Frank Edvard Sve (FrP) [10:02:56 ] : I veldig lang tid har
vi sett at når ein byggjer vegar i dette landet, byggjer ein ein
veg som før han vert opna, faktisk er underdimensjonert i forhold
til transportbehovet på den vegen og i det området.
Vi ser at både
biltrafikken og næringstransporten aukar. Behovet for trygge og
sikre vegar vert meir og meir utprega i heile Noreg, og vi ser at
ein i altfor lang tid har bygd på ein sånn måte at vegane er underdimensjonerte
når ein opnar dei.
Framstegspartiet,
Høgre og dei andre borgarlege partia frå 2013 bygde 280 km med firefelts
veg. Vi bygde for framtida. Vi ser at det er det viktige. Vi ser
at det å byggje vegar som både er trafikktrygge og framtidsretta og
stettar behovet til næringslivet og innbyggjarane, er det som er
viktig for eit land som Noreg, som er så avhengig av transport.
Det er viktig også
å tenkje på trafikktrygging. Vi ser at dei firefelts vegane som
vi bygde då vi var i regjering, er dei tryggaste vegane. Det er
dei vegane med minst ulykker. Når vi ser på ulykkesratane, er det
møteulykker, utforkøyringar og tofelts vegar med veldig høgt trafikkgrunnlag
som er hovudårsaka til veldig mange av ulykkene. Vi veit sjølvsagt
ikkje alt om alle grunnar til ulykkene, men det er openbert at tofelts
vegar med høg ÅDT og mykje næringstrafikk er utsette.
Eit døme på det
er f.eks. E39 Veibust–Blindheimstunnelen–Moa, ein tofelts veg med
22 000 bilar – noko som sjølvsagt er langt, langt over det ein tofelts
veg skal ha. Der er det mange alvorlege ulykker, dessverre også mange
dødsulykker.
No ser vi at vi
har ei regjering som ønskjer å gå baklengs inn i framtida gjennom
å auke antalet bilar på tofelts vegar. Ein skal byggje smalare og
med dårlegare standard i ein situasjon der ein veit at biltrafikken
aukar. Ein veit at næringstrafikken har auka behov på norske vegar,
og så ønskjer ein altså å gå i motsett retning av det vi faktisk
viste og har bevist sidan 2013 – at det å byggje firefelts vegar
der det er behov for det, og byggje trygge, sikre vegar er det som
tener både bilisten og næringstrafikken. Så gjer ein det stikk motsette.
Ein skal altså
auke tofeltsraten frå 12 000, som innslagspunkt for firefelts veg,
til 15 000 bilar. Då er det sånn at eg nesten lurer på om ein har
køyrt på tofelts vegar med 15 000 bilar. Det er omtrent Blindheimstunnelen
for nokre få år sidan, og det har smolle der omtrent månadleg, med
mange dødsulykker. Er det det ein ønskjer å oppnå i ein situasjon
der det renn over med pengar? Det er ikkje akkurat mangel på midlar
i dette landet som gjer at vi ikkje kan byggje. Ein har vist at
ein ønskjer å bruke mange titals milliardar på havvind og alt mogleg anna,
men ein bruker ikkje pengane på det som er viktig for å tryggje
innbyggjarane på vegane og ikkje minst næringslivet. Det må jo vere
det stikk motsette vi må gjere.
Vi ønskjer å utfordre
statsråden på om han kan endre det signalet han no har gjeve om
å endre vegnormalane, for å endre dei vegnormalane er å gå baklengs
inn i framtida. Ein byggjer ikkje veg for framtida, og ein lagar heller
ikkje system som stettar trafikktrygging. Det er feil veg å gå.
Eg undrar meg mykje
på om det er Senterpartiet som styrer denne regjeringa. Dei snakkar
heile tida om gul midtstripe og nokre greier. Eg forstår ikkje heilt
kva fylke dei ser på. Det er på ein måte om å gjere å dra ned trafikken
så mykje som mogleg og få bygd noko klattvist og delt. Det er feil.
Å bruke pengar på å gjere vegar gode er viktig, og vedlikehald osv.
er kjempeviktig, men når trafikktalet er oppimot 12 000 bilar, er
det firefelts veg som gjeld. Då nyttar det ikkje å løfte den vegstandarden til
15 000 bilar og byggje to felt og smalare. Det er å gå baklengs
inn i framtida.
Det er få ting
som irriterer meg meir enn når eg køyrer nedover vegane og kjem
til to- og trefelts veg og trafikken stoppar heilt opp. Det vert
meir kø, og det vert irritasjon i trafikken – i staden for når ein
kjem ned til Mjøsbrua og vegen opnar seg opp, det er fire felt,
og trafikken går saumlaust til Oslo – vogntoga i sin fart, dei andre
i 110 km/t. Det er altså ein trygg og sikker veg. Det er dette vi
ønskjer å utfordre statsråden og regjeringa på.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:08:09 ] : Jeg vil innledningsvis
minne om at Stortinget gjennom anmodningsvedtak har bedt regjeringen
om å komme tilbake med en vurdering av veinormalene. For å følge
opp dette oppdraget ga Samferdselsdepartementet et oppdrag til Statens
vegvesen om å gjennomgå veinormalene og komme tilbake med forslag
til endringer. Jeg vil på denne bakgrunnen understreke at de endringene
som nå er gjennomført, bygger på faglige vurderinger og et sterkt faglig
grunnlag fra Statens vegvesen. Jeg vil også understreke at i høringsrunden
var det i stor grad støtte til de endringene som Samferdselsdepartementet
nå har godkjent.
Endringene av veinormalene
som Samferdselsdepartementet nå har gjennomført, består i hovedsak
av to viktige grep. For det første åpner vi opp for at man kan bygge
to- og trefelts vei flere steder der det i dag er krav om firefelts
vei. Fram til nå har det vært krav om å bygge firefelts vei dersom
årsdøgntrafikken overstiger 12 000 biler. Nå sier vi at det kan
bygges to- og trefelts vei opp til en årsdøgntrafikk på 15 000 biler.
Det er altså ikke slik at det dermed ikke lenger vil bli bygget
firefelts vei ved ÅDT over 12 000, som representanten Sve gir inntrykk av.
Regjeringen åpner opp for at det fortsatt kan være mulig å bygge
firefelts vei ved ÅDT 12 000–15 000 dersom utbyggeren mener at dette
er nødvendig. Det kan f.eks. være på veistrekninger med høy utfartstrafikk
eller en høy tungbilandel. Så jeg er ikke bekymret for at vi skal
bygge underdimensjonerte veier, som representanten Sve hevder.
Jeg vil også få
fram at det ikke er holdepunkt for at en to- og trefelts vei med
midtdeler fører til et økt antall trafikkulykker. Firefelts vei
er i utgangspunktet ikke noe sikrere vei enn en to- og trefelts
vei med midtdeler, og det viktigste tiltaket for å bedre trafikksikkerheten
er nettopp at vi bygger møtefrie veier, dvs. at kjøreretningene
er atskilt med midtdeler. Alle veier i dette ÅDT-segmentet vil bli
bygget med midtdeler, og hensynet til trafikksikkerhet er derfor
ikke noe avgjørende poeng i seg selv i diskusjonen om man skal bygge
to- og trefelts vei eller firefelts vei.
Det andre viktige
grepet som vi tar nå, er å åpne opp for at vi kan bygge nye motorveier
med fartsgrense på 100 km/t eller 90 km/t. Dette bidrar til at vi
kan gjenbruke eksisterende vei når vi skal bygge nytt, ved at det
ikke stilles så strenge krav til linjeføring, geometri og stoppsikt
som ved en motorvei som skal bygges for 110 km/t som fartsgrense.
I de tilfeller hvor vi klarer å gjenbruke eksisterende vei når vi
bygger ut strekninger, vil vi oppnå – og dette er viktig – kostnadsreduksjoner
i tillegg til at vi reduserer utslipp og naturinngrep. Jeg vil vise
til at dette er et virkemiddel som bl.a. veiutbyggingsselskapet Nye
veier AS har vært opptatt av å få gjennomslag for, og noe som jeg
mener viser at regjeringen tenker framtidsrettet.
I motsetning til
representanten Sve mener jeg at regjeringen, med de endringene som
nå er gjennomført, tilpasser oss hvordan vi skal bygge veier for
framtiden. Etter mitt skjønn handler det om å bygge nye veier med riktig
standard, riktig dimensjonering, slik at vi ikke bygger for kostbare
veier, verken med underkapasitet eller med overkapasitet. Med en
effektiv veiutbygging bidrar vi til at vi får mer vei for pengene.
I praksis vil det si at penger vi sparer på ikke å bygge ut for
overkapasitet, kan brukes til å bygge ut andre strekninger hvor
det er behov for tiltak, f.eks. der det er store utfordringer knyttet
til både trafikksikkerhet og framkommelighet. I tillegg kan vi redusere
utslipp av klimagasser og legge beslag på mindre natur.
Med bakgrunn i
mitt innlegg kan jeg være veldig tydelig på at når det gjelder spørsmålet
fra representanten om vi ikke ser behov for å revurdere de endringene,
kan jeg bare avkrefte det. Det ser vi ikke. Dette er fornuftig veipolitikk.
Det er en måte å ta vare på klima og natur og få mer ut av pengene
på, og dermed også få bedre vei for flere innbyggere i dette landet.
Frank Edvard Sve (FrP) [10:12:55 ] : Eg takkar ministeren for
svaret. Sjølv om eg ikkje er einig i svaret, så må eg takke for
det.
Det grunnleggjande
i interpellasjonen vi fremjar, og det som iallfall eg har eit kjempeproblem
med å forstå, er rett og slett at når ein veit at trafikken aukar
og historisk har auka i alle år – ein veg som då har 12 000 bilar, ein
veit at dette vil auke, ein veit at næringstrafikken vil auke, ein
veit at dette vil ha ei utvikling i framtida – vel ein altså å sjå
vekk frå det og skal auke talet for tofelts veg til 15 000. Då legg
ein til grunn at ein kan byggje ein tofelts veg for 12 000–13 000–14 000
bilar. Ein veit at i framtida vil talet på bilar og vogntog overstige
dette. Sånn som iallfall eg ser det, er dette openbert ikkje å byggje
for framtida. Då byggjer ein veg som allereie når ein byggjer han,
eigentleg er underdimensjonert.
Ein skal òg gjere
det på ein sånn måte at ein ikkje skal byggje vegen etter normene
for ein firefelts veg, altså når det gjeld kurvatur og svingar.
Ein skal meir bruke eksisterande vegsystem. Slik eg ser det, vert
det meir svingete og meir uoversiktleg veg. Det vert ikkje ein god veg
i forhold til så høg trafikk som det vil vere på ein sånn type veg.
12 000–15 000 bilar er mykje trafikk, det er stor trafikk. Då synest
eg det er rart at det er dette ein møter, at det er det ein går
inn på og skal endre. Då er det for å spare pengar. Dette kan ikkje
vere grunnlaget for å spare pengar.
Så ser eg på to-
og trefeltsvegane vi har i Noreg i dag. Ein snakkar om at det ikkje
er grunnlag for å seie at det er ulykker der, og at det er faglege
vurderingar som ligg til grunn. Dei faglege vurderingane forstår
eg absolutt ingenting av. Eg køyrer veldig mykje bil. Det er eitt
område der eg kvar veke ser store utfordringar med nestenulykker
– det er garantert også ulykker der, utan at eg har fått sjekka
det opp. Vi får jo tilbakemeldingar om ulykkene og gjennomgang av
ulykker i 2022 etter kvart, som også ministeren var inne på. Når
ein ser på dei forbikøyringsfelta: Det er tofelts veg, plutseleg
hamnar det bubilar nede i 20, 30, 40, 50 km/t – dei står jo stille.
Så er det forbikøyringsfelt, og det er halsbrekkande forbikøyringar.
Eg ser veldig store utfordringar med det – i staden for ein trygg
og sikker smal firefelts veg. Det viser også rapportane når det
gjeld ulykker, at dei tryggaste vegane vi har, er faktisk firefeltsvegane.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:16:06 ] : De gjennomførte endringene
vil ikke innebære noen underdimensjonering av veinettet. Det åpnes
nå for å bygge tofeltsveier med midtrekkverk ved noe høyere trafikk
enn tidligere, men det stilles da selvfølgelig strengere krav til
veibredde og forbikjøringsfelt for å sikre god kapasitet og trafikkflyt.
Erfaringene fra dagens veinett tilsier at mange av disse veiene
har kapasitet for over 20 000 biler i døgnet. Som jeg også sa i
mitt forrige innlegg: På strekninger med stor trafikk, f.eks. utfartstrafikk
som varierer, vil det fortsatt være mulig å bygge firefelts veier
ned til en trafikkmengde på 12 000 biler i døgnet. Det skal selvfølgelig
da tas stilling til i planfasen av prosjektet, og det vil være opp
til den enkelte utbygger å vurdere hvordan man ser på dette.
Noe av formålet
med endringer av veinormalene er å gi større fleksibilitet i valg
av standard for de nye prosjektene. Vi sørger nå for at det ikke
bare er trafikktallet i seg selv som avgjør standard, men at det
i tillegg gjøres kloke og konkrete vurderinger av veiens funksjon
og variasjon i trafikkmengde.
Så er dette et
veldig viktig poeng, for det er nettopp det som er kjernen i debatten
om underdimensjonering: Vi skal ikke endre på beregningsmetodikken
for framtidig trafikkvekst. Den vil fortsatt være basert på beregnet
trafikkutvikling 20 år fram i tid etter at veien åpnes. Slik sett
er det derfor feil å hevde at det ikke er tatt høyde for framtidig
trafikkvekst. Det er det. Det ligger til grunn.
Når det gjelder
trafikksikkerheten, er det et generelt utgangspunkt at økende fartsnivå
bidrar til høyere ulykkesrisiko. Statens vegvesens beregning viser
at det har lite å si for trafikksikkerheten om veiene bygges som
to- og trefelts vei med midtrekkverk og fartsgrense på 90 km/t,
eller om de bygges som firefelts vei med fartsgrense på 110 km/t.
Statens vegvesen er også klar på at det ikke er noe større ulykkesrisiko
ved å bygge firefelts vei med fartsgrense på 100 km/t eller 90 km/t
istedenfor tradisjonell firefelts vei med fartsgrense på 110 km/t.
De gjennomførte
endringene kan for enkelte av prosjektene bety at det settes en
noe lavere fartsgrense enn om man hadde bygd etter tidligere normaler.
Som tidligere nevnt kan det være mange fordeler med det, bl.a. reduserte
utbyggingskostnader, reduserte utslipp og reduserte arealinngrep,
i tillegg til at redusert fartsgrense også kan ha en positiv effekt
på lokal luftkvalitet og deretter en positiv innvirkning på folks
helse.
Så dette er veldig
rasjonelt og en veldig klok tilnærming til å utnytte samfunnets
ressurser på best mulig måte. Vi får mer vei for pengene og sparer
natur og klima. Det må jo være bra.
Trond Helleland (H) [10:19:19 ] : Takk til interpellanten Sve,
som i interpellasjonen var opptatt av at Fremskrittspartiet hadde
bygd mye ny vei. Han var litt mer raus i innlegget sitt og nevnte
også Høyre, men jeg kan vel si at alle partier i Stortinget – minus
SV – var stort sett med på de utbyggingene som ble gjort i de åtte
årene vi styrte.
I 1962 hadde også
Stortinget en debatt, og da var det Trygve Brattelis motorveiplan
som var oppe til votering. En av dem som skulle jobbe med den motorveiplanen, var
akkurat ansatt i Vegvesenet. Det var Olav Søfteland. Da han gikk
av som veidirektør for ganske få år siden, var han veldig stolt
over at han i hvert fall hadde fått realisert motorveien til Tønsberg.
Det som var målet for Trygve Brattelis motorveiplan i 1962, var
å bygge 280 kilometer motorvei, så vidt jeg husker. I 1990, altså
28 år etter at motorveiplanen var vedtatt, hadde vi 73 kilometer
motorvei i Norge. Så bygde vi over 200 kilometer motorvei og 800
kilometer ny vei mens vi var på vakt, og det er vi fornøyd med og
stolt av.
Jeg har også sittet
i transportkomiteen, bl.a. sammen med representanten Hoksrud i 2005–2009,
og da var aksjonen midtdelere. Det var en av hovedsakene da. Da
var det veldig mange møteulykker, det kom krav om midtdelere – det
var til og med biskoper som engasjerte seg – og så begynte vi å
satse på det. Så kom det et nytt begrep som het «smal firefelts
motorvei». Det var noen i Vegvesenet som var litt utradisjonelle,
og som sørget for at veien fra Kløfta mot Kongsvinger fikk en «smal
firefelts motorvei». Hva var fordelen med det? Jo, det var midtdeler,
det var bedre trafikkflyt, det var trafikksikkert.
Så når statsråden
nå bruker faglige innspill fra Vegvesenet og andre, tror jeg dette
er faglige innspill basert på ordtaket «nød lærer naken kvinne å
spinne», fordi det er begrensede rammer. Det er jo det som er utgangspunktet
nå: Rammene er satt ned. Da kan en ha mange lange diskusjoner om
det, om det er på grunn av Ukraina eller dyrtid eller inflasjon
eller andre ting. Men rammene for den neste NTP-en er ganske begrenset
i forhold til det vi har vært vant med. Så får vi se. Jeg håper
jo at statsråden manner seg opp og drar til litt i regjeringskonferansene,
slik at det blir noen flere kroner til samferdsel, men foreløpig
er jeg ikke overbevist.
Det jeg tror vi
må være veldig forsiktige med, er å basere oss på stadig skiftende
konjunkturer når det gjelder hva som skal være god vei. For det
å bygge for framtiden, det å bygge landet sammen, betyr at en må
være fornuftig og ikke bruke opp alle pengene på noen prestisjeprosjekter.
En må strekke kronene så langt som mulig, men en må ikke gjøre det
slik som med Breviksbrua, som representanten Hoksrud og andre ofte
har nevnt. Der er en nå er i gang og skal bygge den tredje broen
fordi alle trafikkprognoser er sprengt.
Det er også et
utgangspunkt som vi må ta tak i: Er prognosene riktige, eller er
prognosene også preget av det som er kostnadsrammene? Jeg har ganske
mange ganger fått høre at ja, den veien er blitt nedbetalt lenge før
det var planlagt. Rv. 7 Sokna–Ørgenvika er snart nedbetalt, sju-åtte
år før tiden. Det var jo fordi prognosene tilsa at det ikke skulle
være så mye trafikk – men trafikken øker. Så prognosene er noe som
foregår i samspill mellom Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet,
og jo lavere prognosene er, jo mindre behov er det for ny vei.
Jeg mener vi må
være realistiske. Vi som samferdselspolitikere må i hvert fall tenke
at nå må vi ikke bygge for fortiden. Vi må bygge for framtiden,
og vi må få landet til å henge sammen. Vi skal være med på alle
diskusjoner om veinormaler og om hvordan en skal bygge på den enkelte
strekning, men vi må se konkret: Hvilke strekninger er det statsråden
ønsker å nedskalere, og hvilke vil han beholde?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:24:34 ] : Gode vegar er avgjerande
viktig for både folk og næringslivet i heile Noreg. Gode vegar bidreg
til å binde landet saman. Dei bidreg til at folk som ferdast og
er avhengige av å bruke vegen kvar einaste dag, kan kome seg trygt
fram, til at vi får god framføring av varer, godstransport, og til
at vi har eit land som er eitt land.
Det er mange ulike
transportformer i Noreg, og det er viktig med både jernbane og gode
hamner og farleier. Ikkje minst er det gode desentraliserte flytilbodet
som vi har, viktig. Men vegane er nokre av dei viktigaste årene
vi har, og vi må heile tida fokusere på korleis vi kan få eit betre
og meir fungerande vegnett.
Når eg høyrer på
representanten Frank Edvard Sve, verkar det nesten som om diskusjonen
i Noreg er om vi skal ha to-/trefelts veg eller firefelts veg. Nokre
diskusjonar om veg handlar om det, men dei aller fleste vegar i Noreg
er verken to-/trefelts vegar eller firefelts vegar. Det er riktig
at det heldigvis òg i dei åtte åra som Høgre, Framstegspartiet,
Venstre og Kristeleg Folkeparti hadde fleirtal, vart bygd nokre
vegar, og dei aller fleste av dei vegprosjekta hadde brei tilslutning
i denne salen. Men det vi òg ser, er at i løpet av dei siste ti
åra har vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegar auka med ca. 50 pst.
Det er òg ein del av den verkelegheita som det handlar om. Det er
fint å høyre representanten Frank Edvard Sve snakke i opposisjon,
men ein får ikkje bygd vegar gjennom det som kjem ut av munnen til
Frank Edvard Sve. Ein får bygd vegane gjennom at det vert gjort
konkrete vedtak og prioriteringar, som gjer at vi får velfungerande vegar
i heile Noreg.
Då må vi sørgje
for at pengane strekk til. Difor er det heilt riktig, det som regjeringa
har gått inn på, nemleg at vi må sjå meir differensiert på kva det
er som er behovet i ulike område, i ulike prosjekt. I veldig mange
samanhengar er to-/trefelts vegar eller ein smalare firefelts veg ei
god og trafikksikker løysing som ikkje berre bidreg til at ein sparer
pengar i forbindelse med utbygginga – altså at pengane strekk lenger
til – men òg til at ein sparer areal. Veldig mange plassar er det
store arealinngrep.
Eg bur på Romerike.
Eg ser kor mykje matjord som er teke gjennom store samferdselsprosjekt.
Av og til er det heilt nødvendig, for ein må føre varene fram, men ein
må heile tida tenkje nøye gjennom kva som er dei rette løysingane.
Stort sett dagleg køyrer eg på ein firefelts veg med 80 km/t eit
stykke mellom Fetsund og Lillestrøm, med eit par rundkøyringar på
strekninga. Dersom ein på den strekninga i staden skulle hatt 110
km/t planfritt, kan ein tenkje seg kor mykje areal som hadde gått,
kor mykje matjord som hadde gått, kor vanskeleg det hadde vore,
og kor mykje meir pengar som hadde vorte brukte på å byggje den
vegen. I nokre samanhengar er det sjølvsagt riktig at ein framleis
har firefelts veg og dei tidlegare standardane som ein har, men
det som regjeringa har gått inn for, er at ein opp til 15 000 i
ÅDT skal gjere ei vurdering av det ut frå dei lokale forholda, ut frå
ei vurdering av om det er tungbilar, og om det er utfartsvegar.
Det er ei klok tilnærming. Vi skal få samferdselspengane til å strekkje
lenger og finne gode løysingar, slik at vi i sum bidreg til å utvikle
heile Noreg.
Det er ikkje så
veldig mange diskusjonar om firefelt og 110 km/t i Finnmark eller
ein del andre plassar i Noreg. Ein del plassar handlar det om å
få vekk dei blå skilta der det står ein «M». Vi må tenkje slik at
vi heile tida har fokus på dei behova som er i heile Noreg, og gjere
prioriteringar som bidreg til å dekkje dei. Difor er forslaget om nye
vegnormalar eit klokt skritt i riktig retning.
Bård Hoksrud (FrP) [10:29:37 ] : Ingenting er som en god samferdselsdebatt,
og denne regjeringen framstår nå som onkel Skrue, men enda kjipere,
i forhold til hva jeg faktisk ville ha satset på å bygge av skikkelig
infrastruktur. Jeg hører statsråden prate om de faglige vurderingene.
