspartiet er resistent mot kunnskap og forskning,
for det er ingenting som tilsier at Fremskrittspartiet har rett
i påstanden om at strengere straffer har en preventiv effekt på
barn og unge. For eksempel forsøkte altså nabolandet vårt Danmark
å senke den kriminelle lavalderen for så noen år etterpå å endre
den tilbake, nettopp fordi det ikke hadde den effekten som de ønsket.
La oss nå ikke gjøre samme feil når vi vet at ett av våre naboland
allerede har testet det ut.
Det er ikke noe vi har funnet på, det med at
disse sosioøkonomiske utfordringene ligger til grunn for barn som
begår kriminalitet. Erfaring, kunnskap og forskning viser at barn
som er i risikosonen for å begå kriminalitet, sliter på ett eller
flere av livets områder. Det er ikke sånn at glade og trygge barn
en dag bestemmer seg for at nei, nå har jeg lyst til å gå og utøve
vold eller være med på kriminalitet. Det er ikke det som skjer.
Det er andre ting som ligger til grunn for det.
Til dette med trangboddhet: Det handler om
at på det tidspunktet som representanten Amundsen viste til, bodde
jo alle slik. Det dette handler om, er forskjeller. Det handler
om manglende tilhørighet i storsamfunnet, at du ikke blir fanget
opp, at det oppleves som at ingen bryr seg om deg, og at de eneste
som bryr seg om deg, er disse grusomme gjengene som står og gir
deg en tilhørighet som du kanskje ikke har opplevd å ha noe annet sted.
Fremskrittspartiets forslag kan være med på
å gjøre vondt verre og drive enda flere ungdommer inn i kriminalitet,
og det vil ikke Venstre være med på. Barn i fengsel løser ingenting.
Et barn på vei ut av fengsel er bare enda mer sint og frustrert
enn barnet var på vei inn i fengsel. Det som funker, er forebygging
og tett oppfølging, og det gir beviselig bedre langsiktig effekt
enn det å fengsle barn.
Vi må nettopp hindre at disse barna kommer
inn i dette i det hele tatt, også for å strupe rekrutteringen til de
organiserte kriminelle gjengene. Alt i alt er forslagene fra Fremskrittspartiet
ikke særlig kunnskapsbaserte. De vil gjøre vondt verre, og de vil
kun være med og bygge opp under de organiserte kriminelle.
Maria Aasen-Svensrud (A) [11:56:52 ] : Nå har jeg ved flere
anledninger hørt Per-Willy Amundsen trekke fram denne voldtektssaken,
og den skal visstnok skal ha vært sanksjonert med fotlenke. Jeg
syntes dette var litt merkelig, så jeg sjekket faktum i saken –
og det er selvsagt helt feil. Både sanksjonene og dommen i denne saken
er noe helt annet enn det representanten fra Fremskrittspartiet
støtt og stadig ønsker å framheve, også her fra talerstolen. Jeg
vil si at det grenser mot skremselspropaganda, det med uriktig å
trekke fram feil knyttet til dommer som har vært, innenfor dette kriminalitetsbildet.
Hvis det var sånn at strengere straffer var
løsningen på all kriminalitet i samfunnet, skulle vi jo tro at det
var totalt fritt for kriminalitet i USAs stater, med tanke på både
dobbelt livstid og drakoniske lovverk som går direkte inn i enkeltsegmenter
av befolkningen. Dette er jo heller ikke tilfellet, så det faller
i grunnen på steingrunn.
Jeg synes SV redegjorde godt for forebyggingsaspektet,
og jeg lar det stå med det. Jeg er godt fornøyd med å ha en justisminister
og en regjering som klarer å se helheten i kriminalitetsbildet,
og med hvordan vi jobber for å imøtegå alvorlig kriminalitet og
ungdomskriminalitet.
Jeg er glad for at flertallet i komiteen har
samlet seg om gode forslag som vil være med og styrke dette arbeidet
framover.
Mahmoud Farahmand (H) [11:58:48 ] : Jeg vet at det er noen
som skal på en juleavslutning, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet
her.
Som medlem av den gruppen som mest sannsynlig er
mest overrepresentert eller har høyest representasjon blant kriminelle
– både mann og innvandrer – har jeg lyst å ta ordet her for å påpeke
et par ting.
I denne saken virker det som det er bred enighet rundt
det å forebygge, men også rundt det å konsekvensredusere, som det
heter, og det synes jeg er ganske bra. Forebygging foregår på mange
plan. Man kan starte tidlig med Fellesverket, slik vi har sett i
Sandefjord og andre steder. Så kan man se på politiet som en gruppe
som kan føre dialog, og så kan man se på konsekvensreduksjon i form
av fengselsstraffer og bruk av domstol osv.
Jeg har tidligere i denne sal vært involvert
i debatter der enkelte representanter har brukt mye tid på å mistenkeliggjøre
politiets tilnærming og arbeid. Heldigvis valgte justisministeren
å stå imot da, og det synes jeg var veldig bra. Jeg ser nå at denne
tilnærmingen har tatt slutt, og man virker å ha større tillit til
politiets forebyggende funksjon, også overfor innvandrergrupper
og innvandrerungdom, som jeg selv har tilhørt.
Som en som har hatt mange møter med politiet, både
som ung og som voksen, kan jeg si at politiets arbeid har en stor
effekt i forebyggende øyemed. Det møtet politiet har med ungdommer
med innvandrerbakgrunn, har mye å si, og som oftest er norsk politi
veldig ryddige i måten de tilnærmer seg. Og dette tar jeg fra personlig
erfaring, for som ung tilhørte jeg et noe – hva skal jeg si – utsatt
miljø. Som voksen deler jeg hus med en politibetjent, så jeg unngår
ikke å møte politiet i hverdagen heller, for å si det sånn.
Så tok SV opp det som kalles for sivilrettslig
inndragning, altså det å gå etter pengene, som jeg liker å kalle det.
Jeg tror nok det er fornuftig å gå etter midlene, men det handler
om måten man velger å gjøre på. Det å smuldre opp fagmiljøene til
små fagmiljøer ute i distriktene og ute i enkelte politidistrikter
har liten effekt. Den irske modellen, derimot, der man har satt
sammen sterke fagmiljøer sentralt, slik som arbeidskrimsentrene,
som Høyre satte opp i sin regjeringstid, sammenlignbare størrelser,
for å beslaglegge midler ervervet på kriminelt vis, kan være et
viktig verktøy.
Uansett: Jeg synes mye av det som vi fremmer,
er bra og kommer til å ha god virkning både på forebygging og på
konsekvensreduksjon. Jeg ser fram til å se resultatene av det som
her framlegges, og oppfølgingen til regjeringen.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [12:01:16 ]: Representanten
Tor André Johnsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Tor André Johnsen (FrP) [12:01:29 ] : Det blir påstått her
at vi har ført en streng flyktning- og asylpolitikk i Norge. Det
er absolutt basert på hvilke øyne man ser med, og det oppleves litt
som debatten om jorden er rund eller flat, rett og slett. Hvis en
sammenligner med Sverige, har vi kanskje ført en streng politikk,
men Baltikum, f.eks., har ført en veldig streng politikk. Jeg vil
si at de nesten ikke har tatt inn eller bosatt noen i forhold til
hva vi har gjort i Vest-Europa. Der har en ikke slike tilstander
med voldelige, kyniske, brutale ungdomsgjenger som løper rundt og
banker opp og knivstikker annen ungdom. Det er et ganske interessant
eksempel, og det er faktisk et godt eksempel. Selv om det ikke er forskningsbasert,
som mange prøver å ta oss i Fremskrittspartiet på – de påstår at
vi tydeligvis ikke har kompetanse om hva vi snakker om fordi forskerne
ikke har noen analyser eller noen rapporter som viser at vi har
rett – kan vi faktisk se hvordan det fungerer i andre land, og det
er kanskje de beste eksemplene. «Seeing is believing».
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:02:49 ] : Jeg tror representanten
Aasen-Svensrud bør ta en ny sjekk på det hun hevder, for det er
faktisk ikke riktig. Ja, gjerningsmannen vi snakker om i denne konkrete
saken, fikk 60 dager ubetinget fengsel, men det ble omgjort til
soning med fotlenke av kriminalomsorgen etter søknad. Det er etter
mitt syn hårreisende at det i det hele tatt er mulig. Dette er en
følgefeil av pandemien. Når en først gjør noe så alvorlig og kun
får 60 dager fengsel, og det så blir omgjort til soning med fotlenke,
mener jeg den vurderingen som er gjort i kriminalomsorgen, er respektløs
overfor domstolene. Det er realiteten. Det er kriminalomsorgen som
har fattet beslutningen.
Så kommer det noen påstander. Representanten Thorsvik
hevder at Fremskrittspartiet ikke baserer seg på forskning fordi
vi ikke er tilhengere av den samme forebyggingsmetodikken som Venstre,
og for så vidt veldig mange andre i denne sal, er. Vel, definisjonen
på galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet
resultat. Det finnes ikke noe land i verden som bruker mer penger
på forebygging. Det finnes ikke noe annet land i verden som bruker
mer penger på integreringspolitikk og integreringstiltak enn det
vi gjør per innbygger, og vi har de samme problemene. De blir faktisk
verre, men man fastslår altså at det er enda mer av det som åpenbart
ikke fungerer, som skal til for å løse problemene i framtiden. Hvis
det er å basere noe på kunnskap, på forskning, stiller jeg store
spørsmål ved kvaliteten på den forskningen.
Så hevdes det fra representanten Prestbakmo
at vi har ført en streng innvandringspolitikk i Norge. Sammenlignet
med hva? Hvis vi skal legge til grunn historiske tall – da særlig
før 2015, for det er riktig at vi fikk på plass noen innstramninger
da vi sto i migrasjonskrisen under forrige regjering, men historisk
sett også under denne regjeringen – har altså den ikke-vestlige
innvandringen til kongeriket per innbygger vært langt høyere i Norge
enn i de fleste andre europeiske land. Ja, vi blir slått av Sverige,
men hvem blir vel ikke slått av Sverige? Og er det noe mål å sammenligne
seg med?
Norge har vært i toppen. Vi har vært blant
de 10 pst. i Europa som har tatt imot flest ikke-vestlige innvandrere
per innbygger. Det er bare et faktum, det må man bare forholde seg
til, og det er gjennom mange tiår. Så kan man da slå fast at kanskje
det aller beste – det aller, aller beste – forebyggingstiltaket
vi kunne ha gjort, var å stoppe all ikke-vestlig innvandring til
kongeriket.
Presidenten [12:05:50 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel