Stortinget - Møte onsdag den 12. juni 2024

Dato: 12.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 365 L (2023–2024), jf. Prop. 74 LS (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:01:35]

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon) (Innst. 365 L (2023–2024), jf. Prop. 74 LS (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [] (ordfører for sakene): Vi behandler i dag regjeringens forslag til endringer i flere lover. Forslag til vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komitébeslutninger behandles også samtidig. Komiteen slutter seg til forslagene fra regjeringen. Imidlertid kan ikke SV og Rødt slutte seg til de forslagene som overfører myndighet til EUs finanstilsyn.

Når det gjelder endringer i lov om register over reelle rettighetshavere, tar komiteen flere viktige grep for å sikre større åpenhet, og jeg vil her takke komiteen for et svært godt samarbeid i forbindelse med behandlingen av den saken. Spørsmålet om åpenhet rundt reelle rettighetshavere er en problemstilling som Stortinget har diskutert flere ganger tidligere. Tilbake i 2015 vedtok Stortinget at det skulle etableres et norsk offentlig tilgjengelig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper. Videre ble vedtaket på mange måter gjentatt i 2019 i forbindelse med behandling av Prop. 109 L for 2017–2018, om register over reelle rettighetshavere som en oppfølging av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Komiteen tar til etterretning at siden 2015 og 2019 er loven bare delvis satt i kraft, og registeret er ennå ikke åpnet. Dette har tatt for lang tid.

I proposisjonen som vi har til behandling, foreslår regjeringen å begrense innsynet som ble vedtatt av Stortinget i 2019. Departementet mener at det foreligger en rettslig tvil om hvorvidt registeret over reelle rettighetshavere kan være åpent for enhver, basert på en EU-dom som vurderte avveiningen mellom anti-hvitvasking og personvern. En samlet komité mener imidlertid at dette må veies opp mot en rekke andre samfunnshensyn i tillegg. Hemmelighold av finansiell informasjon legger til rette for ulovlige pengestrømmer, undergraver skattegrunnlaget og bidrar til å gjøre korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering mulig.

Derfor er det en samlet komité som understreker at mest mulig åpenhet om eierskap er med på å beskytte det økonomiske systemet som er bygd opp i Norge, og at sivilsamfunnets bidrag gjennom organisasjoner, medier samt varslere og publikum er avgjørende i et velfungerende samfunn med høy tillit.

Terskelverdien på 25 pst. som er foreslått av regjeringen, kan føre til at eiere med reell kontroll over selskapet ikke blir oppført i registeret dersom deres eierandeler er under 25 pst. Komiteen mener derfor at regjeringen må vurdere å senke den terskelen. Norge må være på nivå med foregangsland i åpenhet om eierskapsspørsmål og ha lavest mulig terskelverdi. En samlet komité mener det raskt må komme på plass et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere, og at vi raskt må få en avklaring av den rettslige tvilen, sånn at registeret kan åpnes fullt ut for offentligheten.

Tellef Inge Mørland (A) []: Saken om endringer i finansmarkedslovgivningen er litt som en pose med «Godt & blandet». I samleproposisjonen behandles en rekke ulike EU-forordninger og andre regelverksendringer, men det flere av dem har til felles, er et mål om å bekjempe hvitvasking, korrupsjon eller finansiering av alvorlig kriminalitet som terrorisme – det være seg bedre kontroll med kostbar kunsthandel, oversikt over PEP-personer, altså politisk eksponerte personer, eller etableringen av og åpenheten rundt registeret over reelle rettighetshavere, som jeg har tenkt å bruke mesteparten av innlegget mitt på.

At det er en samlet komité som stiller seg bak merknadene om register over reelle rettighetshavere, ser jeg på som en styrke. Det viser en tydelig vilje i denne salen til å sørge for en nødvendig åpenhet på dette feltet, som igjen kan være et bidrag til å bekjempe hvitvasking, korrupsjon eller skjulte interessekonflikter.

I tillegg lever vi i en verden der spenningsnivået og potensielle trusler har økt. Det gjør det igjen enda viktigere å få oversikt over hvilke eventuelle utenlandske eierskapsinteresser som kan utgjøre en mulig sikkerhetstrussel for oss. Da er en god oversikt over reelle eierskapsforhold med muligheter for innsyn helt avgjørende.

Ideelt sett skulle man ha kommet lenger med etableringen av et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere. Men når man nå har denne samleproposisjonen til behandling, er det et uttrykk for at regjeringen har framdrift i saken, og at man gjennom denne proposisjonen tar tak i de utfordringene man har møtt på på veien til å få på plass dette registeret.

Når det nå foreslås en endring i rammeverket for innsyn, slik at man kan åpne for innrapportering med en mulighet for gradvis utvidelse av innsyn, sørger regjeringen for at den rettslige tvilen knyttet til åpenheten i registeret kan avklares, samtidig som man får det opp og gå.

På den måten vil forhåpentligvis dagens stortingsbehandling bidra til at man raskt kan komme videre i arbeidet med rettighetsregisteret og åpenheten i det, samtidig som man klarer å balansere de nødvendige hensyn som må tas med tanke på personvern.

Heidi Nordby Lunde (H) []: La meg først takke saksordføreren for å ha samlet komiteen om nok en enighet, vil jeg kanskje si, om viktigheten av å få på plass et register over reelle rettighetshavere.

Reelle rettighetshavere er de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk enhet, som et selskap, en stiftelse eller en trust. Dette kan omfatte personer som direkte eller indirekte har betydelig eierandel eller på annen måte kontrollerer enheten, f.eks. gjennom stemmerett eller andre former for innflytelse. En betydelig eierandel er ofte definert som 25 pst. eller mer.

Høyre mener det er flere grunner til at et register over reelle rettighetshavere er viktig. Blant annet bidrar det til å beskytte viktige samfunnsinteresser, som vi alle ønsker å støtte opp om, og dermed også legitimiteten til det politiske systemet gjennom forebygging av korrupsjon, bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, og ikke minst korrekt skatteinnkreving. I tillegg kan det bidra til å beskytte markedsøkonomiens integritet og oppslutning gjennom at økt åpenhet skaper tillit til det økonomiske systemet, der ikke bare vi som borgere får innsyn, men der også investorer og kunder får større tillit til at de gjør forretninger med legitime og gjennomsiktige enheter.

Etter Russlands brutale invasjon av Ukraina ble det for mange enda viktigere å vite hvem som er reelle eiere, men vi vet jo at land som Kina også bruker økonomiske interesser for å få innpass og innflytelse som ikke er i vår interesse.

Et register over reelle eiere kan også gi journalister og sivilsamfunnet et bedre verktøy til å undersøke og avdekke uregelmessigheter og ulovligheter, noe som igjen kan bidra til en mer informert offentlig debatt og ansvarliggjøring.

Jeg vil understreke at når det står at utenlandsk eierskap kan utgjøre en sikkerhetstrussel, gjelder ikke det utenlandsk eierskap som sådan – det ønsker vi velkommen. Men både E-tjenesten, PST og NSM sier at utenlandsk eierskap kan utgjøre en nasjonal sikkerhetstrussel, og saksordføreren trekker fram gode eksempler på det.

Nettopp fordi et slikt register er viktig for å sikre viktige samfunnsinteresser, må det virke etter hensikten. Regjeringen definerer en betydelig eierandel som 25 pst. eller mer, men målet er å treffe personer med reell kontroll. Derfor bør terskelen verken settes for høyt eller settes så lavt at registeret reelt sett blir utvasket med flere navn og dermed blir mindre nyttig. Når finanssektoren selv, Oslo Børs, USA og EDGAR-registrene har lavere terskelverdier, kan det også vurderes.

For øvrig støtter Høyre innstillingen og selvsagt også innlemmelsen av EØS-rettsakter som gjør at norsk finansnæring opprettholder sin ønskede adgang til sitt viktigste kapitalmarked.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Fra Senterpartiets side har jeg også lyst til og behov for å kommentere endringene i lov om register for reelle rettighetshavere. Dette er en sak mange av oss er veldig engasjert i, og som Stortinget har behandlet og kommentert ved mange anledninger.

Til tross for stor enighet i denne salen har vi per i dag ikke full åpenhet om hvem som faktisk eier selskaper her i landet, og det er ikke greit. Dessverre oppfattes det om mulig enda mer alvorlig i dagens situasjon, når vi lever i en urolig verden med stadig tydeligere fiendebilder enn da loven først ble behandlet i 2015.

