Tina Bru (H) [10:08:32]: Regjeringen har vært veldig opptatt av å få frem at oljepengebruken etter forliket er den samme som i det opprinnelige budsjettforslaget. Men vi vet jo alle at det er en kreativ historiefortelling. Sannheten er at disse 9 mrd. kr man henter fra Eksfin, vil ha akkurat samme effekt i norsk økonomi som 9 mrd. kr rett fra oljefondet ville hatt. Dersom disse Eksfin-pengene ikke hadde dukket opp, ville representanten da vært bekvem med heller å bruke 9 mrd. kr mer fra oljefondet for å finansiere forliket?

Så lurer jeg på om representanten kan forklare meg forskjellen det har for effekten på økonomien – de ubrukte 9 mrd. kr fra Eksfin og 9 mrd. kr fra oljefondet. Er det noen forskjell på hva slags effekt det gir i norsk økonomi akkurat nå?

Eigil Knutsen (A) [10:09:20]: Budsjettene i Stortinget gjøres opp år for år. De pengene som kommer inn i dette forliket, er penger som eksisterer, som Stortinget tidligere har bevilget brukt til en tapsavsetning, og som nå blir bevilget brukt til andre formål. I Høyres alternative budsjett er det altså kutt på 1,25 mrd. kr i en inngått jordbruksavtale. En henter ut kassakreditt fra Bane NOR – åpenbart en engangsløsning, for å bruke Høyres egne ord fra tidligere – og det er også helt fullstendig urealistisk budsjettering på eiendomssalg mv.

Budsjettene i Stortinget gjøres opp år for år. Regjeringen er allerede i gang med 2025-budsjettet. I likhet med dette budsjettet kommer det til å være et budsjett for trygg og ansvarlig styring. Jeg er veldig glad for at vi får et flertall for en trygg og moderat oljepengebruk i statsbudsjettet i dag.

Tina Bru (H) [10:10:16]: Hovedforskjellen er at de 9 mrd. kr som har ligget i Eksfin, aldri er blitt brukt før. De er aldri blitt brukt i norsk økonomi. Hvis man bruker dem nå fordi de ikke har vært brukt tidligere, er det det samme som om man skulle brukt 9 mrd. kr ekstra fra oljefondet rett inn i norsk økonomi. Det er det som er kjernen i mitt spørsmål. Hva slags effekt mener man at disse pengene vil ha, og er den lik den effekten man ville fått hvis man hadde brukt oljemilliarder i stedet?

Så hører jeg at representanten er veldig opptatt av å få frem at de står for trygg økonomisk styring; det viktigste nå er å få ned prisveksten. Da lurer jeg igjen på: Kan representanten forklare forskjellen? Hvilken effekt har disse pengene, samme hvor de kommer fra, i den økonomiske situasjonen vi står i nå, og føler representanten seg trygg på at vi med denne pengebruken ikke vil ende i en situasjon hvor vi setter mer press på renten eller mer press på prisveksten?

Eigil Knutsen (A) [10:11:07]: Med eller uten disse pengene hadde oljepengebruken i neste års budsjett vært 2,7 pst. For å ta den hypotesen: Hvis dette hadde vært oljepengebruk, hadde forskjellen vært helt marginal. Den hadde vært på samme desimal på oljepengebruken. Men dette er jo ikke oljepengebruk. Dette er penger Stortinget har bevilget tidligere, og som ikke er blitt brukt til dette formålet.

Dette skjer i stort monn i statsbudsjettet hvis en leser rundt omkring. Finansministeren la fram salderingsproposisjonen, nysalderingen, her i dag. Der skjer det samme. Det skjer med utgifts- og inntektsposter i statsbudsjettet hele tiden. Det er derfor Stortinget budsjetterer år for år. I 2024 er det noen såkalte engangsutgifter og noen såkalte engangsinntekter. Det er flertallet helt komfortable med å budsjettere med, akkurat som Høyre åpenbart er helt komfortabel med å budsjettere med kutt i inngåtte avtaler med landbruket.

Tina Bru (H) [10:12:12]: Da registrerer jeg at dette like godt kunne vært oljepenger, at det hadde vært det samme. Representanten er åpenbart ikke bekymret for at pengebruken nå blir for høy gitt situasjonen i norsk økonomi. Det er ikke en beskrivelse jeg er sikker på at jeg deler, for det ligger også noen andre x-faktorer i dette budsjettet, som f.eks.: Er anslagene for flyktningankomster riktige? De kan fort ende opp med å være høyere enn det som ligger i dette budsjettet. Er anslagene for prisvekst riktige? Det kan hende at de er feil, akkurat som i fjor. Da vil man måtte øke pengebruken mer når man kommer inn i neste år. Da er jeg bekymret for at vi beveger oss inn i en situasjon hvor budsjettet ikke lenger fungerer nøytralt. Det er ekspansivt allerede nå, med dette forliket, og det kan legge press på renten. Da er det representantens parti som må bære ansvaret dersom renten stiger.

Jeg vil spørre nok en gang: Er representanten bekvem med det? Føler representanten seg trygg på at vi nå får et budsjett som sikrer at vi ikke får høyere rente og ikke driver prisveksten ytterligere opp?

Eigil Knutsen (A) [10:13:11]: Dette er et veldig ansvarlig budsjett, og det viktigste grepet i dette budsjettet er at vi tar grep om folks hverdagsøkonomi. Regjeringen har foreslått å kutte barnehageprisen. Forliket legger opp til videre utrulling av gratis halvdagsplass i SFO og rimeligere og mer tilgjengelig velferd. Det er hovedgrepet som tas i budsjettet. Hvis representanten Brus budsjett hadde fått flertall her i dag, kunne altså norske familier sett fram til dyrere barnehage neste år, dyrere SFO neste år, dyrere mat neste år, dyrere ferger neste år og brede kutt i velferden gjennom en forsterket ABE-reform. Jeg mener vårt budsjett er veldig ansvarlig og tar folks hverdagsøkonomi på alvor i de krevende tidene vi er inne i.

Så skal jeg gi representanten Bru et poeng til slutt. Det er at det er krevende å forutse utviklingen i økonomien i disse urolige tider – akkurat som det var for forrige regjering da de la fram 2022-budsjettet og anslo en prisvekst på litt over 1 pst., og prisveksten i 2022 endte på over 5 pst. Det er vanskelig å treffe eksakt, men vi skal prøve å treffe så godt som mulig.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:14:26]: Tålmodighet sies å være en dyd, men ikke alltid, og nok en gang har vi opplevd at budsjettbehandlingene har trukket i langdrag. Det har vært utsettelse av frister, og vi får altså et resultat rett før Stortingets behandling av vedtak. Dette har blitt regelen for denne regjeringen, i tre statsbudsjett og to reviderte budsjett, og budsjettavtalen nå, for 2024, med SV, ble presentert et knapt døgn før Stortingets behandling av vedtak. Det vil si at ingen som berøres av budsjettendringene i avtalen, får tilstrekkelig anledning eller tid til å reagere eller kommentere, heller ikke opposisjonen. Det blir veldig uforsvarlig, både for den økonomiske styringen, for demokratiet og for budsjettbehandlingen i Stortinget. Hvordan vil finanskomiteens leder forsvare en så uforsvarlig budsjettprosess og manglende mulighet til å bli hørt for dem som berøres av endringene i avtalen med SV?

Eigil Knutsen (A) [10:15:28]: Vi skulle gjerne vært ferdig tidligere med budsjettforhandlinger, men det er nå engang sånn at en forhandler til en er ferdig – i likhet med de åtte foregående årene. Da var det mindretallsregjeringer hvor Fremskrittspartiet var henholdsvis på utsiden og på innsiden, og en brukte lang tid også da, utsatte debatten, og behandlet også forlikene gjennom løse forslag. Så dette har ikke blitt noen regel for dette flertallet, dette er en utvikling vi har sett over tid når det har vært mindretallsregjeringer som har hatt et budsjettflertall bak seg i Stortinget. Og når vi lander et forlik, er det, i likhet med i forrige periode, ikke sånn at en har en høringsprosess på det. Det er regjeringens framlagte budsjett som blir hørt, og så har vi debatt om de reelle politiske forskjellene her i salen i dag. Det ser jeg fram til, og jeg er sikker på de er ganske store mellom representanten Limi og meg selv.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:16:32]: Det er helt riktig. I går morges, kl. 06.26, fikk altså Stortinget orientering om at regjeringen plutselig hadde funnet 9 mrd. kr ekstra som kunne disponeres i neste års budsjett. I budsjettskissene til regjeringspartiene og SV som ble offentliggjort på nettsidene, fremkommer det at de 9 mrd. kr var en del av inndekningen allerede tidlig lørdag kveld. Da er spørsmålet: Når fikk regjeringspartiene og SV kunnskap om at man kunne disponere 9 mrd. kr ekstra fordi tapsavsetningen i Eksportfinans var for høy, og hvorfor ble ikke den informasjonen formidlet videre til Stortinget umiddelbart?

Eigil Knutsen (A) [10:17:23]: Stortinget blir opplyst samtidig om den typen anslagsendringer. Det er vanlig prosedyre at komitélederen stiller spørsmål til Finansdepartementet, og det svaret som kommer fra Finansdepartementet, blir gitt samtidig til alle finanskomiteens medlemmer, hvor så å si alle partiene er representert. Så svarene kommer samtidig, og alle representantene i finanskomiteen blir opplyst om informasjonen samtidig.

Sveinung Rotevatn (V) [10:18:02]: Stortinget har – nær sagt ufrivillig – no gått over til papirlaus behandling, for det forslaget representanten tok opp frå talarstolen, har ikkje eingong vorte trykt opp og omdelt enno. Det seier litt om denne prosessen, men vi får det nok snart i handa.

Det har vore sagt mykje om desse eingongspengane – 9 mrd. kr – som plutseleg dukka opp. Ein kan godt diskutere når dei dukka opp, men det er i alle fall inga ueinigheit om at dette er eingongspengar, og at dei skal brukast til å dekkje faste, varige utgifter, som er størsteparten av dette budsjettforliket. Ein stor del av det er aukar i ulike trygdesatsar – for uføre, arbeidsavklaringspengar, m.m. – som representanten sjølv er veldig fornøgd med. Dei satsane skal, så vidt eg klarer å lese meg fram til, gjelde frå 1. juli neste år. Då er spørsmålet: Kva er grunnen til det? Er grunnen at desse pengane ikkje trengst i lommene til folk allereie no i vinter, eller er det kanskje at ein ikkje vil synleggjere for Stortinget at dei reelle utgiftene her er dobbelt så store som det som går fram av forliket, fordi det vil få heilårsverknad året etterpå, i 2025, når eingongspengane forlengst er brukte opp?

Eigil Knutsen (A) [10:19:08]: Jeg kan betrygge representanten Rotevatn om at forutsetningen i det spørsmålet er helt feil. Hadde vi kunnet legge inn de endringene fra 1. januar, hadde vi gjort det. Det handler om hvor mulig det er å få gjort de endringene teknisk sett. Det kommer en G-regulering den 1. mai. En må også se på regelverket for avkortning mot bostøtte. Så 1. juli var et helt naturlig tidspunkt for å rekke å tilpasse hele dette systemet. Det er en ganske stor omlegging å øke disse minstesatsene.

Jeg synes det er bra at de tre partiene i Stortinget har kommet til enighet om å øke noen av de laveste satsene i trygdesystemet vårt. Mange av dem som går på disse satsene, har også høye utgifter til strøm, mat og andre ting som har økt kraftig i pris. Derfor er jeg stolt av den pakken vi leverer for de økte ytelsene her i dag.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:20:18]: Først vil jeg gratulere med at en omsider oppnådde et forlik. Jeg har hatt gleden av å sitte i mange forhandlinger opp igjennom årene, og jeg tror aldri jeg har vært borti at noen har fått 9 mrd. kr i fanget rett før en skal legge fram en enighet. Jeg vet at det er vanskelig å gjøre opp et budsjett, men jeg vil anta at gleden var ganske stor i forhandlingsrommet da en plutselig fikk 9 mrd. kr. Det må ha vært en veldig tidlig julaften, iallfall. Men selv om en har fått 9 mrd. kr, ser en at en for første gang de siste åtte–ti årene ikke vil nå 1 pst. til bistand. I tillegg ser en nå – etter et sterkt fokus på barnetrygden – at Arbeiderpartiet reelt sett kutter i barnetrygden for barn mellom null og seks år. Og en har altså fått 9 mrd. kr.

Hva er Arbeiderpartiets begrunnelse for at en ikke prioriterer verdens fattigste, og for at en ikke gjør mer for de som sliter i Norge, enten ved å gjøre mer med strømregningene eller ved å øke barnetrygden også for dem mellom null og seks år?

Eigil Knutsen (A) [10:21:23]: Det at vi i dette forliket har prioritert barnetrygden for dem med barn over seks år, er en ærlig og åpen prioritering. Det er ikke fordi komitélederen får en seksåring neste uke, men fordi regjeringen har prioritert å kutte barnehageprisen med 1 000 kr og med 1 500 kr i distriktene fra neste år. Vi har prioritert å tette gapet i barnetrygden, som Kristelig Folkeparti for så vidt var en pådriver for under forrige regjering, som har ført til at de med barn under seks år har hatt en høyere barnetrygd enn andre. Vi vet at utgiftene knyttet til det å ha barn øker med alder, og at barnetrygden skal være mye høyere for dem under seks år, finner jeg ingen logikk i, særlig når en kan bruke et godt tilbud som barnehage, og prisen på det, til å styrke barnefamilienes økonomi. Prioriteringene i forliket har vært å redusere forskjeller, styrke folks hverdagsøkonomi, kutte i utslipp og omstille økonomien – og det mener jeg at dette forliket i stor grad bidrar til.

Bjørnar Skjæran (A) [10:28:02]: Krig i Europa gir alltid dyrtid. Også Høyre målbærer dette, sist ved Erna Solberg i forrige spørretime. Da lurer jeg på hvorfor Høyre nok en gang i sitt alternative statsbudsjett tar fram den usosiale motorsagen og kutter og gjør livet tøffere for noen av dem som kjenner mest på denne økonomien.

Regjeringen reduserte tannlegeregningen for folk mellom 21 år og 24 år. Høyre økte den. Regjeringen ga arbeidsledige feriepengene tilbake. Høyre tar det fra dem igjen. Regjeringen fjernet det usosiale og urettferdige straffeåret for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Høyre vil igjen kaste dem ut i usikkerhet og fattigdom. Regjeringen halverer barnehageregningen til 1 500 kr måneden i nesten 200 distriktskommuner. Høyre vil skru regningen opp igjen.

Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor mener Høyre at det er rett at det er disse gruppene som fortjener en ekstraregning når det er tøffe økonomiske tider?

Tina Bru (H) [10:29:08]: De fleste har fått dårligere råd under dagens regjering, og det er helt riktig at vi prioriterer ganske hardt i vårt alternativ, men vi prioriterer på en måte som vi mener treffer mer sosialt, og som treffer bedre og hjelper flere. At Høyre er imot det Høyre alltid har vært imot, som representanten her peker på, er jo ingen overraskelse.

Når vi har gjort det grepet vi har gjort i vårt budsjett, hvor vi ikke er med på å senke maksprisen, men i stedet øker barnetrygden for barn mellom null og seks år, er det nettopp fordi det vil treffe flere. For hvem er det som ikke drar nytte av lavere makspris i barnehagen, som regjeringen har lyst til å innføre? Jo, det er nettopp de familiene som har aller minst, de som i dag får gratis kjernetid i barnehagen. De vil ikke dra nytte av lavere makspris, for de har allerede sterkt redusert pris i barnehagen, men de vil dra nytte av økt barnetrygd. I tillegg gjør vi et annet grep som treffer nettopp denne gruppen: Vi utvider gratis kjernetid, vi øker inntektsgrensen for når man kan få gratis kjernetid. Så enda flere av de familiene som har det aller tøffest, vil få hjelp med vårt budsjett.

Så har vi også, helt riktig, prioritert skattelette i dette budsjettet, for at folk skal få mer å rutte med og få beholde mer av egne penger. Det er noe som jeg vet regjeringen ikke er enig i.

Bjørnar Skjæran (A) [10:30:17]: Høyres profil overrasker strengt tatt ingen. Men Høyre har også funnet rom for milliarder i formuesskattekutt i sitt budsjett, 1,7 mrd. kr, som går til den rikeste promillen i landet vårt. Rundt 5 000 mennesker får i snitt ca. 300 000 kr hver om Høyre får bestemme.

Så ser vi på motsatt side et målrettet angrep på en stor gruppe – folk som bor langs kysten og i distriktene for øvrig over hele landet. Regjeringen gjorde ferjene billigere eller gratis. Høyre skrur nå prisen tilbake til Høyre-nivå. Regjeringen styrker nettolønnsordningen. Høyre svekker den igjen. Og som nevnt: Regjeringen gjorde det rimeligere å ha unger i barnehage i distriktene. Høyre gjør det tusenvis av kroner dyrere i året.

Jeg tillater meg derfor å følge opp med to spørsmål: Betyr ikke all verdiskapingen på kysten og i havnæringene noe for Høyre? Skjønner ikke Høyre hva det betyr for finansiering av velferdsstaten at vi lykkes i kystnæringene, og at det attraktivt å bo på kysten?

Tina Bru (H) [10:31:18]: Jo, jeg skjønner veldig godt hva det er som gjør at vi kan lykkes i dette landet, hva det er som gjør at vi kan ha en verdiskaping som kan finansiere den velferden vi ønsker oss i dag, og som vi ønsker oss i morgen. Det er jo nettopp levedyktige bedrifter i hele landet. Jeg kan gjerne stå her og ta kritikk for at vi ikke gjør nok for distriktene, men jeg synes det er litt spesielt, all den tid representanten tilhører en regjering som med ett enkeltgrep svekker bedriftene, i hvert fall på Vestlandet, og det er den økte arbeidsgiveravgiften. Den treffer som en planke rett inn langs kysten. Det er de bedriftene som merker det mest, f.eks. i mitt eget hjemfylke, Rogaland, hvor dette er en stor belastning. Det rammer helt konkret kompetansearbeidsplasser ute i landet vårt som vi trenger for å få til omstillingen.

Så synes jeg også det er litt spesielt å bli kritisert for å kutte formuesskatten, all den tid representanten tilhører et parti som i sitt eget budsjett kutter nettopp i formuesskatten. På et eller annet nivå her må jo representanten være enig i at formuesskatten ikke alltid er hellig, og at det har noe å si at det også lønner seg å investere i norske arbeidsplasser og være eiere av bedrifter i Norge.

Bjørnar Skjæran (A) [10:32:23]: Det er som kjent forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hele haken.

Jeg vil ikke gi meg helt på det med ferje. Rett før valget i 2021 var Høyre med på et bredt forlik som Arbeiderpartiet tok initiativ til. Da reduserte vi ferjeprisene inn i sommeren før valget, noe som var vår start på det som nå har blitt gratis ferje til øyværingene og halv pris til alle som har et alternativ til ferje, og som gjør at Iris og Ole på Otrøya ikke lenger må bruke 130 000 kr på ferjebilletter hvert år, slik som VG kunne fortelle om da Høyre styrte landet. Så, rett etter stortingsvalget i 2021, la høyreregjeringen fram sitt statsbudsjett, og da var prisene hevet igjen, en plan som Høyre følger opp slavisk også i år.

To spørsmål til representanten er derfor: Er det slik at Høyre ikke forstår hva det betyr for folk og næringsliv på kysten at arbeidsfolk ikke må bruke like mye penger på ferje som på huslån? Og synes Høyre det er realt å ha én politikk rett før valget og så skru opp ferjeprisene i hvert eneste budsjett etter valget?

Tina Bru (H) [10:33:29]: Vi har også vært for lavere priser på ferje, men vi er ikke for gratis ferje. Ja, det er en helt tydelig prioritering fra vår side, vi har ikke brukt penger på det, for vi mener faktisk at det er viktigere at ferjen går, enn at den er gratis. Det er det som har vært effekten av den politikken, at noen steder har ferjene sluttet å gå, eller at avgangstidene har blitt dårligere.

Jeg vil også igjen hevde at når man først skal snakke om hva som betyr noe for folk rundt omkring i hele landet, også i distriktene, også langs kysten, er det jo at de har en jobb å gå til. Denne regjeringens politikk er slik at man går inn og helt systematisk svekker mulighetene bedriftene har til å skape flere arbeidsplasser gjennom å tviholde på det man har sagt er en midlertidig avgift, som nå er der nok en gang – nok et år etter at man sa den skulle bort. Jeg lurer veldig på når den faktisk skal bort, for dette er et stort problem for næringslivet der ute.

Nå begynner også regningen på såkalt midlertidige skatter og avgifter i de budsjettene som representantens parti vedtar i Stortinget, å bli veldig høy. Nå er det 20 mrd. kr som er midlertidige penger. Så jeg frykter at denne avgiften aldri vil gå bort, og det er derfor vi prioriterer å fjerne den helt i vårt alternative budsjett.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [10:34:45]: Tidligere i år ga Høyres nåværende leder ut en bok der hun latterliggjør distriktspolitikken og tegner et bilde av at en umulig kan klare å ta vare på lokalsamfunnene over hele Norge. Det er ikke så rart at Høyre ikke har tro på at en skal klare å ta vare på lokalsamfunnene i hele Norge når en ser på forslagene en kommer med, og hvordan en vil endre regjeringens statsbudsjett. Det foreslås bl.a. en milliardøkning i drivstoffavgiftene, fjerning av gratis ferjer, kutt i bredbåndsutbyggingen, dobling av barnehageprisene i distriktene, fjerning av bygdevekstavtaler. En tar bort grunnskoletilskuddet som skal redde nærskolene, fjerner pengene til lokale fellingslag, og en rammer norsk mat og matproduksjon med nesten 1 mrd. kr i økte avgifter. Lista strekker seg langt.

Spørsmålet mitt er veldig enkelt: Har Høyre en eneste reell satsing på distriktene i sitt budsjett?

Tina Bru (H) [10:35:49]: Ja, vi har mange, for all politikk man vedtar i et budsjett, treffer også distriktene. Distriktene er en del av landet. Så når man har et statsbudsjett, vil man også treffe distriktene. Da vil jeg igjen peke på det jeg har gjort flere ganger her i dag, som er at vi fjerner hele den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften. Det har vært krav nummer én fra alle bedrifter i landet, og mange av de bedriftene ligger ute i distriktene, hvis man har lyst til å bruke et sånt begrep.

Så har jeg lyst til å ta avstand fra det representanten sier om at min partileder har latterliggjort distriktspolitikken. Det er jeg ikke enig i. Vi satt i en regjering hvor vi faktisk hadde en egen distriktsminister. Vi leverte flere ulike strategier rettet mot distriktene – både fjell og kyst, for å nevne noe – så en slik beskrivelse mener jeg er helt feil.

Igjen, som jeg har sagt mange ganger: Vi har gjort veldig tydelige prioriteringer i dette budsjettet. Vi prioriterer å styrke hverdagsøkonomien til alle familier i hele landet. Derfor har vi en stor økning i barnetrygden. Derfor har vi mer gratis kjernetid i barnehagen. Derfor har vi en skattelette som treffer alle familier i hele landet, hvor f.eks. en familie med to små barn vil få ca. 5 000 kr mer i skattelette og 11 500 kr mer i barnetrygd. Det er en tydelig prioritering, og det er forskjellen på partiene.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [10:36:57]: Da anbefaler jeg representanten å lese boka jeg refererte til, spesielt et kapittel mot slutten av boka.

I Høyres alternative statsbudsjett skriver Høyre at gode lokalsamfunn og levende distrikter forutsetter at vi knytter by og land sammen med vei, transporttilbud og digital infrastruktur. Det høres jo flott ut, men da er det litt pussig, når en leser Høyres forslag til statsbudsjett, at en foreslår å kutte i ferjetilbudet, kutte i fylkesveier, kutte i distriktsflygninger, kutte i bredbåndssatsingen – kutte i nær sagt alt som gjelder distrikt, spesielt innen transport og infrastruktur.

Spørsmålet blir rett og slett: Har den som har skrevet teksten til Høyres alternative statsbudsjett, lest tallene som faktisk ligger i budsjettet?

Tina Bru (H) [10:37:47]: Ja, vi har faktisk lest tallene. Vi har lest tekst, og vi har jobbet godt og trutt med vårt alternative budsjett.

Men igjen: Man må gjøre tydelige prioriteringer i et statsbudsjett. Det har også vært vår hovedkritikk av denne regjeringen, at man ikke evner å prioritere nok. Derfor er man i en situasjon nå hvor man har måttet øke pengebruken med 9 mrd. kr, fordi man var heldig og fant ekstra penger i Eksfin for å finansiere forliket. Vi har gjort tydelige grep for å kunne putte penger på det vi mener er det viktigste akkurat nå. Og hva er det? Jo, det er å lette den økonomiske situasjonen for familier i hele landet. Det er å bruke mer på sykehusene, som er i en veldig presset situasjon. Det ligger 1 mrd. kr mer til sykehusene i vårt alternative budsjett, og det er å styrke politiet. I motsetning til representantens parti mener ikke mitt parti at vi skal opprette f.eks. nye polititjenestesteder som politiet selv ikke vil ha, men faktisk bruke penger på å ansette de politifolkene som nå blir nyutdannet, og som ikke har en jobb å gå til fordi budsjettet denne regjeringen leverer, er for dårlig.

Så ja, vi vil ikke være enig i alle små tiltak som representanten mener er bra. Men det er en tydelig prioritering i vårt budsjett: Det viktigste må prioriteres først akkurat nå, og så må vi heller ikke øke pengebruken til et uansvarlig nivå.

Roy Steffensen (FrP) [10:39:05]: Representanten Bru sa til Sandtrøen at Høyre vil styrke hverdagsøkonomien til folk, og fra talerstolen sa hun at dyrtid rammer barnefamilier. Vel, barnefamilier både drikker melk og bruker bensin, og i Høyres alternative budsjett øker CO₂-avgiften på drivstoff med hele 20 pst., i tillegg til regjeringens allerede fra før av kraftige økning. Og i en tid med skyhøy prisstigning på mat vil Høyre altså innføre en ny melkekartongavgift. Kan representanten fra Høyre si hvor mye en barnefamilie taper når melken er drukket og bensinen brukt opp? Eller er det et spørsmål jeg må sende skriftlig til finansministeren for å få svar på?

Tina Bru (H) [10:39:55]: Representanten må gjerne sende spørsmål til finansministeren også. Noe representanten ikke nevner, er at vi også har en betydelig skattelette i vårt budsjett. Ja, vi øker CO₂-avgiften, men det ligger en grønn skatteveksling i det vi gjør. Ja, det skal koste å forurense, for vi har noen klimamål som vi også er nødt til å nå, men vi kompenserer det ved å gi skattelette til alle. Det er den profilen jeg mener vi må tilstrebe hvis vi ønsker å nå klimamålene.

Jeg er helt enig med representanten i at da kan vi ikke bare øke avgiftene folk må betale. Det vil oppleves som veldig urettferdig. Men hvis de får skattelette i andre enden, slik at det i hvert fall går opp i opp, at man ikke føler at man taper på det økonomisk, at det i hvert fall er ditt valg hva du har lyst til å bruke pengene på, så mener jeg det er veien å gå for å lykkes. Vi må faktisk gjøre mer for å kutte klimagassutslipp, og med vårt forslag kutter vi 250 000 tonn mer enn det regjeringen legger opp til. Det mener jeg er helt avgjørende, gitt at vi har så få år igjen før vi skal ha nådd de klimamålene vi har satt oss.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:41:02]: Når man leser Høyres alternative budsjett, kan man se at Høyre legger seg langs de samme linjene som Høyre også lå på da de var i regjering. Det er skattekutt for landets aller rikeste. Det er velferdskutt. Det er en videreføring av ABE-reformen og ostehøvelkutt i offentlig sektor, som kommer på toppen av at Høyre ikke fullt ut kompenserer offentlig sektor for den prisveksten som har vært de siste årene. Vi ser konsekvensene av det i sykehus og fengsler, og det ville vært langt, langt verre hvis Høyre hadde styrt. På toppen av det hele er det kun skattekutt til folk flest som ikke er fagorganisert – som bare for å sørge for at det ikke er så viktig med organisert arbeidsliv og insentiver til det. Organisert arbeidsliv, en solid velferd og omfordeling fra dem på toppen er jo tre enormt viktige pilarer hvis forskjellene skal gå ned i Norge, og vi skal ha et samfunn med små forskjeller. Hvorfor legger Høyre fram et alternativt budsjett som vil øke forskjellene i en tid hvor de må bli lavere?

Tina Bru (H) [10:42:07]: Det gjør vi jo ikke, og det er heller ikke riktig at de store skattekuttene går til dem som har aller mest fra før. Det er faktisk familier med lave og vanlige inntekter som får den største lettelsen i vårt opplegg. Nettopp derfor er det jeg snakket om i stad, gratis kjernetid, også et grep for å treffe dem som trenger det aller mest. Og det er jo et grep som SV ikke har lyst til å være med på, all den tid dette ikke er en del av forliket. Det mener jeg er et mer sosialt grep i kombinasjon med barnetrygden, som SV prisverdig nok har klart å øke lite grann i dette forliket. Vi prisjusterer også for de barna som er eldre enn seks år, for det vet vi er det viktigste enkelttiltaket man kan bruke for å hjelpe barn som lever i fattige familier.

Jeg er heller ikke enig i at det er en dårlig sosial profil. Vi gjør også veldig mye for å få flere folk i jobb. For eksempel ligger det 500 flere tiltaksplasser i vårt alternative budsjett og 500 nye VTA-plasser, for å hjelpe folk til aktivisering i hverdagen og til å kunne komme inn i arbeidslivet dersom man ønsker det. Det er også veldig viktig når man er inne på den sosiale profilen, at ikke folk står utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn. Dessverre er det altfor mange av dem nå. Det er veldig synd, gitt at vi er i en situasjon hvor det er så lav ledighet og næringslivet skriker etter folk. Så da må vi bidra.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:43:19]: Det er rørende å høre på Høyre, som er bekymret for universelle tiltak, som f.eks. redusert barnehagepris, fordi det kan være at noen av de som har det aller verst, ikke kan nyte godt av det. Men ett sted er Høyre veldig målrettet i sin politikk, og det handler om å kutte til dem som har aller minst. Hvis man ser på Høyres budsjettforslag, kutter man 1,1 mrd. kr til de arbeidsledige ved å stramme inn på ulike ordninger for dagpenger, og man kutter 147 mrd. kr for dem som går på arbeidsavklaringspenger, som er noen av dem som allerede fra før av har lavest inntekt i Norge, og 246 mrd. kr i uføretrygden.

Mitt spørsmål blir: Hva er greia med det? Det er målrettet, det er det, men er altså formålet å øke forskjellene i Norge, at de som har minst, skal få enda mindre? For det er vitterlig akkurat sånn det ser ut, hvis man ser på tallene.

Tina Bru (H) [10:44:13]: Nei, det er jo ikke det vi gjør. Det er også derfor vi har en annen profil på hvordan man treffer f.eks. barnefamiliene, hvor vi ikke har pekt på lavere makspris, men vi har pekt på å øke barnetrygden i kombinasjon med mer gratis kjernetid, fordi det treffer flere av dem som trenger det aller mest.

Når det gjelder det andre som representanten tar opp: Det er godt kjent at det ikke er Høyres politikk, det som representanten beskriver. Vi har vært for å kutte de ordningene lenge, og vi beholder det i vårt budsjett. Det vi gjør isteden, som er viktig for nettopp den gruppen som representanten er opptatt av, er det jeg også svarte til representanten Kaski i stad: Det ligger flere tiltaksplasser i vårt budsjett, det ligger flere VTA-plasser, vi øker potten til funksjonsassistanse i arbeidslivet, og vi reverserer kutt i tolketjenesten – som et eksempel. I tillegg foreslår vi også at folk på uføretrygd skal kunne beholde mer av pengene de tjener på å jobbe med dagens fribeløp, og vi reduserer avkortingen av inntekt over fribeløpet, for det gir et fellesskap å kunne jobbe. Jeg er til dels enig i den beskrivelsen representanten gir, at vi må gjøre det enklere for dem som ønsker det, og at de også må kunne få beholde mer av pengene sine hvis de velger å jobbe litt og har evne til det, selvfølgelig.

Vi gjennomfører også et prøveprosjekt der 10 000 unge får et jobbfradrag som vil gi en skattelette. Så det ligger masse sosiale tiltak også i vårt budsjett.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [10:45:33]: Miljøpartiet De Grønne er enig med Høyre i at den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften må fjernes helt. Miljøpartiet De Grønne og Høyre har også sammenfallende synspunkt, tror jeg, på en helt annen sak, at vi mener at vi ikke kan forvente at staten skal bidra med milliardsubsidier i stort monn for å sikre den grønne omstillingen. Samtidig vet vi at utbygging av havvind vil kreve ressurser, og det samme vil investeringer i å fjerne store punktutslipp, utvikling av CCS og batteriproduksjon. Mange bedrifter snakker om kapitalmangel. Vil Høyre være villig til å se på løsninger hvor staten istedenfor å støtte enkeltbedrifter med subsidier, heller velger å gå inn med egenkapital? Da vil staten være med på å ta risikoen, men vil også kunne få noe igjen gjennom utbytte dersom bedriften lykkes.

Tina Bru (H) [10:46:18]: Vi gjør jo til dels det i dag, f.eks. gjennom det man har grunnrente på – som er en annen diskusjon vi har om dagen, om vind på land. Stortinget er ennå ikke i mål på hva som blir sitsen der, men det er en slik debatt jeg mener er et relevant eksempel på det representanten tar opp. Jeg er helt enig i at vi må ha gode ordninger som gjør det mulig at staten kan være med og bidra til at vi får flere grønne løsninger, får opp ny teknologi og ikke minst skaper flere arbeidsplasser, men jeg tror også vi må være forsiktig med å plukke vinnerne. Vi må ha brede program der det f.eks. utløses midler gjennom konkurranse.

Enova er også et veldig viktig verktøy. Det er derfor vi fyller på penger til et punktutslippsprogram i vårt alternative budsjett, nettopp fordi staten må være med på laget hvis vi skal lykkes. Vi vil aldri nå klimamålene 100 pst. ved bare å lene oss på at næringslivet må dra lasset selv, for dessverre er det fortsatt sånn at de grønne løsningene ikke lønner seg nok. Også derfor er det viktig å fortsette opptrappingen av CO₂-avgiften etter planen, hvis vi skal klare å skape lønnsomhet i de grønne løsningene.

Helge Orten (H) [10:56:39]: Jeg merker meg at representanten er mer opptatt av å snakke om hva en bruker penger på, enn om hvordan de skal finansieres. Det kan en selvfølgelig forstå, all den tid regjeringspartiene sammen med SV har økt skatter og avgifter med mer enn 38 mrd. kr i løpet av de siste to årene. Det er innført en ny ekstraordinær arbeidsgiveravgift, det er en grunnrenteskatt på havbruk, og formuesskatten på arbeidende kapital er doblet. Regjeringa har med andre ord gjort det mindre attraktivt å investere i norske bedrifter.

Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften er sagt å skulle være midlertidig. Samtidig ser regjeringa ut til å ha blitt avhengig av denne avgiften for å finansiere permanente utgiftsøkninger. SV ser heller ikke ut til å prioritere dette særlig i budsjettforhandlingene.

Jeg har et enkelt spørsmål som kan bidra til forutsigbarhet for norsk næringsliv, og det er: Når kan vi forvente at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes?

Ole André Myhrvold (Sp) [10:57:39]: Denne regjeringen er opptatt av forutsigbarhet for næringslivet. Derfor kuttes altså skatter og avgifter med 4,5 mrd. kr. Man kutter i formuesskatten for næringslivet i hele landet. Det er en forutsigbarhet som er svært viktig. Vi registrerer også at denne kritikken kommer fra et tidligere regjeringsparti som over natten innførte en ikke-utredet plastposeavgift, og som innførte en flyseteavgift over natten, noe som også skapte uforutsigbarhet for hele næringslivet. Så det er tydelig at representanten er fullt klar over hva han snakker om.

I dette budsjettet gjør vi kraftige grep for å omstille norsk næringsliv. Vi innfører et grønt omstillingsfond som næringslivet har bedt om, for å gi risikolån i oppstartsfasen til grønne bedrifter. Jeg mener at dette budsjettet er et godt budsjett for næringslivet. Det gir forutsigbarhet, og det gir mulighet til å omstille inn i framtiden.

Helge Orten (H) [10:58:41]: Jeg synes det er fascinerende å framstille årets budsjett som en stor skatte- og avgiftslette for norsk næringsliv, all den tid den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på 10 mrd. kr fremdeles ligger der, og vi vet at skatter og avgifter har økt med 38 mrd. kr i løpet av de siste to årene. Jeg skjønner at Senterpartiet har behov for å prøve å framstille det som om de er et parti for lavere skatter og avgifter, men realiteten er jo det rakt motsatte.

Jeg skal igjen gi ham en mulighet, for jeg fikk egentlig ikke noe særlig svar på spørsmålet. Jeg mener at det må være fornuftig nå, for både regjeringspartiene og SV, å prøve å gi litt forutsigbarhet til norsk næringsliv. Når en innfører en ekstraordinær arbeidsgiveravgift som en sier skal være midlertidig, er det også betimelig å si noe om når den midlertidigheten opphører, og når den avgiften kan bli fjernet. Alternativet er jo at den er i ferd med å bli permanent. Så spørsmålet er igjen: Når kan den midlertidige arbeidsgiveravgiften forventes å være fjernet?

Ole André Myhrvold (Sp) [10:59:38]: Det viktigste med dette budsjettet er å få renten stabilisert og etter hvert ned, få dempet prisstigningen og fortsatt sikre høy sysselsetting. Det gjør vi med dette budsjettet. Det ligger innenfor ansvarlige økonomiske rammer, og det gjør også arbeidsgiveravgiften. Vi har sagt at den er midlertidig. Vi er nå i ferd med å kutte den, og vi kutter altså 4,5 mrd. kr i dette statsbudsjettet.

Høyre på sin side øker bl.a. transportutgiftene gjennom å øke CO₂-avgiften for industrien. Forutsigbarhet må gå alle veier. Mener Høyre at det er forutsigbart å kutte f.eks. 1,2 mrd. kr i en inngått avtale med landbruket? Det kunne det også vært interessant å få svar på.

Helge Orten (H) [11:00:25]: Nå er det for så vidt jeg som prøver å stille noen spørsmål til representanten, og ikke motsatt, men det kan vi ta på kammerset etterpå.

Jeg får åpenbart ikke svar på spørsmålet knyttet til arbeidsgiveravgiften, og et ikke-svar på det er jo også et svar. I budsjettforliket med SV videreføres den midlertidige arbeidsgiveravgiften på 10 mrd. kr. I tillegg reduseres tapsavsetningen med 9 mrd. kr for å finansiere ytterligere utgiftsøkninger i forliket. Alt dette er midlertidige inndekninger for å finansiere permanente utgiftsøkninger. Det betyr at når disse inntektene ikke lenger er der, må det finansieres på andre måter, og det er lite som tyder på at regjeringspartiene og SV har ambisjoner om å gjøre større omprioriteringer eller kutte i offentlige utgifter. Spørsmålet er da: Skal dette finansieres med økt oljepengebruk, eller må norsk næringsliv forvente ytterligere økninger i skatter og avgifter i årene som kommer?

Ole André Myhrvold (Sp) [11:01:13]: Nå er det sånn at spørretimen er på onsdag, og dette er et replikkordskifte, så det er vel lov å stille spørsmål begge veier, men nok om det. Vi gjør opp et budsjett som er innenfor handlingsregelen. Vi øker den altså ikke utover det som ligger i regjeringens forslag til budsjett. Vi oppretter bl.a. et grønt omstillingsfond, hvor vi bruker 1,75 mrd. kr. Det er altså engangspenger. Vi gjør satsinger innenfor energieffektivisering og skogvern, den typen ting, som også må regnes som engangspenger.

Det er interessant da å gå litt tilbake og se på historien når det gjelder engangspenger. Dette er altså en omprioritering innenfor eksisterende rammer, mens det Høyre gjorde da de selv satt i regjering, var at en i stor grad gjorde opp budsjettet med engangspenger. En solgte bl.a. «trekanttomten» i 2021; det ga 1,2 mrd. kr inn. En brukte 12,6 mrd. kr ekstra oljepenger utover det som kom i koronapakkene. Høyre bør nok gå i seg selv og sin egen historie.

Roy Steffensen (FrP) [11:02:36]: Jeg må bare få gratulere Senterpartiet med å ha gjort en så god jobb med å få høyere bensinpris at Miljøpartiet De Grønne har gått vekk fra sitt årlige krav om 5 kr i økt bensinavgift. Det er bare å gratulere, men det er jo litt rart at det skulle gå slik, for det er bare et par år siden partileder Vedum lagde en video der han raljerte over at prisene var på 17 kr literen.

Da Senterpartiet kom i regjering, var de totale bensinavgiftene, altså veibruksavgift og CO₂-avgift, på totalt 6,38 kr. Totalt vil de to avgiftene utgjøre 7,34 kr neste år, altså nesten 1 kr i økning. Dette kommer på toppen av et allerede høyt prisnivå, for snittprisen har i to år nå vært ca. 22 kr.

Er representanten enig i at det kan se rart ut å kjempe for lavere avgift når prisen er 17 kr, for så å vedta høyere avgift når prisen er 22 kr?

Ole André Myhrvold (Sp) [11:03:40]: Representanten vet også at den internasjonale oljeprisen er en helt annen, og at den internasjonale situasjonen er en helt annen enn det den var. Vi vet også at da Fremskrittspartiet selv satt i regjering, økte avgiftene atskillig mer enn de gjør under denne regjeringen.

Denne regjeringen har lagt vekt på at det skal være mulig å bo og drive i hele landet. Derfor har vi jobbet for å holde avgiftsøkningene på bruk av bil så lave som mulig, og vi er i ferd med å få til en god omstilling også av transporten.

I motsetning til Fremskrittspartiet er vi også opptatt av klimaendringene. Vi er nødt til å tenke begge deler samtidig. Vi er nødt til å sørge for at folk kan bo og leve i hele landet, utnytte transportmulighetene som er, og leve et godt liv ved å bruke bilen. Den er et viktig transportmiddel. Samtidig må vi også omstille, og det legger regjeringens avgiftsopplegg på transport opp til.

Roy Steffensen (FrP) [11:04:48]: En er opptatt av å gjøre bruk av bil så billig som mulig, men det betyr altså 1 kr i økt avgift.

Representanten sier også at han er opptatt av klimaendringene. Da vil jeg gå tilbake til Miljøpartiet De Grønne, for søsterpartiet til Miljøpartiet De Grønne, De Grønne i Tyskland, har i regjering vært med på å sørge for å redusere bensinavgiftene. De har sett at oljeprisen har steget såpass mye, og at det har blitt en krig i Ukraina som har ført til en stor prisvekst, og resultatet av det som De Grønne var med på i Tyskland, var altså å redusere drivstoffavgiftene. Hva er det De Grønne i Tyskland har forstått som Senterpartiet i Norge ikke har forstått?

Ole André Myhrvold (Sp) [11:05:40]: Vi er opptatt av å holde disse avgiftene lave. Vi er opptatt av at det skal være mulig å bo og drive næringsliv i hele landet. Det er faktisk sånn at drivstoffavgiftene øker mindre under denne regjeringen enn de gjorde under Fremskrittspartiet.

Bil er en viktig del av hverdagen til folk, og det skal vi fortsatt sørge for at det kan være, sånn at man holder hverdagslivet i gang, og at næringslivet kan blomstre i hele landet.

Sveinung Rotevatn (V) [11:06:22]: Representanten Myhrvold la stor vekt på distriktspolitikken i innlegget sitt, som naturleg er. Og han er viktig. No er ikkje Senterpartiet og Venstre einige i alle løysingane i distriktspolitikken. Vi synest f.eks. at det er viktigare at det er gode og trygge vegar mellom ferjekaiene enn at ferjebillettane er lågast mogleg. Men det er eigentleg noko anna eg skal stille spørsmål om.

I dette budsjettforliket som kom i går, har det vore mykje snakk om inndekkinga og kritikk av at milliardar i eingongspengar vert brukte. Men det er også ei anna inndekking. Det er nokre reelle nedprioriteringar i einigheita. Det er ikkje mange, tre–fire, men ein tek ned nokre budsjettpostar litt. Ein av dei er breibandutbygging. Det er ei satsing som Venstre meiner er viktig i den grad at vi har lagt på 100 mill. kr i det alternative budsjettet vårt, for dette handlar om å sørgje for høghastigheitsnett til nokre av dei mest grisgrendte stroka i landet, slik at det skal vere mogleg å bu og jobbe der.

Kva er grunnen til, av alle ting i dette budsjettet, at Senterpartiet finn den posten og kuttar i den for å få eit budsjettforlik i hamn?

Ole André Myhrvold (Sp) [11:07:27]: Vi er enige om at det skal være bredbåndsutbygging i hele landet. Vi lanserte faktisk begrepet «digital allemannsrett» på slutten av 1990-tallet. Og etter at det har stått stille under mange år med Venstre i regjering, har man altså økt bevilgningene til dette kraftig under Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen.

Venstre gjør på sin side sitt for å kutte i ordninger til Distrikts-Norge. Ferjepriser nevnte representanten selv. En reduserer kompensasjonsgraden i støtteordningen til husholdningene fra 90 pst. til 80 pst., og en gjør strømmen dyrere for folk i Nord-Norge. En velger å gjøre maten dyrere. En velger å sette opp avgiftene på drivstoff kraftig. En fjerner grunnskoletilskuddet osv.

Det er ikke riktig at vi kutter i bredbåndsatsingen. Regjeringen har lagt inn 400 mill. kr i sitt budsjett, og det står fast.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:08:32]: Noe av det jeg får mest tilbakemeldinger om, er strøm. Det kan være at det er regionale forskjeller i strømprisene, eller at en opplever en stor urettferdighet fordi det produseres ekstremt mye strøm. Nå er magasinene heldigvis fullere, men likevel er det høy strømpris. I dag passerer den vel 3 kr per kWt i Nord-Norge – en helt annen pris enn en er vant til.

Senterpartiet har ivret for en strømstøtteordning. Kristelig Folkeparti har valgt en litt annen løsning i både fjorårets budsjett og årets budsjett, der vi vil ha 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kWt. Vi finansierer det ved å øke skatten for dem som har mer enn 1 mill. kr i inntekt. Det går opp i opp, altså ca. 4 mrd. kr. En får da en mye bedre strømstøtteordning som treffer alle, men som de som har høyest inntekter, er med på å finansiere.

Hva er bakgrunnen for at Senterpartiet ikke vil forsterke ordningen, når en ikke er villig til å ta de strukturelle grepene som kunne fått ned strømprisene, og som kunne skattefinansiert en ordning, som er mer solidarisk, og som ville ha gitt de som sliter mest, en lavere strømregning?

Ole André Myhrvold (Sp) [11:09:36]: Vi deler bekymringen for folks økonomi, og vi deler den bekymringen som høye strømpriser påfører både folk og næringsliv. Derfor har denne regjeringen jobbet målrettet for å få på plass en solid strømstøtteordning. Den strømstøtteordningen har vi skapt forutsigbarhet for. Den skal altså gjelde inn i 2024. I tillegg er vi i ferd med å få på plass et godt fastprisopplegg for næringslivet, som vi ser at flere og flere virksomheter nå får øynene opp for, og som de ser fordelen av å stå i. Så i stedet for å innføre ordninger vi ikke ser konsekvensene av, skaper vi nå forutsigbarhet gjennom det opplegget vi har utviklet gjennom de to siste årene, for å skape trygghet for husholdninger og næringsliv når det gjelder strøm.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:10:45]: Det er ikke helt klart for meg akkurat hva den nye, grønne finansieringsmekanismen, eller «markedsmessige finansieringsordningen», som det står i den avtalen regjeringen har laget med SV, er. Jeg lurer på om dette vil gis i form av lån eller egenkapital.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:11:07]: I utgangspunktet er det en ordning som skal gi lånefinansiering til virksomheter som er i en oppbyggingsfase, altså en såkalt brobyggingsfase, for å bruke næringslivets ord på det. Det trenger vi, for vi ser at vi i stadig større grad blir et råvareeksporterende land. Vi skal gå fra en fossildrevet økonomi til en grønn økonomi, og da trenger vi å bygge opp fastlandsindustrien. Da vil en slik låneordning, hvor staten er partner og medspiller for næringslivet, være avgjørende viktig.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:17:16]: Sist uke skvatt jeg i setet her i stortingssalen, for da leste jeg et forslag fra Fremskrittspartiet hvor det sto at partiet foreslår å reversere de forbedringene den Arbeiderparti-ledede regjeringen har gjort med arbeidsmiljøloven. Etter at vi innførte de forbedringene, viser undersøkelser at det nå er 10 000 flere enkeltpersoner i landet vårt som har fast jobb. For en venn av meg som er snekker og tobarnsfar, er det aller viktigste for hans økonomi at byggebransjen har fått mange flere faste jobber, og at han har en fast inntekt. Jeg starter med et enkelt ja- eller nei-spørsmål:

Er representanten fra Fremskrittspartiet enig i at det å ha en fast, sikker og høy nok inntekt er det aller viktigste for folks og familiers økonomiske handlefrihet?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:18:16]: Denne representanten er helt enig i at det å ha en sikker og høy nok inntekt er svært viktig for de aller fleste. På grunn av regjeringens politikk er det dessverre ikke alle som opplever det i dag.

Når det gjelder endringer i arbeidsmiljøloven og innleieforbudet, som jeg tror representanten henviste til, er det ikke et tema i statsbudsjettet, men det er grunn til å si at det faktisk er ganske mange som ønsker en fleksibilitet i arbeidslivet, og at det er veldig mange bransjer som er helt avhengig av den fleksibiliteten som regjeringen nå har fjernet. Men nå kan vi godt gå tilbake til å snakke om statsbudsjettet.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:19:01]: Det har i høyeste grad med statsbudsjettet å gjøre, fordi tittelen på representantens budsjett er såkalt økonomisk handlefrihet. Når det er blitt vanlige folks tur til å ha faste jobber, er jo det selvfølgelig en viktig del av landets økonomi og privatpersoners økonomi i året som kommer. Det handler ikke kun om arbeidsmiljølov, det handler også om konkrete budsjettmessige forslag som Siv Jensen hadde som Fremskrittsparti-leder og som ble innført under den forrige regjeringen, som f.eks. å fjerne feriepengene til dem som da ble arbeidsledige. Vi skal jobbe alt det vi kan for at hver og en av de 10 000 personene som har fått fast jobb, beholder den, men det er også viktig for oss at dersom de mot formodning skulle bli arbeidsledige, må også deres familier og deres unger sikres f.eks. feriepenger. Det ser vi at Høyre nå foreslår igjen å kutte som et av sine usosiale kutt. Derfor vil jeg spørre: Er dette et av de kuttene som også representanten vil ta til orde for hvis man mot formodning skulle komme tilbake i regjeringsposisjon?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:20:08]: Jeg har nesten lyst til å kontre med å si at jeg anbefaler representanten å lese vårt alternative statsbudsjett, for da hadde han sluppet å stille spørsmål basert på Høyres alternative statsbudsjett.

Vi forholder oss til det som vi har foreslått i vårt budsjettopplegg for neste år. Det er ganske dramatisk å oppleve at vi har en rød-grønn regjering, med støtte fra SV, som hvert eneste år siden man overtok regjeringsmakten i 2021, konsekvent har bidratt til å redusere folks disponible inntekt og bidra til at folk i Norge faktisk blir fattigere. Andelen fattige mennesker øker, og det er flere og flere som ikke klarer å håndtere de løpende utgiftene i hverdagen, selv om de har en inntekt, fordi prisveksten og renten har økt så mye.

Da vil Fremskrittspartiet gjennomføre store avgiftsreduksjoner, halvere matmomsen og bidra til at flere klarer å håndtere hverdagen. Det vil ikke regjeringen.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:21:21]: Når flere enn 10 000 personer får fast inntekt, er ikke det bare med og sørge for at deres privatøkonomi blir bedre. Også landets økonomi blir bedre når det blir mindre svart arbeid og høyere skatteinngang.

Det siste spørsmålet jeg skal stille i dag, er et prinsipielt spørsmål. Når vi nå har den kunnskapen vi har om hvor godt dette har virket for landet vårt, hvor godt det har virket for privatpersoner og familier: Vil Fremskrittspartiet revurdere sitt standpunkt om å reversere, altså at de nå vil si at ok, vi ser at denne politikken har virket – flere personer er i jobb, flere personer har fast inntekt, og det gir også høyere inntekter til staten vår når det blir mindre svart arbeid – vi ser at vi tok feil på det punktet, vi revurderer vår reversering?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:22:11]: Det er egentlig litt vanskelig å vite hvor representanten Sandtrøen vil hen. Jeg tror ikke det foreligger noe tydelig dokumentasjon på at de endringene som er gjennomført når det gjelder muligheten til å leie inn, eller endringene i arbeidsmiljøloven, har gitt betydelige effekter, for vi er i en situasjon nå hvor de bransjene som vanligvis er veldig avhengig av innleid arbeidskraft, ligger helt nede fordi aktiviteten er borte. Det er klart at det påvirker etterspørselen etter innleie, og det påvirker også behovet for fleksibilitet i arbeidslivet.

Vi er opptatt av å lytte til dem som skaper arbeidsplasser i Norge, de som bidrar til verdiskapingen, slik at vi får en god velferd i Norge. Så langt har i hvert fall ikke jeg hørt noen av dem støtte de forslagene som den rød-grønne regjeringen har fått gjennomført i Stortinget av mer ideologiske grunner.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:23:15]: I to år har Fremskrittspartiet lovet makspris på strøm for både næringsliv og husholdninger. Finansiering har derimot uteblitt, og heller ikke i år legger Fremskrittspartiet inn pengene som skal finansiere strømstøtten deres. På spørsmål fra Fremskrittspartiet selv anslår Finansdepartementet at Fremskrittspartiets makspris vil koste 28,5 mrd. kr, mens Fremskrittspartiet legger inn 14 mrd. kr i sitt budsjett.

Mitt spørsmål er: Hvor tenker Fremskrittspartiet å finne de 14,5 mrd. kr som mangler, i sitt alternative budsjett? Hvilke skatter skal økes, og hva skal kuttes?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:24:03]: Vi mangler ikke noen penger i vårt alternative budsjett. Vi har lagt inn en forsterket strømstøtteordning basert på de svarene vi har fått fra Finansdepartementet. Det er en forsterket strømstøtteordning til private husholdninger, altså utover det som regjeringen legger opp til, og vi har også lagt inn penger til en dekning til fritidsboliger. Når det gjelder strømstøtte til næringsliv, altså til bedriftene, har vi et verbalforslag på det, som vi har hatt tidligere, hvor vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en innretning. Strømstøtte til bedriftene må rammes inn på en riktig måte, og det er et krevende arbeid som vi i utgangspunktet egentlig regner med at regjeringen er bedre kvalifisert til å utrede detaljene på, enn Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Men det som er foreslått konkret, er tilstrekkelig finansiert.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:25:00]: Da er det sånn å forstå at Fremskrittspartiet nå, for 2024, ikke foreslår strømstøtte til næringslivet. Det er egentlig greit for denne salen og for velgerne, næringslivet og folk der ute å merke seg at den næringslivsstøtten som Fremskrittspartiet har lovet i to år, uteblir på budsjettet også for 2024, og at det sånn sett ikke er lagt inn en sikring for eventuelt å få den til.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:25:36]: Det er litt oppsiktsvekkende at en representant fra et regjeringsparti er opptatt av det når de ikke har bidratt med en krone til næringslivet, i hvert fall svært lite. Som jeg sa: Vi har et forslag hvor vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en strømstøtteordning for næringslivet, i likhet med det vi hadde i budsjettet i revidert. Det mener vi er riktig fordi det er regjeringen som må utrede hvordan en slik strømstøtteordning skal innrettes. Når det foreligger, hvis det blir vedtatt, skal vi også sørge for en tilstrekkelig finansiering av en slik ordning.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:26:26]: Fremskrittspartiet brukte vel ikke et eneste ord til å snakke om sin egen klimapolitikk da de holdt innlegg, og det var kanskje like greit, for hvis man leser Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, skulle man ikke tro at klimakrisen egentlig var en krise. Så å si det eneste som står om klima, er at man skal kutte statens utgifter til symbolske klimatiltak, at nye klimakrav begrenser tilgang på boligareal, og at kutt i klimagassutslippene får betydning for folks lommebok og bedrifters økonomi. Fremskrittspartiet kutter i klimatiltak som bare har symbolsk verdi. Hva er det man bruker disse kuttene i klimatiltak til? Jo, billigere fossilbiler, billigere fossilt drivstoff, mindre internasjonalt klimaarbeid. Kan Fremskrittspartiet forklare meg om man mener budsjettforslaget deres i det hele tatt prøvde å svare på det som er vår tids aller største utfordring, klimakrisen?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:27:25]: I vårt alternative statsbudsjett for 2024 er hovedinnretningen vår å prøve å hjelpe alle dem som nå har store utfordringer i sin privatøkonomi. Det er en ganske akutt situasjon som ikke regjeringen, og heller ikke SV i forliket med regjeringspartiene, tar inn over seg. Det er ganske alvorlig at det er så mange som sliter, både økonomisk og psykisk, på grunn av høye priser og høy rente. Da må vi som ansvarlige politikere svare opp det, og vi må også lansere tiltak som hjelper folk i den situasjonen.

Så er det vel det å si til klimatiltak at det er interessant å lese Grønn bok, som i realiteten er en dokumentasjon på at regjeringen er langt unna å realisere sine klimaambisjoner. Allikevel øker ambisjonene. Det er vel kanskje grunn til å spørre seg om de tiltakene som gjennomføres, hvor man sender regningen ensidig til norske husholdninger og bedrifter, gir tilstrekkelig effekt. Vi stiller i hvert fall de spørsmålene.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:28:38]: Det var interessant å høre representanten begynne sitt innlegg med bekymring for matkøene og frivilligheten. Der er Rødt enig. Så er jo spørsmålet om hvorfor folk står i matkø. Fafos gjennomgang viser at en gruppe er ganske høyt representert, og det er enslige forsørgere, altså mødre eller fedre som er alene om omsorgen for ungene sine. Da er det interessant å se at i Fremskrittspartiets forslag til budsjett foreslår man å kutte i ordninger nettopp for enslige forsørgere. Man foreslår å kutte i støtten man kan få for barnetilsyn hvis man er i arbeid, og også den støtten man kan få for skolepenger, altså enslige forsørgere som enten utdanner seg eller arbeider for å sikre sin egen inntekt. Dette utgjør ikke mye penger til sammen, 115 mill. kr. Det er mye for de enslige forsørgerne, men for Fremskrittspartiet, som har ganske mye som slenger rundt i budsjettet sitt, er det ganske lite. Så mitt spørsmål blir egentlig: Hvorfor dette smålige kuttet og hvordan tenker man at de enslige forsørgerne da skal klare å komme seg i arbeid eller utdanning?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:29:43]: Vi har nok en litt annen tankegang og tilnærming til folks hverdagsproblemer enn det Rødt har, selv om vi også kan være enige om enkelte tiltak. Våre viktigste tiltak er å halvere matmomsen. Det er å forsterke strømstøtteordningen, og det er å redusere betydelig på drivstoffavgifter og andre avgifter, fordi vi opplever at nå er det ganske mange vanlige mennesker som har inntekt, men som ikke får inntekten til å strekke til.

Når det gjelder de støtteordningene som ble tatt opp, er det jo et faktum at enslige forsørgere kan få støtte til både å gjennomføre utdanning og komme seg inn i arbeidslivet på andre måter. Vi har Lånekassen, og vi har ordninger med f.eks. gratis barnehageplass når man har lav inntekt. Vi mener at det er dekket opp gjennom andre ordninger som er etablert, og derfor har vi fjernet de ekstra ordningene i vårt alternative budsjett.

Mahmoud Farahmand (H) [11:38:52]: Det har foregått lange forhandlinger, og representantene er sikkert slitne av disse dagene med forhandlinger. Det er forståelig. Representanten bruker veldig lang tid på å skryte av alle de gode tingene de har blitt enige med regjeringen om. Samtidig ligger det et snev av misnøye, eller hva skal jeg si – jo, en viss misnøye med deler av budsjettet. I Politisk kvarter i dag sier representanten at man er misfornøyd med bl.a. bistandsnivået i budsjettforliket som nå foreligger. Fra talerstolen påpeker man også at det er andre deler av budsjettet som man er misfornøyd med. Jeg skulle gjerne ha hørt hvilke andre deler av budsjettet representanten er misfornøyd med.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:39:35]: Det er helt riktig at vi skryter av innholdet i det som ligger i dette budsjettforliket, for det er SV veldig fornøyd med. Det kommer til å føre til nettopp det vi gikk inn i forhandlingene og sa vi skulle få til: bedre kjøpekraften til folk flest, få ned forskjellene, få en raskere omstilling til et rettferdig grønt skifte og kutte klimagassutslipp.

Så tar representanten opp nettopp bistand. Det er paradoksalt, vil jeg legge til, for det er nettopp Høyre som har lagt fram et alternativt budsjett her i salen i dag som hadde kommet til å kutte i bistand, hvis det hadde blitt vedtatt, i den dramatiske tiden vi står i nå. Vi skulle gjerne sett at det var mer penger til bistand, bl.a. en videreføring av det historiske Nansen-programmet, som SV fikk på plass i forrige budsjettforlik, i fjor, og som nettopp var penger til sør. Det er ekstra penger til sør for å møte de alvorlige konsekvensene av Ukraina-krigen, bl.a. økte matvarepriser og økte energipriser. Det er også regjeringens ansvar, og det kommer vi til å holde dem ansvarlig for også framover og inn mot revidert budsjett og neste års budsjett.

Mahmoud Farahmand (H) [11:40:41]: Jeg takker for svaret, og så må jeg si at Nansen-programmet var det bred enighet i Stortinget om å få på plass. Det tror jeg iallfall vi kan være ærlige om.

Det som er interessant, er at i debatten på Politisk kvarter i dag følger representanten opp med å si at ved revidert budsjett skal man ta opp noen av de sakene man er uenig i. Representanten har tidligere vært veldig opptatt av rentenivået og inflasjonsnivået i Norge, og en av de tingene som sentralbanken påpeker i disse debattene, er nettopp forutsigbarhet i finanspolitikken og en ansvarlig finanspolitikk. Hvordan ser representanten for seg å forhandle inn disse tingene som man ønsker videre, ved neste steg, samtidig som man gir forutsigbarhet for husholdningene og ikke minst fører en ansvarlig finanspolitikk som ikke øker inflasjonen?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:41:29]: Det kan være alt i et budsjett, og det er klart at SV som opposisjonsparti i Stortinget og budsjettpartner til regjeringen kommer til å kjempe for å få gjennomslag for å få ned forskjellene og for å kutte klimagassutslipp i hver budsjettrunde som har vært, og som også kommer framover. Sånn sett vil jeg si at SV er skremmende forutsigbar og tidvis kanskje for kjedelig i sine budsjettprioriteringer, fordi det alltid er politikk for å få ned forskjellene, styrke velferden, forbedre kjøpekraften til folk, kutte klimagassutslipp og omstille Norge. Det tror jeg folk der ute vet. Det vet i hvert fall Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Så leverer vi også alltid ansvarlige alternative budsjetter og ansvarlige budsjettforlik. Jeg er ikke med på at det er uansvarlig å forhandle om budsjetter i Stortinget. Det er ganske vanlig i Norge å ha mindretallsregjeringer der man gjør opp budsjettene i Stortinget. Det tilligger også Stortinget å vedta budsjett. Det er ikke farlig, det er ikke uvanlig, og det skaper heller ikke uforutsigbarhet for næringslivet, i hvert fall ikke de budsjettene som vi har forhandlet fram.

Mahmoud Farahmand (H) [11:42:35]: Jeg må begynne med å si at jeg er imponert over energinivået.

Samtidig: Det er sånn at de fleste husholdninger i Norge har lån. Lån påvirkes av renter. Igjen må jeg tilbake til representantens kamp for å gjøre om inflasjonsmålet, få ned inflasjonen. De forhandlingene som foregår – jeg er helt enig i at forhandlinger skal finne sted, de fleste av oss er enig i det – bidrar til mindre forutsigbarhet og dermed, muligens og mest sannsynlig, til økte renter. Det å gi skattelette eller økt barnetrygd på noen hundre kroner i året – for å si det sånn – samtidig som man bidrar til å øke rentene flere tusen kroner i året, kan neppe kalles for ansvarlig politikk som gir forutsigbarhet for husholdningene og næringslivet. Hvordan har representanten tenkt å påvirke det, så man får et lavere inflasjons- og rentetrykk?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:43:29]: Jeg tror at Høyre skal være forsiktig med å snakke opp renten i Norge gjennom å kalle dette budsjettforliket uansvarlig eller kalle budsjettet fra regjeringen uansvarlig. Det er det ikke. Det er heller ikke sånn at det kommer til å drive opp inflasjonen i Norge. De eneste som driver opp inflasjonen i Norge, er regjeringen med sin retorikk. Det er heller ikke sånn at hvis vi bare får enda flere fattige i Norge eller ikke klarer å løse klimakrisen, men heller lar de fossile utslippene fortsette, så fører vi en ansvarlig økonomisk politikk – tvert imot. Det vi trenger framover, er å få ned forskjellene i Norge, det er å omstille Norge. Det går ikke på tvers av inflasjonsmålet. Det er ingen grunn til å frykte at hvis vi fører en omfordelende politikk, eller hvis vi fører en politikk som er i tråd med klimamålene, kommer det til å drive opp renten. Det vil jeg advare sterkt imot at blir slått fast her, for det kommer til å føre til den totale stillstand, til økte forskjeller og til økte klimagassutslipp.

Sveinung Rotevatn (V) [11:44:46]: SV har vore opptekne av å få eit grønare budsjett, og det er det definitivt behov for, så eg har forsøkt å lese den delen av forliket særleg nøye. Då vil eg starte med å seie at det er veldig bra, som representanten sjølv framheva, med eit ordentleg løft for klima- og skogsatsinga. Det er viktig både for bistandsprofilen og ikkje minst for verdas klima og natur. Eg synest også det er bra at ein har reversert nokon av regjeringa sine kutt i viktige klima- og miljøordningar, slik som skogvernbudsjettet, slik som Klimasats-ordninga.

Så er hovudsatsinga her at ein legg inn mykje pengar til punktutslepp og arbeidet der. Det er viktig nok, men det er klart at dette er storindustri, kvotepliktig sektor, lange teknologiløp. Då vert mitt spørsmål: Det som vil bety mykje for neste år, er om det løner seg å forureine eller ikkje. Avgiftsprofilen her er uendra. Det vert framleis kutt i vegbruksavgifta, anleggsdiesel vert billigare, elbilar vert dyrare enn fossilbilar neste år. Er det slik at SV ikkje lenger har ambisjon om å endre skattesystemet i grøn retning?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:45:55]: Jeg er helt enig i det representanten trekker fram her av de store grepene som ligger der, for det er der de store grepene er i dette budsjettforliket. Det er likevel sånn at vi gjør noe på avgiftssiden, på engangsavgiftssiden, som kommer til å ha betydning for om vi når 2025-målet om at det ikke skal selges noen nye fossile biler på personbilsiden og på varebilsiden. På varebilsiden mener jeg at vi ikke gjør nok. På personbilsiden mener jeg at vi gjør nok. På varebilsiden trenger vi fortsatt å skru til avgiftene i enda større grad, sånn at det lønner seg å velge en nullutslippsvarebil framfor en fossilvarebil.

Jeg mener også at vi egentlig må ta de ulike tingene litt hver for seg i de ulike budsjettforlikene som vi har med regjeringen. I dette budsjettforliket prioriterte vi punktutslippene, fordi vi er sjanseløse på å nå 2030-målet hvis vi ikke får kuttet utslipp fra punktutslippene. Det må starte nå, for vi kan ikke komme i 2028 og prøve å fjerne klimagassutslippene fra de store industristedene i Norge. Det må vi gjøre i dag.

Roy Steffensen (FrP) [11:47:15]: Representanten Farahmand spurte om ting SV var misfornøyd med i budsjettet, og jeg har tenkt å følge opp i samme spor.

I E24 1. september kunne vi nemlig lese om den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som er innført for lønninger på over 750 000 kr. I intervjuet som Kaski ga til E24, kan vi lese utsagn som at det er en dårlig skatt med betydelige negative konsekvenser, og at den er uønsket fra SVs side. Nå ser vi at den ikke var så uønsket at det ble gjort noe med den i budsjettforliket. Var intervjuet kanskje et spill for galleriet, eller har SV fått klare og tydelige forsikringer om at dette er siste året denne midlertidige avgiften skal være, og at den forsvinner i 2025?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:48:06]: Vi har hele veien vært helt ærlig på at vi for det første er imot den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften. Jeg står 100 pst. bak de utsagnene. Jeg mener at det er en veldig uklok skatt. Den burde ikke vært innført, og det er uklokt å videreføre den. Men vi har også vært 100 pst. ærlig på at vi ikke kommer til å prioritere å gjøre noe med den i forhandlingene, for sånn er det å være budsjettpartner. Vi er nødt til å prioritere. Hvis vi skulle ha forsøkt å reversere alt som ligger i budsjettet som vi synes er uklokt eller dårlig politikk, eller som vi ikke ville ha prioritert, hadde vi slitt oss ut bare på å ta kampen mot regjeringens satsinger istedenfor å prioritere våre egne. Det er mye viktigere for oss å prioritere å øke barnetrygden, å få gratis SFO i 3. klasse, å få en tannhelsereform på plass, å øke studiestøtten og å få et historisk grønt budsjett enn å reversere det som vi synes er uklok politikk fra regjeringen. Sånn er det. Det er vi ærlig på. Det er den rollen vi har valgt å ta for å sørge for at vi får klare, gode gjennomslag med et fint SV-stempel på.

Roy Steffensen (FrP) [11:49:15]: Jeg hører at representanten Kaski sier at de heller vil prioritere de satsingene som er viktige for SV. Når SV den lørdagskvelden fikk 9 mrd. kr ekstra, hvorfor kommer det ingenting til minstepensjonistene?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:49:22]: Aller først har jeg lyst til å si at etter disse tre ukene med forhandlinger fikk vi liksom ikke bare 9 mrd. kr på noe tidspunkt. Vi har kjempet krone for krone i dette budsjettforliket, bare så det er sagt. Så har vi gjennom de ulike budsjettforlikene vi har hatt med regjeringen, egentlig løftet ulike ytelser. Vi har i flere omganger løftet sosialhjelpen, økt den. Vi har økt for minstepensjonistene tidligere. Vi har reversert mange av de usosiale kuttene fra høyreregjeringen, som i seg selv har vært store og dyre kamper å ta. Vi vet jo at det har funket. De siste dyrtidsrapportene fra SIFO viser at de økningene som har vært i ytelser, reelt sett har bidratt til at færre folk har det veldig, veldig vanskelig økonomisk. Jeg skal ærlig innrømme at i denne omgangen måtte vi dra skikkelig hardt på for å lykkes med å øke minsteytelsene, og det er kastet mye politisk kapital inn i forhandlingene. Så det var sånn det ble – i tillegg til en økning i barnetrygden og de andre velferdsreformene.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:50:42]: På Dagsrevyen i går sa SVs partileder at det å ta ut blokker eller oljefelt uansett ikke kutter utslipp de neste årene. Jeg er vel uenig i at det er en god grunn til å gi opp oljekravet i forhandlingene, men jeg lurer på hva representanten tenker om at det tydeligvis er så vanskelig å få Høyre og Arbeiderpartiet med på å slutte å lete etter mer olje. Bør ikke de partiene som ønsker å ha en mer offensiv miljøpolitikk, stå sammen og kreve letestans – slik man lyktes med i Lofoten, Vesterålen og Senja – slik at verken Arbeiderpartiet eller Høyre kan styre uten å innfri det kravet?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:51:22]: For det første er det viktig for SV og for meg å si at SV ikke har gitt opp noe som helst. Vi har ikke gitt opp i oljekampen. Vi har ikke gitt opp i noen av de kampene som vi ikke har fått gjennomslag for i dette ene budsjettforliket. Hvis man vil sørge for å få gjennomslag i oljepolitikken – det er jeg sikker på at representanten Berg vil være enig med meg i – er vi nødt til å få velgerne til i enda større grad å stemme på miljøpartiene som står for den politikken.

Det er imidlertid et paradoks at når det skal utfordres i oljepolitikken i et budsjettforlik i denne salen, er det miljøpartiene som blir utfordret. Arbeiderpartiet og Høyre har ikke fått noen spørsmål om oljepolitikken så langt i denne finansdebatten, mens det er vi fra SV, som har en veldig tydelig politikk for å begrense oljeindustrien og for å stanse letingen, som blir utfordret. Det tror jeg er en oppskrift på at vi gjør hverandre for små, og at vi er nødt til å stille regjeringspartiene i dag og også Høyre og Fremskrittspartiet til ansvar for den oljepolitikken som føres nå, som ikke er i tråd med det klimavitenskapen sier.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:52:36]: Jeg burde sikkert brukt litt tid på å skryte av barnetrygd og andre viktige gjennomslag som SV og Kaski har fått, men jeg synes også det er et alvor over denne debatten. Jeg synes det er smått absurd å høre replikkvekslingen og for så vidt også den retorikken SV har kjørt gjennom høsten, for enten en nevner arbeidsgiveravgiften, friskoler til og med eller ikke minst bistand, har SV sagt at nei, det kommer de ikke til å prioritere. Det å være budsjettpartner kan defineres som at en bare har sin liste, men en må stemme for totalen. Da må en, med respekt å melde, ta ansvar for totalen. For første gang på ti år, er det vel, gir ikke Norge 1 pst. i bistand til verdens fattigste. Tidligere har jeg skrytt av SV fordi de har valgt å prioritere det. Nå kom det altså 9 mrd. kr. Om de ikke kom lørdagskvelden, var de i hvert fall der. SV kunne prioritert verdens fattigste hvis de ville, men dette er altså blitt SVs parlamentarisme eller SVs ansvarsfraskrivelse, der de bare sier at dette vil ikke prioriteres. Hvorfor prioriterer ikke SV verdens fattigste i en situasjon der de rammes så hardt som de faktisk gjør?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:53:46]: SV prioriterer jo verdens fattigste. Da SV budsjetthøsten i fjor satt og forhandlet budsjett, var det SV som fikk på plass det historiske Nansen-programmet. Det er historisk. Da sluttet nesten et samlet storting seg til at vi skulle bevilge, helt ekstraordinært, penger fra oljefondet til verdens aller mest sårbare, alle verdens fattigste, for å demme opp for de alvorlige konsekvensene av Ukraina-krigen, som dyre matvarer og økte energipriser. Det programmet kunne og burde ha vært videreført. Det er jeg helt enig i. For øvrig er det noe heller ikke Høyre viderefører i sitt alternative budsjett, men det burde ha vært videreført fra regjeringen. Vi står klar, men heller ikke vi kan få gjennomslag for alt, og det tror jeg representanten Ropstad vet. Vi står klar, men jeg mener at det ansvaret må peke tilbake på statsministeren og finansministeren, som ansvarlig i regjering for hvilken utenrikspolitikk og bistandspolitikk som føres.

Anniken Huitfeldt (A) [12:00:16]: Det er spennende å høre om alt Rødt vil bruke penger på, men det er også ganske spennende å se alt Rødt vil kutte, for det er også en prioritering.

Mange penger hentes inn fra kampfly – 2,5 mrd. kr. Norge har hatt et flyvåpen siden 1912, men i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i nå, prioriterer altså Rødt å ikke anskaffe noen F-35. Mesteparten av Norge er i nord, og mesteparten av Norge er hav. Det er gjort ganske lite for å reetablere sjøheimevernet for å ta vare på våre enorme havområder. Hvordan i all verden tør Rødt å være såpass lite forutsigbare og kutte ut hele det norske kampflyprogrammet og avskaffe alle norske kampfly?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:01:10]: I en replikkutveksling i Stortinget er det ok å være redelig i det man påstår. Rødt foreslår ikke i dette budsjettet å fjerne de kampflyene som Norge allerede har mottatt. I løpet av året vil Norge ha mottatt 40 kampfly av typen F-35. Det er flere enn vi har personell til å fly. Det også flere enn vi har luftvern til å beskytte. Det Rødt foreslår, er at vi ikke mottar de flyene som skal komme etter de 40 vi allerede har fått, men at vi bruker f.eks. 1,5 mrd. kr på et luftvernsystem vi i dag ikke har for sivilbefolkningen eller kampflybasene våre i tilstrekkelig grad. Vi mener at vi må styrke forsvaret av Norge, og i det ligger det å ha flere folk på jobb til å forsvare oss. Det ligger i det å ha flere også i Heimevernet. Det ligger også i det å øke inntaket av vernepliktige, og det innebærer ikke minst et luftvernsystem, som jeg tror vi alle sammen forstår er veldig viktig.

Anniken Huitfeldt (A) [12:02:12]: Det er bra med luftvern, men å etablere det på Østlandet hjelper ikke havområdene i nord. Det er litt merkelig, for Rødt erkjenner nå at vi trenger kampfly, og sier at dette er tidligere vedtatt av Stortinget. Men Rødt har jo stemt imot. De var imot å kjøpe både F-35 og F-16. Betyr det at Rødt har skiftet syn på kampfly nå – på samme måte som Rødt skiftet syn på det å gi våpen til et land som er i krig – og innser at vi faktisk trenger det for å ta vare på våre havområder? Ved hvert eneste alternative budsjett er det slik Rødt har hentet veldig mange av pengene sine ved at de har tatt fra kampflyprogrammet, tatt fra NATO, som vi altså er helt avhengig av for å beskytte våre havområder i nord. Er det ikke på tide at man også på dette området bare endrer standpunkt og bruker de 2,5 mrd. kr fordi vi må ta vare på våre havområder i nord?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:03:11]: Som sagt foreslår ikke Rødt å selge de kampflyene vi har mottatt, og til spørsmålet om å ta vare på havområdene viser jeg til mitt forrige svar. Det er jo dagens regjering og forrige regjering som har bygd ned invasjonsforsvaret i Norge i den grad at forsvarskommisjonen roper varsko om situasjonen i Norge. Rødt foreslår da å bruke mer penger på forsvar enn det regjeringen foreslår – 665 mill. kr mer på forsvar enn regjeringen.

Så har vi andre prioriteringer. Rødt var imot det aktuelle kampflykjøpet fordi vi mente det ikke var kampfly som var egnet til å forsvare Norge, men heller til å angripe andre land. Det er en debatt som også går tilbake i tid til den flysituasjonen vi hadde – hva slags fly vi hadde, og hva som var alternativene. Når vi lager vårt alternative budsjett, tar vi utgangspunkt i virkeligheten i Norge i 2023. Da ser vi at vi har 40 fly. De foreslår vi å beholde og beskytte, og ikke minst foreslår vi å ha personell til å både fly, trene og vedlikeholde dem i Norge, da det er en stor sikkerhetsutfordring hvis vi ikke har det, for da er vi avhengig av andre lands velvilje i krig.

Anniken Huitfeldt (A) [12:04:19]: Jeg forstår at jeg ikke skal ta på alvor de andre alternative budsjettene som Rødt har lagt fram, for det er slik man har finansiert alle gode løfter hvert eneste år – ved å ta fra kampflyprogrammet. Det synes jeg er å ta et parti på alvor, å se de alternative budsjettene over ett og å se hva Rødt i sin tid stemte – både mot å kjøpe svenske kampfly, mot å kjøpe amerikanske kampfly, og også mot å kjøpe kampfly den gangen vi anskaffet F-16. Dette er en kapasitet som vi har hatt siden 1912, og jeg tror det er viktig å forstå at vi har en nabo som er uforutsigbar. Man driver en type symbolpolitikk og kutter i noe av det mest grunnleggende for å ta vare på Norges sikkerhet i nord, for vi klarer ikke å beholde kontrollen i våre havområder hvis vi ikke har disse kapasitetene. Men jeg får altså ikke noe svar: Angrer representanten fra Rødt på denne lite forutsigbare sikkerhetspolitikken, hvor man i så mange omganger har gått inn for ikke å bruke én krone på kampfly? Kan vi få et klart svar her? Har dette vært en feilprioritering?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:05:25]: Rødt har en konsekvent forsvarspolitikk, som hvert eneste år handler om at vi vil prioritere å bygge opp invasjonsforsvaret av Norge, det landbaserte forsvaret og det sjøbaserte forsvaret. Og vi har hatt en politikk som regjeringen ikke har gått med på, som regjeringen da ikke har valgt å bruke. I alle budsjettene de siste årene har vi altså foreslått mer til Forsvaret enn regjeringen. Vi har foreslått flere folk, flere soldater. Vi har foreslått å ta bedre vare på de soldatene vi har. Vi har foreslått flere befalsskoler for å utdanne flere. Vi har foreslått flere i Hæren og i vernepliktshæren. Vi har også foreslått mer til luftvern og innkjøp av annet materiell. Når regjeringen år etter år ikke gjør det, må jo Rødt år etter år også tilpasse sitt budsjett til den politikken som faktisk føres. Slik lager man en realistisk og gjennomførbar politikk. I år mener vi at det riktige valget for neste år ville være å si at vi ikke skal ha flere fly, men vi skal ha luftvern for å forsvare de flyene vi har. Jeg vet at akkurat det er noe vi også kommer til å diskutere med regjeringen i langtidsplanen for Forsvaret, der man forhåpentligvis blir enige om å styrke det norske forsvaret.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:06:44]: Rødt er for et defensivt nasjonalt forsvar som er uavhengig av NATO, og mener at mesteparten av militærbudsjettet, som er på mange titalls milliarder kroner, ikke tjener Norges interesser. De mener at overvåking og kontroll av de norske havområdene er en sentral oppgave for Sjøforsvaret og Luftforsvaret, og at Norge, av en finurlig grunn, som sagt mange ganger her i dag, må stanse alle nye innkjøp av jagerfly med øyeblikkelig virkning. Rødt har visstnok jobbet for en selvstendig nordisk forsvarsallianse over mange år og er fortsatt for det, selv om det er krig i Europa, og selv om Sverige og Finland blir medlemmer i NATO. Rødt foreslår å kutte tilskudd til NATOs internasjonale driftsbudsjetter og bidrag til Det europeiske forsvarsfondet med 1 mrd. kr, forhåndslagring av amerikansk militært materiell i Norge med 31 mill. kr og militæroperasjoner i utlandet med 387 mill. kr.

Hvilken forsvarsallianse ser Rødt for seg at Norge skal delta i når Finland og Sverige nå blir medlem av NATO, og når partiet konsekvent fjerner alle budsjettmidler som stimulerer til samarbeid med andre nasjoner?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:07:51]: Jeg er tilhenger av at partier som lager sitt eget budsjett, tar hensyn til sin egen politikk. Det er ikke bestandig tilfellet. For eksempel er det mange ting regjeringen ønsker å gjøre, som de ikke leverer på i sitt budsjett. I Rødt tar vi konsekvensen av politikken vår. Vi er imot norsk NATO-medlemskap – det er velkjent i denne salen, det er velkjent for våre velgere, og det er en politikk som står seg også etter at vi har blitt valgt inn. Det har vært vår avtale med våre velgere.

Vi gjør disse endringene i budsjettet for å vise at det får konsekvenser. Når vi er imot militæroperasjoner i andre land, ville det være rart om vi skulle bruke penger på det i vårt alternative budsjett.

Jeg kan gjenta det jeg sa til forrige spørrer: Vi bruker alle disse pengene på å styrke det norske, nasjonale forsvaret, i tillegg til at vi bruker mer penger enn regjeringen på det. Hadde vi kuttet alt dette og brukt det på tannlege, hadde jeg vært enig i at det hadde sett veldig rart ut, men det er ikke det Rødt foreslår. Vi har tydeligvis en annen forsvarspolitikk enn Senterpartiet, som ikke ønsker å styrke det nasjonale forsvaret i like stor grad som Rødt vil gjøre.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:08:52]: Det nordiske samarbeidet, som en del av NATO-alliansen, blir viktigere enn noen gang. Og det nordiske forsvarssamarbeidet har vært en sak som Rødt har tatt opp gjentatte ganger og sagt er innenfor det samarbeidet de ønsker å utvikle. Sentralt i det samarbeidet står de nordiske landenes evne til å utnytte de enkelte lands kapasiteter i luftrommet, og den viktigste kampkraften i luftrommet er F-35. Det er den viktigste kampkraften i Norden. Det var det også lenge før det ble krig i Europa, og det var det også lenge før det var en diskusjon om hvorvidt Sverige og Finland skulle inn i NATO.

Kan Rødts leder og finanspolitiske talsmann forklare Stortinget hvordan dette samarbeidet skulle utvikles når Rødt kutter 2,5 mrd. kr, som er avsatt til kjøp av norske F-35, samtidig som Finland investerer i 64 fly av samme type? Var det ukjent den gangen man prediket dette nordiske samarbeidet?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:09:56]: Hvis vi ser på geografien i Norge, er det helt klart at hvis man skal ha et nordisk forsvarssamarbeid, må Norge ha ansvaret for havområdene i nord. Vi mener derfor at det å satse mer på et sjøbasert forsvar er lurt. Men, som jeg også sa til forrige spørrer, de 40 kampflyene vi har fått, vil Rødt at vi skal ta bedre vare på, slik at de ikke går ut på første dag. Hva skal man med disse kampflyene da? Dette handler om forsvarspolitiske prioriteringer.

Jeg er glad representanten tok opp nabolandene våre som nå venter på å bli med i NATO. Jeg mener at den saken viser akkurat hva som er problemet med NATO-alliansen. Det er den autoritære lederen i Tyrkia, Erdogan, som nå har makten over hva slags forsvarspolitikk man skal ha i Norden og Europa. Det er også et presidentvalg i USA om ett år, og hvem sitter med makten etter det? Jeg mener det er utrygt for Norge å være med på den sikkhetsarkitekturen vi har i verden nå. De siste årenes hendelser burde gjøre at flere var villig til å diskutere det på nytt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:11:17]: Jeg hadde egentlig forberedt noen spørsmål om Forsvaret, jeg også, men jeg vet ikke om det er så interessant lenger, etter fem replikker om Forsvaret.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:11:22]: Men dere er jo interessert i det, så det er bare å kjøre på (presidenten klubber).

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:11:30]: Men jeg kunne også ha spurt om hva man skal med lavere skatter når man ikke er opptatt av at norsk næringsliv skal eksistere, eller hva man skulle drive det med.

Jeg tror jeg skal ta opp kvoteflyktninger, siden alle de andre spørsmålene er stilt. Rødt ønsker å øke fra 1 000 til 5 000 kvoteflyktninger. Det er beregnet å skulle koste ca. 400 mill. kr. Dette er folk som kommer med to tomme hender, de har ingen utdanning, snakker ikke språket, har ikke kjennskap til norsk kultur, har ingen bolig, og så mener man at 4 000 flere kvoteflyktninger skal koste 437 mill. kr.

Kan Rødt dokumentere og forklare hvordan så lite penger skal kunne hjelpe så mange mennesker?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:12:07]: Det er en kostnadsberegning vi har fått fra Finansdepartementet, som alle andre tall i budsjettet vårt – og jeg antar at det gjelder for Fremskrittspartiets budsjett også. Vi stiller spørsmål til Finansdepartementet, og de sier hva de antar det vil koste, etter samme metodikk jeg vet de bruker når de lager det faktiske budsjettet.

Når det gjelder det tiltaket representanten nevner, er jeg veldig stolt av det. Millioner er på flukt i verden, det er kriger som gjør barn foreldreløse, og som gjør verden utrygg, også for oss her hjemme i Norge. Det er ikke godt for oss i Norge at det er mange flyktninger ute i verden med et desperat behov for sikkerhet. Når FNs flyktningkommissær ber oss om å ta imot 5 000 flyktninger – og Rødts politikk er at vi skal stille opp etter samme målestokk som andre land – bør Norge gjøre det. Vi har også sett at viljen til og dugnadsånden for å ta imot folk på flukt har vært formidabel rundt omkring i landet, og det å se det gjør meg stolt av både å være norsk og å være leder i Rødt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:13:17]: Det er interessant å se hvor rause Rødt er. På alle felter er de så rause at jeg blir helt rørt, men pengene kommer altså fra et næringsliv de ikke vil ha, så det er litt vanskelig.

La meg gå til Forsvaret likevel: Rødt er imot medlemskap i NATO – disse fæle imperialistene fra USA, å, huff a meg. Rødt vil da kjempe alene med heimevernssoldater. Jeg antar at Rødts potensielle fiende er det autoritære, gamle «Rødt-regimet» Russland, så de skal kjempe mot sine egne når de kommer over grensen.

Har Rødt noen tanker om hvordan man skal bekjempe disse røde hordene når Finland, Sverige, Island og Danmark ikke er villige til å være med på den dugnaden?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:14:00]: Nå kom jeg på så mange morsomme anekdoter jeg kunne ha brukt til å svare på det spørsmålet, men det får vi ta på privaten etterpå. For nok en gang å svare på spørsmål om Rødts forsvarspolitikk: Den handler om å styrke det norske forsvaret. De siste 30 årene har vi hatt en nedbygging av invasjonsforsvaret i Norge. Vi har fått færre soldater og færre befalsskoler, vi har lagt ned Sjøheimevernet, og vi har fått mindre materiell som kan brukes i et invasjonsforsvar, altså ikke kampfly som angriper andre, men de kapasitetene vi faktisk trenger hvis vi blir invadert av Russland, som er scenarioet her. Det er noe som et felles forsvarsmilitært fagmiljø roper varsku om i Forsvarskommisjonens arbeid. Det tar Rødt på det høyeste alvor. Jeg opplever også at det er et stemningsskifte i forsvarspolitikken som gjør at flere partier tar det på alvor. Det er jeg glad for, for det er jo det som har vært Rødts politikk hele tiden. Det må vi kunne ha en seriøs diskusjon om uten å begynne å – ja, jeg vet ikke helt hva representanten Tybring-Gjedde prøvde på, men i hvert fall uten å begynne med det.

Tuva Moflag (A) [12:20:42]: Avtalefestet pensjon er i dag et viktig bidrag for å sikre gode pensjoner gjennom trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å avvikle statens bidrag til avtalefestet pensjon i privat sektor, en ordning som bidrar til å sikre en bedre pensjon til over en million norske arbeidstakere. Venstre anslår at dette skal gi en innsparing på over 3,6 mrd. kr fra 1. januar 2024. Jeg lurer på om representanten Rotevatn mener det er realistisk å endre pensjonssystemet nærmest over natten og stikke av fra en regning på 3,6 mrd. kr?

Sveinung Rotevatn (V) [12:21:25]: Representanten Moflag seier at AFP-ordninga er eit viktig bidrag til pensjonen, men det ho gløymde å seie, er at dette er eit viktig bidrag for nokon, men som alle er med på å finansiere. Det er Venstre si prinsipielle innvending mot måten denne ordninga er skrudd saman på. Det har ho vore i mange, mange år. Dette er ei ordning som absolutt alle er med og betale på, men som ein berre får tilgang til gjennom gjevne kriterium i tariffbundne bedrifter osv., som gjev ei rekkje uheldige insentiv, f.eks. at ein mistar dei rettane viss ein vel å skifte jobb seint i karrieren. Det å ha ein seniorpolitikk er ikkje akkurat ei god ordning for å sørgje for at folk står i arbeid.

Det er klart at skal ein gjere store endringar i pensjonsordningane, som dette er, så ville Venstre – om vi var i regjering – måtte leggje fram eit lovforslag og ha dialog med partane osv. Vi er ikkje i regjering, men vi vel å synleggjere effekten det ville hatt dersom Venstre hadde fått gjennomført politikken sin og ikkje bidrege med dei statlege pengane som ein har gjort i desse ulike tariffoppgjera. Då ville innsparinga ha vore slik vi har regissert.

Tuva Moflag (A) [12:22:38]: Representanten Rotevatn og hans parti sitter ikke i regjering, men de har anledning til å stille budsjettspørsmål. Så vidt jeg kan se, har Venstre fått svar om at det er teoretisk mulig å fjerne 169 mill. kr fra 1. januar med dette grepet, altså ikke de 3,6 milliardene som Venstre har saldert sitt budsjett med.

For Arbeiderpartiet er det viktig å legge trepartssamarbeidet til grunn for politikkutviklingen. Når verden ser til Norge, Norden og våre vellykkede velferdsstater, er det den nordiske modellen som framheves som et suksesskriterium. God dialog og tillit mellom partene er viktig for å bevare og videreutvikle modellen. Er ikke Venstre bekymret for tilliten i partssamarbeidet hvis staten ikke følger opp sine forpliktelser og, som sagt, stikker av fra denne regningen nærmest over natten?

Sveinung Rotevatn (V) [12:23:37]: Det er ikkje lett for Venstre å inngå i eit trepartssamarbeid når vi er i opposisjonen på Stortinget. Det er det regjeringa og regjeringspartia som nødvendigvis må gjere. Det er dei for så vidt i full gang med, for regjeringa har gjennom statsministeren lova at dei framover skal bidra med endå meir pengar innan avtalefesta pensjon. Det betyr eigentleg at den innsparinga som Venstre skisserer, etter kvart vil verte mykje større dersom regjeringa følgjer opp med endå meir skattepengar til ei ordning som etter mitt syn ikkje er berekraftig.

Vi kan sikkert diskutere og gjerne sjå nærare på kor lang tid det ville ha teke å ha møte med partane, gjere lovendringa og så vidare og få den innsparinga Venstre skisserer, men eg vil seie at det som då i verste fall er tilfelle, er at Venstres budsjett vil verte meir og meir ansvarleg og gje større og større innsparingar etter kvart som tida går. Det er i motsetning til det budsjettet som representanten Tuva Moflag skal stemme for i dag, der ein tek masse eingongspengar som er borte om eit år, som har store hòl, og som er tre gonger dei beløpa vi snakkar om her.

Tuva Moflag (A) [12:24:40]: Rotevatn trekker fram en prinsipiell innvending mot AFP, at det er noen som finansierer den, og noen som får tilgang til den. Sånn er det vel egentlig med absolutt alle velferdsgoder som vi finansierer gjennom statsbudsjettet? Folk er med og spleiser på barnehage selv om de kanskje ikke har barn selv. De fleste synes det er ålreit å være med og spleise på å utdanne sykepleiere og helsepersonell, for uavhengig av hvem vi er, trenger vi kanskje hjelp i eldreomsorgen når vi blir eldre.

Punkt én: Mener Venstre at vi skal ha en én-til-én-finansiering av velferdsstaten? Punkt to: I Norge er det sånn at vi trenger noen virkemidler for å få dette partssamarbeidet til å fungere. Hvis vi skal stimulere folk til å organisere seg, både på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, handler det om at det ligger noen goder i partssamarbeidet og gjennom tariffavtalene. Hva vil Venstre gjøre for å sikre at folk er organisert, og at vi kan videreutvikle den nordiske og norske modellen?

Sveinung Rotevatn (V) [12:25:45]: Eg vil seie takk for eit interessant spørsmål.

Nei, eg og Venstre meiner ikkje at ein uansett skal få igjen i kroner og øre det ein i ei eller anna form har betalt inn. Velferdsstaten er eit spleiselag.

Men eg trur at når det gjeld ulike trygdeordningar, og særleg pensjonsordninga, må dei vere innretta ut frå objektive kriterium som alle kan vere einige om, f.eks. basert på kor mykje ein har betalt inn, kor lenge ein har stått i jobb, og andre ting. Det er ikkje det AFP-ordninga har som kriterium. Ho har som kriterium at ein jobbar i ei viss bedrift som har ein viss avtale, og viss ein sluttar i den bedrifta og begynner i ei ny bedrift, mistar ein pensjonen sin. Det synest eg faktisk ikkje er rettferdig.

Det er ikkje eit hinder for at partane kan lage ei slik ordning. Det kan arbeidsgjevarsida og arbeidstakarsida avtale fritt fram og betale for sjølv. Det ein krev, er at alle andre skal vere med og finansiere ho. Når det gjev såpass uheldige insentiv for å stå i jobb, for å kunne skifte jobb og for dynamikken i arbeidsmarknaden, vel iallfall Venstre å seie at staten ikkje bør vere med og oppmuntre til det.

Aleksander Øren Heen (Sp) [12:27:00]: Venstre var ein gong i tida eit distriktsparti. No verkar det som om dei har større engasjement for det som skjer i Brussel, enn for det som skjer innerst i Nordfjord eller Balsfjord eller ved Vangsmjøse. Det ser me tydeleg når Venstre i sitt alternative budsjett vil auka prisen for barnehageplassar i distriktskommunar. Dei vil òg leggja ned politikontor som har få tilsette, dei vil auka CO₂-kompensasjonsordninga som verkar direkte inn på distriktsarbeidsplassane, og dei legg opp til ei storstilt skulenedlegging ved å kutta den halve millionen som alle distriktsskular får.

Då er det freistande å spørja: Kva er motivasjonen for Venstre og Rotevatn, som tidlegare var ein distriktsrepresentant, for å avvikla distriktspolitikken slik Venstre no gjer?

Sveinung Rotevatn (V) [12:27:44]: For det første trur eg ikkje det kunne skade om også regjeringspartia fokuserte litt på det som representanten seier går føre seg i Brussel, for det angår faktisk også oss – det angår heile verdsdelen vår, og det angår nordmenn i by og bygd, for det er knapt den ordninga eller den sektoren som ikkje vert påverka av EØS-lovgjevinga. Så veit eg at Senterpartiet vil seie opp EØS-avtalen. Dei om det, men så lenge dei sit i ei regjering som vil halde fast ved han, bør dei også følgje med på det som skjer der – og som nabolanda våre bestemmer over, men ikkje vi, men det er heilt frivillig.

Så til dette med distriktsprofilen: Eg trur Senterpartiet blandar det å ha ein god distriktspolitikk med det å vere einig med Senterpartiet i eitt og alt. Det er faktisk to forskjellige ting. Eg synest ikkje det er bra for distriktspolitikk og verdiskaping at ein slengjer på stadig nye milliardar i skattar for norske bedriftseigarar som investerer i hjørnesteinsbedrifter, anten det er i Balsfjord, i Årdal eller på Nordfjordeid. Eg synest heller ikkje det er riktig prioritering at ein skal bruke så mykje pengar på å senke prisen på ferjebillettar mens vegane forfell mellom ferjekaiene. Venstre flyttar 1 mrd. kr over til fylkesvegar. Det er ei god prioritering for distrikta.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:29:00]: Jeg vil gjerne følge opp der representanten Moflag slapp. Jeg hørte nemlig at representanten Rotevatn sa noe om ansvarlig budsjettering i forbindelse med budsjettenigheten. Det er litt gøy, all den tid han er finanspolitisk talsperson for et parti som i sitt budsjettforslag halverer det statlige bidraget til AFP fra et år til et annet.

Representanten Moflag spurte om realismen i det. Jeg ønsker å spørre om ansvarligheten i det. Da er det også ganske gøy, eller egentlig alvorlig og forstemmende, at representanten Rotevatn svarer på spørsmål om dette at hadde de vært i regjering, hadde de måttet gjøre en lovendring og høre på partene. Er det sånn å forstå at hele Venstres alternative budsjettforslag, som de altså fremmer i salen i dag, og som det skal stemmes over i Det norske storting, egentlig bare handler om å synliggjøre budsjetteffekter? For meg framstår ikke det særlig ansvarlig. Det bør kanskje representantene fra Venstre tenke over når de trykker på den grønne knappen for sitt eget forslag senere i dag.

Sveinung Rotevatn (V) [12:30:06]: Eg trur eg svarte ganske utførleg på dette i stad, men eg kan gjenta nokre poeng i alle fall.

Det er nødvendigvis slik at når ein jobbar med budsjett i ei regjering, er det mange ting som f.eks. skal på høyring i løpet av året, og som skal gjelde frå 1. januar. Det kan vere lovendring, det kan vere dialog med partane – det kan vere mykje forskjellig.

Eg tenkjer at eit alternativt budsjett skal synleggjere korleis dette ville ha vore dersom vi som føreslår budsjettet, hadde styrt. Slik sett er det litt likt den kritikken som fleire har retta mot Høgres alternative budsjett, der ein stemmer for ein annan profil på jordbruksavtalen, slik Høgre også gjorde her i salen.

Det er nok forskjell på å vere i opposisjon og å vere i regjering, men det viktige er at dette er samanliknbart, at tala er i den storleiken som det faktisk har vore snakk om, osv.

Vi tek ned utgiftsnivået i det alternative budsjettet vårt med 28 mrd. kr brutto. Dette er tre av dei. Så kan ein eventuelt leggje på dei 9 mrd. kr som ein har trylla fram her. Poenget er at vi viser ei tydeleg vilje til å stramme inn og effektivisere offentleg sektor. Vi kan gjerne snakke om dei mange ulike postane gjennom debatten i dag.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:31:09]: Det er jo klart at partiet Venstre strammer inn på offentlig pengebruk mange steder. I tillegg til dette kuttet i avtalefestet pensjon, som vil ramme folks faktiske pensjonsutbetalinger fra januar av neste år, skal det også kuttes i feriepenger for arbeidsløse, kuttes i pensjonene for gifte og samboende og ikke minst kuttes i sykelønnen med mange milliarder. Det vil nok ramme ganske tydelig.

Spørsmålet handlet om ansvarlighet: Én ting er om det er realistisk å gjøre, men spørsmålet er om det er ansvarlig budsjettering å gjennomføre den typen endringer som Venstre faktisk foreslår, fra den ene dagen til den andre. Jeg kan iallfall si på vegne av SVs alternative budsjett, at det er innrettet slik at det faktisk kan gjennomføres.

Derfor blir mitt spørsmål – igjen: Er det sånn at Venstres alternative budsjett strengt tatt ikke bør gjennomføres?

Sveinung Rotevatn (V) [12:32:07]: Venstres alternative budsjett bør absolutt gjennomførast. Det kan vere at mange av grepa her, anten det handlar om jordbruksavtale, statlege bidrag, tariffavtale eller andre ting, ville sett litt annleis ut om vi hadde styrt gjennom heile året. Men eg meiner at vi forsøkjer å synleggjere korleis verda ville vore dersom det var vi som var i regjering, og vi gjorde prioriteringane, anten det handlar om bidrag til AFP i framtida, eller det handlar om andre ting.

Så synest eg dessverre at SV tek altfor lett på at det dessverre er ein del av trygdeordningane våre som har gode intensjonar, men som ikkje bidreg til at folk står i arbeid. Dette er ei av dei, og ei anna som representanten nemner, er sjukelønsordninga. Der føreslår vi å gjere grep i den ordninga – etter forslag frå sysselsetjingsutvalet – som gjer at både arbeidsgjevarar og arbeidstakarar får eit mykje sterkare insentiv til å få folk tilbake på jobb og ta i bruk det vi veit funkar, som er graderte sjukemeldingar. Dette er det tung forsking og støtte bak, og det at SV berre avvisar det – fordi dei aldri har sett ein utgiftspost dei ikkje er for å bevare – synest er eg beklageleg.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:33:26]: De siste årene har Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen brutt med en 50 år gammel tradisjon og gang på gang lagt fram budsjetter som ikke overholder bistandsmålet. Jeg ble veldig glad da jeg så at Venstre har lagt inn nok penger til å sørge for 1 pst. av bruttonasjonalinntekt i bistand i år, men da husket jeg også på at jeg ble veldig skuffet i fjor, da jeg så at Venstre den gangen ikke la inn nok penger til å nå dette målet. Så jeg lurer på: Er dette ny politikk fra Venstre? Kan Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne regne med at vi nå kan få støtte i kampen for å opprettholde 1 pst. i bistand? Det vil vi i så fall være glad for.

Sveinung Rotevatn (V) [12:34:08]: Venstre er for prosentmålet i bistand. Det har vi vore for lenge og gått til val på.

Det er rett som representanten Berg seier, at vi i fjor ikkje kom heilt opp på éin prosent. Grunnen til det er at det var så ekstraordinært høge olje- og gassinntekter at bruttonasjonalinntekta vart enormt stor.

Så kan ein spørje: Har det noko å seie? Vel, eg meiner at viss det er svære svingingar i BNI, i den storleiken, opp eller ned, må ein nok sjå litt meir pragmatisk på det. Eg er f.eks. ikkje for at ein dramatisk skal redusere bistandsbudsjettet viss BNI går dramatisk ned. Då får ein heller halde noko igjen. Men no er vi, vil eg seie, i ein tilnærma normalsituasjon. Det er ikkje så mykje som skal til for å nå det målet i budsjettet som er lagt fram i år. Det manglar 3 mrd. kr. Det må ein klare å prioritere i eit så stort budsjett, og det gjer Venstre innanfor vårt alternative budsjett. Eg får vel leggje til at vi er det einaste partiet, saman med Kristeleg Folkeparti, som oppfyller bistandsmålet utan å hente ut ekstra pengar frå oljefondet. Det viser ein vilje til prioritering, som dessverre ikkje så mange andre har vist.

Marianne Sivertsen Næss (A) [12:45:09]: Det er mye som er bra med Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som viktigheten av å ta vare på folks lommebok og en grønn politikk som bidrar til klimagasskutt. Det er derfor ganske oppsiktsvekkende at når regjeringen fatter det største klimatiltaket noensinne i Norge og reduserer utslippene på Melkøya med 850 000 tonn CO₂, stikker Miljøpartiet De Grønne hodet i sanden og jobber for en løsning som både er dyrere for fellesskapet, og som kutter mindre utslipp. Faktisk vil fellesskapet måtte betale 85 pst. av kostnadene ved en CCS-løsning gjennom vårt eierskap i Equinor og Petoro, altså 20–30 mrd. kr av fellesskapets midler som kunne vært brukt på klimagasskutt eller velferd. CCS-løsningen vil også anslagsvis kunne gi 100 000 tonn høyere CO₂-utslipp per år fra Hammerfest enn kraft fra land.

Mitt spørsmål er: Mener representanten at vi skal bruke dobbelt så mye penger på en løsning som kutter mindre klimagassutslipp, som bare investerer i Melkøya og dens levetid, og som ikke gir Finnmark én meter mer nett eller én megawatt mer kraft?

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:46:15]: Jeg er glad for at representanten fra Arbeiderpartiet har lest vårt alternative budsjett, og jeg håper at hun kan la seg inspirere av vår klimapolitikk.

Det vi ønsker for Melkøya, er å pålegge oljeselskapene å elektrifisere uten kraft fra land, enten ved havvind eller ved CCS. Hvordan de gjør det, er ikke så viktig for meg, men det er viktig for meg at vi ikke må bygge ned hele Finnmark med vindkraft, ta av reindriftsområder og krenke urfolks rettigheter for å få det til.

For det andre er det jo spennende når det viktigste klimatiltaket er å elektrifisere et gassanlegg. Det sier litt om hva slags prioriteringer Arbeiderpartiet har. Isteden mener jeg vel at Arbeiderpartiet burde begynne å se på de minst produserende og mest forurensende oljefeltene som finnes i Nordsjøen. Dem trenger vi ikke, og hvis vi kutter dem, vil vi kunne kutte mer utslipp enn ved å elektrifisere Melkøya med masse kraft fra land, noe som kommer til å skape mange problemer.

Marianne Sivertsen Næss (A) [12:47:20]: Å godkjenne Snøhvit Future handler om å sikre arbeidsplasser. Det er viktig for Europas energisikkerhet og et svært viktig klimatiltak.

Jeg registrerer at Miljøpartiet De Grønne bruker veldig mye tid på de små kuttene og er imot de store utslippskuttene. Søppelsortering er fint, men det kutter ikke store utslipp. Miljøpartiet De Grønne bruker enormt med tid og krefter på å selge en grønn livsstil, men er imot tiltakene for de store klimagasskuttene, som Melkøya. Det er det største klimatiltaket i Norge noensinne. Hva sier Miljøpartiet De Grønne da? De vil ha en løsning som koster det dobbelte, og som kutter mindre utslipp.

Miljødirektoratet har sagt at vi må bygge ut 34 TWh ny fornybar energi fram mot 2030 for å nå klimamålene våre. Hva gjør Miljøpartiet De Grønne da? De kjemper med nebb og klør mot flere prosjekter for fornybar energi. En skal sortere enorme mengder plast før en kutter de samme mengdene utslipp som vi gjør på Melkøya. Derfor er mitt spørsmål til representanten: Hvorfor tar ikke Miljøpartiet De Grønne mer ansvar for de store utslippskuttene og løsningene som sikrer at vi når klimamålene våre?

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:48:20]: Jeg synes det er litt spesielt å høre representanten si at Miljøpartiet De Grønne ikke tar ansvar for de store utslippskuttene, når de utslippskuttene vi nettopp kjemper for å få gjort, er innenfor petroleum og samferdsel. Det er jo der de store utslippene i Norge ligger.

Nå utfordret jeg akkurat representanten på hvorvidt Arbeiderpartiet mener at det kan være lurt å se på de små feltene som nå produserer veldig lite, men som er veldig utslippsintensive, og om de kan kutte i dem og begynne å fase dem ned, istedenfor at man skal bruke masse kraft, som kunne vært brukt i andre næringer i Finnmark, men som da ikke får tak i kraft, og ikke kan etablere grønne arbeidsplasser, på å elektrifisere Melkøya. Jeg mener også at Melkøya og andre oljefelt som skal drives, skal elektrifiseres, men at det må være oljeselskapenes ansvar å finansiere, ikke staten Norge, og at man ikke må ta kraft fra land, for vi trenger den kraften til de grønne næringene og de nye arbeidsplassene som vi har lyst til å sikre framover.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [12:49:33]: Det er vel knapt noen overraskelse at Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett øker CO₂-avgiften, øker veibruksavgiften og øker trafikkforsikringsavgiften. Det er verdt å reflektere over at Miljøpartiet De Grønne også foreslår å kutte 1 mrd. kr til kommunene gjennom Havbruksfondet, som går til lokal verdiskaping og tilrettelegging for næringsutvikling. Det er også verdt å nevne at Miljøpartiet De Grønne foreslår å fjerne momsfritaket på strøm i Nord-Norge, en landsdel som til tross for at det er kaldt i hele landet nå, stort sett har det kaldere enn andre, og at man kutter i pendlerfradraget. For å koble på en ting til: Man ønsker nemlig å stoppe E10 Hålogalandsvegen, som er under bygging. Da blir spørsmålet mitt:

Hvor mange i Distrikts-Norge tror man vil oppfatte Miljøpartiet De Grønne som et parti som faktisk ønsker at det skal bo og leve mennesker i Distrikts-Norge, når man legger på avgifter, fjerner momsfritak og stanser kanskje det viktigste veiprosjektet i Nord-Norge, som faktisk er i gang?

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:50:35]: Jeg tror det handler om prioriteringer og hvordan man ser på hvordan vi skal utvikle distriktene også framover. I vårt alternative jordbruksoppgjør viser vi hvordan vi prioriterer de små og mellomstore brukene, som nettopp skal gjøre det godt å drive gård, selv om man ikke bor på et sted der det er mye flat mark. Og så fjerner vi den ekstraordinært høye arbeidsgiveravgiften som vil være bra for bedrifter over hele landet. Istedenfor å prioritere masse penger på naturskadelige motorveier, som også vil bygge ned matjord, prioriterer vi mye mer penger enn det som regjeringen og den forrige regjeringen har gjort på veivedlikehold, som veldig mange i distriktene mener er viktig – de ønsker seg heller en gul midtstripe enn flere motorveier.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [12:51:22]: Jeg tror nok man kan regne på én hånd antall kilometer kvadratmeter som er nedbygd av dyrkbar mark når det gjelder E10 Hålogalandsvegen. Den er heller ikke å regne som en motorvei.

Den gir 40 minutters forkorting av reisetiden mellom Sortland og Evenes. Den sørger for en trafikksikker veistrekning, noe som veldig mange i dag har en usikkerhet knyttet til. I tillegg er det faktisk en av de viktigste veiene når det gjelder å transportere sjømat ut til verden, i tillegg til at prosjektet faktisk også har knallharde krav når det gjelder å halvere CO₂-utslippene under bygging, og når det gjelder å begrense naturinngrep. Det gjør at man får viktig kunnskap og erfaringer. Så spørsmålet mitt blir:

Hvorfor ønsker man å stoppe E10 Hålogalandsvegen når det både er et samfunnsnyttige prosjekt, er et prosjekt som tar inn over seg krav til miljø og bærekraft, og er et prosjekt som faktisk er i gang?

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:52:24]: Generelt mener Miljøpartiet De Grønne at det er viktig å se på hvordan vi bruker de offentlige pengene nå. Vi vet at vi ikke må øke inflasjonen. Da må vi sørge for å bruke de offentlige pengene på de prosjektene som bidrar til at vi kan leve mer miljøvennlig, som f.eks. på jernbanen, eller for å sørge for at vi får flere CCS-prosjekter eller batterifabrikker eller den typen ting. Det er det vi prioriterer å bruke pengene på. Jeg er klar over at Senterpartiet har andre prioriteringer enn oss, men jeg vil tro at de prioriteringene vi legger inn, vil kunne legge veien bedre for framtiden enn det som Senterpartiets gjør.

Sveinung Rotevatn (V) [12:53:21]: Det er store tal vi brukar i Stortinget. Det er milliardar og det er titals og av og til hundretals milliardar, men så er det nokre tal som er endå større, f.eks. ein billion. Det er den typen tal ein må ta i bruk når ein skal lese Miljøpartiet Dei Grønes alternative budsjett, for dei flyttar på heilt enorme summar, stort sett frå Statens pensjonsfond utland, til andre typar fondskonstruksjonar eller til bistand eller til pengebruk i Noreg.

Vi kan vere ueinige om nivået på oljepengebruk, men det har vore ein slags einigheit i dette Stortinget om at når ein hentar inntekter frå sokkelen i form av skatt, avgifter og utbytte, då går det i oljefondet, og så må ein synleggjere tydeleg kva ein tek ut av oljefondet og brukar på formål her heime eller der ute. Men eg les ikkje Miljøpartiet Dei Grønes budsjett slik – dei tek ut inntekter frå sokkelen og slusar dei inn i norsk økonomi og til ulike bistandsformål, og det er store tal. Då er spørsmålet: Er Miljøpartiet Dei Grøne for handlingsregelen for oljepengebruk, eller er dei for ein annan type handlingsregel?

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:54:27]: Vi er for handlingsregelen for oljepengebruk på den måten at vi vil holde norsk inflasjon nede, og det er viktig. Da må vi se på hva slags tiltak som bidrar til å øke inflasjonen i Norge, og hvilke tiltak som ikke gjør det. Vi hadde en diskusjon om dette i fjor, bl.a. om at bistand eller Nansen-programmet eller penger som blir brukt andre steder, ikke vil øke inflasjonen i Norge. Når man f.eks. snakker om at vi vil sette av krigsprofitten, de pengene som Norge har tjent ekstraordinært på høye olje- og gasspriser, inn på et eget fond til f.eks. gjenoppbygging av Ukraina og andre formål, vil ikke de pengene brukes i Norge. Samtidig finansierer vi klimabistanden og bistandsprosenten innenfor handlingsregelen, så sånn sett er vårt budsjett mindre inflasjonsdrivende.

Jeg tror også at representanten viser til vårt fond for å kunne gå inn med statlige midler i bedrifter. Det vi gjør der, er at vi trekker inn 50 mrd. kr ekstra fra oljen og legger det til investeringskapital til statlige bedrifter.

Torstein Tvedt Solberg (A) [13:01:09]: Representanten startet sitt innlegg med å trekke fram den internasjonale uroen som er, og dyrtida. Jeg tror vi kan være enige om at trossamfunnene spiller en veldig viktig rolle da, ikke minst som fellesskapsarenaer. Vi ser at de spiller en viktig rolle når det gjelder dyrtid. Vi ser ikke minst at med den internasjonale uroen som er i Midtøsten, med tydelige religiøse forgreininger, er det omfattende arbeidet som skjer her hjemme mellom trossamfunnene for å dempe konflikten, ekstremt viktig. Da tenker jeg at det er urovekkende når en ser på budsjettet til Kristelig Folkepartis foretrukne budsjettpartner, Høyre, som kutter Den norske kirke med nesten 200 mill. kr og kutter andre trossamfunn med nesten 100 mill. kr. Hva tenker representanten om at Høyre mener at trossamfunnene og Kirken skal bruke neste år på oppsigelser framfor sitt viktige arbeid?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:02:06]: Takk for et veldig viktig spørsmål. Jeg er glad for at representanten løfter det. Jeg er også glad for at regjeringa har hatt en satsing på trossamfunn i sitt budsjett, for jeg deler absolutt den forståelsen som representanten Solberg har her om at trossamfunnene betyr enormt mye i landet vårt. Det er en samfunnsskapende kraft, som jeg liker å kalle det, fordi det er viktig for enkeltmennesker, men det er også viktig for samfunnet, for det skaper så enormt mye aktivitet og har betydning for enkeltmennesker rundt om i landet, enten det er i disse dager, der mange har ulike innsamlinger og utdelinger for dem som er trengende, eller det er bare for å skape et hjem, et fellesskap, for å dekke åndelige behov.

Det er vel også et tegn på at det betyr noe at Kristelig Folkeparti er med og påvirker budsjettene, og at budsjettene hadde sett helt annerledes ut hvis Kristelig Folkeparti ikke hadde fått lov til å påvirke. Så jeg vil gjerne benytte anledningen til å si tydelig til både Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, som har kuttet sine budsjetter: Det er ikke aktuelt, og jeg kommer ikke til å innta en rolle i eventuelle forhandlinger med å si at det ikke er Kristelig Folkepartis ansvar, for det ansvaret skal jeg ta.

Torstein Tvedt Solberg (A) [13:03:10]: Det peker kanskje litt på hvor vanskelig utgangspunktet til Kristelig Folkeparti hadde vært. Det samme gjelder for barnefamiliene og for verdens fattige, som var viktig i representantens innlegg og sånn sett også i kritikken av regjeringas forslag. Når en nå ser på fasiten, blir det mer til barnetrygd, vi senker barnehageprisene, vi senker SFO-prisene, og vi bidrar mer til fritidskassene, mens Kristelig Folkepartis foretrukne samarbeidspartner, Høyre, har nå mindre til barnetrygd enn regjeringa, en øker barnehageprisen, en øker SFO-prisen, og en har mindre til fritidskassene. En har også omfattende kutt i bistand til verdens fattige i disse urolige tidene.

Så med tanke på kritikken Kristelig Folkeparti har hatt av regjeringas budsjett: Hvor oppsiktsvekkende synes Kristelig Folkeparti det er å se Høyres svake budsjett for barnefamilier og verdens fattige?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:04:07]: Akkurat når det gjelder barnefamiliene, vil ikke min kritikk mot Høyre være like sterk. Jeg vil først si at nå har Kristelig Folkeparti støttet senking av barnehageprisene, og vi har heller ikke reversert noe på SFO, men jeg tror vi skal være ærlig på at det ikke er det som har hatt hovedprioritet. Vi hadde nok valgt å øke barnetrygden og gitt folk valgfrihet, kunnet bruke det på den måten, på samme måte som jeg ser at Høyre argumenterer for skattelette, og at folk skal kunne bruke penger der, pluss økt barnetrygd. Så noe er nok også ulike tiltak som vil nå barnefamiliene. Men jeg bare må si at regjeringspartiene valgte å fjerne fritidskortet, som var en sak som vi kjempet igjennom, og som Høyre også sto opp for.

Når det gjelder bistand, er det klart at jeg ser Høyres alternative budsjett. Igjen vil jeg bare understreke at Kristelig Folkeparti i åtte år tok en kamp i forhandlinger, men med Høyre i regjering og med statsminister fra Høyre var det ikke ett år vi kom under 1 pst. til bistand. Nå er det andre året denne sal stemmer gjennom å ikke nå prosenten, og for første gang har en heller ikke noen føringer om at en skal nå det i revidert. Så det historiske er jo at Arbeiderpartiet med statsministeren ikke når prosenten til bistand, og det skuffer meg stort.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:05:26]: Kristelig Folkeparti øker skattene med 7 mrd. kr i budsjettet for 2024. Enda mer øker de avgiftene. Det er ikke småtteri. Men de nøyer seg ikke med det, for jammen vil Kristelig Folkeparti innføre ABE-kutt på 0,5 pst. i statlige virksomheter også. Det betyr bl.a. 119 mill. kr mindre til politiet i 2024 og 213 mill. kr mindre til Forsvaret. Det mener vi i Senterpartiet er særs uklokt i disse tider.

Noe som ikke minst er like uklokt nå, og som skuffer oss enda mer, er at Kristelig Folkeparti ikke skjermer de aller mest sårbare barna for ABE-kuttene sine. For barnevernet vårt bør også, ifølge Kristelig Folkeparti, sette i gang med store ABE-kutt – enda Kristelig Folkeparti må ha registrert hvordan barnevernsfeltet jublet over de 570 mill. kr ekstra som regjeringen gir til det statlige barnevernet i 2024. Da mener altså Kristelig Folkeparti at det heller trengs et effektiviseringskutt på over 90 mill. kr.

Hva er begrunnelsen for at Kristelig Folkeparti mener at barnevernet skal ta et så stort kutt i 2024? Er dette en god måte å drive barnevernspolitikk på?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:06:33]: Jeg mener det er riktig å ha ABE-reformen. Den gir riktignok staten inntekter eller mulighet til å kunne gjøre omprioriteringer, men jeg mener også det er en god måte å styre på, ved at en gir en forutsigbarhet for underliggende etater – at vi politikere ikke skal gå inn og direktestyre ulike prosjekter, men gi dem forutsigbarhet, riktignok i negativ forstand, men på den måten visshet om at en må gjøre omstillinger.

Når det gjelder barnevern, er kanskje det jeg er litt overrasket over når jeg ser på budsjettet, de enorme summene som legges inn for å fase ut privat barnevern, flere hundre millioner kroner, som jeg mener kunne vært brukt bedre. Jeg ser at det brukes enorme mengder og en økning også på private, fordi en har behov for dem, men da må man også være litt forsiktig med utfasinger, for det har en veldig stor kostnad. Jeg håper virkelig ikke det betyr at det er barn som må flytte fra institusjoner.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:07:35]: ABE-reformene, som Kristelig Folkeparti var med på i forrige regjeringsprosjekt, rammet særlig kulturlivet veldig hardt. Man måtte kutte helt til beinet, og mange er nok nå skuffet over at Kristelig Folkeparti, som har vært et aktivt parti i forsvar av kulturen for å bygge den opp, nå heller er med på å bygge kultur ned i dette budsjettet. De kutter 20 mill. kr i Kulturfondet, som egentlig skal løfte kulturaktivitet over hele landet, i bygd og by. De kutter 5 mill. kr i kunstnerstipend, som de tidligere har kjempet sånn for, de kutter hele 75 mill. kr på filmfeltet, og de tar 50 mill. kr fra museene våre. På toppen av dette legger man da ABE-kuttene sine, som bare for museene vil bety 12,9 mill. kr i kutt.

Museene våre og resten av kulturlivet har krevende økonomiske tider nå etter pandemien og også etter de nevnte ABE-kuttene tidligere. Hvorfor vil Kristelig Folkeparti bygge ned kulturlivet i en tid da feltet har mer enn nok med å bygge seg opp?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:08:39]: Jeg må bare minne om at ABE-kuttet er på 0,5 pst., og det er store poster det er snakk om, men det er helt riktig, og det må jeg være ærlig på, at vi har valgt å prioritere. Vi har valgt å kutte i noen av disse postene som representanten nevner, for å frigjøre midler til bl.a. å kunne styrke barnetrygden, styrke strømstøtten, styrke tilskuddene til frivillighet, til fritidskortet og ikke minst også for å få til en satsing på internasjonal solidaritet, som jeg er veldig skuffet over at regjeringen og SV ikke oppfyller. Alt dette har vi gjort innenfor samme oljepengebruk som regjeringa. Derfor har det vært en del omprioriteringer.

Representanten nevnte tidligere f.eks. skatt og avgift. Ja, vi har økt skatter og avgifter noe, for vi er ærlige på at for å finansiere f.eks. strømstøtten øker vi skattene for dem med over 1 mill. kr i inntekt. Det mener jeg er en riktig måte, og det er en solidarisk måte.

Det har vært kritikk på at strømstøtten ikke har truffet godt nok. Det kunne også vært en mulighet for regjeringspartiene å treffe enda bedre og forsterke strømstøtten.

Sånn er politikk: Vi prioriterer, og vi har prioritert noen av dem vi mener trenger det mest i den tida vi er inne i nå.

Kathy Lie (SV) [13:09:53]: Først vil jeg berømme Kristelig Folkeparti for gode forslag for familiene, bl.a. en god økning av barnetrygden. Men jeg leste også Kristelig Folkepartis forslag til kulturbudsjett, og her foreslås, som den forrige replikanten nevnte, flere alvorlige kutt, til Kulturfondet, Filmfondet, kunstnerstipend og det nasjonale museumsnettverket. Jeg finner heller ingen satsing på kunstnerøkonomi, ingen satsing på litteratur, lesing og bibliotek, ingen tiltak for språk, verken nynorsk, samisk eller andre minoritetsspråk.

Jeg lurer på hvordan Kristelig Folkeparti vil sørge for at vi har kunst og kultur i hele landet, at kunstnerne har noe å leve av, og at kultur og litteratur når ut til barn og unge? Eller synes ikke Kristelig Folkeparti det er viktig?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:10:44]: Jeg er helt enig med representanten i at kultur er viktig. Som også forrige representant var inne på: I en tid da en har det krevende, tror jeg det å ha andre ting enn bare det materielle å forholde seg til er ekstra viktig for oss.

Nå husker jeg ikke alle tallene i hodet, men jeg har vært opptatt av at når en har valgt å prioritere, er det heller ikke store summer når en sammenligner med størrelsen på posten, som vi har valgt å kutte. Det er vel opp til kanskje 5 pst. på noen av postene som vi har valgt å omprioritere.

Grunnen til at vi har gjort det, er at vi ser at matkøene øker. Vi ser at det er veldig mange som sliter med å få råd til ungenes fritidsaktiviteter. Vi ser at det er mange som sliter med å betale strømregningen. Derfor har vi valgt å prioritere økt barnetrygd, fritidskortet og en mye bedre strømstøtteordning.

Før jeg avslutter, vil jeg også si at jeg er glad for at SV har fått inn noe satsing, enten det har vært på trygder eller på barnetrygd for dem over seks år. Dessverre er det sånn at SV må ta mange av de kampene fordi regjeringspartiene ikke har prioritert det høyt nok. Men vi har valgt noen prioriteringer, og vi styrker dem vi mener trenger det mest.

Tina Bru (H) [13:17:14]: Nå hørte vi finansministeren i sitt innlegg i salen igjen si at han er veldig, veldig opptatt av at vi får prisveksten ned, at vi forhåpentligvis har nådd rentetoppen, og at alt dette er viktig for at familier over hele landet igjen skal få en litt mer håndterlig økonomisk hverdag. Dette er åpenbart noe regjeringen er veldig opptatt av. Mitt spørsmål til finansministeren er imidlertid hvor trygg han føler seg på at dette faktisk er situasjonen vi kommer til å befinne oss i neste år, gitt at man øker pengebruken i dette budsjettet, gitt at det er usikkerhet – med mindre finansministeren kan avkrefte det – rundt hvor mange flyktninger som kommer neste år, og hva det vil kreve av finansiering, og gitt at det er vanskelig å spå akkurat hva anslagene kommer til å bli for prisvekst og lønnsvekst, og om det kanskje vil trenges ytterligere kompensasjon. Spørsmålet er egentlig om finansministeren føler seg trygg på at dette budsjettet ikke gjør at regjeringen kommer til å ende opp med å stå ansvarlig for at f.eks. renten øker mer enn det den ellers ville gjort.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:18:12]: Min jobb og regjeringens jobb er selvfølgelig å ta landet trygt gjennom den perioden vi er inne i nå. Da må vi ta tøffe og veldig klare prioriteringer, ikke minst når de direkte eller indirekte kostnadene rundt krigen i Ukraina er på over 40 mrd. kr. Det har vært ganske krevende prioriteringer.

Jeg har hørt at Tina Bru det siste døgnet har prøvd å framstille det som om oljepengebruken har økt. Det er viktig å si at det har den ikke. I budsjettforliket med SV er oljepengebruken helt lik som før budsjettforliket. Hvis man leser Høyres alternative budsjett, står det på side 6 at Høyres oljepengebruk er om lag lik som regjeringens oljepengebruk, og det er den fortsatt.

Når det gjelder antallet flyktninger, er det selvfølgelig en usikkerhet rundt det, for det er også usikkerhet rundt hvordan utviklingen i Ukraina kommer til å bli det neste året. Det kan vi være helt åpne om. Vi har laget et anslag og gjort en beregning. Vi har også varslet at vi kommer til å ha noen nye tiltak for å klare å få mer kontroll på flyktningsituasjonen, men ingen land i verden kan være helt trygge på hva som skjer i Ukraina, heller ikke Norge.

Tina Bru (H) [13:19:20]: Noe har jo skjedd etter at vi la frem vårt alternative budsjett, og det er at det har kommet et forlik i Stortinget hvor man nå bruker mer penger enn det som lå i det opprinnelige budsjettforslaget. Det er ikke lenger slik at vi bruker om lag samme mengde oljepenger som det regjeringen legger opp til. Vi ligger nå 10 mrd. kr under fordi vi ikke bruker f.eks. den ekstrapotten med penger fra Eksfin som regjeringen fant.

Jeg registrerer at finansministeren igjen er veldig opptatt av å si at man ikke øker oljepengebruken. Jeg hadde en replikkveksling tidligere i dag med representanten Knutsen, som egentlig langt på vei bekreftet at dette på et vis er oljepenger, de bare kommer fra et annet sted. Det er oljepenger som er blitt bevilget tidligere, men ikke brukt. Nå brukes de, løftes inn i økonomien og vil sannsynligvis få akkurat samme effekt inn i økonomien som om man rett og slett hadde brukt oljepenger istedenfor bevilgningen gjennom Eksfin.

Spørsmålet er: Hva er det finansministeren mener er forskjellen på disse to tingene? Hva er forskjellen på de 9 mrd. kr som nå hentes ut fra Eksfin og pumpes inn i økonomien til varige utgiftsøkninger, og om man eventuelt heller skulle brukt 9 mrd. kr mer i oljepenger? Er det noen forskjell?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:20:22]: Det er litt viktig at en er presis, også som opposisjonspolitiker. For det første er de 9 mrd. kr som tas fra Eksfin, ikke oljepenger – punktum finale. I dette budsjettet har man satt av 1,7 mrd. kr i nye tapsavsetninger til Eksfin fordi man skal få på plass en grønn industrisatsing. Da måtte man definert det også som ikke oljepenger, og det blir helt feil. Det er 7,3 mrd. kr mindre i tapsavsetninger i Eksfin etter dette budsjettforliket, men det er sånn vi budsjetterer i Norge. Det er helt gjennomsiktig, det er forutsigbart, og det er ordentlig. Det som er tydelig, er at diskusjonen om tapsavsetning er Høyres eneste ankepunkt. Jeg tror Høyre nesten ble litt overrasket over at det er stabilitet, at skatter og avgifter går ned, og at det ikke skjer noen store og nye grep i olje- og gasspolitikken. Det er stabilitet, og det er trygghet. Det er et forutsigbart, ordentlig og solid budsjett, som kommer til å dra Norge gjennom 2023 og 2024 på en god måte.

Tina Bru (H) [13:21:27]: Da de pengene ble bevilget under pandemien, var det oljepenger. Så har de stått der, som oljepenger, og ikke blitt benyttet. Nå er de flyttet over, inn i budsjettet. Det er som å bruke oljepenger, selv om – det er helt riktig som finansministeren sier – man ikke øker uttaket av fondet med de 9 mrd. kr, fordi de kommer fra et annet sted. Men det var en gang oljepenger, og det er fortsatt oljepenger. Jeg vil hevde at jeg er presis.

Jeg hører finansministeren si at det er sånn man budsjetterer, og det bringer meg til mitt kanskje siste spørsmål, vi får se. Man finansierer nå 20 mrd. kr i dette forliket med midlertidige inntekter. Oljepenger, Eksfin-penger – vi kan krangle om hva det faktisk er, men det er iallfall 9 mrd. kr som man ikke kommer til å ha neste år. Det ligger fortsatt 10 mrd. kr her fra en ekstraordinær arbeidsgiveravgift som vi har fått beskjed om at skal vekk, men som ennå ikke er tatt vekk. Totalt er vi nå oppe i om lag 20 mrd. kr, som er midlertidige penger som brukes på mer SFO, mer barnetrygd, andre varige utgiftsøkninger. Er det vanlig at man klarer å finne 20 ekstra milliarder på denne måten hvert år? Er finansministeren bekymret for at dette kanskje ikke blir like lett neste år?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:22:34]: Representanten fra Høyre har selektive utvalg av tall, for det er veldig mange ting i dette budsjettet som kan omtales som midlertidige utgifter. Jeg var selv innom de ekstraordinære utgiftene rundt situasjonen i Ukraina, som er på over 40 mrd. kr. Vi håper selvfølgelig alle at mange av de utgiftene er midlertidige, og at man kommer over i en ny situasjon der. Det blir en litt teoretisk debatt. Det som ikke er en teoretisk debatt, er hvilke prioriteringer Høyre har gjort i dette budsjettet. Høyre er imot at norske barnefamilier skal få billigere barnehage. Vi er for. Høyre er imot at norske barnefamilier skal få gratis SFO i 3. klasse og billigere SFO i 1. klasse og 2. klasse. Høyre er for at man skal øke kjøttprisen for folk, de er for at man skal øke melkeprisen for folk, og de er for at det skal bli dyrere ferje. På område etter område er det ulike prioriteringer. Det forundrer meg også hvorfor Høyre alltid skal ha målrettede distriktskutt og ikke ser at det er viktig å utvikle alle deler av landet. Det er ulike prioriteringer – det er greit. Jeg er uenig i de prioriteringene Høyre gjør.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:23:50]: Helt ferske tall fra Norges Bank viser et svakere konjunkturbilde enn banken hadde forutsett, og ytterligere svekkelse neste år. Det er et litt annerledes bilde enn det som finansministeren nettopp presenterte. Prisveksten på verdiskaping tiltar, mens veksten i økonomien og sysselsettingen kan stoppe opp. Høy prisstigning og økte kostnader for bedriftene slår inn for fullt og bidrar til stagflasjon. Et politisk valg fra Senterpartiet er å forlenge ekstraskatten på norske arbeidsplasser. Har finansministeren ingen som helst forståelse for at dette rammer utvikling av bransjer og teknologi som er viktige for norsk næringsliv, spesielt kompetansearbeidsplasser i Distrikts-Norge?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:24:38]: De tallene jeg refererte til i sted, er historiske tall, og jeg er også veldig presis på å takke norske bedriftseiere, som har gjort de valgene de har gjort de siste to årene. Så må vi som nasjonalt folkevalgte eller som regjering også glede oss over at det har vært store investeringer i fastlandsbedriftene i denne tiden. Så vet vi at det er krevende. Det er ingen av oss som er i tvil om at det er krevende.

Når vi ser på skatte- og avgiftsopplegget som nå legges fram, går skattene og avgiftene ned, ikke opp. Verdsettelsen av næringseiendom i formuesskatten reduseres. Vi reduserer arbeidsgiveravgiften i store deler av Distrikts-Norge, og vi har økt innslagspunktet for arbeidsgiveravgiften fra 750 000 kr til 850 000 kr. Så dette skatte- og avgiftsopplegget er en reduksjon i skatte- og avgiftstrykket sammenlignet med inneværende år. Det er det som er fasiten på dette budsjettet. Vi har gjort akkurat det vi sa, at vi skulle fase ut høyprisbidraget, og det ligger også inne i budsjettet.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:25:44]: Finansministeren kunne kanskje håpe at den takken ble gjengjeldt, men jeg registrerer ikke store takksigelser fra norske bedrifter for det skatteopplegget som finansministeren og denne regjeringen har lagt opp til og gjennomført. Utfordringen er jo at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften, som er en ekstra avgift på norske arbeidsplasser, skulle være midlertidig. Nå blir den noe mer enn det fordi den forlenges for 2024, og det viser vel egentlig noe av det vi advarte mot for et år siden, at det er vanskelig å saldere budsjettet for den rød-grønne regjeringen uten å bruke midlertidige inntekter. Nå har det som troll av eske dukket opp 9 mrd. kr som er brukt for å få på plass et budsjettforlik. Tror finansministeren det blir like vanskelig å saldere budsjettet for 2025 uten de 9 mrd. kr, som det ville vært for finansministeren uten denne ekstraordinære arbeidsgiveravgiften for neste år?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:26:47]: Dette er litt kreativ historieskriving, for hva var det vi sa og Stortinget vedtok i fjor høst? Vi sa at høyprisbidraget skulle fases ut senest i løpet av 2023. Det er faset ut fra 1. oktober, altså tidligere enn varslet. Vi har varslet skriftlig at vi skulle fase det ut senest i det budsjettet som nå ble lagt fram. Det er gjort. Så sa vi når det gjaldt arbeidsgiveravgift, at det var mer situasjonsbestemt. Vi satte ikke ett år som varighet på den, men som varslet begynner vi å fase den ut i det budsjettet som blir vedtatt i dag. Vi øker nivået fra 750 000 kr til 850 000 kr. Det er det som faktisk skjer. I tillegg gir vi nye lettelser i arbeidsgiveravgiften i store deler av Distrikts-Norge, og også norsk banknæring som ligger i Distrikts-Norge, får lavere arbeidsgiveravgift. Det er bra, det er målrettet, og vi bruker handlingsrommet. Vi gir også lettelser i formuesskatten. Et annet grep vi gjør, er å gi lettelser til norske anleggsarbeidere og norske lastebilsjåfører. Det syntes Høyre og Fremskrittspartiet var råflott, at norske anleggsarbeidere skulle få fradrag for kost og losji. Vi syntes ikke det var luksus, og vi gjennomfører det – en helt annen politikk enn den Fremskrittspartiet førte da de styrte.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:27:57]: Faktum er at regjeringen viderefører en ekstraavgift på norske arbeidsplasser i en tid hvor norske bedrifter rapporterer om økte kostnader. Ikke minst har den høye prisveksten blitt innarbeidet også i deres priser ut til forbruker, som igjen vil bidra til at prisveksten fortsetter å holde seg høy. Men allikevel kan vi konstatere at finansministeren mener det er riktig å opprettholde denne ekstraavgiften på norske arbeidsplasser. Det er vel riktig oppfattet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:28:36]: Som sagt i svaret i sted vil færre få ekstra arbeidsgiveravgift neste år enn i år, for vi øker innslagspunktet fra 750 000 kr til 850 000 kr. Noen har misforstått og tror at det er alle inntektene, men det det gjelder, er inntekter over 850 000 kr. Så vi er i ferd med å fase ut den. Det mener vi er riktig og viktig, og vi kommer til å gjøre akkurat som vi har sagt – den er midlertidig og situasjonsbestemt.

Så er det noe litt forunderlig med Fremskrittspartiet, at de ikke er mer bekymret for arbeidsfolk. Vi er opptatt av et ansvarlig og trygt budsjett som skal sørge for at vi holder hjulene i gang i Norge, har lav ledighet og trygge forhold. Så har vi gjort en del målrettede skattegrep der det har vært strammet inn under Fremskrittspartiet. Blant annet har vi styrket pendlerfradraget, eller reisefradraget, for vi syntes innstrammingen som Fremskrittspartiet gjorde, var urimelig. Vi syntes også det var urimelig at man skulle skattlegge anleggsarbeidere hardere, ved at man fjernet fradragene de hadde på kost og losji. Nå har vi innført dem og bedret dem vesentlig, for det er en politikk for folk flest.

Marie Sneve Martinussen (R) [13:29:48]: Finansministeren har rett i at det er trange tider for mange i Norge, både folk og bedrifter, men det finnes en næring som utpeker seg med ikke så trange tider, nemlig banknæringen. Norske banker har et overskudd som er 37 pst. høyere hittil i år enn på samme tid i fjor, og ligger an til et overskudd i kroner og øre på 20 mrd. kr etter skatt. Samtidig, bakerst i skatte- og avgiftsproposisjonen, er det en veldig flott tabell over skattekostnader i skattesystemet, altså at man har skatteregler som gir en slags fordel for enkelte. Der står det svart på hvitt at den lave finansskatten er en skattekostnad for det norske folk på 5,8 mrd. kr, altså en skattefordel for finansnæringen. I opposisjon var finansministeren opptatt av å fjerne denne skattefordelen, og jeg lurer på: Hvorfor er man ikke nå, av alle tider, når den næringen går veldig godt, villig til å øke finansskatten, men fortsetter å skjerme banknæringen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:30:54]: Vi har ikke moms på banktjenester, og vi lagde da et annet skattesystem for banknæringen og finansnæringen enn vi har for øvrig næringsliv. De har en høyere skattesats. Jeg mener det vil være helt feil tidspunkt nå å begynne å skape usikkerhet i norsk banknæring. Det er ingen grunn til at staten skal ta inn større inntekter fra nok en norsk finansnæring nå. Det er viktigere at vi har en hard konkurranse mellom banker, og at de heller får ned kostnadene til sine kunder, både lånekunder og de som har innskudd. Det er ikke grunn til at vi nå skulle skjerpe skattleggingen for norsk banknæring, i en situasjon der det viktigste er at bankene heller setter rentene så lavt som overhodet mulig for dem som har lån, og selvfølgelig at de har en innskuddsrente som gjør at de som har innskudd, får tilbakebetalt det. Det er ikke staten Norge som skal ta inn en ekstra gevinst på grunn av høyere renter og høyere rentemargin. Det må heller den frie konkurransen gjøre, slik at mer presses tilbake til kundene.

Marie Sneve Martinussen (R) [13:32:00]: Det er jo den frie konkurransen det er noe alvorlig galt med når bankene kan være i en situasjon der de øker utlånsrenten mer enn innskuddsrenten. For all del, Rødt vil veldig gjerne ha ned rentenivået, men problemet her er et overskudd som allerede har oppstått, som vi ikke kan presse tilbake til rentekundene med å gå tilbake i tid. Det som er så flott med overskuddsskatter, er at hvis bankene har konkurranse seg imellom og får ned rentemarginene, vil en ekstra overskuddsskatt ikke gi like stort utslag som hvis de har store overskudd, som de har nå når rentemarginene er høye.

Når jeg har stilt finansministeren spørsmål om det samme, som jeg har gjort før, har han vært opptatt av at det er viktig at bankene tjener penger for å kunne ta tak. Det er Rødt også helt enig i. Vi har en god og trygg finansregulering i Norge, men poenget er at disse bankene hadde en god soliditet for et år siden, og nå har de økt overskuddene sine voldsomt. Vi mener at når konkurransen er dårlig og man ikke har fått ned rentemarginene, er det bedre å hente inn de pengene og kunne bruke dem på f.eks. sosial boligbygging eller å kutte skattene for folk med lav inntekt, altså en omfordeling fra en næring som går veldig godt, til folk flest.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:33:09]: Sånn er politikken. Det er litt morsomt å høre Rødt-lederen snakke om økt konkurranse i banknæringen. Det er ikke helt i samsvar med grunnideologien, men vi er rause med hverandre. Vi styrer innenfor det systemet vi faktisk har.

Så er det helt riktig at jeg er opptatt av at vi har solide banker i Norge. Det er kjempeviktig, ikke minst når det er mer rufsete hav, sånn som det er rundt oss nå, at vi har solide norske banker, at vi har en bankkonkurranse, at vi har DNB med nasjonalt kontor, hovedsete her i landet, som kjenner norske forhold, at vi har lokale sparebanker, og at vi har en mengde ulike banker rundt i landet – utrolig viktig.

Så ser jeg det samme som Rødt-lederen påpeker, at en del banker har hatt ekstra gode marginer, men det er viktig at vi nettopp stimulerer til konkurranse, synlighet, oversiktlighet, slik at de norske bankkundene kan være tydelige overfor sin bank og si enten at jo, renten er for høy, vi ønsker at renten skal bli lavere, eller at renten er for lav på sparekontoen. Derfor er det også noen verbaler i den diskusjonen, om hvordan vi kan ha enda mer åpenhet rundt ulike bankers disponeringer.

Sveinung Rotevatn (V) [13:34:27]: Den 12. mai i 2020 sette den dåverande regjeringa av 10 mrd. kr ekstra til Eksportfinansiering fordi ein såg at det var risiko for at ein kunne gå på tap, særleg innanfor offshorenæringa. Tre år og fem månader seinare føreslår regjeringa i statsbudsjettet sitt at dette var det framleis behov for, som det hadde stått i alle dokument sidan då. Tre år, seks månader og tjue dagar seinare, på fredag, i nysalderinga – som jo skal gje uttrykk for regjeringa sine siste anslag og tal – var det framleis behov for desse pengane. Men éin dag etterpå, på laurdag kl. 23.07, då var det ikkje behov for dei ni milliardane lenger.

Spørsmålet til finansministeren er: Kva i all verda var det som skjedde i offshorenæringa mellom fredag føremiddag og laurdag kveld som gjorde at dei ni milliardane var det ikkje behov for lenger?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:35:32]: Det var et litt polemisk spørsmål fra Rotevatn, og det er jo ikke noe nytt. Det er helt greit.

Hva er det som er det viktige her? Jo, heldigvis, når vi har den type tapsavsetninger vi har i Norge, har vi et godt system. Vi har en tapsavsetning på 1,7 mrd. kr til ny grønn industrisatsing i det budsjettet som vi nå vedtar. Vi håper jo at den tapsavsetningen ikke skal brukes, og at alle de satsingene faktisk blir vellykkede – det er hele målet. Når det gjelder norsk offshorenæring, var man veldig bekymret våren 2020 – det er ikke noen tvil om det – og satte av en stor tapsavsetning. Heldigvis har det ikke vært den typen tap. Norsk offshorenæring går veldig bra. Derfor var det viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet da vi hadde budsjettforhandlingene, at det skulle være stabilitet for norsk offshore olje- og gassnæring framover, og det blir det. Så dette er bra – at ikke norsk offshorenæring har tapt store penger. Derfor blir pengene frigjort og kan brukes på andre typer virkemidler, f.eks. en stor grønn industrisatsing.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:36:47]: Det er fristende å følge opp siste replikk og spørre hva det faglige rådet i departementet var, men jeg tror ikke jeg får noe svar, så jeg skal gå til et tema der jeg tror vi er helt enige, nemlig friskolene.

Jeg opplever senterpartilederen og finansministeren som en som er opptatt av at det er gode friskoler i landet. I forslaget til budsjett lå det inne en omlegging av finansieringsmodellen, og det er Kristelig Folkeparti enig i, for den har ikke vært god nok. Så at det er et arbeid som skal gjøres der, er bra. Men det var også et anslag fra Kunnskapsdepartementet om at en kunne ha en innsparing på nesten 50 mill. kr neste år, og vel opp mot en halv milliard når dette er fullt innfaset, noe som vel 130 kombinerte barne- og ungdomsskoler har reagert kraftig på. Kunnskapsministeren har snudd og sagt at hun ønsker å se på dette på nytt.

Men kuttet ligger der for neste år. Er det noe håp om at det ikke blir 500 mill. kr eller opp mot en halv milliard? Og i så fall: Hvor mye mindre er det finansministeren ser for seg at dette kuttet blir? Kan det eventuelt komme noe i revidert, slik at det kuttet som lå inne, ikke blir noe av?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:37:54]: Statsråd Nordtun har på vegne av regjeringen uttalt at vi ønsker å se på finansieringsmodellen for friskolene våre – ikke bare på den måten som lå i budsjettmaterialet, men å se litt bredere på det – ikke minst på en del av de kapitalkostnadene som er innenfor norske friskoler. Det er fordi både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av å ha varierte skoler, og vi ser at det er en styrke for landet vårt at vi har ulike skoletilbud. Selv om vi, som Kristelig Folkeparti, ønsker at enhetsskolen eller fellesskolen skal være det bærende, er det en del av helheten at en har Steinerskolen, livssynsskoler og annet. Da vi fikk de tilbakemeldingene som vi fikk da budsjettet ble lagt fram, var Nordtun, som da ble statsråd, opptatt av å signalisere til norske friskoler at en skulle gå åpent inn i dette. Det vil hun gjøre på vegne av regjeringen, og vi er opptatt av at når dette lander, skal det være et forutsigbart og trygt system for norske friskoler, også framover.

Jan Tore Sanner (H) [13:44:35]: En familie som vinner 100 000 kr i Lotto, vil sikkert unne seg litt ekstra til jul, men de færreste vil legge opp forbruket sitt på en slik måte at de må vinne i Lotto hvert eneste år. Det er nettopp det Arbeiderpartiet gjør i budsjettforliket med SV. Sent lørdag kveld tikket det inn en gevinst på 10 mrd. kr fra Eksfin, som legges rett inn i varige, økte offentlige utgifter. Mener Arbeiderpartiets parlamentariske leder at det er en ansvarlig budsjettpolitikk?

Rigmor Aasrud (A) [13:45:18]: Ja, det er en ansvarlig budsjettpolitikk. Vi bruker altså midler som er utgiftsført i statens regnskaper tidligere. Det er midler som er avsatt for utgifter vi ikke har fått, og da er det helt greit å ta de pengene inn i statsbudsjettet. Vi bruker dem bl.a. til å avsette nye penger til Eksfin – 1 750 mill. kr blir avsatt til framtidige tapsavsetninger i Eksfin. Jeg er glad for at de pengene som har vært avsatt tidligere, da vi trodde at næringslivet hadde store problemer, ikke har vært brukt. Det viser at regjeringen har ført en politikk som gjør at det er bra å drive næring i Norge. Vi har klart oss uten de store utfordringene som vi i en periode hørte veldig mye om at næringslivet kom til å få. Så ja, jeg mener dette er helt forsvarlig. Det er mange utgiftsposter i statsbudsjettet som vi ikke treffer helt på, og dem tar vi i bruk når pengene ikke er i bruk.

Jan Tore Sanner (H) [13:46:13]: Hvis det er slik at man i løpet av høsten 2023 konkluderte med at dette er penger som ikke vil bli brukt gjennom tapsavsetning, skulle de vært avskrevet i nysalderingen som ble lagt frem på fredag. Jeg føler meg rimelig overbevist om at det var det faglige rådet finansministeren fikk, men her har det åpenbart kommet inn en gevinst mellom fredag kl. 11 og lørdag kveld, hvor det tikket inn 10 mrd. kr ekstra som man legger inn i budsjettet for neste år. I tillegg er det de 10 mrd. kr som er ekstraordinær arbeidsgiveravgift, som også er midlertidige inntekter.

Er Arbeiderpartiets parlamentariske leder i det hele tatt bekymret for hvordan budsjettene skal gå opp i årene som kommer? Det er ingen refleksjon fra regjeringspartiene om de fremtidige budsjettutfordringene. Vi snakker om 20 mrd. kr som enten må hentes fra oljefondet eller gjennom økte skatter, hvis budsjettet skal gå i hop.

Rigmor Aasrud (A) [13:47:21]: Det er viktig at vi klarer å styre budsjettene våre sånn at vi klarer å lage dem hvert år. Jeg mener noe av det viktigste vi er nødt til å satse på framover, er å få flere folk i arbeid. Det at folk er i arbeid, øker skatteinntektene. Der er det store ting å hente. Vi har f.eks. foreslått en ungdomsgaranti for å få flere ungdommer ut i arbeidslivet. Jeg ser at Høyre i sitt forslag til budsjett kutter ganske brått og brutalt i Navs budsjetter for å drive ordentlig tilrettelegging for dem som trenger hjelp i arbeidslivet.

Så ja, jeg er bekymret for at vi ikke får mange nok ut i arbeid, men det å satse på arbeidslinjen er å få flere inn i arbeid. De flyktningene som kommer til Norge, er en stor arbeidskraftreserve som vi er nødt til å få i arbeid. Da er jeg trygg på at vi skal få inntekter som gjør at staten ikke behøver å gjøre unaturlige kutt, som bl.a. å finansiere deler av statsbudsjettet sitt ved å selge Bankplassen, som Høyre gjør i sitt budsjett. Det er heller ikke noe særlig varige inntekter.

Jan Tore Sanner (H) [13:48:26]: Det er fint med garantier, men en garanti gir ingen flere arbeidsplasser. Realiteten er at Arbeiderpartiet i forliket med SV svekker arbeidslinjen. Det gjelder både gjennom færre arbeidsrettede tiltak og gjennom endringer på trygdesiden.

Det er ikke noe i det budsjettforliket som fremmer arbeidslinjen. Samtidig vil man sitte med ubetalte regninger, rett og slett fordi man ikke kan ikke regne med at man vinner i Lotto hvert eneste år. De 10 mrd. kr man nå har tatt fra tapsavsetningene, er brukt opp. Det betyr at Arbeiderpartiet og Senterpartiet må finne nye inntektskilder. Da er mitt spørsmål: Legger man opp til enda høyere oljepengebruk, eller skal man øke skattene ytterligere i årene som kommer?

Rigmor Aasrud (A) [13:49:26]: Jeg er overrasket over at representanten Sanner ikke ser at det å legge til rette for at flere får lov til å delta i barnehager, der unger får gode tilbud, osv., gjør at flere får muligheten til å komme seg arbeid, og at arbeid er det aller viktigste for at vi skal kunne ha en bærekraftig velferdsstat i tiden framover. Jeg er helt sikker på at det at vi får flere unger inn i barnehagene, og at flere foreldre på den måten kan komme seg ut i arbeid, kommer til å være bra for Norge, for vi trenger den arbeidskraften, og det vil skaffe oss inntekter som gjør at vi kan opprettholde både velferden vår og andre goder vi har her i Norge, også i tiden framover.

Terje Halleland (FrP) [13:50:24]: Deler av næringslivet vårt opplever tøffe tider, og da er det viktigere enn noen gang at regjeringen forsøker å skape en så stor forutsigbarhet for næringslivet som mulig. Men i en sånn tid klarer regjeringen å innføre store endringer i skatter og avgifter som verken er utredet, eller som en kjenner konsekvensene av.

I år klarte regjeringen nesten å doble kvoteprisgulvet for CO₂-kompensasjonsordningen – og det uten å være i dialog med de berørte. I fjor innførte regjeringen et kvoteprisgulv på 200 kr i samme ordning, og det ble begrunnet med at en ønsket å lage en solid ordning som kunne stå seg for framtiden. Nå er det sikkert flaut at SV delvis har ryddet opp i dette, men framtiden kom fryktelig brått på. Er representanten fornøyd med den dialogen og prosessen som regjeringen har med næringslivet?

Rigmor Aasrud (A) [13:51:26]: Det burde ikke overraske noen at kvoteprisen skal opp. Vi har jo lenge hatt et mål om at kvoteprisen skal være 2 000 kr. Det burde være kjent også for Fremskrittspartiet.

Jeg er enig i at det er viktig at man har en god dialog med partene i arbeidslivet, med industrien. Det har vært dialog, men det er viktig at vi får på plass en bedre dialog når vi skal forme denne ordningen videre. Derfor har vi sagt at vi skal bruke 500 mill. kr dersom man kommer fram til en god avtale innen revidert nasjonalbudsjett. Men dette må også ses i sammenheng med de andre tiltakene som ligger, for at man skal kunne redusere utslipp, for at man skal kunne bygge en industri som er bærekraftig også framover. Her mener jeg at det statsbudsjettet vi legger fram nå, har svært gode ordninger for at vi skal få til en industri i Norge som også kan bære oss i de tidene der vi må ha mindre utslipp også i Norge.

Terje Halleland (FrP) [13:52:30]: Jeg begynner å forstå litt av hvorfor fortvilelsen er så stor der ute i næringslivet. Jeg tror rett og slett ikke representanten har forstått hva kvoteprisgulvet er for noe, altså at jo høyere kvoteprisene blir, jo større er egentlig behovet til næringslivet for å få en sånn kompensasjon, altså akkurat motsatt av det som representanten tar til orde for.

Når LO truer med streik, når vi ser at offentlig eide kraftselskaper stopper all investering: Er det virkelig slik at en ikke ser behovet for en dialog, og at en kan gå inn i de prosessene og forsøke å få dette til å gli på en måte som gjør at de involverte iallfall er noenlunde informert om hva som vil komme?

Rigmor Aasrud (A) [13:53:20]: De senere årene har vi jo økt bevilgningen til ordninger som kompenserer kvoteprisene betraktelig. Så har jeg registrert i dag at iallfall deler av LOs medlemsmasse, eller organisasjoner, har sagt seg ganske fornøyd med de tiltakene som nå er foreslått i det forliket vi har inngått med SV. Så jeg håper at vi kommer til å få et godt samarbeid med industrien også framover. Jeg er trygg på at vi finner gode løsninger sammen med industrien.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:54:02]: Jeg la merke til at representanten Aasrud knapt nevnte eldre i sitt innlegg. Tidligere har det vært en sak som Arbeiderpartiet har løftet. Jeg ser at i forliket er det heller ikke noen satsing verken på enslige minstepensjonister eller på aktivitetstilbud eller noe sånt. Vi ser at strømprisen øker, og regjeringas svar er å svekke ordningen noe for neste år, gå opp til vel over 90 øre – når en inkluderer moms, som en jo bør gjøre. I tillegg er det f.eks. heller ikke noe kutt eller fjerning av momsen på frukt og grønt, som kunne hjulpet både dem og andre. Hva er grunnen til at en ikke velger å prioritere eldre i budsjettet, eller i forliket?

Rigmor Aasrud (A) [13:54:46]: Vi har økt pensjonene betraktelig i det året vi er inne i, med virkningstidspunkt midt i året, så eldre er prioritert tidligere. Så er det viktig at vi har gode bostøtteordninger, bl.a. fordi det er mange eldre som bor i hus som det kan være ganske kostbart å bo i, og det er viktig at man har ordninger som kan spe på der strømstøtten ikke er dekkende. For vi vet jo, i hvert fall fra det området der jeg bor, at mange eldre bor i hus som er ganske strømkrevende, fordi de ikke er bygd de siste årene.

Så jeg mener at de bostøtteordningene vi har, er viktige, og at det at vi har god kommuneøkonomi, også er viktig for at kommunene skal kunne gi de eldre både gode aktivitetstilbud og selvsagt trygghet når de trenger hjelp i hverdagen. Jeg mener vi har sørget for at kommunene har god økonomi, sånn at det er mulig for kommunene også å gi de tilbudene som trengs for at de eldre skal ha et godt liv.

Rigmor Aasrud (A) [14:01:03]: Da representanten Sanner satt i Solberg-regjeringen, innførte Solberg-regjeringen det de kalte et karensår for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det førte til at folk i stedet for å få avklart arbeidsevnen sin, ble skjøvet ut i usikkerhet og fattigdom, uten at de visste hvordan veien videre skulle bli.

I det alternative budsjettet som Høyre nå har lagt fram, gjeninnfører man karensåret, etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet avviklet ordningen da vi kom i regjering.

I dag hørte jeg representanten Tina Bru si:

«Det er helt riktig at vi prioriterer ganske hardt i vårt alternativ, men vi prioriterer på en måte som vi mener treffer mer sosialt og treffer bedre og hjelper flere.»

Mener representanten Sanner at det å fjerne inntektene fra dem som går på arbeidsavklaringspenger, er å treffe sosialt?

Jan Tore Sanner (H) [14:02:06]: Jeg mener at Høyres forslag er mer sosialt, dels fordi vi har ordninger som treffer lavinntektsfamilier bedre enn det regjeringen har, også etter forliket med SV, og fordi vi fremmer arbeidslinjen. Det å få en raskere avklaring for dem som går på arbeidsavklaringspenger, er viktig. Istedenfor å gå år etter år på arbeidsavklaringspenger bidro vi til at flere fikk raskere avklaring, og vi investerte mer penger i å få folk tilbake i arbeid. Det er sosialt, og det er også en viktig del av arbeidslinjen.

Rigmor Aasrud (A) [14:02:49]: Det er 164 000 som går på arbeidsavklaringspenger nå. I et svar til partiet Rødt sier man at det var 7 000 som nådde treårsgrensen fra mars til mai i fjor. Hvordan tenker representanten Sanner at disse folkene skal komme seg ut i arbeid og ikke trenge arbeidsavklaringspenger fra 1. januar? Det er faktisk ikke mer enn 24 dager til ordningen blir borte – eller gjeninnført – for dem som da har gått tre år.

Jan Tore Sanner (H) [14:03:25]: Dette er et forslag som Høyre har gjentatt hvert år, fordi vi mener at det er riktig. Vi mener det er riktig at de som går på arbeidsavklaringspenger, skal få trygghet i den perioden de går på arbeidsavklaringspenger, men også at de skal få hjelp til å komme tilbake til arbeid.

Vi ser på den ordningen som på veldig mange andre ordninger. Vi ser at når man nærmer seg grensen, kommer mange flere i jobb. Vi innførte regler som bidro til at man kunne få en raskere avklaring på om man skal tilbake i arbeid, eller om man skal over i uføretrygd, og det bidrar til at flere får raskere avklaring og kommer tilbake i jobb.

Vi hadde også unntak fra den ordningen for personer som hadde startet i et kvalifiseringsløp. Dem må det legges til rette for. Hovedregelen må likevel være at de som går på arbeidsavklaring, får en raskere avklaring på om veien videre er over i uføretrygd, delvis uføretrygd eller tilbake i jobb.

Rigmor Aasrud (A) [14:04:30]: Representanten Sanner svarer ikke på det som er spørsmålet. Det er altså folk som kommer til å miste inntekten sin nå fra 1. januar. Det har dere fått et svar på fra departementet, og da er mitt spørsmål: Synes representanten det er riktig at disse folkene nå skal gå uten penger fra 1. januar? Er det det Høyre mener med å treffe mer sosialt, treffe bedre?

Jan Tore Sanner (H) [14:04:56]: Jeg svarte på det i mitt første svar, nemlig at vårt forslag til statsbudsjett er mer sosialt enn det regjeringen har lagt frem, og mer sosialt enn forliket med SV, fordi vi har mer målrettede ordninger mot lavinntektsfamilier.

Forslaget om en klarere avgrensning på arbeidsavklaringspengene er et forslag som Høyre har fremmet hvert år, og jeg føler meg trygg på at med vårt forslag ville flere kommet tilbake i arbeid. Statsråd Tonje Brenna har jo vært tydelig på at Arbeiderpartiet nå skal vende tilbake til arbeidslinjen. Det er det ingen spor av verken i forslag til budsjett eller i avtalen med SV. Snarere tvert imot svekkes arbeidslinjen med forslaget til budsjett.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:06:01]: Eg merkar meg at representanten Sanner er oppteken av å vise til målretta tiltak i deira alternative budsjett. I deira budsjett kan ein lese at gode lokalsamfunn og levande distrikt føreset at vi knyter by og land saman med veg, transporttilbod og digital infrastruktur. Då kunne ein kanskje håpe at det for ein gongs skuld i Høgre sitt alternative budsjett i det minste var eitt tiltak som var målretta når det gjeld å styrkje distrikta. I staden fortset ein i kjent stil og kuttar kraftig i utbygging av breiband, aukar avgiftene på bensin og diesel i milliardklassen og kuttar i samferdselsbudsjettet, dei største kutta på veg. Ein føreslår òg å gjeninnføre betaling av ferje for mange. Dette er jo klassisk Høgre-politikk i distriktspolitikken. Først tek ein med den eine handa, og så fortset ein å ta frå distrikta med den andre handa i tillegg. Kan representanten Sanner vise til eitt konkret, målretta tiltak for distrikta som Høgre føreslår å styrkje i sitt alternative budsjett?

Jan Tore Sanner (H) [14:07:09]: Ja, jeg kan vise til flere. Å satse på forskning er viktig for Distrikts-Norge, som det er for resten av Norge. Å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften er bra for Distrikts-Norge, og det er bra for resten av Norge. Å satse på kunnskap og ikke bare på ekstra skolebygg er viktig for barn og ungdom i Distrikts-Norge, som det er for barn og ungdom i resten av Norge. Det Senterpartiet gjør, er at de tar med den ene hånden – og de tok grovt ved å øke den ekstra arbeidsgiveravgiften med 10 mrd. kr i fjor – og så deler de noen hundre millioner tilbake igjen i målrettede tiltak. Det er ikke spesielt god distriktspolitikk. Jeg merker meg at i forliket med SV kuttes det også i bredbånd, så der har åpenbart også regjeringspartiene sett at det er andre prioriteringer som kan være viktigere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:08:10]: Eg høyrde ikkje eit einaste konkret, målretta tiltak for å styrkje distrikta i det representanten Sanner her sa. Han viste til konkrete generelle tiltak som gjeld for heile Noreg. Når ein ser på dei målretta grepa som Høgre gjer i sitt alternative budsjett, er det kutt på kutt på kutt. Det er kutt i ordninga med gratis ferje. Ein kuttar òg i løyvinga til fylka, som er dei som har ansvar for ferjedrifta. Høgre sin finanspolitiske talsperson sa tidlegare her i dag at det er viktigare at ferja går, enn at ho er gratis. Vel, Høgre sørgjer jo for først å ta frå fylka dei pengane dei har fått for at ferjene skal verte gratis, og dernest kuttar dei ytterlegare i tilskota til fylka, slik at dei heller ikkje har eit godt tilbod til dei som skal ta ferje. Kvifor gjer Høgre det? Dei kuttar i ordninga med gratisferje, og i tillegg kuttar dei i tilskota til fylka – 150 mill. kr til Vestland fylkeskommune og 100 mill. kr til Nordland, som vil gje eit dårlegare tilbod i dei fylka.

Jan Tore Sanner (H) [14:09:17]: Nå jamrer representanten Gjelsvik seg like mye som han gjorde da han var i opposisjon. Da han var statsråd, la han frem en kommuneproposisjon hvor han slo fast at kommunenes og fylkeskommunenes økonomi var bunnsolid etter åtte år med Høyre i regjering. Det er fasiten med Høyre i regjering, og det er bra for distriktskommuner. Spør man en bedrift, enten det er i Sunnfjord eller ute i Lofoten, betyr ekstra formuesskatt – som de har fått med Senterpartiet i regjering – eller ekstra arbeidsgiveravgift, veldig mye. Det betyr at det er mindre penger igjen til å investere i nye arbeidsplasser og utvikling i lokalsamfunn. Gode generelle rammebetingelser er også bra for arbeidsplassene og verdiskapingen i Distrikts-Norge.

Sylvi Listhaug (FrP) [14:10:31]: Høyre foreslår i sitt alternative budsjett å øke avgiftene med nesten 6 mrd. kr mer enn regjeringen. Høyre vil øke CO₂-avgiften på drivstoff med hele 20 pst., som kommer på toppen av regjeringens fra før kraftige økning. Matvareprisene i Norge har økt mest i Europa så langt i år, men Høyres svar på det er å innføre en ny melkekartongavgift, som ytterligere vil bidra med 500 mill. kr i inndratt kjøpekraft. I det ene øyeblikket snakker Høyre varmt om barnetrygd og barnefamilier, men i det andre øyeblikket øker de avgifter som rammer mange av de samme. Hvorfor gir Høyre med den ene hånden og tar med den andre? Hvorfor er ikke Høyre opptatt av andre enn barnefamilier? Hva med enslige, som lever på én inntekt, og som opplever at rente, strøm, mat og drivstoff har blitt dyrere? Hvorfor vil Høyre gjøre det dyrere å leve i en dyrtid?

Jan Tore Sanner (H) [14:11:31]: Jeg antar at representanten Listhaug har lest hele Høyres alternative budsjett, som innebærer skattereduksjoner for alle i tillegg til at vi har økt barnetrygd for barnefamiliene. Så er det helt riktig at vi vrir skattene fra røde til grønne skatter. Det er fordi vi mener det er helt avgjørende at vi tar klimakrisen på alvor, at vi fremmer det grønne skiftet. Vi har en stor elbilpark i Norge, og vi legger til rette for at enda flere, også tungtransporten, kan gå raskere over til bruk av el. Det er riktig at vi bruker skatte- og avgiftsnivået, avgiftene, til å bremse det vi vil ha mindre av, og fremme det vi vil ha mer av.

Sylvi Listhaug (FrP) [14:12:28]: Meg bekjent koster grønne skatter akkurat like mye som alle andre skatter. Det er inndragning av kjøpekraft fra folk. Når det gjelder elbilparken, tror jeg mange i disse dager får oppleve mange ulike hendelser ute når de skal lade i 30 minusgrader. Det er for så vidt en bekreftelse for mange på at enkelte deler av året er man avhengig av en bil som bruker vanlig drivstoff. Det er også mange som ikke har råd til å kjøpe seg dyre elbiler. Det er dyre biler, og dermed er det altså de som i utgangspunktet har vanskelig økonomi, som kommer til å få svi med Høyres politikk. Synes man virkelig ikke at drivstoffpriser på 20–25 kroner literen, som vi nå ser jevnlige, er nok? Mener man virkelig at vi trenger økte avgifter på toppen av det? Og hvorfor er man ikke opptatt av enslige? Jeg fikk ikke noe svar på det. Halvparten av dem som bor i Oslo, bor i enehusholdninger. De lever på én inntekt og opplever at alle utgifter øker. Hvorfor er man ikke opptatt av det?

Jan Tore Sanner (H) [14:13:33]: Jo da, vi er opptatt av enslige på samme måte som vi er opptatt av barnefamilier, selvsagt er vi det. Det grunnleggende spørsmålet er imidlertid om man mener at vi skal bruke markedet for å få ned CO₂-utslippene. Høyre mener det. Vi mener at den planen vi har lagt for CO₂-avgiften, opp til 2 000 kr innen 2030, skal vi holde fast ved. Man fremmer ikke det grønne skiftet hvis man øker CO₂-avgiften og skal kompensere økningen med én gang. Biltransport er en av de viktigste årsakene til økte klimagassutslipp. Derfor må vi også bidra til at vi gjennom et skifte fra røde til grønne avgifter stimulerer til mer miljøvennlig atferd.

Seher Aydar (R) [14:14:45]: Vi står i en krise som gjør økonomien trangere for flere. Når folk må droppe tannlegebesøket, ta opp forbrukslån eller opprette en Spleis for å betale regningen, viser det at vi har et stort hull i velferdsstaten. Det kan ikke være lommeboken som skal bestemme om man har råd til å ha sunne tenner. Rødt vil behandle tennene som en del av kroppen, mens Høyre går motsatt vei. Høyres leder, Erna Solberg, sa i valgkampen at hun hadde råd til tannlege. Hun fulgte det riktignok opp med å fortelle om spesielle ordninger for at utsatte grupper skal få hjelp med tannlegeregningen. Sannheten er at disse ordningene har skrumpet inn for hvert år, på Høyres vakt. I tillegg avvikler Høyre i sitt alternative budsjett i år rabatten 21–24-åringer får hos tannlegen.

Hvorfor er det så viktig for Høyre at tennene ikke skal behandles som en del av kroppen? Hvorfor vil de ta rabatten fra 21–24-åringene?

Jan Tore Sanner (H) [14:15:35]: Jeg tror det er veldig mange ulike ordninger de fleste partiene gjerne skulle ha brukt penger på. Samtidig må vi alle erkjenne at det blir mer krevende å få budsjettene til å gå opp i årene som kommer. Da mener Høyre at vi må være mer målrettet i tiltakene. Det er ikke alle 24-åringer som har så dårlig råd at de trenger offentlig støtte til tannlegebehandling, men det er personer, bl.a. dem som sliter eller har slitt med rus og psykisk helse, som har behov for ekstra hjelp. For Høyre er det viktigere at vi hjelper dem som har slitt med rus, og som av den grunn har dårlige tenner, enn at vi skal smøre offentlige midler utover alle. Vi må prioritere tøffere i årene som kommer, og det å da øke nivået generelt på alle velferdsordninger går rett og slett ikke i hop.

Mari Holm Lønseth (H) [14:22:07]: Et av Senterpartiets prestisjeprosjekt har vært, mot alle faglige råd, å reversere domstolsreformen, en reform som har vært nødvendig for å heve kvaliteten og rettssikkerheten i hele landet, samtidig som vi har sørget for at alle rettsstedene har bestått. Denne reverseringen som regjeringen har lovet, har heldigvis foreløpig latt vente på seg, men det har jo blitt skapt veldig stor usikkerhet rundt om i domstolene. I budsjettet for neste år er ikke domstolsstruktur nevnt. Det er heller ikke satt av penger til en eventuell reversering.

Betyr det at Senterpartiet nå har lyttet til faglige råd og dermed også lagt bort den helt unødvendige reverseringen av domstolsreformen?

Marit Arnstad (Sp) [14:23:00]: Jeg skjønner at representanten Holm Lønseth venter i spenning. Det skal hun sjølsagt få lov til å gjøre. Senterpartiet er opptatt av flere ting når det gjelder domstolene. Vi er sjølsagt opptatt av strukturen i domstolene. Den er viktig. Vi er opptatt av å ha en stedlig ledelse ved domstolene. Det er også viktig. Vi er opptatt av at man får økt tilgang til lyd og bilde i domstolene. Det har vi heldigvis hatt som en del av det forliket vi har inngått med SV nå. Det synes jeg er veldig bra. Økt digitalisering er kjempeviktig. Vi er også opptatt av andre sider ved domstolsvirksomheten som kan øke rettssikkerheten for dem som møter domstolene i sitt arbeid. Vi vil sjølsagt med tid og stunder komme tilbake til Stortinget om alle disse temaene. På hvilket tidspunkt er det vanskelig å si.

Mari Holm Lønseth (H) [14:23:48]: Jeg venter i spenning, det har Arnstad rett i, men det er jo ikke bare jeg som venter i spenning. Dommerforeningen venter i spenning. Advokatforeningen, Barneombudet og Stine Sofies Stiftelse er blant de aktørene som nå venter i stor spenning og håper at regjeringen heller vil lytte til faglige råd og legge bort denne reverseringsiveren. Det er veldig mange viktige og gode tiltak Arnstad tar opp: mer digitalisering, økt rettssikkerhet. Alt dette vil man også kunne ha muligheten til å realisere hvis det ikke er sånn at man bruker opp alle pengene på reversering. Men skal jeg tro svaret fra Arnstad, høres det ut som om man heller har lyst til å holde fast ved denne reverseringsiveren, som man også har lovt. Realiteten er likevel at man ikke har noe penger til å gjennomføre den reverseringen i det budsjettet som nå blir vedtatt.

Er det virkelig sånn, med de rammene som nå er lagt for domstolene i budsjettet, at regjeringen vil gjennomføre en reversering uten at man betaler for det?

Marit Arnstad (Sp) [14:24:48]: Hele spørsmålet om både innhold i domstolene og også domstolsstruktur har vært på en bred høring, og det var en veldig interessant høring. Det kom veldig mange ulike faglige innspill der. Representanten trekker her fram de faglige innspillene som passer hennes syn, og det er det sjølsagt lov å gjøre, men det kom veldig mange interessante innspill fra ulike faglige hold. Fra vårt område kom f.eks. Frostating lagmannsrett med et veldig interessant høringsinnspill. De viser til at de mener at en i Trøndelags-området burde se på mulighetene for å kunne diversifisere mer enn det en har gjort, gjennom at alt er samlet til Trondheim. Det er et interessant innspill, og så får vi ta alle de innspillene med oss i det videre arbeidet når vi skal se på domstolenes situasjon og rettssikkerhetsarbeidet framover.

Mari Holm Lønseth (H) [14:25:36]: Premisset om at stedlig ledelse i vårt område, i Trøndelag, nå ligger i Trondheim, er helt feil. Realiteten er at det ikke er noen stedlig leder i Trondheim. For Trøndelag tingrett reiser sorenskriveren rundt og er rundt omkring i de ulike rettsstedene, og man ser faktisk at man på en bedre måte klarer å samarbeide på tvers av domstolene og fordele sakene. Så kan man helt sikkert se på hvordan man kan samarbeide bedre, hvordan man kan fordele sakene bedre, men svaret på det kan jo ikke være at man skal reversere bare for reverseringens skyld.

Her har man faktisk fått en reform hvor man har fått bedre rettssikkerhet. Økt kvalitet gir mulighet til å samarbeide bedre, samtidig som ikke et eneste rettssted er lagt ned. Er det ikke bra at man har gjennomført en reform som gjør at rettssteder har kunnet bestå overalt? Og vil man ikke lytte til de ganske tunge faglige instansene som nå ber regjeringen om å la denne reverseringen være, og heller bruke pengene på andre viktige tiltak, f.eks. å styrke rettssikkerheten og ansette flere dommere e.l.?

Marit Arnstad (Sp) [14:26:41]: Jeg vet ikke riktig hvem representanten Holm Lønseth argumenterer mot akkurat nå, for jeg har ikke sagt noen ting om hva regjeringen kommer tilbake med i denne saken. Jeg har bare henvist til et faglig innspill fra Frostating lagmannsrett, som uttrykte en smule kritikk knyttet til samlingen i Trondheim og pekte på f.eks. Steinkjer som et viktig rettssted og et viktig advokatmiljø som det var behov for å ta vare på. Det var det eneste jeg pekte på, og det er jo et viktig og grundig faglig innspill som en sjølsagt må ta med seg i den videre prosessen.

Bård Hoksrud (FrP) [14:27:27]: Det er nå sterke reaksjoner i Nord-Norge etter at helseministeren iverksatte krav om å se på sykehusstrukturen i Nord-Norge med krav om å spare penger. Reaksjonene er vel sånn at man på godt nordnorsk vil si at folk er kok forbanna. Senterpartiet har uttalt at det er uaktuelt å støtte de foreslåtte kuttene, spesielt i Gravdal, på Helgeland og i Narvik.

Mitt spørsmål er da om Senterpartiet vil støtte vårt forslag i dag om å stoppe prosessen, eller skal Senterpartiet fortsette å pine Nord-Norge og bruke masse penger og ressurser og mennesker på å utrede noe som egentlig er dødfødt – hvis man skal ta Senterpartiet på alvor. Om Senterpartiet ikke støtter forslaget vårt, må jeg bare anta at vi ikke kan stole på hva Senterpartiet vil stemme når utredningen er ferdig.

Marit Arnstad (Sp) [14:28:13]: Representanten Hoksrud har på forhånd bestemt seg for hva han mener om Senterpartiet. Egentlig trenger jeg ikke å svare på dette, for Hoksrud har jo på en måte trukket slutningen allerede, men jeg kan godt gjøre det. Helse nord er i en krevende situasjon, det er riktig. Senterpartiets utgangspunkt er at vi mener at akuttberedskapen bør ligge fast. Vi mener det burde være mulig å finne løsninger som ivaretar det. Vi har ikke noe ønske om å stoppe prosessen, for denne prosessen handler ikke bare om det som ble foreslått av arbeidsgruppe 1. Den handler også om de fire andre arbeidsgruppene som så på ulike forhold knyttet til Helse nords situasjon. De skal ut på høring.

Jeg tror faktisk at denne saken kan bli enda bedre belyst gjennom en slik høringsrunde, fordi man da kan få fram hensyn som er knyttet til både beredskap i nord, folkehelse og samfunnssikkerhet. Det vil gi foreninger, frivillige og kommuner muligheten til å uttale seg om saken før det blir tatt noen endelig avgjørelse om spørsmålet. Å kortslutte den prosessen synes jeg er både uheldig og unødvendig.

Bård Hoksrud (FrP) [14:29:14]: Det er spesielt og betyr at man ikke kan stole på Senterpartiet i dette.

Jeg har lyst til å utfordre Senterpartiet: Kirkens SOS ble for budsjettet i år flyttet fra et fast tilskudd til å måtte søke om tilskudd fra en pott innenfor psykisk helse- og rusfeltet. Tilskuddet for 2024 blir videreført på samme nivå uten justering for lønns- og prisvekst. TV 2 har i dag en sak med generalsekretæren i Kirkens SOS, som uttaler:

«I snitt går det to minutt mellom kvar gong ein person tar kontakt med oss. Det går 20 minutt mellom kvar gong nokon tar kontakt fordi dei tenker på å ta sitt eige liv.»

Samtidig som pågangen hos hjelpetelefonen øker i omfang, må tjenestene kutte i bemanning. Dette er et lavterskeltilbud som gjelder mennesker i en sårbar og fortvilet situasjon, og som på lang sikt kan gi positive samfunnsøkonomiske effekter som følge av at folk får hjelp raskt. Er Senterpartiet stolt over å sitte i en regjering som kutter i denne typen tilbud?

Marit Arnstad (Sp) [14:30:10]: For det første var det ikke meningen å smile mens Hoksrud tok replikk, men jeg tror Hoksrud egentlig hadde bestemt seg på forhånd om at han bare skulle si to eller tre ganger at Senterpartiet ikke er til å stole på. Det er klart at om et parti er til å stole på i denne saken, ikke avgjøres av om vi stemmer for Fremskrittspartiets forslag i dag. Vi mener denne saken fortjener en grundig behandling, og det er som sagt mange, mange flere forslag fra arbeidsgruppene som skal behandles, og som er viktige å ta med seg.

Jeg tar med meg bekymringen knyttet til hjelpetelefonen og det lavterskeltilbudet. Det er klart at vi alle er opptatt av at folk med store utfordringer skal kunne få hjelp og støtte når de har behov for det. Så det tar jeg med meg som et viktig signal.

Sveinung Rotevatn (V) [14:31:15]: I fjor innførte Senterpartiet og regjeringa ei ekstra arbeidsgjevaravgift som ein grunngav med at ein trengte pengar. Ho skulle vere midlertidig, og ein skulle hente inn 8 mrd. kr på det. Regjeringa har heile tida sagt at avgifta skal fasast ut, trappast ned, men neste år reknar regjeringa med å hente inn 10 mrd. kr som kjem på frå denne ekstra arbeidsgjevaravgifta. Det høyrest ikkje heilt ut som ei nedtrapping.

Så sa representanten Arnstad at vi ikkje treng å bekymre oss for 2025-budsjettet. No er det 2024-budsjettet vi diskuterer, men eg stiller spørsmålet likevel: Tenkjer representanten Arnstad at den ekstra arbeidsgjevaravgifta, som eg ikkje oppfattar eigentleg har nokon forsvararar eller at nokon meiner er fornuftig, vert enklare å fase ut eller vanskelegare å fase ut jo større ho vert og jo meir avhengig budsjettbalansen vert av inntektene frå ho?

Marit Arnstad (Sp) [14:32:09]: Så langt jeg kan se, har finansministeren egentlig allerede besvart det spørsmålet. Avgiften ble innført i fjor som en midlertidig avgift. I år er innslagspunktet økt fra 750 000 kr til 850 000 kr, så det er lønninger over 850 000 kr det er snakk om, og vi tar sikte på en videre utfasing av den avgiften.

Jeg tror ikke representanten Rotevatn trenger å bekymre seg så veldig mye for statsbudsjettet for 2025, for vi skal nok på fornuftig vis klare å få i orden et godt og solid budsjett for 2025 – men det er tross alt 2024-budsjettet vi behandler i dag. Vi sitter i regjering, og vi har tenkt å være skikkelige og ordentlige i denne saken, noe jeg må si er litt i motsetning til en del av de kreative løsningene Venstre har funnet i sitt budsjett, som er tydelig preget av at Venstre per i dag er i opposisjon og finner en veldig kreativ inndekning på ting.

Lene Vågslid (A) [14:38:32]: Statsbudsjettet betyr mykje for tenestene til folk i heile landet: elevar i vidaregåande skule, passasjerar på bussen, folk som tek ferje, pasientar som treng tannhelseteneste. Dette er alle folk som treng tenester frå fylkeskommunen. Det er ei krevjande tid økonomisk for mange no, og mange prioriterer hardt rundt omkring i dei ulike fylka.

Julegåva frå Framstegspartiet og Høgre, om deira forslag hadde blitt vedtekne, hadde vore eit kutt på over 1 mrd. kr til fylkeskommunane. I tillegg ville ein ha kutta over 100 mill. kr til grøne investeringar i fylka. Det kan hende at nokre fylkespolitikarar ser på denne debatten, og då er mitt spørsmål til representanten: Kva råd vil Framstegspartiet gje til sine eigne fylkespolitikarar om deira budsjett hadde gått igjennom? Kvar meiner representanten at ein burde ha kutta?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:39:32]: Nå har jeg full tiltro til at våre fylkespolitikere greier å gjøre jobben, så det tror jeg ikke de trenger noe råd fra meg om. I vårt parti har vi en filosofi om at vi skal prioritere kjerneoppgavene. Når det er sagt, er vårt mål å legge ned fylkeskommunen – et nivå som vi definitivt ikke trenger i Norge, og som jeg heller ikke tror noen vil savne. Det var interessant å se omvalget som nå var i Moss, der det var en valgdeltakelse på 33 pst. Det sier vel egentlig det meste om hvor engasjert befolkningen er i dette forvaltningsnivået, og at det faktum at det er valg til både kommune og fylke, nok bidrar til å dra opp den valgdeltakelsen i de ordinære valgene.

Vi ønsker å kutte fylkeskommunen. Vi ønsker å bygge den ned. Vi ønsker å fjerne den. Vi tror at Norge hadde greid seg veldig godt uten, og vi kunne brukt pengene på mer fornuftige ting enn på byråkrati i fylkeskommunene.

Lene Vågslid (A) [14:40:35]: Framstegspartiet er – dessverre, etter meininga mi – med og styrer i over ni fylke. I heimfylket til representanten, Møre og Romsdal, er det òg i lokalavisene mykje uro knytt til situasjonen for Møre og Romsdal fylke. Der er det tronge tider frå før, og ein legg no opp til flate kutt frå Høgre og Framstegspartiet i Møre og Romsdal. Eg trur faktisk at Framstegspartiets representantar hadde vore interesserte i eit råd, for viss representanten Listhaug skulle sagt til sine eigne i Møre og Romsdal at dei fekk 66 mill. kr mindre til neste år, som ville ha vore konsekvensen av det kuttet ein føreslår, hadde ein måtte kutte mykje i tenester, anten me snakkar om kollektivtrafikk eller skular. Meiner representanten Listhaug at eit kutt på 66 mill. kr f.eks. i Møre og Romsdal hadde vore ei heilt enkel oppgåve for Framstegspartiet og Høgre å løyse?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:41:35]: Ja, jeg har stor tiltro til at våre fylkespolitikere vil håndtere det. Vi ser nå at de aller fleste fylkeskommunene over hele landet skal kutte, og det er med det budsjettet som representanten skal vedta her i Stortinget. Det er fælt å stå og utfordre andre når man selv kutter så det svir.

Når det er sagt, er jeg glad for at man i Møre og Romsdal skal kutte i byråkratiet, akkurat som vi har sagt. En del av uroen som er i Møre og Romsdal, gjelder ansatte i fylkeskommunen som naturlig nok er bekymret for jobben sin. Det jeg er opptatt av, er at vi skal sørge for å skjerme de viktigste oppgavene, slik Fremskrittspartiet alltid har sagt. Det har jeg full tiltro til at våre politikere kommer til å greie å gjøre.

Lene Vågslid (A) [14:42:20]: Tusen takk for svaret. For ordens skuld: Budsjettet for både kommunar og fylkeskommunar blir betydeleg styrkt til neste år. Samtidig har eg respekt for at det ikkje er enkelt no, i den situasjonen me er i med bl.a. inflasjon. Er då svaret til Sylvi Listhaug at eit kutt på 1 mrd. kr til fylka i landet, som eksempelvis betyr 66 mill. kr mindre til Møre og Romsdal, ikkje ville gått ut over tenestene?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:42:51]: Som sagt har jeg full tiltro til at våre fylkespolitikere ville gjort en veldig god jobb, om de så måtte kutte mer enn det representantens budsjett legger opp til.

Det er veldig interessant å høre på dette med «betydeleg styrkt» og hvilken betydning det har for denne regjeringen. Vi hører også at politiet blir betydelig styrket. Det betyr at man kutter over 450 årsverk. Det betyr at man ikke skal øke satsingen på gjengkriminalitet med mer enn 15 mill. kr neste år. Det betyr egentlig at det meste står på stedet hvil, eller at det blir kutt. Når det gjelder «betydeleg styrkt» og bruken av det begrepet av denne regjeringen, har i hvert fall vi lært oss å se at det betyr kraftige kutt i tjenestene og i tryggheten til folk.

Per Olav Tyldum (Sp) [14:43:54]: Senterpartiet i regjering fokuserer i stor grad på trygghet. Norsk matsikkerhet, trygghet og beredskap er svært viktig i en krevende tid. Det fokuset deler tydeligvis ikke Fremskrittspartiet, all den tid partiet vil ta bort budsjettstøtte til landbruket, og tollvernet for norske landbruksprodukter er foreslått fjernet. Fremskrittspartiet vil hindre landbruket i å ta ut en høyere pris i markedet, og fjerne viktige framtidige klimatiltak i jordbruket ved å kutte støtten til bl.a. Bionova. Partiet vil også fjerne alle pengene som er satt av til beredskapslagring av korn.

Hvordan har Fremskrittspartiet tenkt å sikre den norske bonden, og med det bidra til landets matsikkerhet og beredskap?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:44:44]: Det beste vi kunne gjort, var å skrote hele jordbruksavtalen slik vi kjenner den i dag. Det vi har sett Senterpartiet gjøre etter at de kom i regjering, er å putte inn over 10 mrd. kr mer. Jeg har ikke registrert en eneste bonde i dette landet som er mer fornøyd nå enn de var før disse pengene kom på plass. Det er et system som rett og slett ikke fungerer, og vi bør tenke helt nytt.

Når det gjelder matvareprisene, er vi opptatt av at de skal holdes nede. Vi er bekymret for at folk i dette landet sulter, og at de må stille seg i matkø. Vi registrerer at Senterpartiet ikke er det, for de jobber ufortrødent med å øke prisene gjennom å øke tollvernet og gjennom å øke målprisene i budsjettet. Nå sist var det potetene som skal bli dyrere gjennom dette forliket.

Jeg registrerer at man fokuserer på trygghet for folk, men det Senterpartiet gjør, er å bidra til mindre trygghet for deres økonomi gjennom at de gjør prisene dyrere.

Per Olav Tyldum (Sp) [14:45:42]: Jeg registrerer at parlamentarisk leder også bekrefter at man vil skrote forhandlingsinstituttet. Senterpartiet i regjering har et mål om å øke norsk matproduksjon som en kritisk viktig del av vår beredskap. Derfor har vi gjentatte ganger bl.a. fremmet forslag, og endelig fått startet beredskapslagring av korn.

En ny undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at myndighetene over tid ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at alvorlige kriser kan påvirke matsikkerheten. God beredskap handler om å være godt forberedt dersom uforutsette hendelser mot matsikkerheten skulle oppstå. Vi er ikke godt nok forberedt i dag, sier Riksrevisoren. Hvilke grep vil da representantens parti foreslå for nettopp å kunne svare ut Riksrevisorens ankepunkter?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:46:40]: Vi er også opptatt av at vi skal få til lagring. Det vi ikke er enig i, er at vi skal ha store sentrale lagre; vi ønsker mer desentralisert lagring.

Det er veldig fint å høre at Senterpartiet ønsker å øke norsk matproduksjon, men faktum er at det går feil vei. I dag hører vi at det begynner å bli eggmangel, så nå må man få gamle høner til å verpe litt lenger så vi har nok egg til julebaksten. Det er jo bra, for alle som er ivrige på det.

Melkeproduksjonen har man store utfordringer med nå. Man ser at volumet går ned, og at behovet er større enn det man ser ut til å kunne fylle akkurat nå. Dette går i helt gal retning, og det til tross for at man har brukt milliarder på milliarder av kroner på jordbruksavtalen. Så jeg lurer på når Senterpartiet skal våkne og se at den politikken som er nå, ikke fungerer.

Mímir Kristjánsson (R) [14:47:53]: Jeg har gledet meg i et helt år til å få svar fra representanten Listhaug på akkurat dette spørsmålet, for vi har vært i flere debatter om det uten at det har kommet så veldig mange tydelige svar. Det dreier seg om Fremskrittspartiets ekstreme forskjellsbehandling av pensjonister og uføre.

Fremskrittspartiet vil jo øke minstepensjonene fordi de ikke er til å leve av – der er de helt på linje med oss i Rødt – men de vil altså ikke øke de laveste uføretrygdene og de laveste arbeidsavklaringspengene fordi de ikke tror på å dele ut penger til enkeltgrupper. Hva er det som gjør at det er lettere å leve av en minsteuføretrygd på 250 000 kr enn en minstepensjon på akkurat like mye?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:48:48]: Vi har i veldig mange år jobbet for å øke minstepensjonen over EUs fattigdomsgrense. Det gjør vi også et forsøk på i dette budsjettet. Vi foreslår å øke med 10 000 kr. Så er det ikke sånn at vi ikke øker uføretrygden. Det gjør vi, i takt med det som regjeringen foreslår i dette budsjettet.

Det som er litt av problemet med diskusjonen her hjemme nå, er at man hele tiden snakker om grupper – uføretrygdede, pensjonister. Man snakker om barnefamilier. Enslige er det vel for så vidt ingen som snakker om – dem som ikke har barn, og som er i jobb, eller dem som er i jobb, og sånn sett nå får utfordringer. Det viktigste for Fremskrittspartiet er å senke skatter og avgifter som rammer alle som nå sliter, slik at vi sørger for at alle får beholde mer penger og flere kan greie seg selv. Det er det som er vår politikk, og som kommer til å fortsette å være det.

Anna Molberg (H) [14:55:13]: Arbeidsorientert uføretrygd er en viktig satsing for å sikre at flere unge uføre kan få mulighet til å jobbe mer på egne premisser. Mange uføre sier at de ønsker å jobbe, og at det gir bedre økonomisk trygghet og mening i hverdagen. Det var derfor Solberg-regjeringen foreslo å prøve ut en ordning med arbeidsorientert uføretrygd, og vi har helhjertet støttet at regjeringen viderefører dette. Nå kutter Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV 118 mill. kr til forsøket, noe som tilsvarer det som er foreslått bevilget for 2024. Det er ikke kommet et eneste vedtak om arbeidsorientert uføretrygd ennå, og nå er det umulig å vite hva som skjer med denne ordningen. Dette er en mildt sagt overraskende snuoperasjon, til skade for landets uføre. Regjeringen og SV gjør det vanskelig for unge uføre som står utenfor, å komme i jobb. Er det sånn at vi nå skal regne hele prosjektet med arbeidsorientert uføretrygd for avlyst?

Kirsti Bergstø (SV) [14:56:11]: Arbeidsorientert uføretrygd har aldri vært SVs grep. Vi har kritisert det, og da særlig modellen som høyreregjeringen la fram, og som en ønsker å gjennomføre, og som har blitt kritisert også fra fagbevegelsen. Nå har dagens regjerings forslag fått mindre kritikk fordi det rammer det inn på en annen måte, men det er fremdeles ikke et grep som SV ønsker. Det vi ønsker, er å høvle ned tersklene, sånn at uføre som kan delta litt i arbeidslivet, kan gjøre det uten å risikere å tape på det. Jeg synes det er underlig at partier som ellers tviholder på mantraet om at det skal lønne seg å jobbe, synes at det er så vanskelig å få gjort den typen grep.

Så trenger vi mer oppfølging. Vi trenger tett individuell oppfølging av folk som står utenfor arbeidslivet i dag og kan bidra. Derfor vil jeg advare mot Høyres ostehøvelkutt, som gjør den jobben vanskeligere for Nav.

Anna Molberg (H) [14:57:12]: Høyre er helt enig i at uføre skal få beholde mer av egen inntekt. Derfor foreslår vi også å endre avkortingsreglene, slik at man sitter igjen med mer av det man har tjent ved siden av trygden. Samtidig må vi gjøre mer for unge uføre. Det var sysselsettingsutvalget som sa at det ikke finnes gode nok insentiver for å få arbeidsgiverne til å ansette yngre folk med helseutfordringer. Dette var bakgrunnen for at det ble foreslått en ordning med arbeidsorientert uføretrygd, som SV nå avlyser. Majoriteten av dem som blir uføretrygdet i dag, er unge mennesker. Det er ikke rett at denne gruppen de neste 30–40 årene skal være passive mottakere av trygd. Vi må jo ha et system for å hjelpe dem helt eller delvis tilbake til arbeidslivet. SV og regjeringen kutter hele beløpet som skulle gå til å hjelpe disse i jobb. Har SV i det hele tatt noen grep for å hjelpe denne gruppen inn i aktivitet og arbeid, eller gir dere opp unge uføre?

Kirsti Bergstø (SV) [14:58:11]: SVs og Høyres politikk skiller tydelig lag. Vi ønsker trygghet for folk i arbeid, men også for folk som ikke kan jobbe. Det er derfor vi ønsker et trygt lovverk som beskytter arbeidsfolk, og det er også derfor vi jobber for et inkluderende arbeidsliv som flere kan ta del i. Skal vi klare det, må vi ha et Nav som er rustet til å gjøre den jobben. Da må vi ha et Nav som har mulighet til å bruke faglig frihet til å hjelpe folk, med individuell oppfølging og løp som er tilpasset den enkelte, istedenfor at folk må prøve å passe inn i løpene Nav setter. Der er forskjellen på Høyre og SV, på den måten at vi ikke ønsker den markedsrettingen av velferden som Høyre har, eller de kuttene i det som nettopp er så nødvendig for å veilede unge inn i arbeidslivet. I tillegg trengs det garantier for arbeid og aktivitet for unge, for ingen skal sies opp så lenge man kan jobbe.

Bård Hoksrud (FrP) [14:59:27]: SV beviser nå to ting. For det første bryr de seg ikke om eldreomsorg. For det andre er skatt på sykdom helt greit for SV, for det kom ingen nye, friske penger til bygging av nye sykehjemsplasser. De forsvant vel i morgentåka i går.

Etter at SV har støttet budsjettene fra denne regjeringen i to år og det tredje året nå, har egenandelstaket økt fra i overkant av 2 400 kr til 3 165 kr neste år. Det er nesten 30 pst. i økning. Hvordan føles det for SV å sørge for at syke og kronikere neste år skal måtte betale 3 165 kr i egenandel for sykdom, og ikke kjempe mer for å fjerne denne usosiale økningen som lå til grunn fra regjeringens side – ikke én eneste krone bort?

Kirsti Bergstø (SV) [15:00:21]: SV har ikke støttet noe budsjettforslag fra regjeringen. Vi har stemt for våre egne forslag, og vi har endret det som har vært regjeringens utgangspunkt. Det har vi også gjort nå, og der har vi flyttet veldig store summer. Jeg synes det er litt underlig hvis representanten og Fremskrittspartiet ikke mener at tannhelse også er en viktig del av eldres helsesituasjon. Vi får til en ganske god satsing på å bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten, og vi kommer med helt klare lovnader om at vi nå skal sørge for at rett til tannhelsetjenester – som eldre faktisk har i dag – ikke bare er på papiret, men også i praksis. I tillegg sier vi at mennesker som er over 85 år, skal prioriteres i budsjettet for 2025. Det er fordi vi vet at tannhelse også er en veldig viktig del av helse og omsorg og av hvordan livskvaliteten er.

Bård Hoksrud (FrP) [15:01:22]: Jeg registrerer at representanten Bergstø ikke vil svare på hvorfor SV er for og synes det er greit å øke skattleggingen av vanlige folk, kronikere, folk som har sykdommer. De får nå en kraftig økning – nesten 30 pst. siden de rød-grønne overtok. Jeg har lyst til å si at jeg er litt glad for at det kommer noen penger til Helse nord, det er viktig, men jeg tror at representanten også må ta med seg at det ikke ble en eneste ekstra krone til noen sykehus ellers i landet. For mitt lokale sykehus, Sykehuset i Telemark, er kravet til kutt 240–250 mill. kr neste år, uten at det kommer noe ekstra fra regjeringen. Det betyr at det blir kutt på kutt, og det er tilbakemeldingene fra sykehus over hele landet. Hvorfor sørget ikke SV for at det kom penger til alle sykehusene i hele landet, men prioriterte bare den ene delen, når vi vet at det er kjempestore behov? Det er mange pasienter, og ventetiden øker. Den kommer til å øke til neste år, og SV gjør ingenting for disse.

Kirsti Bergstø (SV) [15:02:24]: Jeg deler bekymringen for sykehusøkonomien og også for situasjonen for dem som har ordentlige tøffe tak og prøver å gjøre alt de kan i helse- og omsorgstjenestene i landet vårt nå. Så vil jeg gjerne invitere bredt til kampen mot helseforetaksreformen på Stortinget. Alle partier som ønsker å nappe ut elementer av den eller endre finansieringen av sykehusene – gjøre den mer gjennomsiktig, mer demokratisk, stykke opp bygg og drift – er velkommen med på laget til det. Vi vet at det sitter veldig langt inne å gi til enkelte sykehus så lenge vi har den foretaksmodellen som i dag knebler muligheten for et godt sykehustilbud. Helse nord skiller seg litt ut på den måten at det er en annen form for beredskap og sikkerhetsadgang der. Men jeg vil gladelig invitere til kampen for bedre organisering av sykehusene.

Guri Melby (V) [15:03:41]: Det er ingen tvil om at vi lever i en krisetid. Jeg tror det er mange i Norge som kjenner på det, og det er uten tvil mange ute i verden som kjenner på det. Vi har store humanitære kriser i Gaza, Ukraina og veldig mange andre steder i verden. Det har aldri vært så mange mennesker på flukt som det er i dag, og på grunn av økte priser og økt inflasjon er det også vanskeligere å gi hjelp til alle dem som trenger det.

Da jeg ventet på budsjettforliket, lette jeg veldig raskt for å se om jeg fant noen poster som i det hele tatt handlet om det internasjonale perspektivet. Hva kan gå til bistand, hva kan gå til Ukraina, hva kan gå til Gaza, hva kan bidra til å avhjelpe alle de krisene vi står i? Det som er interessant med denne budsjettenigheten, er at hvis man leser den, ser det ikke ut som om disse krisene finner sted. Det er ikke en eneste krone her som skal brukes utenfor Norges landegrenser.

Mitt spørsmål til representanten Bergstø er: Er det sånn at venstresidens solidaritet nå stopper ved Norges landegrenser?

Kirsti Bergstø (SV) [15:04:42]: Jeg vil bare oppklare en ting: Regnskogsmilliarden skal ikke brukes til regnskog i Norge, men ute i verden – bare i tilfelle det skulle være uklart. Jeg vil også si at kampen mot atomvåpen, som vi har fått løftet inn, er en del av det.

Så deler jeg bekymringen for en urolig tid, for kriger og kriser og de forskjellene vi ser vokser fram i verden. Derfor var det viktig for oss å få på plass en mekanisme i Nansen-pakken – eller Lysbakken-pakken, som vi kaller den – som ble forhandlet fram i fjor, og som skapte en forståelse og en enighet om at oljepenger brukt ute i verden ikke er noen trussel for norsk økonomi, og derfor et mulig grep å ta.

Når vi har klart å smi et verktøy, forventer vi at regjeringen tar det i bruk. Da er det viktig at man nettopp med utgangspunkt i den brede enigheten ser på situasjonen ute i verden og behovet for fred, for solidaritet og for internasjonalt arbeid og faktisk også yter der det trengs. Det mener vi å ha gitt et verktøy til å gjøre.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:06:00]: Jeg har lyst til å gratulere SV med mange av de forlikene som kom i samarbeidet med regjeringen på den sosiale fronten. Kristelig Folkeparti støtter mye av dette. Likevel kjenner jeg på at det er noen som bor utenfor Norges grenser som har betalt en stor pris, noe også Venstre viste til.

Det er helt greit at en forventer at regjeringen skal gjøre enkelttiltak, men for alle de organisasjonene som driver bistand, er det lite forutsigbart. Det er de som skal møte dem som ikke får hjelp av helsetjenesten. Det er de som skal møte dem som er på flukt. Det er de som skal dele ut mat som har blitt mye dyrere. Hva tenker SV, som selv har i sitt program at de vil nå 1-prosentmålet til bistand? Det samme har Senterpartiet og Arbeiderpartiet, men det er akkurat som det ikke eksisterer når en nå har kommet til et forlik.

Kirsti Bergstø (SV) [15:07:02]: Jeg vil si at det målet absolutt eksisterer. Det eksisterer i vårt forslag til budsjett, som vi kommer til å stemme for i dag, og det eksisterte definitivt da vi forhandlet på plass økt bistand i tidligere runder.

Siden da har det skjedd noe, og vi har fått en mekanisme, en ny måte å tenke på når det gjelder internasjonal solidaritet og penger brukt til internasjonal solidaritet. Når man har smidd et verktøy for noen, forventer man at det blir brukt. Derfor vil jeg bare oppfordre representanten Bollestad og alle dem som er urolige for at regjeringen ennå ikke har prioritert nok til bistand, til å legge presset der det hører hjemme, for regjeringsplattformen er så klar, og den enigheten vi har fått på plass i Stortinget rundt Ukraina-pakken, eller Lysbakken-pakken, er så tydelig.

Vi har lagt det på bordet og sagt vær så god. Nå må presset øke for at det skal bli brukt.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [15:13:36]: Først har jeg har lyst til å si en positiv ting om Venstres budsjett, og det er at det er lett å lese fordi mange av kuttene er markert i rødt. Men det er ett problem, og det er at disse rødmarkerte kuttene veldig ofte er usosiale kutt. Ett av dem er at folk som er arbeidsledige eller dessverre er så uheldige å miste jobben i året som kommer, også skal bli fratatt feriepengene sine og dermed muligheter til å ha opplevelser sammen med sine unger og familie. Hvorfor er det så viktig for Venstre å ta bort feriepengene fra folk som blir arbeidsledige?

Guri Melby (V) [15:14:22]: Det vi har vært opptatt av når vi har laget vårt alternative budsjett, i tillegg til å ha det pedagogisk godt framstilt, selvsagt, som også er viktig, er at vi faktisk skal skaffe reelle inndekninger for pengene vi bruker, for å unngå å øke oljepengebruken og dermed risikere økt inflasjon, høyere renter og at det blir dyrere for folk flest, alt fra boliglån til matvarepriser. Det å faktisk tørre å gjøre noen endringer i de velferdsytelsene vi har, for å sikre at vi har penger til å prioritere dem som trenger det aller mest, har skaffet oss handlingsrom til f.eks. å bruke 4,6 mrd. kr på økt barnetrygd, noe som vil gjøre at familiene med dårligst råd potensielt får flere tusen ekstra i måneden. Så det å faktisk tørre å ta reelle kutt for å prioritere dem som trenger det mest, mener vi er riktig i en tid der veldig mange opplever at det er veldig vanskelig.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [15:15:14]: Vi har registrert at Venstre har vært mer positiv til Arbeiderpartiet og Senterpartiets satsing på billigere barnehager. En reduksjon som Venstre gjør, som også er markert i rødt, gjelder kontantstøtte. Da lurer jeg på om representanten Melby kunne forklare til representanten Sanner, som var på talerstolen i stad og påsto at hans politikk ville gi flere i barnehage, men Høyre budsjetterer med økt kontantstøtte. Hvorfor det er slik at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens politikk gir økt barnehagedeltakelse og dermed mindre kontantstøtte, og er mer sosial enn Høyres politikk?

Guri Melby (V) [15:15:54]: Ja, nå kan jeg snakke mest om Venstres budsjett, som er det jeg kjenner aller best. Vi har akkurat de samme prioriteringene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet la inn, nemlig å sikre billigere barnehage. Vi mener det er en god prioritering i en periode der folk opplever økte kostnader. Det at vi sørger for at vi greier å holde prisene nede for vanlige folk på viktige offentlige tjenester som barnehage og SFO, mener vi er en god prioritering, så det har vi også med i vårt alternative budsjett. Jeg er helt overbevist om at hvis vi greier å holde en rimelig pris på barnehageplassene, og hvis vi i tillegg innfører rullerende barnehageopptak, som jeg tror både Høyre og Venstre har funnet rom til i sine alternative budsjett, vil det være færre som velger å benytte seg av kontantstøtte. Veldig mange som bruker det i dag, ønsker seg egentlig først og fremst en barnehageplass. Det handler ikke bare om å gjøre det rimelig, det handler også om å skaffe nok plasser, og det har dessverre ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort noen ting med.

Heidi Greni (Sp) [15:16:58]: I Nationen 17. november kunne vi lese at Melby refset regjeringens sponsing av småbarnsfamilier i distriktene. Det kunne nesten se ut som om det ikke ble oppfattet som et distriktspolitisk virkemiddel.

I både budsjettet og distriktsmeldingen prioriterer Senterpartiet og Arbeiderpartiet distriktene og at det skal være mulig å leve et godt liv i hele Norge. Jeg er glad for at det nå er enighet om et budsjett med en rekke tiltak for distriktene: halvering av barnehageprisene, gratis ferje, grunnskoletilskudd osv. Med Venstres opplegg ville ikke barnefamilier fått dette. Det ville ha vært dyrere for folk og næringsliv som er avhengige av ferje, veibruksavgift osv.

Det er vanskelig å lese ut av Venstres partiprogram hva slags ambisjoner de har for distriktspolitikken. Det var heller ikke tema i innlegget. Man må nesten spørre seg om de har noen ambisjoner. Derfor lurer jeg på: Hva er Venstres mål med distriktspolitikken?

Guri Melby (V) [15:17:59]: Noen av de største satsingene i vårt alternative budsjett er viktig for nettopp distriktene. Vi bruker noen av de aller største pengene på å redusere skatter for næringslivet. Blant annet fjerner vi den meget upopulære økte arbeidsgiveravgiften. Det er noe av det første jeg møter når jeg møter bedrifter rundt omkring: De er opptatt av at de ikke skal bli kvalt av skatter og avgifter fra staten.

I tillegg har vi en veldig tydelig prioritering innenfor samferdselspolitikken, og det er å prioritere mer penger til fylkesveiene. Dette er det første distriktsbedrifter trekker fram når de møter meg. Det jeg er opptatt av, er at når vi har en distriktspolitikk, må vi løse det som er spesifikke distriktspolitiske utfordringer. Problemet med barnefattigdom er at det faktisk først og fremst er en stor utfordring i de største byene. Det er der vi har mest barnefattigdom. I bydelen Stovner i Oslo lever et av tre barn under fattigdomsgrensen. Da mener jeg at tiltakene som er rettet mot det, må prioriteres i byene og ikke i distriktene.

Marte Mjøs Persen (A) [15:23:51]: Det har vært interessant å følge denne debatten, og det har vært interessant å høre representanten Bollestads budsjettinnlegg. Jeg er litt opptatt av noen av de tingene som ikke ble tatt opp i dette innlegget. Det gjelder bl.a. barna våre, som jeg ikke synes det ble snakket nok om, ikke minst fordi det i budsjettforslaget fra Kristelig Folkeparti er et kutt på 1,1 mrd. kr på undervisning til barn i skolen.

Det som det selvfølgelig går an å stille spørsmål om, er: Er det kun ideologiske baktanker rundt å fjerne så mye undervisning i grunnskolen, eller handler det bare om å dekke inn de andre satsingsforslagene? Dette er i hvert fall et spørsmål jeg ønsker å stille representanten Bollestad her.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:24:49]: Kristelig Folkeparti har ikke bare vært opptatt av mer timer i skolen. Kristelig Folkeparti har vært opptatt av innholdet i skolen. Kristelig Folkeparti har vært opptatt av å prioritere lærerne i skolen. Kristelig Folkeparti har vært opptatt av den tettheten rundt ungene, for vi tror at livet i skolen ikke bare handler om timer, som vi kutter noen av, men det handler om innhold og nærhet for å bygge ungene våre til både kunnskap og sosialt nærvær. Det ligger til grunn for dette.

Marte Mjøs Persen (A) [15:25:27]: Jeg kan være enig med representanten Bollestad i at det er mye mer enn timetallet som skal ligge til grunn for at barna våre skal ha det greit på skolen. Samtidig vet vi at skolen og skolehverdagen er en stor del av det sosiale fellesskapet. Blir det færre timer, blir det også flere timer på SFO, som foreldrene selv må betale for elevene – med mindre de får gratis kjernetid, som vi da eventuelt må utvide.

Det som skuffer, er at regnestykket ikke henger sammen. Når man legger sammen det som Kristelig Folkeparti har plusset på til lærebøker, skolebibliotek, kulturbudsjett, diverse, lærere og veiledning – og til og med hvis jeg skal være raus og legge til det man har plusset på til friskolene – kommer man ikke opp i 1,1 mrd. kr. Det betyr at det er et stort kutt for elevene og skolene våre, og jeg lurer på hvordan det henger sammen med Kristelig Folkepartis øvrige profil.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:26:34]: Det er faktisk sånn at Kristelig Folkeparti har prioritert, men vi har prioritert annerledes enn det representanten Mjøs Persen og hennes parti har prioritert. Kristelig Folkeparti er, som jeg sa tidligere, opptatt av innholdet. Vi er opptatt av at lærelysten for unger blir større hvis en bruker både bøker og skjerm. Vi vet at unger lærer bedre og har større lærelyst og leseglede hvis de også får lov til å bruke bøker. Det samme handler om biblioteket – at en ikke bare leter på skjermen, men også leter i boken, for det skaper en annen lærelyst. Det er grunnen til at vi faktisk prioriterer annerledes enn Arbeiderpartiet har gjort.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [15:27:31]: Det er mindre enn to år til stortingsval. Erna Solberg har lansert seg som statsministerkandidat for høgresida, ein kandidat som er kontroversiell. Venstre og Framstegspartiet har lansert sine, og kanskje Bollestad òg blir kandidat.

Sidan Solberg-kameratane gjekk frå kvarandre for noko over to år sidan har det blitt ein tydelegare og tydelegare avstand mellom desse partia, og spesielt til Framstegspartiet. Venstre ønskjer å kutta i straumstønaden. Det ønskjer ikkje Kristeleg Folkeparti. Venstre ønskjer å ta frå pensjonistane. Det ønskjer ikkje Kristeleg Folkeparti. Venstre ønskjer å kutta i sjukehusøkonomien. Det ønskjer ikkje Kristeleg Folkeparti. Forskjellen mellom skatte- og avgiftstrykket frå Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet er heile 46 mrd. kr. Til landbruket er forskjellen på fleire milliardar mellom Framstegspartiet og Høgre sine kutt og Kristeleg Folkeparti sin auke. Då har eg ikkje starta på bistandsmidlane, som har eit gap på over 16 mrd. kr mellom Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Eit borgarleg kaos, er det mange som snakkar om no. Kan Kristeleg Folkeparti gå med på dette?

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:28:28]: For det første er jeg glad for at representanten Ness Klungland har sett at det er forskjell på Kristelig Folkeparti og veldig mange andre partier. Det er jo derfor vi driver politikk.

Kristelig Folkeparti er mest opptatt av politiske gjennomslag, og det var vi også da vi gikk inn i regjering i 2019. Vi var opptatt av barnetrygden den gang. Vi var opptatt av bistand og leverte på den. Til tross for Fremskrittspartiets synspunkt på bistand, f.eks., leverte vi 1 pst. til bistand. Nå er det mye vann som skal renne i sjøen fram til 2025, og Kristelig Folkeparti skal virkelig gjøre sin jobb med både å bygge politikk og å finne samarbeid der vi får mest igjen av vår politikk. Det handler om å gjøre hverdagen bedre for folk her hjemme, og ikke minst å gjøre hverdagen bedre – der Senterpartiet nå kutter – for dem som har aller, aller minst i denne verden.

Marian Hussein (SV) [15:29:30]: Forrige taler var også inne på den store avstanden mellom internasjonal solidaritet på borgerlig side, hvor Fremskrittspartiet kutter 8 mrd. kr. I det siste har både Bollestad og hennes nestleder snakket veldig mye om sykehusene og sykehusøkonomien, men det var jo under Solberg-regjeringen at man unngikk å fatte de nødvendige vedtak for faktisk å sikre sykehusøkonomien skikkelig for å unngå det uføret sykehusene er i nå.

Bollestad snakker veldig ofte om at hun har vært helsepersonell mer enn hun har vært politiker. Angrer representanten på at hun, da hun satt i en vippeposisjon, ikke fattet de nødvendige vedtak for å sikre at helseforetaksmodellen ikke kjørte sykehusøkonomien i grøfta, som den gjør nå?

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:30:31]: Det er sånn at hver regjering og hvert parti som sitter på vippen, er ansvarlig for den politikken en fører. Kristelig Folkeparti satt på vippen i Stortinget og sikret bistanden hvert eneste år. Kristelig Folkeparti satt på vippen i Stortinget fram til 2019 og var også med på å bygge opp rundt norsk helsevesen. SV sitter nå på vippen i Stortinget og velger å fortsette med foretaksmodellen, velger å gjøre at de som har minst, også får et høyere egenandelstak. Det samme tenker jeg om bistand. SV sitter på vippen og aksepterer faktisk at det ikke kommer en krone til verdens fattigste. Det er det valget SV tar i dag, sammen med regjeringen.

Tobias Drevland Lund (R) [15:31:47]: Rundt 600 000 nordmenn gruer seg til jul, ifølge den årlige juleundersøkelsen til UNICEF Norge. Det er et alarmerende tall. Den priskrisa flere og flere opplever nå, er veldig alvorlig, og den truer selve grunnlaget for julefeiringen, en viktig kristen høytid som Kristelig Folkeparti, men også resten av Norge, er opptatt av.

Jeg hørte representanten snakke om barnetrygd og om å øke inntektene til minstepensjonistene. Det er viktig og bra, men en annen gruppe som også sårt trenger penger nå, er sosialhjelpsmottakerne. Rødt har foreslått å gi 1 000 kr i ekstra bevilgning til mottakerne av sosialhjelp i desember, og også 1 000 kr per ekstra barn for alle mottakerne av sosialhjelp i desember. Mitt spørsmål er om Kristelig Folkeparti vil åpne sin hjertedør og støtte forslagene fra Rødt.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:32:50]: Jeg deler Rødts bekymring for alle dem som gruer seg til jul. Det er ikke bare barnetrygden som trengs å økes; det trenger også andre ordninger, og der vil jeg gi ære til SV, som faktisk økte også andre ordninger i budsjettet.

Strømstøtten vil også være en ting som kan være med og gi mer penger i lommeboka. Det samme tenker jeg gjelder det å sikre at en har en jobb å gå til, for dem som kan.

Kristelig Folkeparti vil virkelig se på det forslaget som Rødt kommer med, men jeg har lyst å si at Rødt også må se til alle de frivillige organisasjonene som bidrar til at færre gruer seg til jul. Der har Kristelig Folkeparti også gjort store endringer for å sikre forutsigbarhet for ideelle aktører som gjør jobben – når ikke regjeringen gjør det.

Henrik Asheim (H) [15:38:29]: Statsministeren beskrev godt de utfordringene vi står i, og også hvor alvorlig det er for familiene når rentene stiger. Så kom det jo endelig et budsjettforlik. Det kom sent, men kanskje ikke så godt, for det som gjorde at budsjettet kom i havn, var et budsjettriks. Man tok 9 mrd. kr som ikke var satt av til å brukes, og så brukte man det oppå. I tillegg til det ligger det i dette budsjettet penger til å ta imot 25 000 flyktninger, 20 000 fra Ukraina og 5 000 i tillegg, men UDI anslår at det kan komme 35 000 flyktninger bare fra Ukraina. I tillegg til det legger regjeringen seg på en forventet prisvekst som er 1 prosentpoeng under Norges Bank. Med summen av dette kreative budsjettgrepet hvor det altså brukes 9 mrd. kr mer enn foreslått, i tillegg til det som kan være grov underfinansiering av flere poster, hvor sikker er statsministeren på at dette budsjettet bidrar til at prisveksten og renten går ned?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:39:30]: Regjeringen representanten Asheim representerte, la et budsjett som anslo at budsjettprisstigningen i 2022 skulle være 1,3 pst. Det ble 5,8 pst., så det har vært regnet feil før. Vi legger våre tall på grunnlag av de beste analysene vi får fra våre fagmyndigheter. Det er ikke et politisk bestemt tall. Jeg håper vi når det målet. Jeg tror vi er på vei dit.

Så vil jeg bare gjenta det som finansministeren tydelig har sagt tidligere i dag, og som regjeringen sier, at dette er et ansvarlig budsjett. Vi øker ikke oljepengebruken. Den er på 2,7 pst. Så skal vi gjøre opp dette budsjettet og være ansvarlig for det. Her står representanten for et parti som budsjetterer med å selge bygninger i Oslo for å finansiere varige velferdsordninger. Så det finnes ulike grep å se tilbake på også for andre partier. Summen er at dette er et ansvarlig budsjett. Det skal bidra til å få prisstigningen ned, og at rentetoppen nås, og at renten også kan gå ned. Det er viktig for dem som sliter aller mest i samfunnet vårt, men det er faktisk viktig for alle i dag, for alle har opplevd at økonomien blir trangere med prisstigning og høye renter.

Henrik Asheim (H) [15:40:33]: For det første har regjeringspartiene i dag vært veldig opptatt av å si at det ikke er oljepengebruk, og vi kan kalle det hva vi vil. Vi kan kalle det julepenger eller Trygve-penger – det er det samme for meg hva vi kaller det. Det er penger som ikke var planlagt brukt, og som så brukes inn på budsjettet. Når statsministeren viser til at vi foreslår å selge et bygg for å finansiere deler av budsjettet, ja, hva er det sammenlignet med 9 mrd. kr? Man har funnet dem på en post og så brukt dem til varige utgifter. Faktum er at finanskomiteens leder, representanten Eigil Knutsen fra Arbeiderpartiet, sa i en VG-sak før forhandlingene begynte, at det som har skjedd siden budsjettet ble lagt fram, er «at det har kommet tall som øker sannsynligheten for renteheving i desember». Og videre: «Vi må ha en ansvarlig pengebruk så vi kommer over rentetoppen så fort som mulig.» Er det ansvarlig pengebruk å ta ytterligere 9 mrd. kr inn på et statsbudsjett som allerede brukte mye oljepenger?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:41:29]: Jeg mener dette er et godt tilpasset budsjett. Det er 50 mrd. kr til som denne regjeringen kunne brukt, og likevel vært innenfor handlingsregelen. Det har vi ikke gjort. Vi holder på den prosenten. Hvis vi ser ute i markedene som har vurdert dette budsjettet som ble klart i går, har det ikke vært spor til uro over det. Jeg gjentar at det er et ansvarlig budsjett. Det at man gjør disse disposisjonene når det gjelder penger som er avsatt – noe er over streken, som det heter, noe annet er under streken – er helt rimelig. Det er en del av måten man driver et land på. Dette var penger satt av til et formål som nå ikke er aktuelt. Vi flytter dem til et annet formål, og så skal vi selvfølgelig gjøre opp et ansvarlig budsjett også for 2025, basert på det som er oppsummeringen gjennom 2024. Men jeg gjentar: Det er et ansvarlig budsjett som løser viktige oppgaver. Det er også viktig å si at dette er et budsjett som samlet sett kommer til å kunne øke mulighetene til å få enda flere folk i jobb, som sørger for at vi får større kapasitet i økonomien. Det er det viktigste, at vi trygger folks økonomi, og at vi trygger folk arbeid.

Henrik Asheim (H) [15:42:26]: Jeg tror Stortinget er godt kjent med reglene, med over og under streken. Men kan statsministeren forklare hva som ville vært forskjellen for norsk økonomi dersom man bare tok 9 mrd. kr ut av oljefondet, og det man gjør nå med å ta 9 mrd. kr som ikke var i bruk. Hele poenget med å omprioritere på et budsjett er jo at man flytter aktivitet fra et sted til annet. Bruker man mer penger, øker presset, øker aktiviteten. Hva er forskjellen på bare å ta 9 mrd. kr fra oljefondet og å ta 9 milliarder oljekroner som er satt på en annen konto?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:42:59]: Dette er penger som er satt av på en konto med antatt mulig bruk. Når vi ser at det ikke er antatt mulig bruk, kan vi disponere de pengene på en ansvarlig måte, som vi har gjort. Jeg mener det er av betydning at vi ikke øker oljepengebruken, at vi har holdt igjen i en tid hvor det er mange prosjekter vi gjerne skulle gjennomført innen bygg og anlegg, innen en rekke andre ordninger, og at vi har funnet rom både på inntektssiden og på utgiftssiden i dette budsjettet, i en god avtale med SV, til å ha satsinger som tegner en tydelig retning. Det er jo slik at de pengene ikke bare er disponert innenfor et ansvarlig opplegg fordi vi skal øke noe pengebruk. Det er for å løse konkrete oppgaver i vårt samfunn, innenfor klima, innenfor grønn omstilling, innenfor rettferdig fordeling og å holde forskjellene små. Vi har prioritert det og landet det på en god og ansvarlig måte.

Sylvi Listhaug (FrP) [15:43:59]: Jeg tror mange, i likhet med Fremskrittspartiet, reagerer på at regjeringen og statsministeren reiser verden rundt og deler ut milliarder av kroner til regnskog, moderne kokeovnsløsninger i Afrika, klimafond og klimatilpasning, mens flere og flere nordmenn må stille seg i kø hos frivillige organisasjoner for å få mat på bordet. Statsministerens svar er å sende folk på Nav for å få sosialhjelp. Statsråd Brenna insinuerer at folk som ikke trenger det, står i matkø. Budsjettforliket legger opp til å kaste bort milliarder av kroner på klimatiltak med høy risiko, mens det deles ut noen smuler i økt støtte til utvalgte grupper. Skjønner statsministeren at folk reagerer på at milliardene sitter løst og deles sjenerøst ute i verden, samtidig med at matkøene i Norge vokser og folk får beskjed om å bli sosialhjelpsmottakere?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:44:51]: De som nå sliter med fattigdom, at pengene ikke rekker til handlekurven, opptar regjeringen. Derfor er målet å få prisstigningen ned, at rentetoppen nås, rentene skal ned. Her er det også økning i støtten til matsentrene som deler ut mat. Det er en styrking av Nav, som kan møte folks behov. Det prioriterer regjeringen, og vi skal sørge for at vi leverer på det. Men det hadde jo vært enkelt med milliarder hvis vi sa at klimautfordringene ikke var et problem. Hvis vi skulle si til våre barn og barnebarn at klimamålene Norge har vært med på å sette, skal ikke Norge nå, da hadde vi hatt ekstra penger til å gjøre en lang rekke andre ting. Men regjeringen mener det er viktig at vi satte mål i Paris via våre forpliktelser i 2030, og vi har på noen områder unike muligheter til å hjelpe verden videre på en måte som også gir muligheter her i Norge. Så respekterer jeg at Fremskrittspartiet mener at det ikke er et problem, og at vi ikke burde ta tak i det, men der er altså forskjellen: Vi skal bekjempe både fattigdom i Norge og de økte forskjellene som kom særlig da Sylvi Listhaugs parti var i regjering, og så skal vi ta vårt internasjonale ansvar i tillegg.

Sylvi Listhaug (FrP) [15:45:54]: Nå er det sånn at politikken flytter utslipp, den kutter ikke utslipp. Det er det man holder på med i Norge.

I dag får næringslivet i Sør-Norge servert årets høyeste strømpris. Under statsministerens regjering går Norge nå inn i den tredje vinteren på rad med skyhøye strømpriser som svekker konkurransekraften og rammevilkårene for norske bedrifter. Den verdensledende aluminiumsprodusenten og hjørnesteinsbedriften Alcoa varslet nylig at den vurderer full nedstenging i Farsund på grunn av de høye strømprisene. Regjeringens handlingslammelse i energipolitikken gjør at vi nå risikerer å miste det som i rundt hundre år har vært vårt store konkurransefortrinn: billig og tilgjengelig kraft. Statsministeren er veldig opptatt av å dele ut milliarder av skattekroner til klimaprosjekt i utlandet om dagen, men hva er klimagevinsten av at norsk industri i verste fall må flagge ut på grunn av skyhøye strømpriser og erstatte ren produksjon med kull, olje og gass i utlandet? Da vil jo bidraget vårt være at utslippene går opp.

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:46:54]: Vi har årets kaldeste dager i Sør-Norge, vi har de stilleste dagene i Sør-Norge i år, og da er energiprisene høyere enn ellers. Gjennomgående i år har vi hatt lavere strømpriser enn de har hatt i Europa, og det er sånn vi ønsker at det skal være. Men skal vi klare å sikre det, må vi ikke følge politikken til representanten Listhaug. Hun sier jo at ny kraft skal vi ikke ha. Den lavthengende frukten som vind på land er, har vi nå muligheten til å sikre oss, og det er representanten Listhaugs parti imot. Så det blir veldig vanskelig å si at hun skal sikre lave priser, når det som altså skal til – mer kraft, mer nett, mer enøk – i grunnen blir slått strek over, iallfall enøk og mer kraft. Da lykkes vi ikke med å få kraftprisene ned. Ved å bygge mer nett kan vi forbedre sirkulasjonen mellom prisområdene, også i Sør-Norge. Det har vi prosjekter for. Det har vi satt i gang etter at det sto stille i de årene Sylvi Listhaug satt i regjering.

Marie Sneve Martinussen (R) [15:47:56]: Det kan virke som Arbeiderpartiet har brukt mye tid denne høsten på workshops og seminarer. Det har bl.a. resultert i en del friske medieutspill, bl.a. fra partiets nestledere, der statsråd Brenna vel fornærmet flere hundretusen i Norge ved å si at man må klare å «stå opp om morran». Men hvis vi ser forbi retorikken i det utspillet, ligger det jo et godt politisk poeng der, nemlig at det skal lønne seg å jobbe. Noe av det som Rødt har vært opptatt av i den debatten, er frikortet for de uføre, eller fribeløpet, som gjør at man kan jobbe ved siden av uten at uføretrygden blir avkortet.

Hvis man skal tro at disse utspillene er mer enn bare å tøffe seg, men at man faktisk ønsker politisk endring, ville jeg trodd at fribeløpet er noe man foreslo å øke, enten i budsjettet eller i forliket. Etter som jeg forstår, er det et tiltak som også har støtte på høyresiden i Norge, og er dermed kanskje noe et flertall på Stortinget ønsker. Hvorfor vil ikke regjeringen øke dette fribeløpet for uføre, sånn at det kunne lønne seg for flere å jobbe?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:48:58]: Jeg kan bekrefte for representanten at regjeringsmedlemmet Brenna ikke har vært på en eneste workshop eller seminar. Hun har sittet i min regjering og gjort et veldig godt arbeid som kunnskapsminister, og nå gjør hun et veldig viktig arbeid som arbeids- og inkluderingsminister.

I dette budsjettet har vi tatt tak i en god del av de usosiale ordningene som ble innført av den forrige regjeringen, og fått avviklet dem. Man tar ikke alt på ett år, det tar ett og to år. Vi har bedret situasjonen for uføre når det gjelder en lang rekke av de ordningene som er viktig for dem som sliter aller mest, barnetillegg osv. Så samlet sett skal uføre komme bedre ut.

Det statsråd Brenna er opptatt av, er at de 600 000 som i dag står utenfor arbeid, men som kan arbeide litt eller ganske mye, må vi legge til rette for. Det er den veien vi må vri arbeidsmarkedspolitikken. Representanten vil se at regjeringen skal arbeide ut nye forslag til hvordan vi kan stimulere til at mennesker kan velge jobb og kombinere det med trygdeytelser. Det krever et godt arbeid som vi nå er i gang med og skal legge fram etter hvert.

Guri Melby (V) [15:50:11]: I dag bor omtrent 110 000 barn i familier med vedvarende lavinntekt. Vi vet at det å vokse opp i sånne familier kan resultere i lavere deltakelse i barnehage og SFO og fritidsaktiviteter, det gir dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse. Det er rett og slett en ulikhetsfelle som det er veldig viktig at vi bekjemper.

Tidligere i år leverte en ekspertgruppe om barn i fattige familier en utredning, og deres hovedgrep er bl.a. å øke barnetrygden kraftig, men i tillegg skattlegge den, noe som skaper et handlingsrom for nettopp å øke den for de familiene som har minst i dag. Det vil gi betydelig mer til de familiene enn de 200 kronene som denne budsjettenigheten har kommet fram til.

Så vidt jeg har registrert, har statsråd Kjersti Toppe vist en slags åpenhet til dette forslaget. Det samme gjorde Rogaland Arbeiderparti i fjor. Mitt spørsmål til statsminister Støre er om han kan si noe mer om hvorvidt dette er et grep som regjeringen vurderer for å nå fram til de ungene som trenger det mest.

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:51:15]: Jeg synes dette er av de forslagene som vi skal diskutere og vurdere. Det har ikke vært grunnlag for å konkludere med noe slikt i disse budsjettrundene, men vi må se på alle ordninger som kan bidra til å nå folk på en måte som avhjelper den vanskelige situasjonen de er i.

Tiltak for de 110 000 barna som er i lavinntektsfamilier, er i første rekke å bistå foreldrene slik at de kan komme i jobb. Det er det aller viktigste. Det er veien ut av fattigdom. Så må vi se på hvordan trygdeordningene og velferdsordningene, støtteordningene, kommer ut når det gjelder fordeling, rettferdighet osv.

Jeg synes ikke det er riktig å stå her i dag og avvise det forslaget. Det har sider ved seg som man kan se positivt på. Men vi trenger å utrede det bedre før vi konkluderer. Jeg er sikker på at det kommer til å være et tema som de ulike partienes programprosesser, også mitt eget parti, kommer til å se på.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:52:21]: Statsministeren sa at han kom hjem fra Dubai i går. Viktige diskusjoner har en hatt, og viktige avtaler er inngått. Så er det en del av verden som ikke får del i dette. Det er dem som har aller minst, der Norge ikke bruker sitt handlingsrom og bruker av én-prosenten, når vi har et oljefond som er større enn noen gang.

Statsministeren sa at når det gjelder klima, skal vi kunne se ungene våre og barnebarna våre i øynene og si: Vi gjorde det vi kunne for å få ned utslippene. Kan statsministeren se de samme barnebarna i øynene og si at vi gjorde det vi kunne for å få ned ulikhetene i verden, og brukte de pengene vi hadde, for å redusere forskjeller.

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:53:14]: Politikk er å avveie mange hensyn. Det må vi gjøre på en god måte. Da legger vi et verdisyn i bunnen, og deler av det verdisynet tror jeg representanten og jeg deler.

Det gjør inntrykk å være på klimatoppmøtet og høre at skogsatsingen nå gjør at Indonesia har kuttet avskoging med 90 pst. Brasil har kuttet med 50 pst. under ti måneder med Lula. Colombia reduserer, Kongo reduserer. Det skriver seg tilbake til et initiativ som Norge var i førersetet for å gjennomføre. Det har vi gjennomført nå, siden 2007, og det gir resultater. Det får klimagassutslippene ned, det får folk i jobb, og det reduserer fattigdom. Så vi kan stå for mye av det.

Saldert budsjett 2021 hadde 38,1 mrd. kr til bistand. Saldert budsjett for 2024 har 52,7 mrd. kr. Når representanten Bollestad tidligere har sagt at det ikke kommer én krone mer, og at det kuttes i bistand, da er det prosentlek. Det er en vesentlig satsing, og det er satsing på områder som er ment å treffe fattige og bidra til utvikling.

Anne Kristine Linnestad (H) [16:09:12]: Det offentlige må ha fokus på brukernes behov og ikke motsatt. Ved å ta utgangspunkt i brukerne og se på deres situasjon, ønsker og behov snur vi perspektivet fra innenfra og ut til utenfra og inn. Solberg-regjeringen satte i gang flere tiltak for dette, og ett av dem var Stimulab som kan vise til gode resultater for å finne nye løsninger sammen med private aktører, som gir innbyggerne bedre tjenester. Etter to år med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har bevilgningene blitt merkbart redusert. Vi foreslo 21 mill. kr for 2022, men for 2024 har regjeringen foreslått 5 mill. kr. Hvor store besparelser mener statsråden at Stimulab har medvirket til de to siste årene, og hvorfor mener statsråden det er riktig å kutte i ordninger som skal sette innbyggerne i sentrum, og som kan skape nye løsninger for dagens og morgendagens utfordringer?

Statsråd Karianne O. Tung [16:10:10]: Takk til representanten for et godt spørsmål.

Stimulab har ført til mange, mange gode prosjekter som også har hatt gode konsekvenser med seg. Men det er åpenbart at vi lever i en uvanlig tid som krever uvanlige prioriteringer, og her har det rett og slett vært et salderingsspørsmål. Vi har levert et forslag til statsbudsjett som nå blir vedtatt, som fører til trygg økonomisk styring i en vanskelig økonomisk tid. Når det er sagt, er regjeringen godt i gang med arbeidet med en ny digitaliseringsstrategi, som skal se på hvordan vi kan få til det digitale næringslivet, den digitale offentlige sektor, men ikke minst også lykkes med at innbyggerne skal bli digitale i tiden framover.

Anne Kristine Linnestad (H) [16:10:53]: Takk for svaret. Det får meg til å tenke på det med å spare seg til fant, men jeg skal ikke gå lenger på det.

StartOff er et program der offentlige virksomheter formulerer utfordringer og behov som oppstartsmiljøer og andre innovative aktører utarbeider løsninger på. Vi trenger nye perspektiv på hvordan vi kan bruke teknologi til å løse fastlåste problemer, men nå ser vi kutt etter kutt på poster som går til innovasjon, som f.eks. StartOff. Ett av StartOffs prosjekter som dreier seg om rekrutteringsløsning for Nav, har bidratt til en besparelse på offentlige budsjetter i en størrelsesorden av 40 mill. kr. Hvordan mener statsråden at det å kutte ut StartOff vil bidra til å finne nye løsninger på utfordringene offentlig sektor står overfor?

Statsråd Karianne O. Tung [16:11:41]: Ordningen med StartOff har vært en god ordning, som den forrige digitaliseringsministeren innførte, men det har også vært en ordning som ikke har vært altfor mye brukt. Vi har valgt å bruke pengene på andre ting når vi står i en krevende tid, og det er det man ser resultatet av i statsbudsjettet.

Helge André Njåstad (FrP) [16:12:10]: Statsråden snakka om at ho gleder seg til å få eit nytt departement som kan sjå arbeidsgjevarpolitikken i samanheng. Mitt spørsmål skal difor handla litt om arbeidsgjevarpolitikken til regjeringa, nærmare bestemt det som statsråden har ansvar for: å vera arbeidsgjevar for landets statsforvaltarar og byråkratane som jobbar på dei kontora. Dei har lenge venta på ei avklaring av om ein òg på dette feltet skal reversera eller vidareføra den omorganiseringa ein gjorde, som DFØ konkluderer med har vore god, og som embeta sjølve håpar skal fortsetja. Mitt spørsmål er: Kvifor brukar regjeringa så lang tid på å lytta til dei råda dei får frå DFØ og statsforvaltarane sjølve?

Statsråd Karianne O. Tung [16:12:52]: Det er helt riktig at det har vært et spørsmål om inndelingen av statsforvaltere skal følge de nye fylkeskommunene som ble opprettet fra 1. januar. DFØ har gjennomført en evaluering og fått over 126 høringssvar som peker i veldig ulike retninger. Noen av høringssvarene peker på at man bør ha lik inndeling av den regionale staten, mens andre peker på at det er utfordringer med både rettssikkerhet og kvalitet hvis man deler. Regjeringen jobber med saken og tar sikte på å fatte en beslutning før jul.

Helge André Njåstad (FrP) [16:13:25]: Dette har ein jo svart lenge – at det ligg ei avklaring. Ein sa at ho kom til hausten, og no kjem ho før jul, men i budsjettet er det ingen spor av at ein skal gjennomføra ei endring. Det ligg ikkje inne meir pengar til å driva fleire embete, så då er det to måtar. Dersom ein landar på å reversera, som eg forstår Senterpartiet har veldig lyst til, må ein henta pengar frå dei embeta som er. Eller har ein tenkt å trylla opp pengar? Ein har vorte flink til å trylla pengar her i salen – t.d. 9 mrd. kr. Om ein les statsbudsjettet som ligg på bordet, er det ingen signal der om at ein skal oppretta nye embete. Er det riktig forstått?

Statsråd Karianne O. Tung [16:14:08]: Vi jobber med å avklare saken om hvordan statsforvalterne skal organisere seg i framtiden. Hvis det blir en reversering, kan man nok være trygg på at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en finansiering av det i tråd med ordinære budsjettprosesser, enten i revidert, nysaldering eller forslag til statsbudsjett. Vi skal avgjøre saken før jul. Det er målet, og det jobber vi etter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [16:14:45]: I rapporten «Rikets digitale tilstand 2023» seier Datatilsynet at ein av fem nordmenn, altså 20 pst., slit med digitalt utanforskap. Mange greier rett og slett ikkje å finne fram og søkje på velferdsordningar dei har rett på, fordi dei ikkje har digital tilgang, eller fordi dei ikkje forstår reglane eller språket i dei digitale løysingane. Kva vil ministeren gjere for å sørgje for at digitalt utanforskap ikkje skal gå ut over folk sine livsmoglegheiter og økonomiske tryggleik når livet buttar imot og dei treng hjelp frå kommune eller stat?

Statsråd Karianne O. Tung [16:15:27]: Takk for et veldig godt spørsmål. Undertegnede er opptatt av at alle skal føle seg inkludert, også i den digitale hverdagen. Hvis vi skal løfte blikket litt, er det generelt en utfordring å sørge for at alle er inkludert i den offentlige forvaltningen, uavhengig av om tjenestene er digitale eller ikke. Regjeringen har bevilget penger bl.a. til Seniornett for å spille en rolle og for å hjelpe alle til å komme seg med på digitale flater, men det er klart at potensialet også er større her. Vi har et nettverk av både folkebibliotek og andre som kan spille en rolle i det arbeidet også i tiden framover.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:16:18]: Statsråden sa mykje klokt i sitt innlegg om at digitalisering er nøkkelen til alt i åra framover, ikkje minst til den omstillinga som skal skje av norsk næringsliv. Difor er det skuffande at vi har fått eit budsjett som inneheld ei heil rad av dårlege nyheiter nettopp til det kunnskapsbaserte næringslivet vi skal leve av i framtida. Den ekstra arbeidsgjevaravgifta på kunnskaps- og kompetansebedrifter ser ut til å ha kome for å bli. StartOff-ordninga blir nedlagd. Dei regionale forskingsfonda, som er viktige for heile landet, blir nedlagde. Så kom det jo ein nyheit i går, i budsjettforliket med SV, der ein altså har hatt 9 mrd. kr ekstra – henta fram frå skuffen – å leike seg med. Likevel har ein, innanfor eit handlingsrom på 9 mrd. kr, klart å ikkje auke satsinga på næringsretta forsking, men tvert om redusert ho ytterlegare og kutta i næringsretta forsking.

Er statsråden einig i at vi i åra framover må ha eit kraftig forskingsløft viss vi skal lukkast med digitaliseringa, som statsråden har ansvaret for?

Statsråd Karianne O. Tung [16:17:29]: Jeg helt enig med representanten Bjørlo i at vi må satse tungt på forskning i årene framover hvis vi skal lykkes med den digitale omstillingen. Derfor har regjeringen også foreslått 1 mrd. kr til forskning på kunstig intelligens. Det skal brukes til å forske på teknologien i seg selv, men også brukes til å forske på konsekvenser av teknologien, som kan gi oss store muligheter – det ser vi spesielt innenfor helsevesenet og styringen av energisektoren – men som også kan by på noen nye utfordringer som vi er nødt til å være oppmerksomme på. Og den siste delen som KI-milliarden skal brukes til, er nettopp å se på hvordan den teknologien kan brukes til å skape innovasjon i næringslivet og offentlig sektor, noe som det nye norske næringslivet skal leve av også i årene framover.

Mudassar Kapur (H) [16:48:04]: Jeg kunne ikke unngå å legge merke til at et parti som kirurgisk går inn med skatteøkninger og dårligere satsing på digitalisering og bruker tid på reversering, samtidig er opptatt av andre partiers distriktspolitikk, vel vitende om at er det noe som faktisk er til skade for distriktspolitikken, er det når man går til angrep på norske arbeidsplasser.

Jeg skal la det ligge, for statsråden har helt rett i at budsjettdebatter er bra, for da får man vite hva man er opptatt av. Denne statsråden var ikke nevneverdig opptatt av boligpolitikk, en viktig sak for veldig mange. Jeg ser at det nå er mange som sliter med å komme inn i boligmarkedet. Samtidig står denne regjeringen nå bak et forlik hvor man legger press på renten. Man sier nei, nei og atter nei til opposisjonens forslag for å få fart på boligutbyggingen, og samtidig sier man nei til å legge fram boligmeldingen sin raskere. Hvilke tiltak har egentlig statsråden å vise til for å få fart på boligutbyggingen?

Statsråd Erling Sande [16:49:12]: Først er eg ikkje med på premissen: at Høgres politikk einsidig fremjar næringsinteressene. Nei, det gjer dei iallfall ikkje langs kysten for dei bedriftene dei no pålegg vesentleg auka kostnader gjennom f.eks. auka ferjeprisar. Ferjeprisane er ein vesentleg hemsko for ein god del av distriktsnæringslivet vårt. Dei burde Høgre lytte til, som eksempel.

Eg er òg litt overraska over det med bustadpolitikken – den nemnde eg jo òg i innlegget mitt. Vi gjer no i dette budsjettforliket også vesentlege betringar gjennom ei styrking av Husbanken. Når det gjeld den styrkinga som har vore av Husbanken desse åra som vi har hatt regjeringsmakt, må ein antakeleg veldig, veldig mange år tilbake i tid før ein ser noko liknande. Med det siste budsjettforliket her med SV er Husbanken ytterlegare styrkt for nettopp å auke bustadbygginga rundt om i landet vårt.

Mudassar Kapur (H) [16:50:16]: Jeg tror de aller fleste partiene er enige om Husbankens veldig viktige samfunnsrolle, og der ligger det egentlig ikke noen stor politisk uenighet, i hvert fall når det gjelder Husbankens rolle. Så kan man alltids diskutere innretning.

Der hvor statsråden imidlertid bommer fullstendig i sin analyse innen boligmarkedet – og det var derfor jeg også var litt opptatt av å få den saken opp på dagsordenen – er at jeg tror statsråden ikke forstår at dersom man skal bygge boliger, må de også være regulert, og for å kunne regulere flere boliger må vi få flere kommuner på banen. Vi må legge til rette for at folk også har lyst til å bygge disse boligene. Dette forliket som nå bruker 9 mrd. kr – noen har kalt det oljepenger, noen har kalt det liksompenger – legger press på økonomien. Det vil gjøre at man kan risikere at renten presses videre oppover. Man sier også nei til mange av opposisjonens forslag om å forenkle plan- og bygningsloven og få fart på boligutbyggingen, og statsråden greier ikke å peke på noen (presidenten klubber) konkrete eksempler.

Mudassar Kapur (H) [16:51:22]: Jeg vil gjerne at statsråden svarer på spørsmålene.

Statsråd Erling Sande [16:51:24]: La meg då starte med innleiinga til representanten, når han seier at vi stort sett er einige om Husbanken. Nei, det er jo denne regjeringa, i lag med SV, som får til dette løftet for Husbanken. Det har også vore etterspurt av byggjenæringa rundt omkring, som no opplever at konjunkturane er krevjande. Dei etterspør også desse tiltaka.

Så er eg einig i at vi stadig må leite etter forenklingstiltak i lov- og regelverk for i større grad å leggje til rette for å få bustader – der trur eg ikkje vi er veldig ueinige – og det kjem regjeringa til å gjere, sjølvsagt. Likevel: Det å blåse av vegen det at denne vesentleg auka låneramma til Husbanken ikkje betyr noko for bustadbygging, er eg grunnleggjande ueinig i.

Helge André Njåstad (FrP) [16:52:26]: Statsråden brukte mesteparten av innlegget sitt til å snakka om andre parti sin politikk, og når ein les om hans eigen politikk, forstår ein godt at der er det ikkje mykje å trekkja fram. Mange kommunepolitikarar sit no og lagar budsjett for neste år og slit med å få budsjetta til å gå i hop. Det har vel sjeldan vore ein meir krevjande budsjetthaust enn den me er vitne til no. Ei gruppe kommunar har det spesielt vanskeleg, og det er vertskommunane etter HVPU-reforma, som tok på seg eit stort ansvar for fellesskapet tidlegare, og som har vorte kompenserte kvart einaste år for det. Som lyn frå klar himmel tok regjeringa og kutta nesten 100 mill. kr til desse kommunane, og har gjeve dei, på toppen av utfordringane sine, ytterlegare vanskar med å få budsjetta til å gå i hop. Kommunar som Vestnes og Kvæfjord, og i mitt heimdistrikt, Askøy, er eksempel på kommunar som no slit med å laga budsjett på grunn av at regjeringa kutta. Kvifor var det riktig å bruka 100 mill. kr mindre på dei kommunane?

Statsråd Erling Sande [16:53:24]: Først må eg seie at overordna er den økonomiske situasjonen god i mange kommunar, men representanten har rett i at det er nokre kommunar som no har utfordringar. Noko av det er knytt til eksempelvis desse ressurskrevjande tenestene og problemstillingar rundt det. Eg kjem til, og det har eg varsla før, å leggje fram eit nytt inntektssystem i løpet av det komande året, og då vil også desse tinga bli tematiserte. Men så har eg berre lyst til å seie: Representanten kan jo ikkje ha følgt godt med når han seier at det er ingenting i Senterpartiet og Arbeidarpartiet sin politikk som er verdt å løfte fram. Gratis ferje, det var jo noko begge partia våre snakka om. Det er Senterpartiet og Arbeidarpartiet som gjennomfører det. Satsing på breiband – utruleg viktig. Viss du skal byggje heile Noreg, må heile Noreg ha tilgang til høghastigheits internett. Og det vi no gjer på flyprisar på kortbanenettet – dette er jo nokre eksempel.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [16:54:40]: Eigarlinja har vore grunnplanken i bustadpolitikken heilt sidan bustadmarknaden og kredittinstitusjonane blei deregulerte av Høgre på 1980-talet og av skiftande regjeringar utover på 1990-talet. Spinnville prisar på bustader i byane, låg panteverdi på bygda og aukande rente gjer at fleire og fleire slit med å skaffe seg ein trygg stad å bu sjølv med fast jobb og inntekt. På eit arrangement i regi av BOVEL i november sa Husbanken at 5–7 pst. fleire slit med å kvalifisere seg til bustadlån. Eg er glad for at vi har fått auka rammene til Husbanken i budsjettavtalen, men kva meir vil statsråden gjere for å sikre at fleire familiar kan få ein trygg stad å bu, og vil regjeringa f.eks. sjå på inntektsgrensa i bustøtteordninga som eit eksempel?

Statsråd Erling Sande [16:55:40]: For det første er det rett som representanten er inne på, at auka prisar og auka rente gjer situasjonen vanskeleg for mange no, også på bustadmarknaden. Difor er det viktigaste grepet det regjeringa gjer i lag med SV no i dag, å få eit ansvarleg budsjett som stoppar den auken vi har i både rentevekst og prisvekst, prøver å trekkje ned og dempe han. Det vil ha veldig stor betydning for alle dei som er på og jobbar for å kome seg inn på bustadmarknaden no.

Så endå litt meir skryt: Det løftet ein får til no gjennom Husbanken, vil vere viktig for å møte den gruppa som representanten er oppteken av, og det er fordi ein sikrar tilgang på eksempelvis startlån. Ein sikrar tilgang på fleire utleigebustader i marknaden som legg til rette for at folk kan få ein god og trygg plass å bu. Så kjem det ei bustadmelding til vinteren, og då håpar eg å invitere Stortinget til å delta i ein brei debatt om bustadpolitikken og også andre grep.

Tobias Drevland Lund (R) [16:57:02]: Vi står på trappene til en boligkrise, og Byggenæringens Landsforening kunne i midten av november fortelle at de fryktet å miste 30 000 arbeidere som følge av at det er nærmest full stopp i byggebransjen. Tall fra Nav viser at antallet arbeidssøkere med yrkesbakgrunn fra bygg og anlegg har økt med 37 pst. siden oktober i fjor.

BNL og Fellesforbundet har sammen lansert en tiltakspakke for å møte krisesituasjonen i byggenæringen, og punkt nummer én på denne listen, er nettopp å øke Husbankens lånerammer med minst 6 mrd. kr. Da var det gledelig, jeg skal gi statsråden såpass, at man kan høre og se at lånerammen blir økt med 5 mrd. kr. Det er bra. Men mitt spørsmål til statsråden er: Hva mer konkret er det regjeringen kommer til å gjøre for å imøtekomme den svært alvorlige situasjonen vi ser i byggebransjen i Norge, og da også boligmangelen som vi kan stå i fare for å få?

Statsråd Erling Sande [16:58:01]: Som eg også tidlegare har diskutert med representanten Drevland Lund her i salen, er det ei utfordrande tid for byggjebransjen. Det er fordi den bransjen kanskje er spesielt konjunkturutsett, og vi ser no teikn, som Drevland Lund òg sa, på ei veldig krevjande tid for den bransjen. Difor har eg for det første invitert bransjen til ein prat i morgon den dag for å få diskutert kva som er stoda, og korleis vi best kan møte ho i fortsetjinga.

Det grepet som regjeringa no gjer i lag med SV, er veldig effektfullt. Som representanten òg viste til, er det blant dei grepa som er etterspurde frå næringa, og det er ikkje minst viktig for at fleire skal kunne kome inn på bustadmarknaden, at vi kan få bygd fleire bustader, og at ein då får opp aktiviteten noko i forhold til nivået vi har i dag, som er eit krevjande lågt nivå for bransjen.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:59:16]: Eg må fyrst få takke statsråden for at han brukte så mykje tid på Venstre i sitt innlegg om statsbudsjettet til regjeringa. Det er eit sikkert teikn på at Venstre no er eit stadig meir aktuelt alternativ for folk i både by og bygd.

Elles, når statsråden snakkar om distriktsprofilen på budsjettet til regjeringa, er det jo slik, i alle fall når eg reiser rundt i landet, at det folk og spesielt næringslivet i Distrikts-Noreg etterlyser, ikkje er fleire kommunar, fleire fylkeskommunar og fleire lensmannskontor. Ikkje eingong gratis ferje står øvst på den lista. Det som står øvst, er å få letta den ekstra skattebyrda som desse bedriftene har fått med to år med Senterpartiet i regjering, og å få gjort noko med eit vegnett i elendig tilstand i Distrikts-Noreg.

Difor har Venstre prioritert betydelege skattelettar til dei lokalt eigde bedriftene og 1 mrd. kr ekstra til fylkesvegane. Eg vil spørje statsråden: Meiner statsråden oppriktig at viss ein fyrst har, la oss seie, 1. mrd. kr, så er det betre å bruke dei på å opprette gamle kommunar att enn på å opprette eit godt vegnett att?

Statsråd Erling Sande [17:00:22]: Her var det veldig mykje å svare på i løpet av 1 minutt. La meg starte med det representanten Bjørlo høyrer når han reiser rundt. Eg har ikkje høyrt nokon ta til orde for det grepet som Venstre og for så vidt partiet Høgre no gjer med å kutte innanfor gratis ferjer.

Det er tvert om stor begeistring for gratis ferje, for i det området både Bjørlo og eg kjem frå, utgjer ferjekostnadene ganske store kostnader for folk og næringsliv, så det er positivt motteke. Det same gjeld det vi gjer med flyprisane. Eg har ikkje høyrt nokon som seier at det er feil satsing. Det er tvert om positivt motteke av distriktsnæringslivet langs kysten.

Eg kan vere einig i at vegnettet er ei utfordring. Det må vi satse tyngre på framover. Det er mange fylkesvegar i dårleg forfatning. Då bør representanten Bjørlo nikke litt blidt til regjeringa i staden for til sine kameratar i Høgre og Framstegspartiet, som vil kutte i fylka og dermed syte for ei mykje dårlegare satsing på fylkesvegane enn det som i dag er tilfellet.

Olve Grotle (H) [17:31:27]: Vi er midt inne i ei uroleg tid, og det påverkar oss på mange vis. Det gjer at vi må ruste oss for framtida, vi må ta grep for å tryggje Noreg. Ei av dei viktigaste næringane i så måte er nettopp landbruket. Det norske landbruket må gjennom ei omstilling både for å vere ein trygg arbeidsplass i framtida og for å møte endra etterspørsel og krav om utsleppskutt. Eg opplever landbruket som villig til omstilling. Utfordringa er at regjeringa gjer det vanskeleg. Ho legg fram eit statsbudsjett der berre 16 pst. av overføringane til landbruket går til plantebasert produksjon, det vil seie frukt, korn og grønt. For å auke denne delen handlar det ikkje berre om utsleppskutt, det handlar om å møte etterspørselen i marknaden, og det handlar om sjølvforsyning. Den enklaste måten å auke sjølvforsyningsgraden på er å auke delen av plantebasert landbruk i Noreg. Vil statsråden ta initiativ til å auke denne delen av grøntproduksjonen i neste jordbruksoppgjer, eller held han framleis fast ved oppfatninga av at det ikkje er middag om det ikkje er kjøt?

Statsråd Geir Pollestad [17:32:29]: Eg ønskjer å auka planteproduksjonen i Noreg, men eg ønskjer ikkje å gjera som Høgre gjer, å setja planteproduksjonen opp mot kjøtproduksjonen. Me skal forsyna den norske befolkninga med mest mogleg norsk kjøt, mest mogleg norsk mjølk. Då er det nokre ting som er viktige, f.eks. er det viktig å ikkje kutta 1,25 mrd. kr i ein inngått jordbruksavtale. Eg synest det er svært oppsiktsvekkjande at Høgre ikkje støttar opp om forhandlingsretten lenger. Eg meiner det er viktig med ei grøn omstilling av landbruket, og då synest eg det er uheldig at Høgre i sitt alternative budsjett legg ned Bionova. Eg meiner det er viktig å auka planteproduksjonen i Noreg. Difor har me styrkt tollvernet for fem grøntprodukt. Det stemmer altså Høgre imot. Det er heilt avgjerande for å sikra lønsemda i Noreg. Me vedtek ein jordbruksavtale og løyvingar for den, som i stor grad tek omsyn til miljø, bruk av beite og styrkjer grøntproduksjonen i Noreg. Eg meiner at me gjer det som det vert spurt om.

Olve Grotle (H) [17:33:37]: Det var i grunnen eit enkelt spørsmål eg stilte, nemleg om statsråden vil ta initiativ til å auke delen av grøntproduksjon i neste jordbruksoppgjer. Det var i grunnen det eg spurde om, og eg ser ikkje at eg i det har sett opp noko slags motsetningsforhold mellom det eine eller det andre. Det var eigentleg eit enkelt spørsmål, så viss eg får be statsråden svare på nytt, gjer eg det.

Statsråd Geir Pollestad [17:34:02]: Eg takkar for å få spørsmålet på nytt, men i spørsmålet ligg det at ein skal auka delen som går til planteproduksjon. Eg er opptatt av å styrkja planteproduksjonen i Noreg. Då treng me f.eks. eit velfungerande importvern. Det gjeld dei sortane som me har lagt fram forslag om å styrkja tollvernet på no. Det vil gje rom for auka norsk produksjon av dei. Samtidig er auka planteproduksjon og bruk av planteproduksjon ein føresetnad for å auka den norske kjøtproduksjonen og forsyna den norske marknaden med det. Det gjer me òg i den inngåtte jordbruksavtalen, gjennom å auka lønsemda i å produsera maten på norske resursar. For det er det me legg til grunn når me snakkar om sjølvforsyningsgrad, nemleg at me skal auka sjølvforsyninga i Noreg på norske resursar, og det føreset høgare planteproduksjon i Noreg enn det me har i dag.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:35:15]: Ifølge tall fra Gartnerhallen utgjorde norske poteter 83 pst. av alle kjøpte poteter i 2022. I år er det rundt 30 pst. mindre norsk potet på lager enn på samme tid i fjor på grunn av ekstremvær og mye nedbør. I 2024 forventer Gartnerhallen at vi vil gå tom for norsk potet tidligere, og at importen vil øke. Enigheten mellom regjeringspartiene og SV om neste års statsbudsjett innebærer bl.a. at SV har fått gjennomslag for en overgang fra krone- til prosenttoll på importert potet. Importert potet kan bli dyrere etter overgangen fra krone- til prosenttoll, ifølge SV. Det er imidlertid finansminister Slagsvold Vedum ikke enig i og sier at det bare er tollvernet som blir bedre. Er statsråden enig med budsjettpartner SV i at importerte poteter med prosenttoll kan bli dyrere, eller støtter han sin egen finansminister, som mener at det sannsynligvis ikke vil gi noe utslag på prisen i det hele tatt?

Statsråd Geir Pollestad [17:36:16]: No vart eg bedt om å velja mellom to som eg er heilt sikker på har eit felles syn på dette. Det grepet som me gjer med tollvernet, handlar om å sikra den langsiktige lønsemda i å produsera og bruka norske poteter i Noreg. For potet, som for andre produksjonar, har me eit regelverk som seier at viss me får mangel på norsk vare, vil det ikkje verta ein prisgalopp opp, men ein vil opna for import for å dekkja etterspørselen frå forbrukarane. Heile tanken bak ordninga med målpris, som ein har på ein del produkt, er at når ein når den prisen, vil ein gje lettar i tollen for å få inn import. Mitt mål på sikt, og det eg trur er det aller viktigaste, er å sikra ein høg norsk produksjon av potet, slik at me òg på dårlege dagar og i dårlege tider har potet på bordet.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:37:20]: Statsråden nevnte i sitt innlegg at det er forbrukeren som må betale. Vi lever i en dyrtid, og mange forbrukere sliter med å få endene til å møtes. Under denne regjeringen har strømprisene økt formidabelt, gjentatte rentehevinger har gjort lån dyrere, og drivstoffprisene har vært historisk høye. Dette har sammen med økte målpriser ført til høye matvarepriser, og køene hos matsentralene har etter alle solemerker aldri vært lengre. Økte priser på mat og drivstoff og rentehevinger er noe mange har fått føle på kroppen den siste tiden. Vanlige folk har vært nødt til å oppsøke matsentralene for å få økonomien til å strekke til. Det nærmer seg nå jul. Dagligvarebransjen har i tidligere år redusert prisene og hatt priskrig som gagner forbrukerne. Vil statsråden før årets jul, som sin forgjenger Sandra Borch, si at priskrig om billig mat er respektløst og en uting?

Statsråd Geir Pollestad [17:38:23]: Eg trur det er viktig å rydda litt i logikken her. Når me gjennom dei to siste åra har auka budsjettstøtta over jordbruksavtalen med 54 pst., er det nettopp eit grep for å halda matvareprisane i Noreg nede. Når me har innført ein fastpris på straum for jordbruket på 70 øre, er det nettopp for å halda matvareprisane nede. Så merkar eg at Framstegspartiet stemmer mot den inngåtte jordbruksavtalen og kuttar i støtta. Kven må betala det? Eg vil gå ut frå at det er norske forbrukarar.

Eg er bekymra for konkurransen i daglegvaremarknaden, som eg meiner er for dårleg. Den jobbar me med å styrkja. Eg har tidlegare sagt at norske daglegvarekjeder må få selja for så låg pris som dei måtte ønskja, utan at eg skal blanda meg inn i det, men eg vil åtvara mot eit system der ein gjer andre varer dyrare for å finansiera priskrig på nokre varer.

Margret Hagerup (H) [17:55:57]: Regjeringens største skolesatsing er 1,33 mrd. kr til et såkalt grendeskoletillegg. Regjeringen jobber for at vi skal ha viktige tjenester nær folk, sa kunnskapsministeren forrige uke da hun ble utfordret på dette. En regjeringskollega fra Senterpartiet sa i dag at dette grendeskoletillegget skal redde nærskolene, men ikke et ord om betydningen av kvalifiserte lærere.

Senterparti-ordfører Marte Larsen Tønseth fra Innlandet kaller grendeskoletillegget for symbolpolitikk. Ordføreren, som ansvarlig skoleeier, står i tøffe lokale vurderinger for å sikre elevene et godt skoletilbud, og hun sier til NRK at en stor skole skal sikre nok lærere for framtiden og dermed bedre kvalitet for elevene. Regjeringen smører 1,33 mrd. kr vilkårlig ut over Skole-Norge. Samtidig snakker de om bekymring for nedgang til lærerutdanningene, men en gjør lite med dette i budsjettet. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen tiltak for å få flere kvalifiserte lærere i skolen i budsjettet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [17:56:57]: Jeg er uenig med representanten i at denne regjeringen ikke gjør nok for å få flere kvalifiserte lærere i skolen. Kvalifiserte lærere er avgjørende for å sikre at alle unger skal få best mulige vilkår for å lære, utvikle seg og oppleve mestring. Vi jobber med flere grep for å få flere til å ville bli lærer og for å beholde dyktige lærere. Blant annet er vi i gang med en rekrutteringsstrategi sammen med partene i arbeidslivet og andre sentrale aktører i sektoren. Den vil vi legge fram i februar.