Stortinget - Møte tirsdag den 12. desember 2023

Dato: 12.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 118 L (2023–2024), jf. Prop. 131 LS (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [10:03:06]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret) (Innst. 118 L (2023–2024), jf. Prop. 131 LS (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Linda Hofstad Helleland (H) [] (ordfører for sakene): Stortinget skal i dag vedta trinnvis innføring av lovkravet om kjønnsbalanse i styrer. Forslaget gjelder kravet om 40 pst. kjønnsbalanse i styrer for mellomstore og store selskaper.

Høyre foreslo, og fikk innført, lov om kjønnsbalanse i ASA-styrer allerede i 2006. Den gangen skapte det heftige diskusjoner, og ikke uten grunn, fordi mange mente at dette var for inngripende i eierskapet. Men selv om vi har kommet langt nok på mange områder for likestilling i Norge, ligger vi fortsatt et stykke bak for næringslivets del. Det er både for få kvinner som etablerer egen virksomhet, det er for få kvinner i toppledelsen av de store norske selskapene, og det er for få kvinner i styrene.

Mangfold og god kjønnsbalanse er en viktig verdi også i næringslivet, og for Norges arbeid med bærekraftsmålene om bedre kjønnsbalanse i næringslivet er det et viktig skritt, det vi gjør i dag. Jeg opplever at næringslivet er opptatt av å sikre likestilling og mangfold, men vi må erkjenne at utviklingen med å oppnå kjønnsbalanse i styrerommene går for sent.

I det forslaget som Stortinget kommer til å vedta i dag, får bedriftene tid til å tilpasse seg – selv om Høyre ønsket noe mer tid, sånn at ikke alle oppnevnelsene til styrene må gjøres nå i løpet av vårparten, da de fleste har generalforsamling, men at de kunne fått tiden frem til neste generalforsamling å gjøre det på.

Jeg vil også nevne at kvotering heller ikke er uten problematiske sider, og jeg er derfor glad for at regjeringen har avveid behovet for å bedre kjønnsbalansen i styrer opp mot den inngripen i eierskapet som dette er, ved å innføre terskelverdier og gi det tid.

Høyre støtter altså forslaget til kravet om kjønnsbalanse. De andre partiene vil redegjøre for sine syn, men forslaget fra flertallet er bra.

Jeg vil understreke at det ikke er sånn at en lov alene vil gi resultater og en bedre kjønnsrepresentasjon i næringslivet. Det handler fortsatt om strukturelle mønster og holdninger i befolkningen. Kvotering kan aldri veie opp for det viktige arbeidet som må gjøres for å endre på det; det er et arbeid som fortsatt må gjøres.

Så er jeg veldig glad for at det nå er mange som speider etter å rekruttere de dyktige kvinnene som finnes landet rundt, og jeg er sikker på at veldig mange bedrifter og styrer kommer til å se hvor positivt det vil være med et større mangfold i styrerommene.

Jeg tar opp forslagene Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Linda Hofstad Helleland har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Solveig Vitanza (A) []: Dette er en debatt som jeg har gledet meg til lenge. I dag skal vi forhåpentligvis vedta en viktig lovendring som skal bidra til økt likestilling og mangfold i næringslivet.

Noe er strukturelt galt når kun 20 pst. av styrerepresentantene i norske aksjeselskap er kvinner. Økningen de siste 20 årene har vært på kun 5 pst. Det viser at dette går altfor sakte av seg selv. Hensikten med lovforslaget er å oppnå en jevnere kjønnssammensetning i styrene, at kvinner og menn er jevnt representert i posisjoner med makt.

For Arbeiderpartiet er det viktig å jobbe målrettet for økt mangfold i arbeidslivet. Det er avgjørende for vår omstillingsevne at vi utnytter den samlede kompetansen i samfunnet – også på styrenivå. Mangfold og likestilling vil bidra til mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø og økt verdiskaping for næringslivet.

Det vil bli lagt opp til en trinnvis innfasing. Reglene innføres allerede neste år og vil omfatte om lag 8 000 selskaper. I første omgang gjelder det selskaper med mer enn 100 mill. kr i samlede drifts- og finansinntekter. Deretter vil reglene utvides årlig fram til 2028 og til sammen gjelde om lag 20 000 selskaper. Det er viktig for meg å understreke at også denne innfasingsplanen har blitt framforhandlet i tett samarbeid med arbeidslivets parter.

Jeg er svært glad for at det er stor enighet om intensjonen bak dette lovforslaget. Jeg tror det er det nære samarbeidet med NHO og LO i utarbeidelsen som har medført at vi har kommet fram til tiltak som de aller fleste ser er hensiktsmessige, på både kort og lang sikt.

Jeg merker meg dog at Fremskrittspartiet har veldig god tid. De ønsker å vente i ytterligere 20 år før vi når 25 pst. kvinneandel i styrene. Det kan virke som de mener det ikke finnes kvinner med den rette kompetansen. De viser til at konsekvensene da vil bli at det kun blir valgt døtre og nieser, istedenfor kvinnelige ledertalenter. Dette er en oppfattelse jeg ikke deler, og ut fra de gode høringsinnspillene vi har mottatt, tror jeg heller ikke mange i næringslivet støtter dette.

Jeg er glad for at vi har en historisk enighet mellom partene, på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og jeg er glad for at vi har et bredt flertall her på Stortinget når vi sier ja til denne lovendringen.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Heller ikke vi i Fremskrittspartiet mener vi har kommet langt nok på likestillingsfronten når det gjelder andelen kvinner som er styremedlemmer og daglig ledere i aksjeselskaper. For styremedlemmer har den ligget på rundt 20 pst. over lang tid og for daglig ledere et stykke under 20 pst. over tid – det til tross for at Stortinget vedtok lovkrav knyttet til kvinneandelen i ASA-styrene for om lag 20 år siden. Det er stort sett de samme partiene som i dag vedtar dagens nye lov som gjorde det den gangen.

Det var ikke måte på hvilke positive effekter det kravet ville få nedover i arbeidslivet og i styresammensetninger, også i mindre selskaper. Det har ikke skjedd. Kvoteringen har ikke fungert som man forutsatte den gangen. Det eneste som har skjedd, er at ASA-styrene nå har en kvinneandel på 40 pst., og det er – for å si det forsiktig – ikke veldig overraskende i og med at det er nedfelt i lov. Ethvert allmennaksjeselskap som ikke hadde oppfylt dette, ville brutt loven. Det er det selvsagt ingen som gjør.

Tusenvis av små og mellomstore bedrifter vil rammes av den nye loven. Nesten 10 000 styremedlemmer må byttes ut, eventuelt må selskapene utnevne nye styremedlemmer. Hva kostnaden for denne administrative byrden er, vet ingen. Det virker heller ikke å bry regjeringen nevneverdig, på lik linje med deres generelle holdning i sånne saker. Regjeringen lovte i Hurdalsplattformen å forenkle for bedriftene tilsvarende 11 mrd. kr innen 2025. Halvveis ut i perioden har de klart å kutte knapt 2 mrd. kr. Nå kommer det på toppen et forslag som vil øke kostnadene for bedriftene.

En gründerbedrift i distriktet skapt og eid av tre kvinner må nå utvide styret til også å inkludere andre enn eierne. Hvis man ikke bare skal finne den første og beste mannen tilgjengelig, vil dette kreve ressurser og tid som bedriften burde ha brukt på andre og mer presserende oppgaver, f.eks. å skape verdier og arbeidsplasser.

Ikke alle gode intensjoner og forslag må inn i stortingssalen. Noen bør løses utenfor dette huset, og dette er et eksempel på det. Her burde partene i arbeidslivet ha kommet lenger de siste 20 årene. Det er først og fremst de som har ansvaret for å få skikk på dette. Jeg er spesielt skuffet over NHO, som nå roper etter politiske krav og inngripen, noe de sjelden gjør for å løse et problem de selv ikke har klart å løse.

For oss blir det helt feil å pålegge tusenvis av bedrifter fordyrende krav og reguleringer når de har mer enn nok annet å stri med. Derfor kommer vi til å stemme imot tilrådingen i begge sakene. Vi foreslår heller at regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet kommer tilbake med positive insentiver som kan øke kvinneandelen i styrene ytterligere, og det er da fremmet.

Presidenten []: Representanten Sivert Bjørnstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: I denne saka kjenner eg meg ganske trygg på kort å kunne summere ho opp som følgjer: Dette kjem til å gå heilt fint.

Vi er komne så langt i samfunnet i dag. Det er 20 år sidan vi innførte reglar om kjønnsbalanse i styret for dei største selskapa våre. No, 20 år etter, utvidar vi dette kravet til også å gjelde dei mellomstore selskapa i Noreg – i tråd med ei samla tilråding frå LO og NHO, dei store partane i arbeidslivet, og i tråd med det alle kvinner eg har snakka med som er engasjerte i norsk næringsliv, er einige i at er rett veg å gå.

Eg og Venstre ser ikkje på dette framlegget som dramatisk. Det kjem til å bli ei omstilling for ein del selskap, men det kjem i det lange løp til å bli ei omstilling til det betre, både for selskapa og ikkje minst for alle dei kvinnene – mange, mange fleire enn i dag – som får høve til å bidra i styrearbeid. I dag er det kvinner i under 20 pst. av norske styreplassar i desse selskapa. Det kjem til å bli radikalt endra i tida framover.

Arbeidet med dette er allereie i full gang. Mens vi sit her i salen i dag, er mange titals kvinner i næringslivet samla i Bergen på eit frukostmøte med temaet «korleis ta plass i styrerommet». Der er ein i full gang med mobiliseringa – i samarbeid med NHO, Innovasjon Noreg og andre gode krefter – for å gjere den mobiliseringsjobben som no må til for at fleire kvinner skal seie ja til å ta styreverv, og for at selskapa skal bli bevisste på korleis ein jobbar med å få kvalifiserte kvinner inn. Dette skjer akkurat her og no i Bergen i Vestland, og det skjer liknande initiativ rundt om i heile landet på grunn av det vedtaket vi skal fatte i salen her i dag.

Eg kan vel seie det sånn: Det er ikkje alltid Venstre er like nøgd med det denne regjeringa gjer i næringspolitikken, og eg kan for så vidt vere samd med representanten Bjørnstad i at dette åleine ikkje akkurat løyser utfordringane til norsk næringsliv under denne regjeringa. Men dette lovforslaget støttar vi heilhjarta, og vi er glade for at vi får det på plass i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Også SV støttar dette forslaget heilhjarta, og eg vil rose partane i arbeidslivet, som er såpass framoverlente og har vore det over tid. Noreg var det første landet i verda som stilte krav til ein andel i styra i børsnoterte selskap av ein viss størrelse. Det var tilbake i 2004, og det var eit forslag som opphavleg kom frå ei blå regjering. På dette området ser ein at ein er einig om at viss ein skal gjere noko med djupe strukturelle problem i det norske samfunnet, trengst det meir enn insentiv. Det trur eg er ei erkjenning som nesten alle parti på Stortinget no deler.

No blir vi også dei første i verda til å ta dette steget for etter kvart 20 000 selskap – første innfasing er med 8 000 neste år. Vi ser at det er dette som fungerer. For berre 20 år sidan var andelen i desse selskapa 15 pst. i styreromma. I dag er han på 20 pst. Det skjer i realiteten veldig langsamt.

Da kan ein jo spørje seg: Positive insentiv som eit alternativ til dette, som Framstegspartiet tek til orde for, kva skulle det ha vore? Skulle ein ha fått pengar frå staten dersom ein hadde ein høgare kvinneandel? Er det det ein legg i det? Kva er det ein førestiller seg her? Skal ein gjere noko med djupe strukturar i samfunnet, er det jo å setje ein standard og stille krav som er vegen å gå.

Det er ein parallell her til det som skjer på arbeidet med klima. Dersom ein skal gjere noko effektivt for å gjere noko med klimaendringar, må ein stille krav. Det er den einaste vegen til endring. Også det er ei djup strukturell utfordring som det norske samfunnet står overfor.

Her støttar vi det store fleirtalet – med eit lite spørsmålsteikn ved kva som er alternativet her, som Framstegspartiet trekkjer opp, for å gjere noko med samansetninga i styrerommet.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Gro Harlem Brundtlands regjering fra 1986 bestod av 40 pst. kvinner. I dag er det en selvfølge at omtrent like mange menn som kvinner kommer ut på slottsplassen ved regjeringsskifter. Dessverre er ikke kjønnsbalansen like god i ledelsen i norske selskaper. Bare 20 pst. av styremedlemmene og 15 pst. av topplederne i de 200 største selskapene er kvinner.

Vi står samtidig overfor en enorm omstilling i Norge, og derfor må vi utnytte den samlede kompetansen i samfunnet. Forvaltningen av selskapene er styrets ansvar. Etter regjeringens syn er det viktig å utnytte kvinners kompetanse også i arbeidet med strategi, budsjetter og organisering av virksomheter.

Jeg glad for at LO og NHO har bidratt i dette viktige arbeidet. Særlig vil jeg berømme NHO, som har snudd og nå støtter forslaget. Det at NHO og LO står samlet med oss i dette, er en stor styrke, så jeg deler ikke beskrivelsen til representanten fra Fremskrittspartiet om at dette er dramatisk og krevende for å få kvinner inn, for det er det vi nå sikrer.

