Erna Solberg (H) [10:06:42]: Jeg er glad for at regjeringen og statsministeren understreker at vi har gode dialogtradisjoner. Vi har vært igjennom en periode, hvis vi ser ti år tilbake, med relativt mange terrorhandlinger på europeisk jord. Et internasjonalt samarbeid er bygget, men det har også vært et stort arbeid knyttet til å mobilisere lokalsamfunn i Norge for å bidra til inkludering, bidra til å slå ned på utvikling av ekstremisme og sørge for at vi bygger robuste kommuner og lokalsamfunn med samarbeid mellom politi og ulike trosretninger for nettopp å jobbe mot ekstremisme. Jeg har lyst til å spørre om regjeringen, siden de ikke har signalisert noen nye tiltak knyttet til nettopp denne arenaen etter at de tiltrådte, har noen nye tiltak eller fornyet innsats i samarbeidet for å sikre oss mot ekstremisme som kommer i Norge.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:07:41]: For det første vil jeg si at det har verdi i Norge at vi kan bygge videre på det som er bygget opp gjennom årene, og det gjør vi til fulle. Vi har en intensivert dialog med disse miljøene gjennom etablerte prosedyrer, og det har vært møter der som har tatt tiden på pulsen. Hvilke utfordringer har vi nå knyttet til alt fra utfordringer rundt koranbrenning, demonstrasjoner – demonstrasjoner som kommer tett på hverandre? Hvordan håndterer vi det?

Det er ikke riktig at vi ikke har tatt initiativ. Vi har nedsatt en ekstremismekommisjon for å forstå hva det er som leder til ekstremisme. Hva er kildene til det? Den rapporten kommer om kort tid, og jeg tror den kommer til å vekke internasjonal interesse fordi den er så grundig og gjennomgått. Vi har styrket kapasiteten i PST, i politileddet på etterforskningssiden og på den situasjonsforståelsen som gjøres. Jeg er stolt av det politiet vi har, evnen deres til ikke bare å jobbe opp mot trossamfunn, men også mot skoler og andre viktige institusjoner i et lokalmiljø.

Erna Solberg (H) [10:08:44]: Noe av det aller viktigste vi har lært i løpet av de ti årene hvor vi har hatt et aktivt arbeid mot ekstremisme i Norge, er at politiet og det internasjonale politisamarbeidet bedre og bedre klarer å håndtere organisert terrorvirksomhet, men fortsatt har vanskeligheter med og en ekstrem mangel når det gjelder å håndtere ensomme ulver, folk som ikke nødvendigvis har et nettverk eller annet. De er vanskeligere å finne enn alt annet. Derfor har dette arbeidet lokalt vært viktig for å sørge for at folk varsler når de er bekymret, at vi har kontakt med det. Jeg vil fortsatt si at jeg ikke har sett noen nye initiativ eller fornying av det samarbeidet fra regjeringens side. Og da vil jeg si: Er det sånn at etter 25. juni i fjor, og med det faktum at vi nå har hatt en ensom ulv-aksjon av denne typen, vil det være fornyet arbeid for å sikre at vi holder fast på et samarbeid med kommunene knyttet til bekjempelse av ekstremisme?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:09:45]: Nå brukte representanten de riktige ordene – «holder fast på». Det er viktig å holde fast på denne dialogen, og selvfølgelig er det initiativ i lys av hva man lærer. Fra 25. juni er det mange læreposter. Det skal også behandles her i Stortinget i ulike sammenhenger, i kontroll- og konstitusjonskomiteen osv.

Det jeg kan bekrefte fra regjeringens side, måten vi arbeider med disse spørsmålene på, er at det er mye læring å hente fra det som skjer i kontakten mellom disse tjenestene.

Så vil jeg si at det som kommer tilbake fra våre tjenester, PST og politi, er at de skal ha ressurser til å gjøre sin jobb, men det alle disse dyktige folkene vektlegger, er: begynn tidlig, forebygging. Vi må inn i det øyeblikk hvor ekstremismen oppstår, hvor folk kommer i utenforskap, og hvor ideer sås om at det er lov å bruke terror eller vold mot sivile. Der mener jeg at vi i Norge aldri kan si at vi er fornøyd, at vi er på plass, at vi er der vi skal være, men jeg mener det er gjort mye godt arbeid gjennom vekslende regjeringer, og det er mye å bygge videre på.

Erna Solberg (H) [10:10:44]: Vi har også sett at konflikter mellom grupper i land og verdensdeler utenfor Norge kan gi konflikter i Norge, internt i de samme gruppene. I september var det voldelige opptøyer i Bergen. Bakgrunnen var at den eritreiske foreningen i Hordaland skulle markere begynnelsen av frigjøringskrigen mot Etiopia. Det var både murstein, jernstenger, trestokker og slagvåpen, og byen ble egentlig stengt. Vi har også hatt demonstrasjoner her i Oslo tidligere som har ledet til ganske stort hærverk.

Da politiets tillitsvalgte uttalte seg, sa de at Bergen politikammer ikke hadde ressurser til å håndtere en situasjon som den de opplevde den lørdagen i Bergen. Mener statsministeren at politiet har ressurser? Skal politiet få styrket ressursene til å kunne håndtere den typen ting, all den tid Hamas faktisk har bedt om at man skal ut i gatene for å demonstrere? Vi har erfaring for at dette kan gå galt.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:11:51]: Jeg vil ikke, slik representanten gjør nå på slutten, trekke en slutning direkte fra Hamas til gatene i Oslo, men oppmerksomheten om at dette kan spre seg og skape stemninger har vi, og den har politiet. Vi arbeider med å sikre at de har ressurser, at de har ressurser til å kunne håndtere det. Jeg forstår godt politiet i Bergen, som får denne situasjonen servert nærmest veldig overraskende. Det illustrerer at vi kan ha miljøer som har kommet til Norge med to veldig ulike, motsettende politiske holdninger. Eritrea-konflikten er dyp og komplisert. Det er en del av realiteten i Norge. Da må vi få god situasjonsforståelse for å forstå hva det betyr. Jeg tror vi har en fordel i Norge av at de som er kommet hit, er spredt ganske godt rundt om i landet. De trekker mot de store byene etter hvert, men vi har hatt som linje at vi har spredt det godt, i motsetning til bl.a. noen av våre naboland. For oss er det viktig at politiet har ressurser til å håndtere de situasjonene som er alvorlige, og det jobber vi med. Justisministeren og regjeringen jobber med det fra uke til uke.

Erna Solberg (H) [10:12:54]: Vi har erfaring med at ekstremisme har en tendens til å skape ekstremister på den andre parallellen og på andre deler av fløyer, og vi vet at høyreekstreme ekstremister er de som har stått bak de største terroranslagene vi har hatt i Norge.

Den forrige regjeringen så behovet for mer forskning på høyreekstremisme midt i den tiden hvor jihadisme kanskje var det som skapte mest terror. Særlig etter terroren 22. juli var det nødvendig å forstå det mer. Derfor etablerte vi C-REX forskningsinstitutt med ti års finansiering. Det som nå varsles, er at man ikke vet om man kommer til få støtte fremover for det arbeidet, og i realiteten betyr det at dyktige forskere og formidlere må søke annet arbeid fordi fremtidsutsiktene for senteret er usikre. Vi har fremmet forslag i Stortinget om at vi må være tydelige på at vi trenger dette senteret også etter 2026. Svaret fra regjeringen var at de skulle gi svar på det i budsjettet. Det har de ikke gitt.

Mener statsministeren at arbeidet til C-REX bør fortsette, og vil han sikre at det skjer?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:13:59]: La meg først anerkjenne representanten Solberg for å ha tatt initiativet med det instituttet og fulgt opp denne forskningen. Den er veldig viktig, og det er helt riktig at det er høyreekstremistisk terror som historisk sett har tatt liv i Norge. Det må vi ta på største alvor.

For oss er ekstremismekommisjonen veldig viktig for å gi oss et oppdatert internasjonalt – men norsk forankret – bilde av hva denne trusselen er. Dette senteret skal jobbe til 2026. Det betyr at det er ingen fare for det nå, men jeg ønsker å kunne trekke våre slutninger om hva som er riktig innsats framover på forskningsområdet og kunnskapsområdet, når vi har det bildet som vi også får fra ekstremismekommisjonen. Vi skal ha god dialog med Stortinget om hvordan vi tar det videre.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:18:59]: Voldskriminaliteten blant ungdom går kraftig opp. Man snakker om at man ikke skal snakke opp et problem – jeg er enig i det – men statsministeren står her og snakker ned et problem, slik man har forsøkt å gjøre i Sverige gjennom mange år.

Ida Melbo Øystese påpeker at Sverige har penger, men ikke politifolk, for de slutter i hopetall. I Norge har Politiforum gjennomført en undersøkelse som viser at seks av ti politiansatte har vurdert å slutte i løpet av de siste to årene. Seks av ti nyutdannete politifolk – de som ble uteksaminert i høst – har ikke fått seg jobb som politi. Over 400 årsverk har blitt borte i politidistriktene bare i løpet av det siste året. Kriminaliteten går opp, mens ressursene til politiet går ned.

Hva er fornuften i å utdanne politifolk som ikke får jobb, samtidig som det ropes alarm om kriminalitetsutviklingen også fra politiet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:20:02]: Tall fra Oslo politidistrikt viser at antallet ungdommer som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet, har gått ned sammenliknet med i fjor. Tallene viser at antallet unge, tunge kriminelle er nesten halvert siden toppåret 2019. Det er de tallene jeg har å forholde meg til. Det betyr ikke at vi ikke følger nøye med på dette, og som jeg sa: Det å forhindre rekruttering av barn og unge til gjengmiljøer er noe som justissektoren ikke gjør alene – det er politiet de første til å si – det må gjøres på bred front.

Vi har truffet beslutninger om å forbedre straffereaksjonene overfor unge lovbrytere, slik at det har en konsekvens om de begår straffbare handlinger. Vi har også forslag om endringer av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ute på høring.

Jeg skjønner at politiet alltid har en ressursutfordring, men denne regjeringen har satset på politiet og kommer til å fortsette å satse på politiet, når det gjelder både arbeidsmetoder, etterforskningskapasitet og styrking av deres samarbeid med de andre, helt avgjørende, sektorene som skal forhindre rekruttering av unge inn i kriminalitet.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:21:07]: Det er mulig at statsministeren ikke liker å høre det, men antallet 14-åringer som er siktet for vold og mishandling, økte med 188 pst. fra 2014 til 2022. Natt til søndag var jeg ute på patrulje sammen med Oslo-politiet, nærmere bestemt Sentrum politistasjon, som har ca. 12 pst. av all kriminalitet i Norge. De opplever en tøffere hverdag, og de opplever færre folk på jobb. De ser flere våpen i omløp, og de opplever at de kriminelle miljøene blir tøffere. Alle som én etterlyser generell bevæpning. Deler av Oslo sentrum har hatt like mye bevæpnet som ubevæpnet politi siden 2014. Det har vært av og på. Politifolkene er lei av det. Politiets Fellesforbund har siden 2012 ønsket en generell bevæpning.

Er det ikke på tide å rydde opp og gjøre som politifolkene, som har skoene på, selv ber om – få en generell bevæpning, slik at de kan være tryggere på jobb?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:22:14]: Bare en refleksjon: Hvis det er slik at denne utviklingen blant 14-åringer har skjedd fra 2014 til 2022, hva skjedde i 2015, 2016, 2017, 2018, 2019 og 2020? Fremskrittspartiet hadde da justisministeren. Det kunne det ha vært interessant å få belyst. Men la det ligge.

Jeg skjønner at det er en tøffere hverdag for de politifolkene, særlig med unge mennesker som er under den kriminelle lavalderen. Hvorvidt svaret på det er generell bevæpning, er jeg i tvil om. Vi skal sørge for at politiet har bevæpning når det er nødvendig, og at det er lett tilgjengelig når det er nødvendig. Men det er ikke slik at de landene i Europa som har en linje med generell bevæpning av politiet – synlig våpen hele veien – er de tryggeste landene. Så dette er noe vi må følge nøye. Vi skal selvfølgelig lytte til politiet – det gjør vi – men vi skal også se på erfaringer Norge har som samfunn og det vi har hatt som tradisjon på dette området, som har gjort Norge til et tryggere land enn de aller fleste, og som har gjort Oslo til en av de tryggeste hovedstedene. Det er fordi vi følger utviklingen nøye og ikke tar lett på det, men forsøker å gjøre det som er riktig, tilpasset vår situasjon.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:23:21]: Det politiet sier, er at de ser en svært kraftig vekst i disse tallene det siste året – en svært kraftig vekst. Det er et politi rundt omkring som nå er fortvilet over at de ikke har virkemidler til å kunne gripe inn, f.eks. knyttet til ungdom som bruker narkotika. Vi har et hjelpeapparat som ikke får noen å hjelpe, fordi politiet har mistet sine virkemidler for å kunne avdekke dette og sende dem videre. Det er realiteten.

Vi har invitert Senterpartiet og Arbeiderpartiet til å sette seg ned med oss og raskt finne en løsning som gir politiet virkemidler i møte med narkotika og ungdom som nå glir inn i disse miljøene, som kan berolige både politikere der ute som nå er fortvilet over situasjonen, og foreldre, og som gjør at man kan ta tak i alle de unge som nå ikke får den hjelpen de skal ha.

Vil statsministeren ta imot denne invitasjonen nå, i stedet for å skyve et utvalg som skal jobbe et år til, foran seg?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:24:29]: Det at det har vært svært stor vekst blant disse unge, bør uroe oss, og igjen er jeg opptatt av at svaret på det er at vi må ha et politi som kan beskytte lokalmiljøer i byen vår mot vold, våpenansamlinger og narkotika. Det skal vi ha. Men det som bør uroe oss, er spørsmålet: Hva er det som gjør at 13-, 14- og 15-åringer ender opp i slike miljøer? Hvor kommer det fra? Jeg tror den internasjonale situasjonen nå bidrar til det. Vi må være særlig årvåkne overfor det og komme i inngrep, slik jeg diskuterte med representanten Erna Solberg.

Når det gjelder rus, narkotika og lovsystemet, skal regjeringen legge fram sitt forslag om det. Vi jobber med en reform på dette området, og vi tar utgangspunkt i at narkotika er forbudt i Norge. Hvis Fremskrittspartiet vil ta vel imot det og vil diskutere det når den saken kommer til Stortinget, ønsker jeg dem velkommen til å gjøre det.

Tina Bru (H) [10:25:33]: Den utviklingen vi ser i politiet, er ganske bekymringsfull. Sør-Vest politidistrikt oppgir at ressurssituasjonen er en av årsakene til at spesialgruppen mot nettovergrep, Operasjon Spiderweb, avvikles. Kripos har fått beskjed om å kutte 32 mill. kr neste år og foreslår å kutte 10 mill. kr i etterforskning av overgrepssaker. Det betyr at flere overgrepssaker må etterforskes i politidistriktene, som allerede har blitt utsatt for store kutt i antall stillinger siden regjeringen overtok. Resultatet er veldig klart: Overgrepssaker som tidligere ville blitt etterforsket, vil nå bli lagt bort. Det rammer sårbare barn, mens overgripere går fri. Mener statsministeren det er riktig å prioritere nye politikontor, som politiet ikke vil ha, passkontor og kommunepatruljer – selv om man ikke helt vet hva det er – når ressurssituasjonen i politiet tydeligvis tilsier at de må nedprioritere det å etterforske overgrep mot barn?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:26:33]: Politiet har et driftsbudsjett på 21,2 mrd. kr, det er økt de siste årene. Jeg tror vi alltid vil være i en situasjon i politiet, som vi er i deler av helsevesenet, hvor man kunne ønske seg mer ressurser og mer folk, særlig på de områdene rundt om i landet hvor det oppstår behov. Jeg har respekt for at politimestre og andre som skal prioritere, har utfordringer knyttet til det.

Så er det spørsmål om det å opprette nye politistasjoner. Vel, det kan være ulike syn på det i ulike deler av politiet. Jeg har merket meg at de lokalmiljøene som får et politikontor, og som ikke har hatt det, tar vel imot det. Hvor disse er plassert, er gjennomtenkt og etter nær dialog med politiet, for vi mener det er en del områder – vi kan ta områder nær oss: Mortensrud er ett og Nesodden et annet – som er befolkningsnære Oslo, og som ved å få et politikontor opplever at dette kommer nærmere dem. Dette er politiske prioriteringer regjeringen har gjort for å bringe trygghet til folk, og for at politiet er nært i hverdagen til folk. Så må vi selvfølgelig støtte opp under politidistriktene ut fra de utfordringene de har, og det gjør vi i nært samarbeid med Politidirektoratet.

Kirsti Bergstø (SV) [10:31:41]: Det er ingen grunn til å tvile på at SV vil mer. Mange av de tiltakene statsministeren nå nevnte, er det nettopp SV som har kjempet fram. Men det hjelper ikke alle dem som nå ikke har råd til mat på bordet, og som må stå i matkø for ikke å legge seg sultne om kvelden. For litt siden hørte vi den nye arbeidsministeren si at venstresiden snakker for mye om nivået på ytelsene og for lite om å få folk i jobb. Det er klart at vi alle er enige om at arbeid til alle er jobb nummer én, men hvis vi ikke snakker om ytelsene og hever ytelsene, vil forskjellene og fattigdommen øke. Da er det fristende å spørre: Hvilke ytelser er det vi må snakke mindre om? Hvem er det som må belage seg på å stå i en enda lengre matkø? Er det de som trenger sosialhjelp, minstepensjonister eller uføretrygdede?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:32:39]: Jeg vil minne om at vi øker barnetilleggene i arbeidsavklaringspengeordningen, dagpenger og kvalifiseringsprogrammet, viderefører ferietillegg til dagpenger, øker strømstøtte og bidrar til god inntektsutvikling for alderspensjonistene. La oss bare ta med det, det er ikke lite, det tar en stor del av budsjettet.

Jeg mener at arbeidsministeren nå setter en veldig viktig dagsorden, for vi skal fortsatt snakke om hvordan vi best hjelper dem som har de største problemene med økonomi i hverdagen. Det er ofte folk som har utfordringer utover det at de har dårlig økonomi. Det kan være knyttet til helse, at de ikke er i jobb eller andre viktige forhold. Det hun sier, er at vi må bruke mer tid på å forstå og satse på det som bringer folk i jobb – prøve ut nye ordninger. Jeg tviler ikke på at tidligere regjeringer også har hatt denne ambisjonen. Vi må gjøre mer av det vi vet virker, og så må vi prøve nye ordninger – ungdomsgaranti, nye måter å jobbe på i Nav. Det er det Tonje Brenna ønsker å få debatt om, og det støtter jeg helhjertet, for der er det mer vi kan gjøre som er bra for folks hverdag.

Kirsti Bergstø (SV) [10:33:41]: Jeg snakker gjerne om det som virker, men la oss først snakke litt mer om ytelser. Når man sier at «vi» har sørget for, er det egentlig mest riktig å si at det er SV, for det er SV som har fått gjennom de grepene som det ble vist til her. De var ikke i regjeringens opprinnelige forslag. Vi ser SIFO-rapportene si at det som er tryggheten nå, er nettopp økte ytelser, sosialhjelp, mer bostøtte, mer til enslige minstepensjonister. Det er det som gjør at folk tross alt kan stå oppreist gjennom dyrtiden, og det er det som det trengs mer av i dag.

Vi så at barneministeren fikk en rapport om hva som skal til for å bekjempe barnefattigdom – med økt barnetrygd som svar. Vi har også vært med på å sørge for at det er en del av økonomien til folk, fordi vi har prioritert det. Og da spør jeg igjen om hvilke ytelser regjeringen vil at vi skal snakke mindre om, siden det er vår oppgave å heve dem, for regjeringen har åpenbart ikke tenkt å gjøre det selv.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:34:44]: Jeg tror med respekt å melde at representanten feiltolker arbeidsministeren. Hun har ikke sagt at det er enkeltytelser vi skal snakke mindre om. Hun har vært opptatt av hvordan vi skal få en debatt om å få flere i arbeid.

Jeg står veldig inne for de budsjettene vi har vedtatt, og jeg anerkjenner SVs engasjement i det. Et statsbudsjett er det som blir vedtatt i Stortinget. Her har SV kommet med innspill, men det er ikke alle SVs innspill som blir slik de har foreslått. Vi har sammen jobbet med dem, så vi står for det sammen. Det står jeg fullt og helt inne for.

Jeg står ikke her i Stortingets spontanspørretime og avlyser den ene ytelsen eller løfter den andre. Jeg sier at vi skal se på ytelser som kan være treffsikre for dem som trenger dem og har behov. Velferdsstaten skal være der for dem. Vi ønsker å få debatten mer over på sporet som handler om hva som egentlig skal til for å få folk i jobb, skole, utdanning – og i opplæring i arbeidslivet, ute på arbeidsplassene, bedriftsintern opplæring, lønnsstøtte og andre typer tiltak. Vi har fått 130 000 flere i jobb, og 50 000 av dem kommer fra utenfor arbeidsliv og opplæring. Det er veldig flott, og det ønsker vi mer av.

Kirsti Bergstø (SV) [10:35:47]: Jeg skjønner at statsministeren står inne for budsjetter som er vedtatt. Jeg sliter mer med å stå inne for dem som er foreslått, fordi de nettopp ikke har de økte ytelsene som folk trenger nå. Det er ikke navnet på ytelsene folk lever av, det er nivået på dem, og det er det som må opp for at fattigdom og forskjeller skal bli redusert.

Vi er enige om at arbeid er viktig, og det vi ser nå, er at rentehevingene dytter ut dem som kom sist inn i arbeidslivet. Det er mange unge som risikerer å tape jobben når det er grepet for å roe ned økonomien. Så kan vi gjerne diskutere hvordan vi skal få flere i jobb. Vi er enige om ungdomsgaranti, og det må vi jobbe mer med. Vi ønsker også å senke tersklene for uføre som kan jobbe litt, og sørge for at det er en offensiv strategi for de menneskene som har nedsatt funksjonsevne og som i dag stenges ute av arbeidslivet, og ikke minst for at vi har et Nav som er nært folk, og som gir folk tett og individuell veiledning inn.

Hvilke slike grep er det vi kan se, om det er mål nummer én?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:36:53]: Dette er veldig gode forslag, og det siste i innlegget fra representanten Bergstø nå synes jeg er spennende å jobbe videre med. Hvordan kan vi senke terskelen for folk som er uføre, men som kan jobbe litt, så de kommer inn? Det er mer av det vi trenger en diskusjon om. Det er poenget vårt. Når det gjelder dem som kan jobbe litt, har vi et system i dag som er veldig 100 eller 0. Enten er man 100 pst. på jobb, eller så er man 100 pst. utenfor, og velferdsstaten vår har en oppgave med å finne godt fungerende mellomting for folk som ikke klarer 100 pst. Hvis man klarer 80 pst., betyr ikke det at man da kan ta fri hver fredag, og så er det 100 pst. alle de andre dagene. Man må få tilrettelagt det.

Norge har høy yrkesdeltakelse, og det betyr at det å få invitert inn dem som er på utsiden, krever større grad av tilretteleggelse. Det er jeg fullt ut åpen for å diskutere med SV, med deres engasjement – som vi også deler – for å gjøre mer på det området. Det tror jeg er i tråd med det som arbeidsministeren har tatt til orde for.

Kirsti Bergstø (SV) [10:37:53]: Da ser jeg fram til at våre forslag blir tatt imot med åpne armer når vi setter oss ned om kort tid for å forhandle om det kommende budsjettet. Jeg lover at vi har mye godt å komme med, og at våre forslag nå vil sørge for den retningen folk og landet trenger.

Det er én ting til som gjelder det med dyrtid, for både lavtlønte, folk på lave ytelser og vanlige folk sliter nå med det regjeringen har sagt at er målet: å få ned prisene og sørge for at økonomien går bedre. Da savner vi politiske grep for nettopp å regulere prisene, både for bolig, mat og strøm. Vi har også hørt regjeringen være veldig offensiv og si at nå skal det ryddes opp i dagligvaremarkedet, og regjeringen har varslet at man vil granske prissettingen og marginene som hentes ut, også nå i dyrtiden. Kan forbrukere og folk i Norge regne med at det blir fortgang på det arbeidet nå når dyrtiden sliter på dem?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:38:57]: Det er en interessant diskusjon om det å få et prisnivå som folk, de som har vanskeligst økonomi, kan leve med – at vi ikke får matvarepriser som spiser opp økonomien, og at ikke strømprisene tar for mye av hverdagsbudsjettet. På boligfronten har vi også åpenbart, særlig i store byer, høye priser. Hvorvidt regulering og politiske vedtak som setter hva som skal være en makspris på det, er veien å gå, er jeg i tvil om, men jeg er helt sikker på at på veldig mange av disse områdene er det å sørge for at konkurransen fungerer, avgjørende. Slik er det innen matvarer, hvor det er sterke kjeder som har omformet den bransjen veldig, og som næringsministeren er opptatt av skal følges veldig nøye opp med hensyn til at det skal være reell konkurranse. Det gjelder både hvordan varer kjøpes inn og hvordan de prises, og hvordan butikker etableres i tettsteder. Det følger vi nøye opp og håper vi skal få gode resultater av.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:40:04]: Det eneste som er verre enn matkø, er matkøer der det ikke er nok mat til alle. Det er dessverre situasjonen mange steder i Norge nå. Fordi distribusjon av mat i Norge er basert på overskuddsmat, er det sånn at enkelte deler av året er det mer eller mindre mat tilgjengelig til å distribuere via frivilligheten. Dette akutte problemet løser vi ikke i statsbudsjettet, men regjeringen har muligheten til å ta initiativ til det i nysalderingen sin – altså å finne en løsning på det problemet i år.

Mitt spørsmål er om regjeringen har noe kontakt med frivillige organisasjoner, de som driver det viktige arbeidet med matutdeling i Norge, om de har nok ressurser, og om hvordan man kan sikre dem nok ressurser, sånn at det ikke hver eneste uke i år er en historie om at flere må gå hjem uten mat når de har tatt det ganske vanskelige skrittet inn i matkøen.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:40:59]: Først vil jeg anerkjenne de organisasjonene som representanten viser til, for det arbeidet de gjør. Det er et veldig sterkt uttrykk for hva frivilligheten betyr i Norge. De er frie og villige. De klarer både å samle inn ressurser og å finne kreative måter å samle inn produkter på, om det er mat eller klær, som kan være tilgjengelige for dem som ser seg nødt til å stå i en slik kø.

Jeg er helt enig i at det ikke er det som skal være uttrykk for hvordan man skal klare seg i Norge, men det har vært slik at frivilligheten har vært der opp gjennom hele vår historie, med støtte i veldig utsatte situasjoner.

Vi skal sørge for at vi har nær kontakt med de organisasjonene, og det kan jeg bekrefte. De er store og ofte landsdekkende, i tillegg er det lokale initiativ. Kommunene har det, det har kommunene interesse av, og vi følger det også opp som regjering.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:45:41]: Derfor gikk jo ikke spørsmålet mitt konkret på angrepet på det sykehuset i går kveld, men Norsk Folkehjelp opplyser om at 24 sykehus og helsefasiliteter har blitt bombet de siste ukene. Det er der i hvert fall Rødt mener at denne forholdsmessigheten er veldig tydelig brutt, og at det helt tydelig er en krigsforbrytelse, som man derfor bør anerkjenne som det.

Vestlige land har unisont fordømt Hamas’ krigsforbrytelser mot sivile israelere, og det samme har Rødt, men blant vestlige land er det kun Norge og Irland som offentlig har kritisert Israels krigsforbrytelser. Her og nå står Israel ansvarlig for en kollektiv avstraffelse, og det er de som har makt til å avslutte forbrytelsen og hindre at den humanitære krisen i Gaza forverres. Så i tråd med det statsministeren selv sa om at det finnes tyngre og andre aktører enn Norge her: Vil regjeringen ta initiativ til å samle internasjonal støtte for å fordømme Israels blokade av sivile, som regjeringen selv allerede har fordømt, og legge press på Israel for å avslutte den?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:46:45]: La meg bare presisere, for representanten sa noe feil. Jeg har altså fordømt blokaden, men jeg har ikke brukt ordet «krigsforbrytelse», som jeg ikke er opplyst nok til å kunne gjøre. Jeg hadde bare lyst til å si det. Representanten nevnte Norge og Irland, men vi må være presise om hva det handler om.

Regjeringen er i tett kontakt med mange andre land, også de største aktørene. Det gjelder de største aktørene i Europa, USA og i regionen. Det gjelder utenriksministeren, og det gjelder meg, og vi bruker mye tid i døgnet på det. Norge har, som leder av giverlandsgruppen, et spesielt ansvar overfor de palestinske selvstyremyndighetene, og vi bruker nå det vi kan av våre kanaler for å legge til rette for at det kan komme humanitær hjelp inn til Gaza, samtidig som det kan komme utlendinger ut av Gaza. Det prøver vi å samordne så godt vi kan med de andre.

Jeg tror de forskjellige landene kommer til å si fra, ta avstand fra og kommentere det fryktelige som skjer av krigshandlinger. Det skal også vi gjøre, men nå er jeg mest opptatt av at vi kan være med og få hjelp inn og få disse krigshandlingene til å ta slutt, slik at lidelsene ikke blir enda større enn de er i dag.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:47:48]: Jeg er trygg på at vi deler det samme formålet, nemlig å få slutt på disse lidelsene. I hvert fall for Rødt er det å anerkjenne at det Israel gjør, ikke er i tråd med folkeretten og humanitærretten, en måte å gjøre det på. Dette er altså ikke første dag med bombinger. Det har vært mange, mange dager med bombinger. Det er ikke én hendelse som må etterforskes, men veldig, veldig mange. Den forholdsmessigheten som ligger i Genèvekonvensjonene, mener i hvert fall Rødt at veldig tydelig er brutt. Det er gitt en evakueringsordre til over 1 million mennesker på et område som fysisk er for lite til at de kan flykte til et annet sted, og de er også fysisk sperret inne. En slik evakueringsordre i seg selv er ikke det samme der som om man hadde hatt andre geografiske forhold å forholde seg til, og jeg mener også at det ikke på noen som helst måte tjener til å oppfylle de forpliktelsene man har i krig til å beskytte sivile.

Da hadde jeg ikke noe spørsmål, men jeg vil i hvert fall gjenta et ønske om at Norge formidler dette til den israelske regjeringen.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:48:57]: Jeg kan bekrefte at vi gjør det. Jeg er helt enig med representanten i at spørsmålet om forholdsmessighet kommer inn her. Det å evakuere 1 million mennesker på den lille Gazastripen, det å kreve at sykehus skal evakuere, er etter min vurdering ikke i tråd med humanitærretten, for det rammer sivile direkte. Samtidig må vi erkjenne at dette pågår samtidig som det kontinuerlig kommer raketter fra Gaza mot Israel. Israel har rett til å forsvare seg selv. Det er et ekstremt vanskelig oppdrag. Vi kan ta den lange historien om hvorfor det er blitt slik, hvordan ekstremismen vokste fram på Gaza, de dypere kildene til denne konflikten, som jo går mange tiår tilbake. Det mener jeg er en veldig viktig diskusjon å ta når vi skal se framover, når dette fryktelige som nå skjer, en gang kommer til et eller annet sluttpunkt, men her og nå må vi være en stemme som minner om behovet for å beskytte sivile, minner om forholdsmessighet, sier fra om det og gjør det på en måte som gjør at partene lytter til oss. Det er ikke bare å sende resolusjonene – vi skal være i inngrep med dem, bli lyttet til, og derfor må vi være opplyste og balanserte i måten vi uttaler oss på.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [10:50:15]: Vi i Miljøpartiet De Grønne er helt enig med Rødt i at forholdsmessigheten her er brutt, og at forholdene på Gaza nå er helt umenneskelige. Det jeg ønsker å spørre statsministeren om, er om han vil følge AUFs oppfordring om å ta imot minst 1 000 flyktninger fra Gaza.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:50:38]: Det er egentlig ikke noe jeg ønsker å ta stilling til i dag, for i dag er jeg mest opptatt av at vi må få hjelp inn. Hva som skjer senere, hvem som er flyktninger, hvem som har behov for hjelp, hvor de har behov for hjelp, må vi komme tilbake til. Jeg er opptatt av to ting nå. Det ene er at de store hjelpesendingene som nå står på egyptisk side, kommer gjennom denne Rafah-inngangen sør på Gazastripen, at de kan komme fram til nødstilte folk som er der, som lever i en desperat situasjon. Jeg er opptatt av at de trolig 150 pluss nordmenn som er der, kan komme ut dersom man får utlendinger ut. Så får vi ta diskusjonen om flyktningsituasjonen i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger når dette forhåpentligvis tar slutt eller roer seg ned.

Ola Elvestuen (V) [10:55:50]: Nå hørte jeg ikke om noen tiltak. Det handlet bare om at vi skal diskutere hvordan dette skal beregnes. Man må ha tiltak også innenfor skog og arealbruk, for vi har en klimakrise, og vi har en naturkrise.

I 2021 la EU-kommisjonen fram en ny skogstrategi fram mot 2030 som en del av EUs grønne giv. Den inneholder en rekke føringer, bl.a. at urskog og gammelskog skal kartlegges og strengt bevares, altså i hele Europa. Mer vern og mer bærekraftig skogbruk er grunntonen i strategien. Blant annet legger de opp til at all naturskog/gammelskog skal kartlegges innen utgangen av 2025 og deretter underlegges et strengt formelt vern før 2030. Dette er ca. 2–3 pst. av skogen i EU, akkurat det samme som det er i Norge.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han enig i at Norge må gjøre som resten av Europa, og verne vår naturskog og gammelskog, eller skal vi være det eneste landet som ikke gjør dette?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:56:57]: Vi skal følge opp våre forpliktelser. Norge har sin skogsektor som kan skille seg fra andre når det gjelder når den er sådd, når trærne er kommet – det historiske perspektiv rundt det.

I grønn bok har regjeringen lagt fram en konkret politikk for å øke opptaket i skog og redusere utslipp fra nedbygging og andre arealbruksendringer. Men dette er en politikk som vil påvirke opptak og utslipp på noe lengre sikt enn perioden 2021–2025. Det er et av spørsmålene som vi må diskutere med EU. Det finnes få tiltak som gir effekt innen 2025. Derfor kommer Norge til å få et underskudd sammenlignet med denne netto null-forpliktelsen i denne perioden – dette er ganske teknisk – men det er grunnen til at vi må ha gode samtaler med EU om dette.

Guri Melby (V) [10:57:57]: Statsministeren sa selv at dette er teknisk, og det er vel få ord som kan virke like drepende på en debatt som ordet «EU-direktiv». Noen kan kanskje synes at det virker både byråkratisk og litt kjedelig, men det er ingen tvil om at det er viktig. Det er viktig av to grunner. Den ene handler om det aller, aller viktigste, nemlig at vi skal nå klimamålene våre, at vi skal føre en ambisiøs klimapolitikk, og at vi er nødt til å ha med oss hele samfunnet på den omstillingen. Den andre handler om vårt eget næringsliv, og at de skal ha de samme vilkårene som næringslivet i Europa for å kunne konkurrere.

Vi stilte spørsmål i trontaledebatten til både næringsminister Vestre og Rigmor Aasrud om dette. Nå stiller vi også spørsmål til statsministeren om Norges tempo i innføringen av disse viktige direktivene. Mistanken om at det pågår et løpende seminar om dette internt i regjeringen, har ikke akkurat blitt mindre etter svarene fra statsministeren. Jeg vil utfordre en gang til: Når kan vi forvente å se en helhetlig pakke fra regjeringen om innføring av alle disse grønne, viktige direktivene fra EU?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:59:03]: Jeg tror det ville være bortkastet tid å lage en egen pakke for grønne direktiver og legge fram den. Vi får jo direktiver i stort antall som en del av EØS-avtalen. Dette er en avtale som sikkert både representanten og jeg er begeistret for. Effekten er at vi får direktiver vedtatt av EU i innboksen vår. De fleste kommer faktisk på landbruksområdet og er knyttet til kvalitet på mat og den typen ting, og de må gjennomføres. De aller fleste av disse direktivene er egentlig det jeg vil kalle ganske kurante direktiver, og vi skal gjennomføre dem. Norge har tradisjon for å gjennomføre dem raskt. Så er det direktiver som er mer krevende fordi det kreves tilpasning i Norge.

I regjeringen legger vi vekt på at vi skal ha en pålitelig og høy gjennomføringstakt på direktivene. Jeg diskuterte dette med EU-kommisjonens president for en uke siden – hvordan Norge nå jobber med dette. Jeg tror EU ser at vi har en innføringstakt som står seg veldig godt i forhold til mange EU-land. Etter pandemien var det behov for å ta igjen en del som er blitt liggende i den tiden, men vi jobber med å være godt i rute med å gjennomføre de direktivene som er en del av EØS-avtalen.

Guri Melby (V) [11:00:08]: Jeg er litt usikker på hvor sterk begeistring jeg har for EØS-avtalen, men det at vi har et europeisk samarbeid for å gjennomføre store omstillinger i samfunnet, er vi helt sikkert like begeistret for begge to. Utfordringen er at det fort blir veldig byråkratisk, og at det tar veldig lang tid. Selv om EU synes Norge leverer i et godt nok tempo, vet vi f.eks. at norsk næringsliv er veldig tydelig på at vi ikke leverer godt nok. Et eksempel vi har spurt om tidligere, gjelder f.eks. innføringen av karbontoll, som gjør at norsk næringsliv kan konkurrere på like vilkår med næringslivet i Europa.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Er det viktigst at EU er fornøyd med tempoet vårt, eller er det viktigere at norsk næringsliv er fornøyd med tempoet vårt?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:00:49]: Det er ikke noe mål for meg at EU skal være fornøyd, men når vi har en avtale, mener jeg avtalepartnerne skal kunne stole på hverandre og på at vi gjennomfører. Ja, det er byråkratisk å gjennomføre. Det må faktisk et byråkrati til for å omsette et direktiv vedtatt i EU til det som passer med norske lover og regler, på både statlig nivå og ned på kommunalt nivå.

Når det gjelder karbontoll, har regjeringen den vurderingen at det ikke strengt tatt er et EØS-relevant direktiv. Det hører ikke automatisk hjemme i EØS-samarbeidet. Betyr det at Norge ikke skal innføre det? Nei, ikke nødvendigvis. Det er argumenter også for at det vil være naturlig for Norge, så integrert som vi er i Europa, at vi har de samme reglene knyttet til varer vi importerer fra utenfor EØS-området og inn til Norge, som de har i EU. Dette har vi nå til vurdering, og det vet næringslivet godt. Vi har nær dialog med næringslivets organisasjoner for å treffe riktige beslutninger.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:05:09]: Åpenhet og kontroll er avgjørende også for tillit, og her har det åpenbart ikke vært godt nok. Nå går habilitetssakene i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen hevdet denne uken at det har vært helt vanlig å opptre slik hun gjorde, og spille inn navn på venner og kjente til sine underordnede, så lenge hun selv ikke formelt sto for ansettelser i statsråd.

Mener statsministeren at det har vært en ukultur i Kulturdepartementet når det gjelder habilitet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:05:45]: Jeg er ikke sikker på om det er riktig at det har vært helt vanlig. Jeg har ikke jobbet i det departementet, og jeg kan ikke uten videre si at det har vært vanlig å gjøre det på den måten. Departementene har ulikt ansvar for hva de oppnevner til. Noen departementer har veldig få slike oppnevnelser, andre har flere.

Uansett: Det som ikke kan diskuteres, er at hvis man har et nært forhold til en person og altså er inhabil når det gjelder den personen, kan man ikke oppnevne den personen til et styre eller et annet verv. Hvis man har erkjent at man har et slikt forhold til en person, men allikevel utnevner vedkommende, da er det et alvorlig brudd på det regelverket. Det har vært situasjonen i Kulturdepartementet. Det var også en situasjon som hadde vært diskutert i departementet på forhånd – man hadde blitt gjort oppmerksom på det – og det fikk da den konklusjonen det fikk. Jeg har tiltro til at Kulturdepartementet, som andre departementer, har en bevissthet om det. Den bevisstheten er sikkert blitt skjerpet nå, og vi får håpe at det gjør at vi unngår slike situasjoner framover.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:06:50]: Miljøpartiet De Grønne mener at tiden er moden for å stanse aksjehandel for regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter og deres ektefeller. Aksjer man eier når man tiltrer, kan enten selges, fryses eller settes bort til en tredjepartsforvalter. I dag er det lov for stortingsrepresentanter å aksjehandle og «daytrade». Regjeringens nye regler for regjeringsmedlemmer er ikke noe totalforbud, det heller. Det er ikke unaturlig at man må sette aksjehandling på pause når man går til enkelte jobber. Mange yrkesgrupper praktiserer allerede i dag et forbud mot aksjehandel. På Stortinget har flere komiteer tilgang på informasjon som kan være børssensitiv, f.eks. når det forhandles med regjeringen i saker. Arbeiderpartiet var for slike innstramminger i 2020.

Vil statsministeren støtte slike regelendringer for aksjehandel for regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:07:47]: Jeg er ikke for et totalforbud, for jeg ønsker at politikken skal kunne rekruttere folk fra alle deler av samfunnet, også de som tidligere i livet har hatt aksjer.

Nå nevnte jo representanten de tre tiltakene som har kommet inn i håndboken vår, og som jeg har skrevet inn i den i lys av sommerens erfaringer. Kommer man til regjeringsansvar og blir statsråd og har aksjer, har man tre valg: Man kan selge dem, man kan fryse beholdningen, eller man kan sette dem bort – i en troverdig avtale – til en tredjepart. Man kan også velge, som en del andre gjør når de sparer, å sette det i fond. Poenget er at man ikke skal ha innflytelse på plasseringer av penger i aksjemarkedet når man sitter med det ansvaret. Det sikrer vi med denne modellen.

Hva Stortinget skal gjøre, skal jeg, som statsminister, være tilbakeholden med å ha en klar mening om, men jeg mener dialogen vi nå har mellom regjeringsapparatet og Stortinget, er klok. Det at vi, som regjeringsmedlemmer, legger økonomien vår fram og inn i Stortingets register, er et uttrykk for at vi har en slags felles tilnærming. Det tror jeg er bra for Norge.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:12:25]: Det er stor forskjell på det statsministeren sa i valgkampen, og det regjeringen foreslår i statsbudsjettet. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å fjerne kravet til kommunene om å øke det totale antallet sykehjemsplasser for å få statlig støtte til bygging av flere sykehjemsplasser. Når kravet fjernes, kan det bidra til færre sykehjemsplasser og lengre ventetid. Dette skjer mens vi står på kanten av det som kommer til å bli en formidabel økning av eldre i befolkningen. Man kan f.eks. pusse opp badet på sykehjemmet og si at den eksisterende sykehjemsplassen har blitt ny, men det har ikke skapt en reelt ny sykehjemsplass, altså flere sykehjemsplasser.

Tror virkelig statsministeren at folk tolker valgkampløftet hans om nye sykehjemsplasser som at det skulle bli nye bad på sykehjemmene? Eller tolkes det som at det totale antallet sykehjemsplasser i Norge skulle økes for å møte behovene som vil være framover?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:13:28]: Jeg tror veldig mange sykehjem i Norge som jeg har besøkt, har behov for nye bad. Jeg tror det er veldig viktig for velferden og tryggheten for våre eldre, så jeg vil ikke snakke ned det. Det er viktig at vi ivaretar det. Vi har for 2024 foreslått å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser med om lag 1 500 plasser. Det står. Selv om målet er at vi skal legge til rette for at folk kan bo hjemme lenger og være trygge der, må vi styrke investeringstilskuddet tilsvarende, da med om lag 1 500 plasser i 2024. Grunnen til at eldremeldingen vår er bred, har brede tiltak som tar utgangspunkt i lokalsamfunn, bo-opplegg, trygghet og nok personell, er at vi må se alt dette i sammenheng. Jeg er glad for at representanten er opptatt av at vi har investeringstilskudd til sykehjemsplasser. Det kommer vi til å trenge flere av, men vi kommer også til å trenge løsninger i grenselandet mellom heldøgns omsorg og et tilrettelagt, trygt bomiljø for eldre som kan klare seg selv med noe hjelp.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:14:29]: Ja, men poenget mitt er at det ikke blir noen reell økning, flere sykehjemsplasser, med det regjeringen har foreslått. Det kan faktisk bidra til færre når en fjerner det kravet som regjeringen nå tar vekk i statsbudsjettet. Sannheten i denne saken er at når det kravet forsvinner, er det ingen garanti for at det blir 1 500 flere sykehjemsplasser, og det synes jeg statsministeren kan være ærlig på.

TV 2 har undersøkt statusen i norske kommuner når det gjelder sykehjemsplasser. Det viste at rundt 3 000 eldre står på venteliste for å få en heldøgns omsorgsplass, og at 150 av landets kommuner ikke har planer om å bygge det innen 2030. Jeg opplever at statsministeren ikke kan gi tydelige svar i Stortinget på om valgløftet hans vil gi flere sykehjemsplasser. Kan statsministeren være tydelig på hva som er regjeringens plan for å få ned ventelistene for å få en sykehjemsplass, når vi i norske kommuner ser at der står det opp mot 3 000 eldre?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:15:29]: Vi har ikke ventelister på sykehjemsplass. Man kan gjøre overslag, og man kan hente inn informasjon fra kommunene og lage et anslag for det bildet. Vi har imidlertid en lov som gir oss rett til helsehjelp, og den loven skal gi oss den typen helsehjelp vi trenger. Om det er sykehjemsplass, har vi rett til det, og det er kommunens ansvar å bidra til det. Jeg gjentar: Vi har for 2024 foreslått å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser med om lag 1 500 plasser. Det kommer vi til å stå ved, og det er levert. Det er kommunenes ansvar å planlegge for dette. Jeg, og sikkert representanten, reiste i valgkampen rundt i ulike kommuner og så hvordan ulike kommuner planlegger ulikt. Jeg synes det er veldig mye godt arbeid som gjøres i kommuner som bygger ut kapasitet basert på den kommunens erfaringer, der de er kommet. Jeg tror også representanten deler det synet regjeringen har på at det bør være et kommunalt ansvar å sikre eldreomsorgen vår, ikke et statlig, slik man hadde forsøksordninger på i den regjeringen som representantens parti tilhørte.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:16:33]: For litt siden snakket statsministeren om viktigheten av at eldre får bo trygt hjemme lengst mulig. Det er ikke Høyre uenig i, men det vil ikke oppleves trygt å bo hjemme for alle. Mange opplever å miste livsledsageren sin, og venner blir borte. Vi vet at ensomhet hos eldre er en stor folkehelseutfordring. Derfor blir det et stort paradoks at statsministeren står her og snakker om å bo trygt hjemme samtidig som regjeringen i statsbudsjettet kutter viktige satsinger i norsk eldreomsorg. Regjeringen har kuttet hele tilskuddsordningen for å forebygge og redusere ensomhet hos eldre. Regjeringen har kuttet i støtten til stiftelsen Livsglede for Eldre, og regjeringen har fortsatt ikke fulgt opp Stortingets vedtak om en forpliktende handlingsplan for å forebygge og redusere ensomhet. Da lurer jeg på: Hvordan vil statsministeren forklare sammenhengen i det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:17:27]: Nå trekker representanten fram to–tre ordninger som han beklager at ikke er der lenger, men det handler om at vi forsøker å følge opp og se hva det er som gjør at vi best mulig når målene våre. Tar man Livsglede for Eldre – som jeg har mye godt å si om, også fra min tid som helseminister – har den ordningen til nå vært knyttet til en sertifiseringsordning for sykehjem. Helsedirektoratet har vurdert det slik at måloppnåelsen for det tilskuddet har vært begrenset. Derfor har vi redusert tilskuddet fra 9,7 mill. kr til 6,6 mill. kr, men åpnet for at midlene kan brukes for å stimulere til frivillig arbeid. Det er helt i tråd med reformen som helseministeren har lagt fram, Bo trygt hjemme, og organisasjonen selv ønsker å jobbe på denne måten. Det er et eksempel på at vi må finne de gode ordningene, de som er treffsikre, og så legge til rette i den meldingen vi har levert. Så gjør selvfølgelig kommunene sine satsinger basert på den enkelte kommunes særtrekk, og det er i grunnen styrken i at det er kommunene som har ansvaret.

Bård Hoksrud (FrP) [11:18:38]: Regjeringen har i løpet av to år skrotet forsøksprosjektet med statlig finansiert eldreomsorg, lagt ned Eldreombudet, fjernet krav om ventelister for sykehjemsplasser, og nå foreslår den å fjerne øremerking av det statlige investeringstilskuddet, til kun å sikre nye plasser, som Fremskrittspartiet fikk innført. Pensjonistforbundet har kalt budsjettet den store eldrebløffen, og deres leder, Jan Davidsen, mente det var en stor skuffelse for landets eldre, og at en eldresatsing uten penger ikke er en satsing. Eldreforsker Bjørn Lichtwarck er heller ikke imponert og sier Norge styrer mot en varslet krise i eldreomsorgen fordi det nå er 3 000 som står i sykehjemskø, og den øker kraftig med eldre som også vil ha behov for sykehjemsplass framover. Mener statsministeren at alle kritikerne tar feil, og at regjeringens budsjettforslag setter kommunene i stand til å kunne håndtere den kraftige økningen av pleietrengende eldre?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:19:29]: Jeg takker representanten Bård Hoksrud for spørsmålet. Dagen blir ikke helt den samme uten, vil jeg si.

Jeg opplever et stort engasjement rundt dette. At det er kritiske røster i en sektor hvor man alltid kan finne ressursmangler, alltid kan finne en situasjon som er veldig krevende i livet, nemlig den siste fasen, hvor både pårørende, etterlatte og de ideelle kan ha opplevd at dette har vært en vond og vanskelig tid – sånn kommer det til å være. Regjeringen og vår dyktige helse- og omsorgsminister må stå i det på en måte hvor man håndterer de utfordringene og ser framover.

Vi mener at statlig organisering av eldreomsorgen er et galt valg. Det fjerner beslutningene fra der man bor. Så vi mener en del av de tiltakene som representanten Hoksrud mener er det rette – jeg har respekt for det – ikke er den veien vi ønsker å gå.

Vi har i dette budsjettet, gjennom en trygg kommuneøkonomi, sikret kommunene økonomi til å løse sine oppgaver. Ved at vi har lagt til rette for investeringsstøtte til nye sykehjemsplasser – som jeg sa i svaret på det forrige spørsmålet – har vi lagt grunnlag for en god utvikling av vår eldreomsorg.

Bård Hoksrud (FrP) [11:20:34]: Statlig finansiering handler om å sørge for at pengene følger pasientene eller beboerne, og at de får hjelp når de trenger det.

Det er ikke bare de eldre denne regjeringen svikter, men også psykisk syke barn og unge. I 2021 lovet statsministeren at behandlingskøene skulle ned, at alle unger skulle få psykisk helsehjelp uten å måtte ha en diagnose, at de som er under 20 år eller fortsatt går på videregående skole, skulle slippe å betale for psykisk helsehjelp, og at alle som ble henvist, skulle bli vurdert i barne- og ungdomspsykiatrien.

Hva er status etter at statsministeren har styrt i to år? Behandlingskøene til psykiatrien for barn og unge har økt, og de som er mellom 18 og 20 år eller går på videregående skole, må fremdeles betale for psykisk helsehjelp. I fjor var det rekordmange pasienter og pårørende som tok kontakt med Pasient- og brukerombudet, og stadig flere av disse gjelder klage på avslag hos barne- og ungdomspsykiatrien. Er statsministeren selv fornøyd med hva regjeringen har levert på et av hans egne valgkampløfter til psykisk syke barn og unge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:21:30]: Dette er et løfte vi virkelig har fulgt opp. Vi har nå lagt fram en plan, en tiårsplan, når det gjelder rus, psykisk helse og livskvalitet, som skal få 3 mrd. kr i friske midler over en tiårsperiode. Bare i budsjettet nå styrker vi psykisk helse- og rusfeltet med 250 mill. kr for at flere skal kunne få bedre psykisk helse og livskvalitet.

Etter pandemien har vi et etterslep på flere områder i helsesektoren vår. Vi ser det på ventetidene, og vi ser det også her. Men målet er helt klart: Man skal ikke måtte vente lenge på en diagnose, men få tidlig hjelp og avklaring. Helseministeren, som sitter i salen, og jeg har vært rundt mange steder – hun flere enn meg, men jeg har også vært mange steder – og sett behovet for det, med skolehelsetjeneste eller annen type hjelp som kan avklare at man ikke har en psykisk sykdom, men er i en situasjon i livet der man trenger rådgivning for at man kan komme videre.

Vi er godt i rute med dette. Vi har lagt fram denne opptrappingsplanen. Vi følger opp politikken, og med vår politikk kommer det penger. Det var ikke tilfellet i forrige periode.