Ja, det var faglige vurderinger som gjorde at man ikke bygde fire
felter på E18 gjennom Telemark, og at man nå må bygge en ny firefelts
vei ved siden av den som er der fra før. Det er veldig dumt å bygge
bruer ved siden av hverandre. Det er i hvert fall ikke bra for pengebingen
til Norge – det blir grisemye dyrere; nesten ti ganger så dyrt er
det nå å bygge det som man den gang bygde som en to- og trefelts
vei, som en firefelts vei. Den gangen var det faglig begrunnet hvorfor man
bygde den veien slik man gjorde.
Det faglige grunnlaget
viser at man må bygge mer, for folk kjører mer, og de faglige prognosene
den gangen var feil. Det er det som er problemet med denne regjeringen,
og det er det som kommer til å bli problemet. Så lenge man holder
på slik regjeringen gjør nå og ønsker å gå tilbake til fortidens
måte å bygge ut skikkelige veier på, betyr det at man må bygge ny
vei i framtiden. Det er dumt, for det koster mye penger, og det
er også dumt for naturen. Den er det noen som prater veldig varmt
om her, men dette viser at naturen tydeligvis ikke er så viktig likevel,
for det er bare å bygge på når man ser at man har gjort noe dumt
før i tiden. Man behøver ikke å fortsette å gjøre det dumme en gang
til, man bør heller sørge for å gjøre det gode ordentlig med en
gang.
Da Fremskrittspartiet
satt i regjering og vi bestemte oss for at vi skulle ha 110 km/t,
var det mange faglige råd mot at vi skulle ha 110 km/t på de beste
motorveiene i dette landet, men det gikk veldig bra. Det ble ikke
flere ulykker. Det hender altså at de faglige rådene ikke nødvendigvis
er helt der de bør være. Det kan hende at man også må bruke hodet
og se på hva fortiden har vist oss om hvordan vi skal bygge i framtiden.
Som sagt: Jeg ville heller ha brukt 480 mill. kr i 1996 enn 3 mrd. kr–4 mrd. kr
i 2023/2024 på å bygge den samme veien. Man hadde da sluppet å bygge
en ekstra bru og sluppet mange naturinngrep.
Det andre spesielle
med denne debatten og det Senterpartiet og Arbeiderpartiet holder
på med her, er at Senterpartiet prøver å framstå som et distriktsparti
og som distriktsvennlige. Ja, hvor er det man nå kommer til å kutte
firefeltsveiene og sannsynligvis gjøre om trefelts veier til tofelts
veier en del steder hvor man hadde lagt opp til at man i hvert fall
skulle ha trefelts vei? Jo, det er i distriktene. Det er der man
kutter først, for det er der trafikken ikke er så stor. Det er det
som er rart med denne debatten.
Det man gjorde
i 1962, var faktisk litt framtidsrettet av Bratteli, men Nygård
er i hvert fall ikke like framtidsrettet som man var i 1962; han
er på vei tilbake til der man var før 1962, med Senterpartiet som
haleheng. Jeg synes det er trist, og det er definitivt trist for
alle dem som trenger å kjøre på disse veiene. Vi skal ikke bygge
firefelts veier overalt, men vi skal bygge det der det er fornuftig
å gjøre det. Nå sier alle at de var med da Fremskrittspartiet satt
i regjering. Ja, men det var da det ble en skikkelig satsing, som
også representanten Helleland sa. Dessverre var det slik at da Fremskrittspartiet
gikk ut av regjering, ble det litt mindre penger til veier, og derfor tror
jeg det er bra hvis vi får en ny regjering i 2025 som sier at vi
skal satse på å bygge infrastruktur, vi skal satse på å bygge veier,
og vi skal gjøre det skikkelig. Vi skal ikke kaste bort skattebetalernes
penger ved å bygge ut de samme veiene flere ganger.
Nygård, som er
samferdselsminister, er fra Østfold. Han bør se på E18 Ørje at man
burde ha gjort det ordentlig og bygd en skikkelig firefelts vei
i stedet for å holde på med halvgode løsninger. Jeg håper i hvert
fall det. Jeg vet at han gjerne vil bygge jernbane, sikkert i Fredrikstad
– det tror jeg vi alle vil – men jeg tror at vi skal gjøre ting
ordentlig når vi gjør dem, vi skal gjøre det skikkelig. Jeg synes
en i Nye veier sa det fantastisk bra: Kan ikke dere politikere når
dere skal bygge veier, bygge dem én gang, ikke måtte bygge den samme
veien flere ganger?
Når man prater
om to- og trefelts vei: Mange steder er det utrykningskjøretøyer
som kjører lange strekninger. Hvis man f.eks. får hjerteproblemer
i Telemark, må man ofte til Arendal. Da er det grusomt dumt hvis
det er en tofelts vei hvor det er trøblete å komme forbi for ambulansen.
Derfor bør vi bygge skikkelig og gjøre det ordentlig med en gang.
Det er bra for miljøet, og det er definitivt bra for skattebetalerne
og bilistene.
Morten Stordalen (FrP) [10:34:43 ] : La meg først takke interpellanten
for at han tar opp et viktig tema. Året 1962 har allerede blitt
nevnt flere ganger i salen i dag. Jeg har nevnt det før, og jeg
nevner det igjen – ikke bare motorveiplanen, men at man da sikkert
også bygde faglig riktig ut fra de økonomiske rammene som var gitt.
Så var sikkert også bestillingen den gangen hva vi kan få ut av
disse pengene, hvis vi har så lite penger å bruke på vei.
Det man gjorde
i Brevik, var å bygge Brevikbrua. Det var sikkert faglig vurdert
og riktig størrelse på den broen. I 1996 bygde man i hvert fall
faglig riktig nok en bro i Brevik, for det var framtidsrettet. Kongen
fikk æren av å åpne den, og den skulle holde i evig tid. Man er
nå i gang med bro nummer tre, så hvis regjeringspartiene er redde for
naturinngrep, og det er også Fremskrittspartiet, burde man kanskje
fokusere på å bygge riktig for framtiden, og ikke det som er faglig
vurdert.
Jeg setter spørsmålstegn
ved det: faglig vurdert. Det er mange gode faglige vurderinger,
men 20 år er blitt brukt i mange år. Også Nygård sier at man vurderer framskriving
av trafikkvekst 20 år fram i tid. Det som er helt sikkert, er at
der har man bommet i alle år, mer eller mindre. Jeg synes det er
merkelig at når vi skal bruke mye penger på å bygge en vei, bygger
vi kun for 20 år. Det er merkelig at man ikke tenker 50–60 år fram
i tid. Da ville man spare naturinngrep fordi man bygger riktig første gangen.
Det er dyrt å bygge billig.
Jeg stusser også
på at man sier at det ikke er mindre sikkert. Det er i hvert fall
lite framtidsrettet. Jeg synes det er veldig spesielt, når man snakker
om sikkerhet og hva som ligger til grunn for ulykker. Vi vet jo
at tofelts vei ikke er det tryggeste man kjører på, tvert om. Vi
vet at møtefrie veier er det aller, aller beste. Det er det ingen tvil
om.
Når man ser på
hva som er faglig vurdert: Jeg var med på en åpning av E18 gjennom
Vestfold på 1990-tallet, stykkevis og delt. Det var også faglig
vurdert. Det var ikke mange uker etter åpningen at det sto å lese
i avisene: Veien har allerede tilfredsstilt kravene til firefelts motorvei.
Så har man senere bygd om til fire felt. Nå skal man bruke samme
trasé for å spare matjord. Vi vet det var mange ulykker knyttet
til det også.
Når det gjelder
hva som er faglig vurdert, mener jeg også politikerne må legge til
rette for å si at vi skal bygge trygt, framtidsrettet og riktig,
for det handler om respekt for enkeltmenneskers liv i trafikken
og økonomiske midler og hva vi bruker på samferdsel.
Reverseringsiveren
til regjeringspartiene har ingen grenser. Men jeg har sagt det før:
Det er kanskje bedre at man ikke bygger i det hele tatt, så man
ikke bygger feil, av hensyn til landets innbyggere. Tofelts veier
har alltid vært de farligste. Senest på morgenen i dag hørte jeg
på TV 2 at Nygård ikke helt visste årsakene til alle disse ulykkene
og dødsulykkene. Det lages rapporter hvert eneste år, og det repeteres
nok en gang i dag, i TV 2s debatt, at vi venter på dybdeanalyser
fra Statens vegvesen. Men vi har jo ti andre år å gå tilbake til.
Det lages masse rapporter. De er ganske like, og de viser hva som
er årsakene.
Man viser også
til, og kan også se, at firefelts motorvei er det tryggeste. Hvis
en skulle bruke energien på noe, burde en heller bruke den på å
utbedre. Men statsråden sier «der vi kan». Ja, utbedre det, da,
kom med noe spesifikt, kom med et spleiselag til fylkeskommunene, gjør
noe med det isteden, men ikke reverser veinormalene. Hvis man skal
reversere eller gjøre endringer i veinormalene, bør det være i håndbøkene
og på materialvalg, som har gjort det svært dyrt. Det er miljøer
som hele tiden utfordrer på annet materialvalg. Det burde man bruke
tiden på. Det burde vært bestillingen til embetsverket og Statens
vegvesen: å gå gjennom og se om det er ting vi har gjort som fordyrer
unødvendig. Kan det være andre materialvalg, som brukes i dag, og
som miljøer sitter på, som gjør det rimeligere og enklere uten å endre
på veinormalene når det gjelder trafikkmengde?
Det eneste som
er sikkert, er at man har bommet hvert eneste år gjennom historien,
og jeg er redd for at vi nå går tilbake til stykkevis og delt igjen
istedenfor å bygge helhetlig. Det er forstemmende at man har en
regjering som er så reverseringsivrige at de selv på veisiden går
tilbake til det som ingen vil ha, så det er kanskje på tide at denne
regjeringen blir byttet ut.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [10:39:47 ] : Jeg ble litt provosert.
Det er sjelden jeg tar ordet i full fart, men her tenkte jeg at
jeg måtte gjøre det.
Vi har hatt litt
diskusjon om firefelts veier tidligere, og Fremskrittspartiet var
da høye og mørke og fortalte at de har bygd firefelts veier i hele
landet. Da gikk jeg opp og spurte: Hvor er den firefelts veien i
Finnmark? Etter en lang stund fikk jeg svar. Det Fremskrittspartiet
hadde gjort, var å bygge til Steinkjer, ikke lenger. For Fremskrittspartiet
stopper altså landet i Steinkjer. Det er litt det som er spørsmålet
her: Hvordan skal vi få bedre veier i hele landet? Jo, vi må prioritere
litt annerledes enn vi har gjort. Det er ikke sikkert at vi trenger
å ha firefelts veier overalt.
I min landsdel,
Nordland og Troms og Finnmark, har vi et etterslep på fylkesveier
på 25 mrd. kr. Det er jo ikke så mye – det er ikke mer enn det vi
bruker når det blir overskridelser på f.eks. Follobanen. Da er det
penger nok. Men trenger vi penger til fylkesveier og til å ta vare på
de veiene vi har, og som sjelden har gulstripe, da er det ikke mulig.
Vi skal bygge firefelts veier, og det er ikke i nord. Jeg blir litt
provosert av dette, og jeg mener at det nå må være grenser.
Man snakker også
om å reversere. Hva er det vi skal reversere? Vi må ta vare på det
vi har. Vi kan ikke bare bygge nytt; vi er nødt til å ta vare på
det vi har. Etterslepet er enormt overalt, ikke bare i nord, men
i hele landet. Når man kommer litt utenfor de sentrale strøkene
på Østlandet og de store byene, er det ikke helt bra. Dette må vi
ha med oss. Jeg måtte bare si det.
André N. Skjelstad (V) [10:42:25 ] : Det er interessant at
interpellanten reiser en debatt som for så vidt er litt mangfoldig
i inngangen, og kanskje ikke så strikt. Selvfølgelig har vi behov
for veier for å binde landet sammen, og ikke minst de store ferdselsårene.
Men jeg må få lov til å si at jeg blir litt overrasket noen ganger når
sånne debatter reises fra Fremskrittspartiet. Venstre har ikke noe
imot å bekjenne at vi var med på det løftet som vi var med på, som
representanten Trond Helleland også dro oss gjennom i et litt historisk
perspektiv.
Det er ikke til
å komme fra at vi har et sett med veier, spesielt fylkesveier, som
er av en kvalitet som er begredelig dårlig. Da blir det litt spesielt
for Senterpartiets del, de som var den store forkjemperen for å
legge tidligere riksveier inn i fylkesveinettet, at det store etterslepet
ligger på fylkesveiene. Selv om representanten Frank Sve sier at
det bobler over av penger i fylkeskommunene, er ikke det den kjennskapen
jeg har til det, for dette er jo en buffer med tanke på at fylkeskommunene
på mange måter har en såpass stor gjeldsbyrde at en er nødt til
å ha det. Det som er utfordringen her, er at selv om vi har noen
gode ferdselsårer, har vi jo ikke den beredskapen som vi burde hatt.
Vi hadde flommer på høstparten, den første gjorde at landet ble
mer eller mindre delt. Da så vi behovet for også å ha andre veier
som er i god nok forfatning.
Jeg tror det kan
være fornuftig å husholdere når det gjelder de pengene vi har. Det
tror jeg vil være fornuftig. Det er ingen, vil jeg tro, som sitter
i transportkomiteen, heller ikke SV – jeg kan ikke se noen fra SV
her i salen nå – som er imot at man har god infrastruktur på gode
veier, men vi er også nødt til å ta med oss det løftet vi må gjøre
når det gjelder fylkesveiene. Selv om Senterpartiet i 2010 fikk
omgjort dem fra riksveier til fylkesveier, er det et voldsomt etterslep
som ligger der.
Da er vi nødt
til å tenke langsiktig nok, for det hjelper lite om man har store
trafikkmaskiner som fungerer på de store veiene, når tilførselsårene
er som trange blodårer og er i dårlig forfatning. Det er det store
løftet vi er nødt til å gjøre framover. Det er greit at vi skal
tenke på at det fungerer på både E6 og andre av de store trafikkmaskinene,
men vi er også nødt til å tenke at vi må ha fylkesveier. Da er vi
også nødt til å gjøre noe samlet fra denne sal for å se på hvordan
vi gjør det for å få de aksene til å fungere inn mot de store trafikkmaskinene,
for uten det vil vi ikke få flyten.
Da kan vi snakke,
i det store bildet, om hvor mye mer trafikk det er. Selvfølgelig
er det mer trafikk, vi er jo flere folk, det er flere biler, og
økonomien tilsier at vi selvfølgelig befrakter oss på en annen måte,
for det er ikke alle steder i landet man har muligheten til et velfungerende
kollektivsystem, sånn som det er rundt de store byene. Derfor er
vi også nødt til å tenke helhet, og da kan ikke helheten bare være
firefelts akser på de største veiene. Vi er også nødt til å ha de
årene som fører trafikantene inn mot E6 og andre av disse veiene.
Det er ikke til
å komme fra – og til å begynne med var jeg egentlig litt ullen om
Nye veier og det som kom fra Fremskrittspartiet – at jeg synes Nye
veier har vært en suksess. Når det gjelder det å tørre å tenke langsiktig nok,
er jeg enig med representanten Sve. Vi er nødt til å tenke langsiktig
nok, men vi er også nødt til å husholdere i en totalitet, og den
totaliteten må medføre at vi tenker både på kollektiv- og jernbaneaksene
og ikke minst på hvordan vi gjør det med fylkesveiene framover.
Geir Inge Lien (Sp) [10:46:58 ] : Det er kjekt å kunne følgje
debattar om veg. Det skapar engasjement, og det er viktig. Når vi
ser på fordelinga av potten, er han fordelt utover både stort og
smått. Men slik det vert opplevd, kan vi godt seie at det nok er
dei folketunge regionane som får den største biten av kaka.
Eg reagerer litt
på dei utspela som kjem frå Framstegspartiet. Når dei seier at det
er vår statsråd som på ein måte har skulda for Moss, må eg minne
dei om at det var Framstegsparti-statsråden som gav grønt lys for
det prosjektet. Der trur eg dei må gå i seg sjølv. Vi ser at det er
fleire slike prosjekt som har vore sette i gang av andre regjeringar,
og dermed av Høgre og Framstegspartiet. Det kan av og til kanskje
vere lurt å ta eit steg tilbake, trekkje pusten og tenkje seg om
ein eller to gonger før ein set i gang gigantprosjekt som sprekk
så det ljomar.
Det er viktig
å sjå på korleis ein framover skal fordele desse midlane på ein
god måte og få mest mogleg ut av pengane. Vi har hamner og farleier
som har lege brakke. Det vart ikkje brukt pengar på det under førre
regjering fordi ingen har visst om eigarforholdet og korleis dette skal
handterast. No er vi på veg oppover og bruker pengar på hamner og
farleier, som vert viktig, og på etterslepet på vedlikehald på både
veg og bane, som er viktig, men å byggje nye vegar der vi må og
skal, er òg viktig.
Vi må òg sjå på
geografisk fordeling: Korleis skal resten av landet få ta del i
denne kaka på ein god og rettferdig måte? Det er verdiskaping langs
heile kysten. Det er verdiskaping i innlandet. Det er verdiskaping
overalt, og alle må få sin del av kaka. I lag med Arbeidarpartiet skal
vi sørgje for at dette vert gjort på ein god måte når vi no startar
det gode arbeidet med NTP.
Eg er forundra
over representanten Frank Sve som står og snakkar, og eg er litt
spent på om han er like framoverlent og seier at fylkeskommunen
i Møre og Romsdal kan ta etterslepet sjølv, slik han har sagt i
mange av innlegga frå talarstolen – at fylket har så mykje pengar,
og at det berre er å bruke av reserven som ligg der.
Det er eit stort
etterslep på fylkesvegar. Fylkesvegane utgjer den største delen
av vegnettet. Det er tid for å ta vare på det vi har. Det er tid
for å byggje korrekt. Det er tid for å byggje slik at vi kan byggje
heile landet i hop.
Frank Edvard Sve (FrP) [10:49:49 ] : Til det siste: Vi skal
definitivt bruke dei midlane som gjeld, men med eit vegvedlikehaldsetterslep
på 85–95 mrd. kr i fylkeskommunen skjønar alle at då må ein også
ha hjelp frå staten. Det var jo Senterpartiet som tvinga dei gamle riksvegane
på fylka, noko som gjorde at vi ikkje berre fekk katta i sekken,
vi fekk eigentleg tigeren i sekken. Då er det sagt.
Eg registrerer
at det er ny leiar i transportkomiteen. Representanten Gjelsvik
har eit lite sleivspark til underteikna om at det ikkje kjem nokon
veg ut av munnen til Frank Sve. Viss Gjelsvik hadde teke seg bryet
med å følgje litt betre med på kva som faktisk har skjedd med Frank
Sve og samferdsel gjennom f.eks. dei siste 20 åra i Møre og Romsdal,
er det kanskje akkurat det det har gjort; det har kome veg ut av
munnen til Frank Sve og fleire andre i Møre og Romsdal – og milliardbeløp
på vegbygging.
Når det er sagt:
Eg veit litt om det å endre vegnormene. Eg har ganske tung erfaring
når det gjeld vegbygging, eg har vore med på veldig mange store
prosjekt. På eit prosjekt for rassikring mellom Røyr og Hellesylt,
eit prosjekt til over 1 mrd. kr, var vegnormene og dei faglege anbefalingane
ein T8,5-tunnel. Det kunne også byggjast T7,5. For dei som kan og
veit korleis det fungerer, er det breidda på tunnelane vi snakkar
om no. Kva gjorde vi då? Vi bygde ein T10,5-tunnel. Vi bygde altså
stamvegstandard fordi det var meir framtidsretta og ville gje ein
tryggare og betre veg. Vegen vart beinare og fekk betre kurvatur
– eit mykje betre prosjekt. Det var det vi gjorde.
Køyr ned Gudbrandsdalen
og mange andre plassar der det er tofelts veg og høg ÅDT. Det er
ingen midtdelar i dei tofelts tunnelane, det er kanskje i beste
fall eit rumlefelt. Også der er det av vesentleg betydning å ha
god nok vegstandard når det er høg ÅDT, fordi ein får ein toløps
tunnel som er betydeleg tryggare enn ein eittløps tunnel utan midtdelar.
Ein kjem frå to- eller trefelts veg med midtdelar og går inn i ein
tunnel som ikkje har midtdelar og to felt. Når det då er oppimot
15 000 bilar på sånne vegar, er det rett og slett uansvarleg, og
det er definitivt ikkje å byggje for framtida.
Eg trur også Arbeidarpartiet
har erfart at f.eks. Follobanen skulle koste 7–8 mrd. kr då dei
var i regjering, og no er oppe i 35 mrd. kr, så vi ser at ting har
utvikla seg. Det er nok nødvendig å byggje for framtida, det er
nødvendig å bruke pengane fornuftig. Det er vi einige om, men då
brukar vi pengane fornuftig og byggjer for framtida. Vi må ikkje
byggje sånn som vi ser no: nye bruer på nye bruer fordi ein har
gjort ein for dårleg jobb tidlegare. Det er vårt poeng med denne
debatten.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:52:57 ] : Jeg takker for debatten.
Det må være lov å si at den har vært litt springende. Det har vært
litt ulike tilnærminger til saken, og veldig mye har handlet om
andre ting, men det er ofte slik det blir i Stortinget, og det er
greit.
Punkt 1: Vi skal
ikke slutte å bygge firefelts veier i Norge.
Punkt 2: Det skal
ikke være slik at man ikke skal kunne bruke 110 km/t fartsgrense
på nye firefelts veier i Norge. Smale firefelts veier fortsetter
vi med.
Det er to ting
vi har endret på: Vi sier at vi nå kan tillate en større trafikkmengde
på to- og trefelts veier – sikre, møtefrie veier. Det betyr at vi
husholderer bedre med samfunnets midler, og at vi ikke overdimensjonerer.
Vi har tatt et
annet viktig grep også – kanskje det aller viktigste – nemlig at
der man skal bygge nye firefelts veier, legger vi til rette for
at man skal kunne gjenbruke eksisterende tofelts vei i det prosjektet.
Det sparer penger og natur, og det reduserer klimagassutslippene
– altså en fornuftig veipolitikk. Da må man kanskje tåle at fartsgrensen
der er 100 km/t i stedet for 110 km/t. Men dette er, alt i alt,
fornuftig veipolitikk.
Trafikksikkerhet:
Vi skal bygge møtefrie veier. Det er vi alle enige om – det er ingen
diskusjon om det. Spørsmålet er om man skal tillate to- og trefelts
veier på strekninger med et litt høyere trafikktall enn det man
har gjort til nå.
Det er selvfølgelig
artig å forsøke å karikere regjeringens politikk, men i det statsbudsjettet
vi nylig har lagt fram, øker det med 8 mrd. kr. Det er en kraftfull
vekst på samferdselsbudsjettet, og det ligger vel ca. 22 mrd. kr over
det som det var da Fremskrittspartiet sist satt med regjeringsmakt.
Så dette er en ganske formidabel vekst, som vi for så vidt også
står sammen om.
Som noen sa her,
er det en begrenset pengemengde. Det er det det handler om: Vi må
prioritere innenfor den rammen vi har. Da er det fornuftig å bruke
mer av ressursene til å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan,
og bygge nytt når vi må. Det er en god tilnærming til å få mest mulig
ut av fellesskapets ressurser.
Nå tror jeg at
jeg har vært innom mange av de poengene som andre har tatt opp i
debatten. Jeg tror ikke vi kommer til å bli enige – dette kommer
sikkert til å være en pågående debatt – men jeg er veldig sikker
på at det vi har foreslått og gjennomført, er en god tilnærming
til saken.
Presidenten
[10:55:10 ]: Debatten i sak nr. 1 er dermed avsluttet.
Det ringes inn
til behandling av sak nr. 2, Referat.