Presidenten
[11:07:39 ]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Første taler er
Mani Hussaini, for sakens ordfører, Tobias Hangaard Linge.
Mani Hussaini (A) [11:08:04 ] : Først og fremst vil jeg takke
representanten Lars Haltbrekken for å ha fremmet dette forslaget.
Jeg vil også takke komiteen for gode forhandlinger og merknader.
Denne saken tror
jeg det er mange som brenner for, og det er først og fremst fordi
oppmerksomheten rundt natur har kommet til overflaten. Mange av
oss har kjempet for å snakke mer om naturpolitikk, og jeg er ganske
sikker på at det etter NRK-programmet Oppsynsmannen også er blitt
en diskusjon i befolkningen. Det er veldig bra.
Så til det konkrete
forslaget fra SV. Naturmangfoldloven har fem vernekategorier der
det overordnete formålet alltid er å ta vare på ulike former for
naturverdier. De tre vernekategoriene naturreservater, landskapsvernområder
og nasjonalparker har blitt brukt til å bevare flere bynære naturområder.
Likevel mener flertallet i komiteen at vi ikke bør gå inn for å
lage en sjette kategori når det gjelder vern, altså bynasjonalparker.
Det er mange gode
grunner til ikke å gjøre det. Det er først og fremst fordi vi har
tre vernekategorier som blir brukt til det i dag. Jeg tror også,
hvis vi ser på det fra et overordnet perspektiv, at vi i løpet av
vinteren har lært en annen ting, som er at naturpolitikken ikke
nødvendigvis er helt helhetlig, og at det å fragmentere ved å ta
inn nye lover ikke nødvendigvis vil være med og gjøre det enklere
å fatte gode naturvedtak. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen
og klima- og miljøministeren har varslet at det kommer en egen stortingsmelding
når det gjelder oppfølging av naturavtalen. Der skal man gå gjennom
hvordan man på best mulig måte lager en helhetlig politikk som gjør
at alle tre forvaltningsnivåer kan samarbeide på en bedre måte,
og dermed gjøre det enklere å kunne verne den typen områder som
SV tar til orde for.
Igjen vil jeg
takke komiteen og representanten Haltbrekken for å ha fremmet denne
saken.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:10:59 ] : Som Oslo-jente som
er veldig glad i Oslomarka, og som hadde sin første jobb som 13-åring
på Skjennungstua i Nordmarka, vet jeg verdien av naturområder nær
byene. Jeg er veldig glad for at vi med dagens vernekategorier har
vernet mange by- og tettstedsnære områder som har betydning for
naturmangfoldet, men også for befolkningens friluftsliv, enten det
er Bymarka i Trondheim, eller Lillomarka og Østmarka i Oslo. Det
viser nettopp at naturmangfoldloven har tilstrekkelige virkemidler
for å bevare by- og tettstedsnære naturområder og sikre representativt
vern.
Vi vet at vernekategoriene,
slik som naturreservater, landskapsvernområder og nasjonalparker,
har blitt anvendt for å bevare slike bynære naturområder, og at
formålet med de vernekategoriene vi har i dag, er ofte å sikre varierte
økosystemer – ofte større økosystemer – som er frie for menneskeskapte
inngrep. Behovet for en egen bestemmelse om bynasjonalparker har
vært diskutert flere ganger. Biomangfoldlovutvalget, som vurderte
det sist, gikk ikke videre med det. Selv om det er visse områder
i byer og tettsteder som kan ha unike historiske eller økologiske
kvaliteter, og selv om det er et behov for at kommunene gjennom
sin arealforvaltning ivaretar disse arealene særskilt, er det utfordrende
å definere og regulere disse som nasjonalparker.
Ladehalvøya består
f.eks. av bebygd areal i form av industri, næringsliv og boliger,
og der er det derfor ikke særegne økosystemer eller landskap. Vi
har en plan- og bygningslov som gir kommunene verktøyene de trenger for
å forvalte disse grøntområdene på en ganske effektiv måte. Og vi
har statlig sikrede friluftsområder som gir varig beskyttelse og
sikrer tilgang til naturområder for allmennheten. I svaret fra statsråden
kommer det fram at det er 2 300 slike statlig sikrede friluftsområder
og 24 av disse ligger i Trondheim, hvorav 3 på Ladehalvøya.
