Presidenten [10:00:13 ]: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Trygve Slagsvold Vedum, Tonje Brenna og Jan Christian Vestre vil
møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra
representanten Tina Bru.
Tina Bru (H) [10:00:41 ] : Hjemme hos meg pleier vi å si at
hvis man gjør noe tre ganger, blir det en tradisjon. Og finansministeren
er på god vei til å skape en helt ny budsjettradisjon i Norge. I
stedet for et revidert budsjett legger finansministeren frem et
reparert budsjett midtveis i året. Reparasjoner er som kjent dyre.
I fjor måtte finansministeren avlyse statsbudsjettet
i februar, fordi han bommet på anslaget på prisveksten. Det ga en
ekstraregning på 35 mrd. kr. I år øker utgiftene med til sammen
25 mrd. kr. Noe av dette er økt satsing på Ukraina og Forsvaret
– det er vi enige om, så la meg også komme finansministeren i forkjøpet
med at dette er helt nødvendig å gjøre, og jeg forstår at man må
fylle på penger til dette nå, selv om man også selvfølgelig kunne
ha prioritert mer til dette allerede i statsbudsjettet, slik vi
gjorde.
Regjeringen har også foreslått milliarder til
flere andre ting. Blant annet vil regjeringen kjøpe privat kapasitet
for å ta ned sykehuskøene, og de vil satse mer på politiet. Dette
ville ikke regjeringen prioritere i statsbudsjettet i høst da Høyre
foreslo mer midler til nettopp dette. Da var det viktigere med flere
politikontor enn politifolk, og det var viktigere med ideologisk
kamp mot private i helsetjenesten enn å få ned køene. Problemene vi
ser nå, har regjeringen klart å skape helt selv.
Regjeringen har tidligere brukt mye tid på
å reversere vår politikk, og nå har regjeringen startet med å reversere
sin egen politikk og sine egne budsjetter. Det er uforutsigbart,
regjeringen klarer ikke å holde kontroll med kostnadene. Nye, permanente
kostnader blir bare lagt på toppen av alt annet. Jeg er glad for
at regjeringen svinger mot høyre, men jeg synes det er dumt at det
skjer etter en kraftig venstredreining, som vi nå ser har kostet oss
mye.
Spørsmålet er: Var ikke finansministeren klar
over disse utfordringene allerede i fjor? Så han ikke behovet for
å bekjempe gjengene, ansette flere politifolk og få ned køene i
sykehusene og styrke Forsvaret allerede i fjor?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:02:48 ] : Det er helt avgjørende
viktig for Norge nå at vi gjør det regjeringen gjør, at vi tar en
tung satsing på det norske forsvaret. Det ville vært uansvarlig
ikke å ha gjort det.
Vi har hatt en tung prosess med en forsvarskommisjon
og en totalberedskapskommisjon. Vi har jobbet med langtidsplanen
sammen med Stortinget. Vi hadde den felles analyse at nå måtte vi
bygge og styrke det norske forsvaret, og derfor gjør vi det. Det
bruker vi 7 mrd. kr på i revidert nasjonalbudsjett – for å trygge Norge.
Når vi nå ser nyhetsbildene fra Ukraina senest
i dag, og Norge som land har blitt utfordret på å være med på å
stille opp i en internasjonal allianse for å kjøpe luftvern, ville
det vært helt uansvarlig at Norge ikke var med på det – det er 4 mrd. kr,
i tillegg til andre typer initiativ vi er med på for å styrke det
ukrainske forsvaret. Det er både etisk rett, og det er også i vår
egeninteresse. Det er absolutt i Norges egeninteresse, som naboland
til Russland, at vi stiller opp.
Så har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre
hatt litt ulike syn i diskusjonen om norsk politi. Høyre har f.eks.
hatt mye mer åpning for narkotikabruk, noe vi er dypt, dypt uenig
i. Det vi nå gjør på politiområdet, ved at vi øker politibudsjettet,
setter inn mer kraft mot gjengkriminalitet, er rett, og det er nødvendig.
Det som er mest gledelig for folk i dette budsjettet, er
at vi nå ser at prisstigningen er på vei ned. Lønningene er på vei
opp. Ledigheten er lav. Og 2024 blir et år der alt ligger til rette
for at det igjen blir reallønnsvekst. Det er veldig, veldig bra.
Alt ser ut til at vi kommer oss gjennom denne perioden, som har
vært veldig røff for veldig mange, med lav ledighet. Trygghet for
folk. Folk beholder hus og hjem. Og så må vi satse på trygghet for
Norge, og det gjør vi i dette budsjettet.
Tina Bru (H) [10:04:41 ] : Jeg ser at det ikke hjalp så mye
at jeg prøvde å komme finansministeren i forkjøpet ved å være helt
enig i nettopp den beskrivelsen han nå gir, om hvor viktig det er
å styrke Forsvaret og hvor viktig det er at vi stiller opp for Ukraina.
Det sa jeg i mitt innledningsspørsmål fordi jeg er helt enig i det.
Jeg har aldri sagt at det er uansvarlig. Jeg har heller ikke kritisert
det, verken i går, da vi møttes i flere debatter, og heller ikke
her i dag. Men finansministeren svarer jo ikke på det som var spørsmålet
mitt, for disse utfordringene kjente vi også i fjor. Man kunne valgt
å legge inn mer til Forsvaret allerede i fjor. Det gjorde Høyre
– vi la inn 1,3 mrd. kr mer til Forsvaret i vårt alternative statsbudsjett,
men regjeringen valgte også å bruke penger på masse andre ting i
statsbudsjettet i fjor: gratis ferje, oppstykking av fylker, å kjøpe
en gård i Trøndelag – det manglet ikke på andre ting å prioritere.
Man kunne da prioritert det viktigste først, hvis det var det.
Når skal altså finansministeren slutte å være
kronisk på etterskudd med å løse utfordringene som vi alle er enige
om at vi står i, sånn at vi kan få reviderte budsjett, istedenfor
reparerte budsjett, som vi nå får?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:05:41 ] : Jeg skjønner
at man skal ha billig politisk retorikk, der man sier at man f.eks.
skal kjøpe en gård i Trøndelag. Det er et areal som er 2,5 ganger
større enn Oslo, så det er jo det at vi ønsker nasjonal kontroll.
Denne regjeringen er for nasjonal kontroll, og vi tror det er klokt
at vi har kontroll på den typen områder.
I dette budsjettet handler det om at det er
ca. 60 mrd. kr vi som samfunn må finne, som er direkte relatert
til den forferdelige krigen i Ukraina. Det har vi funnet. Vi mener
at når vi har hatt den dype analysen rundt norsk forsvar, med en
forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon, ville det vært
uansvarlig ikke å legge på de midlene nå i revidert nasjonalbudsjett,
når krigen herjer i Europa. Det er derfor det store løftet her skjer
– altså 7 mrd. kr til å styrke det norske forsvaret og 6 mrd. kr
til å styrke det ukrainske forsvaret. Det er et kjempestort løft.
Det er de største summene, men det handler om din og min trygghet,
og jeg tror ikke Høyre egentlig er imot det, men de prøver å skape
et politisk spill rundt det.
Tina Bru (H) [10:06:45 ] : Jeg vet ikke hvem finansministeren
tror han står og har en debatt med. Jeg har ikke ment noen av de
tingene som han nå står her og sier at vi må være enig i. Jeg sier
jo nettopp at ja, det er riktig å stille opp for Ukraina. Jeg er
helt enig i det – men han vil jo ikke svare på noen av de tingene
som jeg faktisk spør om.
Jeg spør om hvorfor man først nå har innsett,
på en del av disse andre områdene, at det trengs mer til. For hva
er det man først nå har innsett? Man har innsett først nå at helsekøene
er for lange, så her gjør man en politisk snuoperasjon og inviterer
private inn – fint. Man har innsett først nå at kriminaliteten i
Norge øker. Man har innsett først nå at Forsvaret trenger enda mer
penger enn det som lå i statsbudsjettet. Man har innsett først nå
at det blir flere flyktningankomster enn det som lå i anslagene.
Og nå har man innsett at man må bruke penger på å reversere finansieringen
i friskolene. Man reparerer på ting som man burde innsett allerede
i fjor. Hvorfor er det så utrolig vanskelig for finansministeren å
ta selvkritikk på at flere av disse utfordringene var vi kjent med
allerede i fjor? Og da holder jeg Ukraina utenfor, bare for å være
helt klar på det, så jeg kan få et svar på noe av det andre.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:07:46 ] : Den avgåtte statsministeren,
Erna Solberg, omtalte NATOs 2-prosentmål litt uærbødig som tull
da hun ble intervjuet om den tunge prioriteringen vi hadde av NATO-alliansen
i 2015. Jeg mener at det var en veldig uklok uttalelse av den avgåtte
statsministeren. Det merket vi også da Høyre hadde ansvar for forsvarsbudsjettene. Det
ble ikke noen tung satsing på forsvar da Høyre hadde den ledelsen.
Da vi overtok regjeringsmakten, sa Senterpartiet og Arbeiderpartiet:
Vi ønsker å nå NATOs 2-prosentmål. Vi ønsker å gjøre det grundig,
og vi har den opptrappingen. Det er nødvendig, og det er rett. Og det
er det som er den store sumendringen i dette budsjettet, at vi har
den tunge forsvarssatsingen – som det nå virker som at også Høyre
endelig er enig i.
Så har vi fått en helseminister som sammen
med regjeringen har sagt at vi har noen klare mål: å få ventetidene
ned og sørge for at vi styrker helseberedskapen rundt i Norge. Det
mener jeg er klokt, og det mener jeg er rett.
Tina Bru (H) [10:08:47 ] : Det var også rekordhøye forsvarsbudsjetter
under Solberg-regjeringen, så dette er noe vi er helt enig i at
vi skal fortsette opptrappingen av. Det er helt nødvendig i den
tiden vi står i nå. La det ikke være noen tvil om det.
Jeg tror jeg må prøve å gå videre med noen
andre spørsmål, for jeg får jo ikke svar på det jeg spør om. I statsbudsjettet
i høst tok regjeringen inn 9 mrd. kr i engangsinntekter ved å bruke
penger som staten hadde satt av til å dekke tap under pandemien,
som hadde stått ubrukt. Regjeringens eget finanspolitiske råd rettet
ganske skarp kritikk og kalte det en selektiv anslagsendring som
strider mot intensjonen bak handlingsregelen og god budsjettpraksis.
Rådet var altså kritisk til at disse engangspengene ble brukt på
permanente utgifter. Nå ser vi at regjeringen tyr til akkurat samme
grep igjen, hvor de henter 8 nye mrd. kr i engangspenger, ubrukte
pandemipenger, for å dekke over varige, økte utgiftsøkninger. Mener
finansministeren dette er klokt? Mener han det er klokt å bruke
totalt i 2024 nesten 20 mrd. kr i engangspenger for å finansiere
permanente utgiftsøkninger i årene framover?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:09:46 ] : Vi følger helt
normal budsjettpraksis. Når Eksfin sier at de trenger ikke den tapsavsetningen
på den måten lenger, tas det inn i budsjettet og finansierer f.eks.
– hvis man først begynner med engangspenger, kan man si at det finansierer
rakettinnkjøp til Ukraina. Jeg er veldig uenig i at vi skal si at
noen penger er engangspenger, og at andre ikke er det. Man må tenke:
Hva er helheten i budsjettet?
Så ser vi at den måten dette budsjettet er
lagt opp på, er ansvarlig, det er trygt. Man ser at prisveksten
er på vei ned. Vi er godt under handlingsregelen. Vi er på 2,7 pst. Selv
om vi må bruke 60 mrd. kr til Ukraina-relaterte utgifter, er det
et handlingsrom på opptil 3 pst. på 50 mrd. kr. Det er mange tall
som går opp og ned i et budsjett. Noe av det mest gledelige som
skjer i dette budsjettet, er f.eks. at strømstøtten går ned med
nesten 5 mrd. kr fordi strømprisene i Norge er lave. Sånn vil det være
variasjoner i løpet av et år. Derfor har vi det budsjettet.
Tina Bru (H) [10:10:50 ] : Om man kaller det oljepenger, eller
om man kaller det engangspenger, er egentlig det samme for meg,
for det er det samme. Poenget er at dette ikke er penger vi alltid
kan belage oss på at er der. Det er noe med hva man dekker inn de
utgiftene man har, som spiller en rolle.
Dette er et problem, og det kommer til å bli
et stadig større problem i årene fremover, fordi kostnadene våre bare
øker og øker. Da er det viktig å ha en finansiering av det som er
varig. Vi kan ikke belage oss på at det kommer til å dukke opp magiske
penger i hvert eneste budsjett hvert eneste år. Bare for å illustrere
poenget: Nå vet vi allerede at regjeringen heldigvis har tenkt å
fjerne den ekstraordinære midlertidige arbeidsgiveravgiften. Den utgjør
10 mrd. kr på statsbudsjettet. Da er vi egentlig oppe i 30 mrd. kr
som må dekkes inn neste år, som foreløpig har blitt løst med at
man fant noen penger i en skuff. Sånn kan vi ikke budsjettere i
dette landet, også fordi de langsiktige utfordringene kommer til
å bli større og større. Vi skal løse klimautfordringen, vi skal
fortsette å øke på Forsvaret. Vi skal få ned helsekøene. Folketrygden
vokser og vokser. Dette er ikke en praksis vi kan holde oss med.
Så igjen: Skal man lytte til råd fra sitt eget finanspolitisk råd?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:11:53 ] : Vi budsjetterer
akkurat slik som da Høyre hadde finansministeren, da Siv Jensen
var finansminister, og da Kristin Halvorsen var finansminister.
Det er det samme systemet som ligger der, og det er et veldig solid
system, kanskje ett av de mest bærekraftige økonomiske systemene
i verden, eller som den svenske sentralbanksjefen sa i forrige uke,
at norsk økonomi, er helt verdensledende. Så det er et veldig solid
system. Vi følger akkurat de samme vilkårene.
Så er det ting som går opp og ned. For eksempel
går utbytteinntektene veldig ned i dette reviderte budsjettet enn
vi trodde i fjor. Sånn er det. Det er altså mange milliarder i størrelse,
og akkurat som i flere av Høyres budsjettforlik var det store inntekter
fra Statkraft. Det er ulike variasjoner, men over tid er det både
engangsinntekter og engangsutgifter. Det er solid, det er trygt,
det er innenfor rammeverket. Vi fører en økonomisk politikk der
vi ser at prisveksten er på vei ned, lønningene er på vei opp, ledigheten
er lav, og at det norske folk er et mye bedre sted nå og har bedre
framtidsutsikter enn en hadde for ett år siden.
Tina Bru (H) [10:12:56 ] : Ja, utbytter går opp og ned, og
innimellom vil man ha et mindreforbruk som man kan benytte til andre
ting, men det er snakk om 20 mrd. kr i 2024 – 20 mrd. kr i penger
som vi bare har nå. Dette er et problem. Hvis fondet skulle falle
i verdi, vil man ikke kunne bruke like mange oljemilliarder inn i
et budsjett som det man gjør nå. Grunnen til at vi holder oss under
handlingsregelen, er bare at fondet er blitt så stort, og da har
man rom for å bruke veldig mye. Det er også derfor oljepengebruken
fortsatt er på 2,7 pst., selv om det nå øker, fordi fondet har økt
bare siden statsbudsjettet ble lagt frem i fjor.
Dette er ikke noe vi kan holde oss med inn
i fremtiden. Vi må planlegge for en fremtid hvor vi ikke har det sånn,
for hvis ikke vil nettopp det finansministeren her står og snakker
om, det solide systemet vårt, være i fare. Da kan man ikke fortsette
å tenke at man skal dekke varige utgiftsøkninger med midlertidige
penger som man strengt bare kan tenke at man har nå.
Spørsmålet er: Når kommer finansministeren
til å evne å prioritere? Når skal han vise frem at han har en plan
for å løse de langsiktige utfordringene som vi alle er enige om
at vi har, og at de ikke kan løses med noen koronapenger? Det hadde
også vært interessant å få vite hvor mange koronapenger som eventuelt
er igjen, og som vi kan bruke de neste årene.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:14:03 ] : Vi tok ganske
tøffe prioriteringer høsten 2022. Da kom vi tilbake igjen etter
sommeren og så at kostnadene økte med ca. 100 mrd. kr, og vi så
at det var ikke mulig bare å øke oljepengebruken; det ville ha vært
uansvarlig og uklokt. Da tok vi noen tøffe valg.
Punkt én var at vi mente at vi ikke kunne øke
skatten for folk flest. Derfor har 80–85 pst. av befolkningen fått lavere
eller lik skatt. Vi tenkte at vi ikke kunne kutte i støtteordninger
når folk opplevde fattigdom. Derfor innførte vi den midlertidig
økte arbeidsavgiften, derfor innførte vi et høyprisbidrag, derfor
utsatte vi noen store offentlige byggeprosjekter, noe som gjorde
at vi kunne iverksette mange målrettede tiltak for folk, og vi innførte
en grunnrenteskatt på havbruk, noe som skapte bråk. Det var en tøff
prioritering.
Takket være den prioriteringen vil alle norske
barnefamilier, inkludert Tina Brus, oppleve at barnehageregningen
går ned nå i august. Det er å prioritere. De som har aller sterkest
rygg, bidrar altså litt mer inn, og alle norske barnefamilier får
bedre råd. Det er en klok prioritering, som Senterpartiet og Arbeiderpartiet
har fått til sammen.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:15:17 ] : Folk og bedrifter har
lite å juble for i det reviderte budsjettet som er fremlagt. Vi
ser at vi har en veldig utfordrende utvikling for svært mange i
Norge. Antall inkassosaker har økt med 15 pst. i årets fire første
måneder, sammenlignet med tilsvarende i fjor. Forsker ved SIFO,
Christian Poppe, har presentert – som vi så i Debatten i går – en
dyrtidsrapport fra Husbanken som viser at langt flere nå er økonomisk
utsatte. De sliter, og de er utrygge økonomisk. Det er 50 pst. som
er definert til å være i en utrygg økonomisk situasjon.
I opposisjon var partileder Trygve Slagsvold
Vedum veldig opptatt av å fortelle om skattekutt og hvordan han
skulle bidra til bedre økonomi for folk flest. Så langt har vi egentlig
sett mest til skatte- og avgiftsøkninger med denne regjeringen.
Når kommer de forespeilede skatte- og avgiftskuttene? Ser finansministeren
at folk nå har behov for hjelp i en veldig krevende situasjon?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:16:24 ] : Hovedjobben i
litt over to år nå har vært å få Norge raskest mulig gjennom denne
tøffe perioden. Den har vært veldig tøff for mange enkeltpersoner
og krevende for oss som samfunn. Hva er det som har skapt mange
av de store problemene? Det er den høye prisveksten, som har gjort
at reallønningene til folk har gått ned istedenfor opp. Hva ser
vi i dette budsjettet her? Jo, prisveksten er på vei ned, lønningene
er på vei opp, uten at vi har hatt den krasjlandingen vi fryktet.
Hovedfrykten vår var at det samme som skjedde på slutten av 1980-tallet og
starten av 1990-tallet, skulle skje: stor arbeidsledighet, folk
måtte gå fra hus og hjem, kjempestore sosiale problemer. Nå har
vi lav ledighet, lønningene er på vei opp, og prisene er på vei
ned. Vi er et helt annet sted.
Likevel må vi bruke målrettede tiltak mot dem
som trenger det mest. For eksempel vil barnefamilier nå i august
oppleve at barnehageprisene går enda mer ned. Det er en politisk
prioritering Fremskrittspartiet i utgangspunktet var imot, for de
mente det var feil å innføre grunnrenteskatt på havbruk. Det blir
også gratis kjernetid på SFO for tredjeklassinger. Det hjelper konkret
spesielt barnefamilier som trenger det.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:17:31 ] : Norge har fortsatt veldig
høy prisvekst sammenlignet med mange andre land i Europa, men det
er også andre negative utviklingstrekk i norsk økonomi, f.eks. jobbveksten, som
er dramatisk redusert. Antall nye jobber er redusert med 81 pst.
det siste året, og det er fortsatt slik at flest nye jobber skapes
i det offentlige, på bekostning av det private. Den offentlige utgiftsveksten
er høy.
Vi har ikke hatt lavere jobbvekst på nesten
ti år, til tross for sterk befolkningsvekst. Det er altså et sterkt misforhold
mellom det regjeringen påstår om hvordan det står til i økonomien,
og hvordan den faktiske situasjonen er. Antall konkurser øker, spesielt
innen enkeltbransjer som bygg og anlegg, og det etableres langt
færre nye foretak nå enn tilsvarende i fjor. Hvilke tiltak kan finansministeren
konkret peke på i revidert budsjett som vil bidra til å snu denne
utviklingen?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:18:31 ] : Først må vi se
litt på premissene i spørsmålet. Hva er de faktiske tallene? Det
har blitt skapt ca. 135 000 nye arbeidsplasser i Norge i løpet av
de siste årene. Det er et høyt tall, og det er utrolig mange flinke
bedrifter som har vært med på å skape de arbeidsplassene. Sist jeg sjekket,
var 90 pst. av de arbeidsplassene i privat sektor. Norske bedrifter
har satset, de har investert, og de har ansatt.
Det var rekordhøye investeringer i norske fastlandsbedrifter
i fjor. Det lå på et veldig høyt nivå – mye høyere enn da Fremskrittspartiet
styrte. Også i år vil investeringene i norske fastlandsbedrifter
være veldig høye.
Ledigheten er nå på rundt 1,9 pst., vi tror
den kommer til å bli på rundt 2 pst., så det er lav ledighet. Det
er hovedjobben vår framover. Det er lav ledighet nå, selv om den
ukrainske delen av befolkningen begynner å bli en del av ledighetsstatistikken.
Jobb nummer én er å holde ledigheten lav, få prisveksten ned, få
høyere lønnsvekst, som gjør at de som er på jobb, kommer til å sitte
igjen med mer i lommeboka. Det er hele målet vårt.
Roy Steffensen (FrP) [10:19:46 ] : Representanten Bru nevnte
at det er tradisjon at statsråden kommer med store endringer i revidert
statsbudsjett. Noe som òg er tradisjon, er at statsråden ved hver
eneste anledning sier at nå skal folk få det bedre, nå skal folk
få bedre råd, og det er òg tradisjon at spådommene til statsråden slår
feil gang på gang på gang. Det er kanskje ikke så rart, for i en
tid hvor vi har opplevd enorme prisøkninger på mat, strøm og drivstoff,
har vi òg fått rekordhøye skatte- og avgiftsøkninger i landet. Nå
gjentar statsråden budskapet om at nå skal folk få bedre råd. Føler statsråden
seg trygg på at spådommen endelig skal bli til rett, og at folk
skal få bedre råd i 2024?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:20:48 ] : Målet for regjeringen,
for Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har hele tiden vært trygghet
for folk og trygghet for Norge. Det har vært en helt spesiell tid.
Krigen som raser utenfor døren vår, har slått inn på veldig, veldig mange
måter.
Det aller viktigste er å holde ledigheten lav.
Frykten vår var at vi skulle få stor, stor arbeidsledighet hvis
vi gjorde feil. Nå er ledigheten lav. Det som er så bra nå – og jeg
regner med at Steffensen også har sett anslagene til både teknisk
beregningsutvalg, SSB og Norges Bank og regjeringens anslag, som
vi la fram i går – er at nå mener alle de tunge miljøene at prisveksten
er på vei ned, og at lønnsveksten blir høyere. Det er veldig, veldig
bra. Så hvis det ikke skjer noe helt ekstraordinært, ligger alt
til rette for at 2024 blir et år der folk igjen får reallønnsvekst –
og det er bra.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:21:51 ] : Budsjettdebatter
er en slags repriseøvelse. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg selv
bestandig klarer å være kreativ eller å finne opp hjulet fra år
til år, men er det noe vi har hørt de siste årene, er det at parter
på høyresiden kritiserer offentlig pengebruk, egentlig bare generelt.
I etterkant bruker de gledelig de samme pengene på sine egne prioriteringer.
Det å revidere et budsjett handler om å ta hensyn til hvordan norsk
økonomi har utviklet seg fra før jul til nå. Noe av det regjeringen
gjør, er å øke oljepengebruken. Rødt mener det er fornuftig, man
har viktige satsinger å bruke pengene på som man burde gjøre nå
for å trygge Norge og styrke hjelpen vår til Ukraina.
Kan finansministeren gi hovedgrunnene til at
man mener det er riktig å bruke de ekstra pengene nå, og som er
grunnen til at man ikke kunne bruke de ekstra pengene i november/desember?
Hvordan har norsk økonomi utviklet seg det siste halvåret?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:22:53 ] : Det er mange
gledelige tall, som vi har vært innom et par ganger før også. Vi
ser at prisveksten er på vei ned, ledigheten holder seg lav, og
vi ligger an til å få et lønnsoppgjør med reallønnsvekst. Det er
veldig, veldig bra.
Hovedgrunnen til at vi nå bruker mer penger,
er å trygge Norge. Regjeringen satte i gang et tungt arbeid med
en gang vi gikk inn, for vi mente at den nasjonale beredskapen var
for dårlig. Vi satte ned en totalberedskapskommisjon og en forsvarskommisjon.
Det var det første vi gjorde, før krigen startet. Vi har hatt en
tung prosess med alle partier på Stortinget, inkludert Rødt, som
også har bidratt veldig konstruktivt inn i den prosessen. Vi la
fram en langtidsplan, som jeg opplever det er bred støtte for. Da
vi la fram langtidsplanen, sa vi at vi kom til å begynne opptrappingen
med en gang, og det gjør vi nå under revidert nasjonalbudsjett.
Vi mener det er viktig å ha et sterkt norsk forsvar og være en god
alliert i NATO. Det er den aller tyngste prioriteringen i dette budsjettet.
Samtidig kan vi glede oss over at hverdagsøkonomien til folk igjen
ser ut til å bli lite grann lysere.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:23:52 ] : Det er veldig gode
grunner til å øke oljepengebruken, og en av dem er at arbeidsledigheten
har økt i Norge. Det gjør at det er mer rom for å øke aktiviteten.
En av næringene Rødt har vært mest bekymret
for, er bygge- og anleggsnæringen. I mars fikk vi med oss hele Stortinget
på et vedtak om at man skulle analysere byggenæringen. I en tekstboks
på side 22 i revidert nasjonalbudsjett har finansministeren levert
en slags analyse jeg egentlig leser som at dette ikke er et så stort
problem, og at det kommer til å gå over av seg selv. Jeg reagerer
på at man i revidert budsjett ikke har et eneste nytt tiltak for
byggenæringen, ingenting til Husbanken, selv om den er tom, ikke
noe til energieffektivisering, og at kuttet til å bygge flyktningboliger
i årets budsjett heller ikke er rettet opp. Dette handler om arbeidsledighet, kompetansen
til bygningsarbeidere og at man trenger boligene. Krisen på 1980-tallet,
som finansministeren sa vi skulle unngå å komme i, handlet nettopp
veldig mye om boligmarkedet og priser som rett og slett gikk helt
av hengslene og ikke hang sammen med økonomien til folk, og en masse
arbeidsfolk som mistet jobben.
Er ikke finansministeren bekymret for å havne
der igjen?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:24:59 ] : Når man ser i
dokumentet som Rødt-lederen viser til, ser man at vi også har oppjustert
vekstanslaget for norsk økonomi for i år og for neste år. Det er
to hovedgrunner til det, og det er reallønnsveksten og at man også
ligger an til å få flere boliginvesteringer. På anleggssiden er det
en veldig stor grad av offentlige prosjekter som er den store driveren.
Innen bygg er det summen av selvfølgelig det offentliges, men også
alle privatpersoners enkelte valg. En av hovedanalysene nå er at
man er i gang, at det begynner å bli mer nyboligsalg, at flere begynner
å vurdere å skifte ut taket og gjøre etterisoleringen og de ulike
tiltakene, og at man får mer aktivitet innen bygg. Det er en næring
jeg er veldig opptatt av. Blant annet i det som ligger på forsvarsminister
Grams område, vil det være satsinger på byggesiden.
Det aller, aller viktigste nå er at man ser
at det er en vei inn i lysere tider for økonomien, og det vil også
skape aktivitet i byggenæringen.
Sveinung Rotevatn (V) [10:26:17 ] : Det er tydeleg at når det
gjeld finansministerens plan for å spinne revidert nasjonalbudsjett,
er svaret: Ukraina og forsvar – kva var spørsmålet? Representanten
Bru forsøkte å få svar på, som ho ikkje fekk, at det òg er mange
andre utgiftsaukar i dette reviderte nasjonalbudsjettet. Forsvar og
Ukraina er stort – det er 14 mrd. kr, men regjeringas satsingar
er ikkje totalt 14 mrd. kr, dei er 25,8 mrd. kr. Det er altså 11,8 mrd.
kr her som ikkje har noko med forsvar eller Ukraina å gjere.
Når oljepengebruken aukar med 9 mrd. kr for
å finansiere dette, er eigentleg analysen ganske enkel: Ein kunne
satsa på forsvar og Ukraina utan å auke oljepengebruken med ei einaste
krone. Likevel vel finansministeren å gjere det. Då vil eg på nytt
stille spørsmålet: Kvifor det? Det er fint om svaret inneheld noko
anna enn Ukraina og forsvar.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:27:14 ] : Det er helt nødvendig
det vi gjør i revidert budsjett. Hvis Venstre mener det er feil
å gjøre det vi gjør på sykehus, får de legge det inn i sitt budsjett.
Hvis Venstre mener det er feil det vi gjør på politi, får de legge
det inn i sitt reviderte budsjett. Det er en ærlig prioritering.
Så er Senterpartiet og Arbeiderpartiet helt grunnleggende uenig
i det vi så i Venstres budsjett i fjor høst. Hva var det dere kuttet
i? Jo, det var i sykelønn, enorme beløp på kutt i sykelønn. Det
var i AFP, for sliterne. Det var milliardbeløp i sykelønn og milliardbeløp
for sliterne, og det var for gifte og samboende pensjonister. Det
syntes Venstre var måten å stramme inn på. Hvis man ser på Venstres
alternative budsjett, var det egentlig de syke, sliterne og gifte
og samboende pensjonister som skulle betale regningen. Den måten
vil ikke Senterpartiet og Arbeiderpartiet stramme inn på, og det
tror jeg heller ikke det norske folk vil. Venstre og Høyre har en utrolig
hang til å kutte på en del av den typen ordninger, og det er jeg
helt uenig i.
Sveinung Rotevatn (V) [10:28:14 ] : Sjukepengeutbetalingane
aukar no med 3,5 mrd. kr i dette RNB. Viss vi legg på AAP, er det
like mykje som forsvarssatsinga, men det skal vi kome tilbake til.
Eg vil òg tilbake til hausten og budsjettet
som kom då. Då eg i framleggingsdebatten i haust peika på at det var
ein veldig auke i oljepengebruken, svarte finansministeren:
«Vi skal være bekymret for den underliggende utgiftsveksten
i budsjettet, for det skal være bærekraftig over tid.»
Då er det viktig å hugse på at dette budsjettet
legg opp til ein underliggjande utgiftsvekst på 0,7 pst. Det at den
underliggjande utgiftsveksten var 0,7 pst., var finansministerens
svar på kontinuerleg at det var ikkje så farleg at oljepengebruken
auka mykje. Så då trur eg det kan vere av interesse om finansministeren
kunne fortelje Stortinget kva som no er den underliggjande utgiftsveksten,
etter at han har revidert budsjettet. Er den høgare eller lågare
enn under den førre regjeringa?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:29:12 ] : Jeg må komme
tilbake med et helt presist svar på det. Utgiftsveksten er litt
høyere, og hvis man ser den sammenliknet med den perioden som Venstre
og Solberg-regjeringen satt, mener jeg den er litt lavere enn den underliggende
utgiftsveksten som var da. Jeg må kvalitetssikret det, men det er
det jeg mener lå til grunn.
Så var den utgiftsveksten vi nå gjør på forsvar,
som er den største, 100 pst. nødvendig. Det er helt nødvendig det
vi gjør, og man kommer til å se at utgiftsveksten ligger på et moderat
nivå – men det vi gjør, må vi gjøre. Jeg regner med at også Venstre
kommer til å støtte det.
Og så er den inndekningen Venstre hadde før
jul, helt useriøs. At man mener at man skal gjøre den typen store
kutt i pensjon, sykepenger og AFP over natten, mener jeg er en utrolig
brutal måte å gjøre opp budsjettet på. Det vi gjør nå, mener jeg
er riktig og nødvendig.
Sveinung Rotevatn (V) [10:30:13 ] : Det vi gjer, må vi gjere,
seier finansministeren. Må vi reversere domstolsreforma? Må vi bruke
meir pengar på riksvegar? Må vi auke i CO2 -kompensasjonsordninga?
Dette er politikk. Dette vel dei å gjere.
Eg skal hjelpe finansministeren med talet:
Den underliggjande utgiftsveksten var 0,7 pst. då han la fram sitt
budsjett. No er han 2,5 pst. Det står i hans budsjett. Det er en
høg underliggjande prisvekst, og det er høgare enn under den førre
regjeringa.
Mitt neste spørsmål fekk finansministeren mange gonger
i går utan å svare på det. No legg ein altså opp til eit budsjett
som er meir ekspansivt – 0,7 pst. – enn det er Noregs bank la til
grunn i sitt høgaste anslag. Då er spørsmålet: Vil det isolert sett
gjere det enklare å senke renta, eller isolert sett vanskelegare
å senke renta?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:31:06 ] : Hvis en ser på
dette budsjettet, har vi en oljepengebruk fra fondet på 2,7 pst.
I den siste rapporten fra Norges Bank var den på 2,8 pst. Hvis vi
ser på prisvekstanslagene i revidert nasjonalbudsjett, er det tre
anslag som har vært nå, fra Norges Bank, SSB og regjeringen. De
ligger egentlig helt likt – fra 3,8 pst. til 4 pst. Det er veldig,
veldig likt. Vekstbanen når det gjelder prisvekst i vårt budsjett,
er at den skal ned på 2-tallet neste år, akkurat i samsvar med det
mandatet som Norges Bank har: at vi skal få prisveksten ned. Det
er deres jobb. Vi ser at det nå går i den retningen, at vi er på
et mye bedre sted, et mye tryggere sted, både når det gjelder rammene
i finanspolitikken, rammene for lønnsoppgjøret og hvordan prisveksten
går, og at vi nå igjen kan oppleve at folk får bedre råd. Det er
hele målsettingen – og med lav ledighet.
Sveinung Rotevatn (V) [10:32:08 ] : Ein del av den underliggjande
utgiftsveksten i dette budsjettet er utgifter til sjukefråvær, så
eg vil gjerne stille eit oppfølgingsspørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren.
Det går no fram av revidert nasjonalbudsjett
at utgiftene til sjukepengar auka med 3,5 mrd. kr i år – meir enn
det vi har trudd. Under denne regjeringa har utgiftene til sjukefråvær
auka med 21,5 pst., og det er korrigert for løns- og prisvekst.
I tillegg kjem utgiftsaukane på arbeidsavklaringspengar osv. Når
ein snakkar om at ei av hovudsatsingane er Forsvaret: ekstrautgiftene
til sjukefråvær og arbeidsavklaringspengar er altså om lag like store
som heile forsvarssatsinga. Svaret til arbeids- og inkluderingsministeren
på dette i media har vore at IA-avtalen no skal reforhandlast, og
då skal nok alt verte så mykje betre. Men IA-avtalen har jo vore
reforhandla kontinuerleg i 20 år, utan at det tilsynelatande har
påverka sjukefråværet, som er stabilt høgt, og som nå er på sitt
høgaste nivå, utanom toppen i pandemien. Spørsmålet er: Har regjeringa
ein plan for å få ned sjukefråværet?
Statsråd Tonje Brenna [10:33:12 ] : Det er jo alltid spennende
å høre den litt selektive historiefortellingen, for det hører også
med til de tallene som helt presist presenteres fra representanten,
at vi styrer på den borgerlige regjeringens IA-avtale. Her tror
jeg at vi – alle partier – skal være ærlige om at det finnes ingen
enkel løsning på hvordan vi får sykefraværet ned, men at Venstre
og representanten er helt uten ansvar for det resultatet vi akkurat
nå ser på sykefravær, stemmer ikke. Det er en IA-avtale som ble
inngått under den borgerlige regjeringen.
Grunnen til at vi har den typen avtaler, er
jo at ingen av oss kan fjerne den typen utgifter med et pennestrøk, med
unntak av hvis vi fjerner rettighetene og tryggheten for folk. Det
koster å ha en velferdsstat som vår. Det koster i form av kroner
og øre å gi folk trygghet. Det koster i form av innsats og å jobbe
sammen med partene for å endre f.eks. sykefraværsstatistikken. Derfor
kan representanten fortsette med at det er et litt kjedelig svar
fra undertegnende at vi, sammen med partene, skal jobbe for å fortsette
å få fraværet ned, selv om det er krevende. Det er likevel det som
er svaret.
Sveinung Rotevatn (V) [10:34:14 ] : Problemet er ikkje at svaret
er kjedeleg, eg er ikkje her for å verte underhalde. Problemet er
at svaret ikkje har nokon substans. For vi har erfaring med desse
IA-avtalane og reforhandlingane av dei under skiftande regjeringar,
og resultatet er at ein ikkje får ned sjukefråværet. Heile grunnen
til at ein har desse IA-avtalane, er at ein ikkje vil snakke om
sjølve ordninga, og då må ein gjere alt mogleg anna i staden for,
som ikkje verkar.
Når statsråden no seier at det ikkje finst
ei enkel løysing, er eg ikkje einig i det. Det finst ei forholdsvis
enkel løysing, og som til og med har ganske tung fagleg backing,
bl.a. frå ekspertgruppa til sysselsettingsutvalet, og det er endra
sjukelønsordning – slik at arbeidsgjevarsida får eit lengre medfinansieringsansvar,
og slik at arbeidstakarane får eit sterkare insentiv etter seks
månader til å gå over til graderte sjukepengar, som vi veit fungerer.
Dette har det vore ganske konsistente faglege anbefalingar om i
mange tiår.
Då er spørsmålet: Når denne IA-avtalen no skal
forhandlast, og det sikkert skal vere ein dialog med regjeringa:
Vil dei utelukke å gjere nokon endringar i sjukelønsordninga?
Statsråd Tonje Brenna [10:35:17 ] : Den forhandlingen er med
regjeringen. Det er helt åpenbart at regjeringen skal være med og
diskutere hvordan vi får sykefraværet ned, og hva vi gjør med de
ordningene vi har for at de skal treffe godt for folk, men også
for å bidra til å nå IA-avtalens mål, som jo er redusert sykefravær.
Jeg tror det egentlig sier aller mest om partiet
Venstre at diskusjonen om sykefravær blir en diskusjon om ja eller
nei til sykelønnsordningen. En kunne jo sett for seg at vi sa at
vi har ingen utgifter til den norske velferdsstaten – fordi vi har
ingen velferdsstat vi tilbyr folk. Det ville kanskje gitt god samvittighet
i kroner og øre, men det ville vært ekstremt dyrt, både for folk
som bor i landet vårt, og for oss som samfunn, om vi ikke hadde
en velferdsstat.
Så deler jeg også bekymringene for utgiftene
knyttet til sykefravær, men jeg er helt sikker på at skal vi få
fraværet ned, må vi gjøre det sammen med bedriftene, sammen med
arbeidstakernes organisasjoner. Regjeringens skal bidra med det
vi bidrar med inn i IA-arbeidet, og jeg er også helt overbevist
om at sykelønn og de ulike ordningene kommer til å være en del av
det vi forhandler med partene om når vi skal behandle ny IA-avtale.
Presidenten [10:36:19 ]: Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [10:36:37 ] : Denne regjeringen har som
kjent latt eldreomsorgen gå for lut og kaldt vann i tidligere budsjetter,
og i revidert budsjett legges det heller ikke opp til noen satsing
for å styrke eldreomsorgen. Etter et lite søk i revidert budsjett
klarte jeg ikke å finne ordet «eldreomsorg» én eneste gang. Det
sier vel alt.
Regjeringen har i løpet av tre år skrotet forsøksprosjekter
med statlig finansiering av eldreomsorgen, lagt ned Eldreombudet
og fjernet kravet om venteliste for sykehjemsplasser. Samtidig har
det gått fra vondt til verre i eldreomsorgen – selv om regjeringen
har gjort sitt ytterste for å skjule fakta. TV 2 avslørte i fjor
at nesten 3 000 sto på venteliste for å få plass, og antallet som
hadde fått avslag på søknad om plass, hadde økt med 34 pst. de siste
tre årene.
Det er ingen ting som tilsier at situasjonen
har blitt bedre det siste året. Fremskrittspartiet hadde forventet at
det lå inne klare satsinger på eldreomsorgen. Etter klare valgkampløfter
fra statsministeren i fjor og siden årets statsbudsjett ble regelrett
slaktet fra flere hold. Jeg forventer ikke at den nye helseministeren
husker den klare dommen fra flere over årets helsebudsjett, så jeg minner
ham gjerne på det. Pensjonistforbundet kalte budsjettet «den store
eldrebløffen», og deres leder, Jan Davidsen, mente det var en stor
skuffelse for landets eldre og at en eldresatsing uten penger ikke
var noen satsing. Eldreforsker Bjørn Lichtwarck var heller ikke
imponert. Han sa: Norge styrer mot en varslet krise i eldreomsorgen,
fordi det er 3 000 i sykehjemskø nå, og den kraftige økningen av
eldre øker også behovet for sykehjemsplasser kraftig framover.
Mener helseministeren at regjeringen etter
snart tre år har gjort Norge bedre i stand til å kunne sikre en varm,
verdig og trygg eldreomsorg til alle de nye pleietrengende eldre,
som også vil trenge det i tiden framover?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:38:30 ] : Takk for spørsmålet.
La det ikke være noen tvil om at regjeringen jobber for et aldersvennlig
samfunn. Vi skal ta godt vare på alle innbyggerne i vårt land, også
pensjonistene, som har vært med på å bygge Norge og gjøre Norge til
det flotte landet vi er. Derfor fører regjeringen en aktiv politikk
for eldre, der vi tar i bruk mange virkemidler både for å skape
trygghet, skape kvalitet i tilbudene og skape et mangfold, for som
alle andre er eldre ulike mennesker med ulike behov. Noen vil ha
behov for sykehjemsplass, noen vil ha behov for en trygg og god
og hjemmetjeneste, noen vil ha behov for andre boligtilbud, og alle
vil ha behov for ulike aktivitetstilbud. Derfor har regjeringen
lagt fram en omfattende reform som handler om å bo trygt hjemme.
Derfor styrker regjeringen kommunebudsjettene også i år. Det er
kommunene som har ansvaret for å tilby god eldreomsorg, og det at
vi bruker de store pengene på de store oppgavene gjennom gode kommuneopplegg,
gjør også at lokalpolitikere over hele landet kan prioritere en
god og trygg eldreomsorg.
Vi ønsker og har allerede varslet at vi vil
innføre en aktivitetsgaranti for eldre, én dør inn til kommunale
tjenester. Vi satser nå tungt på velferdsteknologi, for det gir økt
valgfrihet. Vi er opptatt av at eldre skal ha god ernæring, og vi
lager en ny hjemmetjeneste med faste team styrt etter overordnede
kvalitetsmål. Det er behovene til den enkelte som skal være avgjørende,
ikke stoppeklokken, for vi mener at relasjoner og god omsorg er
viktigere enn minutter og tellekanter.
Så bidrar vi også til økt bygging av sykehjem
og heldøgns omsorgsboliger. Bare i år har vi foreslått et investeringstilskudd
som kan gi om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Det er en del av
regjeringens plan for å sikre at vi har en eldreomsorg over hele
landet.
Bård Hoksrud (FrP) [10:40:30 ] : Ja, her var det mye snakk,
men under fjorårets valgkamp lovet statsminister Støre 1 500 nye
sykehjemsplasser. Overraskelsen for mange da statsbudsjettet kom,
var at det viste seg at det også inneholdt omsorgsboliger i de 1 500
plassene, og regjeringen har i årets budsjett fjernet øremerkingen
av det statlige investeringstilskuddet for å sikre at det faktisk
også blir nye ekstra sykehjemsplasser, noe Fremskrittspartiet innførte
i regjering. Da vet vi fra tidligere at en stor andel av investeringstilskuddet
kommer til å bli brukt på å modernisere sykehjem og omsorgsboliger,
altså ikke til nye plasser, som regjeringen lovte. Ifølge Husbankens
oversikt over søknader om investeringstilskudd til omsorgsplasser
er det kun 352 til nå i år, mens det var 1 100 i fjor. I tillegg
er det svært bekymringsfullt at det er en klar overvekt av søknader
om omsorgsbolig, mens 60 pst. av søknadene i fjor var om sykehjemsplass.
Er helseministeren også bekymret for at mye tyder på at kommunene
ikke planlegger for å bygge nok sykehjemsplasser for å møte den
kraftige veksten i pleietrengende eldre som trenger sykehjemsplass?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:41:34 ] : Takk for oppfølgingsspørsmålet.
Jeg mener vi sammen må erkjenne at mennesker
er forskjellige, og at mennesker trenger ulike tilbud. Det er også
et viktig prinsipp at det er kommunene som er nærmest på å vurdere
hvordan de kan innrette et best mulig tjenestetilbud til sine innbyggere.
For en del eldre vil det innebære tilbud om sykehjemsplass. Derfor
legger vi til rette for at kommunene kan bygge ut flere sykehjemsplasser,
men det er også slik at for en del eldre vil man fokusere på forebyggende
arbeid, at en kan bo lenger hjemme, som mange eldre faktisk ønsker
seg. Så vi gjør et realt løft for de hjemmebaserte tjenestene, men vi
satser også på omsorgsboliger med heldøgns omsorg. At det er et
mangfold av tilbud og tjenester som er tilpasset den enkelte eldre,
mener vi er viktig. Regjeringen skal være med og legge de økonomiske
forutsetningene på plass, og så har jeg tillit til at kommunene
velger de tjenestene som er best for sine innbyggere.
Bård Hoksrud (FrP) [10:42:37 ] : Nå snakker vi altså om sykehjemsplasser.
Det var 3 000 som ikke fikk den plassen de trengte i fjor, og det
er sannsynligvis ikke blitt færre. For to måneder siden kom Røde
Kors sin rapport, Omsorg under press, som var rystende lesning. Der
oppga halvparten av sykehjemsbeboerne i undersøkelsen at de selv
har opplevd eller vært vitne til vold eller forsømmelse. Det er
stort behov for at overgrep overfor eldre i større grad enn i dag
avverges og følges opp. Det var derfor en gledens dag da Stortinget
i 2021 enstemmig vedtok Fremskrittspartiets forslag om å etablere
nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker
samt meldeplikt når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt
for vold og overgrep. Heller ikke dette viktige vedtaket for de
eldre har regjeringen giddet å følge opp, og nå har det gått hele
tre år. Har helseministeren tenkt å vise mer handlekraft for landets
eldre enn sin forgjenger, og når kan vi forvente at det fremmes
forslag om meldeplikt og nasjonale retningslinjer for eldrevoldssaker?
Her håper jeg at statsråden kan være klar og tydelig. Tre års ventetid
er vel nok? Dette må vi klare å få på plass.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:43:40 ] : Alle eldre skal
oppleve trygghet. Vi kan aldri være fornøyd før vi sikrer at velferdsstaten
stiller opp for alle som trenger det. Ingen eldre skal oppleve vold
eller overgrep – absolutt ikke. Derfor er det viktig at det er tid,
kvalitet og økonomi i tjenestene våre, at vi naturligvis har tilsynsmyndigheter
som kan følge opp at vi sikrer grunnleggende rettigheter til mennesker.
Vi har, som sagt, lagt fram bo trygt hjemme-reformen. Det gjennomføres store
løft i eldreomsorgen rundt omkring i Kommune-Norge, bakket av kommunebudsjetter,
bakket av den nasjonale politikken som regjeringen fører på dette området.
Så er det godt mulig at det er aktuelt også å gjennomføre flere
tiltak, ta i bruk nye virkemidler. Det vil jeg gjerne se på. Jeg
har vært helse- og omsorgsminister i tre en halv uke, men det skal
ikke være noen tvil om at vi styrker eldreomsorgen, at vi er opptatt
av at alle eldre skal ha et godt og trygt tilbud, og at det skal være
likeverdighet i tjenestene – og det er vi i gang med å innføre.
Presidenten [10:44:41 ]: Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Ingrid Fiskaa (SV) [10:44:57 ] : Spørsmålet mitt går til finansministeren.
Al-Nakba, katastrofen: I dag for 76 år sidan,
i 1948, starta tvangsfordrivinga av hundretusenvis av palestinarar
frå heimane deira. Dei og etterkomarane deira er framleis flyktningar.
I dag, i 2024, skjer på nytt ei massiv tvangsfordriving av og drap
på sivile palestinarar i Gaza og på Vestbreidda.
Noreg har ei plikt etter folkeretten til å
gjera det me kan for å hindra og ikkje bidra til alvorlege folkerettsbrot.
Både folkemordkonvensjonen og Genèvekonvensjonane har ei sånn handlingsplikt.
Israels okkupasjon av palestinske område, krigsforbrytingar og mogleg
folkemord utfordrar òg det norske medansvaret. Noreg bidreg til
desse folkerettsbrota. Norske pengar er gjennom oljefondet kvar
dag på arbeid for selskap som er djupt involverte i omfattande og
alvorlege brot på dei siviliserande internasjonale rettsreglane
me alle er avhengige av.
Oljefondet investerer for det fyrste i våpenselskap som
leverer våpen til Israels folkerettsstridige krig mot Gaza. FN-domstolen
har opna sak mot Israel etter folkemordkonvensjonen, noko som òg
forpliktar tredjeland som Noreg til å sørga for at ein ikkje bidreg
til folkemord. Oljefondet investerer òg i selskap som opererer i dei
ulovlege israelske busettingane på palestinsk område, noko som er
i strid med folkeretten og krigsforbrytingar etter den fjerde Gènevekonvensjonen.
Vil regjeringa gjera nødvendige tiltak for
at Noreg gjer plikta vår etter folkeretten og ikkje er medskuldig
i brot på folkemordkonvensjonen og Gènevekonvensjonane?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:47:05 ] : Takk for et veldig
viktig spørsmål med et særdeles tungt bakteppe.
Jeg har selv flere ganger fått lov til å besøke
Gaza, i en roligere fase. Det er et veldig lite område. Det er helt
ufattelig med så mange mennesker inne på et så lite område, men
den helt ekstreme voldsbruken vi nå har sett. Derfor har regjeringen
vært veldig aktiv, både i vår tydelige fordømmelse av den maktbruken
og også i hjelpearbeidet. Det er veldig viktig for Norge og den
norske regjeringen å gjøre begge deler, både være tydelig og fordømme
og også klare å være en aktør som faktisk hjelper folk. Det gjør
vi. Både utviklingsministeren og utenriksministeren er veldig aktive,
og regjeringen som helhet jobber med det.
Rammeverket for Statens pensjonsfond utland
ligger også i representantens spørsmål. Der er det veldig tydelig
at hvis det er selskaper som bidrar til folkerettsbrudd, skal Etikkrådet
– de har også gjort det med flere selskaper, når det har vært folkerettsbrudd
på Vestbredden eller i Gaza – komme med en anbefaling til Norges Bank
om at man skal selge seg ut. Det tar litt tid før det blir offentlig
kjent når det skjer, for Etikkrådet har en prosess. De kommer med
sin anbefaling, det blir gjort vedtak, man selger seg ut, og så
blir det først kjent når man har solgt seg ut. Det er uavhengig
av om det er et israelsk selskap eller et selskap som er lokalisert
en annen plass i verden, som bidrar til det samme. Det er ikke noen
adresse på det selskapet, det er den handlingen.
Opposisjonen i forrige periode – SV, Senterpartiet og
Arbeiderpartiet sammen – sørget for at vi fikk Etikkrådet og også
at det er styrket, og det mener jeg er viktig og riktig.
Ingrid Fiskaa (SV) [10:49:10 ] : Eg takkar for svaret. Eg oppfattar
at finansministeren er opptatt av å rydda opp, sånn at oljefondets
investeringar ikkje bidrar til alvorlege folkerettsbrot, sånn som
me no ser i Israels krigføring mot Gaza, og òg dei ulovlege busetjingane,
som har auka i styrke og omfang, og blitt meir valdelege og intensive
i haust, vinter og vår.
Spørsmålet er likevel om ikkje dette er regjeringa sitt
ansvar og ikkje Etikkrådet sitt. Etikkrådet arbeider sakte, og me
veit ikkje alltid kva dei gjer. Det er ikkje mogleg for regjeringa
å leggja dette ansvaret aleine på Etikkrådet, for det er regjeringa
sitt ansvar at Noreg òg følgjer folkeretten. Ser finansministeren
andre moglegheiter enn å visa til Etikkrådets arbeid for å sørgja
for at dei norske investeringane blir trekt ut av folkerettsbrot?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:50:13 ] : Det er et veldig
solid rammeverk vi har. Regjering og storting har en fondsmelding
hvert år som diskuterer hvilke standarder vi skal ha. Så har vi
sagt at det er Etikkrådet som skal gjennomføre den politikken på
vegne av Stortinget og regjeringen. Det er Etikkrådet som gjør det,
nettopp for at man da ikke skal investere i den typen selskaper.
Så er det viktig at de som gjør det, har både kunnskap og innsikt
i hva som skjer. Det må være et grundig apparat som gjør det – derfor
Etikkrådet.
Vi har også en skriftlighet rundt begrunnelsen,
som gjør at hvis Norges Bank selger seg ut med bakgrunn i det Etikkrådet
har kommet fram til, har det systemet en enorm kraft, også for andre
investorer. Én ting er hva vi gjør, men det er også normativt for
andre investorer når vi gjør det. Selv om det kan gå litt langsomt
for det offentlige, og det er en utfordring når det er så akutt
som det er akkurat nå, tror jeg det er den aller beste måten over
tid – at vi kan være en normgivende investor. Og det er de normene
vi som felles storting har lagt, som de skal gjennomføre.
Ingrid Fiskaa (SV) [10:51:20 ] : Viss me då ser på Etikkrådet
si årsmelding for 2023, nemner dei spesifikt Israels folkerettsbrot,
då særleg knytt til dei okkuperte palestinske områda, det regelverket
som dei forheld seg til, og deira eiga tolking av det. Dei problematiserer
jo faktisk sjølv om dei faktisk kanskje tolkar regelverket for snevert,
at terskelen for uttrekk er for høg i dag – anten fordi retningslinjene
er sånn, eller fordi dei sjølv tolkar det sånn – og at alvoret i
situasjonen, som jo har auka i styrke etter at dei skreiv si årsmelding,
må påverka terskelen for dette. Er finansministeren einig i den vurderinga
– at fordi folkerettsbrota har blitt meir alvorlege, må det òg få
konsekvensar for uttrekk av norske investeringar?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:52:24 ] : Selv om vi har
et godt grunnsystem – synes jeg og regjeringen – må vi hele tiden
se om det er forbedringer vi kan gjøre. Vi hadde jo også en høring
her på Stortinget nå for et par uker siden, og den fondsmeldingen
ligger til behandling i Stortinget nå. Om det er ytterligere grep
vi kan gjøre, må vi være helt åpne for, men vi mener rammeinfrastrukturen
er god. Når Stortinget nå behandler den fondsmeldingen, er det derfor
også viktig hvilke tilbakemeldinger Stortinget gir. Vi er hele tiden
opptatt av at det norske oljefondet skal være verdensledende når
det gjelder gode investeringer. Det skal følge de norske normene
som vi her i Stortinget og regjeringen setter, og vi skal være veldig
tydelige på at de ikke skal begå folkerettsbrudd. Dette må vi gå
inn i, og vi må selvfølgelig også se om det er ting man må justere
når verden har blitt så røff, men grunnstrukturen mener jeg er riktig.
Ingrid Fiskaa (SV) [10:53:26 ] : La meg minna om alvoret, sjølv
om eg høyrer at finansministeren er innforstått med det. FN-domstolen
har opna sak mot Israel etter folkemordkonvensjonen. Det aktualiserer
særleg dei norske oljefondpengane som er investerte i ulike våpenselskap
som no væpnar Israels krigføring og moglege folkemord mot innbyggjarane
i Gaza. Det er snakk om store summar her. Ei kartlegging viser at
det er snakk om 51,7 mrd. kr ved årsskiftet, fordelt på ulike selskap,
som altså er norske investeringar.
Handlingsplikten folkemordkonvensjonen har,
blir ikkje utløyst først ved ein endeleg dom i FN-domstolen; han
er utløyst no, ved mistanke om at det kan gå føre seg eit folkemord.
Er finansministeren einig i at plikten til å hindra folkemord gjeld
no?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:54:33 ] : Jeg kan ta et
litt interessant eksempel Stortinget kjenner ganske godt. Norge
kjøper jo F-35 fra Lockheed Martin. Oljefondet er ikke investert
i Lockheed Martin, ut fra det regelverket vi har. Så det er et veldig
strengt regelverk det norske oljefondet har, nettopp fordi Stortinget har
satt de ulike standardene vi har satt. Da forrige regjering skulle
legge ned Etikkrådet, mente daværende opposisjon at det var feil.
Det er det som ligger til grunn.
Derfor skal også oljefondet handle med Etikkrådet og
den strukturen. Jeg tror det er lurt at vi tok det ut av regjeringens
eller finansministerens beslutning, som det var tidligere, og at
det skjer i Norges Bank. Det som skjedde tidligere, var at det ble
veldig politisert og et veldig stort press på at statsråd x eller
y skulle selge seg ut av akkurat det selskapet.
Nå skal det bare følge standardene Stortinget har satt, og så skal
man selge seg ut. Det handler ikke om det er et israelsk selskap
eller ikke. Det handler om det bidrar til folkerettsbrudd, og det
kan like godt være et europeisk selskap hvis det bidrar til det.
Ingrid Fiskaa (SV) [10:55:42 ] : Eg takkar for svaret. Eg oppfattar
at finansministeren er einig i at me har ein sånn plikt etter folkemordkonvensjonen,
og at me må handla. Då er spørsmålet: Er det berre Etikkrådet som er
instrumentet vårt for å få til dette? Dei jobbar på sin måte og
etter sine retningslinjer, og dei må kanskje oppdaterast i lys av
situasjonen. Regjeringa har òg andre instrument og moglegheiter.
Noregs Bank kan f.eks. føreta risikobaserte nedsal, og regjeringa
kan gjera det ho gjorde i februar 2022 når det gjaldt investeringar
i Russland, og gjera eit eige vedtak for å hindra at Noreg no bidrar
til folkerettsbrot. Er ministeren villig til å vurdera andre verkemiddel
enn Etikkrådet?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:56:34 ] : Det er viktig
nå å gå litt tilbake til det jeg svarte på første spørsmål – at
Utenriksdepartementet og regjeringen bruker en rekke ulike kanaler
for å prøve å påvirke den forferdelige situasjonen som nå er i Israel,
i Gaza og på Vestbredden, og tar ulike initiativer for å klare å
komme framover. Den norske regjeringen er også opptatt av at vi
ikke bare skal snakke, men også handle, og at vi derfor er en aktiv
bistandsaktør. Vi prøver å få til ulike løsninger for å få minst
mulig lidelse både på Vestbredden og i Gaza.
Når det gjelder investeringene, er poenget,
som jeg har sagt et par ganger, at det skal gå på selskap. Det kan være
like aktuelt å selge seg ut fra f.eks. et amerikansk eller europeisk
selskap som bidrar til det, som fra et israelsk selskap. Det er
det som er mandatet – at man skal gå på selskap, uavhengig av hvor
det er. Det har også en veldig normgivende kraft hvis Norge gjør
det, og det er noe av det fine med den strukturen vi har.
Presidenten [10:57:38 ]: Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:57:52 ] : Ikke siden sist Arbeiderpartiet
styrte, har så mange pasienter ventet så lenge på å få sykehusbehandling.
Nå står mer enn 250 000 mennesker i helsekø, og det er 250 000 mennesker
som lever med utrygghet, usikkerhet, smerter, dårlig livskvalitet
og begrensninger i livet, fordi de trenger helt nødvendig helsehjelp.
Regjeringens styring av sykehussektoren har
vært preget av svake budsjetter og stor økonomisk usikkerhet. I
2022 fikk ikke sykehusene kompensert for lønns- og prisvekst. I
2023 avklarte ikke regjeringen sykehusøkonomien før i revidert budsjett.
Resultatet er at sykehus går med underskudd, legger ned behandlingstilbud og
sier opp samarbeidsavtaler med private. Kontrasten er stor til Solberg-regjeringens
sterke styring av sykehusene som fikk ventetiden for pasientene
ned, og hvor sykehusene gikk med overskudd, noe som ga nødvendig egenkapital
til en historisk satsing på nye sykehusbygg og viktige investeringer.
I revidert budsjett og gjennom det lanserte
ventetidsløftet vil regjeringen nå forsøke å rette opp feilene de har
gjort. For all del, det er ingenting vi ønsker mer enn at alle gode
krefter skal få bidra til at vi ser at den dramatiske utviklingen
under denne regjeringen, med lange ventetider, snur. Utfordringen
er at vi har en regjering som styrer sykehusene som en vinglete
trailersjåfør på E6. Først svinger man kraftig til venstre, og så
svinger man brått til høyre. Det er ikke trygg og stødig styring
vi er vitne til.
Med Arbeiderpartiet har ventetidene økt med
to uker på to år, basert på ventetidsløftet og det ettårige særskilte
tilskuddet til sykehusene. Hva er helseministerens mål for hvor
mange dager pasienter gjennomsnittlig skal vente om ett år, altså
1. juli 2025?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:59:52 ] : Takk for spørsmålet.
Vi har ikke så mange andre viktigere oppgaver enn å sørge for at
alle mennesker som bor i Norge – om det er i by eller land, øst
eller vest, sør eller nord – kan være trygge på at de får helsehjelp
når de trenger det. Er man akutt syk eller alvorlig syk, kan man
være helt trygg på at det offentlige stiller opp.
Så har vi en utfordring som startet i 2017.
Det var midt mellom Erna Solbergs første og andre regjeringsperiode.
Ventetidene begynte da å øke, de skjøt fart under pandemien, og
jeg skal være den første til å erkjenne at vi ikke har klart å få
ventetidene ned etter pandemien. Det er det mange grunner til. Sykehusene
våre, de flotte fagarbeiderne, sykepleierne, legene og alle andre
som utgjør navet i vårt felles helsesystem, ble satt på en skikkelig
prøve under pandemien. Vi opplever fortsatt relativt høyt sykefravær.
Vi har vært gjennom en turbulent økonomisk situasjon med en kostnadsvekst
vi ikke har sett maken til siden jappetiden på 1980-tallet. Alt
dette har selvfølgelig bidratt til en krevende situasjon for sykehusene
våre.
Etter at vi kom i regjering, har vi styrket
sykehusbudsjettene med 7 mrd. kr. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan,
som nå ligger til behandling i Stortinget, foreslår vi å endre finansieringen
av sykehusene våre, gjøre det enklere å finansiere nye sykehusbygg
og redusere egenkapitalkravene til det blir bedre rentebetingelser,
og ikke minst kompenserer vi nå fullt ut for den demografiske økningen
gjennom at kostnadsveksten skal finansieres 100 pst. I går la vi
på bordet en historisk satsing på ytterligere 2 mrd. kr for å få
ned ventetidene. 1,6 mrd. kr er varige bevilgningsøkninger som nettopp
er med på å skape forutsigbarhet for våre felles sykehus, og så
har vi fått med oss alle de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene
på et felles løft.
For helt til slutt å svare på spørsmålet: I
løpet av ett til to år skal ventetidene markant ned.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:01:54 ] : For det første: Det
helseministeren sier om utviklingen i ventetider, er feil. Fra 2017
og gjennom hele pandemien økte ventetidene med fire dager. Den skjøt
ikke fart under pandemien, så der kan hele regjeringen endre talepunktene
sine.
På to år har ventetidene økt med to uker. Den
store veksten i ventetider har altså kommet med denne regjeringen.
Men jeg må nesten gjenta spørsmålet mitt, for finansministeren sa
i stad at regjeringen hadde klare mål for å redusere ventetidene,
men det er ingen klare mål jeg hører i dag. Markant – hva er markant?
Jeg tror pasienter ønsker nå å vite, med dette løftet og det ekstra
særskilte tilskuddet, hvor mange færre ventedager det skal være
1. juli neste år, på ett år.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:02:55 ] : Dette har regjeringen
vært helt tydelig på. Det ligger en Nasjonal helse- og samhandlingsplan
som nå er til behandling i Stortinget. Det langsiktige målet er
at vi skal ned på 50 dager innenfor somatikken, de fysiske sykdommene.
Vi er et godt stykke unna det målet, og derfor har vi sagt at vi
i løpet av året skal klare å snu trenden. Det er en utfordrende
øvelse, men jeg er helt sikker på at vi gjennom dette helt unike,
vil jeg si, partssamarbeidet, sammen med de regionale helseforetakene
og gjennom å ta i bruk alle verktøyene vi har i verktøykassen, vil
få det til. Så skal vi også gjennom toårsperioden se en markant
reduksjon, og en markant reduksjon skal merkes for folk. Dette er
så viktig, for folk skal være trygge på at den beste helseforsikringen
du får i Norge, er velferdsstaten. Det er derfor vi nå kommer til
å se flere kvelds- og helgåpne poliklinikker. Det er derfor vi nå kommer
til å se andre arbeidstidsordninger og mer fleksibel bruk, bedre
samarbeid mellom de ulike profesjonene. Det er derfor vi nå kommer
til å se ny teknologi tas i bruk, og det er derfor vi også nå kommer
til å se økt samarbeid gjennom et felles nasjonalt løft for å få disse
ventetidene ned. Det er jeg sikker på at vi skal få til.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:03:59 ] : Ved utgangen av 2023
var ventetiden gjennomsnittlig i somatikken 78,8 dager. Siden jeg
ikke får noe konkret svar på hva som er det ettårige målet for å
få ned ventetidene, får vi vente og se på det. Men det kan nå se
ut til at vi er vitne til en u-sving fra Støre-regjeringen, hvor
den går fra å kjøre en veldig hard linje mot private aktører til
å invitere dem med for å løse den store og dramatiske helsekøutfordringen.
Det interessante er om regjeringen nå vil bruke private bare som
en veldig akutt livbøye som man kaster ut for å redde liv, eller
om de som Høyre respekterer at det er en redningsvest du bør ha med
deg hele tiden. Er økt kjøp av privat kapasitet bare et kortvarig
tiltak for å reversere de feil som Arbeiderpartiet har gjort i regjering,
og som har skapt lange ventetider? Eller vil private nå ikke bare
være en kriseløsning for regjeringen, men får være en del av løsningen.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:05:03 ] : Regjeringens politikk
ligger fast. De regionale helseforetakene kjøper private helsetjenester
for 16–17 mrd. kr i året. Sånn har det vært i mange år i Norge,
og slik vil det også være i fortsettelsen. Vårt mål er å gjøre den
offentlige helsetjenesten så god at behovet for andre alternativer blir
mindre. Det er ingen tvil om at vårt hovedprosjekt er å styrke vår
felles helsetjeneste. Det er den som sikrer likeverd. Det er den
som sikrer rettferdighet. Det er den som sikrer at de pasientene
som trenger det mest, blir prioritert først, og det er den som sikrer
at vi får brukt knappe ressurser på en god måte.
Det er veldig langt mellom Høyre og Arbeiderpartiet
i sykehuspolitikken. Vi har et pragmatisk syn på private så lenge
det er i regi av de offentlig eide helseforetakene. Høyres privatiseringsreform,
fritt behandlingsvalg, som ikke førte til reduserte ventetider,
betød altså at hvem som helst kunne lage konkurrerende tilbud til
det offentlige med rett til statsstøtte. Det er oppskriften på et
todelt helsevesen. Det kommer ikke til å skje på min vakt.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:06:06 ] : Behandlingen av pasienter
for rus og psykisk helse innenfor fritt behandlingsvalg utgjorde
én prosent av sykehusene.
Jeg nevnte i mitt hovedspørsmål hva som er
Høyres sykehusstyring. Det er en sterk satsing på den offentlige helsetjenesten.
Men at private skal være en del av løsningen for å få ned helsekøene
– som Vestre selv har uttalt de siste dagene – akkurat slik tenker
Høyre også. Forskjellen er at nå kommer det signaler samtidig som
behandlingsplasser legges ned. Det er ingen konkrete signaler om
den kapasiteten hos private som skal være der for å avlaste, for
å ta ned helsekøer og for å hjelpe pasienter – som ærlig talt ikke
bryr seg så veldig mye om det er en privat, en ideell eller en offentlig
aktør, bare de får god hjelp, og det offentlige betaler. Hvorfor
kan ikke helseministeren være tydeligere her nå på om private er
en kriseløsning eller en varig løsning?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:07:09 ] : Som jeg sa, kjøper
de offentlig eide helseforetakene inn private tjenester for mange
milliarder i året. Slik har det alltid vært, og slik kommer det
også til å være i fortsettelsen.
Men jeg vil tilbake igjen til poenget om at
den store forskjellen mellom våre partier er hvordan vi skal organisere
det private tilbudet. For denne regjeringen er det viktig at det
er det offentlige som finansierer, prioriterer, organiserer og har
kontroll på dette. Det er fordi vi vil sikre rettferdighet og at
det er riktige prioriteringene som gjøres, likeverdighet i tilbudet.
Fritt behandlingsvalg, som altså var en rett til statsstøtte for
aktører som var i direkte konkurranse med det offentlige, ville
ført til tapping av ressurser fra det offentlige, for det blir ikke flere
fagfolk i helsetjenestene våre om vi privatiserer mer. Det gjorde
at vi mistet kontroll. Solbergs egen evaluering av dette forsøket
viste jo at det verken fikk ned ventetidene eller førte til mer
effektiv ressursbruk. Derfor er jeg stolt over at vi kjemper for
en sterk offentlig helsetjeneste.
Presidenten [11:08:12 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [11:08:28 ] : Mitt spørsmål
går til arbeids- og inkluderingsministeren.
I NRK-serien Lykkeland fikk vi et innblikk
i norsk oljehistorie og den utrolige rikdommen som den har gitt oss.
De fleste av oss har trodd at de som var med på oljeeventyret –
dykkerne under vann, industriarbeiderne over vann og andre – ville
blitt ivaretatt hvis de ble skadd av arbeidet. Den siste tiden har
vi sett flere grelle eksempler på folk som har blitt syke og rett
og slett ødelagt av livsfarlig påvirkning av helsefarlige stoffer
mens de jobbet på norsk sokkel i tidlig norsk oljealder. Det er
tøffe historier om voksne menn som er radmagre, kreftsyke og kjemikalieskadd.
Jeg har selv møtt flere av de skadde og deres familier, som har
fått lov til å fortelle sine historier om hvordan de har blitt syke,
hvordan det har blitt behandlet, og kampen de har stått i mens de
ble syke – og etterpå kampen mot systemet. Noen har fått erstatning
og må signere taushetsdokumenter, andre får ingenting. De som ikke
får, får det ikke fordi det har vært taushetsdokumenter som skaper
presedens, og det holdes da hemmelig. Andre har prøvd saken i rettsvesenet, både
i Norge og i Strasbourg.
For tre år siden i denne sal i Stortinget sa
et flertall at denne uretten må vi rette opp i. Fremskrittspartiet
og dagens regjeringspartier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, var
helt enige og ønsket å rette opp i det. Spørsmålet er: Er statsråden
enig i at de skadde oljearbeiderne ikke har fått en verdig behandling?
Og hvorfor i all verden har regjeringen ventet et og et halvt år
med å følge opp konklusjonen fra NOU-en?
Statsråd Tonje Brenna [11:10:37 ] : Det er liten tvil om at
oljearbeiderne i pionertiden gjorde en stor og viktig innsats, som
står igjen i norsk historie som helt spesiell. Måten de risikerte
liv og helse ved å bli eksponert for kjemikalier, måten de egentlig
gjorde et stort nybrottsarbeid på vegne av oss alle, er helt spesiell.
Det er som representanten er inne på, en del som har fått problemer
i etterkant. Samtidig har vi en ordning for yrkesskade og yrkesskadeforsikring
i dag, en ordning som er ment å være en god innramming for alle
typer arbeidstakere enten man blir skadet på jobb i velferdstjenestene
våre, eller man i ettertid får skade, f.eks. fordi man har jobbet
i oljen.
Så mener vi også at den ordningen vi har i
dag for yrkesskade, ikke er god nok. Det er for lenge siden listen over
yrkessykdommer ble oppdatert. Det er også en ordning som ikke står
i stil med de utfordringene som befolkningen opplever, og med de
yrkesskadene vi har i dag. Derfor har regjeringen sagt at vi skal
jobbe fram en ny ordning for yrkessykdom og yrkesskader, som bygger på
NOU-en om samme tema som ble lagt fram i 2008.
Det hører med til historien at den borgerlige
regjeringen ikke gjorde noe med dette, de gjorde ingenting for verken
å oppdatere eller modernisere systemet, og de gjorde heller ingenting
for å sørge for at vi hadde en yrkessykdomsliste som var mer relevant
for dagens yrkessykdommer. Det har denne regjeringen tenkt å gjøre noe
med. Vi kommer tilbake om ikke veldig lang tid med en oppdatert
liste og en oppdatert ordning som skal treffe bedre for dem som
i dag opplever å bli skadet på jobb, eller som har behov for ordninger
i forbindelse med det.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [11:12:24 ] : Nå nevner statsråden
ordningen de skal komme tilbake til. Men jeg vil minne om at dette
vedtok Stortinget for tre år siden. Det var nettopp det vi vedtok.
Det var et tverrpolitisk samarbeid, hvor Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV var enige om å oppdatere det. Man sa i vedtaket
fra Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen snarest
nedsette en kommisjon som skal arbeide frem en kompensasjonsordning
for «oljepionerene.» … Og:
«Som følge av at «oljepionerene» er rammet av en urett langt
tilbake i tid, haster det med å få avklart kompensasjonsordningen.»
– Dette stemte samtlige stortingsrepresentanter
fra Arbeiderpartiet for, og flere av dem sitter i regjering i dag og
skal levere fra seg en sak til Stortinget. Men man har altså ventet
i ett og et halvt år etter konklusjonen fra NOU-en og har ennå ikke
kommet tilbake til Stortinget til tross for at det da hastet veldig.
Hvorfor det?
Statsråd Tonje Brenna [11:13:27 ] : Som sagt jobber vi med
å oppdatere dette systemet, gjøre yrkessykdomslisten mer korrekt,
sørge for at vi har et yrkesskadesystem som gjelder og er gyldig
og relevant for alle typer arbeidstakere.
Jeg er enig i at det er noen særskilte utfordringer
for dem som jobbet i pionértiden i oljen. Samtidig mener jeg det
er viktig at vi har et system og en ordning som gir trygghet for
alle typer arbeidstakere, og som rammer dette inn på en god måte.
Regjeringen har sagt at vi skal komme tilbake
med et oppdatert opplegg. Det kommer vi til å gjøre, men jeg mener
at man skal være litt forsiktig med å si at det nå haster etter
at det har gått ett og et halvt år eller to år når man selv var
deltaker i et regjeringsparti og et stortingsflertall gjennom åtte
år som gjorde absolutt ingen ting på det samme området.
Det viktigste er vi får et nytt opplegg for
yrkesskade og yrkessykdom, og det skal jeg bidra til at vi får.
Presidenten [11:04:23 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Anna Molberg (H) [11:14:38 ] : IT-konsulent Tommy Odland har
dessverre helt rett når han skriver i Aftenposten at politikerne
er på sitt aller verste når de ikke lytter til folk. Gjennom mange
uker har vi vært vitne til fortvilte gründere i enkeltmannsforetak,
eller som er ansatt i eget AS, som ikke lenger blir godkjent til
å leie ut seg selv til kundene sine. Vi har fått overveldende mange
henvendelser i alle tenkelige kanaler, og vi har fått ikke mindre
enn 129 skriftlige innspill til representantforslaget som Høyre
og Venstre nettopp har fremmet om å stanse denne praksisen. Det
er uvanlig mye i denne sammenhengen.
Hovedbudskapet i innspillene vi har fått, kan
oppsummeres veldig enkelt: Ansatte i «AS meg selv» har de facto
fått et næringsforbud. Det er i ferd med å bli en fullstendig tørke
i denne bransjen for gruppen av næringsdrivende – som f.eks. er
IT-konsulenter, ingeniører, de jobber i bygg og anleggsbransjen,
eller de leier ut seg selv med sin øvrige spisskompetanse. I går
kunne vi lese at flere har begynt å permittere seg selv og gå på
dagpenger for å sikre en inntekt for å kunne betale huslånet. Mange ser
seg nødt til å legge ned egen virksomhet og heller søke jobb hos
store utenlandske konsulentselskaper. Ja, noen har til og med fått
trusler om dagbøter fra Arbeidstilsynet. Man føler seg jo, som selvstendig
næringsdrivende, rett og slett som kriminell.
Gjennom runder i Stortinget, med spørsmål til
både arbeidsministeren og tidligere næringsminister Vestre, har
vi forsøkt å nå fram uten hell. På spørsmål fra Erna Solberg svarte
også statsministeren at han ikke ønsker å endre reglene. Det henvises
til at gründerne kan inngå oppdragsavtaler isteden, men det er en
kontraktsform som ikke egner seg for et lite selskap som ikke kan
ta altfor stor risiko.
Det regjeringen markedsfører som en storrengjøring
i arbeidslivet, soper i praksis vekk folk som forsøker å skape noe
for seg selv og norsk næringsliv. Mener statsråden at dette var
intensjonen med nye innleieregler?
Statsråd Tonje Brenna [11:16:46 ] : Basert på den beskrivelsen
representanten kommer med, var dette åpenbart ikke intensjonen,
men så mener jeg også at beskrivelsen er gal.
Det er gjort to endringer i arbeidsmiljøloven
som er av relevans, og som jeg antar representanten egentlig er ute
etter. Den første handler om reglene for innleie. Regjeringens mål,
sammen med et flertall i denne salen, er at folk skal ha hele, faste
stillinger med forutsigbarhet for egen inntekt og egen arbeidsplass.
Det bidrar til at bedriftene investerer mer i sine ansatte, det
bidrar til at vi vet hva vi får i lønn på konto, og det bidrar faktisk
også til at folk får bedre lønninger, rett og slett fordi snittlønnen
er høyere hos den som er fast ansatt enn den som er midlertidig
ansatt. Og etter at vi gjennomførte endringene i innleieregelverket,
har veldig mange tusen mennesker gått fra å være ansatt i et bemanningsforetak til
å være direkte ansatt i bedriften, som enkelte av oss, i hvert fall,
ser på som et gode hva angår folks trygghet og forutsigbarhet i
hverdagen.
Den andre endringen som ble gjort, var endringen
i definisjonen av hvem som er å anse som arbeidstaker. Det var en
votering hvor Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet – de
aller fleste av oss – sto sammen i voteringen. Det er summen av
disse to tingene, tror jeg, som skaper utfordringer for selvstendig
næringsdrivende – enkelt forklart enkeltmannsforetak eller AS-er
hvor det er ansatt bare én person.
Innleiereglene rammer egentlig ikke disse enkeltmannsforetakene,
fordi man kan drive videre som før. Men i praksis har vel disse
regelendringene, når de virker sammen, avdekket at det har vært
uklart om den enkelte bedrift anser den man leier inn, som en arbeidstaker,
eller som en oppdragstaker. Det betyr at det er å få disse reglene
til å virke sammen som er den store utfordringen.
Jeg har forståelse for den usikkerheten som
nå er skapt, men da mener jeg vi må gjøre mer for å rydde opp i
usikkerheten, heller enn å beskrive dette som et slags intendert
mål fra lovgiver og Stortinget, for det var det virkelig ikke. Tvert
imot: Målet er hele faste stillinger og at det fortsatt skal være
godt å være selvstendig næringsdrivende i Norge.
Anna Molberg (H) [11:18:49 ] : Regjeringen har, inkludert nå,
ved flere anledninger kommet med litt mer juridisk-tekniske bortforklaringer,
som ikke svarer klart på om man faktisk vil løse problemet. Svarene
vi får, forandrer heller ikke det faktum at vi er i ferd med å vingeklippe
en ganske viktig del av norsk næringsliv. Det er ikke alle som har
lyst til å jobbe som konsulent i et stort selskap der halvparten
av inntekten går til arbeidsgiver, og i distriktene er det ikke
så mange store konsulenthus å søke jobb hos heller. Mange velger
derfor å organisere seg i egne AS.
Det eneste denne gruppen ønsker, er å fortsette
som før, og det burde være en smal sak for statsråden å sikre «business
as usual», f.eks. slik NHO har foreslått, med en forskriftsendring
som sikrer at «AS meg selv» blir godkjent for innleie. Vil statsråden
her og nå avklare situasjonen for alle gründerne som nå har fått
et næringsforbud, slik at de kan fortsette som før?
Statsråd Tonje Brenna [11:19:49 ] : Dette er ikke en juridisk-teknisk
bortforklaring. Dette var et politisk svar på et politisk spørsmål
hvor representantens parti har en annen politisk ambisjon enn undertegnende.
Vi mener nemlig at det er et mål i seg selv at den som er arbeidstaker,
er ansatt i en hel fast stilling med forutsigbarhet for egen inntekt
og arbeidsplass.
Så mener jeg også, som representanten sier
selv, det er viktig at vi har selvstendig næringsdrivende i dette landet.
Det mener jeg er et stort gode, og jeg forstår alle dem som har
et ønske om å både etablere bedrift, jobbe i egen bedrift og utvikle
egen bedrift.
Men jeg skal forsøke å svare på spørsmålet
som knytter seg til om man bare kan godkjennes som bemanningsforetak.
Utfordringen er at det er man jo ikke hvis man er ansatt i sitt
eget foretak og den eneste inngåtte avtalen er mellom en oppdragsgiver
og en selv. Forutsetningen for et bemanningsforetak er, så vidt
jeg kan huske, at man er i et trepartsforhold. Det er man ikke når
man er innleid konsulent. Så det er en løsning som kan høres tilforlatelig
ut, men som ikke vil stemme overens med det problemet vi har behov
for å løse.
Presidenten [11:20:54 ]: Den muntlige
spørretimen omme.