Sak nr. 1 [10:01:18]
Interpellasjon
fra representanten Sivert Bjørnstad til finansministeren:
«Det pågår flere politiske prosesser
som påvirker store deler av den maritime næringen. Foreslåtte endringer
i rederiskatteordningen, som for eksempel såkalt delt virksomhet
og krav om utseilt distanse kan få store konsekvenser ikke bare
for norske rederier, men også for norske sjøfolk gjennom sjømannsfradraget.
Hvordan vil statsråden sørge for
at man fortsatt kan sikre at vi har norske sjøfolk på norske båter
også i nærskipsfarten, herunder brønnbåtnæringen, og vil statsråden
sørge for at disse sakene finner en god løsning?»
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:02:17 ] : Norge er et lite land
med en ganske variert næringsstruktur og mange små og mellomstore
bedrifter. Vi har noen få næringer som er virkelig verdensledende,
som leder an når det kommer til innovasjon og kommersialisering,
og som har en spesiell evne til å omstille seg. Sånne kaller vi gjerne
for klynger. I Norge har vi de siste tiårene regnet olje og gass
og undervannsteknologi som én sånn, fornybar energiproduksjon som
en annen, marin næring som en tredje – og ikke minst maritim næring.
Helt siden vikingene
for drøye tusen år siden bygde «state-of-the-art»-skip, basert på
datidens teknologi, innovasjon og fagarbeid, har Norge vært en sjøfartsnasjon,
en maritim nasjon. Det går en rød tråd gjennom historien til vårt
land, og mye av den tråden er preget av vår maritime identitet.
Dette har ikke kommet av seg selv. Det har ikke vært nok bare å
ligge nær havet. Det har vært et samspill mellom næringsliv, politikk,
utdanning, forskning og utvikling og andre viktige interessenter
over lang tid.
Det har ført til
at vi har sterke rederier med patriotiske eiere og svært dyktige
og kompetente sjøfolk. Vi har utdannings- og forskningsinstitusjoner
som utdanner gode kandidater og leder an i forskningen. Vi har verft
som bygger moderne skip som seiler på alle verdens hav. Vi har finansinstitusjoner
som har spesialisert seg på maritim sektor, og kapitalmarkeder som
effektivt henter kapital til gode prosjekter. Og sist, men ikke minst:
Vi har hatt en stat som har lagt til rette for vekst i næringen
og gode og stabile rammebetingelser for maritim industri. Det har
også vært en rød tråd, uavhengig av hvilken farge regjeringene har
hatt. Vi kan gjerne kalle det en aktiv næringspolitikk, som dagens
regjering gjerne liker å smykke seg med.
Gjennom langsiktig
og møysommelig arbeid fra svært mange har vi nå en maritim næring
som sysselsetter nesten 100 000 mennesker, som omsetter for om lag en
halv billion kroner, og som skaper verdier for 175 mrd. kr årlig.
På tross av den gode historien ser vi nå tegn til prosesser i staten
og i regjeringen som tar næringen – og næringer i tilknytning til
den – i feil retning. Det var riktignok positivt med avklaringen
om at man frafaller kravet om utseilt distanse i statsbudsjettet,
men summen ser dessverre ikke veldig bra ut. Grunnrenteskatt på havbruk
har vært heftig diskutert det siste året. Det rammer i enda sterkere
grad leverandør- og serviceindustri – blant dem mange innenfor maritim
næring og skipsfart – enn selve oppdrettsselskapene.
En av de viktigste
rammebetingelsene for norsk maritim næring er tilskuddsordningen
for sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen. Noe av det første finansministeren
gjorde da han ble finansminister, var å innføre et tak på nettolønnsordningen
på 220 000 kr. Det var en betydelig svekkelse av ordningen. I forslag
til statsbudsjett for 2024, som kom på fredag, er beløpet nominelt likt.
Ergo er det en ytterligere svekkelse. Hadde man fulgt inflasjonen,
skulle taket – all den tid regjeringen ønsker et sånt tak – vært
på over 250 000 kr. Dette gapet svekker konkurransekraften til ordningen
og dermed også konkurransekraften til norske sjøfolk. På marginen gjør
det det mer attraktivt å ansette sjøfolk fra utenfor EØS-området.
Det er ikke med på å styrke norsk maritim næring; det er med på
å svekke den – og er stikk i strid med regjeringens egne ambisjoner
og forpliktelser i Hurdalsplattformen.
En annen ordning
det har vært knyttet usikkerhet til, og som er en særdeles viktig
rammebetingelse, er rederiskatteordningen. Skattedirektoratet har
de siste årene gjort nye tolkninger, forslaget har vært sendt på
høring, og vi har hatt et skatteutvalg som vel har foreslått å fjerne
hele ordningen. Regjeringen har sagt at dette er ting man ikke trenger
å bekymre seg for. Likevel har brønnbåtnæringen og flere enkeltrederier
der fått varsel fra Skattedirektoratet om at de blir kastet ut av
rederiskatteordningen, på tross av at virksomheten de driver, har
vært definert innenfor i 25–30 år. Kastes man ut av rederiskatteordningen,
ryker også nettolønnsordningen og sjømannsfradraget for sjøfolkene.
En sjømann eller -kvinne kan altså over natta bli 200 000–300 000 kr dyrere
for et rederi.
Alle disse prosessene
og vedtakene kan føre til en negativ utvikling for maritim næring.
Spørsmålet til finansministeren blir hva han har tenkt å gjøre for
å finne en god løsning på disse sakene, for å ta den maritime næringen
framover og ikke tilbake.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:07:36 ] : Norsk sjøfart
er en viktig del av norsk historie og viktig ikke bare for kysten,
men for hele landet. Kjernen i den maritime næringen er de norske
sjøfolkenes kunnskap og hele den verdikjeden de er en del av. Regjeringen
vil sikre gode vilkår for norske sjøfolk og at det legges til rette
for aktivitet i hele verdikjeden. Fradrag for sjøfolk, sjøfolkfradraget,
og tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs
er viktige ordninger for den maritime næringen og norske sjøfolk.
Sjøfolkfradraget er et særskilt fradrag i alminnelig inntekt med inntil
83 000 kr.
Dagens distansekrav
kan føre til at sjøfolk som seiler i samme type kystfart, behandles
ulikt, selv om de er om bord på skipet like lenge og har like lange
fravær fra hjemmet. Et forslag om å lempe på kravet til utseilt
distanse når mannskapet har minst tre ukers turnus, ble sendt på
høring 21. september, med frist 2. november 2023, og omtales i 2024-budsjettet.
Her gjør vi en aktiv politisk endring.
Vi gjør dette for
å likebehandle sjøfolk i sammenlignbare situasjoner i nærskipsfarten.
Seilingslengden kan variere fordi det er forskjell på avstanden
mellom anløpssteder langs kysten. Hvor i landet kystfartsvirksomheten
utøves, bør ikke ha noe å si for om sjøfolkene får fradrag eller
ikke.
Tilskuddsordningen
for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs stiller krav om at de
har rett til sjøfolkfradrag. Anslagsvis vil 300 flere sjøfolk være
omfattet av tilskuddsordningen med regjeringens forslag. Dette er
ansatte på f.eks. brønnbåter, stykkgodsskip, bulkskip og tankskip,
som per i dag ikke omfattes av tilskuddsordningen, og som etter
denne endringen vil bli omfattet av tilskuddsordningen hvis Stortinget
slutter seg til den. Selv om sjøfolk på disse skipene skulle få
sjøfolkfradrag, kan det være andre vilkår som gjør at de likevel
ikke har rett til tilskudd fra ordningen. Det må vurderes for den enkelte
i den enkelte sak.
