Jone Blikra (A) [15:21:27]: Å lage en realistisk nasjonal transportplan betyr å prioritere. Det å prioritere prosjekter og oppgaver innenfor samferdsel er krevende. Det er krevende fordi forrige nasjonale transportplan i stor grad var en ønskeliste og hadde skapt helt urealistiske forventninger landet over. Det er politisk krevende å rydde opp og lage en plan som lar seg gjennomføre, også innad i egne rekker, ved å markedsføre slagordet: Vi skal ta vare på det vi har. Man blir ikke husket og hyllet av å stå på en talerstol, løfte knyttneven og si: vedlikehold, vedlikehold, vedlikehold. Det blir ikke mye marsipankake og musikkorps av det, dessverre, men det er helt nødvendig å ha dette i fokus.

Vedlikeholdsutfordringene gjelder ikke minst på jernbanen. Det er i regjeringens plan flere nye prosjekter og ikke minst fullføring av påbegynte prosjekter. Det viktigste er allikevel dreiningen mot å prioritere drift og vedlikehold. Dette har ikke de nye samferdselskameratene forstått. Å plusse på nye prosjekter betyr en risiko for at mindre tiltak og vedlikehold blir nedprioritert. De har bl.a. ikke forholdt seg til kritikken fra Riksrevisjonen om elendig punktlighet i norsk jernbane. Det er store behov der ute – for folk i hverdagen – for å få togstrekningene som er der, til å virke. Etterslepet i vedlikeholdet må bort. Togene må gå når de skal. Vi må ha en politikk som tar på alvor hverdagen til folk, der de bor. Når vi så lager planer og fatter vedtak, må vi forsikre oss om at de blir gjennomført, at man ser resultater på bakken.

Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre en enklere hverdag for de reisende, og vi vil styrke jernbanens konkurransekraft sammenlignet med andre transportformer. Dette innebærer at vi også vil gå gjennom selskapsstruktur og organisering av jernbanesektoren. Vi ønsker en enkel organisering og en tydelig ansvarsfordeling mellom Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet, Bane NOR og de andre aktørene i sektoren. Den øvrige selskapsstrukturen og AS-ifiseringen av jernbanen den forrige regjeringen sto i spissen for, må revurderes for å sikre en mer kostnadseffektiv, oversiktlig og effektiv jernbane i Norge. Men her er Høyre og Fremskrittspartiets svar mer konkurranseutsetting, mer AS-ifisering – altså mer av den politikken som ikke har virket. Høyre og Fremskrittspartiets lekeliberalisme i norsk jernbane har slått feil og er ikke svaret på framtidens utfordringer i norsk jernbane.

Det som skal stå igjen etter regjeringens forslag til ny transportplan innenfor alle samferdselsområdene, er realisme og evne til å gjennomføre.

Liv Kari Eskeland (H) [15:24:55]: Vårens vakraste eventyr for oss med litt spesiell interesse for infrastruktur, eller transport- og kommunikasjonskomiteens høgdepunkt i perioden, er i ferd med å verta avslutta. Med det er det arbeidet som me alle har sett fram til, kome til ein ende. Denne gongen har det vore eit krevjande arbeid. Regjeringa brukte i framkant av framlegginga av NTP mykje energi på å dempa forventningane og ambisjonane knytte til denne NTP-en for åra som kjem. Den strategien lukkast dei med. Aldri før har eg opplevd lågare forventning til framlegginga av ein NTP. Og regjeringa innfridde, dessverre. Men det som verre var, var at regjeringa kollkasta føregåande NTP-ar og ikkje vidareførte viktige prosjekt som fram til no har hatt brei tilslutning både i næringslivet og politisk. Regjeringa ser heilt bort frå jobben til fagetatane og seriøse innspel og «cherrypickar» etter innfallsmetoden. Regjeringa tek ikkje i tilstrekkeleg grad inn over seg, eller legg ikkje opp til, at transportsektoren må vera med på å ta sin del av nedtrekket i klimagassutslepp. Satsinga på fylkesvegar som vart lova i forkant, kom ikkje. Og me ser lite av det som var det store samtaleemnet dette året – korleis infrastruktur skal underbyggja beredskapssituasjonen som har endra seg etter krigen i Ukraina, Sveriges og Finlands inngang i NATO og klimaendringane som skyl over oss.

Me hadde venta at det i samtalar mellom regjeringspartia og SV ville opna seg ei større forståing for at det grøne skiftet i transportsektoren måtte auka tempoet. Det låg som eit openbert forhandlingskort på bordet. Men nei, i staden var det ein open invitasjon til oss andre om å finna og verta samde om gode løysingar med SV på fleire område. Me hadde òg forventa at regjeringspartia i samtalane med SV kom inn på openberre prosjekt som det har vorte jobba mykje for over lang tid, prosjekt som knyter landet saman. Men nei, heller ikkje her hadde regjeringa noko å by på.

Det som sjølvsagt er mest skuffande for oss som representerer vestlandskysten, er at Hordfast vart skote ut i det blå, eit prosjekt som Arbeidarpartiet i min region har vore overtydeleg på at må på plass. Ein landsdel som genererer store inntekter frå olje og gass, oppdrett og kraft, industri og eksport, gode inntekter som skal sikra den framtidige velferda vår; ein region utan jernbane, men òg utan veg – endeleg stod me for tur. Over 2 mrd. kr er brukte til planlegging. Det er ikkje rart at næringsliv og kommunar føler seg førte bak lyset. Her var det sjølvsagt ikkje håp om at SV skulle trø til for å få prosjektet inn att, dei har heile vegen vore relativt kritiske. Men at Arbeidarpartiet skulle svikta Vestlandet så grovt, det er faktisk vanskeleg å akseptera. Difor har eg spurt statsministeren om han brukar nok tid på å læra seg å forstå næringslivet på Vestlandet. I svaret sitt lèt han faktisk næringsministeren svara, og rammevilkår som god veg er ikkje nemnt i svaret hennar i det heile.

Høgre har gjort eit grundig arbeid med NTP, og det gjer me fordi me veit at dette arbeidet peikar fram mot prioriteringane våre når me kjem i posisjon att. Difor er eg glad for at me har evna å gjera nokre klare val som tydeleg viser retning. Avgjerande prosjekt for å byggja saman landet er prioriterte, teknologiutvikling er prioritert, men det er òg fylkesvegar og omstilling til ein fossilfri transportsektor.

Det er òg bra at dei borgarlege partia er såpass godt samkøyrde. Eg høyrer her at ein meiner at ein ikkje er det. Me har brukt litt ulike ord, men me har vidareført det me starta då me sat i regjering. Me er klare til å gira opp infrastruktursatsinga som gjer at me byggjer landet saman, og ikkje byggja stykkevis og delt eller planleggja prosjekt som i neste omgang vert lagde i ein skuff. Me ønskjer å leggja til rette for framtidige generasjonar. God infrastruktur er ei viktig brikke i det puslespelet.

Geir Inge Lien (Sp) [15:29:50]: For oss i Senterpartiet har kyst, veg, breiband og utbetring av jernbanen vore viktig i denne prosessen.

Hamneanlegg og farleier langs hele kysten får endeleg eit forpliktande løft, som gjer det føreseieleg på lang sikt. Vi legg opp til eit historisk løft på fylkesvegane. I valkampen lovde Senterpartiet ein fylkesvegmilliard – no kjem det ein milliard ekstra i året.

På jernbane prioriterer vi meir til vedlikehald og fornying, framfor dei største prosjekta. Skal vi få passasjerane og godset over på tog, må toget gå, og det må gå i tide.

I Senterpartiet er vi glade for at vi har fått ei satsing på breiband som endeleg får oss i mål med full breibandsdekning. At alle i Noreg skal kunne ta del i den digitale kvardagen, er viktig for oss i Senterpartiet.

Verdiskapinga langs Vestlands-kysten er stor, og det er behov for å styrkje bu- og arbeidsmarknaden, redusere reisetida og styrkje framkjømda og trafikksikkerheita på heile E39 og fylkesvegane våre. Dette vil bidra til å styrkje konkurransekrafta til næringslivet og gjere kvardagen enklare for folk og næringsliv.

For Møre og Romsdal sin del er eg glad for auka ramme til fylka, slik at vi kan få eit etterlengta løft på fylkesvegane. Her kjem Møre og Romsdal fylke godt ut, med oppunder 100 mill. kr meir i året. Milliardsatsinga i transportplanen kjem til å monne.

Med denne NTP-en som underlag får vi endeleg sendt ut Stad skipstunnel på anbod. Endeleg skal vi få gjennomført prosjektet, som både gjer skipsfarten tryggare og opnar for vekst og verdiskaping lokalt, regionalt og ikkje minst nasjonalt.

Eg er glad for at vi legg opp til ei porteføljestyring, sånn at Statens vegvesen kan prioritere prosjekta etter kor modne dei er. I Møre og Romsdal har vi to prosjekt som er ferdig planlagde til oppstart, E39 Volda–Furene og E39 Vik–Molde. Med porteføljestyring håpar eg Volda–Furene kan kome i gang så fort som mogleg. Det einaste som manglar no, er ein bompengeproposisjon.

E39 Vik–Molde har vi lagt i ein utviklingsportefølje. Kan vi optimalisere prosjektet meir, kan vi dele opp prosjektet i fleire fasar, eller må det byggjast i sin heilskap? Det viktige er at vi bind saman fylket og gjer det enklare å bu og jobbe i heile Møre og Romsdal.

Eg er glad for at den samla satsinga på nybygging og vedlikehald bidreg til sysselsetjing og aktivitet for bygge- og anleggsbransjen, og at den sikrar arbeidsplassar og ikkje minst lærlingplassar for ungdomane våre.

Jordvern er viktig for oss i Senterpartiet og for regjeringa. Jordvern er matsikkerheit, beredskap og ein arv vi må forvalte på vegner av komande generasjonar.

På E39 Astad–Bjerkeset i Gjemnes kommune vert det no ein lang tunnel, sånn at vi sikrar verdifull matjord – i dag og i framtida.

I Nye vegars portefølje finn vi Eksportvegen, altså E136 Dombås–Vestnes. Eg er glad for at Nye vegar har sett i gang arbeidet, og eg er glad for at vi gjennom denne planen gjer det lettare for Nye vegar å gjennomføre prosjekta sine.

Eg er veldig glad for at vi no har brei einigheit her på Stortinget om rv. 15 Strynefjellet i planen, som den andre viktige transportåra både inn og ut av fylket.

Statens vegvesen forvaltar òg ei portefølje over mindre prosjekt til under 1 mrd. kr gjennom posten til mindre investeringar til riksveg. Her finn vi rv. 70 og Veibustkrysset. Veibustkrysset låg opphavleg inne i Bypakke Ålesund, men vart i si tid teke ut av samferdselsminister Jon Georg Dale frå Framstegspartiet. I transportplanen legg vi opp til ei forventning om snarleg gjennomføring av desse to prosjekta.

Senterpartiet og regjeringa legg opp til ei årleg løyving til mindre investeringar på 5,7 mrd. kr i året i den første seksårsperioden, og 77 mrd. kr over perioden. Dette er pengar som går til heile landet, og eg er sikker på at kvardagsvegane til folk vert tryggare månad for månad.

Det eg er mest fornøgd med i denne meldinga, er at Senterpartiet og Arbeidarpartiet har fått til ein plan som fokuserer på vedlikehald og å ta vare på det vi har, og ikkje minst at planen er gjennomførleg.

Morten Stordalen (FrP) [15:34:59]: Nå skal jeg gi honnør til foregående taler. Han er vel den første fra regjeringspartiene jeg har hørt snakke litt positivt om egen plan. En skulle nesten tro vi var i budsjettdebatt.

Det kunne være fristende å spørre om representantene fra regjeringspartiene har sett på denne planen – Nasjonal transportplan, melding til Stortinget. En rekke innlegg fra talerstolen har handlet om å kreve fra de partiene som har flertall i dagens storting, å tilføye noen ekstra prosjekter. En blir avkrevd inndekning. Jeg har ikke klart å lese at det står om inndekning fra regjeringen – om hvilke fagområder, politikkområder, man skal prioritere ned og opp. Det kunne vært interessant å høre, særlig fra komitéleder Gjelsvik, som har et overordnet ansvar.

Statsråden har riktignok forsøkt – ganske alene – å snakke positivt om sin plan. Det er godt å høre. Men fra regjeringspartiene savner jeg særlig én ting, og det er visjonen for de neste tolv årene. Det er ingen visjon.

Vi i Fremskrittspartiet har større visjoner og ambisjoner enn det regjeringspartiene har når det gjelder samferdsel i Norge. Det handler ikke bare om å bruke mer penger, men hvordan vi bruker pengene. Da må vi ha mer konkurranse, da vil vi ha en ny veireform. Vi vil gå videre og sørge for at Statens vegvesen får en egen utbyggingsavdeling, i direkte konkurranse med Nye veier AS, for å få mer for pengene og øke handlingsrommet. Vi vet at da vi opprettet selskapet Nye veier, bidro det positivt til at Statens vegvesen også klarte å kutte kostnadene sine. De ønsker å vise det samme som Nye veier. Tiden er moden for å se framover.

Det samme ser vi på jernbanesiden. Det er ingen tvil om at Bane NOR trenger en konkurrent, og at de trenger å tenke nytt. Når det gjelder Ringeriksporteføljen, hadde Nye veier planlagt å kutte kostnadene med 7,7 mrd. kr og å bruke 2,3 mrd. kr på planlegging – Ringeriksregionen, med kommuner og næringsliv, 6 mrd. kr til sammen. Det første denne regjeringen gjorde, var å splitte det opp og gi det tilbake til Bane NOR. For det var en suksess, må vite.

Det er ganske imponerende at vi har en statsråd som sier at vi har en robust plan, at den er ambisiøs, og at det er en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Jeg er helt enig i at den sikkerhetspolitiske situasjonen er ny. Da er det merkelig at man velger å dytte på etablering av krysningsspor på Ofotbanen, som er så viktig for Forsvaret, som har vært så overtydelige, helt til slutten av perioden. Man sier at man muligens kan vurdere å bygge det. Nei, nå er det alvor.

Forsvaret er tydelig. Totalberedskapskommisjonen er tydelig. Tidligere forsvarssjef Sunde har sagt det, at nå er det alvor. Det er overskriften. Hva gjør regjeringen? De venter til slutten av 12-årsperioden. Kanskje de skal bygge noen krysningsspor. Det er passivt.

Jeg er glad for at vi har et flertall i Stortinget som er litt mer ambisiøse enn det og vil framskynde det, nettopp fordi det er så viktig. Men så står man i stedet og sier at det er så mye til jernbane. Dette handler om Forsvaret – forsvaret av landet vårt. Det er det det handler om. Jeg skulle ønske flere var enige med Fremskrittspartiet om at vi skulle hatt en egen beredskapsportefølje som var en kraftsatsing. Det handler ikke om å frakte folk på Østlandet. Hvis representanten Gjelsvik mener at Narvik er på Østlandet, er det på tide å reise litt mer rundt og faktisk se hvor man er.

Når regjeringen snakker om en realistisk nasjonal transportplan, høres det veldig bra ut, det. Jeg vet ikke om det er realistisk at man ikke legger til kostnadsøkningene på 25 pst., eller at man er så ambisiøs at man sørger for at man skal elektrifisere tungtransporten ti år før EU gjør det, i 2030. En skal elektrifisere alle anleggsplasser. Det står i NTP at det er kostnadsøkninger, det står det når vi stiller spørsmål. Dette er heller ikke hensyntatt. At det skal gjøre det mer ambisiøst og framoverlent, er jeg veldig usikker på.

Regjeringspartiene står nå og sier at vi setter andre prosjekter i spill. Det er det veldig spesielt av regjeringspartier å si, og særlig av regjeringen. Hvis Stortinget fatter et vedtak, plikter regjeringen å følge det opp og å komme tilbake til Stortinget dersom man ikke klarer å følge det opp. Og dersom man allerede nå har avblåst disse prosjektene, eller avblåser det som står i egen plan, er det høyst spesielt. Hvis man ikke ønsker å følge Stortinget, er det også følger av det.

Hvis det er noen som skaper usikkerhet rundt prosjektene, også det som står i regjeringens eget dokument, er det regjeringspartiene selv. Jeg ville vært veldig forsiktig med å gjøre det dersom man skal forholde seg til Stortinget, som en regjering må gjøre.

Tom Einar Karlsen (A) [15:40:08]: Å knytte sammen et land som Norge med effektive, miljøvennlige og trygge transportløsninger er en stor oppgave som krever langsiktig og strategisk styring. Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036 svarer godt på den oppgaven i en tid da forutsetningen for å utvikle samferdselssektoren har endret seg mye siden forrige rullering av NTP. Å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og utnytte kapasiteten vi har til fulle før vi bygger nytt der vi må, er gode prinsipper å styre etter når vi vet at det økonomiske handlingsrommet sannsynligvis blir mindre i årene som kommer.

Vi skal fortsatt bruke mye penger på samferdsel. De to forrige regjeringene økte samferdselsbudsjettene jevnt og trutt, og med denne planen legges det opp til å videreføre en relativt høy pengebruk, samtidig som vi dreier innsatsen over mot mindre investeringer, drift og vedlikehold. Det øker sjansen for at Stortinget greier å følge opp planen med nødvendige bevilgninger i kommende budsjettbehandlinger.

Over hele landet har folk og næringsliv behov for bedre transporttilbud til både personer og gods. Samtidig rykker datoen nærmere for når klimamålene skal nås, og naturtap må reduseres. Infrastrukturen må sikres mot flom, ras og skred. Transportsystemene skal løse nye oppgaver knyttet til forsvar og beredskap. Ny teknologi skal implementeres, og i de delene av transportbransjen hvor sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er et problem, må det ryddes opp. Det kanskje mest urovekkende er en negativ trend den siste tiden med flere alvorlige ulykker på veinettet vårt. Den må snus.

For Arbeiderpartiet er det viktigste svaret på alle disse utfordringene å ta bedre vare på det vi har. På den måten får vi redusert ulykkesrisiko, vi får fjernet flaskehalser, og vi får realisert flere forbedringer i transportsystemet, som gjør hverdagen enklere over hele landet.

Samferdsel betyr mye for folk, og det er nok ikke mange saker i denne salen som engasjerer og berører såpass mange som det Nasjonal transportplan gjør. Vi i komiteen merker det engasjementet på antallet henvendelser vi får fra lokalpolitikere, interesseorganisasjoner, bedrifter og enkeltmennesker. De aller fleste av dem som kontakter oss, har reelle problemer som må løses, og de løfter som regel fram gode saker og samferdselsprosjekter. Som politiker er det naturligvis fristende å si ja til alle gode ønsker med en gang, men veien til en viss plass er som kjent brolagt med de beste intensjoner, og noen ganger må noe vente til neste runde – så man ikke tar munnen for full.

Opposisjonen har i dag samlet flertall for å løfte flere store investeringsprosjekter inn i planen og prioritert flere av disse med oppstart i første seksårsperiode. Det man derimot ikke har greid å samle flertall for, er hvordan disse prosjektene skal finansieres. Der er spriket mellom partiene betydelig, og det er ikke greit å spå hva slags inndeknings- og kuttforslag som eventuelt får flertall.

Jeg er bekymret for at disse nye store investeringsprosjektene, som i all hovedsak tilfaller et heller begrenset geografisk område, skal binde opp så mye ressurser at vi får problemer med å realisere resten av planen. Det vil i så fall være synd for alle dem rundt omkring i det ganske land som har jobbet hardt for å få sitt prosjekt inn i planen, og som nå har håp om at deres transportutfordringer skal bli løst. Regjeringens forslag til plan, med større fokus på mindre investeringsprosjekter, gir oss en bedre geografisk fordeling, som kommer flere landsdeler og transportformer til gode. Det gir også mer fleksibilitet i møte med den kostnadsveksten vi har sett i anleggsbransjen. Med flere mindre investeringsprosjekter får man raskere realisert nytten i hvert enkelt prosjekt. Man får nok også en større kostnadsreduserende effekt gjennom bruk av porteføljestyringen når man har flere prosjekter å jobbe med i porteføljen.

Transportsystemet vårt fungerer heller ikke uten alle de menneskene som har sin arbeidsplass bak ratt, ror eller spaker. For Arbeiderpartiet er det en fanesak å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og redusere risikoen for ulykker. Det skal være et trygt og godt arbeidsliv i transportsektoren, med anstendige lønns- og arbeidsvilkår, og det er godt å se at regjeringen tar det ansvaret på alvor og følger det opp med et bredt sett med virkemidler.

Med denne planen har vi et godt utgangspunkt for å utvikle samferdselssektoren videre, og vi kan også med dette få en realistisk plan som det er mulig for Stortinget å følge opp. Det er viktig for oss i Arbeiderpartiet, for det vil gi trygghet og forutsigbarhet for alle dem som venter på de viktige prosjektene, og for alle dem som skal bygge og drifte samferdselssektoren framover.

Erlend Larsen (H) [15:45:29]: Det er positivt at luftfarten er tatt med i NTP, selv om luftfartsmeldingen vi behandlet for ett år siden, er mer omfattende og dekker langt flere områder enn NTP gjør. Når det er sagt, er det en rekke elementer fra luftfartsmeldingen det ville vært naturlig å kvittere ut ett år senere. Det har ikke skjedd noe det siste året som gjør det enklere å drive flyselskap i Norge. Vi kan vel heller si: tvert imot.

Regjeringen har ennå ikke meldt Norge inn i EUs unionsdatabase for bærekraftig drivstoff, noe som gir norske flyselskaper ekstrakostnader på flere hundre millioner kroner etter hvert som kravene til innblanding av bærekraftig drivstoff øker. Regjeringens passivitet gir EU-registrerte flyselskaper et vesentlig konkurransefortrinn, også på norske innenriksruter. Norske flyselskaper må ha like konkurransevilkår som sine utenlandske konkurrenter. Norge er beredskapsmessig avhengig av flyselskaper med norsk AOC og fly eid og registrert i Norge, noe vi fikk se betydningen av under pandemien. Derfor foreslår vi sammen med Venstre forslag nr. 20, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen melde Norge inn i EUs Unionsdatabase for bærekraftig drivstoff.»

Det er positivt at regjeringen har satt av 1 mrd. kr i planperioden til en framskyndet innfasing av null- og lavutslippsluftfart i Norge. Så kan en stille spørsmål ved om tiltakene regjeringen lister opp, treffer godt nok.

Hva gir best effekt for klimaet? Det kan hende det ville vært bedre å bruke milliarden på tiltak for å få opp produksjonen av bærekraftig drivstoff, slik at prisen går ned. Innblanding av bærekraftig drivstoff er den raskeste og mest effektive måten å få ned flybransjens klimagassutslipp på, men per i dag er ikke industrien giret for å produsere store nok volum. Dermed blir literprisen tre til fem ganger høyere enn for fossilt drivstoff.

Da luftfartsmeldingen ble vedtatt for et drøyt år siden, vedtok et enstemmig storting at Støre-regjeringen skal etablere en plan for at Norge skal få en ledende posisjon innen produksjon av bærekraftig drivstoff. Målet var å posisjonere norsk industri til å stå klar til å levere bærekraftig drivstoff når innblandingskravene blir innført i EU. Svarene på skriftlige spørsmål om dette gir inntrykk av at regjeringen ignorerer stortingsvedtaket fullstendig. Dette er ikke akseptabelt, verken av hensyn til parlamentarismen, norsk industri eller nødvendige kutt i klimagassutslipp. Det er beklagelig at regjeringen ikke har lagt noe som helst til rette for norsk industri, slik de enstemmige stortingsvedtakene ba om. Vi i Høyre etterlyser en plan for vedtakene 632 og 633, som ble fattet ved behandlingen av Nasjonal luftfartsstrategi.

Det er bra for distriktene at fullprisbillettene på kortbanenettet ble halvert fra 1. april. Dette er noe Høyre støtter, for FOT-rutene er en viktig del av kollektivtilbudet i distriktene. Men vi er bekymret for rutetidene innbyggerne våre blir tilbudt. Tilbakemeldingene vi får fra de reisende, er at det er betydelig vanskeligere å få plass på de mest attraktive flyrutene. Det har også blitt lavere frekvens og ugunstige rutetider på en rekke strekninger, noe som gir reisende lite fleksibilitet og et dårligere tilbud enn før. Rutetilbudet må evalueres, og avgangstidene må justeres slik at de er til gagn for innbyggerne.

Jeg ser nå at forslaget vi lagde på dette området, som samtlige partier i komiteen stiller seg bak, skulle hatt med en tidsfrist. Det er ikke tilfredsstillende å vente fem–seks år på å rette opp rutetider som har blitt så håpløse for så mange av våre innbyggere. Jeg forutsetter at regjeringen evaluerer og utfører nødvendige endringer så snart som mulig.

Det grønne skiftet kommer til å bli kostbart for norske flyselskaper. Vi som er i storting og regjering, har et ansvar for å bidra til å holde kostnadene til bransjen nede.

Avinor og de ikke-statlige lufthavnene har fått svekket sin økonomi med flere hundre millioner kroner som følge av at regjeringen har innført restriksjoner på taxfree-ordningen. Samtidig blir lufthavnene pålagt nye kostnader. Dette rammer Avinor-modellen og den økonomiske sikkerheten til alle våre lufthavner. Det virker ikke som om man i Nasjonal transportplan tar dette inn over seg, for den kommer ikke med noen tiltak som vil styrke norsk luftfart.

Den skjerpede grensekontrollen, som kalles Entry/Exit, innføres fra 6. oktober i hele Europa. Her skal lufthavnene som har flygninger utenfor Schengen, kjøpe tjenester fra politiet. Alle andre samfunnsoppgaver finansieres over justisbudsjettet, og det bør også behovet som Entry/Exit-kontrollen gir for økt antall politifolk.

Regjeringen stiller ikke krav til at Avinor skal drive mer effektivt. Uten en aktiv og engasjert eier uteblir også nødvendige insitament for ledelsen i Avinor til å drive mer effektivt. For et selskap med 3 000 ansatte og et budsjett på 11–12 mrd. kr er det mulig å redusere kostnadene samtidig som kvaliteten blir opprettholdt.

Et eksempel er fra Meld. St. 30 for 2016–2017, hvor det ble gitt en forventning om at innføringen av fjernstyrte tårn ville gi vesentlig lavere driftskostnader for lufthavnene. Så langt har ikke fjernstyrte tårn gitt noen innsparinger, bare økte investeringskostnader.

Stein Erik Lauvås (A) [15:50:43]: Vi ble egentlig ganske fornøyde i Østfold da regjeringen i forslaget til Nasjonal transportplan la 23 mrd. kr på bordet for å bygge ut dobbeltsporet i Østfold. Det er et dobbeltspor som vil gi to tog ekstra i timen mellom Oslo og Fredrikstad og hele fire tog i timen i rushtiden.

I Østfold er vi om lag 310 000 mennesker. Mange pendler fra Østfold til Oslo. Noen pendler også andre veien. En bedring av togtilbudet har stått veldig høyt på dagsordenen hos alle partier i Østfold i mange, mange år – ja, nesten så lenge jeg kan huske. Derfor trodde jeg at vi som Østfold-benk kunne gå ut og si at en slik bevilgning eller et slikt forslag fra regjeringen, på inntil 23 mrd. kr til togprosjekt i Østfold, var bra. Slik blir det dessverre ikke. Jeg hadde aldri trodd, og jeg tror det nesten ikke ennå, at det skulle komme forslag fra Høyre – av alle, hadde jeg nær sagt – om at Østfold ikke burde få disse 23 milliardene til togprosjektet. Jeg kan i mitt politiske liv ikke huske at et parti på sentralt nivå fjerner et samferdselsprosjekt av denne størrelsen, og at fylkesleddet ikke protesterer. Det er helt stille fra Østfold Høyre. Det er ikke til å tro. På toppen av det hele gir det samme Høyre milliarder til et togprosjekt på den andre siden av fjorden, som, etter hva jeg forstår, ligger helt likt angående planlegging, noe Høyre skylder på var årsaken. Østfold Høyre er fremdeles helt stille, men jeg antar at Vestfold Høyre jubler.

For noen dager siden hadde jeg et møte med Maskinentreprenørenes Forbund i Østfold. Det er de som organiserer bygg og anleggsbransjen og har medlemmer der. De melder om tynnere og tynnere ordrebøker i Østfold, i likhet med mange andre fylker i landet. En satsing på et byggeprosjekt av denne størrelsen ville hjulpet mye. Vi ville holdt folk i jobb og gitt pendlerne et bedre togtilbud, men dette – jeg hadde nær sagt kinderegget – vil altså Høyre sette en stopper for. Det er, som sagt, helt utrolig.

Høyre prøver seg riktignok med å si at de skal prioritere andre prosjekter. Det er å kaste blår i øynene på folk i Østfold, både når det gjelder rv. 19 i Moss, og når det gjelder den siste biten av E18 til Vinterbro. At Høyre nå forsøker å framstå som et slags redningsparti for disse to prosjektene, står rett og slett ikke til troende. At vi ikke kunne stått sammen i Østfold om et prosjekt som er både samfunnsnyttig, klimanyttig, lenge ønsket og ville gitt en styrking av anleggsbransjen samt sikret arbeid og aktivitet i Østfold i mange år, er trist. Det er så trist som en kjent boktittel beskriver det.

Det er bare å slå fast at Høyre og Østfold Høyre har kastet Østfold om ikke under bussen, så i hvert fall ut på togskinnene, og de lar oss i stikken. Høyre og Østfold Høyre synes det er bedre å sende disse investeringene til helt andre fylker, og det får både innbyggere og næringsliv i Østfold bite seg merke i.

Erna Solberg (H) [15:54:40]: Jeg vil kanskje få lov å si til forutgående taler at hvis et prosjekt som man omtrent ikke har begynt ordentlig planlegging av, skal redde anleggsbransjen i Østfold de nærmeste årene, tror jeg man tar litt hardt i. Dette er jo et prosjekt som neppe lar seg realisere før kanskje helt på slutten av denne langtidsplanen.

Det er helt sikkert veldig mange som har stor glede av både biler, tog, jernbane, ferje og annet i seg selv, men for Høyre er utgangspunktet at dette er virkemidler for å nå noe som er viktigere og større i vårt samfunn. Vi mener at Norge ikke er ferdig bygget. Vi trenger bedre infrastruktur fordi det er en viktig del av alt det arbeidet som dreier seg om å gjøre Norge konkurransedyktig for fremtiden, sørge for å løse velferdsoppgavene våre og bygge bo- og arbeidsmarkedsregioner sammen. Det er en viktig strategi for å sikre at også mange små steder i fremtiden kan få tilgang på kompetent personell ved at man har større bo- og arbeidsmarkedsregioner. I en verden hvor vi må omstille oss, hvor det er flere eldre og færre unge, er det å ha god infrastruktur ekstremt viktig.

Det betyr at vi må satse på en del av de prosjektene som klart har viktige funksjoner. Vi bruker mer oljepenger enn noen gang. Det gjør vi bl.a. fordi det var en målsetting den gangen vi innførte bruken av oljepenger, da vi begynte å bruke handlingsregelen, at vi skulle bygge infrastruktur for å sørge for å bli mer konkurransedyktige fremover. En grunnleggende del av det er at da må vi – ikke bare, men også – prioritere de prosjektene som faktisk er samfunnsmessig lønnsomme, de som gir en merverdi til samfunnet. Det er veldig rart med denne planen at man ikke satser på de mest lønnsomme prosjektene, de prosjektene som kan bidra til å gjøre Norge mer konkurransedyktig, til at vi har et sterkere næringsliv, og til at bo- og arbeidsmarkedsregionene blir større.

Det er flere viktige prosjekter fra den forrige NTP-en som denne regjeringen har tatt ut, lagt i møllpose og egentlig lagt vekk. La meg nevne to av dem som jeg synes er viktige – Hordfast og Ringeriksbanen. Hordfast er landets mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekt for øyeblikket. Det er altså ikke med, til tross for at man skal bruke mer penger. Man skal også prioritere mange andre prosjekter enn de som er samfunnsøkonomisk lønnsomme fordi det er viktig med infrastruktur mange steder, men man må i alle fall få med seg de prosjektene som kan bidra til å gjøre Vestlandet enda sterkere i en omstillingstid. Det gjør man ikke. Man bygger altså ned istedenfor å bygge opp omstillingsevnen gjennom de prioriteringene man gjør i dag

Både Hordfast og Ringeriksbanen er prosjekter som bygger regioner sammen, som utløser næringspotensial. Ringeriksbanen er viktig fordi det går raskere til Bergen. Det synes jeg er fint, men enda viktigere er det at det utløser et helt nytt, stort bo-område tett på Oslo som kan avhjelpe presset i området rundt storbyen, og som kan gjøre det mulig å få tilgjengelige boligarealer til en levelig pris, i en tid da boligmarkedet koker over på det sentrale Østlands-området og særlig i Oslo.

Jeg er stolt over hvor mye vi fikk til i regjeringen på samferdselsområdet. Vi doblet bevilgningene til samferdsel i løpet av de åtte årene vi styrte. Vi åpnet 800 km med ny vei. Vi reduserte reisetiden på flere viktige strekninger. Det betyr at vi fikk ned kostnadene for næringslivet. Med to transportplaner på over 100 mrd. kr er det ikke tvil om at vi satte en standard for økt satsing på samferdsel og infrastruktur. Vi gjorde også noen andre viktige ting, for den store debatten før 2013 var: Hvorfor bygger vi så mye stykkevis og delt? Hvorfor tar vi ikke ut større strekk? Det gjorde vi endringer på, bl.a. ved å etablere Nye veier og sørge for at vi bygget på en mer effektiv og mer samfunnsnyttig måte enn tidligere. Nå har vi to miljøer som bygger vei raskt og billigst mulig, og som ikke minst tar vare på veien best mulig og på en billigst mulig måte. Vi har ikke bare flust med penger for å bygge dyrere og mer stykkevis. Vi har erfaringer fra hva det betyr.

Nå er vi tilbake igjen på en vei som kan bidra til at vi bruker mer penger på samferdsel uten at vi får mer samferdsel av de pengene. Det er ikke en riktig prioritering i et samfunn som trenger mer, både til eldreomsorgen, til helsevesenet og til politiet. Da må vi jobbe så effektivt som mulig på alle disse områdene.

Jeg må si at denne planen fra regjeringen egentlig er en plan for stillstand. Den viser at regjeringen ikke hadde ambisjoner på samferdselsområdet. Man anklager andre for at de ikke har dekning for forslagene sine. For å si det slik: Denne regjeringen har heller ikke lagt frem noen dekningsplan. Det er ikke slik at Nasjonal transportplan er en langtidsbudsjettering. Det er en plan for planlegging.

Helge Orten (H) [16:00:04]: Et viktig formål med Nasjonal transportplan er å legge til rette for forutsigbarhet over tid. Da vi behandlet Nasjonal transportplan i 2021, var det bred tilslutning til Solberg-regjeringas prioriteringer, også fra dagens regjeringspartier. Det ser vi dessverre i altfor liten grad igjen i Støre-regjeringas NTP, som vi skal behandle her i dag.

Regjeringa tar ut ferdig planlagte og regulerte prosjekter som har vært planlagt i lang tid og vært prioritert i flere NTP-runder. Dette er prosjekter som Arbeiderpartiet og Senterpartiet tidligere har vært for. Samtidig løftes det inn nye prosjekter, der planlegging knapt er påbegynt, og som er på utviklingsstadiet. Det bidrar ikke til forutsigbarhet og er dårlig samfunnsplanlegging.

Et eksempel på dette er satsingen på en opprustet og ferjefri E39, som går helt tilbake til Stoltenberg-regjeringas tid. Utbygging av E39 er viktig for å korte ned reisetida langs Vestlandet. Det er også svært viktig for å bygge attraktive, gode arbeidsmarkeder i områder med stor verdiskaping og et eksportrettet næringsliv. Solberg-regjeringa prioriterte dette høyt og la inn oppstart av både E39 Hordfast og E39 Ålesund–Molde, eller Møreaksen, i første seksårsperiode av NTP 2022–2033. Prosjektene er tilnærmet klare for bygging, og reguleringsplan foreligger. Støre-regjeringa velger likevel å legge disse prosjektene i en utviklingsportefølje, noe som for meg er helt uforståelig. Det minner mer om en avviklingsportefølje.

Vi i Høyre gjør betydelige omprioriteringer i vårt alternativ til Støre-regjeringas NTP og øker rammen med 5 pst. Det er en moderat økning, som det er realistisk å gjennomføre. Innenfor denne rammen har vi rom for å starte både Hordfast og Møreaksen i første seksårsperiode. Det er ennå ikke for sent for regjeringspartiene å vise at de fortsatt står inne på satsingen på E39 og sørger for at disse prosjektene følges fra utviklingsporteføljen og inn som prioriterte prosjekter i NTP.

I Møre og Romsdal har vi flere uløste oppgaver i samferdselssektoren som må løftes fram. Arbeidet med E39 må videreføres og nødvendige avklaringer gjøres slik at ambisjonen om en opprustet og ferjefri E39 er reell. Det gjelder også veien videre sørover fra Ålesund, med Hafast og gode løsninger forbi både Ørsta og Volda. Strekningen E39 Vik–Ørskogfjellet bør planlegges og fullføres samtidig med Møreaksen, og fellesstrekningen E39/E136 Ørskogfjellet–Breivika, som er en viktig del av eksportveien E136, må planlegges ferdig og vurderes ved neste rullering av NTP. I tillegg er det nødvendig å fullføre planleggingen og avklare finansiering av E139 Solavågseidet–Breivika, som er en svært ulykkesutsatt strekning, med stort trafikkgrunnlag.

Jeg registrerer at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet omsider har skjønt verdien av Nye veier og konseptet med porteføljestyring, og at dette videreføres i denne NTP-en. Det er bra. Det er dessverre ikke mye spor av nye reformer i NTP som kan bidra til økt effektivitet og lavere kostnader. Det er skuffende.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [16:03:14]: I alle samferdselsdebatter vi har hatt, skryter opposisjonen av at de fikk bygd firefeltsveier i hele landet. Det betyr at for Høyre og Fremskrittspartiet slutter landet rundt Steinkjer. Folk i nord er ikke så storforlangende at de trenger firefeltsveier. Vi trenger veier som er gode nok, som er åpne, og hvor en ikke har hjertet i halsen når en kjører.

Vi er ett land, men jeg tror ikke mange i sentrale strøk egentlig forstår hvor store forskjeller det faktisk er i dette landet. Der jeg kommer fra, er det mange med en daglig plan B. Blir tunnelen stengt, eller går det et ras, må en ha alternativ overnatting klar. Det finnes ingen buss for ferje eller reisegaranti med rett til taxi om en blir 20 minutter forsinket.

Mitt engasjement for å sikre mer midler til rassikring, til FOT-ruter, ferjer og fylkesveier handler ikke om at jeg er imot at en skal ha reisealternativer i resten av landet. Det handler om å sikre et eksistensminimum ute i distriktene. Regjeringen tar dette på alvor. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sammen i regjering lagt fram en plan som sikrer et historisk løft for Finnmark. Vi er straks i gang med betydelige forbedringer av havnen i Vardø og Kjøllefjord. Mange mindre prosjekter er også løftet, og det vi hører, er at folk blir kjempeglade for noen mindre prosjekter. Folk i Finnmark har vært sultefôret altfor lenge.

Det som er fint i komiteen, er at folk er positive til å være med og satse på Finnmark og Nord-Norge. Men noen er ikke like opptatt av å finne penger til det. For egen del må jeg si at jeg tror at nå skjer det, nå kommer en skikkelig satsing som gir det løftet som folk har bedt om lenge, ikke bare i Finnmark, men i hele landet, spesielt i de kommunene som ligger ytterst, og som sjelden har blitt sett. Vi ser dem, og vi vil løfte disse på gode måter.

For Finnmark vil vi nå komme i gang med en satsing som Finnmark har ventet på. Vi kan endelig se at Kløfta i Alta, Saragammen–Rypefjord i Hammerfest, Karasjok–Gievdneguoikka og Høybukta–Heseng kommer inn i en plan med finansiering. Jeg er lei meg for at opposisjonens enkeltvedtak kan sette noen av disse prosjektene i fare. Men nå skjer det.

Morten Wold (FrP) [16:06:32]: Det er en stor dag i dag fordi et flertall i denne salen nå, en gang for alle, slår fast at Ringeriksbanen skal bygges. Det sies at alle gode ting er tre, så da er det å håpe at det også er tilfellet i denne saken. Stortinget har nemlig vedtatt det samme to ganger tidligere, uten at det er blitt så mye som en meter med ny skinnegang.

Og sannelig sørger ikke stortingsflertallet også for at dødsveien E16 blir en trafikksikker firefeltsvei, og at begge deler blir en del av fellesprosjektet FRE16 i Nye veiers portefølje. Dette skjer selv om regjeringen og samferdselsministeren har forsøkt å skyve Ringeriksbanen ut i det ytterste mørke og virkelig sørge for at prosjektet med forkortet reisetid med en time mellom Oslo og Bergen trolig aldri ville blitt realisert.

Selv har jeg kjempet for fellesprosjektet i flere år og gang på gang utfordret samferdselsministeren i spørretimen og gjennom skriftlig spørsmål. Lokale medier som Ringerikes Blad og Hallingdølen har utført sitt samfunnsoppdrag på en forbilledlig måte, stilt kritiske spørsmål og stilt samferdselsministeren og øvrige representanter for regjeringspartiene til veggs mange ganger. Lokalsamfunnene i Hole, Ringerike, Hallingdal og hele veien til Bergen har stått samlet og kjempet kampen sammen. Og nå kommer belønningen gjennom Stortingets vedtak.

Det er investert flere milliarder kroner i å legge til rette for Ringeriksbanen, bl.a. i infrastruktur, vann- og kloakkanlegg, skoler og barnehager. Mange har måttet flytte fra hjemmene sine, som ble innløst i påvente av byggingen. De flyttet fra hus og hjem de var glade i, fordi et stort samferdselsprosjekt skulle realiseres. Da skulle det også bare mangle at vi ikke i respekt for disse menneskene faktisk også lar banen bygges. Ved å vrake Ringeriksbanen nå ville vi bidratt til at politikerforakten hadde økt. Jeg er glad stortingsflertallet ikke ville være med på det.

La meg også nevne viktigheten av å få til kryssløsningen på Helgelandsmoen på nye E16 til Hønefoss. Stortinget har i tidligere vedtak gitt klarsignal til å regulere et kryss, med forbehold om lokal medfinansiering. Krysset har vært Vikens og nå Buskerud fylkeskommunes viktigste innspill til prosjektet. Det er mitt og Fremskrittspartiets håp at departementet gjennomfører en endring i planen slik at kryssløsningen kan gjennomføres. Det står private klare til å finansiere merkostnaden for krysset, utover de allerede bevilgede 50 mill. kr fra staten.

Det tar mange år å bygge Ringeriksbanen. Men igjen slår Stortinget fast at det skal skje. Det vil gi et løft for mange kommuner fra Bærum til Bergen.

Det er noe som heter at «der det er vilje, er det vei». Nå viser Stortinget vilje og sier ja til både bane og vei. Og om noen år lyder det over høyttaleranlegget: «Ta plass. Dørene lukkes.»

Per-Willy Amundsen (FrP) [16:09:38]: I en situasjon hvor Norge og et samlet storting har gått sammen for å styrke det norske forsvaret betydelig i årene som kommer, ja, oppruste det norske forsvaret, registrerer jeg at flertallet i Stortinget dessverre ikke i tilstrekkelig grad ser sammenhengen mellom Forsvaret på den ene siden og samferdsel – vei og bane – på den andre siden. Jeg skulle ønske det var en tydeligere og større interesse fra de øvrige partiene i å engasjere seg i det spørsmålet.

Fremskrittspartiet har vært veldig tydelige på at vi vil bygge vei og bane i nord. Vi har konkrete forslag som tjener Forsvaret, som tjener innbyggerne, og som tjener næringslivet i Troms. Det handler om en ny innfartsvei til Tromsø og Malangen, en ny forbindelse for Tromsø over Håkøya, som vi vil utrede, og det handler om at vi vil bygge og fullføre Hålogalandsvegen. Situasjonen i dag er at man stopper E10 Hålogalandsvegen rett før man kommer inn til Harstad. I de opprinnelige planene skulle man bygge den helt inn til Harstad. Nå står maskinene og utstyret der, og man er foran tidsplanen. Da er det trist at flertallet i Stortinget ikke ser det fornuftige i at man nå bruker denne muligheten til å gjennomføre den siste delen, inn til Harstad.

Vi må altså bygge byene i Troms også, men vi må knytte sammen landsdelen. Da handler det om å bygge fylkesveier, som i dag er av en slik karakter og tilstand at de ikke er i stand til å bære stridsvogner, noe som er en ganske spesiell situasjon siden Forsvarets hærspydspiss er lokalisert der. Det er åpenbart at man må gjøre ekstraordinære samferdselsinvesteringer, i tråd med å bygge forsvar og beredskap.

Ja, det er bra at man skal ruste opp Ofotbanen, men jeg skulle ønske at man klarte å få det til med dobbeltspor, for den beredskapsmessige betydningen som Ofotbanen kommer til å utgjøre i framtiden, kan man ikke undervurdere. Og jeg vil legge til: Man bør ikke stoppe der heller. Man bør fullføre Nord-Norgebanen. Jeg hadde gleden av å besøke hærledelsen for bare noen uker siden, og Hæren sier selv at det beste vi kan gjøre, er å bygge jernbane fra Narvik til Bardufoss – ja, helt fram til Tromsø.

Liv Kari Eskeland (H) [16:12:56]: Me registrerer at regjeringspartia er bekymra for at Vestlandet er nedprioritert. Då har dei ei historisk moglegheit til å gjera noko med det. Ein stamveg langs vestlandskysten er eit svært etterlengta prosjekt, for det har me ikkje på store delar av strekket i dag. I dag er denne transportåra oppstykkja av ferjer som går i 20 km/t i store avstandar, det er ei blanding av gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk, og det gjev stygge trafikkulykker, hasardiøse forbikøyringar for å rekkja ferja og uønskte hendingar.

Ein ferjefri kyststamveg er den kommunikasjonsåra som skal bidra til at næringslivet der vest framleis kan vera ein av dei sterkaste motorane i norsk økonomi og syta for 40 pst. av eksportinntektene til landet vårt òg dei komande åra.

I vår regjeringsperiode kom me langt. Me starta på firefelts veg gjennom Agder, og det er tidvis no ein draum å ferdast der. Me sette i gang Rogfast, og me fekk på plass fire felt frå Bergen og sør til Os. Deretter skulle Hordfast koma på plass – eitt av dei to mest samfunnsnyttige prosjekta i heile NTP-en.

Så skjer det som me faktisk ikkje trudde kunne vera mogleg. Trass i alle faglege råd frå Statens vegvesen, trass i lovnader frå regjeringspartia i førre NTP-runde, trass i lovnader i valkampen og lovnader til kommunar, fylke og næringsliv, i tillegg til bruk av 2 mrd. kr til planlegging, vel altså denne regjeringa å ta ut Hordfast og leggja prosjektet i ein skuff. Eg vil svært gjerne ha svar frå statsråden på kven som gav han det rådet å leggja Hordfast i den såkalla utviklingsporteføljen.

Dette er eit svik mot Vestlandet. Det er eit svik mot det næringslivet som gjennom strategiar og prosessar har valt å leggja industrien sin til Vestlandet i trua på politikarane. Senterpartiet kan faktisk ikkje lenger påstå at dei vil ta heile landet i bruk. Vestlandskysten er ekskludert. Forsøket på omkampar frå det partiet vil ingen ende ta. Resultatet er slik me ser det no: Ingenting skjer.

I Høgre legg me vekt på å vera etterrettelege og føreseielege. Me legg vekt på å vidareføra det me har starta. Etter at regjeringa auka skattar og avgifter for dei kystrelaterte næringane, er det ytterlegare behov for å byggja Hordfast om me skal greia å møta arbeidsplassane for framtida med ein omstridt industri inn mot det grøne skiftet.

Høgre har sjølvsagt Hordfast med i sitt framlegg til NTP. No ventar me berre på eit regjeringsskifte – saman med resten av Vestlandet.

Tom Einar Karlsen (A) [16:16:08]: Som representant fra Nord-Norge faller det meg naturlig å løfte noen perspektiver fra mine hjemtrakter i debatten, og ettersom havet, sjøtransport og kystområder ikke fikk så veldig mye oppmerksomhet i opposisjonens pressekonferanse i vandrehallen her om dagen, velger jeg å starte der.

I forrige uke besøkte jeg Husøy på Senja og fikk se hvor viktig investeringer i havneinfrastruktur og farleier er for næringsliv og bosetting langs kysten. Det er derfor godt å se at regjeringen gjennom NTP-en følger opp Hurdalsplattformen og satser på kysten som arbeidsplass og transportåre ved å sette av penger til både farleier og fiskeri- og godshavner.

Jeg har også lyst til å knytte noen kommentarer til jernbanens betydning for Nord-Norge. Som flere representanter har vært inne på tidligere i debatten, erfarte vi jo i vinter hvor viktig jernbanen er da Ofotbanen var stengt i ukevis etter en avsporing på svensk side. Jernmalmtransporten som forsyner Europa, stoppet opp, og det ble vanskeligere å få gods inn til Nord-Norge og sjømat ut. I tillegg tapte næringslivet på begge sider av grensen store summer, og det spøkte også for permitteringer en stund.

I den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, med et samlet Norden i NATO, peker også stadig flere på jernbane som en løsning på behovet for mer militær mobilitet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener derfor at tiltakene med de tre krysningssporene og økt aksellast på Ofotbanen som ministeren har varslet, bør prioriteres allerede i første seksårsperiode. Vi er glade for at opposisjonen også peker på det i de forslagene som er fremmet, men vi skulle helst ha sett at man kunne få flertall for også å peke på første seksårsperiode av planen i den forbindelse.

Tilstanden på fylkesveiene er også en betydelig utfordring for oss i nord, som hemmer både næringsutvikling og bolyst. I tillegg er flere av disse fylkesveiene ras- og skredutsatt. Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen setter av mer penger til fylkesveiene, og at det kommer en ekstra pott til de fylkeskommunene som må ta et ekstra ansvar med å ruste opp bruer av militær betydning.

Vi har også god framdrift på riksveiprosjektene. Hålogalandsvegen har vært nevnt. I denne NTP-en åpnes det også for å komme videre med å utbedre Europavei 6 i Nord-Troms, og vi kommer også videre med viktige prosjekter i Tromsø.

Regjeringen har også satset tungt på å redusere prisen på ferje- og flybilletter, som er svært viktige tiltak for dem som bor sånn til at de i realiteten ikke har andre valg for å komme seg mellom steder. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi fortsetter denne satsingen, og at vi jobber videre med å utvikle FOT-rutesystemet vårt, sånn at vi får både et prisnivå og et rutetilbud som fungerer enda bedre for folk og næringsliv.

Bård Hoksrud (FrP) [16:19:12]: Det har vært kjempeinteressant å følge denne debatten, men det er helt utrolig at vi har en regjering som reiser rundt og spiser kake og skryter av at nå kommer det et veiprosjekt, E134 Saggrenda–Elgsjø, men man skryter da av et prosjekt som skal utsettes i tid. Det verste er at for tre år og fem dager siden sto det i en merknad i en innstilling:

«Dette flertallet» – fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre – «er glade for at Saggrenda–Elgsjø er prioritert for utbygging i første seksårsperiode. Prosjektet er en flaskehals særlig for tungtransporten og er sterkt ulykkesbelastet.»

Hvis man kjører veien fra Kongsberg og inn i Telemark, altså Elgsjø–Saggrenda, kjører man over ei bru som burde vært skiftet ut for mange år siden. Altså, man lurer på: Hvor er jeg? Det føles i hvert fall ikke som om man kjører på en europavei. Men man står og spiser kake – dette må være noe av det nærmeste man kan komme «fake news», ved å gå ut og selge dette som en seier. Jeg tror ikke folk i Notodden og folk som kjører på veien er dumme, jeg tror faktisk at de aller, aller fleste har gjennomskuet dette. Men det må være litt flaut og pinlig for Arbeiderpartiets representanter i Notodden å spise kake, den må ha smakt surt, når realiteten er at man utsetter et prosjekt som det har vært et stort flertall for i denne salen, som de andre partiene nå ikke støtter – på tross av at man støttet det for tre år og fem dager siden. Det var da jubel for at det skulle komme i den første seksårsperioden. Dette er nå utsatt til siste del av den nye seksårsperioden. Det er ikke å være offensiv på samferdselssatsing.

Men dette er gjennomgangsmelodien. Man sier at det bare er den NTP-en som kommer fra regjeringen som er ansvarlig og innenfor ansvarlige økonomiske rammer. I går ble det et forlik om at vi skal bruke 1,2 mrd. kr mer oljepenger på budsjettet som skal vedtas i morgen, og vi skal bruke 35 mrd. kr mer på havvind. Det er jo mulig hvis man vil. Det er stortingsflertallet som kan bestemme hvordan og hvor mye man vil satse, og hvor viktig samferdsel er. For Fremskrittspartiet er i hvert fall samferdsel utrolig viktig, og for telemarkingene er samferdsel utrolig viktig.

Et annet prosjekt er tømmerterminal på Nordagutu, der det var flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet – og nå er disse partiene imot. Det er helt fantastisk at det går an. Man sier altså at man er for, men stemmer imot. Nå er man imot det man var for for tre år siden, og det man mente var realistisk den gangen, er nå plutselig blitt veldig urealistisk. Nei, det er ikke urealistisk. Det handler om vilje. Fremskrittspartiet har viljen, men dessverre har ikke stortingsflertallet i denne salen det.

Mudassar Kapur (H) [16:22:33]: Jeg har hatt gleden av å følge med på denne debatten gjennom dagen, og jeg innrømmer at jeg lurer litt på hva det er med denne regjeringen og kakespising. Det er jo helt utrolig hvor mye kake som har blitt spist uten at noe har blitt levert. Det er egentlig litt det samme i kommunal- og forvaltningskomiteen, uten at jeg skal holde et «kommunalt» innlegg nå. Jeg husker også hvor mye kakespising det var da man skulle reversere fylkeskommuner osv. Det er ikke lenger mye kakespising i de fylkene, man går med underskudd og sliter både i Østfold og i Buskerud.

Jeg ser en fellesnevner til. Jeg ser en regjering som ikke lytter, en regjering som ikke vil lytte til faglige råd, ikke til opposisjonen, ikke til lokalbefolkningen, ikke til innbyggerne, og som blir forferdelig fornærmet når opposisjonen gjør sin jobb og retter opp i det som er galt ved å legge fram alternativer til det beste for innbyggerne.

Jeg er veldig glad for at et klokt stortingsflertall nå har funnet sammen for å bevilge en halv milliard til Majorstuen stasjon, og at man dermed viderefører midlene som er satt av i NTP 2022–2033. Det er et prosjekt som gir en stor positiv effekt for trafikkavviklingen i Norges mest befolkede region, til en relativt beskjeden kostnad. Jeg vil også si at det ikke bare er snakk om en stasjonsoppgradering – det er en nøkkel for å utnytte investeringer i Fornebubanen og få flere avganger til Groruddalen. Det vil gjøre at antall tog gjennom sentrumstunellen kan økes betydelig og er avgjørende for punktligheten i kollektivtilbudet til svært mange reisende hver dag.

Det som er merkelig, er at da regjeringen – tradisjonen tro og på sitt klassiske vis – valgte å reversere dette, var det ingen gode faglige argumenter som jeg kunne oppfatte. Det virker som at regjeringen har en viss melodi, og det er at hvis det kan reverseres, må man forte seg å gjøre det. Hvis det i tillegg kan være noe som kan skade storbyene, er det kanskje ekstra hyggelig. Sånn blir det når Senterpartiet får lov til å ha hjemmealenefest og Arbeiderpartiet dilter etter i sak etter sak av den typen.

Jeg er også veldig glad for at SV har vært en viktig støtte i saken om Majorstua stasjon. Jeg er glad for at vi har en opposisjon som tar ansvar. Det så vi også i går i saken om inntektssystem for kommunene. Opposisjonen, bestående av både Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og flere, viste med all tydelighet at Kommune-Norge trenger en annen retning for å løse morgendagens utfordringer. Nå ser vi også i denne saken at landet trenger en annen retning når det gjelder samferdselspolitikk. Så står vi igjen med en meget fornærmet regjering og ikke minst komitéledere som har begynt å miste grepet om den politiske debatten.

Sandra Bruflot (H) [16:25:52]: Det er blitt sagt en del om uansvarlighet i denne debatten, så jeg tenkte å starte der, jeg også. Før stortingsvalget sa Arbeiderpartiet at de ikke kom til å inngå noen kompromisser om Ringeriksbanen og ny E16. Byggestart måtte komme i 2022. I september 2021 sa dagens stortingspresident:

«Fra Arbeiderpartiets side er vi krystallklare på at det skal bli igangsetting av arbeidet med Ringeriksbanen i 2022. Vi er den beste garantisten for en rask oppstart.»

Nå har pipen fått en ganske annen lyd. Vi er mange som vet at Støre-regjeringen ikke har vært en garantist for noe som helst når det gjelder Bergensbanens forkortelse. Næringslivet har investert milliarder i regionen vår. Konsekvensutredningen er gjort, traseen er valgt, reguleringsplanen er vedtatt, og driftskreditten er bevilget. Vi mangler finansiering, og vi mangler oppstart.

I år opplevde vi at det kom politikere fra Arbeiderpartiet til Sundvollen, der det en dag skal ligge en togstasjon, og sa gratulerer med dagen, for nå skulle man bygge vei. Og ja, vi har Norges farligste vei én time fra Oslo, gjennom Hole. Det skulle bare mangle at det ikke blir gjort noe med den veien, der det er flere alvorlige trafikkulykker, og der det dør i snitt én person hvert år. Men å gratulere noen med dagen fordi det kanskje kan startes planlegging av en vei mot slutten av denne NTP-en – vel vitende om at når man fjerner fellesprosjektet med vei og jernbane, må man også begynne reguleringer på nytt – det holder ikke.

Man kunne like gjerne sagt: Gratulerer med dagen, hvis det blir opp til denne regjeringen, får dere ikke tog, og vi har utsatt veien deres. Tusen takk, gratulerer til oss.

Bergensbanens forkortelse har vært planlagt siden starten av 1900-tallet, og vedtaket i Stortinget er like gammelt som jeg er. Så blir vi beskyldt for å være uansvarlige fordi alle partier, bortsett fra regjeringen og Miljøpartiet De Grønne, mener at fellesprosjektet skal på plass. Det uansvarlige er å skrote et prosjekt som det har vært enighet om i denne salen i 30 år, som er ferdig prosjektert, som kommune og næringsliv har rigget og investert milliarder i for å gjøre seg klare for i Ringerike og Hallingdal. Det uansvarlige er å tro at man bare kan legge dette prosjektet dødt og så regne med at resten av oss godtar det.

Høyre har sagt at vi vil bruke mer penger på samferdsel enn dagens regjering, og vi har innsparinger i vår NTP. Den første innsparingen man kan gjøre, er å ta vekk det uplanlagte prosjektet til Fredrikstad, stoppe det som nå er Norges største togrøveri, og sørge for at man får Bergensbanen tilbake på sporet igjen.

Seher Aydar (R) [16:28:55]: Gaten der jeg har bodd lengst i hele mitt liv, ligger i en utskjelt dal. T-banelinjen vi tok, har til og med en egen låt. Jeg har lyst til å sitere fra låten «Linje 5 snakker», av kompisen min Don Martin:

«Hvis linje 5 kunne snakke

Ville den fortalt om alle de som en gang tatt den

Hva veit den om dagliglivet som ingen sier

Med flere passasjerer daglig enn i norske byer»

Jeg har tatt den banen ofte. T-banens linje 5 har rundt 42 000 passasjerer i begge retninger hver dag på strekningen mellom Hasle og Vestli. Oslo er ikke bare Oslo. Det er ikke bare Stortinget, der avgjørelsene blir tatt. Det er alle dem som navigerer i byen hver dag for å komme seg på jobb, for å levere i barnehagen og for å kjøre barna til trening.

Det er en by der folk sliter med å betale regninger, som i andre byer, og enda flere her enn andre steder. Jeg sier det til alle dere som er fra resten av landet. Oslo er ikke bare Oslo. Det er ikke bare elitens by, det er også sliternes by, og denne byen trenger også satsing. Å bygge bare enorme motorveier inn til Oslo er å kjøre bil baklengs inn i framtiden. Jeg skulle gjerne sett T-baneforlengelse østover fra Groruddalen til Lørenskog og Ahus. Skal vi bli kvitt bråk, støy og køer i Oslo, finnes det ingen annen løsning enn å bygge ut T-banen – ikke bare vestover, men også østover.

De statlige motorveiene skaper også lokale problemer. Viktige nærmiljøprosjekter som lokk over E6 på Furuset og tunnel under Manglerud er nok en gang glemt. Det er staten som har bygget ut motorveiene, og da er det også statens ansvar å løse de store lokale problemene trafikken gir.

Da Nasjonal transportplan ble lagt fram, var det ikke tatt inn noe nytt om kollektivprosjekter i Oslo, og nye Majorstua T-banestasjon var tatt helt ut. Man skal holde det man lover, og staten har tidligere lovet å bidra til ny T-banestasjon på Majorstua.

Nå tar Rødt ansvar der regjeringen ikke gjør det. Vi sikrer flertall for penger til nye Majorstua T-banestasjon, og det betyr flere avganger i Groruddalen. Ombyggingen av Majorstua stasjon er helt nødvendig for at den kommende Fornebubanen skal fungere skikkelig og komme hele Oslo til gode. At det gir flere T-baneavganger på linje 5 i Groruddalen, hvor kapasiteten er aller mest presset, viser at det endelig er et stort prosjekt som kan komme Oslo øst til gode, hvor Oslo øst faktisk blir prioritert, og det var på tide.

André N. Skjelstad (V) [16:32:03]: Dette er en sak som ikke minst har mye faglig innhold. Vi kunne holdt på lenge med det store vedlikeholdsetterslepet som er på både jernbane og vei. Spesielt når det gjelder fylkesveiene, synes jeg ikke regjeringen lever opp til forventningene. Noen snakker om at de skal ha 1 mrd. kr ekstra. For egen del har vi i vår prioritering i løpet av perioden prioritert 18 mrd. kr til fylkesveiene, som er blodårene i distriktene.

Det som er mest bemerkelsesverdig i denne saken: I disse fotballtider – en del av oss følger med på fotball – er klubber som er i nedrykksstrid, stort sett opptatt av motstanderlaget og ikke ballen når det gjelder hvordan det skal gå. Når det gjelder det vi har sett i dag, har regjeringspartiene i større grad hatt fokus på opposisjonen, som har kommet med et alternativt tillegg, enn på sitt eget spill. Det er et klassisk opplegg for et lag som er i nedrykksstrid. Det beviser på mange måter regjeringen når de ikke har en plan for hvordan de skal gjøre dette. Laglederne i dette vil ikke erkjenne det. Et lite unntak var representanten Mjøs Persen, som sa at det kunne kanskje vært gjort på en litt annen måte. Men når man stiller direkte spørsmål til både komitélederen og statsråden om dette kunne vært gjort på en annen måte, slik at man hadde fått til et flertall, er det ingen erkjennelse – det er ingen erkjennelse i det hele tatt.

Det eneste representanten Gjelsvik bruker sitt innlegg på, er å angripe meg og opposisjonen for at vi kommer med noe som gjør at dette blir en bedre Nasjonal transportplan. Det er ingen erkjennelse. Representanten har tydeligvis hatt tid til å ta fullt av selfier i hele landet uten å sette seg ned med det som faktisk er jobben, å få fram et flertall for Nasjonal transportplan. Det synes jeg er spesielt. Jeg synes det er enda mer spesielt at han er mer opptatt av å angripe det andre laget enn å erkjenne at dette kanskje kunne vært gjort på en litt annen måte. Jeg har ikke vært borti et så dårlig håndverk i mine 15 år på Stortinget – aldri. Det kan godt være fine selfiebilder, men man klarer ikke å få til det som er hovedoppdraget: å lose dette igjennom. Det har vært fullt av muligheter til det. Finansfraksjonen klarte det med SV forleden, men i transportfraksjonen var det tydeligvis ikke intensjonen og heller ikke viljen, for man hadde vilje til å gjøre alt mulig annet enn det som var hovedoppdraget.

Hårek Elvenes (H) [16:35:16]: 13. desember 2019 var en merkedag for ny E18. Da fremmet regjeringen Solberg bompengeproposisjonen i statsråd, og 18. juni 2020 sluttet Stortingets flertall seg til denne proposisjonen. Det var en gledens dag, og det var en gjennombruddets dag for ny E18. Da presiserte Stortinget at denne veien skulle bygges helhetlig ut, og mange i denne salen trodde vel at tiår med kamp for dette prosjektet var brakt til veis ende, men den gang ei.

Prosjektet pågår nå for fullt, det er god framdrift i første etappe mellom Lysaker og Ramstadsletta. Men flere av oss – særlig i partiet Høyre – advarte mot at dette prosjektet kunne komme i spill hvis det ble rød-grønt flertall ved stortingsvalget i 2021. Dessverre har det gått troll i ord. Nå er dette prosjektet veltet over i noe kryptisk som kalles for utviklingsportefølje, hva enn det egentlig innebærer. Det er i hvert fall å tilføre prosjektet betydelig risiko.

Høyre står fast ved at ny E18 skal gjennomføres slik som Stortinget tidligere har vedtatt – av gode grunner. For det første vil det gi kollektivtrafikken en helt annen framkommelighet, stedsutviklingen i et veldig trafikkbelastet område får helt andre muligheter, og det vil tilrettelegges for gående og syklende på en helt annen måte enn i dag. De som framstiller denne veien som et monsterprosjekt, kan ikke ha satt seg inn i hva dette prosjektet egentlig innebærer.

Befolkningen i området har over tiår vært utsatt for store støy- og støvplager, og denne veien er egentlig dimensjonert for 1970-tallets trafikk. Skulle det bli stående som et prosjekt som ikke blir utbygd i henhold til det som Stortinget har vedtatt, vil det være en fallitt for norsk samferdselspolitikk som det er lite å vise til. Risikoen for at så skal skje, kan fjernes på én måte, og det er nettopp ved å sørge for at denne salen får et annet flertall ved neste stortingsvalg.

Til slutt: Vi har tre mottaksområder for alliert hjelp i dette landet. Ofoten er et av dem. Dette området går nå fra å være et mottaksområde for alliert hjelp til å bli et transittområde til Sverige og Finland. Av den grunn er det nærmest uforståelig at regjeringen ikke vil forplikte seg til å bygge krysningsspor på Ofotbanen. Det vil det nye flertallet som får gjennom denne – hva skal jeg si – forbedrede nasjonale transportplanen, ha på plass, rett og slett fordi det har med sikkerhet og beredskap og vårt allierte ansvar å gjøre.

Siv Mossleth (Sp) [16:38:43]: Høyre i Nordland peker på at gratis ferjer kommer hele nordlandsbefolkningen til gode, og understreker at de derfor støtter gratis ferjer. Men Høyres nordlandsstemmer når ikke fram til Høyre sentralt. Høyre på Stortinget vil ta fra kystfolket i Nordland og sende pengene til Østlandet. I sitt alternative NTP-forslag tok Høyre inn over 60 mrd. kr til jernbaneprosjekter på Østlandet. Finansieringen ville de sikre ved å fjerne alle gratisferjene.

For Senterpartiet har det vært viktig å lage en NTP hvor samferdselsprosjektene som ligger inne, faktisk får finansiering. Det er på den måten vi sikrer at prosjekter faktisk gjennomføres i perioden. Derfor må det skyves på eller tas ut noen kjempestore prosjekter for å sikre gjennomføring av flere prosjekter over hele landet. Det er Høyre uenig i. Sammen med SV, Fremskrittspartiet og Venstre la de inn over 60 mrd. kr til jernbaneprosjekter rundt Oslo i NTP. Opposisjonen har ikke klart å peke på ett eneste felles forslag til inndekning, heller ikke etter at komiteen satt et døgn på overtid i behandlingen av saken.

Hvordan vil Høyre prioritere disse prosjektene? Det er ved å kutte gratisferjene. Høyre tenkte at det var smart å la folk og næringsliv på øyer og veiløse steder, som Vevelstad, Vega, Herøy, Dønna, Løkta, Lovund, Onøy, Værøy, Røst, Skrova, Kjerringøy og Bolga, betale for jernbane rundt Oslo. Dette er ikke forenlig med å ta hele landet i bruk.

Men Høyre er ikke alene i sitt ønske. Venstre vil også hente penger fra kysten ved å fjerne gratis ferjer. SV vil stoppe flere veiprosjekter. Denne usikkerheten rundt NTP er ikke bra.

Høyre foreslår også kutt på 5 mrd. kr til investeringer i planperioden. Det kan sette prosjekter som rv. 80 i Bodø og E10 Evenes flyplasskryss i spill.

Sommeren har alltid vært tida for lange ferjekøer. Det er selvsagt viktig å finne gode løsninger som gir nok kapasitet på ferjene. At flere tar ferje når den er gratis, viser at tidligere har kostnadene gjort at ferjene egentlig har vært mindre brukt enn det folk har ønsket og trengt. Jeg vet at det jobbes for å finne løsninger på utfordringene. Dette opptar meg, og det er viktig for folk og næring i Nordland. Men Høyres forslag om å la folk og næringsliv langs vår verdiskapende kyst betale for bane i og rundt Oslo er feil vei å gå. I Nordland har vi 21 samband som er gratis, og det er en veldig forbedring for folk og næringsliv i fylket.

Olve Grotle (H) [16:42:05]: Regjeringa burde i sin NTP vore meir offensiv, satsa meir på å binde saman Noreg, styrkt og forstørra bu- og arbeidsregionar og gjeve næringslivet vårt eit betre grunnlag for verdi- og jobbskaping, ikkje minst i distrikta. Dessverre har ikkje regjeringa hatt vilje eller kraft til å kome med den satsinga som har vore viktig og nødvendig.

Heldigvis har nokre prosjekt fått ei sterkare stilling etter stortingsbehandlinga, anten gjennom ny posisjon i NTP eller gjennom viktige signal frå Stortinget. Eg vil snakke om eit av desse prosjekta.

Den 3. juni 2021 vedtok eit fleirtal, Høgre og dei andre borgarlege partia, at det skulle leggjast inn 500 mill. kr til oppstart av ny, lang tunnel på rv. 15 Strynefjellet i første periode av NTP 2022–2033. Då Støre-regjeringa la fram sitt forslag til ny NTP i vinter, blei det klart at rv. 15 Strynefjellet berre blei plassert i andre periode, dvs. at arbeidet tidlegast kan begynne etter 2031. Det var ei klar nedprioritering av det viktige vegprosjektet samanlikna med vedtaket av juni 2021. Forutan at det altså er mange år til tunnelane vil stå ferdige, vil planlegginga bli sett på vent i fleire år. I tillegg viser all erfaring at prosjekt plasserte så langt ut i ein NTP, lever eit farleg liv. For dette viktige prosjektet, altså rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger, var det svært viktig at Høgre og fleire andre parti på Stortinget blei samde om å flytte det fram frå andre til første periode.

Vi i Høgre har i tråd med dette òg funne plass til dette viktige prosjektet i første seksårsperiode i vår alternative og fullstendige NTP, kor vi både har auka totalramma og skyvd andre prosjekt ut i tid.

Med fleirtalsvedtaket som Stortinget no gjer, kan ein dermed seie at prosjektet er tilbake på plass igjen, mykje slik som Høgre og dei andre borgarlege partia vedtok 3. juni for tre år sidan. Stortingsbehandlinga har vist at Arbeidarpartiet og Senterpartiet dessverre framleis ikkje vil prioritere Strynefjellstunnelane. Derimot held dei fast ved plasseringa av prosjektet i den usikre seksårsperioden, med oppstart tidlegast utpå 2030-talet.

Planlegginga av Strynefjellstunnelane har alt stoppa opp i påvente av ny NTP. Vedtaket stortingsfleirtalet no gjer, vil føre til at Statens vegvesen kan ta opp igjen planarbeidet og planleggje oppstart i løpet av nokre år. Det er ikkje berre viktig for Stryn, Nordfjord, Sunnmøre, Nord-Vestlandet, men faktisk for heile landet.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [16:45:02]: For Fremskrittspartiet er løsningen på dagens problemer å løse problemene i dag og i morgen, ikke om 10 og 20 år. Vi må ta inn over oss de behovene folk har. Jeg er representant fra Nordland, et fylke som er 80 mil fra nord til sør, har ekstremt mye riksvei og fylkesvei, og 26 pst. av Norges kystlinje ligger i Nordland. Da skjønner jeg at folk ønsker problemene løst i dag, ikke om 10 og 20 år.

Derfor har Fremskrittspartiet også lagt inn en beredskapspakke i sitt alternativ til NTP-en, som skal ta inn over seg det problemet som oppleves for nordlendingene og for folk i Nord-Norge, ved at man har en jernbane mellom Sverige og Norge som til tider er sprengt, og som i framtiden kommer til å bli enda mer sprengt. Da må man løfte de problemene.

Vi har en E6 over Hamarøy som dagens regjering ønsker å bygge stykkevis og delt, framfor å bygge ut helhetlig, slik man gjør på Hålogalandsveien. Det er både kostnadseffektivt og effektivt for næringslivet å få bedre veier.

Vi har havner som skriker etter infrastrukturutbygging fordi båtene blir større. Riktignok skal regjeringen ha honnør for at man tar tak i noen av de viktigste havnene i Nordland, men det er fortsatt havner som trenger å bli løftet fram til noe annet enn en såkalt utviklingsportefølje – som enkelte har kalt en avviklingsportefølje.

Dette er tema som er svært viktige for oss. Det ligger bare ett riktig alternativ til NTP på bordet, og det er faktisk Fremskrittspartiets forslag. Jeg anmoder sterkt Stortinget om faktisk å se på de enkeltvise forslagene som ligger her, og sørge for at de får flertall. Det er det eneste som er gangbart for næringsliv og folk i Nordland. Alt annet vil være å kaste blår i øynene på folk, som man har sett har blitt gjort nå i de seneste månedene. Man har reist rundt og prediket at det virkelig blir schwung over dette, og så ser man at det egentlig bare er noen porteføljer som har et utviklingspotensial, men ingenting mer.

Jeg er svært opptatt av samferdsel, på lik linje med alle andre nordlendinger, og håper flest mulig av våre forslag får støtte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:47:49]: Det kan være en stor dag i dag, når et flertall i Stortinget gir regjeringen ryggdekning til å igangsette E45 Kløfta i Finnmark. Personlig er jeg oppriktig glad for at regjeringen denne gangen foreslo å prioritere E45 Kløfta og rv. 94 Saragammen–Rypefjord med mulig oppstart i første periode, samt strekningsutbedringer på rv. 92 Karasjok–Gievdneguoikka og E6 Høybukta–Hesseng, inkludert Langfjordstrømmen bru, med mulig oppstart i andre periode.

For representanter fra Arbeiderpartiet i Finnmark har det vært veldig viktig å framheve at det var Arbeiderpartiet og Senterpartiet som tok prosjektene med seg inn i sitt forslag til NTP. Disse prosjektene stemte regjeringspartiene dessverre imot da Nasjonal transportplan ble behandlet forrige gang, da Fremskrittspartiet foreslo prosjektene. Fremskrittspartiet har vært tydelig fra dag én om at dette er prosjekter vi støtter og vil sikre flertall for i Stortinget, selv om det var Arbeiderpartiet og Senterpartiet som tok prosjektene inn i sitt forslag til NTP. For Fremskrittspartiet er det viktigere å få realisert prosjektene enn hvem som foreslår dem. Selv om andre partier har valgt å prioritere ned noen av disse prosjektene, har regjeringen faktisk ryggdekning til å realisere dem.

Av nye prosjekter har regjeringen kun prioritert E45 Kløfta og rv. 94 Saragammen–Rypefjord som aktuelle med oppstart i første seksårsperiode. Med formuleringen regjeringen har valgt, er det kanskje ikke like sikkert med oppstart som jeg skulle ønske. Disse to prosjektene, som kan være aktuelle med oppstart de neste seks årene, har til sammen en kostnadsramme på lusne 2,8 mrd. kr, av en totalramme på 1 208 mrd. kr. Det er knapt 0,2 pst. av totalrammen. Det er lite å være fornøyd med.

Fremskrittspartiet har ambisjoner om et samferdselsløft og å øke andelen til samferdselsprosjekter i Finnmark. De prosjektene vi har spilt inn, har vært av relativt lav kostnad i det store bildet. Men så lenge vi har politikere fra Finnmark som ikke vil prioritere opp og kjempe for sånne prosjekter, er det en vanskelig jobb å få realisert prosjektene.

Jeg skulle gjerne sett at regjeringspartiene var mer ambisiøse og tydelige på at E45 Kløfta skal igangsettes allerede det første året av NTP-perioden, og ikke minst at de ga et signal til Statens vegvesen om å framskynde E45 ved Eiby, som vil bidra til en trafikksikker løsning gjennom eller forbi Eiby. Det er et prosjekt som vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre i sammenheng med E45 Kløfta. Det kan gi betydelige innsparinger for begge prosjektene, ved å utnytte tunnelmasser fra E45 Kløfta til en trafikksikker løsning på E45 gjennom eller forbi Eiby.

Olve Grotle (H) [16:51:13]: Då E39 Storehaugen–Førde kom inn i Solberg-regjeringa sin NTP 2022–2033, var det eit resultat av godt samarbeid og godt politisk handverk av mange politikarar frå ulike parti, ikkje minst på lokalt og regionalt plan. Det gode tverrpolitiske arbeidet har halde fram og på ny gjeve gode resultat. Eit samla storting vil no gå inn for at dette viktige prosjektet også blir plassert i den første seksårsperioden i NTP 2025–2036. For å vise at det er viktig å kome i gang med oppstartsarbeidet, har også eit fleirtal i samferdselskomiteen – Høgre, Venstre, Arbeidarpartiet og Senterpartiet – gjeve ein merknad kor ein understrekar at det er viktig at alt arbeidet med prosjektet blir starta opp igjen og intensivert, slik at oppstart kan skje etter forventningane. Det er viktig. E39 Storehaugen–Førde er eit viktig prosjekt for E39, regionen og Førde, og har no fått ein god posisjon i NTP. Det ligg difor no godt til rette for at oppstart kan skje dei nærmaste åra.

Det var stor glede då det blei klart i 2021 at rv. 5 Erdal–Naustdal låg inne i Solberg-regjeringa sin NTP, med oppstart i første periode. Men då Støre-regjeringa la fram sin NTP tidlegare i vinter, var det klart at rv. 5 Erdal–Naustdal var flytta bak til andre seksårsperiode. Dessverre har det ikkje vore råd å flytte prosjektet fram til første periode. Derimot har eit fleirtal i samferdselskomiteen peika på at det må arbeidast kontinuerleg med planarbeidet for å få fram grunnlag som fører til oppstartsvedtak i slike rassikringsprosjekt, og dette prosjektet som eg snakkar om no, er særleg omtalt. Høgre og Venstre har vore endå meir utolmodige og seier rett ut at arbeidet med reguleringsplanen for rv. 5 Erdal–Naustdal bør setjast i gang så raskt som råd.

Vegen mellom Florø og Førde har svært høg trafikk og er i dag svært rasutsett. Særleg for pendlarane er dette i periodar ei stor påkjenning, og det er snart på tide at bilistane skal sleppe å køyre strekninga med hjartet i halsen. Det er ei barriere for å byggje arbeidsmarknaden i regionen sterkare, og det er eit hinder for å auke kontakten og samarbeidet mellom dei to Sunnfjord-byane. Ny rv. 5 Erdal–Naustdal blei vedteke i kommunedelplan i oktober i fjor, og no må reguleringsplanen på plass så raskt som råd. Det vil gje ein god og sikker veg, samstundes som køyretida mellom Florø og Førde vil bli korta ned med over 2 minutt. No må alle arbeide for raskast mogleg oppstart av ny rv. 5 Erdal–Naustdal. Vi har inga tid å miste.

Irene Ojala (PF) [16:54:17]: Regjeringen sier i innledningen til Nasjonal transportplan 2025 –2036 at vi er i en brytningstid:

«Det er store utfordringer knyttet til klima og natur. Politikken skal utformes innenfor rammen av nasjonale klima- og miljømål og internasjonale forpliktelser.»

Uroligheter i verden og krig i Europa merkes i Norge og krever økt oppmerksomhet om beredskap og forsvar. E45, Natoveien, er hovedferdselsåren mellom Altafjorden i Vest-Finnmark og NATO-landene Finland og Sverige. Den er viktig i hverdagslivet for oss alle, også for dem som bor i Kautokeino. Den er viktig for transport av varer og tjenester fra Finnmark til EU og ikke minst for transport av fisk ut av Finnmark.

Hvis den eneste veien gjennom Norge til Finnmark, E6, er stengt, er det kun E45 gjennom Finland og Sverige som knytter Vest-Finnmark til Norge. NTP-en vi behandler nå, er ett år tidligere ute enn vanlig, bl.a. fordi vi har en endret sikkerhetssituasjon i Europa. Det er derfor naturlig at vi tar de sikkerhetspolitiske hensyn på alvor og sikrer transportårene som er nødvendig for å skape trygghet for folk og gode løsninger for og mellom NATO-landene i nord,

Fra Alta til Muonio i Sverige er det ca. 290 km, og fra Alta til Hætta i Finland er det ca. 220 km langs E45, som er der Kløfta ligger og det ofte går ras, og som det er vanskelig å komme seg forbi. I tillegg er veien både smal og kronglete. Under sist vinters NATO-øvelse var Natoveien E45 stengt flere netter grunnet transport av militært utstyr fra Altafjorden til grensen mot Finland. Finske journalister uttrykte helt klart at infrastrukturen i Norge var overraskende dårlig til å være et NATO-land.

Før valg har flere partier i denne sal sett opp Kløfta-bergene og på Natoveiens utfordringer, og de har lovet endringer. Dagens regjeringspartier er faktisk de som har vært flest ganger på besøk og gjentatte ganger lovet at nå – nå må noe gjøres. Derfor utfordrer jeg regjeringspartiene i dag til å gi et bindende løfte om at Kløfta får oppstart våren 2025. Jeg gjør det fordi E45 må prioriteres av sikkerhets- og utenrikspolitiske årsaker.

Alle de øvrige partiene inviteres til å stemme subsidiært for Pasientfokus' forslag nr. 177, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere oppstart av tunnelarbeidet på E45, Natoveien mellom Altafjorden og Finland, våren 2025.»

Så takker jeg for at flere partier har bekreftet at de vil stemme subsidiært for forslaget, som jeg tar opp.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [16:57:17]: Etter fleire tilbakemeldingar om at Nasjonal transportplan skulle vera ein edrueleg plan, hadde eg køyrt forventningane mine heilt ned til botnen av Boknafjorden, eller Rogfast, som det blir i framtida. Eg hadde til og med mareritt om at Rogfast skal bli ståande igjen med tunnelopningar rett ut i sjøen. Dagane gjekk, og då planen endeleg skulle leggjast fram, fekk eg derimot den eine gode nyheita etter den andre.

Av mindre prosjekt skal ein forbetra Eigerøy bru, som er svært viktig, spesielt for næringslivet og dei som køyrer store bilar. Førre veke kom nyheita om at Husøy fiskerikai får fleire millionar til å forbetra kaien. Då er det flott at Husøyvegen på E134 står som prioritert forbetring i NTP.

Når det gjeld Rogfast, er det svært viktig at krysset ut av Rogfast står klart når Rogfast er klart. Det vil seia strekket Smiene–Harestad. Det er både regjeringa og me på Stortinget klare på. Å hevda noko anna vil berre vera spinn. Ein av dei store flaskehalsane i heile Rogaland er rundkøyringane på Ålgård. Det er ein tolmodsprøve å køyra der fredagar og søndagar, noko som er svært krevjande for lokalbefolkninga og næringslivet.

Eg er glad for at tunnel mellom Figgjo og Ålgård har kome inn i NTP, og at signala frå styringsgruppa i bymiljøpakken er tydelege på at dei skal bidra til realisering av dette. Det er ikkje slik at E39 mellom Stavanger og Kristiansand i praksis berre er ein såkalla hytteveg. Det er ein kvardagsveg, og det er ein veg med mykje langtransport. Eg er glad for at regjeringa er så tydeleg på at Nye vegar framleis skal ha framdrift på denne vegen. Men eg må seia eg er svært skuffa over SV som skaper usikkerheit om denne vegen.

Som haugalending var den største nyheita at Bakka–Mo kom inn i NTP. Det er ei strekning som ikkje er ein europaveg verdig. Det er ein livsfarleg veg, ein smal veg og ein veg næringslivet må køyra på for å koma over fjellet med varene sine. Mange har mista sine kjære på denne vegen. Det kan me ikkje akseptera.

I tillegg ønskjer eg å visa til at me no får ein breiare og betre veg over Fikse, tunnel mellom Seljestad og Røldal og ny tunnel i Rødsliane. Med Senterpartiet i regjering vil det vera bygging av betre vegar og bygging av tunnelar over heile Rogaland og på vegane som rogalendingar køyrer på.

Eg er stolt av å få vera med på dette. Som stortingsrepresentant er eg ikkje stolt når eg ser korleis opposisjonen ter seg. Folk over heile landet fortener føreseielegheit for at vegen faktisk blir bygd. Folk på Vestlandet fortener no betre vegar og tryggare vegar. Folk på Vestlandet fortener gratis ferje for å koma seg til og frå øya si og heimplassen sin. Folk på Vestlandet skal ikkje måtta betala for svære togprosjekt på Austlandet. Me skal ikkje ha kronerulling langs kysten for Austlandet, slik som Høgre vil, bl.a. ved å bruka ferjekronene våre der. Det er Vestlandet sin tur no, ikkje svære togprosjekt på Austlandet.

Kathy Lie (SV) [17:00:18]: Ringeriksbanen har en svært lang historie, med mange lovnader og mye kakespising. Det har vært debatt om trasévalg, det har vært kobling mellom bane og vei, det har vært overført til Nye veier, og det har vært bevilget planleggingsmidler. Alle partier unntatt Miljøpartiet De Grønne, også regjeringspartiene, lovet å kjempe for Ringeriksbanen i valgkampen i 2021. Arbeiderpartiet sa endog at de var garantisten for byggestart i 2022. Reguleringsplanen for utbyggingen er vedtatt for lengst. Hus har blitt innløst, og folk har måttet flytte. Nye veier har fått i oppdrag, og har utført, en optimalisering av prosjektet.

Selv om vi i SV helst skulle sett at man bare bygde bane og ikke vei, men kanskje hadde nøyd seg med en utbedring av den ulykkesutsatte strekningen, eventuelt med en skalering med tre felt på deler av strekningen, har vi gjennom utredningen av prosjektet lært at det er synergier med en parallell utbygging av vei og bane. Blant annet er det vesentlig å kunne bruke steinmasse fra togtunnelen til fyllmasse for veien. Det er derfor uforståelig for alle som kjenner prosjektet, at regjeringen foreslo å bare bygge vei, at regjeringen foreslo for andre gang å splitte Ringeriksbanen og E16, at regjeringen la fram en nasjonal transportplan hvor Ringeriksbanen var skjøvet ut i et uforutsigbart mørke.

Jeg er derfor glad for og stolt av at SV ikke tok et nei for et nei, men forlot forhandlinger som ikke førte fram, og klarte å danne et flertall i Stortinget for at Ringeriksbanen og E16 fortsatt skal være et felles prosjekt, og at Ringeriksbanen har sin naturlige plass i Nasjonal transportplan.

Nå håper jeg debatten framover skal handle om hvor fort vi får bevilget penger og får satt spaden i jorden. Tiden for vingling og ombestemmelser må nå være forbi. Bergensbanens forkortelse og utbygging av Ringeriksbanen må ikke dumpes igjen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [17:02:45]: Det er alltid fascinerande å høyre på representanten Skjelstad. I dette tilfellet trur eg han kom i skade for å lide av svikt i både langtidshukommelse og korttidshukommelse samtidig.

Viss vi tek langtidshukommelsen fyrst: Når det gjeld behandling av Nasjonal transportplan sist, då Venstre sat i regjering, fekk ein altså ikkje fleirtal for den planen som var lagt fram. Fleire forslag fekk fleirtal i Stortinget utover det regjeringa den gong hadde lagt fram, og planen vart lagt ved protokollen.

Så til det korte biletet, og kva som har vorte snakka om i dag. Viss representanten Skjelstad hadde lytta til det innlegget eg hadde som saksordførar, i staden for å kome med ferdigskrivne kommentarar i etterkant, ville han ha høyrt ei vektlegging av kva regjeringa har prioritert i sin plan.

Til det at ein har vore rundt i landet i arbeidet med Nasjonal transportplan: Eg meiner det er ein viktig del av rolla som stortingsrepresentant, i arbeidet med ei sak å møte dei den saka vedkjem, og diskutere prosjekta og korleis ein skal lage ein god og heilskapleg plan for heile Noreg.

Eit av dei viktigaste bodskapa eg har teke med meg frå dei rundane, er at dei som har prosjekt rundt i landet, har vore opptekne av at det skal vere ein realistisk plan dei kan feste tillit til, at den skal gje føreseielegheit, og at dei som er prioriterte i planen i utgangspunktet, kan ha tryggleik for at dette faktisk vert følgt opp i ettertid. Ved tidlegare korsvegar har prosjekt vore gjenteke i plan etter plan, utan at det har kome midlar og prosjekt når det kjem til stykket.

Då eg var i Førde, snakka eg med dei som er opptekne av prosjektet Storehaugen–Førde. Ny Glommakryssing, Saragammen–Rypefjord i Hammerfest og Kløfta i Alta er andre viktige prosjekt som er høgt prioriterte.

Eg registrerer at representantar frå Høgre er opptekne av at dei prioriterer mange ulike vegprosjekt rundt i landet. Då er det verdt å merke seg det Høgre sjølv skriv i sine merknadar, at ein skal gje Statens vegvesen full fridom med omsyn til når ulike prosjekt skal starte opp. Eg registrerer òg at dei prosjekta representantar frå Høgre står mest fram og argumenterer for i salen her i dag, ikkje er prosjekt som er med blant dei prosjekta som skal prioriterast når Høgre – saman med andre parti – skal bruka anslagsvis 50–60 mrd. kr meir.

Mari Holm Lønseth (H) [17:05:56]: Det er viktig at vi bygger landet vårt sammen – med en god og trafikksikker vei. Det handler om å gjøre hverdagsreisene til folk enklere, om å gjøre det lettere for næringslivet å skape verdier og om å binde bo- og arbeidsmarkedsregionene i landet vårt sammen på en god måte.

I mitt hjemfylke Trøndelag har Høyre satset stort på samferdsel over år. Vi skal få oss en ny E6 fra Ulsberg i sør til Åsen i nord. Den bygges ut helhetlig, med firefelts standard, i regi av Nye veier. Den siste tiden har det imidlertid vært flere diskusjoner om denne E6-utbyggingen, først mellom Ranheim og Værnes, hvor det nå ses på muligheter for å avslutte en veiutbygging på Hellstranda. Det mener jeg vil skape trafikkfarlige situasjoner og ikke er i tråd med det Stortinget har vedtatt, om at det skal bygges ut fire felt hele veien.

Men det som er mer alvorlig, og som framgår i denne NTP-en, er at regjeringen har startet en nedskalering av E6-utbyggingen i nordre deler av Trøndelag, mellom Åsen og Steinkjer. Det er også politiske signaler fra regjeringen som gjør at denne veien nå skal nedskaleres, og man går da altså bort fra Solberg-regjeringens plan om å bygge ut E6 fra Åsen til Steinkjer med fire felt. Det vil være svært alvorlig for både folk og næringsliv hvis vi ikke får en vei som er dimensjonert i tråd med de behovene som næringslivet og folk faktisk har, og det vil periodevis være mye kø.

I Høyres forslag til Nasjonal transportplan legger vi opp til en styrking av Nye veier, som ville ført til at man kunne komme raskere i gang med flere prosjekter, og som også kunne ført til mer og bedre vedlikehold.

Jeg vil også trekke fram at det er viktig at vi, samtidig som vi bygger ut ny og trafikksikker vei, også gjør hverdagsreisene til folk enklere med å bygge ut mer jernbane. Derfor er jeg glad for at et flertall på Stortinget nå ber regjeringen om å sikre den videre planleggingen av Trønderbanen, og at vi får to avganger i timen fra Trondheim til Steinkjer. Det vil gjøre hverdagsreisene for en hel bo- og arbeidsmarkedsregion bedre for mange.

Så er det ikke minst viktig at vi bruker samferdsel til å bygge ut områdene på en bedre måte. Derfor mener jeg at vi også er nødt til å gjøre noe med godshåndteringen i landet. Vi trenger en ny godsterminal i Trondheim for å få en bedre godshåndtering, men ikke minst for at vi endelig kan få bygd en ny og miljøvennlig bydel på Brattøra i Trondheim.

André N. Skjelstad (V) [17:08:57]: Det kan godt være at representanten Gjelsvik har et poeng om at jeg har dårlig hørsel. Fruen bruker å si at jeg har selektiv hørsel. Så det kan godt være noe i dette.

Representanten Kathy Lie sa det veldig godt i stad. Det er ingen grunn til vingling og utsettelse lenger. Vi må faktisk komme oss fram i skoene og komme i gang med dette.

Det som ligger her, er ingen utsettelse av de prosjektene som opposisjonen har kommet med. For regjeringen er det å iverksette, å komme med en prioritert liste, som vi også har lagt opp til. Det er ingen utsettelse f.eks. av det det er lagt opp til i Førde. Det er definitivt ingen utsettelse på Trønderbanen, for der er det mye mer tydelig enn det noensinne har vært. Nå skal det være to tog i timen og ikke bare i rushtiden. Det er en tydeliggjøring.

Det er også en tydeliggjøring av hva som ligger i porteføljen, i hvert fall for Venstres del, når det gjelder beredskapsveiene. En rekke fylkesveier som har stor betydning for beredskap, må på plass. Så skulle vi gjerne ønsket at vi hadde fått enda mer fart på fylkesveiene, at en hadde vurdert det forslaget som Venstre har med SV, om faktisk å få en lengre avdragsperiode på nedbetalingen når en innfører bompenger. Det hadde gjort at belastningen for innbyggerne i disse regionene ikke hadde blitt så stor.

Jeg ønsker å presisere tre ting og komme med stemmeforklaringer.

Venstre kommer til å støtte forslaget til Pasientfokus subsidiært, forslaget om Kløfta som beredskapsvei, som er viktig. Det er viktig for å få tverrforbindelse mot Finland.

Vi kommer også til å støtte forslaget som Høyre, Fremskrittspartiet og SV har om utbygging av E10 Nappstraumen–Å i første seksårsperiode, så vi er tydelig på det. Det er også et viktig prosjekt som burde ha kommet inn for lenge siden.

Vi kommer også til å støtte forslag nr. 116, fra SV og Venstre, vedrørende Trønderbanen, som er ganske likt vårt eget forslag. Vårt forslag ligger an til å få flertall, men gjennom prioriteringen mener vi også at Trønderbanen ikke lenger bare skal ha to tog i timen i rushtiden, men det skal være to tog i timen hele døgnet mellom Stjørdal og Trondheim.

Og jeg er enig i det representanten Holm Lønseth nettopp sa, at det er viktig å ikke få en nedskalering av E6 mellom Åsen og Steinkjer.

Elise Waagen (A) [17:12:13]: Da regjeringen presenterte sitt forslag til NTP, sto jubelen i taket i Østfold. Etter mange år med tverrpolitisk jobbing lå endelig intercityforbindelse fram til Fredrikstad inne i planen. Det å få på plass to tog i timen og fire tog i rushtiden er helt avgjørende for fylket vårt. Det gjør noe med folks hverdag, men det gjør også noe med muligheten til å kunne utvikle fylket.

Å få på plass indre intercity har vært noe vi felles lenge har kunnet slå ring rundt, men med det som skjer her i salen i dag, rokkes det ved det. For noen uker siden kunne vi lese at Høyre ønsket å prioritere bl.a. Hordfast før Østfoldbanen og indre intercity. La det ikke være noen tvil om at Østfold taper med Høyre ved roret. De er tydelige på at det ikke kommer noen utbygging av Østfoldbanen. I går behandlet vi en sak om nytt inntektssystem, som ble votert over i dag. Med det får Østfold 348 mill. kr mer med denne regjeringen. Forrige gang en høyreregjering reviderte inntektssystemet, fikk Østfold 12,4 mill. kr i minus. Det er uholdbart.

Når det brukes argumentasjon om at man ikke har kommet lenger i planstatus for Østfoldbanen, holder ikke det når man selv velger å løfte fram Vestfoldbanen, som har samme planstatus.

Det er synd at NTP nå kokes ned til en lang liste med gode ønsker hvor andre prioriteringer løftes fram, prioriteringer som kunne ha vært unngått ved å gi en togstrekning en utbygging som har vært sårt tiltrengt.

Jeg skulle ønske at vi kunne vært enige om en bunnplanke først – at man bygger ut indre intercity før ytre intercity, nettopp for å få på plass et minimum av togtilbud der man trenger det mest. Det skjer ikke, og nå rokkes det ved det.

Jeg er skuffet over at man ikke har kunnet samle seg om regjeringens forslag. Nå går vi en uviss framtid i møte. Østfold hadde trengt nettopp den prioriteringen som regjeringen har lagt på bordet. La det ikke være noen tvil: Med Høyre ved roret kommer Østfold dårligere ut.

Geir Inge Lien (Sp) [17:15:13]: Eg ønskjer å fortsetje å fokusere på det som ligg i planen om vedlikehald, ikkje minst for fylkesvegane. Dei har eit utruleg stort etterslep. I mitt fylke snakkar vi om summar på 10–20 mrd. kr, så det er store pengar som trengst for å redusere etterslepet som finst der. Vi ser klima- og miljøutfordringane og ikkje minst vintrane. Det er tele og kulde, og det varierer frå gode plussgrader til mange minusgrader i løpet av ein vinter, noko som gjer at det er tøft å vere fylkesveg. Difor synest eg det er veldig bra at denne NTP-en tek opp i seg akkurat det som er viktig her: fylkesvegane.

At ein i første periode set av 30,6 mrd. kr ekstra og 33,6 mrd. kr i andre periode, er viktig. At løyvingane til drift og vedlikehald av riksvegane no vert 10 mrd. kr årleg, er utruleg viktig, bl.a. for å spreie prosjekt utover i landet. Det vil hjelpe ei næring som har lite å gjere no for tida og treng arbeid, altså dei som driv med entreprenørverksemd i anleggsbransjen. Denne planen vil bidra til å løfte dette.

Eg var i Giske kommune og Gjøsund hamn forleden for å gje midlar til ei kai. Det treng ikkje bestandig å vere dei heilt store summane. Rundt 12 mill. kr fekk dei, og det vart eit spleiselag. Det var veldig stor entusiasme og glede der over å få dei pengane. Hamna har nyleg vorte utmudra og er ei viktig hamn for ein stor fiskerikommune. Det vart godt teke imot og vil no skape gode vilkår for ei fiskerinæring som treng det sårt.

Eg er òg glad for at vi no har fått på plass tilbakeføring av fiskerihamnene. Det er no staten og Kystverket som har handa på rattet, og det er utruleg bra. I tillegg aukar vi midlane til Kystverket.

Eg er stolt over det vi har fått til, men ein ting er sikkert: Vi må berre stå på og fortsetje å jobbe vidare.

Det som skuffar meg, er at gratis ferje vert så sterkt angripen. Det er viktig, og eg kan ta mitt eige fylke som eksempel: Der har vi øya Smøla, som har store næringsinteresser og stor eksport av fisk. Likeins er det med Aukra – dei har store, viktige eksportnæringar. Det er viktig at dei vert høyrde. Eg trur det er fleire frå Høgre og Venstre som bør ta turen ut til desse øyene og snakke med sine eigne næringsfolk og få høyre litt frå dei. Vi har bedrifter som sparar opptil 3,5 mill. kr i året på at det er gratis ferje. Eg trur ikkje dei ønskjer at det skal verte teke vekk og flytta til ein annan portefølje.

Grete Wold (SV) [17:18:21]: I dag behandler vi en viktig plan med en høy prislapp, for det er ikke billig å bygge landet. Det har det aldri vært, og det kommer det heller ikke til å bli. Men vi har ikke noe valg når det gjelder det.

Skal vi møte framtidens utfordringer i et langstrakt land, må det investeres i bærekraftig infrastruktur i både by og land. Skal vi sikre gode hverdagsveier i hele landet, og skal vi sørge for at folk og næringsliv får trygge veier, må vi investere. Og ikke minst: Skal vi møte det grønne skiftets behov for å få ned utslippene, er det ingen vei utenom mer kollektivtrafikk – mer buss, mer tog, mer sykkel og gange. Det gjelder i byene, men også mellom byene våre.

For min del er jeg spesielt glad i dag for at vi har funnet plass for videre arbeid på Vestfoldbanen. Det er en bane og en strekning som er ferdig planlagt og gryteklar. Det er viktig fordi det haster, for neste skritt for en sammenhengende jernbane fra Oslo, nedover Vestfold, Telemark og til Sørlandet er nettopp et dobbeltspor gjennom Vestfold. Dette er et tett befolket område, og uten et reelt alternativ til E18 og bilen vil vi ikke kunne nå våre utslippsmål.

Våre unge må få gode reisevaner, og det skjer kun om vi sørger for at det går tog når det skal, dit det skal, og til en pris som gjør det mulig og aktuelt. Derfor er jeg glad for at SV har forhandlet fram halv pris på tog for studentene – det skjer riktignok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, men er likevel en del av dette bildet – for studentene er en målgruppe som både trenger og bruker kollektive reisealternativ.

Deretter er en god jernbane og dobbeltspor gjennom Vestfold avgjørende for videre utvikling av næringslivet vårt, og for at vi skal kunne få gods over på bane. Det er utrolig mye å hente på å få trailerne vekk fra veiene våre og containerne over på toget.

Til slutt må jeg nevne alle pendlerne, som ikke bare reiser hit inn, til Drammen, Lysaker og Oslo S, men også alle dem som bruker toget mellom Vestfold-byene og sørover, til Skien og Telemark. Toget må være sikkert, forutsigbart og raskt om det skal være noe man velger hver dag for å rekke jobb.

På sikt skal vi bygge Sørlandsbanen. Vi skal få til et sammenhengende, oppdatert jernbanenett som fører oss videre inn i det grønne skiftet.

Jeg er stolt av at SV har klart å jobbe for dette som et team, i alle våre lokallag, som har stått på for å få denne satsingen på plass og for å bringe oss et skritt nærmere målet, nemlig et mer utslippsvennlig samfunn. Dette har vært et teamarbeid, så tusen takk til alle.

Linda Monsen Merkesdal (A) [17:20:57]: Har du høyrt om folk som er redde for å køyra på ein europaveg? Eller har presidenten lese avisoverskrifter som «Bil truffet av ras», «Lastebil tatt av ras», «Tog kjørte inn i ras», fikk «stein gjennom frontruten» og døydde?

Dette er eit lite utsnitt av avisoverskrifter frå Vestlandet, men spesielt gjeld dei strekninga E16 Bergen–Voss. Vestland er eit rasfylke, med små og store kvardagsvegar som er rasutsette. Denne regjeringa la fram ein NTP som ivaretok fleire av Vestlandet sine samferdselsprosjekt – ein realistisk NTP, ein NTP som er gjennomførbar og føreseieleg.

Eg er bekymra for at me no står i ein situasjon der eit nytt fleirtal set samferdselsprosjekta i Vestland i spel. Eg er redd Stortinget nok ein gong ikkje prioriterer. E16 blir stengd utan forvarsel i dagar, veker eller månader. I 2019 var det ein artikkel om at E16 mellom Bergen og Voss hadde vore stengt over 200 gonger – over 200 gonger – på fem år. Smak litt på den – ein europaveg som blei stengd, med ein omkøyringsveg som er like rasutsett, ein veg som manglar gul midtstripe, og som på ingen måte er rusta for tungtrafikken. Omkøyringsvegen er jo gamlevegen, som står til stryk i trafikksikkerheit.

Send ei melding når du kjem heim. Ser vêret er dårleg – må du køyra til Bergen? Vi utset besøket. Dette er meldingar folk sender og mottek kvar veke. Familiar og vener er bekymra. Yrkessjåførar blir sjukmelde på grunn av belastninga det er å køyra på denne strekninga. Kanskje tenkjer presidenten at denne vegen ikkje har så stor betydning. Men dette er vegen til industri og transport mellom våre to største byar – kvardagsvegen til folk, vegen til ulike næringar og turisme. Livet til alle menneske som ferdast på denne strekninga, er like mykje verdt. All næring er like viktig for Vestland.

E16, eller K5-prosjektet, står no klar for bompengeproposisjonen, som må på bordet for vidare framdrift. Prosjektet må ikkje stoppa opp. Arbeidet med infrastrukturen på strekninga er godt i gang. Me er alle klare for trygg veg og bane mellom Bergen og Voss.

Det er trist når ein ser at ein har ein opposisjon som får panikk, som kan slå beina under prosjekta på Vestlandet. Me må prioritera trygg veg og bane, liv og helse.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [17:24:13]: God samferdsel skaper vekst og aktivitet, og i Nord-Norge trenger vi aktivitet. Vi trenger flere helårlige arbeidsplasser, og vi trenger tilbud som gjør det lett for folk å reise rundt. Langs hele kysten finnes det farleier og havner som trenger oppussing. Uten mudring og uten utbedringer av moloer vil verdiskapingen stoppe. Hvorfor? Om havnen blir for grunn på grunn av manglende mudring, slik at båtene ikke kommer inn for å levere, har vi et problem. Slik har det vært lenge – altfor lenge – og folk som har behov for utbedring av havnene, begynner å miste troen. Jeg er derfor glad for at vi i denne planen sender tydelige signaler om at det kommer til å skje en satsing på kysten. Det gir optimisme og det gir innsats- og investeringsvilje.

Vi som bor langs kysten, vet at både folk og fisken trenger ferjesambandene. Da ferjene ble gratis, ble det mer attraktivt å bli boende på øyene. Folk fikk råd til å ta med hengeren når de skulle ut og handle. Mange som ikke bodde der, hadde ikke sett seg råd til å reise ut til øyene, men nå gjorde de det, nå kom de. Økt mengde folk gir mer inntekt til kommunene. Industrien fikk økt inntjening, og bunnlinja ble betydelig bedre.

Vi har hatt noen debatter om hvem det er som slukker lysene langs kysten med politikken sin. Gratis ferjer koster 217 mill. kr i året. Hordfast koster 50 mrd. kr, og jernbanesatsingen til opposisjonen – på Østlandet – koster 60 mrd. kr. Jeg vet nå at det er ikke denne regjeringen som kutter der det svir mest.

Senterpartiet har sammen med Arbeiderpartiet lagt fram en nasjonal transportplan for hele landet. Høyre har lagt fram en transportplan for det sentrale Østlandet og Hordaland. SV har lagt fram en nasjonal togplan. Fremskrittspartiet tror jeg egentlig ikke har noen plan, bare monopolpenger og gode tanker. Dem om det – jeg skal gjør mitt for at denne transportplanen kommer hele landet til gode.

Så skjønner jeg at det kan skje en del ting i salen. Jeg ser at det er mye aktivitet, og jeg håper at folk tenker seg godt om.

Erlend Larsen (H) [17:27:13]: Nasjonal transportplan gikk fra å være en plan hvor Støre-regjeringen hoppet elegant over Vestfold, til å bli en god plan for fylket. Samtlige store partier, med unntak av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, står bak innstillingen om å bygge dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord, noe jeg er veldig glad for. Det vitner om manglende respekt for fellesskapets midler når man bruker flere år og millioner av kroner til å lage en plan som Støre-regjeringen altså ville legge i en skuff med merkelappen fjerntogstudie. Det skal visstnok stå at skuffen skal holdes lukket til 2036. Det er omtrent like mange passasjerer på Vestfoldbanen som det er på Østfoldbanen og Dovrebanen til sammen. 4,5 millioner passasjerer brukte Vestfoldbanen i fjor. I perioden fra 2012 til 2019 tredoblet passasjertallet på Vestfoldbanen seg. Det er ingen tvil om at satsing på jernbane får folk til å velge tog framfor bil.

Fulle tog utfordrer driftsstabiliteten. Vestfoldbanen har et gammelt enkeltspor på en trasé fra 1881 og signalsystem fra 1950-tallet. Det er med andre ord på tide å bygge nytt dobbeltspor på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord, med jernbanestasjon ved terminalen til Sandefjord Lufthavn Torp. Et dobbeltspor vil gjøre det mulig med to tog i timen fra Oslo til Skien, samtidig som det muliggjør tog direkte inn og ut av Sandefjord Lufthavn Torp. Dobbeltspor vil også gjøre det enklere å få gods fra bil til bane og vil være et godt tilskudd til Grønn Jyllandskorridor. Stortingsflertallet legger til grunn at dobbeltspor Stokke–Torp–Sandefjord prioriteres i første planperiode. I planene Jernbanedirektoratet presenterte for åtte år siden, skulle hele strekningen fra Tønsberg til Larvik stå ferdig i 2030. Det førte til at Sandefjord og Larvik tok ansvar og gjennomførte krevende planprosesser for å få vedtatt kommunedelplaner for nye togparseller. Nødvendige arealer ble båndlagt, og byutviklingsplanene ble tilpasset framtidige traseer og stasjoner. I dag er det en helt annen tidsplan, noe som gjør båndleggingene belastende for kommunenes innbyggere. Planlegging av strekningen mellom Tønsberg og Stokke samt Sandefjord og Larvik bør påbegynnes så snart som mulig, da båndlagte arealer står i fare for å fristilles.

Høyre vil videreføre tilskuddsordningen til fem byer som står utenfor ordningen med byvekstavtaler. I Solberg-regjeringens siste NTP ble det lagt til grunn en ny fireårig tilskuddsordning for å styrke satsingen på kollektivtransport, sykling og gange i mindre byområder. Høyre mener at tilskuddsordningen er en viktig ordning for bedre framkommelighet og byutvikling i Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og i Vestfold-byene Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Regjeringen viderefører ordningen i Nasjonal transportplan, men legger opp til en årlig ordning som ikke gir den forutsigbarheten byene trenger for å forplikte seg til nullvekstmålet. I Høyres alternativ til NTP vil vi doble bevilgningene i forhold til Støre-regjeringens forslag, slik at det årlige gjennomsnittet blir 100 mill. kr.

Mona Fagerås (SV) [17:30:21]: Vi som bor i Lofoten, føler ofte på at det er fryktelig langt til Oslo, men jammen er det langt andre veien også. Jeg må få fortelle dere litt om hva som skjer der oppe. Lofoten er blitt en enorm merkevare for Norge. Vi snakker om én million reisende hvert eneste år, og tallene bare øker. Jeg tipper at Reinebringen vil slå Preikestolen i antall bestigende i år – jeg og presidenten får ha en liten konkurranse om hvem som er mest populær. På de mest trafikkerte veiene i Lofoten har antall passeringer oversteget fjorårets, til tross for at vi ikke har kommet halvveis i året ennå. Men når det kommer til standarden på disse veiene, er historien en helt annen. Det er hverdagsveien til oss som bor der, fraktveien for fisken som skal ut på markedet i faderlig fart, og turveien til én million turister som aldri har kjørt på så smale veier før. Jeg vil karakterisere disse veiene som landets dårligste. Det står ikke særlig i stil med merkevaren.

E 10 Napp–Å er et ras- og skredsikringsprosjekt, og trafikken øker enormt. Veiene raser ut, flaskehalsene kommer tett, og det er ikke gul midtstripe på store deler av veien – en krøttersti med asfalt. Prosjektet lå inne i inneværende seksårsperiode, og så presterer regjeringen å komme til Lofoten og utsette dette viktige ras- og skredsikringsprosjektet – i seks år til! Jeg kan ikke rope så høyt som representanten Hoksrud kan, men jeg må si som ordføreren i Moskenes: Dette kan vi ikke godta. Derfor er jeg svært lykkelig nå for å kunne si at det i morgen kommer til å bli flertall i denne sal for dette viktige ras- og skredsikringsprosjektet, en marsjordre til regjeringen fra merkevaren Lofoten.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [17:33:03]: Regjeringens framleggelse av Nasjonal transportplan framstår nå mer som en ønskeliste enn en realistisk plan. Regjeringens arbeid med denne planen står til stryk, og det er skuffende.

Først og fremst mangler en tydelig innsats for å samarbeide med andre politiske partier. Videre er det ingen planer om å igangsette nye prosjekter innenfor den nåværende regjeringsperioden. Dessuten blir eksisterende og klare prosjekter avlyst til fordel for uklare prosjekter, der det igjen skal brukes penger på nye, dyre utredninger.

Dette er penger som heller kunne vært brukt på ferdigstillelse av allerede ferdige prosjekter. Det er en uansvarlig tilnærming til transportplanen, og dette er ikke til fordel for oss som tilhører den yngre generasjonen.

I forrige stortingsperiode ledet Kristelig Folkeparti Samferdselsdepartementet, og vi oppnådde da å sette i gang flere store initiativer. Det inkluderte økt støtte til vedlikehold og til fylkene. I tillegg ble det prioritert å planlegge prosjekter som var ferdige, for å kunne realisere dem kjapt. Derfor mener vi at flere av prosjektene fra forrige transportplan burde vært prioritert i den nåværende perioden.

I vårt alternativ til transportplanen foreslår vi nå en økning på 5 pst. i totalrammen. Derfor kan vi både prioritere økt vedlikehold, øke støtten til fylkesveier med 12 mrd. kr og implementere et finansieringstilskudd for rassikring, hvor staten skal dekke halvparten av kostnadene.

Som representant fra Rogaland er jeg spesielt glad for at vi i Kristelig Folkeparti gjør det vi kan for å rydde opp etter en regjering som har svekket prosjekter i Rogaland. Kristelig Folkeparti setter oppstart av E39 Smiene–Harestad som en prioritet i den første fasen. Vi vil fortsette med prosjektet E39 Osli–Figgjo i løpet av planperioden for å sikre en sammenhengende forbedring av nøkkelveistrekninger i Rogaland. Dette er prosjekter som regjeringen velger å nedprioritere, til tross for at prosjektene er helt essensielle for fylket for å styrke både næringslivet og bosettingsmulighetene langs kysten i Rogaland.

I tillegg har det vært viktig for Kristelig Folkeparti også å inkludere Hordfast i sitt forslag til NTP, med oppstart i første periode. Dette er avgjørende for å realisere et ferjefritt vestland og et felles bo- og arbeidsmarked.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [17:35:56]: Nasjonal transportplan er interessant lesning. Her tar Stortinget stilling til utbygging og planlegging av samferdsel og kommunikasjon i Norges land de neste tolv årene. Opposisjonen står her og gnir seg i hendene fordi de har funnet sammen, men det er jo verdt noen kommentarer, kan man trygt si.

Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen prioriterer nettopp fornying der man må, og utbedring der man kan. Det vil bidra til at bruken av midler og arealer blir smartere og når over større deler av landet.

De siste månedene har Fremskrittspartiet reist rundt med sine egne motorveiskilt og lansert at de satser på prosjekter og vil prioritere dem. Vel, når vi ser resultatet for Innlandet, kan man spørre seg hvor mye hold det var i det. Rv. 4 og E16 har både Høyre og Fremskrittspartiet hatt store ambisjoner for, men nå ser vi ingen realisering i det flertallet som har funnet sammen, tvert imot. I Høyres alternative forslag foreslår de nettopp å kutte regjeringens satsinger på både rv. 4 Grua–Roa og E16 Nymoen–Eggemoen. Igjen er det verdt å minne om at det man faktisk går ut og proklamerer, er det en fordel også å kjempe for og stille seg bak når man lager et flertall i Stortinget.

Vi har derimot en samferdselsminister og en Senterparti–Arbeiderparti-regjering som jobber beinhardt for at det skal realiseres nettopp gode samferdselsprosjekter på små og store steder rundt omkring i Norges land.

Den 15. januar var samferdselsminister Nygård og feiret nyheten om at E16 Lomen–Hausåker kan begynne å bygges ut, og det er nå lyst ut. Det er en solskinnshistorie om hvordan man kan finne midler, bruke dem på en klok måte og få dem til å strekke til for å realisere mer veiutbygging i Distrikts-Norge.

E16 Fagernes–Hande er nå neste flaskehals på den ferdselsåren som strekker seg fra øst til vest og er den mest vintersikre veien mellom Oslo og Bergen. Den er prioritert som et utviklingsprosjekt. En metafor som er brukt om disse utviklingsprosjektene, er at de er en innbytterbenk, og Stortinget har lagt inn merknader som omtaler hvordan man skal jobbe med dette videre. Jeg mener at opposisjonen bidrar til å skyve på disse prosjektene. Det er et problem, og Senterpartiet vil jobbe iherdig på for å finne penger til mer realisering, som med Strynefjellet, som også blir prioritert av opposisjonen, men som trenger mer planlegging.

Erlend Svardal Bøe (H) [17:39:13]: Det har blitt snakket om realisme og forutsigbarhet fra regjeringspartiene i denne debatten. Vi kan jo spole tilbake til 2021 og se hva slags lovnader som ble gitt fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet til Troms i valgkampen i 2021. En skulle gi 10 mrd. kr til Tromsø alene i en byvekstavtale, en skulle sette i gang realisering og bygging av Nord-Norge-banen, og fylkesveiene skulle skinne med en kraftfull satsing. Resultatet er at det leveres på nesten ingenting av dette. Da er det fristende å sitere fylkesårsmøtet i Troms Arbeiderparti, som uttalte følgende:

«Regjeringens forslag til NTP tegner et bilde av en samferdselsminister som gikk tom for midler da man kom til Troms.»

Det å snakke om realisme og om å satse på Nord-Norge tror jeg er feil retning, for det er en regjering som har lave ambisjoner for samferdsel. Da Høyre satt i regjering, doblet vi samferdselsbudsjettet. Alle de prosjektene vi nå har sett bli realisert i Troms de siste åtte årene, var det Høyre som satte i gang, enten det er innfartsvei til Tromsø, Kvænangsfjellet, Hålogalandsvegen, ny lufthavnsterminal i Tromsø eller den første statlige tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesveier. Vi har også økt investeringsandelen betydelig. Dette viser tydelig at om vi skal få en utbygging av samferdsel i landet vårt, trenger vi en ny regjering.

Jeg har også lyst til å løfte fram noen av de forslagene Høyre foreslår i Nasjonal transportplan. Vi ønsker å evaluere de nye rutetidene på FOT-rutene, fordi vi ser at flytilbudet i distriktene har blitt dårligere, f.eks. på Sørkjosen lufthavn, der en har gått fra tre til to avganger i ukedagene. Vi ønsker å bruke 6 mrd. kr mer enn regjeringen når det kommer til vedlikehold av fylkesveier, og rette det inn mot nærings- og beredskapsveier. Vi peker på og løfter fram en framtidig realisering av Østre Malangskorridor, et prosjekt som ikke er nevnt med et eneste ord i regjeringens NTP. Så vil vi f.eks. også sørge for at vi gir 2,5 mrd. kr mer til byområdene, som vil bidra til at Tromsø da kan få mer i en byvekstavtale. Mange av disse forslagene vil gjøre at en faktisk bidrar til et bedre samferdselstilbud i Troms og Finnmark i årene framover.

Det er ikke sånn at jeg er fornøyd med alle satsingene til Høyre. Jeg ønsker jo å ha høyere ambisjoner for hva vi skal få til også framover, enten det handler om en realisering av Nordkjosbotn–Hatteng, som nå ligger i andre periode og blir løftet høyere fram, eller å sørge for flere kryssingsalternativer over Tjeldsundet, som er veldig værutsatt i dag. Det tydelige bildet er at vi har en regjering som har senket ambisjonsnivået på samferdsel, og skal vi bygge mer samferdsel i årene framover, trenger vi en ny borgerlig regjering. Det viste vi at vi klarte sist vi satt i regjering.

Lars Haltbrekken (SV) [17:42:30]: Først en liten replikk til foregående taler: Nei da, man trenger overhodet ikke noen ny regjering. Så lenge man har SV til å sikre fornuftige flertall, skal dette gå «gulle godt».

Uværet Hans i fjor sommer viste oss for alvor hvor utrolig viktig det er å ha to fungerende togforbindelser mellom det sentrale Østlands-området på den ene siden og Midt-Norge og Nord-Norge på den andre siden. Da uværet Hans satte Dovrebanen ut av spill i trekvart år, ble store mengder gods flyttet fra jernbane over på vei. Noe ble også flyttet over på Rørosbanen, men hvis Rørosbanen hadde vært modernisert for flere år siden, ville den kunne ha håndtert mer av godset, og flere av personene som fraktes mellom Trondheim og Oslo, kunne ha benyttet seg av Rørosbanen. Å få elektrifisert Rørosbanen og å få bygd flere og lengre krysningsspor er utrolig viktig, nettopp for å sikre en miljøvennlig samferdselsløsning mellom landsdelene.

Vi vet at med de klimaendringene vi står foran, kommer ikke uværet Hans til å være et enkeltstående tilfelle. Dette er det vi kommer til å få mer av i framtiden, og da må vi ruste også samferdselssektoren for det. Derfor har SV foreslått å modernisere og elektrifisere de gjenstående dieseltogstrekningene i første planperiode. Vi ønsker ikke å vente til andre planperiode med f.eks. Rørosbanen, som regjeringen foreslår, for vi vet at det som havner i den andre planperioden, har en tendens til å bli nedprioritert.

Det er en gladnyhet, og det er at når det voteres over Nasjonal transportplan i morgen, blir det flertall for å sikre to tog i timen på Trønderbanen mellom Trondheim og Steinkjer. Det er viktig for å sikre at folk bruker toget mellom Trondheim og Steinkjer. Vi er da avhengige av et pålitelig togtilbud som har hyppige avganger. Trønderbanen er populær, og den kan bli enda mer populær og få enda flere passasjerer framover. Dette er en viktig seier for Trøndelag, men som jeg sa: Det gjenstår mer, særlig på Rørosbanen.

Bjørnar Skjæran (A) [17:45:50]: Når Arbeiderpartiet legger fram en nasjonal transportplan, bygger vi hele landet. Regjeringen legger opp til at av totalkostnaden på rekordhøye 1 308 mrd. kr skal bompenger utgjøre 100 mrd. kr. Det er mye penger, men lite om du sammenligner med Fremskrittspartiets NTP fra 2017. Omregnet til 2024-kroner la Solvik-Olsen inn 163 mrd. kr i bompenger, 60 pst. mer enn statsråd Jon-Ivar Nygård – 60 pst. mer.

Audun Boysens rekord på 800 meter sto i 37 år, Kristen Fløgstads i lengdehopp i 46. Det er vel mye som tyder på at Fremskrittspartiet, som garanterte at alle bomstasjonene skulle rives om de kom i regjering, har en bompengerekord som kan bli stående lenger enn de to til sammen.

Nordland har aldri hatt så mange prioriterte og pågående samferdselsprosjekter samtidig som nå. De to store flyplassene høyreregjeringen aldri bevilget penger til, bygges nå i Bodø og Mo i Rana. Høyreregjeringen bygde også vei i Nordland, men de gjorde underveis noen fundamentale feilvalg. På Helgeland fullfører vi nå E6-prosjektet som de forlot halvferdig. De bygde bomstasjoner, men bygde veien bare halvveis. På nordsiden av Saltfjellet skal vi bygge den E6-parsellen som Nye veier nekter å prioritere. Dette er også prosjektet høyreregjeringen både forsinket og fordyret da de grov ned steinmassene fra Kjernfjelltunnelen i utmarka i stedet for å bygge livsnerven E6 med dem. Det må være det mest meningsløse og skandaløse jeg har vært vitne til når det gjelder veibygging. Nå rydder vi opp.

I Sørfold bygger vi E6-tunnelene høyreregjeringen ikke klarte å bevilge penger til, selv om de la fram seks statsbudsjett etter at planene var ferdige. På E6 i Ulvsvågskaret står vogntog fast hver eneste vinter. Nå prioriterer Arbeiderpartiet å få utbedret den verste flaskehalsen i Nordland, noe den forrige regjeringen ikke klarte. Ofotbanen hadde null krysningsspor i forrige NTP. Nå blir det tre nye. På toppen av dette får vi tidenes satsing på fiskerihavner. Under Høyre og Fremskrittspartiet ble det full stopp. Nå ligger hele porteføljen til Kystverket inne i planen. I Nordland blir det nye havner både på Andenes, Værøy og Røst, og Balstad kommer for første gang inn i NTP.

Det betyr i sannhet noe hvem som styrer.

Ola Elvestuen (V) [17:48:49]: Ja, det betyr noe hvem som styrer. Jeg må si jeg er veldig glad for at vi har et flertall som i morgen gjør endringer i Nasjonal transportplan. Det jeg setter mest pris på, er de vedtakene som sikrer en framskynding av Vestfoldbanen og Ofotbanen, og at vi får økt frekvens på Trønderbanen. Det som også virkelig utgjør en forskjell, er at vi nå får 500 mill. kr til Majorstuen stasjon i første periode, som er en helt nødvendig investering knyttet sammen med Fornebubanen. Det sørger for økt frekvens i egentlig hele T-banesystemet gjennom sentrum, men vil også gi økt frekvens øst i byen og oppover Groruddalen, på linje 5 mot Stovner. Det gir muligheter for å gå videre med det som ikke ligger der, men som er viktig å følge opp: en nedgradering av Trondheimsveien i Groruddalen, og etter hvert også en satsing både på trikk til Tonsenhagen og på T-baneforlengelse til Skårer i Lørenskog, og gjerne også, når vi ser på hele godsterminalsystemet i regionen, mulighetene for å frigjøre områder på Alnabru.

For å bygge opp under dette trenger vi å opprettholde satsingen på byvekstavtalene. Der legger regjeringen opp til at det blir en reduksjon fra det som lå i forrige Nasjonal transportplan. For Venstre er det viktig at byvekstavtalene forsterkes, også i neste periode, og særlig siden det er nye byområder som også skal inn under byvekstavtalene. Det regjeringen legger opp til, er i realiteten et kutt i de store byene. Det gjelder heller ikke bare de store byene, men også de fem byene utenfor byvekstavtalene, Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal og Grimstad – og Vestfold-byene – hvor Venstre mener man må ha en styrking, og ikke den reduksjonen som regjeringen legger opp til.

Så til jernbane: Regjeringen sier at de skal prioritere vedlikehold og ta vare på det vi har. Allikevel øker vedlikeholdsetterslepet de første seks årene. Det må selvfølgelig reduseres for at man skal få et bedre tilbud.

Helt til slutt: Det er en frustrasjon for Venstre også med denne nasjonale transportplanen at den har altfor lite oppmerksomhet på at vi trenger å knytte Norge tettere opp til jernbanesystemet ellers i Skandinavia. Vi må knytte Skandinavia mye tettere sammen. Vi trenger Oslo–Sthlm 2.55, sånn at vi får et moderne tilbud som vil lønne seg, og vi trenger en ny høyhastighetsplan for Skandinavia, sånn at vi knytter denne delen av Europa mye tettere sammen – en del som til sammen kan konkurrere med hvor som helst i verden, på alle områder, men som har for dårlige jernbaneforbindelser i dag.

Jone Blikra (A) [17:52:00]: Jeg vil starte med en liten visitt til min «medfylking» representanten Hoksrud og hans innlegg. Da jeg hørte hans innlegg, var jeg også litt i tvil om Pepsi Max egentlig er sukkerfri.

For å begynne i den andre enden: Jeg vil tilbake til E134, som var nevnt her. E134 har det skjedd mye med på kort tid gjennom denne perioden. Riktignok har det også vært oppstart i en tidligere periode. Røldal–Seljestad er nå finansiert og på plass. De som nå kjører Morgedal mot Haukelid, ser at det skjer noe på strekningen hver eneste dag. Den er blitt mye bedre, mye bredere, mye sikrere, og det er oppstillingsplasser på Haukeli. Vi har fulgt opp. Det Fremskrittspartiet ofte sier, er at det var bråstopp da vi overtok. Nei, vi følger opp prosjektene, det finansieres, og det brukes penger. Riksveg 36 er eksempel på det samme, det fullføres og brukes penger – en viktig vei mellom E134 og E18.

E18 gjennom Porsgrunn er nå snart ferdig, den følges opp og finansieres. Det neste nå – med porteføljen til Nye veier – er E18 gjennom Kragerø, som er den strekningen som er samfunnsøkonomisk på plussiden, fra Bamble og ned til Agder grense.

I tillegg har vi bypakker. Bypakkeforhandlingene i Grenland er ferdig, og kommunene er enige med fylkeskommunen. Der er svaret fra Fremskrittspartiet og Hoksrud at de skal avskaffe bypakkene. Det står det i forslag nå: De skal ikke ha bypakker, de skal ikke bruke penger på bypakker. Selv de bypakkene som er i gang, skal man ta midlene fra. Jeg forstår ikke hvordan Hoksrud kan forsvare det.

En annen ting som ikke er nevnt, men som er veldig viktig for næringslivet, og som nå settes i gang i første periode, er rett og slett dybdeforbedring på noe som heter Torsbergrenna, altså Herøya Industripark, hvor det går båter som bare kan laste halv last fordi det er for grunt. Det gjøres det noe med nå, og det er prioritert i Nasjonal transportplan.

På alle de årene jeg har vært politiker, har jeg ikke opplevd at det på så kort tid har skjedd så mye positivt innenfor ett fylke på mange, mange områder. Jeg er redd for den enigheten som nå er etablert, spesielt når det gjelder rv. 41, som er det neste punktet, og som er såkalt mindre tiltak. Høyre har et forslag om å kutte 5 mrd. kr i denne typen tiltak. Den riksveien står nå i fare for eventuelt å bli nedgradert.

At det skjer noe i Telemark, er helt åpenbart. Det er ikke bare planer, det er synlig hver eneste dag.

Bård Hoksrud (FrP) [17:54:45]: Det kunne vært morsomt å si at representanten Blikra i hvert fall ikke har drukket Pepsi Max, for da hadde han visst at veldig mange av de prosjektene som han tok opp, og som han sa at nå er igangsatt i Telemark, ble igangsatt fordi det var en annen regjering, en regjering som faktisk ville, og som satte i gang en massiv utbygging – ikke slik det har vært de tre siste årene, hvor det har vært full brems i å sette i gang og iverksette nye prosjekter.

Denne debatten viser at vi har regjeringspartier som egentlig bare har lyst til å komme seg ut av regjeringskontorene. Vi må få noen nye som faktisk er offensive, og som vil noe mer.

Så må jeg minne regjeringspartiene om et forslag i forbindelse med behandling av NTP i 2021:

«Stortinget legger til grunn at ambisjonen om InterCity-satsingen på Dovrebanen, Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Ringeriksbanen står ved lag.»

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i dag sagt at det er forferdelig at et flertall i Stortinget kan legge inn Ringeriksbanen igjen og sørge for at Vestfoldbanen kommer på plass. Vi har altså regjeringspartirepresentanter som sier at vi har en NTP for hele landet. Det er ett fylke som ikke har fått en eneste krone til et eneste litt større prosjekt, og det er Vestfold, så da er det for hele landet utenom Vestfold. Det er kanskje derfor regjeringspartirepresentantene ikke er til stede i denne debatten i dag, for de skjønner at de ikke har fått til – jeg hadde lyst til å si et ord – noe. Det må være pinlig for velgerne til Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Vestfold å se at representantene deres ikke står på denne talerstolen og forsvarer det denne regjeringen holder på med, som altså er ingen penger til Vestfoldbanen. Vestfoldbanen er viktig for Telemark også. Det er et kjempeviktig prosjekt.

Ikke begynn å røre ved firefelts motorvei gjennom Telemark ned til Agder, ikke lag en to- og trefelts vei, som denne regjeringen nå foreslår. Mindre firefeltsvei, mindre skikkelig vei – det har vist seg før at det er en utrolig dårlig idé. Porsgrunn er eksempelet på det, med tanke på E18. Der bygde man en trefeltsvei som ble en tofeltsvei, som nå blir en firefeltsvei igjen, og som sørger for at vi får tre bruer ved siden av hverandre. Det er inngrep i naturen. Det er en dårlig måte å gjøre det på. Det er sånn denne regjeringen ønsker å fortsette å drive politikk. Det gjør ikke Fremskrittspartiet. Det var altså da Fremskrittspartiet kom inn i Samferdselsdepartementet – kom susende inn – at man virkelig satset på samferdselsbygging. Det luktet asfalt over hele landet. Det skjedde noe, det ble bygd skikkelige, ordentlige veier over hele landet, og vi doblet samferdselsbudsjettene. Det var det som skjedde da Fremskrittspartiet kom i regjering.

Dessverre ble vi ikke kvitt bompengene – de hersens bompengene, ville jeg sagt. Det er fordi resten av Stortinget er så glad i de bompengene. Fremskrittspartiet er ikke det. Det er mulig, hvis det er politisk vilje. Vi reiste rundt omkring og fjernet masse bompenger, vi klarte å få med de andre partiene på det. Så skulle vi gjerne ha fjernet alle sammen.

Hvis man virkelig vil satse, hvis man vil sørge for at det blir skikkelig bygging på E18 – at man bygger ut E134 og ikke står og spiser kake som egentlig er sur – må man stemme på Fremskrittspartiet og få en ny regjering neste høst. Regjeringen har bare vist at de vil ut av regjeringskontorene. Da må vi ha nye koster. Fremskrittspartiet er klare.

Helge Orten (H) [17:58:02]: Bedre reklame for Pepsi Max er det vel ikke råd å oppdrive! (Munterhet i salen)

Det er tøft å hoppe etter Wirkola, men jeg skal holde et litt mer nedpå innlegg. Jeg har lyst til å ta tak i litt av det som har vært sagt her fra flere, om det å bygge hele landet. Det å bygge hele landet inkluderer faktisk hele landet. Hvis jeg ser det fra et Møre og Romsdal-perspektiv, må jeg si at det som ligger i Nasjonal transportplan, er meget skuffende – meget skuffende i den forstand at det nesten ikke er oppstart av prosjekt i Møre og Romsdal i denne tolvårsperioden. Det er fordi den kanskje største satsingen vi hadde, nemlig å bygge sammen regionen, er tatt ut av denne NTP-en. Det snakket jeg om tidligere i dag, så jeg skal ikke gjenta det.

Det som er litt av poenget mitt, er at når vi lager Nasjonal transportplan, er det en forutsetning at den skal bidra til forutsigbarhet over tid. Forutsigbarhet over tid oppnår en hvis det er konsistens mellom forrige nasjonale transportplan og de prioriteringene som kommer i denne nasjonale transportplanen. Der avviker regjeringa fra det som burde være en klar målsetting og en klar forutsetning for Nasjonal transportplan. I 2021 hadde vi relativt bred tilslutning til Solberg-regjeringas prioriteringer i NTP. Da bør vi kunne forvente at man finner igjen mange av de prioriteringene i dagens NTP. Tvert imot er store, viktige prosjekt tatt ut, og nye, uferdige, uplanlagte prosjekt er tatt inn. Det bidrar ikke til forutsigbarhet, men tvert imot til uforutsigbarhet.

I denne diskusjonen er det noen som på en måte har prøvd å tegne en krittstrek over hva som er ansvarlig, og hva som ikke er ansvarlig. Det er faktisk et parti i denne salen som mener at rammen bør løftes noe. For Høyres del har vi sagt at vi omprioriterer en del ting, vi holder fast ved prioriteringene våre fra 2021, og vi øker rammen med 5 pst. 5 pst. er innenfor det som er akseptabelt, ansvarlig og gjennomførbart, og 5 pst. er det vi kan forplikte oss til også å gjennomføre de neste tolv årene, hvis vi får muligheten til det. Innenfor det har vi faktisk klart å finne rom for betydelige omprioriteringer og flere både større og mindre prosjekt som det er viktig å gjennomføre, nettopp for å bygge hele landet.

En liten kommentar avslutningsvis: Dette er jo en stortingsmelding, en melding fra regjeringa om hva den har tenkt å gjennomføre de neste tolv årene. Dessverre er det altfor lite. I praksis legges alle stortingsmeldinger ved protokollen. Det fattes ikke noen egne vedtak i denne salen, annet enn det stortingsflertallet eventuelt måtte bli enige om. Det er et stortingsflertall her som slutter seg til å legge på flere prosjekt, og hvert enkelt parti har sine prioriteringer og sin helhet, men denne stortingsmeldinga skal også legges ved protokollen, slik det blir gjort med samtlige andre stortingsmeldinger i denne salen.

Morten Stordalen (FrP) [18:01:24]: La meg bare redegjøre for stemmegivingen vår. Fremskrittspartiet kommer til å stemme for forslag til vedtak X og forslagene nr. 177, 190, 191 og 197.

Det har vært fagre ord om hele landet, både fra Senterpartiet og fra Arbeiderpartiet. Dette er den tredje NTP-en jeg er med på å debattere i dette stortinget, og det er første gang jeg ikke ser noen av Arbeiderpartiets eller Senterpartiets representanter fra Vestfold på talerstolen. Det er kanskje ikke så rart. Jeg vet ikke om regjeringen har fått mange invitasjoner til Vestfold i det siste. Det er altså første gang i historien at et fylke har fått null kroner og null prosjekter de neste tolv årene. Det har aldri skjedd før. På samme måte er det historisk at det er et flertall som går inn for å øke porteføljen, altså at man kommer med flere prosjekter som man er enige om og står samlet om. Det er prosjekter som egentlig alle partier har vært enige om i Stortinget i mange år.

I 2017 var det flertall for en NTP hvor Vestfoldbanen ble utsatt i to år – i 2032 skulle den være ferdig. Det var fordi fagetatene den gangen sa at man ikke trodde noen ville gjennomføre det og bruke så mye penger på samferdsel, så da så man at man ikke klarte å få til dette så raskt. Da sto Arbeiderpartiet og Senterpartiet her på talerstolen og klaget sin nød over at det var altfor sent, og det var også på tide å få kastet Solberg-regjeringen så man kunne få fortgang i prosjektene.

Jeg har lest i noen medieoppslag at representanten Kathrine Kleveland har jobbet hardt og står på. Meg bekjent har det ikke skjedd noen ting i denne NTP-en fra regjeringens side, og regjeringspartiene stemmer altså mot å gjøre noe med Vestfoldbanen. Vestfoldbanen er større enn Dovrebanen og Østfoldbanen til sammen. Noen i denne salen klager over at man bruker for mye penger på tog og jernbane – ja vel. Fremskrittspartiet velger å sette Seut–Fredrikstad i fjerntogstrategien. Det betyr – i hvert fall slik jeg har trodd – at man ikke bruker nevneverdig med penger på det i de tolv årene, på lik linje med at statsråden puttet Vestfoldbanen i fjerntogstrategien. Det er veldig spesielt, med en så sterkt trafikkert strekning. Man leser også om alle de trafikale problemene inn mot og ut av Oslo, hvor siste nytt er at man åpner for tungbiler i kollektivfeltet, fordi man ser at det er fullstendig kaos.

Vestfold takker nå de partiene som danner flertall og sørger for at vi gjør et vedtak som er fornuftig, istedenfor å stå igjen med en «missing link».

Man sier at det er en ambisiøs og framtidsrettet NTP. Nei. Man ville altså ikke sørge for en ny togstasjon på flyplassen Torp, som er landets tredje største på utenlandstrafikk. Det er også veldig spesielt.

Alfred Jens Bjørlo (V) [18:04:39]: Det er mange fine ord frå sitjande regjering når det gjeld distriktspolitikk og distriktspolitiske ambisjonar. For Venstre er det to grunnleggjande pilarar i ein distriktspolitikk som verkar, og som gjev resultat. Det er ein god og offensiv næringspolitikk og ein samferdslepolitikk som sørgjer for gode kommunikasjonar, byggjer større bu- og arbeidsmarknadsregionar og legg til rette for eit verdiskapande næringsliv over heile landet.

Difor er eg stolt over, og det er i tråd med Venstres distrikts- og regionalpolitikk, at vi i dag i Nasjonal transportplan er det partiet som er mest offensivt, og som set av mest pengar til opprusting av fylkesvegnettet vårt innanfor ei økonomisk samla ramme, som faktisk er mindre enn ein del av det andre opposisjonsparti har. Vi har med andre ord prioritert knallhardt, og vi har prioritert fylkesvegane, for det er kvardagsvegen for folk og næringsliv veldig mange plassar i landet, spesielt i distrikta.

Dei midlane vi no set av, 18 mrd. kr i tolvårsperioden, altså 1,5 mrd. kr meir enn regjeringa per år, skal gå særskilt til fylkesvegprosjekt som forstørrar bu- og arbeidsmarknadsregionar, og som er opprusting av viktige nærings- og beredskapsvegar.

La meg nemne to slike viktige vegar i mitt nærområde på Nord-Vestlandet. Den eine er fv. 60 Grodås–Hellesylt, som er kåra til Noregs dårlegaste veg og er ein enormt viktig næringsveg på Nordvestlandet. Den andre er fv. 614 Svelgen–Indrehus, kystvegen Måløy-Florø, som er med på å byggje ein sterkare og meir samla kystregion på Vestlandet.

Tilsvarande eksempel finst over heile Distrikts-Noreg. Dette er ei spissa satsing for Venstre.

Venstre er òg glad for at vi no er med og sikrar at vi i første planperiode kjem i gang med ny E39 forbi Førde i Sogn og Fjordane, ein av dei største flaskehalsane på E39 i dag og i tillegg heilt avgjerande for utviklinga av Førde, som største tettstad i gamle Sogn og Fjordane. Førde ligg forresten an til å bli universitetsby, etter søknad sendt om det i dag. Gratulerer med det, til Sunnfjord og Førde, sjølv om det ligg litt utanfor denne saka.

For Venstre er det viktig at arbeidet med bompengesøknad og KS2 for nye E39 forbi Førde startar snarast råd, og at oppstartsløyvinga kjem i 2025. Det håpar og trur eg.

Eg vil også heilt til slutt seie at Venstre er med i det fleirtalet i opposisjonen som ber regjeringa framskunde rv. 15 Strynefjellet til oppstart i første seksårsperiode. Strynefjellsvegen bind saman det verdiskapande Nord-Vestlandet med det verdiskapande Austlandet, eit vegprosjekt som er på overtid. No kjem det raskare i gang. Strynefjellet er viktig.

Sverre Myrli (A) [18:07:54]: Den første nasjonale transportplanen kom, hvis jeg ikke tar feil, i år 2000, lagt fram av regjeringen på høsten og behandlet i Stortinget våren 2001. Det betyr at vi nå behandler den sjuende nasjonale transportplanen. Før det var det et annet planregime, med fire sektorvise planer for samferdselspolitikken.

Noen av de NTP-ene har vært gode plandokumenter som har blitt fulgt, og som har satt kursen for samferdselspolitikken. La meg også legge til at Nasjonal transportplan er mer enn en investeringsplan. Det er også et politisk dokument som sier noe om samferdselspolitikken i årene som kommer, men naturlig nok er det også et viktig plandokument.

Noen av planene har vært gode plandokumenter, som sagt. Andre NTP-er har vært helt urealistiske ønskelister som ikke har blitt oppfylt.

Nasjonal transportplan legges fram som en stortingsmelding. Det er regjeringens plan for samferdselspolitikken i årene som kommer. Strengt tatt trengs det ikke noe flertall for Nasjonal transportplan. Strengt tatt trengs det ikke noe vedtak i Stortinget i det hele tatt. Det er selvsagt ønskelig at det er flertall bak regjeringens plan, eller at regjeringen får til et flertall i Stortinget, men det må være med regjeringen og regjeringspartiene, ellers er det ingen vits. Slik var det med langtidsplanen for Forsvaret. Det var et meget godt stykke arbeid, og da blir planen også iverksatt.

En kan gå tilbake og se: Hva har det blitt til de gangene flertallet på Stortinget, opposisjonen, har gått sammen mot regjeringen og vedtatt såkalt nasjonal transportplan? Det har blitt urealistiske planer som ikke har blitt fulgt. Kapur sa tidligere i dag at regjeringen er fornærmet. Det vet ikke jeg – jeg er i hvert fall ikke fornærmet – men jeg tror jeg vil si at det er en kombinasjon av at jeg er oppgitt og lattermild. Her har altså seks partier gått sammen om å plusse på en rekke prosjekter, mange bra prosjekter – Strynefjellet, Ringeriksbanen og Ofotbanen. Jeg lurer: Tror disse partiene virkelig på dette, som har totalt forskjellig finansiering? Vi får den første prøvesteinen på det hvis de seks partiene går sammen i høst under budsjettbehandlingen og enes om samferdselsbudsjettet for 2025. Da kunne det kanskje være noe realisme i dette. Men selvsagt skjer ikke det. Helge Orten sa at Høyre vil øke rammene. Ja, Orten, det tror jeg på. Problemet er at Høyre har alliert seg med SV og Rødt. Høyre vil bygge mer vei. SV og Rødt vil ikke bygge motorvei i det hele tatt. Det har vi jo hørt her tidligere i dag. Det er ikke mulig å få gjennomslag for det som Orten og Høyre ønsker.

Det er synd at Stortinget nå ødelegger NTP som det gode plandokumentet det kan være.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [18:11:15]: Det framstår tydelig etter debatten her i dag at det er gjort et svært dårlig politisk håndverk av regjeringspartiene i behandlingen av Nasjonal transportplan på Stortinget. Det har vært tilnærmet uvilje fra regjeringspartiene til å forhandle for å sikre flertall for deres forslag til Nasjonal transportplan. Det kan nesten framstå som at det ikke har gått opp for Arbeiderpartiet og Senterpartiet at de sitter i en mindretallsregjering. Framfor å søke flertall virker det som om de forventer at Stortinget skal fungere som et ekspedisjonskontor, som smilende stempler og godkjenner forslagene regjeringen fremmer.

Det framstilles også av regjeringen og regjeringspartiene som om den økonomiske rammen på 1 308 mrd. kr for Nasjonal transportplans tolv års planperiode er kommet som en åpenbaring fra Vårherre til samferdselsministeren og regjeringen, og at det endelig er innhugd i en steintavle, uten noen mulighet for å endre. Nasjonal transportplan er som kjent en plan over prioriterte samferdselsprosjekt de neste tolv årene, som Stortinget vedtar rammer for. Stortinget vedtar også de årlige bevilgningene for å oppfylle de ambisjonene, så det er fullt mulig å øke også denne rammen. Det er ikke monopolpenger, men det er tross alt stortingsflertallet som vedtar prosjekt og prosjektramme, og det er også Stortinget som bevilger.

Skjæran var inne på Kjernfjelltunnelen, hvor man grov ned overskuddsmasser. Man skulle tro at Skjæran hadde lært av sine feil, og at man da kunne ha framskyndet E45 Eiby når det er en tunnel i Kløfta hvor vi får overskudd av steinmasser.

Om det ikke er tydelig nok: Fremskrittspartiet vil øke rammen, sånn at vi får redusert vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet og får bygd etterlengtede samferdselsprosjekt, også i nord. Jeg registrerer at regjeringens høytidelige motto er å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må, men det virker tydeligvis ikke som at det må bygges så mye nytt i Finnmark. Vedlikeholdsetterslepet på riksveier vil igjen øke med regjeringens lave ambisjonsnivå. Representanter fra Arbeiderpartiet har brukt mye energi på å kritisere alle andre partier for å skape usikkerhet for viktige samferdselsprosjekt i Finnmark. Regjeringen har ikke større ambisjoner for viktige samferdselsprosjekt i Finnmark, og lokale representanter virker tilsynelatende svært fornøyde med den lave andelen av samferdselsporteføljen som tilgodeses Finnmark.

Det er litt spesielt å registrere at ingen av stortingsrepresentantene fra Arbeiderpartiet i Finnmark har tatt seg tid til å komme i salen, og har dermed ikke tatt ordet. De er kanskje ikke så fornøyde allikevel.

Trond Helleland (H) [18:14:39]: Med tanke på debattens lengde kan det være en fordel at ikke alle representantene tar ordet, men det er hyggelig at transport og samferdsel har så stor interesse.

Det er ikke bare her i huset det har interesse. Jeg har med stadig stigende undring hørt særlig Senterpartiets innlegg om at det at vi gjør det vi har gjort hele tiden, nemlig å si nei til gratis ferje og ja til halvert pris, betyr at vi tar alle pengene fra vest og nord og fører dem over til tog på Østlandet. Da støtter vi heller Senterpartiets fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland, som i går uttalte seg til Bergens Tidende:

«Sp-fylkesordfører tar et oppgjør med egen regjering: – Vi tapte Bybanen og Hordfast. Vestlands fylkesordfører Jon Askeland (Sp) mener Østlandet vinner og kaller regjeringens nasjonale transportplan en flopp.»

Det er dommen fra det største fylket med rød-grønt styre. Dette hadde regjeringspartiene hatt mulighet til å gjøre noe med hvis de hadde stått ved de gamle planene sine om både Hordfast og Møreaksen og andre ting, men de har altså valgt en annen strategi. De har valgt vi-vet-best-strategien, slik at hvis Stortinget begynte å blande seg inn, som representanten Jone Blikra snakket om, og rokket ved fasiten, da var en på ville veier. Flertallet har ikke skjønt noe, var liksom det som lå som et sus over det innlegget.

Det er ikke slik at Høyre har tenkt å inngå et budsjettsamarbeid – det hadde kanskje vært hyggelig – med Mona Fagerås og med Rødt. Vi har tenkt å inngå et budsjettsamarbeid med Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, og vi har tenkt å prøve å vinne et valg. Da peker vi framover, vi viser retning, vi setter kursen for de neste fire årene. Det er det dette handler om – dette er jo en tolvårsplan. Jeg regner med at selv Jon-Ivar Nygård ikke tror han skal være samferdselsminister de neste tolv årene. Jeg holdt på å si: En får håpe han slipper det. (Munterhet i salen)

Det er viktig at det er et flertall i denne sal som faktisk peker på noen prosjekter, og da må jeg bruke det siste halve minuttet mitt på den strategiske katastrofen det ville vært om en hadde støttet regjeringens forslag om kun å bygge vei der vi ønsker å bygge vei og bane. Da hadde en ikke hatt tunnelmasse til E16. En hadde antakelig ikke hatt en jernbane noen gang, fordi en måtte begynne på reguleringsarbeidet på nytt. Den krokfoten som regjeringen har satt på Ringeriksbanen, kommer til å henge ved dem for evig tid. Nå er den parkert, nå skal vi ha et fellesprosjekt.

Sverre Myrli (A) [18:17:52]: La meg aller først presisere at jeg ikke håper Rødt, SV, Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet finner sammen ved høstens budsjettbehandling. Da har vi en politisk situasjon her i landet som nok ikke er ønskelig, men for å si det sånn: Jeg tror ikke faren for det er veldig stor.

I 2021 behandlet vi Nasjonal transportplan sist. Solberg-regjeringen hadde da havnet i mindretall, og Knut Arild Hareide var samferdselsminister og la fram Nasjonal transportplan. Under behandlingen i Stortinget ble det fremmet 372 forslag – 372 forslag – om smått og stort. Det var masse prosjekter både her og der, sikkert gode forslag alle sammen, og mange av dem sto Bård Hoksrud bak.

Arbeiderpartiet kunne antageligvis ha sikret flertall for alle de 372 forslagene, sammen med SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mot regjeringspartiene. Vi gjorde ikke det, vi stemte ikke for et eneste av de forslagene, nettopp fordi det hadde vært helt tøysete å vedta et flertall for prosjekter i Nasjonal transportplan som det ikke er politisk enighet om finansieringen bak. Fremskrittspartiet hadde en helt annen helhetlig plan enn det Arbeiderpartiet hadde, det SV hadde, og det Senterpartiet hadde. Sånn tenker ikke opposisjonen nå, og dermed får vi den urealistiske og helt ugjennomførbare nasjonale transportplanen.

Nasjonal transportplan kan være et godt plandokument. Det er et godt plandokument hvis den følges. Nå, i den grad flertallet her forventer at det er de vedtakene som de nå gjør i dag, som skal legges til grunn, er det et urealistisk dokument – fordi det ikke er enighet om finansieringen. Som jeg sa i stad: Det hadde gått an å få til et flertall, men da må det jo være med regjeringspartiene og med regjeringen.

Det er synd at opposisjonen gjør som de nå gjør. Det er ikke synd på regjeringen, det er ikke synd på regjeringspartiene, men det er synd for dem som følger med på debatten og som sitter på galleriet her, og som håper på Strynefjellet, Ringeriksbanen, Trønderbanen, Vestfoldbanen og Ofotbanen. Dessverre er det helt urealistisk, det de blir presentert for i dag.

Hvis flertallet virkelig tror på det de nå gjør, er det ille, men det er også ille hvis de ikke tror på det. Jeg er helt sikker på at mange av de erfarne stortingsrepresentantene som er med på dette spillet, ikke tror på det. Jeg vet nesten ikke hva som er verst: om de tror på det, eller om de gjør dette og lurer folk.

Mahmoud Farahmand (H) [18:20:58]: Dette var en spennende debatt, mer spennende enn jeg hadde sett for meg, og i hvert fall mer spennende enn de debattene vi har i finanskomiteen. Det kan jeg si.

Det som er litt interessant, er å se hvordan regjeringspartienes retorikk har endret seg i løpet av ett døgn. I går sto finansministeren og noen av hans partifeller her, i debatten om det berømte fondet i Tromsø, og skrøt av hvordan de prioriterer distriktene – ikke minst gjennom NTP, ikke minst gjennom samferdselsprosjekter. I dag sto representanten Blikra her og manet om å roe det litt ned. Det skulle ikke bli så mye kakespising, det var liksom ikke så bra, vi måtte være litt mer nøkterne. I løpet av ett døgn har den retorikken endret seg.

Nå skal jeg ta en litt lengre historie: Før jeg kom inn på Stortinget i 2021, fikk jeg noen tilbakemeldinger fra ordføreren i Porsgrunn, Arbeiderparti-ordføreren Robin Kåss. Han var rimelig frustrert over at vi ikke hadde prioritert Vestfoldbanen høyere, for den var så viktig for Grenlandskommunene. Vestfoldbanen var viktig, den måtte vi jobbe for. Han gikk så langt som å sammenligne med hundre år gamle prosjekter, og det var ikke måte på hvor elendig det var. Terje Riis-Johansen, Senterpartiets fylkesordfører for Vestfold og Telemark den gangen, var like kritisk til Solberg-regjeringen.

Nå er det faktisk Høyre som prioriterer Vestfoldbanen. Det er Høyre som prioriterer 4,5 millioner pendlere på den banen. Jeg har vært en av de pendlerne. Jeg har tatt toget to timer hver vei i fire år, så å si hver dag. Jeg har hatt min arbeidsplass her i Oslo og bodd i Porsgrunn. Det har vært mye filosofering på det toget, det skal jeg love dere, men det har også vært mange tanker om hvorfor ikke denne jernbanen prioriteres høyere opp på lista. Nå har Høyre klart å prioritere den høyere opp. Nå har vi satt det prosjektet i fokus.

Representanten Sverre Myrli står her og kritiserer opposisjonen for å være urealistisk. Da må jeg jaggu si at det prosjektet man har prioritert borte i Østfold, er jo kjemperealistisk – jernbaneprosjekt på en myr nærmest. For å si det slik, og jeg baserer det litt på egen erfaring: Det prosjektet borte i Østfold kommer til å bli svært kostbart og svært krevende å få gjennomført. Da er det bedre å prioritere opp de prosjektene som er lett tilgjengelige og lettere å få gjennomført.

Så en liten kommentar til min gode kollega Jone Blikras tanker og ideer og utsagnet om at de har videreført prosjekter som allerede er i gang: Ja, det skulle bare mangle! Skulle man stoppet prosjekter som allerede var i gang – veiprosjekter, baneprosjekter og havneprosjekter – for så å komme i gang igjen med dem, med nye kostnader og mindre effektiv drift?

Marte Mjøs Persen (A) [18:23:50]: Jeg er enig med forrige taler i at det er en morsom debatt å være til stede i, delta i og ikke minst lytte til. Det høres ut som alle er veldig rykende uenige om absolutt alt, men sannheten er jo at når det gjelder norsk samferdselspolitikk, er vi enige om det aller, aller meste. Vi er kanskje uenige om hvor mye vi skal bruke, og at vi legger på, men f.eks. alle de prosjektene som opposisjonen har lagt til her, er jo vi også for. Vi har imidlertid vært tydelige på at vi må prioritere, fordi vi har et begrenset handlingsrom i økonomien. Hvorfor har vi et begrenset handlingsrom i økonomien? Jo, fordi det er begrenset med arbeidskraft, og fordi vi skal satse betydelig på forsvar, noe flertallet i denne salen er for.

Veien til skuffelse er brolagt med uansvarlige løfter. Det er ikke mine ord, det er tittelen på Aftenpostens leder 7. juni, som omtalte akkurat denne enigheten, som nå har blitt mer omfattende.

Det er mange ting jeg kunne tenke meg å kommentere, men jeg har lyst til å kommentere følgende: Representanten Ola Elvestuen sto på talerstolen og mente at vi måtte prioritere prosjekter som knytter jernbanen sammen med resten av Europa. Det er jeg helt enig i, og det er derfor jeg synes vi bør prioritere Østfoldbanen. Den går faktisk til Gøteborg.

Strekningen Oslo–Gøteborg er en av de viktigste strekningene for utenlandsforbindelser, for både person- og godstrafikk. Gøteborg havn er en av de viktigste havnene for både import og eksport for landet vårt. Om noen få år vil også den nye jernbaneforbindelsen Femern Bælt, fra Danmark til Tyskland, stå ferdig. Den gjør forbindelsene til Europa enda bedre. Det mener jeg er viktig å presisere i denne salen, for det høres ut som om dette er tatt helt ut av luften. Denne strekningen er altså faglig sett anbefalt foran Ringeriksbanen, selv om det også er et viktig prosjekt. Det er en av grunnene til at regjeringspartiene har prioritert Østfoldbanen.

Jeg skulle gjerne også ha sagt noe om Hordfast. Det jeg har lyst til å si, er at regjeringen og regjeringspartiene ikke har sagt at Hordfast og Ringeriksbanen skal ut. Vi har sagt at de skal utvikles videre i utviklingsporteføljen. Jeg får heller komme tilbake igjen til det ved senere anledninger.

Mona Fagerås (SV) [18:27:02]: Jeg tar ordene til Sverre Myrli på høyeste alvor. Ja, det er synd at det ikke ble et flertall, men regjeringen var ikke interessert i å få et flertall, i alle fall ikke med SV. SV skulle sitte igjen med knapper og to glansbilder. Når man behandler sin nærmeste samarbeidspartner sånn, blir det ikke noe flertall.

Jeg minner om at det er regjeringens ansvar å få flertall for de sakene de kommer med til Stortinget. Vi lette etter andre flertall, og jeg er glad og stolt over at SV kan sikre flertall for en litt grønnere transportplan, når vi ikke kom noen som helst slags vei med regjeringspartiene.

Frank Edvard Sve (FrP) [18:28:05]: Dagens regjering ville ikkje ha noko fleirtal for Nasjonal transportplan. Det er ikkje det spøtt rart når ein ser og høyrer kva f.eks. representanten Myrli klarar å stå og seie på talarstolen her. Representanten seier at vi eigentleg kunne gått ut av salen her, alle andre enn Arbeidarpartiet og Senterpartiet, for her har vi ingenting å gjere. Vi treng ikkje noko fleirtal, sa vedkomande. Nei då, eit fleirtal i Stortinget er ingenting å bry seg om. Det var ikkje det eg lét meg velje inn på Stortinget for, at eg skulle møte ein arroganse som seier at det ikkje er vits i å bry seg om eit fleirtal.

Det er eigentleg oppsiktsvekkjande. Når eg høyrer på fleire i debatten her, verkar det som at fasiten er det Arbeidarpartiet og Senterpartiet kjem med. Det er fasiten, det er seriøst, det er rammene, det er det vi skal forhalde oss til. Vi kan berre gå ut av salen, for ein treng ikkje fleirtal heller. Er det demokrati? Er det difor vi sit her? Nei, det er ikkje det. Vi sit her for å jobbe i lag.

Eg hadde trudd det var ein idé å få eit fleirtal for ein NTP. Det er eit fleirtal som gjev ein marsjordre til ei regjering på ein nasjonal transportplan, på kva prosjekt som skal liggje inne, kva vegar som skal byggjast. Ja, eg reiser heim igjen til Møre og Romsdal, til Innlandet og til Vestland med rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger og forventar at statsråden leverer og byggjer den vegen så fort som mogleg, fordi stortingsfleirtalet har sagt det.

Viss det er sånn at det er ein arroganse her på at ein ikkje treng å bry seg om fleirtalet, ein treng ikkje fleirtal, regjeringa gjer det den vil, lurar eg verkeleg på kvifor vi sit og brukar tida vår i denne salen. Det opprører meg. Eg synest det er ein forakt overfor den jobben vi gjer her i Stortinget. Eg brukar å seia det eg meiner rett frå levra, men eg finn meg ikkje i at Stortinget sitt fleirtal ikkje skal bestemme i denne salen. Det er stortingsfleirtalet som til kvar tid bestemmer i denne salen. Eg forventar at når fleirtalet no gjev marsjordre på ei utviding av den NTP-en som ligg her, vert det levert. Eg håpar eg aldri høyrer i denne salen: Vi treng ikkje eit fleirtal, vi gjer som vi vil. Eg håpar inderleg vi slepp å høyre det.

Statsråd Jon-Ivar Nygård (A) [18:31:05]: Man skulle kanskje tro at 1 308 mrd. kr skapte noe mer glede og begeistring, men det høres ikke ut som det er nok. Det får vi konstatere. Det var vel Erna Solberg som sa: Jeg er imot summen av alt jeg er for. Det var ganske godt sagt, egentlig. Det handlet om ansvarlighet. Og det handler om at summene i det vi holder på med her, på et vis må henge sammen. Den planen vi har lagt på bordet, er reelt sett på samme nivå som den eksisterende planen. Det er indeksjusterte tall på det. Det faktum at det har vært høyere kostnadsvekst innenfor bygg og anlegg, kan vi ikke legge til grunn for at vi skal bruke mye mer penger. Det vil ikke være en ansvarlig tilnærming til Nasjonal transportplan.

Mange partier, Høyre også, vil være med på et forsvarsforlik – kjempebra, det er vi alle glad for. Høyre vil ha skattekutt – har jeg forstått – i ganske stort omfang, samtidig som Høyre er kritisk til oljepengebruk. Men man er ikke mer kritisk enn at 60–70 mrd. kr legges over bordet i behandlingen av Nasjonal transportplan nå. Det gjør Høyre samtidig som representanten Helleland litt lettvint sier at oljefondet har økt og er mye større nå. Det har han sagt ved flere anledninger i debatter, også med meg. Jeg synes ikke det minner om den tradisjonelle ansvarligheten som Høyre tross alt har vært kjent for.

Det tas også utrolig lett på, mener jeg, at det ikke er et langtidsbudsjett vi nå behandler – og det er jo riktig. Alle er enig i og skjønner det. Men selv om det isolert sett er riktig, må vel alle i salen være enig i at planen bør ha økonomiske rammer. Noe annet synes jeg vil være litt underlig. Da blir det i hvert fall vanskelig å håndtere dette som en realistisk plan, og det er jo det viktige stikkordet her. Det er det som skjer når man stiller seg bak en rekke prosjekter uten at det er noen felles prioritering og en felles økonomisk virkelighet bak det. Da blir dette et svakere instrument enn det ellers kunne vært.

Et hovedangrep fra Høyre er at regjeringen tar ut modne prosjekter og legger inn umodne prosjekter. Det kunne være en argumentasjon som sto seg, men da er det rart at Høyre selv foreslår å legge inn prosjekter som har svakere eller tilsvarende planstatus. Haug–Seut versus Stokke–Sandefjord er eksempler på det. Det er helt likeverdige prosjekter og har kommet akkurat like langt planmessig. Det ene er umodent, sier Høyre, og det andre er modent. Det henger ikke sammen. Det er noe som ikke stemmer her. Rv. 15 Strynefjellet, som alle er for, har ikke kommunedelplan eller reguleringsplan, og det prosjektet sier Høyre at vi skal legge inn i første seksårsperiode. Det henger ikke sammen. Det er ikke en rasjonell og logisk sammenheng i det som sies.

Ja, vi må prioritere. Det er faktisk det vi holder på med her. Det ser ut som man har glemt at den NTP-en som ble laget i 2021, var laget i en annen tid. Den var laget før krigen i Ukraina og før de store utfordringene vi har nå. Nå må vi faktisk prioritere tøffere og hardere og lage en plan som står seg.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [18:34:22]: Jeg må innrømme at jeg har bitt meg merke i noe av det samme som statsråden – om realismen i det som opposisjonen slår seg på brystet over at man har flertall for i dag. Det er en konstellasjon med Høyre, Fremskrittspartiet, SV og Venstre, og man kan reflektere over om det er Høyre og Fremskrittspartiet som beveger seg mot venstresiden, eller om det er SV som beveger seg mot høyresiden, eller om alle, inkludert Venstre, kanskje finner seg bedre til rette i sentrum. Det er ikke lett å bli klok på hva disse partiene har til felles, annet enn en iver etter å finne sammen. Når SV står her og sier at det ikke var mulig å komme til enighet med regjeringspartiene, har jeg lyst til å spørre: Gjorde man virkelig det man kunne?

Fremskrittspartiet vil avvikle bompenger og legge større deler av Norge under asfalt. I tillegg gir Fremskrittspartiet Nye veier det glatte lag ved å gå inn og prioritere innenfor porteføljen. Dette er et prosjekt som Fremskrittspartiet har skodd seg på, og i forbindelse med denne NTP-en peker man på innsparingsgevinster. For gjennom den modellen skal man kunne ha prioriteringer av de prosjektene som er klare, basert på hva Nye veier selv sitter med av informasjon. Men Fremskrittspartiet har ikke tillit til det. De går inn og prioriterer i Nye veiers portefølje. Mon tro om det gir de sparte midlene som Fremskrittspartiet budsjetterer med her.

Fremskrittspartiets ønskeliste er herfra til månen, og man kan jo spørre seg om det nærmest er monopolpenger som flyr når oljepengebruken skal opp 1 500 mrd. kr. Jeg lurer rett og slett på: Skal ikke neste generasjon få lov til å investere og bygge veier, også med tanke på framtidens transportløsninger som man ikke engang har tenkt på i dag? Man kan lure på hvor lenge dette oljefondet vil vare dersom Fremskrittspartiet får lov til å holde på som de vil, og om vannkraftkonsesjoner hadde vært utenlands – og mer til. Dette partiet samarbeider SV med. Det henger ikke på greip at man skal forene miljøhensyn og disse enorme asfaltinteressene. Her er jeg glad for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet prioriterer realisme – og står i det – og jobber videre for å følge opp retningen til regjeringen, hvor nettopp det å utbedre og gjøre transportkorridorene våre driftssikre er prioritert.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [18:37:01]: Jeg skal bare avslutte lite grann. Jeg har lyst til å spørre Fremskrittspartiet om hvor ofte de var i Finnmark og spiste kake og drakk Pepsi Max – eller noe sånt. Det har jeg lyst til å vite, for i den forrige perioden, eller i de åtte tidligere årene, tror jeg ikke det var mange ganger det var noe som ble gjort i Finnmark. Det var vel noen planer som var fra før, som man kanskje feiret, men det kom ingenting fra den forrige regjeringen til Finnmark – og kanskje heller ikke så mye til Nord-Norge ellers. Men nå har vi altså en helhetlig plan med finansiering innenfor rammer, og så får vi dette bråket nå. Jeg synes for så vidt det er greit at det er litt bråk, det skal det være, men det må være litt ordentlig. Dette kan fortsatt bli bra.

Helge Orten (H) [18:38:14]: Bare noen korte kommentarer helt til slutt fra min side: Det er flere som hevder at opposisjonen opptrer nærmest uansvarlig i denne sammenhengen, ved behandlingen av Nasjonal transportplan. Jeg må si at jeg reagerer på det, for da er det noen som forsøker å ta monopol på hva som er realistisk å gjennomføre. Det er ikke sånn at det er noen som har fasiten på det. Når regjeringa legger fram sin melding, må det være mulig for de andre partiene å peke på at en ønsker å øke ambisjonsnivået, at en ønsker å gjøre andre prioriteringer, og at en også ønsker å få inn andre prosjekt – og ikke minst være forutsigbar med hensyn til de prosjektene som lå inne i forrige Nasjonal transportplan. Skal denne planen være realistisk, må den også være forutsigbar. Det betyr at vi ikke kan snu opp ned på planen fra den ene gangen til den neste.

Etter min oppfatning har vi et realistisk og godt opplegg fra Høyres side. Vi øker med 5 pst. Det er ikke å gå bananas – hvis det er et parlamentarisk uttrykk, president – men det er faktisk å gjennomføre et noe høyere ambisjonsnivå og en noe bedre plan.

Runar Sjåstad (A) [18:39:28]: Det virker som en konkurranse om å ha høyest mulige ambisjoner. Det som er viktig, er jo å ha gjennomføringsevne og -kraft, og at man klarer å prioritere. Da gjelder det ikke bare å komme med alle gode ønsker til samferdselsprosjekt, men at man faktisk også har en plan for å finansiere dem og få dem gjennomført.

I Finnmark har vi ikke vært bortskjemt med å få for stor andel av den totale NTP-en. En av grunnene er at vi ikke har jernbane. Da skulle man tro at man kanskje ble tilgodesett med litt større prosjekt på andre områder. Ofte ble vi møtt med at vi ikke klarer å prioritere selv, og dermed fikk vi ikke prosjektene våre høyt nok. Finnmark fylkeskommune, som er innspillsmyndighet når det gjelder NTP-en, klarte for flere år siden å samle seg tverrpolitisk. Man samlet seg bl.a. om innfartsåren til Finnmark, veien Alta–Storsandnes. Man sa til og med Alta–Storsandnes, fordi det var viktig hvilken ende man begynte i. Det å prioritere og stå sammen og at budsjettet også er knyttet opp mot prioriteringene, er viktig.

Den største endringen vi fikk i NTP-en under den forrige regjeringen, var at man frasa seg ansvaret for fiskerihavnene. Fiskerihavnene er kjempeviktige i Finnmark. Da overførte man ansvaret til fylkeskommunen uten at det fulgte med en eneste krone. Da vi kom i regjering, sa vi at fiskerihavnene er så viktige at vi tar dem tilbake i statlig regi, og at det skal fylles opp med penger til de prosjektene som har ligget på vent altfor lenge. Finnmark fylkeskommune var en av de fylkeskommunene som nektet å ta imot ansvaret, for det fulgte ikke med en krone. Først tok man altså ned bevilgningene. Så overførte man ansvaret og fjernet den siste resten av penger. Det er i hvert fall ikke den måten man utvikler noe på.

Finnmark har klart å prioritere og stille seg tverrpolitisk bak gode prosjekt også etterpå. Vi har fortsatt ikke de største prosjektene. De har ikke vært startet opp på mange år. Man har bare fullført Tana bru og tunnelprosjekt. Man har begynt på rv. 94. Vi var tydelige på at rv. 94 og Kløfta og Eiby var viktig. Det hadde vi først i planperioden i vår plan. Regjeringen sa også at det var viktig å få et flertall for den, sånn at vi kunne knytte det opp mot budsjettet – at det var realisme.

Nå mener jeg at det har blitt enda større skjevfordeling mellom jernbane og øvrige samferdselsprosjekt. Flertallet i denne salen i dag synliggjør at man regner sammen alle gode ønsker, men man kommer ikke med nødvendige prioriteringer eller tar på seg ansvaret for framtidig budsjettarbeid. Så kom Høyre likevel med en prioriteringsliste. Da tar man ut den viktige ulykkesutsatte hovedveien mellom Karasjok og Kautokeino. Man tar også ut Strømmen bru, som er viktig for ny innfartsåre til Sør-Varanger. Her har man et flertall for en masse gode ønsker, men ikke evne til å prioritere eller binde seg når det gjelder å stille opp økonomisk.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [18:42:46]: Jeg skal velge å være glad i dag, for det er tilsynelatende flertall for de aller, aller fleste prosjektene i Finnmark, de prosjektene som Arbeiderpartiet har brakt på banen. E45 Kløfta prøvde vi å få på banen i forrige NTP, i første seksårsperiode, i 2018. Så jeg skulle gjerne vært enda gladere og sagt at den var realisert tidligere, slik vi hadde ønsket, men nå har vi i hvert fall støtte til den. Også Fremskrittspartiet har sluttet seg til den.

Ingalill Olsen spurte Jon Georg Dale i 2019 om når han hadde tenkt å starte opp, og da sa han at den var prioritert i siste NTP-periode. Det var ikke det vi ønsket. Vi ønsket den først, og det ønsker vi fortsatt, og vi ønsker å fullføre. Når vi planlegger for noe, mener vi å realisere det, så når vi planlegger oppgraderinger på rv. 92 Kautokeino–Karasjok, er det fordi vi mener at det skal vi gjøre. Og når vi planlegger Høybukta–Hesseng, er det fordi vi skal gjøre det.

Dette er viktig. Jeg har sittet som ordfører selv og gledet meg over havneutbygginger i min hjemkommune, og så, plutselig, er det noen som tar den ut og fjerner den. Det har denne regjeringen endret på. Man har gjeninnført post 60-midlene, som har gjort at vi får havneutbygginger, liggekaier til båtene og moloutbygginger som gir tryggere havner. Vi har nå gjeninnført fiskerihavnansvaret til staten, sånn at vi får bygd ut. I hjemkommunen min, Kjøllefjord, skal det bygges for 230 mill. kr, og det skal bygges for flerfoldige millioner i Vardø. Dette hadde ikke skjedd hvis man ikke hadde fulgt prioriteringene som regjeringen har lagt, og jeg er glad for den tilslutningen vi har fått.

Så hører jeg at man kaller det for «ambisjonsnivå» når det er å øke bevilgningene i NTP. Men her om dagen, da RNB-enigheten kom og det var økt pengebruk, så jeg at da var det ikke «ambisjonsnivå». Da var det uansvarlig pengebruk i RNB. Det er av og til litt merkelig å forstå seg på dette, men jeg er uansett utrolig glad for at vi har fått støtte til Finnmark-prosjektene, og vi kommer til å stå på hele veien inn for at de prosjektene som vi har prioritert, skal realiseres.

Sverre Myrli (A) [18:45:16]: Jeg var faktisk ikke klar over at Frank Sve var så var og fintfølende. Jeg vil bare understreke – hvis han går tilbake og ser i samfunnsfagboka si fra ungdomsskolen, så ser han det der – at en stortingsmelding er en plan regjeringen legger fram for Stortinget. Hvis regjeringen vil ha et vedtak i Stortinget, legger regjeringen fram en proposisjon. Så kan selvsagt Stortinget vedta hva de vil, når som helst, i alle saker. Det er ikke noe galt i det, men det som er galt, er at det ikke er flertall for finansieringen bak det som vedtas. For hvis en har hørt på debatten her i dag og har hørt på det SV har lovet, Venstre har lovet, Kristelig Folkeparti har lovet, Høyre har lovet, Fremskrittspartiet har lovet, og Rødt har lovet, så er det ikke flertall for det økonomiske opplegget. Derfor blir Nasjonal transportplan en urealistisk ønskeliste. Det er det som er ille, ikke at Stortinget fatter vedtak.

Jone Blikra (A) [18:46:28]: Jeg tok ordet fordi jeg vil snakke opp Vestfold. Jeg syntes det var litt leit at både Hoksrud og Stordalen nesten snakket ned eget fylket ved at det ikke fikk, ikke hadde mye, eller at ingenting skjedde der. Det synes jeg er synd. Jeg liker Vestfold veldig godt.

Jeg vil bare minne kort om noen tiltak som er i gang, som man jobber med nå, og som også skal planlegges. Jeg rekker det nesten ikke på et minutt, for så mye er det. Det er 14 km dobbeltspor Nykirke–Barkåker, ny plattform og oppgradering av Tønsberg stasjon, ny stasjon på Skoppum, altså utenfor Horten, togparkeringsanlegg for 14 togsett på Barkåker, plan for sidespor inn til den nye godsterminalen på Kopstad og nytt dobbeltspor, Jarlsbergtunnelen, inn til Tønsberg stasjon – da er noe nevnt. For noen få år siden bygde man også ny togstasjon i Holmestrand, inne i fjellet, til 6 mrd. kr – så heia Vestfold.

Geir Inge Lien (Sp) [18:47:29]: Det har vore ein lang debatt og ein bra debatt. Det er mange meiningar, og det er viktig.

Eg har berre lyst til å slå eit slag for fly, FOT-ruter og kortbanenettet vårt. Det er utruleg viktig. Eg vil berre seie at der har vi, Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering, innført halve prisar, som gjer at vi no ser at det blomstrar rundt om i distrikta. Det er vi veldig stolte over og glade for, og det er noko eg trur opposisjonen bør bite seg merke i, at vi gjer ting som fungerer.

Når det gjeld vegnorm: Vi har sagt at dette kan ein sjå på. Framstegspartiet var veldig på i stad om at det berre var firefelts, store, breie motorvegar, men viss ein kan senke farta lite grann, byggje smalare og ta omsyn til både miljø og topografi, kan vi få mykje meir ut av pengane. Det ber Nye vegar om, og det vil Statens vegvesen ønskje hjarteleg velkommen. Det har eg høyrt mange gonger.

Marte Mjøs Persen (A) [18:48:32]: Jeg tegnet meg egentlig til en kommentar til representanten Orten, som mente at man selv måtte få bestemme egne ambisjoner for hvor mye man skal bruke i samferdsel, og det er jeg helt enig i. Men la oss gå tilbake igjen litt i tid. Ifølge det som da var Fremskrittspartiets samferdselsminister, ville man i den forrige NTP-en vært nødt til å bruke 72,1 mrd. kr hvert år for å oppfylle NTP-formålene. Det kan lønne seg ikke alltid å være så veldig høy og mørk, for i 2018 var det bare 62,8 mrd. kr som ble bevilget, og i 2019 var det bare 65,7 mrd. kr. Så allerede der lå man 17 mrd. kr bak. I inneværende budsjett har vi brukt 89,6 mrd. kr fra regjeringens side. Både Høyre og Kristelig Folkeparti lå under – Kristelig Folkeparti til dels betydelig under. Det som er ulempen med dette, er jo at det ikke blir en plan, men det som kan kalles en ønskeliste.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [18:49:50]: Nå har denne debatten dekket alle landets fylker og mange veistrekninger. Hvis jeg skal kaste ut et spørsmål, er det jo spennende å spørre SV om Nye veier skal bygge Ringeriksbanen og den transportkorridoren.

Til slutt vil jeg si at som utdanningspolitiker er noe av engasjementet mitt i NTP definitivt Barnas transportplan, så jeg kan prøve å ha et litt forsonende innlegg til slutt. Det skal den forrige regjeringen ha – at Barnas transportplan var en god satsing for å prioritere myke trafikanter som trenger å bruke vei, sykkel og gange for å komme seg til skolen. Det er en ambisjon om å få flere til å ta seg til og fra skole og barnehage med egen fysisk aktivitet, for det er bra for folkehelsen. Da må vi også sørge for at det er tryggere der. Vi hadde null drepte barn og unge i trafikken et år, men nå har vi dessverre sett at utviklingen går feil vei igjen, og det må vi ta tak i. Vi har ingen å miste blant de aller yngste av oss.

Frank Edvard Sve (FrP) [18:51:02]: Siste Senterparti-talar frå Oppland var oppteken av at vi hadde ei så enormt høg ramme, men viss ein hadde lagt til grunn den prisauken som har vore, i rammeområdet, hadde det vorte betydeleg høgare. Så registrerer vi no at eit stort fleirtal i Stortinget bevegar seg ganske nær ramma til Framstegspartiet med dei påplussingane som er. Det er vi veldig glade for, for det er faktisk eit prosjekt som vi i Framstegspartiet er for, som vi har fremja, og som andre parti er einige med oss i. Det er vi veldig fornøgde med.

Til slutt: Vi har forstått at Arbeidarpartiet og Senterpartiet har lagt fram ei stortingsmelding, og at dei er djupt vonbrotne over at nokon kan meine at ho er for lita og kan justerast og verte høgare – og så treng dei ikkje fleirtal. Vi har forstått at dei ønskjer avløysing i regjering. Vi er klare til å ta over hausten 2025, og då skal vi finne den finansieringa i lag med Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Det skal ingen tvile på.

Morten Stordalen (FrP) [18:52:14]: I det siste innlegget passer det bra å referere til det første, og det var om representantene i salen hadde lest dette dokumentet.

Blikra ramset opp en rekke prosjekter som avsluttes i 2025. Når det gjelder Vestfold, starter det i 2025.

Når det gjelder Sverre Myrli, har jeg en liten hilsen tilbake om ønskelister. Jeg anbefaler også salen her å lese dokumentet fra 2017 med Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag. Det var ønskelister, det, for de hadde ikke prissatt prosjektene. Det har disse partiene gjort, som nå danner flertall. Det var ønskelister uten prissetting fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet for nærmere 90 mrd. kr. Det var de som de ramset opp, og de skulle gjennomføres. Det er mulig noen må gå og se seg i speilet og titte litt i dokumentene fra tidligere. Den samme representanten sitter i salen nå i dag. Det hadde vært en mer fruktbar debatt enn å stå her og prate – unnskyld, president – tøys.

Liv Kari Eskeland (H) [18:53:22]: Eg tok ordet fordi Mjøs Persen snakka om utviklingsporteføljen der bl.a. Hordfast no ligg, og at det ikkje var sikkert at det ikkje skjedde noko der. Jo, det er lagt fram ein plan på tolv år, og det er ikkje sagt at det skal skje noko med Hordfast på dei tolv åra. Kompetanse og utviklingsmiljø vil verta raserte på dei tolv åra.

Så fekk eg ikkje svar frå statsråden på spørsmålet mitt om kven som hadde gjeve statsråden det gode rådet å ta ut Hordfast, og eg ventar stadig på det svaret.

Regjeringa får no alle moglegheiter til å koma med si prioriteringsliste for Nasjonal transportplan. Me har nemleg lagt inn eit oppmodingsforslag der me ber statsråden koma tilbake, slik at dette ikkje vert den ønskjelista som mange her har snakka om.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [18:54:33]: Det er på sin plass å svare ut representanten Adelsten Iversen. I behandlingen av forrige NTP foreslo Fremskrittspartiet bl.a. oppstart av Kløfta og framskynding av E45 Eiby, som vi også gjør denne gangen, i tillegg til veldig mange andre prosjekter. De prosjektene og forslagene stemte representanten Adelsten Iversen imot den gangen.

Så er det jo litt realisme i det som står i regjeringens forslag til NTP. Det er få prosjekter i Finnmark som er sikret realisering i forslaget fra regjeringen. Bekymringen er at det bare er to veiprosjekter som regjeringen skriver kan være aktuelle for oppstart de første seks årene.

Så er det veldig hyggelig å se at finnmarksbenken er fulltallig etter mitt siste innlegg.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [18:55:39]: For en rimelig nyslått stortingsrepresentant har det vært artig å være med på debatten og lære om både arroganse, udemokratiske prosesser og mye bruk av ord om hverandres innlegg her, som sikkert kan harseleres med. Men vi holder ut. Vi holder faktisk ut i Finnmark, for vi skal stå på for å realisere de prosjektene som er realistiske. Jeg er glad for at representanten Bengt Rune Strifeldt fra Fremskrittspartiet også holder ut og jobber for finnmarksprosjektene.

Vi har prioritert realistisk. Vi har sagt at de prosjektene som står i NTP, skal realiseres. Det ligger også til grunn for noe av den kritikken jeg hører kommer, om at det ikke er vi som bestemmer hva som er realistisk og ikke. Da Høyre skulle være realistisk i sitt forslag, tok de faktisk ut prosjekt i Finnmark, så vi vet at det er der prioriteringene ligger.

Jeg ble litt bekymret da Fremskrittspartiet skulle finne inndekning, for som det ble nevnt i et tidligere innlegg, blir det gjerne mer bompenger.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [18:57:09]: Så vidt jeg vet, kan jeg tegne meg mange flere ganger, kan jeg ikke det? Nei da, jeg lover at det blir siste gang.

Jeg tror vi må gå tilbake til kjernen i hva regjeringen har forsøkt å gjøre. Vi har forsøkt å lage en realistisk plan det er mulig å tro på, en plan det går an å si til interessentene der ute at går an å gjennomføre. Jeg har respekt for at andre kan mene at man kan dra på litt og si at det fortsatt er realistisk å gjennomføre, men historien har vist at det ikke nødvendigvis er sånn. Jeg tenker at man heller ikke i opposisjon har klart – fra f.eks. Høyres side – å følge opp den NTP-en som gjelder nå. Det er i hvert fall et tydelig tegn på at det kanskje ikke er så enkelt. Jeg hadde trodd at det kanskje var noen i opposisjonen som hadde noen refleksjoner om hvor klokt det er å dra på med mange nye prosjekter. Jeg tror man på et tidspunkt kommer i en situasjon hvor det blir vanskelig å innfri.

Når det gjelder de valgene vi har gjort med prioritering, har vi vært åpne på det hele tiden. Vi har valgt å prioritere 29 prosjekter rundt omkring i hele landet, istedenfor å velge noen store gigaprosjekter som ville sugd alle ressursene. Det er et valg vi har gjort, og det står vi for. Vi har sagt at vi legger noen i en utviklingsportefølje. Det er ikke en gravleggingsportefølje, som noen har kalt det. Vi tenker at når en nasjonal transportplan har blitt behandlet, går det fire år, og så skal det rulleres. Da vil det forhåpentligvis ha oppstått nytt handlingsrom for å legge inn nye prosjekter. Det gjelder alle som ligger i en sånn utviklingsportefølje.

Jeg tror vi må være litt forsiktige med å si at alle prosjekter må ha oppstart i første seksårsperiode for at vi skal tro på det, for det høres nesten sånn ut. Det tror jeg ikke blir noen god transportplan. Jeg tror det rett og slett vil skape større utfordringer for oss som nasjonale politikere, og hvorvidt dette blir oppfattet som troverdig der ute.

Trond Helleland (H) [18:59:10]: Jeg takker for en god debatt. Det blir spurt om ansvarligheten ved å øke budsjettet med 5,4 pst., med utgangspunkt i en ramme som ikke var altfor høy. Jeg mener vi har full dekning for det, og jeg mener også det er innenfor den ansvarlige bruken av oljepenger vi alltid legger opp til. Jeg minner om at Jens Stoltenbergs handlingsregel sa at infrastruktur var en av fire ting avkastningen fra oljefondet skulle brukes på. Det er ganske mye å gå på, i hvert fall. Vi skal ikke bruke mer enn 3 pst., vi skal holde oss godt innenfor.

Nygård tar opp dette med Østfold/Vestfold: Vel, når det gjelder modenhet, er Tønsberg snart ferdig, Moss er ikke ferdig. Ringeriksbanen er moden – overmoden – og den er altså tatt ut.

Til Rafaelsen til slutt: Jeg kan trøste ham med at da jeg var ny på Stortinget og satt i NTP-debatt, holdt jeg innlegget kvart på 3 om natten!