Tina Bru (H) [10:04:41]: Jeg ser at det ikke hjalp så mye at jeg prøvde å komme finansministeren i forkjøpet ved å være helt enig i nettopp den beskrivelsen han nå gir, om hvor viktig det er å styrke Forsvaret, og hvor viktig det er at vi stiller opp for Ukraina. Det sa jeg i mitt innledningsspørsmål, for det er jeg helt enig i. Jeg har aldri sagt at det er uansvarlig. Jeg har heller ikke kritisert det, verken i går, da vi møttes i flere debatter, og heller ikke her i dag.

Men finansministeren svarer jo ikke på det som var spørsmålet mitt, for disse utfordringene kjente vi også i fjor. Man kunne jo valgt å legge inn mer til Forsvaret allerede i fjor. Det gjorde Høyre – vi la inn 1,3 mrd. kr mer til Forsvaret i vårt alternative statsbudsjett. Men regjeringen valgte også å bruke penger på en masse andre ting i statsbudsjettet i fjor: gratis ferje, oppsplitting av fylker, å kjøpe en gård i Trøndelag. Det manglet ikke på andre ting å prioritere, og man kunne jo da ha prioritert det viktigste først.

Når skal finansministeren slutte å være kronisk på etterskudd med å løse utfordringene som vi alle er enige om at vi står i, sånn at vi kan få reviderte budsjett, istedenfor reparerte budsjett, som vi nå får?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:05:41]: Jeg skjønner at man skal ha billig politisk retorikk, der man sier at man f.eks. skal kjøpe en gård i Trøndelag. Det er et areal som er 2,5 ganger større enn Oslo, så det er jo det at vi ønsker nasjonal kontroll. Denne regjeringen er for nasjonal kontroll, og vi tror det er klokt at vi har kontroll på den typen områder.

I dette budsjettet handler det om at det er ca. 60 mrd. kr vi som samfunn må finne, som er direkte relatert til den forferdelige krigen i Ukraina. Det har vi funnet. Vi mener at når vi har hatt den dype analysen rundt norsk forsvar, med en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon, ville det vært uansvarlig ikke å legge på de midlene nå i revidert nasjonalbudsjett, når krigen herjer i Europa. Det er derfor dette store løftet skjer – altså 7 mrd. kr til å styrke det norske forsvaret og 6 mrd. kr til å styrke det ukrainske forsvaret. Det er et kjempestort løft. Det er de største summene, men det handler om din og min trygghet, og jeg tror ikke Høyre egentlig er imot det, men de prøver å skape et politisk spill rundt det.

Tina Bru (H) [10:06:45]: Jeg vet ikke hvem finansministeren tror han står og har en debatt med. Jeg har jo ikke ment noen av de tingene som han nå står her og sier at vi må være enig i. Jeg sier jo nettopp at ja, det er riktig å stille opp for Ukraina. Jeg er helt enig i det, men han vil jo ikke svare på noen av de tingene som jeg faktisk spør om.

Jeg spør om hvorfor man først nå har innsett, på en del av disse andre områdene, at det trengs mer til. For hva er det man først nå har innsett? Man har innsett først nå at helsekøene er for lange, så her gjør man en politisk snuoperasjon og inviterer private inn – fint. Man har innsett først nå at kriminaliteten i Norge øker. Man har innsett først nå at Forsvaret trenger enda mer penger enn det som lå i statsbudsjettet. Man har innsett først nå at det blir flere flyktningankomster enn det som lå i anslagene. Og nå har man innsett at man må bruke penger på å reversere finansieringen i friskolene. Man reparerer på ting som man burde innsett allerede i fjor. Hvorfor er det så utrolig vanskelig for finansministeren å ta selvkritikk på at vi var kjent med flere av disse utfordringene allerede i fjor? Og da holder jeg Ukraina utenfor, bare for å være helt klar på det, slik at jeg kan få et svar på noe av det andre.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:07:46]: Den avgåtte statsministeren, Erna Solberg, omtalte NATOs 2-prosentmål litt uærbødig som «tull» da hun ble intervjuet om den tunge prioriteringen vi hadde av NATO-alliansen i 2015. Jeg mener at det var en veldig uklok uttalelse av den avgåtte statsministeren. Det merket vi også da Høyre hadde ansvaret for forsvarsbudsjettene. Det ble ikke noen tung satsing på forsvar da Høyre hadde ledelsen. Da Senterpartiet og Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten, sa vi at vi ønsker å nå NATOs 2-prosentmål, vi ønsker å gjøre det grundig, og vi har den opptrappingen. Det er nødvendig, og det er rett. Og det er det som er den store sumendringen i dette budsjettet, at vi har den tunge forsvarssatsingen, som det nå virker som at også Høyre endelig er enig i.

Så har vi fått en helseminister som – sammen med regjeringen – har sagt at vi har noen klare mål: å få ventetidene ned og sørge for at vi styrker helseberedskapen rundt i Norge. Det mener jeg er klokt, og det mener jeg er rett.

Tina Bru (H) [10:08:47]: Det var også rekordhøye forsvarsbudsjetter under Solberg-regjeringen, så dette er noe vi er helt enig i at vi skal fortsette opptrappingen av. Det er helt nødvendig i den tiden vi står i nå. La det ikke være noen tvil om det.

Jeg tror jeg må prøve å gå videre med noen andre spørsmål, for jeg får jo ikke svar på det jeg spør om. I statsbudsjettet i høst tok regjeringen inn 9 mrd. kr i engangsinntekter ved å bruke penger som staten hadde satt av til å dekke tap under pandemien, og som hadde stått ubrukt. Regjeringens eget finanspolitiske råd kom med ganske skarp kritikk og kalte det en selektiv anslagsendring som strider mot intensjonen bak handlingsregelen og god budsjettpraksis. Rådet var altså kritisk til at disse engangspengene ble brukt på permanente utgifter. Nå ser vi at regjeringen igjen tyr til akkurat samme grep, hvor de henter 8 nye milliarder i engangspenger, ubrukte pandemipenger, til å dekke over varige utgiftsøkninger. Mener finansministeren at dette er klokt? Mener han det er klokt å bruke totalt nesten 20 mrd. kr i engangspenger i 2024 for å finansiere permanente utgiftsøkninger i årene fremover?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:09:46]: Vi følger helt normal budsjettpraksis. Når Eksfin sier at vi ikke lenger trenger den tapsavsetningen på den måten, så tas det inn i budsjettet. Og hvis man først begynner å kalle det engangspenger, kan man si at det finansierer f.eks. rakettinnkjøp til Ukraina. Jeg er veldig uenig i at vi skal si at noen penger er engangspenger, og at andre ikke er det. Man må heller tenke: Hva er helheten i budsjettet?

Så ser vi at den måten dette budsjettet er lagt opp på, er ansvarlig og trygt. Man ser at prisveksten er på vei ned. Vi er godt under handlingsregelen. Vi er på 2,7 pst., og selv om vi må bruke 60 mrd. kr til Ukraina-relaterte utgifter, er det et handlingsrom – opptil 3-prosenten – på 50 mrd. kr. Det er mange tall som går opp og ned i et budsjett. Noe av det mest gledelige som skjer i dette budsjettet, er f.eks. at strømstøtten går ned med nesten 5 mrd. kr fordi strømprisene i Norge er lave. Sånn vil det være, med variasjoner i løpet av et år, og derfor har vi det budsjettet.

Tina Bru (H) [10:10:50]: Om man kaller det oljepenger, eller om man kaller det engangspenger, er egentlig det samme for meg, for det er det samme. Poenget er at dette er penger vi ikke kan belage oss på at alltid er der. Det som spiller en rolle, er hva man bruker for å dekke inn de utgiftene man har.

Dette er et problem, og det kommer til å bli et stadig større problem i årene fremover fordi kostnadene våre bare øker og øker, og da er det viktig å ha en finansiering av det som er varig. Vi kan ikke belage oss på at det kommer til å dukke opp magiske penger i hvert eneste budsjett hvert eneste år. Bare for å illustrere poenget: Nå vet vi allerede at regjeringen heldigvis har tenkt å fjerne den ekstraordinære midlertidige arbeidsgiveravgiften. Den utgjør 10 mrd. kr på statsbudsjettet. Da er vi egentlig oppe i 30 mrd. kr som må dekkes inn neste år, og som foreløpig har blitt løst med at man fant noen penger i en skuff. Sånn kan vi ikke budsjettere i dette landet, også fordi de langsiktige utfordringene kommer til å bli større og større. Vi skal løse klimautfordringene. Vi skal fortsette å styrke Forsvaret. Vi skal få ned helsekøene. Folketrygden vokser og vokser. Dette er ikke en praksis vi kan holde oss med. Så igjen: Skal man lytte til råd fra sitt eget finanspolitisk råd?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:11:53]: Vi budsjetterer akkurat likt som da Høyre hadde finansministeren, eller da Siv Jensen var finansminister, og da Kristin Halvorsen var finansminister. Det er det samme systemet som ligger der, og det er et veldig solid system, kanskje et av de mest bærekraftige økonomiske systemene i verden. Det er slik som den svenske sentralbanksjefen sa i forrige uke, at norsk økonomi er helt verdensledende. Så det er et veldig solid system. Vi følger akkurat de samme vilkårene.

Men det er også ting som går opp og ned. For eksempel går utbytteinntektene veldig ned i dette reviderte budsjettet, mer enn vi trodde i fjor, og det er også mange milliarder i størrelse. Sånn er det. Og det er, akkurat som i flere av Høyres budsjettforlik, store inntekter fra Statkraft. Så det er ulike variasjoner, men over tid er det både engangsinntekter og engangsutgifter. Det er solid, det er trygt, og det er innenfor rammeverket. Vi fører en økonomisk politikk der vi nå ser at prisveksten er på vei ned, at lønningene er på vei opp, at ledigheten er lav, og at det norske folk er på et mye bedre sted nå og har bedre framtidsutsikter enn en hadde for ett år siden.

Tina Bru (H) [10:12:56]: Ja, utbytter går opp og ned, og innimellom vil man ha et mindreforbruk som man kan benytte til andre ting, men det er snakk om 20 mrd. kr i 2024 – 20 mrd. kr i penger som vi bare har nå. Dette er et problem. Hvis fondet skulle falle i verdi, vil man ikke kunne bruke like mange oljemilliarder i et budsjett som det man gjør nå. Grunnen til at vi holder oss under handlingsregelen, er jo bare at fondet er blitt så stort, og da har man rom for å bruke veldig mye. Det er også derfor oljepengebruken fortsatt er på 2,7 pst., selv om den nå øker, fordi fondet har økt bare siden statsbudsjettet ble lagt frem i fjor.

Dette er ikke noe vi kan holde oss med inn i fremtiden. Vi må planlegge for en fremtid hvor vi ikke har det sånn, for hvis ikke vil nettopp det finansministeren her står og snakker om, det solide systemet vårt, være i fare. Da kan man ikke fortsette å tenke at man skal dekke varige utgiftsøkninger med midlertidige penger som man strengt tatt bare kan tenke at man har nå.

Spørsmålet er: Når kommer finansministeren til å evne å prioritere? Når skal han vise frem at han har en plan for å løse de langsiktige utfordringene som vi alle er enige om at vi har, og at de ikke kan løses med noen koronapenger? Det hadde også vært interessant å få vite hvor mange koronapenger som er igjen, og som vi kan bruke de neste årene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:14:03]: Vi tok ganske tøffe prioriteringer høsten 2022. Da kom vi tilbake igjen etter sommeren og så at kostnadene for staten økte med ca. 100 mrd. kr, og vi så at det ikke var mulig bare å øke oljepengebruken, for det ville vært uansvarlig og uklokt. Da tok vi noen tøffe valg.

Punkt én var at vi mente at vi ikke kunne øke skatten for folk flest. Derfor har 80–85 pst. av befolkningen fått lavere eller lik skatt. Vi tenkte at vi ikke kunne kutte i støtteordninger når folk opplevde fattigdom. Derfor innførte vi den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften, derfor innførte vi et høyprisbidrag, og derfor utsatte vi noen store offentlige byggeprosjekter, noe som gjorde at vi kunne iverksette mange målrettede tiltak for folk, og vi innførte en grunnrenteskatt på havbruk, noe som skapte bråk. Det var en tøff prioritering.

Takket være den prioriteringen vil alle norske barnefamilier, inkludert Tina Brus, oppleve at barnehageregningen går ned nå i august. Det er å prioritere. De som har hatt aller sterkest rygg, bidrar altså litt mer, og alle norske barnefamilier får bedre råd. Det er en klok prioritering, som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har fått til sammen.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:15:17]: Folk og bedrifter har lite å juble for i det reviderte budsjettet som er fremlagt, og vi ser at vi har en veldig utfordrende utvikling for svært mange i Norge. Antall inkassosaker har økt med 15 pst. i årets fire første måneder, sammenlignet med tilsvarende i fjor. Forsker Christian Poppe ved SIFO har presentert – som vi så på Debatten i går – en dyrtidsrapport fra Husbanken som viser at langt flere nå er økonomisk utsatte. De sliter, og de er utrygge økonomisk. Det er 50 pst. som er definert til å være i en utrygg økonomisk situasjon.

I opposisjon var partileder Trygve Slagsvold Vedum veldig opptatt av å fortelle om skattekutt og hvordan han skulle bidra til bedre økonomi for folk flest. Så langt har vi egentlig sett mest til skatte- og avgiftsøkninger med denne regjeringen. Når kommer de forespeilede skatte- og avgiftskuttene? Ser finansministeren at folk nå har behov for hjelp i en veldig krevende situasjon?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:16:24]: Hovedjobben i litt over to år nå har vært å få Norge raskest mulig gjennom denne tøffe perioden. Den har vært veldig tøff for mange enkeltpersoner og også krevende for oss som samfunn. Hva er det som har skapt mange av de store problemene? Det er den høye prisveksten, som har gjort at reallønningene til folk har gått ned istedenfor opp. Hva ser vi i dette budsjettet? Jo, at prisveksten er på vei ned og lønningene er på vei opp – uten at vi har hatt den krasjlandingen vi fryktet. Hovedfrykten vår var at det samme som skjedde på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet, skulle skje: stor arbeidsledighet, folk måtte gå fra hus og hjem, kjempestore sosiale problemer. Nå har vi lav ledighet, lønningene er på vei opp, og prisene er på vei ned, så vi er på et helt annet sted.

Likevel må vi bruke målrettede tiltak mot dem som trenger det mest. For eksempel vil barnefamilier nå i august oppleve at barnehageprisene går enda mer ned. Det er en politisk prioritering som Fremskrittspartiet i utgangspunktet var imot, for de mente det var feil å innføre grunnrenteskatt på havbruk. Det blir også gratis kjernetid på SFO for tredjeklassinger. Det hjelper konkret spesielt barnefamilier som trenger det.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:17:31]: Norge har fortsatt veldig høy prisvekst sammenlignet med mange andre land i Europa, men det er også andre negative utviklingstrekk i norsk økonomi, f.eks. jobbveksten, som er dramatisk redusert. Antall nye jobber er redusert med 81 pst. det siste året, og det er fortsatt slik at de fleste nye jobbene skapes i det offentlige, på bekostning av det private. Den offentlige utgiftsveksten er høy.

Vi har ikke hatt lavere jobbvekst på nesten ti år, til tross for sterk befolkningsvekst. Det er altså et sterkt misforhold mellom det regjeringen påstår om hvordan det står til i økonomien, og hvordan den faktiske situasjonen er. Antall konkurser øker, spesielt innen enkeltbransjer som bygg og anlegg, og det etableres langt færre nye foretak nå enn tilsvarende i fjor. Hvilke tiltak kan finansministeren konkret peke på i revidert budsjett som vil bidra til å snu denne utviklingen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:18:31]: Først må vi se litt på premissene i spørsmålet, for hva er de faktiske tallene? Det har blitt skapt ca. 135 000 nye arbeidsplasser i Norge i løpet av de siste årene. Det er et høyt tall, og det er utrolig mange flinke bedrifter som har vært med på å skape de arbeidsplassene. Sist jeg sjekket, var 90 pst. av de arbeidsplassene i privat sektor. Norske bedrifter har satset, de har investert, og de har ansatt.

Det var rekordhøye investeringer i norske fastlandsbedrifter i fjor. De lå på et veldig høyt nivå – mye høyere enn da Fremskrittspartiet styrte – og også i år vil investeringene i norske fastlandsbedrifter være veldig høye.

Ledigheten er nå på rundt 1,9 pst., og vi tror den kommer til å bli på rundt 2 pst., så det er lav ledighet. Det er hovedjobben vår framover. Det er lav ledighet nå, selv om den ukrainske delen av befolkningen begynner å bli en del av ledighetsstatistikken. Så jobb nummer én er å holde ledigheten lav, få prisveksten ned og få høyere lønnsvekst, som gjør at de som er på jobb, kommer til å sitte igjen med mer i lommeboka. Det er hele målet vårt.

Roy Steffensen (FrP) [10:19:46]: Representanten Bru nevnte at det er en tradisjon at statsråden kommer med store endringer i revidert statsbudsjett. Noe som også er tradisjon, er at statsråden ved hver eneste anledning sier at nå skal folk få det bedre, nå skal folk få bedre råd, og det er også en tradisjon at spådommene til statsråden slår feil gang på gang på gang. Det er kanskje ikke så rart, for i en tid hvor vi har opplevd enorme prisøkninger på mat, strøm og drivstoff, har vi også fått rekordhøye skatte- og avgiftsøkninger i landet. Nå gjentar statsråden budskapet om at nå skal folk få bedre råd. Føler statsråden seg trygg på at spådommen endelig skal slå til, og at folk skal få bedre råd i 2024?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:20:48]: Målet for regjeringen, og for Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har hele tiden vært trygghet for folk og trygghet for Norge. Det har vært en helt spesiell tid med den krigen som raser utenfor døren vår, og som har slått inn på veldig, veldig mange måter.

Det aller viktigste er å holde ledigheten lav. Frykten vår var at vi skulle få stor, stor arbeidsledighet hvis vi gjorde feil. Nå er ledigheten lav. Jeg regner med at Steffensen også har sett anslagene til både Det tekniske beregningsutvalget, SSB og Norges Bank og regjeringens anslag, som vi la fram i går. Det som er så bra, er at nå mener alle de tunge miljøene at prisveksten er på vei ned, og at lønnsveksten blir høyere. Det er veldig, veldig bra. Så hvis det ikke skjer noe helt ekstraordinært, ligger alt til rette for at 2024 blir et år der folk igjen får reallønnsvekst, og det er bra.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:21:51]: Budsjettdebatter er en slags repriseøvelse. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg selv bestandig klarer å være kreativ eller å finne opp hjulet fra år til år, men er det noe vi har hørt de siste årene, er det at partier på høyresiden kritiserer offentlig pengebruk, egentlig bare generelt. I etterkant bruker de gledelig de samme pengene på sine egne prioriteringer. Det å revidere et budsjett handler jo om å ta hensyn til hvordan norsk økonomi har utviklet seg fra før jul til nå. Noe av det regjeringen gjør, er å øke oljepengebruken. Rødt mener det er fornuftig. Man har viktige satsinger å bruke pengene på som man burde gjøre nå – for å trygge Norge og for å styrke hjelpen vår til Ukraina.

Kan finansministeren gi hovedgrunnene til at man mener det er riktig å bruke de ekstra pengene nå, og som er grunnen til at man ikke kunne bruke de ekstra pengene i november/desember? Hvordan har norsk økonomi utviklet seg det siste halvåret?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:22:53]: Det er mange gledelige tall, som vi har vært innom et par ganger før også. Vi ser at prisveksten er på vei ned, at ledigheten holder seg lav, og at vi i år ligger an til å få et lønnsoppgjør med reallønnsvekst. Det er veldig, veldig bra. Men hovedgrunnen til at vi nå bruker mer penger, er å trygge Norge. Regjeringen satte i gang et tungt arbeid med en gang vi gikk inn, for vi mente at den nasjonale beredskapen var for dårlig. Vi satte ned en totalberedskapskommisjon og en forsvarskommisjon. Det var det første vi gjorde, før krigen startet. Vi har hatt en tung prosess med alle partier på Stortinget, inkludert Rødt, som også har bidratt veldig konstruktivt inn i den prosessen. Vi la fram en langtidsplan, som jeg opplever det er bred støtte for. Da vi la fram langtidsplanen, sa vi at vi kom til å begynne opptrappingen med en gang, og det gjør vi nå under revidert nasjonalbudsjett, for vi mener det er viktig å ha et sterkt norsk forsvar og være en god alliert i NATO. Det er den aller tyngste prioriteringen i dette budsjettet. Samtidig kan vi glede oss over at hverdagsøkonomien til folk igjen ser ut til å bli lite grann lysere.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:23:52]: Det er veldig gode grunner til å øke oljepengebruken, og en av dem er at arbeidsledigheten har økt i Norge, og at det gjør at det er mer rom for å øke aktiviteten.

En av næringene Rødt har vært mest bekymret for, er bygge- og anleggsnæringen. I mars fikk vi med oss hele Stortinget på et vedtak om at man skulle analysere byggenæringen. I en tekstboks på side 22 i revidert nasjonalbudsjett har finansministeren levert en slags analyse, som jeg leser som at dette ikke er et så stort problem, og at det kommer til å gå over av seg selv. Jeg reagerer på at man i revidert budsjett ikke har et eneste nytt tiltak for byggenæringen, ingenting til Husbanken, selv om den er tom, og ikke noe til energieffektivisering, og at kuttet til å bygge flyktningboliger i årets budsjett heller ikke er rettet opp. Dette handler om arbeidsledighet, kompetansen til bygningsarbeidere og at man trenger boligene. Krisen på 1980-tallet, som finansministeren sa vi skulle unngå å komme i, handlet nettopp veldig mye om boligmarkedet, om priser som rett og slett gikk helt av hengslene og ikke hang sammen med økonomien til folk, og om en masse arbeidsfolk som mistet jobben. Er ikke finansministeren bekymret for å havne der igjen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:24:59]: Når man ser i det dokumentet som Rødt-lederen viser til, ser man at vi også har oppjustert vekstanslaget for norsk økonomi for i år og for neste år. Det er to hovedgrunner til det. Den ene er reallønnsveksten og at man også ligger an til å få flere boliginvesteringer. På anleggssiden er det i veldig stor grad offentlige prosjekter som er den store driveren. Innen bygg er det selvfølgelig summen av det offentlige, men også av alle privatpersoners enkelte valg. En av hovedanalysene nå er at man er i gang, at det begynner å bli mer nyboligsalg, at flere nå begynner å vurdere å skifte ut taket, gjøre etterisolering og ulike tiltak, og at man får mer aktivitet innen bygg. Dette er en næring jeg er veldig opptatt av. Blant annet i det som ligger på forsvarsminister Grams område, vil det også være satsinger på byggesiden. Men det aller, aller viktigste nå er at man ser at det er en vei inn i lysere tider for økonomien, og det vil også skape aktivitet i byggenæringen.

Sveinung Rotevatn (V) [10:26:17]: Det er tydeleg at når det gjeld finansministerens plan for å spinne revidert nasjonalbudsjett, er svaret: Ukraina og forsvar – kva var spørsmålet? Men det er også mange andre utgiftsaukar i dette reviderte nasjonalbudsjettet, som representanten Bru forsøkte å få svar på, og som ho ikkje fekk. Forsvar og Ukraina er stort, det er 14 mrd. kr, men regjeringa sine satsingar er ikkje totalt 14 mrd. kr; dei er 25,8 mrd. kr. Det er altså 11,8 mrd. kr her som ikkje har noko med forsvar eller Ukraina å gjere.

Når oljepengebruken aukar med 9 mrd. kr for å finansiere dette, er eigentleg analysen ganske enkel: Ein kunne satsa på forsvar og Ukraina utan å auke oljepengebruken med ei einaste krone. Likevel vel finansministeren å gjere det. Då vil eg på nytt stille spørsmålet: Kvifor det? Det er fint om svaret inneheld andre ting enn Ukraina og forsvar.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:27:14]: Det er helt nødvendig det vi gjør i revidert budsjett. Hvis Venstre mener det er feil å gjøre det vi gjør på sykehus, får de legge det inn i sitt budsjett. Hvis Venstre mener det er feil det vi gjør på politi, får de legge det inn i sitt reviderte budsjett. Det er en ærlig prioritering.

Så er Senterpartiet og Arbeiderpartiet helt grunnleggende uenig i det vi så i Venstres budsjett i fjor høst. Hva var det Venstre kuttet i? Jo, det var enorme beløp på kutt i sykelønn, det var kutt i AFP, altså for sliterne, det var milliardbeløp i sykelønn, milliardbeløp for sliterne, og det var kutt for gifte og samboende pensjonister. Det syntes Venstre var måten å stramme inn på. Hvis man ser på Venstres alternative budsjett, var det egentlig de syke, sliterne og gifte og samboende pensjonister som skulle betale regningen. Den måten vil ikke Senterpartiet og Arbeiderpartiet stramme inn på, og det tror jeg heller ikke det norske folk vil. Venstre og Høyre har en utrolig hang til å kutte i en del av den typen ordninger, og det er jeg helt uenig i.

Sveinung Rotevatn (V) [10:28:14]: Sjukepengeutbetalingane aukar med 3,5 mrd. kr i dette RNB. Viss vi legg på AAP, er det like mykje som forsvarssatsinga, men det skal vi kome tilbake til.

Eg vil òg tilbake til hausten og budsjettet som kom då. Då eg i framleggingsdebatten i haust peika på at det var ein veldig auke i oljepengebruken, svarte finansministeren:

«Vi skal være bekymret for den underliggende utgiftsveksten i budsjettet, for det skal være bærekraftig over tid.»

Då er det viktig å hugse på at dette budsjettet legg opp til ein underliggjande utgiftsvekst på 0,7 pst. Det at den underliggjande utgiftsveksten var på 0,7 pst., var finansministerens kontinuerlege svar på at det ikkje var så farleg at oljepengebruken auka mykje. Så då trur eg det kan vere av interesse om finansministeren kunne fortelje Stortinget kva som no er den underliggjande utgiftsveksten, etter at han har revidert budsjettet. Og er den høgare eller lågare enn under den førre regjeringa?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:29:12]: Jeg må komme tilbake med et helt presist svar på det. Utgiftsveksten er litt høyere, og hvis man sammenligner med den perioden som Venstre og Solberg-regjeringen satt, mener jeg den er litt lavere enn den underliggende utgiftsveksten som var da. Jeg må kvalitetssikret det, men det er det jeg mener lå til grunn.

Den utgiftsveksten vi nå gjør på forsvar, som er den største, den er 100 pst. nødvendig. Det er helt nødvendig, det vi gjør. Man kommer til å se at utgiftsveksten ligger på et moderat nivå, men det vi gjør, må vi gjøre. Jeg regner med at også Venstre kommer til å støtte det.

Den inndekningen som Venstre hadde før jul, er helt useriøs. Å gjøre den typen store kutt i pensjon, sykepenger og AFP over natten mener jeg er en utrolig brutal måte å gjøre opp budsjettet på. Det vi gjør nå, mener jeg er riktig og nødvendig.

Sveinung Rotevatn (V) [10:30:13]: Det vi gjer, må vi gjere, seier finansministeren. Må vi reversere domstolsreforma? Må vi bruke meir pengar på riksvegar? Må vi auke i CO₂-kompensasjonsordninga? Dette er politikk. Dette vel dei å gjere.

Eg skal hjelpe finansministeren med talet: Den underliggjande utgiftsveksten var 0,7 pst. då han la fram sitt budsjett. No er han 2,5 pst. Det står i hans budsjett. Det er ein høg underliggjande prisvekst, og han er høgare enn under den førre regjeringa.

Mitt neste spørsmål fekk finansministeren mange gonger i går utan å svare på det. No legg ein altså opp til eit budsjett som er meir ekspansivt – 0,7 pst. – enn det Noregs Bank la til grunn i det høgaste anslaget sitt. Då er spørsmålet: Vil det isolert sett gjere det enklare å senke renta, eller isolert sett vanskelegare å senke renta?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:31:06]: Hvis en ser på dette budsjettet, har vi en oljepengebruk og et uttak fra fondet på 2,7 pst. I den siste rapporten fra Norges Bank var det på 2,8 pst. Hvis vi ser på prisvekstanslagene i revidert nasjonalbudsjett, har det vært tre anslag – fra Norges Bank, fra SSB og fra regjeringen. De ligger egentlig helt likt – fra 3,8 pst. til 4 pst. Det er veldig, veldig likt. Vekstbanen når det gjelder prisvekst i vårt budsjett, er at den skal ned på 2-tallet neste år, akkurat i samsvar med det mandatet som Norges Bank har: at vi skal få prisveksten ned. Det er deres jobb. Vi ser at det nå går i den retningen, at vi er på et mye bedre sted, et mye tryggere sted når det gjelder både rammene i finanspolitikken, rammene for lønnsoppgjøret og hvordan prisveksten går, og at vi igjen kan oppleve at folk får bedre råd – det er hele målsettingen – og ha lav ledighet.

Sveinung Rotevatn (V) [10:32:08]: Ein del av den underliggjande utgiftsveksten i dette budsjettet er utgiftene til sjukefråvær, så eg vil gjerne stille eit oppfølgingsspørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren.

Det går no fram av revidert nasjonalbudsjett at utgiftene til sjukepengar aukar med 3,5 mrd. kr i år – meir enn det ein har trudd. Under denne regjeringa har utgiftene til sjukefråvær auka med 21,5 pst., og det er korrigert for løns- og prisvekst. I tillegg kjem utgiftsaukane på arbeidsavklaringspengar osv. Når ein snakkar om at ei av hovudsatsingane er Forsvaret, er det altså slik at ekstrautgiftene til sjukefråvær og arbeidsavklaringspengar er om lag like store som heile forsvarssatsinga. Svaret til arbeids- og inkluderingsministeren på dette i media har vore at IA-avtalen no skal reforhandlast, og då skal nok alt verte så mykje betre. Men IA-avtalen har jo vore reforhandla kontinuerleg i 20 år, utan at det tilsynelatande har påverka sjukefråværet, som er stabilt høgt, og som no er på sitt høgaste nivå, utanom toppen i pandemien. Spørsmålet er: Har regjeringa ein plan for å få ned sjukefråværet?

Statsråd Tonje Brenna [10:33:12]: Det er jo alltid spennende å høre den litt selektive historiefortellingen, for det hører også med til de tallene som helt presist presenteres fra representanten, at vi styrer på den borgerlige regjeringens IA-avtale. Her tror jeg at vi – alle partier – skal være ærlige om at det ikke finnes noen enkel løsning på hvordan vi får sykefraværet ned, men at Venstre og representanten er helt uten ansvar for det resultatet vi akkurat nå ser på sykefravær, stemmer ikke. Det er en IA-avtale som ble inngått under den borgerlige regjeringen.

Grunnen til at vi har den typen avtaler, er jo at ingen av oss kan fjerne den typen utgifter med et pennestrøk, med unntak av hvis vi fjerner rettighetene og tryggheten til folk. Det koster å ha en velferdsstat som vår. Det koster i form av kroner og øre å gi folk trygghet. Det koster i form av innsats å jobbe sammen med partene for å endre f.eks. sykefraværsstatistikken. Derfor kan representanten fortsette med at det er et litt kjedelig svar fra undertegnende at vi, sammen med partene, skal jobbe for å fortsette å få fraværet ned, selv om det er krevende. Det er likevel det som er svaret.

Sveinung Rotevatn (V) [10:34:14]: Problemet er ikkje at svaret er kjedeleg, eg er ikkje her for å verte underhalden. Problemet er at svaret ikkje har nokon substans, for vi har erfaring med desse IA-avtalane og reforhandlingane av dei under skiftande regjeringar, og resultatet er at ein ikkje får ned sjukefråværet. Heile grunnen til at ein har IA-avtalane, er at ein ikkje vil snakke om sjølve ordninga, og då må ein gjere alt mogleg anna i staden for, som ikkje verkar.

Når statsråden no seier at det ikkje finst ei enkel løysing, er eg ikkje einig i det. Det finst ei forholdsvis enkel løysing, som til og med har ganske tung fagleg bakking, bl.a. frå ekspertgruppa til sysselsetjingsutvalet. Det er å endre sjukelønsordninga slik at arbeidsgjevarsida får eit lengre medfinansieringsansvar, og slik at arbeidstakarane etter seks månader får eit sterkare insentiv til å gå over til graderte sjukepengar, som vi veit fungerer. Dette har det vore ganske konsistente faglege anbefalingar om i mange tiår.

Då er spørsmålet: Når denne IA-avtalen no skal forhandlast, og det sikkert skal vere ein dialog med regjeringa: Vil ein utelukke å gjere nokon endringar i sjukelønsordninga?

Statsråd Tonje Brenna [10:35:17]: Den forhandlingen er med regjeringen. Det er helt åpenbart at regjeringen skal være med og diskutere hvordan vi får sykefraværet ned, og hva vi gjør med de ordningene vi har for at de skal treffe godt for folk, men også for å bidra til å nå IA-avtalens mål, som jo er redusert sykefravær.

Jeg tror det egentlig sier aller mest om partiet Venstre at diskusjonen om sykefravær blir en diskusjon om ja eller nei til sykelønnsordningen. En kunne jo sett for seg at vi sa at vi ikke har noen utgifter til den norske velferdsstaten – fordi vi ikke har noen velferdsstat vi tilbyr folk. Det ville kanskje gitt god samvittighet i kroner og øre, men det ville vært ekstremt dyrt, både for folk som bor i landet vårt, og for oss som samfunn, om vi ikke hadde en velferdsstat.

Jeg deler bekymringene for utgiftene knyttet til sykefravær, men jeg er helt sikker på at skal vi få fraværet ned, må vi gjøre det sammen med bedriftene og sammen med arbeidstakernes organisasjoner. Regjeringen skal bidra med det vi bidrar med inn i IA-arbeidet, og jeg er også helt overbevist om at sykelønn og de ulike ordningene kommer til å være en del av det vi forhandler med partene om når vi skal ha en ny IA-avtale.

Bård Hoksrud (FrP) [10:40:30]: Ja, her var det mye snakk, men under fjorårets valgkamp lovet statsminister Støre 1 500 nye sykehjemsplasser. Overraskelsen for mange da statsbudsjettet kom, var at det viste seg at de 1 500 plassene også inneholdt omsorgsboliger, og regjeringen har i årets budsjett fjernet øremerkingen av det statlige investeringstilskuddet for å sikre at det faktisk også blir nye, ekstra sykehjemsplasser, noe Fremskrittspartiet innførte i regjering. Da vet vi fra tidligere at en stor andel av investeringstilskuddet kommer til å bli brukt på å modernisere sykehjem og omsorgsboliger, altså ikke til nye plasser, som regjeringen lovte. Ifølge Husbankens oversikt over søknader om investeringstilskudd til omsorgsplasser er det kun 352 til nå i år, mens det var 1 100 i fjor. I tillegg er det svært bekymringsfullt at det nå er en klar overvekt av søknader om omsorgsbolig, mens 60 pst. av søknadene i fjor var om sykehjemsplass. Er helseministeren også bekymret for at mye tyder på at kommunene ikke planlegger for å bygge nok sykehjemsplasser for å møte den kraftige veksten i pleietrengende eldre som trenger en sykehjemsplass?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:41:34]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Jeg mener vi sammen må erkjenne at mennesker er forskjellige, og at mennesker trenger ulike tilbud. Det er også et viktig prinsipp at det er kommunene som er nærmest til å vurdere hvordan de kan innrette et best mulig tjenestetilbud til sine innbyggere. For en del eldre vil det innebære tilbud om sykehjemsplass. Derfor legger vi til rette for at kommunene kan bygge ut flere sykehjemsplasser, men det er også slik at for en del eldre vil man fokusere på forebyggende arbeid, at en kan bo lenger hjemme, som mange eldre faktisk ønsker seg. Vi gjør et realt løft for de hjemmebaserte tjenestene, men vi satser også på omsorgsboliger med heldøgns omsorg. At det er et mangfold av tilbud og tjenester som er tilpasset den enkelte eldre, mener vi er viktig. Regjeringen skal være med og legge de økonomiske forutsetningene på plass, og så har jeg tillit til at kommunene velger de tjenestene som er best for sine innbyggere.

Bård Hoksrud (FrP) [10:42:37]: Nå snakker vi altså om sykehjemsplasser. Det var 3 000 som ikke fikk den plassen de trengte i fjor, og det er sannsynligvis ikke blitt færre. For to måneder siden kom Røde Kors sin rapport, Omsorg under press, som var rystende lesning. Der oppga halvparten av sykehjemsbeboerne i undersøkelsen at de selv har opplevd eller vært vitne til vold eller forsømmelse. Det er et stort behov for at overgrep overfor eldre avverges og følges opp i større grad enn i dag. Det var derfor en gledens dag da Stortinget i 2021 enstemmig vedtok Fremskrittspartiets forslag om å etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker, samt meldeplikt når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep. Heller ikke dette viktige vedtaket for de eldre har regjeringen giddet å følge opp, og nå har det gått hele tre år. Har helseministeren tenkt å vise mer handlekraft for landets eldre enn sin forgjenger, og når kan vi forvente at det fremmes forslag om meldeplikt og nasjonale retningslinjer for eldrevoldssaker? Her håper jeg at statsråden kan være klar og tydelig. Tre års ventetid er vel nok? Dette må vi klare å få på plass.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:43:40]: Alle eldre skal oppleve trygghet. Vi kan aldri være fornøyd før vi sikrer at velferdsstaten stiller opp for alle som trenger det. Ingen eldre skal oppleve vold eller overgrep – absolutt ikke. Derfor er det viktig at det er tid, kvalitet og økonomi i tjenestene våre, og at vi naturligvis har tilsynsmyndigheter som kan følge opp at vi sikrer grunnleggende rettigheter til mennesker. Vi har som sagt lagt fram bo trygt hjemme-reformen. Det gjennomføres store løft i eldreomsorgen rundt omkring i Kommune-Norge, bakket av kommunebudsjetter, bakket av den nasjonale politikken som regjeringen fører på dette området. Så er det godt mulig at det er aktuelt også å gjennomføre flere tiltak og ta i bruk nye virkemidler. Det vil jeg gjerne se på. Jeg har vært helse- og omsorgsminister i tre en halv uke, men det skal ikke være noen tvil om at vi styrker eldreomsorgen, at vi er opptatt av at alle eldre skal ha et godt og trygt tilbud, og at det skal være likeverdighet i tjenestene – og det er vi i gang med å innføre.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:49:10]: Eg takkar for svaret. Eg oppfattar at finansministeren er oppteken av å rydda opp, sånn at oljefondets investeringar ikkje bidreg til alvorlege folkerettsbrot, slik me no ser i Israels krigføring mot Gaza og i dei ulovlege busetjingane, som har auka i styrke og omfang og blitt meir valdelege og intensive i haust, vinter og vår.

Spørsmålet er likevel om ikkje dette er regjeringa sitt ansvar og ikkje Etikkrådet sitt. Etikkrådet arbeider sakte, og me veit ikkje alltid kva dei gjer. Det er ikkje mogleg for regjeringa å leggja dette ansvaret på Etikkrådet aleine, for det er regjeringa sitt ansvar at Noreg følgjer folkeretten. Ser finansministeren andre moglegheiter enn å visa til Etikkrådets arbeid, for å sørgja for at dei norske investeringane blir trekte ut av folkerettsbrot?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:50:13]: Det er et veldig solid rammeverk vi har. Regjering og storting har en fondsmelding hvert år som diskuterer hvilke standarder vi skal ha. Så har vi sagt at det er Etikkrådet som skal gjennomføre den politikken på vegne av Stortinget og regjeringen. Det er Etikkrådet som gjør det, nettopp for at man da ikke skal investere i den typen selskaper. Det er viktig at de som gjør det, har både kunnskap og innsikt i hva som skjer. Det må være et grundig apparat som gjør det – derfor Etikkrådet.

Vi har også en skriftlighet rundt begrunnelsen, som gjør at hvis Norges Bank selger seg ut med bakgrunn i det Etikkrådet har kommet fram til, har det systemet en enorm kraft, også for andre investorer. Én ting er hva vi gjør, men det er også normativt for andre investorer når vi gjør det. Selv om det kan gå litt langsomt for det offentlige, og det er en utfordring når det er så akutt som det er akkurat nå, tror jeg det er den aller beste måten over tid – at vi kan være en normgivende investor. Det er de normene vi som felles storting har lagt, som de skal gjennomføre.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:51:20]: Om me ser på Etikkrådet si årsmelding for 2023, nemner dei spesifikt Israels folkerettsbrot, då særleg knytt til dei okkuperte palestinske områda, det regelverket som dei forheld seg til, og deira eiga tolking av det. Dei problematiserer faktisk sjølv om dei kanskje tolkar regelverket for snevert, at terskelen for uttrekk er for høg i dag – anten fordi retningslinjene er sånn, eller fordi dei sjølv tolkar det sånn – og at alvoret i situasjonen, som jo har auka i styrke etter at dei skreiv årsmeldinga si, må påverka terskelen for dette. Er finansministeren einig i den vurderinga – at fordi folkerettsbrota har blitt meir alvorlege, må det òg få konsekvensar for uttrekk av norske investeringar?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:52:24]: Selv om vi har et godt grunnsystem – synes jeg og regjeringen – må vi hele tiden se om det er forbedringer vi kan gjøre. Vi hadde også en høring her på Stortinget for et par uker siden, og den fondsmeldingen ligger til behandling i Stortinget nå. Om det er ytterligere grep vi kan gjøre, må vi være helt åpne for, men vi mener rammeinfrastrukturen er god. Når Stortinget nå behandler den fondsmeldingen, er det derfor også viktig hvilke tilbakemeldinger Stortinget gir. Vi er hele tiden opptatt av at det norske oljefondet skal være verdensledende når det gjelder gode investeringer. Det skal følge de norske normene som vi her i Stortinget og regjeringen setter, og vi skal være veldig tydelig på at de ikke skal begå folkerettsbrudd. Dette må vi gå inn i, og vi må selvfølgelig også se om det er ting man må justere når verden har blitt så røff, men grunnstrukturen mener jeg er riktig.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:53:26]: La meg minna om alvoret, sjølv om eg høyrer at finansministeren er innforstått med det. FN-domstolen har opna sak mot Israel etter folkemordkonvensjonen. Det aktualiserer særleg dei norske oljefondpengane som er investerte i ulike våpenselskap som no væpnar Israels krigføring og moglege folkemord mot innbyggjarane i Gaza. Det er snakk om store summar her. Ei kartlegging viser at det er snakk om 51,7 mrd. kr ved årsskiftet, fordelt på ulike selskap, som altså er norske investeringar.

Handlingsplikta i folkemordkonvensjonen blir ikkje utløyst fyrst ved ein endeleg dom i FN-domstolen; ho er utløyst no, ved mistanke om at det kan gå føre seg eit folkemord. Er finansministeren einig i at plikta til å hindra folkemord gjeld no?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:54:33]: Jeg kan ta et litt interessant eksempel som Stortinget kjenner ganske godt. Norge kjøper jo F-35 fra Lockheed Martin. Oljefondet er ikke investert i Lockheed Martin, ut fra det regelverket vi har. Det er et veldig strengt regelverk som det norske oljefondet har, nettopp fordi Stortinget har satt de ulike standardene slik de har gjort. Da forrige regjering skulle legge ned Etikkrådet, mente daværende opposisjon at det var feil. Det er det som ligger til grunn.

Derfor skal også oljefondet handle med Etikkrådet og den strukturen. Jeg tror det er lurt at vi tok det ut av regjeringens eller finansministerens beslutning, slik det var tidligere, og at det skjer i Norges Bank. Det som skjedde tidligere, var at det ble veldig politisert og et veldig stort press på at statsråd x eller y skulle selge seg ut av akkurat det selskapet. Nå skal det bare følge de standardene Stortinget har satt, og så skal man selge seg ut. Det handler ikke om det er et israelsk selskap eller ikke. Det handler om hvorvidt det bidrar til folkerettsbrudd, og det kan like godt være et europeisk selskap, hvis det bidrar til det.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:55:42]: Eg takkar for svaret. Eg oppfattar at finansministeren er einig i at me har ei slik plikt etter folkemordkonvensjonen, og at me må handla. Då er spørsmålet: Er det berre Etikkrådet som er vårt instrument for å få til dette? Dei jobbar på sin måte og etter sine retningslinjer, og dei må kanskje oppdaterast i lys av situasjonen. Regjeringa har òg andre instrument og andre moglegheiter. Noregs Bank kan f.eks. føreta risikobaserte nedsal, og regjeringa kan – slik ho gjorde i februar 2022, då det gjaldt investeringar i Russland – gjera eit eige vedtak for å hindra at Noreg no bidreg til folkerettsbrot. Er ministeren villig til å vurdera andre verkemiddel enn Etikkrådet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:56:34]: Det er viktig nå å gå litt tilbake til det jeg svarte på det første spørsmålet – at Utenriksdepartementet og regjeringen bruker en rekke ulike kanaler for å prøve å påvirke den forferdelige situasjonen som nå er i Israel, i Gaza og på Vestbredden, og tar ulike initiativer for å klare å komme framover. Den norske regjeringen er også opptatt av at vi ikke bare skal snakke, men også handle, og at vi derfor er en aktiv bistandsaktør. Vi prøver å få til ulike løsninger for å få minst mulig lidelse både på Vestbredden og i Gaza.

Når det gjelder investeringene, er poenget, som jeg har sagt et par ganger, at det skal gå på selskap. Det kan være like aktuelt å selge seg ut fra f.eks. et amerikansk eller europeisk selskap som bidrar til det, som fra et israelsk selskap. Det er det som er mandatet – at man skal gå på selskap, uavhengig av hvor det er. Det har også en veldig normgivende kraft hvis Norge gjør det, og det er noe av det fine med den strukturen vi har.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:01:54]: For det første: Det helseministeren sier om utviklingen i ventetider, er feil. Fra 2017 og gjennom hele pandemien økte ventetidene med fire dager. Den skjøt ikke fart under pandemien, så der kan hele regjeringen endre talepunktene sine.

På to år har ventetidene økt med to uker. Den store veksten i ventetider har altså kommet med denne regjeringen. Men jeg må nesten gjenta spørsmålet mitt, for finansministeren sa i stad at regjeringen hadde klare mål for å redusere ventetidene, men det er ingen klare mål jeg hører i dag. Markant – hva er markant? Jeg tror pasienter nå ønsker å vite, med dette løftet og det ekstra særskilte tilskuddet, hvor mange færre ventedager det skal være 1. juli neste år, på ett år.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:02:55]: Dette har regjeringen vært helt tydelig på. Det ligger en Nasjonal helse- og samhandlingsplan som nå er til behandling i Stortinget. Det langsiktige målet er at vi skal ned på 50 dager innenfor somatikken, de fysiske sykdommene. Vi er et godt stykke unna det målet, og derfor har vi sagt at vi i løpet av året skal klare å snu trenden. Det er en utfordrende øvelse, men jeg er helt sikker på at vi gjennom dette helt unike, vil jeg si, partssamarbeidet, sammen med de regionale helseforetakene og gjennom å ta i bruk alle verktøyene vi har i verktøykassen, vil få det til. Så skal vi også gjennom toårsperioden se en markant reduksjon, og en markant reduksjon skal merkes for folk. Dette er så viktig, for folk skal være trygge på at den beste helseforsikringen du får i Norge, er velferdsstaten. Det er derfor vi nå kommer til å se flere kvelds- og helgåpne poliklinikker. Det er derfor vi nå kommer til å se andre arbeidstidsordninger, mer fleksibel bruk og bedre samarbeid mellom de ulike profesjonene. Det er derfor vi nå kommer til å se at ny teknologi tas i bruk, og det er derfor vi også nå kommer til å se økt samarbeid gjennom et felles nasjonalt løft for å få disse ventetidene ned. Det er jeg sikker på at vi skal få til.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:03:59]: Ved utgangen av 2023 var gjennomsnittlig ventetid i somatikken 78,8 dager. Siden jeg ikke får noe konkret svar på hva som er det ettårige målet for å få ned ventetidene, får vi vente og se. Men det kan nå se ut til at vi er vitne til en u-sving fra Støre-regjeringen, hvor den går fra å kjøre en veldig hard linje mot private aktører til å invitere dem med for å løse den store og dramatiske helsekøutfordringen. Det interessante er om regjeringen nå vil bruke private bare som en veldig akutt livbøye som man kaster ut for å redde liv, eller om de som Høyre respekterer at det er en redningsvest du bør ha med deg hele tiden. Er økt kjøp av privat kapasitet bare et kortvarig tiltak for å reversere de feil som Arbeiderpartiet har gjort i regjering, og som har skapt lange ventetider? Eller vil private nå ikke bare være en kriseløsning for regjeringen, men få være en del av løsningen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:05:03]: Regjeringens politikk ligger fast. De regionale helseforetakene kjøper private helsetjenester for 16–17 mrd. kr i året. Sånn har det vært i mange år i Norge, og slik vil det også være i fortsettelsen. Vårt mål er å gjøre den offentlige helsetjenesten så god at behovet for andre alternativer blir mindre. Det er ingen tvil om at vårt hovedprosjekt er å styrke vår felles helsetjeneste. Det er den som sikrer likeverd. Det er den som sikrer rettferdighet. Det er den som sikrer at de pasientene som trenger det mest, blir prioritert først, og det er den som sikrer at vi får brukt knappe ressurser på en god måte.

Det er veldig langt mellom Høyre og Arbeiderpartiet i sykehuspolitikken. Vi har et pragmatisk syn på private så lenge det er i regi av de offentlig eide helseforetakene. Høyres privatiseringsreform, fritt behandlingsvalg, som ikke førte til reduserte ventetider, betød altså at hvem som helst kunne lage konkurrerende tilbud til det offentlige med rett til statsstøtte. Det er oppskriften på et todelt helsevesen. Det kommer ikke til å skje på min vakt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:06:06]: Behandlingen av pasienter for rus og psykisk helse innenfor fritt behandlingsvalg utgjorde én prosent av sykehusene.

Jeg nevnte i mitt hovedspørsmål hva som er Høyres sykehusstyring. Det er en sterk satsing på den offentlige helsetjenesten. Men at private skal være en del av løsningen for å få ned helsekøene – som Vestre selv har uttalt de siste dagene – akkurat slik tenker Høyre også. Forskjellen er at det nå kommer signaler samtidig som behandlingsplasser legges ned. Det er ingen konkrete signaler om den kapasiteten hos private som skal være der for å avlaste, for å ta ned helsekøer og for å hjelpe pasienter – som ærlig talt ikke bryr seg så veldig mye om det er en privat, en ideell eller en offentlig aktør, bare de får god hjelp, og det offentlige betaler. Hvorfor kan ikke helseministeren være tydeligere her og nå på om private er en kriseløsning eller en varig løsning?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:07:09]: Som jeg sa, kjøper de offentlig eide helseforetakene inn private tjenester for mange milliarder i året. Slik har det alltid vært, og slik kommer det også til å være i fortsettelsen.

Jeg vil tilbake igjen til poenget om at den store forskjellen mellom våre partier er hvordan vi skal organisere det private tilbudet. For denne regjeringen er det viktig at det er det offentlige som finansierer, prioriterer, organiserer og har kontroll på dette. Det er fordi vi vil sikre rettferdighet og at det er riktige prioriteringer som gjøres, likeverdighet i tilbudet. Fritt behandlingsvalg, som altså var en rett til statsstøtte for aktører som var i direkte konkurranse med det offentlige, ville ført til tapping av ressurser fra det offentlige, for det blir ikke flere fagfolk i helsetjenestene våre om vi privatiserer mer. Det gjorde at vi mistet kontroll. Solbergs egen evaluering av dette forsøket viste jo at det verken fikk ned ventetidene eller førte til mer effektiv ressursbruk. Derfor er jeg stolt over at vi kjemper for en sterk offentlig helsetjeneste.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [11:12:24]: Nå nevner statsråden ordningen de skal komme tilbake til. Men jeg vil minne om at dette vedtok Stortinget for tre år siden. Det var nettopp det vi vedtok. Det var et tverrpolitisk samarbeid, hvor Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV var enige om å oppdatere det. Man sa i vedtaket fra Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen snarest nedsette en kommisjon som skal arbeide frem en kompensasjonsordning for «oljepionerene.» … Og:

«Som følge av at «oljepionerene» er rammet av en urett langt tilbake i tid, haster det med å få avklart kompensasjonsordningen.»

Dette stemte samtlige stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet for, og flere av dem sitter i regjering i dag og skal levere fra seg en sak til Stortinget. Men man har altså ventet i ett og et halvt år etter konklusjonen fra NOU-en og har ennå ikke kommet tilbake til Stortinget til tross for at det da hastet veldig. Hvorfor det?

Statsråd Tonje Brenna [11:13:27]: Som sagt jobber vi med å oppdatere dette systemet, gjøre yrkessykdomslisten mer korrekt og sørge for at vi har et yrkesskadesystem som gjelder og er gyldig og relevant for alle typer arbeidstakere.

Jeg er enig i at det er noen særskilte utfordringer for dem som jobbet i pionértiden i oljen. Samtidig mener jeg det er viktig at vi har et system og en ordning som gir trygghet for alle typer arbeidstakere, og som rammer dette inn på en god måte.

Regjeringen har sagt at vi skal komme tilbake med et oppdatert opplegg. Det kommer vi til å gjøre, men jeg mener at man skal være litt forsiktig med å si at det nå haster, etter at det har gått ett og et halvt år eller to år, når man gjennom åtte år selv var deltaker i et regjeringsparti og et stortingsflertall som gjorde absolutt ingen ting på det samme området.

Det viktigste er at vi får et nytt opplegg for yrkesskade og yrkessykdom, og det skal jeg bidra til at vi får.

Anna Molberg (H) [11:18:49]: Regjeringen har ved flere anledninger, inkludert nå, kommet med litt mer juridisk-tekniske bortforklaringer som ikke svarer klart på om man faktisk vil løse problemet. Svarene vi får, forandrer heller ikke det faktum at vi er i ferd med å vingeklippe en ganske viktig del av norsk næringsliv. Det er ikke alle som har lyst til å jobbe som konsulent i et stort selskap der halvparten av inntekten går til arbeidsgiver, og i distriktene er det ikke så mange store konsulenthus å søke jobb hos heller. Mange velger derfor å organisere seg i egne AS.

Det eneste denne gruppen ønsker, er å fortsette som før, og det burde være en smal sak for statsråden å sikre «business as usual», f.eks. slik NHO har foreslått, med en forskriftsendring som sikrer at «AS meg selv» blir godkjent for innleie. Vil statsråden her og nå avklare situasjonen for alle gründerne som nå har fått et næringsforbud, slik at de kan fortsette som før?

Statsråd Tonje Brenna [11:19:49]: Dette er ikke en juridisk-teknisk bortforklaring. Dette var et politisk svar på et politisk spørsmål hvor representantens parti har en annen politisk ambisjon enn undertegnende. Vi mener nemlig at det er et mål i seg selv at den som er arbeidstaker, er ansatt i en hel, fast stilling med forutsigbarhet for egen inntekt og arbeidsplass.

Så mener jeg også, som representanten sier selv, at det er viktig at vi har selvstendig næringsdrivende i dette landet. Det mener jeg er et stort gode, og jeg forstår alle dem som har et ønske om å både etablere bedrift, jobbe i egen bedrift og utvikle egen bedrift.

Jeg skal forsøke å svare på spørsmålet som knytter seg til om man bare kan godkjennes som bemanningsforetak. Utfordringen er at det er man jo ikke hvis man er ansatt i sitt eget foretak og den eneste inngåtte avtalen er mellom en oppdragsgiver og en selv. Forutsetningen for et bemanningsforetak er, så vidt jeg kan huske, at man er i et trepartsforhold. Det er man ikke når man er innleid konsulent. Så det er en løsning som kan høres tilforlatelig ut, men som ikke vil stemme overens med det problemet vi har behov for å løse.