Som flere har vært innom allerede, har loven siden 2015 og 2019 bare delvis vært satt i kraft, og selve registeret over reelle rettighetshavere er ennå ikke åpnet. For å unngå ytterligere forsinkelser av registeret foreslås det i denne proposisjonen nødvendige lovendringer slik at registeret kan åpnes, og det er et viktig steg i riktig retning for mer åpenhet i eierskap.

Økonomisk kriminalitet undergraver viktige samfunnsverdier, institusjonene våre og tilliten vi har i samfunnet vårt. Hemmelighold av finansiell informasjon legger til rette for ulovlige pengestrømmer, undergraver skattegrunnlagene og bidrar til å gjøre korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering mulig. Et velfungerende register vil være et viktig våpen i kampen mot den samfunnsskadelige virksomheten.

Det er derfor viktig for oss i Senterpartiet at vi får på plass et slikt register så raskt som mulig, og at flest mulig har tilgang til det. La det ikke være noen som helst tvil om at Senterpartiets mål og klare ambisjon fortsatt er at enhver skal ha rett til innsyn i registeret over reelle eiere, slik det har vært hver gang Stortinget tidligere har behandlet denne saken.

Senterpartiet vil at registeret over reelle eiere skal komme i drift så raskt som mulig, og at flest mulig skal ha tilgang. Vårt syn er at jo flere som har tilgang til informasjon om hvem som er reelle eiere, jo mer effektivt vil et slikt register være, og ikke minst vil det være et viktig bidrag til å styrke tilliten i samfunnet vårt.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Dette er nok et kapittel i en slags «Neverending Story» her i Stortinget, men det er heldigvis et skritt i riktig retning. Jeg vil først slutte meg til alle som tidligere har sagt hvor viktig det er å få på plass et sånt register, og at det skal skje så raskt som mulig.

Rødt er i utgangspunktet skeptisk til at forskriften nå i første omgang skal innskrenke tilgangen til registeret, men vi støtter at man gjør endringen nå mens man avklarer det juridiske handlingsrommet, sånn at tilgangen til registeret senere kan åpnes for allmennheten igjen, som Stortingets bestilling har vært helt siden 2015.

Det er også gledelig at en samlet komité nå ser ut til å stå bak en rekke viktige åpenhetsprinsipper og kriterier for innretningen på det norske registeret. Både ved behandlingen i 2019 og senest i fjor vår, da Rødt la fram et representantforslag om samme tema, var komiteen mer delt i det spørsmålet, f.eks. når det gjaldt nivået på 25 pst. på terskelverdien for å regnes som reell rettighetshaver, og dermed for hvem som skal bli oppført i registeret.

I denne innstillingen er det derfor veldig bra at alle partiene står bak formuleringen om at «komiteen er bekymret for at en høy terskelverdi på 25 pst. kan føre til at eiere med reell kontroll over selskap ikke blir oppført i registeret dersom deres eierandel er under 25 pst.», og at «regjeringen bør vurdere å senke terskelen».

Dette er, slik jeg ser det, et viktig framskritt for å gjøre Norge til det foregangslandet for åpenhet som vi så lenge har snakket om at Norge burde være, og noe vi ser fram til at regjeringen følger opp så raskt som mulig. Stortingsflertallet har i alle fall all grunn til å være utålmodige nå. Denne prosessen har jo tatt vanvittig lang tid.

Siden dette er en stor samleproposisjon, er det også et par andre kapitler jeg må omtale veldig kort. Rødt går imot en foreslått lovendring i finansforetaksloven fordi vi mener det er galt å bøye av for press fra ESA om å endre loven når vårt eget departement samtidig skriver at de mener norsk lov allerede er i samsvar med Norges forpliktelser. I tillegg går vi imot tilrådingen om å samtykke til innlemmelse av SFTR- og EMIR Refit-forordningene i EØS-avtalen. Det er fordi begge innebærer en overføring av myndighet til EUs finanstilsyn, noe Rødt på prinsipielt grunnlag er imot.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Stortinget behandler nå en samleproposisjon med litt forskjellige typer saker. De handler om endring i lovgivningen på finansmarkedsområdet.

Vi foreslår myndighetsoverføringer fra Oslo Børs til Finanstilsynet og endringer i reglene om egnethetsvurderingen ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Vi foreslår også gjennomføring av tre EØS-regelverk på verdipapirområdet. Dette gjelder nye regler som vil gi bedre oversikt over bl.a. utlån av finansielle instrumenter, forenklinger i regelverket om sentrale motparter og derivathandel og en pilotordning for markedsinfrastruktur basert på desentralisert registerteknologi.

Videre foreslår vi lovendringer som skal bidra i kampen mot hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet. Hvitvaskingsloven foreslås utvidet til også å gjelde visse aktører innen kunsthandel – det er vakkert med kunst, men den kan også brukes til kriminalitet – og tilbydere av særlige tjenester for oppbevaring av kunst. Det foreslås også endringer i definisjonen av politisk eksponerte personer – så da husker dere det, dere som er politisk eksponerte personer her i huset – samt hjemler for å tilrettelegge for effektive tilsyn.

Loven om register over reelle rettighetshavere skal gi åpenhet om hvem som i siste instans eier eller kontrollerer selskaper og andre sammenslutninger. Registeret skal forebygge at selskaper misbrukes av kriminelle, og blir et viktig verktøy i arbeidet mot hvitvasking og annen kriminalitet. Loven ble vedtatt i 2019, men reglene om registeret er ikke satt i kraft ennå. Det skyldes bl.a. en avgjørelse fra EU-domstolen i 2022 om beskyttelse av personopplysninger. Lovforslaget som behandles her i dag, legger til rette for at en gradvis kan åpne innsyn for ulike grupper, og at registeret endelig kan tas i bruk.

Etter forslaget skal media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner ha lovfestet tilgang til registeret, i tillegg til offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Andre grupper kan gis innsyn gjennom forskrift.

Med dagens lovendringer på plass tar vi viktige steg mot å få etablert et register over reelle rettighetshavere i Norge. Jeg er glad for at regjeringens forslag i samleproposisjonen har støtte i finanskomiteen, og jeg deler komiteens engasjement og engasjementet i de tidligere innleggene rundt etableringen av et register for reelle rettighetshavere.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Komiteen slutter seg til forslagene om endringer i § 11 i lov om register over reelle rettighetshavere, men komiteen gjør det med en del føringer. Norge bør bli et foregangsland for finansiell åpenhet, det slår komiteen fast. Komiteen viser videre til at 13 EU-land fortsatt har helt åpne registre. Komiteen viser til at terskelverdien kan være for høy i dag, slik at eiere med reell kontroll over selskaper ikke blir oppført i registeret, og at regjeringen bør vurdere å senke terskelen. Komiteen legger også føringer for hvordan innsynsløsningen skal være, slik at den blir enkel og funksjonell for brukerne og sikrer mest mulig åpenhet, bl.a. gjennom føringer om at informasjon bør være tilgjengelig i åpne og strukturerte dataformater, osv. Hvordan vil regjeringen og finansministeren følge opp disse føringene fra komiteen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg opplever at det er et felles engasjement fra Stortinget, komiteen og regjeringen i denne saken, og også en positiv utålmodighet for å få det opp. Det er også det som er grunnen til at vi har denne lovsaken i Stortinget i dag, som Stortinget slutter seg til, med de komitémerknadene som representanten Kaski refererer til. Med dette forslaget skal media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner ha lovfestet rett, i tillegg til offentlige myndigheter, så nå er man på en måte i gang. Det er viktig. Så må vi så fort som mulig åpne videre, men jeg vil ikke at det skal stoppe.

Så er det denne 25 pst.-grensen. Det er ca. den samme grensen som er vanlig i nesten alle andre land, etter det jeg har kartlagt. Men det handler ikke bare om 25. pst-grensen; det skal også vise hvem som er reelle styrere av selskaper, f.eks. de som oppnevner styremedlemmer og har den typen rettigheter. Vi mener det er en god grense, men når komiteen skriver det, skal vi selvfølgelig vurdere om man over tid bør sette grensen ned, eller om det er andre justeringer man bør gjøre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel