Stortinget - Møte onsdag den 22. november 2023

Dato: 22.11.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:23]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Jan Christian Vestre, Geir Pollestad og Erling Sande vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Linda Hofstad Helleland.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Mitt spørsmål går til næringsministeren.

Eksportverdiene er nå høye. Når kroneverdien og kronekursen har falt betydelig, er ikke det noen overraskelse. Det er bra at det etableres mange nye foretak, men enkeltpersonsforetak gir oss ikke mange nye arbeidsplasser i privat sektor.

Vi ser av snuoperasjonen i regjeringens næringspolitikk at det som en gang var stabile og forutsigbare rammevilkår i Norge, gjør at selskaper ikke lykkes med å skalere, vokse og skape flere arbeidsplasser i Norge. Undersøkelsen fra NHO, Rederiforbundet, Finans Norge og Virke viser at det er kun 3 pst. av våre bedrifter som har tillit til regjeringens næringspolitikk.

Det er altså ikke regjeringens retorikk bedriftene ikke liker; det er først og fremst regjeringens politikk bedriftene ikke liker. Politikken ser vi at ligger fast i nok et statsbudsjett. Økt arbeidsgiveravgift som skulle være midlertidig, fortsetter. Økt formuesskatt ligger fast. Innleieregelverket strammes inn.

Den økte arbeidsgiveravgiften er i realiteten skatt på kompetansearbeidsplasser. Det gjør det vanskelig for de bedriftene vi trenger mer av for å komme oss gjennom den digitale grønne omstillingen. For eksempel må typiske teknologi- og IT-arbeidsplasser regne med over 20 000 kr i økt arbeidsgiveravgift per jobb i 2024. Flere oppstartsselskaper vurderer nå å flagge ut kompetansearbeid som følge av avgiften.

Statsråden sier at regjeringen utvikler næringspolitikk etter dialog og innspill fra næringslivet. Jeg går ut fra at næringsministeren ikke har hørt mange som har bedt om høyere arbeidsgiveravgift.

Hva er det som tilsier at det er bra for næringslivet med en økt arbeidsgiveravgift som et samstemt næringsliv opplever som problematisk og veksthemmende?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet, det skal jeg svare på. La meg bare først få korrigere litt. Det har aldri vært investert mer i norsk næringsliv enn nå. Det settes nye investeringsrekorder. Vi må tilbake til høykonjunkturen i 2007 for å finne en like høy vekst i et enkeltår hva gjelder investeringer i norsk næringsliv. Hvis det var slik representanten sa, at det er uforutsigbare rammevilkår, er det jo rart at både norsk og utenlandsk privat kapital aldri har puttet mer av sine egne penger inn i norsk næringsliv enn nå.

Det settes stadig nye eksportrekorder, det har kommet 130 000 flere i jobb på to år, det etableres 6 000 nye bedrifter hver eneste måned, og det er færre konkurser nå enn da Solberg-regjeringen styrte, så noe riktig må vi jo gjøre i den økonomiske politikken. Jeg registrerer at vi har klart å holde inflasjonen lavere enn mange av våre handelspartnere. Vi har klart å holde inflasjonen lavere enn gjennomsnittet i EU. Den økonomiske politikken virker, og vi nærmer oss sannsynligvis rentetoppen.

Dette er noen av de viktigste rammebetingelsene for norsk næringsliv. Vi har en plan, vi følger planen, og planen virker. Vi skal få kontroll på den økonomiske situasjonen.

Representanten vet godt at den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften ikke er noe vi ønsker å forlenge. Regjeringen har vært helt tydelig på at det tiltaket er situasjonsbestemt. Det skal fases ut. Vi har startet utfasingen av den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften, men den var altså en del av et endret spleiselag som var helt nødvendig i statsbudsjettet i fjor for å møte den verste inflasjonen i Norge siden jappetiden, krigen i Ukraina og den største energikrisen på 50 år. Det er ingen land som ikke har måttet se over spleiselaget sitt på nytt.

Jeg registrerer også at Høyre, til tross for mye snakk om skattelettelser, i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øke skattene for næringslivet med 38 mrd. kr i fjor. Når regjeringen gjør det, er det skattesjokk, men når Høyre gjør det, er det visstnok forutsigbarhet og stabilitet for næringslivet.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det er fascinerende å høre alle ordene som beskriver hverdagen til næringslivet der ute, som er ganske annerledes enn det bedriftene opplever, og alle ordene som fraskriver seg ansvar for den byrden som bedrifter opplever for å kunne investere mer. Det er et samstemt næringsliv som sier at næringspolitikken til regjeringen ikke fungerer. Norske bedrifter har vendt regjeringen ryggen. Jeg har møtt Tore Ulstein fra Ulstein Verft, tidligere NHO-president, som statsråden sikkert kjenner til. Han sa at han har gitt opp regjeringen – han har gitt opp regjeringens næringspolitikk. De sitter og venter på valget i 2025.

I neste års statsbudsjett ligger økt arbeidsgiveravgift fast, de økte skattene ligger fast, og regjeringspartiene sitter nå og forhandler med SV, som ønsker ytterligere økte skatter for næringslivet. Er den nye retorikken som næringsministeren har varslet i næringspolitikken, i tråd med den politikken som regjeringen fører?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen har en plan. Vi følger planen, og planen virker. Planen har bl.a. bidratt til rekordhøye investeringer i norsk næringsliv. Det investeres nå vesentlig mer i norske bedrifter enn det det ble gjort da Høyre styrte Norge, så det er litt viktig at vi har en faktabasert diskusjon.

Regjeringen har lagt fram et forslag til statsbudsjett med et skatte- og avgiftsopplegg som fremmer verdiskaping i Norge, som bidrar til rettferdig fordeling – omfordeling. Ja, det er et mål for denne regjeringen å redusere forskjellene i Norge, for det bidrar til å bygge tillitssamfunnet, som også er et produktivt, omstillingsdyktig og verdiskapende samfunn. Regjeringen har ikke foreslått skatteskjerpelser. Vi har derimot startet utfasingen av de situasjonsbestemte økningene bl.a. i arbeidsgiveravgiften, og vi har gjort visse lettelser i verdifastsettelse når det gjelder formuesskatten, som for øvrig også er på et lavere nivå enn det den var for ti år siden.

La oss heller diskutere politikk. Det hadde vært interessant å høre hva som er Høyres aktive næringspolitikk i møte med de store omstillingsbehovene vi står overfor.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Med glede, og det kommer vi til å legge frem i Stortinget ganske snart. La meg ta et eksempel fra gründeren Vibeke Fængsrud fra Ammerud, som har bygd opp en matteportal. Hun har hentet inn 50 mill. kr siden oppstarten, og det er en suksesshistorie. Alt hun tjener nå, reinvesteres i bedriften for å bygge selskapet og arbeidsplasser videre. Hun og mange andre gründere opplever at formuesskatten blir et uoverkommelig hinder for videre vekst. Den rammer dem nettopp i det øyeblikket de skal hente inn kapital og skal leve videre, og de ender opp med å havne i en formuesposisjon når de fortsatt går i minus. Tilbakemeldingene fra næringslivet er så entydige, spesielt blant oppstartsselskapene: Formuesskatten må reduseres. Etter to år som næringsminister, ønsker statsråden nå innspill på formuesskatten? Mener statsråden selv nå at den må reduseres, og at vi må ha et skattesystem som fremmer vekst og omstilling?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Tid er relativt. Det er riktig at jeg har vært næringsminister i to år, og det er også riktig at Høyre hadde borgerlig flertall i åtte år uten å fjerne formuesskatten, som partiet Høyre nå visstnok er veldig for å fjerne. Det er vel forskjell på liv og lære.

Formuesskatten er en skatt som bidrar til omfordeling i vårt samfunn. Formuesskatten bidrar til at de som har store verdier, er med og finansierer vår felles velferd. Alle skatter og avgifter kan ha negative effekter, men det er altså ikke et alternativ å fjerne alle skatter og avgifter av den grunn. Formuesskattenivået i Norge er lavere enn for ti år siden. Med 25 mill. kr i aksjeformue betalte man for ti år siden 1,1 pst. i effektiv skattesats. Nå er det redusert til 0,88 pst. Norge har fortsatt lavere beskatning av realformue enn mange land i OECD.

Jeg har sagt at vi lytter og er opptatt av å høre på næringslivet. Derfor besøker jeg bedrifter hver måned, og hvis det er innspill til hvordan vi kan justere innretningen på skattesystemet og gjøre det enda mer vekstkraftig – vel, da lytter regjeringen selvfølgelig til det.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg regner med at ministeren i de møtene med bedriftene også får innspill på innstramminger i innleieregelverket. Med de skjerpelsene opplever nå bl.a. flere IT-konsulenter og tekniske rådgivere at de benytter seg av det unntaket i loven for å utføre tidsavgrensede prosjekter. Konsulentbransjen består av 140 000 mennesker som leverer viktige tjenester, særlig for omstillinger både i offentlig sektor og i næringslivet, ved tidsavgrensede behov, gjerne av en teknisk art. Der må man gå inn og hente kompetanse.

Eksemplene er mange på hvordan regjeringens politikk, bl.a. innen innleie, står i veien for omstilling og videre vekst. Statsråden skrev selv i desember i fjor at Arbeiderpartiet åpenbart har gjort feil på veien. Det er bra at man innrømmer det, men det holder ikke. Gjør man noe med det? Vil næringsministeren bidra til at innleieregelverket endres for å redusere vanskelighetene det skaper for næringslivet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er stolt av den norske modellen med trepartssamarbeidet, med et organisert arbeidsliv, med rettigheter og plikter som har gjort Norge til et av de beste landene i verden, som har gjort norsk økonomi til en av de mest vekstskapende økonomiene i verden, som har bidratt til at vi som et høykostland, med en av de beste velferdsstatene i verden, har hatt evne til å konkurrere globalt med lavkostland – ikke på pris eller på subsidier, men på kompetanse, på et organisert arbeidsliv, og på at vi investerer i arbeidskraften.

Jeg registrerer at Høyre har et annet syn. Jeg registrerer at Høyre brukte åtte år i regjering på gradvis å plukke den norske modellen fra hverandre gjennom mer midlertidighet og mer innleie under påskudd av fleksibilitet som gjør arbeidslivet mindre trygt for arbeidsfolk, og gir mindre avhengighetsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Den utviklingen har regjeringen vært imot. Det gikk vi til valg på, og vi har gjort betydelige endringer i tråd med det som har vært norsk tradisjon.

Regjeringen er kunnskapsbasert og opptatt av å lytte. Regelverket er justert, og hvis det skulle være behov for ytterligere justeringer i påvente av de erfaringene vi må få, så vurderer vi selvfølgelig det.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg registrerer at næringsministeren seier han reiser mykje rundt til bedrifter og lyttar. Det har eg ingen grunn til ikkje å tru på, men det merkverdige er at han ser ut til å høyre heilt andre ting enn alle oss andre. Noko av det som iallfall eg og Venstre høyrer når vi reiser rundt til norske bedrifter over heile landet, er at det no er fare på ferde for mangfaldet av spreidd, privat norsk eigarskap i bedriftene i landet. Det er neppe parlamentarisk språkbruk å seie at det brenn på dass, men det må i alle fall vere lov til å seie at det er eldsutvikling på toalettet når det gjeld norsk eigarskap i norsk næringsliv.

Eg har lyst til å utfordre næringsministeren på nettopp det. Ministeren seier at han opnar for å gjere endringar i skattar når ein ser at det slår ut på ein lite føremålstenleg måte. Er næringsministeren einig i at formuesskatten, med dei kraftige skjerpingane som har vore dei to siste åra, no er eit problem for å ta vare på det norske eigarskapet, og at det er viktig å gjere noko med det raskt for å ta vare på Næringslivs-Noreg?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er et faktum at formuesskatten i Norge i år er lavere enn for ti år siden, og Norge var et godt land å bo i for ti år siden også. Norge var også et godt land å drive butikk i for ti år siden.

Kritikken fra opposisjonen er litt merkelig, for den ene dagen får vi altså høre at vi skremmer utenlandske investorer bort, og den andre dagen er det for lite norske investeringer. Begge deler kan ikke være riktig samtidig. Sannheten er at verken norsk eller utenlandsk kapital har investert mer av egne sparepenger i norsk næringsliv enn nå. Da må det være fordi de ser at de får god avkastning på investert kapital ved å satse på næringsutvikling i Norge.

Jeg er for øvrig helt enig med representanten i at det er viktig å legge til rette for at både oppstartsbedrifter og andre kan vokse seg bærekraftige og lønnsomme. Det er også grunnen til at regjeringen har varslet norgeshistoriens første gründermelding til Stortinget, nettopp for å se på hvordan vi kan styrke rammebetingelsene for at enda flere kan følge sine drømmer og starte sin egen bedrift.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg og Venstre er veldig glade for – og det skal næringsministeren ha honnør for – at ein no varslar ei gründermelding. Det er noko vi har vore opptekne av lenge, og det å få ein heilskap rundt gründeroppstartspolitikken i Noreg er viktig. Likevel: Ei stortingsmelding om gründerskap erstattar ikkje ein politikk som gjennom budsjett, rammevilkår og strategi år for år faktisk legg til rette for nye oppstartsbedrifter i Noreg.

Eg har lyst til å stille finansministeren spørsmål om ein av desse skattane som regjeringa visstnok er i gang med utfasinga av, og som har opprørt heile Nyskapings-Noreg; den ekstra arbeidsgjevaravgifta. Næringsministeren seier at vi no er i gang med å starte utfasinga av arbeidsgjevaravgifta. Vel, på statsbudsjettet for 2023 var det berekna eit proveny vekk frå arbeidsgjevaravgift på 8 mrd. kr. På statsbudsjettet for neste år er det berekna eit proveny på 10 mrd. kr. Om det er ei utfasing, har eg ikkje lyst til å sjå innfasinga. Når ser næringsministeren føre seg at provenyet frå den ekstra arbeidsgjevaravgifta kan gå frå 10 mrd. kr til null?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Nå forsnakket representanten seg noe i den innledende delen av spørsmålet da representanten henviste til finansministeren. Det er helt riktig at det er finansministeren som har ansvar for skatter og avgifter, så spørsmålet bør først og fremst rettes til finansministeren. Jeg skal forsøke å svare likevel.

Regjeringen har vært helt tydelig på at den midlertidige økningen skal fases ut. Vi har startet den jobben i statsbudsjettet for neste år ved å heve nivået for når skatten inntreffer. Det er et godt tegn at norsk økonomi er i sterk vekst, så det at provenyet fra en skatt eller en avgift øker, er jo et uttrykk for at det går godt i norsk økonomi. Det er også en ganske kreativ måte å tolke et statsbudsjett på å si at man ikke har startet en utfasing fordi provenyet øker. Provenyet øker fordi det går godt i norsk næringsliv. Det går godt i norsk næringsliv først og fremst fordi bedriftene våre gjør en fantastisk jobb i møte med store globale utfordringer. Vi kan vel også si at det i hvert fall er et visst uttrykk for at regjeringens økonomiske politikk er vekstfremmende og bidrar til at næringslivet i landet vårt kan lykkes. Det er jeg veldig glad og stolt over.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: I Stortinget har vi hatt mange debatter om såkalt aktiv næringspolitikk de siste årene. Mange av oss har vært skeptisk til det, fordi konsekvensene ofte er at skattebetalernes penger brukes på prosjekter som ikke er lønnsomme, at regjeringen plukker ut bransjer og bedrifter de har spesielt tro på, selv om de ikke har noe grunnlag for å foreta en slik vurdering, og at det til slutt blir vel så viktig for bedriftene å søke støtte hos offentlige myndigheter som å konkurrere i et marked.

En av de næringene regjeringen har pekt på i ulike dokumenter, veikart og strategier, er batterinæringen. Den såkalte aktive næringspolitikken har hatt som eksplisitt mål å utvikle og hjelpe akkurat denne næringen. Blant annet står det i Grønt industriløft at Norge skal videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede, som spenner fra bærekraftig mineralutvikling til resirkulering av batterier. Norge skal være et attraktivt vertsland for lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden og tiltrekke seg de store batteriinvesteringene og gigafabrikkene.

Nå er det imidlertid ting som tyder på at det norske batterieventyret begynner å slå sprekker. Selskapet Freyr, som har mottatt et par hundre millioner kroner fra staten i tilskudd i tillegg til lovnader om lånegarantier til en verdi av drøyt 4 mrd. kr, varsler nå at de sannsynligvis ikke vil bygge en gigafabrikk i Mo i Rana likevel, med mindre de får 10 mrd. kr til fra staten. Eventyret i Nordland kan altså være over før det er produsert et eneste batteri, mens skattebetalernes penger er brukt og sannsynligvis tapt for godt. Samtidig har styret og ledelsen fått unormalt høye godtgjørelser til å være et norsk selskap.

Sett i ettertid, er det noe næringsministeren ville ha gjort annerledes når han nå ser i bakspeilet og innser at skattebetalerne sannsynligvis vil tape et par hundre millioner kroner på det havarerte batterieventyret i Mo i Rana?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Etterspørselen etter batterier i verden kommer til å tjuedoble seg de neste sju årene, og det er fordi hele verden skal elektrifiseres. Det er en del av det grønne skiftet. Verden skal gå fra fossil til fornybar energi. Det er viktig for å nå klimamålene. Norge er veldig eksponert fordi vi har en stor olje- og gassnæring, vi er hovedleverandør av gass til Europa. Europa har sagt at de skal avkarbonisere hele sitt energimarked innen 2030.

Det er høyrisikosport å forsøke å lukke øynene og ørene for den utviklingen og late som om ingenting skjer. Regjeringens mål er at vi skal legge til rette for lønnsom verdiskaping i hele landet og for at Norge kan forbli en industriell, lønnsom energistormakt, også i en fossilfri framtid. Det er grunnen til at vi legger til rette for hele næringslivet, også batterinæringen.

I spørsmålet fra representanten Bjørnstad ligger det en premiss om at dette er skattefinansiert. Vel, la oss igjen se på fakta. De to siste årene er det investert 18 mrd. private kroner i norsk batteriverdikjede. Staten har bidratt med om lag 1 mrd. kr i støtte til teknologiutvikling. Freyr i Mo i Rana har investert 3 mrd. kr og fått 190 mill. kr i tilskudd, et tilskudd som for øvrig ble gitt under den forrige, borgerlige regjeringen. Det har resultert i 100 arbeidsplasser, det har resultert i en pilotfabrikk, og Freyr produserer nå batterier i Mo i Rana.

Det er ikke regjeringens oppgave å peke på verken enkeltbedrifter eller enkeltteknologier. Det er ikke slik at vi forhandler rammebetingelser med hvert enkelt selskap. Min jobb som næringsminister er å legge til rette for at vi har et godt virkemiddelapparat der bedrifter kan konkurrere om støtteordninger, der vi har tilskuddsordninger for banebrytende teknologiutvikling, og der staten kan være med på markedsmessige vilkår og tilby lån, garantier og egenkapital for å bidra til storskala industrialisering av grønne, lønnsomme prosjekter i Norge. Det registrerer jeg at Fremskrittspartiet er imot. Det synes jeg er trist, for det bidrar til å bremse norsk omstilling.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Til tross for at han har lovet at regjeringen skal føre en veldig aktiv næringspolitikk, og at man virkelig skulle merke forskjell på denne regjeringen og den forrige, påpeker ofte næringsministeren at det ikke er regjeringen som plukker ut hvem som skal få støtte, og ikke. Jeg tror alle forstår at det ikke er næringsministeren som på sitt kontor sitter og saksbehandler hvem som skal få støtte og ikke, men både næringsministeren og statsministeren har vært svært offensive på batterinæringens vegne. Begge har vært i Mo i Rana og sagt at regjeringen ønsker gigafabrikker realisert. Begge har lansert et såkalt grønt industriløft, som peker eksplisitt på batterinæringen. Vestres departement har levert en batteristrategi, og i svært mange innlegg har det vært pekt på akkurat denne næringen.

Da er spørsmålet: Har egentlig virkemiddelapparatet og de som bevilger til sånne prosjekter, i realiteten hatt noe annet valg enn å bevilge disse pengene? Ligger det ikke ganske sterke føringer fra både næringsministeren og statsministeren her?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Virkemiddelapparatet gjør sine egne vurderinger, og bedriftene konkurrerer om støtte. Min jobb er å bidra til at vi mobiliserer mest mulig privat kapital til det grønne skiftet. Staten skal risikoavlaste minst mulig, men vi må også forstå at omstilling innebærer risiko, omstilling har en kostnad. Det å lene seg tilbake og ikke gjøre noen ting har også en pris for Norge som Europas viktigste leverandør av olje og gass.

Det er ikke riktig at regjeringen har sagt at batterinæringen er viktigere enn noe annet. Vi heier på alle verdiskapende, lønnsomme næringer i Norge. Vi har lagt fram en batteristrategi. Vi har lagt fram en mineralstrategi. Vi er i gang med en gigantisk utbygging av havvind, som skal doble norsk kraftproduksjon de neste årene. Vi jobber sammen for å realisere karbonfangst- og lagringsprosjekter, og vi jobber sammen i Europa for å realisere hydrogenprosjekter.

Den aktive næringspolitikken til regjeringen er altså ikke knyttet til enkeltbedrifter eller enkeltteknologier, den handler om å posisjonere Norge, slik at den dagen verden sier at nå vil vi ikke lenger kjøpe olje og gass, har vi en plan for alle de arbeidsplassene og all den verdiskapingen som gradvis skal erstattes.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Samtidig med alt dette har skatter og avgifter økt for folk og næringsliv med om lag 50 mrd. kr de siste årene. Man har konfiskert verdier fra næringsliv og bedrifter som går godt, og overført det til bedrifter og næringer som ikke tjener penger. Det er mye snakk om bærekraft for tiden. Dette er et eksempel på noe som ikke er bærekraftig over tid.

Alle er enige om at vi skal ha et virkemiddelapparat, men det er jo et spørsmål om hvor omfattende det skal være, og om hvor politisk styrt det skal være. Vi mener at virkemiddelapparatet først og fremst skal være der som et supplement, i tillegg til privat kapital, og at det skal være der det er markedssvikt.

Også i dag trekker næringsministeren fram hvor mange private som investerer i batteriverdikjeden, og hvor mye penger som er investert. Jeg tror tallet han brukte var 18 mrd. kr. Er det da noe som helst som tyder på at det er markedssvikt, og at staten absolutt må drive subsidiering her?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er det, for det er høy teknologirisiko knyttet til å utvikle nye løsninger, simpelthen fordi de bedriftene som går foran og utvikler banebrytende teknologi som resten av næringslivet senere kan kapitalisere på, ikke nødvendigvis har de riktige bedriftsøkonomiske insentivene. Dette er helt allmenn samfunnsøkonomisk lære, det er ikke noe regjeringen har funnet på.

Alle land ser nå over sine virkemidler og hvordan de kan bidra til raskere grønn omstilling. Vi har gjort det på den norske måten, og det er å ikke være med i noe subsidiekappløp og gi driftssubsidier eller produksjonstilskudd til nye fabrikker, men vi tilbyr markedsmessig egenkapital og låne- og garantiordninger for å mobilisere og gire opp privat kapital.

Jeg har lest, intervjuet med partileder Sylvi Listhaug, som sier at det skal kuttes kraftig ned på virkemidlene til grønn omstilling, og at det skal tutes og kjøres på med olje og gass som aldri før. Det blir interessant å se detaljene i det statsbudsjettet, men jeg synes det er trist at Fremskrittspartiet ikke har fått med seg den energiomstillingen som hele verden gjør, og ikke mener at Norge skal posisjonere seg for det.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er jo ikke bare jeg og Fremskrittspartiet som har advart mot dette. Det har en rekke økonomer og eksperter også gjort. Jeg tror noen av disse økonomene er sitert på at batterier er noe av det siste vi bør drive med i Norge. Én ting er hvis det er utelukkende private og deres kapital som blir utsatt for den risikoen, men det mange reagerer på, er at staten bevilger såpass store beløp til denne satsingen. De mange hundre millionene staten har gitt til ulike selskaper i batteriverdikjeden, må jo komme fra en plass.

I det spekulative hjørnet har regjeringen knyttet innføring av grunnrenteskatt på havbruk til billigere barnehage i statsbudsjettet neste år. Hvis man skal være like spekulativ som regjeringen har vært i sine budskap: Er det mulig å tenke seg at vi kunne ha klart oss med f.eks. en betydelig lavere grunnrente på havbruk, hvis man ikke hadde brukt en milliard på disse batterifabrikkene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er veldig stolt over at regjeringen har landet et bredt forlik når det gjelder grunnrente på havbruk. Jeg er glad for at investeringene i havbruksnæringen nå er på full fart framover, og at det er optimisme i næringen. Det er en av Norges absolutt viktigste eksportnæringer – et fantastisk vekstpotensial. Det er også en næring som har skapt enorme verdier i våre felles fjorder. En grunnrenteskatt er rett og rimelig og kommer til å fungere utmerket godt.

Det er ikke riktig at skattene er økt med de beløpene som representanten sier, generelt for næringslivet. Representanten vet veldig godt at mesteparten av de skatteøkningene er ekstraordinære tiltak, bl.a. i møte med høy kraftpris. Vi har finansiert en av de mest omfattende strømstøtteordningene i Europa gjennom å hente inn mer av overskuddene fra våre felles eide kraftselskap, som så omfordeles til det norske folk. Det er rettferdig. Det er jeg glad for at et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til.

Jeg vil tilbake til premisset. Det er at vi ikke kan late som om omstilling ikke skjer. Jeg tror på offentlig-privat samarbeid. Jeg tror på at stat og næringsliv kan jobbe sammen, og at vi kan legge til rette for at private investeringer i Norge makses. Det gjøres nå.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: I det siste har jeg hatt gleden av å lytte til flere podkaster hvor næringsministeren har vært gjest. I en av disse snakker statsråden om behovet for storstilt utbygging av havvind og behovet for massive subsidier til det. Grunnen er ifølge næringsministeren at vi om få år går fra å ha et kraftoverskudd til å ha et kraftunderskudd. I neste øyeblikk uttaler Vestre seg om batterier og de megafabrikkene som han så gjerne ønsker seg. Da er argumentet for satsing på batterier at Norge har så stor og god tilgang på ren og fornybar kraft, og at det er et naturlig fortrinn. Begge deler kan ikke være riktig. Freyrs fabrikk i Mo i Rana hadde planlagt et strømforbruk på godt over 1 TWh i året, mer enn Drammens samlede strømforbruk i løpet av et år.

Hvis det går som forventet, at fabrikken ikke blir realisert, er næringsministeren enig i at det vil være et gode for innbyggerne i Nordland, med tanke på kraftprisen der?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er fascinerende hvor sikkert Fremskrittspartiet kan uttale seg om framtiden. Jeg antar det var med samme sikkerhet Fremskrittspartiet i sin tid både var mot å opprette Statoil og også ville selge halve norsk sokkel. Jeg tror vi skal være litt mer ydmyke i møtet med usikkerhet som framtiden bringer med seg, og jeg tror at vi er mindre egnet enn privat kapital til å vurdere hva som blir lønnsomme prosjekter. Hvis privat kapital vil investere i batterifabrikker i Norge, la oss ønske dem velkommen. Hvis ikke det er næringsvennlig, vet ikke jeg.

Det er riktig at vi etter hvert vil ha for lite kraft i Norge. Det er ikke fordi det bygges to–tre batterifabrikker, det er fordi hele samfunnet skal elektrifiseres. Jeg synes det er veldig trist at Fremskrittspartiet ikke ønsker å bygge ut havvind i Norge. Det er å frata Norge og framtidige generasjoner mulighet til verdiskaping, arbeidsplasser, ren og rimelig fornybar energi og en industrialisering av vårt land som bidrar til at vi fortsatt kan beholde verdens beste velferdsstat. Med respekt å melde – det er å gå baklengs inn i framtiden.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Noreg står overfor ei ganske monumental utfordring dei neste åra. Vi har ei slags dobbel utfordring. Vi skal både omstille oss til eit lågutsleppssamfunn på veldig kort tid og slutte å vere så avhengige av olje og gass som vi er i dag – rett og slett ikkje vere avhengige av olje og gass i det heile. Vi må rett og slett bruke den arbeidskrafta, den krafta og den kapitalen vi har i dette landet, og vri det over i ei grøn retning. Når det gjeld olje og gass, må vi ta i bruk den arbeidskrafta, den kompetansen og den infrastrukturen som er der i dag, og som er verdsleiande, og vri desse i retning av grøne prosjekt, viss vi skal få dette til.

Ein aktiv næringspolitikk er da nøkkelen. I noregshistoria ser vi at ein aktiv næringspolitikk har vore avgjerande for å kome seg gjennom omstillingar. Vi ser det også internasjonalt, der den aktive næringspolitikken no har fått ein ny vår, og det blir satsa knallhardt frå både USA, EU, Kina osv. for å kome i mål.

Dette er eit tempospørsmål. Vi har ekstremt dårleg tid. I løpet av det siste året blei klimautsleppa i Noreg kutta med 0,8 pst., og allereie innan 2030 skal dei kuttast med 55 pst. Vi har gått 0,8 meter, men skal gå 55 meter, for å lage eit slikt bilde av det, så vi har enormt dårleg tid. Skal vi klare dette, må verkemidla kome raskt i gang.

Er statsråden einig i visjonen til SV for det grøne skiftet – at det må skje raskt, og at vi må vri alle dei ressursane vi har i Noreg i dag, i grøn retning?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for et veldig godt spørsmål.

Jeg deler i stort både representantens analyse og hans grunnsyn og holdning. Jeg mener det er mye klokt i det, og så handler det – som alltid i politikken – om å gå fra ord til handling og omsette det til konkrete politiske tiltak.

Denne høsten har regjeringen foreslått å styrke de grønne kapitalvirkemidlene med 15 mrd. kr. Det er en del av grønt industriløft 2.0, som inneholder over 150 konkrete tiltak for å få opp tempoet i nettopp den grønne omstillingen. Det handler om å bruke norske konkurransefortrinn, både naturressurser, kompetanse og våre verdensledende teknologimiljøer. Det handler også om å finne verdikjeder som er bærekraftige, og der det er global etterspørsel.

Jeg opplever at Europa og USA ser til Norge, ser til den politikken som gjennomføres, men også til de ressursene vi har. Regjeringens hovedgrep i møte med kravet om tempo har vært å finne ordninger som i størst mulig grad mobiliserer privat kapital. Representanten har rett i at for å nå klimamålene må det investeres enormt mye i ny teknologi. Vi kan glede oss over at det for første gang i verdenshistorien nå investeres mer i fornybar energi enn i fossil energi. Verdens energibyrå sier at det for hver dollar som investeres i olje og gass i år, vil investeres 1,7 dollar i fornybar energi. Dette er en virkelighet, det er en realitet: Markedene endrer seg, og Norge må tilpasse seg dette.

Så vil jeg si at vi i bunn og grunn har et godt virkemiddelapparat i Norge. Det er robust og bidrar nå til rekordstore grønne investeringer i Norge. Men regjeringen er alltid åpen for nye ideer, det være seg fra næringslivet, fagbevegelsen, partene i arbeidslivet, teknologimiljøene våre og selvfølgelig også fra partier på Stortinget, som jeg opplever deler et sterkt engasjement for at det er behov for innsats og for å gjøre mer. Kontrasten er åpenbar til den andre siden av politikken, som vi nettopp har fått høre mener at vi mer eller mindre skal legge ned virkemiddelapparatet og stoppe støtte til prosjekter som bidrar til grønn omstilling, noe som ville ta Norge enda lenger bort fra å nå klimamålene. Det mener jeg ville ha vært svært uheldig, også for Norges omdømme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Statsråden har heilt rett i at det blir investert som aldri før i norsk økonomi og næringsliv, men veldig mykje av dette handlar jo om olje og gass. Oljeselskapa reknar med at dei i 2024 skal investere for 232 mrd. kr i norsk sokkel. Høge og aukande investeringar i olje- og gassektoren er det største hinderet for at Noreg skal lukkast med ei grøn omstilling, ifølgje CICERO. Det er på mange måtar elefanten i rommet for det norske skiftet. Viss vi ikkje er villige til å ta tak i dei enorme investeringane som det blir opna for, og som blir kanaliserte gjennom ulike subsidieløp til olje- og gassnæringa, og vri det over til grøn omstilling, vil vi aldri klare det. Den aktive næringspolitikken er nøkkelen.

Meiner statsråden at på den same måten som det er viktig å ha ein plan for eit grønt skifte for fastlandsindustrien, må vi også ha ein plan for den siste fasen til oljeindustrien?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for nok et godt spørsmål.

Jeg mener vi må ha en offensiv plan for å utvikle nye, grønne verdikjeder. Regjeringens grønne industriløft versjon 1.0 kom i fjor sommer, og oppfølgeren, 2.0, som kom for noen få uker siden, er enda bedre.

Representanten har rett i at enhver økonomi har et visst kapasitetstak. Skal en ha mer av noe, må en nødvendigvis gjøre mindre av noe annet, og vi ser nå en kraftig dreining av investeringene. Jeg tror representanten viste til et tall på om lag 200 mrd. kr i olje- og gassinvesteringer, men fastlandsinvesteringene bare i fjor var på over 450 mrd. kr, så det investeres nå altså vesentlig mer. SSB sier at vi i år kommer til å se en «all time high» og sette investeringsrekord i norsk fastlandsindustri. Det er en del av regjeringens aktive næringspolitikk. Det er en villet og ønsket omstilling, og vi legger hele virkemiddelapparatet til rette for å få det til.

Vi må huske på at det også skjer omstilling innenfor olje og gass. Det at vi nå kan utvikle blått hydrogen i Norge, utslippsfritt og basert på norsk naturgass, og eksportere det til Europa, er et klimaprosjekt, og det bidrar også til verdiskaping i Norge.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg trur at eit grønt skifte ikkje skjer no. Det skjer når investeringane i grøne næringar og grøn industri overgår investeringane i olje og gass, altså når meir kapital går i retning av grøne investeringar, når meir av arbeidskrafta går i retning av grøne investeringar, og når meir av krafta går til grøne investeringar.

Framskrivingane til SSB viser at med dagens utvikling vil det jobbe meir enn dobbelt så mange i olje- og gassnæringa som i fornybar næring i 2030. Det betyr at det i 2030 – viss dette held fram – framleis ikkje vil vere noko grønt skifte i Noreg. Vi vil framleis vere langt unna målet om å kome ordentleg i gang, noko som er eit stort tankekors.

Ser statsråden behov for å ta politiske grep og bruke den aktive næringspolitikken, som har bygd oljeindustrien, til no å starte overgangen til dei grøne investeringane og den grøne industrien?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det mener jeg at vi er i full gang med. Det er mange måter å måle grønn omstilling på. Én ting er hvor mange sysselsatte det er i ulike næringer, noe annet er å se på investeringsnivået, som er vesentlig høyere i fastlandsnæringslivet enn i olje- og gassindustrien. Det tredje kan være å se på eksport, der regjeringen har et mål om å øke norsk fastlandseksport med 50 pst. innen 2030. Den reformen heter Hele Norge eksporterer. Det handler om å omstille norsk økonomi, gi oss flere ben å stå på og bevege oss inn i nye fornybarnæringer og annet verdiskapende næringsliv, som gjør oss mindre eksponert for olje og gass.

Det er også tegn som gir oss grunn til optimisme. Til neste år åpner verdens første fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 i Norge. Vi er i full gang med havvindutviklingen, som vil doble norsk kraftproduksjon. Det er en haug med nye, grønne, deilige elektroner som skal bidra til det grønne skiftet. Vi er i gang med hydrogenprosjekter, og vi er i gang med batteriprosjekter, tro det eller ei, så det er veldig mye spennende som skjer, ikke minst i industrien og i mange andre grønne næringer i næringslivet. Jeg er åpen for alle gode forslag som kan bidra til at dette skjer enda raskere.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er alltid grunn til optimisme, viss ikkje har vi ingen grunn til å vere her. Det vi får til av kapitalverkemiddel i statsbudsjettet for neste år når det gjeld eksportfinansiering, Siva og ei rekkje slike ting, er viktig og bra.

Det som er utfordringa, er at vi her står på spranget til å ta ein plass og ei rolle i nye næringar, og då må ein ha sektorretta verkemiddel for å få det til. Det gjeld m.a. flytande havvind, der vi må kome mykje raskare i gang, ikkje vente på at dei store områda skal opne seg i 2030. Der har vi i SV ein plan som vi diskuterer, men som vi ikkje har fått fleirtal for her i Stortinget. Differansekontraktar for hydrogen har vi meint er avgjerande viss Noreg skal ta ei rolle i utviklinga av ny hydrogenteknologi, ikkje berre vere ein eksportør av råvarer. Det er ei rekkje slike område der regjeringa ikkje har gjort standpunkta sine kjende.

Ein må ha sektorsatsingar, og ein må bevege seg bort frå olje og gass om ein skal få til dette skiftet.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er jeg enig i. Vi må også huske på – igjen – at det først og fremst er privat kapital som må lede an, fordi privat kapital er bedre på å finne ut hvilke teknologier som gir lønnsomhet, og hvilke teknologier som gir utslippskutt. Det mener jeg vi legger til rette for, for det er brede arenaer med stor konkurranse, og det er rett og slett de beste prosjektene som har mulighet til å kunne bli realisert.

En kan alltid diskutere virkemiddelbruken. Virkemidler har også en kostnad, og det er mange viktige formål på statsbudsjettet som denne salen diskuterer. Vi opplever en dyrtid, vi har store uløste oppgaver i offentlig sektor, velferdstjenestene våre, det er uløste oppgaver innenfor samferdsel og på en lang rekke andre områder. Det er viktig at vi hele tiden klarer å prioritere, men at vi også ivaretar alle de viktige oppgavene vi har i samfunnet. Skal vi bruke mer ressurser på grønn omstilling, må vi bruke mindre ressurser på noe annet eller bake kaka større – f.eks. ved å få flere i arbeid, som regjeringen er godt i gang med. Da får vi større handlingsrom, også til det grønne skiftet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg kunne ikkje dy meg for eit aller siste spørsmål.

For eit par dagar sidan kom det fram at EU kjem til å avvikle langsiktige gasskontraktar innan 2049. Det betyr at norsk gasseksport faktisk er sperra ute frå EU innan 26 år. Likevel held vi oppe eit skattesubsidiesystem for olje- og gassnæringa som gjer at ein får enorme investeringar – aukande investeringar –i olje- og gassektoren dei neste åra. Det hindrar det store grøne skiftet, det gjer at vi ikkje kjem i gang i 2030. Er det fleire enn meg – f.eks. statsråden – som ser det som problematisk at vi satsar så tungt på noko som har ein heilt klar avslutta tidshorisont, og til samanlikning så avgrensa på det vi verkeleg bør satse på, og som kjem til å stå seg i hundre år framover?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er ingen tvil om at etterspørselen etter olje og gass globalt kommer til å gå ned. Jeg er blant dem som tror at det kommer til å skje raskere enn det mange er forberedt på. Det er nettopp derfor det haster å komme i gang med grønn omstilling. Derav også tidligere replikkveksling – det er derfor vi har et virkemiddelapparat som fremmer grønn omstilling.

Nå er Norge den største eksportøren av gass til Europa. Det er avgjørende for europeisk energisikkerhet, men det er også avgjørende for europeisk stabilitet. Det er også et faktum at når naturgassen erstatter kull, bidrar det til effektive utslippsreduksjoner. Det betyr at vi må ha to tanker i hodet samtidig. Omstilling skjer altså ikke fra én dag til en annen, det skjer gradvis, men det må skje hurtig.

Jeg mener at det ikke er noen grunn til å tro at EU tar feil når de sier at de innen 2050 skal avkarbonisere energisystemet sitt. Det må Norge forstå. Det må vi ta inn over oss. Da må vi legge forholdene til rette for at vi kan være en energipartner for Europa også i framtiden – med havvind, med batterier, med hydrogenprosjekter og med karbonfangst og -lagring. Det er å ta omstillingsutfordringen og muligheten på alvor.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Stine Westrum (R) []: Jeg har et spørsmål til næringsministeren som i høyeste grad angår aktivt statlig eierskap. La det være klart: Vi er alle glade for våpenhvile – måtte den vare evig. Jeg lurer likevel på: Vil statsråden bruke sin eiermakt til å instruere statens våpenprodusenter, overalt hvor de har sine filialer og fabrikker, til ikke å levere våpen som med all sannsynlighet brukes eller vil bli brukt i israelske krigshandlinger på Gazastripen?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for et godt spørsmål.

Jeg skal være helt ærlig og si at dette er et veldig vanskelig spørsmål, og det er et krevende spørsmål å svare på, for vi reagerer alle sterkt på de bildene vi ser fra Gaza. Det som skjer, er umenneskelig. Norge har reagert. Vi har fordømt en del av handlingene. Vi har jobbet for en humanitær våpenhvile. Vi har også sagt at krigen ikke er forholdsmessig. La det ikke være noen tvil om at Norge bidrar så godt vi kan gjøre.

Det er sånn at det ikke er våpen produsert i Norge som eksporteres til Israel. Det er ikke norskproduserte våpen, så vidt jeg vet, som er en del av denne konflikten. Men som representanten er inne på, eier Norge halvparten av Nammo. Nammo har også virksomhet i USA. Den virksomheten er regulert av amerikansk eksportkontroll. Norske myndigheter kan ikke bestemme over andre lands eksportkontroll.

Vi har hatt nær dialog med Nammo den siste tiden, ikke minst sett i lys av situasjonen i Gaza. Vi har forsikret oss om at Nammo gjør ekstraordinære aktsomhetsvurderinger for å vurdere sin egen virksomhet, og det handler bl.a. om både å kartlegge, forebygge og begrense faktisk og potensiell negativ påvirkning eller skade av egen virksomhet.

I dette tilfellet snakker vi om menneskerettigheter i en svært alvorlig konfliktsituasjon, og det viktigste vi kan gjøre, er å påse at selskapet gjør disse aktsomhetsvurderingene. Det er altså ikke staten som kan gjøre dem, det er det selskapet selv som må gjøre, og så må selskapet forholde seg til de reglene som gjelder i de landene de opererer i.

Stine Westrum (R) []: Det var i grunnen ikke svar på spørsmålet. Jeg spurte ikke om eksportregelverket som UD forvalter, som statsråden er innom. Nammo avkreftet overfor Klassekampen på mandag at det har vært gjort andre oppdrag for USA til Israel enn rakettkastere. Nammo får altså informasjon fra kunden, og statsråden er heller ikke uvitende, vil jeg anta.

Spørsmålet er: Vil statsråden gripe inn som eier og stoppe Nammo fra å selge våpen til Israel ad omveier, eller ikke?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er altså et bredt flertall i Stortinget, inklusive partiet Rødt, som har stemt for eierskapsmeldingen. I eierskapsmeldingen står begrunnelsen for statens eierskap i Nammo, og i eierskapsmeldingen framkommer også rolle- og ansvarsfordelingen veldig klart. Det vil si at det er grenser for hva eier skal mene noe om, og det er et klart ansvar som ligger til styrets og selskapets daglige ledelse å vurdere sine forretningsmessige operasjoner.

Vi har klare forventninger til selskapene. De forventningene har vi skjerpet i eierskapsmeldingen, også når det gjelder aktsomhetsvurderingene. Som eier er vi på selskapene, vi er offensive, og vi har dialog med dem og sørger for at aktsomhetsvurderingene blir gjort. Vi kan ikke som eier gå inn og detaljstyre selskapene, ei heller datterselskaper, som også har andre aksjonærer, og som opererer i andre land, men det at selskapene forholder seg til lokale lover og regler, er altså ikke nok for oss. Vi har i tillegg sterke forventninger om at de opptrer ekstra aktsomt, spesielt i konflikter som dette.

Stine Westrum (R) []: Nammos ledelse sier i Klassekampen at de ikke driver med politikk. Deler statsråden den vurderingen, og hvem er det i så fall som skal utøve politikken? Er det statsråden? Hvem er da ansvarlig for et eventuelt brudd på folkeretten og humanitærretten som våpen fra norske selskaper blir brukt til?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er vanskelig for meg å karakterisere den uttalelsen, og den hørtes også litt unyansert ut. Det er riktig at Nammo drives etter forretningsmessige mål, i likhet med andre selskaper som staten er eier i. Selskapene må forholde seg til de reglene som gjelder, både nasjonalt og internasjonalt. Staten har tydelige forventninger til selskapene om at de skal opptre aktsomt, og det har vi i denne saken forsikret oss om at selskapet gjør sine egne vurderinger av.

Det at vi som stat skulle gå inn i delvis eide datterselskaper i andre land og pålegge dem regler, restriksjoner eller føringer som ikke er i tråd med det landets regler, ville kunne medføre ganske store utfordringer i det sikkerhetspolitiske samarbeidet i NATO-alliansen. Det ville også bli satt store spørsmålstegn ved det i USA, tror jeg. Det er her snakk om et selskap som opererer på amerikansk grunn, og som leverer til amerikanske kunder innenfor det regelverket som gjelder i det landet de opererer i.

Stine Westrum (R) []: Statsråden refererer også til det han ga som svar til representanten Knag Fylkesnes:

«Som en ansvarlig eier forventer jeg […] at alle selskapene der staten er eier ikke bare følger gjeldende lover og regler, men også utøver forsvarlige aktsomhetsvurderinger, også med tanke på humanitærretten.»

Er leveranser fra Nammo enten direkte til Israel eller til en kunde som tenker å videresende dem til Israel, i tråd med statsrådens forventninger eller i strid med dem?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har ikke full oversikt over og kan heller ikke uttale meg om enkeltleveranser fra et selskap som opererer i USA etter amerikanske lover og regler. Det jeg kan være helt tydelig på, er at det ikke er norskproduserte våpen som eksporteres og er en del av denne konflikten. Det har også utenriksministeren svart på.

Som jeg sa innledningsvis, er det et veldig krevende spørsmål. Det er også en krevende sak, for vi er alle dypt preget og berørt av det som skjer i Gaza. Det er fryktelige scener som utspiller seg. Vi vil alle at konflikten skal finne sin naturlige løsning og slutt så fort som overhodet mulig, men vi må forholde oss til det rammeverket vi har. Jeg har den eierskapspolitikken å forholde meg til som et bredt flertall på Stortinget, inklusive partiet Rødt, har sluttet seg til. Jeg må forholde meg til det, og da er jobben min som næringsminister å påse at selskapet gjør aktsomhetsvurderinger. Det har departementet forsikret seg om at selskapet har gjort, og så får selskapet vurdere hva de kan dele av informasjon, og hvordan de selv opptrer i saken.

Presidenten []: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Mudassar Kapur (H) []: Mitt spørsmål går til kommunal- og distriktsministeren, og mens han er på vei opp, vil jeg gratulere ham med ny jobb.

Denne regjeringen har så langt brukt hundrevis av millioner og menneskelige ressurser på å lage nye fylkeskommuner og kommuner og mer byråkrati. Dette er selvsagt penger og ressurser som heller kunne vært brukt på gode tjenester. Regjeringens nyeste prestisjeprosjekt er nå deling av Kristiansand – dette til tross for at det kan koste opp mot 400 mill. kr, svekke tjenestetilbudet, sette viktig utvikling på vent, gi økte gebyrer og svekke kompetansemiljøene. Det er nettopp derfor Kristiansand kommune har stemt nei til både oppdeling og folkeavstemning i flere runder. Også velgerne, som er en av de viktigste høringsinstansene vi har i landet, har gjennom lokalvalg stemt fram de partiene som vil se framover, ikke sette alt i revers. Heller ikke blant velgerne i Søgne var det rop etter Senterpartiets reverseringspolitikk.

Regjeringens siste forsøk på omkamp mot Kristiansand har vært å fremme et lovforslag om en statlig innbyggerhøring, som ene og alene er en omkamp mot lokaldemokratiet. Forsøket har naturligvis møtt kritikk fra et bredt flertall av norske kommuner. Selv om et dypt splittet SV går inn for lovendringsforslaget, er det fortsatt veldig mye usikkerhet rundt premissene for denne innbyggerhøringen. Både Kristiansand kommune og mange andre kommuner lurer nå på hvordan dette skal gjennomføres, og hvilken betydning de forskjellige resultatene vil ha.

Mitt spørsmål til statsråd Sande er veldig enkelt: Medfører lovendringen både innbyggerhøring og oppdeling av Kristiansand dersom høringsflertallet vil, og hvor stort må høringsflertallet, valgdeltakelsen og flertallet være for at oppdelingen skal gjennomføres?

Statsråd Erling Sande []: Eg takkar for spørsmålet og også for helsinga i starten av spørsmålet.

Det er ein heilt grunnleggjande forskjell på korleis Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa tenkjer når det gjeld utforminga av kommunane våre, og den politikken som Kapur sitt parti førte. Senterpartiet og Arbeidarpartiet er opptekne av å lytte til folk, og det er heile grunnen til at vi har den saka som representanten stiller spørsmål om. Folk i Søgne og Songdalen skal få moglegheita til å seie si meining. Her er det eit veldig tydeleg brot med den politikken som blei ført av den førre regjeringa, der ein gjennomførte ei reform over hovuda til folk og ikkje gav dei moglegheit til å seie si meining. Lovforslaget handlar om det same. Det er eit verktøy for at folk skal få seie meininga si, og vi kjem sjølvsagt til å følgje opp. Viss Stortinget gjev oss dette verktøyet, kjem vi til å følgje det opp med ei folkeavrøysting, og så vil vi sjølvsagt lytte til resultatet av den folkeavrøystinga.

Mudassar Kapur (H) []: Det at man skal lytte til et resultat – jeg ville vært litt overrasket hvis statsråden hadde svart noe annet. Når man først har en høring, må man jo også se på hva folk sier. Men statsråden benytter ikke sin første spørretime til å svare skikkelig på det første spørsmålet i den spørretimen. Det er fortsatt helt i det blå hva man ønsker å få ut av høringen, hvordan høringsresultatene skal tolkes, eller hva man allerede har tenkt rundt den høringen.

Nå er det en gang slik at landet også har en annen person som gjerne skulle ønske at han var kommunalminister, og det er partileder Vedum. Han har svart direkte på et spørsmål fra VG om han vil oppløse kommunen ved et knapt flertall og lav valgdeltakelse. Da svarer han at hvis de ønsker å forbli en del av Kristiansand, så blir de det, og hvis de vil ha en god skilsmisse, så legger vi til rette for det. Det betyr at det blir deling uansett hvor liten valgdeltakelsen er, eller hvor liten marginen er.

Har statsråden en kommentar til Vedums beslutning på dette?

Statsråd Erling Sande []: Eg er heilt einig med Vedum i at vi skal lytte til folk, for det er grunnlaget for dette. Det betyr då at dersom det blir fleirtal for det eine eller det andre i desse folkeavrøystingane, må vi følgje opp det i fortsetjinga. Eg kan ikkje svare klarare på det enn akkurat slik: Det betyr noko kva folk stemmer på.

Representanten Kapur ønskjer å spekulere i kva som skjer om vi får den og den oppslutninga i sjølve folkeavrøystinga, men det er jo ingen grunn til å tru at det vil bli veldig låg oppslutning i denne folkeavrøystinga. Dette er ei sak som skapar breitt engasjement, det er ei sak som mange er opptekne av, det er ei sak som det er sterke meiningar om. Eg tenkjer det blir meiningslaust på dette tidspunktet å begynne å spekulere i ein situasjon der ingen vel å nytte seg av stemmeretten og moglegheita som dei då får.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg synes ikke det er å spekulere i en gitt situasjon når man snakker om en lovendring som regjeringen har ønsket å gjennomføre for å kunne ha en innbyggerhøring. Samtidig har regjeringen absolutt ingen plan, eller noen beskjed til den kommunen det gjelder, om hvordan man skal gjennomføre høringen, og hvordan man skal tolke resultatene. Ingen premisser er klare, bortsett fra at man har lyst til å få gjennomført høringen fordi man har tatt den omkampen mot Kristiansand.

Vi må heller ikke glemme at kommunen har 9 000 ansatte som går på jobb hver dag for å levere gode tjenester til sine innbyggere, bl.a. til de aller mest sårbare, barn og eldre. De melder nå tilbake om at de lever i usikkerhet, og de ser også svart på hvitt i rapporten at dersom man skal gjennomføre en deling, vil tjenestene bli svekket. Hvilken beskjed har egentlig statsråden til de 9 000 ansatte som nå står i fare for ikke å kunne levere de beste tjenestene til sine innbyggere?

Statsråd Erling Sande []: Når det gjeld premissane og gjennomføringa av ei folkeavrøysting, skal eg love å kome raskt tilbake til det, men her vil jo mykje avhenge av stortingsvedtaket. Stortinget må behandle saka først, og så skal eg sjølvsagt kome tilbake til vår plan for korleis dette skal skje.

Det blir gjort ein kjempejobb av kommunalt tilsette, både i Kristiansand og i mange andre kommunar i dette landet. Det har eg stor respekt for. Eg er trygg på at dei gjer ein veldig god jobb, og har ingen grunn til å tru at dei ikkje skulle gjere det. Eg er oppteken av at vi raskt får avklart denne saka , og det trur eg alle partar er interesserte i. Difor avventar eg no Stortinget si behandling av saka, og så skal eg kome raskt tilbake med fleire premissar for korleis ei slik folkeavrøysting skal gjennomførast.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg noterer meg i hvert fall at Senterpartiets leder, Vedum, har kommet mye lenger i arbeidet med hvordan denne høringen skal gjennomføres, og premissene for den, enn det fagstatsråden selv har. Det er også en fattig trøst for 9 000 ansatte å høre at statsråden er trygg på at de vil fortsette å gjøre en god jobb, samtidig som statsråden selv nå står i bresjen for en lovendring som vil medføre at nettopp disse 9 000 ansatte, basert på den fagrapporten, absolutt ikke kommer til å være i stand til å levere tjenestene på en like god måte som de er i dag, fordi de må bruke tid og ressurser på å dele opp en kommune, tid og ressurser på å dele opp tjenestetilbudet, istedenfor å utvikle kommunen videre.

Jeg spør igjen: Bortsett fra generelle termer om at man er trygg på at de vil gjøre en god jobb, ser statsråden selv at en slik oppdeling kan medføre at de ikke kommer til å greie å gjøre en god jobb?

Statsråd Erling Sande []: Med all respekt: Eg anerkjenner at endringar kan medføre uro, men eg må også seie at det er veldig spesielt å stå her og bli utfordra av partiet Høgre på det etter at ein i åtte år køyrde omfattande reformer, sette heile Kommune-Noreg og Fylkes-Noreg sine grenser i spel, og gjennomførte sentraliseringsreformer i ei rekkje statlege etatar. Eg vil bli veldig overraska om representanten Kapur meiner at det ikkje førte til usikkerheit blant dei tilsette.

Mudassar Kapur (H) []: Dette virker å være en operasjon som først og fremst handler om å reversere det den forrige regjeringen gjorde, og man har ikke et eneste godt argument for hva man ønsker å utvikle. Det er det som er mitt spørsmål. Det står svart på hvitt i rapporten som Statsforvalteren i Agder har levert, at en oppdeling vil medføre svekkede tjenester, svekkede kompetansemiljøer og sette viktig utvikling på vent. Vi vet at disse 9 000 ansatte vil oppleve en hverdag hvor de istedenfor å levere gode barnevernstjenester, god eldreomsorg, hjelpe de mest sårbare barna, jobbe med skole, utdanning og andre viktige tjenester for innbyggerne sine, heller må bruke tid, ressurser og penger på regjeringens reverseringsprosjekt.

Det jeg lurer på, er: Er statsråden enig i at det ville vært bedre om disse ansatte nå framover kunne fått arbeidsro til å utvikle Kristiansand, ikke avvikle Kristiansand?

Statsråd Erling Sande []: Eg skal gjenta det ein gong til: Dette handlar om å lytte til folk, ta folk på alvor. Det var den jobben Kapurs parti og førre regjering ikkje gjorde. Det oppryddingsarbeidet har vi teke på oss. Vi har tenkt å gjere det, vi har tenkt å lytte til folk. Eg skulle ønskje, som òg Kapur antyda, at dette handla berre isolert om Søgne og Songdalen, men det vi høyrer frå Høgre no, er at dei vil fortsetje med den same linja framover om dei får makta igjen, nemleg at ein igjen skal oppmode kommunar om å slå seg saman. Ein kjem med den same medisinen og varslar den same politikken dersom ein får makta igjen. Difor er det desto viktigare at Senterpartiet og Arbeidarpartiet held fast på eit klart standpunkt om at vi ønskjer å lytte til folk i slike prosessar.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er fascinerande å høyre Høgre sine representantar kome opp her og vise sine bekymringar i ei sak der dei har valsa over innbyggjarane. Dei har ikkje vore interesserte i å lytte til dei. Vi hugsar godt dei vedtaka som blei gjorde i denne sal kort tid til tilbake om korleis vi skulle tvangssamanslå kommunar mot deira vilje.

No som vi har ei lovendring som gir departementet moglegheit til å høyre på innbyggjarane, og regjeringa har lova at dei tidlegare tvangssamanslåtte kommunane som no utgjer Kristiansand, skal bli høyrde, er det mange innbyggjarar som har mange spørsmål om når, korleis og kven: Kva tid skal dette skje, korleis vil innbyggjarhøyringa bli gjennomført, og kven skal bli høyrt? Er det innbyggjarane i tidlegare Kristiansand? Er det Songdalen og Søgne? Dette er eit prosessansvar som kviler på regjeringa. Kan statsråden fortelje litt om korleis ein tenkjer?

Statsråd Erling Sande []: Her må eg vere ryddig opp mot Stortinget, for det er slik at det lovendringsforslaget framleis ligg til komitébehandling i Stortinget. Før det har gått igjennom i Stortinget, vil det ikkje vere riktig av meg å leggje fram ein detaljert plan der eg legg til grunn at Stortinget vedtek noko dei enno ikkje har gjort. Difor må mitt svar her vere at eg skal kome raskt tilbake når det vedtaket er fatta, og svare på dei spørsmåla som representanten Fylkesnes her løfta.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Mitt spørsmål går til kommunal- og distriktsministeren.

Byggenæringen sliter sterkt om dagen. Vi ser rapporter, og vi hører fra bedriftene i denne næringen at man ikke har tilstrekkelig med oppdrag. Vi ser det på nyboligsalget, som har falt med 35 pst. det siste året, og igangsettelsen av nye boliger er ned 42 pst. Dette er store svingninger for en næring.

En vesentlig del av dette har også å gjøre med store statlige prosjekter som er stoppet, som f.eks. samlokaliseringen av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i Bergen, som jeg må si faller meg tungt for brystet. Det har også med kommunenes rammer å gjøre, for kommunene er en av de store bestillerne til byggenæringen. Når kommunene ikke får noen som helst bistand i form av styrking av tilskudd fra Husbanken, rentekompensasjonsordninger gjennom Kommunalbanken, eller de virkemidlene som ligger der i krisetider som dette, da lurer jeg på når regjeringen skal våkne opp og se hvilken krise man er på vei inn i når det gjelder situasjonen i byggenæringen.

Vi registrerer at regjeringen ved forrige budsjett skulle ta ned aktiviteten, og da var forslaget å fjerne hele tilskuddet til å bygge nye sykehjemsplasser. Jeg ser at man begynner å komme på bedre tanker der, selv om man bare har lagt inn tilskudd til halve behovet, 1 500 omsorgsplasser. Er det noen nye tiltak på vei?

Statsråd Erling Sande []: Fyrst og fremst har eg lyst til å seie takk for eit viktig spørsmål, for det er klart at bustadbygging er sensitivt for konjunktursvingingar, og det ser vi no tydeleg. Eg kan iallfall seie her i dag at eg kjem til å invitere aktørane i byggjenæringa til eit møte, både for å få meir kunnskap om situasjonen, og for å drøfte korleis vi i fellesskap handterer han.

Vi har nokre verktøy som regjeringa har brukt òg i denne situasjonen. Vi har Husbanken, som er eit sånt verktøy. Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering har lyfta rammene til Husbanken for å gjere meir midlar tilgjengelege for startlån for vanskelegstilte, for utleigebustader, for studentbustader osv.

Eg trur representanten har heilt rett når han seier at kommunane sin økonomi er viktig her. Difor har det òg vore kjempeviktig for Senterpartiet og Arbeidarpartiet å styrkje kommunane sin økonomi. Noko av det fyrste ein gjorde då ein kom i regjering, var jo eit lyft for kommunane og fylka, fordi dei er ein stor aktør inn i dette bildet.

Eg trur òg det er viktig å hugse at det aller viktigaste er at ein klarer å få kontroll på prisvekst og rentevekst, for det er den bakanforliggjande årsaka til noko av det vi no ser. Difor er den overordna økonomiske politikken til regjeringa svært viktig også inn i dette bildet.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Det er bra at ministeren i hvert fall vil møte næringen og noen av de utfordringene som vi ser. Kanskje er det noe sent å begynne nå om man skal få tiltak inn i dette statsbudsjettet, for her trengs umiddelbar handling hvis vi ikke skal se et kompetansetap i denne næringen som vi ikke har sett siden 1990-tallet. Den gangen mistet norsk byggenæring så mye kompetanse og så mange fagarbeidere at vi i senere tid har måttet belage oss på utenlandsk arbeidskraft for i det hele tatt å være i stand til å drive, bygge og ha fagarbeidere som faktisk bygger landet.

Jeg må igjen spørre om det er noen nye tiltak i dette statsbudsjettet som er til vurdering, for å møte denne akutte krisen.

Statsråd Erling Sande []: Eg må anta at med «dette statsbudsjettet» refererer representanten til det statsbudsjettet som ligg i Stortinget no. Det er jo Stortinget som er løyvande myndigheit, så det statsbudsjettet har regjeringa levert ifrå seg i denne omgang, og det ligg til behandling her i Stortinget. Eg skal ikkje forskotere den behandlinga, men i forslaget ligg det i alle fall å oppretthalde ei høg ramme til Husbanken, som eitt eksempel på eit sånt grep.

Eg har lyst til å seie at dette er ein situasjon som er i utvikling. Regjeringa skal leggje fram ei bustadmelding over jul, eller i alle fall i fyrste halvår neste år – forhåpentlegvis tidleg i det halvåret. Då kjem mange av dei spørsmåla som er relevante for den situasjonen representanten tek opp, til å vere på dagsordenen. Vi skal drøfte det i regjeringa og leggje fram eit forslag og så invitere Stortinget til ein diskusjon om desse viktige tinga.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Det vil vi nok se fram til.

En ting som også er vesentlig for om kommunene har kraften til å kunne gjøre de nødvendige investeringene, er kommunerammene. Statsråden mente at kommunene hadde fått en styrket økonomi. Til vanlig møter jeg i kommunestyret og fylkestinget hjemme, og jeg kan ikke kjenne meg igjen i den beskrivelsen. Jeg tror ikke det er mange kommunedirektører rundt omkring i det ganske land som kjenner seg igjen i den beskrivelsen, spesielt med tanke på den overordnede rammen. Når det gjelder anslagene som regjeringen har for lønns- og prisvekst, så bommet man kraftig sist. I dette statsbudsjettet har man igjen kommet med lavere anslag for lønns- og prisvekst enn både SSB og Norges Bank har gjort. Det skaper en enorm usikkerhet ute i norske kommuner, og det stopper investeringer. Er det noe som kanskje kan bli rettet på før budsjettet blir saldert?

Statsråd Erling Sande []: Eg må fyrst seie at det overordna bildet når det gjeld norske kommunar, er at det går ganske greitt. Det er nokre kommunar som har vanskar, og det er viktig at ein har med det også. Prisvekst er ein av grunnane. Nokre kommunar merkar også rentevekst no, fordi ein sit med store lån, men veldig mange kommunar har hatt og har ei positiv og god utvikling økonomisk. Eg trur det blir viktig også framover å sikre ein god økonomi for kommunar og fylkeskommunar. Eg blir freista til å sende ballen litt tilbake, for bl.a. Framstegspartiet har jo også føreslått kutt til f.eks. fylkeskommunane for det budsjettåret vi er inne i no, som ville gjort noko med den muskelen dei har til å halde viktige byggjeprosjekt i gang.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Som representanten Abrahamsen heilt korrekt påpeiker, blir det varsla om ein komande kritisk situasjon i byggenæringa no mange stadar i landet. Det er sjølvsagt alvorleg i både bygd og by, men kanskje spesielt i distrikta, fordi dette er ei viktig distrikts- og regionalnæring. Det er mykje vi kan gjere med det på lang sikt, få ned inflasjonen, stimulere til meir nybygging osv., men på kort sikt er det andre tiltak som kan verke raskare. Kanskje det aller viktigaste der er å få fart på energioppgraderinga av norske bygg, investeringar i energieffektivisering, som både tek ned straumforbruk og vil skape aktivitet i ei byggenæring som no har bruk for meir aktivitet. Eit hovudproblem då som blir meldt tilbake frå næringa, er at Noreg enno ikkje har implementert energieffektiviseringsdirektivet frå EU, slik at næringa og folk veit faktisk ikkje kva spelereglar som gjeld for energikrav til norske hus.

Kommunalministeren har sjølv sagt at kampen mot EU er ei viktig sak for han, men kan han her tenkje seg å gjere eit unntak frå sin kamp mot EU og bidra til å få energieffektiviseringsdirektivet inn i Noreg raskt?

Statsråd Erling Sande []: Fyrst: Alfred Bjørlo refererer her til den debatten der eg tydeleg sa at eg meiner norsk EU-medlemskap ikkje er godt for norske distrikt – eller for landet som heilskap, for så vidt – og det står eg fast ved.

Noreg har jo moglegheit til å forme ut dette regelverket sjølv, og vi har òg ei stadig utvikling av det regelverket som er knytt til bustadbygging. Eg er einig med representanten Bjørlo i målet om at vi heile tida må prøve å sjå på korleis vi kan få bustadmassen vår meir energieffektiv, spare energi. Det treng vi i dette landet. Vi har behov for det. Dei verkemidla – gjennom løyvingar, men også det som går på reglar og rammevilkår for næringa – blir viktige i så måte.

Presidenten []: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Mitt spørsmål går til landbruksministeren: Avsløringene og de ganske forferdelige bildene vi har sett av dyr som lider hos Aviagen den siste tiden, er svært bekymringsfulle, men dessverre er det heller ikke overraskende for oss som har fulgt diskusjonen om dyrevelferd og kyllingproduksjon en lang stund. Aviagen forsyner som vi vet rundt 70 pst. av norsk kyllingproduksjon, og det er egentlig ganske maktpåliggende at vi nå ser på vår produksjon.

Rådet for dyreetikk, som er opprettet av Landbruksdepartementet, anbefalte i sommer at den hurtigvoksende kyllingrasen Ross 308, som den heter, skulle forbys. Vi ser altså den samme rasen på bildene fra Sverige. Dyrene er så sultne at de spiser hverandre levende. Enkelte av dyrene klarer ikke å gå de siste ukene av levetiden sin. Det har lenge vært ganske kjent at denne rasen er avlet fram for nettopp eksplosiv vekst, og det er det som er utfordringen. Den type avl har vist seg å ha veldig negative konsekvenser for dyrevelferden, så det handler altså om mer enn selve dyreholdet.

Nortura har nå annonsert at de vil fase ut denne kyllingrasen. Andre satser på saktere voksende kylling. Stortinget har vedtatt at regjeringen skal levere en dyrevelferdsmelding, men foreløpig har regjeringen valgt å skyve på denne meldingen – mot Stortingets vilje, vel å merke – og statsråden har signalisert at han ikke egentlig har tenkt å foreta seg noe som helst i mellomtiden. Han sier han trenger fakta på bordet.

Mener statsråden at signalene fra Nortura om at de vil gå bort fra hurtigvoksende kylling, da baserer seg på et sviktende faktagrunnlag?

Statsråd Geir Pollestad []: Eg takkar for spørsmålet. Eg meiner at dyrevelferd for alle dyr er viktig. Me jobbar no med ei dyrevelferdsmelding. Eg meiner at det er mange år for seint; eg meiner at dyrevelferdsmeldinga burde ha kome med ti års intervall. Den førre regjeringa valde ikkje å leggja fram ei slik stortingsmelding. Det gjer me no.

I etterkant av avsløringane om kylling i Sverige har eg hatt møte med Mattilsynet og bedt om ei orientering om situasjonen i norsk fjørfenæring. Signala derifrå er at det er ei næring som tek dyrevelferda på alvor, at det er ført tilsyn med spesielt foreldredyrleddet knytt til slaktekyllingproduksjon, og at det er eit dyrevelferdsprogram som gjeld for denne næringa. Når det gjeld rasen Ross 308, er det òg viktig at den har ein betydeleg høgare maksimal tilvekst enn det som vert køyrt i Noreg.

Eg meiner Nortura må gjera sine vurderingar av kva kyllingrasar dei ønskjer å produsera, og så vil eg som landbruksminister i dyrevelferdsmeldinga trekkja opp nokre grenser for produksjonen. Eg trur ikkje det er rett å gå inn på konkrete rasar. Eg trur me må setja opp nokre standardar for kva som skal vera god dyrevelferd, og så vil det vera bønder, slakteri og andre aktørar som definerer kva rasar som oppfyller dei krava, og ikkje minst kva vilkår produksjon og oppdrett vert drivne under.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det synes jeg er positivt. Når det gjelder dette med ti års intervaller, er det litt interessant, fordi forrige gang vi fikk en dyrevelferdsmelding, satt Høyre i regjering. Ti år etterpå satt de rød-grønne i regjering. Stortinget har bedt om at denne dyrevelferdsmeldingen skal komme nå i 2023, og det er et vedtak gjort i Stortinget som regjeringen ignorerer. Det er ikke satt noen dato for når dyrevelferdsmeldingen skal komme, og jeg må innrømme jeg synes det er forstemmende. Jeg er helt enig i at dyrevelferden er god i Norge, men så viser det seg jo gang på gang at vi har saker hvor det virkelig vises at det er behov for en gjennomgang av dyrevelferden i Norge.

Når Stortinget har vedtatt at denne skal legges fram i 2023, hvorfor velger regjeringen da å nedprioritere dette arbeidet?

Statsråd Geir Pollestad []: Eg er oppteken av god dyrevelferd i Noreg. Eg vil engasjera meg òg i enkeltsaker i Noreg, og eg har engasjert meg ved denne anledninga, som gjeld ei dyrevelferdssak frå Sverige. Eg har bl.a. hatt diskusjonar med den svenske landsbygdministeren om dette temaet og om korleis dei følgjer dette opp. Eg tenkjer det er viktig at me jobbar løpande med sakene, og så vil dyrevelferdsmeldinga koma til neste år. Eg meiner det er viktig å leggja fram ei god melding som balanserer. Eg trur det er viktig å erkjenna at når me diskuterer dyrevelferd, så diskuterer me det òg opp mot andre ting: Me diskuterer det opp mot klima, me diskuterer det opp mot økonomi.

Det er ei totalvurdering som vert gjort, og der har det no kome ei rekkje innspel som eg vil gå igjennom. Det er òg faglege innspel som har kome. Så skal me leggja fram ei melding som Stortinget kan behandla.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det er flott at statsråden sier at han er opptatt av dyrevelferd, og det vil i så fall være nye takter fra Senterpartiet, men jeg gleder meg til å se hva det bringer konkret.

Da statsråden i sommer ble utnevnt som landbruksminister, uttalte han at han, som følge av at broren og faren eier 39 pst. av Hå Rugeri, som altså er landets nest største rugeri av kyllinger – for øvrig i et samarbeid med Nortura, som sier at de skal fase ut denne kyllingrasen – ville vurdere sin habilitet i saker som omhandler kyllingindustrien. Det synes jeg var klokt.

Har statsråden nå vurdert sin habilitet, og påvirker dette diskusjonene om omlegging av produksjonen til saktere voksende kylling i Norge?

Statsråd Geir Pollestad []: Spørsmålet om habilitet er viktig, og det har blitt aktualisert i sommar. Både Arbeidarpartiet og Senterpartiet har teke konsekvensane av tilliten til det politiske systemet: Folk har gått av, partia har teke belastninga. Andre parti har valt å gjera andre vurderingar i dette spørsmålet.

Då eg vart statsråd, orienterte eg om kva foreldra og brørne mine driv med, og det gjorde eg både til SMK og til eige departement. Me har bedt om ei vurdering frå lovavdelinga. Den har me ikkje fått svar på enno, men det er viktig å seia at eg heller ikkje enno har teke ei avgjerd i ei sak om dyrevelferd eller andre forhold knytt til kylling. Eg vil vera sikker på at eg har fått ei full habilitetsvurdering den dagen eg skal ta avgjerder om dette.

Samtidig er det viktig å seia at ein ikkje på generelt grunnlag kan vera inhabil som landbruksminister fordi ein har foreldre eller brør som driv gard.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg synes det er veldig fint at statsråden understreker dette med tillit, og det er jo det denne saken i utgangspunktet dreier seg om når det gjelder habilitet, for det handler om å ha tillit til statsrådens beslutninger knyttet til dette.

Nortura har uttalt at de har samarbeidspartnere som gjør det vanskelig å gå over til en ny kyllingrase, og noen av de samarbeidspartnerne er familien til statsråden. Så sier statsråden videre at han foreløpig ikke har fattet noe vedtak: Er det da sånn å forstå at dette er bakgrunnen for at dyrevelferdsmeldingen skyves på?

Statsråd Geir Pollestad []: Eg trur me alle, i kvart vårt reir, skal ta ansvar for habilitet og tillit. Eg gjer det òg i denne saka: Det er ikkje slik at det er nokon som helst samanheng mellom den habilitetsvurderinga eg har bedt om, og framdrifta med dyrevelferdsmeldinga. Me skal ha ei dyrevelferdsmelding som omfattar husdyr, kjæledyr og oppdrettsnæringa for fisk. Det er ein svær jobb som me skal gjera, og me er ikkje i mål med den.

Eg har bedt lovavdelinga, basert på innspel, bl.a. Høgres kritikk og NOAHs kritikk, om ei vurdering av spørsmål konkret knytt til Ross 308 og til generell habilitet overfor Nortura, og spørsmål om habilitet knytt til montering av kamera på Norturas anlegg. Dette skal vera veldig godt dekt, og når eg då skal ta avgjerder, kan eg vera heilt trygg på at min habilitet er i orden.

Presidenten []: Den muntlige spørretimen er dermed over.