Stortinget - Møte torsdag den 9. november 2023

Dato: 09.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 31 S (2023–2024), jf. Dokument 8:253 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:33:01]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Arion Nilsen, Terje Halleland, Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Per-Willy Amundsen, Christian Tybring-Gjedde, Bengt Rune Strifeldt og Himanshu Gulati om styrket suverenitet, sysselsetting og energisikkerhet på Svalbard (Innst. 31 S (2023–2024), jf. Dokument 8:253 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Fasteraune (Sp) [] (ordfører for saken): Representantforslaget tar opp viktige problemstillinger innen suverenitetshevdelse, sysselsetting og energisikkerhet. Jeg vil begynne med å takke komiteen for samarbeidet og gode refleksjoner. Dette er temaer som det er svært viktig å debattere i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i.

Sikkerhetspolitikk og nordområdepolitikk kan ikke lenger skilles. Norsk suverenitet på Svalbard er utvetydig, og grunnleggende nasjonale interesser skal ivaretas gjennom forutsigbarhet og korrekt behandling av saker og situasjoner som måtte oppstå.

De overordnede mål for svalbardpolitikken er en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, en korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd. Opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen er også svært viktig. Bevaring av ro og stabilitet i området samt bevaring av områdets særegne villmarksnatur vil bli presisert i den kommende meldingen. Disse målene med dagens sikkerhetspolitiske bakteppe vil være viktigere enn noen gang og må følges opp med konkrete politiske tiltak.

I arbeidet med innstillingen understreker komiteen viktigheten av at norsk svalbardpolitikk gjenspeiler dagens geopolitiske situasjon. Det siste året har vist oss en rekke utfordringer på øygruppen, spesielt knyttet til kommunikasjon og beredskap. Justisministeren har tidligere vært ute og kommentert denne sårbarheten og har bl.a. pekt på at det er planlagt et nytt norsk satellittsystem i 2024, spesialdesignet for å gi dekning i nordområdene.

Men sikkerhet handler også om folk. Vi må sørge for at folk ønsker å bosette seg og leve på Svalbard. For å sikre dette trenger vi både trygge rammer for oppvekst, god sysselsetting og gode løsninger innen energi og kommunikasjon m.m.

Svalbard har et unikt arktisk miljø som vi må ta vare på. Tidligere denne høsten ble kullproduksjonen avsluttet på Svalbard. Dette markerer slutten på en over 100 år gammel kullhistorie. Kullet skal byttes ut med diesel som en overgangsløsning og på vei til målet om at Longyearbyen skal være selvforsynt med grønn fornybar energi innen 2030. Her må flere muligheter utredes.

Store Norske skal fortsatt forvalte boliger og næringsbygg og har en mulighet til å gå inn i annen aktivitet. De er dermed fortsatt en sentral aktør på Svalbard.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med ny stortingsmelding om Svalbard. Den forrige stortingsmeldingen, som ble vedtatt i 2016, ga signaler om et samfunn i omstilling. Den nye stortingsmeldingen, som vil bli lagt fram for Stortinget våren 2024, vil fortsette omstillingsarbeidet og legge grunnlag og føringer for aktiviteten på og forvaltningen av Svalbard i tiden framover.

Nils-Ole Foshaug (A) []: Svalbard er Norges nordligste region, og Norge er det eneste landet som har en moderne og stabilt utbygd infrastruktur med en tilnærmet normal samfunnsstruktur så langt nord. Svalbard har stor strategisk betydning for Norges muligheter i nordområdene og Arktis, og svalbardpolitikken er derfor en viktig del av vår nordområdestrategi.

Med jevne mellomrom kommer det nye svalbardmeldinger, som den gjeldende Meld. St. 32 for 2015–2016, og til neste år kommer en ny svalbardmelding. Svalbardmeldinger tar for seg alle områder ved den norske svalbardpolitikken.

Forslagene til Fremskrittspartiet er viktige og gode og bør debatteres i Stortinget, men for Arbeiderpartiet blir det feil rekkefølge å diskutere disse forslagene nå når en ny svalbardmelding er på trappene. Jeg ser derfor fram til meldingen som regjeringen kommer med, og til at vi kan diskutere utviklingen av Svalbard i et helhetlig perspektiv.

Hårek Elvenes (H) []: Det overordnede målet med svalbardpolitikken har vært uendret gjennom en årrekke og ligger fast. Kulldriften, som har vært bærebjelken for det norske samfunnet på Svalbard, har fått redusert betydning og fases nå gradvis ut. Dette skaper utfordringer, men også muligheter.

Opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen er grunnleggende i norsk svalbardpolitikk, på linje med en konsekvent håndhevelse av norsk suverenitet. Unik natur, beliggenhet, lange polartradisjoner og god tilgjengelighet gjør Svalbard til et attraktivt område for både norsk og utenlandsk forskning.

Det har vært kullgruvedrift på Svalbard siden tidlig på 1900-tallet. I starten av 1990-årene ble Longyearbyen beskrevet som et ensidig industristed. Med de spesielle forholdene som er på Svalbard, er det kostbart å drive kullgruvevirksomhet. Utover på 2000-tallet utviklet det seg en betydelig usikkerhet knyttet til lønnsomheten i Store Norske Spitsbergen Kulkompani.

Det er og blir et mål at Longyearbyen skal være et levedyktig samfunn, men ikke et livsløpssamfunn. Turisme har lange tradisjoner på Svalbard, og den moderne turismen økte betraktelig i løpet av 1990-årene. Svalbards sårbare natur og begrensede infrastruktur setter naturlige begrensninger for omfanget av turismen. Kulldriften på Svalbard har en lang og svært stolt historie, men nå ser vi et lokalsamfunn som gradvis omstilles til ny, spennende virksomhet, bl.a. forskning, undervisning, turisme og romvirksomhet.

En ny utfordring kan fort bli at Longyearbyen blir attraktiv for aktivitet som ikke fremmer norsk svalbardpolitikk. Sammensetningen av befolkningen er endret, og den norske andelen av befolkningen i Longyearbyen har de siste årene vært synkende. Longyearbyen skal være et livskraftig norsk lokalsamfunn og administrasjonssentrum. Norske myndigheter har et særskilt ansvar for å fremme virksomhet som ivaretar norsk svalbardpolitikk. Det er i bunn og grunn årsaken til at vi har bosetning på Svalbard.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg vil oppklare en feil, noe som ble sagt av saksordføreren. Kullproduksjonen er ikke stengt ned, det skjer i 2025. Kullkraftverket ble derimot stengt ned torsdag 19. oktober. Det vi debatterer her i dag, er et tema som får altfor lite oppmerksomhet her i stortingssalen. Verdens realiteter med krig i Ukraina, polarisering av verden og knapphet på innsatsfaktorer virker det ikke som man har tatt inn over seg i svalbardpolitikken. Som jeg sa: Torsdag den 19. oktober ble kullkraftverket stengt ned. En del av kullkapitlet på Svalbard ble da lukket. Akkurat dette var en grei beslutning. Kullkraftverket var utdatert, det var kostbart, og det er på tide med en ny energikilde der oppe. Men regjeringens planer om å lukke kulleventyret fullstendig i 2025, med nedlegging av kullgruvevirksomheten i Adventdalen og hundrevis av arbeidsplasser på øygruppen, er uklokt. Det er uansvarlig, og det må revurderes.

Vi i Fremskrittspartiet mener at norsk svalbardpolitikk må ta inn over seg den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten og endres. Innsatsen for å styrke suvereniteten og sysselsettingen må økes, den kan ikke reduseres, og Norges hevd og kontroll på Svalbard må intensiveres. Dette er ikke bare avgjørende for nasjonale interesser, men også for å møte de arktiske utfordringer i en stadig mer kompleks og usikker geopolitisk verden.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen og mer issmelting i Polhavet åpner for økt kommersiell aktivitet i nordområdene, og både Kina og Russland har uttrykt ambisjoner om å frakte gods gjennom Nordøstpassasjen. I tillegg er Svalbard og nordområdene særs rike på sjeldne jordmetaller og mineraler, noe som blir kritisk i tiden framover i det grønne skiftet og i generell elektronikk. Issmelting av Polhavet fører også til at Russlands og USAs nordlig kystlinjer gradvis mister noe av den naturlige beskyttelsen. Dette bør og vil kunne ha påvirkning på sikkerhetspolitiske vurderinger. Svalbard ligger i en utsatt posisjon, nå etter krigen i Ukraina mer enn noensinne, men svalbardpolitikken som føres, gjenspeiler dette i altfor liten grad.

Svalbardtraktaten sikrer vår suverenitet over Svalbard så lenge verdenssamfunnet respekterer det. Men vi ser nå i rettsstriden med EU, den såkalte snøkrabbedommen i vår, at EU angriper Norges forståelse av Svalbardtraktaten. Norge har presisert at Svalbardtraktaten, som forutsetter likebehandling av alle land, ikke gjelder på Svalbards kontinentalsokkel. EU angriper da Norge og mener seg diskriminert fordi Norge har redusert torskekvoten og satt en nullkvote på snøkrabbe. I tillegg – noe som er veldig kritisk – mener EU at dette får konsekvenser for mineraler på havbunnen.

Nå skal ikke jeg ta EUs parti, det gjør jeg sjelden, for hvis de er like lite etterrettelige på dette området som innen energipolitikken, kan deres konklusjon være tatt på feil grunnlag. Dette viser en meget viktig problemstilling, som undertegnede og Fremskrittspartiet prøver å løfte fram. Det er flere tolkninger av Svalbardtraktaten, og Norges hevd på områder og ressurser kan utfordres.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslagene i saken?

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det vil jeg.

Presidenten []: Da har representanten Marius Arion Nilsen tatt opp forslagene i saken.

André N. Skjelstad (V) []: Denne høsten, nærmere bestemt 19. oktober, ble kullkraftverket på Svalbard skrudd av. Jeg mener det var en merkedag for bærekraft, framtid og moderne energisystem på Svalbard. I nøyaktig samme periode har utenriks- og forsvarskomiteen behandlet Fremskrittspartiets representantforslag om å sikre kulldrift på Svalbard ut 2025. Jeg opplever forslaget som ganske frakoblet virkeligheten. Det virker som en tenker en bare kan drive videre på Gruve 7, men den gruva er utdrevet i 2025. Det er ikke bare knyttet til beslutningen om å legge ned, det er rett og slett ikke noe mer å drive på. Om man skulle ha fortsatt gruvedriften, måtte man i realiteten åpnet en ny gruve, med de kostnadene det medfører.

I tillegg til å være feil medisin mener jeg også at forslaget feiler i diagnosen det stiller. Energiforsyningen er Longyearbyens hjerte og lunger, og det er avgjørende at det fortsatt arbeides bredt med å finne framtidens langsiktige energiløsninger. I overgangsordningen skal Svalbard nå driftes på diesel. Det er veldig mye bedre enn kull, men det må etableres nye og mer bærekraftige energikilder med mål om å ta ned utslippene så vel som energikostnadene for dem som bor på Svalbard. Jeg tror i den forbindelse at f.eks. muligheten for rask etablering av solenergi og vindkraftanlegg bør utredes.

Jeg vil bare understreke at oppvarmingen på Svalbard er seks ganger høyere enn den globale temperaturøkningen. Isbreene smelter raskere enn før og vil føre til havnivåstigning. Permafrosten tiner i et høyt tempo, og faren for kraftig nedbør, snø- og jordskred vil øke. Sammen med økt interesse for turisme, for ikke å glemme den militærstrategiske betydningen av Svalbard, vil dette stille norske myndigheter overfor mange krevende problemstillinger i tiden framover. Derfor vil jeg også nevne at Venstre i forrige stortingssesjon fremmet forslag om en oppstartsbevilgning til å utrede et nytt havneanlegg på Svalbard, som det dessverre ikke er flertall for i denne salen.

For å oppsummere mener Venstre at det er helt essensielt med forutsigbar, forsvarlig og bærekraftig forvaltning av Svalbard. Svalbardpolitikken må være oppdatert og gjenspeile dagens geopolitiske situasjon. Vi mener at forslagene til Fremskrittspartiet i dette representantforslaget ikke er den riktige måten å oppnå det på.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Norsk suverenitet på Svalbard er avgjørende, ikke minst at den blir mulig å etterleve i en tid der sårbarhetene øker og det er hybride trusler som vi dessverre er blitt altfor godt kjent med. Da må vi gjøre alt vi kan for å begrense den sårbarheten. Vi har dessverre blitt altfor godt kjent med at energi og sikkerhet henger sammen. Energisikkerheten på Svalbard er sårbar, og det er noe av bakgrunnen for at vi løfter fram kjernekraft som et av alternativene.

Som vi har hørt, er det ikke mange uker siden kullkraftverket ble faset ut, og det ble lagt om til diesel etter mer enn 100 års aktivitet. 2030 kommer altfor raskt, og det er altså bakgrunnen for de forslagene vi er med på. Kristelig Folkeparti har også foreslått et utvalgsarbeid som skal være med på å sikre konsesjonsprosessene. Vi trenger både investering, forskning og pilotering, og Svalbard vil kunne være et godt sted for nettopp det.

Dette er bakgrunnen for de forslagene vi er med på. Vi ber regjeringen vurdere ytterligere å styrke kommunikasjon og beredskap på Svalbard, spesielt innenfor energi. Vi ber om å få utredet muligheten til å benytte kjernekraft eller flytende naturgass og biogass som framtidig energiløsning på Svalbard, i forbindelse med arbeidet med den endelige energiplanen for Svalbard. Vi ber også om at man utreder muligheten for oppbygging av den nødvendige infrastrukturen for ladekapasitet for skip med strøm fra kjernekraftverk eller gasskraftverk, LNG og LBG, og/eller bruk av bunkersløsninger for LNG og LBG.

Statsråd Emilie Mehl []: Representantforslaget er oversendt utenriksministeren. Jeg er ansvarlig statsråd for koordinering av svalbardpolitikken og uttaler meg i egenskap av det på vegne av regjeringen.

Regjeringen har varslet at det vil legges fram en ny melding til Stortinget om Svalbard våren 2024. I meldingen vil problemstillingene som representantene tar opp i forslaget, bli adressert. Det gjelder energiomstilling, beredskap, kommunikasjon, Store Norske Spitsbergen Kulkompani mv.

Meldingen er resultatet av en lengre prosess med en samlet gjennomgang av svalbardpolitikken. Det er en gjennomgang som vil legge grunnlag og føringer for aktiviteten på og forvaltningen av Svalbard i de kommende år. Jeg understreker at målene for svalbardpolitikken skal ligge fast og har ligget fast over tid.

Flere av representantforslagene dreier seg om bergverksvirksomhet på Svalbard og spesielt Store Norskes rolle. Staten er eier i Store Norske for å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk.

Styret i Store Norske har vedtatt å forlenge driften i Gruve 7 fram til sommeren 2025 som følge av endret markedssituasjon for kull. Det innebærer at Store Norske får produsert de tilgjengelige kullreservene i Gruve 7 på forretningsmessige betingelser, og at det ikke er behov for driftstilskudd fra staten i den gjenværende driftsperioden.

Det vil være svært kostbart å etablere en ny gruve, og vi kan ikke uten videre legge til grunn at denne vil kunne drives uten underskudd, slik situasjonen har vært for Gruve 7 i mange år. Forlengelse av driften i Gruve 7 for en begrenset tidsperiode endrer ikke regjeringens syn på kulldrift generelt eller på at kulldriften på Svalbard skal avvikles.

Forslagsstillerne tar opp kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet. Regjeringen prioriterer dette. Blant annet er det etablert et reservesatellittsamband i tilfelle det blir utfall på fiberkabelforbindelsen. Neste år vil etter planen et nytt norsk satellittsystem, Arctic Satellite Broadband Mission, settes i drift og tilby bredbåndsforbindelser i nordområdene. Dette vil styrke kommunikasjonsmulighetene med Svalbard i betydelig grad.

Når det gjelder framtidig energiforsyning i Longyearbyen, er det Longyearbyen lokalstyre som er ansvarlig for etableringen av den. Lokalstyret har utarbeidet en energiplan for Longyearbyen som ble overlevert Olje- og energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i mars. Departementene og lokalstyret vurderer nå den videre prosessen med å få på plass en ny energiløsning.

Vi kommer tilbake med en ny svalbardmelding i 2024. Der vil Stortinget få presentert rammene for svalbardpolitikken og forvaltningen av øygruppen i årene som kommer.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) []: Vi ser en utvikling på Svalbard der Svalbard på mange måter blir mer og mer interessant for utenlandske interesser. Den norske stat måtte bruke sin forkjøpsrett da det kom et areal til salgs; vi så at utenlandske interesser var interessert. Vi ser også at andelen nordmenn i befolkningen i Longyearbyen er synkende. Jeg vet at man har innført en ny lov om grensekontroll, men spørsmålet til ministeren er:

Hvilken politikk vil regjeringen føre og hvilke tiltak vil man sette inn for å opprettholde den norske bosettingen i Longyearbyen? Norsk bosetting i Longyearbyen er et helt sentralt element i norsk svalbardpolitikk. Den utviklingen vi ser nå, er foruroligende med tanke på at utlendingene er i flertall og den norske befolkningen er synkende. Så spørsmålet er:

Bekymrer dette ministeren, og hva vil ministeren gjøre?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg har ikke den informasjonen foran meg, men jeg tror ikke det er en riktig påstand at utlendingene er i flertall. Men det er helt riktig at det er en mye høyere andel utenlandske innbyggere som bor i Longyearbyen enn tidligere, og at det har vært grunnlaget for noen grep som er tatt. Vi har bl.a. gjort endringer i valgreglene – reglene om hvem som kan stemme ved valg til lokalstyret. Det ble gjeldende fra det valget som var i oktober i år på Svalbard. Det innebærer at personer som ikke har norsk statsborgerskap, må ha bodd en tid på fastlandet for å kunne stemme ved valg. Det er et eksempel på en regel som vi har innført fordi vi mener det er viktig å sikre norsk tilknytning hos dem som skal ha innflytelse på øygruppen.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg registrerer at det ikke var noen tanker om konkrete tiltak i form av økt virksomhet som kan bidra til at andelen nordmenn i befolkningen økes. Vi ser også at skipstrafikken rundt Svalbard er økende, spesielt cruisetrafikken og særlig i høysesongen, med flere forskjellige typer fartøy, og med fare for at ulykker kan skje samtidig. Beredskapen på Svalbard er ikke tilpasset en slik høy cruisetrafikk. I 2022 kom det en NOU om utfordringer og anbefalinger knyttet til cruisetrafikken, som påpeker en del alvorlige utfordringer. Spørsmålet til ministeren er:

Hvordan vil man følge opp de utfordringene som er påpekt i den NOU-en, med tanke på at beredskapen ikke skal bli utfordret inntil det uhåndterlige?

Statsråd Emilie Mehl []: Beredskap og sikkerhet knyttet til reiselivet er noe som også har vært et tema i f.eks. arbeidet med feltsikkerhetsforskriften. Det har også en side til ferdsel rundt på øya og miljøregelverket. Beredskap er også noe som blir viktig å vurdere når vi skal legge fram en ny svalbardmelding i 2024. Beredskap kan både handle om hva slags beredskapsressurser som er til stede og tilgjengelig, og det kan handle om hva slags begrensninger man eventuelt skal legge på cruisetrafikken for å unngå at man får veldig alvorlige hendelser i områder hvor det er vanskelig å komme til med redning.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er godt å høre at regjeringen arbeider med en svalbardmelding. Jeg ser fram til å lese den. Det er mye å ta tak i, så det blir spennende å se.

Man har nevnt Store Norske, som har drevet kullvirksomhet siden 1916, og som skal stenge ned kullvirksomheten etter at Gruve 7 er blitt tømt i 2025. Man planlegger da å begynne med arktiske energisystemer og utleie av boliger og flere ting. Når det gjelder disse arktiske energisystemene, har man jo sitt største nedslagsfelt i nordlige russiske områder, så mye av forretningsvirksomheten er falt bort med det. Man ser nå at regjeringen har endret på lokalstyrestemmereglene, og utlendinger har ikke lenger stemmerett hvis de ikke har bodd i Norge i flere år. Nordmenn er nå så vidt en majoritet på Svalbard.

Er regjeringen bekymret for at en større andel utenlandske borgere kan være utfordrende for Norges suverenitet?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er et viktig mål i svalbardpolitikken – som både har vært gjeldende og som skal fortsette å gjelde – at Longyearbyen skal være et attraktivt samfunn også for nordmenn og norske familier. Det er viktig for regjeringen at personer som engasjerer seg og har mulighet til å bli valgt til lokalstyret, eller som stemmer i lokalstyret, har en tilknytning til Norge. Det er mange årsaker til det. Det handler både om at Svalbard i stor grad er finansiert av skattebetalere på fastlandet, og det handler om kunnskap om Norge. Det er bakgrunnen for disse endringene i reglene.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret. Jeg kan bore litt mer i det senere, for jeg har en del andre ting jeg også er nysgjerrig på. Energiplan ble nevnt her. Instruksen fra regjeringen var fornybar energi, ikke fossilfri energi. Kjernekraft og gasskraft, hvor vi har et stort fortrinn – vi er selvforsynte – utelates. Ikke minst ville det kunne etablert og muliggjort vesentlig med infrastruktur i nord, men det har ikke blitt vurdert.

Er det virkelig Svalbard som skal være testlaben for dette? Bør man ikke tenke mer helhetlig, strategisk og geopolitisk, og da ikke minst fokusere på Nord-Norge, som jeg antar at Senterpartiet er interessert i? Hvorfor har man ikke vurdert gasskraft og kjernekraft som energiløsning på Svalbard?

Statsråd Emilie Mehl []: Som Stortinget tidligere både har blitt orientert om og har sluttet seg til, er det gjennomført en lang rekke utredninger om en framtidig energiløsning for Svalbard. Så er det Longyearbyen lokalstyre som er ansvarlig for infrastruktur i Longyearbyen, bl.a. energiforsyningen. Det er noe som er slått fast i svalbardloven. Lokalstyret leverte en energiplan til Olje- og energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i vår, og vi er nå i prosess med å vurdere den videre veien for å få på plass en ny energiløsning på bakgrunn av det.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg fortsetter i dette sporet, for selvforsyning og forsyningssikkerhet er meget viktig. Diesel importerer vi i stor grad. Russland har tidligere vært en meget stor eksportør og leverandør av diesel til Europa. Det som blir sagt av statsråden når det gjelder instruks, svalbardlov og at lokalstyret er ansvarlig for dette, er helt riktig, men man har fått et oppdrag om å utrede en energiplan der det er fornybar energi som skal fases inn, der man ikke har vurdert fossilfri energi eller gasskraft. Da hadde man hatt vesentlig større kontroll på verdikjeden og større forsyningssikkerhet. Så jeg spør igjen:

Hvorfor vurderer man ikke, sett i lys av hensynet til forsyningssikkerhet, den økende geopolitiske uroen og økende problemer når det gjelder verdikjeder og leveranser, spesielt av energi fra bandittstater og andre land vi ikke ønsker å være avhengig av?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er ingen tvil om at det som ligger bak, og det som har ligget til grunn når man har utredet mulige nye energiløsninger, er at det skal være sikkert, skånsomt og effektivt. Så er det ikke riktig av meg, som justis- og beredskapsminister, å gå inn i detaljerte spørsmål om den utredningen som har vært. Det har vært en lang prosess over mange år, og nå er vi i ferd med å finne ut hva veien videre skal være for å få på plass en ny energiløsning, noe som Longyearbyen trenger.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg har et nytt tema, så nå skal jeg ikke grave mer i energiplanen. Det er riktig, som statsråden sier, at det er noen annens ansvarsområde, men statsråden svarer jo her for hele svalbardpolitikken.

Jeg bet meg merke i det som ble svart ut fra departementet når det gjaldt forslaget om å legge til rette for leting og utvikling av mineral-, metall- og gullvirksomhet på Svalbard. Det svares ut i liten grad. Det svares mer ut når det gjelder utmark og hevd på områder, så jeg vil spørre nå:

Kommer det til å bli tatt opp i svalbardmeldingen som kommer neste år, om man ønsker å legge til rette for bergverksdrift for mineraler og metaller og annen bergverksindustri, eller har snøkrabbedommen, der EU blandet seg inn og sa at de også har rett på og hevd på områdene rundt, gitt regjeringen kalde føtter, slik at de vil utsette det?

Statsråd Emilie Mehl []: Innholdet i svalbardmeldingen får representanten vite om når vi legger fram svalbardmeldingen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er ikke meningen å være en møteplager, så jeg skal være kjapp nå. Det var mye man hadde å si om denne saken, og man fikk bare tatt tak i det med suverenitetshevdelse og tilstedeværelse i forrige innlegg.

Det er riktig, som det ble sagt fra podiet her i sted, at Gruve 7 snart er tom. En ny utvidelse av kullgruvedriften på Svalbard må da nødvendigvis åpne en ny gruve. Det vil koste. Så har kullprisene hatt en meget høy periode, der de lå oppimot 440 dollar per tonn, før de nå er gått et stykke ned igjen, men fremdeles er høyere enn de siste 10–15 årene.

Gruve 7 har vært en fast, trofast og stabil leverandør til Clariant, et tysk selskap som driver med metallurgisk industri. Det er i stor grad høyverdig kull som leveres fra Svalbard. Dette ønsker vi selvfølgelig å fortsette med. Det vil sørge for at man ikke må importere kull fra Columbia, der man driver med barnearbeid, har vesentlig dårligere sikkerhetskultur og i vesentlig mindre grad fokuserer på miljø. Kull kommer fremdeles til å trenges lenge, akkurat som olje og gass fremdeles kommer til å trenges lenge. Derfor ønsker vi at man skal fortsette med kulldriften på Svalbard. Det er også en sysselsetting på rundt 200 menn der som det blir vanskelig å erstatte. I den situasjonen vi nå ser – med flere aktører, deriblant Tyrkia, som nylig har ratifisert Svalbardtraktaten, og Kina og Russland som ønsker økt tilstedeværelse – er det meget feil og meget uklokt at vi i Norge går motsatt vei.

Det ser ikke ut som vi får et flertall her i dag, hvis ikke jeg har klart å overbevise noen med min møteplaging nå, men jeg håper selvfølgelig at vi får så mange som mulig med. Dette er en viktig sak. Hvis ikke ser vi i så fall fram til at vi skal behandle svalbardmeldingen for 2024. Selv om den ikke havner innenfor mitt komitéfelt, er det meget mulig at jeg blir med og har noen ord da også. Takk for debatten.

Presidenten []: Da ser det ut som alle vil bruke den anledningen som kommer, for flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel