Presidenten [12:03:24 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Olve Grotle (H) [12:03:58 ] (ordførar for saka): Representantforslaget
handlar om å ta vare på nasjonal sikkerheit på den norske handelsflåten.
Det gjaldt i hovudsak nasjonalitetskravet for kapteinar på skip
i NIS-registeret, men saka har i løpet av behandlinga òg fått inn
fleire forslag.
På grunn av den korte tida før vårsesjonen
gjekk ut, har saka hatt ei rask behandling. Som saksordførar vil
eg takke alle som har bidratt, og gje uttrykk for at vi har hatt eit
godt samarbeid. Eg går nå over til å gjere greie for Høgre sitt
syn i saka, samt ta opp forslag.
Først vil eg seie at det er viktige og alvorlege
tema og spørsmål Framstegspartiet har reist i representasjonsforslaget.
Høgre deler mange av dei bekymringane det blir gjeve uttrykk for,
og er samd i intensjonane .
Det er svært viktig å oppretthalde Noregs posisjon som
ein sterk sjøfartsnasjon. Skal vi greie dette, må vi ha regelverk
og ordningar som sikrar at skip blir registrerte i NIS, at norske
skip får rekruttere høgt kvalifisert mannskap, og at sikkerheita
er godt ivareteken for både skipsfarten og Noreg. Samtidig er det
òg viktig at vi tar nasjonal sikkerheit på høgste alvor, og at vi
tar inn over oss den dramatiske endringa som har funne stad dei
siste åra.
Som fleire har peika på under behandlinga av
saka, har den norske handelsflåten ikkje berre ei nøkkelrolle for
norsk næringsliv, den er òg ein tryggingspolitisk ressurs for landet
vårt. Det er difor fleire omsyn som må vegast mot kvarandre, slik
både statsråden og komitémedlemene har gitt uttrykk for.
Når det gjeld statsråden sitt svar til komiteen,
vil eg understreke at Høgre legg til grunn at det fortløpande blir
gjort analyser og vurderingar av dei tema representantforslaget
reiser, samt at statsråden – som tillyst – vil kome tilbake til
Stortinget når det gjeld spørsmålet om praksis knytt til dispensasjonar
bør strammast inn.
Representantforslaget inneheld krav om at ein
skal stanse høve til å gje dispensasjon frå nasjonalitetskravet for
kapteinar på skip i NIS-registeret og utferding av farleibevis.
Det kan godt hende at dette bør skje, men det er regjering og departement
som i regelen må gjere slike vurderingar, og ta slike avgjerder.
Det er det fleire grunnar til, ikkje minst at den utøvande makt
har større og betre moglegheit til fortløpande å vurdere både behovet for
slike tiltak og kva konsekvensar det vil gje, enn det som kan bli
gjort i eit representantforlag.
Når det er sagt, er det svært viktig at temaet
og bekymringane som blir tekne opp i representantforslaget, blir
følgde opp, og at Stortinget får informasjon og kunnskap om dette.
På denne bakgrunn vil difor Høgre fremje følgjande lause forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarlig
komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av gjeldende
ordning for utstedelse av sertifikater for utenlandske sjøfolk.
Vurderingen bør blant annet inneholde en gjennomgang av risikobildet,
dispensasjonspraksisen og konsekvenser ved eventuelle endringer.»
Eg håper at forslaget kan få fleirtal.
Presidenten [12:07:03 ]: Representanten
Olve Grotle har tatt opp de forslagene han refererte til.
Runar Sjåstad (A) [12:07:15 ] : Dokument 8-forslaget peker
på noen viktige utfordringer. Det peker også på den situasjonen
vi står i nå som sjøfartsnasjon. Det er et forslag som skal bidra
til å ivareta nasjonal sikkerhet på den norske handelsflåten. Samtidig
understreker og reiser forslaget en rekke dilemmaer.
Vi vet at Norge er en stor sjøfartsnasjon.
Vi har en stor handelsflåte på om lag 1 600 skip over 100 bruttotonn
som seiler over hele verdenen med mannskap fra mange forskjellige
land. Vi ser at dette er en sak av viktighet. Vi fikk også inn to
høringssvar på den, i tillegg til statsrådens svar.
Når Arbeiderpartiet likevel velger å stå sammen med
Senterpartiet, Høyre, SV og Rødt bak komiteens innstilling om ikke
å vedta forslaget, er det ikke fordi det ikke peker på noen viktige
dilemmaer, men at det også skaper noen nye. Vi føler at det må ha
en grundigere behandling enn det vil kunne få igjennom et Dokument
8-forslag, og at det er umulig å overskue alle konsekvenser.
Så har Høyre, som representanten Grotle sa,
levert et løst forslag, forslag nr. 5. Når det gjelder akkurat det forslaget,
vurderer vi å støtte det. Vi vil være tydelig før vi kommer til
votering om det er noe vi stiller oss bak.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:09:21 ] : Det er noe som
skurrer her. Regjeringen trekker bena etter seg. Regjeringen sier
at beredskap er det aller viktigste. Statsministeren har sagt det
er det aller viktigste, at det er det vi skal prioritere aller først
– så de leter etter grunner for hvorfor det ikke er det viktigste,
men de finner dem ikke.
I svarbrevet fra statsråden står det at man
vil ikke innskrenke rederienes mulighet for å skaffe bemanning. Men
det er krig i nabolaget! Da kan man ikke bruke den begrunnelsen.
Videre står det fra statsråden at å drive med nasjonale sanksjoner
er diskriminering. Hallo, det er jo akkurat det som er poenget med
sanksjoner. Det er diskriminering på nasjonalt grunnlag. Hvis man
ikke har det, er det jo ikke mulig å lage sanksjoner mot Russland.
Statsråden skriver videre at man kan rekvirere
i krig. Ja, kan man egentlig det? Kan man kalle inn russiske kapteiner
og skip, klare å rekvirere skipene og endre mannskap hvis det er
en beredskapskrise? Nei, det kan man ikke.
Statsråden sier at man må se på rederienes
lønnsomhet, men det sies ingenting om lønnsomhet når man innfører
nye grønne restriksjoner. Da er lønnsomheten for næringene aldri
et aktuelt tema. Statsråden viser videre til Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskaps rapport fra 2016 – åtte år siden. Det står i rapporten
at det er viktig at alle funksjoner som kan sikre sikkerheten, bør
opprettholdes til enhver tid. Altså: I 2024 – Russland er i krig
med Ukraina, og vi grenser til Russland – bruker man en rapport
fra 2016 som sannhetsvitne for hva man skal gjøre fremover.
Det er også noe om bord, som kanskje er enda
mer alvorlig. Det er at dette gjelder også frakting av forsvarsmateriell
under NATO-øvelser, både til øvelser og under øvelser. Også Kongsbergs
luftvernsystemer er blitt fraktet på skip som har russisk kaptein.
Det er det rederiene som bestemmer. Det er oppsiktsvekkende at dette skjer.
Så sitter Stortinget her og sier at vi må vente
på departementet – vi kan ikke vedta, fordi vi må vente på departementet.
Hvor lenge skal man vente da? Vi har altså en langtidsplan for Forsvaret.
Der står det om beredskap. Der står det om akkurat dette, at man
må gjøre det nå – ikke i morgen, ikke i overmorgen, ikke når departementet
har sett på det, men nå. Derfor burde hele Stortinget, som de gjorde
med langtidsplanen, slutte seg til det.
Jeg skulle gjerne snakket litt lenger, men
det har jeg ikke lov til. Da vil jeg bare ta opp forslagene som
Fremskrittspartiet har sammen med andre, og vi stemmer subsidiært
for forslag nr. 5, fra Høyre.
Presidenten [12:12:25 ]: Da har representanten Christian
Tybring-Gjedde tatt opp de forslagene han refererte til – og kan
få anledning til å ta ordet igjen, dersom han ønsker det.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:12:38 ] : Eg kan i alle fall glede
representanten TybringGjedde med at eg skal fortsetje der han sleppte,
i eit omtrent uavbrote resonnement, for det representantframlegget
frå Framstegspartiet vi her handsamar, om å ivareta nasjonal sikkerheit
på den norske handelsflåten, helsar Venstre velkomen. Vi er veldig
glade for at Framstegspartiet har fremja det. Vi støttar sjølvsagt
dei framlegga som ligg i dette representantframlegget, om m.a. å
be regjeringa stanse moglegheita til å gje dispensasjon frå nasjonalitetskrav
for kapteinar på skip i NIS-registeret frå land som utgjer ein stor
sikkerheitsrisiko for Noreg, og tilsvarande for farleisbevis. For
dette er alvor.
Eg må òg seie at frå Venstre si side er eg
oppriktig overraska over at det berre er Framstegspartiet, Venstre og
Miljøpartiet Dei Grøne som seier tydeleg frå om dette, i den sikkerheitspolitiske
situasjonen Noreg og Europa er i i dag, med krig i Ukraina og med
eit Russland som er ein nasjon i krigstilstand. Vi veit at russiske
fartøy blir brukte til spionasje i norske hamner og fjordar, vi
veit at det russiske samfunnet no som totalitet er involvert i ein blodig
angrepskrig mot eit anna europeisk land, og vi veit at det over
tid har blitt gjeve svært mange dispensasjonar frå nasjonalitetskravet
for kapteinar på skip i NIS-registeret frå land som utgjer ein sikkerheitsrisiko for
Noreg. Vi veit at dette skjer, vi veit at dette er alvorleg, og
då kan vi ikkje berre sitje og vente på nye utgreiingar, nye rundar
og nye prosessar. No må vi handle.
At vi då i denne salen i dag faktisk har moglegheita til
å seie at praksisen med å gje dispensasjon frå nasjonalitetskrav
for kapteinar på skip frå land som utgjer ein stor sikkerheitsrisiko
for Noreg, må stanse, burde vere ei sjølvfølgje. Seinast no i dag
kan vi lese saker i media om norske skip som transporterer russisk
fisk, om båtar med russisk mannskap og russisk kaptein i norske
reiarlag, og som den måten er med på å fôre midlar inn i den russiske
krigsøkonomien.
Noreg har for lenge vore naive. Resten av EU
har stengt hamnene for russiske skip. Vi har enno hamner opne. Vi
ligg bakpå i sikkerheitsgodkjenning på mange område. Det framlegget
som ligg på bordet her i dag, er etter Venstres syn tida overmoden
for, og eg vil innstendig oppmode fleire parti om å sjå alvoret
i det som skjer, og støtte framlegga i representantframlegget frå
Framstegspartiet, slik Venstre gjer i dag.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:15:59 ] : Norge er en
ledende sjøfartsnasjon og har en av de største handelsflåtene i
verden. Myndighetene har et godt samarbeid med rederinæringen om
norsk skipsfartsberedskap og vil i en krig eller alvorlig krisesituasjon kunne
få tilgang til betydelige skipsfartsressurser.
For næringens del er det viktig at vi har forutsigbare og
gode rammevilkår, og at norske skip er konkurransedyktige i et globalt
marked. Siden opprettelsen av norsk internasjonalt skipsregister,
NIS, i 1987 har det bl.a. vært praksis for å innvilge dispensasjon
til utenlandske kapteiner, forutsatt at de innehar de nødvendige
kvalifikasjonene.
Både norske og utenlandske skip, med unntak
av russiske skip, vil kunne seile mellom norske havner og betjene
installasjoner på norsk sokkel. Skip registrert i NIS opererer likevel
i hovedsak internasjonalt og har størst tilstedeværelse utenfor
Norge.
Det er ingen tvil om at vi i dag befinner oss
i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, med Russlands angrepskrig
mot Ukraina, og med tydeligere interessekonflikter mellom autoritære
stater og Vesten. Jeg har igangsatt et arbeid som skal vurdere om
dispensasjonspraksisen bør strammes inn. Det aktuelle regelverket
åpner for at det kan tas «beredskapshensyn» i vurderingen av søknader, og
dette vil kunne omfatte både nasjonal sikkerhet og sikkerheten til
skipet. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når denne
vurderingen er gjort.
Regjeringen jobber kontinuerlig for å identifisere
og tette sårbarheter som kan ha betydning både for våre nasjonale
sikkerhetsinteresser og for våre kritiske samfunnsfunksjoner. Vi
er nødt til å sørge for at vi har nødvendige virkemidler for å tette
sårbarheter, men må samtidig være bevisst på at det kan variere
hvilke tillatelser og ordninger som utgjør en reell sikkerhetsrisiko,
og at tiltakene vi treffer, er forholdsmessige.
Presidenten [12:17:05 ]: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:18:35 ] : Hvem tror statsråden
en russisk kaptein vil lytte til dersom Norge øker beredskapen for
et mulig angrep fra Russland mot Norge?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:18:52 ] : Jeg vil gjenta
at regjeringen virkelig ser at vi befinner oss i en alvorlig sikkerhetspolitisk
situasjon, og at det er behov for å se på den dispensasjonspraksisen
vi har hatt over mange år. Jeg vil også bare minne om at våre etterretnings-
og sikkerhetstjenester gjør fortløpende vurderinger av trussel-
og risikosituasjonen i Norge og mot norske interesser. Som sagt
er det med bakgrunn i at vi har stått i en vedvarende alvorlig situasjon,
at jeg nå har satt i gang et arbeid for å se på om praksisen bør
strammes inn.
Spørsmålet fra representanten blir vel litt
hypotetisk, så jeg vil ikke gå konkret inn på det, men vi ser virkelig
at dette er en situasjon som krever handling og et visst alvor.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:19:45 ] : Var statsråden
klar over at det ble fraktet forsvarsmateriell og krigsutstyr mellom
NATO-land med russisk mannskap og russisk kaptein, f.eks. fra kontinentet
og opp til Norge, og at dette også ble fraktet på norskregistrerte skip
med russisk kaptein under NATO-øvelser?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:20:08 ] : Om det konkrete
spørsmålet har jeg ikke inngående informasjon, men vi har jo informasjon
om at vi har hatt, og har, en ordning hvor russiske statsborgere
som er kapteiner, har fått dispensasjon til å føre norskregistrerte skip,
særlig i internasjonalt farvann. Så det er jo noe som har vært en
praksis, og som kan ha vært tilfellet med tanke på det spørsmålet
som representanten stiller.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:20:37 ] : I svarbrevet fra
statsråden vises det til DSBs rapport fra 2016. Samtidig sier statsråden
nå at man har kontinuerlig etterretning fra Etterretningstjenesten
om hva som er nødvendig. Hvis det er slik, er da informasjonen fra 2016
den siste departementet har om vurderinger av sikkerhetsrisiko for
Norge?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:21:02 ] : Som tidligere
sagt er dette en kontinuerlig og fortløpende vurdering som gjøres
av våre etterretnings- og sikkerhetstjenester, og per nå har det
ikke vært noe som har tilsagt at det er nødvendig å gjøre endringer.
Men som sagt har jeg satt i gang et arbeid, i og med at vi står
i en vedvarende alvorlig sikkerhetssituasjon, og nå må denne praksisen
ses på. Da er det viktig at man vurderer den trussel- og risikosituasjonen
vi er i nå, men også konsekvensene av å stramme inn praksisen –
hvilke alternativer for innstramning man eventuelt skal ha, og om
man eventuelt også skal ha overgangsregler – og ikke minst effekten
av et slikt tiltak. Vil det faktisk bidra til å redusere risiko
og sårbarheter? Dette er de tingene som jeg ønsker å få svar på
og komme tilbake til Stortinget med.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:22:08 ] : Eg reknar med at statsråden
er kjent med den saka som er omtalt i både NRK, Fiskeribladet og
andre media i dag om den, etter Venstres syn, veldig spesielle situasjonen
– for å uttrykkje meg forsiktig – at etter at russiske lasteskip
ikkje lenger får gå til hamn i Nederland fordi nederlandske myndigheiter
fryktar spionasje når russiske skip kjem til hamn, i motsetning
til norske myndigheiter, så får dette russiske fiskerikonsernet
no hjelp av eit norsk reiarlag, som fraktar fisken på eit skip med
russisk mannskap og russisk kaptein. Dei seier til NRK at dette
ikkje er i strid med sanksjonsreglane, noko ein trur dei har rett
i, og dei seier vidare:
«Vi har blitt oppfordret til å ikke
drive selvsanksjonering utover det myndighetene har bestemt.»
Meiner statsråden for det første at den praksisen som
her blir avdekt, at norske skip fraktar russisk fisk med russisk
mannskap og russisk kaptein, er grei? Og for det andre: Er ho einig
i at norske reiarlag berre skal følgje minimumskrava frå myndigheitene
og ikkje tenkje sjølv?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:23:12 ] : Jeg vil starte
med å si at den omlastingsaktiviteten som er i norske farvann, ikke
er ulovlig aktivitet, og at den også er under omfattende overvåking,
og at Norge står sammen med sine allierte i sanksjonene mot Russland, med
et par nasjonale tilpasninger, bl.a. at tre havner har åpning. Det
er viktig for meg å si at denne omlastingsaktiviteten som sagt ikke
er underlagt et sanksjonsregime, og det er heller ikke sjømat. EU
har jo fortsatt import av russiskfanget fisk. Det er i hvert fall
viktig å få fram at denne aktiviteten ikke er ulovlig, og at den følges
nøye opp og overvåkes, både med fysiske kontroller kombinert med
rapporteringskrav, havnestatskontrollregimet og ikke minst samarbeidet
som er mellom norske og russiske fiskerimyndigheter.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:24:11 ] : Eg følgjer resonnementet
til statsråden, at dette truleg er lovleg aktivitet slik regelverket
er i dag, men poenget er at noko av det som er praksisen som her
er blitt avdekt, er at dette er eit norskregistrert skip, men med
russisk mannskap og russisk kaptein. Framlegget som ligg på bordet
her i dag, og som vi skal behandle i Stortinget, som statsråden
ikkje tilrår, er å stanse moglegheita for å gjere dette, å stanse
moglegheita for at norske skip kan ha kapteinar på skip frå land
som utgjer ein sikkerheitsrisiko i Noreg. Når reiarlaget samtidig
fortel at dei blir oppfordra av myndigheitene til å ikkje gjere
meir enn minimumskrava som ligg i regelverket, er statsråden einig
i at då er vi litt ute å køyre her, for å seie det folkeleg? Vil statsråden
seie til eit reiarlag, med russisk kaptein og russisk mannskap som
fraktar russisk fisk, at dette er heilt greitt, det er lov innanfor
regelverket, og difor har vi ingen problem med at ein gjer det?
Eller synest statsråden at det er problematisk?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:25:15 ] : Jeg må forholde
meg til de til enhver tid gjeldende sanksjoner og regelverk som
vi opererer etter. Når det gjelder den omlastingen, er det som sagt
ikke ulovlig aktivitet. Da vil jeg bare få lagt den ballen død.
Så til spørsmålet om russisk kaptein og russisk mannskap,
og da er vi ved kjernen i dette Dokument 8-forslaget. Jeg har redegjort
for at jeg ønsker å se på dispensasjonspraksisen og hvilke konsekvenser
en eventuell innstramming vil få, og om det faktisk også vil ha
en effekt når det gjelder å redusere risiko og sårbarheter. Man
kan jo se for seg at det finnes andre måter å løse det på hvis man
skulle begynne å stramme inn. Så alt dette må vi ha oversikt over,
og vi må ikke minst også se på hvordan hensynet til norsk skipsfartsberedskap
i det hele vil stå seg etter en eventuell innstramming.
Presidenten [12:26:08 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:26:21 ] : Eg vil først gi honnør
til Framstegspartiet, som har løfta ei viktig bekymring. Vi følgjer
debatten og svarbrevet frå regjeringa, og det verkar som at dette
er noko dei tar på alvor. Gitt den spesielle situasjonen vi står
i i dag, og den bekymringa som er her på Stortinget, meiner eg det
er riktig å støtte forslag nr. 5, frå Høgre, om at Stortinget blir
informert om saka og framdrifta. Forslaget, som allereie er referert
til, lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarlig
komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av gjeldende
ordning for utstedelse av sertifikater for utenlandske sjøfolk.
Vurderingen bør blant annet inneholde en gjennomgang av risikobildet,
dispensasjonspraksisen og konsekvenser ved eventuelle endringer.»
Eg tenkjer at dette er eit arbeid som allereie
går føre seg i regjeringa, og det er naturleg at Stortinget, med
dei bekymringane som er her, òg blir involvert i arbeidet. Det meiner
eg er ein god parlamentarisk praksis.
Presidenten [12:27:29 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se voteringskapittel