Endringene i sjøfolkfradraget
regjeringen har sendt på høring og lagt fram i 2024-budsjettet,
vil sikre og bedre vilkårene for norske sjøfolk i nærskipsfarten.
I rederiskatten er det tilsvarende vilkår om skip i fart og krav til
utseilt distanse for at rederiene skal komme inn under rederiskatteordningen.
Forslaget til endring i sjøfolkfradraget bidrar ikke til tilsvarende
distansekrav i rederiskatteordningen.
Jeg vil minne om
at disse reglene har ulike formål. Formålet med endringene i sjøfolkfradraget
er å oppnå likere vilkår for sjøfolk som er i sammenlignbare situasjoner.
Dette hensynet gjelder ikke på samme måte for rederiskatteordningen.
En tilsvarende endring av distansekrav i rederiskatteordningen ville
på sin side åpne for at rederier som i mindre grad er utsatt for
internasjonal konkurranse, ville kommet inn i ordningen.
Rederiskatteordningen
er godkjent av ESA for en tiårsperiode, fra 2018 til 2027. Det var
tidligere finansminister Siv Jensen som utformet det regelverket,
som altså ble godkjent av ESA for en tiårsperiode, og som vi i dag viderefører
som helt likt. Vi foreslår ingen endringer utover det som kom fra
Fremskrittspartiets tidligere leder Siv Jensen.
Et forslag om å
tillate delt virksomhet i rederiskatteordningen vil kreve en egen
notifikasjon til ESA. Hvis man skal gjøre store endringer i ordningen,
bør det heller gjøres i forbindelse med renotifikasjon av hele ordningen
når tiårsperioden løper ut. Den løper ut i 2027.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:11:32 ] : Jeg takker finansministeren
for hans innlegg og svar. Jeg synes likevel det virker som at det
er en litt manglende forståelse for hvilke dramatiske konsekvenser
disse endringene kan få for enkeltnæringer. Over noen tiår har vi
klart å bygge opp en brønnbåtnæring som i dag sysselsetter rundt 2 000
mennesker, og som til enhver tid har ansatt 200 til 400 lærlinger.
De bygger mange av skipene sine i Norge, og verft som Myklebust,
Aas og Larsnes er helt avhengige av oppdrag fra brønnbåtrederiene.
Videregående skoler i Nærøysund, i Frøya og flere andre plasser
er helt avhengige av at brønnbåtene tar imot lærlinger fra akvakulturlinjen
og andre linjer. I det hele tatt er svært mange lokalsamfunn, fra
Rogaland i sør til Finnmark i nord, avhengig av ringvirkninger fra
denne næringen.
Hvis ikke finansminister
Vedum finner løsninger på dette, og brønnbåtrederiene blir kastet
ut av rederiskatteordningen, vil vi se konkurser, konsolidering
og utflagging. Norske sjøfolk vil miste jobben, rederiene vil tilknytte
seg andre internasjonale skipsregister og sannsynligvis ansette
andre enn nordmenn. Da har alle tapt. Og alt dette vil ta tid i
utflaggingsfasen. Hvem skal frakte laksen fra merdene til slakteriet
mens det pågår? Hvem skal avluse fisken og sørge for en forsvarlig
dyrevelferd? Jeg frykter at dette kommer til å få uante negative
ringvirkninger i en næring som i stort ikke har fått annet enn negative
nyheter de siste to årene. Dette vil være toppen av kransekaken
og vil selvsagt være helt irreversibelt hvis det først skjer. Ekskluderes
man fra ordningen, er man ute i lang tid, sannsynligvis for alltid,
fordi man tilpasser seg og finner andre alternativer.
En løsning som
regjeringen kunne ha lent seg på, og som Stortinget har bedt regjeringen
om å se på, er å tillate såkalt delt virksomhet i rederiskatteordningen. Grunnen
til at Skattedirektoratet varsler rederiene om utkastelse fra ordningen,
er at de anser f.eks. avlusing som såkalt stasjonær virksomhet.
Enten er man innenfor ordningen – og all virksomhet skipene gjør,
må være innenfor – ellers er man ute. Det kunne man ha løst sånn at
selskapene innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer
for rederibeskatning, kunne drive virksomhet som ikke er støtteberettiget,
og som skal beskattes ordinært. Det kunne ha vært en minnelig løsning.
Aller helst burde man da ha definert myndighetspålagte oppgaver
– som brønnbåtene har gjort i tiår innenfor rederiskatteordningen
– som fortsatt innenfor. Uansett hadde man sørget for at tusenvis
av sjøfolk hadde beholdt jobbene sine. Dessverre er det slik, som
finansministeren sa, at regjeringen i statsbudsjettet for neste
år varsler at de ikke vil gå videre med det.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:14:49 ] : Det som er viktig
å få fram her, er at det som ligger i det budsjettforslaget som
ble lagt fram fredag, er forbedringer med tanke på hvem som kan
få sjømannsfradraget, og også med tanke på hvem som skal komme inn
under nettolønnsordningen. Som jeg sa i innlegget mitt, gjør det
at selv om du ligger nesten i indre havn, kan du, bare du er om
bord og jobber som en sjømann eller sjøkvinne, få sjømannsfradraget.
Det er en klar forbedring for norske sjøfolk. Den direkte konsekvensen
av det er at de da også kommer inn under nettolønnsordningen. De
får et skattefradrag, og man gir også da et tilskudd gjennom nettolønnsordningen.
Jeg synes Bjørnstad
ga en litt skjev framstilling av historien rundt nettolønnsordningen.
Da vi overtok regjeringsmakten høsten 2021, lå det et forslag om
at den skulle være på litt over 180 000 kr i maksimalt tilskudd.
Vi økte den til 220 000 kr. Det var det første vi gjorde da vi kom
i regjering da vi overtok etter Solberg-regjeringen, for vi ønsket
å sikre ordningen. Med det forslaget som ligger nå, kommer vi til
å sette av anslagsvis rundt 50 mill. kr mer, nettopp fordi flere
sjøfolk kommer inn i ordningen når vi gjør denne endringen. Så alt det
som vi nå har gjort av endringer i budsjettet, er til gunst for
sjøfolk og til gunst for rederiene hvis de skal ha norske sjøfolk
– gjennom nettolønnsordningen. Det er bra.
Når det gjelder
den generelle rederiskatteordningen, har vi ikke gjort noen endringer
i den. Det er det regelverket og det lovverket som har ligget der
hele veien, og det som også har blitt notifisert i den prosessen
som tidligere regjering, med Siv Jensen og Erna Solberg, kjørte
mot ESA. Det videreføres. Når vi nå skal gå inn i en ny prosess,
som egentlig er rett rundt hjørnet – for en slik prosess tar litt
tid – må vi vurdere om vi skal justere noen av de norske posisjonene,
og om vi skal ha et mer fleksibelt regelverk enn det som ble forhandlet
fram under forrige regjering.
Helge Orten (H) [10:17:23 ] : Takk til interpellanten for å
ta opp en problemstilling som jeg opplever skaper bekymring for
veldig mange langs kysten, og som vi har fått veldig mange tilbakemeldinger
om i den siste tida.
Rederiene og de
norske sjøfolkene er en viktig del av en verdensledende norsk maritim
næring, og det er helt avgjørende at vi greier å sørge for at rederiene
har rammebetingelser som er konkurransedyktige opp mot dem vi konkurrerer
med. Det betyr at det er nødvendig å ha en konkurransedyktig rederiskatteordning
og en tilskuddsordning for norske sjøfolk. Vi er for så vidt enig i
at det skal være et tak i nettolønnsordningen, men samtidig må vi
sørge for at den er tilstrekkelig konkurransedyktig til at vi faktisk
opprettholder norsk mannskap og norske skip.
I en ideell verden
skulle slike ordninger ikke være nødvendig, men i en internasjonal
næring må vi bare innse at vi må tilpasse oss internasjonale konkurransevilkår.
Alternativet er utflagging og tap av både arbeidsplasser og bedrifter
og en sterk maritim klynge. Rederiene er en ekstremt viktig del
av den verdensledende norske maritime klyngen.
Derfor betyr skattepolitikken
mye. Den må være forutsigbar, og de siste par årene har vel vist
oss konsekvensene av store og brå skatteendringer: at det kan resultere
i både tapte investeringer og tapte arbeidsplasser.
Så er det en del
forskriftsendringer her som for så vidt finansministeren har redegjort
for, og som er på høring. Det som kanskje bekymrer meg mest, er
de tilbakemeldingene vi får knyttet til rederiskatteordningen og rederier
bl.a. innen brønnbåtnæringen som – slik interpellanten også var
inne på – over lang tid har vært innenfor ordningen og hatt muligheten
til å benytte seg av den, men som nå frykter at de faller ut av
ordningen. Det ville være svært uheldig og skape en veldig uforutsigbarhet
i en situasjon der vi nettopp trenger forutsigbarhet. Vi trenger
å sørge for at denne delen av vår viktige maritime næring blir i
Norge, fortsetter å utvikles i Norge og både fortsetter å ansette
norske sjøfolk og sørger for at man har lærlinger om bord i fartøyene.
Jeg slutter meg
til den bekymringen som interpellanten også gir uttrykk for, særlig
knyttet til rederiskatteordningen. Hva vil det bety hvis noen av
disse rederiene nå faller ut av den, når vi innen relativt kort
tid skal ha en større gjennomgang av hele rederiskatteordningen?
Det vil være svært uheldig, for det vil skape en diskontinuitet,
det vil skape en utfordring, både økonomisk og ikke minst med hensyn
til forutsigbarhet for investering og arbeidsplasser framover, dersom
det skulle skje.
Utfordringen til
finansministeren er: Hva kan vi gjøre for å sørge for at vi ikke
opplever utilsiktede konsekvenser i en fase fram til vi får en helhetlig
gjennomgang av rederiskatteordningen? Jeg vil også si at en rederiskatteordning
må vi ha i Norge, rett og slett fordi vi må tilpasse oss de internasjonale
konkurransevilkårene som er omkring oss, for dette er en næring
som – lik det eller ikke – fort kan flagge ut. Testen på om vi lykkes
også i skattepolitikken, vil være om vi unngår nettopp det – at vi
unngår at noen nå i en overgangsfase ender med å flagge ut, og at
vi mister både arbeidsplasser og viktige bedrifter for landet vårt
og for utviklingen av kysten, og en viktig næring.
Utfordringen til
finansministeren er helt klar. Jeg støtter opp om den tilnærmingen
som interpellanten har her, og spørsmålet blir jo: Hva vil finansministeren gjøre
for å sikre at vi faktisk har en aktiv og god rederinæring der vi
ikke opplever utilsiktede konsekvenser, og at vi heller får en bred
og god gjennomgang av dette når denne saken på et eller annet tidspunkt
også vil komme til Stortinget, i tråd med det som er planlagt?
Terje Halleland (FrP) [10:21:55 ] : Dette er en veldig viktig
sak som fort kan få svært uheldige konsekvenser hvis vi ikke våger
å være framtidsrettet og se i øynene at dette er en næring som er
utsatt for stor internasjonal konkurranse, og er helt avhengig av
at vi klarer å levere forutsigbarhet på rammevilkårene. Det er ikke
tid for å ta årlige omkamper på veldig mange viktige områder som
vi stadig vekk ser at dukker opp – nesten uavhengig, dessverre,
av hvem som styrer landet.
Vi ser at nettolønnsordningen
denne gangen ikke blir inflasjonsjustert. Vi ser at det egentlig
er en kamp rundt nettolønnsordningen hvert år. Nå har vi klart å beholde
den. Jeg tror Fremskrittspartiet skal ha mye av æren for at vi har
den nettolønnsordningen vi har i dag, men det er veldig synd at
vi ikke klarer å bygge opp mye større forutsigbarhet rundt ordningen.
Vi har også en arbeidsgiveravgift vi håpet skulle forsvinne. Sammen med
rederiskatteordningen er dette tiltak som gjør at vi klarer å realisere
den næringen og skape de verdiene som vi gjør i dag, på grunn av
dem, og da må vi ikke skape den usikkerheten rundt dem som vi opplever.
Alle sånne tiltak som er med på å svekke ordningen, er med på å
gjøre det mer attraktivt for utenlandske skip i norske farvann.
Det jeg også hadde
lyst til å ta med, er det nye ETS-systemet eller kvotesystemet som
maritim sektor nå kommer til å gå inn i i EU-samarbeidet. Det er
det en del usikkerhet rundt. Jeg tror for så vidt maritim sektor
er klar for å gå inn i det markedet og betale kvotepris, men vi
har ingen avklaring på hvor de pengene blir av. Hvis vi skal være
med på at deltakere i ordningene som betaler inn, skal få noe tilbake
igjen, burde dette være et ideelt utgangspunkt. En kunne etablert
et CO2 -fond for maritim
næring som gjorde at de inntektene kunne være søkbare for de samme
aktørene som betalte inn, for å gå over på mer miljøvennlige drivstoffteknologier.
En kunne da etablert differansekontrakter, som næringen selv har
antydet at kunne vært en løsning for å få fortgang i utviklingen
av ny teknologi. Vi vet at dette også gir store utslag på utslippene,
at det vil medføre store utslippsreduksjoner.
Det som bekymrer
meg mest med ordningen, er at vi har en gruppe på under 5 000 bruttotonn
som ikke er en del av den. Som det eneste landet i Europa er disse
pålagt å betale CO2 -avgift.
At vi gjør dette for nærskipsfarten vår, tror jeg er veldig uheldig.
Vi ser nå at man i alle våre naboland har bedre konkurransevilkår
enn norsk nærskipsfart har, og vi vet det er en stor utfordring
allerede. Det er ikke de beste økonomiske forutsetningene for å
drive med norsk nærskipsfart, så her burde vi i alle fall virkelig
vært frampå og fortalt hva vi skulle gjøre for å beskytte næringen
mot de uheldige konsekvensene dette får.
Ordninger som
gjør at norsk næringsliv har ekstra bagasje med seg i forhold til
våre naboland, betyr – veldig enkelt – at vi gjør det mer attraktivt
for utenlandske skip i norske farvann. Det igjen betyr selvfølgelig
en større utfordring for den norske sjømannen.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:26:57 ] : Takk for en kort debatt
i denne interpellasjonen. Takk til representantene Orten og Halleland,
som slengte seg med. Jeg synes det er litt synd at ingen representanter
fra regjeringspartiene har valgt å ta ordet i en så viktig debatt
for så mange langs hele kysten. Vi får tro og håpe at det handler
om at man ikke er kjent med problemstillingen, at dette kanskje
var en øyeåpner, og at man vil gå dypere inn i det. Vi får i hvert
fall håpe at det er situasjonen.
Til Helge Orten:
Jeg er helt enig i at både tilskuddsordning, rederiskatteordning
og i og for seg også sjømannsfradraget er særordninger man aller
helst skulle sett at man ikke trengte, hvis det var tilsvarende
for alle maritime nasjoner i hele verden, men slik er det ikke. Norge
lever ikke i et vakuum. Vi lever i en globalisert verden, med sterk
konkurranse fra andre land. Derfor er vi nødt til å tilpasse oss
ordninger som andre land har.
Jeg oppfatter
dessverre at finansministeren ikke går inn i substansen av hva dette
virkelig handler om. Dette handler om framtiden til nesten 2 000
sjøfolk langs kysten, 200–400 lærlinger, en hel næring som er tett
sammenvevd, på kryss og tvers, og hvor alt er avhengig av alt.
Det er riktig,
som Vedum sier, at det ikke er gjort endringer i rederiskatteordningen
nå, men skattemyndighetene har gjort nye tolkninger nå. Det skjer
på Vedums vakt. Det er en voldsom fallitterklæring fra finansministeren
hvis han ikke kan påvirke sine underliggende etater gjennom lover,
regler, forskrifter og annet. Dette er det fullt mulig å løse. Det
handler først og fremst om en politisk vilje til å klare å få det
til.
Jeg er enig med
finansministeren i at det er bra at man har gjort noe med sjømannsfradraget
i forslaget til statsbudsjett for 2024 – det er kjempebra at man
går vekk fra utseilt distanse – men det hjelper ikke 2 000 sjøfolk
som er tilknyttet brønnbåtrederier, hvis disse rederiene blir kastet
ut av rederiskatteordningen. Det hjelper ikke én eneste av de 2 000
menneskene. De står i fare for å havne på bar bakke hvis de blir
kastet ut. Jeg kjøper rett og slett ikke unnskyldningen om at det
er tungt og vanskelig med ESA-prosesser. Det må jo være mye enklere
å gjøre det med ESA enn å risikere at 2 000 mennesker havner på
bar bakke.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:30:11 ] : Takk for debatten.
Det som har vært
en av de tydelige tilbakemeldingene også fra våre folk på kysten,
både fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, er at man har et ønske
om å få gjort noe med sjømannsfradraget, å gjøre forbedringer. Det
er det forslaget som regjeringen har kommet med til Stortinget,
og som nå ligger til behandling. Det er selvfølgelig opp til Stortinget,
men jeg mener at det er godt begrunnet hvorfor vi forbedrer sjømannsfradraget,
så jeg vil tro at det får tilslutning også her. Vi mener at man
skal styrke nettolønnsordningen slik at flere folk kommer innenfor
den. Det er også bra.
Helge Orten fra
Høyre snakket om en forutsigbar skattepolitikk. Det eneste vi gjør
av endringer nå, er til gunst for skipsfartsnæringen og norske sjøfolk.
Man kan jo si at det ikke er forutsigbart, men det er i hvert fall
til gunst, så det tror jeg er veldig positivt, og det tror jeg egentlig
Helge Orten er enig i. Det er ingen innstramminger overfor verken
rederinæringen eller norske sjøfolk, det er bare til gunst for dem.
Vi har lang tradisjon
i Norge for at statsråden ikke går inn og vurderer den enkelte skattesak,
men at man i samspill med Stortinget vedtar regelverk og lover,
og så er det skattemyndighetene som følger opp de lover og regler
som Stortinget da har vedtatt. Det kom i sin tid fra Siv Jensen,
og så har skattemyndighetene fulgt det opp. Så det er ikke noen
tradisjon for, verken når jeg har vært finansminister eller fra
tidligere, at man går inn i den enkelte skattesak. Skattemyndighetene
skal tolke de lovvedtak og de skattevedtak som gjøres i Stortinget.
Men det som gjøres nå, er i hvert fall til gunst for norske sjøfolk.
Jeg vil takke
for debatten. Det er bra at folk er engasjert i en veldig viktig
næring for landet.
Presidenten
[10:32:13 ]: Sak nr. 1 er dermed omme.
Stortinget tar
nå pause fram til votering kl. 15.
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 10.33.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 15.
President: Svein Harberg
Presidenten
[15:02:01 ]: Den innkalte vararepresentanten for Nord-Trøndelag,
Gaute Børstad Skjervø, tar nå
sete.
Sak nr. 1 var
interpellasjon.