Bakgrunn

En by i endring krever sterkere vern av natur. Det stadig økende innbyggertallet i Trondheim og andre byer har medført en omfattende utbygging i områder som tidligere var landbruksareal og naturområder. Tapt natur omfatter både tap av naturens egenverdi og tapte livskvaliteter for byens innbyggere.

Særpregede naturområder finnes i de fleste norske byer. I dette forslaget er det tatt utgangspunkt i Trondheim og forslaget om opprettelse av en bynasjonalpark der. Men forslaget gjelder også andre byer.

Trondheims særpregede naturressurser ligger i elvekorridoren, markaområdene og nærhet til fjorden, men den fjordnære og bynære naturen er truet av utbygging.

Lade i Trondheim er et særegent område der nærhet til fjorden gir tidlig vår med gode vekstmuligheter og variert naturmangfold. Fagerheimskogen har gammelskog av stor viktighet for det biologiske mangfoldet. Ringve botaniske hage gir i tillegg et møte med vekster av kjent og ukjent art og med forskning, formidling og bevaring av truede arter. Splittes dette området på Lade, mister Trondheim det siste store området med naturmangfold tett på sentrum.

Ladehalvøya har en unik kombinasjon av kystlandskap og kulturlandskap med aktive landbruksarealer og sammenhengende rester av 1700-tallets herregårdslandskap. Kultur- og norgeshistorien er nær på Lade, der vikingene levde sine liv.

Ladehalvøya er et særlig viktig sted for fysisk og psykisk avkobling gjennom bynært friluftsliv og et av få lett tilgjengelig sentrumsnære grøntområder som raskt kan nås og benyttes av alle aldersgrupper.

For å gi Ladehalvøya det grønne vernet den fortjener, må naturmangfoldloven § 35 om nasjonalparker endres til å inkludere bynære naturområder med særegne eller representative økosystemer og landskap.