Marius Arion Nilsen (FrP) [11:22:54]: Jeg takker for svaret. Man må gjerne beholde skatteobjekter, folk og næringsliv, i Norge for å kunne beskatte dem. I slutten av oktober kunne vi lese at ferjerederiet Fjord1 ble solgt til det nederlandske infrastrukturfondet DIF og det franske atomkraftselskapet EDFs investeringsvirksomhet. Fjord1 har nesten halvparten av de norske ferjene, og tidligere er både Boreal, Norled og Torghatten allerede solgt ut av landet. I Dagens næringsliv er Per Sævik, eier av Fjord1, åpen om bakgrunnen for salget. Han mener han er tvunget til å selge grunnet økningen i formuesskatt de siste årene.

Effektiv utbytte- og formuesskatt er doblet etter at Støre-regjeringen tiltrådte. Utenlandske eiere som ikke betaler formuesskatt, vil ha tilgang på langt billigere kapital enn norske eiere som nå stiller med et betydelig handikap fordi en stor del av verdiskapingen må tas ut av virksomheten for å betale formuesskatt. Per Sævik ender intervjuet med å spørre: Hvordan skal dette ende? Det samme spør jeg statsråden: Hvordan skal denne utviklingen ende?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:23:57]: Det som er gledelig, er at når man ser på IMFs analyser og OECDs analyser, ser man at Norge ligger helt på topp når det gjelder investeringer i fastlandsbedrifter. Det er veldig bra at investeringer i Norge er veldig høye sammenlignet med veldig mange andre land. Det som også er veldig bra, er at ledigheten er lav, og at antallet ansatte i jobb er på et rekordhøyt nivå.

Når vi er i den dyrtiden som vi er, der kostnadene går opp for folk, er vi opptatt av at vi må gjøre skattegrep som spesielt treffer dem som har høye kostnader og dårlig inntekt. Derfor gir vi et skattekutt til landets pensjonister, som vi mener er helt nødvendig og riktig. Vi endrer den skatteskjerpelsen som Fremskrittspartiet valgte å gjøre. De som bor på brakkerigg, kjører lastebil eller har den typen jobb, fikk en skatteskjerpelse fordi det ble sett på som en fordel at man bodde på brakke og fikk gratis mat. Vi mener det er feil, så vi har gjort litt andre prioriteringer. Vi har prioritert pensjonister litt mer, arbeidsfolk litt mer, og dem som har dårligere økonomi, og vi mener at det er en rett prioritering i Norge.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:24:59]: Den økonomiske politikken i Norge og den svake kronekursen fører til flere utenlandske kjøpere av norske selskaper og eiendom. Skattene er blitt uforutsigbare. Man har skatter med tilbakevirkende kraft, og man har nå en norsk krone som i beste fall krasjer. Den har falt med rundt 60 pst. de siste ti årene i forhold til våre handelspartneres valuta. Til og med Talibans afghanske afghani har gått bedre enn norsk krone de siste årene. Vi ser nå at Goldman Sachs kjøper opp over 70 pst. av rederiet Frøy fra SalMar, og vi ser flere og flere situasjoner der norske selskaper havner i utenlandske hender.

Spørsmålet til slutt, som jeg allerede har stilt et par ganger, er: Hvorfor fører regjeringen, på Senterpartiets vakt, en finans-, skatte- og næringspolitikk som resulterer i at Norge selges på billigsalg til utenlandske investorer og norske eiere sendes på skatteflukt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:25:59]: Noen ganger tror jeg at representanten har skrevet spørsmålene før han har hørt svaret. For det første er det ikke sånn at den norske andelen på Oslo Børs har gått vesentlig ned. Det varierer litt over tid, og hvis man ser over tid, er den ganske stabil. Det er et faktum. Hvis man ser investeringer i norske fastlandsbedrifter sammenliknet med andre land, ser man at norske fastlandsbedrifter ligger på et høyere nivå, ikke lavere. Hvis man ser på arbeidsledigheten i Norge, ser man at den er rekordlav. Når prisveksten blir så høy som den ble i fjor, er hovedbekymringen vår at vi skal gå inn i en periode med høy arbeidsledighet. Heldigvis er ledigheten lav.

Så til sammenlikningen mellom norsk økonomi og afghansk økonomi: Den tror jeg ikke representanten Nilsen selv synes er så veldig god, heller. Det er totalt ulike virkeligheter, det er en helt annen trygghet, en helt annen forutsigbarhet. Vi har prioritert pensjonister, barnefamilier, de som bor på brakke, de som pendler, arbeidsfolk rundt omkring i hele Norge, fordi vi er opptatt av vanlige folks hverdagsøkonomi, og vi mener det er rett at John Fredriksen skal betale mer i skatt, sånn som han gjorde i fjor.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:29:07]: Jeg takker for at statsråden gir et svar, men jeg opplevde vel ikke at det var svar på det spørsmålet jeg stilte.

Det er ikke bare det at formuesskatten fører til at veldig mange rike nordmenn har flyttet til Sveits, som påvirker kommuneøkonomien med regjeringens skattepolitikk. Den såkalte lakseskatten skulle komme kommunene som har havbruksnæring, til gode. Det var uttalt og opplest. Kommunene var jo bekymret for næringstapet på verdiskaping hjemme, men ute i Kommune-Norge så vi i hvert fall fram til at vi skulle få inntektene fra denne skatten. Men når vi leser budsjettdokumenter ute i kommunene, ser vi at summen på grunnrenteskatt til kommunene er null. Hvordan henger dette sammen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:12]: Anslaget for inntekt fra grunnrenteskatt på havbruk er ca. 5 mrd. kr, og 2 mrd. kr av de inntektene, altså fra det vi får inn gjennom konsesjonene og havbruksskatten, går til kommuner og fylkeskommuner langs kysten. Det er veldig bra. Det er 2 mrd. kr. Når vi da skal gjennomføre barnehageløftet, med helårseffekten, er det ca. 3 mrd. kr. Barnehageprisen blir da satt ned fra 3 000 kr til 1 500 kr i sentralitetsklasse 5 og 6, der veldig mange av laksekommunene ligger, og til 2 000 kr i resten av landet.

Så det regjeringen har gjort, er at vi har sagt at dette er en næring som har veldig høye overskudd, vi innfører en grunnrenteskatt, kommunene får mer, og landets barnefamilier får mer. Det mener vi var riktig. Fremskrittspartiet mente det var feil. Fremskrittspartiet mente også at det var feil å innføre særbeskatning på olje- og gassnæringen på midten på 1970-tallet. Heldigvis fikk ikke Fremskrittspartiet flertall for det, og det gjør jo at vi har en helt annen oljeformue og muligheten til å sikre landets pensjonister og sikre landets framtid.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:31:16]: Det viser at statsråden egentlig ikke har noe godt svar til kommunene, når man må tilbake til 1970-tallet for å finne noen argumenter mot Fremskrittspartiets politikk.

Da man kom med denne lakseskatten, opplevde vi det ute på kysten som en plyndring av den norske kysten og kystkommunene, og inntektene gikk til Oslo. Det er jo veldig gledelig at man har kunnet sette ned satsen på barnehage, men for kommunene ser man faktisk ingenting igjen i budsjettet på grunnrenteskatten, og det går ut over tjenestetilbudet ute i kommunene. Så man har både mistet den verdiskapingen som hadde kommet uten denne lakseskatten, og kommunene har nå mistet sine inntekter. Hvordan skal vi kunne bygge på dette?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:32:21]: Det er ikke riktig. Kommunene og fylkene får 2 mrd. kr på grunn av de skattegrepene man gjør overfor norsk havbruksnæring. Landets barnefamilier får 3 mrd. kr, og de bor i en kommune, og barnehageprisen går enda mer ned i sentralitetsklasse 5 og 6. Det er en politisk prioritering, og det å bruke ordet «plyndring» er helt grunnleggende feil. Dette er en del av det norske spleiselaget. Når det gjelder f.eks. det at Mowi må betale mer skatt, er det riktig at de må bidra mer tilbake til fellesskapet. Så har vi lagd bunnfradraget, som gjør at mange av de små og mellomstore oppdrettsselskapene blir skjermet gjennom bunnfradraget, og vi har også gjort en endring i formuesskatten som gjør at de får et lavere formuesskattegrunnlag.

Det er bra at barnehageprisene går ned i Norge neste år. Det er en politisk prioritering, og det er bra at kystkommunene og kystfylkene får 2 mrd. kr. Det hadde de ikke fått om Fremskrittspartiet hadde styrt.

Mímir Kristjánsson (R) [11:37:16]: Jeg er i teorien enig i mange av de prinsippene, men det er noe med virkeligheten vi ser i praksis. Alle de grepene regjeringen har tatt, har vi støttet og kan vi bejuble, men det har åpenbart ikke vært nok, for situasjonen her og nå er at én av fem familier sier at de må avlyse hele eller deler av julen. Situasjonen nå er at frivillige organisasjoner over hele landet forteller oss om sprengt kapasitet, de har aldri hatt så stor pågang. Det er familier som trenger mat og klær, det er familier som ikke får det til å gå rundt selv om de skulle være i full jobb, og det er svært mange som allerede har vært innom Nav-systemet. Enkelte forteller til og med at de opplever at Nav nærmest henviser dem videre til frivilligheten fordi Nav ikke har mulighet til eller kan ta grep for å hjelpe dem.

Jeg er enig med statsråden i at velferdsstaten skal virke hele året. Det er derfor vi også vil øke minsteytelsene hele året. I fjor var man til slutt så å si nødt til å utbetale en julestøtte. Hva er grunnen til at det ser ut til å være mindre behov for det i år, sånn som statsråden svarer?

Statsråd Tonje Brenna [11:38:22]: Det vet representanten Kristjánsson utmerket godt, det er at det forhandles om budsjett i Stortinget. Ut fra det resonnementet representanten framfører, skulle en tro han mente at det ikke var noen som hadde det vanskelig i mai, f.eks. – det var det. Folk har det krevende nå rett og slett fordi ting blir dyrere, og situasjonen har blitt vanskeligere for flere. Derfor mener jeg det er en bra ting at Nav har et samarbeid med frivilligheten; man løser litt ulike deler av det folk har behov for i fellesskap. Derfor er det bra at vi har forutsigbarhet i hva som blir utbetalt over ytelsene, og ikke spontant legger til eller trekker fra enkeltsummer på de betalingene folk får, og derfor er det bra at sosialhjelpen gjennom de lokale Nav-kontorene skal utmåles med hensyn til barn og unge. De skal ta høyde for høytider, og de skal bidra ekstra i situasjoner som tilsier det. Det er jeg opptatt av at vi skal gjøre også i fortsettelsen. Derfor får representanten sammen med veldig mange andre vente til budsjettforhandlingene er ferdig før jul, men velferdssystemet vårt skal kunne fungere hele året.

Mímir Kristjánsson (R) [11:39:27]: Denne representanten har aldri vært imot å styrke velferden verken i januar, februar, mars, april, mai eller noen annen måned i året. Tvert imot har det vært et mas fra undertegnede representant hele året igjennom om å gi ulike økninger til disse gruppene i Nav-systemet. Det tror jeg statsråden egentlig vet inderlig godt.

Spørsmålet er: Hvorfor er regjeringen tilsynelatende ikke villig til å vurdere det man gjorde i fjor? Statsråden ber en om å vente på budsjettet, men i fjor kom faktisk den ekstraordinære pakken til frivilligheten fra regjeringen før budsjettenigheten med SV den 29. november. I fjor kom den ekstra tusenlappen heller ikke i budsjettenigheten, men i det salderte budsjettet mot slutten. Det som er problemet med å vente så lenge, er jo at hvis disse familiene skal få trygghet før jul, så er utbetalinger som i fjor, mellom 19. og 22. desember, litt i seneste laget, for dette er ikke akkurat folk som har råd til å legge ut. Så spørsmålet er om ikke julen burde starte i oktober også i velferdsstaten, ikke bare i butikkhyllene.

Statsråd Tonje Brenna [11:40:30]: Hvis vi skal bruke bilder på den måten med tanke på når julen starter, vil jeg si at med utgangspunkt i hvilke ytelser som er økt, og særlig hvilken støtte som er gitt til barnefamiliene, har det vært jevnt og trutt med jul i år – selv om julen har vært vanskelig også på andre tider av året enn akkurat i desember. For la meg understreke det: Det er krevende nå.

Samtidig har regjeringen tatt grep. Vi har økt barnetrygden i to omganger, og vi har sørget for å få ned prisene på SFO og barnehage. Det betyr mye for barnefamiliene. Vi har økt barnetilleggene i en rekke ytelser, vi har fått på plass en bedre bostøtteordning, vi har en omfattende strømstøtteordning, og vi har økt de veiledende satsene for sosialhjelp. Én ting er å mene at vi burde gjøre mer fra regjeringens side, en annen ting er å underslå og nærmest skrive ut av historien at det allerede er tatt en hel del grep gjennom det året vi er i ferd med å legge bak oss. Vi tar disse utfordringene på alvor og har derfor tatt en rekke grep gjennom det året vi går mot slutten av.

Tobias Drevland Lund (R) [11:45:11]: Jeg takker for svaret.

I går kunne vi lese på NRK at 137 barn bor sammen med såkalt ukjente voksne på asylmottak med lite tilsyn. Overgrep kan enkelt gå under radaren, frykter UDI og de som driver mottakene. På mottak får følgepersonen stå for den daglige omsorgen uten at det blir undersøkt av barnevernet. Det er verdt å minne om at dette er til forskjell fra norske barn, der det er strengere kontroller.

NOAS reagerer, og Jon Ole Martinsen, som er talsperson i NOAS, sier at barns rettigheter og behov for omsorg og trygghet ikke blir ivaretatt. Han sier videre:

«At mottaket har så lite kontakt med barna de har omsorgsansvar for, er alarmerende.»

Tenker statsråden at barnevernet kunne vært med på å ivareta de mindreårige asylsøkerne som bor sammen med de såkalt ukjente følgepersonene, i større grad enn i dag?

Statsråd Kjersti Toppe [11:46:06]: Eg har òg lese den artikkelen, og det er urovekkjande når det kjem fram at barn ikkje får ei forsvarleg oppfølging, og at det er ein risiko for at barn ikkje har det vernet som dei absolutt skal ha når dei kjem til Noreg.

Det er ein kjend debatt her i denne salen om barnevernet skal ta over ansvaret òg for dei mindreårige einslege som er over 15 år. Det er klart at det er ei moglegheit, og eg synest det er ein viktig debatt. Til no har det ikkje vore politisk fleirtal for det. Det må òg greiast ut dersom det skal skje. Eg tenkjer det er vel så viktig her og no, når vi har dette systemet med at dei over 15 år er i mottak, at vi gjer endå meir for å sikra at det er god oppfølging av dei barna der dei er.

Tobias Drevland Lund (R) [11:47:09]: Statsråden kom meg litt i forkjøpet, for det var det jeg skulle spørre om i neste spørsmål. Dette understreker nemlig en del av selve problemet, at det kunstige skillet mellom enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og de mellom 15 og 18 år finnes.

Senest i sommer forsvant en ung jente fra et asylmottak som ligger under omsorgsansvaret til UDI, og FN har flere ganger kritisert Norge for å ha dårligere omsorgstilbud for de eldste asylbarna. Både Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, og Barneombudet har tatt til orde for at enslige mindreårige asylsøkere, også de som er mellom 15 og 18 år, bør være under barnevernets omsorgsansvar, med andre ord under ansvaret til dem som tross alt har størst barnefaglig kompetanse, nemlig barnevernet. Så mitt spørsmål til statsråden, og hun var jo litt inne på det, er: Tenker statsråden at det kan være hensiktsmessig å ha en ordentlig utredning av hvorvidt man burde overføre ansvaret for alle mindreårige asylsøkere fra UDI til barnevernet?

Statsråd Kjersti Toppe [11:48:10]: Eg tenkjer at det i alle fall er grunn til å gå gjennom korleis tilbodet til einslege mindreårige er, og eg tar på alvor den kritikken som kjem både frå tenestetilsyn i Noreg og frå t.d. FNs barnekomité, som stiller kritiske spørsmål ved om vi har eit godt nok tilbod til dei over 15 år. Eg er open for det.

Eg vil òg seia at barn treng ein annan type oppfølging jo yngre dei er, og når dei er over 15 år, har dei kanskje andre behov for oppfølging. Eg seier ikkje at det automatisk er diskriminering eller feil, men det er klart at det skal vera trygt og forsvarleg, uavhengig, tenkjer eg, av om dei er under omsorga til barnevernet eller i eit asylmottak. Dette er barn vi skal ta vare på uansett.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:52:37]: Det er jo regjeringa sjølv som har skrive kva dei ønskjer å gjere i 2024, og nokon budsjettdebatt skal vi ikkje ta, men det er det regjeringa ønskjer å gjere, og når ein då vil kutte i vedlikehaldet, skriv ein i forslaget at vegvedlikehaldsetterslepet vil auke til 1,2 mrd. kr.

Eg skal ikkje kome for mykje inn på vedlikehaldet knytt til vinter og beredskap, for det skal eg sørgje for at statsråden får kome til Stortinget og svare på seinare i eit anna spørsmål, men det er både sommar- og vintervedlikehald det er snakk om, og vi ser at etterslepet aukar. Talet på ulykker stig, og ein ser at ca. 30 pst. av ulykkene skjer på grunn av vegdekke og -bane, og sikkert endå meir knytt til føre, som også ministeren var inne på. Korleis kan ein då møte ein situasjon der ulykkene faktisk aukar, ved å føreslå å gå ned på vedlikehaldsmidlar?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:53:36]: Jeg mener at vi samlet sett fra regjeringens side har levert et balansert samferdselsbudsjett og et godt balansert veibudsjett i forslaget til statsbudsjett for 2024. At denne regjeringen prioriterer drift og vedlikehold, viste vi også gjennom revidert statsbudsjett i år, hvor vi styrket budsjettet med til sammen 1,2 mrd. kr utover den styrkingen som allerede lå inne i det opprinnelige budsjettet, slik at vi fikk en rekordhøy satsing på drift og vedlikehold av riksveiene i 2023.

Med det vi gjorde på drifts- og vedlikeholdssiden pluss investeringsposten for inneværende års budsjett, regner vi med at vedlikeholdsetterslepet kan reduseres med om lag 1 mrd. kr i år – pluss at vi med det statsbudsjettet vi har lagt fram, ligger an til å redusere vedlikeholdsetterslepet med 100 mill. kr. Man må også ta med seg helheten i det som står i statsbudsjettet, når man kommer med vurderinger av det vi har foreslått.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:54:31]: Det står noko heilt anna i framlegget til statsbudsjett frå regjeringa, nemleg at etterslepet vil auke med 1,2 mrd. kr. Det er heller ikkje roande at forslaget til tilskot eller overføringar til fylkeskommunane som er lagt inn i statsbudsjettet, medfører at ein faktisk får realnedgang i budsjetta til fylka. 50 pst. av dødsulykkene og dei alvorlege ulykkene er på fylkesvegar, og når dei fleste fylke – og fylkeskommunar – har eit større antal kilometer med fylkesveg enn med riksveg, vil jo det medføre at fylka vil få endå mindre moglegheit til å vedlikehalde og sørgje for færre drepne og færre ulykker på fylkesvegane. Så korleis heng det i hop at ein satsar på vedlikehald og vegbygging, når ein faktisk byggjer ned moglegheitene for kva fylkeskommunane kan gjere i fylka, gjennom at regjeringa føreslår eit budsjett som t.d. for Møre og Romsdal kuttar 1 pst. i forhold til 2023?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:55:34]: Representanten Sve og jeg har hatt en runde om dette tidligere. Denne regjeringen har styrket fylkeskommunenes økonomi ved flere anledninger, og representanten Sve har vært med på å foreslå kutt i fylkeskommunenes økonomi. Det siste blir det i hvert fall ikke mer vedlikeholdsmidler i fylkeskommunene av.

Når det gjelder hvordan vi beregner vedlikeholdsetterslep, må man ta med hele bildet. I tillegg til de direkte midlene på statsbudsjettet, på post, som går til drift og vedlikehold, har vi OPS-prosjekter, tunelloppgradering i OPS-prosjekter, enkelte mindre investeringstiltak og tunelloppgraderinger på post 30 på riksvei-investeringer. Samlet sett når vi beregner vedlikeholdsetterslepet, med all ressursbruken som jeg nå viste til, blir vedlikeholdsetterslepet på riksveiene redusert med om lag 100 mill. kr neste år med det statsbudsjettet som vi har foreslått for Stortinget.

Mona Fagerås (SV) [12:00:18]: Lederen på kirurgisk sengepost på sykehuset på Gravdal sier at hennes avdeling har minst sykefravær i hele Helse Nord. I år har de måttet ty til vikar for første gang siden 2011. Vi sliter ikke med rekruttering i merkevaren Lofoten – vi har befolkningsvekst – likevel er det akkurat dette sykehuset som skal sløyes. Et sted uten rekrutteringsproblemer skal ta ansvar for problemet. Skal vi få flere unge til å bosette seg i nord, trenger vi trygghet. Jeg har selv opplevd at mitt barns liv ble reddet med akutt keisersnitt på sykehuset på Gravdal.

Den pågående strukturprosessen tar ikke høyde for de samfunnsmessige konsekvensene av endringer i sykehusstrukturen. Spørsmålet om nedleggelse av sykehus er større enn Helse Nord – bosettingsmønster og sikkerhetspolitiske tiltak i nord.

Vil dette være med i den endelige konklusjonen, eller er det kun Helse Nords utredning som legges til grunn?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:01:25]: Denne prosessen vil gå sin gang med høringsrunder, og alle syn vil komme til uttrykk før jeg får Helse Nords anbefaling i april neste år. Jeg vil oppfordre SV til å gi sine innspill i prosessen. Jeg slutter meg til det som administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, har uttalt: Hvilke endringer som vil komme, er det for tidlig å si.

Befolkningen i Nord-Norge skal være trygg på at de også i framtiden skal få den helsehjelpen de trenger, både den som er akutt, og den som er planlagt.

Mona Fagerås (SV) [12:02:08]: Et felles ønske fra Nord-Norge er at det er Stortinget som skal behandle disse spørsmålene. Det hevdes med rette at et styre ikke kan legge ned et sykehus kun ut fra økonomiske kalkuleringer og uten at hele bildet er med. Jeg legger merke til at mindretallet i arbeidsgruppen peker på flere svakheter i utredningen. De mener det har vært vanskelig å gjennomføre en utredning på så kort tid. Dette handler om et tilbud som skal dekke 113 000 km² og 80 kommuner. De mener det er gjort for lite for å sikre arbeidsforholdene, og at man risikerer å skape mindre attraktive arbeidsplasser både på sykehus som gjøres om til DMS, distriktsmedisinske senter, og på sykehus som mister kirurgisk akuttberedskap.

I dag har SV lagt fram et representantforslag om å sikre at endringene i sykehusforvaltningen i nord blir behandlet i Stortinget. Støtter ministeren det?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:03:14]: Hvordan vi styrer sykehusene våre, er rammet inn i lover som er vedtatt av Stortinget. Stortinget har gjennom lov gitt Helse Nord ansvaret for hele spesialisthelsetjenesten i de tre nordlige fylkene. Det betyr at Helse Nord har et ansvar for å ivareta innbyggerne. Det betyr også at jeg, som gir oppdrag til Helse Nord, og som svarer overfor Stortinget med mitt konstitusjonelle ansvar, er satt til å ivareta det av Stortinget. Hvis SV ønsker å endre på det, må Stortinget ta stilling til SVs forslag. Hvis Stortinget vil ta over ansvaret for spesialisthelsetjenesten i nord, er det noe som Stortinget må ta stilling til. Det legger jeg meg ikke borti.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:08:27]: Takk for svaret. Det er bra at det blir jobba med nye retningslinjer og ny praksis. Samtidig er det openbert at det er mykje som må gjerast med både samhandling, bemanning og for lite barnefagleg kompetanse. Det er ein grunn til at desse forsvinn, utover at dei berre finn på det.

Det som eg lurer på, er: Kva gjer regjeringa med å få heile praksisen rundt ungane til å fungere betre, og då særleg for desse som er under 18 år, som også er ei stor gruppe som forsvinn? Statsforvaltaren har i ein rapport nyleg sagt at det er stor fare for at barn kan oppleve omsorgssvikt, overgrep, alvorlege hendingar og forsvinning – det handlar ikkje berre om forsvinning. Kva gjer regjeringa for å ta ansvar for heilskapen her – ikkje berre lage ein tellekant for forsvinning, men sørgje for at forholda er slik at dei vil bli?

Statsråd Emilie Mehl [12:09:39]: Jeg vil si at flere av de tingene jeg tok opp i mitt første innlegg, er relevante. Det er veldig bra at det blir oppdaterte rutiner, bedre samhandling og nye verktøy for å kunne ha en effektiv kommunikasjon mellom dem som har noe med dette å gjøre i sakene. For enslige mindreårige asylsøkere generelt har vi bl.a. styrket barnefaglig kompetanse i mottak. Det er viktig for å kunne følge dem opp på en god måte. Vi har også fått på plass et tilsyn for enslige mindreårige asylsøkere, noe jeg mener er viktig å framheve.

Så tror jeg ikke det er helt korrekt å omtale denne gruppen som én ensartet gruppe når det gjelder årsaken til at man forsvinner, for det kan være veldig forskjellig. Noe kan være menneskehandelssaker, som representanten var inne på. Andre ganger kan det være at man ser at det kommer et avslag, og forlater mottaket før man eventuelt risikerer uttransportering.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:10:40]: Då er vi ved kjernen her: at ein må ha ei tettare oppfølging. Statsråden seier at ein har gjort noko for å styrkje den barnefaglege innsatsen også, og då lurer eg på: Meiner ministeren at det er sett av nok ressursar til at dei personane som har dette ansvaret, både i politiet og elles, faktisk kan møte behova til desse barna som er kjernen i dette? Og meiner ministeren at det som no ligg der, er etter barnekonvensjonen – at det er ei lik behandling av desse som av andre barn som manglar omsorgspersonar i Noreg?

Statsråd Emilie Mehl [12:11:20]: Vi befinner oss midt i den største flyktningkrisen i Europa i nyere tid. Denne situasjonen har gjort at ressursene i utlendingsforvaltningen generelt er blitt ekstraordinært økt, for vi har tatt imot over 67 000 ukrainere i tillegg til dem som kommer til oss fra andre land. Det har også gjort det viktig å styrke innsatsen knyttet til barn, for også fra Ukraina kommer det enslige mindreårige asylsøkere og barn. Så på generelt grunnlag er jeg tilfreds med alt det arbeidet som er gjort det siste året, både på generelt grunnlag og knyttet til enslige mindreårige asylsøkere som gruppe spesielt. Det er imidlertid veldig viktig at vi følger dette tett opp også i det videre, og at politiet fortsetter å ha dette høyt prioritert, slik de har gjort nå gjennom det siste året.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:15:46]: I oppsummeringsrapporten fra arbeidet med oppfølgingen av disse savnetsakene, som justisministeren også viser til, legges det i underkapitlet om politiets ansvar og myndighet stor vekt på presumpsjonen om at mindreårige sannsynligvis har forlatt frivillig. Jeg registrerer også at justisministeren i forrige svar brukte ordet «forlot». Etter mitt syn er det i utgangspunktet urimelig å hevde at et enslig barn skal kunne velge å ikke benytte seg av et botilbud eller reise fra et botilbud, særlig i de tilfellene der barnet er under 15 år.

Førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Egil Olsvik, har etablert forskningsprosjektet SAMBA, som justisministeren også viste til, og han har analysert 49 av savnetsakene. Han ser at i fem av tilfellene har politiet ikke undersøkt disse sakene videre. Det kan være grunn til å anta at når dette gjelder for disse 49 sakene, vil det også gjelde for ytterligere saker. Mener statsråden at oppsummeringsrapporten samsvarer med våre forpliktelser etter barnekonvensjonen og Grunnloven §§ 104 og 102?

Statsråd Emilie Mehl [12:16:53]: Jeg legger til grunn at etatene våre og videre arbeid med denne saken kommer til å legge barnekonvensjonen til grunn.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:17:06]: Enslige mindreårige asylsøkere har krav på akkurat samme rettsvern som andre barn i Norge. I dette forslaget til revisjon av rutiner følger det flere nye plikter, som justisministeren også er inne på, for mottak og omsorgssentre, men det som ligger per nå, er at forslaget til rutiner for politiet er at de skal vurdere den videre oppfølging av meldingen.

Riksadvokatens rundskriv fra 2004 om savnetsaker er tydelig i anbefalingene på notoritet i både innsamling og sikring av bevis, da man på et senere tidspunkt kan stå overfor en straffesak. Det er også sånn at de første døgnene er avgjørende, og at det kan være behov for å ta utgangspunkt i det verst tenkelige og iverksette etterforskningsskritt ut fra dette.

Olsvik har i sin gjennomgang funnet at politiet kun i to av tilfellene har undersøkt eller møtt opp på stedet hvor barn forsvant fra. Det kan derfor synes nødvendig å presisere kravene fra Riksadvokatens rundskriv i retningslinjene til politiet. Er statsråden enig i at det er behov for å endre ordlyden i retningslinjene for å sikre at politiet i tilstrekkelig grad etterforsker disse sakene?

Statsråd Emilie Mehl [12:18:13]: Jeg tror ikke det er riktig at jeg skal mene noe om hvilken ordlyd som er i disse retningslinjene, men jeg kan jo gjenta det jeg sa i mitt første svar, at det er viktig. Det er etter det jeg vet sånn at de nye retningslinjene kommer til å understreke at politiet ved informasjonsinnhentingen bør snakke med primærkilder, som venner, ansatte og bekjente av savnet, personer som har vært i direkte kontakt med vedkommende, både på mottak og andre steder. Jeg sa videre at det er viktig at nødvendigheten av å dokumentere alle undersøkelser som gjøres, informasjon som innhentes og beslutninger som tas, kommer tydelig fram, bl.a. på grunn av at disse personene gjerne har lite nettverk i Norge, og heller ikke har mobilabonnement med norsk mobiloperatør eller bankkontoinformasjon. Det er lite å gå etter, og da må dette være på plass.

Roy Steffensen (FrP) [12:23:06]: Selv om justisministeren ikke vil bruke de rapportene som foreligger, og mener at de ikke kan sammenlignes, er det de vi må forholde oss til, og der er det helt åpenbart at både tilliten til politiet har sunket, og oppklaringsprosenten har gått ned. Siden regjeringen tiltrådte, har vi advart om at regjeringen ikke prioriterer politiet nok, og at det foregår en nedbygging av politiet. Dette er en virkelighetsbeskrivelse som også blir støttet av Politiets Fellesforbund.

I sommer sendte jeg et skriftlig spørsmål til statsråden angående en rekke saker, som hærverk, innbruddsforsøk og innbrudd på Nord-Jæren, som ikke engang ble etterforsket. Senest i forrige uke kunne vi lese i Aftenbladet om en bil som ble utsatt for hærverk, hvor det finnes video av hendelsen og gjerningsmannen er identifisert, men saken blir altså henlagt. Mener statsråden at henleggelse i saker med videobevis og kjent gjerningsperson bidrar til økt eller svekket tillit?

Statsråd Emilie Mehl [12:24:04]: Jeg kan ikke gå inn og mene noe om vurderinger som er gjort av påtalemyndigheten eller politiet i de enkeltsakene.

Men jeg mener at vinningskriminalitet er alvorlig, og jeg synes det er et poeng at Fremskrittspartiet satt i regjering og hadde justisministeren i mange år i den forrige regjeringen. Da gjennomførte man en kjempestor politireform og argumenterte med at det var viktig å prioritere den nye kriminaliteten. Jeg sto her og argumenterte f.eks. for et tilstedeværende politi i hele landet som folk kan ha tillit til, bl.a. fordi det begås innbrudd og folk utsettes for vinningskriminalitet, som ifølge Fremskrittspartiet den gangen var noe man nærmest kunne se bort fra fordi verden hadde gått videre.

Jeg er veldig opptatt av at vi fortsatt tar dette på største alvor. Det er også noe av bakgrunnen for vårt mål om flere politifolk i hele landet og å styrke politidistriktene – selv om jeg vet at politiet er i en veldig krevende situasjon akkurat nå på grunn av bl.a. inflasjon og kostnadsvekst.

Roy Steffensen (FrP) [12:25:06]: Jeg hører justisministeren sier at hun er opptatt av at det skal være flere politifolk i hele landet. Sør-Vest politidistrikt er et av de distriktene som har hatt kraftigst nedgang i antall politiårsverk og i politidekning per 1 000 innbyggere siden regjeringen tiltrådte. I tillegg synker altså både oppklaringsprosenten og tilliten i befolkningen. Det har vært vekst, men det er i sivile stillinger, som f.eks. IT og innkjøp, og ikke i politiårsverk.

Fremskrittspartiet mener at det er regjeringens politikk som gjør at politiet ikke er i stand til å gjøre annet enn å henlegge saker, som jeg nettopp nevnte, på grunn av ressursmangel og nedbemanninger. Fremskrittspartiet har gjennom våre alternative budsjetter hatt en større satsing på politiet enn statsbudsjettene til regjeringen. Vi mener at det åpenbare for å få bedre tillit og oppklaringsprosent er å ansette flere i politiet og sørge for at politiet er bedre i stand til å etterforske flere saker.

Hva vil statsråden gjøre for å snu trenden med nedbemanning og starte med oppbemanning av politiårsverk?

Statsråd Emilie Mehl [12:26:07]: Da Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering tok over styringen av politiet for to år siden, hadde Høyre og Fremskrittspartiet gjennomført en nærpolitireform som sentraliserte en god del ressurser inn fra politidistriktene. I tillegg hadde man gjennomført åtte år med avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt som rammet politietaten hardt. Vi gikk inn med en ambisjon om å snu den negative utviklingen som hadde vært, og så traff krigen i Ukraina oss ganske kort tid etterpå. Det gjorde at politibudsjettene ble enda trangere og veldig krevende, til tross for at vi har gitt store bevilgninger til politiet i alle de budsjettene vi har lagt fram, nå senest i budsjettet for 2024, hvor politiet prioriteres med 2 mrd. kr. Men det mener vi er riktig fordi beredskap og sikkerhet er noe av det viktigste vi kan bruke penger på nå. Vi ønsker å fortsette med å prioritere politiet og komme ut av det uføret som skyldes avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, nærpolitireformen og inflasjonen og kostnadsveksten som har kommet i kjølvannet av krigen i Ukraina.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:30:46]: Jeg takker for svaret.

Det er godt å høre at det er tiltak på kort sikt man ser på, for det er et problem her og nå at vi har vedvarende høyere priser i NO2. De siste seks månedene har prisene i NO2 vært høyere enn i NO1 og NO5. I september var prisene i Oslo og Bergen 1,4 øre, mens de var 72 øre i NO2. Vanligvis er det ikke så store utslag, men det har altså vært vedvarende høyere priser. Nå ser vi en bedring i prisene, men det er fremdeles slik at NO2 har vedvarende høyere priser og har en konkurranseulempe internt i landet og eksternt.

Det er også i NO2 det oppstår mest flaskehalsinntekter, og der det er størst eksport til utlandet, men man får ikke igjen i samme grad som inntektene oppstår. Ser regjeringen på dette? Hvis disse prisforskjellene vedvarer, ser man på målrettede tiltak for å avhjelpe NO2?

Statsråd Terje Aasland [12:31:47]: Vi har målrettede tiltak for å sikre rimelig og tilstrekkelig mengde med energi til både industri, næringsliv og husholdningskunder. Jeg er ikke enig i utgangspunktet om at NO2 har vedvarende høyere priser enn f.eks. NO1. Det er feil. Ser vi på perioden fra 2020 og fram til i dag, ser vi at det var en prisforskjell i fjor høst mellom NO2 og NO1, hvor NO1 hadde lavere priser. Det skyldes at det begynte å regne, og at en hadde mye elvekraft som produserte rimeligere kraft enn i NO2, samtidig som NO2 forberedte seg til vinteren med store magasiner.

Så ser vi at det har vært en prisforskjell i sommer da det regnet forholdsvis mye på Østlandet, noe som har gjort prisene veldig lave i NO1. Vi ser nå at prisene igjen stabiliseres. I dag er prisene helt like, og det har de vært over flere dager. Vi ser at det nå er høyere priser f.eks. i nord enn i NO2 og NO1.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:32:53]: Jeg må korrigere det statsråden sier, for i fjor, da prisene var skyhøye i Norge, var de 540 øre per kWh i NO2, mens i NO1 og NO5 – Østlandet og Vestlandet – var de 440 øre, så allerede da var det 1 krone mer. Det har regnet mye på Sørlandet – jeg bor på Sørlandet – og de siste ukene har Rygene kraftverk i Arendal hatt mer enn fire ganger mer vann enn normalt. Det er høyere enn median fyllingsgrad i vannmagasinene. Likevel har vi priser opp mot og over 2 kr per kWh, senest nå i helgen. Kraftanalytiker Olav Botnen i Volt Power Analytics ble spurt om strømmen i sørvest kommer til å være dyrest i landet nesten uansett hva som skjer, og han svarte at ja, det stemmer, for alle strømkabler går ut fra dette området. Riktignok sier han også at hvis det er rimelig strøm på kontinentet, vil det kunne slå positivt ut andre veien.

Er regjeringen tilfreds med at det er europeiske strømpriser som fullt og helt bestemmer NO2-prisene?

Statsråd Terje Aasland [12:33:58]: Vi fokuserer veldig sterkt på å sørge for tilstrekkelige mengder med rimelig energi, også på Sørlandet. Ja, det er noe prissmitte fra de kablene som bl.a. Fremskrittspartiet var med på å gi konsesjon til. Det er de fysiske hindringene i nettet som er en grunnleggende årsak til at vi har prisområdene, og som gjør at det er prisforskjeller mellom f.eks. NO2 og Vestlandet osv. Det å sørge for at vi får bygd ut et nett raskt nok og utnyttet nettet godt nok vil være med på å stabilisere forholdet mellom de ulike prisområdene. Den langsiktige løsningen er å bygge ned de fysiske barrierene i nettet og sørge for at vi klarer å få bort flaskehalsene. Det arbeidet burde vært startet for lenge siden. Dessverre er det ikke det, men vi er godt i gang med det.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:38:30]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg er glad for at statsråden nevner KS, for KS har veldig gode programmer for skoleeierskap. Jeg er enig i at det gjøres veldig mye godt arbeid ute i kommuner og fylker, og at skoleeierskap først og fremst er et lokalt ansvar.

Statsråden nevner tillit og tillitsreformen. Nå er det faktisk sånn at 44 pst. av kommunedirektørene mener at antallet grunnskoler er for høyt, og på bakgrunn av elevtallsnedgang – både i årene som har vært, og i årene som kommer – er det verken økonomisk forsvarlig eller formålstjenlig å opprettholde dagens antall grunnskoler. Hvordan mener statsråden at regjeringen ved å belønne kommuner som ikke planlegger for framtidens behov, viser tillit til lokale folkevalgte, med tanke på både vurderingsevnen og skoleeierskapet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:39:39]: For oss i regjering er tillitsreform og lokal handlefrihet veldig viktig. Lokalt ansvar og handlefrihet i arbeidet, hvordan vi faktisk opererer, og hvilke rammer man legger til skoleeiere, er enormt viktig. Jeg har tillit til at skoleeiere over hele landet er seg bevisst det store ansvaret de har for å gi et opplæringstilbud til alle barn og unge, med god kvalitet. Det å gi dem tillit og faglig handlingsrom vil vi være med og styrke opp under, i god dialog med KS, og det vil vi også fortsette å gjøre videre.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:40:23]: Regjeringen bruker 1,3 mrd. kr på et grendeskoletilskudd. Det belønner kommuner som velger å beholde en skolestruktur fra fortiden, framfor å belønne de kommunene som planlegger for framtiden, og som dimensjonerer skoletilbudet deretter. Det er veldig mange av våre lokale tillitsvalgte – fra alle partier – rundt om i landet som går gjennom vanskelige prosesser. Alle vi som har vært lokalpolitikere, vet at det er krevende, når vi snakker både om innholdet i skolen og ikke minst om skolestruktur.

På hvilken måte mener statsråden at de 1,3 milliardene i grendeskoletilskudd bidrar til kvalitet i skoletilbudet til elevene over hele landet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:41:15]: Regjeringen har tillit til at kommunene vet best hvordan skoletilbudet skal tilrettelegges i egen kommune. Vi vet at det er viktig å ha nok ressurser til å få det til, og det er det regjeringen har gjort i sin bevilgning.

Jeg har også stor respekt for at det kan være krevende prosesser. Gjennom de midlene som er gitt, håper en iallfall på at en kan ha noe større handlingsrom til å ha gode nærmiljøer der man bor, der ungene oppholder seg, der de lever sitt liv, og at de har det viktige knutepunktet som skolen utgjør i den forbindelse. Derfor har det vært viktig nettopp å sikre det gjennom å gi ressurser til akkurat dette.