Mani Hussaini (A) [11:08:04]: Først og fremst vil jeg takke representanten Lars Haltbrekken for å ha fremmet dette forslaget. Jeg vil også takke komiteen for gode forhandlinger og merknader.

Denne saken tror jeg det er mange som brenner for, og det er først og fremst fordi oppmerksomheten rundt natur har kommet til overflaten. Mange av oss har kjempet for å snakke mer om naturpolitikk, og jeg er ganske sikker på at det etter NRK-programmet «Oppsynsmannen» også er blitt en diskusjon i befolkningen. Det er veldig bra.

Så til det konkrete forslaget fra SV: Naturmangfoldloven har fem vernekategorier der det overordnede formålet alltid er å ta vare på ulike former for naturverdier. De tre vernekategoriene naturreservater, landskapsvernområder og nasjonalparker har blitt brukt til å bevare flere bynære naturområder. Likevel mener flertallet i komiteen at vi ikke bør gå inn for å lage en sjette kategori når det gjelder vern, altså bynasjonalparker.

Det er mange gode grunner til ikke å gjøre det. Det er først og fremst fordi vi har tre vernekategorier som blir brukt til det i dag. Jeg tror også, hvis vi ser på det fra et overordnet perspektiv, at vi i løpet av vinteren har lært en annen ting. Det er at naturpolitikken ikke nødvendigvis er helt helhetlig, og at det å fragmentere ved å ta inn nye lover ikke nødvendigvis vil være med og gjøre det enklere å fatte gode naturvedtak. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen og klima- og miljøministeren har varslet at det kommer en egen stortingsmelding når det gjelder oppfølging av naturavtalen. Der skal man gå gjennom hvordan man på best mulig måte lager en helhetlig politikk som gjør at alle tre forvaltningsnivåer kan samarbeide på en bedre måte, og dermed gjøre det enklere å kunne verne den typen områder som SV tar til orde for.

Igjen vil jeg takke komiteen og representanten Haltbrekken for å ha fremmet denne saken.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:10:59]: Som Oslo-jente som er veldig glad i Oslomarka, og som hadde sin første jobb som 13-åring på Skjennungstua i Nordmarka, vet jeg verdien av naturområder nær byene. Jeg er veldig glad for at vi med dagens vernekategorier har vernet mange by- og tettstedsnære områder som har betydning for naturmangfoldet, men også for befolkningens friluftsliv, enten det er Bymarka i Trondheim eller Lillomarka og Østmarka i Oslo. Det viser nettopp at naturmangfoldloven har tilstrekkelige virkemidler for å bevare by- og tettstedsnære naturområder og sikre representativt vern.

Vi vet at vernekategoriene, slik som naturreservater, landskapsvernområder og nasjonalparker, har blitt anvendt for å bevare slike bynære naturområder, og at formålet med de vernekategoriene vi har i dag, ofte er å sikre varierte økosystemer – ofte større økosystemer – som er frie for menneskeskapte inngrep. Behovet for en egen bestemmelse om bynasjonalparker har vært diskutert flere ganger. Biomangfoldlovutvalget, som vurderte det sist, gikk ikke videre med det. Selv om det er visse områder i byer og tettsteder som kan ha unike historiske eller økologiske kvaliteter, og selv om det er et behov for at kommunene gjennom sin arealforvaltning ivaretar disse arealene særskilt, er det utfordrende å definere og regulere disse som nasjonalparker. Ladehalvøya består f.eks. av bebygd areal i form av industri, næringsliv og boliger, og der er det derfor ikke særegne økosystemer eller landskap.

Vi har en plan- og bygningslov som gir kommunene verktøyene de trenger for å forvalte disse grøntområdene på en ganske effektiv måte. Videre har vi statlig sikrede friluftsområder som gir varig beskyttelse og sikrer tilgang til naturområder for allmennheten. I svaret fra statsråden kommer det fram at det er 2 300 slike statlig sikrede friluftsområder, og 24 av disse ligger i Trondheim, hvorav 3 på Ladehalvøya.

Så vil jeg at vi skal løfte blikket litt. Litt uavhengig av diskusjonen om Ladehalvøya, som jeg forstår er utgangspunktet for dette representantforslaget, vil jeg bare bemerke generelt at det er et veldig stort problem i mange byområder at det mangler boliger, og at de som ikke har foreldrebanken i orden, ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Vi ønsker en byutvikling som balanserer hensynet til gode naturområder, grøntområder, med at vi bygger boliger som folk har mulighet til å bo i, og at vi unngår spredt bosetting og mer utbygging i uberørt natur. Det må også gjenspeiles i regelverket vårt – vi må bygge mer der hvor det allerede er bygget, og ikke mindre. Med dagens regelverk mener jeg vi kan sikre det på en god og balansert måte, også i tett befolkede områder, slik at vi bevarer biodiversitet og artsmangfold, men også skaper mer bærekraftige og attraktive bymiljøer for kommende generasjoner.

Lars Haltbrekken (SV) [11:14:15]: Det å ta vare på natur nær der folk bor, er svært viktig. Det å ta vare på hverdagsnaturen som gjør at folk enkelt kan komme seg ut og få oppleve nære naturverdier, er avgjørende. Norge har vært gode til å verne høyfjellet. Vi kom sent i gang med opprettelsen av nasjonalparker, men når vi først kom i gang, fikk vi vernet store, viktige og flotte fjellområder som vi har tatt vare på for ettertiden.

Det vi har vært mindre gode på, er å verne de artsrike områdene i lavlandet, særlig rundt der folk bor. Det er noe av bakgrunnen for at vi har reist dette forslaget om å få en egen lovbestemmelse i naturmangfoldloven som gjør at man kan opprette bynasjonalparker. Vi tok utgangspunkt i Ladehalvøya i Trondheim, som er et artsrikt område med mye natur nær en sterk befolkningskonsentrasjon. Det er et område som er mye brukt til friluftsliv, men det er også et område som stadig trues av ulike utbygginger.

I fjor høst ble det inngått en avtale mellom bl.a. Høyre og Miljøpartiet De Grønne i Trondheim om at man skulle opprette en bynasjonalpark på Ladehalvøya. For å få til dette trenger man en lovhjemmel. Derfor synes jeg det er utrolig trist at Høyre i Stortinget ikke ønsker å støtte sine partikollegaer i Trondheim for å få sikret at man faktisk kan få opprettet en sånn bynasjonalpark.

Hvis vi løfter blikket opp fra Trondheim, noe det kan være grunn til å gjøre av og til, er det flere andre byer hvor dette også er en diskusjon som pågår. Blant annet i Oslo har det vært foreslått å opprette bynasjonalparker ulike plasser, og det er også andre byer i Norge som ville kunnet ha stor nytte av dette. Hvis vi ser til våre naboland, har Sverige vært tidlig ute med opprettelsen av den typen bynaturparker.

Jeg tar med det opp forslaget SV med flere står bak.

Ola Elvestuen (V) [11:17:40]: Venstre støtter forslaget om at vi også bør opprette en kategori med bynasjonalparker i Norge, og takker derfor for at dette forslaget er lagt fram. Representanten Haltbrekken nevnte at det også har vært forslag om bynasjonalparker i Oslo. Så vidt jeg erindrer, gikk jeg i kommunalvalget tilbake i 2003 til valg på å opprette en bynasjonalpark i Oslo, så det har ligget der lenge. En av grunnene til det er at selv om Oslo har marka, er det i byggesonen det største biologiske mangfoldet er.

Den gangen var det å se til Sverige, som også ble nevnt her. Kungliga Djurgården er en bynasjonalpark som ble etablert i 1995. Naboen til Djurgården, også kjøpt av Karl Johan i 1837, er Bygdøy i Oslo, som også kunne vært en bynasjonalpark. Nå ble det riktignok vernet som et kulturmiljøfredningsområde, så det har sitt vern, men det viser allikevel at vi også kan ha behov for bynasjonalparker. Finland har ti bynasjonalparker og har hatt denne vernekategorien siden 2005.

Det er ingen motsetning mellom å ha bynasjonalparker som en vernekategori og å ha de andre. Vi har nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder. De skal brukes der det er riktig. Det er ikke noen konkurranse om hva som er bedre enn det andre, men det gjelder å bruke riktig vernekategori. Da kan bynasjonalparker også være et verneformål vi trenger. Ellers må vi ofte gjøre som på Bygdøy og ty til kulturminneloven og det som blir den framtidige kulturmiljøloven, eller andre formål som også ble nevnt, og ha statlig sikrede friområder.

Problemet er at hvis man ikke har muligheten til å se på en bynasjonalpark over et større område, blir vernet veldig ofte mye mer fragmentert. Da må man se på de ulike bitene og hvor de kan passe inn, om det er naturverdier, friluftsområde eller vern som må inn, og så får man ikke den helheten der vi tar vare på naturverdiene sammen med kulturlandskapet på viktige områder – enten det er på Ladehalvøya, Bygdøy eller øyene i Oslo, som også kan være et område hvor man trenger dette – og ser dette sammen med de nasjonale og historiske verdiene.

Bynasjonalpark er en mulighet som virker godt i Sverige og Finland, og vi burde innføre den samme kategorien – ikke for at det skal være overalt, men for at den kan brukes der det er riktig, og gi det beste vernet.

Une Bastholm (MDG) [11:20:54]: Takk til SV for et godt forslag om å få på plass en lovparagraf for etablering av bynasjonalparker. Det er også noe Miljøpartiet De Grønne og ikke minst Naturvernforbundet har jobbet en del med i Trondheim. Vi er enig med SV i at det kan være behov for en ny nasjonalparkkategori.

Da vil jeg begynne med å si at vi også er enig i at det er viktig å fortette, men hvis fortetting er hovedargumentet mot mer helhetlig vern i byområdene, er det en oppskrift på nedbygging av naturen og kulturarven.

Byene våre er ofte etablert i områder med gunstig klima og fruktbar jord og spesielt rik natur. Det var derfor folk bosatte seg der i utgangspunktet. I mange tilfeller ligger byene våre der elvene renner ut i havet, enten man tenker på Trondheim, Fredrikstad, Drammen eller Porsgrunn. I tillegg til å være attraktive steder for mennesker å bosette seg er sånne områder også «hotspots» for dyreliv og biologisk mangfold. Selv om mye av denne naturen ofte er ødelagt, er det også mye igjen å ta vare på, og mange steder er det også store muligheter for å restaurere og reparere mye av den naturen som har gått tapt.

I mange tilfeller har et stort artsmangfold utviklet seg i samspill mellom natur og mennesker over mange hundre år. Ladehalvøya i Trondheim er et eksempel på det. Bygdøy i Oslo er nevnt. Vi kan også si at Ekebergåsen i Oslo er et eksempel på det.

Jeg har lyst til å bringe inn et perspektiv til, for den egentlig aller største og viktigste gevinsten ved dette forslaget handler om trivsel, nærhet til grønne områder og tilgang på naturopplevelser for folk i byene våre. Her er det enormt store verdier å ta vare på, som vi selvfølgelig også må ta vare på for framtidige generasjoner. Det er også økonomisk rasjonelt, for vi vet at det å investere i folkehelse også gjør at vi får mindre utgifter til helse. En rapport fra Vista Analyse viste oss at Norge kan hente ut en samfunnsøkonomisk gevinst på inntil 80 mrd. kr i året gjennom mer fysisk aktivitet og friluftsliv.

Det å ta vare på nærområdene der folk bor, er altså noe av det aller mest effektive man kan gjøre for å realisere noe av den gevinsten. Jeg synes representanten Ola Elvestuen veldig tydelig fikk forklart hvorfor vi da mangler en lovparagraf som gir muligheten til det helhetlige vernet som en del bypolitikere rundt omkring i landet nå ønsker seg.

Dette forslaget blir ikke vedtatt i dag, men jeg håper at det vil leve videre, og at noen av partiene som nå er skeptisk, kanskje vil revurdere det – og det kan jo hende, som et eksempel, at statsråden kommer tilbake med et initiativ på egen hånd en dag.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:23:59]: La meg starte med å si at jeg deler representanten Haltbrekkens ønske om å ta vare på naturen i og nær byer og tettsteder.

Spørsmålet om hvorvidt vi skal lage en egen lovhjemmel for å verne bynasjonalparker ble samtidig grundig vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven. Jeg er enig i konklusjonen som Stoltenberg-regjeringen traff den gang: at man ved eksisterende vernehjemler og gjennom annet lovverk kan beskytte denne typen natur godt, og at en bestemmelse om bynasjonalparker ikke i seg selv er nødvendig eller hensiktsmessig.

Bynære naturområder utenfor de mer bebygde områdene har vi allerede vernet en del av etter naturmangfoldloven, senest Østmarka nasjonalpark. Det vil også bli vernet flere by- og tettstedsnære områder i årene som kommer, med de eksisterende vernekategoriene i naturmangfoldloven.

Jeg mener det er viktig å ta godt vare på naturen, og regjeringen har både lagt fram og jobber med en rekke ulike tiltak som vil styrke arbeidet og bidra godt til det.

Regjeringen vil for det første gi kommunene bedre virkemidler for å sikre en god naturforvaltning i sine planer. Vi er i gang med å utvikle naturregnskap for å overvåke inngrep i og bruk av natur og hva dette koster i form av tap av natur og økosystemtjenester. Vi har satt ned et naturrisikoutvalg. Deres rapport er nå ute på høring. Rapporten vil hjelpe kommunene med å vurdere risikoen ved at natur lokalt går tapt. I de nye nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging gir vi også tydelige signaler om at kommunene må bidra til å nå klima- og miljømålene gjennom sin arealplanlegging. Ikke minst: I budsjettet for 2024 er det bevilget 53 mill. kr til Natursats-ordningen, hvor kommuner kan få tilskudd til tiltak innen arealplanlegging og til tiltak i naturen for å bedre tilstanden. Jeg er veldig glad for at det er mange kommuner som følger opp, og som i tillegg er interessert i det arbeidet.

Vi følger også opp naturavtalen og vil legge fram en stortingsmelding i løpet av 2024. Ett av de globale målene, mål 12, handler om nettopp natur i byer og tettsteder. Regjeringen vil i meldingen vurdere utviklingen når det gjelder naturmangfold i byer og tettsteder, og om det er behov for nye virkemidler.

Jeg er enig med det brede flertallet i komiteen som har rådet Stortinget til ikke å vedta representantforslaget om en ny hjemmel i naturmangfoldloven om bynasjonalparker – ikke fordi jeg ikke er opptatt av at vi skal ta godt vare på naturen i bynære områder, men fordi jeg mener vi allerede i dag har gode virkemidler for å kunne bidra til dette.