Kravene skal ikke gjelde for små selskaper. Kravene skal innføres trinnvis. Store selskaper med inntekter på over 100 mill. kr skal oppfylle kravene innen utgangen av 2024. Mellomstore selskaper får lengre frist til å gjøre nødvendige endringer i styret. Overgangsperioden går ut 1. juli 2028. Da vil kravene gjelde for selskaper med flere enn 30 ansatte eller inntekter på over 50 mill. kr. Omtrent 4 pst. av alle AS-er vil omfattes av kravene til kjønnssammensetning i styret.

Forskning tyder på en positiv samvariasjon mellom kjønnsbalanse, mangfold og lønnsomhet. Endringene vi foreslår, er målrettede og forholdsmessige. De skal bare gjelde for selskaper som har en betydelig påvirkning på samfunnet vårt.

Det er en politisk målsetting at både kvinner og menn skal være representert i maktstrukturene i det norske samfunnet. Dette gjelder også toppledelsen i selskaper. Jeg er veldig glad for at flertallet i næringskomiteen støtter forslaget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Mitt spørsmål til statsråden handler om innføringen og den tidslinjen som regjeringen har lagt opp til. Innen 31. desember 2024 er det om lag 8 000 aksjeselskaper som må ha 40 pst. av hvert kjønn representert i styret. Særlig ute i distriktene, i mange mannsdominerte virksomheter, trenger eierne og valgkomiteen tid for å finne de kvinnene og den kompetansen de trenger. Ser ikke statsråden at de kunne fått noe lengre tid for at vi skal lykkes og nå de målsettingene som alle, eller de fleste, i salen er enige om, at de med fordel kunne fått tiden frem til neste generalforsamling til å hente inn disse kvinnene?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Vi mener at den tiden som er satt, er tilstrekkelig for å få gjort de omstillingene. De skal jo også innføres trinnvis, så vi mener helt klart at den tiden som er satt, burde være tid nok. Jeg vil si at uavhengig av hvor mye tid man bruker, vil det fort være det samme spørsmålet som kommer opp, at man tenker at man burde ha enda mer tid for å finne kvinner. Men dette arbeidet må gjøres, det må gjøres raskt, og det er et arbeid som bedriftene burde være i gang med. Jeg er veldig glad for at partene i arbeidslivet står bak forslaget sånn som det nå foreligger, og at det er et bredt flertall i Stortinget for nettopp dette forslaget.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Ja, Høyre er også veldig glad for at både LO og NHO stiller seg bak det. Men det er nok veldig mange bedrifter som ser at dette vil bli veldig krevende, fordi man i realiteten bare har januar, februar, mars og april til å hente inn denne kompetansen og de nye styremedlemmene, og at det går vel fort. Det er derfor Høyre foreslår noe utsettelse, for vi har fått veldig mange bekymrede bedrifter på døren. Jeg håper i hvert fall at regjeringen ser at det er viktig å sette av ressurser til veiledning, for det er et komplisert regelverk, og det er veldig mange bedrifter og virksomheter som ikke aner at dette skal gjøres i løpet av neste vår. Hvordan vil regjeringen sette av ressurser til både partenes veiledning og at man fra departementets side kan veilede virksomheter i hvordan man skal gjøre dette?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Vi må ikke gjøre det mer komplisert enn det faktisk er. Det det her er snakk om, er at det skal være 40 pst. representasjon av kvinner i disse styrene. Det betyr selvsagt at alle nå kanskje må se bredere enn sitt vanlige nettverk for å sikre nettopp det. Jeg mener og har tro på at det å sette tydelige krav og å sette tidsfrister for dette er nødvendig for å få det til å bli oppfylt. Så skal man selvfølgelig fortsatt ha god dialog med partene, vi skal ha god veiledning om dette og ikke minst god informasjon om innføringen, sånn som man har ved alle typer krav som blir stilt fra norske myndigheter.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Når man går ned i materien i denne saken, får det noen rare utslag. Jeg antar at også settestatsråden har satt seg godt inn i saken. Det er altså sånn at en bedrift som har et styre på fem personer, og som er over terskelverdiene som regjeringen foreslår, fortsatt kan ha en kvinneandel på 20 pst. etter at dette blir vedtatt. Hvis det er et styre med tre eiervalgte og to ansattvalgte styremedlemmer, er det bare blant de eiervalgte det er krav om to kjønn. Da kan man komme i en situasjon hvor to eiervalgte og to ansattvalgte er menn og én eiervalgt er kvinne – altså 80 pst. menn og 20 pst. kvinner.

Spørsmålet er: Er dette etter hensikten? Er det regjeringen som har foreslått dette av egen fri vilje, eller er det LO som har krevd å få et unntak i denne nye loven når det gjelder de ansattvalgte?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Når man er settestatsråd, må man selvfølgelig sette seg inn i sakene man skal diskutere i Stortinget.

Når det gjelder at man skiller ut tillitsvalgte, er det viktig. Man kan ikke bruke de tillitsvalgte til å sikre en kjønnsbalanse i et styre. Derfor har man klare regler om det. Jeg er veldig glad for at vi nå får til et forslag som har bred enighet i denne sal, og som begge partene, både NHO og LO, stiller seg bak. Det er en styrke for å kunne gjennomføre politikk som vil bedre likestillingen også i næringslivet. Det er helt nødvendig, og jeg skulle ønske Fremskrittspartiet så nødvendigheten av å ta nye skritt. Vi er tross alt i 2023.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er veldig bra at settestatsråden har satt seg inn i saken. På hennes svar høres det altså ut som det er regjeringens politikk at det skal finnes eksempler hvor det fortsatt skal være 80–20 pst. i selskapenes styre, og det ville være overraskende etter det innlegget statsråden selv holdt på talerstolen.

I og med at statsråden har satt seg godt inn i saken, er neste spørsmål: Hva betyr dette av økte kostnader til byråkrati for bedriftene som blir omfattet? I proposisjonen sier regjeringen at dette medfører økte kostnader, både å finne styremedlemmer og å endre vedtekter, aksjonæravtaler osv. Så langt har ikke Stortinget fått noe svar på hva regjeringen anslår at kostnadene vil bli, men kanskje settestatsråden, som har satt seg godt inn i saken, kan opplyse Stortinget om hva disse kostnadene er beregnet å bli i årene framover.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Nå tror jeg representanten fikk rekord i å omtale at man har satt seg inn i saken. Det kan han jo få en bemerkning på.

Man må gjerne bruke det som et argument at det er problematisk hva det vil koste å få likestilling i styrene. Jeg synes det er litt spesielt å framheve det som et stort problem. Det at man må gå litt lenger ut og bruke mer tid på å rekruttere bredere og sikre at hele befolkningen tar del i de maktstrukturene vi har, også i norske styrer, ser ikke jeg på som et problem. Det ser jeg på som en nødvendighet, også for å få samfunnet til å gå framover.

Det hadde vært interessant å høre hvilke forslag Fremskrittspartiet egentlig har for å sikre mer likestilling også i næringslivet. Til nå har jeg egentlig ikke hørt noen, og nå hører jeg at det helst ikke skal koste noe.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Anniken Huitfeldt (A) []: Først vil jeg berømme både NHO, LO og de som har vært med på å utarbeide dette lovforslaget, for likestilling er ikke en prosess som nødvendigvis går av seg selv. Det er 20 år siden vi innførte disse reglene for ASA-selskaper. I mellomtiden er det veldig mange kvinner som har tatt relevant utdanning som gjør at de objektivt sett er kvalifisert til styreverv, men det skjer allikevel ikke. Derfor er jeg glad for at NHO denne gangen, i motsetning til forrige gang, er for denne endringen.

Det er en person jeg vil trekke fram i tillegg, og det er Ansgar Gabrielsen. Han gikk i bresjen den gangen denne loven ble innført for ASA-selskaper for 20 år siden. Han satt i et mindretall blant sine høyrerepresentanter i en høyreregjering, men fikk gjennomslag for sitt standpunkt sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Det har vært en suksess.

Det vil alltid være slik at det er ulemper knyttet til den typen bestemmelser. Når jeg er for kjønnskvotering, mener jeg ikke at kjønnskvotering på alle områder alltid er en fordel uansett. Dette er en naturlig utvikling. Vi startet med de store selskapene, og så går vi nå over til mindre selskaper. Det vil være ulemper eller motsigelser, som Bjørnstad er inne på, men vi kan ikke ha en situasjon hvor det i realiteten er ledelsen som utpeker hvem som er de tillitsvalgte i en slik sammenheng.

Jeg mener dette vil hjelpe på med å få de aller best kvalifiserte. Til tross for at kvinner er like godt representert i de relevante utdannelsene for å få styreverv, har dette ikke skjedd av seg selv. Derfor vil jeg takke for et veldig godt samarbeid med næringslivet for å få på plass disse lovbestemmelsene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel