Stortinget - Møte onsdag den 29. november 2023

Dato: 29.11.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:52]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jonas Gahr Støre vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Erna Solberg.

Erna Solberg (H) []: De siste årene har de fleste norske familier fått mindre å rutte med. Prisen på mat og andre nødvendighetsvarer har økt betydelig, boliglånsrenten er satt kraftig opp, og lønnstilleggene har ikke holdt følge. Alle merker det, men mange familier kan håndtere dette gjennom f.eks. å kutte i feriereiser, spare mindre eller bruke oppsparte midler. De familiene som har lite å gå på fra før, har imidlertid ikke noen av disse mulighetene. De er nå i en utsatt og sårbar situasjon.

I midten av oktober leverte regjeringens ekspertgruppe om barn i fattige familier sin rapport. En av deres hovedanbefalinger var at barnetrygden måtte videreføres og økes. I Høyres alternative statsbudsjett økes barnetrygden, men regjeringen foreslår altså en realnedgang. Da lurer jeg på: Kan regjeringen forklare hvorfor man mener at 2024 er et godt år for å kutte i barnetrygden?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er krevende for mange i Norge nå. Vi har hatt over to års bekjentskap med inflasjon. Prisene har steget. Da Erna Solberg forlot regjeringskontorene, spådde regjeringen at vi skulle få en prisstigning i 2022 på 1,3 pst. – det ble 5,8 pst. Dette har truffet bredt. Vi har fått økte renter, fra et nivå nær null til et høyt nivå nå som biter.

Det betyr at alle i Norge opplever at økonomien er mer krevende. Det gjelder selvfølgelig mest dem som har den vanskeligste situasjonen fra starten av. Sånn var det også under pandemien: De mest sårbare på vei inn i en vanskelig tid blir mest sårbare under den tiden. Det gjør også særlig inntrykk å se hvordan dette treffer barnefamilier i etableringsfasen.

Regjeringen har vært opptatt av dette, og det viktigste vi kan gjøre overordnet, er at vi får de prisene ned igjen – at inflasjonen ikke får fortsette på stigende kurs, men at den kan snus og gå ned. Der er vi på rett vei. Vi kan også være nær rentetoppen, at renteøkningene skal stoppe og så etter hvert gå ned. Det er det aller viktigste for alle, særlig for dem som sliter mest.

Så skal velferdsstaten vår være til nytte, ikke til pynt. Derfor har vi brukt den bredt. Barnetrygd er ett av de tiltakene, den har blitt økt to ganger i løpet av dette året, men det er også en lang rekke andre tiltak som treffer dem som har den vanskeligste situasjonen. Det er bostøtte, det er sosialhjelp utgitt med mer skjønn, pensjonistene har fått bedre oppgjør, og vi har hatt kraftfulle grep rettet mot barnefamiliene som nå får billigere barnehager, noe som treffer alle. Vi må altså ha en kombinasjon av de generelle velferdsordningene som alle nyter godt av, for dette er en krise som treffer alle, og målrettede tiltak for dem som trenger det aller mest.

Så har jeg håp om at vi kan se utsikten til en myk landing, at vi kan få prisveksten til å stoppe og gå ned, og at rentene også kan peke nedover etter at de har pekt oppover de siste to årene.

Erna Solberg (H) []: Regjeringens egen ekspertgruppe om barn i fattige familier har levert sin rapport. De sier at barnetrygden er det mest målrettede tiltaket. Den velger regjeringen reelt sett å nedjustere. Økningen i barnetrygden har kommet gjennom budsjettforlik på Stortinget. Regjeringen har aldri foreslått for Stortinget å øke barnetrygden. Med regjeringens forslag er det også sånn at moderasjonsordningen og gratis kjernetid innebærer at de familiene som har lavest inntekt, ikke får noe særlig lavere eller reduserte utgifter til barnehage. Økt barnetrygd, som er et alternativ, kommer derimot alle til gode, også dem med lavest inntekt.

Var det tilsiktet fra regjeringen at de store pengene i årets budsjett ikke skal gå til dem som har det vanskeligst?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det kommer målrettede tiltak til dem som sliter mest, til barnefamilier. Moderasjonsordninger blir også ivaretatt og forbedret. Men vi har også tro på at i en velferdsstat, som er et spleiselag der vi alle bidrar, er et viktig prinsipp at alle ser at de får igjen.

Fra 1. august 2024 vil barnehageprisen være 2 000 kr. Der det bor færrest barn, vil den komme ned til 1 500 kr. Hadde vi ikke hatt den barnehagepolitikken denne regjeringen har, ville barnehageprisene kunne nærmet seg 4 000 kr. Vi hadde først en makspris på 3 000 kr, nå er den nede på 2 000 kr. Vi har gjort grep i skolefritidsordningen, som treffer alle barn i skolealder, med gratis kjernetid i 1. klasse og 2. klasse.

Det er de vedtatte budsjettene som teller. Dem har denne regjeringens partier vært med på å stemme fram. Det er gode tiltak i den norske velferdsstaten som treffer folk med dårlig råd.

Erna Solberg (H) []: Jeg registrerer at statsministeren ikke vil forsvare at det er en realnedgang i barnetrygden, og at det forslaget man har for barnefamilier, egentlig har en sosialt skjev side ved seg. La meg ta et eksempel: Med regjeringens forslag vil en enslig barnehageassistent med en inntekt på 420 000 kr og ett barn i barnehage få redusert barnehagepris med 162 kr i måneden. Med Høyres forslag vil denne barnehageassistenten i stedet få 1 100 kr mer i barnetrygd i måneden.

Hvorfor har regjeringen valgt en innretning som kommer enslige forsørgere i lavinntektsgrupper så lite til gode?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Vi må se på mange flere ordninger enn dette. Her tar representanten Solberg utgangspunkt i barnetrygden som sådan. Den er altså økt også på vår vakt, men vi har et bredere perspektiv enn det. Med hensyn til dem som har strevet mest gjennom denne krisen, har vi som sagt økt sosialstøtten. Barnetrygden er økt to ganger i året vi har bak oss nå. Vi har økt barnetillegget for mange grupper, bl.a. uføre, bostøtten er økt, og det er en forbedret strømstøtte.

Som mennesker i denne vanskelige situasjonen møter vi en trangere økonomi på flere områder. Vi har tiltak som treffer på veldig mange av de områdene, og som samlet sett gir en bedre situasjon for de familiene som er utsatt.

Så vil jeg gjenta igjen: Det viktigste vi kan gjøre gjennom trygg økonomisk styring, er at vi sørger for at prisene kommer ned på et nivå vi er mer kjent med, og at rentetoppen nås sånn at rentene går ned. For rentene biter for dem som har boliglån – det er mange – og det er derfor så viktig at vi holder fast ved den politikken.

Erna Solberg (H) []: Hvilke valg vi gjør innenfor en utgiftsprofil, har også betydning for den sosiale profilen. Og det regjeringen gjør, er å ikke tillegge den sosiale profilen vekt i tiltakene sine knyttet til barnefamilier. Det er det eksempelet jeg viste til, hvor man kunne valgt økt barnetrygd istedenfor å gå for en lavere sats på barnehageprisen. Alle med barn i barnehage ville kommet minst like godt ut, men de med svakest inntekt ville kommet bedre ut.

La meg ta et annet eksempel: Med regjeringens forslag vil en enslig sykepleier med en inntekt på 670 000 kr – og da har man ofte jobbet litt ekstra overtid – og to barn i barnehage få redusert barnehageprisen med 1 700 kr i måneden. Med Høyres forslag ville sykepleieren istedenfor fått 2 200 kr mer i barnetrygd i måneden. Er ikke statsministeren egentlig enig med oss i at det er mer sosialt å bruke barnetrygden og sørge for at barnefamiliene med lavest inntekt faktisk kommer bedre ut?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det som avgjør økonomien for en familie, er: Er man i jobb? Har man en inntekt slik at man kan håndtere løpende utgifter? Og er det støtteordninger for dem som er mest utsatt, så de kan klare å komme seg igjennom det?

Det viktigste for oss for å sikre økonomien til barnefamiliene er at foreldre kan komme i jobb, og at vi har en aktiv politikk for det. Vi har nå den laveste ledigheten som har vært de siste ti årene – under denne vanskelige tiden. Det er veldig bra når det er såpass krevende som det er, med inflasjon og høye renter. Det sosiale i dette er også at vi har brede velferdsordninger, som er med på å løfte velferdsstaten, som vi alle er med i. Det at det blir rimeligere barnehage og rimeligere SFO, treffer bredt og treffer alle, i tillegg til at vi også har styrket barnetrygden. Men her er altså representanten Solberg bare fokusert på barnetrygden som det ene tiltaket, og jeg mener det blir for snevert i forhold til den bredden vi skal ha for å kunne ha en god sosial og omfordelende politikk. Og vi har ikke prioritert flere milliarder kroner i kutt i formuesskatten, som gir en sosial profil som blir feil.

Erna Solberg (H) []: Folk lever av den inntekten de har, og jo lavere inntekt de har, jo viktigere er det selvfølgelig hvilke støtteordninger som finnes for øvrig. Regjeringen har en aktiv profil hvor de ikke velger å prioritere de barnefamiliene som har svakest økonomi – i strid med sitt eget ekspertutvalg på barnefattigdom, i strid med rapportene som har kommet om barnefattigdom tidligere.

Arbeidsledigheten var på sitt laveste punkt i april 2022. Den har steget litt det siste året, og heldigvis er den lav fortsatt, men denne regjeringen kutter også i tiltak som gjør at foreldre kan komme i jobb. Det er lavere aktivitet i de direkte arbeidsmarkedstiltakene.

Vi foreslår i vårt alternative budsjett å redusere barnetrygden, øke kjernetiden i barnehagen og redusere inntektsskatten. Det betyr at en aleneforsørger med et barn og en inntekt på 670 000 kr, sitter igjen med nesten 10 000 kr mer neste år, og det ville hjulpet. Vil regjeringen vurdere standpunktet sitt og se på barnetrygden som et viktig virkemiddel fremover?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Barnetrygden er et viktig virkemiddel. Representanten Solberg var tidligere ikke spesielt for å øke barnetrygden. Det har hun gjort de senere årene. Jeg tror det er ganske bredt forstått at det er et viktig tiltak, men det er ikke det eneste tiltaket. Derfor er vi opptatt av at vi skal ha en profil som er bred, som treffer alle, for nå merker alle dyrtiden. Og så skal vi være våkent opptatt av dem som har særlige utfordringer. Men det er noe med tilnærmingen til representanten Solberg, som sier at det skal være ordninger som måler ut dem som har den aller vanskeligste situasjonen. Jeg tror ikke det treffer bredden av dem som nå har problemer med hverdagsøkonomien og de høye rentene. Derfor er regjeringens opplegg samlet sett – det vi gjør for å få folk i arbeid, det vi gjør for å sikre levekostnadene, særlig for barnefamiliene gjennom billigere barnehage og billigere skolefritidsordning, som treffer bredt – et godt tiltak i den situasjonen vi er i nå.

Erna Solberg (H) []: Regjeringen har fortsatt et opplegg som betyr at av de tiltakene som er rettet mot barnefamilier, vil barnefamiliene med lav inntekt få liten nytte av det. Det er egentlig mitt fokus i dette. Man velger et tiltak som ikke treffer dem som faktisk har det vanskeligst blant barnefamiliene. Vi vet at når prisene har steget, og når renten går opp, så er det de med mest sårbar økonomi som står i den vanskeligste situasjonen. I dette velger altså regjeringen å ikke gjøre det.

Vi har klart å lage et budsjettopplegg som bidrar til at alle som har barn i barnehage, vil komme like godt ut som i det regjeringen har. I tillegg har vi valgt å legge inn et fokus ved å bruke virkemidler som gjør at de som har svakest inntekt, enslige forsørgere, folk med lav inntekt, de som har barn, vil få det lettere i året som kommer.

Mitt spørsmål er igjen: Er det sånn at Arbeiderpartiet har glemt, som de også gjorde da de innførte maksprisen, alle dem med lavest inntekt? Vi innførte moderasjonsordningene da vi satt i regjering. Vi viderefører dem nå og utvider det for å hjelpe dem som har dårligst økonomi.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Moderasjonsordningene består. Vi har altså en regjering som har gjennomført en lang rekke tiltak for å hjelpe dem som har den vanskeligste situasjonen. Jeg nevner igjen: Vi har økt bostøtten ved flere anledninger. Vi har utviklet Europas beste strømstøtteordning, som også er blitt forbedret dette året. Det treffer selvfølgelig mest barnefamiliene og dem som har vanskeligst økonomi. Vi har økt sosialhjelpen. Vi har økt barnetillegget for mange grupper, også uføre, som skal kunne hjelpe dem i deres situasjon. Dette er barnefamilier, dette er familier som også sliter. I tillegg sørger vi altså for at vi får barnehageprisene varig ned på 2 000 kr, 1 500 kr i utvalgte områder.

Erna Solbergs forslag øker kostnadene ved å ha barn i SFO. Vi mener at skolefritidsordningen, for barn i de tidlige skoleårene, og barnehage for de yngre barna er så viktig. Det er så treffsikkert for å komme familiene til hjelp at vi har prioritert det framfor mange av de andre prioriteringene som Høyres program har, som igjen er gjenkjennelig ved at en gir de store kuttene til dem som har mest.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Regjeringen har styrt Norge i over to år, og fasiten er at stadig flere nordmenn sliter med å få endene til møtes. I går hadde Sør-Norge den dyreste strømmen i hele Nord-Europa. Ingen andre land i Europa har hatt en høyere vekst i matvareprisene enn Norge så langt i 2023. Bensin- og dieselprisene har satt nye rekorder under denne regjeringen, og i sitt forslag til statsbudsjett for neste år foreslår regjeringen å øke drivstoffavgiftene enda mer – som om ikke det er dyrt nok fra før – for ikke å snakke om renten, som øker og øker, bl.a. på grunn av importert inflasjon fordi kronen er rekordsvak.

Det er ikke bare barnefamiliene som sliter. Det er enslige, det er folk som ikke har barn, og det er folk som er i jobb. Ja, det rammer kanskje hardest dem som er enslige og skal leve på én inntekt. Mener statsministeren at det ble vanlige folks tur, slik Arbeiderpartiet lovet i valgkampen for to år siden? Og er han fornøyd med innsatsen til regjeringen, i en tid der fattigdommen og forskjellene øker?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Prisene har steget i Norge, men mindre enn i landene rundt oss. Rentene har økt i Norge, men mindre enn i landene rundt oss. Men det er økning, og det er fra et nivå hvor regjeringen som Sylvi Listhaug støttet, spådde at vi knapt skulle ha prisstigning. Vi har fått kraftig prisstigning. Dette har landene rundt oss måttet møte. Det har også vi måttet møte.

Ja, vi har prioritert vanlige folk. Vi har prioritert å stille opp med ordninger der velferdsstaten – som jeg sier – ikke er til pynt, men er til bruk for å komme folk til unnsetning. Derfor har vi fått Europas beste strømstøtteordning, som vi har forbedret flere ganger, og vi har en lang rekke tiltak som skal sørge for at folk som har den mest utsatte økonomien, blir hjulpet, får støtte og kommer gjennom denne tiden. Og det aller viktigste vi har klart å få til, er at vi har den laveste ledigheten, lavere enn under alle de åtte årene hvor Fremskrittspartiet enten var i regjering eller støttet regjeringen.

Er jeg fornøyd med det? Jeg er urolig for den situasjonen mange familier opplever. Det er dette vi jobber med hver dag, for å bedre situasjonen, særlig for barnefamiliene. Nå ser vi at prisene kan være på vei ned, og at rentetoppen kan være nådd.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Inflasjonen i Norge er ennå svært høy sammenliknet med mange vesteuropeiske land, og det er knapt noen regjering i verden som har et økonomisk handlingsrom slik vi har i Norge. Skatteetaten meldte i går at fastsatt skatt for petroleumsselskap i 2022 var på vanvittige 882,7 mrd. kr. Det er en økning på nesten 200 pst. fra 2021. Skatteinnkrevingen fra bedrifter og vanlige folk har økt med hele 103 mrd. kr siden regjeringen tiltrådte. Fremskrittspartiet har gang på gang foreslått å kutte skatter og avgifter, halvere matmomsen, redusere drivstoffavgiftene og sørge for at ingen skal betale mer enn 50 øre for strøm, verken folk eller bedrifter. Finansdepartementet har bekreftet, på spørsmål fra oss, at det ville bidratt til å dempe inflasjonen, som er grunnen til at renten øker.

Synes statsministeren virkelig at det er rimelig at staten tjener mer penger enn noen gang, mens matkøene vokser og vanlige folk er bekymret for om de greier å få endene til å møtes framover?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Mange i Norge i dag merker effekten av prisstigning og høye renter. Derfor er det viktigste vi kan gjøre nå, å sørge for at vi får prisstigningen ned, at ikke veksten fortsetter, og det er vi på vei til å få til. Det viktigste er at vi når rentetoppen, og at renteutviklingen så kan peke nedover og ikke oppover. Det er vi i ferd med å se – Norges Bank peker i den retning.

Poenget er at den trygge økonomiske styringen må føre til at vi holder igjen i økonomien, slik at vi ikke bidrar til å drive de prisene oppover. Veldig mye av Fremskrittspartiets store pengeslipp her ville økt prisene og økt rentene. Det er feil vei å gå. Samspillet mellom den politikken vi fører gjennom budsjett, det Norges Bank gjør, og det partene i arbeidslivet gjør i et ansvarlig samarbeid – disse tre må virke sammen. De virker sammen nå, og da kommer vi til å få prisene ned og rentene ned.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Med fare for å presse konseptet spørretime: Det er umulig å ikke kommentere de to damene som har vært på talerstolen her før. Jeg lover at dette slutter med et spørsmål til statsministeren. Når Høyre blir gavmilde overfor barnefamiliene i førjulstiden, er forslaget i deres alternative budsjett også å kutte over 1 mrd. kr til de arbeidsledige, over 100 mill. kr til dem som går på arbeidsavklaringspenger, og 246 mill. kr til dem som går på uføretrygd. De som virkelig får, er de med formue på over 100 mill. kr, som i snitt får 360 000 kr i skattegave i Høyres budsjett.

Så spørsmålet blir: Er statsministeren glad for at det i alle fall ikke er Høyres alternative budsjett som blir vedtatt her i Stortinget?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Svaret er ja.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Da kan vi starte med å være enig i det. Så er vi forhåpentligvis også enige om at det er en krise i Norge. Det er 600 000 som gruer seg til jul, og det er ikke fordi svigermor kommer på besøk, men fordi man har dårlig råd. Det er en situasjon som er alvorlig, for høytidene er noe av det som bygger fellesskap og kultur i Norge, og når noen faller utenfor i høytider i så stor grad som nå, frykter jeg også for det samfunnslimet som skal holde oss sammen, uansett grunner til at man feirer jul, som kan være så mange.

I fjor vedtok Stortinget 1 000 kr ekstra til alle på sosialstønad rett før jul. I år har Rødt foreslått det, men ikke fått flertall, fordi regjeringspartiene ikke vil støtte det. Mitt spørsmål blir: Hva er det som har bedret seg fra i fjor til i år, som gjør at den julehjelpen som man var enige om i fjor, ikke er nødvendig, slik regjeringen ser det, i år?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: For det første er jeg enig i at det samlede opplegget som høyrepartiene velger, ikke bedrer situasjonen for folk som merker den utsatte økonomien nå, med høye priser og høye renter. Så det kunne jeg bare ha utbrodert videre om.

Jeg tror også det blir feil å tenke at vi opp mot jul skal bevilge 1 000 kr, og dermed har vi løst eller gjort julen bedre for folk. Det er på mange måter feil retning å gå i. Vi har vært opptatt av hva som skjer i alle månedene i året, i den totale økonomien for folk, slik at de nå kan oppleve at prisene vender ned, at rentene når toppen og også skal gå ned, og at de får mer overkommelig økonomi. På den veien har vi vært opptatt av – noe vi har vært enige med partiet Rødt om – å øke bostøtten, noe vi har gjort, vi har forbedret og økt strømstøtten, vi har styrket sosialhjelpen, og vi har økt barnetrygden, gjennom året. Det vil jo hjelpe også opp mot jul. Det var vel slik i fjor at de pengene som ble bevilget før jul, kom først etter jul og holdt på å knekke deler av Nav. Vi tror ikke det er veien å gå når vi samlet sett skal ha en politikk som treffer familiene, og kan bedre situasjonen deres.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det er jo akkurat der kritikken vår ligger også, og derfor vi allerede i september sa at julen måtte komme tidligere i år, for fattigdommen er like ille hele året. Vi fikk med oss stortingsflertallet på den tusenlappen rett før jul i fjor. Da vi igjen i januar minte om at ingen hadde fått det særlig bedre – januar er også den store regningsmåneden for veldig mange, med både forsikringer og avgifter som skal betales, og ikke minst er egenandeler på helse høye for folk i januar – var ikke den samme gavmildheten der. Problemet er ikke at regjeringen sier nei til å hjelpe folk til jul og heller gjør det tilstrekkelig resten av året. Jeg håper vi kan være enige om at når halvparten i Norge ikke har økonomisk trygghet – det er ikke en unntakstilstand, det var slik i fjor også, det har bitt seg fast – og når folk, over 100 000, oppsøker matkøer i en slik grad at Matsentralen faktisk er tom for mat, kan man ikke si seg fornøyd med at det man gjør resten av året, er så bra at man ikke trenger å gjøre noe til jul.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Når folk opplever fattigdom, lever i ressursknapphet, ikke kan betale for matkurven, har problemer med å betale renter på lånet sitt, så er det et problem. Da er det til bekymring og uro, og det er til stor medfølelse med særlig dem som har ansvar for barn og opplever den situasjonen. Det tar regjeringen på alvor, og da må vi ha politikk i bredt. Når vi har sendt det signalet inn i 2024, så vil barnehageprisene gå ned, og skolefritidsordningen er blitt billigere. Det går til alle som har barn i oppvekstfasen.

Så skal vi fortsette med å se på de ordningene som kan hjelpe folk i en utsatt situasjon. Jeg tror det å trekke oss bort fra det og tenke jul i september eller oktober, for at den skal gjelde i desember, ikke er veien vi kan være til hjelp i politikken. Det er å få folk i jobb – vi holder lav ledighet. Det er å få flere av dem som har stått utenfor arbeidsmarkedet, inn i jobb – der begynner vi å se positive tegn. Og det er å klare å snu prisstigningen til å bli prisnedgang. At prisstigningen skal gå ned, og at renten skal gå ned, det er veien vi må følge.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg mener at vi i politikken må klare å tenke både langsiktig og kortsiktig på én gang, det er litt det som er konseptet ved en krise. Har man én eller to måneder som er utfordrende, kan man kanskje glatte litt over det, men nå har vi i halvannet år hatt sjokkartede prisstigninger og den største økonomiske krisen i min levetid. Den går så hardt ut over folk at vi faktisk må klare å tenke både på hvordan man får folk i jobb – å bygge ned forskjeller over generasjoner er kjempebra – og på å hjelpe folk her og nå.

Regjeringen har i saldert budsjett lagt fram en slags hjelpepakke til frivilligheten, noe som er fint, bl.a. til Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Men de som glimrer med sitt fravær i den hjelpepakken, er jo matsentralene, som har ansvaret for å distribuere mat ut til bl.a. Frelsesarmeen. De sier at en stor utfordring nå er at de kanskje har utdeling i storbyene, men bor man på bygden, er det vanskelig for dem, for det koster penger for matsentralene å frakte mat ut i landet.

Hvorfor er matsentralene helt fraværende i det som fra regjeringens side er en slags julehjelpepakke før jul?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Først vil jeg berømme dem som står for utdeling av mat eller andre nødvendigheter til folk som sliter. Det kan gjelde matsentralene, det gjelder Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon, Røde Kors. Frivilligheten der ute er utrolig viktig i krevende tider som dette, så det er et viktig tilbud til folk. Det er også noe med at det er initiativer som kommer lokalt. Folk som ser medmennesker som sliter, og som stiller opp, skal vi hilse velkommen. I tillegg har vi en velferdsstat som er der for å hjelpe folk.

Man trenger ikke gå i matkø for å få mat i Norge, man kan gå til Nav og få hjelp som er tilpasset. La oss bare understreke det. At det er gratis mat i en matkø, er et godt tilbud. Og vi legger til grunn at kommunene må innrette sin hjelp ut fra sine behov der de er. Da er vi tilbake igjen til at vi må ha en kommuneøkonomi som gjør det mulig for kommunen å gi den støtten som skal til. Jeg erfarer når jeg reiser rundt, at kommunene har ulike avtaler for å sikre at det bl.a. er slike tilbud fra frivilligheten.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Berømmelse er bra, men penger er enda bedre. Drivstoffprisene har gått opp, og drivstoffet koster penger for f.eks. Matsentralen for å distribuere mat. Vi havner i en situasjon der årsaken til krisen er en av grunnene til at man ikke klarer å løse krisen.

Jeg har også vært på reise. I Tromsø, en av de storbyene som kom seg unna Høyre-bølgen i årets lokalvalg, har Arbeiderpartiet en ordfører – Gunnar Wilhelmsen – som er en trivelig fyr, og som samarbeider bl.a. med Rødt. Der har man satt ned et hasteutvalg for å få ned forskjellene i Tromsø. Det er den handlekraften vi trenger også nasjonalt. Det er en ufør Arbeiderparti-representant som leder hasteutvalget, og som skal jobbe med konkrete tiltak i Tromsø som bl.a. Rødt og Arbeiderpartiet står sammen om. Jeg skal hilse fra Gunnar og si at det hadde vært en god idé å gjøre dette på Stortinget – et arbeid der vi sammen, gjerne på tvers av alle partier, men Rødt er i alle fall med, lager en krisepolitikk som kan levere raske løsninger her og nå.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette viser betydningen av hva kommunene gjør. Jeg er enig i omtalen av ordføreren i Tromsø og det flertallet som er der. De ser situasjonen i Tromsø, og den kan være ulik fra Stavanger, fra Fauske, fra Trondheim og fra Oslo. Slik må det være lokalt. Vi skal nå se på – vi jobber med det i regjering – hvilke tiltak som samlet sett hjelper når fattigdom treffer. Hvordan kan vi ha god samordning mellom mange forskjellige innsatser på mange forskjellige områder, med tanke på barn, familier, kostnader og ordninger som velferdsstaten har, for at det skal treffe bedre? At det kan bli bred enighet om dette i Stortinget, er jeg helt for. Vi har mange saker vi behandler her, hvor det er mulig å komme sammen og danne gode flertall.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Tidligere i høst utfordret jeg statsministeren på svenske tilstander og den situasjonen som er i vårt naboland, og hvilken trussel det utgjør for Norge. Den gangen ble det egentlig harselering tilbake, og svaret var at denne diskusjonen hører hjemme i Riksdagen, ikke i Stortinget. Det var til tross for at svenske kriminelle nettverk allerede den gangen var etablert, og det har kommet fram at de er etablert i så å si alle politidistrikt. Vi har hatt en bombe i Drøbak som det nå indikeres kan knyttes til svenske kriminelle nettverk, og ikke minst skytingen i Moss i går, der det indikeres at Foxtrot-nettverket er involvert. Hva skal til for at dette tas på alvor?

Jeg hører hva som blir sagt fra regjeringen, men jeg ser også hva som blir gjort. Over 400 politistillinger er borte fra politidistriktene, 460 nyutdannede politifolk går rundt uten å jobbe som politifolk. Noen av disse får sine penger fra Nav. Det er i en tid da kriminaliteten øker, og det er all grunn til å være bekymret. Kripos, Politidirektoratet og også flere politimestre roper alarm. Svenske kriminelle nettverk er etablert i Norge, og man er redd for å miste kontrollen. Tidligere i høst var Kripos-sjef Kvigne ute og sa at man regner med at det er 100 kriminelle nettverk etablert i Norge, men at politiet bare har ressurser til å følge 40 av dem.

Mitt spørsmål er: Når har statsministeren tenkt å ta dette på alvor? Mener han fremdeles at dette er en sak for Riksdagen, eller er det kanskje på tide at Stortinget nå begynner å interessere seg for den smitteeffekten som vi nå ser i Norge, fra svenske kriminelle nettverk?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: La meg først si at når det sprenger en bombe i Drøbak, er det opprørende, uvanlig og urovekkende for folk som bor i nærmiljøet. Det skal vi ikke ha, og vi må ta det på det største alvor. Det som skjedde i Moss i går, har jeg fulgt nøye. Det er også dypt urovekkende at det er skyting i nærheten av et idrettsanlegg hvor barn trener og foreldre henter. Så det må vi ta på det aller største alvor, og mitt inntrykk er at politiet gjør det. Dette etterforskes, det tas på stort alvor, og det må jobbes med det seriøst i Norge.

Fra når skal regjeringen være opptatt av gjengkriminalitet, spør representanten Listhaug. Fra dag én. Allerede i vårt første anslag bevilget vi mer penger øremerket mot gjengkriminalitet, og vi har dette høyt på dagsordenen.

Så mener jeg fortsatt at svenske tilstander er et hovedtema i Sveriges riksdag, men det er jo et veldig uklart begrep. Sverige må håndtere sine utfordringer i Sverige, men kriminalitet er grenseoverskridende. Jeg vil si at de kriminelle nettverkene og kriminaliteten og volden vi har sett i Sverige, er veldig unikt for Sverige. Vi er ikke i nærheten av å ha det omfanget, så la oss nå kalle situasjonen med sitt rette ord.

Det at det nå etterforskes forgreninger som også kan komme inn til Norge, henger sammen med at kriminaliteten går over grenser. Det er grunnen til at vi har styrket politisamarbeidet ved grensen, at vi har et nært samarbeid og kontakt mellom svenske og norske myndigheter i Norden, og at vi samarbeider om det. Men vi skal altså ha et politi som er i stand til både å etterforske, forstå og hindre dette. Ser vi på det som politiet anser å være gjengkriminelle i Sverige, i antall, og det de anser å være i samme kategori i Norge, er det en vesentlig forskjell, men vi vil jo ikke gå i retning av de høye tallene som Sverige har. Derfor gjøres det også veldig mye godt politiarbeid fra et politi som folk stoler på, som er kompetente, og som gjør en veldig god jobb i denne vanskelige situasjonen.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg er ikke bekymret for innsatsen til politiet, for den er fremragende. Jeg er heller ikke bekymret for at de ikke tar dette på alvor, for det gjør de i aller høyeste grad. Det jeg er bekymret for, er at vi har en regjering som ikke gjør det samme. Jeg tror de fleste forstår at 15 mill. kr til å bekjempe gjengkriminalitet i en tid da vi ser at utviklingen går i gal retning, er altfor lite. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett å sette av 150 mill. kr til å bekjempe gjengkriminalitet. Vi mener at de 460 politifolkene som nå ikke jobber som politi, snarest må få begynne i en stilling som politi og gjøre den jobben som det norske samfunnet nå trenger.

Den svenske journalisten og forfatteren Diamant Salihu var på Dagsrevyen for en tid tilbake og sa at blodige gjengkriger kan flytte til Norge. Han er ekspert på dette i Sverige. Svenske kriminelle ser på Norge som gangsternes paradis, sa han på direktesendingen.

Jeg lurer på hva statsministeren har tenkt å gjøre med det, og hva han tenker rundt det som nå kommer fram fra denne eksperten?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Den eksperten skal nok politiet lytte til. Jeg har tiltro til at norsk politi har kompetanse i både Politidirektoratet og kriminalpolitiet/Kripos og de ulike avdelingene til å vurdere kilder og uttalelser. Igjen: Jeg tror vi har et veldig kompetent politi som forstår samfunnsutfordringen og prioriterer deretter.

Det er litt hult å si at man har bevilget et visst antall millioner kroner til gjengkriminalitet. Det kan øremerkes, men hele politiets store budsjett skal jo prioriteres der hvor utfordringene er størst. Vi la over 700 mill. kr mer til politiet i nysalderingen. Politiet har – som alle andre etater, alle andre husholdninger, bedrifter og organisasjoner i vårt samfunn – også hatt utfordringer med inflasjon. Det er stort og krevende når man planlegger. Vi har vært opptatt av å kunne støtte og kompensere dem så godt som mulig med det.

Jeg har tiltro til at politiet kan lese trusselvurderingene som kommer, også i samarbeid med andre nordiske land. Jeg tror ikke den ene kilden som Sylvi Listhaug har sett på fjernsynet, kan være den eneste.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg er helt sikker på at politiet lytter til eksperter, men jeg registrerer jo at statsministeren tydeligvis ikke gjør det samme og prøver å bagatellisere de advarslene som nå kommer. Det er altså ikke bare Fremskrittspartiet som er misfornøyd med regjeringens politikk. Jeg kan ikke huske så hard kritikk mot en regjering som det denne nå opplever fra politiet selv.

Kripos, Politidirektoratet og assisterende riksadvokat kritiserer regjeringen for manglende satsing mot kriminelle nettverk. Politiet selv er fortvilet over den situasjonen de nå står i. Hvorfor sikrer ikke regjeringen at 460 nyutdannede politifolk kan få jobb når de trengs så sårt? De bevilgningene som er kommet så langt, vil ikke løse det. Mener statsministeren virkelig at det holder å gi usle 15 mill. kr i satsing mot gjengkriminalitet, når politiet greier å følge 40 av 100 kriminelle nettverk?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det har som sagt vært økning i politibudsjettene budsjett for budsjett under denne regjeringen. Senest nå, når vi legger fram salderingen på slutten av året, har vi lagt inn betydelig mer ressurser – 730 mill. kr. Så skal politiet disponere og bruke dem på en god måte.

Jeg er opptatt av at nyutdannede politifolk skal komme i jobb. Det kan ta noe tid, men etter et års tid er om lag halvparten av dem som er utdannet, kommet i jobb. Vi hadde et veldig høyt antall politifolk på jobb under pandemien. Det var ekstraordinært grensearbeid da. Vi hadde også et høyt nivå da flyktninger fra Ukraina kom. Vi har altså hatt en nedgang fra et midlertidig veldig høyt nivå. Vi er opptatt av å sikre bemanning, sikre at de utdannede kommer ut, og sikre at vi bruker ressursene på best mulig måte.

Mye av etterforskningen skal altså skje av dyktige folk som skal sitte og gjøre det arbeidet og analysere og forstå trusselbildet. Og igjen: Jeg har tiltro til at vi har et kompetent, godt politi, som skal få ressurser til å gjøre den jobben, så folk føler trygghet i hverdagen.

Det vi har sett i Moss, og det vi har sett i Drøbak – sånn vil vi ikke ha det i Norge.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Hvis statsministeren da mener, og det tror jeg ham på, at vi har et kompetent og dyktig politi i Norge, er jo spørsmålet hvorfor regjeringen ikke lytter til dem når de nå er så tydelige på at det må økt innsats til hvis vi skal få gjort noe med de kriminelle nettverkene som brer seg i Norge. Det kommer i tillegg til en økning i ungdomskriminaliteten, som statsministeren for så vidt tidligere har vist at han ikke tar på særlig stort alvor.

Det hjelper ikke å øke budsjettene hvis det ikke holder til at vi kan ansette flere. Det er det som nå er utfordringen – at de pengene som kom i salderingen, vil kunne bety at man ikke trenger å si opp flere, for man har allerede sagt opp 420 politistillinger det siste året, eller i hvert fall unnlatt å ansette nye. Men det vil ikke komme noen flere.

Jeg må bare spørre igjen: Hvordan kan statsministeren sove om natten når han vet at denne kriminaliteten går i så gal retning, og regjeringen ikke gjør noe for å øke politikapasiteten som nå sårt trengs?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Når det skjer som vi har sett i de to tilfellene representanten trekker fram, i Drøbak og Moss, må vi bare være veldig tydelige på at vi ikke vil ha det sånn. Politiet etterforsker, og jeg håper de klarer å oppklare det, trolig i godt samarbeid med svensk politi.

Samtidig vil jeg si at det bildet representanten Listhaug tegner gang etter gang etter gang om at det er en situasjon i Norge med nærmest lovløse tilstander – hun tegner et bilde av situasjonen i Oslo og andre steder – ikke stemmer med virkeligheten.

Vi har gjennomgående stor trygghet i Norge. Vi har et godt politi som kan forebygge og jobbe med andre etater for at det skal være trygt, særlig for våre unge. Så skal vi sørge for at vi bruker ressursene på det området som gir best innsats, og det handler om å ha politifolk ute i gatene og også dyktige politifolk som sitter og etterforsker, forebygger og planlegger. Vi har styrket politibudsjettene. I en tid med høy prisstigning er det vanskelig for alle etater, også politiet. Får vi prisene ned, blir det bedre å planlegge også i denne etaten.

Erna Solberg (H) []: Det er ganske oppsiktsvekkende at etter et ganske trangt politibudsjett for 2023, hvor det har vært lite økning, og mange meldinger om oppsigelser og nedbemanninger i politidistriktene, har regjeringen valgt å legge 700 mill. kr i økning i salderingen for 2023, som jo kommer til å gjøre at veksten blir mye mindre eller nesten negativ i 2024.

Mine spørsmål til statsministeren er: Hva er det som radikalt har endret seg, bortsett fra at man har sett konsekvensen av regjeringens eget politibudsjett? Og hvordan skal egentlig politidistriktene forholde seg til ansettelser for å kunne håndtere den mannskapsmangelen som er, når man får en saldering med et stort beløp, men samtidig ikke øker i forslaget til 2024-budsjettet?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Som sagt: I en tid med inflasjon er det krevende å få planlagt aktivitet til å skje i tråd med budsjettet, enten det er et universitet, kriminalomsorg, en bedrift eller en familie. Det gjelder også i politiet. Derfor har vi, innenfor deler av både helsevesenet og politiet, i salderingen lagt vekt på at de får en ekstra støtte til å komme ut av 2023 på en best mulig måte, og ikke trekke det med seg inn i 2024 for å skape problemer der.

2024-budsjettet håper jeg kan planlegges slik det er vedtatt, med ambisjoner for politiet og med gode bevilgninger og rammer for politiet. Som andre etater er dette en etat som alltid kan ønske seg mer. Det har jeg respekt for. Jeg har også respekt for at det er krevende å planlegge i møte med et komplekst kriminalitetsbilde, men vi har gode politirammer i budsjettene, og vi har dyktige politifolk til å følge det opp.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) []: Det er utfordrende tider. Mange har fått en mer krevende hverdag med strammere økonomi, og det er vanskeligere å få endene til å møtes. Økte priser, høyt gjeldsnivå og høye renter gjør at mange nå gruer seg til jul, og det er vanskelig å se for seg hvordan framtiden skal bli.

Samtidig er mange med rette bekymret for framtiden, for miljøet og for livsgrunnlaget. Regjeringen har et stort ansvar for å trygge folks framtid. I morgen starter klimatoppmøtet i Dubai. Bakteppet er veldig alvorlig. Sommerens hetebølger, skogbranner i Europa, flommen i Libya og uværet Hans her hjemme viser alvoret vi står midt oppe i, og hvordan det rammer folk.

Cicero kom nylig med en rapport som viser at verden går mot over 1,5 graders oppvarming, og klimaendringene rammer hardt i dag. Verre kan det bli de neste årene. Derfor må vi vel kunne si at Norge har en litt krevende posisjon i forkant av klimaforhandlingene, fordi regjeringen har varslet ønsker om globale klimakutt og utfasing av fossil energi i klimaforhandlingene, men nekter samtidig å snakke om en omstilling som også innebærer en styrt utfasing av norsk olje og gass her hjemme. Synes statsministeren at denne formen for doble posisjoner er et godt utgangspunkt for internasjonalt klimaarbeid?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Norge har et godt utgangspunkt for disse klimaforhandlingene. Vi reiser til denne konferansen. Jeg reiser selv i morgen for å delta der, og vi har en offensiv plan for hvordan vi kan gi bidrag fra Norge til et veldig viktig arbeid. Dette er en klimakonferanse hvor det er ganske små forventninger. Jeg mener det gir et utgangspunkt til å forsøke å motbevise det gjennom godt arbeid, og hvordan Norge kan bidra.

Vi har fire hovedsatsinger som vi legger vekt på: Det er skogsatsingen vår, som Norge har ledet an i, og som er et av de viktigste klimatiltakene vi kan bidra til, hvor Norge virkelig er i en ledende posisjon. Vi har dette med grønn skipsfart, hvor vi har et initiativ sammen med USA. Vi skal ha en kraftfull satsing på fornybar energi, og vi skal styrke forpliktelsene statene har etter Parisavtalen.

Det er helt feil å si at vi ikke planlegger for omstilling. Vi har våre klimamål for 2030. Vi skal sikte mot 2050. Norge er i overgangen fra olje og gass på vei inn i fornybar. Uenigheten ligger i det at SV bl.a. har snakket om å ha en sluttdato og ha en styrt nedbygging, hvor vi er opptatt av at vi skal bruke kompetansen som er innenfor norske havnæringer og offshorenæringer, til også å bygge nye næringer knyttet til offshore vind og hydrogen, bruke fangst- og lagringskapasiteten og evnen vår til å få til den omstillingen. Dette er kunnskap som jeg opplever at folk der ute i verden er opptatt av og kan bruke. Hvis vi kan utvikle klimaløsninger i Norge for å få ned norske utslipp, følger vi våre forpliktelser, men i tillegg kan det være av en slik betydning at land i utvikling kan ta i bruk den teknologien og unngå å gå inn i det fossile sporet. Vietnam hadde en høydelegasjon i Oslo i forrige uke. Skal de velge kullkraftverk for sin framtid, eller skal de gå for de fornybare kildene, satse på det? De søker mot Norge og veldig mye av den kompetansen vi har. Her gir vi bidrag til vår egen omstilling, og vi bruker den kompetansen til også å støtte andre land. Det tror jeg kommer til å bli en viktig oppgave for oss på klimakonferansen i dagene som kommer.

Kirsti Bergstø (SV) []: SV snakker ikke om noen sluttdato for olje. Vi snakker om en grønn og rettferdig omstilling som kan sikre at industriarbeidere går tørrskodd over i et nytt skifte, fra fossilt til fornybart. Det er underlig at statsministeren ikke har merket seg det, etter flere år med budsjettforhandlinger der vi nettopp har drevet fram det.

Jeg registrerer at skogsatsingen trekkes fram, som jo viser sist Norge spilte en virkelig viktig rolle i klimaforhandlingene – i 2007, da finansminister Kristin Halvorsen fikk Jens Stoltenberg med på å bruke 3 mrd. kr årlig på å bevare regnskog. Noe sånt trengs igjen. Vi trenger noen store grep, noen løft, som gjør at vi tar ledertrøyen på i de internasjonale klimaforhandlingene, for vi så i september, da FNs generalsekretær inviterte til et toppmøte om klima, at Norge ikke var på talerlisten, fordi vi ikke hadde noen egne offensive grep for utslipp. Hva er det nye, offensive grepet i dag?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er flere. Jeg tror at kanskje det aller viktigste er å få fortgang i satsingen på fornybar energi, at stater velger det. Vi har i vårt statsbudsjett nå en første ordning hvor staten, Norge, er inne med sin kredittverdighet og garanterer for lån til fornybar energi i utviklingsland. Det blir lagt merke til i andre land. Hvis andre store land velger samme vei, er det av stor betydning.

Vi har bidratt med økt klimafinansiering. Vi får håpe at dette klimafondet på hundre milliarder, som kommer fra Parisavtalen, nå ser dagens lys for alvor, og at vi får rike land til å bidra. Det vi gjør innenfor skog, får nå en ekstra impuls av at Brasil virkelig leverer på skog. Indonesia gjør det, Colombia gjør det. At vi har fått ny president i Brasil, bidrar til det. At vi er valgt til å sitte i forhandlingsledelsen på denne klimakonferansen gjennom vår utenriksminister, er et uttrykk for at Norge kommer til å bidra med flere løft i en konferanse som skal bli så vellykket som mulig.

Kirsti Bergstø (SV) []: Det er fristende å spørre om de garantiene egentlig er på plass.

Jeg registrerer at statsministeren velger å si at det er fornybar energi – uten å kunne lede an i en omstilling som verden trenger nå. Vi kunne valgt å si at vi ikke ønsker å lete etter mer olje og gass. Vi har fått veldig mange rapporter den siste tiden. Regjeringens egen klimarapport kommer med klare anbefalinger om dette. Vi har hørt fra Det internasjonale energibyrået at det ikke holder å tro på lavere etterspørsel, man må også gjøre noe med produksjonen for framtiden, med utvinningstempoet. Da er det fristende å spørre når regjeringen egentlig skal ta alvoret inn over seg og ta de faglig tunge rådene inn over seg knyttet til oljepolitikken. Jeg registrerer bare at de har valgt å ha med Equinor til forhandlingene for første gang.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg er veldig glad for at Equinor er med, og at næringslivet er med, for det er disse aktørene som bør være med på disse konferansene og se hvilke muligheter og hvilket ansvar vi har. Det tror jeg er klokt.

IEA var i Norge i forrige uke. I de møtene jeg hadde med dem, sa de at den måten Norge nå innretter sin politikk på – med stor satsing på fangst og lagring og at vi stort sett leter i felt som allerede er utviklet, og i nærheten av dem – er godt i samsvar med det Europa trenger. Det understrekes fra IEA at det var veldig bra at Norge hadde evnen og anledningen til å øke gassproduksjonen da krisen rammet etter krigsutbruddet i Ukraina. Det er denne veien vi ønsker å gå.

Nå får vi diskusjoner om hydrogen. Kan norsk gass, med rensing, bidra til at hydrogen kan bli et nytt alternativ i Europa til transport og til industri? På dette og mange flere områder tror jeg Norge med sin kompetanse som olje- og gassnasjon har mulighet til også å bli en ledende aktør innenfor det fornybare, som vi nå er på full fart inn i.

Kirsti Bergstø (SV) []: Statsministeren er godt kjent med SVs rolle som pådriver for hydrogen, men samfunnet trenger både omstilling fra fossilt til fornybart og også omfordeling. Det handler om å tette gapet mellom dem som har mest, og dem som har minst.

Jeg åpnet med å vise til at det er veldig utfordrende tider nå med økte priser, høyere regninger og en rentepolitikk som også går så hardt ut over økonomien at jeg frykter for arbeidsløshet. Jeg registrerer at regjeringen mener at Norges Bank skal få styre pengepolitikken uten politisk innblanding. Da er det fristende å spørre om statsministeren kan fortelle om regjeringens plan for ikke bare å trygge folk gjennom dyrtiden og sikre kjøpekraften, men også sørge for at folk får beholde jobben når renten øker.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg har tidligere vært inne på at det er tre ting som må fungere sammen for at vi skal få prisene og rentene ned. Det ene er en ansvarlig styring fra regjering og storting i budsjettpolitikken. Det mener jeg at vi har levert sammen med SV, og det håper jeg vi kan fortsette med. Det andre er Norges Banks oppdrag med å sette renten, hvor de skal legge vekt på å få prisene ned, men også legge vekt på at vi har aktivitet i økonomien og folk i arbeid. Det tredje er ansvarlige parter som forhandler i lønnsoppgjørene – en god norsk tradisjon med frontfaget. De tre virker sammen. Det er den veien vi må gå.

Hvis vi kan nå det vi nå har innen rekkevidde, at prisstigningen demper seg, og at rentene går ned, skal vi komme gjennom dette på en god måte. Men nå, når vi er nær, er det som tøffest, for nå biter rentene inn i husholdningenes hverdagsøkonomi. Det er vi fullt klar over, og derfor må vi ha en lang rekke andre ordninger også for å støtte folk som er særlig utsatt i denne vanskelige tiden.

Kirsti Bergstø (SV) []: For SV er også det å sikre sysselsetting ansvarlig styring, og der ser vi at det kan være i konflikt med å la renten gå opp. Vi vet at dyrtiden har bitt seg fast. Nå gruer mange seg til jul – 600 000 melder UNICEF om. Det var omtrent like mange i fjor, og det viser jo at grepene for å bøte på høye priser ikke nødvendigvis har hatt det utslaget som er nødvendig for dem som trenger det mest. Vi ser at det er veldig tøft for både aleneforsørgere, enslige og folk med lave ytelser, samtidig som det er strammere for mennesker med helt vanlige lån og helt vanlige inntekter. Da vil jeg stille et åpent spørsmål: Hva mener statsministeren skal til for at færre gruer seg til jul neste år, når vi ser at det er like mange i år som i fjor som går en fin tid med vonde tanker i møte?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Først vil jeg bare igjen understreke at vi så langt har klart å komme gjennom denne tiden med lav ledighet. Vi har lavere ledighet nå enn under alle årene med den forrige regjeringen. Det at vi har klart å holde lav ledighet i en tid hvor rentene har økt og prisene har økt, mener jeg er veldig viktig å holde fast ved. Så skal vi følge nøye med. Er det tegn til at denne ledigheten øker på en urovekkende måte, har vi muligheter til å sette inn tiltak.

Vi kan jo diskutere grunnene til at folk gruer seg til jul, men det skal jeg ikke åpne for nå. Jeg er opptatt av at de høye prisene vi har hatt, og rentene vi har hatt, treffer hele folket bredt. Derfor er den viktigste innsatsen vi kan ha nå, som jeg har sagt flere ganger, å få prisene ned og rentene ned, slik at vi får en økonomi vi klarer å bære. På den veien tror jeg vi skal ha en sterk velferdsstat, som jeg er helt sikker på at SV og regjeringen er enige om skal styrkes. Vi snakker nå om hvordan vi skal kunne sikre det for 2024, slik at det kan ledsage priser som vi kan leve med, og renter som vi kan leve med.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Statsministeren sa at han var opptatt av at vi skulle få en myk landing etter krevende tider. Så er det noen som virkelig har fått en krasjlanding nå, ikke neste år. Det er barn og unge spesielt, og det er i tillegg eldre. Det er akkurat de samme som betalte den største prisen under pandemien, med utenforskap og ensomhet, som betaler den største prisen nå. Det er ikke dem vi tenker skal sysselsettes. Barn og unge skal leke og ikke jobbe, og eldre har jobbet.

Det er ikke lenger mat å dele ut til matkøene, selv om køene blir lengre. Eldre skrur ned varmen og fryser nå i denne kalde perioden fordi pengene ikke strekker til.

Hva er statsministerens hilsen til både de ungene og de eldre som opplever dette nå? De vil gjerne ha en myk landing, men de har virkelig fått en krasjlanding.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Av de som sliter med at prisene har steget og rentene biter, er det dem representanten nå nevner, vi skal være spesielt opptatt av – eldre, barn og unge og barnefamilier. Barn og unges situasjon er veldig knyttet til foreldrenes situasjon. Er de i jobb, og hva slags inntekter har de? Hva slags økonomi kan de tilby barna? I tillegg handler det om tryggheten i skole og barnehage som de har i hverdagen.

Jeg vil si at i denne tiden kan regjeringen stå veldig trygt på at vi overfor begge disse gruppene hele veien har vært opptatt av å se deres situasjon og komme med tiltak som hjelper. Pensjonistene har nå fått et pensjonsoppgjør på 7 pst. pluss, for vi har en ny utregning av pensjon, til forskjell fra den forrige regjeringen, der de opplevde negativ kjøpekraft gjennom mange år mens vi andre hadde en positiv. Dette har hjulpet dem. Jeg har møtt pensjonister som sier at med det ekstra de får nå, blir det lettere å komme gjennom den krevende tiden.

For en lang rekke av dem som har vært sårbare og utsatte, som var fra den tiden representanten Bollestad satt i regjering, har vi altså kuttet karensåret for AAP, og vi har bedret barnetillegget for uføre for de mest utsatte.

For barnefamiliene har det vært viktig for oss å ha tiltak som hjelper økonomien deres. Vi har nevnt barnetrygden tidligere i dag. Vi har økt sosialstøtten og bostøtten, og vi har tatt grep når det gjelder barnehager og skolefritidsordning, som går rett inn i økonomien til foreldre som har barn i oppvekstalder. Det er slik, som representanten sa, at de som var sårbare inn i pandemien, var mest sårbare under og etter, og slik er det også i denne krisen. Og særlig våre barn og unge skal vi følge med på, for en del av dem har opplevd begge deler. I sårbare ungdomsår opplevde de pandemi og skolestenging, og nå opplever de også trange økonomiske tider. Vi har fullt fokus på begge grupper.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Da Kristelig Folkeparti gikk ut av regjering i 2021, sank andelen fattige barn i dette landet for første gang på ti år – med 4 300 færre fattige unger fra 2020 til 2021. SSB sa at hovedårsaken til at det gikk den rette veien, var en god og solid økning av barnetrygden. Nå frykter jeg at denne trenden snur, at det er ungene som betaler prisen fordi en ikke har økt barnetrygden og prioriterer det, og at matkøene dermed blir lengre fordi mor og far ikke får endene til å møtes. Vi har mulighet mer enn noe annet land i Europa til å utgjøre en forskjell for disse ungene.

Hvorfor vil ikke regjeringen øke barnetrygden, som er et virkemiddel som virker for de ungene som trenger det aller mest?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg vil berømme representanten Bollestad og Kristelig Folkeparti for engasjementet for barnetrygden. Det har vært en viktig del av vår samfunnsdebatt, og stønadsbeløpet har økt. Vi har også økt barnetrygden gjennom året som har vært nå, vi har det tydelig i vårt budsjett.

Vi har vært inne på tidligere i denne debatten at det er en lang rekke tiltak vi mener er viktige, og som skal nå barnefamiliene og få foreldre i jobb. Det er det aller viktigste, og at vi – som sagt – får en politikk som får prisstigningen ned og rentene ned.

Så vil jeg igjen understreke at vi tror på de brede ordningene som treffer alle barnefamilier. Alle barn i Norge er i all hovedsak i barnehage. Vi ønsker at de går i skolefritidsordning, og ikke blir stående utenfor fordi de ikke har råd til det. Det var kanskje noe av det mest opprørende man kunne se i de årene da Olaug Bollestad satt i regjering, at barn måtte gå hjem når skoleklokken slo, fordi skolefritidsordningen var for dyr. Nå er det gratis i 1. og 2. klasse, og det er viktige tiltak.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Regjeringen har et unikt handlingsrom i europeisk sammenheng og velger å ikke bruke det. Med den samme pengebruken som regjeringen har vi i vårt alternative budsjett økt barnetrygden, og vi har innført et fritidskort for alle de ungene som statsministeren nevner, som falt utenfor – de mellom 6 år og 18 år. Vi har økt strømstøtten for familiene, og vi har ikke minst økt pensjonen for enslige minstepensjonister. Det handler om å prioritere.

Jeg er enig i en myk landing, men jeg er ekstremt opptatt av hvorfor regjeringen ikke prioriterer å hjelpe ikke bare dem som gruer seg til jul, men dem som gruer seg til hver eneste dag. For de teller penger, panter flasker og lurer på hvordan de skal komme seg gjennom dagen.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Vi ser dem, vi er der for dem. Fritidskortet har jeg respekt for at var et stort engasjement for Kristelig Folkeparti. Vi tror det er andre ordninger som treffer fritidstilbudene til barna bedre. Det er å støtte idretten og de frivillige organisasjonene og gi dem denne momskompensasjonen. Det er litt teknisk, men det betyr at de som tilbyr aktiviteter til våre unge, sitter igjen med mer penger. Der skal vi være for dem.

Når det gjelder strømstøtte: Med respekt å melde, vi har utviklet en strømstøtte i Norge som er den mest omfattende i Europa. Fra denne høsten blir den enda bedre ved at den hjelper deg time for time og ikke er basert på en hel måned. På område etter område har vi kommet med tiltak som skal lette situasjonen for dem som er mest utsatt. Det er barnefamiliene, og derfor er både de målrettede ordningene og de brede velferdsordningene, som barnehage og skolefritidsordning, så viktige. Der kunne jeg ønske et litt sterkere engasjement også fra Kristelig Folkeparti.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er godt og kaldt ute og rekordtidleg start på skisesongen i Oslomarka. Men globalt går vi mot eit rekordvarmt år, og temperaturrekordar vert slegne månad for månad.

Eg vil tilbake til klimatoppmøtet som eg skjøner at statsministeren reiser til i morgon. Eg vil starte med å seie at det er bra at statsministeren deltar der sjølv, i lag med andre medlemer av regjeringa. Det framstår litt meir uklart kva sluttresultat ein ønskjer å oppnå.

På toppmøtet i Glasgow for to år sidan var det ein viktig prosess og eit viktig vedtak rundt å få til ei nedfasing av den mest forureinande fossile energikjelda, nemleg kolkraft. No er det mange som jobbar for offensive formuleringar rundt nedfasing av annan fossil energi òg.

Noreg har i mange år vore eit aktivt medlem av den internasjonale høgambisjonen for klima, som jobbar for at verdssamfunnet skal skjerpe inn klimapolitikken. Noreg har late vere å skrive under dei fem siste fråsegnene frå den koalisjonen. Det dei har til felles, er at dei nettopp tek til orde for at vi no må begynne å fase ut fossil energi.

I og med at regjeringa sitt mantra, iallfall her heime, er å utvikle og ikkje avvikle oljenæringa, er det nærliggjande å tenkje seg at det er grunnen til at vi no har slutta å signere fråsegner frå denne globalt viktige klimakoalisjonen. Med det stiller vi oss altså på sida til Saudi-Arabia, Russland og andre oljeproduserande land som ikkje ønskjer den typen formuleringar vedtekne på klimatoppmøtet.

Eg vil gjerne spørje statsministeren om han kan greie ut kva som er Noreg si grunngjeving for at vi har slutta å stille oss bak fråsegnene frå høgambisjonskoalisjonen for klima, og meiner han at det er med på å styrkje Noreg sitt klimatruverd inn mot desse toppmøta?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er ikke erklæringene man undertegner fra år til år som avgjør dette, det er politikken man fører. Vi er av den oppfatning at skal vi klare å få til overgangen fra fossil til fornybar energi, må vi unngå at vi kutter ned fossil energi før det kommer fornybar opp.

Trenger vi et eksempel fra moderne tid for å se hva det kan føre til, kan man se på Europa de siste årene. Der bygget man ned kjernekraft, og man bygget ned kullkraft. Begge deler kunne man forstå, men man var veldig ensidig avhengig av russisk gass, og man klarte ikke å bygge opp fornybar energi. Da russisk gass begynte å utebli, var Europa i krise. Det har Norge vært med på å avhjelpe fordi vi har kunnet øke gasseksporten til Europa. Det kan vi holde på et høyt nivå noen år til, men ikke veldig mange år til.

Nå kommer det en kraftfull satsing på fornybar kraft i Europa. Norge er med på det, og vi skal være med på det videre framover. Tilsvarende gjelder også internasjonalt. Vi hadde IEA i Oslo i forrige uke. Når de deler informasjonen sin om at en til to milliarder mennesker, kanskje flere, ikke har noe tilgang på kraft og elektrisitet, er spørsmålet: Hvilken vei går de? Da er vi opptatt av forpliktende satsinger på klimatoppmøtet i Dubai for å få i gang fornybar energisatsing. Vi har konkrete initiativer på det. Når det gjelder batterisatsing i land som har voksende økonomier, er det å investere i store batterier for fornybar kraft i disse landene mye dyrere enn i vår del av verden. Vi må få de prisene ned gjennom samordnede kjøp osv.

Vi er i en fase hvor vi kommer til å fase ut fossil energi. Det må skje i et forsvarlig tempo, og det må skje på en rettferdig måte. Fra norsk side er vi opptatt av at det også skal skje parallelt med at vi kan bygge opp det fornybare, at vi kan lykkes med fangst og lagring av CO2, at vi kan være ledende på hydrogen. Det er forpliktelsene Norge skal stå ved, og det er det vi har med oss når vi reiser til Dubai.

Sveinung Rotevatn (V) []: Den bodskapen frå det internasjonale klimabyrået som statsministeren smart nok ikkje nemner, som dei også gjentok i Oslo, og som dei har sagt i nokre år no, er at det allereie er funne meir enn nok fossile ressursar til å sprengje karbonbudsjetta og ikkje nå måla i Parisavtalen. Det er det same som også det internasjonale klimapanelet seier.

Difor er den relevante diskusjonen: Skal vi då fortsetje å leite og finne endå fleire uoppdaga ressursar, eller skal vi konsentrere oss om det som allereie er utvikla? Eg meiner at svaret må vere det siste, og det er også bodskapen frå Klimautvalget 2050, som kom med si utgreiing for kort tid sidan. Dei sa at Noreg no må leggje ein plan for sluttfasen av produksjonen på norsk sokkel, konsentrere leiting rundt etablert infrastruktur og ikkje opne nye område for olje- og gassutvinning. Statsministeren sitt svar på det var at vi ikkje kjem til å stoppe utviklinga av norsk sokkel.

Då er spørsmålet: Er det rådet som statsministeren også vil gje til andre land i Dubai, at dei må fortsetje å leite og fortsetje å finne endå meir?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Den dagen denne rapporten kom, sa jeg at vi ikke har lagt en plan mot 2050, slik denne rapporten skriver, men vi har en plan for at vi skal nå våre klimamål. Og når vi sier «utvikle, ikke avvikle», betyr jo ikke det at vi skal fortsette på norsk sokkel slik vi gjorde på 1970-tallet, 1980-tallet og 1990-tallet og fram til i dag. Utvikling på norsk sokkel betyr bl.a. Hywind Tampen, som leverer havvind til å drive oljeplattformer. Utvikling på norsk sokkel betyr elektrifisering av plattformer som kutter utslipp i stort monn. Utvikling på norsk sokkel betyr at vi nå gir tillatelser til fangst og lagring av CO2, vi gir tillatelser til å bore brønner i Nordsjøen, ikke for å lete etter olje, men for å deponere gass. Det er utvikling, og det bygger på den kompetansen vi allerede har. Så det er en plan for den sluttfasen.

Dette utvalget sier også: leting i nærheten av eksisterende områder. Vel, det er stort sett den veien det går også i Norge. Det er ikke åpnet store nye områder, slik det ble tidligere. Så får vi se på utviklingen framover, men jeg tror det er i den retningen også industrien trekker, og da utvikler vi, vi avvikler ikke.

Sveinung Rotevatn (V) []: Viss statsministeren meiner det han no seier, burde det vere uproblematisk her og no å forplikte seg til at vi ikkje skal opne nye område for olje- og gassutvikling, men at vi skal fortsetje med nettopp den aktiviteten han sjølv peika på at er den fornuftige, og gjere dette rundt eksisterande infrastruktur. Men eg mistenkjer at det vil ikkje statsministeren seie, og det er fordi politikken til Arbeidarpartiet, i motsetnad til det han nettopp sa, er den same som på 1970-talet, nemleg at viss det er interesse for å opne nye område, ja, då gjer vi det. Dette er noko som heile verda må ta inn over seg inn mot klimatoppmøtet, og det gjeld sjølvsagt ikkje berre Noreg.

Då er vi tilbake til det første spørsmålet mitt, og det er: Når det no er koalisjonar av land som ønskjer meir offensive formuleringar rundt nettopp det å seie at vi må klare å fase ut dette, kvifor kan ikkje då Noreg signere på dei fråsegnene? Før leia Noreg høge ambisjonar for klima og deltok på desse initiativa, og no gjer vi ikkje det lenger. Er det slik at det er utvikle-og-ikkje-avvikle-mantraet som no forhindrar oss frå å ta den typen leiarrolle?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg må være helt ærlig og si at jeg ikke har tenkt at lederrollen for Norge er de uttalelsene vi signerer. Det er veldig mange av dem. Vi kommer til disse konferansene med en egen forpliktelse som gjelder metan, noe som gjelder kull, og en rekke andre områder. Norge er til stede. Det er det vi gjør, som teller. Det vi kommer til dette klimatoppmøtet med, er alt fra kreditter for fornybarsatsing, den store skogsatsingen, grønn skipsfart osv., og vi skal lede forhandlingene om statenes forpliktelser til videre utslippskutt. Det er det som teller.

Jeg er av den oppfatning at når vi ser på utvikling knyttet til norsk produksjon på sokkelen, har de altså – til sammenligning med alle andre land – de laveste utslippene, og vi ønsker å få dem enda lenger ned. Så jeg tror at Venstres oppskrift med at vi skal stoppe med leting, stoppe med utvikling, er et feil signal til en annen del av denne industrien, som da kommer til å øke. Vi må kunne være til stede som en ansvarlig energinasjon med lave utslipp, på veien mot null, og samtidig satse på kraftfull fornybarsatsing.

Sveinung Rotevatn (V) []: Ein annan ting som er viktig for å få suksess på desse klimatoppmøta, er å byggje tillit mellom utviklingsland og industrialiserte land, tillit overfor det globale sør, og då står ofte klimafinansiering i fokus. Eg vil også stille eit spørsmål om det. Inn mot dette toppmøtet har det kome eit initiativ frå 25 tidlegare regjeringssjefar, med Gordon Brown og Ban Ki-moon i spissen, som har utfordra nettopp dei petroleumsproduserande landa – som i fjor fekk firedobla inntektene sine i forhold til før på grunn av høge petroleumsprisar – om å gå i front for å bidra med meir pengar til å fylle på dette taps- og skadefondet, som er veldig viktig for å byggje tillit. Forslaget går ut på at ein bidrar med 3 pst. av den ekstraordinære profitten til det initiativet.

Då er spørsmålet: Er det noko Noreg er ope for?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: For to år siden, rett etter at vi tok over, var det klimatoppmøte i Glasgow. Dit reiste denne nye regjeringen med løfte om å doble klimafinansieringen fra norsk side. Vi satte mål om å nå det innen 2026, og vi kan nå reise til Dubai og si at vi har nådd det målet. Norge har vært solid og forutsigbart og har overoppfylt de målene.

Så har vi jobbet med å få framdrift i arbeidet med tap og skade. De signalene vi har nå, inn mot Dubai, er at forhandlingene om at det fondet kan få en innretning som gjør det mulig å fylle på det, altså mulig for et land å gå inn og se at dette er en anvendelig mekanisme, peker i rett retning. Norge skal fortsette å være med på de forhandlingene, og vi skal også se på hvordan vi kan bidra til det.

Når det gjelder initiativet fra de 25 tidligere regjeringssjefene, merker jeg meg det, men det er altså ikke et løfte vi kommer til å ha med til Dubai, i tråd med de forventningene.

Presidenten []: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Tage Pettersen (H) []: Snart vil flertallet av oss feire jul i trygge omgivelser med familie og venner – og noen barn vil feire jul i fosterhjem, andre vil feire jul på en barnevernsinstitusjon, og mange av dem igjen på en privat institusjon.

Helt siden utviklingen av privat barnevern startet med barne- og familieminister Matz Sandman fra Arbeiderpartiet, og det som ble kalt mappebarna på begynnelsen av 1990-tallet, har private barnevernsaktører vært et viktig tilbud over hele landet. Venstresiden har de siste årene derimot gjort det til en paradegren å angripe private velferdstilbydere. I regjeringsplattformen står det at regjeringen gradvis skal fase ut store kommersielle aktører fra barnevernet. Regjeringen har nedsatt avkommersialiseringsutvalget, som skal utrede hvordan private velferdstilbydere kan fases ut. I budsjettenigheten mellom regjeringen og SV i fjor besluttet de å legge fram en plan for å fase ut store kommersielle aktører fra barnevernet, og i siste reviderte budsjett kunne vi se den såkalte planen. I budsjett etter budsjett brukes det nå enorme pengesummer på dette ideologiske prosjektet.

Vi står i en kamp for å bevare den norske velferdsmodellen. Mange av de viktigste velferdstjenestene var opprinnelig initiativer fra private og ideelle aktører som det offentlige gradvis har tatt mer og mer ansvar for. Den norske velferdsmodellen har historisk sett bestått av et godt samarbeid mellom det offentlige og private og ideelle aktører. I dag er det offentlige bærebjelken, også der private og ideelle aktører er tilbydere, gjennom offentlig finansiering og regulering. Dette er en velferdsmodell der vi tar i bruk alle de gode kreftene. Høyre vil utvikle denne modellen videre, ikke avvikle den.

Er statsministeren enig i at barns beste alltid skal være det som kommer først, uavhengig av om det er det offentlige, de ideelle eller de private som tilbyr disse barnevernstjenestene?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Representanten har rett i at den historiske utviklingen i Norge er at mange slike initiativ har begynt i det private og blant de ideelle, og etter hvert har fellesskapet ved staten og kommunene kommet inn og tatt ansvar.

Jeg mener hensynet til barnas omsorg og beskyttelse og dermed kvaliteten på tilbudet alltid skal komme først. Det må ligge klart. I dag er vi avhengige av at private, ofte kommersielle, aktører har tilbud til de barna som har de mest sammensatte behovene og er mest sårbare. Dette mener jeg er en situasjon som ikke er god og ikke bør vare. Ingen andre sektorer har innrettet seg slik, med en sånn type avhengighet. Vi mener at statlige institusjoner bør styrkes for å kunne ta vare på barna med de største utfordringene, og dette mener jeg er en faglig vurdering som denne salen egentlig har sluttet seg til tidligere. Også velferdstjenesteutvalget var tydelig på at det bør være en høy terskel for bruk av private kommersielle aktører overfor særlig utsatte brukere. Der kan det være stor kompleksitet og risiko, man må utøve myndighet, og da er dette alvorlige saker som vi bør ha ordentlige rammer for.

Dette er ikke noe vi kan gjøre i en håndvending. Vi er opptatt av at det skal skje på en god måte. Vi vil styrke det statlige tilbudet, og så ønsker vi å øke bruken av ideelle aktører, som har en mer etablert rolle i vårt helse- og velferdssystem og samarbeider godt med kommuner og stat. Vi har foreslått å bruke 70 mill. kr mer til å etablere flere statlige og ideelle plasser og bygge om og rehabilitere eksisterende statlige institusjonsbygg. Det er viktig for å nå disse målene. Derfor er det tydelig at vi også framover kommer til å ha behov for andre, private aktører framover. Men vi tror på dette for tryggheten for disse barna, i en kompleks og veldig vanskelig og utsatt situasjon. Også når det gjelder fosterhjemmene, som representanten nevner, er det behov for å gjøre flere grep for å sikre det tilbudet rundt om i kommunene – jeg hører nå om en del kommuner som rett og slett ikke har noe tilbud, på grunn av komplekse sammenhenger. Det må vi ta tak i og rette opp.

Tage Pettersen (H) []: Regjeringen har så langt, med det siste budsjettet, brukt 290 mill. kr på å fase ut disse kommersielle aktørene. Men politikken virker jo ikke, vi opplever ofte å ikke få akuttplasser til barn og ungdom som trenger det.

– Siden i sommer har vi hatt fem brudd på bistandsplikten, der det lengste pågikk i ti dager, sier barnevernslederen i Færder til Tønsberg Blad. Barnevernledernettverket i Vestfold skriver i et brev til KS at man mangler fosterhjem, beredskapshjem og alle kategorier institusjonsplasser for barn og ungdom. Barnevern over hele landet rapporterer at det er mangel på kapasitet og fleksibilitet, og at Bufetat ofte bryter bistandsplikten. Kommunene blir stående med barn og ungdom som ikke kan være hjemme, men som de heller ikke kan gi gode tiltak.

Er statsministeren enig i at vi står i en – la oss kalle det – nasjonal barnevernskrise? Hva tenker han om at private kommersielle aktører i dag har ledige plasser, samtidig som sårbare barn venter på hjelp – sett i perspektiv også av det statsministeren svarte på mitt første spørsmål?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg tror at hvis vi skal legge vekt på kvalitet til de mest utsatte barna, vil vi fortsatt trenge de private. Jeg tror vi trenger å styrke det statlige tilbudet. Når det gjelder disse bruddene på ulike regler, som representanten viser til: Svaret på det kan ikke bare være å si at da går vi til de kommersielle aktørene og lar dem løse det. Jeg tror denne overgangen kommer til å ta tid. Vi ønsker å styrke og ruste opp det statlige barnevernet, også samarbeidet med de ideelle. Som sagt kommer dette til å måtte ta noe tid, og da får vi ha et godt samarbeid underveis med andre aktører.

Jeg er opptatt av å si at alle som jobber i denne sektoren, enten det er i privat, ideell eller statlig sektor, er folk som går på jobb for å gjøre en veldig god jobb. Jeg vil anerkjenne det. De er viktige for disse utsatte barna. Som sagt tror vi at for å styrke tilbudet i disse veldig krevende og komplekse situasjonene, trenger vi å styrke det statlige barnevernet.

Tage Pettersen (H) []: Disse sårbare barna har ikke denne tiden, og når det gjelder regjeringens mål om å kvitte seg med de private, viser det seg gang på gang at man må krype til korset. Som nevnt har man på tre år brukt 290 mill. kr på å fase ut de private, og anslaget på en full utfasing er 700 mill. kr per år. I sommer inviterte barneministeren de private til det hun kalte en dugnad for å dekke den akutte etterspørselen etter fosterhjem og barnevernsplasser, og nå rett før jul ber regjeringen om en ekstrabevilgning på 371 mill. kr til kjøp av private barnevernstjenester fordi de ikke klarer å håndtere behovet innenfor det statlige barnevernet. Det nytter ikke å være imot private mandag til fredag, og så be dem stille opp på dugnad lørdag og søndag. Hvordan kan statsministeren forsvare denne uforutsigbarheten og mene at dette er til beste for de sårbare unge – og den beste bruken av det offentliges midler?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg ønsker stabilitet og trygghet for disse barna. De kommersielle har i dag om lag 32 pst. av institusjonstilbudet, og de ideelle har rundt 26 pst. Det er inngått avtale med de ideelle om flere plasser, og vi ønsker å gå i den retningen. Men jeg er helt åpen på at dette ikke handler om å krype til korset, det handler om å få mer stabilitet i disse tjenestene, mindre avhengighet av kommersielle tilbud, bl.a. fordi vi mener kompleksiteten og situasjonen for disse barna krever det. Men det krever et samspill mellom ulike aktører, og det samspillet har regjeringen til hensikt å sikre og ta på det aller største alvor.

Igjen: Dette er ikke gjort gjennom ett budsjett eller ett grep. Dialogen med de ulike aktørene kommer også barne- og familieministeren og regjeringen til å videreføre.

Tage Pettersen (H) []: Om man kryper til korset, eller om politikken ikke virker, er for så vidt ikke det relevante. Store deler av venstresiden, også i statsministerens eget parti, sparer ikke på det retoriske kruttet når man kaster karakteristikker etter private aktører som bidrar med kapasitet, mangfold, valgfrihet og innovasjon i dag. Jeg tror ikke den negative retorikken er mye til hjelp f.eks. de gangene lederen av barnevernsvakten i Vestfold må innlosjere ungdom i krise på sofaen på pauserommet fordi det ikke er andre tilbud å oppdrive. Konsekvensene av regjeringens politikk i dag er jo nettopp at sårbar ungdom må akuttplasseres på sofaen på pauserommet på barnevernsvakten i Tønsberg.

Jeg legger merke til at næringsministeren sier at han skal snakke penere om næringslivet og mindre om velferdsprofitører. Det er flott, men det beste er jo om ord og handling følger hverandre. Hva mener statsministeren man må gjøre for å snu situasjonen i barnevernstjenestene, som vi nå har snakket om? Og hva er statsministerens budskap til disse ungdommene som eventuelt må tilbringe deler av førjulstiden på en sofa på et pauserom fordi det ikke er andre tilbud å oppdrive?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg sier ikke ett stygt ord om noen av dem som jobber i sektoren. Jeg sier nettopp at de som jobber der, har jeg grunn til å tro jobber der med stort engasjement for de sårbare barna, for å gi dem den tjenesten. Vi ønsker at den tjenesten skal være av høy kvalitet, og at den skal være i tråd med det vi har vært enige om i denne sal. Da tror vi at i en situasjon hvor nærmere 60 pst. er kommersielle og ideelle, er det en gal kombinasjon. Vi trenger å styrke det statlige barnevernet. Det er vårt poeng. Da handler det om å ramme dette inn både i lov og regler og i bevilgninger. Så håper jeg at vi da kan si til ungene våre, de mest utsatte, at de skal bli tatt godt vare på, være trygge og møte trygge voksne. Trygge voksne skal også ha en økonomisk situasjon og et regelverk som gjør at de kan gjøre jobben sin overfor disse ungdommene våre, som vi er opptatt av å gi trygghet inn mot jul og hele året.

Presidenten []: Den muntlige spørretimen er nå omme.