Så vil jeg at
vi skal løfte blikket litt. For litt uavhengig av diskusjonen om
Ladehalvøya, som jeg forstår er utgangspunktet for dette representantforslaget,
vil jeg bare bemerke generelt at det er et veldig stort problem
i mange byområder at det mangler boliger, og at de som ikke har
foreldrebanken i orden, ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Vi
ønsker en byutvikling som balanserer hensynet til gode naturområder,
grøntområder, med at vi bygger boliger som folk har mulighet til
å bo i, og at vi unngår spredt bosetting og mer utbygging i uberørt
natur. Det må også gjenspeiles i regelverket vårt – vi må bygge
mer der hvor det allerede er bygget, og ikke mindre. Med dagens
regelverk mener jeg vi kan sikre det på en god og balansert måte,
også i tett befolkede områder, slik at vi bevarer biodiversitet,
artsmangfold, men også skaper mer bærekraftige og attraktive bymiljøer
for kommende generasjoner.
Lars Haltbrekken (SV) [11:14:15 ] : Det å ta vare på natur
nær der folk bor, er svært viktig. Det å ta vare på hverdagsnaturen
som gjør at folk enkelt kan komme seg ut og få oppleve nære naturverdier,
er avgjørende. Norge har vært gode til å verne høyfjellet. Vi kom
sent i gang med opprettelsen av nasjonalparker, men når vi først
kom i gang, fikk vi vernet store, viktige og flotte fjellområder
som vi har tatt vare på for ettertiden.
Det vi har vært
mindre gode på, er å verne de artsrike områdene i lavlandet, særlig
rundt der folk bor. Det er noe av bakgrunnen for at vi har reist
dette forslaget om å få en egen lovbestemmelse i naturmangfoldloven
som gjør at man kan opprette bynasjonalparker. Vi tok utgangspunkt
i Ladehalvøya i Trondheim, som er et artsrikt område med mye natur
nær en sterk befolkningskonsentrasjon. Det er et område som er mye
brukt til friluftsliv, men det er også et område som stadig trues
av ulike utbygginger.
I fjor høst ble
det inngått en avtale mellom bl.a. Høyre og Miljøpartiet De Grønne
i Trondheim om at man skulle opprette en bynasjonalpark på Ladehalvøya. For
å få til dette trenger man en lovhjemmel. Derfor synes jeg det er
utrolig trist at Høyre i Stortinget ikke ønsker å støtte sine partikollegaer
i Trondheim for å få sikret at man faktisk kan få opprettet en sånn
bynasjonalpark.
Hvis vi løfter
blikket opp fra Trondheim, noe det kan være grunn til å gjøre av
og til, er det flere andre byer hvor dette også er en diskusjon
som pågår. Blant annet i Oslo har det vært foreslått å opprette
bynasjonalparker ulike plasser, og det er også andre byer i Norge
som ville kunnet ha stor nytte av dette. Hvis vi ser til våre naboland,
har Sverige vært tidlig ute med opprettelsen av den typen bynaturparker.
Jeg tar med det opp forslaget SV står bak.
Ola Elvestuen (V) [11:17:40 ] : Venstre støtter forslaget om
at vi også bør opprette en kategori med bynasjonalparker i Norge,
og takker derfor for at dette forslaget er lagt fram. Representanten
Haltbrekken nevnte at det også har vært forslag om bynasjonalparker
i Oslo. Så vidt jeg erindrer, gikk jeg i kommunalvalget tilbake
i 2003 til valg på å opprette en bynasjonalpark i Oslo, så det har
ligget der lenge. En av grunnene til det er at selv om Oslo har
marka, er det i byggesonen det største biologiske mangfoldet er.
Den gangen var
det å se til Sverige, altså Kungliga Djurgården. Det er en bynasjonalpark
som ble etablert i 1995. Naboen til Djurgården, også kjøpt av Karl
Johan i 1837, er Bygdøy i Oslo, som også kunne vært en bynasjonalpark.
Nå ble det riktignok vernet som et kulturmiljøfredningsområde, så
det har sitt vern, men det viser allikevel at vi også kan ha behov
for bynasjonalparker. Finland har ti bynasjonalparker og har hatt
denne vernekategorien siden 2005.
Det er ingen motsetning
mellom å ha bynasjonalparker som en vernekategori og å ha de andre.
Vi har nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder.
De skal brukes der det er riktig. Det er ikke noen konkurranse om
hva som er bedre enn det andre, men det gjelder å bruke riktig vernekategori.
Da kan bynasjonalparker også være et verneformål vi trenger. Ellers
må vi ofte gjøre som på Bygdøy og ty til kulturminneloven og det
som blir den framtidige kulturmiljøloven, eller andre formål som
også ble nevnt, og ha statlig sikrede friområder.
Problemet er at
hvis man ikke har muligheten til å se på en bynasjonalpark over
et større område, blir vernet veldig ofte mye mer fragmentert. Da
må man se på de ulike bitene og hvor de kan passe inn, om det er
naturverdier, friluftsområde eller vern som må inn, og så får man
ikke den helheten der vi tar vare på naturverdiene sammen med kulturlandskapet
på viktige områder – enten det er på Ladehalvøya, Bygdøy eller øyene
i Oslo, som også kan være et område hvor man trenger dette – og
ser dette sammen med de nasjonale og historiske verdiene.
Bynasjonalpark
er en mulighet som virker godt i Sverige og Finland, og vi burde
innføre den samme kategorien, ikke for at det skal være overalt,
men for at den kan brukes der det er riktig, og gi det beste vernet.
Une Bastholm (MDG) [11:20:54 ] : Takk til SV for et godt forslag
om å få på plass en lovparagraf for etablering av bynasjonalparker.
Det er også noe Miljøpartiet De Grønne og ikke minst Naturvernforbundet
har jobbet en del med i Trondheim. Vi er enig med SV i at det kan
være behov for en ny nasjonalparkkategori.
Da vil jeg begynne
med å si at vi også er enig i at det er viktig å fortette, men hvis
fortetting er hovedargumentet mot mer helhetlig vern i byområdene,
er det en oppskrift på nedbygging av naturen og kulturarven.
Byene våre er
ofte etablert i områder med gunstig klima og fruktbar jord og spesielt
rik natur. Det var derfor folk bosatte seg der i utgangspunktet.
I mange tilfeller ligger byene våre der elvene renner ut i havet,
enten man tenker på Trondheim, Fredrikstad, Drammen eller Porsgrunn.
I tillegg til å være attraktive steder for mennesker å bosette seg
er sånne områder også «hotspots» for dyreliv og biologisk mangfold.
Selv om mye av denne naturen ofte er ødelagt, er det også mye igjen
å ta vare på, og mange steder er det også store muligheter for å
restaurere og reparere mye av den naturen som har gått tapt.
I mange tilfeller
har et stort artsmangfold utviklet seg i samspill mellom natur og
mennesker over mange hundre år. Ladehalvøya i Trondheim er et eksempel
på det. Bygdøy i Oslo er nevnt. Vi kan også si at Ekebergåsen i
Oslo er et eksempel på det.
Jeg har lyst til
å bringe inn et perspektiv til, for den egentlig aller største og
viktigste gevinsten ved dette forslaget handler om trivsel, nærhet
til grønne områder og tilgang på naturopplevelser for folk i byene
våre. Her er det enormt store verdier å ta vare på, som vi selvfølgelig også
må ta vare på for framtidige generasjoner. Det er også økonomisk
rasjonelt, for vi vet at det å investere i folkehelse også gjør
at vi får mindre utgifter til helse. En rapport fra Vista Analyse
viste oss at Norge kan hente ut en samfunnsøkonomisk gevinst på
inntil 80 mrd. kr i året gjennom mer fysisk aktivitet og friluftsliv.
Så det å ta vare på nærområdene der folk bor, er noe av det aller mest
effektive man kan gjøre for å realisere noe av den gevinsten. Jeg
synes representanten Ola Elvestuen veldig tydelig fikk forklart
hvorfor vi da mangler en lovparagraf som gir muligheten til det
helhetlige vernet som en del bypolitikere rundt omkring i landet
nå ønsker seg.
Dette forslaget
blir ikke vedtatt i dag, men jeg håper at det vil leve videre, og
at noen av partiene som nå er skeptisk, kanskje vil revurdere det
– og det kan jo hende, som et eksempel, at statsråden kommer tilbake
med et initiativ på egen hånd en dag.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:23:59 ] : La meg starte
med å si at jeg deler representanten Haltbrekkens ønske om å ta
vare på naturen i og nær byer og tettsteder.
Spørsmålet om
vi skal lage en egen lovhjemmel for å verne bynasjonalparker ble
samtidig grundig vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven. Jeg
er enig i konklusjonen som Stoltenberg-regjeringen traff den gang:
at man ved eksisterende vernehjemler og gjennom annet lovverk kan
beskytte denne typen natur godt, og at en bestemmelse om bynasjonalparker
ikke i seg selv er nødvendig eller hensiktsmessig.
Bynære naturområder
utenfor de mer bebygde områdene har vi allerede vernet en del av
etter naturmangfoldloven, senest Østmarka nasjonalpark. Det vil
også bli vernet flere by- og tettstedsnære områder i årene som kommer,
med de eksisterende vernekategoriene i naturmangfoldloven.
Jeg mener det
er viktig å ta godt vare på naturen, og regjeringen både har lagt
fram og jobber med en rekke ulike tiltak som vil styrke arbeidet
og bidra godt til det.
Regjeringen vil
for det første gi kommunene bedre virkemidler for å sikre en god
naturforvaltning i sine planer. Vi er i gang med å utvikle naturregnskap
for å overvåke inngrep i og bruk av natur og hva dette koster i form
av tap av natur og økosystemtjenester. Vi har satt ned et naturrisikoutvalg.
Deres rapport er nå ute på høring. Rapporten vil hjelpe kommunene
med å vurdere risikoen ved at natur lokalt går tapt. I de nye nasjonale forventningene
til kommunal og regional planlegging gir vi også tydelige signaler
om at kommunene må bidra til å nå klima- og miljømålene gjennom
sin arealplanlegging. Ikke minst: I budsjettet for 2024 er det bevilget 53 mill. kr
til Natursats-ordningen, hvor kommuner kan få tilskudd til tiltak
innen arealplanlegging og til tiltak i naturen for å bedre tilstanden.
Jeg er veldig glad for at det er mange kommuner som følger opp,
og som er interessert i det arbeidet i tillegg.
Vi følger også
opp naturavtalen og vil legge fram en stortingsmelding i løpet av
2024. Ett av de globale målene, mål 12, handler om nettopp natur
i byer og tettsteder. Regjeringen vil i meldingen vurdere utviklingen
når det gjelder naturmangfold i byer og tettsteder, og om det er
behov for nye virkemidler.
Jeg er enig med
det brede flertallet i komiteen som har rådet Stortinget til ikke
å vedta representantforslaget om en ny hjemmel i naturmangfoldloven
om bynasjonalparker – ikke fordi jeg ikke er opptatt av at vi skal ta
godt vare på naturen i bynære områder, men fordi jeg mener vi allerede
i dag har gode virkemidler for å kunne bidra til dette.
Presidenten
[11:26:45 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [11:27:01 ] : Jeg skal ikke ta den store
diskusjonen om jeg synes regjeringen gjør nok for natur – det synes
jeg ikke. Jeg skal holde meg til bynasjonalparker, for dette handler
om hvorvidt man trenger en kategori til som treffer bedre enn dem
vi har i dag. Dette har man jo i Sverige, og man har det i Finland.
Jeg kan ikke erindre at jeg har hørt noe negativt eller noen tilbakemelding
på at det ikke fungerer godt i Sverige og Finland. Dette handler
ikke om å ha veldig mange, det handler om å se på natur- og kulturhistoriske
områder der naturen er vesentlig – altså at det ikke er kulturmiljølovgivningen
– og som også har en nasjonal betydning.
Statsråden er
jo en del av et nordisk samarbeid. Vil han også ta kontakt med sine
svenske og finske kollegaer og se på om de har fordeler og hvilke
anbefalinger de gjør om bynasjonalparker?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:28:04 ] : Takk for et
godt spørsmål.
Fra mitt perspektiv
er det ikke et mål å ha ting fordi Sverige og Finland har dem. Målet
med å ha en eventuell lovhjemmel må jo være at vi skal bruke den
lovhjemmelen til noe vi ikke har mulighet og hjemmel til å gjennomføre
etter det regelverket vi har i dag.
Biomangfoldlovutvalget
så jo bl.a. på eksemplene med nasjonalstatsparker i Sverige og Finland
og mente at flere av de behovene som bynasjonalparker skulle dekke,
kan ivaretas f.eks. gjennom vern som landskapsvernområde etter naturmangfoldloven,
eller ved kombinert vern etter naturmangfoldloven, som reservater eller
landskapsvernområder og annet lovverk, særlig kulturminneloven og
plan- og bygningsloven. Jeg oppfatter at vi har de lovhjemlene som
vi trenger i dag for å kunne være med og sikre disse bynære områdene
på en klok og fornuftig måte. Da mener jeg det er uhensiktsmessig
å lage nytt regelverk for regelverkets skyld, og at vi heller skal
bruke det regelverket vi har, godt.
Lars Haltbrekken (SV) [11:29:19 ] : Jeg ønsker å spørre statsråden:
Hvis det nå kommer et sterkt ønske fra flere byer om å opprette
bynasjonalparker, vil statsråden fortsatt være så avvisende til
å få på plass en lovhjemmel for å få gjort det?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:29:36 ] : Jeg har en
veldig god dialog med norske kommuner, særlig knyttet til oppfølgingen
av naturavtalen og hvordan vi skal få en tydeligere ramme for naturpolitikken
i Norge. Jeg kommer til å lytte og diskutere med kommunene hvilke
verktøy de trenger og ønsker seg for å kunne være med og gjennomføre
den jobben. Men jeg tror også en viktig del av det arbeidet kommer
til å være å gi bedre veiledning til kommunene om hvilke virkemidler
og verktøy som faktisk finnes der i dag, og hvordan vi kan bruke
lovverket på en effektiv måte som er med og sørger for at vi faktisk
sikrer disse områdene på en klok og fornuftig måte. Der oppfatter
jeg at vi har et godt regelverk, men det handler om å ta det i bruk.
Det er det som er sentralt for å sørge for at vi gir den beskyttelsen
disse områdene kommer til å trenge. Men jeg er åpen for å diskutere
alle spørsmål i naturpolitikken med kommunene. Mitt sentrale mål
er å få på plass en bedre ramme, sånn at vi sikrer at natur er en
ramme rundt den politikken.
Une Bastholm (MDG) [11:30:37 ] : Grunnen til at dette ønsket
om bynasjonalparker har kommet opp, bl.a. fra Trondheim, er at man
ikke mener det er tilstrekkelig grunnlag i lov i dag for å få til
den type vern som man trenger en del steder rundt byene. Noe av grunnen
til det er f.eks. at det ikke er sikkert at det er gode nok naturkvaliteter
i seg selv – i hvert fall ikke i dag – før man innfører et vern
og begynner restaureringsprosjekter, f.eks., til å kunne innføre
et vern etter naturmangfoldloven. Utfordringen blir at når man da
i så fall må begynne å se etter en sånn rar, fragmentert modell,
er det ikke hensiktsmessig. Her er det snakk om helhetlige verneområder
med flere formål, som er både folkehelse, friluftsliv, trivsel,
naturkvaliteter som en ønsker å heve, og kulturminner. Jeg lurer
på: Hvis statsråden nå avviser å ha en ny lovparagraf, hvordan vil han
ellers jobbe for at man kan få til vern av denne typen områder rundt
byene?
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:31:41 ] : Jeg oppfatter
at representantens spørsmål i praksis handler om hvorvidt vi skal
senke terskelen i en del tilfeller for å kunne verne områder, sånn
at det f.eks. ikke skal være nødvendig å oppfylle kriteriet om at
det skal være særegne økosystemer eller landskap. Jeg er usikker
på om det er riktig tilnærming til politikken framover. Da har jeg
lyst til å minne om at naturavtalen i seg selv ikke stiller et krav
om at man globalt skal oppnå 30 pst. vern av natur, men beskyttelse
av natur. Vi har mange flere virkemidler i verktøykassen enn kun
vernekategorier for å være med og sikre langsiktig beskyttelse,
overvåkning og forvaltning av f.eks. bynære områder. Da tror jeg
det er mer hensiktsmessig som en del av totaliteten, og det er jeg
sikker på at vi kommer til å ha gode diskusjoner om i forbindelse
med handlingsplanen om natur – hvordan vi bruker alle verktøyene
i verktøykassen for å sikre at denne typen områder har trygg og
langsiktig beskyttelse. Det er jeg helt sikker på at vi også har
de riktige verktøyene for å kunne være med på å bidra til i dag,
og vi skal være med på å utvikle dette videre.
Presidenten
[11:32:55 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel